Innst. S. Nr. 102 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. S. Nr. 102 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen Innst. S. nr. 102 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:21 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor- sammenheng med flere ting; antall fritidsbåter har økt tingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Akselsen, betydelig de seinere årene, båtene blir større og større, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Gunn det samme gjelder motorene. I tillegg har mange svært Karin Gjul om obligatorisk opplæring av førere av avansert utstyr som er komplisert å bruke. I tillegg til at fritidsbåter en del av båtførerne ikke har kunnskaper nok i forhold til å føre båt, så spiller nok også bruk av alkohol en rolle i en del av ulykkene. Til Stortinget I EU skal det nå være under arbeid et felles opplegg for obligatorisk båtføreropplæring, flere land i Europa har allerede innført opplæringen. SAMMENDRAG Stortingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Aksel- KOMITEENS MERKNADER sen, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Gunn Karin Gjul, har den 11. november 2004 fremmet partiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen følgende forslag: Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lede- ren Trond Helleland, Linda Cathrine "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om obli- Hofstad og Ingjerd Schou, fra Frem- gatorisk båtføreropplæring." skrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folke- I begrunnelsen for forslaget vises det til at de fleste parti, Einar Holstad og Finn Kristian ulykker med fritidsfartøyer er forårsaket av høy fart, Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstre- bruk av rusmidler, manglende redningsutstyr og man- parti, Inga Marte Thorkildsen, viser til det glende maritim kompetanse. fremlagte forslaget i Dokument nr. 8:21 (2004-2005) Arbeidsgruppen til bekjempelse av ulykker med fri- fra stortingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav tidsfartøyer av 1996 foreslo at det skulle innføres krav Akselsen, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen om opplæring og sertifikat for å kunne føre fritidsbåter og Gunn Karin Gjul om obligatorisk opplæring av som kan oppnå 10 knop eller mer, har 10 hestekrefter førere av fritidsbåter. Komiteen viser også til brev eller er over 8 m. Gruppen foreslo videre at opplærin- fra Utdannings- og forskningsdepartementet datert gen skulle skje i privat regi, finansiert av brukerne selv, 3. desember 2004. Brevet følger vedlagt denne innstil- men at det offentlige skulle fastsette kravene til opplæ- lingen. ring. Gruppen foreslo at det skulle etableres et samar- K o m i t e e n deler forslagsstillernes bekymring over beid mellom berørte myndigheter for å fastsette en økning i antall ulykker til sjøs. nødvendige krav til kunnskaper. Dette sammen med K o m i t e e n viser til at det de senere årene er gjen- andre tiltak som generell fartsgrense, promillegrense nomført en rekke tiltak for å redusere ulykker med fri- og bedre håndheving av regelverket ble den gang vur- tidsbåter, blant annet gjennom "Handlingsplan mot dert. Noe er gjennomført, men obligatorisk båtfører- ulykker med fritidsbåter" som ble lagt frem av regjerin- opplæring er ikke innført. gen Bondevik i april 1999. Et av tiltakene var innføring Det forslagsstillerne imidlertid kan konstatere er at av båtkunnskap som valgfag i den videregående skole, det har vært en økning i antall ulykker til sjøs. Dette har der den enkelte elev kan avlegge båtførerprøven der- 2 Innst. S. nr. 102 – 2004-2005 som man ønsker det. K o m i t e e n viser i den forbin- D i s s e m e d l e m m e r mener innføring av obligato- delse til brevet fra Utdannings- og forskningsdeparte- risk båtføreropplæring i noen større grad vil kunne mentet datert 3. desember 2004, hvor det opplyses at de bidra til å begrense uvettig adferd og antallet ulykker til skoler som ønsker å integrere båtkunnskap i opplærin- sjøs