Strukturert 125 Tore.Fm

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Strukturert 125 Tore.Fm Innst. S. nr. 125 (2000-2001) Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker om å stoppe prosjektet E6 gjennom Steinkjer i Nord-Trøndelag og å ta folkekravet om at ny E6 blir bygget utenom Steinkjer sentrum på alvor Dokument nr. 8:84 (1999-2000) Til Stortinget Sammendrag blir delt i to i lengre tid. Dette kan vi som ansvarlige I Dokument nr. 8:84 (1999-2000) fremmer stortings- politikere ikke tillate. representantene Per Sandberg, Thore Aksel Nistad og Forslagsstillerne finner Statens vegvesens (Vegdi- Christopher Stensaker følgende forslag: rektoratet) undersøkelse om "Omkjøringsveger, - en analyse av trafikkulykker og trafikkutvikling" som "Stortinget ber Regjeringen stoppe prosjektet E6 meget foruroligende for Steinkjer. Den fastslår at tra- gjennom Steinkjer i Nord-Trøndelag. Stortinget ber fikkulykkene øker med 20 pst. når en legger hoved- Regjeringen ta folkekravet om at nye E6 blir bygget veier gjennom byer og tettbygd strøk i stedet for å utenom Steinkjer sentrum på alvor." bygge den utenom. Forslagsstillerne konstaterer at planlagt ny E6 gjen- Som bakgrunn for forslaget vises til at E6 gjennom nom Steinkjer vil gi store samfunnsøkonomiske tap. Steinkjer sentrum er en del av stamveinettet i Norge. Ny trasé av stamvei E6 gjennom Steinkjer by ble Komiteens merknader vedtatt som kommunedelplan i februar 1996 med et Komiteens flertall, medlemmene fra flertall på 1 (en) stemme. Mindretallet stemte for at et Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Fal- utenombys alternativ burde og måtte utredes. Senere er det, Gard Folkvord, Sverre Myrli, Gunn fire reguleringsplaner blitt vedtatt. Prosjektet er inntatt Olsen og Ola Røtvei, fra Kristelig Folke- i Norsk veg- og vegtrafikkplan. Ifølge fremdriftspla- parti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan nen vil anleggsstart blir i 2008. Sahl, fra Høyre, Ole Johs. Brunæs og Flertallets hovedargument i 1996 var: "Jernbanever- lederen Oddvard Nilsen, fra Senterpar- ket skulle bygge en større godsterminal ved innkjørin- tiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk gen til byen." Venstreparti, Inge Myrvoll, og fra Ven- I ettertid har det kommet for dagen at Jernbaneverket s t r e , M a y B r i t t V i h o v d e , viser til følgende utta- aldri har lovet Steinkjer kommune å bygge en slik lelse av 1. august 2000 fra Samferdselsdepartementet godsterminal. Jernbaneverket ønsket, og skal bygge et v/statsråden i saka: sidespor til eksisterende spor for gods (lasting/lossing) midt i bykjernen. Ny E6 skal bygges parallelt med "Det vises til samferdselskomiteens brev av 22.06.2000 med vedlegg. denne. Forslagsstillerne mener det vil være uheldig å Samferdselsdepartementet har forelagt saken for legge jernbanesporene og den nye europaveien så nær Vegdirektoratet som i brev av 14.07.2000 har redegjort hverandre. En slik løsning vil gi et stygt og bredt belte nærmere for prosjektet og de konsekvensanalysene gjennom byen. som er gjort i tilknytning til det. I likhet med Vegdirektoratet stiller departementet Det finnes få alternative omkjøringsmuligheter for spørsmål ved den massive motstanden fra byens gods og personer i regionen og spesielt i Steinkjer. En befolkning mot å legge E6 gjennom Steinkjer sentrum, kan i det verst tenkte katastrofetilfelle risikere at landet i og med at planene for prosjektet er vedtatt med lokal 2 Innst. S. nr. 125 - 2000-2001 tilslutning etter plan- og bygningslovens bestemmel- eksisterende spor for gods (lasting/lossing) midt i ser. bykjernen. Prosjektet ble behandlet etter dagjeldende regelverk D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at ny E6 skal byg- om konsekvensutredninger. Da kommunedelplanen for prosjektet ble vedtatt i ges parallelt med dette nye sidesporet. 1996, ble valg av trasé gjort ut fra en totalvurdering der D i s s e m e d l e m m e r mener det vil være uheldig å det blant annet ble tatt hensyn til at 85% av trafikken legge jernbanesporene og den nye europaveien så nær på E6 ved Steinkjer har sentrum av byen som mål eller hverandre. En slik løsning vil bli et stygt og bredt belte delmål. En forskyvning av trafikkbildet ville føre til stor trafikk- og miljøbelastning på tilfartsvegene. Det gjennom byen. er områdene Sørsi- og Nordsileiret som står for den At "farlig gods" blir fraktet på vei og bane i denne største trafikkskapende aktiviteten, og det bidrar til et regionen, og med Lillestrøm-katastrofen friskt i minnet effektivt og rasjonelt trafikksystem å legge ny E6 inntil vil d i s s e m e d l e m m e r peke på følgende: