Innst. 304 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Innst. 304 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen Innst. 304 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:4 (2007–2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen rende betydning for å kunne ivareta både samfunnets om grunnlovsforslag fra Inga Marte Thorkildsen, og enkeltmenneskets interesser, og at dette er helt Hallgeir H. Langeland og Karin Andersen om ny grunnleggende og nødvendige faktorer som må være § 110 d alternativt ny § 110 e i Grunnloven (retten på plass for å realisere målsettingene. til bolig) Forslagsstillerne peker på at bolig er et nødven- dig gode ingen i Norge kan klare seg uten. Uten et sted å bo er en ikke sikret å kunne bruke verken sine Til Stortinget demokratiske rettigheter, kunne gjøre seg nytte av skole- og helsestell, eller ha noen form for privatliv. Bolig må ses på som en forutsetning både for å få og Sammendrag fungere i en jobb, ha mulighet til å stifte familie og til å kunne ta vare på helsa. I tillegg er klimaet så strengt Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremsatt av i Norge at behovet for en bolig er udiskutabelt. Det er Inga Marte Thorkildsen, Hallgeir H. Langeland og rett og slett livsfarlig å ikke ha et sted å bo. Karin Andersen, tar sikte på å gi en ny bestemmelse Forslagsstillerne anfører videre at trygghet og i Grunnloven om retten til bolig. likeverdighet for alle borgere i samfunnet er avhen- Forslagsstillerne peker på at i den norske rettssta- gig av tilgang til en bolig av rimelig og nøktern kva- ten påhviler det staten ulike plikter som skal legge til litet for alle. Et samfunn som ikke har nok boliger til rette for at den enkelte borger skal inneha og ha til- borgere som enten varig eller i en fase av livet har gang til de mest fundamentale rettigheter som er dårlig råd, vil preges av store og økende sosiale for- avgjørende for å fungere som en likeverdig borger. skjeller og av at økonomiske eller sosiale problemer Rettene som er fastlagt i Grunnloven dreier seg både forsterkes. Andelen personer som blir låst fast i en om demokratiske rettigheter slik som stemmerett, avmaktssituasjon med varig utestenging fra å kunne ytrings- og næringsfrihet, rettssikkerhet, og mate- ta del i samfunnslivet på like vilkår, vil øke. Samfun- rielle rettigheter som rett til arbeid og til et rent miljø nets innsats på områder som helse, omsorg og skole som sikrer sunnhet og naturens produksjonsevne. I vil ikke fungere effektivt overfor personer uten bolig. tillegg finnes bestemmelser om innskrenkninger i Forslagsstillerne påpeker at det i Norge i mange myndigheters rett til inngripen i enkeltmenneskers år har vært flere tusen bostedsløse og at stadig flere liv. Grunnloven pålegger staten å respektere mennes- verken har råd til å kjøpe eller leie bolig, viser at kerettighetene. grunnleggende og elementære behov ikke blir dek- Dette viser at mennesket og de menneskelige ket. Dette dreier seg både om et alvorlig velferdspro- behovene står i sentrum for samfunnsbygging og de blem for den enkelte, et anstendighetsproblem i for- institusjoner Grunnloven fastsetter. Dette er et verdi- delingspolitikken og et demokratisk problem for valg for samfunnet og det nedfelles i Grunnloven samfunnet. gjennom de ulike bestemmelsene. Forslagsstillerne finner det uverdig at mennesker Forslagsstillerne viser til at de områdene som har i ett av verdens rikeste og kaldeste land må bo på gata fått egne bestemmelser i Grunnloven må anses som eller på hospits. Utover samfunnets og fellesskapets det samfunnet og myndighetene mener er av avgjø- ansvar for å legge forholdene til rette slik at den 2 Innst. 304 S – 2011–2012 enkelte kan gjøre seg nytte både av sine demokratiske I forslaget er det formulert to ulike tekster til til- og sine sosiale rettigheter, ligger det en stor sam- legg til Grunnloven – Alternativ A og B. Begge tek- funnsinteresse i å hindre nød og uverdige levekår hos stene har samme intensjon, den at staten gjennom innbyggerne. lovgivning må sikre retten til bolig. Det vises til at økte forskjeller og mangel på ele- I dokumentet fremmes følgende forslag: mentære goder skaper store konflikter og sosial uro og bidrar til at samfunnets menneskelige ressurser «Forslag A ikke blir utnyttet. Alternativ 1: Det vises videre til at boligsektoren er en av de viktige infrastrukturene i samfunnet. Boligsektorens Ny § 110 d skal lyde: sammensetning, volum og pris bestemmer livskvali- Enhver Borger har Ret til en Bolig. Nærmere tet og levekår for den enkelte. Forslagsstillerne viser Bestemmelser