Strukturert 86.Fm

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Strukturert 86.Fm Innst. S. nr. 86 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument nr. 8:9 (2007-2008) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- K o m i t e e n deler forslagsstillernes oppfatning om sentantforslag fra stortingsrepresentantene Erna at fremføring av store høyspentlinjer kan medføre kon- Solberg, Børge Brende, Harald Victor Hove, Tor- flikt i forhold til miljø, estetikk og visuelle uttrykk. bjørn Hansen og Elisabeth Røbekk Nørve om stra- K o m i t e e n er derfor tilfreds med at statsråden i tegi for bygging av kraftlinjer brev av 26. november (vedlagt) til komiteen har rede- gjort for at det er igangsatt et strategiarbeid som skal ta sterkere hensyn til miljø, estetikk og lokalsamfunn i Til Stortinget forbindelse med bygging av store høyspentlinjer. K o m i t e e n ser positivt på at de forslag som statsrå- den har varslet i brev til komiteen i forbindelse med SAMMENDRAG behandlingen av St.prp. nr. 1 (2007-2008), vurderes Følgende forslag fremmes i dokumentet: videre. K o m i t e e n er opptatt av å bedre forsyningssikker- "Stortinget ber Regjeringen senest i vårsesjonen heten i hele landet - blant annet gjennom å få til bedre 2008 fremme egen sak for Stortinget om hvordan en kraftutveksling mellom ulike deler av landet. kan øke lokal kraftproduksjon for å redusere behovet for store naturinngrep ved høyspentledninger, samt Komiteens flertall, medlemmene fra alternative løsninger med kabling/sjøkabel i spesielt Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- utsatte områder." parti og Senterpartiet, anser det arbeidet som nå utføres som viktig, for å dempe konfliktnivået i kom- mende konsesjonssaker for linjeutbygging. F l e r t a l - KOMITEENS MERKNADER l e t imøteser derfor Regjeringens arbeid på dette feltet. Komiteen, medlemmene fra Arbeider- F l e r t a l l e t vil peke på at Regjeringen har lagt til partiet, Ann-Kristin Engstad, Asmund rette for økt kraftutbygging blant annet gjennom kon- Kristoffersen, Marianne Marthinsen, sesjonen til kraftvarmeverket på Mongstad. Likeledes Tore Nordtun, Torny Pedersen og Terje er det lagt til rette for oppstart av kraftproduksjon for Aasland, fra Fremskrittspartiet, Torbjørn gasskraftverket på Kårstø denne høsten. Andersen, Tord Lien og Ketil Solvik- Olsen, fra Høyre, Børge Brende og Ivar E t a n n e t f l e r t a l l , alle unntatt medlemmene fra Kristiansen, fra Sosialistisk Venstre- Fremskrittspartiet, viser videre til at det er en rekke parti, Inga Marte Thorkildsen, fra Kris- søknader om vind- og vannkraftutbygginger som er gitt telig Folkeparti, Line Henriette Holten konsesjon, samt at det er en rekke utbyggingsprosjekter Hjemdal, fra Senterpartiet, Erling Sande, som ligger til behandling i NVE. og fra Venstre, lederen Gunnar Kvass- h e i m , viser til forslagets intensjoner om å utarbeide Komiteens medlemmer fra Fremskritts- en sak for Stortinget om hvordan man kan øke lokal partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og kraftproduksjon for å redusere behovet for store natur- V e n s t r e peker på at til tross for at en rekke prosjekter inngrep ved fremføring av høyspentledninger. For- er blitt gitt konsesjon, så blir de ikke gjennomført på slagsstillerne tar videre opp alternative løsninger som grunn av et for dårlig støttesystem for kraftproduksjon kabling/sjøkabel i spesielt utsatte områder. fra nye fornybare energikilder. D i s s e m e d l e m m e r 2 Innst. S. nr. 86 – 2007-2008 viser blant annet til at 9 av 10 planlagte vindkraftpro- flere nye gasskraftverk redusere behovet for utbygging sjekter er blitt lagt til side etter at Regjeringen vraket av nye gigantiske overføringslinjer til regionen. grønne sertifikater, og i stedet la frem en av Europas D i s s e m e d l e m m e r viser til at samfunnets avhen- dårligste støtteordninger for ny fornybar energi. gighet av sikker strømforsyning er økende og at tole- D i s s e m e d l e m m e r peker på at hadde flere pro- ransen for strømavbrudd er blitt stadig lavere. Det er en sjekter for lokal eller regional kraftproduksjon blitt rea- stor systemmessig utfordring at de store forbruksområ- lisert, så ville det ha redusert behovet for å bygge