disse områdene. Uansett valg av trasé må en forholde Steinkjer er et knutepunkt for frakt av gods og perso- seg til transport av farlig gods gjennom sentrum, blant annet fordi jernbanen går gjennom sentrum og at trans- ner mellom nord- og sørdelen av landet. I en katastro- porter av farlig gods har Steinkjer som mål og delmål. fesituasjon, for eksempel slik vi så det på Lillestrøm, På en E6 gjennom sentrum legges det opp til en lavere vil flere tusen menneskers liv være i fare innenfor en fartsgrense enn på en E6 utenom sentrum. Ved en even- sikkerhetssone på 400-500 meter. tuell ulykke, er det omkjøringsmuligheter både for lette og tunge kjøretøy, og beredskapsplaner vil bli D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at innenfor iverksatt for nødvendig omdirigering av trafikken. denne avstanden finner vi brannstasjon, politi, stats-, Ulike tiltak vil bli iverksatt for å bedre trafikksikkerhe- fylkes-, og kommuneadministrasjon, butikker, kjøpe- ten og trafikkavvikling, blant annet ved å bygge under- sentre, skoler, sykehjem, eldresenter, omsorgsboliger, ganger for fotgjengere. og et stort antall boliger og leiligheter. Vegvesenets beregninger i konsekvensanalysen fra 1998 viser at det totale ulykkesbildet blir dårligere om D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at det pr. i dag en legger E6 utenom Steinkjer sentrum, sammenlignet ikke finnes noen evakueringsplan eller katastrofepla- med det valgte alternativet. Trafikkmengden i sentrum ner for en slik situasjon. Dette vil medføre at Steinkjer vil reduseres med bare ca. 15% ved å legge vegen kommune blir totalt handlingslammet. utenom sentrum, jf. som tidligere nevnt at 85% av tra- fikken på E6 ved Steinkjer har sentrum av byen som D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at det i dag finnes mål eller delmål. Det medfører derfor ikke riktighet at få alternative omkjøringsmuligheter for både gods- og trafikkulykkene vil øke med 20% ved å legge E6 gjen- persontrafikk i regionen, og spesielt i Steinkjer kom- nom Steinkjer sentrum. En ulykkesreduksjon på 20% mune. Ved et katastrofetilfelle kan man da i verste fall som er omtalt i rapporten "Omkjøringsveger" er basert komme i den situasjon at landet blir delt i to i lengre på en trafikkreduksjon gjennom tettstedene på ca. 60%. tid. Samfunnsøkonomiske beregninger viser at E6 gjen- D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at det er en massiv nom sentrum fører til sparte transportkostnader, ulyk- motstand mot det vedtatte trasévalget for ny E6 gjen- keskostnader og miljøskader. nom Steinkjer by. Ca. 80 pst. av byens befolkning For nærmere informasjon vises til vedlagte kopi av ønsker ikke veien slik den er planlagt, men ønsker Vegdirektoratets brev av 14.07.2000." heller et trasévalg der veien blir lagt utenom selve sen- F l e r t a l l e t viser til at prosjektet E6 Jevika - Selli, trum. som innebærer omlegging av E6 gjennom Steinkjer, er D i s s e m e d l e m m e r vil vise til at prosjektet var omtalt i St.meld. nr. 46 (1999-2000) Nasjonal trans- kostnadsberegnet til under 350 mill. kroner i 1996, og portplan 2002-2011, og vil således vise til sin behand- at prisen i dag nærmer seg 1 mrd. kroner. ling av denne meldingen. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at prosjektet vil båndlegge store deler av stamveimidlene i Nord-Trøn- Komiteens medlemmer fra Fremskritts- delag fylke i mange år fremover. partiet, Thore Aksel Nistad og Christop- D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at Norges Laste- h e r S t e n s a k e r , vil vise til at ny trasé av stamvei E6 bileier-Forbund og NAF har gått i mot det vedtatte tra- gjennom Steinkjer by ble vedtatt som kommunedel- sévalget, og mener at den nye europaveien vil skape plan i februar 1996 med et flertall på 1 (én) stemme. problemer for trafikksikkerheten og trafikkavviklingen Mindretallet stemte for at et utenombys alternativ i byen; ved at blant annet kork og kødannelser vil opp- måtte utredes. stå. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at flertallets D i s s e m e d l e m m e r har registrert at prosjektlede- hovedargument i 1996 var at Jernbaneverket skulle ren ved vegkontoret i Nord-Trøndelag har bekreftet at bygge en større godsterminal ved innkjøringen til disse konsekvensene vil være reelle. byen. Dette skulle skape et 40-talls nye arbeidsplasser D i s s e m e d l e m m e r mener den planlagte E6 i Steinkjer. gjennom Steinkjer vil gi store samfunnsøkonomiske D i s s e m e d l e m m e r vil videre understreke at det tap. i ettertid har kommet for dagen at Jernbaneverket aldri D i s s e m e d l e m m e r vil vise til Innst.
Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 118 L (2009–2010) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om end- sende søknader og bistå søkeren i prosessen fram mot ringer i bidragsinnkrevingsloven og barnelova innkreving av bidraget. Videre åpner 2007-konven- (tilpasninger til Haag-konvensjonen av 2007) sjonen, i motsetning til konvensjonene av 1958 og 1973, for behandling av søknader om fastsettelse av bidrag fra andre land. Konvensjonen innebærer blant Til Stortinget annet en forpliktelse til å bistå andre medlemsstater med opplysninger om partenes navn og adresse og deres økonomiske forhold, selv om det foreløpig ikke 1. Sammendrag foreligger et krav om innkreving av bidrag. Slike opplysninger vil lette og forenkle fastsettingen av bi- 1.1 Proposisjonens hovedinnhold drag i den anmodende staten. De aktuelle opplysnin- Det vil i løpet av vårsesjonen 2010 bli lagt fram gene er underlagt taushetsplikt i henhold til arbeids- en proposisjon der regjeringen ber om Stortingets og velferdsforvaltningsloven § 7, og i punkt 3 i pro- samtykke til ratifikasjon av Haag-konvensjonen av posisjonen her foreslås det endringer i bidragsinnkre- 23. november 2007 om internasjonal innkreving av vingsloven § 2 og en ny § 83 a i barnelova for å legge underholdsbidrag til barn og andre former for under- til rette for å oppfylle opplysningsplikten til andre hold til familie. I den nevnte proposisjonen gjøres det lands sentralmyndigheter etter konvensjonen. rede for det nærmere innholdet av konvensjonen. I En nyvinning i 2007-konvensjonen er at private proposisjonen her tas opp forslag til lovendringer bidragsavtaler på visse vilkår kan anerkjennes og som er nødvendige eller ønskelige ved en tilslutning tvangsinnkreves på tvers av landegrensene.
    [Show full text]
  • (Nr. 16): 1. Innstilling
    250 1. feb. – Forslag fra repr. Gabrielsen og Hernæs om endr. i ekspropriasjonserstatningsloven 2000 Møte tirsdag den 1. februar kl. 11.50 punkter er blitt svakere enn forutsatt av Stortinget da eks- propriasjonserstatningsloven ble vedtatt i 1984. Et tilsva- President: G u n n a r S k a u g rende forslag var et av flere som ble fremmet i 1996 ved Dokument nr. 8:87 for 1995-1996. Dagsorden (nr. 16): Komiteen peker i sine merknader på at forslaget gri- 1. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end- per fatt i en sentral og sammensatt problemstilling, nem- ring i veglov 21. juni 1963 nr. 23 m.m. lig spørsmålet om hvilken betydning reguleringsplaner (Innst. O. nr. 41 (1999-2000), jf. Ot.prp. nr. 23 (1999- skal ha når det fastsettes erstatning for ekspropriasjon. 2000)) Komiteen mener at det er behov for en juridisk avklaring 2. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortings- før en tar endelig stilling til det fremlagte lovforslaget. representantene Ansgar Gabrielsen og Bjørn Hernæs Komiteen peker på at rettstilstanden når det gjelder om lov om endring i lov av 6. april 1984 nr. 17 om ve- forholdet mellom reguleringsplan og ekspropriasjonser- derlag ved oreigning av fast eigedom statninger, er et vanskelig og kontroversielt spørsmål. (Innst. O. nr. 39 (1999-2000), jf. Dokument nr. 8:66 Gode grunner tilsier at det kan være behov for å trekke (1998-1999)) opp en klarere grense som bidrar til å fjerne de mulige 3. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i uklarheter som i dag eksisterer. politiloven (den sentrale politiledelsen) Komiteen ber departementet opprette et eget utvalg (Innst.
