Innst. 187 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Dokument 12:31 (2011–2012) unntatt romertall IX

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Utvalget ble gitt følgende mandat: om grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Mar- tin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, «Stortingets presidentskap oppnevner et utvalg Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir som skal utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det mål å styrke men- Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om neskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sen- grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kultu- trale menneskerettigheter Grunnlovs rang. Utvalgets relle menneskerettigheter, med unntak av romer- arbeid inngår som en del av Stortingets forberedelser tall IX i anledning Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Grunnloven regulerer enkelte grunnleggende menneskerettigheter. Dagens tradisjon med enkeltre- visjoner av bestemmelser gjør at både tema og inn- Til Stortinget fallsvinkel kan virke nokså tilfeldig. For behandling i kommende periode foreligger det flere grunnlovs- forslag blant annet om diskriminering, retten til bolig og rett til asyl. 1. Sammendrag Det er derfor nødvendig å se de ulike grunnlovs- bestemmelsene om menneskerettigheter i en sam- Ovennevnte forslag som er fremmet av represen- menheng med tanke på en opprydding i og tilpassing tantene Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit av Grunnloven til dagens forhold. Grunnloven § 110 Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, c lyder. 'Det paaligger Statens myndigheder at res- Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og pektere og sikre menneskerettighederne. Nærmere bestemmelser om gjennomførelsen af Traktater he- Trine Skei Grande gjelder grunnlovfesting av økono- rom fastsættes ved lov.' miske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter. Norge har inkorporert en rekke internasjonale Innstillingen gjelder de fremsatte forslagene med menneskerettskonvensjoner i sin lovgivning som i unntak av romertall IX. dag har forrang i forhold til annen lovgivning, hvis det er motsetning. Det er derfor viktig at det blir fore- Under henvisning til Stortingets grunnlovsvedtak tatt en prinsipiell og samlet vurdering av menneske- 6. mai 2014 fremmes forslagene i innstillingen både rettighetenes plass i Grunnloven, hvor også forholdet på bokmål og nynorsk. til menneskerettslovens forrangsregel og spørsmålet Forslagsstillerne fremmer forslag på bakgrunn av om rettighetene skal kunne påberopes for domstole- ne, trekkes inn. forslaget i Dokument 16 (2011–2012). Hensikten med gjennomgangen vil være å sikre Forslaget fremmes av en tverrpolitisk gruppe de allmenngyldige menneskerettsprinsippene i representanter for å gi Stortinget et bredest mulig Grunnloven, og ikke få en opplisting av enkeltrettig- vurderingsgrunnlag for behandlingen i neste periode. heter, som naturlig hører hjemme i ordinær lovgiv- ning. Det er gitt at ikke alle forslagsstillerne stiller seg bak Utvalget vurderer på dette grunnlag hvordan samtlige paragrafer og/eller alternativer. Grunnlovens vern av menneskerettighetene bør ut- Stortingets presidentskap besluttet den 18. juni formes. 2009 å nedsette et utvalg til å utrede og fremme forslag Det forutsettes at den politiske avtalen som ble inngått mellom de sju partiene på Stortinget 10. april til en begrenset revisjon av Grunnloven med det formål 2008 om staten og Den norske kirke (jf. Innst. S. nr. å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett 287 (2007–2008)) ligger til grunn for utvalgets ar- ved å gi sentrale menneskerettigheter grunnlovs rang. beid. 2 Innst. 187 S – 2013–2014

Forslag til nye bestemmelser skal ta utgangs- Med tredje generasjons rettigheter har det gjerne punkt i norsk grunnlovstradisjon, og dagens grunnlov vært siktet til de kollektive rettighetene som omfatter skal være retningsgivende med hensyn til tekstens omfang, utforming, struktur og inndeling. Utvalget menneskeheten, som for eksempel retten til fred og kan foreslå nødvendige redigeringsmessige endrin- retten til et sunt miljø, jf. for eksempel Grunnloven ger som følge av de materielle endringer som fore- § 110 b. slås. Menneskerettighetsutvalget viser til at et særlig Utvalgets rapport avgis til Stortingets president- skap innen 1. januar 2012.» spørsmål er hvorvidt økonomiske, sosiale og kultu- relle rettigheter kan regnes blant de sentrale mennes- Som medlemmer i utvalget ble oppnevnt: kerettighetene. I NOU 1993:18 drøftet Menneskeret- tighetslovutvalget hvor egnet målsettingsbestemmel- – Inge Lønning (leder), professor emeritus i teologi ser som for eksempel ØSK artikkel 12 om retten til ved Universitetet i Oslo og tidligere president i høyest oppnåelig grad av fysisk og psykisk helse er Lagtinget. til lovfesting og håndheving av domstolene. Det ble – Carl I. Hagen, rådgiver og tidligere visepresident pekt på at slike bestemmelser åpner for et stort inn- i Stortinget. slag av skjønnsmessige overveielser. Hvilke «skritt» – Jan E. Helgesen, førsteamanuensis i rettsviten- som er nødvendige med sikte på for eksempel skap ved Universitetet i Oslo. bekjempelse av sykdommer, gir rom for vurderinger – Hilde Indreberg, høyesterettsdommer. av hvor betydelige ressurser staten bør stille til dispo- – Kari Nordheim-Larsen, fylkesmann i Telemark. sisjon for dette formål, sammenholdt med andre vik- – Pål W. Lorentzen, høyesterettsadvokat, Bergen. tige samfunnsoppgaver. Slike prioriteringsspørsmål – Janne Haaland Matlary, professor i statsviten- vil være av «politisk» karakter. skap ved Universitetet i Oslo. Menneskerettighetslovutvalget foreslo likevel å – Kari Nordheim-Larsen erstattet tidligere utvalgs- inkorporere også ØSK i menneskerettsloven, og man medlem Grete Faremo etter at Faremo ble pekte blant annet på at det hadde vært en utvikling i utnevnt til forsvarsminister høsten 2009. synet på de økonomiske, sosiale og kulturelle rettig- Utvalget avga 19. desember 2011 sin rapport til hetene. Stortingets presidentskap. Rapporten er trykt som I den videre drøftelsen pekte Menneskerettig- Dokument 16 (2011–2012). hetslovutvalget på at når det gjaldt de av konvensjo- nens bestemmelser som dreier seg om ressurser, viser Inndeling av rettigheter ØSK-komiteens praksis at folkerettsbrudd først og Menneskerettighetsutvalget har vurdert ulike fremst kan tenkes ved diskriminerende bruk av res- inndelinger av rettigheter. surser, eller hvis en stat ikke sikrer det minimumsni- Menneskerettighetene har i noen sammenhenger vå som den ut fra sine ressurser er forpliktet til. Når vært delt inn i det som gjerne er omtalt som første, det gjelder påstander om uriktig prioritering av res- andre og tredje generasjons rettigheter, der man kan surser, pekte utvalget på at norske domstoler tradisjo- tenke seg at første generasjons rettigheter er mer sen- nelt vil utvise tilbakeholdenhet, og at en inkorpore- trale enn øvrige rettigheter. Det har vært vanlig å ope- ring av ØSK ikke var ment å endre dette. rere med en slik inndeling som en forklaringsmodell Den internasjonale utviklingen Menneskerettig- for rettighetenes utvikling, men modellen er vanske- hetslovutvalget viste til, har fortsatt i årene etter at lig å forene med FNs forutsetning om at rettighetene dets utredning ble lagt frem. Tallet på generelle kom- i de ulike menneskerettighetskonvensjonene må for- mentarer fra ØSK-komiteen er steget fra 4 til 21, og stås i sammenheng. Utvalget viser derfor til at innde- det ble i 2008 vedtatt en individklageordning som – lingen er omstridt. Utvalget viser videre til at den når den trer i kraft – vil føre til ytterligere klargjøring norske grunnloven i dag inneholder bestemmelser av konvensjonens innhold. Menneskerettighetsutval- som kan henføres til samtlige av disse kategoriene. get viser til at økonomiske, sosiale og kulturelle ret- Med første generasjons rettigheter siktes det tigheter i stor grad er blitt rettighetsfestet i lovgivnin- gjerne til de klassiske sivile og politiske rettigheter. gen for øvrig. Endelig nevner utvalget at inkorpore- Til andre generasjons rettigheter har det vært ringen av ØSK ikke har ført til at domstolene i nev- vanlig å regne de økonomiske, sosiale og kulturelle neverdig grad er blitt stilt overfor spørsmål som kre- rettigheter. Dette er de rettighetene som sikrer indivi- ver at de tar stilling til ressursallokering. dene en rimelig levestandard, grunnleggende skole- Hvis ikke annet følger av motivene, vil domsto- gang, nødvendig helsehjelp mv. Enkelte grunnlovs- lene ventelig prøve saker der grunnlovsbestemmelser bestemmelser, som ekspropriasjonserstatningsvern i om økonomiske, sosiale eller kulturelle rettigheter er § 105, rett til utkomme fra arbeid i § 110 og samisk påberopt, ut fra de samme retningslinjer som er fast- språk og kultur i § 110 a, kan sies å falle i denne kate- satt i de generelle kommentarene fra ØSK-komiteen. gorien. Dette innebærer at domstolene vil tilstå lovgiver en Innst. 187 S – 2013–2014 3 vid skjønnsmargin for spørsmål om hvilke ordninger Verdenserklæringen og de rettigheter som fremkom- som må etableres for å oppfylle rettighetene, slik til- mer av denne. fellet også er i dag for anvendelsen av for eksempel Det er samtidig tatt hensyn til de verdier og ret- Grunnloven § 110 (rett til utkomme fra arbeid) og tigheter som har stått sentralt i Norge etter annen ver- § 110 a (samisk språk og kultur). Men domstolene vil denskrig, selv om ikke alle disse er grunnlovfestet i føre kontroll med at myndighetene lojalt har gjort det dag. Det er et nærliggende behov for å ajourføre som står i deres makt for å etablere adekvate, solide Grunnloven i forhold til det samfunn vi lever i. Dette og ikke-diskriminerende ordninger som gjør at kjer- innebærer ikke at Grunnloven skal gi oss svarene på nen i rettighetene blir ivaretatt, og at de rettigheter det vanskelige og viktige samfunnsutfordringer, men den er tale om, ikke faller under det minimumsnivå som bør knesette noen sentrale prinsipper og grunnleg- skal til for å oppfylle konvensjonens krav om ivare- gende verdier som i dag utgjør fundamentet for de takelse av frihet, likhet og menneskeverd. beslutninger som treffes. På den måten vil man i stør- I den forbindelse oppstår spørsmålet om even- re utstrekning kunne sikre at individenes frihet, likhet tuelle grunnlovsbestemmelser bør utformes som og menneskeverd blir ivaretatt i beslutningsproses- individuelle rettigheter eller som plikter for statens sene også i fremtiden. myndigheter. I hovedtrekk innebærer de økonomis- I den forbindelse er det tatt hensyn til at dagens ke, sosiale og kulturelle rettighetene både individu- Norge ikke bare er et annet samfunn enn da Grunnlo- elle rettigheter, men da i kjerneområdet for de enkelte ven ble skrevet i 1814, men også et annet samfunn rettigheter, og plikter for statens myndigheter. enn den gang Verdenserklæringen ble utformet i Grunnloven kan eventuelt søke å reflektere at den 1948. De viktigste samfunnsendringene er den øko- plikten som påhviler statens myndigheter, har en hard nomiske og teknologiske utvikling, fremveksten av kjerne bestående av visse minstekrav, blant annet til velferdssamfunnet, utdanningseksplosjonen, enighet helse, vann, mat, varme og husvære. For disse min- om at det skal være like muligheter for kvinner og stekravene vil individet ha rettigheter som korre- menn, økt forståelse for barns rettigheter, og en sponderer med statens plikter. Utover å søke tilfreds- økning i antall nordmenn med annen etnisk, språklig, stillelse av disse basale minstekravene er det først og religiøs og kulturell bakgrunn. Denne flerkulturelle fremst statens myndigheter som tar stilling til hvor- og moderne velferdsstaten bør derfor gjenspeiles i dan rettighetene bør oppfylles. Grunnlovens rettighetsbestemmelser, uten at en slik Utvalget viser til at retten til å skaffe seg tilpasning til dagens samfunnsutvikling overskygger utkomme ved eget arbeid har vært verdsatt høyt, og de grunnleggende sivile og politiske rettigheter som dette har kommet til uttrykk i Grunnloven § 110. Grunnloven har vært bærer av siden 1814. De sivile Likeså har retten til sosial trygghet og retten til et ver- og politiske rettighetene er nødvendige både for å dig liv for den som ikke kan sørge for seg og sin fami- opprettholde individenes likeverd og like rett til del- lie, stått sterkt i den norske velferdslovgivningen takelse i samfunnet, og for å sikre gjennomføringen etter annen verdenskrig. av et levedyktig demokrati. Å løfte disse rettighetene inn i Grunnloven vil I forlengelsen av dette har utvalget lagt vekt på at etter utvalgets syn sikre at de sentrale verdiene som Grunnloven har hatt stor symbolverdi for det norske disse rettighetene representerer, vil være retningsgi- folk og for nasjonen Norge, samtidig som den til tider vende også for fremtiden. Tanken er at Grunnloven har spilt en sentral rolle rettslig og politisk. Utvalgets skal gi uttrykk for de grunnleggende prinsippene, flertall ser det som viktig å forsøke å bevare Grunn- mens detaljer i ordinær lovgivning fortløpende må lovens rolle som symbol for nasjonen, men samtidig tilpasses ulike forhold, som for eksempel samfunns- videreføre Grunnloven som et rettslig og politisk økonomi, teknologisk utvikling, endringer i boset- verktøy. Grunnlovens menneskerettighetsbestem- tingsmønstre, endring i moraloppfatninger og ikke melser bør derfor ikke begrenses til bare å bestå av minst endringer som følge av skiftende politisk fler- bestemmelser som med relativt enkle juridiske grep tall. En viss forutsigbarhet og beskyttelse mot raske kan håndheves av domstolene. Noen av Grunnlovens og inngripende endringer i rettighetene vil imidlertid bestemmelser bør også inneholde rettigheter som har være sikret gjennom de grunnleggende prinsippene i et kjerneinnhold som kan prøves rettslig, selv om Grunnloven. bestemmelsenes betydning først og fremst vil være Utvalgets flertall, alle unntatt Carl I. Hagen, har verdimessig og politisk. vurdert det slik at rettighetene i Grunnloven i størst Utvalget finner videre at norsk grunnlovstradi- mulig grad bør gjenspeile og søke å realisere indivi- sjon, der Grunnloven stadfester noen grunnleggende denes frihet, likhet og menneskeverd, slik dette er og prinsipielle utgangspunkter, bør videreføres. Det kommet til uttrykk i fortalen til Verdenserklæringen vil neppe være vellykket å forsøke å detaljregulere og EMK. Ved vurderingen av hvilke rettigheter som rettigheter i Grunnloven. Dette ville gi liten grad av står sentralt, er det derfor tatt utgangspunkt i fleksibilitet til bestemmelser som ofte blir stående i 4 Innst. 187 S – 2013–2014 lang tid. Av rettspraksis på området, både nasjonalt Grunnloven § 108 og i EMD, fremgår det tydelig at anvendelsen av Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny menneskerettighetsbestemmelser ofte vil måtte § 108 i Grunnloven om retten til samisk språk, kultur avgjøres etter en nærmere vurdering av en lang rekke og samfunnsliv. konkrete forhold, der også hensynet til samfunnsut- Bestemmelsen skal erstatte nåværende Grunnlo- viklingen trekkes inn. Detaljreguleringer i Grunnlo- ven § 110 a, som lyder: ven vil i for stor utstrekning kunne binde opp fremti- dige generasjoner, og dermed bidra til å svekke «Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Grunnlovens symbolske og politiske funksjon. Forholdene til Rette for at den samiske Folkegruppe Utvalgets mindretall, Carl I. Hagen, har ikke slut- kan sikre og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Sam- tet seg til utvalgets forslag til §§ 104, 107, 108, 109, fundsliv.» 110, 111, 112, 115 og 116, jf. mindretallsmerknaden Bestemmelsen bygger på et forslag som ble frem- gjengitt i Dokument 16 (2011–2012) punkt 11.4.2. satt og grundig omtalt i Samerettsutvalgets første utredning, NOU 1984:19 om samenes rettsstilling. Nærmere om forslagene Utvalget viser til at vekten etter hvert er flyttet fra Grunnloven § 107 samene som en minoritet til samene som et urfolk. Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny Norge ratifiserte i 1989 konvensjon nr. 169 om urfolk § 107 i Grunnloven om retten til kulturell identitet og og stammefolk i selvstendige stater. Det var klart for- deltakelse i det kulturelle liv. utsatt at konvensjonen skulle gjelde for samene i Utvalget viser til at Grunnloven i dag ikke inne- Norge. holder en generell bestemmelse om rett til å delta i Etter utvalgets oppfatning tilsier utviklingen etter kulturelt liv eller rett til å ivareta ens kulturelle iden- at Grunnloven § 110 a ble vedtatt at bestemmelsen titet. Slik grunnlovfesting vil etter utvalgets syn syn- bør endres, slik at det fremgår at samene er et folk liggjøre at deltakelse i kulturelt liv er en viktig verdi eller urfolk. i det norske samfunnet. Grunnlovfesting vil være en Om den nærmere begrunnelsen for forslaget anerkjennelse av at kulturell utfoldelse og deltakelse vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 214 flg. i kulturelle aktiviteter er av stor betydning for per- Forslagsstillerne fremmer to alternative forslag sonlig utvikling, etablering og markering av identitet som er basert på Menneskerettighetsutvalgets for- og tilhørighet, og for livsglede og livsutfoldelse. slag. Alternativ 1 inneholder formuleringen Om den nærmere begrunnelsen for forslaget «samene, som urfolk», mens alternativ 2 inneholder vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 205 flg. formuleringen «det samiske folk». Forslagsstillerne fremmer seks alternative for- slag til første ledd. Grunnloven § 109 Alternativ 1 samsvarer med Menneskerettighets- Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny utvalgets forslag om at statens myndigheter skal § 109 i Grunnloven om rett til utdanning. Ingen respektere «den enkeltes kulturelle identitet», mens bestemmelser i Grunnloven regulerer i dag utdan- det i alternativ 2 er vist til «den enkeltes identitet». ningsspørsmål. Rett til skole og utdanning er nedfelt Alternativene varierer med hensyn til om den enkelte i en rekke konvensjoner. skal kunne «delta i kulturaktiviteter og oppleve et For å kunne oppnå Grunnlovens målsetting om mangfold av kulturuttrykk», eller om den enkelte ivaretakelse av demokrati, rettsstat og menneskeret- skal kunne delta i kulturaktiviteter og oppleve et tigheter, vil utdanning etter utvalgets syn stå helt sen- mangfold av kulturuttrykk og i tillegg «nyte godt av tralt. Utvalget viser til at en grunnlovfesting av retten vitenskapelige fremskritt». Alternativ 1 til 5 går ut på til utdanning ikke vil endre rettstilstanden i Norge at statens myndigheter «skal respektere», mens alter- ettersom dagens opplæringslov og lov om universitet nativ 6 går på at «enhver har rett» til fritt å delta i kul- og høyskoler må antas å tilfredsstille kravene i de turelt liv. internasjonale menneskerettighetskonvensjonene Forslagsstillerne fremmer tre alternative forslag vedrørende retten til utdanning. Grunnlovfesting vil til annet ledd. Alternativ 1 er i samsvar med Mennes- etter utvalgets syn kunne fungere som en rettslig kerettighetsutvalgets forslag om respekt for vitenska- skranke for lovgiver, i den forstand at lovgiver ikke pens og kunstens frihet. Alternativ 2 og 3 omhandler kan la skoletilbudet falle under de minstekrav som en kunstens og forskningens frihet. eventuell grunnlovsbestemmelse oppstiller. Utvalget foreslår videre at prinsippet om at vide- regående utdanning skal være tilgjengelig for alle, grunnlovfestes. Utvalget finner også at det overord- nede prinsipp om at statens myndigheter skal sikre at alle har de samme formelle muligheter til å ta utdan- Innst. 187 S – 2013–2014 5 ning på bakgrunn av kvalifikasjoner, bør grunnlov- ikke vil medføre andre rettslige endringer enn selve festes. grunnlovfestingen. I dag sikrer den ordinære lovgiv- Om den nærmere begrunnelsen for forslaget ningen både sosial trygghet, tilfredsstillende leve- vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 218 flg. standard og best mulig helse. Etter utvalgets syn vil Forslagsstillerne fremmer to alternative forslag en grunnlovfesting sikre at statens myndigheter også til bestemmelsens første ledd og ett forslag til i fremtiden prioriterer det offentliges ressurser på en bestemmelsens annet ledd. Første ledd omhandler slik måte at mennesker i Norge kan leve et mennes- retten til utdannelse og grunnleggende opplæring keverdig liv. Grunnlovfesting vil etter utvalgets syn som skal ivareta den enkeltes evner og behov og også kunne være retningsgivende ved utforming av fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og men- regelverk, samt ved iverksettelse av tiltak som kan neskerettighetene. Alternativ 1 er i samsvar med fremme helse og levestandard i befolkningen. Menneskerettighetsutvalgets forslag. Det som skiller Om den nærmere begrunnelsen for forslagene alternativene er hvorvidt barn skal ha plikt eller rett vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 234 flg. til å motta grunnleggende opplæring. Forslagsstillerne fremmer seks alternative for- Bestemmelsens annet ledd omhandler en plikt for slag. Alternativ 1 er i samsvar med forslaget fra Men- statens myndigheter til å sikre adgang til videregåen- neskerettighetsutvalget. Det fremgår av forslaget at de opplæring og like muligheter til høyere utdannelse statens myndigheter skal respektere og sikre retten til på grunnlag av kvalifikasjoner. en tilfredsstillende levestandard. Likeledes skal sta- tens myndigheter fremme befolkningens helse og Grunnloven § 110 sikre retten til helsehjelp. Menneskerettighetsutvalget har foreslått en end- Etter alternativ 2 har «enhver» rett til en tilfreds- ring i § 110 første ledd i Grunnloven som pålegger stillende levestandard og nødvendig helsehjelp. I statens myndigheter å legge til rette for at alle kan alternativ 3 og 4 er det inntatt en nærmere presisering skaffe seg utkomme av sitt arbeid. av hva som ligger i en tilfredsstillende levestandard. I et menneskerettslig perspektiv har retten til å Alternativ 5 og 6 er basert på tidligere fremsatt skaffe seg utkomme ved arbeid eller næring vært sett grunnlovsforslag fra Inga Marte Thorkildsen, Hall- på som en viktig forutsetning både for bekjempelse geir H. Langeland og Karin Andersen, jf. Dokument av fattigdom og for demokratiutvikling. Utvalget 12:4 (2007–2008) (retten til bolig). foreslår at Grunnloven § 110 bør utvides til å omfatte Det fremgår av forslaget at alternativene 5 og 6 retten til å skaffe seg utkomme ved næring. Utvalget eventuelt kan vedtas som annet eller tredje ledd til foreslår videre at retten til sosial trygghet skrives inn alternativ 1 eller 2. som et siste punktum i første ledd. Om den nærmere begrunnelsen for forslaget Grunnloven § 112 vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 231 flg. Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny Forslagsstillerne fremmer 3 alternative forslag. § 112 i Grunnloven om retten til et sunt miljø. Alternativ 1 er i samsvar med Menneskerettig- Bestemmelsen er en videreføring av Grunnloven hetsutvalgets forslag. I alternativ 2 er det inntatt et § 110 b. annet punktum om at «ethvert menneske har plikt til Utvalget viser til at rettigheter knyttet til miljø er å forsøke å sørge for sitt livsopphold.» under stadig utvikling internasjonalt, også spørsmål I alternativ 3 er det tatt inn en presisering om at om forholdet mellom miljø og menneskerettigheter. «den som på grunn av sykdom, alder, arbeidsledig- Bestemmelsen i § 110 b kom inn i Grunnloven i 1992 het, fødsel eller liknende forhold ikke selv kan sørge og kan sees som et resultat av anbefalinger fra FN for sitt livsopphold», har rett til trygd eller sosiale gjennom Verdenskommisjonen for miljø og utvik- ytelser. ling. Utvalget finner det lite tvilsomt at denne bestemmelsen fra Stortingets side var ment å være en Grunnloven § 111 rettslig forpliktende bestemmelse og ikke bare en Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny programerklæring. § 111 om rett til en tilfredsstillende levestandard og Etter utvalgets syn har § 110 b første ledd fått en helse. tilfredsstillende utforming, og denne bestemmelsen Utvalget viser til at for at enkeltindivider skal bør derfor videreføres. Utvalget foreslår at bestem- kunne leve et liv i verdighet og samtidig benytte seg melsen flyttes til § 112 og at ny § 112 får et nytt tredje av den frihet som alle mennesker er født med, er det ledd for å tydeliggjøre plikten for myndighetene til å essensielt at de mest elementære og grunnleggende etterleve prinsippene i første ledd om å iverksette menneskelige behov er dekket. Dette er tilgang til adekvate og nødvendige tiltak for å sikre miljøet. mat, vann, klær, bolig og helsehjelp. Utvalget viser Om den nærmere begrunnelsen for forslagene videre til at grunnlovfesting av disse rettighetene vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 242 flg. 6 Innst. 187 S – 2013–2014