om Gjennemførelsen af denne Grund- til at i Norge er nesten hele boligsektoren overlatt til sætning fastsættes ved Lov. markedet og den enkelte. Markedet vil aldri kunne fremskaffe nok rimelige boliger til folk med dårlig Alternativ 2: råd, fordi det ikke vil være bedriftsøkonomisk lønn- Det paaligger Statens Myndigheder at lægge For- somt å bygge eller leie ut til en tilstrekkelig lav pris. holdene til Rette saaledes, at enhver Borger har Ret Markedet vil ikke avspeile den reelle etterspørsel til en Bolig. Nærmere Bestemmelser om Gjennemfø- fordi ingen priser er lave nok for de med lavest beta- relsen af denne Grundsætning fastsættes ved Lov. lingsevne. Skal en sikre at mennesker med dårlig råd eller Forslag B liten egenkapital har en akseptabel bolig, må staten og myndighetene ifølge forslagsstillerne forpliktes til Alternativ 1: å føre en sosial boligpolitikk som sikrer bolig til alle. Ny § 110 e skal lyde: Forslagsstillerne viser videre til at bolig er et Enhver Borger har Ret til en Bolig. Nærmere grunnleggende og helt uunnværlig gode i Norge. Bestemmelser om Gjennemførelsen af denne Grund- Derfor er det riktig at retten til bolig nedfelles i sætning fastsættes ved Lov. Grunnloven § 110 som et nytt punkt. § 110 i Grunn- loven dreier seg om retten til arbeid, et annet grunn- Alternativ 2: leggende gode som anses så viktig både for den enkelte og for samfunnet at det omfattes av Grunnlo- Det paaligger Statens Myndigheder at lægge For- vens bestemmelser. Retten til arbeid er avgrenset holdene til Rette saaledes, at enhver Borger har Ret gjennom ordlyden «ethvert arbeidsdyktig men- til en Bolig. Nærmere Bestemmelser om Gjennemfø- neske». For å presisere hvem som skal ha en rett til relsen af denne Grundsætning fastsættes ved Lov.» bolig, må begrepet «enhver Borger» forstås slik at retten gis til alle som har lovlig opphold, arbeids- og bosettingstillatelse i Norge. Komiteens merknader I og med at bolig er en materiell ting, en gjen- Komiteen, medlemmene fra Arbei- stand som kan fremskaffes gjennom politiske vedtak, derpartiet, Jette F. Christensen, Martin er det mulig for staten å organisere, gi lover og på Kolberg og Marit Nybakk, fra Frem- annen praktisk måte sørge for å sikre en slik rett. Det skrittspartiet, lederen Anders Anund- skulle derfor ikke være tungtveiende praktiske grun- sen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaks- ner som skulle tale imot et slikt forslag. Forslagsstil- dal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra lerne anfører at en grunnlovsfesting av retten til Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. bolig vil være et viktig bidrag til å bygge ut og for- Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf sterke det norske velferdssamfunnet og gi enkelt- Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, mennesker et vern mot å bli bostedsløse. Ulike bolig- Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, løsninger kan være aktuelle. I reglene for bostøtte T r i n e S k e i G r a n d e , viser til Dokument 16 står det at bostøtten skal gis til personer som fyller (2011–2012) – rapport fra Menneskerettighetsutval- kriteriene i ordningen og at bostøtten skal gjøre det get om menneskerettigheter i Grunnloven som ble mulig å anskaffe en god, hensiktsmessig og nøktern avgitt til Stortingets presidentskap 19. desember leie- eller eiebolig som vedkommende skal ha mulig- 2011. Utvalget har utredet og fremmet forslag til en het til å bli boende i. Det vil derfor være aktuelt å gi begrenset revisjon av Grunnloven, med det formål å begrepet «bolig» en definisjon som tilsvarer den en styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett finner i reglene om bostøtten. ved å gi sentrale menneskerettigheter Grunnlovs Innst. 304 S – 2011–2012 3 rang. Rapporten ligger for tiden til behandling i kon- enkelte, et anstendighetsproblem i fordelingspolitik- troll- og konstitusjonskomiteen. ken og et demokratisk problem for samfunnet. I forbindelse med oppfølgingen av Menneskeret- Det er uverdig at mennesker i ett av verdens tighetsutvalgets rapport må det foretas en samlet vur- rikeste og kaldeste land må bo på gata eller på hos- dering av menneskerettighetenes plass i Grunnloven. pits. Utover samfunnets og fellesskapets ansvar for å legge forholdene til rette slik at den enkelte kan gjøre Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet seg nytte både av sine demokratiske og sine sosiale fra Sosialistisk Venstreparti, anser det derfor som lite rettigheter, ligger det en stor samfunnsinteresse i å hensiktsmessig å realitetsbehandle det foreliggende