m-group, inviterer til gratis temaseminar Effektfull ledelse – lederansvaret og lederens verktøykasse 29. august Team – teamroller og utvikling av presterende team 10. oktober For info. og påmelding: [email protected] / www.mgroup.no A-AVIS

22. AUGUST 2008 NR. 29 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

FOTO: ANITA MYKLEMYR Tema: Helse LERUM FØRER Øyvind Michelsen: FOTO:FO KLAUS WÆRPEN og arbeidsliv ARVEN VIDERE TØRRPRATETS FIENDE SIDE 15-19 SIDE 24

FOTO: LISE ÅSERUD/SCANPIX FOTO: BJØRN R. JENSEN

Korttidsfravær: TAPTE Ødelegger jobbmiljøet SIDE 28 i driven

FOTO: BJØRN R. JENSEN etter å Omorganiserte og reduserte

fraværet SIDE 40 VINNE MER ENN JOBBEN I årevis hadde toppfotballsjef Per-Mathias Høgmo suksess som spiller «Vi fryder oss over og trener. I Rosenborg knakk han sammen. Nå er han blitt rå til å den gode følelsen det prioritere og lar ikke jakten på gode resultater ta styringen over livet. gir når vi vinner noen SIDE 30 av dagens mange små konkurranser.» SIDE 38 LEDERVERKTØY: SLIK FOREBYGGER DU MUSEARM SIDE 32 DEVELOPMENT MANAGEMENT

The overall aim of the course is to educate managers who wish to make a difference in fighting poverty in developing countries working at both strategic and middle management level. Course outline 2008/2009 1ST MODULE: 2ND MODULE: 3RD MODULE: 4TH MODULE: 5TH MODULE: Introduction to International Aid and business. Finance, trade The productive development study trip. and remittance. synthesis of business management. and aid.

The course counts for 30 ECTS and can be taken as a single unit or as part of the Master of Management Program.

Contact: BI Executive Programmes Phone: +47 46 41 00 05; E-mail: [email protected] www.bi.no/mm 2 NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: HEIKO JUNGE/SCANPIX

Jonas Gahr Støre skal kapres for norsk politikk selv om det egentlig ikke er meningen at det i Ap skal stå tre menn og en kvinne på sikker plass. Kampen for Støre – mot kvinnen Det avgjørende ved kjønnskvotering er kjønn, ikke om hvem som er best. Det holder at man har kandidater som er gode nok.

kke alle var enige da Ap vedtok at det skal til å stille sin plass til disposisjon for Støre. Det spurt om å stille til valg. De sier de fl este i en være lik representasjon av kvinner og menn ville jo være meningsløst å forsøke på. Dette er slik situasjon. På en måte opptrer han som om Ived valg til Stortinget. Men vedtatt er vedtatt. en sak for valgkomiteen i Oslo Ap. Her pågår det han var en kandidat som skulle ansettes. Han Ap ligger an til å få fi re representanter fra Oslo. harde brytninger. Klassekampen mener å vite at skal ikke være interessert i å stå på en femte- Da sier reglene at to kvinner og to menn skal stå venstresiden vil sette Jan Bøhler opp mot Jonas plass, men ønsker en sikker plass. Hvis han ikke på de øverste plassene. Slik trodde vi det var, for Gahr Støre. Det skal de to ikke være interessert er interessert i å bli politiker, burde han nå ha slik har det vært i Oslo Ap. – Ikke nødvendigvis, i. Da kan det gå mot at den såkalte høyresiden i sagt fra om det. Det er selvsagt mulig å bakke sier sentralstyret nå. Man må jo kunne tolke partiet presser Støre inn på sikker plass. ut dersom det blir sterk strid i Oslo Ap om hans kjønnskvoteringen litt Den argumentasjonen som nå brukes mot å kandidatur. Da er det folk som vil jobbe for at romslig. tilby Jonas Gahr Støre en sikker plass, har man han skal tilbys plass på listen for Tromsø eller «Støre er ikke stueren for Jonas Gahr Støre tidligere brukt for å hindre at Trond Giske ble Vest-Agder. regnes for en av lan- nestleder. Det vil være en styrke for norsk politikk om venstresiden i partiet og han dets dyktigste politi- Når Ap har en mann som leder, har man en Jonas Gahr Støre vil satse på en karrière som kere. Han har endatil kvinne som nestleder. Da Helge Pedersen ble politiker. Men vi er ikke overbevist om at det blir har ingen maktbase i LO.» i løpet av de tre årene valgt til nestleder, skrev mediene at hun var satt strake landeveien for Støre fram mot Stortinget. han har vært minister, på for å ta over etter Jens Stoltenberg. I dag er det Han er ikke stueren for venstresiden i partiet skaffet seg en posisjon få som snakker om det. Det er Trond Giske og og han har ingen maktbase i LO. Jonas Gahr internasjonalt. Det Jonas Gahr Støre som er de heteste navnene til å Støre står på egne bein. De beina er gode å stå er neppe mange som overta. Bjarne Haakon Hanssen var også aktuell, på, men når harde politiske kastevinder rammer vil mene at Marianne men nå har han sagt at han ikke vil fortsette politikere, gjelder det å ha venner. Og skal man Marthinsen, som er på Stortinget. Det blir ellers stor utskiftning på klatre oppover i et parti, må man bygge seg opp. Ved redaktør Magne Lerø blant de mest aktuelle sersjantnivå i Aps stortingsgruppe. De trenger Det har Støre tid til. Det er ingen ting som tyder [email protected] for den sikre fjerde- sårt å holde på de politiske tungvekterne de har på at Jens Stoltenberg ikke akter å lede Ap i fl ere plassen på Oslo-lista, igjen. Støre må vinnes for norsk politikk, før år fremover. er dyktigere enn Støre andre slår kloa i ham. Selv om Jonas Gahr Støre er en glitrende eller vil trekke til seg fl ere velgere enn Støre. Nå har sentralstyret tolket reglene slik at utenrikspolitiker, er det ikke sikkert han vil slå Men det er ikke det kjønnskvotering handler kjønnskvoteringen ikke nødvendigvis betyr at an som politiker over et bredt felt, ikke minst om. Da er ikke det avgjørende hvem som er den det må stå annenhver man og kvinne på listen. som partileder og statsminister. Klassekam- dyktigste og beste. Det avgjørende er kjønn. Det Men det har de hatt tradisjon for i Oslo Ap. pen har tillatt seg å sammenligne Støre med holder at man har kandidater som er gode nok Det sitter langt inne å føre opp tre menn og en Frankrikes statsminister Dominique de Villepin eller kvalifi sert. Marianne Marthinsen er mer kvinne på de fi re sikre plassene. som ble løftet fram med henvisning til at han enn god nok. Hun sier også til Aftenposten at Jonas Gahr Støre har ikke sagt annet enn var rasende dyktig og kunnskapsrik. Men som hun gjerne vil på Stortinget. Hun er ikke rede at han vil svare valgkomiteen dersom han blir politiker var han så som så. NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS 3

Biskop Baasland vil rydde opp FOTO: KIRKENS INFORMASJONSTJENESTE Ved å legge kortene på bordet og fremstå ærlig, åpen og troverdig, vinner biskop Ernst Baasland respekt. Men han må tåle offentlighet rundt sine handlinger og at det stilles spørsmål ved hans dømmekraft.

iskop Ernst Baasland innså etter en dag seg lenger enn godt er for å hjelpe sin sønn. Og i mediestormen at det ikke nyttet å gjøre som biskopen sier selv: Den tjenesten de ville gi Bkonkurskravet mot ham til en privatsak er blitt en bjørnetjeneste. som offentligheten ikke har noe med. Han Ernst Baasland vil nå skaffe seg advokat. valgte det eneste riktige, å legge kortene på bor- Det er på tide. De skal ta stilling til en kon- det, sette en stopper for alle spekulasjoner og ta kursbegjæring og legge en plan for hvordan de styringen i forhold til offentligheten. Det er søn- skal komme seg ut av det økonomiske uføret. nen som har kommet i et økonomisk uføre i sin Som regel fi nner man løsninger når viljen til å forretningsvirksomhet. Kona har vært drivkraf- gjøre opp for seg ligger til grunn. Vi får håpe at ten i å hjelpe sønnen. Ernst Baasland har etter Baasland har verdier som tilsvarer de kausjoner hvert blitt klar over hvor de har skrevet under på slik at tredjepart som alvorlig situasjonen var. har gitt lån, ikke blir skadelidende. Det er her «En av dem som står Og han gjør det tindrende problemet fortsatt ligger. Har han vist sviktende Biskop Ernst Baasland vil nå selge hus og hytte for å klart: Han vil gjøre opp dømmekraft når han har undertegnet kausjoner ordne opp for seg øverst på samfunnets for seg. Han er rede til å som han burde vite han ikke har hatt mulighet tillitsstige har havnet i selge hytta på Sørlandet og for å innfri? blir det ofte tyngre å løse de daglige, yrkesmes- huset i Oslo. En biskop har bunnsolid tillit. Ernst Baasland sige utfordringer. Men det gjør nok inntrykk på samme situasjon som de – Dersom eg no mister er av det solide og forsiktige slaget. Men vi kan mange at en biskop kan havne i en slik situa- tusener i vårt land med alt, er eg klar for det. Eg alle opptre uklokt og gjøre tabber. Baasland har sjon. Det fi nnes tusenvis av mennesker som har er oppteken av å gjøre rett forklart seg og understreket at han er rede til å erfaringer med å ville hjelpe, men så gikk det betalingsproblemer.» og skjel for meg. Eg må ta ansvar. Det han har gjort kan karakteriseres galt. Baasland har nå gitt de mange tusen i vårt leve slik eg forkynner, sier ulikt, alt ut fra det perspektiv man ser saken land med betalingsproblemer et ansikt. En av Baasland til Vårt Land. ut fra. En biskop bør uansett ikke stille seg i dem som står øverst på samfunnets tillitsstige Han sier han er klar for å leve med lite penger og en situasjon der det er fare for at man kan gå har opplevd det samme og er i samme situasjon peker på at en enkel livsstil er en god ting. personlig konkurs. som dem. Familien Baasland er blitt rammet På denne måten bidrar Baasland til å for- Ut fra den kjennskap vi nå har til saken, vil av en tragedie. De fortjener støtte og forståelse. hindre ryktespredning og tap av tillit. Og han ikke denne få følger for ham som biskop. Å si at Men en biskop må leve med at den situasjon han vinner sympati. Det er god vilje som ligger bak. han kan gå styrket ut av det, er å ta sterkt i. Når har havnet i blir gjenstand for kommentarer og Her møter vi en mor og en far som har strukket man utsettes for den typen store belastninger, vurderinger offentlig. GJØR NOE MED DET!

Verktøy som gir deg oversikt over hverdagens alle oppgaver gir struktur i lederrollen. Info Tjenesters produkter setter ledere i stand til mer effektiv personalledelse i tråd med virksomhetens policy. Ledelse satt i system gir nøkkelpersoner frigjort tid til utvikling og verdiskapende arbeid. Kontakt oss så viser vi deg hvordan gode lederverktøy tilgjengelig for alle ledere bidrar til god personalpolitikk og forbedret målstyring!

Personalsystem / Personalhåndbok / Lederhåndbok / HMS Håndbok

Se www.infotjenester.no Telefon 07505 [email protected] 4 SISTE UKE NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

SISTE UKE ARBEIDERPARTIET FOTO: FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX JOHANNESSEN/SCANPIX SARA FOTO:

Jonas Gahr Støre risikerer å lage uorden i Arbeider partiets kjønnsfordeling hvis Marianne Marthinsen må vike plass til hans Støres kusine fra AUF fordel på Stortinget neste år. lle har et syskjenbån på Gjøvik, han nisterens inntreden føre til at det blir tre nå VG kan mene med det. Formuleringen som er så fl ink at han bare må forbi menn og en kvinne blant de fi re. Skulle Navn i uken bringer tankene hen mot hvisking i smug Ade andre i køen. Nå har Marianne Ap fortsette i regjering blir Støres plass i på Stortingets toaletter. Marthinsen blitt belemret med en slik fet- likhet med Stoltenbergs antakelig ledig, Marianne Så gjenstår det å se hvordan partiet skal ter i Jonas Gahr Støre. Dersom den genier- men gjør de et så dårlig valg at oslogruppa komme ut av sin pikante likestillingsknipe. klærte utenriksministeren skal sikres plass krymper med en tredel er ikke det særlig Marthinsen (28) Det er mange som reagerer på at et tilsyne- på Stortinget som representant for Oslo sannsynlig. ■ Risikerer å falle ut av Stortinget der- latende stivbeint reglement skal kunne bli Arbeiderparti neste høst, er det fare for at som Jonas Gahr Støre skal få fast plass en kjelke i veien for en av partiets mest det blir ungdomskandidaten fra forrige valg Venstre mot høyre på listen til valget neste høst. respekterte representanter. Fører kjønns- som må vike plass. Marianne Marthinsen er miljøaktivist og bestemmelsene til at Støre faller ut kan Ap Regnestykket er enkelt. Oslo Arbeider- EU-motstander, og regnes som en del av risikere å pådra seg et betydelig omdømme- parti fi kk valgt seks stortingsrepresentan- venstrefl øyen i Oslo Ap. Det tilfører val- problem. ter i 2005, og Marthinsen var den femte av get mellom henne og statsråden enda en ble hun mor til en funksjonshemmet pike dem. Hun har ikke gjort seg bort, som det dimensjon, ettersom han regnes som en som døde etter 15 måneder. Allerede lite likestilt heter, der hun sitter som medlem av nasjo- del av Stoltenbergs «direktørfl øy». Det ingen imidlertid snakker om, er at nalforsamlingens Energi- og miljøkomité. Marthinsen var AUFs kandidat for fi re år Egne erfaringer Arbeiderpartiets oslobenk faktisk er svært Ettersom Britt Hildeng antakelig trekker siden, og vil også være det på neste nomina- – Jeg har tatt med meg våre egne erfaringer lite likestilt allerede. Ved forrige nomina- seg fra den fjerdeplassen hun fi kk forrige sjonsmøte. Hun er sånn passe halvstudert med hjelpeapparatet. Jeg har sittet som stor- sjon ble det satt en mann og en kvinne gang ser derfor mange det som naturlig at etter å ha tatt profesjonsstudiet i samfunns- tingspolitiker og styrt landet, men samtidig annenhver gang på de fi re første plassene, Marthinsen rykker en plass frem i køen. økonomi på Universitetet i Oslo, og hun vært fullstendig avhengig av vedtakene på et men så kom det to kvinner på femte og Det er en rangordning i politikken som i har prøvd seg som journalist, pleieassistent, Nav-kontor. Folks møte med velferdsstaten sjette – Marthinsen og Saera Kahn. Resul- andre hundefl okker, må vite. kontormedarbeider og redaksjonsassistent opptar meg sterkt. Jeg er redd for at bare tatet av valget ble fi re kvinner og to menn på De tre på medaljeplass, Jens Stoltenberg, i NRK. Parallelt med dette har hun gått gra- en kort periode med Frp kan være nok til å tinget. Argumentet om at mannfolka kan Marit Nybakk og Jan Bøhler, er det ikke dene i AUF, først i bydelen Grorud, så i stor- ødelegge mye, sier Marthinsen til avisen. ta igjen det tapte gjennom en ekstra plass fullt så lett å rokke ved. Men skal Støre inn byen Oslo og deretter på landsplan. Men om hun ser Frp som landets pro- denne gangen har vi foreløpig ikke hørt, som nummer fi re bak disse, lager han uor- På Stortinget er det kampen for velferds- blem, kommer hun ikke bort fra at Støre men det kommer kanskje det også. den i kjønnsfordelingen. Arbeiderpartiet staten og mot Frp som opptar henne mest, fort kan bli hennes eget. Jens Stoltenberg ligger så dårlig an på meningsmålingene forteller hun til Aftenposten. Det grunner har engasjert seg for å få sin minister på nå for tiden at de kan risikere å bli barbert ikke bare i politisk teori. Bare noen dager tinget, han og Jan Bøhler skal angivelig ha AV DAG HÅKON HELLEVIK ned til fi re etter valget. Da kan utenriksmi- før hun ble innvalgt på Stortinget i 2005, hatt «samtaler i det skjulte» om saken, hva [email protected]

UKENS «opptatt»

X Den uken ønsker vi å slå et slag for hun ba om kjoletillegg ble det en del gøyal – Jeg tror hun vil komme godt utt av vår alles Karita Bekkemellem. action, for eksempel. denne saken, at den setter henne i etet – Det er gøy å sitte i regjering, spe- Men som da man langer ut etter positivt lys! sier omdømmeproffen.. sielt når man er interessert i politikk og myggen – Karita kommer alltid sterkere Fra før kan hun pynte seg med uutmer-tmer- FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX samfunn, er et fl ott sitat fra denne fl otte tilbake: kelser som Kommunikasjonsprisenn og damen. Og at Karita iblant har det gøy, Tirsdag fi kk vi nyss om at fi nanskrisen Homofrydprisen 2000, samt et yrkeslivkesliv andre ganger ikke, er den fl otte tesen vi har fått sitt første offer i Norge: meglerhu- som kontorassistent ved Fylkeslandbruks-dbruks- her vil få fremføre. set CAR går dukken, med vår Karita samt kontoret på 80-tallet. Det var ikke lengeenge Først ble hun presset til å gå fra jobben Cecilie Ditlev-Simonsen i styret. før hun satt som Kontorfullmektig på som barne- og likestillingsminister. Hun, Selskapet gikk høyt ut da de klarte å få Fylkesarbeidskontoret i Møre og Romsdal.omsdal. som etter å ha jobbet med kjønnskvote- inn disse fl otte svalene i styret, som aldri Men glem heller ikke at Karita ogsåå har ring i årevis, opplevde å bli kvotert ut av ble informert om problemene i selskapet. studier fra Forsvarets Høgskole i ermet.rmet. regjeringen fordi Jens sa han ønsket å få Karita ble ført bak lyset, derfor kan hun Karita kjemper seg stadig opp- inn en innvandrer. Ikke gøy. heller ikke klandres, sier omdømmeek- over. Gøy. Bittelilleminister ble hun gjerne ble spert Christian Tore Sinding til Nettavi- wk kalt, men noen slegger svingte hun ut. Da sen. Nei, tveit imot: - og unngå museskader!

RollerMouse Pro · Plug & Play · 800 dpi · Ekstra lang rullestav · Passer både til høyre- og venstrehendte

Tar musen for stor plass i din hverdag? Velg den beste ergonomiske løsningen.

RollerMouse Pro er en enkel løsning som forener raffinert design med nyeste RollerMouse Pro er plassert rett foran kroppen og utstyrt med en ekstra lang viten innenfor ergonomi. rullestav. Dermed unngår du unødig belastning av kroppen og musklene, og oppnår samtidig større bevegelsesfrihet og fleksibilitet. Et første og viktig Med en tradisjonell mus arbeider du kanskje fint i forhold til datamaskinen – skritt for å unngå museskader. men ikke alltid i forhold til din egen kropp! Det kan du gjøre noe med. De store, lett tilgjengelige knappene har gjennomtenkte funksjoner, som Med RollerMouse Pro trenger du ikke inngå kompromisser med din egen dessuten kan programmeres til å utføre akkurat de funksjonene du ønsker. helse. 300 000 brukere i de nordiske land har allerede truffet et valg. For eksempel kan dobbeltklikk-knappen spare deg for svært mange bevegel- ser i løpet av en arbeidsdag.

Prøv selv. Ring 21 66 17 16 og prøv RollerMouse Pro selv, gratis og uforpliktende i 2 uker.

Les mer om RollerMouse Pro og om hvordan du arbeider ergonomisk korrekt på www.contour-design.no 6 NR.NR. 29 – FFREDAGREDAG 2222.. AUAUGUSTGUST 20082008 – UKUKEAVISENEAVISEN LEDELEDELSELSE Dollargliset banken Capital Markets mmenerener også dol- Dollarkursen har styrket laren står overfor et trendskifte.kifte. seg betraktelig de siste fem På bekostning av euro ukene og fl ere eksperter Den kraftige økningen i dollarkursenollarkursen for- klares med et minst like kraftigaftig fall i euro- mener den negative trenden kursen. er brutt. Det er i så fall godt Nylig kom det tall som viseriser at veksten i europeisk økonomi var negativnegativ i andre nytt for store deler av norsk kvartal. Det er første gang sidenden euroen ble innført for 10 år siden at denen europeiske næringsliv, men man bør BNP-veksten er negativ. Denn økonomiskeøkonomiske vente litt med å trekke frem aktiviteten i Europa faller myemye hurtigere enn tidligere antatt. det helt store dollargliset. Dette har fått aktørene i valutamarkedetalutamarkedet til å droppe euro og i stedet satseatse på dollar. USA har - til tross for sine storere økonomiskeøkonomiske problemer - stadig en positiv vevekst.kst. I tillegg faller også kursenn på japanske Kommentar ved yen etter at aktiviteten i verdensens nest stør- Frode Haukenes ste økonomi nå faller med 2,44 prosent på [email protected] årsbasis. Også britiske pund stuper ettertter at fi nans- tri avtar. Det vil igjen føre til mindremindre Kursen på amerikanske dollar har styrket og boligkrisen har rammet StStorbritanniaorbritannia presspress på lønnsveksten, som er en ggodod seg overfor euro med over 2 prosent bare med full tyngde. tingting i forhold til infl asjonsfaren. den siste uken. Dollaren har også styrket Alt i alt er det fall i andre landsands valuvalutaertaer seg betraktelig overfor britiske pund og som fører til at dollaren blir – forholdsvisforholdsvis For mye — for fort?fort? japanske yen. Overfor norske kroner lig- – mer verdt. derimotderimot fåfårr vavanligvisnligvis langtlangt mermer dramatiskedramati k MenM som sagt; det er delte meninger om ger dollarkursen i skrivende stund rundt 5 konsekvenser. hvorvidt dollaren har nådd bunnen, eller ei. kroner og 40 øre. Godt nytt Investeringsbanken Merrill Lynch mener En rekke analytikere og eksperter hevder For norske eksportbedrifter som for eksem- Oljeprisen ned oppgangen i dollarkursen har vært for sterk nå at den fem år lange nedturen for dollar- pel Elkem, Hydro og Norske Skog har den Samtidig som dollarkursen har steget, har og har gått for fort. Merrill Lynch tror like- kursen er over, og at valutaen vil fortsette rekordlave dollarkursen vært et mareritt. oljeprisen falt. Det kan se ut som det er en vel dollaren vil forsette å styrke seg på sikt, å styrke seg i tiden fremover. Bedriftene har fått mindre betalt for sine direkte sammenheng, men fullt så enkelt men i et mye langsommere tempo. Men her er det delte meninger ute og går. varer, og mistet konkurranseevne overfor er det ikke. Hos CMC Markets tror man dollaren amerikanske virksomheter. Dollaren påvirker oljeprisen, men i før- vil svekkes igjen, både overfor euro og yen. Trendskifte? Over en tredjedel av norske eksportbe- ste rekke er det forholdene rundt tilbud og CMC peker på at en varig opptur er avhen- Størst oppmerksomhet får den amerikan- drifter får betalt i dollar. Men takket være etterspørsel som styrer. Eller mer presist; gig av en topp i den amerikanske arbeids- ske investeringsbanken Goldman Sachs utstrakt bruk av forskjellige fi nansielle forventningene til tilbud og etterspørsel. ledigheten, en bunn i boligmarkedet og en som etter 10 år med negativt syn på dol- instrumenter har bedriftene så langt klart Akkurat nå er det forventninger i marke- generell forbedring i fi nanssektoren. larutviklingen nå har endret mening. å begrense effekten av fallende dollar og det om at etterspørselen etter olje vil reduse- Det er få som forventer at det vil skje Også analytikerne hos Lehman Brothers unngått den store smellen. res etter hvert som den økonomiske aktivi- med det første. mener dollarkursen vil fortsette å styrke seg I tillegg har bedriftene kompensert med teten i verden ser ut til å bremse opp. Den eneste faktoren som kan får dollar- over de neste 12 månedene. en generell prisoppgang på sine varer, samt Men vi skal ikke bekymre oss særlig kursen til å stige ytterligere er en fortsatt Her hjemme støttes dette synet av fl ere økt etterspørsel. Men fortsatt svekkelse av mye over at oljeprisen kommer ned igjen. svekkelse av den europeiske økonomien. eksperter - deriblant seniorøkonom Knut dollarkursen kan på sikt utløst milliardtap En pris på 150 dollar fatet vil nærmest rive Og det er ikke usannsynlig. Magnussen i DnB NOR Markets: «Stadig i fl ere norske virksomheter. verdensøkonomien i stykker. En oljepris I norske næringsliv kan man krysse mer tyder på at vi står overfor et markert At kursen på euro faller synes ikke å på rundt 100 dollar fatet er mer enn nok fi ngrene og håpe på en videre oppgang i omslag for dollaren», skriver han i en valu- bekymre mange. Årsaken er vel at norske til fylle både statskassen og andre kasser dollarkursen, men man bør vente litt med tarapport. kroner historisk sett har vært meget stabil i her til lands. Dessuten vil en lavere oljepris å trekke frem det helt store dollargliset. Det Makroøkonom Shakeb Syed i Handels- forhold til euro. Svingninger i dollarkursen medføre at noe av råkjøret i norsk oljeindus- kan hurtig bli tørket vekk.

Madrid. Pilotene måtte foreta en nødlanding og fl yet skled Spanair hadde et underskudd på nærmere 400 milli- SAS-krasj på børsen deretter av rullebanen. Over 100 mennesker mistet livet i oner kroner bare i første halvår i år, og SAS ønsker frem- X Onsdag krasjlandet et av fl yene til SAS sitt datter- ulykken. deles å selge selskapet. Tragedien gjør det i hvert fall ikke selskap, Spanair, i Madrid og over 100 personer mistet Spanair er Spanias nest største fl yselskap, og eies 100 letter å få solgt, og SAS vil fortsatt bære tap på sitt span- livet. Minutter etter krasjet SAS-aksjen på børsen. prosent av SAS. ske datterselskap. Spanair-fl yet som var på vei fra Madrid til Las Palmas Kort tid etter at ulykken ble kjent, stupte SAS-aksjen på De direkte økonomiske kostnadene for SAS er begren- på Gran Canaria begynte å brenne like etter avgang fra børsen. I Oslo falt SAS over 8 prosent, og i Stockholm falt set siden ulykkesfl yet er forsikret. Men ulykken forsterker aksjen 6 prosent. det negative bildet av selskapet, skader imaget og kan Den tragiske ulykken kommer på toppen av alle de skape et tillitsproblem. NØKKELTALL andre problemene som det nordiske fl yselskapet sliter Det er nok av eksempler på fl yselskaper som har gått dXo

CITISENSE 08 KONFERANSE I LARVIK 18 - 19 SEPT. 2008

TALENT TEKNOLOGI TOLERANSE

FREMTIDENS BY- OG NÆRINGSUTVIKLING LEDELSESUTFORDRINGER FOR FREMTIDENS BEDRIFTER

MØT BLANT ANDRE:

RICHARD FLORIDA (18/9) INGEBRIGT HELLE CHRISTIAN STEEN-JENSEN SØHOLT Gehl Architects (DK) JOYS Avantor Det er en samfunns økonom av verdens- Fremtidens Hva gir byer liv? Næringsutviklere som format som besøker Norge for første gang opplevelsesøkonomi byutviklere live i høst. Den karismatiske professoren er en bestselgende suksessforfatter, rådgiver for både byer og bedrifter i hele verden og en av verdens mest ettertraktede forelesere. Hans oppsikts vekkende og overbevisende teorier om byers kreative klima og deres TERJE PÅL TOR effekt på stedets nærings utvikling har MOE GUSTAVSEN WALBERG Ikea NØRRETRANDERS startet en global debatt om urbanisme og Vegdirektør Tenkning rundt Civilisation 2.0. verdiskapning. Fremtidens byutvikling lokaliseringsstrategi og transport

Påmelding og mer informasjon fi nner du på citisense.no 8 SISTE UKE NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Lønnsom etikk X Virksomheter som tar sosialt ansvar kan ta seg bedre betalt. Det amerikanske magasinet MIT Sloan Management Review har fått undersøkt Omkamp om hvordan kunder reagerer på bedrifters anstrengelser for å ta sosialt ansvar. Kundene viktigste budskap er at de IKKE kan tenke seg å handle hos selskaper som er direkte uetiske. Vet de at de handler med et såkalt «etisk selskap» kan de imidlertid sykehusreformen tenke seg å betale litt ekstra for varene, skriver chef.se. Saken: Høyre-leder Erna regionale helseforetakene. Solberg uttaler at dagens system ikke oppfyller intensjonen Solberg vil omorganisere om en klar ansvarsfordeling. Hun mener Helse-Norge. regjering og storting styrer i smått, og ikke i stort, og hun ønsker også å gjøre noe med det Høyre mener er hovedsvakheten med Aktørene: Regjeringen, reformen; At det ikke er et klart nok skille FOTO: JOHAN NILSSON/SCANPIX FOTO: opposisjonen, ledelse og mellom rollen som bestiller og gjennomfø- ansatte i helseforetakene, rer av helsetjenester. pasienter og velgere. Behandler fl ere Statistikkene fra helsevesenet viser at det Perspektiv: Vil omorganisering behandles fl ere pasienter enn før sykehus- reformen. Det er færre korridorpasienter løse sykehusenes og kortere ventetider. Sett fra pasientens utfordringer? Eller handler ståsted går det med andre ord den riktige veien. Politikernes problem er at det koster Erna Solberg, partileder i Høyre, dette om den vanskelige mer enn forventet, og at de risikerer å få vil ha bort de regionale helsefore- Mareritt for SAS pasientprioriteringsdebatten en sykehusstruktur som gir en lite effektiv takene, skriver Aftenposten. X SAS opplevde denne uken sin verste utnyttelse av helsekronene. ulykke noensinne. som ingen ser ut til å ville ta? Modellen med helseforetak ligner i grove SAS regnes som et av de sikreste fl ysel- trekk på det vi fi nner i private konsern i skapene i verden, men nå rammes det alle- øyre-leder Erna Solberg mener at næringslivet, hvor hvert datterselskap har politikerne blandet seg inn i mangt og mye rede kriserammende selskapet av den verste regjeringen ikke kommer opp med et selvstendig ansvar for både inntekts- etter at sykehusreformen ble iverksatt i tragedien et fl yselskap kan oppleve: Het godt nok helsevesen i forhold til de og utgiftssiden. Innen visse rammer. I et 2002. Særlig betent har de mange debat- Flyet fra datterselskapet Spanair styrtet pengene som blir brukt. I et intervju i Aften- næringslivskonsern er det fare for at de tene om behandlingstilbudene på lokalsyke- like etter avgang i går ved fl yplassen Barajas posten viser hun til at det i fjor ble brukt ulike datterselskapene optimaliserer egen husene vært. En undersøkelse nyhetsbrevet i Madrid. Rundt 150 personer skal ha mistet over 80 milliarder kroner. Likevel sprekker drift, uten å tenke på hva som måtte gagne Mandag Morgen gjorde i våres viser imid- livet. budsjettene. «Vi har et helsevesen ute av konsernet som helhet. Den samme risikoen lertid at sykehusdirektørene begynner å bli I konsernets 60-årige historie er dette kontroll, og det er pasientene som taper.» løper helsevesenet: Da politikerne vedtok å lei av politikernes stadige innblanding. Syv den femte ulykken med dødsfall, sist gang Sa Erna. slå sammen de regionale helseforetakene av ti sykehusdirektører mente at helsefor- var Linate-ulykken utenfor Milano i 2001 der I 2001 stemte Høyre for sykehusrefor- Helse Øst og Helse Sør, var det blant annet etakene mottok så mange styringssignaler 114 mennesker mistet livet. men sammen med Arbeiderpartiet og fordi de fryktet et helsevesen hvor det i stadig fra myndighetene at det hindret effektiv Etter fl yulykken falt SAS på børsen med Fremskrittspartiet, men nå er ikke partiet større grad ble bygget opp spesialistfunksjo- sykehusdrift. Bestillingene og kravene ble 8.6 prosent, melder Dagens Næringsliv. lenger overbevist om at modellen med regio- ner som lå nær hverandre geografi sk, men fl ere og fl ere, mens lite eller ingenting ble Flyanalytiker Jacob Pedersen i danske Syd- nale helseforetak er den beste. langt fra hverandre organisatorisk. Fordi de strøket av listen. bank er usikker hvordan ulykken vil slå ut for Hvordan Høyre vil organisere helsevese- lå i hvert sitt regionale helseforetak. Aftenposten konstaterer at Høyre ikke er SAS og Spaniar: net, er ikke klart. Partiets helseutvalg skal alene om å kritisere svakhetene ved dagens – Det er først og fremst en dypt tragisk konkludere om en måneds tid. Ifølge Aften- Valgsprengstoff organisering sykehusene: KrF har kommet ulykke, og det er vanskelig å si hva konse- posten ønsker imidlertid partiet å fjerne de Selv om målet var å delegere ansvar, har med kritikk, Frp ønsker å kutte regionale kvensene vil bli for selskapet, sier han til avisen. Skulle slås i hjel X Etter en «Tabloid»-sending i TV2 ble – Falt for eget grep stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen (Frp) truet på livet etter å ha sagt at det er X Pakistans president Musharraf tapte aldri overfor sine viktigere å bruke penger på de utenfor fengs- politiske motstandere, men falt for eget grep da han angrep retts- FOTO: OLIVIER MATTHYS/SCANPIX lene, enn de som sitter inne. vesenet, sier ekspert. Tre e-poster med drapstrusler rullet inn Pervez Musharraf har tidligere nektet å trekke seg frivillig. Men på hans pc minutter etter at sendingen var mandag kunngjorde presidenten sin avgang i en tale til nasjonen. slutt, skriver Dagbladet. Det var angrepet på rettsvesenet i Pakistan som ble Pervez – Det var en ny opplevelse. Jeg oppfattet Musharrafs bane, mener den norsk-pakistanske politikeren Khalid det nok som mer spesielt enn ubehagelig, Mahmood. sier Ellingsen. – Pervez Musharraf tapte aldri overfor sine politiske motstan- Men dette skjedde nesten samtidig med dere, men falt for eget grep da han konfronterte rettsvesenet ved at stortingsrepresentantene Per Sandberg å avsette høyesterettsjustitiarius, sier Khalid Mahmood til Aften- (Frp) og Hallgeir Langeland (SV) hadde posten.no. blitt overfalt på gate i Oslo. Frp hadde i den Musharraf hisset på seg hele det sivile samfunnet med mas- forbindelse bestemt at slike saker skulle sive demonstrasjoner etter avsettelsen av høyesterettsdommeren anmeldes. Politiet sikkerhetstjeneste (PST) Iftikhar Chaudry i mars 2007, og har i praksis vært uten støtte det ble varslet, skriver Dagbladet. siste året, sier han.