Forslagsstillerne fremmer Menneskerettighetsut- Om den nærmere begrunnelsen for forslagene valgets forslag til § 112 nytt tredje ledd. vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 90 flg. Forslagsstillerne fremmer 2 alternative forslag. Grunnloven § 115 Alternativ 1 er i samsvar med Menneskerettig- Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny hetsutvalgets forslag til § 116, der det i annet ledd § 115 i Grunnloven om begrensninger i de grunnlov- fremgår at det ikke i noe tilfelle kan treffes beslutning festede rettighetene. om å fravike §§ 93, 96 og 99 første punktum. Tilsva- Utvalget finner at begrensninger i rettighetene rende gjelder for § 97 ved spørsmål om straff. må fastsettes i Grunnloven, ikke bare følge av dom- Alternativ 2 er basert på forslag fra Norsk senter stolenes praksis. Dette vil tydeliggjøre at de fleste for menneskerettigheter og innebærer at derogasjon rettigheter i noen utstrekning vil kunne være gjen- av § 99 ikke skal være begrenset til første punktum. stand for begrensninger dersom de støter an mot andre menneskerettigheter eller mot viktige sam- Språkform funnsinteresser. Utvalget foreslår å presisere i Forslagsstillerne fremmer forslagene både i gjel- bestemmelsen hvilke rettigheter det ikke kan gjøres dende grunnlovsspråk og på tidsmessig bokmål og begrensninger i. nynorsk. Stortinget fattet 21. mai 2012 vedtak om å Om den nærmere begrunnelsen for forslagene be presidentskapet legge til rette for å få utarbeidet vises det til Dokument 16 (2011–2012) s. 69 flg. nye versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål Forslagsstillerne fremmer 2 alternative forslag. og nynorsk. Det ble 31. mai 2012 oppnevnt et utvalg Alternativ 1 bygger på Menneskerettighetsutval- som fikk i mandat å utarbeide nye, språklig oppda- gets forslag til ny § 115 med den forskjell at ordet terte versjoner av Grunnloven på tidsmessig bokmål «tungtveiende» er tilføyd i første ledd annet punk- og nynorsk. Utvalget skulle også omsette grunnlovs- tum. forslagene utarbeidet av Menneskerettighetsutvalget I alternativ 2 er formuleringen «enhver begrens- i Dokument 16 (2011–2012) til nynorsk, og språklig ning i rettigheter som er anerkjent i denne grunnlov» kvalitetssikre Menneskerettighetsutvalgets forslag i første ledd første punktum, erstattet av formulerin- utformet på tidsmessig bokmål. gen «enhver begrensning av rettigheter i denne Forslaget i dette dokumentet bygger på forslaget grunnlov». i Dokument 19 (2011–2012) Rapport fra Grunnlovs- språkutvalget om utarbeidelse av språklig oppdaterte Grunnloven § 116 tekstversjoner av Grunnloven på bokmål og nynorsk. Forslagsstillerne fremmer følgende forslag: Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny § 116 i Grunnloven om derogasjon fra menneskeret- «I tigheter. Utvalget viser til at konstitusjonell nødrett er en Nåværende § 107 flyttes til nytt kapittel F og får nytt betegnelse på handlinger som innebærer at man på paragrafnummer. bakgrunn av en nødrettssituasjon legitimt kan fravike de rettsregler som følger av Grunnloven eller av kon- stitusjonell sedvanerett. Det blir vist til at en egen Ny § 107 første ledd i nytt kapittel E skal lyde: bestemmelse i Grunnloven om unntak eller deroga- Alternativ 1 A (originaltekst): sjon fra menneskerettighetene vil gjøre det mulig å Det paaligger Statens Myndigheder at respektere lese ut av sammenhengen når menneskerettighetene i den Enkeltes kulturelle Identitet og lægge Forhol- Grunnloven kan fravikes. En slik bestemmelse vil dene til Rette for at den Enkelte kan deltage i Kultur- også etablere en større grad av forutsigbarhet i retts- aktiviteter og opleve et Mangfold af Kulturudtryk. pleien; det vil bare være adgang til å fravike mennes- kerettighetene i Grunnloven dersom vilkårene i dero- Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): gasjonsbestemmelsen er oppfylt. Det bør etter utval- gets syn slås fast at enkelte rettigheter er av en slik Statens myndigheter skal respektere den enkeltes karakter at de aldri kan fravikes. Dette har sammen- kulturelle identitet og legge forholdene til rette for at heng med at unntak fra enkelte bestemmelser vil den enkelte kan delta i kulturaktiviteter og oppleve et representere et så fundamentalt angrep på menneske- mangfold av kulturuttrykk. verdet og rettsstaten at ingen situasjoner kan beret- tige at det besluttes å gjøre unntak fra disse rettighe- Dei statlege styresmaktene skal respektere den tene. Det blir derfor foreslått å ta inn et tillegg til kulturelle identiteten til kvar einskild og leggje til derogasjonsadgangen, der det presiseres hvilke rette for at alle kan delta i kulturaktivitetar og opp- bestemmelser i Grunnloven som aldri kan fravikes. leve eit mangfald av kulturuttrykk. Innst. 187 S – 2013–2014 7

Alternativ 2 A (originaltekst): Dei statlege styresmaktene skal respektere og Det paaligger Statens Myndigheder at respektere leggje til rette for at alle kan delta i kulturaktivitetar den Enkeltes Identitet. og oppleve eit mangfald av kulturuttrykk.

Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): Alternativ 6 A (originaltekst): Enhver har Ret til frit at tage Del i kulturelt Liv. Statens myndigheter skal respektere den enkeltes Det paaligger Statens Myndigheder at lægge Forhol- identitet. dene til rette for at den Enkelte kan deltage i Kultur- aktiviteter og opleve et Mangfold af Kulturudtryk. Dei statlege styresmaktene skal respektere iden- titeten til kvar einskild. Alternativ 6 B (bokmål og nynorsk): Alternativ 3 A (originaltekst): Enhver har rett til fritt å ta del i kulturelt liv. Sta- tens myndigheter skal legge forholdene til rette for at Det paaligger Statens Myndigheder at respektere den enkelte kan delta i kulturaktiviteter og oppleve et den Enkeltes kulturelle Identitet. mangfold av kulturuttrykk.

Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): Alle har rett til fritt å delta i kulturelt liv. Dei stat- Statens myndigheter skal respektere den enkeltes lege styresmaktene skal leggje til rette for at alle kan kulturelle identitet. delta i kulturaktivitetar og oppleve eit mangfald av kulturuttrykk. Dei statlege styresmaktene skal respektere den kulturelle identiteten til kvar einskild. II Ny § 107 annet ledd skal lyde: Alternativ 4 A (originaltekst): Alternativ 1 A (originaltekst): Det paaligger Statens Myndigheder at respektere Videnskabens og Kunstens Frihed skal respekte- den Enkeltes kulturelle Identitet og lægge Forhol- res. dene til Rette for at den Enkelte kan deltage i Kultur- aktiviteter og opleve et Mangfold af Kulturudtryk og Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): nyde godt af videnskabelige Fremskridt. Vitenskapens og kunstens frihet skal respekteres. Alternativ 4 B (bokmål og nynorsk): Den vitskaplege og kunstnarlege fridommen skal Statens myndigheter skal respektere den enkeltes respekterast. kulturelle identitet, og legge forholdene til rette for at den enkelte kan delta i kulturaktiviteter, oppleve et Alternativ 2 A (originaltekst): mangfold av kulturuttrykk og nyte godt av vitenska- pelige fremskritt. Kunstens og Forskningens Frihed skal respekte- res. Dei statlege styresmaktene skal respektere den kulturelle identiteten til kvar einskild og leggje til Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): rette for at alle kan delta i kulturaktivitetar, oppleve Kunstens og forskningens frihet skal respekteres. eit mangfald av kulturuttrykk og nyte godt av vit- skaplege framskritt. Fridom for kunst og forsking skal respekterast.

Alternativ 5 A (originaltekst): Alternativ 3 A (originaltekst): Det paaligger Statens Myndigheder at respektere Det paaligger Statens Myndigheter at respektere og lægge Forholdene til rette for at den Enkelte kan Kunstens og Forskningens Frihed. deltage i Kulturaktiviteter og opleve et Mangfold af Kulturudtryk. Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): Statens myndigheter skal respektere kunstens og Alternativ 5 B (bokmål og nynorsk): forskningens frihet. Statens myndigheter skal respektere og legge for- holdene til rette for at den enkelte kan delta i kultur- Dei statlege styresmaktene skal respektere fri- aktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. dommen for kunst og forsking. 8 Innst. 187 S – 2013–2014

III Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Nåværende § 108 flyttes til nytt kapittel F og får nytt Enhver har rett til utdannelse. Barn har plikt til å paragrafnummer. motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov og fremme Nåværende § 110 b blir ny § 108 i nytt kapittel E og respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskeret- skal lyde: tighetene. Alternativ 1 A (originaltekst): Alle har rett til utdanning. Born har plikt til å ta §108 imot grunnleggjande opplæring. Opplæringa skal Det paaligger Statens Myndigheder at lægge For- utvikle evnene til kvart barn og ta omsyn til dei holdene til Rette for at Samerne, som Urfolk, kunne behova det har, og fremje respekt for demokratiet, sikre og udvikle deres Sprog, Kultur og Samfundsliv. rettsstaten og menneskerettane.

Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Alternativ 2 A (originaltekst): §108 Enhver har Ret til Uddannelse. Børn have Ret til Statens myndigheter skal legge forholdene til at modtage grundlæggende Oplæring. Oplæringen rette for at samene, som urfolk, kan sikre og utvikle skal ivaretage den Enkeltes Evner og Behov, og sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. fremme Respekt for Demokratiet, Retsstaten og Menneskerettighederne. §108 Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at samane, som urfolk, kan tryggje og utvikle samisk Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å språk, kultur og samfunnsliv. motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov og fremme Alternativ 2 A (originaltekst): respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskeret- tighetene. §108 Det paaligger Statens Myndigheder at lægge For- Alle har rett til utdanning. Born har rett til å ta holdene til Rette for at det samiske Folk kunne sikre imot grunnleggjande opplæring. Opplæringa skal og udvikle sit Sprog, sin Kultur og sit Samfundsliv. utvikle evnene til kvart barn og ta omsyn til dei behova det har, og fremje respekt for demokratiet, Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): rettsstaten og menneskerettane. §108 V Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt Ny § 109 annet ledd skal lyde: språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Alternativ A (originaltekst): Det paaligger Statens Myndigheder at sikre §108 Adgang til videregaaende Oplæring og lige Mulighe- Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for der til høiere Uddannelse på Grundlag af Kvalifikati- at det samiske folket kan tryggje og utvikle samisk oner. språk, kultur og samfunnsliv. Alternativ B (bokmål og nynorsk): IV Statens myndigheter skal sikre adgang til videre- Nåværende § 109 flyttes til nytt kapittel F og får nytt gående opplæring og like muligheter til høyere paragrafnummer. utdannelse på grunnlag av kvalifikasjoner.

Ny § 109 første ledd i nytt kapittel E skal lyde: Dei statlege styresmaktene skal sikre tilgjenge til Alternativ 1 A (originaltekst): vidaregåande opplæring og likt høve til høgare utdanning på grunnlag av kvalifikasjonar. Enhver har Ret til Uddannelse. Børn have Pligt til at modtage grundlæggende Oplæring. Oplæringen skal ivaretage den Enkeltes Evner og Behov, og fremme Respekt for Demokratiet, Retsstaten og VI Menneskerettighederne. § 110 første ledd skal lyde: Innst. 187 S – 2013–2014 9

Alternativ 1 A (originalspråk): til livets opphold ved arbeid eller næring. Den som på Det paaligger Statens Myndigheder at lægge For- grunn av sykdom, alder, arbeidsledighet, fødsel eller holdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Men- liknende forhold ikke selv kan sørge for sitt livsopp- neske kan skaffe sig Udkomme ved Arbeide eller hold, har rett til trygd eller sosiale ytelser. Næring. Den, som ikke selv kan sørge for sit Livsop- hold, har Ret til Støtte fra det Offentlige. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): sitt og næringsverksemda si. Den som på grunn av sjukdom, alder, arbeidsløyse, fødsel eller liknande Statens myndigheter skal legge forholdene til høve ikkje kan forsyte seg sjølv, har rett til trygd eller rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene sosiale ytingar. til livets opphold ved arbeid eller næring. Den som ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, har rett til VII støtte fra det offentlige. Nåværende § 111 flyttes til nytt kapittel F og får nytt Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for paragrafnummer. at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet sitt eller næringsverksemda si. Den som ikkje sjølv Ny § 111 i nytt kapittel E skal lyde: kan forsyte seg, har rett til stønad frå det offentlege. Alternativ 1 A (originalspråk): Alternativ 2 A (originalspråk): § 111 Det paaligger Statens Myndigheder at lægge For- Det paaligger Statens Myndigheder at respektere holdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Men- og sikre Retten til en tilfredsstillende Levestandard. neske kan skaffe sig Udkomme ved Arbeide eller Ligeledes paaligger det Statens Myndigheder at Næring. Ethvert Menneske har Pligt til at forsøge at fremme Befolkningens Helbred og sikre Retten til sørge for sit Livsophold. Den, som ikke selv kan sør- nødvendig Helbredshjelp. ge for sit Livsophold, har Ret til Støtte fra det Offent- lige. Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): § 111 Statens myndigheter skal legge forholdene til Statens myndigheter skal respektere og sikre ret- rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene ten til en tilfredsstillende levestandard. til livets opphold ved arbeid eller næring. Ethvert Likeledes skal statens myndigheter fremme menneske har plikt til å forsøke å sørge for sitt livs- befolkningens helse og sikre retten til nødvendig hel- opphold. Den som ikke selv kan sørge for sitt livs- sehjelp. opphold, har rett til støtte fra det offentlige.

Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for § 111 at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet Dei statlege styresmaktene skal respektere og sitt og næringsverksemda si. Alle har plikt til å søkje tryggje retten til ein tilfredsstillande levestandard. å forsyte seg sjølv. Den som ikkje kan forsyte seg Like eins skal dei statlege styresmaktene fremje sjølv, har rett til stønad frå det offentlege. folkehelsa og tryggje retten til naudsynt helsehjelp.

Alternativ 3 A (originalspråk): Alternativ 2 A (originalspråk): Det paaligger Statens Myndigheder at lægge For- § 111 holdene til Rette for at ethvert arbeidsdygtigt Men- Enhver har Ret til en tilfredsstillende Levestan- neske kan skaffe sig Udkomme ved Arbeide eller dard og nødvendig Helbredshjelp. Næring. Den som paa grund av Sygdom, Alder, Arbeidsledighed, Fødsel eller lignende Forhold ikke selv kan sørge for sit Livsophold, har Ret til Trygd Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): eller sosiale Ydelser. § 111 Enhver har rett til en tilfredsstillende levestan- Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): dard og nødvendig helsehjelp. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene § 111 10 Innst. 187 S – 2013–2014

Alle har rett til tilfredsstillande levestandard og Alternativ 5 B (bokmål og nynorsk): naudsynt helsehjelp. § 111 Alternativ 3 A (originalspråk): Enhver borger har rett til en bolig. Nærmere bestemmelser om gjennomføringen av denne grunn- § 111 setning fastsettes i lov. Enhver har Ret til en tilfredsstillende Levestan- dard, herunder Ret til Mad, Vand, Klær og Bolig. § 111 Ligeledes har enhver Ret til nødvendig Helbreds- Kvar borgar har rett til husvære. Nærare føreseg- hjelp. ner om gjennomføringa av denne grunnsetninga blir fastsette i lov. Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): § 111 Alternativ 6 A (originalspråk): Enhver har rett til tilfredsstillende levestandard, § 111 herunder rett til mat, vann, klær og bolig. Likeledes Det paaligger Statens Myndigheder at lægge For- har enhver rett til nødvendig helsehjelp. holdene til Rette saaledes, at enhver Borger har Ret til en Bolig. Nærmere Bestemmelser om Gjennemfø- § 111 relsen af denne Grundsætning fastsættes ved Lov. Alle har rett til tilfredsstillande levestandard, medrekna rett til mat, vatn, klede og husvære. Like Alternativ 6 B (bokmål og nynorsk): eins har alle rett til naudsynt helsehjelp. § 111 Alternativ 4 A (originalspråk): Statens myndigheter skal legge forholdene til rette slik at enhver borger har rett til en bolig. Nær- § 111 mere bestemmelser om gjennomføringen av denne Det paaligger Statens Myndigheder at respektere grunnsetning fastsettes i lov. og sikre Retten til en tilfredsstillende Levestandard, herunder den Enkeltes Behov for Mad, Vand, Klær § 111 og Bolig. Ligeledes paaligger det Statens Myndighe- Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for der at fremme Befolkningens Helbred og sikre Retten at kvar borgar har rett til husvære. Nærare føresegner til nødvendig Helbredshjelp. om gjennomføringa av denne grunnsetninga blir fast- sette i lov. Alternativ 4 B (bokmål og nynorsk): § 111 Alternativ 5 (A eller B) og 6 (A eller B) kan even- Statens myndigheter skal respektere og sikre ret- tuelt vedtas som annet eller tredje ledd til alternati- ten til en tilfredsstillende levestandard, herunder den vene 1 (A eller B) eller 2 (A eller B). enkeltes grunnleggende behov for mat, vann, klær og bolig. Likeledes skal statens myndigheter fremme VIII befolkningens helse og sikre retten til nødvendig hel- Nåværende § 112 flyttes til nytt kapittel F og får nytt sehjelp. paragrafnummer.

§ 111 Nåværende § 110 b blir ny § 112 i nytt kapittel E, og Dei statlege styresmaktene skal respektere og skal lyde: tryggje retten til ein tilfredsstillande levestandard, Alternativ A (originaltekst): medrekna den einskildes behov for mat, vatn, klede §112 og husvære. Like eins skal dei statlege styresmaktene fremje folkehelsa og tryggje retten til naudsynt helse- Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed, hjelp. og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud Alternativ 5 A (originalspråk): fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivareta- ger denne Ret ogsaa for Efterslægten. § 111 For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaa- Enhver Borger har Ret til en Bolig. Nærmere ende Led, ere Borgerne berettigede til Kundskab om Bestemmelser om Gjennemførelsen af denne Grund- Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af plan- sætning fastsættes ved Lov. lagte og iværksatte Indgreb i Naturen. Innst. 187 S – 2013–2014 11

Det paaligger Statens Myndigheder at træffe For- ende allmenne interesser eller andres menneskeret- anstaltninger der gjennemføre disse Grundsætninger. tigheter. Det kan ikke i noe tilfelle gjøres slike begrensnin- Alternativ B (bokmål og nynorsk): ger i §§ 93, 94, 95, 96, 99 første punktum og § 105. §112 Tilsvarende gjelder for § 97 ved spørsmål om straff. Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og §115 til en natur der produksjonsevne og mangfold beva- res. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en lang- All avgrensing av rettar som er stadfeste i denne siktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett grunnlova, må vere fastsett i lov og respektere kjer- også for etterslekten. nen i rettane. Avgrensinga må vere samhøveleg og Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets naudsynt for å tryggje tungtvegande allmenne inter- tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte esser eller andres menneskerettar. inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har Det må ikkje i noko tilfelle gjerast slike avgren- etter foregående ledd. singar i §§ 93, 94, 95, 96, 99 fyrste punktum og Statens myndigheter skal iverksette tiltak som § 105. Tilsvarande gjeld for § 97 i spørsmål om gjennomfører disse grunnsetninger. straff.

§112 Alternativ 2 A (originalspråk): Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur §115 der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved Enhver Begrænsning af Rettigheder i denne lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein lang- Grundlov maa være fastsat ved Lov og respektere siktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten Kjernen i Rettighederne. Begrænsningen må være òg for kommande slekter. forholdsmæssig og nødvendig for at ivaretage tungt- Borgarane har rett til kunnskap om korleis det veiende almene Interesser eller Andres Menneskeret- står til med naturmiljøet, og om verknadene av plan- tigheder. lagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan Der kan i intet Tilfælde gjøres slige Begrænsnin- tryggje den retten dei har etter førre leddet. ger i §§ 93, 94, 95, 96, 99 første Punktum og § 105. Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak Tilsvarende gjælder for § 97 ved Spørgsmaal om som gjennomfører desse grunnsetningane. Straf.

IX Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): Ny § 115 skal lyde: §115 Alternativ 1 A (originalspråk): Enhver begrensning av rettigheter i denne grunn- §115 lov må være fastsatt ved lov og respektere kjernen i rettighetene. Begrensningen må være forholdsmessig Enhver Begrænsning i Rettigheder, som ere aner- og nødvendig for å ivareta tungtveiende allmenne kjendte i denne Grundlov, maa være fastsat ved Lov interesser eller andres menneskerettigheter. og respektere Kjernen i Rettighederne. Begrænsnin- Det kan ikke i noe tilfelle gjøres slike begrensnin- gen maa være forholdsmæssig og nødvendig for at ger i §§ 93, 94, 95, 96, 99 første punktum og § 105. ivaretage tungtveiende almene Interesser eller Tilsvarende gjelder for § 97 ved spørsmål om straff. Andres Menneskerettigheder. Der kan i intet Tilfælde gjøres slige Begrænsnin- §115 ger i §§ 93, 94, 95, 96, 99 første Punktum og § 105. Tilsvarende gjælder for § 97 ved Spørgsmaal om All avgrensing av rettar i denne grunnlova må Straf. vere fastsett i lov og respektere kjernen i rettane. Avgrensinga må vere samhøveleg og naudsynt for å Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): tryggje tungtvegande allmenne interesser eller andres menneskerettar. §115 Det må ikkje i noko tilfelle gjerast slike avgren- Enhver begrensning i rettigheter som er anerkjent singar i §§ 93, 94, 95, 96, 99 fyrste punktum og i denne grunnlov, må være fastsatt ved lov og respek- § 105. Tilsvarande gjeld for § 97 i spørsmål om tere kjernen i rettighetene. Begrensningen må være straff. forholdsmessig og nødvendig for å ivareta tungtvei- 12 Innst. 187 S – 2013–2014

X Det kan i intet tilfelle treffes beslutning om å fra- Ny § 116 skal lyde: vike §§ 93, 96 og 99. Tilsvarende gjelder for § 97 ved spørsmål om straff. Alternativ 1 A (originalspråk): §116 §116 Rettighederne i denne Grundlov kunne ikke fra- Rettane i denne grunnlova kan ikkje fråvikast så viges, medmindre der træffes Beslutning om midler- sant det ikkje blir take avgjerd om mellombels unn- tidige Undtagelser naar en bekjendtgjort Krigs- eller tak når ein kunngjord krigs- eller krisetilstand gjer Krisetilstand gjør det aabenbart nødvendigt for at det klårt naudsynt for å sikre demokratiet, rettsstaten sikre Demokratiet, Retsstaten eller Rigets Existens. eller eksistensen til riket. Der kan i intet Tilfælde træffes Beslutning om at Ikkje i noko tilfelle kan det takast avgjerd om å fravige §§ 93, 96 og 99 første Punktum. Tilsvarende fråvike §§ 93, 96 og 99. Tilsvarande gjeld for § 97 i gjælder for § 97 ved Spørgsmaal om Straf. spørsmål om straff.

Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): XI §116 Stortinget får fullmakt til ved alminnelig flertalls- vedtak å redigere paragraf- og leddnummer i og hen- Rettighetene i denne grunnlov kan ikke fravikes visninger til bestemmelser som berøres av at det blir med mindre det treffes beslutning om midlertidige vedtatt et nytt kapittel E i Grunnloven om menneske- unntak når en bekjentgjort krigs- eller krisetilstand rettigheter eller som berøres av at alternativer i for- gjør det åpenbart nødvendig for å sikre demokratiet, slaget her blir vedtatt. rettsstaten eller rikets eksistens. Grunnlovsforslag fremsatt i sesjonen 2011–2012 Det kan ikke i noe tilfelle treffes beslutning om å som angår bestemmelser som berøres av at det blir fravike §§ 93, 96 og 99 første punktum. Tilsvarende vedtatt et nytt kapittel E i Grunnloven om menneske- gjelder for § 97 ved spørsmål om straff. rettigheter eller av at alternativer i forslaget her blir vedtatt, behandles ut fra bestemmelsenes nye ledd- §116 og paragrafnummerering.» Rettane i denne grunnlova kan ikkje fråvikast så sant det ikkje blir teke avgjerd om mellombels unn- tak når ein kunngjord krigs- eller krisetilstand gjer 2. Komiteens merknader det klårt naudsynt for å tryggje demokratiet, rettssta- Komiteen, medlemmene fra Arbei- ten eller eksistensen til riket. derpartiet, Jette F. Christensen, Gun- Ikkje i noko tilfelle kan det takast avgjerd om å vor Eldegard og lederen Martin Kol- fråvike §§ 93, 96 og 99 fyrste punktum. Tilsvarande berg, fra Høyre, Erik Skutle og Michael gjeld for § 97 i spørsmål om straff. Tetzschner, fra Fremskrittspartiet, Kenneth Svendsen og Helge Thorheim, Alternativ 2 A (originalspråk): fra Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik §116 Grøvan, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Venstre, Abid Q. Raja, Rettighederne i denne Grundlov kunne ikke fra- fra Sosialistisk Venstreparti, Karin viges, medmindre der træffes Beslutning om midler- Andersen, og fra Miljøpartiet De Grøn- tidige Undtagelser naar en bekjendtgjort Krigs- eller n e , R a s m u s H a n s s o n , viser til Dokument 12:31 Krisetilstand gjør det aabenbart nødvendigt for at (2011–2012). sikre Demokratiet, Retsstaten eller Rigets Existens. Der kan i intet Tilfælde træffes Beslutning om at 2.1 Bakgrunn for forslagene fravige §§ 93, 96 og 99. Tilsvarende gjælder for § 97 ved Spørgsmaal om Straf. K o m i t e e n viser til at forslagsstillerne fremmer forslag om grunnlovfesting av økonomiske, sosiale Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): og kulturelle rettigheter på bakgrunn av forslaget i Dokument 16 (2011–2012). Forslagsstillerne uttaler §116 at forslaget fremmes for å gi Stortinget bredest mulig Rettighetene i denne grunnlov kan ikke fravikes, grunnlag for behandlingen i denne stortingsperioden med mindre det treffes beslutning om midlertidige (2013–2017). unntak når en bekjentgjort krigs- eller krisetilstand K o m i t e e n har merket seg at en ikke kan legge gjør det åpenbart nødvendig for å sikre demokratiet, til grunn at alle forslagsstillerne stiller seg bak samt- rettsstaten eller rikets eksistens. lige forslag. Innst. 187 S – 2013–2014 13