hindre nød og uverdige levekår hos innbyggerne. forslaget i Dokument nr. 12:4 (2007–2008) om innfø- Dette medlem vil på denne bakgrunn anbe- ring av en egen grunnlovsbestemmelse om retten til fale at forslag B alternativ 2 i Dokument nr. 12:4 bolig nå. bifalles. På denne bakgrunn vil f l e r t a l l e t anbefale at forslaget ikke bifalles. Komiteens medlem fra Sosialistisk Forslag fra mindretall V e n s t r e p a r t i mener at bolig er et nødvendig gode Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: ingen i Norge kan klare seg uten. Uten et sted å bo er Forslag 1 en ikke sikret å kunne bruke verken sine demokra- tiske rettigheter, kunne gjøre seg nytte av skole- og Dokument nr. 12:4 (2007–2008) – grunnlovsfor- helsestell eller ha noen form for privatliv. Bolig må slag fra Inga Marte Thorkildsen, Hallgeir H. Lange- ses på som en forutsetning både for å få og fungere i land og Karin Andersen om ny § 110 d alternativt ny en jobb, ha mulighet til å stifte familie og til å kunne § 110 e i Grunnloven (retten til bolig), forslag B alter- ta vare på helsa.
Recommended publications
  • Innst. O. Nr. 80 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) Innhold Side Side 1. Proposisjonens hovedinnhold ........... 5 7.3.3 Østsamisk kultur ................................. 31 7.3.4 De ansattes representasjon i styret ...... 31 2. Bakgrunnen for lovforslaget ............. 6 7.3.5 Overføring av Fjelltjenesten til Statens naturoppsyn ............................ 31 3. Gjeldende rett .................................... 6 7.4 Kommentarer til Regjeringens lovforslag ............................................ 32 4. Noen hovedspørsmål .......................... 6 7.4.1 Til § 1 Lovens formål ......................... 32 4.1 Avgrensning av proposisjonen ............ 6 7.4.2 Til § 2 Lovens virkeområde ................ 33 4.2 Valg av hovedløsning .......................... 6 7.4.3 Til § 3 Forholdet til folkeretten ........... 33 4.3 Bruk av utmarksressursene i Finnmark 8 7.4.4 Til § 4 Sametingets retningslinjer for 4.4 Særlig om reindriften ........................... 9 endret bruk av utmark ......................... 34 4.5 Østsamenes stilling .............................. 9 7.4.5 Til § 5 Forholdet til bestående 4.6 Naturinngrep i samiske bruksområder . 9 rettigheter ............................................ 36 7.4.6 Til § 6 Finnmarkseiendommens 5. Om lovforslaget .................................. 9 rettsstilling ........................................... 37 5.1
    [Show full text]
  • Innst. 187 S (2013–2014) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 187 S (2013–2014) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument 12:31 (2011–2012) unntatt romertall IX Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Utvalget ble gitt følgende mandat: om grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Mar- tin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, «Stortingets presidentskap oppnevner et utvalg Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir som skal utrede og fremme forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven med det mål å styrke men- Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om neskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi sen- grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kultu- trale menneskerettigheter Grunnlovs rang. Utvalgets relle menneskerettigheter, med unntak av romer- arbeid inngår som en del av Stortingets forberedelser tall IX i anledning Grunnlovens 200-årsjubileum i 2014. Grunnloven regulerer enkelte grunnleggende menneskerettigheter. Dagens tradisjon med enkeltre- visjoner av bestemmelser gjør at både tema og inn- Til Stortinget fallsvinkel kan virke nokså tilfeldig. For behandling i kommende periode foreligger det flere grunnlovs- forslag blant annet om diskriminering, retten til bolig og rett til asyl. 1. Sammendrag Det er derfor nødvendig å se de ulike grunnlovs- bestemmelsene om menneskerettigheter i en sam- Ovennevnte forslag som er fremmet av represen- menheng med tanke på en opprydding i og tilpassing tantene Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit av Grunnloven til dagens forhold. Grunnloven § 110 Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, c lyder. 'Det paaligger Statens myndigheder at res- Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og pektere og sikre menneskerettighederne. Nærmere bestemmelser om gjennomførelsen af Traktater he- Trine Skei Grande gjelder grunnlovfesting av økono- rom fastsættes ved lov.' miske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter.