– Total fi asko «Kokebok i asyl» Men presidentens avgang vil ikke føre til noen umiddelbar forand- – Zardari ønsker ingen egenrådig ny president, mener Mah- X I sin satsing på åpenhet offentliggjør ring for Pakistan, mener Mahmood: mood. UDI på nettet hva som beskrives som en – Pervez Musharraf har regjert enerådig i ni år, og har opp- Valget av ny president kan føre til dyp splittelse innad i den «kokebok» i få asyl. nådd mye utenrikspolitikken. Men i innenrikspolitikken har han allerede skjøre koalisjonsregjeringen mellom Pakistan Muslim UDI offentliggjør de såkalte praksisnota- vært nesten en total fi asko. Pakistan har en veldig høy infl asjon, League-N og Pakistan People`s Party. tene i å innvilge asyl, melder Aftenposten. arbeidsledigheten er på sitt høyeste, fattigdommen øker og det – Koalisjonen har egentlig bare vært samlet på grunn av Mus- Disse styrer saksbehandlernes arbeid, og offentlige er sterkt gjennomsyret av korrupsjon. Landet befi nner harraf. Han har vært deres felles fi ende, og den eneste fellesnev- avgjør om vedkommende skal innvilge eller seg på randen av borgerkrig, sier Khalid Mahmood. neren er egentlig ønsket om demokrati. Politisk står de veldig avslå en asylsøknad. Benazir Bhuttos enkemann, Asif Ali Zardari, blir av mange lang fra hverandre, men i en overgangsperiode vil de prøve å stå Kritikere mener asylsøkere nå kan få betraktet som den heteste kandidaten til å overta presidentembe- sammen. På lengre sikt vil de gå fra hverandre som de to store skreddersy søknadene sine kunne leses tet. Zardari har ledet Pakistan People`s Party etter at Bhutto ble rivaler de er, og ved neste valg kommer de til å kjempe mot hver- som en «kokebok» for asylsøkere, som kan drept i et attentat 27. desember i fjor. andre, sier Ap-politikeren. tilpasse sin asylhistorie til UDI-reglene. Tross intern motstand innførte ledelsen NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 9 FOTO: KYRRE LIEN/SCANPIXFOTO:

helseforetak og selv Arbeiderpartiets regje- drive med? Hva skal det offentlige helse- ringskamerater SV og Sp har innvendinger vesenet IKKE prioritere i en verden hvor mot dagens helsereform. behandlingsformene for de fl este plager og Sykehus er valgsprengstoff for alle partier, sykdommer blir stadig bedre? Hvilket men- de vet de kan sanke stemmer i valget hvis de neskesyn og hvilke verdier skal gjelde i norsk spiller sykehuskortene sine riktig. All den helsevesen? Skal alle kunne få behandling tid behandling koster, og bruk ny teknologi for alt på offentlige sykehus? Hvis svaret er Stoltenberg: OECD tar og nye metoder for å kunne behandle fl ere ja, må man også godta at det koster. også koster, er det imidlertid grunn til å stille Da Høyres stortingsrepresentant Inge spørsmål ved om det er mulig å omorgani- Lønning nylig gikk ut og sa at barnløse sere seg bort fra så mange problemer og burde betale assistert befruktning selv, lot kostnader som politikerne tror. ikke protestene vente på seg. Dette var bare feil om norsk økonomi toppen på et isfjell i en debatt som er så Den vonde debatten vond og vanskelig at de fl este politikere ikke Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) avviser den kraftige Men da er man over i en annen, og langt ser ut til å ville ta i den. I hvert fall ikke i vanskeligere debatt: Debatten om hva man forkant av et valg. kritikken som framkommer i den nye OECD-rapporten. skal velge bort. Av Anita Myklemyr Hva skal det offentlige helsevesenet IKKE [email protected] Organisasjonen for økonomisk samarbeid – Å få risikovillig, privat kapital over til og utvikling (OECD) la onsdag fram en rap- investering i forskning og utdanning er jeg port om norsk økonomi. helt for. Men de som argumenterer for dette OECD kritiserer norske myndigheter krever ofte at offentlig sektor skal subsidiere den nye praksis i april. og kaller blant annet organiseringen av det denne kapitalen, sier Stoltenberg, og sam- I kjølvannet av UDI-skandalen og behand- norske pensjonssystemet for «umodent». menligner saken med amerikanske myn- lingen av irakiske asylsøkere for to år siden, Organisasjonen anbefaler innstramminger digheters inngripen for å redde bankene satte ledelsen i verk tiltak for å åpne etaten. utover det Stortinget allerede har vedtatt Freddie Mac og Fannie Mae. Stoltenberg Å offentliggjøre asylpraksisen var det mest gjennom pensjonsreformen. mener i likhet med Bill Clintons rådgiver kontroversielle forslaget, melder avisen. FOTO: TOR RICHARDSEN/SCANPIX Stoltenberg svarer nå på OECD-kritik- Nouriel Roubini at slik støtte vil være å Notatene var tidligere bare benyttet ken. «sosialisere underskuddet og privatisere internt i asylapparatet, og har vært så hem- – Vi skal gjennomføre tiltakene i pen- overskuddet». melige at saksbehandlere som har behandlet sjonsreformen, men noen storstilt, struk- for eksempel Irak-saker, ikke har hatt tilgang turell omlegging utover det kommer vi ikke Avviser OECD-kritikk til praksisnotatene som gjaldt Somalia-saker. til å gjøre. Her tar OECD feil, sier statsmi- Arbeidsminister Dag Terje Andersen (Ap) Men advokat Arild Humlen synes åpen- nisteren til Klassekampen. sa onsdag til NTB at Norge er vant til å leve heten er bra: med at OECD kritiserer norske velferdsord- – Utlendingsreglene er uhyggelig kom- Helse ninger. Han avviser at avtalefestet pensjon pliserte. Åpenhet om UDIs praksis er derfor Rapporten skryter for øvrig av innstram- (AFP) er under press. svært positivt. mingene som allerede er gjort, blant annet – Det er et bredt politisk fl ertall bak AFP- Han legger ikke skjul på at dette er til i AFP-ordningen. I et foredrag Stoltenberg ordningen i Stortinget, det er bare Frp som hjelp for asylsøkernes advokater. – Dette holdt for økonomistudenter ved Universite- ikke er med på pensjonsforliket. Selv om gir svært viktig og nyttig innsikt for oss om tet i Oslo onsdag, var han helt på linje med OECD synes norske velferdsordninger er hvordan UDI driver og tenker, sier han til OECDs formaninger om at pensjonssyste- økonomisk krevende, blir det gode resulta- avisen. met skal oppfordre folk til å jobbe lengre. ter, sier Andersen. Ifølge prognoser dobler Norge inntaket av OECD kritiserer på den andre side syke- Han legger mer vekt på at OECD er posi- asylsøkere i år fra i fjor, og mottar fi re ganger husreformen, og viser til de økte utgiftene tive til omleggingen av pensjonssystemet. fl ere asylsøkere enn Danmark og Finland til i helsesektoren. Stoltenberg forsvarer kost- – Det gjør vi i et nært samarbeid med sammen, skriver avisen. nadsveksten. partene i arbeidslivet. Det viser at vi klarer – Vi har økt antall behandlede pasienter, å modernisere pensjonssystemet i Norge Strøm blir dyrere redusert køene og utvidet behandlingstilbu- uten veldig mye støy og bråk, og med stor det. Slikt koster penger, sier Stoltenberg. grad av politisk enighet. En forutsigbar og enn noensinne langsiktig pensjonsreform er et pluss for X Til vinteren kommer strømprissjokket Forskning alle, sier Andersen. Rettelse med en tredobling av prisen. Men klimaet Stoltenberg kommenterer også OECDs kri- LOs sjeføkonom Stein Reegård tar heller I Ukeavisen Ledelse skrev vi 8. august kan juble. tikk av at Norge ligger på jumboplass innen ikke kritikken fra OECD særlig tungt. 2008 om rekruttering av kvinner Økte globale kullpriser sender også forskning. OECD anbefaler at næringslivet – De er ikke så godt oppdatert på lokale til domstolsledelse. Her ble Kjersti norske strømpriser i været – og det høye blir mer involvert i utdanningssektoren for forhold, jeg har derfor aldri lagt noen særlig Graver omtalt som «førstelagmann». prisnivået vil vedvare, sier ekspertene ifølge å kommersialisere forskning ved univer- vekt på hva OECD mener, sier Reegård til Hun er lagdommer. ukebrevet Mandagmorgen. sitetene. NTB. (NTB) 10 SISTE UKE NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Stortingsrepresentant Bård Hoksrud (Frp) har vært sentral i sommerens veidebatt. Nå kommer

FOTO: TERJE BENDIKSBY/SCANPIX et representantforslag fra ham om Vei på sidespor samferdselspolitikken. Saken: «Det går et veisug økning i antallet dødsulykker på veiene i år, har kravet om en storstilt utbygging av gjennom landet», uttalte stamveinettet blitt en sak ingen politiker SV-leder Kristin Halvorsen kan overse. Heller ikke SV. denne uken, og penset SV inn Kollektivløsning på et togspor. Her har partiet Partiet har tapt tusenvis av stemmene de fi kk i 2005, og det var ikke noe godt valg. foreløpig parkert helt alene. Partiet trenger noen titusener av stemmer til. SV-ere trenger vei like mye som andre, Jens sier nei Aktørene: De politiske men de skal mobiliseres på kollektivløs- X Statsminister Jens Stoltenberg sier ninger som jernbane for det globale miljø- nei til regjeringskamerat Kristin Halvorsens partiene – som tester ets skyld. På landsstyremøtet sist helg sa forslag om skatteøkning. reaksjonene på mulige hun at «Noen må tørre si det, selv om det Dermed er de rødgrønne i konfl ikt om går et veisug gjennom landet. SV kan ikke skattenivået foran valget 2009. SV-leder valgkampsaker nå – i det ene øyeblikket være Norges fremste og fi nansminister Kristin Halvorsen tar nå pressgruppene for kollektive miljøparti, for så i neste øyeblikk å gå inn til orde for å øke skattene, og vil satse på for noe som gir enorme økninger i CO2- utvikling og velferdsgoder heller enn å binde løsninger, veimyndigheter, utslippene», skriver NTB. I regjeringen er seg i skattepolitikken. forskere og folk fl est. SV helt alene om dette. Oppfordringen om at dette må bli regjeringens politikk vil falle For dårlig infofl yt Perspektivene: Målet for på stengrunn. alle er en bedre sammenheng Individløsning i forvaltningen i samferdselspolitikken, For Sp krever mye mer til veier – nå kan- X IKT-fornyingspolitikken i Norge skje mest på grunn av at partiets nye leder, har lyktes for dårlig. Resultatene er derimot men løsningene kan lett samferdselsminister Liv-Signe Navarsete, infrastrukturutvikling og næringslivets gode på områder hvor staten og en over- ende opp med å bli nye ikke kan sitte og administrere et 2009-bud- behov (.)». De blir delvis hørt fra borgerlig ordnet IKT og fornyingspolitikk ikke har spilt sjett som er skrapt for veimidler så lenge side. Høyre og Frp har milliarder av kroner å noen vesentlig rolle, slår NHO-foreningen kostnader for næringslivet. så mange av hennes velgere går for vei. Sp bruke på stamveinettet. De vil fi nansiere de fast. bunner i opinionsmålingene og må kunne store utbyggingene gjennom å opprette tre- Abelia viser til Riksrevisjonen, som påpe- en markante økningen av antall kjøre vei som en valgkampsak og Navarsete sifrede milliardfond som skal kunne drive ker at mange offentlige virksomheter sitter drepte i trafi kken så langt i år – og skal kunne sitte som veiminister. Ap har utbyggingen over fl ere budsjetter. På den på informasjon av verdi for andre offentlige Dspesielt alle møteulykkene i som- styringstradisjoner som inkluderer litt til måten vi de oppnå en rasjonell, gjennom- virksomheter. En bedre utnyttelse av denne mer – har fyrt opp under den vedvarende alle, og et visst sideblikk til næringslivets gående utbygging. I dag utbygges alt bitvis informasjonen kunne bidratt til sikrere, debatten om veistandarden her i landet. behov – ofte uttrykt gjennom LO – og kan etter den årlige budsjetteringen. Alternati- raskere og mer effektive tjenester til privat- Mens Fremskrittspartiet og Høyre ønsker ikke bli parkere på rene kollektivløsninger vet for den rød-grønne regjeringen er derfor personer og næringsliv. økt utbygging og oppgradering av veinet- der næringslivet trenger mer varierte løs- å være politisk kreative, slik at alle tre på sett tet, har den rød-grønne regjeringen bare ninger. Hvilket de gjør. og vis kan si at de har fått gjennomslag for så vidt fulgt Nasjonal transportplan 2006 sin politikk: Ap- og LO-leder – 2009 etter «samferdselsmilliarden» Næringslivsløsning som ble gitt i årets statsbudsjett. Men Næringslivets Hovedorganisasjon anbefa- Finansieringsløsning står til stryk Transportplanen har gjennom årene fått ler overfor departementet at det utformes Når regjeringen senere i høst legger fram X LO-kvinnene mener LO-leder Roar ett milliardetterslep både på riksvei- og et eget kapittel i Transportplanen «som i forslag til Nasjonal Transportplan 2010 – Flåthen og statsminister Jens Stoltenbergs jernbaneinvesteringene. Med 50 prosent større grad synliggjør koblingen mellom 2019 er målet å kunne få plassert inn nye (Ap) innsats for likelønn står til stryk. – De har vært overraskende tause om likelønn, sier Turid Lilleheie i NTL. Kvinnene kjemper hardt for at LO skal støtte tiltak for likelønn ved å stille seg bak – Ingen borgerlig Likelønnskommisjonens forslag om blant annet tre milliarder til en likelønnspott. NTL allianse – Norsk Tjenestemannslag – har et stort X Unge Høyre ber Erna Solberg gi opp å kvinnefl ertall blant sine nær 50 000 med- samle høyresiden. lemmer i staten, og støtter alle kommisjo- – Vi må være mer kyniske i spørsmålet nens forslag, skriver Dagsavisen. om konstellasjoner. Vi må innse at fi repar- tiløsningen er død. Det er bare en illusjon. Det er ingen som tror på borgerlig samling, Ryddet plass for sier Unge Høyres leder Henrik Aasheim til Aftenposten. «høyresiden» Han mener dagens Høyre er for uklart X Sentralstyret i Arbeiderpartiet ryddet for velgere og at partiet må bli tydeligere. opp i partiets kvoteringsregler og åpner for Dessuten må de vri fokus fra samarbeids- at utenriksminister Jonas Gahr Støre kan løsninger til politiske saker, og partiet stille på sikker plass på Oslo Aps stortings- må opptre som politisk garantist for sine valgliste neste år. kjernesaker. At det skal være halvparten kvinner og Høyre er i skvis mellom Fremskrittspar- halvparten menn på Ap-listene skal fra nå tiets suksess og politisk makt, sier Aash- av bety at det skal være like mange kvinner eim, som frykter redsler for å bli uspiselig som menn på listen, totalt, men at rekkeføl- for Frp, gjør det vanskeligere for velgerne å gen er opp til nominasjonsmøtene, skriver se forskjellen mellom dem. Dagbladet. – For motstanderne av den rødgrønne – Industrien må på slankekur regjeringen, er det Frp som oppfattes som det klare alternativet til dagens regjering, Mest fest i KrF X Norske arbeidere har fått langt Rapporten viser at norske lønnskostnader sier Aasheim til Aftenposten. X Kristelig festparti: ingen bruker så fetere lønnstillegg enn sine kollegaer i har økt betydelig mer enn produktiviteten de mye på moro som KrF. andre OECD-land. En OECD-rapport viser siste årene, skriver avisen. Dette er normalt Kristelig Folkeparti topper alle partier når en dramatisk kostnadsvekst i Norge sam- i en høykonjunktur, men Sunde påpeker at Viker ikke for Støre det gjelder pengebruk på sommerfester, menlignet med andre OECD-land, og nå den særnorske kostnadsøkningen har sin X Marianne Marthinsen vil ikke overgi julebord og annen velferd for sine ansatte og må industrien på slankekur, mener direk- pris: sin stortingsplass til Støre. representanter. tør Knut Sunde i Norsk Industri. – Dette merkes ikke så godt u en – Jeg opplever ikke at vi har noen «Støre Det viser regnskap fra partigruppene på – Vi har lagt på oss mye fett i gode tider. høykonjunktur, men vil merkes godt når eller Marthinsen»-debatt, sier stortingsre- Stortinget, melder Aftenposten. Den viser at Det må slankes vekk, sier han til Dagens verdensøkonomien begynner å butte, sier presentant Marianne Marthinsen til Aften- partiet brukte i snitt 8200 kroner per person. Næringsliv. han. posten. NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE 11

Av Aslak Bonde aslakbonde@ POLITISK ANALYSE politiskanalyse.no

FOTO: ROGER NEUMANN/SCANPIX ROGER FOTO: Georgia og oss ussland viser ikke bare militære Polen (som strengt tatt skjer utenfor muskler – forrige ukes erstatnings- NATO-regi), og vi er med på en NATO- Rdom mot Telenor viser at næringsli- prosess for å få Georgia som medlem. vet også har mye å frykte. Den rød-grønne regjeringen er strengt tatt Kravene om økte forsvarsbevilgninger imot rakettskjoldet og ganske så lunken til er blitt fremført med større kraft enn å gjøre Georgia til NATO-medlem, men på mange år i den siste uken – etter at det spiller ingen rolle så lenge NATO- Russland demonstrerte vilje til å bruke landene utad opptrer som samlede. militærmakt i Kaukasus. Det kan hende Prinsippet om at man må stå for det at den norske opinionen man faktisk gjør, uavhen- er blitt såpass skremt gig av hva man egentlig av Russland at det blir «Det er kom- mener, må også gjelde for bevilget noe mer penger Russland. Det er viktig å til Forsvaret i årene met tegn i den påpeke spesielt i forbin- fremover enn det ellers delse med nordområde ville ha blitt, men det er siste tiden som samarbeidet. Det snakkes ikke særlig sannsynlig. viser at Russ- stadig om at det i Russland Rett før sommerferien er en kontinuerlig konkur- vedtok det rød-grønne land stilltiende ranse eller rivalisering stortingsfl ertallet en aksepterer den mellom ulike maktsentra, langtidsplan for Forsva- og at det er viktig for Norge ret der det er lagt en plan norske vernepo- å fi nne ut av hvem som for både omstrukturerin- litikken i Sval- ønsker hva. Det kan hende ger og bevilgningsnivå i at det bare er russiske mange år fremover. Den bard-sonen.» fi skerimyndigheter og ikke planen blir garantert utenriksledelsen som er modeller for fi nansiering av vei- og jernba- nansiering av veiutbygginger. Det er viktig fulgt i det budsjettet blitt enda mer aksepterende neutbygging. Denne diskusjonen ble også for Frp. Flere økonomer har gjennom årene som legges frem i høst, og den blir også når det gjelder Svalbard-sonen, men det reist av de faglige innspillene til planen. Ap ment at økt bruk av oljeinntektene ikke vil fulgt opp i denne regjeringens forslag kan også hende at Russlands utenriksmi- og Sp presser på for slike løsninger, som skade økonomien. Andre fi nansieringsmo- til statsbudsjett for 2010. Dersom det nister, som har ganske tett kontakt med også skal kunne gi både raskere og mer deller forutsetter en direkte prising overfor blir regjeringsskifte neste høst, må den Jonas Gahr Støre, oppriktig ønsker seg et rasjonell fremdrift av store samferdselspro- veibruker på en eller annen måte. I stor grad nye regjeringen korrigere Stoltenbergs uproblematisk forhold i nord. I offi siell sjekter. Veidirektør Terje Moe Gustavsen er vil det si en ekstra kostnad for næringslivet. budsjettforslag, og da er det sannsyn- politikk er det imidlertid viktig at Norge enig. «Som etat ønsker vi selvsagt fi nansie- «I valg av utbyggingsrekkefølge (.) mener lig at omdisponeringene først og fremst forholder seg til det vi ser, og det er at for- ringssystemer som bidrar til at rasjonalitet NHO det må prioriteres etter samfunnsø- vil dreie seg om skattelette og helse- og holdet mellom de to stater i nord for tiden er styrende for utbyggingsfarten, ikke pen- konomisk lønnsomhet». Ikke etter hvor veisatsing. er oppsiktsvekkende godt. gene i skiftende årlige bevilgninger», sier samferdselsministeren kommer fra. Eller Forutsetningen for spådommen er at det Tilsvarende må Norge forholde seg til han til Dagens Næringsliv. Finansdeparte- hvor det er det kan være ekstra stemmer å ikke oppstår nye konfl ikter der Russland det vi ser når det gjelder utviklingen av en mentet har avvist slike forslag før. Men nå hente. Det vil kanskje bli det største bruddet bruker makt ”på en uproporsjonal måte”, rettsstat i vårt store naboland, og der fi kk står det om regjeringstaburettene med norsk samferdselspolitikk slik den har som det så vakkert kan sies i folkeretts- man den siste uken enda en påminnelse vært drevet til nå. Det vil være å få den ut språket. Inntil videre ser det ut til at de aller om at næringsvirksomhet i Russland skjer Hovedsporsløsning av sidesporet. fl este eksperter er enige om at det er så stor med høy risiko. Beslutningen i en lokal På borgerlig side vil de kunne varte opp forskjell på nordområdene og Kaukasus at domstol i Sibir om at Telenor skal betale 15 med friske oljepenger til å fylle opp veifon- AV BJØRN R. JENSEN det reelt sett ikke er større grunn til å frykte milliarder kroner i erstatning til telesel- det, eventuelt til å hindre økt bompengefi - [email protected] Russland nå enn for noen uker siden. skapet VimpelCom kan muligens være Tvert imot. Det er kommet tegn i den riktig, men den er ikke for-for ståelig. siste tiden som, i hvert fall ifølge noen Sett fra Telenor og norsknorsk havrettseksperter, viser at Russland næringslivs sidee er detdet stilltiende aksepterer den norske verne- åpenbart at forretnings-etnings- politikken i Svalbard-sonen. Det skjedde virksomhet i Russlandssland i forbindelse med at en russisk tråler ble nå skjer under megetmeget oppbragt av den norske kystvakten for stor uforutsigbarhet.rhet. ulovlig fi ske, og at russiske fi skerimyndig- Det igjen har storstor heter i en meddelelse skrev at slike saker betydning for nord-ord- som oftest ender i henleggelse i en norsk områdesatsingen.n. rett – underforstått: det ble akseptert at Felles nærings- det er en norsk rett som skal ta bestemme virksomhet på om fi sket var ulovlig eller ikke. tvers av den Det at russerne går litt lengre enn tid- norsk-russiske ligere i å godta at Norge bestemmer rundt grensen er en Svalbard er viktigere enn at det nå stadig bærebjelke. Statoiloil kommer russiske bombefl y på tokt langs Hydros deltagelsese norske-grensen. Det spiller ingen rolle i Stochman-utbyg-yg- at de viser muskler, dersom grunnlaget gingen likeså. for at de skal bruke sine krefter er i ferd Dersom vårt storere med å forsvinne. Og er det noe norske oljeselskap, og myndigheter og eksperter har fryktet, så mange tilstøtendede halvparten av alle innsatte i norske fengs- er det at Russland skulle få interesse av å småbedrifter, Nye planer for ler brukte narkotika før de ble fengslet. utfordre det norske forvaltningsregimet skulle bli utsatt Politiet mener de passer best i behand- for fi skeområdene rundt Svalbard. Det for den samme rusfeltet lingsapparatet. De tilhører helse- og er folkerettslig svakt fundert, og det ville uforutsigbarhetenen X Hvert år pågripes 3 700 personer omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. ikke ha vært opplagt at andre land ville ha som Telenor, kann bare av Grønland politistasjon for kjøp, – Rusfeltet er et umodent fagfelt der vi forsvart oss, dersom Russland presset på mye av grunnlagetget salg, bruk eller besittelse av narkotika. er langt unna å ha det helhetlige tilbudet for en endring akkurat på dette området. for det forbedredede – Denne gruppen trenger hjelp, ikke vi ønsker oss, sier han til Dagsavisen, og Det kan derfor hevdes at Norges forhold norsk-russiske sam-am- fengsel, sier stasjonssjef Kåre Stølen. viser til manglende behandlingsplasser til Russland er blitt bedre akkurat i de arbeidet forsvinne.ne. – Det er ingen tvil om at rusmisbrukere og boliger, for dårlig oppfølging og for ukene Russlands forhold til NATO er For Norge kann en som ønsker behandling er mitt ansvar, dårlig samarbeid mellom stat og kom- blitt vesentlig dårligere. Så er selvfølge- slik utvikling væreære sier Hanssen til Dagsavisen. mune. En opptrappingsplan er vedtatt. lig Norge medlem av NATO – vi har ikke like ille som en nnyy Det er opp til 12 000 sprøytenarko- – Vi er inne i det første året av pla- motsatt oss USAs rakettskjoldavtale med kaukasisk konfl ikt.ikt. mane her i landet, hvorav Oslo alene har nen, og er i ferd med å trappe opp om lag 3 000. 70 prosent av de sprøy- innsatsen, men dette vil ta tid, sier Aslak Bondendeerfrittståendeanalytiker er frittstående analytiker. Han er utdannet cand.philol. og har arbeidet som politisk journalist i Aftenposten i 11 år. tenarkomane har Hepatitt C. Nesten Hanssen. Før det var han ansatt i NRK dagsnytt som allround reporter og vaktsjef. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no 12 SISTE UKE NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE FOTO: JAN-MORTEN BJØRNBAKK / SCANPIX Kritikere mener Norge går stillere i dørene i sin kritikk av Russland på grunn av StatoilHydros store investeringer i landet. Her krysser Jonas Gahr Støre og hans russiske kollega Sergej Lavrov grensen mellom Norge og Russland. StatoilHydro roser Støre StatoilHydro og med Shtokman, sier direktør for sisk sammenheng. rettigheter i Russland. Han tok i selv som bestemmer. kommunikasjon i StatoilHydro, – Uttalelsene fra Aanestad er forrige uke til orde for at selskapet Uttalelsen passer godt inn i det norske myndigheter Ola Morten Aanestad. forholdsvis oppsiktsvekkende. oppretter et fond for å gi noe til- bildet kritiske røster tegner opp jobber tett for å sikre Innrømmelsene fra StatoilHydro bake til de delene av det russiske når de skal forklare hvorfor stor- Begrense kritikken bekrefter at det er en klar forbin- samfunn som er under størst makten Russland kan slippe unna interesser i Russland, Det har vakt internasjonal inter- delse mellom press, som uav- med former for maktmisbruk ifølge selskapet selv. esse at Støre de siste par ukene UD, StatoilHy- hengige medier innenfor egne landegrenser. De har vært blant de fremste til å dro og russiske «UD og regjerin- og organisasjo- siste ukers hendelser i Kaukasus, Er det dette som understreke at man bør begrense myndigheter i ner. hvor Russland har gått inn i Geor- gen tar nok et gjør at Norge ikke kritikken av Russland. I denne utbyggingen av – Her burde gia, har aktualisert denne proble- ukens utgave av Ny Tid rap- Shtokman. Slik visst hensyn til regjeringen ta matikken. «Regjeringen i et land kritiserer Putin så porterer Al-Jazeera om Støres kommer det mer ansvar - og der den politiske opposisjonen og norske nærings- mye som andre? dempende uttalelser, noe andre også fram hvor sende signaler den frie pressen er undertrykket, internasjonale byråer også har mye politikk har livsinteresser til StatoilHydro, kan gjøre hva som helst uten å gjort. Til sammenligning trekker å si når det gjel- mener han. skjele til hva verdenssamfunnet AV AV KJERSTI DØRUM for eksempel Sveriges utenriks- der foretnings- generelt når de Ifølge Statoil- måtte mene», skrev spaltist Nata- MOXNESS OG SARA HØGESTØL minister Carl Bildt paralleller forbindelser. uttaler seg men Hydro selv vil lia Novozhilova i forrige utgave av [email protected] STOPPER mellom Russlands oppførsel og Alt er politikk i utbyggingen av Ny Tid. Hitlers motiv da han invaderte Russland, sier det blir helt feil å det enorme gass- Går Norge stillere i dørene i sin Tsjekkoslovakia i 1938 – nemlig Borchgrevink, feltet Shtokh- Indra Øverland er leder for kritikk av den russiske krigførin- «beskyttelse av egne borgere». som tidligere si at norske posi- man, nordvest energiprogrammet ved Norsk gen i Georgia på grunn av det nor- En lang rekke europeiske stats- har påpekt at sjoner preges av for Murmansk, Utenrikspolitisk Institutt, Nupi. ske statsselskapet StatoilHydros ledere, inkludert sosialdemo- norsk politikk bli en hjørne- Han tror derimot ikke at Støre store investeringer i Russland? Ja, kratiske Gordon Brown, har overfor Russ- slike hensyn.» stein i selska- eller norske politikere tar særlig mener kritikere. Nå innrømmer vært langt mer tydelige i sine land er å gå stille pets internasjo- hensyn til Norges olje- og gassin- StatoilHydro at utenriksminister uttalelser. i dørene. nale portefølje. teresser i Russland. Jonas Gahr Støres innsats er vik- Forfatter og rådgiver i Den Den norske oljegiganten er tatt – UD og regjeringen tar nok et tig for at oljeselskapet skal tjene norske Helsingforskomité, Aage Menneskerettigheter med i planleggingen, men det visst hensyn til norske næringsliv- sine milliarder i Russland: Borchgrevink, mener StatoilHy- Borchgrevink mener regjerin- er kun i første fase av prosjektet. sinteresser generelt når de uttaler – Det er ikke tvil om at norske dro-uttalelsen understreker den gen i større grad må tørre å legge Om samarbeidet utvides til selve seg, men det blir helt feil å si at myndigheter har vært en veldig tette forbindelsen mellom poli- næringslivsinteresser til side til utbyggingsfasen blir avklart først norske posisjoner preges av slike viktig støtte for oss i forbindelse tikk og næringsliv, særlig i rus- fordel for å fremme menneske- i 2009. Og det er det russerne hensyn, sier Øverland. Arbeidsmiljøkongressen 2008 nordens største og viktigste hms-begivenhet i grieghallen, bergen 15.-17. oktober 2008 En rekke foredragsholdere og kunstnere skal bidra til at Arbeidsmiljøkongressen blir et spennende faglig og kulturelt arrangement. Målet er å gi deltakerne et positivt løft for å møte de daglige utfordringene på den enkeltes arbeidsplass. På Arbeidsmiljøkongressen vil du blant annet møte: Direktør Olav Breen i If Skadeforsikring vil dele ut Den norske Visesanger og tidligere Spellemannsprisvinner Lars arbeidsmiljøprisen på Arbeidsmiljøkongressens første dag. Klevstrand med band feirer 100-årsjubileet til komponist Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim tar for seg utfor- Geirr Tveitt, med egne tolkninger av komponistens sanger. dringer og dilemmaer rundt import av arbeidskraft til Norge. Filosof Henrik Syse, Prio setter søkelyset på hvordan en kan Styreleder i det statlige oljeselskapet Petoro, Gunnar arbeide med kultur og hverdagsetikk på arbeidsplassen. Berge, har alltid vært engasjert i arbeidsmiljøspørsmål. Han Journalist Niels Christian Geelmuyden, kjent fra radio og var tidligere både finans- og kommunalminister, og har i tillegg aviser for sin skarpe tunge og giftige penn, vil gi oss både vært parlamentarisk leder for Arbeiderpartiet. alvor og humor gjennom sitt skråblikk på arbeidslivet. Statssekretær Jan-Erik Støstad kommer med siste nytt fra Dr. polit Jan-Paul Brekke, UiO tar for seg migrasjon og integra- regjeringen på arbeidslivsfronten. sjon, og hvordan politikken utvikles på disse områdene. Han er Teolog og bedriftsrådgiver Anne Marie Tannæs øser av sin opptatt av hvilke vilkår Norge gir flyktninger som kommer til kunnskap og sitt sprudlende engasjement for godt arbeids- landet. For mange er han kjent som representant for Blått parti miljø. i underholdningsprogrammet ”Løvebakken” på NRK.