K o m i t e e n viser til at Stortingets presidentskap høyde for forskjellige situasjoner under skiftende 18. juni 2009 nedsatte et utvalg. Utvalget fikk som forhold eller enkelttilfeller en ikke har kunnet for- mandat å fremme forslag til en begrenset revisjon av utse. Grunnloven for å styrke menneskerettighetenes stil- D i s s e m e d l e m m e r viser til at tendensen til ling i norsk rett ved å gi sentrale menneskerettigheter symbollovgivning er tiltagende, med bredt anlagte grunnlovs rang. Arbeidet skulle inngå som en del av formålsbeskrivelser av mer eller mindre politisk Stortingets forberedelser i anledning Grunnlovsjubi- karakter, og uten operative bestemmelser som bygger leet. opp under realiseringen av formålet på en troverdig måte. For eksempel er det særlig innen helse- og Komiteens flertall, alle unntatt medlem- omsorgsfeltet utstedt garantier i form av rettighetsbe- mene fra Høyre, viser til at det videre var et mål ikke stemmelser for den enkelte. Innen sektoren er det å endre gjeldende rettstilstand, men å grunnlovfeste reist tvil om dette egentlig gir tilfredsstillende resul- de menneskerettigheter som allerede har en sentral tater i form av flere og bedre tjenester. Foruten de plass i Norge, blant annet gjennom menneskerettslo- mange brudd på rettighetene som oppstår, som svek- ven av 1999. Rettighetene vil ha samme betydning ker tilliten til systemet, bindes virksomheten opp til å som i dag, men opphevelse av dem krever veien om vektlegge formell oppfyllelse av lovkravene. Et den mer omfattende prosedyre for grunnlovsendring. eksempel er å påbegynne et behandlingsforløp innen lovens frist, men uten reell progresjon. Komiteen viser til at en føring for arbeidet var D i s s e m e d l e m m e r viser til at god lovgiv- å sikre «de allmenngyldige menneskerettsprinsip- ningsteknikk er å beskrive de rettsfølgene man har per», ikke å få en opplisting av enkeltrettigheter som tenkt skal etterleves som en konsekvens av den opp- naturlig hører hjemme i ordinær lovgivning. stilte normen, og som er realistisk å forvente at andre kan leve opp til. Det er samtidig å ha et bevisst og Komiteens medlemmer fra Høyre og realistisk forhold mellom mål og virkemidler, og at F r e m s k r i t t s p a r t i e t viser til at også de økono- det er gjort bevisste prioriteringer på bekostning av miske, sosiale og kulturelle menneskerettighetene det mindre viktige. (ØSK-rettighetene) har forrang, og er inkorporert i norsk rett gjennom menneskerettsloven. Ulempene 2.2 Nærmere om forslagene ved verdimessig åpne og vage bestemmelser gjør seg K o m i t e e n bemerker at forslagene innebærer 5 sterkere gjeldende på dette feltet enn for de grunnleg- prinsipielt nye paragrafer: En ny (§ 107 etter redige- gende sivile og politiske menneskerettighetene. Selv ring) om retten til kulturell identitet og deltakelse i om Norge uansett er bundet av konvensjonene, vil det kulturelle liv, og en ny (§ 109 etter redigering) om den nasjonale avviksmarginen bli forvaltet av Høyes- rett til utdanning. terett og ikke av storting og regjering. Å overlate til K o m i t e e n viser til at det foreslås en språklig domstolene å utfylle det nærmere innholdet i typisk utvidelse av § 110 – der næringsvirksomhet nevnes politiske formuleringer, er å flytte oppgaver fra fol- sammen med arbeid, samt en ny paragraf (ny § 111 kevalgte til jurister. jf. uttalelsene på s. 197 i Doku- etter redigering) om rett til en tilfredsstillende leve- ment 12:31 (2011–2012) om at «bestemmelsenes standard og helse. For øvrig videreføres dagens betydning først og fremst vil være verdimessig og § 110 b om retten til et sunt miljø som § 112 etter politisk.» redigering. Å ikke innlemme disse konvensjonsbestemmel- K o m i t e e n tar til etterretning at forslagene er sene i Grunnloven, men la dem beholde sin plass i fremmet i alternative språkvarianter. Nærværende menneskerettsloven, vil slik disse medlemmer sak gjelder ikke språkformen, men at forslagene er ser det kunne forebygge mange saksanlegg, og opp- fremmet i språklige alternativer muliggjør vedtak i rettholde noe høyere fleksibilitet for Stortinget. den språkform som finnes hensiktsmessig etter en God lovkvalitet kan diskuteres ut fra kriterier særskilt beslutning om dette. K o m i t e e n viser til som er uavhengige av hva man mener om innholdet i Stortingets grunnlovsvedtak 6. mai 2014 og fremmer lovreglene. Eksempler på slike kriterier kan være om samtlige forslag i innstillingen på bokmål og loven er egnet til å nå sitt mål, om den har legitimitet, nynorsk. og om det har vært en bred og grundig saksforbere- delse. Det kan være spørsmål om lovgivningen tjener 2.3 Nærmere om gjeldende rett et reelt behov, om den skal brukes til å kodifisere Komiteens flertall, alle unntatt medlem- uskreven rett eller fremme en bestemt utvikling. Det mene fra Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De kan være spørsmål om den er svaret for å løse kon- Grønne, er av den oppfatning at forslagene til endrin- flikter som er aktuelle i dag, om den gir presise og ger av Grunnloven må bedømmes ut fra sammenheng klare svar, og om den formulerer fleksibilitet for å ta med resten av lovverket og eventuelle mangler i dette 14 Innst. 187 S – 2013–2014 før en kan argumentere med at forandringene i hovedbestemmelser av traktatteksten direkte inn i Grunnloven fyller et innholdsmessig behov. Det blir Grunnloven. et vurderingstema for seg om menneskerettighetsbe- Selv om forslagene er begrunnet med et ønske stemmelsene vil oppnå et bedre og særlig vern ved å om å styrke menneskerettighetenes stilling, synes det gi dem som grunnlovsbestemmelser. For å vurdere ikke å ha vært meningen å endre dagens materielle nødvendigheten av forslagene, vil en måtte beskrive rettstilstand. Det er flere ganger i forslagene vist til hvilke rettigheter som allerede er sikret i norsk rett i Menneskerettighetsutvalgets rapport der det fremgår dag. at:

K o m i t e e n vil for det første understreke at visse «Ingen av forslagene innebærer at dagens rettstil- rettigheter er så fundamentale for mennesket at de vil stand endres. Forslagene til grunnlovsendringer gir enten uttrykk for rettigheter som allerede følger av være universelle. Det betyr at de kan påberopes i menneskerettsloven av 1999 eller annen lovgiv- enhver stat, uansett om de er formelt lovfestet. Men- ning.» neskerettighetene er grunnleggende krav til beskyt- telse av individets stilling, rettet mot ethvert rettssys- Komiteens flertall, medlemmene fra tem, hva enten det er nasjonalt eller internasjonalt. Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Det gjelder de fundamentale verdier enhver rettsor- Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, den må respektere og verne av hensyn til den enkelte. mener at forutsetningen fra Menneskerettighetsutval- Den irske rettsfilosofen Seamus Heaney har med get kan bli stilt på prøve, og synspunktet er imøtegått referanse til FNs verdenserklæring om menneskeret- av flere fagfolk. Som det vil bli redegjort for senere, tighetene uttrykt det slik: er det flere trekk ved forslagene som gjør det usikkert hvilke rettslige konsekvenser forslagene vil få i prak- «the roots of human rights lie deeper than the world of covenants. They are far more profound than sis. contracts between governments and have their origin De utfordringer grunnlovsendringene eventuelt in the metaphysical. How else, indeed, could the vil avstedkomme, er dels på et overordnet plan, dels document enshrine words like ‘dignity’ and ‘con- et spørsmål om rekkevidden av den enkelte rettighet. science’, words that strain against the bonds of legal definition and political categorization». Under dette punktet vil f l e r t a l l e t prøve å trekke frem noen av de overordnede problemstillingene. Andre har lagt vekt på at de universelle mennes- Kort formulert er det spørsmål om grunnlovfes- kerettigheter eksisterer forut for samfunnet, og mate- ting av rettighetsbestemmelser kan føre til rettslig- rialiserer seg samtidig med dette, som forpliktelser gjøring av politikken, altså overføring av makt fra for samfunnsfellesskapet og rettigheter for det storting og regjering til domstolene. Et annet spørs- enkelte menneske. mål er om det vil føre til økt internasjonalisering, K o m i t e e n viser til at Stortinget i 1999 vedtok fordi utviklingen av menneskerettighetene i hoved- lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i sak skjer i internasjonale håndhevelsesorganer. norsk rett (menneskerettsloven). Med denne loven F l e r t a l l e t mener det er et fellestrekk ved for- inkorporeres i norsk rett alle norske konvensjonsfor- slagene at bestemmelsene er vidt formulert, og at pliktelser om menneskerettigheter, også i utvidet ordlyden er vag. Dette vil nærmest med nødvendig- mening. I § 3 gis disse forpliktelsene forrang i de til- het føre til at det vil oppstå tvilsspørsmål om rekke- feller det skulle vise seg å være motstrid til nasjonale vidden av rettighetene. Slike tvilsspørsmål vil det i bestemmelser. Dette gjelder de konvensjonene som prinsippet være opp til Høyesterett å avklare. Det er opplistet i loven: Den europeiske menneskerettig- innebærer rettsliggjøring, i betydningen maktoverfø- hetskonvensjon fra 1950 (EMK), samt 5 tilleggspro- ring fra Stortinget til domstolene. tokoller i tiden 1952–2002, FNs konvensjon om F l e r t a l l e t erkjenner at det rent pedagogisk kan sivile og politiske rettigheter (SP), FNs økonomiske, være fordeler forbundet med å ta inn slike prinsipp- sosiale og økonomiske rettigheter (ØSK), begge av bestemmelser i Grunnloven, men at man i tilfelle av 16. desember 1966. På tilsvarende måte er Barnekon- konkret rettsanvendelse vil måtte tolke grunnlovsbe- vensjonen av 1989 og Kvinnediskrimineringskon- stemmelsen i traktatrettslig kontekst og også legge til vensjonen av 1979 inkorporert. grunn prejudikater fra EMD. Dette vil igjen få den konsekvens at internasjonale håndhevelsesorganer Komiteens medlemmer fra Høyre, som EMD får de facto innflytelse på hvordan Grunn- Fremskrittspartiet og Senterpartiet loven skal forstås. EMD har gjennom såkalt «dyna- bemerker at norske borgere allerede er gitt de umid- misk tolkning» i praksis opptrådt ikke bare som retts- delbare rettigheter som Norge har forpliktet seg til anvender, men som rettsutvikler, og har historisk vist internasjonalt, ved menneskerettsloven. Det er derfor stor villighet til å utvikle menneskerettighetene. Ver- begrensede juridiske argumenter for å ta ut noen net etter EMK er derfor vesentlig utvidet siden kon- Innst. 187 S – 2013–2014 15 vensjonen trådte i kraft, og de færreste ville ha forut- parti og Miljøpartiet De Grønne, mener sett denne utviklingen for 30–40 år siden. Menneskerettighetsutvalget har gjort et samvittig- hetsfullt og godt begrunnet utvalg av hvilke rettighe- Komiteens medlemmer fra Høyre, ter som bør sikres vern i den norske Grunnloven, Fremskrittspartiet og Senterpartiet basert på vurderinger av norsk grunnlovstradisjon, mener det for så vidt ikke er noe nytt at internasjonale norske verdier og historie, gjeldende rett i Norge og kilder brukes til å fastlegge rettigheter, men det er de standarder som gjelder for oppdaterte og moderne nytt at dette knyttes til grunnlovsnivået. Dette vil grunnlover ellers i verden. D e t t e f l e r t a l l e t svekke Høyesterett og Stortinget som grunnlovsfor- mener en grunnlovfesting kun av de foreslåtte sivile tolker. og politiske rettighetene, og ikke de økonomiske, Hvis man virkelig ønsker lovbestemmelser som kulturelle og sosiale, vil kunne oppfattes som et tilba- har som siktemål å overoppfylle traktatforpliktel- keskritt for menneskerettighetenes posisjon i Norge. sene, vil de egne seg bedre i ordinær norsk lovgiv- Seks av Menneskerettighetsutvalgets syv medlem- ning. Dette ville også være bedre i samsvar med for- mer var aldri i tvil om at det ville være naturlig å inn- slagsstillernes begrunnelse om at en ikke ønsket å lemme hovedtrekkene i de økonomiske, sosiale og endre rettstilstanden. kulturelle rettighetene i dagens grunnlov. D e t t e Disse medlemmer vil på denne bakgrunn f l e r t a l l e t viser til at deres konklusjon var basert på være tilbakeholdne med å gå inn på vage og åpne ver- faglige vurderinger, der det fremtredende argumentet diformuleringer av mer politisk karakter hvor det er var at økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter usikkert hvilke rettsvirkninger bestemmelsene får. har stått sterkt i Europa i tiden etter annen verdens- krig og hører hjemme i det moderne norske demokra- Komiteens flertall, medlemmene fra tiet. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, D e t t e f l e r t a l l e t vil vise til at partiene på Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Stortinget har vært enige om innføringen av sentrale Venstreparti og Miljøpartiet De Grøn- sosiale og økonomiske rettigheter i Grunnloven. n e , mener Grunnloven skal fortsette å være en poli- Denne enigheten går tilbake til at Fellesprogrammet tisk retningslinje, en juridisk tolkningsfaktor, en fra 1945, som bygget på samarbeidet over partigren- skranke for lovgiveren og et symbol for sentrale sam- sene som hadde eksistert under krigen, skulle fort- funnsverdier. F l e r t a l l e t ser at norske borgeres fel- sette i gjenreisningen som fulgte freden. Grunnloven les verdier og forventninger til norske myndigheter § 110 ble i 1954 gitt nytt innhold om retten til arbeid som en sosialt ansvarlig stat har utviklet seg i Norge og utkomme fra arbeid. Disse sentrale økonomiske de siste 200 år. Det har også synet på hva som er sen- rettighetene ble supplert i 1980 da Grunnloven § 110 trale menneskerettigheter internasjonalt. FNs men- neskerettighetskommisjon gikk bort fra å skille de fikk et nytt annet ledd om retten til medbestemmelse sivile og politiske og de økonomiske og sosiale ret- på arbeidsplassen. tighetene fra hverandre. F l e r t a l l e t er enig i at ret- D e t t e f l e r t a l l e t viser til Carl I. Hagens dis- tighetene styrker og balanserer hverandre. Samlet gir sens i Menneskerettighetsutvalgets innstilling knyttet de et vern for menneskets grunnleggende verdighet. til de økonomiske og sosiale rettigheter, hvor han F l e r t a l l e t mener frihet er verdighetens forutset- uttrykker at de foreslåtte endringer «kan danne et ning. grunnlag for en meget kostbar velferdsstat som kan Demokratiet lever bare av deltakelse, fra alle. Det fremtvinge høye skatter og avgifter som kan kvele en fordrer en stat med sosialt ansvar. F l e r t a l l e t mener fornuftig økonomisk utvikling». menneskerettighetene skal sikre alle – uavhengig av Dette flertallet bemerker at de økonomiske, ressurser, bakgrunn og utgangspunkt – lik rett til fri- sosiale og kulturelle rettighetene har vært norsk rett het. Positiv frihet kan ikke fullt ut nytes før frihet fra med forrang siden 1999. Den utvikling medlemmet undertrykking og nød finner sted. Hagen frykter, har likevel ikke skjedd. D e t t e f l e r - Å sikre alle borgere rett på verdige liv er en sik- t a l l e t merker seg også at utvalget har vært opptatt ring av demokratiet. F l e r t a l l e t mener flere av de av å formulere rettighetene på en slik måte at det poli- økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene er en tiske handlingsrommet vil være ivaretatt. Rettighe- forutsetning for deltakelse i det norske demokratiet. tene er formulert som en plikt for staten, ikke en klar og direkte håndhevbar rettighet for enkeltborgere. Selv om menneskerettighetene henger sammen, Regelverket i Grunnloven setter de ytre rammene for er det ikke alle rettigheter som kan eller bør grunn- politisk styre, og det eksisterer et bredt politisk hand- lovfestes. Et annet flertall, medlemmene lingsrom innenfor disse. I sin alminnelighet vil fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folke- norske myndigheter, som i dag, gå langt ut over de parti, Venstre, Sosialistisk Venstre- pliktene som menneskerettighetene pålegger dem. 16 Innst. 187 S – 2013–2014