    [Show full text]
  • Eleven Utførte Grov Vald. Foreldra Hyra Advokat Og Klaga Skolen Inn for Fylkesmannen. Redaksjonen 2 2
    Min favorittlærer | 22 – Barna mine skulle hatt en lærer som Tormod Reportasje | 24 Foreldrekurs Portrett | 34 Inga Marte Thorkildsen Gylne øyeblikk | 39 Laget action med kaptein Tullefant 2 2. FEBRUAR 2018 utdanningsnytt.no Eleven utførte grov vald. Foreldra hyra advokat og klaga skolen inn for Fylkesmannen. Redaksjonen 2 2. FEBRUAR 2018 utdanningsnytt.no Knut Hovland Innhold Ansvarlig redaktør [email protected] Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout [email protected] Paal Svendsen 10 Nettredaktør [email protected] Ylva Törngren Hovedsaken: Deskjournalist [email protected] FEKK IKKJE MEDHALD Sonja Holterman Journalist [email protected] I 2016 fekk 45 klager frå foreldre på psyko- Jørgen Jelstad (perm.) Journalist sosialt skolemiljø [email protected] avslag av fylkes- mennene. Kirsten Ropeid – Det er eit faktum at Journalist lærarar blir trakassert [email protected] av foreldre, seier Thomas Nordgård, leiar Marianne Ruud Journalist i Utdanningsforbundet [email protected] Troms. Kari Oliv Vedvik Journalist [email protected] Hans Skjong Journalist [email protected] Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist [email protected] Tore Magne Gundersen Presentasjonsjournalist Gylne øyeblikk 39 [email protected] Rett etter jul lå en flaskepost i Sofus Ståle Johnsen barnehage i Bergen, der Aina Bruvik er Bokansvarlig/korrekturleser styrer. Den var adressert til både barna 22 [email protected] og personalet. Avsender var Kaptein Tullefant. Synnøve Maaø Markedssjef [email protected] Randi Skaugrud Markedskonsulent Innhold [email protected] Aktuelt 4 Gylne øyeblikk 39 Hilde Aalborg Aktuelt navn 8 På tavla 40 Markedskonsulent Hovedsaken 10 Innspill 42 [email protected] Kort og godt 20 Debatt 46 Ut i verden 21 Kronikk 52 Anita Ruud Min favorittlærer 22 Minneord 56 Markedskonsulent Reportasje 26 Stilling/kurs 58 [email protected] Min favorittlærer Glimt 29 Lov og rett 63 Reportasje 30 Fra forbundet 64 Linda Sjødal Da Harald Zwart (t.h.) var 12 år gammel, mistet han moren sin.
    [Show full text]
  • Stortingstidende
    2003 1 Stortingstidende inneholdende 148. Stortings forhandlinger 2003–2004 Forhandlinger i Stortinget STORTINGETS SAMMENTREDEN vedtatt av Stortinget 6. og 28. mai og 16. juni 2003, blir gjort gjeldende. – Det anses vedtatt. År 2003 onsdag den 1. oktober kl. 13 trådte Norges Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 148. Storting sammen i stortingsbygningen i Oslo. – fra Høyres stortingsgruppe om fødselspermisjon for Første representant for Aust-Agder fylke, Jan Olav representanten Julie Christiansen i tiden fra og med Olsen, tok ordet og uttalte: 1. oktober til og med 19. april 2004 Jeg vil anmode det forrige stortings president, Jørgen – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om fødselspermi- Kosmo, om midlertidig å lede Stortingets forhandlinger. sjon for representanten Gunn Karin Gjul fra og med 1. oktober og ut Stortingets høstsesjon Jørgen Kosmo (A) (fra salen): Hvis ingen har noe å – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. misjon for representanten May-Helen Molvær Grim- stad fra og med 1. oktober og inntil videre J ø r g e n K o s m o inntok så presidentplassen. – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- misjon for representanten Finn Kristian Marthinsen Presidenten: Fungerende president vil anmode sekre- fra og med 1. oktober og inntil videre tæren for det forrige Storting, Signe Øye, om midlertidig – fra representantene John I. Alvheim, Berit Brørby, Øy- å fungere som sekretær. stein Djupedal, Heidi Larssen, Reidar Sandal og Ivar Østberg om permisjon i tiden fra og med 1. oktober til Det ble deretter foretatt navneopprop. og med 17. oktober – alle for å delta i De forente na- Følgende representanter var fraværende: André sjoners 58.