gunnar berge knut kjelstadli beate gangås eva joly anne marie tannæs henrik syse petter nome

Skreddersy din egen konferanse Ved siden av plenumsforedragene, legges det opp til en rekke ulike sesjoner, slik at deltakerne kan sy sammen sin egen konferanse i kongressen.

Blant de mange bidragsyterne finner du korrupsjonsjeger eva joly, filosof einar øverenget, tidligere Siemens-varsler per-yngve monsen, KS-direktør gudrun haabeth grindaker, sosiolog jon rogstad, likestillings- og diskriminerings- ombud beate gangås, Fafo-forsker sissel trygstad, avdelingsdirektør steinar aasnæss i NOA og tekstil-gründer signe aarhus.

Programmet finner du på www.arbeidsmiljo.no Her kan du også melde deg på kongressen. Eller: Ta kontakt med ArbeidsmiljøsenteretArbeidsmilj på tlf. 815 59 750; e-post: [email protected]

Deltakeravgift kr 5 900,- medlemmer i Arbeidsmiljøsenteret - kr 6 750,- andre

6gWZ^Yhb^a_¬hZciZgZi º
_b¬j
YjZ]a\k\Y_]f
\af
Z]\j] 14 SISTE UKE NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Har et 40- talls forskningsprosjekter om IA-avtalen gitt så mye mer enn bekreftelser på det en visste fra før; nemlig at velprøvde tiltak virker og at fravær av tiltak ikke virker, spør Stein Lier-Hansen. Stein Lier-Hansen er administrerende direktør i Norsk Industri. E-post: [email protected]

Det er særlig langtidsfraværet som er redusert etter innføringen av IA- avtalen. Forutsetningene for redu- sert langtidsfravær er motiverte arbeidstakere som vil tilbake i jobb, bedrifter som legger til rette for Derfor virker IA-avtalen dette og leger som friskmelder. vtalen om et mer inklu- nedgangen i sykefraværet. legger til rette for dette og leger under samme rammebetin- og ambisiøse mål. Samtidig derende arbeidsliv, som friskmelder. Samlet ser vi at gelser. Her er det snakk om forplikter dette til aktivt arbeid AIA-avtalen, har et sterkt Tiltak som virker dette fungerer! Endret sykmel- variasjoner mellom fi re prosent og kontinuerlig oppmerksom- faglig fundament, med utspring Selvsagt er følgeforskning inter- dingspraksis er en integrert del og 20 prosent sykefravær! Det het. Arbeidet er dynamisk. For i erfaringene fra NHO og LOs essant, men har et 30-40 talls av IA-avtalens virkemidler og var sammenhenger mellom næringslivet har dette gitt en sykefraværsprosjekt (SYPRAKS) forskningsprosjekter relatert til kan ikke settes opp som alterna- slike variasjoner og IA-tiltak på nødvendig forutsigbarhet, men i årene 1999 og 2000, og IA-avtalen gitt så mye mer enn tiv forklaringsmodell. bedriftsnivå som ga grunnlaget forutsetter at avtalepartene tar arbeidet med Sandmanutvalgets bekreftelser på det en visste fra for vår tro på IA-avtalen, endog sitt ansvar. innstilling om et inkluderende før; nemlig at velprøvde tiltak Bedrifter uten avtale før en kunne se resultater på arbeidsliv. virker og at fravær av tiltak ikke At også en del virksomheter landsbasis. Dette ansvaret er todelt: En sentral erkjennelse er at virker? uten IA-avtale lykkes med For bedriftene – partene i nødvendig kunnskap og metoder Avtalen med tilknyttede tiltak sykefraværsarbeidet svekker ikke Til å stole på arbeidslivet – er hovedutfordrin- for reduksjon av sykefraværet har samlet gitt en sterk reduk- konklusjonene. Disse bedriftene IA-avtaler uten tiltak er selvsagt gen å ivareta bedriftens egne fi nnes i en overfl od av fors- sjon i sykefraværet i industrien er omfattet av de generelle tilta- uten virkning. For bedriftenes ansatte. Det vil gi effekt på alle kningsresultater og erfaringer og andre deler av næringslivet, kene og står fritt til å ta i bruk del er det tiltak på arbeidsplas- de tre delmålene i avtalen. Dette fremskaffet gjennom de siste 20 mindre i offentlig sektor, særlig IA-avtalens erfaringsgrunnlag. sen som teller. For bedriftene er vil også gjøre bedriftene mer år. Det erkjennes imidlertid også undervisning og helse. Dette har I vår kontakt med medlemsbe- det viktig at myndighetene og i beredt på å kunne ta imot utsatte at det har skortet på formidling skjedd under drifter og i vår særlig grad NAV fremstår som grupper som skal inn i arbeidsli- og systematisk utnyttelse av en periode statistikk har vi en part som er forutsigbar og vet – når myndighetene har gjort disse erfaringene i den enkelte med svært lav «Vi har tro på sett at bedrifter til å stole på. Legenes bidrag er sin del av jobben. virksomhet. SYPRAKS viste at arbeidsledig- med IA-avtale viktig, endret sykemeldingsprak- For myndighetene er hoved- kunnskap og metoder for reduk- het. Endret avtale som konsept har gått foran sis innebærer at den sykemeldte utfordringen å kvalifi sere utsatte sjon av sykefravær er anvend- arbeidsle- for arbeidet med et både med tiltak og hans arbeidsgiver aksepteres grupper for arbeidslivet, dette bare i praksis, og at ledelse og dighet som og resultater, som premissleverandører for innebærer motivasjon, tilfør- tillitsvalgtes innsats er nøkkelen alternativ mer inkluderende deretter har sykemelding og funksjonsvur- sel av kompetanse, best mulig for suksess. Gjennom IA-avtalen forklarings- arbeidsliv.» andre fulgt dering. Samlet sett er det dette medisinsk rehabilitering og ble dette satt i system, supplert modell er etter. som virker, og som har potensial etablering av hensiktsmessige med delmål som ivaretar utsatte derfor uteluk- På bedrifts- langt utover de resultatene en ser økonomiske støtteordninger for grupper, og med involvering av ket. Hva med nivå er det i dag. den enkelte. myndighetene som støttespiller endret sykmeldingspraksis? Det markerte variasjoner i sykefra- Vi har tro på avtale som Selvsagt bør arbeidet med og avtalepart. er særlig langtidsfraværet som været. Både når en sammenlig- konsept for arbeidet med et mer et mer inkluderende arbeidsliv Vi ser nå at fl ere forskermil- er redusert. Forutsetningene ner sykefraværet over tid i den inkluderende arbeidsliv. Med en belyses av forskning. Avtale som jøer forundres over at dette for redusert langtidsfravær er enkelte bedrift og når en på et felles virkelighetsforståelse og konsept for problemløsning og virker, og søker etter alterna- motiverte arbeidstakere som gitt tidspunkt sammenligner enighet om tiltak har avtale- utvikling, som alternativ til byrå- tive forklaringsmodeller til vil tilbake i jobb, bedrifter som bedrifter i samme bransje og partene kunne sette tallfestede krati, er en aktuell utfordring. NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 15

LIVET ETTERPÅ: LIV & Tapte i driven etter å vinne LEDELSE Side 30 FOTO: ØYVIND RISVIK FOTO: LERUM

Tre generasjoner Lerum foran landhandleriet og fabrikken der saftproduksjonen starter for over 100 år siden: Fra venstre: Bente Lerum Lund, Gro Lerum Bondevik, Trine Lerum Hjellhaug, Bjarne Lerum, Karl Lerum, Grethe Kristin Lerum, Kurt Lerum. Foran: Kåre Lerum GENERASJONSSKIFTER: Fører arven videre Familien Lerum har produsert saft og syltetøy i Sogn i over 100 år. De fem søskenbarna i fjerde generasjon har bestemt seg for å selv føre arven videre. I Sogn. Bla om! 16 LIV & LEDELSE NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

ALLE FOTO:ANITA MYKLEMYR Fjerde generasjon tar ledelsen blir for fulle, sier hun. Den 1. september overtar Trine Lerum Hun er utdannet maskininge- Lerum AS niør innenfor produksjons- og kva- Hjellhaug (33) ledelsen av saft- og ■ Produserer saft, syltetøy litetsteknikk, og har ruslet i hælene og juice på Kaupanger og i på faren Bjarne og sett han skru på syltetøykonsernet Lerum AS. Hun skal Sogndal. maskiner i fabrikken siden hun var ■ Cirka 140 ansatte. lede 140 ansatte, herunder sine eldre liten. «Petter Smart og hjelperen» ■ Konsernet omsatte i 20077 ble de to kalt. Som 24-åring ble for 409 millioner kroner, og søsken, søskenbarna – og sin egen mor. «hjelperen» fabrikksjef. hadde et årsresultat på 9 – Jeg innrømmer glatt at det var Faren og onkelen er ansatt som rådgivere. millioner kroner. (Årsresultat i 2006: minus 3,5 millioner) skepsis både internt og eksternt da ■ På en gjennomsnittlig dag kjøres det ut 10-11 vogntog med saft, AV ANITA MYKLEMYR problemer at de måtte trappe ned. jeg ble ansatt som fabrikksjef, men syltetøy og juice fra fabrikkene. I 2007 produserte Lerum 42 milli- For tre år siden overtok de fem søs- jeg var ganske ydmyk. Jeg sa til de [email protected] oner liter drikke og 7-8 millioner kilo syltetøy. kenbarna i fjerde generasjon eier- ansatte at det var de som kunne Hun stod der og så utover de ansatte skapet. Den 1.september går Trine produksjonen, og at jeg ønsket at vi i det fullsatte auditoriet. Øyeblikket Lerum Hjellhaug inn i lederrollen skulle jobbe sammen. Det er min Lerum. Det skulle være fordi folk kroppen. var følelsesladet for den kommende etter Jan Petter Vadheim, som har fi losofi , og den kommer jeg til å hadde tro på at jeg kunne klare Kvalifi kasjoner er for øvrig blitt fabrikksjefen. Stunden var så pre- vært adminis- ta med meg inn det. Det samme sa jeg da jeg ble en kjepphest for Lerum-arvingen. get av alvor at hun knapt klarte å trerende direk- i den nye jobben fabrikksjef. Når folk ringer og sier de gjerne si noe. tør etter at Kåre «Mange har også. I vinter kom den formelle fore- skulle ha fylt opp styret sitt med en – Kroppen skalv, forteller Trine Lerum måtte spørselen om hun kunne tenke seg dame, får de blankt nei. Skal hun Lerum Hjellhaug og ser utover de trekke seg tilbake jobbet her siden Kvalifi kasjoner å ta jobben. være med, skal det være fordi folk tomme stolradene i det samme i 2004. jeg var født, og De er fem søsken- – Jeg hadde tror at hun har noe rommet hvor hun stod for åtte år barn, men det har noen dårlige net- å bidra med. siden. Det var her det ble meddelt Ydmyk har sett meg gå ligget i kortene ter. Netter hvor «Begynner du å de ansatte at det var hun som skulle Det er vaskedag rundt her som at det var Trine svaret var ja da Annen overta som fabrikksjef i Lerum AS. i produksjonsan- Lerum Hjellhaug jeg la meg, men tenke på alt som ledelsesstruktur Nå er hun klar for neste steg. Kon- legget og fredags- jentunge.» som skulle bli kon- nei da jeg våknet. kan gå galt, kan Lerum Hjellhaug sernsjefrollen. stille i fabrikken sernsjef. Begynner du å kommer til å jobbe – Hvordan føles å snart skulle bli på Kaupanger, ei – De andre tenke på alt som du bli helt gal.» med en annen ledel- konsernsjef? mil utenfor Sogndal. Ei produk- mente jeg hadde det beste utgangs- kan gå galt, kan sesstruktur enn det – Det er rart. sjonslinje med husholdningssaft punktet, fordi jeg har vært fabrikk- du bli helt gal, så tredje generasjon, Hun forteller at hun, søstrene og går. Trine Lerum Hjellhaug skuer sjef og fordi de mener jeg er mer det kan du ikke holde på med. Men Kåre og Bjarne Lerum, hadde. De søskenbarna fi kk ansvaret for fami- utover fabrikken og forteller om en ledertype enn de er. Dette ble jeg er forberedt på at dette kommer to brødrene var «gründerne» av det liebedriften tidligere enn de hadde logistikk, vasking, tapping og kor- nevnt ved eierskiftet i 2005, og jeg til å gå opp og ned. Det er som Kåre moderne Lerum, og hadde «alt» i forventet. Både faren og onkelen, king. Og om hvor mye tomrom det har også sagt at jeg har lyst. Men sier: Det er lett å være leder når ting hodet. Bjarne var teknikeren. Kåre Bjarne og Kåre Lerum, fi kk for skal være mellom saft og kork. jeg har vært opptatt av at jeg ikke går bra. Det er når de tøffe takene var kremmeren. noen år tilbake såpass store helse- – Det er ikke fi nt hvis fl askene skulle bli leder bare fordi jeg var en kommer man kjenner ansvaret på – De var voldsomt involvert i NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17

Lerums påtroppende konsernsjef, Trine Lerum Hjellhaug (33), ville ikke bli leder fordi hun var «en Lerum». Det skulle være fordi eierne hadde tro på at hun kunne klare det. detaljer, og alle kunne gå til dem som gjør at en eller to ledere vanske- Far og onkel fremdeles med – De er veldig viktige å ha med forteller at de opplevde det motsatte. og spørre om alt. lig kan gå rundt å kunne «alt». Kåre og Bjarne Lerum overførte seg. De har kompetanse, erfaring Da de overtok eierskapet, kom det Selv skal Lerum Hjellhaug ha en – Mange ansatte har jobbet her eierskapet til sine barn i 2005, men og et stort kontaktnett. Det er godt reelle ansvaret raskere enn forven- ledergruppe hvor det er rekruttert siden jeg var født, og har sett meg begge er fremdeles involvert i den å kunne spørre dem til råds. tet. Nettopp fordi faren inn fl ere nye fagfolk. Familie og gå rundt her som jentunge. De har daglige driften som rådgivere. Først Ved generasjonsskifter er det ofte og onkelen slapp taket ikke-familie. Når denne modellen sin måte å jobbe på, men vi trenger og fremst innen råvareinnkjøp og et problem at den avtroppende gene- nesten med en gang. velges, er det fordi de formelle kra- noen andre systemer enn de hadde teknologi. rasjonen har vanskelig for å slippe – De er seg bevisste vene er blitt strengere på alle områ- den gangen. Jeg har tro på lagspill. – Hva tenker du om at de fremdeles rattet. Trine Lerum Hjellhaug avvi- at vi har overtatt. Kåre der. Konsernet har også en størrelse Å gjøre hverandre gode. er med? ser at så har skjedd hos dem. Hun pleier å si klart ifra om 18 LIV & LEDELSE NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: ANITA MYKLEMYR

Lerum har lagt ned brusproduksjonen. På lab-en hos produktutvikler Gunnar Eikemo går det i saft, syltetøy og juice, konstaterer Trine Lerum Hjellhaug.

hva han mener om ting, men – Hvordan er det for de ansatte å han legger alltid til et «men ha eiere som ledere? Familiebedrifter Hva skal til for å lykkes nå er det dere som bestem- – Jeg har sagt til dem at hvis de føler i Norge med et generasjonsskifte? mer». Slik har det også vært i at vi er brysomme, så er det ikke for ■ ■ de årene Jan Petter har vært kon- å kontrollere, men fordi vi er inter- Norske familier eier over to Formuler en livskraftig visjon om familiens og bedriftens frem- sernsjef. Og sånn må det være. Gir esserte i det som skjer. Man må tredjedeler av alle bedriftene i tid i en situasjon der grunnleggeren ikke lenger styrer bedriften. ■ du folk ansvar, må du gi dem myn- være ærlig og litt ydmyk på sånne Norge, og står for halvparten Velg ut og lær opp etterfølgeren og den fremtidige ledergruppen dighet også. ting. av all verdiskaping. til etterfølgeren i god tid før selve eierskiftet skal gjennomføres. ■ – Er det en fordel Kjør en hensiktsmessig prosess, og lag en skriftlig plan for hvor- Mange hatter eller ulempe at alle dan makten skal overføres til neste generasjon. «Da folk fi kk ■ Da Bjarne og Kåre eierne jobber her? har videre et eierforum hvor de Lag en plan for hvordan juridiske utfordringer i tilknytning til overtok Lerum høre at jeg skulle – Fordelen tar opp eierspørsmål, og i styret er overføringen av eierskapet skal løses. Herunder utløsing av arv til etter faren Karl, er eierskapet og de opptatt av å ha med seg noen søsken som trer ut av eierskapet og håndtering av arveavgiften. bli konsernsjef, ■ eide de halvparten engasjementet, eksterne medlemmer. De kan Etabler formelle fora som får ansvaret for å styre endringene hver. Nå har de tre fi kk jeg spørsmål men det er fullt bedre stille de kritiske spørsmå- som kommer i forbindelse med eierskiftet. Dette kan eksempel- barna til Bjarne en om jeg ikke mulig å gjøre det lene. vis være ledergruppen, en egen prosjektgruppe, styret eller et eierandel på 16,67 til et problem. Noe Hvordan eierspørsmålet skal familieråd. ■ prosent hver. De skulle ha fl ere av det viktigste for løses i neste generasjon, hvor det Sørg for at alle familiemedlemmer er seg bevisst hvilket ansvar to arvingene til barn.» å unngå det, er å foreløpig er 11 arvinger, er det ennå og hvilke rettigheter som vil være knyttet til deres fremtidige roller Kåre har 25 pro- ha klare linjer. ikke tatt stilling til. De elleve har innenfor og rundt familiebedriften. sent hver. Alle Hvis ansatte kom- imidlertid tilknytning til familie- Kilde: Heftet «NHO om familieeierskap» de fem eierne i mer til meg for å bedriften, om enn på noe ulikt fjerde generasjon jobber på ulike få viljen sin angående noe som vis. Den eldste er elektriker på nivå i familiebedriften, men den skjer i en annen avdeling, kommer fabrikken. Den yngste er to år og produksjon. kommende konsernsjefen sier at de ingen vei. Da sier jeg at de må har akkurat lært seg å plukke ut Tøff konkurranse – Det var knalltøft, og mange det ikke har vært noen problem- gå det som er den rette veien, til sin Lerum-kartongene i butikken. I familiebedriftens hundreårige trodde vi måtte stenge hele butik- stilling for dem at hun skal sjef for egen leder. historie har det vært kritisk fl ere ken. eiere som eier mer enn henne. Hun Småbarnsmor ganger. Konkurransen er hard, og dag- mener også at det skal gå bra å være Familieselskapene – Men når det gjelder kvinner og – Det blir tøffere for hver dag, ligvarekjedene presser priser, men leder både for søskenbarn og eldre – Hva synes du selv om å jobbe alder, er vi ikke kommet så langt i men vi har sagt at vi skal prøve å Lerum fi kk langt på vei opp igjen søsken. sammen med så mye familie? dette landet, sier den påtroppende utvikle bedriften videre i Sogn, sier volumet ved å satse på «private – Vi fem i fjerde generasjon har – Vi har det kjekt, og det er ikke konsernsjefen ettertenksomt. Trine Lerum Hjellhaug. labels»; kjedenes egne merker for et veldig godt forhold oss i mellom, sånn at vi sitter på julaften og dis- – Da folk fi kk høre at jeg skulle I nesten 30 år produserte de også brus og juice. Manglende lønn- sier hun, og avslører at hun også kuterer Lerum. Vi prøver så godt bli konsernsjef, fi kk jeg spørsmål brus, og hadde somhet gjorde kommer til å bli sjefen til sin egen vi kan å skille jobb og privatliv, og om jeg ikke skulle ha fl ere barn. Pepsi som sitt vik- imidlertid at den mor. Hun jobber nemlig i kan- for min egen del hadde jeg ikke Kan jeg ikke det nå da? Og folk lurer tigste merke. En av «Det er ikke resterende brus- tina. De fem søskenbarna i fjerde orket å diskutere jobb i alle fami- sikkert på om jeg kan ha denne de store utfordrin- produksjonen ble generasjon har imidlertid mange lielag. Er vi familiemedlemmene jobben, jeg som har så små unger gene i nyere tid sånn at vi sitter lagt ned i 2007. hatter. De er eiere, prosjektledere, uenige om ting i det daglige, gjel- hjemme. kom da Coca Cola på julaften Dette fi kk også ansatte og styremedlemmer. For der det å ta det på direkten. Ikke – Hva tenker du om slike kom- startet sin egen konsekvenser å håndtere den miksen, må man gå å murre. mentarer? fabrikk i Norge, og diskuterer på transportsi- være åpen og ærlig, fastslår den De formelle tingene i tilknyt- – Jeg blir sint. Tenker at jeg skal og forlot Ringnes. Lerum.» den. Vogntogene påtroppende konsernsjefen. ning til eierskiftet i Lerum AS har vise dem. Dette handler om å plan- Pepsi gikk over hadde tidligere – Vi prøver å skille rollene, men gått greit. At eierne med tiden kan legge. Vi har mange rundt oss som til Ringnes, og i fraktet tomfl asker noen ganger må man spørre seg bli uenige og få ulike interesser er stiller opp for oss, og som leder Sogn satt familien på returen, og nå selv om man har den rette hatten de klar over, og i forbindelse med kommer jeg også til å si nei av og Lerum igjen med en fabrikk med måtte bileierne danne et transport- på. Man må også tåle at andre sier generasjonsskiftet laget de noen til. Jeg har familie, og er nødt til å altfor stor produksjonskapasitet i selskap som sørger for at Lerum- fra hvis man har feil hatt på. formelle avtaler seg imellom. De prioritere stramt. forhold til hva de hadde av brus- vogntogene fi kk med seg annen NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 19

FOTO: ANITA MYKLEMYR

Landhandleriet og den aller første saftfabrikken på Sørheim.

bringebær som ikke var kommet med på hjem, og lagee saft av dem. Da mannen reklamebyrå. Den aller første fabrikken, et Her startet dampbåten til Bergen. De to, som drev den Nils dro til Bergen neste gang tok han med lite trehus som stod ved siden av famili- lokale landhandelen og tok imot bøndenes seg saften for å se om han fi kk selge den. ens landhandleri på Sørheim i Luster safteventyret bær for videresalg, fant ut at de måtte gjøre Det fi kk han, og det skulle vise seg at kjøp- kommune, ble restaurert som en gave til Det er gått over 100 år siden oldemor noe for at bærene ikke skulle bli ødelagt. mennene i Bergen var så begeistret at de bestefarens 80-årsdag. Med årene fl yttet og oldefar Lerum stod på kaien nede ved Kari Lerum, oldemoren til den påtrop- ville ha mer. imidlertid Lerum produksjonen, og nå lig- Lusterfjorden med to stamper med røde pende konsernsjefen, tok med seg bærene Historien er ikke diktet opp av noe ger fabrikkene i Sogndal og på Kaupanger.

Eierne i Familieeierskap Lerum

Trine Styrke Lerum 16,67 % last i retur. Hjellhaug En undersøkelse gjort av Credit Suisse i 2002 viser at I 2004, ett år før generasjons- europeiske familiebedrifter skiller seg positivt fra andre skiftet, viste regnskapene minus 20 Gro selskaper på følgende punkter: millioner kroner, og Kåre og Bjarne Lerum 16,67 % spurte barna sine om de virkelig Bondevik ville overta. Langsiktighet – Vi har jobbet med strategi, med Bente Ønsket om å bringe verdiene videre til neste generasjon gjør eierfa- eksterne rådgivere og hverandre, og Lerum 16,67 % milien til en stabil og langsiktig eier. De representerer tålmodig kapi- har funnet ut at det er dette vi vil, Lund tal og forfølger i mindre grad enn andre eiere kortsiktige gevinster. sier den påtroppende konsernsjefen, som forteller at strategien fremover Kurt 25 % Inkluderende lederstil er satsing på produkter basert på Lerum ■ Båndene mellom de ansatte og bedriften er ofte tettere enn ved ekte frukt og bær, herunder ulike andre eierformer. typer juice. Grethe ■ Bedre samspill mellom ledelse og aksjonærinteresser. Kristin 25 % ■ Familien har som regel eierinteresser i et begrenset antall selska- Identitet Lerum per, og eiendelene utgjør en stor andel av eiernes formue. For å sikre Solen blinker i Sognefjorden nede i Bak, fra venstre: Grethe Kristin Lerum, Trine familiens verdier, er de svært opptatt av hvordan bedriften ledes. Fjøra i Sogndal. Helt nede ved fjor- Lerum Hjellhaug og Bente Lerum Lund. Foran: Lønnsomhet og nøktern ressursbruk blir viktige hensyn i selskapets den ligger Lerums syltetøyfabrikk. Kurt Lerum og Gro Lerum Bondevik. daglige drift, noe som refl ekteres i en forsiktig utbyttepolitikk. Utenfor lesses vogntog med store, røde Lerum-logoer på. Ett etter ett. Avgrenset fokus Beliggenheten innerst i Sognefjor- Eierfamilien har en tendens til å konsentrere seg om kjernen i forret- den medfører store transportkost- ningsvirksomheten og fokuserer på et begrenset antall aktiviteter. nader, men det har aldri vært aktu- elt å fl ytte fabrikken. 120 000 bedrifter – Det er her vi hører til. Det er Den store utfordringen her vi har røttene og verdiene våre. Identiteten vår. En av familiens største utfordringer er å overleve i Båndene mellom bedriften skifter eier generasjoner. En undersøkelse gjort av Nutek i Sverige og Sogndal er så tette at Sogndal Rundt 40 000 små og mellomstore bedrifter står i viser at: ofte kalles «saftbygda». Og denne ■ vestlandsidentiteten har Lerum fare for å bli nedlagt hvis eierskifteutfordringene ikke 1 av 3 familiebedrifter overlever overgangen fra første til andre har bestemt seg for å dyrke for alt håndteres riktig. generasjon. ■ den er verdt. Fjorder og fjell inngår 1 av 6 overlever overgangen fra andre til tredje generasjon. ■ i markedsføringen, som for øvrig Kunnskapsparken i Bodø har estimert at rundt 120 000 bedrifter vil 1 av 8 overlever overgangen fra tredje til fjerde generasjon. ■ foregår på nynorsk. skifte eiere i tiårsperioden 2006-2016 som en følge av eldrebølgen. Manglende kunnskap om eierskifteprosessen, spredning av På kontoret på fabrikken i Sogn- Videre har de beregnet at rundt 40 000 levedyktige bedrifter risike- eierskap på fl ere familiemedlemmer, manglende vilje til å trekke inn dal er bestefar Karl Lerum på 92 år rer å bli nedlagt hvis eierskiftene ikke håndteres godt nok. ekstern kompetanse og økonomiske belastninger nevnes ofte som hver dag innom og drikker kaffe. Et eierskifte har mange dimensjoner, og kan by på mange utfor- hovedårsaker til at så få familiebedrifter overlever gjennom fl ere Barnebarnet Trine Lerum Hjell- dringer, både på følelsesmessig og forretningsmessig hold. Kunn- generasjoner. ■ haug smiler, og forteller at beste- skapsparken i Bodø viser i rapporten «Eierskifter i norske bedrifter Den sterke identifi kasjonen med bedriften og ønsket om å sikre faren fremdeles er opptatt av drif- – en analyse basert på EUs næringspolitikk for eierskifter» til at at bedriften overføres til neste generasjon, kan føre til at eierne blir ten. Han har sine meninger, både nedleggelse er en naturlig del av del av en bedrifts livsløp, men at for opptatt av å beholde kontrollen over bedriften. Dette kommer om hva som skjer og hva som ikke det fi nnes en rekke lønnsomme bedrifter som bør videreføres. gjerne til uttrykk gjennom skepsis til å ansette eksterne, profesjo- skjer. Europakommisjonen har anbefalt medlemslandene i EU å bruke nelle ledere og styremedlemmer. Mange er også skeptiske til å hente – Å jobbe med denne familiebe- like mye ressurser på eierskifter som på nyskaping. inn ekstern kapital. driften er noe som ligger i blodet Kilde: Heftet «NHO om familieeierskap» hos oss. 20 LIV & LEDELSE NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE KOMMENTATOREN: OBSERVATØREN: LEDERUTFORDRINGEN «Hun skjelver «Hun må overbevise om at hun Israel står litt i en limbofase i forhold til sine ledere, et land ikke. Hun er er en sterk nok leder. De som hvor ledere tradisjonelt har vært sterke personligheter. Den svært sikker på ønsker å oppnå posisjonen som mindre karismatiske utenriksminister Tzipi Livni sikter mot sin egen seier. I statsminister kommer ofte fra å bli Israels nye statsminister i september, og må vise hun egne øyne har forsvarsministerposten, de behersker store splittelser: Rivningene mellom nabolandene hun allerede må vise at de har en hard nok i Midtøsten, og menn med militære utmerkelser som spør vunnet.» linje.» seg om en kvinne som kun har løytnants grad kan lede et Ari Shavit Hilde Havro Lysengen I den israelske avisa Master i israelsk utenrikspolitikk og har job- land i krig. Nå staker hun seg kurs også i et dypt splittet Haaretz bet ved den norske ambassaden i Tel Aviv. parti — det er mange som ønsker å se henne mislykkes.