I internasjonal rett behandles alle rettighetene D e t t e f l e r t a l l e t viser til at ved menneske- utvalget har foreslått som sentrale menneskerettighe- rettsloven er flere menneskerettskonvensjoner gitt ter. status som norsk lovgivning, og samtidig gitt forrang D e t t e f l e r t a l l e t viser til bemerkningene som fremfor annen lovgivning. Denne forrangsregelen kom fra flere av dem som deltok under komiteens kan derimot oppheves av et simpelt flertall ved en åpne høring om grunnlovfesting av menneskerettig- avstemning i Stortinget ettersom den bare er hjemlet heter 28. februar 2014, om at det er en svakhet at de i et ordinært lovvedtak. D e t t e f l e r t a l l e t mener at skandinaviske land har unnlatt å skrive menneskeret- det er i nettopp en slik situasjon menneskerettighe- tighetene inn i sine grunnlover. D e t t e f l e r t a l l e t tene er særlig viktige. De internasjonale kontrollor- mener Norge, som har spilt en førende rolle når det ganer er viktige støttefunksjoner, men avgjørende er gjelder å fremme sterke bestemmelser om og respekt de nasjonale handlinger overfor landets borgere. for menneskerettigheter internasjonalt, bør fortsette å Dette flertallet mener grunnlovfesting av flere gå foran som et godt eksempel. Et flertall av Europas menneskerettigheter i Norge, med nasjonalt forar- konstitusjoner har grunnlovfestet menneskerettighe- beid, valgt ut og begrunnet med nasjonalt politisk ter. Det er ikke alltid sammenheng mellom staters innhold som tolkningsgrunnlag, styrker menneske- grunnlovfesting av menneskerettighetene og grad av rettighetenes stilling i Norge. overholdelse fra myndighetenes side. D e t t e f l e r - Dette flertallet mener menneskerettighete- t a l l e t mener Norges pådriverrolle vil bli styrket nes funksjon er å sikre borgerne vern og rettigheter dersom vi illustrerer vår allerede gode håndheving i mot negativ makt. Det fordrer å sette grenser for kombinasjon med grunnlovfesting av det utvalg makt. Menneskerettighetenes funksjon oppstår i menneskerettigheter som er foreslått. møte med myndigheter som ikke ønsker å overholde Dette flertallet mener Grunnloven som juri- dem. Mens folkestyret gir gjennomslag for flertallets disk, politisk og samlende symbol har behov for opp- vilje, setter menneskerettighetene grenser for et fler- datering. Rettighetene som er foreslått, er kortfattet tall som bruker makt gitt av folket mot folket selv. formulert og ment som prinsipper og retningsgivere D e t t e f l e r t a l l e t mener en revisjon av Grunn- for statens myndighetsutøvelse. loven i dag bør gjøres for å sikre et vern mot overgrep D e t t e f l e r t a l l e t mener økonomiske og fra en vilkårlig statsmakt i morgen. sosiale rettigheter ikke flytter for mye makt fra poli- tiske organer til domstolene. Det er tvert om politiske Komiteens medlemmer fra Høyre og organer som gjennom traktat-, grunnlovs- og lovgiv- Fremskrittspartiet viser til at kjernen i mennes- ningsprosessene utøver sin styring med utgangspunkt kerettighetene er at de bør kunne håndheves og gjøres i folkesuvereniteten. I praksis er domstolene tilbake- holdne med å overprøve politiske beslutninger. gjeldende mot staten. Ved å ta disse inn i Grunnloven får rettighetene et sterkere vern mot skiftende poli- D e t t e f l e r t a l l e t mener rettsliggjøring av tiske svingninger. menneskerettigheter fortoner seg annerledes enn dis- kusjoner om møte mellom politikk og jus i ordinær Ulempen er at rettighetene blir rettsliggjort, det lovgivning. Der rettighetene ikke er blitt overholdt vil si at det blir opp til domstolene å vurdere hvor internasjonalt, har det ikke sjelden skyldtes mangel langt de gjelder. Det betyr at det politiske handlings- på rettsliggjøring – at all oppfylling av de menneske- rommet blir tilsvarende mindre. Jo mer skjønnsmes- rettslige forpliktelser Stortinget har pålagt Norge, er sige bestemmelsene er, jo mer makt overføres til blitt overlatt til domstolene. Rettighetslovgivning domstolene, jf. for eksempel Grunnloven § 110 b kan utgjøre et demokratisk problem, men d e t t e hvor alle har rett til et «sundt miljø». Kostnadene ved f l e r t a l l e t mener dette ikke kan sies å gjelde men- en rettsliggjøring av verdiparagrafer som rett til neskerettighetene. Der menneskerettighetene stopper arbeid og rett til bolig, kan etter d i sse medlem- politisk makt i å undertrykke, frata eller ikke gi sine m e r s vurdering fort bli for høy til at slike avgjørel- borgere rettighetsoppnåelse, er det et demokratisk ser bør overføres til domstolene. Denne type bestem- gode. D e t t e f l e r t a l l e t viser til Menneskerettig- melser kan selvfølgelig endres på et senere tidspunkt, hetsutvalgets understrekning av at de sentrale men- men hele hensikten med å ta dem inn i Grunnloven, neskerettigheter stiller i en annen kategori enn de er at de skal ha et sterkere vern enn ordinær lovgiv- øvrige rettigheter i lovgivningen. ning. Det er alltid innenfor den enkelte stat at individer D i s s e m e d l e m m e r mener det ikke er hen- og minoriteter får sine rettigheter enten respektert siktsmessig å blande sammen uforpliktende pro- eller krenket. D e t t e f l e r t a l l e t viser til at det ikke gramerklæringer og symbolske langsiktige målset- bare er myndigheter som har mulighet til å inn- tinger sammen med klare rettsregler. Disse med- skrenke menneskers rettighetsoppnåelse. Derfor er l e m m e r mener at Grunnlovens rettighetsvern kun det viktig å sikre statens ansvar for å verne dem. bør dekke de mest sentrale menneskerettighetene Innst. 187 S – 2013–2014 17 som ligger til grunn for de internasjonale menneske- sen fastsetter derimot dette som verdi. Bestemmelsen rettighetskonvensjonene Norge har sluttet seg til. bør også leses som et vern for at den enkelte skal unn- En annen innvending mot å ta med for mange nye gå å bli hindret i å tale sitt eget språk og mot assimi- bestemmelser, er at Grunnloven får en slagside og får leringspolitikk. F l e r t a l l e t ønsker å presisere at mer karakter av en menneskerettslov enn en grunn- bestemmelsen heller ikke er til hinder for utforming lov. av integreringstiltak. Domstolene må vise varsomhet Disse medlemmer vil påpeke at selv om med å prøve grensen mellom integreringspolitikk og ikke alle rettigheter blir tatt inn i Grunnloven, så er de respekt for den enkeltes kulturelle tilhørighet. en del av norsk rett. Alle de sentrale menneskerettig- F l e r t a l l e t mener denne bestemmelsen ikke må hetene er sikret gjennom menneskerettsloven. anses som en ensidig rettighet for den enkelte, men en plikt for statens myndigheter til å respektere og Komiteens medlemmer fra Frem- legge forholdene til rette for den enkeltes mulighet til s k r i t t s p a r t i e t anbefaler at Dokument 31 (2011– å ta del i kulturlivet. Prøving av dette kan finne sted 2012), samtlige paragrafer og alternativer, ikke bifal- om man finner utidig innblanding i hvilke kulturakti- les. viteter den enkelte kan delta i og hvordan kultur skal komme til uttrykk. 2.4 Grunnloven § 107 – kultur og vitenskap Komiteens flertall, medlemmene fra Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e , viser til at Men- Venstreparti og Miljøpartiet De Grøn- neskerettighetsutvalget har foreslått en ny § 107 i n e , viser til at Grunnloven i dag ikke omtaler forsk- Grunnloven om retten til kulturell identitet og delta- ningen eller kunstens frihet. Universitets- og høy- kelse i det kulturelle liv. skoleloven definerer og omhandler akademisk frihet F l e r t a l l e t mener en slik bestemmelse vil syn- i § 1-5. Akademisk frihet defineres videre i NOU liggjøre at deltakelse i kulturelt liv er en viktig verdi 2006:19 Akademisk frihet. D e t t e f l e r t a l l e t i det norske samfunnet, og at det er statens ansvar å mener et velfungerende demokrati er avhengig av at verne borgerne fra å bli hindret i deltakelse. befolkningen og de som velges til å representere den, F l e r t a l l e t viser til at lov 29. juni 2007 nr. 89 har innsikt i de utfordringene samfunnet står overfor, om offentlege styresmakters ansvar for kulturverk- samt kunnskap om fordeler og ulemper ved de virke- semd (kulturlova) har som formål at alle kan få midler som er aktuelle å ta i bruk. Utøvende, lovgi- anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et vende eller dømmende makt står ikke fritt til å mangfold av kulturuttrykk. F l e r t a l l e t viser til § 1 begrense hvilke fenomener eller problemstillinger i loven, som lyder: som skal være gjenstand for forskning, hvilke funn som skal offentliggjøres, eller hvilke kunstneriske «Lova har til føremål å fastleggja offentlege sty- verk som skal frembringes eller fremføres. Kunstens resmakters ansvar for å fremja og leggja til rette for og forskningens frihet har betydning for opinions- eit brett spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få dannelsen og demokratiet. D e t t e f l e r t a l l e t anser høve til å delta i kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.» ikke denne frihet fullt ut vernet gjennom § 100. D e t t e f l e r t a l l e t ønsker å opprette et vern mot F l e r t a l l e t henviser videre til at «kulturverk- styrt oppdragsforskning, resultatkamuflering og semd» er definert i lovens § 2. sanksjonering mot forskere på bakgrunn av resultat F l e r t a l l e t mener grunnlovfesting vil være en av deres forskning. Denne kunstens og forskningens anerkjennelse av at kulturell utfoldelse og deltakelse frihet leses selvsagt sammen med andre rettigheter og i kulturelle aktiviteter er av stor betydning for per- viker dersom de krenkes. Grunnlovfesting av denne sonlig utvikling, etablering og markering av identitet friheten endrer ikke rettstilstanden, men befester et og tilhørighet, og for livsglede og livsutfoldelse. ulovfestet prinsipp og leses som samfunnets rett til F l e r t a l l e t mener at grunnlovfesting av denne ret- nytte av fri forskning og kunst. D e t t e f l e r t a l l e t ten skal leses som statens ansvar for å fjerne hindrin- anser den formulerte friheten som en av forutsetnin- ger som måtte ligge i veien for den enkeltes mulighet gene for et reelt demokrati. til å ta del i eller oppleve aktiviteter som beskrevet i kulturlovas § 1 og § 2. Grunnlovfestingen definerer På dette grunnlag innstiller k o m i t e e n s m e d - statens ansvar for å tilrettelegge og beskytte kulturli- lemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialis- vet og den enkeltes mulighet til deltakelse og vil ikke t i s k V e n s t r e p a r t i på § 107 første ledd, alterna- medføre endring i dagens rettstilstand. Bestemmel- tiv 5 B slik at bestemmelsen skal lyde: 18 Innst. 187 S – 2013–2014

Statens myndigheter skal respektere og legge for- D i s s e m e d l e m m e r viser til at en selvsagt del holdene til rette for at den enkelte kan delta i kultur- av frihetsnytelsen en samfunnsborger har, er å både aktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. stå for og motta kulturelle uttrykk som en naturlig del av ytringsfrihet, forsamlingsfrihet og tanke- og tros- Dei statlege styresmaktene skal respektere og frihet, som er hjemlet andre steder i Grunnloven. leggje til rette for at alle kan delta i kulturaktivitetar Med tanke på Grunnlovens funksjon som overordnet og oppleve eit mangfald av kulturuttrykk. lov, tilfører denne utdypningen av anvendte friheter på et sektorområde ingen selvstendige nye momen- Komiteens medlemmer fra Kristelig ter. Man kan ikke tenke seg respekt for det enkelte Folkeparti og Miljøpartiet De Grønne vil menneske uten at det samtidig innebærer respekt for støtte alternativ 3 B til første ledd, slik at bestemmel- personens identitet. Slik d i s s e m e d l e m m e r ser sen vil lyde: det, bidrar slike formuleringer uten mer konkret meningsinnhold til å skape tvil om bestemmelsens Statens myndigheter skal respektere den enkeltes formål, og svekker samtidig Grunnloven som retts- kulturelle identitet. kilde. Disse medlemmer foreslår på dette grunnlag Dei statlege styresmaktene skal respektere den at § 107, samtlige alternativer, ikke bifalles. kulturelle identiteten til kvar einskild. Komiteens medlemmer fra Frem- Komiteens medlem fra Venstre støtter s k r i t t s p a r t i e t foreslår at forslaget til ny § 107, alternativ 1 B i første ledd, slik at bestemmelsen vil lyde: samtlige alternativer, ikke bifalles. Statens myndigheter skal respektere den enkeltes 2.5 Grunnloven § 108 – samisk språk og kultur kulturelle identitet og legge forholdene til rette for at den enkelte kan delta i kulturaktiviteter og oppleve et Komiteens flertall, medlemmene fra mangfold av kulturuttrykk. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og M i l j ø p a r t i e t D e G r ø n n e , viser til at grunnla- Dei statlege styresmaktene skal respektere den get for norsk samepolitikk er at staten Norge er etab- kulturelle identiteten til kvar einskild og leggje til lert på territoriet til to folk – nordmenn og samer – og rette for at alle kan delta i kulturaktivitetar og opp- at begge folk har samme rett til og samme krav på å leve eit mangfald av kulturuttrykk. kunne utvikle sin kultur og sitt språk. F l e r t a l l e t viser til at Norge i 1989 ratifiserte ILO-konvensjon S e n t e r p a r t i e t går imot forslag til første ledd i nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige sta- ny § 107. ter. Det var klart forutsatt at konvensjonen skulle gjelde for samene i Norge. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk, § 108 i Grunnloven om retten til samisk språk, kultur Venstreparti og Miljøpartiet De Grøn- og samfunnsliv til erstatning for nåværende Grunnlo- n e , innstiller på alternativ 1 B i det foreslåtte andre ven § 110 a. Bestemmelsen var ment som, og skal ledd i ny § 107, slik at bestemmelsen skal lyde: fortsatt etter denne endring, leses som en understrek- ning av norske myndigheters ansvar for at den Vitenskapens og kunstens frihet skal respekteres. samiske kultur blir opprettholdt og gitt mulighet til videre utvikling. F l e r t a l l e t deler Menneskerettig- Den vitskaplege og kunstnarlege fridommen skal hetsutvalgets og Samerettsutvalgets (NOU 1984:19) respekterast. vurdering om at utviklingen tilsier at samene bør bli definert som urfolk fremfor minoritet. F l e r t a l l e t Komiteens medlemmer fra Høyre viser henviser til ILO-konvensjonen nr. 169 og den der for- til at forslaget til ny § 107 er fremsatt i flere alterna- mulerte definisjon av urfolk. Det sentrale er her om tiver og gjelder noen nåværende gruppe har en tilknytning til et bestemt område fra før de nåværende statsgrenser ble a) retten til kulturell identitet, deltakelse i kulturak- etablert i de aktuelle områder. F l e r t a l l e t henviser tiviteter og til å oppleve et mangfold av kulturut- også til Høyesteretts plenumsavgjørelse i Selbusaken trykk fra 2001 (Rt. 2001 s. 769, s. 790–791) hvor det uttales b) respekt for den enkeltes identitet at det ikke er tvilsomt at samene etter definisjon i c) respekt for den enkeltes kulturelle identitet ILO-konvensjonen har status som urfolk i Norge. d) retten til å nyte godt av vitenskapelige fremskritt F l e r t a l l e t understreker at flertallet av verdens Innst. 187 S – 2013–2014 19 samer bor i Norge, og at den norske stat således har i 2007. I mellomtiden ble ILOs urfolkskonvensjon et særlig ansvar og forpliktelser overfor den samiske (Convention concerning Indigenous and Tribal befolkning. Peoples in Independent Countries) vedtatt av ILO i 1989 og ratifisert av Norge i 1990 som første land. Så På dette grunnlag innstiller k o m i t e e n s f l e r - langt er ILO-konvensjonen den eneste rettslig bind- tall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, ende konvensjon som gjelder urfolk. Erklæringen er Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialis- derimot ikke rettslig bindende for noe land. I hele tisk Venstreparti og Miljøpartiet De prosessen om erklæringen har det fra urfolkene vært Grønne, på alternativ 1 B slik at paragrafen lyder: et ønske å bli betegnet som «folk» («peoples with an -s»). §108 Uttrykket «det samiske folk» vil naturligvis også Statens myndigheter skal legge forholdene til gjelde kollektivet samer og er for den del ikke for- rette for at samene, som urfolk, kan sikre og utvikle skjellig fra de to andre nevnte betegnelser. sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Betegnelsen «urfolk» er en minstestandard som skal kunne brukes om alle grupper som ikke har vært §108 delaktige i etableringen av nasjonalstatene. Den har Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for vært nødvendig å innarbeide for overhodet å få til en at samane, som urfolk, kan tryggje og utvikle samisk noenlunde ordnet dialog med de mest negative språk, kultur og samfunnsliv. nasjonalstater om minstestandarder.