    [Show full text]
  • Innst. 26 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen
    Innst. 26 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 140 S (2010–2011) Innstilling fra finanskomiteen om skatteavtale Avtalen inneholder 32 artikler og følger i store mellom Norge og India trekk det mønsterutkast som er utarbeidet av OECD, og som er lagt til grunn i Norges skatteavtaler i de senere årene. Avtalen inneholder imidlertid enkelte Til Stortinget avvik fra dette mønsteret og utvider på visse områder kildestatens beskatningsadgang, herunder en bestem- melse om beskatning av tjenester. De avvikende Sammendrag bestemmelsene er i hovedsak basert på det mønster- utkast som FN har utarbeidet. Den 2. februar 2011 ble det i New Delhi under- Avtalen er inngått på norsk, hindi og engelsk. tegnet en skatteavtale mellom Norge og India. For- Alle tekstene er gyldige, men ved tolkningstvil skal målet med avtalen er å forhindre dobbeltbeskatning den engelske teksten gå foran. Vedlagt proposisjonen med hensyn til skatter av inntekt og formue, samt å følger avtalen slik den er undertegnet på engelsk og forebygge skatteunndragelse. Samtykke til underteg- norsk. ning ble gitt ved kgl. res. 15. januar 2010. Avtalen ble Det vises for øvrig til merknadene til avtalens på vegne av Norge undertegnet av forsknings- og enkelte artikler i proposisjonens kapittel 3. høyere utdanningsminister Tora Aasland, og på vegne av India av finansminister Pranab Mukherjee. Gjeldende skatteavtale mellom Norge og India 2. Komiteens merknader ble undertegnet 31. desember 1986, og det har i len- Komiteen, medlemmene fra Arbei- gre tid vært behov for revisjon av avtalen. derpartiet, Kari Agerup, Thomas Breen, Etter anmodning fra norske myndigheter ble det Gunvor Eldegård, Bård Langsåvold, innledet forhandlinger om en ny skatteavtale i New lederen Torgeir Micaelsen, Torfinn Delhi høsten 2007.
    [Show full text]
  • 2008-27.Pdf 1 06-01-09 10:14:14 2
    NIBR-rapport 2008:27 Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester tjane-27_ny.pdf 1 06-01-09 10:21:44 Andre publikasjoner fra NIBR: NIBR-rapport 2008:20 Kommunal organisering 2008 Redegjørelse for Kommual- og regionaldepartementets organisasjonsdatabase NIBR-rapport 2008:19 E-initiativ - en evaluering av forsøk med elektronisk innbyggerinitiativ Rapportene koster kr 250,-, og kan bestilles fra NIBR: Gaustadalléen 21 0349 Oslo Tlf. 22 95 88 00 Faks 22 60 77 74 E-post til [email protected] De kan også skrives ut fra www.nibr.no Porto kommer i tillegg til de oppgitte prisene tjane-27_ny.pdf 2 06-01-09 10:21:44 Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester NIBR-rapport 2008:27 tjane-27_ny.pdf 3 06-01-09 10:21:44 Tittel: Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester Forfatter: Elin Kittelsen, Jan Erling Klausen og Erik Nergaard NIBR-rapport: 2008:27 ISSN: 1502-9794 ISBN: 978-82-7071-755-2 Prosjektnummer: O-2676 Prosjektnavn: Helhetlige og langsiktige hensyn i politiske vedtak om velferdstjenester Oppdragsgiver: KS Prosjektleder: Jan Erling Klausen Referat: Prosjektet har undersøkt hvordan Stortinget og regjeringen tar helhetlige og langsiktige hensyn i sin behandling av saker som gjelder kommunale velferdstjenester. Det er gjennomført en diskursanalyse av fire saker, hvor en tredelt forståelse av helhetlige og langsiktige hensyn ligger til grunn. Sammendrag: Norsk og engelsk Dato: Desember 2008 Antall sider: 113 Pris: Kr 250,- Utgiver: Norsk institutt for by- og regionforskning Gaustadalléen 21, 0349 OSLO Telefon: (+47) 22 95 88 00 Telefaks: (+47) 22 60 77 74 E-post: [email protected] Vår hjemmeside: http://www.nibr.no Trykk: Nordberg A.S.