enn kun holdningskampanjer og valgfag i videre- gen står fritt til å gjøre dette. gående skole. D i s s e m e d l e m m e r ser det som vik- Det er også innført forenklet forelegg for brudd på tig å kombinere holdningskampanjer, et mer aktivt bestemmelser om sikker bruk av fritidsbåt. K o m i - politi på sjøen, god opplæring i båtkunnskap som valg- t e e n anser dette som er et viktig forebyggende tiltak. fag, og godt samarbeid med frivillige organisasjoner Bruk av alkohol og høy fart er svært ofte en medvir- for å redusere uvettig adferd og ulykker til sjøs, med kende årsak til ulykker på sjøen. innføring av obligatorisk båtføreropplæring. D i s s e m e d l e m m e r viser videre til uttalelser fra K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene båtfolkets egne organisasjoner som tidligere har vært fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, stiller kritiske til innføringen av obligatorisk båtføreropp- seg tvilende til om en innføring av obligatorisk båtfø- læring. Samtlige av Nordisk Båtråds (NORDBÅT) rerprøve er et egnet virkemiddel for å hindre denne medlemsorganisasjoner mener nå behovet for obligato- typen ulykker. risk opplæring vil tvinge seg frem før eller siden. Kon- F l e r t a l l e t mener imidlertid at det er meget viktig gelig Norsk Motorbåt-Forbund fremhever at den nega- at fartsovertredelser til sjøs håndheves av politiet. Til- tive utviklingen i uvettig adferd på sjøen gjør at stadig svarende gjelder for påbudet om sikker bruk av fritids- flere etterlyser en eller annen form for opplæring. båt. En effektiv håndheving vil både ha en generalpre- D i s s e m e d l e m m e r viser videre til båtorganisasjo- ventiv og en individualpreventiv virkning. nenes påpekning om at et båtførerbevis som gjelder Etter f l e r t a l l e t s syn er det holdningsskapende alle, må ha overgangsordninger for folk som har lang arbeidet som gjøres av myndigheter, frivillige organi- kompetanse på sjøen, og har eid eller ført fritidsbåt sasjoner og fagfolk det viktigste bidrag for å redusere over mer enn 8 meter i mer enn fem år. Landsomfat- antallet ulykker. F l e r t a l l e t vil påpeke betydningen tende båtorganisasjoner kan i samarbeid med myndig- av at dette arbeidet prioriteres høyt. F l e r t a l l e t hetene delegeres ansvar for å utstede båtførerbevis mener videre at holdningskampanjer for å forebygge basert på bevitnet egenerklæring. D i s s e m e d l e m - båtulykker forårsaket av høy fart og alkohol- m e r viser videre til forslagene fra Arbeidsgruppe til påvirkning, er et velegnet virkemiddel. F l e r t a l l e t bekjempelse av ulykker med fritidsfartøyer fra 1996. ber departementet vurdere å iverksette slike holdnings- D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bakgrunn kampanjer i tilknytning til båtsesongen i 2005. følgende forslag: F l e r t a l l e t vil dessuten understreke det ansvaret den enkelte har for sin egen og andres sikkerhet når "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om obli- man ferdes til sjøs. gatorisk båtføreropplæring." K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene FORSLAG FRA MINDRETALL fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, anbe- Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk faler på denne bakgrunn at forslaget vedlegges proto- Venstreparti: kollen. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om obli- gatorisk båtføreropplæring. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet og Sosialistisk Venstreparti har merket KOMITEENS TILRÅDING seg en økende utvikling de senere årene i antallet ulyk- ker til sjøs. Antallet fritidsbåter har økt betraktelig på K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til grunn av økt kjøpekraft. Båtene er større, og med mer dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt avansert utstyr som er komplisert å bruke. I dag kan en 16-åring føre en båt med flere hundre hestekrefter i 50- vedtak: 70 knop. Det kreves sertifikat for at den samme 16- Dokument nr. 8:21 (2004-2005) - forslag