Flertallet går subsidiært inn for alternativ 2 B. Om uttrykket «det samiske folk» Videre viser d e t t e m e d l e m til at som anført Komiteens medlemmer fra Høyre og ovenfor, konkluderte Samerettsutvalget i sin tid med S e n t e r p a r t i e t viser til uttrykket «den samiske at samene er et folk. Folkegruppe» i dagens grunnlov § 110 a. I Same- rettsutvalgets første delinnstilling av 1984 (NOU I den samepolitiske erklæringen fra Samekonfe- 1984:19) Om samenes rettsstilling, ble det konklu- ransen i 1971 het det at samer er samer, og vil være dert med at samene i alle henseender er å anse som et samer uten dermed å være verken mer eller mindre folk. At man i forslaget til grunnlovsparagraf, som enn andre folk i verden. Samiske organisasjoner har ble framsatt i Stortinget 21. september 1984 og ved- også omtalt samene selv som et folk. Betegnelsen tatt som § 110 a 21. april 1988, brukte uttrykket «den «folk» er både i nasjonal og internasjonal lovgivning samiske Folkegruppe», var visstnok begrunnet med mye klarere og sterkere enn begrepet «urfolk». Den at man her mente den delen av det samiske folket som uttrykker også den likeverdighet som HM Kongen bor i Norge. uttrykte i 1997 i sin tale til Sametinget ved å slå fast at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, Komiteens medlem fra Senterpartiet nordmenn og samer. viser til at paragrafen ikke gir individet noen rettighe- Lov om styrking av menneskerettighetenes stil- ter. Man kan ikke vise til paragrafen i tvister ved ling i norsk rett (menneskerettsloven) av 21. mai domstolene om konkrete rettigheter. Men den fore- 1999 viser til bl.a. 5 konvensjoner som «skal gjelde skriver hvilke vurderinger som skal legges til grunn som norsk lov i den utstrekning de er bindende for for tiltak og avgjørelser som gjelder kollektivet Norge» og blant dem er de to FN-konvensjonene av samene. Det ligger altså en viss rettslig forpliktelse 1966, nemlig De forente nasjoners internasjonale for statsmyndighetene for bl.a. tolking av lover og for konvensjon 16. desember 1966 om økonomiske, skjønnsutøvelsen når det gjelder samene som gruppe. sosiale og kulturelle rettigheter og De forente nasjo- Den vil ikke være forskjellig om man bruker ners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 betegnelsen «det samiske folk» eller for den del om sivile og politiske rettigheter. I dem omtales «samene som urfolk». «folk», men ikke «urfolk». Betegnelsen «folk» har derfor en svært sterkere stilling enn «urfolk». Om uttrykket «samene som urfolk» Bruken av uttrykket «det samiske folk» utelukker D e t t e m e d l e m viser videre til at begrepet ikke at samene også er et urfolk. «urfolk» er blitt til etter en prossess fra 1982 til 2007 ledet av FNs høykommisær for menneskerettigheter Komiteens medlem fra Senterpartiet i Genève hvor erklæringen «United Nations Declara- innstiller på denne bakgrunn på alternativ 2 B, slik at tion on the Rights of Indigenous Peoples» utgjør et ny § 108 skal lyde: foreløpig klimaks med Generalforsamlingens vedtak 20 Innst. 187 S – 2013–2014

§108 utdanningen skal være gratis og obligatorisk, og at Statens myndigheter skal legge forholdene til alle skal ha lik rett til adgang til høyere utdanning på rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt bakgrunn av sine kvalifikasjoner språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. F l e r t a l l e t mener oppnåelse av Grunnlovens målsetting om ivaretakelse av demokrati, rettsstat og menneskerettigheter avhenger av tilgang til utdan- §108 ning. Demokratiet vokser og eksisterer bare ved del- takelse fra borgerne. F l e r t a l l e t mener det er de Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for som er valgt av folket som deres representanter sitt at det samiske folket kan tryggje og utvikle samisk ansvar å legge til rette for at så mange som mulig kan språk, kultur og samfunnsliv. delta fullt ut i demokratiet og nyte grunnleggende menneskerettigheter, som ytringsfrihet og mulighet Komiteens medlemmer fra Høyre viser til, på opplyst og fritt grunnlag å delta i frie og hem- til at samene er den eneste befolkningsgruppe som er melige valg. § 100 forutsetter denne retten ettersom omtalt i Grunnloven i kraft av sin etnisitet. Koblingen den ligger til grunn for å kunne utvikle det som der til urfolkbegrepet forsterker inntrykket av at rettighe- omtales som «Individets frie Meningsdannelse». tene er oppnådd på bakgrunn av etnisitet, og dermed F l e r t a l l e t mener at å sikre alle borgere tilgang i mindre grad at den samiske folkegruppens plass i til utdanning er en forutsetning for individets frihet. samfunnet ikke minst skyldes felles fortelling og Utdanning er også et utgangspunkt for å skaffe seg samliv med den den norske befolkningsgruppen i arbeid og sette seg i stand til å forsørge seg selv. Rett geografisk konsentrerte områder av Norge, i tillegg og plikt til ti års opplæring følger av opplæringslova til å ha sin egen opprinnelsesfortelling, eget levevis § 2-1. F l e r t a l l e t mener plikten til grunnleggende og en tradisjonell næring som har krav på særlige til- opplæring, slik det har vært praktisert i Norge siden tak. Disse medlemmer viser til at urfolkshenvis- 1936, gir barn et vern også mot andre enn myndighe- ningen fremhever skillet mellom befolkningsgrup- tens ønske om å holde dem borte fra skolegang, og pene, uten at dette gir andre virkninger enn det som mener dette bør grunnlovfestes. Her må plikten knyt- følger av dagens lov. tes til hva som til enhver tid anses som grunnskoleut- Det skal kunne være naturlig å ha både en norsk danning i henhold til ordinær lovgivning. Plikten er og en samisk identitet. Formuleringen peker mer i brutt om barn blir hindret i å motta eller holdes borte retning av et enten–eller. Uansett inneholder forsla- fra grunnutdanning. Retten må leses som en define- get ingen nye realiteter, bare en tilleggskategorise- ring av statens ansvar og som en rettighet for den ring som etter disse medlemmers syn ikke er enkelte. Bruk av «grunnleggende opplæring» må nødvendig, da den samiske befolkning allerede er ikke forstås som begrensning av rett til utdanning, veldefinert i gjeldende § 110 a. men for å unngå betegnelsen «grunnskole» ettersom D i s s e m e d l e m m e r foreslår på denne bak- den vil være tidsbestemt. grunn at forslaget til ny § 108, begge alternativer, Rett til 3 års videregående opplæring følger av ikke bifalles. opplæringslova § 3-1, på vilkår av søknad og fullført grunnutdanning. For videregående opplæring gjelder Komiteens medlemmer fra Frem- også vilkår om lovlig opphold i landet, i motsetning s k r i t t s p a r t i e t foreslår at forslaget til ny § 108, til for grunnskolen hvor retten gjelder den som har samtlige alternativer, ikke bifalles. vært i landet mer enn 3 måneder eller planlegger opp- hold ut over 3 måneder. Vilkår reguleres og fastsettes 2.6 Grunnloven § 109 – utdanning i lov. Komiteens flertall, alle unntatt medlem- F l e r t a l l e t mener grunnlovfesting av retten til mene fra Fremskrittspartiet, viser til at ingen bestem- utdanning ikke vil endre rettstilstanden i Norge etter- melser i Grunnloven i dag regulerer utdanningsspørs- som dagens opplæringslov og lov om universiteter og mål. Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny høyskoler må antas å tilfredsstille kravene i de inter- § 109 i Grunnloven om rett til utdanning. Rett til nasjonale menneskerettighetskonvensjonene vedrø- skole og utdanning er nedfelt i en rekke internasjo- rende retten til utdanning. Bestemmelsen skal leses nale konvensjoner, blant annet er fire av dem inntatt som et vern mot forsømmelse av statens ansvar for å i menneskerettsloven: EMK, ØSK, Barnekonvensjo- gi sine borgere skoletilbud uavhengig av geografi, nen og Kvinnediskrimineringskonvensjonen. Felles økonomi eller andre trekk ved den enkelte. Retten vil for dem er defineringen av at barn har rett og plikt til være krenket dersom enkeltpersoner eller grupper av grunnutdanning. I Verdenserklæringen om men- personer utestenges av undervisning. F l e r t a l l e t neskerettigheter fra 1948 kommer det særlig frem at mener retten også skal anses som krenket dersom alle har rett til utdanning, at den obligatoriske grunn- økonomi og geografi utestenger noen fra grunn- og Innst. 187 S – 2013–2014 21 videregående utdanning. Dette omfattes av ikke-dis- Dei statlege styresmaktene skal sikre tilgjenge til krimineringsprinsippet og er derfor overflødig å for- vidaregåande opplæring og likt høve til høgare mulere i Grunnloven 109. utdanning på grunnlag av kvalifikasjonar. Hva høyere utdanning angår, mener f l e r t a l l e t at «kvalifikasjoner» i paragrafen skal leses som i Komiteens medlemmer fra Høyre og motsetning til økonomiske ressurser. V e n s t r e viser til at forslaget til ny § 109 første ledd om rett til grunnleggende utdanning er fremsatt i to Et annet flertall, medlemmene fra alternativer. Ett som bare omtaler rett til å motta Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, grunnleggende utdanning, og ett med tillegg om bar- Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk nets plikt til å motta grunnleggende undervisning. Venstreparti og Miljøpartiet De Grøn- Under forslaget til annet ledd om videregående n e , forstår den foreslåtte formuleringen til ny § 109 utdanning pålegges staten å sikre adgang til videregå- om grunnleggende opplæring slik at det ikke kan stil- ende opplæring og like muligheter til høyere utdan- les vilkår om skolepenger i den offentlige grunnsko- nelse, basert på kvalifikasjoner. len, og at dette er en rettslig skranke for den løpende D i s s e m e d l e m m e r viser til at Norge allerede lovgivningen. har undertegnet internasjonale konvensjoner som i D e t t e f l e r t a l l e t viser til at myndighetene praksis har innført dette i norsk rett i menneskeretts- skal legge til rette for at den enkelte kan oppnå høye- loven. Siden kvalitet og tilgjengelighet til utdanning re utdanning på bakgrunn av faglige evner. Det skal er så vesentlig for den enkeltes muligheter senere i ikke forekomme usaklig diskriminering på grunnlag livet, og samfunnets interesse i sjanselikhet, kan dette av karakteristika ved den enkeltes person ved tilde- være en av de prioriterte grunnlag for samfunnet som ling av studieplasser. D e t t e f l e r t a l l e t understre- bør synliggjøres i Grunnloven, selv om det ikke vil ker at de internasjonale konvensjoner formulerer sta- endre rettstilstanden. tens forpliktelse til å arbeide for at høyere utdanning D i s s e m e d l e m m e r støtter første ledd alter- skal være kostnadsfri. Dette er særlig viktig for å rea- nativ 2 B, som understreker myndighetenes tilrette- lisere lik tilgang til høyere utdanning. Nærmere til- leggingsplikt. I denne bestemmelsen ligger at rettelegging og utforming av utdanning, innhold i foreldre har plikt til å sørge for at barn får oppfylt denne, fagoppretting og hensyn til samfunnets behov må fullt ut være underlagt politisk skjønn og priorite- denne rettigheten. I likhet med flertallet støtter disse ring for ethvert storting. medlemmene annet ledd alternativ B, slik at bestem- melsen vil lyde: På bakgrunn av dette innstiller k o m i t e e n s flertall, medlemmene fra Arbeiderpar- §109 tiet, Kristelig Folkeparti, Senterpar- Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å tiet, Sosialistisk Venstreparti og Miljø- motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal partiet De Grønne, på §109 første ledd ivareta den enkeltes evner og behov og fremme alternativ 1 B og annet ledd alternativ B, slik at para- respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskeret- grafen skal lyde: tighetene. Statens myndigheter skal sikre adgang til videre- § 109 gående opplæring og like muligheter til høyere Enhver har rett til utdannelse. Barn har plikt til å utdannelse på grunnlag av kvalifikasjon. motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov og fremme § 109 respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskeret- Alle har rett til utdanning. Born har rett til å ta tighetene. imot grunnleggjande opplæring. Opplæringa skal Statens myndigheter skal sikre adgang til videre- utvikle evnene til kvart barn og ta omsyn til dei gående opplæring og like muligheter til høyere behova det har, og fremje respekt for demokratiet, utdannelse på grunnlag av kvalifikasjoner. rettsstaten og menneskerettane. Dei statlege styresmaktene skal sikre tilgjenge til § 109 vidaregåande opplæring og likt høve til høgare Alle har rett til utdanning. Born har plikt til å ta utdanning på grunnlag av kvalifikasjonar. imot grunnleggjande opplæring. Opplæringa skal utvikle evnene til kvart barn og ta omsyn til dei Komiteens medlemmer fra Frem- behova det har, og fremje respekt for demokratiet, s k r i t t s p a r t i e t foreslår at forslaget til ny § 109, rettsstaten og menneskerettane samtlige alternativer, ikke bifalles. 22 Innst. 187 S – 2013–2014

2.7 Grunnloven § 110 – arbeid og næring Komiteens medlemmer fra Arbeider- Komiteens flertall, medlemmene fra p a r t i e t ønsker også å fremholde det som argument Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, for tidligere i paragrafen å formulere borgernes plikt til å forsøke å sørge for sitt livsopphold. Å beskrive Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti statens ansvar for å legge til rette for, og borgernes og Miljøpartiet De Grønne, mener retten til plikt til å forsøke å sørge for eget livsopphold, står i arbeid og retten til å skaffe seg et utkomme ved sitt forhold til hverandre og leder hen mot den avslut- arbeid er den sentrale økonomiske og sosiale rettig- tende formuleringen om rett til støtte dersom det til hetsbestemmelsen i någjeldende grunnlov. Mennes- tross for forsøk ikke er mulig. Dette skal utelukkende kerettighetsutvalget har foreslått en endring i § 110 leses som normbeskrivende og er ikke ment som end- første ledd i Grunnloven som pålegger statens myn- ring av den politiske eller rettslige tilstand i dag. Det digheter å legge til rette for at alle kan skaffe seg skal ligge særdeles skjerpende omstendigheter og utkomme av sitt arbeid. Bestemmelsen kom inn i tungtveiende argumenter til grunn for prøving. Grunnloven i 1954. Formuleringen er ikke ment som, Disse medlemmer mener Grunnloven som og har ikke vært praktisert som, en ensidig rettighet normdannende dokument bør beskrive forholdet for den enkelte, men en plikt for staten å tilrettelegge mellom rett og plikt i denne paragrafen. for full sysselsetting. På dette grunnlag innstiller d i sse medlem- m e r på § 110 alternativ 2 B slik at bestemmelsens Et annet flertall, medlemmene fra første ledd lyder: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpar- § 110 t i e t D e G r ø n n e , mener retten til å skaffe seg Statens myndigheter skal legge forholdene til utkomme ved arbeid eller næring er å oppfatte som rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene en viktig forutsetning både for bekjempelse av fattig- til livets opphold ved arbeid eller næring. Ethvert dom og for demokratiutvikling. Det gjelder også i menneske har plikt til å forsøke å sørge for sitt livs- Verdenserklæringens fastsettelse av retten til arbeid, opphold. Den som ikke selv kan sørge for sitt livsopp- selv å velge yrke, rettferdige og gode arbeidsvilkår, hold, har rett til støtte fra det offentlige. rett til likelønn, rett til sosiale ytelser dersom man ikke er i stand til å skaffe seg arbeidsinntekter, og rett § 110 til å organisere seg i fagforeninger. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for Utvalget foreslår at Grunnloven § 110 bør utvi- at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet des til å omfatte retten til å skaffe seg utkomme ved sitt og næringsverksemda si. Alle har plikt til å søkje næring. D e t t e f l e r t a l l e t er enig i forslaget om å å forsyte seg sjølv. Den som ikkje kan forsyte seg slå sammen arbeid og næringsfrihet i en ny bestem- sjølv, har rett til stønad frå det offentlege. melse. Det er riktig ettersom former for inntjening til private husholdninger har endret seg over tid. Formu- Disse medlemmer støtter subsidiært alterna- leringen «arbeid eller næring» vil presisere at den tiv 1 B. enkeltes nødvendige livsgrunnlag ikke er begrenset til arbeidsinntekt. Tilføyelsen må derimot kun leses Komiteens medlemmer fra Høyre viser som at statens myndigheter må legge forholdene til til at forslaget til ny § 110 bygger på den någjeldende rette for at fysiske, voksne og arbeidsføre personer i § 110 om «retten til arbeid». Denne bestemmelsen Norge kan skaffe seg inntekt gjennom arbeidsinnsats kom inn i 1954 som den første politiske signalbe- i egen virksomhet. stemmelse, og har ikke hatt selvstendig betydning. Ved å inkludere verbalt også muligheten for at staten D e t t e f l e r t a l l e t mener en styrking av denne kan oppfylle sin tilretteleggingsplikt for full syssel- bestemmelsen understreker viktigheten av sysselset- setting ved at utkomme også kan komme fra nærings- ting, ikke bare for den enkelte, men for demokrati og virksomhet, utvides perspektivet fra å omfatte lønns- sosial ro og som ledd i bekjempelse av fattigdom. Det arbeid til også å omfatte næring. vil i praksis være en meget høy terskel for domstols- Når bestemmelsen først er der, blir den etter prøving etter bestemmelsen. disse medlemmers syn i hvert fall ikke dårligere Utvalget foreslår videre at retten til sosial trygg- av påminnelsen om at full sysselsetting også oppnås het skrives inn som et siste punktum i første ledd. ved å legge til rette for selvstendig næringsvirksom- D e t t e f l e r t a l l e t er enig i denne presiseringen. het. Plassering av sosial trygghet her skal leses som at trygdeytelser og sosialhjelp er subsidiære i forhold til Komiteens medlemmer fra Høyre, arbeids- og næringsinntekt. Kristelig Folkeparti, Venstre og Miljø- Innst. 187 S – 2013–2014 23 p a r t i e t D e G r ø n n e støtter alternativ 1 B, slik at av fattigdom. I internasjonal arbeidsrett heter det at første ledd skal lyde: fred kan ikke oppnås uten sosial rettferdighet. Dagens grunnlovstekst betyr en plikt for staten til å § 110 tilrettelegge for full sysselsetting i form av betalt arbeid, enten det gjelder som lønnsmottakere eller Statens myndigheter skal legge forholdene til selvstendig næringsdrivende. Full sysselsetting er rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring. Den som den viktigste forutsetningen for å oppnå en rettferdig ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, har rett til fordeling av ressursene i landet. Det vil være meget støtte fra det offentlige. høy terskel for domstolsprøvning etter bestemmel- sen. D e t t e m e d l e m bifaller på denne bakgrunn § 110 ikke noen av forslagene til en ny § 110. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for Komiteens medlemmer fra Frem- at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet s k r i t t s p a r t i e t foreslår at forslaget til endringer i sitt eller næringsverksemda si. Den som ikkje sjølv § 110, samtlige alternativer, ikke bifalles. kan forsyte seg, har rett til stønad frå det offentlege. 2.8 Grunnloven § 111 – levestandard og helse Komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i innstiller på alternativ 3 B slik at Komiteens flertall, medlemmene fra § 110 første ledd skal lyde: Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk § 110 Venstreparti og Miljøpartiet De Grøn- n e , mener at dekking av grunnleggende menneske- Statens myndigheter skal legge forholdene til lige behov er essensielt for at den enkelte skal kunne rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene nyte frihet og grunnleggende rettigheter som ytrings- til livets opphold ved arbeid eller næring. Den som frihet og samfunnsdeltakelse. Disse rettighetene defi- på grunn av sykdom, alder, arbeidsledighet, fødsel neres som tilgang på mat, vann, klær, bolig og helse- eller liknende forhold ikke selv kan sørge for sitt livs- hjelp og kan ikke være forbeholdt de med opphold, har rett til trygd eller sosiale ytelser. økonomiske ressurser. Også den som ikke er i stand til å sørge for eget livsopphold grunnet sykdom, alder § 110 eller ufrivillig arbeidsledighet, bør ha krav på sosial Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for trygghet for å leve et verdig liv. I henhold til konven- at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet sjonsvernet ivaretas denne retten ved at statens myn- sitt og næringsverksemda si. Den som på grunn av dighet legger til rette for at den enkelte skal kunne sjukdom, alder, arbeidsløyse, fødsel eller liknande oppnå dette med egen hjelp, herunder med informa- høve ikkje kan forsyte seg sjølv, har rett til trygd eller sjon om tiltak for å bedre egen livssituasjon. Forplik- sosiale ytingar. telser for staten innebærer trygdeordninger, sosial- hjelp og tilbud om helsetjenester. Dette bestemmes Dersom dette forslaget ikke får flertall, vil nærmere gjennom lov av det enkelte storting. komiteens medlem fra Sosialistisk V e n s t r e p a r t i støtte forslag 1 B og atter subsidi- Et annet flertall, medlemmene fra ært forslag 2 B. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Komiteens medlem fra Senterpartiet Miljøpartiet De Grønne, mener grunnlovfes- mener retten til arbeid, og retten til å skaffe seg et ting av disse rettighetene ikke vil medføre praktiske utkomme ved sitt arbeid, er den sentrale økonomiske endringer eller endringer i rettstilstanden. De skal og sosiale rettighetsbestemmelsen i någjeldende leses som et mål for statens politikkutforming. Abso- grunnlov. Den kom inn i 1954. Formuleringen er ikke lutte minimumskrav kan derimot prøves for domsto- ment som, og har ikke vært praktisert som, en ensidig lene. Hensikten med grunnlovfesting er dog for å rettighet for den enkelte, men en plikt for staten å til- etablere en tolkningsfaktor for forvaltning og lovgi- rettelegge for full sysselsetting. vende makt i politikkutforming. Mulighet til å leve et D e t t e m e d l e m mener at dagens § 110 er dek- verdig liv gjennom dekking av disse grunnleggende kende. For d e t t e m e d l e m er dagens grunnlovs- behov er en sentral verdi i det norske samfunn og kan tekst ikke bare viktig for den enkelte, men også for bli utfordret i fremtiden. Denne bestemmelsen skal demokratiet og sosial ro og som ledd i bekjempelse leses som en skranke for det. 24 Innst. 187 S – 2013–2014

Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny fremtiden prioriterer det offentliges ressurser på en § 111 om rett til en tilfredsstillende levestandard og slik måte at mennesker i Norge kan leve et verdig liv. helse. Komiteens medlemmer fra Arbeider- Komiteens flertall, medlemmene fra p a r t i e t o g S e n t e r p a r t i e t innstiller på dette Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, grunnlag på § 111 alternativ 1 B slik at paragrafen Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk lyder: Venstreparti og Miljøpartiet De Grøn- n e , viser til at i dag ivaretas rett til sosial trygghet og § 111 en tilfredsstillende levestandard først og fremst gjen- Statens myndigheter skal respektere og sikre ret- nom folketrygdloven 28. februar 1997 nr. 19, jf. ten til en tilfredsstillende levestandard. § 1-1. Her beskrives hjelp til selvhjelp med sikte på Likeledes skal statens myndigheter fremme at den enkelte til daglig skal kunne forsørge seg selv. befolkningens helse og sikre retten til nødvendig hel- Retten til helsehjelp er først og fremst nedfelt i pasi- sehjelp. ent- og brukerrettighetsloven 2. juli 1999. F l e r t a l l e t viser til at ØSK gjelder som norsk § 111 lov etter menneskerettsloven. Retten til en tilfreds- Dei statlege styresmaktene skal respektere og stillende levestandard fremkommer av ØSK-artikkel tryggje retten til ein tilfredsstillande levestandard. 11. Definisjonen av adekvat husvære slik den frem- Like eins skal dei statlege styresmaktene fremje kommer i ØSK-komiteens generelle kommentar nr. 4 folkehelsa og tryggje retten til naudsynt helsehjelp. fra 1999 skal leses som tolkningsgrunnlag. Det samme gjelder generell kommentar nr. 12 fra 1999 Komiteens medlemmer fra Kristelig om retten til mat, generell kommentar nr. 15 fra 2002 Folkeparti, Venstre og Miljøpartiet De om retten til vann samt ØSK-artikkel 12 ØSK-komi- Grønne vil støtte alternativ 2 B, slik at paragrafen teens generelle kommentar nr. 14 fra 2000 om retten skal lyde: til helse. Folketrygdloven suppleres av lov 18. desember § 111 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i arbeids- og vel- ferdsforvaltningen og helse- og omsorgstjenestelo- Enhver har rett til en tilfredsstillende levestan- ven 24. juni 2011 nr. 30. dard og nødvendig helsehjelp.

Et annet flertall, medlemmene fra § 111 Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Alle har rett til tilfredsstillande levestandard og Venstre, Sosialistisk Venstreparti og naudsynt helsehjelp. Miljøpartiet De Grønne, henviser til at den nasjonale skjønnsmarginen som gjelder mellom Komiteens medlem fra Sosialistisk nasjoner og det overnasjonale nivå, vil bestå under V e n s t r e p a r t i viser til tidligere fremsatt grunn- menneskerettsloven. Kompetansefordelingen mel- lovsforslag fra Inga Marte Thorkildsen, Hallgeir H. lom Høyesterett og Stortinget vil bestå også med Langeland og Karin Andersen, jf. Dokument 12:4 denne bestemmelsen. Denne, som de andre forsla- (2007–2008) Retten til bolig, og forslagets begrun- gene, blir et nasjonalt anliggende, med Stortingets nelse for hvorfor retten til bolig bør nevnes spesielt. forarbeider som tolkningsgrunnlag. Derfor viser D e t t e m e d l e m vil i denne innstillingen ivareta disse medlemmer til at påstandene om økt makt- dette synet ved å fremme alternativ 4 B. D e t t e overføring fra storting til Høyesterett som følge av m e d l e m mener at en ivaretakelse av basale behov grunnlovfesting av ØSK-rettigheter, mangler grunn- som nevnt i forslagets alternativ 4 B, er en forutset- lag. ning for at også de sivile og politiske menneskerettig- hetene skal være reelt like for alle. Komiteens flertall, medlemmene fra D e t t e m e d l e m innstiller på alternativ 4 B, slik Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, at § 111 lyder: Senterpartiet, Venstre, Sosialistisk Venstreparti og Miljøpartiet De Grøn- § 111 n e , viser til Menneskerettighetsutvalgets merknad Statens myndigheter skal respektere og sikre ret- om at grunnlovfesting av disse rettighetene ikke vil ten til en tilfredsstillende levestandard, herunder den medføre andre rettslige endringer enn selve grunn- enkeltes grunnleggende behov for mat, vann, klær og lovfestingen, men sikre at statens myndigheter også i bolig. Likeledes skal statens myndigheter fremme Innst. 187 S – 2013–2014 25 befolkningens helse og sikre retten til nødvendig hel- Bestemmelsen i § 110 b kom inn i Grunnloven i sehjelp. 1992 og kan sees som et resultat av anbefalinger fra FN gjennom Verdenskommisjonen for miljø og § 111 utvikling og skal leses som rettslig forpliktende bestemmelse. F l e r t a l l e t henviser til Innst. S. nr. Dei statlege styresmaktene skal respektere og 163 (1991–1992) hvor det sies: «rettslig vil en grunn- tryggje retten til ein tilfredsstillande levestandard, lovfesting innebære at en grunnlovsbestemmelse vil medrekna den einskildes behov for mat, vatn, klede gå foran ordinær lovgivning hvis de strider mot hver- og husvære. Like eins skal dei statlege styresmaktene andre». Bestemmelsen bør leses som et forsøk på fremje folkehelsa og tryggje retten til naudsynt helse- vern for fremtidige generasjoners og individets livs- hjelp. kvalitet og helse. F l e r t a l l e t mener det er behov for å tydeliggjø- Komiteens medlemmer fra Høyre viser re plikten for myndighetene til å etterleve prinsip- til at det er fremmet i alt 6 alternativer til bestemmel- pene i første ledd om å iverksette adekvate og nød- sen, som innebærer å respektere og sikre alles helse, vendige tiltak for å sikre miljøet. Forslaget som inn- helsehjelp, levestandard, mat, vann, klær, bolig. stilles under, må leses som en aktiv plikt for myndig- Ordet «tilrettelegging» innebærer at det ikke er hetene til å iverksette tiltak for å ivareta miljøet. meningen å utløse konkrete rettigheter, men å synlig- Hvilke tiltak blir opp til ethvert storting å vedta. gjøre statens ambisjoner. Disse medlemmer På dette grunnlag innstiller f l e r t a l l e t på at viser til at dette i noen tenkte tilfeller kan være et nåværende § 112 flyttes til nytt kapittel F og får nytt tolkningsmoment og gjøre det vanskeligere for paragrafnummer. Nåværende § 110 b blir ny § 112 i senere stortingsflertall å avskaffe helse- og sosiallov- nytt kapittel E, og ordlyden i tredje ledd endres, slik givningen. Norge har underskrevet konvensjoner at bestemmelsen lyder: med samme innhold, som allerede er gitt forrang gjennom menneskerettsloven, men det betyr samti- §112 dig at internasjonale håndhevelsesorganer kan Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og utvikle ny rett på grunnlag av de generelle rettsnor- til en natur der produksjonsevne og mangfold beva- mene. Inkorporering av disse traktatbestemmelsene res. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en har skjedd ved menneskerettsloven, men transforma- langsiktig og allsidig betraktning som ivaretar denne sjon av bestemmelsene til grunnlovsnivå vil overføre rett også for etterslekten. forvaltningen av den nasjonale skjønnsmarginen fra Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets storting til Høyesterett. Dette vil over tid forsterke tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte rettsliggjøringen på bekostning av folkestyret. inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de D i s s e m e d l e m m e r viser til at den nåværende har etter foregående ledd. inkorporering av disse rettighetene i menneskeretts- Statens myndigheter skal iverksette tiltak som loven anses som fullt ut tilstrekkelig for formålet, gjennomfører disse grunnsetninger. samtidig som den ikke begrenser Stortingets handle- frihet i samme grad. §112 Disse medlemmer foreslår at forslaget til en ny § 111, samtlige alternativer, ikke bifalles. Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved Komiteens medlemmer fra Frem- lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein lang- s k r i t t s p a r t i e t foreslår at forslaget til ny § 111, siktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten samtlige alternativer, ikke bifalles. òg for kommande slekter. Borgarane har rett til kunnskap om korleis det står til med naturmiljøet, og om verknadene av plan- lagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan 2.9 Grunnloven § 112 – miljø tryggje den retten dei har etter førre leddet. Komiteens flertall, alle unntatt med- Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak lemmene fra Fremskrittspartiet, mener for- som gjennomfører desse grunnsetningane. holdet mellom miljø og menneskerettigheter bør knyttes nærmere sammen. Menneskerettighetsutval- Komiteens medlemmer fra Høyre viser get har, under henvisning til at utvikling av rettighe- til at bestemmelsen om rett til et sunt miljø allerede ter knyttet til miljø er i utvikling internasjonalt, fore- finnes i Grunnloven, og at utvidelsen er så marginal slått en ny § 112 i Grunnloven om retten til et sunt at disse medlemmer kan bifalle forslaget til ny miljø som en videreføring av Grunnloven § 110 b. § 112. Gjeldende grunnlovsbestemmelse er ment å F l e r t a l l e t er enig i forslaget. være en rettighetsbestemmelse, og etter endringen i 26 Innst. 187 S – 2013–2014 tredje ledd vil dette etter disse medlemmers syn asjoner; beskrivelsene er «bekjentgjort krigs- eller fremstå klarere. krisetilstand». Det melder seg spørsmål om hvem som har definisjonsmakten over disse begreper, Komiteens medlemmer fra Frem- hvem som skal ha bekjentgjort hva for hvem og at s k r i t t s p a r t i e t foreslår at forslaget til ny § 112, «krise» ikke er et juridisk avklart begrep. samtlige alternativer, ikke bifalles. F l e r t a l l e t vil ikke anbefale forslaget til § 116 vedtatt i denne utforming, og Stortinget anbefales 2.10 Grunnloven § 115 – begrensningshjemmel ikke å bifalle forslaget. K o m i t e e n har respekt for innspillene som har fremkommet i den offentlige debatt når det gjelder Komiteens medlemmer fra Arbeider- forslaget til ny § 115 om begrensninger i de grunn- partiet og Miljøpartiet De Grønne mener lovfestede rettighetene, og er opptatt av at Stortinget Grunnloven selv bør angi når dens regler skal settes får en så grundig og opplyst behandling av hver til side. enkelt paragraf i Grunnloven som mulig. Ved å bruke Menneskerettighetsutvalget har foreslått en ny noe mer tid på behandlingen av forslaget, vil det ska- § 116 i Grunnloven om derogasjon fra menneskeret- pes større sikkerhet for at alle sider av tolkingsspørs- tigheter. Disse medlemmer er enige i forslaget målene blir belyst. og begrunnelsene for dette. Bestemmelsen skal ikke K o m i t e e n har derfor, med samtykke fra presi- leses som erstatning for konstitusjonell nødrett, men dentskapet, besluttet å innstille på å utsette behand- som en presisering av den som allerede finnes. Slik lingen av romertall IX om forslag til ny Grunnloven sikres tilgjengelighet, forståelse av og forutsigbarhet § 115 i medhold av Stortingets forretningsorden § 31 i rettsbestemmelsene. fjerde ledd annet punktum. K o m i t e e n vil avgi inn- D i s s e m e d l e m m e r mener de foreslåtte krite- stilling om denne bestemmelsen på et senere tids- rier og vilkår for når rettighetene i Grunnloven kan punkt. fravikes, må leses i lys av læren om konstitusjonell nødrett og derogasjonsbestemmelsene i EMK-artik- 2.11 Grunnloven § 116 – derogasjonsbestemmelse kel 15 og SP-artikkel 4. Det må foreligge en nødstil- Komiteens flertall, medlemmene fra stand som truer landet, fravikelsen fra rettigheten må Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig være nødvendig for å sikre landet mot en overhen- Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og gende fare, og fravikelsen må være av en midlertidig S o s i a l i s t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til den fore- karakter. Nødstilstand skal her leses som en krise slåtte derogasjonsbestemmelsen slik den er formulert som truer større deler av befolkningen, samfunnets i § 116. F l e r t a l l e t har ikke innvendinger mot dero- grunnleggende strukturer eller rikets eksistens. gasjon som sådan, men instituttet må brukes særdeles D i s s e m e d l e m m e r mener «statens myndig- varsomt og gjennomtenkt, da det innebærer å sette heter» i bestemmelsen skal leses i snever forstand, Grunnloven ut av kraft i visse typetilfelle. Bestem- slik at bare de tre statsmakter kan treffe beslutning melsen må ses ut fra forestillingen om at noen situa- om derogasjon. Med dette menes at derogasjon ikke sjoner er så ekstraordinære at det vil være uforholds- kan inntreffe uten beslutning om at den skal finne messig byrdefullt å opprettholde alle rettigheter fullt sted. ut for den enkelte, eller alle plikter som påhviler sta- Disse medlemmer mener enkelte mennes- ten, ubeskåret. Forslagene er båret av samme hensyn kerettigheter og bestemmelser i Grunnloven ikke kan som ellers begrunner nødrett. For grunnlovsbestem- fravikes i noen tilstand for riket. melsen kan det anføres at noen rettigheter er så Menneskerettighetsutvalget viser til at konstitu- vesentlige at de ikke under noen omstendighet kan sjonell nødrett er en betegnelse på handlinger som settes til side. Mot dette kan innvendes at de reglene innebærer at man på bakgrunn av en nødrettssitua- som ikke har denne status, vil få et svakere vern, og sjon legitimt kan fravike de rettsregler som følger av formodentlig bli satt ut av kraft under ett. I en nød- Grunnloven eller av konstitusjonell sedvanerett. Det rettssituasjon vil den enkelte rettighet bare kunne til- blir vist til at en egen bestemmelse i Grunnloven om sidesettes ut fra en vurdering av situasjonens sære- unntak eller derogasjon fra menneskerettighetene vil genhet og dens relevans for den enkelte gjøre det mulig å lese ut av sammenhengen når men- bestemmelse. I en nødrettssituasjon vil man også neskerettighetene i Grunnloven kan fravikes. En slik alvorlig konkret måtte avveie hvilke alvorlige konse- bestemmelse vil også etablere en større grad av forut- kvenser det har å sette en grunnlovsbestemmelse ut sigbarhet i rettsordenen; det vil bare være adgang til av kraft. å fravike menneskerettighetene i Grunnloven dersom F l e r t a l l e t har imidlertid festet seg ved at krite- vilkårene i derogasjonsbestemmelsen er oppfylt. riene for de omtalte nødrettssituasjoner er for vage og D i s s e m e d l e m m e r mener enkelte rettigheter er uklare til å regulere overgangen til ulike nødrettssitu- av en slik karakter at de aldri kan fravikes. Dette har Innst. 187 S – 2013–2014 27 sammenheng med at unntak fra enkelte bestemmel- m e d l e m m e r s syn at de derogerbare bestemmel- ser vil representere et så fundamentalt angrep på sene får et svakere vern, uten at de gjenværende kjer- menneskeverdet og rettsstaten at ingen situasjoner nebestemmelsene blir styrket. kan berettige at det besluttes å gjøre unntak fra disse rettighetene. Komiteens medlem fra Venstre ser ikke Menneskerettighetsutvalget har foreslått å ta inn noe behov for en derogasjonsbestemmelse som for- et tillegg til derogasjonsadgangen, der det presiseres slaget til § 116 er. D e t t e m e d l e m kan verken se at hvilke bestemmelser i Grunnloven som aldri kan fra- Menneskerettighetsutvalget eller forslagsstillerne vikes. Disse medlemmer mener forslaget til underbygger påstanden om at det er behov for en slik § 116 gir Stortinget mulighet til å definere disse, ut hjemmel. D e t t e m e d l e m vil vise til at vi i norsk fra hvilke grunnsteiner som ikke kan fjernes uten at rett har konstitusjonell nødrett, slik at man i ekstreme oppfattelsen av riket gjør det. Disse medlemmer tilfeller kan modifisere eller fravike enkelte bestem- mener utvalget av slike rettigheter bør være i tråd melser. Det rettslige behovet er derfor sterkt begren- med de rettighetene som slås fast som ufravikelige i set, og veier etter d e t t e m e d l e m s syn ikke opp for EMK-artikkel 15 og SP-artikkel 4. Anvendelsen av den økte risikoen for at bestemmelser fravikes eller § 116 må finne sted innen de rammer som settes i den økte legitimiteten et slikt fravik vil ha frem til EMK-artikkel 15 og SP-artikkel 4 og etter rettsprak- domstolene får vurdert om vilkårene i § 116 er opp- sis fra EMD og FNs traktatorganer og menneskeretts- fylt. organer under FN-pakten. D e t t e m e d l e m er særlig kritisk til at Grunnlo- På dette grunnlag innstiller d i sse medlem- ven kan settes til side ikke bare ved krig, men ved m e r på § 116 alternativ 1 B, slik at paragrafen lyder: krigstilstand og krisetilstand. D e t t e m e d l e m viser til at det er svært usikkert hva som menes med slike §116 tilstander. D e t t e m e d l e m vil understreke at vi for Rettighetene i denne grunnlov kan ikke fravikes eksempel i terrorsituasjoner, som i en 22. juli-lig- med mindre det treffes beslutning om midlertidige nende situasjon, må holde fast på Grunnloven og unntak når en bekjentgjort krigs- eller krisetilstand dens prinsipper. D e t t e m e d l e m frykter at denne gjør det åpenbart nødvendig for å sikre demokratiet, hjemmelen er så vid at den vil kunne få svært uhel- rettsstaten eller rikets eksistens. dige konsekvenser. D e t t e m e d l e m innser at hjem- Det kan ikke i noe tilfelle treffes beslutning om å melen mest sannsynlig ikke vil bli misbrukt, men er fravike §§ 93, 96 og 99 første punktum. Tilsvarende opptatt av at vi beholder en grunnlov som ikke skal gjelder for § 97 ved spørsmål om straff. kunne settes ut av spill. I en ekstrem situasjon kan det tenkes at makthaverne undertrykker opposisjonen, en §116 minoritet i befolkningen eller befolkningen generelt. Rettane i denne grunnlova kan ikkje fråvikast så D e t t e m e d l e m frykter at en derogasjonsregel i sant det ikkje blir teke avgjerd om mellombels unntak Grunnloven kan legitimere en fravikelse som ikke når ein kunngjord krigs- eller krisetilstand gjer det oppfyller vilkårene i § 116. D e t t e m e d l e m mener klårt naudsynt for å tryggje demokratiet, rettsstaten derfor det er grunn til å frykte at en grunnlovsbestem- eller eksistensen til riket. melse om derogasjon vil kunne senke den mentale Ikkje i noko tilfelle kan det takast avgjerd om å terskelen for å fravike menneskerettighetene. Samme fråvike §§ 93, 96 og 99 fyrste punktum. Tilsvarande legitimitet vil etter d e t t e m e d l e m s syn ikke gis gjeld for § 97 i spørsmål om straff. dersom makthaverne må ty til en ulovfestet nødretts- bestemmelse. Da kan man i praksis lettere argumen- Komiteens medlemmer fra Høyre viser til tere for at makthaverne tar seg til rette og handler i at dette i dag reguleres av forfatningsmessig nødrett. strid med Grunnloven. D e t t e m e d l e m mener Ved å liste opp eksplisitt hvilke paragrafer man kan denne faren økes ved at den ekstreme situasjonen kan klare seg uten i krise og krig, vil det samtidig bety at tenkes å ha satt domstolene ut av spill. Det er derfor man blinker ut disse for å bli tilsidesatt. I realiteten en risiko for at derogasjonen ikke vil bli rettslig prø- kan man etter forslaget sette til side hele Grunnloven vet, eller at en slik prøving vil bli utsatt. med unntak av 5 paragrafer. Men disse gjenværende paragrafer vil ikke være beskyttet mot derogasjon via Komiteens medlemmer fra Frem- den ulovfestede forfatningsmessige nødretten, og s k r i t t s p a r t i e t foreslår at forslaget til ny § 116, dermed er en like langt. Resultatet blir etter d i s s e samtlige alternativer, ikke bifalles. 28 Innst. 187 S – 2013–2014