    [Show full text]
  • 1. Spørretime Øyvind Vaksdal (Frp): Mitt Spørsmål Går Til Olje- Og – Muntlig Spørretime Energiministeren
    2004 11. feb. – Muntlig spørretime 1811 Møte onsdag den 11. februar kl. 10 De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – President: E i r i n F a l d e t Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- tanten Øyvind Vaksdal. Dagsorden (nr. 49): 1. Spørretime Øyvind Vaksdal (FrP): Mitt spørsmål går til olje- og – muntlig spørretime energiministeren. – ordinær spørretime (nr. 9) Regjeringen har flere ganger uttalt at den ønsker økt 2. Referat bruk av gass i Norge. Men til tross for disse fagre ord opplevde vi i fjor at Regjeringen inngikk en avtale med Presidenten: Representanten John I. Alvheim vil Sosialistisk Venstreparti om å utsette denne utviklingen. framsette et privat forslag. Nok en gang viste Regjeringen sin totale mangel på handlekraft i energispørsmål. John I. Alvheim (FrP): På vegne av representanten I høst fikk vi høre at Regjeringen skulle komme til Harald T. Nesvik og meg selv fremmer jeg forslag om å Stortinget med en oppfølging av denne gassmeldingen tillegge Helsedirektoratet godkjennelsesmyndighet for før påske. Men denne er nå utsatt til juni, noe som med- bemanningsplanene ved sykehjem og i hjemmesykeplei- fører at et vedtak i Stortinget først kan gjøres neste vin- en, slik at behandlings- og pleietrengende syke eldre sik- ter. Igjen får vi oppleve beslutningsvegring og handlings- res et faglig forsvarlig nivå på bemanningen, uavhengig lammelse fra Regjeringens side, noe som etter hvert er av bosted. blitt et mønster. Vil statsråden gjøre rede for hvorfor det er så viktig Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg vil for Regjeringen å hindre det norske folk og norsk næ- framsette et privat forslag.
    [Show full text]
  • Suksess Med Helsesykepleier I Barnehagen Redaksjonen 3 21
    Venneforeninger | 10 Sper på skolebudsjettene Trine Skei Grande | 18 Frigjøringslederen Barnehage | 22 Leier dyrt hos Omsorgsbygg Lærer og forteller | 36 Tryller med ord 3 21. FEBRUARFEBRUAR 2020 utdanningsnytt.noutdanningsnytt.no Suksess med helsesykepleier i barnehagen Redaksjonen 3 21. FEBRUAR 2020 utdanningsnytt.no Innhold Kaja Mejlbo Ansvarlig redaktør [email protected] Harald F. Wollebæk Redaksjonssjef [email protected] 10 Paal Svendsen Nettredaktør [email protected] Ylva Törngren Deskjournalist [email protected] Sonja Holterman Journalist [email protected] Jørgen Jelstad Journalist [email protected] Hovedsaken: Kirsten Ropeid Journalist VENNEFORENINGER SPER [email protected] PÅ SKOLENES BUDSJETTER Marianne Ruud Journalist Ifølge Brønnøysundregistrene finnes det [email protected] 18 venneforeninger ved offentlige skoler. Kari Oliv Vedvik – Problematisk, mener Utdannings- Journalist forbundet. [email protected] – Gavene utfordrer gratisprinsippet i skolen, sier forsker Karl Henrik Sivesind. Inger Stenvoll Presentasjonsjournalist [email protected] Ståle Johnsen Innhold Pust og puls på Nidaros 30 Debatt- og bokansvarlig [email protected] Aktuelt 4 Fysisk aktivitet står på timeplanen hver dag på private Nidaros idrettsungdomsskole i Aktuelt navn 8 Trondheim. Linda Sjødal Kort og godt 16 Markedssjef Ut i verden 17 [email protected] Intervju med Trine Skei Grande 18 Glimt 20 Trine vil Hilde Aalborg Markedskonsulent Kanvas leier dyrt hos Omsorgsbygg 22 frigjere folket [email protected] Helsesykepleier i barnehagen 26 Nidaros idrettsungdomsskole 30 18 24. januar i år blei Trine Anita Ruud Uke 6 32 Skei Grande frå Venstre Markedskonsulent Sp vil ha utvalgsprøver 34 kunnskaps- og integre- [email protected] Lærer og forteller 36 ringsminister. Friminutt 39 – I Venstre vil vi gi men- På tavla 40 neska danning og bal- Innspill 42 last så dei kan vere seg Debatt 48 sjølve i fellesskapen.