ny dene av strøm i landet ofte ligger geografisk langt unna kraftoverføring mellom ulike deler av landet, og der- produksjonsstedene for elektrisk energi. med gitt mindre naturinngrep forårsaket av kraftlinjer. D i s s e m e d l e m m e r viser til at overføring over lange avstander både medfører en stadig høyere kapa- K o m i t e e n vil understreke betydningen av at et sitetsutnyttelse og press på sentralnettet, samt at netta- godt utbygd linjenett er av stor betydning for at mange pet øker. Høy kapasitetsutnyttelse i sentralnettet øker av disse prosjektene kan realiseres. Likeledes vil et igjen behovet for svært kostbare nettforsterkninger godt utbygd overføringsnett øke fleksibiliteten og nasjonalt de nærmeste årene. styrke forsyningssikkerheten i landet. D i s s e m e d l e m m e r mener at Norge skal bestrebe K o m i t e e n har merket seg statsrådens svar, og det seg på å opprettholde et robust sentralnett uten for arbeidet som gjøres. K o m i t e e n mener det er viktig å mange flaskehalser. Samtidig må man kunne velge komme frem til en god strategi som kan forene behovet alternativer som jordkabling eller sjøkabel i de tilfeller for en sikker kraftforsyning med å ta vare på verdifulle tradisjonelle luftspenn er en åpenbart dårlig løsning. naturverdier, og som har bred forankring i befolknin- D i s s e m e d l e m m e r mener at jordkabel allikevel gen i de berørte områdene. Viktige avveininger her er aldri er å foretrekke i de tilfeller der et slikt alternativ trasévalg, kabel under jorden eller på sjøbunnen som et kan medføre enda større naturinngrep enn tradisjonelle alternativ til kraftlinjer i høyspentmaster over bakken, luftspenn eller blir svært kostbart. Vurdering av alter- og valg av lokalisering av kraftproduksjon, som kan nativer til lufspenn bør allikevel alltid utredes der det begrense behovet for kraftoverføring mellom ulike kan være snakk om å forringe noe av landets mest ver- deler av landet. difulle natur. K o m i t e e n mener derfor det er viktig at Stortinget D i s s e m e d l e m m e r mener også at sterkt berørte får anledning til en debatt om ulike strategier for en sik- kommuners syn må tillegges behørig vurdering ved ker og kostnadseffektiv kraftforsyning i alle deler av bygging av gigantiske høyspentledninger innenfor landet, samtidig som verdifulle miljøverdier ivaretas. kommunenes grenser. Spesielt så bør berørte kommu- K o m i t e e n viser til at forrige gang Stortinget ner som får forringet verdifull natur, en natur som ofte behandlet miljø og estetiske hensyn ved bygging av vil ha stor verdi for turisme og rekreasjonsverdier, kraftlinjer, var under behandlingen av St.prp. nr. 19 kunne ha krav på nøye utredninger av alternativer til (2000-2001) Om endringar av løyvingar på statsbud- luftspenn. sjettet for 2000 m.m. under Olje- og energidepartemen- D i s s e m e d l e m m e r er også av den oppfatning at tet, i desember 2000. Stortinget vedtok den gang en man bør være restriktive med å gi konsesjon til ubyg- strategi som gikk ut på at bruken av kabling på høyere ging av kraftlinjer dersom trasévalget avstedkommer spenninger skal være restriktiv, men kabling utelukkes åpenbar konflikt med viktige miljøhensyn eller skader ikke på delstrekninger hvis sterke miljøhensyn taler for spesielt viktige natur- og landskapsområder. det. Med de nye planene for omfattende utbygging av D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at retningslinjene kraftnettet og det betydelige engasjement dette har ført for norsk kraftlinjepolitikk ble lagt i St.prp. nr. 19 til lokalt, er det på tide at Stortinget på nytt får ta en (2000-2001), der det fremgår at kabling bare er særlig debatt om utbyggingen av kraftnettet her i landet. aktuelt ved spenninger under 66 kv. Gjeldende instruks fra Stortinget tilsier at Statnett skal velge sine utbyg- Komiteens flertall, medlemmene fra gingsalternativer ut fra samfunnsøkonomiske kriterier. Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- Det betyr at miljøhensyn skal balanseres og vektlegges p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , ber Regjeringen på egnet på like linje med andre hensyn. måte legge dette frem for Stortinget. D i s s e m e d l e m m e r viser til at Statnett har planer om å bygge ut nye kraftlinjer i sentralnettet for rundt 13 Komiteens medlemmer fra Fremskritts- mrd. kroner de neste 10 årene. Dette er hovedsakelig partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og kraftlinjer med et høyspentnivå på 300 eller 420 kv. For V e n s t r e fremmer forslaget fremsatt i Dokument nr. denne type høyspentlinjer finnes det ingen klar instruks 8:9 (2007-2008). fra Stortinget om å kable kraftlinjer. Dermed er det fritt frem for Statnett å legge samfunnsøkonomiske vurde- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- ringer til grunn for linjealternativer. p a r t i e t støtter forslaget fremsatt i Dokument nr. 8:9 D i s s e m e d l e m m e r mener også det er viktig å (2007-2008). merke seg EUs målsetting om økt satsing på fornybar D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at det rent kraftproduksjon. Dette vil aktualisere økt utbygging av systemmessig vil være gunstigere å etablere ny kraft- fornybar energiproduksjon i Norge og presse frem produksjon regionalt fremfor å styrke overføringskapa- større utvekslingskapasitet med EU og det norske siteten mellom regionene.
Recommended publications
  • Innst. O. Nr. 80 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) Innhold Side Side 1. Proposisjonens hovedinnhold ........... 5 7.3.3 Østsamisk kultur ................................. 31 7.3.4 De ansattes representasjon i styret ...... 31 2. Bakgrunnen for lovforslaget ............. 6 7.3.5 Overføring av Fjelltjenesten til Statens naturoppsyn ............................ 31 3. Gjeldende rett .................................... 6 7.4 Kommentarer til Regjeringens lovforslag ............................................ 32 4. Noen hovedspørsmål .......................... 6 7.4.1 Til § 1 Lovens formål ......................... 32 4.1 Avgrensning av proposisjonen ............ 6 7.4.2 Til § 2 Lovens virkeområde ................ 33 4.2 Valg av hovedløsning .......................... 6 7.4.3 Til § 3 Forholdet til folkeretten ........... 33 4.3 Bruk av utmarksressursene i Finnmark 8 7.4.4 Til § 4 Sametingets retningslinjer for 4.4 Særlig om reindriften ........................... 9 endret bruk av utmark ......................... 34 4.5 Østsamenes stilling .............................. 9 7.4.5 Til § 5 Forholdet til bestående 4.6 Naturinngrep i samiske bruksområder . 9 rettigheter ............................................ 36 7.4.6 Til § 6 Finnmarkseiendommens 5. Om lovforslaget .................................. 9 rettsstilling ........................................... 37 5.1
    [Show full text]
  • Political Motives in Climate and Energy Policy
    A Service of Leibniz-Informationszentrum econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible. zbw for Economics Bruvoll, Annegrete; Dalen, Hanne Marit; M.Larsen, Bodil Working Paper Political motives in climate and energy policy Discussion Papers, No. 721 Provided in Cooperation with: Research Department, Statistics Norway, Oslo Suggested Citation: Bruvoll, Annegrete; Dalen, Hanne Marit; M.Larsen, Bodil (2012) : Political motives in climate and energy policy, Discussion Papers, No. 721, Statistics Norway, Research Department, Oslo This Version is available at: http://hdl.handle.net/10419/192703 Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Documents in EconStor may be saved and copied for your Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. personal and scholarly purposes. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle You are not to copy documents for public or commercial Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich purposes, to exhibit the documents publicly, to make them machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, If the documents have been made available under an Open gelten abweichend von diesen Nutzungsbedingungen die in der dort Content Licence (especially Creative Commons Licences), you genannten Lizenz gewährten Nutzungsrechte. may exercise further usage rights as specified in the indicated licence. www.econstor.eu Discussion Papers Statistics Norway Research department No. 721 • December 2012 Annegrete Bruvoll, Hanne Marit Dalen and Bodil M. Larsen Political motives in climate and energy policy Discussion Papers No.