    [Show full text]
  • “Norway Is a Peace Nation”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Odelstinget Nr. 41 O 2001–2002 2002 573 Møte Mandag Den 30. September Kl. 12 President
    Forhandlinger i Odelstinget nr. 41 2002 30. sep. – Referat 573 Møte mandag den 30. september kl. 12 8. lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår President: Å got Valle (markedsføringsloven) (Besl. O. nr. 56 (2001- 2002)) Dagsorden (nr. 38): 9. lov om endringer i skatteloven (ny ettårsregel) 1. Referat (Besl. O. nr. 54 (2001-2002)) 10. lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om fi- Statsrå d Erna Solberg overbrakte 19 nansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kgl. proposisjoner (se under Referat). mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) (Besl. O. nr. 55 Sak nr. 1 (2001-2002)) 11. lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om Referat vern mot tobakksskader (Besl. O. nr. 66 (2001- 1. (148) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget 2002)) har antatt Odelstingets vedtak til 12. lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) 1. lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Besl. O. nr. 67 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 92 (2001-2002)) 13. lov om endringer i lov 4. februar 1960 nr. 2 om 2. lov om endringar i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, borettslag og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eiersek- brennevin og isopropanol til teknisk og vitenska- sjoner (eierseksjonsloven) (Besl. O. nr. 87 pelig bruk m.v. (Besl. O. nr. 93 (2001-2002)) (2001-2002)) 3. lov om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 59 om for- 14. lov om endringer i utlendingsloven (Besl. O. dringshavernes dekningsrett (dekningsloven) nr. 61 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 94 (2001-2002)) 15.
    [Show full text]
  • 1. Spørretime Hold Til Reformer I Utdanningssystemet I Norge
    2000 12. april – Muntlig spørretime 2737 Møte onsdag den 12. april kl. 10 Mitt spørsmål er derfor: Hvorfor denne passive hold- ningen til reformer innen utdanningssektoren? President: Kirsti Kolle Grø ndahl Statsråd Trond Giske: Jeg takker for spørsmålet. Dagsorden (nr. 69): Det er ingen passivitet i den sittende regjering i for- 1. Spørretime hold til reformer i utdanningssystemet i Norge. Tvert - muntlig spørretime imot har Arbeiderpartiet vært en av pådriverne for at ut- - ordinær spørretime (nr. 18) danningssystemet vårt skal tilpasse seg de enorme om- 2. Referat legginger som kommer til å bli krevd av etter- og videre- utdanningsreformen. Vi kommer til å gå inn i et samfunn Presidenten: Representanten Inge Myrvoll, som har hvor folk går på skole og arbeider hele livet, og det må vært permittert, har igjen tatt sete. utdanningssystemet tilpasse seg. Representanten Thore Aksel Nistad vil fremsette et Det er nedsatt et offentlig utvalg, det såkalte Mjøs-ut- privat forslag. valget, som fremmer sin innstilling i mai. Det skal gå gjennom hele utdanningssystemet når det gjelder høyere Thore Aksel Nistad (Frp): På vegne av Christopher utdanning: organisering av universitetene, organisering Stensaker, Lodve Solholm, Per Roar Bredvold og meg av høyskolene, organisering av gradsstrukturen, se på fi- selv vil jeg legge fram et Dokument nr. 8-forslag om å nansieringen osv. Når det utvalget har framlagt sin inn- opprette en felles ulykkeskommisjon for alle større ulyk- stilling, vil innstillingen på vanlig måte bli sendt til hø- ker innen transportsektoren. ring og ende opp i en stortingsmelding som går gjennom hele universitets- og høyskolesektoren. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- Jeg tror den runden kommer til å bli en av de største mentsmessig måte.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 239 S 2001–2002 2002 3545 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 239 2002 21. juni – Dagsorden. Framsetting av forslag 3545 Møte fredag den 21. juni kl. 10.25 Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth vil framsette et privat forslag. President: J ø rgen Kosmo Karin S. Woldseth (FrP): Jeg vil på vegne av Per D a g s o r d e n (nr. 104): Sandberg, Kenneth Svendsen og meg selv fremme for- 1. Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal- slag om omlegging og utbygging av kommunal og of- budsjett 2002 fentlig informasjon gjennom bruk av eksisterende TV- (Budsjett-innst. S. II (2001-2002), jf. St.meld. nr. 2 nett – tekst-tv – frem til publikum i forbindelse med (2001-2002)) kommunal og regional utbygging av bredbånd. 2. Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin- ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil folketrygden for 2002 framsette et privat forslag. (Innst. S. nr. 255 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002)) Kenneth Svendsen (FrP): På vegne av Thore A. Nis- 3. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- tad, Christopher Stensaker og meg selv vil jeg legge fram tingsrepresentantene Siv Jensen og Harald T. Nesvik forslag om å gi frikort for betaling av bompengeavgift til om skattelettelse ved tegning av privat behandlings- lokalbefolkningen som bor ved E39 mellom Øysand og forsikring for å redusere sykefravær og sykelønnsut- Thamshamn, og som i fremtiden ikke vil kunne benytte betalinger seg av nybygd E39. (Innst. S. nr. 271 (2001-2002), jf. Dokument nr. 8:90 (2001-2002)) Presidenten: Representanten Ola D. Gløtvold vil 4. Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen framsette to private forslag.