Tzipi Livni: – Må være sprø

gentlig skjønner jeg ikke trass i de vanskelige forhandlingene har Livni større med palestinerne. Vi kan ikke angripe Iran men vi ambisjoner. Går det som hun vil, kan hun i løpet må få de store statene, ikke bare USA, men også -Ehvorfor noen vil ha jobben av måneden bli både statsminister og partileder for Kina og Russland, til å jobbe for at Iran stopper sine som israelsk statsminister, det er partiet Kadima. Og slik sett virker hun særs sikker «Hun er i til- atomprogrammer, mener Shavit på seg selv. en forferdelig vanskelig jobb. Man – Hun skjelver ikke. Hun er svært sikker på sin legg kvinne Under beleiring må i grunnen være litt sprø for å egen seier. I egne øyne har hun allerede vunnet. i et sterkt Staten Israel er, 60 år etter opprettelsen, fortsatt Utenriksministeren er rede og villig til å lede landet, en stat som føler seg under konstant beleiring. Det ønske seg denne jobben, sier den skriver kommentatoren Ari Shavit i den israelske mannsdomi- foregår en pågående lederstrid i Kadima og en kamp israelske eksperten Gershin Baskin. avisa Haaretz. nert selskap, for statsministervervet. Menn med militære utmer- – Det som er oppsiktsvekkende med henne, er at kelser spør seg om en kvinne som kun har løytnants hun på tross av kort erfaring, hun har mindre enn ti man hadde grad kan lede et land i krig. AV MAREN SÆBØ år i politikken, vil hun nå prøve seg på toppjobben. jo Golda Meir, – Hun må overbevise om at hun er en sterk nok [email protected] Hun har denne selvsikkerheten, troen på hun har leder. De som ønsker å oppnå posisjonen som stats- rett, det er slående, sier Shavit til Ukeavisen Ledelse. men Livni minister kommer ofte fra forsvarsministerposten, September blir en skjebnemåned for Israels uten- Hun peker på at hun er svært opptatt av å de må vise at de har en hard nok linje, sier Hilde riksminister Tzipi Livni. Advokaten, etter en rask å få til en avtale med palestinerene. Problemet er jo ikke Havro Lysengen som har skrevet master om isra- politisk karriere ved tidligere statsminister Ariel er Jerusalem og fl yktningene og at de hun snakker akkurat det elsk utenrikspolitikk og selv jobbet ved den norske Sharons høyre side, rykket opp som visestatsmi- med på palestinsk side, de moderate, er uten legiti- ambassaden i Tel Aviv. Hun viser til at to av Liv- nister etter Sharons hjerneslag i januar 2006. Og mitet i den palestinske befolkningen. samme.» nis hardeste motstandere i toppen av den israel- siden den gang har Livni ledet Israels forhandlin- – Jeg vet ikke om hun kan få til en fredsavtale ske regjeringen, nåværende forsvarsminister Ehud ger med palestinerne, i en tid hvor motparten dels med Syria men hun må iallefall prøve. Men hoved- Barak, og tidligere forsvarminister, nåværende har vært ledet av den islamske bevegelsen Hamas, spoblemet her er Iran som blir stadig sterkere. Jeg transportminister, Shaul Mofaz begge har det mili- dels av president Mahmoud Abbas Fatah-parti. Men tror det er mer kritisk å få gjort noe med Iran enn tære rullebladet i orden. Sistnevnte, Shaul Mofaz, er NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 21 RELIGIONSVITEREN: FORSKEREN: ANALYSE: TZIPI LIVNI «Hun er i tillegg «Hun har gått ut meget sterkt. kvinne i et sterkt Hun er veldig klar på at hun vil ha STERKE MULIGHETER + SIDER ? ■ Å få til en avtale med mannsdominert en anerkjennelse av staten Israel ■ Gode internasjonale palestinerne med hjelp av kontakter amerikansk mekling selskap, man hadde jo fra palestineres side. Samtidig vil ■ ■ Ved å stå i sentrum Fredsavtale med Syria og Golda Meir, men Livni hun ikke anerkjenne palestinske av israelsk politikk kan tilbaketrekking fra Golan- er jo ikke akkurat det fl yktningenes rett til å vende hjem til hun samle både høyre- høydene og venstresiden samme.» områder som i dag ligger i Israel.» ■ Svært selvsikker TRUSLER ■ Nye angrep mot Hanne Eggen Røislien Gershon Baskin SVAKHETER Israel og sammenbrudd Israel-forsker og religionsviter Israelsk forsker og grunnlegger av Israel-Pales- ■ ! i forhandlingene med

ved NTNU tine centre for research and information (IPCRI) Mangler militær karriere palestinerne ■ ■ Kvinne på en Ytterligere polarisering av israelsk politikk FOTO: GALI TIBBON/SCANPIX mannsdominert ■ politisk arena En ny president i USA ■ Har mange fi ender i som ikke ønsker å prioritere egne rekker forhandlinger

Tzipi Livni FOTO: ELIANA APONTE/SCANPIX ■ Stilling: Utnevnt til visestatsminister og utenriksminister i 2006. Holdt i tre måneder i tillegg justisministerposten i årsskifte 2006- 2007. ■ Utdanning: Utdannet jurist ved det kon- servative Bar-Ilan universitetet i Ramat Gan, Israel. Som alle israelere tjenestegjorde Livni i den israelske hæren før hun søkte tjeneste i den israelske etterretningstjenesten Mossad. ■ Karrière: Valgt inn i den israelske nasjo- nalforsamlingen Knesset i 1999 for høyrepartiet Likud. Ble i 2001 landsbruksminister i Ariel Sharons første regjering. Har også holdt porte- føljene innvandring og absorbering, hjem- og konstruksjon, samt justisministerposten. ■ Var med på dannelsen av det nye partiet Kadima i 2005, etter en splittelse i Likud. Blir av mange sett på som en av arkitektene bak Israels transportminister Shaul Mofaz og uttrekning av Gaza i 2005. Fra krig til krise utenriksminister Tzipi Livni. Om Livni går av med seieren, sraels samlingsregjering, er det bare begynnelsen på nok en påminnelse om den enkeltfaktoren som betyr mer bestående blant annet av sen- utfordring. enn noe annet i israelsk konfl ikt, forholdet til lan- Itrumspartiet Kadima og Arbei- – Hun skal jo være leder i et dets naboland. derpartiet som ledes av forsvars- dypt splittet parti, hvor det er liten Det er nettopp forholdet til Israels naboer som minister Ehud Barak, sliter seg fra reell tiltro til ledelsen. Hun har jo opptar det meste av Livnis avtalebok. Oppgavene krise til krise. Da Ehud Olmert i fl ere ganger pekt på at Olmert må for diplomaten Livni er først og fremst forholdet sommer erklærte at han ikke vil gå, og stått klar til å overta. Dette til palestinerne, deretter forholdet til nabolandene ta gjenvalg som Kadima-leder, har gjort at hun har tapt ansikt, Syria, Libanon, og Iran. I sine ungdomsår var Livni og altså trekker seg fra statsmin- påpeker Hanne Eggen Røislien. en glødende sionist, med årene har hun blitt mer stervervet, var det etter to år med Om Livni vinner ledervalget i pragmatisk. Det som virkelig plasserte henne i kraftig kritikk fra fl ere hold for den Kadima går hun rett i forhandlinger toppen av israelsk politikk var tilbaketrekkingen av mislykkede krigen i Libanon i 2006. om en ny regjering, også dette blir jødiske bosettere fra Gaza i 2005. Et halvår før ame- Olmert har vært under grans- en svært vanskelig oppgave, mener Israels utenriksminister, Tzipi Livni, har en rikanerne offi sielt startet Annapolis-forhandlingene kning for mislighold og korrupsjon Gershon Baskin. «slående selvsikkerhet» — såpass at hun etter i november i fjor, satt Livni i hemmelige forhand- i hele seks forskjellige saker, en – Hennes første utfordring blir kun ti år i politikken sikter seg mot toppjobben linger med palestinske topppolitikere, blant annet granskning som sakte men sik- å danne en regjering. Det er viktig som statsminister for et land som 60 år etter den senere statsminister Salaam Fayyad. kert har undergravd hans autoritet med en sterk koalisjon hvis hun opprettelsen fortsatt er en stat som føler seg – Rent politisk tror jeg at hun er villig til å gå som statsminister. Samtidig har skal kunne snakke med palesti- under konstant beleiring. lengre enn det foreløpige fl ertallet i Knesset i for- det svekket partiet Kadima og den nerne. Det er også mange som handlinger med palestinerne, men hun er nødt til å samlingsregjeringen Olmert leder. ønsker å se henne mislykkes med balansere dette med et eventuelt lederverv i partiet, På bakgrunn av dette annonserte dette, og det er nettopp disse hun hvis hun går inn for store kompromisser, vil det slå Olmert 30. juli i år at han trekker trenger støtte fra - som hennes Livnis argeste konkurrent i kampen om toppjobben negativt ut i partiet, påpeker Lysengen. seg som partileder og statsmi- rival Shaul Mofaz og Arbeiderparti- i Kadima, og dermed i landet. nister ved Kadimas landsmøte leder Ehud Barak. Barak og hans – Selv om begge kom fra Likud i 2005 tilhører Håper på Obama i september. Kadima skal etter Arbeiderparti kan velge å stå de ulike leire i Kadima, hvor Livni står for den mer Akkurat hvor langt hun vil gå, har den israelske planen velge ny leder, og dermed utenfor en ny regjering, slik er det sentrumsnære posisjonen mens Mofaz er på høy- forskeren og grunnleggeren av Israel-Palestine cen- ny statsminister 17. september. De lettere for dem å angripe høyrepar- residen, påpeker Lysengen. tre for research and information (IPCRI) Gershon to hovedkandidatene er for tiden tiet Likud, forklarer Baskin. Baskin noen tanker om. Ingen Golda Meir – Hun har gått ut meget sterkt. Hun er veldig klar Hanne Eggen Røislien, Israel-forsker og religions- på at hun vil ha en anerkjennelse av staten Israel viter ved NTNU, mener israelerne står litt i en slags fra palestineres side. Samtidig vil hun ikke aner- – Hvem som vinner i november er helt avgjø- limbofase i forhold til sine ledere. Et land hvor ledere kjenne palestinske fl yktningenes rett til å vende rende, Obama gir oss nok best sjanse for å lykkes, tradisjonelt har vært meget sterke personligheter, hjem til områder som i dag ligger i Israel. Her ser han har uttalt at Midtøsten fortsatt vil stå høyt på når ikke Livni, eller hennes rivaler, opp. hun ut til å være mer hauk enn Ehud Olmert. På «Hun må agendaen. Vinner John McCain går tidsfristen for å – Hun er i tillegg kvinne i et sterkt mannsdo- den annen side vil hun forhandle om Jerusalem, noe lykkes med forhandlinger ut når George Bush forla- minert selskap, man hadde jo Golda Meir, men som kanskje er viktigere for mange palestinere enn overbevise ter Det hvite hus i januar, frykter Baskin. Livni er jo ikke akkurat det samme, sier Røislien fl yktningspørsmålet, dette vil gjøre palestinerne om at hun er Men hvordan skal man komme seg videre, er for med hentydning til Israels første kvinnelige stats- mer fl eksible. eksempel Livni villig til å snakke med Hamas? minister. Golda Meir satt som utenriksminister og Baskin mener at forhandlingene nå er meget en sterk nok – Akkurat nå er det irrelevant, Hamas er ikke statsminister mellom to av Israels kriger, sjudager- kompliserte, det er mange ting som må på plass for leder.» villig til å snakke med Israel. Jeg snakker med begge skrigen i 1967 og Yom-Kippukrigen i 1973, og fi kk at de i det hele tatt skal være verdt det. Dessuten kan sider og vet hvor fastlåst det er, men de bør på sikt tilnavnet «jernkvinnen» vel ett tiår før uttrykket Livni ha svært dårlig tid. I november bestemmer forsøke å snakke med hverandre. Egentlig skjønner ble festet til den britiske statsministeren Margaret amerikanerne hvem de vil ha som president, videre jeg ikke hvorfor noen vil ha den jobben med å være Thatcher. Meirs fall var knyttet til partistridigheter forhandlinger mellom israelerne og palestinerne er israelsk statsminister, det er en forferdelig vanskelig rundt gjennomføringen av krigen i 1973, nok en helt avhengig av støtte fra Washington. jobb. Man må i grunnen være litt sprø for å ønske COACHINGGUIDEN

En grundig coach utdannelse i tre trinn med fokus både på deg som coach og på den du skal coache. Dyktige trenere og trygge omgivelser. • NLP og Coachutdanning O NLP Practitioner 16 dager • Lederprogram for Kvinner O NLP Master Practitioner 16 dager • Team-/kulturbyggingsprosessersesser O NLP Coach Master 9 dager

Se vår hjemmeside for full oversikt over datoer. www.nlpcenteret.no Tlf. 63800638/92815888 Coaching for team og ledere www.coachpartner.no tel. 4000 3744

Coaching Studium MetaResource Mastery Work en utdannelse for ledere CoachingStudium En-til-en og kurs fokuserer på: Ny dimensjon lederskap • Coaching som metode Executive, business, www.coachingstudium.no • Prosesskompetanse life og gruppecoaching Kull 11 starter i oktober • Relasjonskompetanse Godkjente utdanninger • Coachende lederstil NLP Practitioner for å øke prestasjoner NLP Master Practitioner og resultater Certified Coach Kontakt Christian Grytnes Daglig leder - Coach mestring med kvalitet som varemerke Tlf. +47 21 66 14 16 Management Synergy AS Godkjent i Den Norske Lisens fra The Society [email protected] Telefon 90 83 79 46 Coachforening of NLP - Dr. Richard Bandler www.synergy.no www.metaresource.net

6RPGHHQHVWHVHUWLÆVHUWHNXUVOHGHUHL1RUG1RUJHWLOE\UYLNRQVHSWHW Coachingbasert

SKAP EN VINNERKULTUR ledeledelse GJENNOM Å MESTRE ULIKHETER The Coaching Company CoachingbasertCoachinggbasert lledelseedelse bbestårestår av er vinner av praktiskepraktisk metoder og et men- Med en internasjonalt serti¿sert coach i Dansk neskesynneskesy for lederen som er teamet sikrer vi effektiv teamutvikling i Management Råds til nnytteytte for medarbeiderne, pris i 2008 virksomhetenvirksom og den ambisiøse små og mellomstore bedrifter. for organisasjons- lederen selv. Over 2000 ledere har og leder- revolusjorevolusjonert sitt lederskap med utvikling. For mer informasjon se ZZZQRRGWQR CBL. OppstartOpps i september. Kontakt oss på tlf. 982 18 920

1RRGWRJ5HLGLQJHUHWDY1RUG1RUJHV HOGVWHNRQVXOHQWVHOVNDSPHGNRQVXOHQWHU RJNRQWRUHULDOOHODQGVGHOHQVI\ONHU www.tccn.no · [email protected] · tlf. 22 55 05 25

Høstens kurs: Trinn 1: coaching, Kurs i Coaching og kommunikasjon kommunikasjon og selvledelse. • Hvordan kan det å få en rekke virkningsfulle Modul 1: uke 37 verktøy gjøre deg i stand til å bli en bedre 08.–11. September leder? Modul 2: uke 41 • Hva vil være annerledes i den vanskelige 06.–09. Oktober samtalen, når du lærer de kraftfulle Introduksjonskurs i LØFT Modul 3: uke 45 spørsmålene? 2. og 3. oktober på Høvik 03.–06. November • Hvilken utvikling vil du og dine med- Kurset vil gi en grunnleggende kjennskap til LØFT Modul 4: uke 49 arbeidere oppleve ved at du lærer deg som utviklingsmetode. Du vil få anledning til å trene 01.–04. Desember teknikker for verdibasert ledelse? på løsningsfokusert tilnærming i praksis og knytte dette til aktuelle utviklingstiltak på din egen arbeids- Påmelding til: plass. [email protected]

Telefon: 4000 4500 Meld deg på kurset på www.agenda.no www.coachteam.no

TRANSCENDENTAL MEDITASJON Utdanning i coaching Stressmestring – Ressursutvikling For ledere og nøkkelpersonell i hht til internasjonal standard og adgang til sertifi sering på internasjonalt nivå (ICF). Transcendental Meditasjon reduserer stress og spenninger samt gir økt energi, mindre søvnløshet og større livsglede. Oppstart i Oslo Høst: 23.-25. Sep.-08, Vinter: 12.-14. Jan.-09 Kursleder Ingegerd Espås har 30 års Informasjonsmøte: 2. Sep.-08, kl. 1700-1830 erfaring i å holde kurs i stressmestring Oppstart i Trondheim: 14.-16. Oktober-08 individuelt og i bedrifter. Informasjonsmøte: 28. Aug.-08 og 11. Sep.-08, kl. 1700-1830 For mer informasjon, kontakt: Videreutdanning Kunsten å Coache IV-VI: MIKI NORGE, Bygdøy Alle 14, 0262 Oslo Oslo/Trondheim: 2.-4. Sept.-08 Tlf. 99 55 39 92 www.mikinorge.no R ing : 93 6 4 63 02 www.norskcoachakademi.no NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 23 UTVALGTE KURS, KONFERANSER, KURS OG HVA SKJER? SEMINARER OG EVENTS KONFERANSER Hold deg oppdatert - følg med på våre kurs, seminarer og konferanser: UT PÅ KURS? www.kskonsulent.no- konferanser KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor

3–4 Sosialpedagogisk rådgivning AUGUST Quality Airport Hotel Gardermoen www.kskonsulent.no/sosped Velger du Hurdalsjøen Hotell, 27 «Ny dimensjon lederskap» modul 3 kan du kombinere en unik De beste lederne i verden fl ytter gren- 3–4 Prosesslederutdanningen Langtidsfrisk ser for hva som er mulig. Utdanningen er til for deg som aktivt naturopplevelse med moderne N å f å r n o r s k e l e d e r e i n n s i k t i h v o r d a n . skal jobbe med å legge til rette for kursfasiliteter, god mat og et www.metaresource.net langtidsfriske arbeidsplasser. Oslo – www.bi.no/langtidsfrisk stort aktivitetsprogram! 27 Inspirerende Coaching™ Profesjonell utdannelse, som fører 3–5 NLP Master Practitioner – modul 1 av 5 Du kan lese mer om oss på: frem til sertifi sering Utdanning som skiller seg ut gjennom Oppstart i Bergen 8 – 9. Oktober meget høy faglig standard og utpre- www.hurdalsj.no Informasjonsmøte 27. august kl 1800 gede lærekrefter. Sertifi sering av Dr. Telefon: 40 60 21 00www.ringom.no Richard Bandler og The Society of NLP. www.metaresource.net 27–28 Flerprosjektledelse HURDALSJØEN Trondheim, Prosjektforum AS 5 Kommuneøkonomien og det nye HOTELL OG KONFERANSESENTER v/Arnstein Moe tlf. 975 43 235 inntektssystemet 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no 27–28 Førde Forkurs til DNV eksamen: Avansert www.kskonsulent.no/konferanser testbruk DNV godkjent forkurs som leder opp 8–9 Inspirerende Coaching™ til sertifi seringseksamen som avansert Oppstart i Sandnes bruker av arbeidspsykologiske profi l- Profesjonell utdannelse, som fører verktøy. I Oslo. Oppfølgingsdag 22. frem til sertifi sering september. www.assessio.no Telefon: 40 60 21 00 www.ringom.n 28 Kommuneøkonomien og det nye 8–10 CERTIFIED COACH – modul 1 av 4 inntektssystemet Utdanningen skiller seg ut gjennom !SKELADDENS(US Molde kvalitet, bredde, faglig standard og ¯ENOPPLEVELSEUTENOMDETVANLIGE
www.kskonsulent.no/konferanser utpregede lærekrefter. Godkjent i Den Norske Coach Forening. www.metaresource.net SEPTEMBER 8–10 Personlighets- og motivasjonstesting grunnleggende testbruk (3 dager). 1–30 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse Modul 2 bygger direkte på modul 1, og E-læringskurs, klasseromskurs og fokuserer på profi ltester. sertifi sering. Alle nivåer. www.cut-e.no For oppstart, se www.metier.no/ 8–11 academy eller ring Metier Academy v/ Myers-Briggs Type Indicator® Vigdis Lamberg tlf. 92265641 1 Kurs i typeverkøyet MBTI i Oslo. Opp- Evne- og ferdighetstester følgingsdag 8. oktober. grunnleggende testbruk med autorisa- www.assessio.no sjon på evne- og ferdighetstester 9 Frokostmøte www.cut-e.no ”Veiledningskontoret for næringsut- 1 «Selvledelse» – Gratis introduksjons- og vikling i sør” v. Erik Strømsøe, forteller Soria Moria – om sin ”one-stop-shop” for info om Askeladdens Hus tilbys temakveld med felles gruppecoaching. Opplev den høy- offentlige norske støtteordninger for eksklusivt til grupper fra este standard innen NLP, coaching og bedrifter som planlegger aktiviteter i 15-80 personer og hypnose i praksis. utviklingsland. danner helt spesielle www.metaresource.net www.chamber.no rammer rundt møter, 10 2 Kommuneøkonomien og det nye inn- Kommuneøkonomien og det nye konferanser, ledersamlinger, inntektssystemet styremøter og selskaper. tektssystemet Steinkjer Oslo www.kskonsulent.no/konferanser www.kskonsulent.no/konferanser Telefon: 23 22 24 50 11–13 2 oppstart av GL 54 NLP Practitioner – modul 1 av 5 E-post: [email protected] Utdanning som skiller seg ut gjennom Web: www.soriamoria.no Garuda Lederskole er et lederutvi- klingsprogram som går over 13 mnd/5 meget høy faglig standard og utpre- samlinger + nettverksmøter på Sol- gede lærekrefter. Sertifi sering av Dr. strand Hotel og Bad, Os/Bergen. Richard Bandler og The Society of NLP. www.garuda.no www.metaresource.net 15–16 2–4 Cattell 16PF® Inspirerende Coaching™ Kurs i personlighetstesten 16PF i Oslo. Oppstart i Oslo Oppfølgingsdag 7. oktober. Profesjonell utdannelse, fører frem til www.assessio.no sertifi sering Telefon: 40 60 21 00 www.ringom.no 2–4 Praktisk prosjektledelse 16–18 Oslo, Prosjektforum AS Personlighetssuiten HAS Vil du annonsere her? v/Arnstein Moe tlf. 975 43 235 Kurs i Hogan Assessment Systems i Oslo. Oppfølgingsdag 9. oktober. 2–4 eKommune 2008 www.assessio.no Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 Lokal digital agenda 17 Radisson SAS Hotel, Fredrikstad Inspirerende Coaching™ E-post: [email protected] www.kskonsulent.no/konferanser Profesjonell utdannelse, fører frem til sertifi sering 3 Kommuneøkonomien og det nye inn- Oppstart i Trondheim 7 – 8. oktober tektssystemet Informasjonsmøte 17. september Trondheim Telefon: 40 60 21 00 www.ringom.no www.kskonsulent.no/konferanser 24 LIV & LEDELSE NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

nerer fortsatt topp- Bedriftsidrettsforbund Sjefer gjør også feil Kvinner posisjonene i Norges mener det er positivt Hvordan skal ledere oppføre seg hvis de skal opp- Idrettsforbund (NIF), med fl ere kvinnelige fylle medarbeidernes ønsker? Det internasjonale vil bli men noe er i ferd med toppledere, og tror det konsulentselskapet Krauthammer har i en arbeids- å skje, skriver Aften- er en Paule-effekt man takerundersøkelse fått følgende svar: presidenter posten. Kvinner strøm- nå ser resultatet av. ■ 91 prosent ønsker at sjefen skal analysere jobb- mer til styreverv, men – Da Tove Paule ble problemer sammen med medarbeiderne. Sjefer bør innrømme sine Aldri før har det vært det aller viktigste: De valgt som president i ■ 80 prosent vil at sjefen skal involvere de feil, mener medarbeidere så mange kvinnelige vegrer seg ikke lenger Norges Idrettsforbund ansatte i problemløsning. Nesten halvparten av arbeidstakere opplever at presidenter i norsk for å ta de fremste viste det at det går an ■ 80 prosent vil at sjefen skal innrømme sine feil. sjefene ikke oppfyller denne typen «krav». Like fullt idrett. Kvinner leder posisjonene. for kvinner å ta slike ■ Drøyt 70 prosent vil at sjefer skal sette ting inn i oppgir tre av fi re at de har tillit til sjefen, melder 10 av 56 særforbund. Atle Hunstad, gene- toppverv, sier Hunstad en større sammenheng før endringer gjennomføres. Chef.se Mennene domi- ralsekretær i Norges til Aftenposten. Tørrpratets fiende