    [Show full text]
  • Vedtaksprotokoll Protokoll Fra Fullmaktkomiteen 2014
    VEDTAKSPROTOKOLL fra Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte lørdag 14. juni 2014 i Oslo Kongressenter, Folkets Hus, Oslo. Lørdag 14. juni: SAK 1 - ÅPNING Landsmøtet åpnet kl. 11.30 med et kulturelt program med Bjørn Eidsvåg. Jens Stoltenberg takket Bjørn Eidsvåg og overrakte blomster. Jens Stoltenberg ønsker velkommen til Arbeiderpartiets ekstraordinære landsmøte. Han ber landsmøtet reise seg og han holder en minnetale over Reiulf Steen som døde torsdag 5. juni. Landsmøtet synger «De unge slekter» med Frank Havrøy som forsanger. SAK 2 – KONSTITUERING Helga Pedersen fortar konstitueringen av landsmøtet, og ga ordet til lederen av Fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård. a) Fullmaktskomiteens innstilling Lederen i fullmaktskomiteen, Reidar Åsgård, la fram følgende innstilling: PROTOKOLL FRA FULLMAKTKOMITEEN 2014 Fullmakts- og beretningskomiteen ble oppnevnt av Sentralstyret i møte 8. april 2013 i overensstemmelse med partiets lover, paragraf 6, punkt 4. Komiteen fikk følgende sammensetning: 1. Reidar Åsgård – leder Hedmark 2. Wenche Davidsen Vestfold 3. Siv Dagny Larssen Aasvik Nordland Svein Bjørn Aasnes Partikontoret sekretær Arbeiderpartiets landsstyremøte mandag 31. mars 2014 gjorde i sak 12/14: Ekstraordinært Landsmøte 2014, følgende vedtak: VALG AV FULLMAKTSKOMITE Jfr. partiets vedtekter §7.4 - «… Før landsmøtet trer sammen, skal fullmaktene være gjennomgått av en nemnd som sentralstyret oppnevner.» F:/ARKIV/1.02/000524.DOK. 1 Som følge av at det er de samme utsendingene som skal møte til det ekstraordinære landsmøtet, bør sentralstyret re-oppnevne samme fullmaktskomite som fungerte i forkant og under vårt 64. ordinære Landsmøte i 2013. Innstilling – forslag til vedtak: Sentralstyret re-oppnevner fullmaktskomiteen som ble valgt i forkant av partiets 64. ordinære landsmøte i 2013, disse er: Reidar Åsgård, leder, Hedmark Wenche Davidsen, Vestfold Siv Dagny Larssen Aasvik, Nordland Svein Bjørn Aasnes, partikontoret, sekretær Vedtak: Innstillingen enstemmig vedtatt.
    [Show full text]
  • Innst. 187 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 187 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:31 (2011–2012) unntatt romertall IX Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Utvalget ble gitt følgende mandat: om grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Mar- tin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, «Stortingets presidentskap oppnevner et utvalg Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir som skal utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det mål å styrke men- Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om neskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sen- grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kultu- trale menneskerettigheter Grunnlovs rang. Utvalgets relle menneskerettigheter, med unntak av romer- arbeid inngår som en del av Stortingets forberedelser tall IX i anledning Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Grunnloven regulerer enkelte grunnleggende menneskerettigheter. Dagens tradisjon med enkeltre- visjoner av bestemmelser gjør at både tema og inn- Til Stortinget fallsvinkel kan virke nokså tilfeldig. For behandling i kommende periode foreligger det flere grunnlovs- forslag blant annet om diskriminering, retten til bolig og rett til asyl. 1. Sammendrag Det er derfor nødvendig å se de ulike grunnlovs- bestemmelsene om menneskerettigheter i en sam- Ovennevnte forslag som er fremmet av represen- menheng med tanke på en opprydding i og tilpassing tantene Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit av Grunnloven til dagens forhold. Grunnloven § 110 Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, c lyder. 'Det paaligger Statens myndigheder at res- Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og pektere og sikre menneskerettighederne. Nærmere bestemmelser om gjennomførelsen af Traktater he- Trine Skei Grande gjelder grunnlovfesting av økono- rom fastsættes ved lov.' miske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter.