    [Show full text]
  • Innst. 37 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen
    Innst. 37 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 149 S (2009–2010) Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å Innan utløpet av 2005 var samtlege skatteregime sette i kraft en overenskomst mellom Norge og i medlemslanda som var definerte som skadelege Antigua og Barbuda om opplysninger i skattesa- etter dei vedtekne kriteria endra eller under avvikling ker som føresett. I mellomtida blei det teke kontakt med samtlege jurisdiksjonar som ein meinte var omfatta av kriteria for å utgjere eit skatteparadis. Det blei her Til Stortinget gjort greie for prosjektet til OECD og invitert til dia- log. Dersom eit definert skatteparadis var villig til å opne for innsyn og effektiv informasjonsutveksling 1. Sammendrag med medlemslanda til OECD, ville det ikkje bli ført opp på lista over ikkje-samarbeidsvillige skattepara- 1.1 1 Innledning dis som ville bli utsette for mottiltak. Den 19. mai 2010 blei ein overeinskomst mellom Alle dei 38 jurisdiksjonane som blei definerte Kongeriket Noreg og Antigua og Barbuda om opp- som skatteparadis har nå gitt ei slik politisk bindande lysningar i skattesaker underskriven i Paris. Sam- erklæring om innsyn og informasjonsutveksling til tykke til underskriving blei gitt ved kongeleg resolu- generalsekretæren i OECD. I samarbeid med dei før- sjon av 23. april 2010. Overenskomsten ble på vegne ste 11 av dei jurisdiksjonane som gav slik erklæring av Noreg underskriven av ambassadør Tarald O. har OECD utarbeidd ei modellavtale for effektiv Brautaset og på vegne av Antigua og Barbuda av informasjonsutveksling i skattesaker. Ho forpliktar høgkommissær Dr. Carl Roberts. Overeinskomsten avtalepartane til å utveksle alle relevante opplysnin- vil tre i kraft 30 dager etter at begge partane har gitt gar som vurderast naudsynte om eigarskap og trans- kvarandre melding om at nødvendige skritt er tekne aksjonar, også frå banker, finansinstitusjonar og for at avtala kan tre i kraft.
    [Show full text]
  • 1919 S 2004–2005 2005 Møte Mandag Den 4. April Kl. 12 President
    Forhandlinger i Stortinget nr. 129 2005 4. april – Erstatningsordning for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/tatere og eldre 1919 utdanningsskadelidende samer og kvener Møte mandag den 4. april kl. 12 presentant Karin Andersen. Søknaden gjelder permisjon i tiden fra og med 4. april til og med 6. april for represen- President: J ø r g e n K o s m o tantene Karin Andersen, Trine Skei Grande, Ola T. Lånke, Thore A. Nistad og Finn Martin Vallersnes. Dagsorden (nr. 61): 1. Innstilling fra justiskomiteen om erstatningsordning Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: for krigsbarn og erstatningsordninger for romanifolk/ 1. Søknaden behandles straks og innvilges. tatere og eldre utdanningsskadelidende samer og 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i kvener permisjonstiden: (Innst. S. nr. 152 (2004-2005), jf. St.meld. nr. 44 For Hedmark fylke: Helge Bjørnsen (2003-2004)) For Oppland fylke: Morten Ørsal Johansen 2. Forslag fra stortingsrepresentant Inga Marte Thor- For Oslo: Ola Elvestuen kildsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti over- For Rogaland fylke: Inger Lise Aarrestad sendt fra Odelstingets møte 4. mars 2005 (jf. Innst. O. For Sør-Trøndelag fylke: Tora Husan nr. 54): 3. Morten Ørsal Johansen innvelges i Lagtinget for den «Stortinget ber Regjeringen utarbeide en veiled- tid han møter for representanten Thore A. Nistad. ning til forskriften hjemlet i SE-loven § 3.» 3. Forslag fra stortingsrepresentant Einar Holstad på Presidenten: Helge Bjørnsen, Morten Ørsal Johan- vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti oversendt fra sen, Ola Elvestuen, Inger Lise Aarrestad og Tora Husan er Odelstingets møte 4. mars 2005 (jf. Innst. O. nr. 54): til stede og vil ta sete.