eg er en ledertype som er ekstremt opptatt av kulturer. Heldigvis har jeg folk som brenner for å –Jå få jobben gjort med god kvalitet. Et annet Øyvind Michelsen (47) gjennomføre akkurat dette. viktig parameter for meg er å innfri. Heldigvis har Hans viktigste interne lederoppgave er først og jeg svært dyktige folk rundt meg som til tider er så Stilling: Direktør for Kunnskapsbyen fremst å stimulere til at bedriftene får bruke hele sterkt engasjert i oppgaven sin at jeg noen ganger sitt potensial – og ikke minst at prosjektlederens har vært nødt til, og det er sant, å be dem om å gå Lillestrøm og OREEC (Oslo Renewable potensial utnyttes, til beste for medlemsbedriftene. hjem å få seg en hvil. Det sier jo en del om både Energy and Environment Cluster). – Det er samtidig viktig at vi, og jeg, hele tiden er engasjement og miljø, sier Øyvind Michelsen. på hugget etter nye prosjekter og ser muligheter og I oktober i år skal han, i samarbeid med fl ere, Familie: Gift, 2 gutter. signaler som kan bidra til at vi kan gjøre ting bedre. være vertskap for en stor verdenskongress hvor Oppvekst: Stavanger. Derfor må vi hele tiden evaluere for å komme videre temaet er fornybar energi og miljø. – Ja, og det er og forsikre oss om at vi gjør de riktige tingene. Vi er faktisk første gang det skjer her i landet, sier Øyvind Bosted: Fjellhamar i Lørenskog. en utviklingsbedrift, men går ofte også fra utvikling Michelsen på klingende til forvaltning, og derfor må vi fokusere på utvi- stavangerdialekt. Utdannelse: Cand. Polit i adm. Og klingstenkning hos oss alle. – Og enda bedre er organisasjonsvitenskap fra UiB. det at det er meningen Ingen stemplingsklokke LEDERSPEILET at dette skal bli en årlig Karrièreglimt: Det regionale – Å være leder betyr å tenke strategisk for å nå mål- begivenhet. I alt skal et høyskolestyret for Oslo settingen du har, sier Michelsen. syttitalls foredragshol- Frihet er et annet stikkord for organisasjonen han – Jeg er en person og en dere, over ett hundre og Akershus, Direktør for leder. – Det gjelder både hvordan vi arbeider i forhold utstillere og mange Høgskolestiftelsen på Kjeller. til medlemsbedriftene våre og for våre egne ansatte, type leder som trigges av innbudne, inkludert både her og i våre to datterselskaper, innenfor ram- at det en starter, må en næringslivet, samles Engasjerer mest akkurat nå: Den mer trukket opp av styret og ledelsen i selskapet. disse to dagene i okto- forestående verdenskongressen Hos oss eksisterer ikke noen stemplingsklokke. Fri- også gjøre noe med, advarer ber. Det hele skal åpnes het er viktig for kreativiteten, mener Michelsen. av statsminister Jens for fornybar energimiljø som Øyvind Michelsen. Stoltenberg, forteller avholdes for første gang i Norge Solid samarbeid han. Campus Kjeller er en annen organisasjon som på Lillestrøm i oktober i år. Kunnskapsbyen har et partnerskap med. Campus Klaus Etablert på trussel Kjeller har som hovedkonsept å etablere nye bedrif- Wærpen Da ryktene, i 2000, ter innenfor industri og forskning. – Ja, vår partner [email protected] begynte å spre seg om Institutt for luftforskning, forteller sjefen. arbeider genuint med å få opp ideer, etablere selska- at deler av teknologi- og per og skape arbeidsplasser på grunnlag av disse, forskningsmiljøet på Kjeller kanskje skulle fl yttes Mangfold og variasjon forteller Michelsen. Det er mange gründerbedrifter til nedlagte Fornebu Flyplass, og at det dessuten så Fra starten i 2001, da de hadde 25 medlemsbedrifter som har sett dagens lys med bistand fra nettopp mørkt ut for forsvarets fl yplass på samme sted, tok og kun én ansatt, har Kunnskapsbyen i dag blitt en Campus Kjeller og noen av dem som har blitt i regio- både lokalpolitikere og næringslivet grep for å redde organisasjon med 80 aktive medlemsbedrifter, med nen, har blitt medlemmer i Kunnskapsbyen. disse viktige virksomhetene for regionen. til sammen over 7000 ansatte. Selv har Kunnskaps- En av hovedoppgavene til Kunnskapsbyen Lil- Derfor ble det etablert en organisasjon for å drive byen førti egne ansatte – med en årlig omsetning på lestrøm er å utvikle infrastrukturen i regionen, og fram samhandling mellom det private og det offent- rundt 30 millioner kroner, inkludert to datterselska- selskapet tar ofte prosjektlederrollen i utviklings- lige. Resultatet ble utviklingsselskapet «Kunnskaps- per. – Vi er en såkalt null profi tt-bedrift og skal ikke prosessen. byen Lillestrøm», med et styre bestående av repre- ha overskudd – men vi har heller aldri hatt røde tall. – Personlig er jeg av den oppfatning, også ut fra sentanter fra ulike forskningsinstitutter, bedrifter Det er jeg faktisk litt stolt av, sier Michelsen. erfaring, at bedriftsledere alt for ofte «sitter alene» og utdanningsinstitusjoner – og med ordføreren i – Her er de fl este yrker representert på en eller på sin egen lille tue istedenfor å dele med andre. Det Skedsmo som styreleder. Etter hvert fi kk de med fl ere annen måte, og slik skal det også være. Her er alt fra er langt lettere å nå målet med støtte og i samarbeid medlemsorganisasjoner. professoren til skribenten, forteller han. med andre virksomheter – noe jeg selv har erfart Michelsen var med fra starten av, og fi kk raskt fl ere ganger, sier Michelsen. tilbudet om å lede det hele. Samhandling – Selskapet skal fremstå som en organisasjon som Gjensidige innspill Solid engasjement skal være en bidragsyter for å skape merverdi for Som leder av et utviklingsselskap er Michelsen også, – Det som var så bra den gangen vi startet det hele, medlemsbedriftene som de, på egenhånd, ikke ville på en måte, en ekstern samarbeidspartner for med- var at alle som deltok var med å bidra til at det skulle ha klart på samme måte. Jeg som leder må legge til lemsbedriftene sine. – Vi skal være en partner som skje noe i praksis, slik at det ikke bare ble med pra- rette for dette, og fokusere på utviklingsmulighetene gir merverdier til medlemsbedriftene. Det arter seg ten. Jeg er en person og en type leder som trigges av – til enhver tid. litt ulikt fra virksomhet til virksomhet. Er de ikke at det en starter, må en også gjøre noe med. Ellers I tillegg til å være øverste leder for sine ansatte, fornøyde med arbeidet vårt – så mister vi dem som blir det bare tørrprat. ser Michelsen på sin lederrolle som en tilretteleg- medlemmer, eller kunder, om du vil. Så enkelt er – Kunnskapsbyen Lillestrøm er faktisk Norges ger for det som skal være en kreativ møteplass for det. Så langt er det kun noen ganske få som har nest største teknologiske forskningsmiljø, etter medlemsbedriftene. – En av mine viktigste eksterne meldt seg ut. I tillegg til prosjektlederrollen, har vi Trondheim. I tillegg er vi størst på forskning innen lederoppgaver er å stimulere til samhandling mel- også etablert rammeavtaler som kommer alle de fornybar energi og miljø – representert først og lom alle prosjektene. Det er viktig at samhandling ansatte til gode, noe vi også tror er med på å skape fremst ved Institutt for energiteknikk og Norsk foregår på kryss og tvers av miljøer, oppgaver og engasjement og samhold. I tillegg utgir selskapet NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 25 Usikre på oppsigelsessamtalen Opptrer sjefen uprofesjonelt i sjonene Ledernes Hovedorgani- riserte oppsigelsen som svært det til minst fem personer i sin oppsigelsessamtaler kan det gå på sasjon, Dansk Industri og Dansk uprofesjonelt gjennomført. private og profesjonelle omgangs- bedriftens gode navn og rykte løs. Erhverv. En dårlig oppsigelsessamtale krets. En fjær kan fort bli til fem De kan som regel regelverket Og de ansatte merker seg sje- kan imidlertid få konsekvenser for høns. Noe som igjen kan gå på for oppsigelser, men mange ledere fens lite heldige fremferd, skriver fl ere enn dem som deltar i selve bedriftens gode navn og rykte løs. er svært usikre både på hva de skal magasinet «Arbejdsmiljø». En samtalen. Anita Rosenstand i Det betyr for øvrig mye for si og på hvordan de skal si det. undersøkelse konsulentselskapet Dansk Erhverv sier til «Erhvervs- medarbeiderne som er igjen i Dét avslører de mange henven- Teglkamp & Co og Stepstone bladet» at man kan regne med at bedriften at oppsigelser gjennom- Ikke lenger bare delsene om temaet som kommer gjorde i 2007 viste at hver tredje en ansatt som har hatt en dårlig føres på en god måte. Noe annet menn på banen til de danske arbeidslivsorganisa- oppsagte medarbeider karakte- oppsigelsesopplevelse, vil fortelle skaper utrygghet.

FOTO: KLAUS WÆRPEN Ledertips fra Øyvind Michelsen: • Frihet er viktig for kreativitet • Tenk strategisk og innvolver alle • Gi organisasjonen nødvendig bærekraft • Ting tar tid

Sjefen for kunnskapsbyen Lillestrøm er glad i «action», og da særlig samhandling. Altfor mange ledere sitter alene på sin egen tue i stedet for å dra nytte av hverandre, mener han. også et medlemsblad med aktuell informasjon. i Lillestrøm-området, for biler som kan benytte dette folk som kan lage system på ting, og forvalte oppga- – Ofte er det faktisk bedriftene selv og de ansatte miljøvennlige drivstoffet. Meningen er at stasjo- vene. Min jobb er derfor å sette sammen team som som gir oss innspill og det viser jo at toveiskom- nen skal etableres som eget selskap. – Dette blir et dekker dette fullt ut. Vi er i utgangspunktet en ren munikasjonen og samhandlingen fungerer også i spennende prosjekt som jeg har stor tro på, uttaler utviklingsorganisasjon, men forvaltning er jo også praksis, mener Øyvind Michelsen. «Engasje- Michelsen. Vi er bare nødt til å fi nne et alternativ en del av utviklingsarbeidet. til biologisk drivstoff. Fornybar energi mentet er Arbeidsmiljøet i fokus I tillegg til Kunnskapsbyen Lillestrøm er også så stort Standplass og standpunkt For å opprettholde et godt arbeidsmiljø har Kunn- Øyvind Michelsen daglig leder for OREEC eller Michelsen mener at standpunktet for en leder ofte skapsbyen etablert fl ere verdier og arenaer. Blant Oslo Renewable Energy and Environment Cluster her at det er avhengig av hvilken standplass en har. Derfor annet å være rause mot hverandre, men også kre- (fornybar energi og miljø), som Kunnskapsbyen er er det viktig å ha en gruppe mennesker rundt seg vende – å både gi og ta. I tillegg skal en være inklu- prosjektleder for. – Ja, klimautfordringene vi står hender at vi som kan se problemstillinger og utfordringer fra derende, ha respekt og forstå hverandres synspunkter foran er noen av de viktigste oppgavene vi har, og må be folk ulike synsvinkler, selv om det dreier seg om en og og meninger, slik at en ikke mister samhandlingen her må også norske bedriftsledere gå foran, mener samme sak. som er så viktig for selskapet. jeg. Derfor er vi i samarbeid med Norges Varemesse gå hjem.» – Jeg er opptatt av humor og «takhøyde» på – Selv om hver og en av oss ofte jobber med eget delarrangør av en verdenskongress om fornybar arbeidsplassen, og at det er en lett og uhøytidelig prosjekt, så er vi bevisste på at fellesskapet også må få energi og miljø første og andre oktober 2008. Her tone som gir mulighet for trygghet og innspill. Men sin del. Men jeg innrømmer at dette er en skikkelig kan bedriftsledere både få ny – og ikke minst ver- det er ikke dermed sagt at vi bare kan ha «armer utfordring i en travel arbeidsdag. Hundre prosent sik- difull – innsikt i morgendagens energi- og miljø- og bein» hele tiden. Nei, vi må ha struktur og spil- kert er det i hvert fall at hver enkelt av oss skal jobbe og utfordringer. leregler også. Limet i organisasjonen er viktig slik agere på tvers av organisasjonen og våre medlemsbe- – Rykter om egen hydrogenstasjon? at folk også vet hva de har å forholde seg til og rette drifter, avslutter direktør Øyvind Michelsen, før han – Ja det er riktig, nikker Michelsen. – Vi er med i seg etter, mener Michelsen. En organisasjon bør tar familiens lille fi rbeinte venn, Liss, med ut på en et prosjekt hvor tanken er å åpne en hydrogenstasjon ha «do’ere» som kan sette ting i gang, men også tydelig svært så tiltrengt luftetur. 26 LIV & LEDELSE NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Spør SPØR juristene om råd JURISTENE AdvokateneAdvokatene KaKarir Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaetAdvokatfirmae Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo ADVOKAT GUIDEN E-post:E-pos [email protected] [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] OM ARBEIDSRETT DUE LUND

MNA ANS Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

Arntzen de Besche – din sikre samarbeidspartner innen Arbeidsrett. at man skal kunne ha en slik lovbe- Oppsigelse stemt pensjonsalder. Slik vi ser det Vår arbeidsrettsavdeling tilbyr: s rådgivning ved ansettelser, omstillinger, virksomhetsoverdragelser, nedbemanning, – en repetisjon er det tvilsomt om arbeidsmiljøloven pensjonsforhold m.v. Når det gjelder hvor lang oppsigel- §15-7 (4) strider med direktivet. Anner- s bistand i forhandlinger, ved arbeidskonflikter, oppsigelser og avskjed. sestid man har fremkommer disse av ledes stiller det seg der arbeidsgiver s bistand ved prosessoppdrag. Arbeidsmiljøloven §15-3: har bestemt en lavere alder enn 70 år (1) Hvis ikke annet er skriftlig som oppsigelsesgrunn. Arntzen de Besche Advokatfirma AS Oslo – Stavanger avtalt eller fastsatt i tariffavtale, gjel- Videre stiller arbeidsmiljøloven krav Telefon: 23 89 40 00, www.arntzendebesche.no der en gjensidig oppsigelsesfrist på én til hvordan en oppsigelse skal utfor- måned. mes. Disse kravene fi nner vi i §15-4: (2) For arbeidstaker som har vært ansatt i minst fem år sammenheng- (1) Oppsigelse skal skje skriftlig ende i samme virksomhet når oppsi- Dog gjør vi her oppmerksom på at gelsen gis, gjelder en gjensidig oppsi- dette ikke er noe absolutt formkrav SPØR OSS OM LOV gelsesfrist på minst to måneder. Har når det er arbeidstaker som sier opp 11 av våre advokater arbeider hovedsakelig med arbeidsrett, som arbeidstakeren vært ansatt i minst 10 sin stilling. Dersom det er arbeidsgi- er et av av våre sentrale kunnskapsområder. I de viktigste norske år sammenhengende i samme virk- ver som går til oppsigelse er imidlertid og utenlandske advokatrangeringer er vi oppført på topp innen- somhet, er den gjensidige oppsigel- skriftlighetskravet absolutt. for arbeidslivsområdet. sesfristen minst tre måneder. (2) Oppsigelse fra arbeidsgivers (3) Blir arbeidstaker sagt opp side skal leveres til arbeidstaker etter minst 10 års sammenhengende personlig eller sendes i rekomman- ansettelse i samme virksomhet, skal dert brev til arbeidstakers oppgitte www.haavind.no oppsigelsesfristen være minst fi re adresse. Oppsigelsen skal anses for Tlf. 22 43 30 00 måneder dersom den fi nner sted å ha funnet sted når den er kommet etter at arbeidstakeren er fylt 50 år, fram til arbeidstaker. Oppsigelsen skal minst fem måneder etter fylte 55 år inneholde opplysninger om og minst seks måneder etter fylte 60 a) arbeidstakers rett til å kreve Med arbeidsrett som år. Arbeidstakeren kan si opp arbeids- forhandling og reise søksmål, avtalen med en oppsigelsesfrist på b) retten til å fortsette i stillingen minst tre måneder. etter bestemmelsene i §§ 17-3, 17-4 verktøy for gode løsninger Hvorvidt en oppsigelsestid på f.eks. og 15-11, 3 – tre – måneder løper fra dato til dato c) de frister som gjelder for å kreve eller fra den første i den påfølgende forhandling, reise søksmål og for å måned, må avgjøres etter en tolkning fortsette i stillingen, og Tlf: +47 67 56 53 00 av den kontrakt som er inngått. Det d) hvem som er arbeidsgiver og Mobil: +47 905 42 770 vanlige er dog at oppsigelsestiden rett saksøkt i en eventuell tvist. www.norseng.no løper fra den første i den påfølgende Er oppsigelsen begrunnet i virk- E-post: [email protected] måned. Utgangspunktet er at begge somhetens forhold, skal den også parter er bundet av oppsigelsestiden inneholde opplysninger om fortrinns- slik at man er forpliktet til å stå ut rett etter § 14-2. denne perioden. Det vil selvsagt være (3) Dersom arbeidstaker kre- muligheter for å forhandle seg frem til ver det, skal arbeidsgiver oppgi de Den mest effektive måten å løse rettslige en annen løsning. Når oppsigelse først omstendigheter som påberopes som har funnet sted har partene full avtale- grunn for oppsigelsen. Arbeidstaker problemer på, er å unngå dem. frihet omkring dette. kan kreve å få opplysningene skriftlig. Oppsigelse som gis under fødsels- Vi får også spørsmål fra arbeidsgi- permisjon vil ikke få virkning før ved vere om oppsigelsestiden kan forlen-

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no permisjonstidens utløp. Det betyr at ges, det være seg fordi man har behov Kontaktpersoner: oppsigelsestiden først begynner å for arbeidstaker eller at arbeidstaker Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, løpe når den avtalte permisjonstid er har vært sykemeldt i oppsigelsestiden. Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, avsluttet. Vi minner igjen om at arbeidsgiver Kristine M. Madsen - IPR/IT Oppsigelse begrunnet med at ikke har noen rett til å forlenge oppsi- arbeidstakeren fyller 70 år er sak- gelsestiden med mindre arbeidstaker lig, jf. arbeidsmiljøloven §15-7 (4). og arbeidsgiver skulle bli enige om en Arbeidstaker kan selvsagt fortsette slik forlengelse. i arbeidet er som arbeidsgiver også En arbeidstaker kan også si opp ønsker det, men dersom arbeidsgiver sin stilling under sykefravær, og går til oppsigelse så vil denne altså oppsigelsestiden løper selv om man Vil du annonsere her? være saklig og gyldig. Det kan disku- er sykemeldt. Dog vil vi i slike tilfel- teres om dette er i strid med de nye ler anbefale arbeidstaker å levere en Ring Per Myhre på telefon 22 31 02 21 likebehandlingsreglene som forbyr oppsigelse skriftlig, gjerne med en diskriminering på grunn av alder. De gjenpart som arbeidsgiver signerer E-post: [email protected] EU-direktiver som likebehandlingsre- på slik at man har en bekreftelse på at glene bygger på, åpner imidlertid for oppsigelsen er mottatt.

Flere spørsmål om arbeidsrett: www.ukeavisenledelse.no/arbeidsrett INFORMASJONSSIDE FRA AKAN AKAN – Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og AKANs formål er å forebygge rus- AKAN-sekretariatet tilbyr: avhengighetsproblematikk – ble etablert i 1963, og er et middelproblemer i norsk arbeids- ■ kurs og konferanser trepartssamarbeid mellom LO, NHO og staten. AKANs liv, gjøre ledere og ansatte i stand ■ bedriftsintern opplæring sekretariat holder til i Oslo og er ansvarlig for den daglige til tidlig å gripe fatt i risikofylt ■ råd og veiledning driften. Innsatsen rettes mot hele Norges arbeidsliv, i privat rusmiddelbruk, samt å bidra til at ■ opplærings- og og offentlig sektor, både små og store bedrifter. AKAN er ansatte med rusmiddelproblemer informasjonsmateriell tilgjengelig for alle og er ikke en medlemsorganisasjon. får et tilbud om hjelp. AKAN forholder seg til rusmiddelbruk forbundet med arbeid, og er ikke en avholdsorganisasjon. Et sentralt ressurssenter for forebygging knyttet til rusmiddelspørsmål i arbeidslivet

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk

DEN GODE ARBEIDSPLASSEN - HVILKEN ROLLE SPILLER RUSEN? GRÅSONER OG RISIKOVURDERING - Årets viktigste konferanse om rus og arbeidsliv

Velkommen til AKANs høstkonferanse 2008

Sted: Samfunnshuset i Oslo Dato: 23. og 24 oktober 2008

Postboks 8822 Youngstorget – 0028 Oslo Telefon: 22 40 28 00 – Faks: 22 40 28 28 – E-post: [email protected] – Internett: www.akan.no 28 LIV & LEDELSE NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Korttidsfravær utfordrer bedriftenes lønnsomhet: Ødelegger arbeidsmiljøet Annenhver bedriftsleder som har vært borte fra jobb i offent- sårsaken. I lys av dagens stramme lig sektor, enn i privat. arbeidsmarked ønsket vi å kartlegge mener korttidsfraværet – Halv par ten av de spur te bedrifts- hvilke holdninger arbeidstakere har utgjør en belastning for lederne mener at ansattes korttids- til det å være borte fra jobb og hvor- fravær er en utfordring for bedriftens dan bedriftslederne opplever dette, selskapenes lønnsom- lønnsomhet. Men ved siden av lønn- fortsetter Bergerud. somheten, påvirker også fraværet Undersøkelsen viser at syv av ti het. Både direkte de øvrige ansatte i virksomheten. bedriftsledere, og åtte av ti arbeids- gjennom fraværet og Det vil alltid være takere, opplever at indirekte ved å forsure ansatte som har en terskelen for å være høyere fraværspro- «Bedriftsledere borte fra jobb er arbeidsmiljøet. sent enn andre, og lavere blant enkelte det overrasker meg mener bonus- grupper. Ansatte AV BJØRN R. JENSEN ikke at kolleger som ordning er under 35 år er på [email protected] sjelden eller aldri er toppen av denne syke kan irritere seg best for å få listen, med små- Det bekreftes av både bedriftsledere over dette. I noen ned korttids- barnsforeldre og og medarbeidere, sier adminis- tilfeller kan det kvinner på de neste trerende direktør Per Bergerud i også gå ut over egen fraværet.» to plassene. Denne bemanningsselskapet Proffi ce AS. arbeidsmoral og rekkefølgen er den eget humør. Denne samme både Norge, Kvinner mest borte teorien bekreftes i alle fall både av Finland og Danmark. Meningsmålingsfi rmaet Visendi bedriftslederne og de yrkesaktive i – Sammenligner vi privat og AS har nylig gjennomført en undersøkelsen, sier Bergerud. offentlig sektor, er det signifi kant undersøkelse for Proffi ce blant 1278 fl ere i offentlig sektor som mener at bedriftsledere og 1044 yrkesaktive Endrede holdninger kvinner har lettest for å være borte nordmenn over 18 år. Undersøkel- Et fl ertall av både bedriftsledere og fra jobben, sier Bergerud. sen ble også gjennomført blant ansatte har merket seg at terskelen – I privat sektor er det spesielt over 1000 bedriftsledere og 1000 for å være borte fra jobb er lavere yngre arbeidstakere som har den yrkesaktive i Danmark og Finland. blant enkelte grupper. Kvinner er laveste terskelen for slikt fravær, Undersøkelsen viser blant annet en av dem. fortsetter han. at syv av ti arbeidstakere har hatt – Med egenmeldingssystemet I de tre landene er det for øvrig fraværsdager som ikke er avspase- vi har her i landet kan de fl este ulik praksis for hvordan bedrifter kontroll med fraværet enn ledere i Offentlig sektor er nøyere på dette, ring det siste året, og at kvinner har arbeidstakere i prinsippet være velger å føre fravær. Danmark og Finland. Nesten fi re enn privat. Bedriftslederne merker fl ere fraværsdager enn menn. Det borte fra jobb fl ere dager i året – Undersøkelsen viser at norske av fem norske ledere sier de fører seg også hvem disse ansatte er, sier er også en betraktelig større andel uten å måtte dokumentere fravær- bedriftsledere har betydelig bedre oversikt over ansattes fraværsdager. Proffi ce-direktøren.

ILL.FOTO: JARL FR. ERICHSEN/SCANPIX tiativ til sekstimersdagen. I første omgang skulle ordningen gjelde for ett år, men den ble forlenget Fortsatt inntil konklusjonene var klare. Stabilt sykefravær Det er de nå: Sykefraværet er det samme, mens produktiviteten er Sykefraværet første kvartal i med 4,8 prosent. Andelen av blitt opprettholdt. Akkurat dette år er så å si uendret i forhold totalfraværet som varte i mer enn like syke poenget gjør at trafi kkbetjentene 31 dager i løpet av kvartalet, gikk er skuffet over at sekstimersdagen til samme tidspunkt i fjor. opp fra 55,6 prosent til 59 prosent Parkeringsvaktene i Trond- nå er fjernet. For produktiviteten og i forhold til 1. kvartal 2007. heim parkering har gått effektiviteten i bedriften ble altså Sykefraværet første kvartal i år er i ikke ble endret i løpet av de to årene praksis uendret i forhold til samme Liten forandring seks timersdager i to år, men forsøket varte. tid i fjor, nærmere bestemt 7,4 pro- Sykefraværet i statlig forvaltning nå er det slutt. Sykefraværet sent. Det samme gjelder prosenttal- – helseforetakene inkludert – har ble nemlig ikke redusert av Åtte timers dag lene for menn og kvinner: henholds- holdt seg uendret. Helse- og sosial- Turid Innstrand i Trondheim vis 5,9 prosent og 9,3 prosent. næringen, som i hovedsak er helse- kortere arbeidsdager. parkering mener selskapet enten foretakene, viste en nedgang på en Nå må trafi kkbetjentene igjen jobbe måtte innføre sekstimersdag for Unge og kvinner halv prosent. I kommunal forvalt- åtte timer om dagen, ifølge Arbei- alle ansatte i selskapet, og ikke bare Den gruppen som har den mest ning hadde administrasjon en vekst deravisa: for de 20 trafi kkbetjentene som var markante økningen i sykefravæ- på 4,2 prosent. I privat sektor var – Prøvetiden er over. Det var med i forsøket, eller avslutte det ret er unge og voksne kvinner. For det samlet sett om lag uendret syke- ikke gode nok argumenter for å hele. Prosjektet er nå avsluttet. aldersgruppen 35-39 år vokste det fravær. Blant de større næringene, fortsette, sier SV-politiker og styre- – Trondheim parkering er en legemeldte fraværet med 6,1 pro- hadde bygge- og anleggsvirksomhet leder i Trondheim parkering, Elin liten virksomhet og kan ikke ta sent, fulgt av 25-29-åringene med den sterkeste veksten med 4,2 pro- Kvikshaug Berntsen (SV). ansvar for store endringer i arbeids- fi re prosent. For menn gikk dette sent, ifølge Statistisk sentralbyrå. Sekstimersdagen for parkerings- tidsordningene her i landet, sier sykefraværet ned blant 30-34-årin- vaktene i Trondheim førte ikke til Samme effektivitet Kvikshaug Berntsen til Arbeider- gene med 1,9 prosent, mens Friskest i sørvest redusert sykefravær. For to år siden tok hun selv ini- avisa. 40-44-åringene hadde økning Fylkesmessig hadde Rogaland NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 29

FOTO: BJØRN R. JENSEN

– Undersøkelsen viser at norske bedriftsledere har betydelig bedre kontroll med fraværet enn ledere i Danmark og Finland, sier adminis- trerende direktør Per Bergerud i Proffi ce AS.

fra person til person. Noen har en voldsom lojalitetsfølelse overfor sin arbeidsplass og trives på jobben, mens andre igjen kanskje føler at de ikke blir sett nok og satt nok pris på, kommenterer Bergerud.

Tror bonus er best – Da er det heller ikke uforståelig at dette gjenspeiles i hvor høy eller lav terskel vedkommende har for å være borte fra jobb, i alle fall om vedkommende ikke føler seg helt i slag en dag, fortsetter han. Noen bransjer skiller seg også mer ut enn andre. – Bransjemessig er fraværet er høyest innen hotell- og restaurant- bransjen. Hadde det ikke vært for det strenge lovverket ville mer enn to av tre av bedriftslederne ha kvit- tet seg med gjengangerne på dette området. Sykefraværet er for øvrig lavest innen bank, fi nans og forsik- ring. Her ville bare hver tredje leder kvitte seg med dem som stadig mel- der seg syke, sier Bergerud. – Hva tror bedriftslederne vil kunne redusere det høye sykefraværet? – Undersøkelsen viser at de fl este norske bedriftsledere mener en bonusordning for lavt fravær er den beste metoden for å få redusert korttidsfraværet. Hver Høy arbeidsmoral beidere. Selskapet jobber innen per- kontorer. Arbeidsmarkedsunder- Men fl ere enn halvparten av de tredje bedriftsleder går for trekk i Proffi ce er et nordisk børsnotert sonalutleie og rekruttering, samt søkelser har selskapet drevet med spurte sier likevel at de kjenner lønn for fraværsdager. Det tiltaket bemanningsselskap med over 100 karriere og utvikling. Her i landet i mange år, og i tillegg til de tørre noen som mener ubrukte sykeda- ønskes mer velkomment i privat kontorer og mer enn 10 000 medar- har Proffi ce et trettitalls avdelings- tall kartlegger disse undersøkelsene ger kan brukes selv om man ikke enn i offentlig sektor. Hver femte også de yrkesaktives holdninger i er syk. Seks av ti bedriftsledere sier leder har troen på at en ordning forhold til sykefravær. at de har vært i tvil om ansattes fra- med hjemmekontor kan være en – Undersøkelsen viser at arbeids- værsårsak faktisk har vært den de god løsning for å få fraværet ned. moralen blant yrkesaktive her i lan- har oppgitt. Det er særlig innen IKT, data og det tilsynelatende er høy. Hele 93 – Det er jo ikke nødvendigvis media at dette slår godt an. To av prosent av de spurte mener egen- alltid slik at det er samsvar mellom fem ledere i disse bransjene har meldinger bare skal brukes dersom holdning og praksis, og arbeids- tro på at sykefraværet vil reduseres man er syk, sier Per Bergerud. moral er noe som varierer veldig om de ansatte jobbet hjemmefra,

Unge og voksne kvinner har den mest markante økningen i sykefraværet. det laveste nivå på sykefravæ- fulgt Møre og Romsdal med 5,8 ret med seks prosent, mens prosent vekst. Veksten i Sogn og Finnmark lå høyest med 9,9. Fjordane skyldes i hovedsak en Sogn og Fjordane hadde enden økning i det egenmeldte syke- største økningen i sykefraværet fraværet. Sykefraværet gikk mest med 10,1 prosent i forhold til 1. ned i Oppland og Oslo med hen- kvartal 2007. Deretter fulgte holdsvis fem og 2,1 prosent. 30 LIV & LEDELSE NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Tapte i driven etter å vinne Det startet med at han kjente prikking i ansiktet, armene og trykk LIVET ETTERPÅ i brystet. Men egentlig startet PER-MATHIAS til gruppespillet i det mange år tidligere: Høgmo HØGMO (48) Mesterligaen, førte hadde kjørt dobbelt hele livet. Nå Tromsø til Royal League Bosted: Jeløya skal topptreneren som kollapset i 2004, fi kk opprykk utenfor Moss, men trene unge og entusiastiske til eliteserien med er født i Tromsø. ledere i å lede seg selv først. Moss og har også Stilling: Toppfotballsjef AV ØYVIND RISVIK trent Tromsdalen, i Norges Fotballforbund risvikmedia.no Fossum, Gratangen, Sivilstatus: gift, to «Hjernen er som musklene, de blir trent av å bli U15, 16, 17, 19 og U-21. brukt,» sa en av verdens fremste fi losofer John Stu- sønner på 16 og 26 år Utdanning: Master i art Mill – et sitat ekstreneren Per-Mathias Høgmo – og jakthunden Figo. har gjort til sitt eget. Hjernen utfordres ikke om man idrett og ledelse fra hele tiden tenker som man alltid har tenkt, forteller Karriere: trener for Idrettshøyskolen. Er Høgmo som nå elsker å lese fi losofi , særlig Mill. kvinnelagslaget med 4. Han liker også Arne Næss og hans økosofi – hans også lærerutdannet. lekende tilnærming til livet. Topptrener Høgmo plass i VM 1999 og OL-gull Fritid: friluftsliv og har tenkt mye, siden han for to år siden gikk på i 2000, hovedtrener i en smell: litteratur. Rypejakt og – Jeg ble fysisk og mentalt sliten, forteller tre- Rosenborg 2005-06 neren som skulle bringe Rosenborg Fotballklubb sportsfi ske og lange på beina igjen, men som sluttet etter bare ett år og førte klubben i sjefsstolen. – Jeg mistet energien, jeg begynte å turer i fjellet er toppen. se begrensninger istedenfor muligheter. Jeg fi kk fysiske symptomer som gjorde meg redd. Nå har jeg lært å bli fl inkere til å si nei. Nå er jeg dyktig et generasjonsskifte i klubben. på å vekte jobb, familie og fritid. – Jeg satte ut spillere ut av laget som var jevn- Etter 32 år som aktiv spiller og suksesstrener aldrende med meg. Det ble ikke godt mottatt. De – Jeg hadde engasjert meg i altfor mange prosjekter, istedenfor møtte Per-Mathias Høgmo den berømte og beryk- hadde ikke gitt meg de resultatene som jeg ønsket. tede veggen. Da hadde han vært hovedtrener i Fotball handler jo til syvende og sist om resultater. Rosenborg Fotballklubb bare ett års tid. Jeg måtte erkjenne at jeg så tidlig i karrieren var – Det var 200 prosents stilling, det. Og den – Jeg tok på meg altfor mange oppgaver, hadde dår- alt for fersk og urutinert som leder og fagmann. yngste sønnen vår, Øyvind, var bare to år. Kona lig tid og mistet fokus. Det startet med at jeg kjente Jeg måtte rent fysisk vekk fra Tromsø. Det var en Hilde backer meg hundre prosent hele tiden. Hun prikking i ansiktet, armene og trykk i brystet. vanskelig avgjørelse å ta, etter åtte år som spiller og har alltid vært en pådriver i fotballkarrièren, hun I Rosenborg satte han i gang altfor mange pro- trener. Jeg følte at kommunikasjonen med klubben har vært en pådriver i alle de valgene jeg har tatt. sjekter samtidig. – Etter hvert ble jeg fysisk og sviktet gjennom denne prosessen, likevel opplevde Hun har selv vært toppspiller i håndball og er glad mentalt sliten. Jeg mistet energien, jeg begynte å jeg en sterk selverkjennelse. I ettertid ser jeg at det i idrett. I denne situasjonen var det viktig å ha se begrensninger istedenfor muligheter. Jeg fi kk var en positiv prosess. noen rundt meg. De fl este klarer seg alene. Men fysiske symptomer som gjorde meg redd, alt fra man er mer risikoutsatt enn om man har nettverk hjertebank til press over brystet og nakke, og prik- Tøft rundt seg. king i leppene. Jeg lå våken hele natten. Jeg sov Sammen med familien fl yttet han sørover. Han I 2005 ble Høgmo trener i Rosenborg. Han ikke, jeg klarte ikke å kutte ut jobbtenkningen. «Jeg er blitt måtte få mer kompetanse for å stå sterkere som overtok etter Per Joar Hansen, som ikke hadde Etter hvert klarte jeg ikke å restituere meg selv. trener. – I Oslo møtte jeg nye mennesker og et nytt klart å ivareta arven etter Godfot-Eggen. Skuta rå på å prio- miljø, det ble en fantastisk tid som hovedfagsstudent var på vei til å kantre. Å forsøke å rette den opp Sa opp jobben ritere bort.» på Idrettshøyskolen. Det var den mest lærerike – og igjen, skulle bli en altfor vanskelig oppgave. Det Høgmo kastet inn håndkleet og ble sykemeldt. Der- tøffeste – perioden i mitt liv. Tøffest var det nok for ble Høgmo som kantret. etter sa han opp jobben. Men egentlig startet det familien. De trivdes i Tromsø, kona og eldstesønnen. mange år tidligere. I Tromsø. I Oslo ble det en hard hverdag. Sykemeldt i offentlighet – Jeg var veldig ung da jeg ble trener i Tromsø Høgmo jobbet utrolig mye. Samtidig som han – Støtten fra familie og venner har vært fantastisk, Idrettsklubb, bare tredve år gammel, sier han og var fulltids student, trente han Fossum og land- både mens jeg gikk sykemeldt og etter at jeg sluttet forteller hvordan han ble tatt ut av jobben. Det var slaget gutter 16 år. i Rosenborg. Det verste var å gå sykemeldt i offent- NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 31

FOTO: ØYVIND RISVIK

Høgmos fem leveregler:

■ Vær glad og ha det godt sammen med andre. ■ Prioriter og fi nn ballansen. ■ Hold orden på nettverket. ■ Tro at du kan sprenge grenser. ■ Hjernen er en muskel som må trenes.