    [Show full text]
  • Årsmøtehefte Nr. 6
    Årsmøtehefte nr. 6 Årsberetning 2008-2010 Oslo Arbeiderpartis årsmøte 19.-20. mars 2010 Innhold Forord 5 1. Medlems- og partilagsituasjonen 6 2. Organisasjon og politikk 9 2.1 Partikontoret 9 2.2 Representantskapet 10 2.3 Partistyret 11 2.4 Bystyregruppa 14 2.6 Samarbeid med bydelsutvalgene 18 2.5 Stortingsbenken 18 2.6 AUF i Oslo 20 2.7 DNAs Landsmøte 2009 22 3. Økonomi 24 4. Lags - og medlemspleie 25 4.1 Partikontoret 25 4.2 Studieutvalget 25 4.3 Faglig-politisk utvalg 27 4.4 Kvinnenettverket 27 4.5 1. mai 2008/2009 29 5. Stortingsvalgkampen 2009 31 Vedlegg 1. Valgresultat 35 3 Høydepunkter i 2008-2009 Stortingsvalget 2009 Forord 113.140 stemmer Vi banket på 140.240 dører. Vi delte ut 139.520 roser. Vi fikk 113.140 stemmer, noe som utgjør 35 % av 35 % stemmene i Oslo. Sammenliknet med 2005 er det en framgang på 3,5 prosentpoeng. Stortingsvalgkampen 2009 viste at vi er en sterk organisasjon. Og nå må vi styrke organisasjonen 6 stortingsrepresentanter ytterligere frem mot kommunevalgkampen i 2011! Medlemsutviklingen i Oslo Arbeiderparti er motiverende: fra 31.12.2008 til 31.12.2009 har vi hatt en medlemsvekst på nesten 10 %. 440 flere personer 10 % flere medlemmer har sluttet seg til partiet. Dette er viktige ressurser for organisasjonen vår. Oslo Arbeiderparti må bruke det gode valgresultatet 2009 og den gode medlemsutviklinga til å bygge en AUF i Oslo gjennomfører tidenes skolevalg enda sterkere organisasjon fram mot kommunevalget i 2011. Potensialet er stort. Bare 4 % av våre velgere i 2009 er medlemmer av partiet.