fra stor- åringen skal føre en moped med 5 hestekrefter som tingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Akselsen, gjør maks 50 km/t. Dette viser etter d i s s e m e d l e m - Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Gunn m e r s syn behovet for ytterligere opplæring av båt- Karin Gjul om obligatorisk opplæring av førere av fri- førere. tidsbåter - vedlegges protokollen Oslo, i justiskomiteen, den 20. januar 2005 Trond Helleland Ingjerd Schou leder ordfører Innst. S. nr. 102 – 2004-2005 3 Vedlegg Brev fra Utdannings- og forskningsdepartementet til justiskomiteen, datert 3. desember 2004 Dokument nr. 8:21 (2004 - 2004) forslag fra stor- Valgfaget har et omfang på 75 årstimer. tingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Akselsen, Med den nye reformen, Kunnskapsløftet, vil ordnin- Bendiks Harald Arnesen, Svein Roald Hansen og gen med nasjonale valgfag bli erstattet av prosjekt til Gunn Karing Gjul om obligatorisk opplæring av valg i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene og pro- førere av fritidsbåter gramfag til valg i de studieforberedende utdannings- Båtkunnskap tilbys i dag som nasjonalt valgfag ved programmene. Den nye strukturen i videregående opp- en del videregående skoler. Valgfaget skal bidra til at læring vil begrense valgmulighetene noe, for å sikre en den enkelte elev skal kunne mestre ulike situasjoner til større faglig fordypning innefor både de studieforbere- sjøs og derved øke sikkerheten. Opplæringen legger dende og yrkesforberedende utdanningsprogrammene. vekt på både holdningsskapende arbeid, ferdigheter og Skoler som ønsker å integrere for eksempel båtkunn- kunnskaper om regelverket for bruk av fritidsbåter. skap i opplæringen, kan gjøre dette, enten som en Teorien som kreves for å avlegge båtførerprøven er arbeidsmetode i et eller flere av de obligatoriske integrert i valgfaget, men det er opp til den enkelte om fagene, eller som et tilbud ut over rammetallet.
Recommended publications
  • Sendt Til: Parlamentarisk Ledelse På Stortinget Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet Siv Jensen, Fremskrittspartiet Trond Hellela
    Sendt til: Parlamentarisk ledelse på Stortinget Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet Siv Jensen, Fremskrittspartiet Trond Helleland, Høyre Hans Fredrik Grøvan, Kristelig Folkeparti Une Bastholm, Miljøpartiet de Grønne Bjørnar Moxnes, Rødt Marit Arnstad, Senterpartiet Audun Lysbakken, Sosialistisk Venstreparti Terje Breivik, Venstre Politisk ledelse, Utenriksdepartementet Utenriksminister Ine Eriksen Søreide, Høyre Oslo, 8. april 2021 Behov for en ekstraordinær bevilgning til humanitær bistand i 2021 Mennesker i konflikt- og kriserammede områder, som allerede var blant verdens mest sårbare, har blitt særlig hardt rammet av de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. Restriksjoner, nedstenging og økonomisk nedgang har ført til at mange har mistet jobb og livsgrunnlag, blitt hjemløse og tvunget til å kutte antall måltider til familien. Mange vil ikke ha råd til å sende barna sine tilbake på skolen. Antallet mennesker med behov for humanitær hjelp har økt med 40 prosent, sammenlignet med før pandemien. Gapet mellom humanitære behov og tilgjengelige midler er større enn noensinne, samtidig som bistandsbudsjettene er under press i mange giverland. Norge gir i år 6,3 milliarder kroner til nødhjelp. Det er en økning fra tidligere år, men langt fra nok til å matche den dramatiske økningen i behov. Vi mener derfor at Norge bør bidra med ytterligere midler i den ekstraordinære humanitære situasjonen vi befinner oss i som en følge av pandemien. Norges totale bistandsbudsjett ble redusert med 1.3 milliarder i 2021. Vi foreslår å reversere dette kuttet gjennom en ekstraordinær bevilgning til humanitær bistand av samme størrelse. Det er avgjørende at bevilgningen kommer i tillegg til det nåværende bistandsbudsjettet slik at det ikke går på bekostning av langsiktig bistand som også skal dekke økende behov som en følge av pandemien.