Har fortsatt driven – Fortsatt har jeg driven i meg til å skape gode resul- tater. Både som trener spiller har jeg alltid hatt dri- ven i meg etter å vinne. Familien sier at jeg drar det for langt noen ganger, men jeg klarer å leve med det på en balansert måte. Jeg minner meg ofte på hvor heldig jeg er. Jeg er privilegert med det livet vi har. – Jeg fyller breakene med innholdsrike ting. For ikke mange ukene siden var jeg sammen med min far og onkel på en tre dagers fi sketur på Finn- marksvidda. Jeg drar ofte ut på sjøen, ut i båten. Jeg kjenner friheten når jeg er tett på havet og tett på naturen, da fylles jeg med energi. Det å være sammen med familien er viktig, det å snakke med dem om enkle tingene i livet eller å lese god bok, sier han. Boken om keiser Napoleon ga Høgmo en fenomenal leseopplevelse. – Det å klare å ha den energien han hadde, til å stå på og bryte gjennom politiske irrganger, vinne kriger og ikke minst det å være opptatt av helheten. Han knyttet til seg fagpersoner som gjorde at han bygde det moderne Frankrike. Samtidig ble jeg kjent med en personlighet med indre konfl ikter. Han var ridd av sjalusi den ene dagen, og neste dag sto han ute blant sine menn og frontet friheten.

Å skape tro Per-Mathias Høgmo tok OL-gull med fotballjentene i Sydney for åtte år siden. Det gikk ikke så godt i Beijing sist uke, med tap i kvartfi nalen. – Nå som den gang må vi se hvilke muligheter vi i Norge har, både økonomisk og menneskelig, vi må tro at vi kan sprenge grenser. Og min resept har alltid vært å få hele teamet til å nå de målene vi setter oss gjennom systematisk og hardt arbeid, sier Høgmo, som ikke ser det umulig at han blir trener igjen. – Det viktigste er alltid å skape tro. Tro skapes å konsentrere meg om et smalt fokus. Det var en veldig viktig læring, sier Per-Mathias Høgmo. gjennom selvtillit, og selvtillit får du av å bryte nye barriere gjennom hardt arbeid. Vet du at du har gjort en god jobb som spiller og leder, da blir du lighetens lys. Trykket fra mediene var enormt og gode samtalepartnere som er med på å strukturere trygg, og da blir laget stabilt, og da kan du prestere skremmende. Jeg orket til slutt ikke å lese det som og organisere hverdagen for han. på høyt nivå. sto skrevet i avisene. – Får jeg til den, får jeg mer energi til å ta tak i – De eldste trenerne er gjerne de beste, de har – Jeg hadde engasjert meg i altfor mange pro- de viktige oppgaver. Man må forsøke å håndtere utviklet en sterk fi losofi utviklet gjennom mange sjekter, istedenfor å konsentrere meg om et smalt nederlag på en konstruktiv måte, ikke føle bitterhet år. Bare se på Drillo. God fotballfi losofi består av fokus. Det var en veldig viktig læring, det å være og ikke bli skremt. Klarer man å se nyansene, er dyktig pedagogisk lederskap og sterk faglig kompe- mer selektiv i forhold hva man prioriterer, jeg det defi nitivt positivt. Det gjør en mer innsiktsfull tanse og erfaring. Som igjen gjør at du blir trygg. lærte å bli fl inkere til å si nei. Nå er jeg dyktig på i forhold til en selv, og man får innsikt i hvordan – Og så trenger du ikke å være A4-format som å vekte jobb, familie og fritid, jeg er dyktig på å andre opplever slike hendelser. En slik prosess gjør «Det viktig- menneske. Ledelse har en bred spennvidde. I fi nne balansen. meg ydmyk. Det er veldig fort gjort å se ting ut fra boken The art of Leadership fant jeg løsningen: – Dette var egentlig ikke Rosenborg som knekte et subjektivt ståsted. Det er viktig med empati for ste er alltid kunsten å utøve lederskap er forskjellig fra men- meg, men summen av 18 år som trener og syv år å kunne vurdere situasjoner i livet på en objektiv å skape neske til menneske, og det er opp til den enkelte med utdanning. Jeg har kjørt dobbelt hele livet. Jeg måte. Det ligger noe godt i ethvert menneskes natur. å fi nne sin egen stil. har stilt for lite opp for familien. En av mine vik- Vi formes ulikt i kraft av de miljøene vi blir preget tro.» – Min stil? Lagbygging! tigste jobber i dag er å styre unge og entusiastiske av, sier Høgmo, som har lært mye av kollapsen. – Og hva sier jeg til de som spør om meningen leder slik at de fi nner en balanse i hverdagen. Å eta- – Jeg er blitt rå på å prioritere bort. Er det perio- med livet? Det er et veldig godt spørsmål. Og jeg blere seg i dag, med jobb, utdanning, økonomi og der med tett jobbing tar jeg meg breaks, små eller kan sammenfatte det i denne fantastiske setningen samtidig klare å bygge en familie, er en krevende lengre pauser. Jeg har alltid vært perfeksjonist. Nå av en svensk lyriker: Alla dessa dagar som kom och jobb. Det er selvfølgelig viktig å levere resultater, kan jeg slappe mer av. Det jeg ikke får gjort i dag, gick, inte visste jag at det var livet! Meningen med men samtidig må vi ha ledere som er inspirerte og tar jeg igjen i morgen. Og er ikke resultatet hundre livet er faktisk det å forsøke å ha det bra, være glad trives i jobben, sier han og legger til at selv har han prosent, er ikke det så farlig. og ha det godt sammen med andre mennesker. 32 LIV & LEDELSE NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Generasjon Y minst engasjert I nesten alle deler av verden, en undersøkelse det Princeton- gjeng med grådige slappfi sker. ker frem, er at yngre arbeidstagere med unntak av India, er det baserte konsulentselskapet Bles- Toppsjefen i BlessingWhite, ofte ikke har erfaring nok til å ansatte som er født etter 1980 singWhite har gjort blant 7500 Christopher Rice, sier til nettstedet danne seg et klart bilde av hva de som viser minst engasjement på personer. 40 personaldirektører og Management-Issues at noe av trives med. jobben. linjeledere er dybdeintervjuet. årsaken til det lave engasjementet Ledere bør imidlertid ta grep Det anslås et rundt en fjerdedel Et annet gjennomgående funn, kan være at generasjon Y ennå og gjøre sitt for å øke engasjemen- av de ansatte som er født etter er at høyere sjefer viser større ikke har inntatt ledersjiktene i tet blant de unge medarbeidere, 1980, populært kalt generasjon Y, engasjement enn linjeledere. organisasjonene. Økt engasjement mener Rice. Økt engasjement gir føler lite engasjement for det som At de er lite engasjerte her og kommer gjerne med makt og som regel både økt produktivitet Yngre arbeidstagere har foregår på jobben. Aller størst er nå, trenger imidlertid ikke bety at posisjon, mener konsulenten. En og bedre resultater. ofte ikke et klart bilde av problemet i Sørøst-Asia. Det viser generasjon Y per defi nisjon er en annen mulig forklaring han trek- hva de trives med MusesykenLederne sier en ting, de ansatte herjer noe annet:

Det store fl ertallet av noe med problemet. En av to har smerter og kvinner i alderen 18-60 år som – Dette er tredje året vi foretar Norske kvinner topper den skandi- bruker pc på jobb. At 44 prosent norske ledere mener disse undersøkelsene, og de fl este naviske statistikken over pc-relaterte av disse har smerter som følge av de prøver å begrense spørsmålene er de samme hvert år. skader i Skandinavia pc-bruk på arbeidsplassen, gir det Men vi legger til noen nye spørsmål – På den ene siden er det skrem- høyeste prosenttallet av samtlige belastningsskader hver gang. I år la vi ekstra vekt på mende at over halvparten av norske land i undersøkelsen, også utenfor som følge av pc-bruk forholdet mellom ledere og ansatte kvinner sliter med pc-relaterte pla- Skandinavia. Fordelt på kjønn betyr i organisasjonene, i forhold til ger, og at halvparten av dem opp- dette at litt mer enn annenhver på jobben. De ansatte slike belastnings- lyser at de har gått kvinne og noe mer enn én av tre er av en helt annen skader, sier dag- med disse plagene menn er plaget med «musearm». lig leder i Contour «Det er enkle i et år eller mer. oppfatning. Design Norge, Lise På den annen side Fokus på museplager Ødgren. ting enhver er det positivt at Kvinneandelen er høyere enn AV BJØRN R. JENSEN Det viste seg å kan gjøre for å så mange som 77 mannsandelen i hele Skandinavia. [email protected] være stor forskjell prosent sier at de Hver tredje nordmann i undersø- mellom hva lederne hindre utvikling vet hvordan slike kelsen sa at tilgang på ergonomisk Det viser en undersøkelse det nor- selv mener de prø- plager kan forebyg- korrekt arbeidsutstyr vil ha stor eller diske meningsmålingsselskapet ver å gjøre med pro- av musearm.» ges. De vet hvordan meget stor betydning ved et eventu- Zapera har foretatt i Norge, Finland blemet, og hva de de skal unngå pla- elt jobbskifte. Bare en fjerdedel av og Danmark for fi rmaet Contour ansatte synes om gene, men de tar de spurte hadde hatt mulighet til å Design, som leverer alternative løs- ledernes fokus på museplager. En ikke de grepene de må for å unngå velge mellom ulike typer pc-mus på ninger til pc-mus. av tre ledere i norske virksomheter dem. Det er fortsatt en stor utfor- arbeidsplassen. mener at deres bedrift har et høyt dring, påpeker Ødgren. – Det er gledelig at folk begynner Stor uenighet eller meget høyt fokus på forebyg- – Men innarbeidet praksis er å bli bevisste på hvordan kontorar- Undersøkelsen viser at det er dyp ging av musesyke. Bare litt mer enn tydeligvis svært vanskelig å endre, beidsplassen påvirker egen helse. uenighet mellom ledere og ansatte en tiendedel av de ansatte mener konstaterer hun. Det er også mange enkle ting hver om hvor sterkt fokus bedriftene har lederne har et slikt fokus. Dette er det tredje året denne enkelt person kan gjøre på sin på å forebygge «musearm» hos sine – Her ser vi en svært stor for- undersøkelsen gjennomføres i arbeidsplass for å hindre utvikling ansatte. Lederne ble stilt spørsmål skjell, og dette blir spesielt interes- Norge, Sverige og Danmark. I år er av musearm, sier Lise Ødgren i om hvor fokusert de var på muse- sant med tanke på at bedriftsledere for øvrig også Tyskland, Storbritan- Contour Design Norge. plager hos de ansatte, mens de skal ha gjennomgått opplæring i nia og Nederland inkludert i den ansatte ble spurt om i hvilken grad HMS etter revideringen av arbeids- totale undersøkelsen. Her i landet de mente lederne forsøkte å gjøre miljøloven i 2006, sier Ødgren. omfatter undersøkelsen 1010 menn

Fremtiden kan bli Må bruke hånden helt musefri. Apples – I et vanlig skrivebordsmiljø fungerer iPhone har såkalt multi-touch-skjerm, En musefri musen bra, men musens tid er over for som kan registrere hjemmeunderholdning og i bærbart for- mange trykkpunkt mat, mener Gartner-analytiker Steve Pren- samtidig. Dette tice, ifølge BBC News, skriver IDG.no. åpner for mange fremtid I hvilken grad muskel- og skjellplagene fl ere muligheter for bruker- Stemmestyring, ansikts- blir eliminert, eller bare erstattet med interaksjon, andre plager, er usikkert. I stor grad må og man kan gjenkjenning og trykk følsomme brukeren likevel benytte hånden på en jobbe direkte skjermer kommer om tre-fem eller annen måte. på skjermen og gjøre mer år til å erstatte pc-musa, ifølge enn hva som er – En del overdrevet mulig bare med det ameri kanske teknologi- Utstyrsleverandøren Logitech har solgt en musepeker. analyse selskapet Gartner. over 500 millioner mus de siste 20 årene. Sjefen der, Rory Dooley, sier til BBC Årsaken til dette er imidlertid ikke folks News at spådommene er overdrevet, og muskel- og skjelettplager som følge av at musas dager nok ikke vil være talte på feil bruk av pc-mus. Det er tvert i mot mange år ennå. spillende ungdom og fl ere bærbare pc-er – Vi har sett mange nyvinninger som som har purret utviklingen av den nye har endret vår livsstil, men de underslår teknologien. ikke viktigheten av musa, sier Dooley. – Manglende fokus på belastningsskader NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 33

ver forfatterne Ylva Ellneby og Barbro von Dette sier en samtalefremmer: Dyrk samtalen Hilgers i boken «Hör du vad jag säger? Fyra ■ «Du ser ut til å være bekymret....» (opp- Noen ledere kverker samtaler før de er öron – en samtalsmodell som fungerar». fatter den andres følelsesmessige tilstand) ordentlig begynt. Andre sjefer bruker prat Hva skiller så en samtalesabotør fra en ■ «Hvordan føler du deg...» (stiller til å få ut informasjon, samtidig som de får som klarer å dyrke samtalen? Følgende spørsmål om den andres følelsesmessige folk til å vokse. eksempler gir en pekepinn: tilstand) Sjefer som får folk til å vokse gjennom Dette sier en samtalesabotør: ■ «Du sier at du iblant grubler, hvor ofte er en samtale klarer å «lese» hvordan den ■ «Jeg gjør alltid....» (snakker om seg selv) iblant?» (stiller spørsmål for å forstå) andre personen har det. Ledere som heller ■ «Hvis jeg var deg....» (gir råd) ■ «Du mener at....» (gjentar med egne drar i gang en monolog om seg selv, og leg- ■ «Gjør slik...» (kommer med raske ord) ger ut om hvordan de selv pleier å løse ting, løsninger) ■ «På den ene siden.... men på den andre for så å avslutte med en ordre, fungerer på ■ «Det gjør du fordi...» (tolker) siden» (setter sammen påstandene) ■ Noen ledere kverker samtalen sin side som samtalesabotører. Det skri- «Du er alltid...» (beskylder) Kilde: Chef.se - her fi nner du fl ere samtaletips. før den har begynt

LEDERVERKTØY FOTO: BJØRN R. JENSEN Velg bort musearm Muskel- og skjelettplager er bakgrunnen for annenhver sykemelding her i landet. Dessuten mener hver fjerde person som har musesmerter at plagene påvirker arbeidsinnsatsen negativt. Men bare 4 av 10 foretar seg noe for å bli kvitt plagene, viser Zaperas nye under- søkelse.

Blir kroniske – Det tyder på at mange overser hvor alvorlig slike plager er. Smertene kan ende opp med å bli kroniske lidelser om ikke plagene tas alvorlig og blir gitt behandling, samtidig som nytt arbeidsutstyr, eller en bedre tilpasset arbeidssituasjon, blir tilbud den ansatte, sier Lise Ødgren i Contour Design Norge, som er leverandør av ergonomiske produkter. Sammen med Making Sense fysioterapi har hun fem råd til bedriftsledere og pc-brukere som vil komme museplagene – og sykemeldingene – i forkjøpet:

Velg deg riktig mus 1 Velg den type mus eller pekeinnretning som føles mest riktig for kroppen, for eksempel en mus som er sentrert foran tastaturet slik at man kan jobbe i en naturlig sitte- og arbeids- stilling. Det fi nnes for øvrig også andre typer ergonomiske innretninger for pc. Prøv deg fram til du fi nner noe som funge- rer «smertefritt».

Velg god sittestilling 2 Kroppen din er den beste til å si ifra om hva som er bra for deg. Ta kroppens signaler på alvor. Følg dem når du skal innrette arbeidsplassen din på den ergonomisk beste måten. Reguler høyden på arbeids- bordet. Still inn riktig høyde på stolen, ha føttene på golvet og hold ryggen rett.

Velg å jobbe smart 3 Både nesen og føttene skal peke i samme retning når du sitter og arbeider. Sørg for at du har god plass på og under arbeidsbordet. Da blir det enklere å variere arbeidsstillingen og få plass til mus eller pekeverktøy. Bruk tastatursnarveier og unngå dobbeltklikking på musa, så minsker du belastningen på kroppen.

Velg godt arbeidslys 4 Det fi nnes normer for belysningsforhold, og for hver enkelt bør det være en generell belysning i arbeidsrommet – som oftest taklys – samt et lys ved arbeidsplassen som både lyser opp notater eller annet, men som samtidig også gir øynene variasjon fra skjermlyset og taklyset.

Velg å ta deg pauser 5 Ta deg en pause på minst fem minutter hver time, hvor du hviler underarmene på bordet og fi ngrene på tastatur og mus. Armene holdes nært inntil kroppen. Dessuten, hent utskrifter med en gang. Det gir deg bevegelse og avveksling. Og ta deg tid til å gå og snakke med kollegaer, i stedet for å ringe eller sende dem e-post.

ved bruk av konvensjonell pc-mus bidrar til utallige, unødvendige sykemeldinger, sier Lise Ødgren i Contour Design Norge. 34 LIV & LEDELSE NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERFOKUS FAGFOLK I LEDELSE – OM LEDELSE – TIL OG FOR LEDERE

Tradisjonell psykologi gir assosiasjoner til reparasjon. En gruppe preges av stress, konfl ikter og mobbing; - og en psykolog blir tilkalt. Den beste medisin er imidlertid å forebygge. Bør ledere legge mer vekt på en positiv psykologi? Speiler tradisjonell psykologi for liten tro på individets egne ressurser, spør Morten Emil Berg.

Positiv psykologi eller «negativ» psykologi? ositiv psykologi fremmer individets talenter het, tilgivelse, håp, kjærlighet og optimisme. og styrker. Individet blir mer robust til Martin E.P. Seligman er en av grunnleggerne På takle motgang. Positiv psykologi er av «den moderne» positive psykologi i 1998. imidlertid ikke noe entydig begrep og fedrene er Seligman hadde brukt en mannsalder til fors- mange. Sokrates var opptatt av selverkjennelse. kning på tillært hjelpesløshet. Han snudde imid- Aristoteles mente at mennesket ble lykkelig lertid helt om og forsto at man måtte fokusere på dersom det utviklet sitt potensial. Rousseau la det positive, f.eks. glede og takknemlighet, for vekt på at individet av natur er godt, men trenger å oppnå et fullverdig liv. Seligman så «plutse- frihet for å utvikle seg. Rogers hevdet at klienten lig» seg selv som en tordensky i et hjem som hadde ressurser og at terapeuten måtte akseptere ellers var preget av solskinn. Slik erkjennelse klientens subjektive tolkning av virkeligheten, blir det endring av. Fra å være pessimist, ble han før det kunne skje noen endring. Maslow fant at optimist. En av hans viktigste signaturstyrker er individer med høy grad av selvrealisering er mer læringsglede. lykkelig enn individer med lav grad av selvreali- Hvert enkelt menneske bør utfordres og støt- sering. Felles for alle disse ideene er et positivt tes til å fi nne frem til sine sterke sider i form av menneskesyn der individet kan utvikle ressurser to – tre signaturstyrker. Identifi sering, bruk og for å gjøre noe med sin egen situasjon. utvikling av signaturstyrker kan gi glede, fokus og energi. Egne signaturstyrker vil også gi signa- Prisgitt sin skjebne? ler om arbeid man vil lykkes med og trives i. Tradisjonell psykologi kan tolkes «negativt» slik at individet blir prisgitt sine gener, sine Ny oppgave i ledelse? barndomsopplevelser og sitt miljø. Individet har Ledere skal, på grunnlag av sin emosjonelle dermed ikke styrke nok til å gjøre noe med sin intelligens, utfordre og støtte medarbeidere til å situasjonen. Dersom 50 prosent av vår atferd er utvikle sin makt og sitt potensial for å nå høye bestemt av gener, ti prosent av omstendigheter mål. Dette kan skje ved å lede medarbeidere til å og 40 prosent av frie valg, har vi likevel et stort lede seg selv. Ledere og fagspesialister bør imid- handlingsrom. I positiv psykologi jobbes det lertid få en ny og viktig oppgave: Å identifi sere, med spørsmål som: Hva er god ledelse, spør utvikle og bruke signaturstyrker hos seg selv og ■ Hva innebærer det hele og meningsfylte liv? Morten Emil Berg. Relasjoner gjør godt andre. Dette kan bidra til å utvikle det myndige Hvordan bli lykkelige? Omsorg for andre, gjør godt for en selv. Legeyr- menneske som tar tilbake makten over eget liv. ■ Hvordan utvikle motstandskraft til å over- ket består for en stor del i å lindre smerte. Det er Organisasjoner bør ikke kun produsere økono- vinne livets utfordringer? blitt kalt verdens fi neste yrke. En lege opplevde miske og knappe goder, men også stolthet, glede ■ Hvordan få medarbeidere og team til å blom- dette da han fi kk lindre smerten til en kreftpa- og mening. Ledere bør bli målt på i hvilken grad stre? sient som hadde lidd i stillhet. Etter behandlin- de bidrar til å produsere dette. ■ Hvordan utvikle sine dyder og signaturstyr- gen smilte pasienten for første gang på lang tid. ker? Dette smilet var en stor belønning. Legen følte Kamp om ideer ■ Hvordan utfordre individet til å ta ansvar for at ved å pleie andre, pleiet han også seg selv. For Ledelse preges av en ideologisk konkurranse det det selv kan forandre? å sitere Spinoza: «Hver gang man gjør noe godt om menneskesyn, virkemidler og hva som skal mot andre, føler man velvære.» produseres. Et ønske kan være at fl est mulige Mens tradisjonell psykologi ofte jobber med å mennesker skal leve det hele og meningsfulle «reparere skyggesidene» ved det å være men- Det hele og fulle liv liv. Mennesker er imidlertid forskjellige. Hvert neske, fokuserer positiv psykologi på indivi- Det fi nnes tre strategier til lykke og glede: Det individ bør utfordres og støttes til å bli forsker og dets styrker. Det kan være mot, glede, selvdi- behagelige liv, det engasjerte liv og det menings- kunstner i sitt eget liv. Individet må prøve ut det siplin og emosjonell intelligens. Hvordan kan fulle liv. Det behagelig liv bygger på hedonisme han eller hun har tro på. Det er først og fremst individet bruke sine styrker og ta styring over og tankene til Aristippos. Det sentrale er egne erfaringer man lærer av. Samtidig må indi- eget liv? «Positive øyeblikksnytelser som shopping, god mat og god videt være åpen for konstruktiv tilbakemelding, vin. Det engasjerte liv bygger på Aristoteles og slik at det kan korrigere sin egen tenkning og Forskning følelser hans tanker om evdaimonisme: Individet må handling. Dette krever et stort handlingsreper- I de senere år er det gjennomført mange studier og positiv jobbe med personlig vekst og nå sitt potensial. toaret. Positiv psykologi kan være en viktig del som bygger på positiv psykologi: Individer som Først da blir det lykkelig. Det meningsfulle liv av denne «verktøykassa». Dette forhindrer ikke føler glede er mer kreative enn andre. Nonner atferd kan bygger på Auguste Comte og altruisme: Indivi- at ledere også bør ha innsikt i tradisjonell og som uttrykker fl est positive følelser, lever omlag ha positive det må hjelpe andre for å føle mening. «negative» psykologi. ti år lengre enn nonner som uttrykker færrest Ensidig hedoniske, der man ikke yter noen, positive følelser. Vi føler større glede når vi er konse- kan være en falsk snarvei til lykke. Men vi Utfordringen fokusert på én enkelt oppgave, f.eks. en samtale kvenser.» trenger også det behagelig liv. Hvert individ må Skolen bør i større grad dyrke ulikhet slik at eller å lage mat, enn når vi fokuserer på fl ere derfor fi nne sin balanse mellom hedonisme, elever på 16 – 19 år kan bli mer bevisst sine ting samtidig. En fem minutters samtale med evdaimonisme og altruisme gjennom prøving talenter og signaturstyrker. Det kan gi næring en lege, før bedøvelse for kirurgisk inngrep, og læring. til å ta ansvar for utvikle sine ressurser. Det kan reduserer behovet for smertestillende med 50 også skape nysgjerrighet til å hjelpe og utfylle prosent når pasienten våkner opp. Frivillig, Menneskesyn hverandre i varme team, gjennom ikke truende veldedig arbeid er mer effektiv for god helse enn Positiv psykologi bygger på et optimistisk men- tilbakemelding. I dag er dette ønsketenkning. det å slutte å røke. Homofi le som går åpent ut neskesyn. Individet er ikke først og fremst et Vil fremtidens ledere og lærere bygge på mer med sin legning, har bedre immunforsvar enn skjebnestyrt produkt av sine gener, sin fortid positive psykologi og produsere stolthet, mest- de som skjuler sin legning. Når folk ikke har noe eller sitt miljø. Individet bestemmer selv hva ringstro og glede? å gjøre, er det lettere å tenke negative tanker, enn det vil tenke og hvordan det vil handle. Valg når man har noe å gjøre. er sentralt og individet kan selv bestemme sin Alt dette understreker at positive følelser og egen skjebne. Tenkning og handling er i stor Morten Emil Berg er amanuensis ved Handelshøysko- positiv atferd kan ha positive konsekvenser. Mye grad påvirket av individets dyder og signatur- len BI. Han arbeider med ledertrening, teamutvikling av denne forskningen bekrefter betydningen styrker. Dette kan være visdom, nysgjerrighet, og organisasjonsendring og har bl.a. skrevet bøkene Coaching. Å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes av sunn fornuft som har vært på folkemunne i kreativitet, mot, glede, rettferdighet, selvdisiplin, (2002), samt Ledelse. Verktøy og virkemidler (2003). århundre. sjenerøsitet, emosjonell intelligens, takknemlig- E-post: [email protected] MENTAL TRENING – Mer enn tankekraŌ!

En profesjonell 2 årig utdannelse som fører frem Ɵl ƟƩelen Ringom Mental Trener™

Behovet for mental trening har økt sterkt de siste årene innenfor idreƩ, lederskap og personlig utvikling. En mental treners arbeidsoppgaver er å hjelpe andre Ɵl bedre prestasjoner; ved bevisst å arbeide med ferdigheter, selvfølelse og selvƟlliƩ.

Instruktør og ansvarlig for studiet er Bjørn Ringom, daglig leder av RINGOM siden 1980. Han har skrevet flere bøker og anvent mental trening profesjonelt i mer enn 40 år

For mer informasjon: Tlf: 40 60 21 00 - www.ringom.no

Vi tar hånd om alt! Vinn friskere og mer positive medarbeidere!

BliBli medmed i BedriftsidrettensBedriftsidrettens store skrittkonkurranse!

1. – 31. oktober 2008

Les mer på www.aktivmedjobben.no 36 LIV & LEDELSE NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Syke av å sitte stille Fysisk inaktivitet ser ut til å bli årsaken til fl ere av fremtidens store helseproblemer. I Stortingsmeldingen om folkehelsepolitikken fra 2003 slo myndighetene fast at over halvparten av den voksne befolkning har et for lavt aktivitetsnivå. I samme stortingsmelding vises det til at 30 til 40 prosent av mennene her i landet har stillesittende arbeid. Det samme gjelder 10–30 prosent av kvinnene, skriver bladet Arbeidervern. – Det er godt dokumentert i en rekke vitenskapelige undersøkelser at det er en sammenheng mellom muskel- og skjelettplager og fysisk inaktivitet, sier professor i allmennmedisin Even Lærum ved Formidlingsenheten for muskel- og skjelettlidelser (Formi) til bladet. Lærum mener det er illevarslende at muskel- og skjelettsykdommer knapt er nevnt i den nasjonale helseplanen for 2007-2010. Han mener også at det trengs mer kunnskap om hvordan muskel- og skjelettplager skal behandles.

Aktivitet forebygger Årsakene kan være mange, men den viktigste måten å forebygge muskel- og skjelettplager på, er variert fysisk aktivitet. Når det gjelder aktivitet på jobben, har arbeidsgiverne plikt til å vurdere tiltak for å fremme fysisk aktivitet blant arbeidstakerne. Vurderingen skal ifølge Arbeidsmiljøloven skje i tilknytning til det systematiske helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet. Får man bukt med mer av muskel- og skjelettplagene, vil det spare mange for mye smerte og samfunnet vil spare penger: Den viktigste måten å fore- Sykefravær knyttet til muskel- og skjelettplager koster ifølge bygge muskel- og skjelettplager på, er variert fysisk aktivitet. Arbeidervern samfunnet et sted mellom 40 og 50 milliarder kroner i direkte og indirekte utgifter.