    [Show full text]
  • Eleven Utførte Grov Vald. Foreldra Hyra Advokat Og Klaga Skolen Inn for Fylkesmannen. Redaksjonen 2 2
    Min favorittlærer | 22 – Barna mine skulle hatt en lærer som Tormod Reportasje | 24 Foreldrekurs Portrett | 34 Inga Marte Thorkildsen Gylne øyeblikk | 39 Laget action med kaptein Tullefant 2 2. FEBRUAR 2018 utdanningsnytt.no Eleven utførte grov vald. Foreldra hyra advokat og klaga skolen inn for Fylkesmannen. Redaksjonen 2 2. FEBRUAR 2018 utdanningsnytt.no Knut Hovland Innhold Ansvarlig redaktør [email protected] Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout [email protected] Paal Svendsen 10 Nettredaktør [email protected] Ylva Törngren Hovedsaken: Deskjournalist [email protected] FEKK IKKJE MEDHALD Sonja Holterman Journalist [email protected] I 2016 fekk 45 klager frå foreldre på psyko- Jørgen Jelstad (perm.) Journalist sosialt skolemiljø [email protected] avslag av fylkes- mennene. Kirsten Ropeid – Det er eit faktum at Journalist lærarar blir trakassert [email protected] av foreldre, seier Thomas Nordgård, leiar Marianne Ruud Journalist i Utdanningsforbundet [email protected] Troms. Kari Oliv Vedvik Journalist [email protected] Hans Skjong Journalist [email protected] Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist [email protected] Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist Gylne øyeblikk 39 [email protected] Rett etter jul lå en flaskepost i Sofus Ståle Johnsen barnehage i Bergen, der Aina Bruvik er Bokansvarlig/korrekturleser styrer. Den var adressert til både barna 22 [email protected] og personalet. Avsender var Kaptein Tullefant. Synnøve Maaø Markedssjef [email protected] Randi Skaugrud Markedskonsulent Innhold [email protected] Aktuelt 4 Gylne øyeblikk 39 Hilde Aalborg Aktuelt navn 8 På tavla 40 Markedskonsulent Hovedsaken 10 Innspill 42 [email protected] Kort og godt 20 Debatt 46 Ut i verden 21 Kronikk 52 Anita Ruud Min favorittlærer 22 Minneord 56 Markedskonsulent Reportasje 26 Stilling/kurs 58 [email protected] Min favorittlærer Glimt 29 Lov og rett 63 Reportasje 30 Fra forbundet 64 Linda Sjødal Da Harald Zwart (t.h.) var 12 år gammel, mistet han moren sin.
    [Show full text]
  • 0829 Bok.Indb
    m-group, inviterer til gratis temaseminar Effektfull ledelse – lederansvaret og lederens verktøykasse 29. august Team – teamroller og utvikling av presterende team 10. oktober For info. og påmelding: [email protected] / www.mgroup.no A-AVIS 22. AUGUST 2008 NR. 29 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 FOTO: ANITA MYKLEMYR Tema: Helse LERUM FØRER Øyvind Michelsen: FOTO:FO KLAUS WÆRPEN og arbeidsliv ARVEN VIDERE TØRRPRATETS FIENDE SIDE 15-19 SIDE 24 FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX FOTO: BJØRN R. JENSEN Korttidsfravær: TAPTE Ødelegger jobbmiljøet SIDE 28 i driven FOTO: BJØRN R. JENSEN etter å Omorganiserte og reduserte fraværet SIDE 40 VINNE MER ENN JOBBEN I årevis hadde toppfotballsjef Per-Mathias Høgmo suksess som spiller «Vi fryder oss over og trener. I Rosenborg knakk han sammen. Nå er han blitt rå til å den gode følelsen det prioritere og lar ikke jakten på gode resultater ta styringen over livet. gir når vi vinner noen SIDE 30 av dagens mange små konkurranser.» SIDE 38 LEDERVERKTØY: SLIK FOREBYGGER DU MUSEARM SIDE 32 DEVELOPMENT MANAGEMENT The overall aim of the course is to educate managers who wish to make a difference in fighting poverty in developing countries working at both strategic and middle management level. Course outline 2008/2009 1ST MODULE: 2ND MODULE: 3RD MODULE: 4TH MODULE: 5TH MODULE: Introduction to International Aid and business. Finance, trade The productive development study trip. and remittance. synthesis of business management. and aid. The course counts for 30 ECTS and can be taken as a single unit or as part of the Master of Management Program. Contact: BI Executive Programmes Phone: +47 46 41 00 05; E-mail: [email protected] www.bi.no/mm 2 NR.