    [Show full text]
  • Statens Eierberetning 2014
    STATENS EIERBERETNING 2014 Statsrådens forord Innhold Monica Mælandw næringsminister Contents Innhold 2 Statsrådens forord 3 Omfang og hovedtall 5 Sentrale saker Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer AS 94 for staten som eier 9 Norfund 95 Norges sjømatråd AS 96 Statsrådens forord 3 Kategori 3 – Forretningsmessige Norsk Helsenett SF 97 Avkastning og finansielle verdier 13 Omfang og hovedtall 5 mål og andre spesifikt definerte mål Norsk rikskringkasting AS 98 Sentrale saker for staten som eier 9 Aerospace Industrial Maintenance Norway SF 64 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS 99 Avkastning og finansielle verdier 13 Argentum Fondsinvesteringer AS 65 Norsk Tipping AS 100 Nøkkeltall Nøkkeltall økonomisk utvikling 19 Eksportfinans ASA 66 Petoro AS 101 Andre forhold 25 Electronic Chart Centre AS 67 Rogaland Teater AS 102 økonomisk utvikling 19 Omstilling: Hvorfor, hvordan og til hva? 34 GIEK Kredittforsikring AS 68 Simula Research Laboratory AS 103 Verdiskapende styrearbeid 37 Investinor AS 69 Siva - Selskapet for Industrivekst SF 104 Kommunalbanken AS 70 Space Norway AS 105 Andre forhold 25 NSB AS 71 Statnett SF 106 Posten Norge AS 72 Statskog SF 107 Omstilling: Statkraft SF 73 Staur gård AS 108 Kategori 1 – Forretningsmessige mål Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 74 Trøndelag Teater AS 109 Ambita AS 44 UNINETT AS 110 Hvorfor, hvordan og til hva? 34 Baneservice AS 45 Universitetssenteret på Svalbard AS 111 Entra ASA 46 AS Vinmonopolet 112 Verdiskapende styrearbeid 37 Flytoget AS 47 Mesta AS 48 Kategori 4 – Sektorpolitiske
    [Show full text]
  • 2004 464 Møte Torsdag Den 27. Mai Kl. 11.20 President: B E R I T B R Ø
    464 27. mai – Endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven 2004 Møte torsdag den 27. mai kl. 11.20 Siri A. Meling (H) [11:18:56] (ordfører for saken): Regjeringen og et bredt flertall av partiene på Stortin- President: B e r i t B r ø r b y get har ved flere anledninger understreket betydningen av å stimulere til økt satsing på mikro-, mini- og små- Dagsorden (nr. 32): kraftverk, og det er flere grunner til dette. 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om Den ene årsaken er selvfølgelig det faktum at økt endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv kraftproduksjon bidrar til en styrket kraftbalanse. Selv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv. og om det ved denne type kraftverk er snakk om produksjon lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregulerin- av små kraftmengder for hvert enkelt kraftverk, er det al- ger likevel slik at disse samlet sett utgjør viktige bidrag til en (Innst. O. nr. 75 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 54 (2003- styrket kraftbalanse – det er ikke mange dagene siden vi 2004)) diskuterte St.meld. nr. 18, Om forsyningssikkerheten for 2. Referat strøm mv., hvor nettopp mål om økt produksjon ble un- derstreket. I Regjeringens tipunktsliste til tiltak for en bed- ret forsyningssikkerhet var nettopp en styrking av utbyg- Valg av settepresident ging av mini-, mikro- og småkraftverk et av tiltakene, Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en som også et bredt politisk flertall i Stortinget stilte seg settepresident for Odelstingets møter i dag og i morgen. bak.