«NAV har ikke Kvinnebasen.no avvikles den likestillings- kvalifi serte kvinner til vervene. som en konsekvens av dette legges politiske kunn- Andre baser Databasen som skulle Kvinnebasen.no var et tiltak for også Kvinnebasen.no ned. Alle registrerte kvinner i basen blir gjøre det enklere å å komme den type problemer i skapen som et informert direkte om nedleggel- møte. Her kunne kvinner legge NAV ville ut godt eierskap og sen. Kvinnene som har registrert fi nne kvalifi serte inn sitt CV, slik at arbeidsgivere, I nyere tid er det imidlertid NAV seg, og styreledere og arbeids- kvinner til styrer og styrer og valgkomiteer kunne søke som har vært eier av kvinnebasen. drifting av kvinne- givere som leter etter ledere og – og fi nne dem. no, men i våres ba de Arbeids- og basen forutsetter.» styremedlemmer, oppfordres her- lederposisjoner legges Databasen ble i starten dre- inkluderingsdepartementet om å etter til å bruke følgende baser: ned den 1. september. vet av Likestillingssenteret, med fi nne en annen eier. støtte fra blant annet Arbeids- og – NAV er i en omstilling som ■ Styrekandidater (Innovasjon AV ANITA MYKLEMYR administrasjonsdepartementet, favner både organisering, tjenes- Oftedal i en pressemelding. Norge) [email protected] Kommunal- og regionaldeparte- teinnhold og regelverk. Vårt fokus Arbeids- og inkluderingsdepar- ■ Forskerbasen mentet og Statens Nærings- og er å få folk over fra passive støna- tementet har i samråd med Barne- ■ Female Future, NHO- Da diskusjonen om kvotering Distriktsutviklingsfond. Likestil- der til arbeid og aktivitet. Etaten og likestillingsdepartementet program for å blant annet av kvinner til styrene raste som lingssenteret er nå blitt avviklet, har ikke den likestillingspolitiske besluttet at kvinnebasen.no skal å styrke likestillingen i heftigst for noen år tilbake, var og de fl este av senterets oppgaver kunnskapen som et godt eier- legges ned. Noe av begrunnelsen er arbeidslivet og bedre kvinners ett av de viktigste motargumen- ble overtatt av et nytt Likestillings- skap og drifting av kvinnebasen at det fi nnes andre baser som til en representasjon i ledelse og tene at det var vanskelig å fi nne og diskrimineringsombud. Og forutsetter, sier NAV-direktør Erik viss grad dekker samme behov. styrer.

ADVOKATFIRMAET "EWPLBU¾SNBFU
4UPSFOH
#FDL

%VF
-VOE

GFJSFS

lST
KVCJMFVN
TFQUFNCFS
 "EWPLBU¾SNBFU
4UPSFOH
#FDL

%VF
-VOE
4#%-
FS
FU
GPSSFUOJOHTKVSJEJTL
¾SNB
NFE
TžSMJH
GPLVT
Ql
BSCFJETSFUU
)3
PH
LPOUSBLUTSFUU
#lEF
¾SNBFU
PH
¿FSF
BW
WlSF
BEWPLBUFS
SBOHFSFT
lSMJH
CMBOU
/PSHFT
CFTUF
DUE LUND JOOFO
BSCFJETSFUU
BW
BOFSLKFOUF
JOUFSOBTKPOBMF
SBUJOH¾SNBFS
7J
GFJSFS

lST
KVCJMFVN
J
TFQUFNCFS
PH
WJM
J
EFO
GPSCJOEFMTF
JOWJUFSF
UJM
LVST MNA ANS

1PTUBESFTTF
)WPSEBO
LBO
BSCFJETHJWFSF
CFTU
IlOEUFSF
TZLF
BOTBUUF 1PTUCPLT

7JLB
v "SCFJETHJWFST
GPSQMJLUFMTFS
PH
SFUUJHIFUFS
VOEFS
BOTFUUFMTFTGPSIPMEFU 
0TMP
v "SCFJETHJWFST
BEHBOH
UJM
l
BWTMVUUF
BSCFJETGPSIPME
NFE
TZLF
BSCFJETUBLFSF #FTŸLTBESFTTF
)BBLPO
7**T
HBUF

,VSTFU
BWIPMEFT
GSFEBH

TFQUFNCFS
GSB
LMPLLFO

UJM

,VSTIPMEFSF
WJM
WžSF
WlSF
QBSUOFSF
PH
ŸWSJHF

0TMP
BEWPLBUFS
%FMUBLFSBWHJGU
LSPOFS

JOLMVTJWF
TFSWFSJOH
,VSTFU
WJM
BWIPMEFT
TFOUSBMU
J
0TMP
OžSNFSF
TUFE
5FMFGPO




BWIFOHFS
BW
BOUBMM
QlNFMEUF 5FMFGBLT




1lNFMEJOH
FMMFS
TQŸSTNlM
PN
LVSTFU
LBO
SFUUFT
UJM
BEWPLBU
,BSJ
#FSHFJVT
"OEFSTFO
Ql
LBSJBOEFSTFO!TCEMOP
XXXTCEMOP FMMFS
8FODIF-JOF
#BLLF
Ql
XMC!TCEMOP

38 LIV & LEDELSE NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Ellen Kjos-Kendall

Gry Espedal

Berit Cappelen MER ENN JOBBEN Førstemann! oen av oss er velsignet igjen: for noen av våre nærmeste blir det kanskje om alltid å forbedre seg, ønsket om hele tiden å med et sterkt konkurran- litt slitsomt. vise for seg selv og for andre at vi kan bli bedre Av MORTEN Nseinstinkt. Skjønt de som Konkurranseinstinkt kommer ofte sammen – det er en urkraft som har hjulpet mennesket MÜLLER- kjenner oss godt vil kanskje med personlighetstyper som er overrepresentert opp og frem. Det olympiske mantraet – Citius, være uenig i at det er en velsig- blant såkalte stressrelaterte sykdommer, som Altius, Fortius – raskere, høyere, sterkere – gir NILSSEN nelse. De blir jo oftest passive hjertesykdom, fordøyelsesproblemer og utbrent- milliarder av mennesker god sportsunderhold- Morten Müller-Nilssen er lederrådgiver og organisasjons- deltagere i alle mulige og umu- het. De negative sidene ved konkurranseorien- ning nå under OL i Kina. Den kroniske for- psykolog i The Performance Group. Han er gift og har tre barn. lige konkurransesituasjoner. tering er godt kartlagt. Jeg vil slå et slag for de bedringslysten gjør at prosessindustri over hele E-post: [email protected] I butikken, for eksempel. positive sidene – alle gledene ved hverdagskon- verden bruker massevis av tid og ressurser på å Lørdagshandel uten et konkur- kurransene. hente ut marginale forbedringer – hver eneste ranseelement er et mareritt. For det er dette som er poenget, og som gjør dag. Lysten til å vinne over gårsdagens presta- Tenk å sløse bort verdifulle sekunder og minut- konkurranser i hverdagen så sjoner ligger dypt i oss som ter på retningsløs vimsing frem og tilbake blant festlige: de kan fi nne sted alltid levende vesener. Det er derfor hyllene i et overfylt super marked. Nei, da er det og alle steder – og de rundt «Jeg vil slå et slag vi står på toppen av evolusjons- bedre å lage en skikkelig handleliste, selvføl- oss behøver ikke merke noe. pyramiden. Vi har vært i stand gelig i systematisert rekkefølge etter hvordan Hvem husker ikke den gode for alle gledene til alltid å tilpasse oss og endre supermarkedet er organisert. Etter å ha pugget følelsen fra barndommen når ved hverdags- oss slik at vi kan toppe våre Jan handlelisten på vei til butikken, puttet tier’n i trappen hjemme kunne tas i to egne prestasjoner (og i dette Spurkeland handlevogna og tatt på tunnelsynet, er det klart klyv i stedet for tre? Eller når konkurransene.» perspektivet blir påstanden om for handling i superfart – en runde blant hyllene veien til skolen kunne tilba- at mennesket ikke er endrings- der hjulene på handlevogna hviner og armene kelegges 30 sekunder raskere dyktig rimelig idiotisk). fl ekser varer fra hyllene i en fart som gjør trenin- enn før sommeren? Og er det ikke herlig å legge Så får heller våre omgivelser leve med de gen senere i helgen helt overfl ødig. På slike turer merke til at det går an å pusse tenner og barbere negative sidene av hverdagskonkurransene. er enhver bevegelse bakover i butikken – tilbake seg samtidig og på den måten vinne to minutter De får holde ut med at vi kommer hjem totalt mot inngangsdøren – et betydelig nederlag. Det i morgenstellet? utmattede etter nok en sykkeltur der vi fi kk den ideelle er når alt kan plukkes i riktig rekkefølge Nei, det er kanskje ikke det for alle som ikke fi kse idéen om at «det bare SKAL gå å tråkke Lisa og alltid i retning kassa. Men det er klart; det lader høyt på konkurranselyst og -glede, men for hele veien hjem i det tyngste giret!» De får se Wade blir ikke mye kos av sånt. Lørdagshandling er en alle oss andre er dette gode opplevelser. Vi fryder gjennom fi ngrene med at den siste klesvasken konkurransegren og ikke for amatører. oss over den gode følelsen det gir når vi vin- kanskje fi kk et lite grønnskjær fordi vi ikke Det samme gjelder selvfølgelig for bilkjøring. ner noen av dagens mange små konkurranser. hadde tid til å sortere skittentøyet ordentlig Det verste med rundkjøringer er at de erstatter Datteren min på syv insisterer hver morgen på («men tøyet ble tross alt lagt i maskinen på bare lyskryss og dermed frarøver oss konkurranse- å ha konkurranse om hvem som kler på seg ras- 7 sekunder!»). Og de får stå ut med oss når vi addicts herlige småkamper med medsjåfører når kest. Reglene er klare: Vi skal starte på likt, med banker unga i spill («Skal vi leke Ludo, eller skal lyset blir grønt. Og for ordens skyld; det er ikke klærne pent lagt klare. Hun mener at jeg bør ta vi spille Ludo?» trafi kkfarlig, konkurransen stopper selvfølgelig på meg dress og slips, men det er ok om jeg har Trøsten får være at vi går inn på alle livets når tillatt hastighet er oppnådd. Med mindre vi strøket skjorten før vi starter. De gangene hun arenaer med den samme innstillingen. Vi gir er på motorvei, gjerne med tre felt. Da starter slår meg, er hun enda mer glad enn vanlig ved oss ikke på tørre møkka, vi elsker og ærer til neste konkurranse, og den handler om å fi nne frokostbordet. krampa tar oss, vi går ikke utenom men rett den beste fl yten i bilen ved hele tiden å gli mel- Slikt gir gode opplevelser. Og det er forbundet gjennom. Vi holder ut. lom kjørefeltene, dog på en forsvarlig måte. Men med noe grunnleggende menneskelig. Ønsket Skal vi vedde? NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 39

ETISKE INNKJØP: ETIKK & Mariestad først i Sverige med etiske SAMFUNN innkjøpskrav Side 42

HELSE OG ARBEIDSLIV: Ny organisering – lavere sykefravær I ISS tok de et oppgjør med ledelsesstrukturen og ga de ansatte nye verktøykasser. Ved å snu organisasjonspyramiden og fl ytte ansvar nedover i systemet, kan sykefraværet bli lavere. Bla om! 40 ETIKK & SAMFUNN NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE

Snur organisasjonspyramiden opp-ned: Økt ansvar for lavere fravær

ISS Facility Services milliarder kroner i året og konser- ansatte bedre kan styre hverdagen «drive» på en helt annen måte enn og lønnsomhet. Alle målene blir net er delt opp i fem basisområder: sin. Dette kan på sikt heve statusen i dag. Det betyr igjen dataløsninger gjort tilgjengelig på en lettfattelig vil gi hver enkelt Renhold, Catering, Eiendom, Kon- på disse yrkene. som skal kunne gi kantinelederne måte, og den enkelte leder kan bore ansatt en følelse av torstøtte, Sikkerhet og Integrated – Bare det at de ansatte møter mulighet til å øke forståelsen og få seg ned i det underliggende tallma- Facility Services, som har ansvar kunden med et smil, er viktig. At bedre oversikt over hva som er god terialet. I tillegg blir all informasjon hvor viktige de er for totalkontrakter. de gjør en god jobb og yter det lille og dårlig kantinedrift. Det vi søkte i forbindelse med en kontrakt, sam- for konsernet. For å – Hos oss er det nesten 1 000 for- ekstra som kan begeistre kundene. var en verktøykasse som kunne let i et kontraktskart. Til slutt er det skjellige personer som har ansvar Vi forsøker på sett og vis å gjen- gjøre dem i stand til å drive sin egen et såkalt «team-regnskap», som er forhindre sykemeldinger for eget resultat- nomføre en fran- «lille forretning» uten å måtte ha et pedagogisk resultatregnskap for vil fi rmaet involvere regnskap. chisemodell uten en akademisk bakgrunn. I praksis teamledere rundt omkring i orga- For å oppnå «Det har faktisk å gjøre det. betyr det en betydelig grad av for- nisasjonen, hvor informasjon om og ansvarliggjøre vekst, både på topp- voldsomme Vi vil gi de ansatte enkling – spesielt i forhold til regn- kunder og leverandører står i fokus. sine ansatte. og bunnlinje, kom følelsen av at de skapene. Det førte til at vi måtte ta Sammen med softwaren kjører vi konsernet fram til økonomiske driver «sin egen et fundamentalt oppgjør med øko- kurs for de mange som skal benytte at involvering av lille forretning». nomistyringen i konsernet, inklu- verktøyet, forklarer han. AV BJØRN R. JENSEN alle ansatte er en effekter å senke For eksempel gir dert hele ledelsesmodellen. Alle [email protected] kritisk suksessfak- sykefraværet vi kantineledere og systemene var laget for økonomut- Jobbe smartere tor. Det er viktig å renholdspersonell dannede. Ingen hadde tilrettelagt – Dette betyr ikke nødvendigvis at – Det er innlysende at det har vold- forstå at det ikke for 14 000 større ansvar. For noe for dem som faktisk betyr noe de må jobbe raskere. Det vi ønsker som økonomisk effekt for konsernet er controllere og ansatte.» catering og kanti- i en bedrift – de som står nærmest et at de skal jobbe smartere. Et å kunne senke sykefraværet for 16 økonomidirektører nebestyrerne gir kunden, fortsetter Haugen. eksempel her kan være en bedre 000 ansatte, sier konserndirektør som står for verdi- det et helt nytt per- – Nå har vi for eksempel begynt styring av sortimentene i kantina, for renhold i ISS Facility Services, skapingen i et sel- spektiv på driften. å implementere softwaren. 90 eller at de har fokus på at salatbaren Bjarne T. Haugen. skap. Det er de ansatte man tjener De kan styre kantinen som sin egen prosent av datakapasiteten styres ser innbydende ut. Slik smarthet er penger på, understreker Haugen. lille kiosk. De vil nå få mulighet til mot de ansatte. For eksempel er bedre enn å presse folk på tid. Gjør Stolthet til lavstatusyrker Flere av områdene ISS opererer å følge omsetning og marginer hver det installert en resultattavle for man det, blir de ansatte bare slitne ISS er et av landets største kon- på er såkalte lavstatusyrker. Derfor eneste dag, påpeker han. lederne som fi nnes rundt omkring og man kommer inn i en negativ sern målt etter antall ansatte, og er har det vært viktig for konsernet å i organisasjonen. Denne består av spiral som ofte ender med en syke- den mest fl erkulturelle bedriften i fi nne et system som kan hindre stor Ny motivasjon tradisjonelle elementer som blant melding. Det blir fort en svært kost- Norge. Omsetningen ligger på seks turnover og som kan bidra til at de – Dette skal gi dem motivasjon og annet sykefravær, kundetilfredshet bart affære Vi satser derfor på at NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 41 FOTO: BJØRN R. JENSEN En lang vei å gå Det tok ISS to år å FOTO: BJØRN R. JENSEN fi nne frem til sine nye løsninger. Det vil ta minst to nye år å implementere dem i en organisasjon med 16 000 ansatte med bakgrunn fra 110 ulike kulturer.

AV BJØRN R. JENSEN [email protected]

– Det ble denne veien vi valgte å gå for å få mer kraft i organisasjonen, mer effekt av våre allerede fl inke medarbeider, sier konserndirektør Bjarne T. Haugen i ISS.

Ny struktur – Vi tok et oppgjør med ledelses- strukturen samtidig med at vi laget de verktøykassene de ansatte skal – ISS har hatt mange baller i luften før vi lan- benytte. Vi hadde en struktur med det på en omvendt organisasjonspyramide, mange mellomledere som rappor- sier konserndirektør Bjarne T. Haugen. tere fram og tilbake mellom nivåene. Vi hadde mange manuelle skjema som senere måtte skrives inn elek- organisasjonen ble fra første stund oppdrag hele tiden. Det betyr at vi tronisk, som servicerapportene, forankret i toppledelsen. måtte lage et system som gjorde at som var manuelle. Nå blir de elek- – Vi mente det var svært viktig de fi kser dette selv, der ute hvor de troniske. Rapporten ligger på data med medarbeiderinvolvering for å er, sier han. hos våre ansatte og kundene fyller oppnå optimal drift av selskapet. Det den ut selv, med elektronisk penn, handler med andre ord om å ansvar- Vil nå studenter og går automatisk inn i databasen. liggjøre folk, påpeker han. – I industrien, som i ABB, er det Det første punktet for å «snu organi- ingen nyhet med ansvarliggjøring sasjonspyramiden» var derfor også å Ser sjeldent ansatte av ansatte. Der har det lenge vært gjøre om IT-systemet, sier han. – Økonomiavdelingen skal bare selvgående grupper, noe bilindu- oppsummere og blidgjøre krav fra strien har hatt stor suksess med. Nå Ansvarliggjør ansatte myndighetene, og den rollen må har turen kommet til servicesekto- – Deretter lagde vi insentivsystemer tones kraftig ned. Det er driften som ren. Og det er nødvendig. For vår som fungerer mot det ytterste led- skal og må dyrkes. Vi kan si vi har del for å komme ut en negativ loop. det. Det kan være insentiver som går fl atet ut ledelsesstrukturen gjennom Når studenter velger selskap de kan på mersalg, på kundeavgang eller å redusere antallet ledelsesnivåer, tenke seg å jobbe i, er det utrolig få – Vi har snudd organisasjonspyramiden på hodet og lønnsomhet, for å ta noen eksem- fortsetter Haugen. som nevner servicebedrifter. Det må spisset datakraften, for å gjøre hverdagen enklere for pler. Gjennom dem kan de påvirke Omleggingen har medført bety- endres. Kampen om arbeidskraften våre ansatte, sier konserndirektør Bjarne T. Haugen i ISS. lønnen sin mer, gjennom den inn- delige investeringer på IT-siden og er hard. Her i Oslo har vi 3 000 av de sats de vil legge for dagen. For oss på opplæring. 10 000 ansatte jeg er ansvarlig for. betyr dette en revolusjon i forhold – Men konsernet hadde ikke Av dem er 99 prosent ikke etniske til hvordan ledelses- og økonomi- noe valg. Vi ser jo nesten aldri våre nordmenn. De representerer 110 styringsmodellen har vært til i dag, medarbeidere. Jeg kommer fra ABB kulturer. Vi håper vi når frem til forteller Haugen. og der kunne man treffe de ansatte dem gjennom denne satsingen, sier De omfattende endringene i til enhver tid. Våre folk er ute på konserndirektør Bjarne T. Haugen. våre ansatte kommer inn i en posi- ting med dette er at de ansatte skal tiv spiral ved å gi dem større ansvar styre bilen som om det var deres og større kontroll over sin hverdag. egen virksomhet. Dermed regner At hver enkelt får muligheten til å vi med at de tar ennå bedre hen- føle eierskap er forutsetningen for syn til effektivitet, kjørekostnader, at vi skal tjene gode penger på dette. kundetilfredshet og lønnsomhet i Vi stimulerer til entreprenørskap den jobben de gjør, sier konsern- og kremmerånd, slik at alle ønsker direktøren. å yte det lille ekstra, forteller Hau- gen. Viktig ressurs ISS opererer innenfor mange – Vi har dessverre lett for å under- tjenesteområder, er desentrali- vurdere ansatte i lavstatusyrker, og serte og har svært detaljert resul- hva de kan. Vi kan tro de ikke kan tatoppfølging. På basisområdet beherske data, men det viser seg at Renhold har det de benytter data GZda_Ylgjakc
@EK%cmjk
^gj
\Y_da_
d]\]j] også skjedd end- hjemme. De boo- «Det er de ringer som skal gi ker feriereiser på 9jZ]a\kdankYn\]daf_]f
a
?j]ll]
`Yj
_d]\]f
Yn
ƒ
afnal]j]
lad
\]l
hƒdY_l]
de ansatte større ansatte man nettet, benytter ansvar for resul- nettbank, og så @EK%cmjk]l
a
e]\`gd\
Yn
Yed&
›
+%- tatet, og dermed tjener penger på» videre. De kan motvirke sykemel- være ledere av dinger. borettslagssty- – Ofte jobber to personer rer og idrettslag. Vi hadde mange Rgb8
*.&
Ym_mkl
*((0
cd&
(0+(%)*((
N‰kcjbgle
rgj8
b]fk&cjaklaYf&bg`Yfk]f8_j]ll]&fg sammen på én bil og kjører rundt diskusjoner om hvor mye vi kunne Npgq8
cj&
)&0(($%
h]j
\]dlYc]j K]fagjY\ngcYl
B]fk
CjaklaYf
Bg`Yfk]f
aff]f
*+&
Ym_mkl
*((0 til kunder hver dag. Gjennom at forvente av medarbeiderne, men vi har snudd organisasjonspyrami- en ledelsesfi losofi som er basert den på hodet og spisset datakraften på at de ansatte er annerledes i mot å gjøre hverdagen enklere for arbeidstiden enn i fritiden, er ikke våre ansatte, får de nå tilgang til noe å spare på, avslutter Bjarne T. ?btmi_rdgpk_cr
EPCRRC
B?


@&
@]q]j\Y`dk
_Yl]
)$
H&Z
)+1/
NacY$
F%()),
Gkdg


L]d]^gf
**
+,
((
((


>Yck
**
+,
((
()



ooo&_j]ll]&fg sitt eget lille regnskap. Vår målset- Haugen. 42 ETIKK & SAMFUNN NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Først i Sverige med etiske innkjøpsregler

Mariestad, en by med 25 000 innbyggere ved Etiske innkjøp bredden av Sveriges største innsjø Vänern, vedtok ■ Norske myndigheter i 2001 å stille etiske krav til alle leverandører neglisjerer etiske krav til innkjøp i offentlig sektor, av varer og tjenester. I dag følger mellom 10 sier Arild Hermstad i og 20 svenske kommuner dette eksempelet, Framtiden i Våre Hender i et intervju i forrige og nå tror innkjøpssjef Sibylle Mendes at nummer av Ukeavisen snøballen vil begynne å rulle for alvor. Ledelse. ■ Han etterlyser et politisk pålegg om at AV DAG HÅKON HELLEVIK sterke prispresset som ligger bak norsk offentlighet ikke mange av de uverdige forholdene [email protected] skal kjøpe varer eller tjenester som er produsert ved hjelp av Mariestad forsøker å unngå. I dag menneskerettighetsbrudd, overgrep eller regulær kriminalitet. Det var Mendes som for syv år siden får vi en mye større del av våre varer ■ I Sverige har bevisstheten på dette feltet kommet mye lengre enn tok initiativ til å få regelverket inn- produsert i EU, først og fremst i de i Norge, både i staten og på region- og kommunenivå. ført. Da kommunepolitikerne fi kk nye medlemslandene i øst. saken på bordet vedtok de det gan- ske raskt, og innholdet ble sett på Ingen avsløringer – Vi har brukt en god del tid på lig. Men så er da også volumet det som en selvfølge. – Ønsker dere å la være å handle med å få de etiske reglene på plass, men handles for mye større. Mariestad – Mariestad hadde allerede stilt importører fra Asia? det skyldtes ikke politisk motvilje. kommune handler for knappe 150 miljøkrav til sine anskaffelser i fl ere – Slett ikke, det vil jo være en Det var mer en konsekvens av at tre millioner kroner i året, de tre fyl- år, forklarer hun. katastrofe for mange nye industri- landsting skulle bli enige om fel- kene for nærmere seks milliarder. – Nå ble kravene utvidet til for- land om ingen vil ha varene deres. les formuleringer. Alle hadde noen – Det er mye som ikke er på hold som gikk på arbeidsforhold og Vi handler med hvem som helst egne detaljer som de gjerne ville ha plass, men vi arbeider aktivt for å menneskerettigheter, nulltoleranse bare de tilbyr sine ansatte ordent- med, forklarer han. få opp en kontrollordning. Fore- til barnearbeid og lignende. I kort- lige betingelser og ikke ødelegger Ordningen koster litt ekstra, løpig er det imidlertid begrenset het forlanger vi at leverandørene miljøet. men det viktigste har vært å få en hva som kan kontrolleres, for det skal garantere at varene vi kjøper Hverken pressen eller organi- etisk helhetstenkning inn i helse- er bare deler av våre innkjøp som er produsert i henhold til ILO-kon- sasjonene som arbeider med sam- vesenet, sier Blank. per i dag omfattes av de nye kra- vensjonen. funnsansvar i svensk næringsliv – Vi får veldig mye av vårt utstyr vene. Vi har avtaler som løper over har avslørt noen av Mariestads fra Pakistan og India, først og fl ere år, og kravene kan ikke stil- Ingen kontroller leverandører som bløffmakere. fremst tekstiler og enkle kirurgiske les før en avtale har løpt ut og skal Arbeidet med regelverket har gjort – Vi har hatt våre mistanker instrumenter. Vi vil ikke handle erstattes med en ny. Da blir det et Sibylle Mendes til noen bedrifter, med leverandører som går på tvers prioriteringsspørsmål hvor vi skal til en autoritet på men vi har aldri av de idealene helsevesenet arbeider legge inn det ekstraarbeidet som etiske innkjøp i «Bedrifter som hatt bevis og vi har for her hjemme. de etiske betingelsene medfører. Sverige, og Marie- aldri sagt opp noen Noen leveranser er viktigere enn stad har fått status har sluttet å avtaler på grunn av Ting tar tid andre å få orden på tidlig. Det vil som foregangs- sende oss bud er brudd på de etiske I motsetning til i Mariestad satser nok ta en god del år før alt vi kjøper kommune. Det til reglene slår Men- dette innkjøpssamarbeidet på å ha er omfattet av de etiske kravene, tross for at små- uinteressante på des fast. en kontrollordning på plass tid- sier Blank. byen ved Vänern alle måter.» Et argument aldri har hatt det mot etiske inn- mange mener er kjøpsregler er at helt sentralt når det stilles etiske de fordyrer varene kommunen må krav til innkjøp: et kontrollorgan kjøpe. En innkjøper som bryter som kan se til at kravene faktisk leverandørenes kappløp mot lavest Ikke imponert over overholdes. mulige pris må nødvendigvis betale – Vi har ikke muligheter til å litt ekstra, og dessuten vil en god reise verden rundt og sjekke at alle kontrollordning heller ikke være produsenter holder det de lover. Vi gratis. I Mariestad har imidlertid norske kommuner må stole på bedriftene selv, og på at de ekstra kostnadene med ordnin- eksterne organisasjoner som Fair gen aldri vært tema, understreker I Norge har Initiativ for – Men er ikke dette naturlig i et Trade eller Swedewatch holder et Sibylle Mendes. land med stram kommuneøkonomi? øye med dem. Men det betyr ikke – Det er ikke noe det snakkes Etisk Handel fi re kom- Dette er jo innkjøpsregler som helt at vi ikke ønsker kontroll. Sammen- om, hverken blant politikerne eller muner på sin medlems- åpenbart fordyrer driften for kom- slutningen av svenske kommuner i offentligheten. Vi har heller ikke liste. All ære til Stavanger, muner og etater? og regioner arbeider med å skape gjort noe forsøk på å fi nne ut hvor – Hvis du ser matematisk på en kontrollordning, og vi håper selv- mye billigere vi kunne ha handlet Suldal, Sauda og Hjelme- det, ja. Men da må vi jo spørre Mariestad ved Vänern var den følgelig at den snart blir en realitet, hvis vi hadde gått til de aller rime- land, sier rådgiver Magne oss hvor riktige de aller laveste første svenske kommunen sier hun. ligste leverandørene. De som har Paulsrud, men spesielt prisene er. Ønsker vi en pris- som stilte krav om etikk til Symbolverdien i at kommunen sluttet å gi bud er rett og slett uin- setting basert på kriminalitet, alle sine leverandører. forlanger ordentlig oppførsel fra teressante for oss. imponert over kommune- overgrep og utnyttelse av men- alle sine handelspartnere er imid- Norge er han ikke. neskene i produksjonslandene, lertid stor, og Mendes mener at ord- Viktig å tenke helhet eller ønsker vi å betale hva ting mest lønnsomme de har innført, ningen med etiske krav under alle Noe slikt regnestykke gjør heller – Interessen for etiske innkjøpsre- faktisk koster? Dessuten er ikke påpeker Paulsrud. omstendigheter vært en suksess. ikke Lennart Blank, prosjektan- gler i norsk offentlig sektor er ikke de etiske kontrollene så dyre len- – Vi la raskt merke til at en del svarlig i et innkjøpssamarbeid som mye å skryte av. Vi ser helt andre ger hvis vi sammenligner med Ikke så ille leverandører ikke sendte oss tilbud omfatter helseforetakene i fylkene holdninger i Sverige. Der kommer hva en skandale koster i form av Informasjonssjef Jørn Ivar Baade mer, og de satte dermed langt på Skåne, Stockholm og Västra Göta- kravene nedenfra i organisasjo- ekstraarbeid og omdømmetap. i kommunenes interesseorganisa- vei en merkelapp på seg selv. Særlig land. Dette samarbeidet har vart i nene, og dyttes opp mot politikerne. En slik smell fi kk eksempelvis sjon KS mener imidlertid ikke at gjaldt det bedrifter som fi kk sine et knapt år, og målt i omsetning Her til lands ser det ut til at det må trafi kketaten i Göteborg for en det står fullt så ille til. varer produsert i Asia, hvor de åpen- omfatter det mer enn halvparten innføres regler ovenfra hvis det skal tid siden, og der sier de nå til oss – Jeg tror norske kommuner er bart hadde vært med på å skape det av hele det svenske helsevesenet. bli noe fart på dette arbeidet. at de etiske reglene er noe av det opptatt av å handle etisk forsvar- NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 43

FOTO: MARIESTADS KOMMUNESTYRE

Arbeidsgiver skal ha opplæring i HMS

I henhold til arbeidsmiljølovens § 3-5, er virksomhetens øverste leder pålagt å kunne dokumentere godkjent opplæring i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid.

Aditro tilbyr kurset HMS og Internkontroll, som samsvarer med Arbeidstilsynets krav til opplæring. Kurset er et dagskurs og passer for ledere og andre med personal- ansvar, verne- og helsepersonale samt tillitsvalgte.