    [Show full text]
  • Stortingstidende
    2003 1 Stortingstidende inneholdende 148. Stortings forhandlinger 2003–2004 Forhandlinger i Stortinget STORTINGETS SAMMENTREDEN vedtatt av Stortinget 6. og 28. mai og 16. juni 2003, blir gjort gjeldende. – Det anses vedtatt. År 2003 onsdag den 1. oktober kl. 13 trådte Norges Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 148. Storting sammen i stortingsbygningen i Oslo. – fra Høyres stortingsgruppe om fødselspermisjon for Første representant for Aust-Agder fylke, Jan Olav representanten Julie Christiansen i tiden fra og med Olsen, tok ordet og uttalte: 1. oktober til og med 19. april 2004 Jeg vil anmode det forrige stortings president, Jørgen – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om fødselspermi- Kosmo, om midlertidig å lede Stortingets forhandlinger. sjon for representanten Gunn Karin Gjul fra og med 1. oktober og ut Stortingets høstsesjon Jørgen Kosmo (A) (fra salen): Hvis ingen har noe å – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. misjon for representanten May-Helen Molvær Grim- stad fra og med 1. oktober og inntil videre J ø r g e n K o s m o inntok så presidentplassen. – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- misjon for representanten Finn Kristian Marthinsen Presidenten: Fungerende president vil anmode sekre- fra og med 1. oktober og inntil videre tæren for det forrige Storting, Signe Øye, om midlertidig – fra representantene John I. Alvheim, Berit Brørby, Øy- å fungere som sekretær. stein Djupedal, Heidi Larssen, Reidar Sandal og Ivar Østberg om permisjon i tiden fra og med 1. oktober til Det ble deretter foretatt navneopprop. og med 17. oktober – alle for å delta i De forente na- Følgende representanter var fraværende: André sjoners 58.
    [Show full text]
  • Innst. 26 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen
    Innst. 26 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 140 S (2010–2011) Innstilling fra finanskomiteen om skatteavtale Avtalen inneholder 32 artikler og følger i store mellom Norge og India trekk det mønsterutkast som er utarbeidet av OECD, og som er lagt til grunn i Norges skatteavtaler i de senere årene. Avtalen inneholder imidlertid enkelte Til Stortinget avvik fra dette mønsteret og utvider på visse områder kildestatens beskatningsadgang, herunder en bestem- melse om beskatning av tjenester. De avvikende Sammendrag bestemmelsene er i hovedsak basert på det mønster- utkast som FN har utarbeidet. Den 2. februar 2011 ble det i New Delhi under- Avtalen er inngått på norsk, hindi og engelsk. tegnet en skatteavtale mellom Norge og India. For- Alle tekstene er gyldige, men ved tolkningstvil skal målet med avtalen er å forhindre dobbeltbeskatning den engelske teksten gå foran. Vedlagt proposisjonen med hensyn til skatter av inntekt og formue, samt å følger avtalen slik den er undertegnet på engelsk og forebygge skatteunndragelse. Samtykke til underteg- norsk. ning ble gitt ved kgl. res. 15. januar 2010. Avtalen ble Det vises for øvrig til merknadene til avtalens på vegne av Norge undertegnet av forsknings- og enkelte artikler i proposisjonens kapittel 3. høyere utdanningsminister Tora Aasland, og på vegne av India av finansminister Pranab Mukherjee. Gjeldende skatteavtale mellom Norge og India 2. Komiteens merknader ble undertegnet 31. desember 1986, og det har i len- Komiteen, medlemmene fra Arbei- gre tid vært behov for revisjon av avtalen. derpartiet, Kari Agerup, Thomas Breen, Etter anmodning fra norske myndigheter ble det Gunvor Eldegård, Bård Langsåvold, innledet forhandlinger om en ny skatteavtale i New lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Delhi høsten 2007.
    [Show full text]
  • High-Level Statement1
    HIGH-LEVEL STATEMENT1 We made promises which we intend to keep. We promised that women and girls would be at the center of many of the Sustainable Development Goals which the world came together to agree in 2016. America’s Global Gag Rule breaks that promise as it has a chilling effect on health services for the world’s most vulnerable women and girls. It will imperil millions of women and girls’ lives by increasing unintended pregnancies and unsafe abortions. It will also reverse decades of progress on reproductive, maternal and child health by putting critical health and family planning services and supplies out of reach for those who most need them. There are currently 225 million women in developing countries who want to avoid pregnancy but are not using modern contraception. Maternal mortality is the second‐leading cause of death for girls aged 15 to 19 years old, and the burden of unsafe abortion also falls overwhelmingly on the poorest. The evidence shows that access to contraception is transformative for girls, women and their families and communities. It is linked to greater gender equality, educational attainment and economic development. Health providers around the world face a painful choice between losing their US funding and losing the freedom to offer a full range of reproductive health services. We’ve been here before. Since its inception in 1984, the Global Gag Rule has been put into place at the start of every Republican administration and promptly rescinded under each Democratic administration. It’s time to take politics out of gender rights.