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 80 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) Innhold Side Side 1. Proposisjonens hovedinnhold ........... 5 7.3.3 Østsamisk kultur ................................. 31 7.3.4 De ansattes representasjon i styret ...... 31 2. Bakgrunnen for lovforslaget ............. 6 7.3.5 Overføring av Fjelltjenesten til Statens naturoppsyn ............................ 31 3. Gjeldende rett .................................... 6 7.4 Kommentarer til Regjeringens lovforslag ............................................ 32 4. Noen hovedspørsmål .......................... 6 7.4.1 Til § 1 Lovens formål ......................... 32 4.1 Avgrensning av proposisjonen ............ 6 7.4.2 Til § 2 Lovens virkeområde ................ 33 4.2 Valg av hovedløsning .......................... 6 7.4.3 Til § 3 Forholdet til folkeretten ........... 33 4.3 Bruk av utmarksressursene i Finnmark 8 7.4.4 Til § 4 Sametingets retningslinjer for 4.4 Særlig om reindriften ........................... 9 endret bruk av utmark ......................... 34 4.5 Østsamenes stilling .............................. 9 7.4.5 Til § 5 Forholdet til bestående 4.6 Naturinngrep i samiske bruksområder . 9 rettigheter ............................................ 36 7.4.6 Til § 6 Finnmarkseiendommens 5. Om lovforslaget .................................. 9 rettsstilling ........................................... 37 5.1
    [Show full text]
  • Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 118 L (2009–2010) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om end- sende søknader og bistå søkeren i prosessen fram mot ringer i bidragsinnkrevingsloven og barnelova innkreving av bidraget. Videre åpner 2007-konven- (tilpasninger til Haag-konvensjonen av 2007) sjonen, i motsetning til konvensjonene av 1958 og 1973, for behandling av søknader om fastsettelse av bidrag fra andre land. Konvensjonen innebærer blant Til Stortinget annet en forpliktelse til å bistå andre medlemsstater med opplysninger om partenes navn og adresse og deres økonomiske forhold, selv om det foreløpig ikke 1. Sammendrag foreligger et krav om innkreving av bidrag. Slike opplysninger vil lette og forenkle fastsettingen av bi- 1.1 Proposisjonens hovedinnhold drag i den anmodende staten. De aktuelle opplysnin- Det vil i løpet av vårsesjonen 2010 bli lagt fram gene er underlagt taushetsplikt i henhold til arbeids- en proposisjon der regjeringen ber om Stortingets og velferdsforvaltningsloven § 7, og i punkt 3 i pro- samtykke til ratifikasjon av Haag-konvensjonen av posisjonen her foreslås det endringer i bidragsinnkre- 23. november 2007 om internasjonal innkreving av vingsloven § 2 og en ny § 83 a i barnelova for å legge underholdsbidrag til barn og andre former for under- til rette for å oppfylle opplysningsplikten til andre hold til familie. I den nevnte proposisjonen gjøres det lands sentralmyndigheter etter konvensjonen. rede for det nærmere innholdet av konvensjonen. I En nyvinning i 2007-konvensjonen er at private proposisjonen her tas opp forslag til lovendringer bidragsavtaler på visse vilkår kan anerkjennes og som er nødvendige eller ønskelige ved en tilslutning tvangsinnkreves på tvers av landegrensene.