Kurset holdes i Oslo på følgende datoer: 26.08, 15.09, 26.09, 30.10 og 27.11.

lig. Noen har kommunestyrevedtak på hva kommunene gjør på dette Vi anbefaler kommunene å sette For mer informasjon og påmelding se og andre har regler om dette i sine området. Vi danner oss imidlertid opp et innkjøpsreglement som tar innkjøpsreglement, men det viktig- oppfatninger ut fra de erfaringene etikk på alvor. Vi ser det imidlertid www.aditro.com/HMS eller ring 09 102. ste er selvsagt holdningene og prak- vi gjør når vi snakker med kommu- ikke som vår jobb å fortelle kom- sisen. Jeg tror mange kommuner nenes representanter. munene hvilke organisasjoner de gjør mye bra. – Vil KS anbefale norske kommu- bør være medlemmer av. Dette må – Er dette noe du tror eller noe ner å melde seg inn i Initiativ for Etisk det være opp til kommunestyrene du vet? Handel? rundt omkring å bestemme selv, – Det er noe jeg tror. KS har ikke – KS er selv medlem, og det viser sier Baade. gjort noen konkrete undersøkelser at vi mener dette arbeidet er viktig. 44 ETIKK & SAMFUNN NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE Jobben går til spille Spilleavhengighet er blitt et stort jobbproblem: Ansatte spiller bort arbeidstid – Mange blir fristet av og i fl ere tilfeller pengespill i arbeidstida. Svært ulike bedriftens penger. løsninger Akan sier at et særtrekk for ASLAK LIMA BRAUT ansatte med pengespill- [email protected] problemer er at de ofte får store økonomiske proble- Tilgangen til spillene samt mer – som i neste omgang ledig tid er de to viktigste kan ramme bedriften. tingene som utgjør risi- koen for å bli hektet på spill i Underslag arbeidstiden. Den kan få kjennskap til – I dag er spillene tilgjen- den ansattes pengespill- gelige hele tiden via internett problemer først etter at og telefon, og derfor har vi sett vedkommende har gjort en jevn økning av avhengige nett- mistet jobben på grunn av spil- underslag. Underslag spillere de siste årene, sier sosiolog leavhengighet, sier Buvik. blir ofte betraktet som Kristin Buvik i Arbeidslivets kom- et så alvorlig brudd både petansesenter for rus- og avhen- Avdekker på arbeidsreglement og gighetsproblematikk (Akan). Akan har gjort en intervju- tillit at den ansatte mister Rundt 40.000 arbeidstakere undersøkelse som avdekker at jobben og blir meldt til sliter med pengespillproblemer i mange arbeidstakere viser mange politiet. Norge, og dette går ut over produk- klare tegn på avhengighet. tiviteten og sikkerheten. Noen innrettet kontoret slik Gjeldsplan at andre ikke kunne se hva man Akan kjenner til at noen Fortvilet drev med på dataen, andre spilte bedrifter «løser» under- Arbeiderne bruker arbeidstiden, og opp hele lønna på to dager. En slaget ved hjelp av ned- i noen tilfeller bedriftens penger, lastebilsjåfør forteller at han satt betalingsplaner, trekk i til å spille på automater eller nett, og leste avisa og tippet på fotball lønn og lignende. Akan viser undersøkelser gjort av Akan. via mobilen mens han kjørte. opplyser at de har sett Akan får mange henvendelser overdrevent overtids-arbeid, lavere lingsmuligheter for dersom det eksempler på at bedrifter fra arbeidere og arbeidsgivere som Tiltak produktivitet, økt fravær, ønske avdekkes tidlig. Bedriftene bør vise beholder gode medarbei- er fortvilte over situasjonen. I studien konkluderer Akan om forskudd og lån av penger fra at de tar problematikken på alvor, dere som i en desperat – Mange blir sendt hjem fordi med at arbeidsplassen er en vik- kolleger. Buvik er glad for at fl ere og tenke på tilgjengeligheten til handling har «lånt» et de er trette etter å ha sittet på tig arena for avdekking av spil- tar problemet på alvor. spill. Sperring av enkelte nettste- mindre beløp for å dekke internett hele natten, og vi har leavhengighet. Det er fl ere tegn – Spilleavhengighet er en syk- der eller fjerning av spilleautomater spillegjeld. fl ere eksempler på folk som har en bør være obs på, blant annet dom som det fi nnes gode behand- kan være mulige tiltak, sier hun.

Nordea og Gaia grep inn

Etter litt nøling og son- Forsiktig tips ballong, forteller Hellman til prosjekt om spilleavhengighet 700 000 kroner gjennom banklån. dering valgte hovedverne- Tipset kom via e-post og var for- bladet Finansfokus. Etter et par blant arbeidstakerne. – Alt gikk til spilleautomatene, for- siktig utformet. Hellman var dager tok vedkommende kontakt Jan Sivertsen, leder i Vest- teller Sivertsen til Spill. ombudet i Nordea, Pål imidlertid usikker. Kanskje var med Hellman med klar beskjed: norsk Transportarbeiderforening, Adrian Hellman, å gripe ikke spillingen noe problem? Og «Jeg skal aldri spille på automater forteller til bladet Spill om et til- Lån inn etter at han for et års hvordan skulle han nærme seg mer.» og så føyde han til: «Men felle hvor en ansatt hadde lånt en Gaia valgte ikke å gi mannen kollegaen uten å virke moralise- jeg trenger kanskje litt hjelp.» 20-kroning i kassa. sparken. I stedet fi kk arbeids- tid siden fi kk tips om at rende og fordømmende? Vedkommende vant – i første takeren et rentefritt lån på 70 000 en kollega var observert Men den ivrige spilleren 20-kroning runde. Etter hvert skyldte han imid- kroner for å betale tilbake det han ved en spilleautomat viste seg å være svært lettet da Transport-selskapet Gaia Trafi kk lertid sin arbeidsgiver 70 000 kro- hadde tatt. Men han måtte for- Hellmans tok kontakt. – Det var i Bergen har som eneste norske ner. Det viste seg at han også hadde plikte seg til et behandlingsopp- i arbeids tiden. som om lufta gikk ut av en spent bedrift deltatt i et internasjonalt opparbeidet seg en spillegjeld på legg for sin spillegalskap. STILLINGSANNONSER

Stillingsportal

Ukens utvalgte stillinger: Tittel Arbeidsgiver Sted SMS kode* Aksjonsleder for Care Norge Oslo 4300 TV-aksjonen 2009

Leder for drifts- Sunndal Energi Sunndal 4308 avdelingen

Assisterende økonomi- Ullevål Universitets- Bærum 4259 direktør sykehus

Regionsjef bedrifts- Adecco Select for kunde Oslo 4286 marked salg

Norske Trevare- Direktør Oslo 4323 fabrikkers Landsforbund

SAM Headhunting Region Vestfold/ Administrerende direktør 4320 for klient Buskerud

* Send lederjobb til 1986 og få stillingen på SMS (1 kr), eller fi nn stillingen på lederjobb.no. Se lederjobb.no for nærmere informasjon, kontakt oss på e-post: [email protected] eller tlf 815 44 110

Vår nåværende direktør gjennom 13 år vil fra årsskiftet 2008/2009 etter eget ønske, gå over i en annen stilling internt i organisasjonen. Vi søker etter hans etterfølger som: Direktør

Med følgende kvalifikasjoner og egenskaper:

N ledererfaring N kunnskap om og interesse for bransjen NORSKE TREVAREFABRIKKERS N erfaring fra organisasjonsarbeid og forhandlinger N erfaring som møteleder og foredragsholder LANDSFORBUND – NTL N entusiastisk og initiativrik er en landsdekkende bransjeorganisasjon med ca. N gode kommunikasjonsevner både muntlig og skriftlig 360 aktive medlemsbedrifter.

Mener du å inneha flere av disse kvalifikasjoner og egenskaper, vil vi kunne tilby deg Bedriftenes hovedprodukter er trebaserte en utfordrende jobb i en spennende bransje med konkurransedyktige betingelser, samt dører, vinduer, trapper, listverk, samt alle typer gode pensjons- og forsikringsordninger. innredningsprodukter.

Medlemsbedriftene står for ca. 80 % av den Arbeidet vil medføre en utstrakt reisevirksomhet for å holde en personlig kontakt med norske innrednings- og trevareproduksjonen. medlemsbedriftene, våre 11 lokalforeninger og ikke minst deltakelse på kurs, møter og seminarer. NTL har 4 ansatte, og er tilknyttet Byggenæringens Landsforening (BNL) og Søknad med CV eller en kortfattet informasjon om deg sendes NTL v/styreleder, Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO). Postboks 7188 Majorstuen, 0307 Oslo, innen 1/9-2008. Opplysninger om stillingen kan gis av Tore Gran, mobilnr. 95 22 24 47. www.trevare.no 46 NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE NESTE UKE Lørdag 23. august Søndag 24. august Mandag 25. august Fredag 22. august 10.03 NRK P2: Radiodokumentaren: Det er 19.30 NRK2: Abrahams barn. «En vinglete 20.10 NRK2: Barnehandelen ingen snakkar om. typisk indisk å være god. Inder Singh dri- reise fra Tyrkia til Palestina – en fortelling om I årene mellom 1968 og 1974 ble 252 barn ver nærbutikk i den kommunale bygården rockere og rabbier, beduiner og by-damer» adoptert fra Finland til Danmark. Ett av disse Kvartal 6 på Torshov i Oslo. Du møter ham i lover NRK i denne dokumentarseriereprisen. FOTO: var Mariann, som ble adoptert bort da hun dagens radiodokumentar på NRK P2. Slå på. I denne episoden forteller skrøpelige elskere var fi re og et halvt år gammel. Mora hadde og kravfulle kvinner med humor og innle- bestemt seg for å sende henne til Danmark 13.55 SVT2: Länsman, Allah och kärleken. velse om hvordan livet deres er i Midtøsten. fordi den nye mannen hennes ikke likte Mari- Jens Vidar Bjørkedal tjenestegjorde som FN- ann. Familien trengte penger, og i Danmark soldat i Libanon da han møtte Amon og ble 19.55 NRK1: Faktor: Drømmebyen. I høst satt en familie som ønsket seg barn. truffet av den store kjærligheten. Han kon- åpner Norges første SOS Barneby i Bergen. verterte til islam, og i dag er de gift og bor i Barnebyen skal huse barn som barnevernet Haram på Sunnmøre, der Jens Vidar jobber i har bestemt ikke kan bo hjemme lenger. Til

FOTO: NRK politiet. Gikk du glipp av denne dokumenta- hvert hus skal det ansettes SOS-foreldre. De ren, kan du se den på svensk tv i dag. må forlate egne jobber, hjem og familier og fl ytte inn i barnebyen. Men fi nnes det noen 19.55 NRK2: Samspill med tiden: Henie- som vil det? Onstad Kunstsenter 40 år. I august 1968 fi kk Norge fi kk en ny type kulturinstitusjon – et

kunstsenter som gjennom sine aktiviteter FOTO: NRK og tverrkunstneriske program skulle komme til å bety mye for utviklingen av nye inntrykk 18.30 NRK2: Du tror det du ser. Nesten innen musikk og dans i tillegg til billedkunst. halvparten av alle amerikanere tror ufoer Historien om Henie-Onstad får du på NRK2 eksisterer. Det fi kk en av USAs mest kjente i kveld. journalister, nyhetsankeret og ufo-skepti- keren Peter Jennings, til å sette i gang en stor undersøkelse av temaet. Resultatet ble

FOTO: NRK denne halvannen time lange dokumentaren som belyser ufo-fenomenet fra a til å.

23.15 NRK2: Herr og fru bin Laden. Han er 26 år gammel med kone og barn, sønn av Osama bin Laden og har forelsket seg i en 51 21.10 NRK2: Verdensarven: Santiago de år gammel bestemor med fem skilsmisser Compostela. Pilegrimer fra hele Europa bak seg. Nå er de gift, og britiske Jane Felix 19.55 NRK3: Louis Theroux hos en hatet besøker Santiago de Compostela i Nordvest- Browne har fått verdens mest ettersøkte ter- familie. Louis Theroux fl ytter inn hos Ame- Spania. Interessen startet året 814, da en rorist som svigerfar. Få med deg den spesi- rikas mest hatede familie, familien Phelps bondegutt fant det som skal være graven elle historien i kveldens BBC-dokumentar. i Kansas. De teller 71 medlemmer og bor i til apostelen Jakob. Hva får religiøse til å gå samme hus. Deres syn på verden uttrykkes, mann av huse for å oppsøke spesielle, hel- 23.55 NRK1: Læsø forever. Til den lille øya for de fl este av oss, i motbydelige slagord og lige steder? Læsø som ligger i Kattegat, kommer de plakater. Deltakerne i dette BBC-programmet skal blant første fl yktningene, Iqbal, Abdullah og Baqir. annet forsøke å få en kork ut av en tom fl aske. 00.40 NRK1: Genesis - live i Roma. For første De kommer fra Afghanistan. Det er ikke lett 22.30 NRK1: Når storken svikter - fem år gang siden 1992 dro Genesis med Phil Col- 22.05 NRK1: Fakta på lørdag: Jakten på de når det lille samfunnet står helt uforberedt etter. Dokumentarserien «Når storken lins i spissen på turné i 2007. Er du klar for smarteste. Er høy IQ den beste måten å kåre og uten tilbud til de unge fl yktningene. Du svikter» fulgte adopsjonsprosessen for noen et spektakulært og musikalsk sterkt konser- en vinner i intelligens på, og er intelligens møter dem i denne danske dokumentaren. danske familier. Her treffer du familiene topptak fra Circo Massiomo i Roma, bør du egentlig så smart? I en morsom og annerle- igjen og ser hvordan livet har blitt for dem, holde deg våken i natt. des konkurranse samles ti svært begavede til 00.00 NRK2: Siste stopp Forchhammersvej. og ikke minst for barna som nå begynner å dyst i denne BBC-dokumentaren. Hvordan ser livet ut når man er 37 år gam- bli seg bevisst at de ser annerledes ut. 02.10 NRK1: Sexrevolusjonen i Kina. De store mel og bor på Danmarks første pleiehjem endringene i Kina har også ført til en revolu- for narkomane? Se dokumentaren som føl- sjon når det gjelder sex. I de store byene ger tolv narkomane og tar del i deres vanske- dominerer nattklubber, prostitusjon og et lige liv på pleiekollektivet Forchhammersvej hektisk natteliv. Det er ikke mye igjen av i København. Maos puritanske syn på forholdet mellom mann og kvinne. Nå eksploderer behovet for seksuelle uttrykk og kunnskap.

■ Oslo: Miljø- og utviklingsminis- ■ Beijing: Avslutningsseremoni for OL i ■ Jerusalem: Det er ventet at Israel vil løs- ter Erik Solheim møter Sør-Afrikas Kinas hovedstad. late mellom 120 og 150 palestinske fanger. minister for miljø og turisme, ■ Bergen: Hurtigrutas Bunad- og folkedrakt- Dette som et tillitskapende tiltak overfor Martinius van Schalkwyk. Tema er ■ Globalt: Internasjonal dag til minne om seilas starter i Bergen med kurs for Kirkenes. palestinerne. framdriften i klimaforhandlingene. slavehandelen og dens opphevelse. Startsskudd på Torgalmenning en kl. 16 med ■ Oslo: Professor og nobelsprisvinner ■ London: Rundt 200 stasjonsan- ■ Latvia: Folkeavstemming om høyere blant annet Fjellbekk Spelemannslag. Joseph Stiglitz kommer til Olso. Finans- satte i Londons undergrunn streiker pensjoner. ■ Globalt: På denne dagen i 2006 ble det departementet arrangerer åpent foredrag: i 24 timer i protest mot ledelsen og ■ Bærum: Høvikodden Live går av stabelen bestemt at Pluto ikke lenger er en planet, «Responsible investment in a global, long oppsigelsen av to kollegaer. på Henie Onstad Kunstsenter med utstillin- men en dvergplanet. term perspective». ■ Oslo: Mela-festivalen på Rådhus- gen Reality Effects og gratis konsertprogram ■ Stavanger: Miljøorganisasjonen Bellona

DETTE SKJER DETTE plassen med konserter, mat, poesi med blant annet Motorpsycho, Spunk og arrangerer seminar om klima i forkant av og dans fra alle kontinenter. Lasse Marhaug. konferansen Offshore Northern Seas.

22. august 23. august 24. august 25. august Harriet og Harry har navnedag Signe og Signy har navnedag, og det er siste Belinda og Bertil Ebba, Louise, Lovise og Ludvig har navnedag, ■ i 1864 ble Røde Kors stiftet i hundedag har navnedag, det er og Uruguay feirer nasjonaldag Genève under ledelse av sveitse- ■ i 1450 ble den norske unionen med Dan- Ukrainas nasjonaldag ■ i 1699 ble Fredrik 4. konge over Dan- ren Henri Dunant, og den første mark traktatfestet og dansk språk ble tatt i ■ i 79 ble de romer- mark–Norge Geneve-konventionen ble vedtatt av bruk ske byene Pompeii og ■ i 1884 ble partiet Høyre stiftet en kongress ■ i 1839 ble Hong Kong britisk kronkoloni Herculaneum ødelagt ■ i 1919 åpnet den første internasjonale ■ i 1980 streiket journalistene etter en krig med Kina ved et utbrudd fra fl yruten mellom London og Paris i «The Times» for første gang i ■ i 1963 gikk regjeringen Gerhardsen av i vulkanen Vesuv ■ i 1960 åpnet de 17. olympiske sommerle- avisens historie Kings Bay-saken ■ i 1929 ble Yasir Arafat født kene i Roma ■ i 1999 ble Romeriksporten offi si- ■ i 1999 ble Berlin igjen hovedstad og regje- ■ i 1949 trådte Atlanterhavspakten (grunnla- ■ i 2001 ble Kronprins Haakon og Mette DETTE SKJEDDE DETTE elt åpnet ringssete i Tyskland get for NATO) i kraft Marit Tjessem Høiby viet i Oslo domkirke NR. 29 – FREDAG 22. AUGUST 2008 – UKEAVISEN LEDELSE 47 RADIO OG TV — fi ltrert av Vetle Daler

Tirsdag 26. august Onsdag 27. august Torsdag 28. august www.ukeavisenledelse.no 20.10 NRK2: Dokumentar: Medisinering av 17.25 NRK1: Uventet besøk. Mange dansker 13.03 NRK P2: P2-Akademiet: Per Einar Fosser barn. De siste årene har man sett en økning har slått seg ned i andre deler av verden. I – Blir det noensinne fred i Kongo? Hver tors- i antall barn som får diagnosen psykisk denne serien møter du noen av dem, og i dag setter NRK P2 et grundig søkelys på ett Ukeavisen Ledelse er en avis lidelse. Medisinering kan ha alvorlige bivirk- kveld handler det om Anders på 23 år som tema – og her kan du lytte uavbrutt i en time for ledere og ressurspersoner ninger og det er forsket lite på langtidseffek- livberger seg med å spille gitar i Udaipur, til eksperter på forskjellig områder. I dag som er opptatt av verdiskaping, ten for barn. I denne dokumentaren møter India. handler det om problemene i det afrikanske du DJ Koontz og Jacob Solomon. De fi kk landet Kongo. Slå på. samfunnsansvar og faglig begge diagnosen bipolar lidelse i en alder av utvikling.

4 og 5 år, og ble medisinert for dette. FOTO: NRK 21.30 National Geographic Channel: Jorden Under Lupen: Superskjelv. Hvorfor kollap- Vi fokuserer på det viktigste ser noen bygninger under jordskjelv? Møt som skjer innen ledelse, mannen som kan ha gjort et gjennombrudd politikk, økonomi og næringsliv. når det gjelder å forutsi jordskjelv, og hør de gripende historiene fra overlevende og Ukeavisen Ledelse er uavhengig redningsmenn. og ikke et talerør for noen organisasjoner. FOTO: NRK

REDAKSJON: Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 E-post: [email protected]

ABONNEMENT KL. 8-16: Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05 E-post: [email protected]

ANNONSE: 20.10 NRK2: Hjernene bak Al Qaida. Al Qaida Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 har erklært hellig krig mot Vesten, men vi E-post: [email protected] vet lite om hvordan organisasjonen fungerer. POSTADRESSE: Det vi ser et stort sett kornete videoopptak Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo 21.30 NRK3: Kan jeg røyke dop? I England og lydopptak av en Osama bin Laden og BESØKSADRESSE: vurderes ny klassifi sering av cannabis, andre ledere som vi ikke engang vet om Kongens gate 22, Oslo samtidig er det stor forvirring blant unge er ekte. Dette er historien fra innsiden av UTGIVER: Mentor Medier AS hva som faktisk er lov og konsekvensene av organisasjonen. Sjeldent arkivmateriale og bruk. Nicky Taylor drar til Amsterdam for å intervjuer gir et innblikk i ideologien bak den PRIS: kr 1285K per år (45 utg.) gjennomføre forsøk med cannabis under ekstreme terrorgruppa. TRYKKERI: Nr1Trykk AS kontrollerte forhold. 22.30 NRK1: Migrapolis: Flinkest i klassen. 23.10 NRK2: Tvangstanker. Frank bruker Disiplin, varm mat eller morsmålsundervis- minst seks timer på badet hvor han vasker ning. Hvor er den beste skolen? I kveldens ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: hendene minst tre hundre ganger daglig. Nå utgave av NRKs multikulturelle magasin 22.40 NRK1: Hvorfor det? Endelig er Trond- Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected] skal han delta i et eksperiment som er nytt i møter du minoritetselever i Helsingfors, Viggo tilbake på skjermen. I det nye konsep- REDAKSJONSSEKRETÆR / DESK: Danmark. Fire pasienter får fi re ukers inten- Stockholm og Oslo. tet «Hvorfor det?» lover NRK en «hylende Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected] siv behandling for å bli kvitt sine tvangs- morsom halvtime» hvor du får møte noen messige handlinger. Du møter ham i første 23.10 SVT1: Debatt special från Peking. av Norges raskeste og morsomste hjerner JOURNALISTER: episode i denne danske dokumentarserien. Direktesendt program med Janne Josefsson som sammen svarer på publikums spørsmål Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected] og gjester fra SVTs studio i Olympiabyen i totalt uforberedt – der og da. Sjekk ut. Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected] 01.00 NRK1: Clement intervjuer Thomas Ricks. Beijing. I studio stiller innbyggere fra Beijing, Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected] Den danske utenriksreporteren Clement som er klare til å svare på svenske tv-seeres 23.30 SVT1: Min dotter är terrorist. Gikk du Kjersgaard intervjuer en rekke av USAs mest spørsmål om hvordan det er å leve i et sam- glipp av denne norske dokumentaren, kan DESIGNSJEF / WEBMASTER: markante menings- funn som vi betrakter med både fascinasjon du se den på Sveriges televisjon i kveld. Hva Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51 [email protected] dannere. Kan USA og fordømmelse. får noen til å ville sprenge seg selv i lufta? vinne krigen i Irak? I denne dokumentaren møter du to unge WEB: Pulitzerpris-vinneren geriljasoldater på Sri Lanka under trening og Marianne Reinskou Granerud Thomas Ricks er forberedelser til et fremtidig selvmordsan- Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — [email protected] skeptisk. grep. ANNONSER: Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse 22 31 02 18 — 92 44 58 46 [email protected] ■ ■ ■ Stiklestad: Norges Molde: Den internasjonale litteraturfesti- Oslo: African Green Revolution Confe- Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse vassdrags- og energi- valen Bjørnsonfestivalen starter. Sara John- rence arrangeres med blant annet AGRAs 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected] direktorat (NVE) og sen, Abid Raja, André Brink og Haddy N´jie Kofi Annan. Diskusjon rundt framtiden til Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 61 Bellona arrangerer er blant deltakerne. det afrikanske jordbruket. Kunstgjødselsel- [email protected] vindkraftseminar. ■ Venezia: Den 65. fi lmfestivalen i Venezia skapet YARA er blant arrangørene. Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 ■ Oslo: Miljøvennlig boligbygging – et gratis går av stabelen, og varer fram til 6. septem- ■ Oslo: Ibsenfestivalen 2008 starter med [email protected] frokostmøte med økologisk mat på galleri ber. teater og konferanser av scenekunstnere Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator Albin Upp klokka 8.30-10.30 ■ Oslo: Norges første krigsforbrytersak på Nationaltheatret. Den internasjonale 22 31 02 34 — 91 81 42 64 — [email protected] ■ Oslo: Demokrati og utvikling – et seminar siden 2. verdenskrig starter i Oslo Tingrett. Ibsen-prisen deles ut 31. august. OPPLAG: som tar for seg samhold og pluralisme i Omhandler en norsk statsborger tiltalt for Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 70 demokratisk teori. Universitetsbiblioteket, krigsforbrytelser mot sivile [email protected]

Georg Sverdrups Hus kl. 10 Mona Røkke — Salgsleder — 22 31 02 72 [email protected]

26. august 27. august 28. august Øyvind, Eivind og Even har navnedag Roald og Rolf har navnedag, det er nasjonal- Artur og August PFU er et klage organ opp- ■ i 1789 ble menneskerettighetserklæringen dag i Moldova har navnedag nevnt av Norsk Presse forbund. ■ ■ Organet, som har medlemmer vedtatt av den franske stenderforsamlingen i 1664 ble New Amsterdam omdøpt til i 1913 ble fra presseorganisa sjonene ■ i 1978 ble Johannes Paul 1 ny pave New York Fredspalasset og fra allmennheten, behandler klager mot pressen ■ i 1990 kom Dagbladet ut med en søndag- ■ i 1910 ble mor Teresa født i Den Haag ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn og sutgave for første gang, som den første av ■ i 1969 åpnet de tre første distriktshøgsko- innviet nettpublikasjoner). de store avisene som satset på utgivelse 7 lene i Kristiansand, Molde og Stavanger ■ i 1963 holdt Martin Luther King sin Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: dager i uken ■ i 1975 døde den etiopiske keiseren Haile berømte tale i Lincoln Memorial, hvor han 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] ■ i 1997 meddelte Sør-Afrikas tidligere Selassie i husarrest sa «I have a dream …» president F. W. DeKlerk at han trakk seg fra ■ i 1991 gjenopprettet Norge diplomatisk ■ i 1970 ble Folkebevegelsen mot norsk all politikk forbindelse med Litauen, Latvia og Estland medlemskap i Fellesmarkedet stiftet ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

SIDEN SIST REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: Telefaks: 22 31 02 15 Telefon: 22 31 03 40 Telefon: 22 31 02 10 Telefaks: 22 31 03 05 E-post: [email protected] E-post: [email protected] FOTO: SCANPIX FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX SARA FOTO:

UKENS ALKOHOLFLAUSE

Og vi som lurte på hvorfor Trond Giske dro til sommer-OL. Uken har vært preget av en det er åpenbart ikke tilfelle lenger. alkoholtabbe av de store. Og - nei For hadde det fortsatt vært mangel - vi tenker ikke på Steffen Iversen på eksemplarer av arten, så ville vel som ble sendt hjem til Trondheim ingen begynt å ekskludere dem ut i skam etter en fuktig treningstur fra gateadresse. Halvorsen i veihullet på byen i hovedstaden. Vi tenker på Meldingen er imidlertid en klar statsråd Sylvia Brustad som lover indikasjon på at Sylvia heller bør Her i landet går skriver NTB. champagne i premie til kvinnelige gi en fl aske hjemmebrent, eller i en god del av land- Vi får ikke vite hva styremedlemmer som klarer å få en høyden en liter taxfreeimportert brukspolitikken ut på som faktisk skjedde. søster i ånden inn som toppleder i medioker vodka, i vervepremie. at det bygges tun- Men det er ikke spøk et av sine selskaper. Server den så i et hankelaust krus neler og bedre veier hvis en stakkars kropp Det skjer samme uke som NRK fra Samvirkelaget. Da får hun sikkert i den delen av landet faller ned i noen av radio bringer den tragiske nyheten de kandidatene hun vil ha, bosatt på som samferdselsmi- de store veihullene vi at noen har funnet ut at alt for Lambertseter, i Drammen eller kan- nisteren kommer fra. har her i landet. Nå mange kvinnelige ledere er bosatt skje i Austertana, kulturelt så langt Men noen ganger er hun vel ille tilredt, på vestkanten. Det er en melding unna Oslo Vest som det er mulig skjer det at en politi- men vi får håpe hun er med større perspektiver enn de å komme. Da får vi kanskje noen ker blir direkte berørt fullt restituert til hun fl este aner. Her har vi i årevis hørt Doriser på lederkontorene som det av en sak, og da skal legge fram stats- på en masse mas om at det var for kan være noen vits i å samle på. skjer det, da kommer budsjettet. Halvorsen få kvinnelige ledere i Norge, men pengene på bordet. vil nok helst bruke Slik mener i alle fall sine egne erfaringer NTB at det er, i alle som en oppfordring UKENS TENKER fall når det gjelder til folk om å ta toget veibygging. eller sykkelen. Men -Kristin Halvorsen hun må nok gi atskil- – Det eneste jeg det slik. Heiberg ser har selv opplevd lige millioner til Liv ikke får tid til i løpet ikke ut til å ha lykkes gigantiske veihull på Signe Navarsete til av dagen, er å tenke, med å få kineserne til kroppen nylig og går bruk til reparasjon av sier OL –pamp å slutte med å bryte inn for en opprust- gigantiske veihull i Gerhard Heiberg til menneskerettighetene.

FOTO: CHRIS PARK/SCANPIX ning av riksveier og distriktene. Aftenposten. Han får Han forsøker nå i det Det er ingen spøk å oppleve et gigantisk veihull lokale veistrekninger, trøste seg med at han minst å få de til å smile på kroppen

FOTO: ANITA MYKLEMYR MYKLEMYR ANITA FOTO: ikke er alene som har mer. MOT TIL Å LEDE

Haavind Vislie og Hjelp 24 inviterer til et seminar om klok personalledelse i krevende situasjoner. God personalledelse krever mot til å lede. Mot til å lede krever at lederen kjenner mulighetene i arbeidsgivers styringsrett og er trygg på de menneskelige og rettslige sidene av situasjonen. Vi vil behandle disse problemstillingene og leders håndtering av: VANSKELIG MEDARBEIDER – VANSKELIG LEDER – MANGELFULL PRESTASJON – KRONISK SYK – RUSMISBRUK

Temaene vil bli presentert og drøftet ut fra Haavind Vislies erfaring med det rettslige rammeverket og Hjelp 24’s erfaring i håndtering av mennesker i emosjonelt krevende situasjoner.

Foredragsholdere: Advokat Pål Kvernaas, Advokat Erik Davidsen, Senior HMS-rådgiver Ingunn Tidemann og Cand. Polit Psykologi Egil-Arne Skaun Knutsen Tid: 7. oktober 2008, klokken 10.00 – 15.30. Sted: Bygdøy Allé 2, Oslo. Pris: Kr. 1.990 per person som inkluderer en enkel lunsj, kaffe, te, mineralvann, frukt og kursmateriell. Påmelding: Gitte Fosland, tlf. 22 43 30 00/[email protected]

www.haavind.no