    [Show full text]
  • 2008-27.Pdf 1 06-01-09 10:14:14 2
    NIBR-rapport 2008:27 Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester tjane-27_ny.pdf 1 06-01-09 10:21:44 Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2008:20 Kommunal organisering 2008 Redegjørelse for Kommual- og regionaldepartementets organisasjonsdatabase NIBR-rapport 2008:19 E-initiativ - en evaluering av forsøk med elektronisk innbyggerinitiativ Rapportene koster kr 250,-, og kan bestilles fra NIBR: Gaustadalléen 21 0349 Oslo Tlf. 22 95 88 00 Faks 22 60 77 74 E-post til [email protected] De kan også skrives ut fra www.nibr.no Porto kommer i tillegg til de oppgitte prisene tjane-27_ny.pdf 2 06-01-09 10:21:44 Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester NIBR-rapport 2008:27 tjane-27_ny.pdf 3 06-01-09 10:21:44 Tittel: Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester Forfatter: Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard NIBR-rapport: 2008:27 ISSN: 1502-9794 ISBN: 978-82-7071-755-2 Prosjektnummer: O-2676 Prosjektnavn: Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester Oppdragsgiver: KS Prosjektleder: Jan Erling Klausen Referat: Prosjektet har undersøkt hvordan Stortinget og regjeringen tar helhetlige og langsiktige hensyn i sin behandling av saker som gjelder kommunale velferdstjenester. Det er gjennomført en diskursanalyse av fire saker, hvor en tredelt forståelse av helhetlige og langsiktige hensyn ligger til grunn. Sammendrag: Norsk og engelsk Dato: Desember 2008 Antall sider: 113 Pris: Kr 250,- Utgiver: Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon: (+47) 22 95 88 00 Telefaks: (+47) 22 60 77 74 E-post: [email protected] Vår hjemmeside: http://www.nibr.no Trykk: Nordberg A.S.
    [Show full text]
  • 1. Spørretime Øyvind Vaksdal (Frp): Mitt Spørsmål Går Til Olje- Og – Muntlig Spørretime Energiministeren
    2004 11. feb. – Muntlig spørretime 1811 Møte onsdag den 11. februar kl. 10 De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – President: E i r i n F a l d e t Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- tanten Øyvind Vaksdal. Dagsorden (nr. 49): 1. Spørretime Øyvind Vaksdal (FrP): Mitt spørsmål går til olje- og – muntlig spørretime energiministeren. – ordinær spørretime (nr. 9) Regjeringen har flere ganger uttalt at den ønsker økt 2. Referat bruk av gass i Norge. Men til tross for disse fagre ord opplevde vi i fjor at Regjeringen inngikk en avtale med Presidenten: Representanten John I. Alvheim vil Sosialistisk Venstreparti om å utsette denne utviklingen. framsette et privat forslag. Nok en gang viste Regjeringen sin totale mangel på handlekraft i energispørsmål. John I. Alvheim (FrP): På vegne av representanten I høst fikk vi høre at Regjeringen skulle komme til Harald T. Nesvik og meg selv fremmer jeg forslag om å Stortinget med en oppfølging av denne gassmeldingen tillegge Helsedirektoratet godkjennelsesmyndighet for før påske. Men denne er nå utsatt til juni, noe som med- bemanningsplanene ved sykehjem og i hjemmesykeplei- fører at et vedtak i Stortinget først kan gjøres neste vin- en, slik at behandlings- og pleietrengende syke eldre sik- ter. Igjen får vi oppleve beslutningsvegring og handlings- res et faglig forsvarlig nivå på bemanningen, uavhengig lammelse fra Regjeringens side, noe som etter hvert er av bosted. blitt et mønster. Vil statsråden gjøre rede for hvorfor det er så viktig Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg vil for Regjeringen å hindre det norske folk og norsk næ- framsette et privat forslag.
    [Show full text]