    [Show full text]
  • Innst. 105 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. 105 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 36 S (2009–2010) kap. 231 Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om end- POST 60 DRIFTSTILSKUDD TIL BARNEHAGER, ringer i statsbudsjettet for 2009 under Kunn- OVERSLAGSBEVILGNING skapsdepartementet Departementet foreslår å redusere bevilgningen med 233,5 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at fylkesmennenes rapportering av 12. september 2009 Til Stortinget viser et lavere behov for driftstilskudd enn tidligere anslått. 1. Sammendrag POST 61 INVESTERINGSTILSKUDD, OVERSLAGS- 1.1 Forslag til endringer i statsbudsjettet for BEVILGNING 2009 Fylkesmennenes rapportering av 12. september 1.1.1 Kap. 231 Barnehager 2009 indikerer at behovet for investeringstilskudd vil bli mindre enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett for I statsbudsjettet for 2009 er det lagt til rette for 2009. Departementet foreslår derfor å redusere etablering av 11 500 heltidsplasser som er antatt å gi bevilgningen med 30 mill. kroner. plass til 9 600 flere barn i barnehage, jf. Innst. S. nr. 355 (2008–2009) og St.prp. nr. 67 (2008–2009). Rap- POST 64 TILSKUDD TIL MIDLERTIDIGE LOKALER, portering fra kommunene viser at om lag 264 400 OVERSLAGSBEVILGNING barn går i barnehage per 20. september 2009. Ved årsskiftet er det forventet at om lag 268 000 barn vil Departementet foreslår å redusere bevilgningen ha plass i barnehage. Dette er en vekst på om lag med 17 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at fyl- 6 000 barn fra 15. desember 2008. Forventet kapasi- kesmennenes rapportering av 12. september 2009 tetsvekst i 2009 er om lag 7 750 heltidsplasser. Fyl- indikerer et lavere behov for tilskudd til midlertidige kesmennene, som fatter vedtak om tilskudd til etable- lokaler enn tidligere anslått.
    [Show full text]
  • Landsmøtet 1998-Beretning
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI Beretning for perioden 01.07.1998 - 30.06.2000 Utarbeidet av partikontoret 2 3 INNHOLD INNLEDNING ................................................................................................................................ 7 LANDSMØTET 1998 .................................................................................................................... 7 SENTRALSTYRET ..................................................................................................................... 13 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ..........................................................................................................14 VIRKSOMHETEN .................................................................................................................................................14 FASTE UTVALG ......................................................................................................................... 28 KOMMUNALPOLITISK UTVALG......................................................................................................................29 ELDREPOLITISK UTVALG .................................................................................................................................29 FORUM OG RÅD ........................................................................................................................ 30 SAMEPOLITISK RÅD ..........................................................................................................................................30 ARBEIDS-
    [Show full text]
  • Strukturert 11
    Innst. S. nr. 11. (1998-99) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om svar på private forslag fra Stortinget og Odelstinget til Regjeringen 1. juli 1997 - 30. juni 1998. St.meld. nr. 54 (1997-98). Til Stortinget. SAMMENDRAG 4. Dokument nr. 8:20 (1997-98) - forslag fra repre- sentantene Jan Petersen, Kristin Krohn Devold og St.meld. nr. 54 (1997-98) fremmes under henvisning Trond Helleland behandlet i Stortinget 19. desem- til Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 8 ber 1997 (Innst. S. nr. 53 20 (1997-98)) - bokstav g, som lyder: «Stortinget ber Regjeringen om innføring av Bingo- "(Komiteen skal gjennomgå og gi innstilling til Stor- Lotto for å styrke økonomien i lokalt frivillig kulturar- tinget om ...) beid». g) regjeringens årlige melding om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt regjeringen til 5. Dokument nr. 8:41 (1997-98) - forslag fra repre- utredning og uttalelse." sentanten Anne Helen Rui behandlet i Stortinget I meldingen gis opplysninger om behandling av 5 28. april 1998 (Innst. S. nr. 142 (1997-98)) - forslag: 1. Dokument nr. 8:52 (1997-98) - forslag fra repre- «Stortinget ber Regjeringen om forbud mot varer og sentantene Grethe G. Fossum og Liv Marit Moland reklame som relaterer seg til narkotika.» behandlet i Stortinget 23. april 1998 (Innst. S. nr. 147 (1997-98), - «Stortinget ber Regjeringen om at angrefristloven KOMITEENS MERKNADER også skal gjelde kjøp og salg via Internett eller andre former for elektronisk handel.» Komiteen, medlemmene fra Arbeider- partiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, 2. Dokument nr. 8:33 (1997-98) - forslag fra repre- lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, sentantene Liv Marit Moland, Jon Olav Alstad og Karita Bekkemellem Orheim behandlet i Stortin- fra Fremskrittspartiet, Carl I.