3. Forslag fra mindretall Forslag fra Senterpartiet: Forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Forslag 4 Venstreparti: III Forslag 1 Nåværende § 108 flyttes til nytt kapittel F og får nytt I paragrafnummer. Nåværende § 107 flyttes til nytt kapittel F og får nytt paragrafnummer. Nåværende § 110 a blir ny § 108 i nytt kapittel E og skal lyde: Ny § 107 første ledd i nytt kapittel E skal lyde: Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): Alternativ 5 B (bokmål og nynorsk): § 108 Statens myndigheter skal respektere og legge for- holdene til rette for at den enkelte kan delta i kultur- Statens myndigheter skal legge forholdene til aktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk. rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dei statlege styresmaktene skal respektere og leggje til rette for at alle kan delta i kulturaktivitetar § 108 og oppleve eit mangfald av kulturuttrykk. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at det samiske folket kan tryggje og utvikle samisk Forslag fra Kristelig Folkeparti og Miljøpartiet språk, kultur og samfunnsliv. De Grønne: Forslag 2 Forslag fra Høyre og Venstre: I Forslag 5 Nåværende § 107 flyttes til nytt kapittel F og får nytt IV paragrafnummer. Nåværende § 109 flyttes til nytt kapittel F og får nytt paragrafnummer. Ny § 107 første ledd i nytt kapittel E skal lyde: Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): Ny § 109 første ledd i nytt kapittel E skal lyde: Statens myndigheter skal respektere den enkeltes kulturelle identitet. Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å Dei statlege styresmaktene skal respektere den motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal kulturelle identiteten til kvar einskild. ivareta den enkeltes evner og behov og fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskeret- Forslag fra Venstre: tighetene. Forslag 3 Alle har rett til utdanning. Born har rett til å ta I imot grunnleggjande opplæring. Opplæringa skal Nåværende § 107 flyttes til nytt kapittel F og får nytt utvikle evnene til kvart barn og ta omsyn til dei paragrafnummer. behova det har, og fremje respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettane. Ny § 107 første ledd i nytt kapittel E skal lyde: Forslag fra Arbeiderpartiet: Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Forslag 6 Statens myndigheter skal respektere den enkeltes kulturelle identitet og legge forholdene til rette for at VI den enkelte kan delta i kulturaktiviteter og oppleve et § 110 første ledd skal lyde: mangfold av kulturuttrykk. Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): Dei statlege styresmaktene skal respektere den Statens myndigheter skal legge forholdene til kulturelle identiteten til kvar einskild og leggje til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene rette for at alle kan delta i kulturaktivitetar og opp- til livets opphold ved arbeid eller næring. Ethvert leve eit mangfald av kulturuttrykk. menneske har plikt til å forsøke å sørge for sitt livs- Innst. 187 S – 2013–2014 29 opphold. Den som ikke selv kan sørge for sitt livs- Ny § 111 i nytt kapittel E skal lyde: opphold, har rett til støtte fra det offentlige. Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for § 111 at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet Statens myndigheter skal respektere og sikre ret- sitt og næringsverksemda si. Alle har plikt til å søkje ten til en tilfredsstillende levestandard. å forsyte seg sjølv. Den som ikkje kan forsyte seg Likeledes skal statens myndigheter fremme sjølv, har rett til stønad frå det offentlege. befolkningens helse og sikre retten til nødvendig hel- sehjelp. Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre § 111 og Miljøpartiet De Grønne: Dei statlege styresmaktene skal respektere og Forslag 7 tryggje retten til ein tilfredsstillande levestandard. VI Like eins skal dei statlege styresmaktene fremje § 110 første ledd skal lyde: folkehelsa og tryggje retten til naudsynt helsehjelp. Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Forslag fra Kristelig Folkeparti, Venstre og Statens myndigheter skal legge forholdene til Miljøpartiet De Grønne: rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring. Den som Forslag 10 ikke selv kan sørge for sitt livsopphold, har rett til VII støtte fra det offentlige. Nåværende § 111 flyttes til nytt kapittel F og får nytt paragrafnummer. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet sitt eller næringsverksemda si. Den som ikkje sjølv Ny § 111 i nytt kapittel E skal lyde: kan forsyte seg, har rett til stønad frå det offentlege. Alternativ 2 B (bokmål og nynorsk): Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: § 111 Forslag 8 Enhver har rett til en tilfredsstillende levestan- VI dard og nødvendig helsehjelp. § 110 første ledd skal lyde: § 111 Alternativ 3 B (bokmål og nynorsk): Alle har rett til tilfredsstillande levestandard og Statens myndigheter skal legge forholdene til naudsynt helsehjelp. rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring. Den som på Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: grunn av sykdom, alder, arbeidsledighet, fødsel eller liknende forhold ikke selv kan sørge for sitt livsopp- Forslag 11 hold, har rett til trygd eller sosiale ytelser. VII Nåværende § 111 flyttes til nytt kapittel F og får nytt Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for paragrafnummer. at kvart arbeidsført menneske kan leve av arbeidet sitt og næringsverksemda si. Den som på grunn av sjukdom, alder, arbeidsløyse, fødsel eller liknande Ny § 111 i nytt kapittel E skal lyde: høve ikkje kan forsyte seg sjølv, har rett til trygd eller sosiale ytingar. Alternativ 4 B (bokmål og nynorsk): § 111 Forslag fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet: Statens myndigheter skal respektere og sikre ret- Forslag 9 ten til en tilfredsstillende levestandard, herunder den VII enkeltes grunnleggende behov for mat, vann, klær og bolig. Likeledes skal statens myndigheter fremme Nåværende § 111 flyttes til nytt kapittel F og får nytt befolkningens helse og sikre retten til nødvendig hel- paragrafnummer. sehjelp. 30 Innst. 187 S – 2013–2014

§ 111 Vitenskapens og kunstens frihet skal respekteres. Dei statlege styresmaktene skal respektere og tryggje retten til ein tilfredsstillande levestandard, Den vitskaplege og kunstnarlege fridommen skal medrekna den einskildes behov for mat, vatn, klede respekterast. og husvære. Like eins skal dei statlege styresmaktene fremje folkehelsa og tryggje retten til naudsynt helse- C. hjelp. III Forslag fra Arbeiderpartiet og Miljøpartiet De Nåværende § 108 flyttes til nytt kapittel F og får nytt Grønne: paragrafnummer. Forslag 12 Nåværende § 110 a blir ny § 108 i nytt kapittel E og X skal lyde: Ny § 116 skal lyde: Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): § 108 §116 Statens myndigheter skal legge forholdene til ret- Rettighetene i denne grunnlov kan ikke fravikes te for at samene, som urfolk, kan sikre og utvikle sitt med mindre det treffes beslutning om midlertidige språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. unntak når en bekjentgjort krigs- eller krisetilstand gjør det åpenbart nødvendig for å sikre demokratiet, § 108 rettsstaten eller rikets eksistens. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for Det kan ikke i noe tilfelle treffes beslutning om å at samane, som urfolk, kan tryggje og utvikle samisk fravike §§ 93, 96 og 99 første punktum. Tilsvarende språk, kultur og samfunnsliv. gjelder for § 97 ved spørsmål om straff. D. §116 IV Rettane i denne grunnlova kan ikkje fråvikast så sant det ikkje blir teke avgjerd om mellombels unn- Nåværende § 109 flyttes til nytt kapittel F og får nytt tak når ein kunngjord krigs- eller krisetilstand gjer paragrafnummer. det klårt naudsynt for å tryggje demokratiet, rettssta- ten eller eksistensen til riket. Ny § 109 første ledd i nytt kapittel E skal lyde: Ikkje i noko tilfelle kan det takast avgjerd om å Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): fråvike §§ 93, 96 og 99 fyrste punktum. Tilsvarande gjeld for § 97 i spørsmål om straff. Enhver har rett til utdannelse. Barn har plikt til å motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov og fremme res- 4. Komiteens tilråding pekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettig- hetene. K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt Alle har rett til utdanning. Born har plikt til å ta imot grunnleggjande opplæring. Opplæringa skal ut- vikle evnene til kvart barn og ta omsyn til dei behova vedtak: det har, og fremje respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettane. A. I E. Forslag til endringer i § 107 første ledd – bifalles V ikke. Ny § 109 annet ledd skal lyde: B. Alternativ B (bokmål og nynorsk): II Statens myndigheter skal sikre adgang til videre- gående opplæring og like muligheter til høyere ut- Ny § 107 annet ledd skal lyde: dannelse på grunnlag av kvalifikasjoner. Alternativ 1 B (bokmål og nynorsk): Innst. 187 S – 2013–2014 31

Dei statlege styresmaktene skal sikre tilgjenge til Statens myndigheter skal iverksette tiltak som vidaregåande opplæring og likt høve til høgare ut- gjennomfører disse grunnsetninger. danning på grunnlag av kvalifikasjonar. §112 F. Alle har rett til eit helsesamt miljø og ein natur der produksjonsevna og mangfaldet blir haldne ved VI lag. Naturressursane skal disponerast ut frå ein lang- Forslag til endringer i § 110 første ledd – bifalles siktig og allsidig synsmåte som tryggjer denne retten ikke. òg for kommande slekter. Borgarane har rett til kunnskap om korleis det G. står til med naturmiljøet, og om verknadene av plan- lagde og iverksette inngrep i naturen, slik at dei kan VII tryggje den retten dei har etter førre leddet. Forslag til endringer i § 111 – bifalles ikke. Dei statlege styresmaktene skal setje i verk tiltak som gjennomfører desse grunnsetningane. H. I. VIII X Nåværende § 112 flyttes til nytt kapittel F og får nytt paragrafnummer. Forslag til ny § 116 – bifalles ikke.

Nåværende § 110 b blir ny § 112 i nytt kapittel E, og J. skal lyde: XI Alternativ B (bokmål og nynorsk): Stortinget får fullmakt til ved alminnelig fler- §112 tallsvedtak å redigere paragraf- og leddnummer i og henvisninger til bestemmelser som berøres av at det Enhver har rett til et miljø som sikrer helsen, og blir vedtatt et nytt kapittel E i Grunnloven om men- til en natur der produksjonsevne og mangfold beva- neskerettigheter eller som berøres av at alternativer i res. Naturens ressurser skal disponeres ut fra en lang- forslaget her blir vedtatt. siktig og allsidig betraktning som ivaretar denne rett Grunnlovsforslag fremsatt i sesjonen 2011–2012 også for etterslekten. som angår bestemmelser som berøres av at det blir Borgerne har rett til kunnskap om naturmiljøets vedtatt et nytt kapittel E i Grunnloven om menneske- tilstand og om virkningene av planlagte og iverksatte rettigheter eller av at alternativer i forslaget her blir inngrep i naturen, slik at de kan ivareta den rett de har vedtatt, behandles ut fra bestemmelsenes nye ledd- etter foregående ledd. og paragrafnummerering.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 7. mai 2014

Martin Kolberg Michael Tetzschner leder ordfører www.stortinget.no 07 Media – 07.no