    [Show full text]
  • Grunnlovsforslag 31 (2011–2012) Grunnlovsforslag Fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F
    Grunnlovsforslag 31 (2011–2012) Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande Dokument 12:31 (2011–2012) Grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Martin Grunnloven regulerer enkelte grunnleggende Kolberg, Marit Nybakk, Jette F. Christensen, menneskerettigheter. Dagens tradisjon med enkeltre- Hallgeir H. Langeland, Per Olaf Lundteigen, Geir visjoner av bestemmelser gjør at både tema og inn- fallsvinkel kan virke nokså tilfeldig. For behandling Jørgen Bekkevold og Trine Skei Grande om i kommende periode foreligger det flere grunnlovs- grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kultu- forslag blant annet om diskriminering, retten til bolig relle menneskerettigheter og rett til asyl. Det er derfor nødvendig å se de ulike grunnlovs- bestemmelsene om menneskerettigheter i en sam- Til Stortinget menheng med tanke på en opprydding i og tilpassing av Grunnloven til dagens forhold. Grunnloven § 110 c lyder. 'Det paaligger Statens myndigheder at respektere og sikre menneskerettighederne. Nær- Bakgrunn mere bestemmelser om gjennomførelsen af Traktater herom fastsættes ved lov.' Undertegnede fremmer med dette forslag om Norge har inkorporert en rekke internasjonale grunnlovfesting av økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettskonvensjoner i sin lovgivning som i rettigheter på bakgrunn av forslaget i Dokument 16 dag har forrang i forhold til annen lovgivning, hvis (2011–2012). det er motsetning. Det er derfor viktig at det blir fore- tatt en prinsipiell og samlet vurdering av menneske- Forslaget fremmes av en tverrpolitisk gruppe rettighetenes plass i Grunnloven, hvor også forholdet representanter for å gi Stortinget et bredest mulig til menneskerettslovens forrangsregel og spørsmålet vurderingsgrunnlag for behandlingen i neste periode.
    [Show full text]
  • Minifacts About Norway 2014
    minifacts about Norway 2014 Published by the Norwegian Ministry of Foreign Affairs www.norway.info www.regjeringen.no/en/dep/ud www.ssb.no/english To order brochures: [email protected] Electronic version: www.ssb.no/minifakta/ ISBN 978-82-7177-945-0 E-932 E Printed edition ISBN 978-82-7177-956-6 E-933 E Electronic edition ENG Norway, with Svalbard Facts about Norway Official name Kingdom of Norway System of government Constitutional monarchy Parliamentary democracy The Royal House of Norway Harald V, King of Norway, born 21 February 1937 Sonja, Queen of Norway, born 4 July 1937 Haakon, Crown Prince of Norway, born 20 July 1973 Mette-Marit, Crown Princess of Norway, born 19 August 1973 Ingrid Alexandra, Princess of Norway, born 21 January 2004 Sverre Magnus, Prince of Norway, born 3 December 2005 Population 5 109 056 inhabitants as of 1 January 2014 Norway has an indigenous Sami population as well as five national minorities, defined as groups with a long association with Norway. Official languages Norwegian (the two forms Bokmål and Nynorsk) Sami (three Sami languages, North Sami, Lule Sami and South Sami, which have the same status as Norwegian in the municipalities of Kautokeino, Karasjok, Tana, Porsanger and Nesseby in Finnmark; Kåfjord and Lavangen in Troms; Tysfjord in Nordland and Røyrvik and Snåsa in Nord-Trøndelag). In addition, Kven, Romani and Romanes are recognised as minority languages. Norwegian Sign Language also has an official status, primarily through the provisions of the Education Act. Religion Protestant Christianity Currency Norwegian kroner, NOK 1 EUR = NOK 8.39 as of January 2014 1 USD = NOK 6.17 as of January 2014 Source: Norwegian Mapping Authority.
    [Show full text]