    [Show full text]
  • 2015 EU-Norway IPM Press Release
    STORTING EUROPEAN PARLIAMENT 32nd EU - Norway Interparliamentary Meeting 17 March 2016 European Parliament, Brussels JOINT PRESS RELEASE The 32nd EU-Norway Interparliamentary Meeting was held at the European Parliament in Brussels today. The European Parliament (EP) Delegation, led by Mr. Jørn DOHRMANN (Chairperson, ECR, Denmark) hosted the meeting with the Norwegian Delegation, led by its Chairperson Ms. Anniken HUITFELDT (Labour Party). The Delegations reviewed the current state of EU-Norway relations and shared the assessment that in general the relations are excellent and developing positively. Both delegations expressed their satisfaction that the EEA remains the main framework for EU-Norway cooperation, underlining at the same time that this cooperation goes much beyond the EEA, including such areas as foreign and security policy, the fight against terrorism or climate and energy policy. The delegations underlined the importance of this close collaboration in the current particularly challenging geopolitical situation. Moreover, the Interparliamentary Meeting focused on the following topics in particular: Relations between the EU and Norway, with addresses by: - Mr. Claude MAERTEN, Head of Western Europe Division, European External Action Service - Mrs. Oda Helen SLETNES, Ambassador of Norway to the European Union Schengen/ Dublin and the migration crisis in Europe The new Europol regulation The global security situation and relations with Russia Agriculture and fisheries Energy relations and climate The next Interparliamentary Meeting is scheduled to take place in Norway in 2017. 1 Members of the EP present: Mr. Jørn DOHRMANN, ECR, Denmark (Chair of SINEEA Delegation) Ms. Anna HEDH, S&D, Sweden (Vice-Chair of SINEEA Delegation) Mr. Jasenko SELIMOVIC, ALDE, Sweden (Vice-Chair of SINEEA Delegation) Ms.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Strukturert 85.Fm
    Innst. S. nr. 85 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om endring i Stortingets vedtak av 28. november 2001 om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2002 St.prp. nr. 34 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG behov og følger ikke av Norges avtalerettslige forplik- Finansdepartementet legger fram forslag om å endre telser. Departementet har på denne bakgrunn kommet Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter m.v. til til at endringen ikke trenger å notifiseres ESA. folketrygden for 2002 § 1 bokstav h om foretak med blandet virksomhet. Bestemmelsen i avgiftsvedtaket om at det skal beta- KOMITEENS MERKNADER les arbeidsgiveravgift etter høyeste sats for utvalgte Komiteen, medlemmene fra Arbeider- virksomheter, jf. § 1 bokstav g, er basert på at det partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald enkelte foretak skal betraktes som en enhet. Også fore- Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudiha- tak som bare delvis har slik virksomhet må i utgangs- gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, punktet fastsette arbeidsgiveravgift etter høyeste sats Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi for lønn og godtgjørelse knyttet til hele foretaket. Larssen og Jan Tore Sanner, fra Frem- I avgiftsvedtaket § 1 bokstav h gjøres unntak for skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, bedrifter som har blandet virksomhet, der det er en klar lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, regnskapsmessig atskillelse mellom virksomhet som fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein faller utenfor vedtaket § 1 bokstav g, og virksomhet Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og som det må betales 14,1 pst. arbeidsgiveravgift for. Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- Et av vilkårene for å anvende § 1 bokstav h er at de parti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tør- ulike virksomhetene/beregningsenhetene har eget resdal, fra Senterpartiet, Karin Galaaen, organisasjonsnummer i Enhetsregistret.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]