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 27 · 6. desember Sesjonen 2018–2019 2018 6. des. – Permisjoner 1111 Møte torsdag den 6. desember 2018 kl. 10 gikk hun inn i samferdselskomiteen. Å være samferdselspolitisk talsperson er en viktig rolle, og at President: To n e W i l h e l m s e n Tr ø e n Jorunn Ringstad hadde denne posisjonen i to perioder, Dagsorden (nr. 27): sier mye om hvor mye hun betydde både for stortings- gruppen og partiet for øvrig. 1. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen Jorunn Ringstad var et arbeidsjern. Politisk sto hun om Endringer i statsborgerloven (avvikling av prin- godt plantet midt i partiet. Det gjorde sitt til at hun var sippet om ett statsborgerskap) en samlende person innad i gruppen. Hun fant veier og (Innst. 74 L (2018–2019), jf. Prop. 111 L (2017– løsninger som ulike sider i Senterpartiet kunne være 2018)) fornøyd med. Hun var lun og ryddig, og man visste alltid 2. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen hvor man hadde henne. Kort sagt hadde folk tillit til om Representantforslag fra stortingsrepresentan- Jorunn Ringstad. Det gjorde at hun bl.a. satt i gruppesty- tene Heidi Greni, Marit Arnstad, Jenny Klinge og ret, var parlamentarisk nestleder og medlem i Stortin- Willfred Nordlund om endring av inndelingslovas gets presidentskap. bestemmelser om behandling av grensejustering Ved siden av politikken hadde hun også en rekke mellom kommuner verv. Hun var bl.a. leder i veitilsynsutvalget og medlem i (Innst. 86 S (2018–2019), jf. Dokument 8:238 S riksvalgstyret. I ti år var hun også med i styret for Helse (2017–2018)) Førde, først som styremedlem, så nestleder og til sist 3.
    [Show full text]
  • Strukturert 171.Fm
    Innst. S. nr. 171 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 13 (2005-2006) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Personlige Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsam- Medlemmer: varamedlemmer: lingen til Organisasjonen for sikkerhet og samar- beid i Europa (OSSE PA) for 2005 Trond Helleland (H) Solveig Horne (FrP) Olav Gunnar Ballo (SV) Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) Til Stortinget Erling Sande (Sp) Odd Einar Dørum (V) Signe Øye (A) Tor-Arne Strøm (A) SAMMENDRAG Innledning OSSEs parlamentariske forsamling ble opprettet i 1991 og hadde sitt første formelle møte i Budapest i juli Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsamlin- 1992. Forsamlingen har en rådgivende funksjon i for- gen til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i hold til OSSEs ministerråd. Forsamlingens hovedfor- Europa for valgperioden 2001-2005 bestod av følgende mål er å bidra til interparlamentarisk dialog og samar- representanter: beid i OSSE-regionen, å fremme utviklingen av demokratiske institusjoner, å bidra til konfliktforebyg- Personlige ging og konfliktløsing, å drøfte politiske tema av Medlemmer: varamedlemmer: betydning for organisasjonen og å etterse gjennomfø- Bjørn Hernæs (H), leder Sverre. J. Hoddevik (H) ringen av organisasjonens vedtak. Christopher Stensaker (FrP), Thore A. Nistad (FrP) Forsamlingen spiller en særlig rolle i forbindelse nestleder med valgobservasjoner og samarbeider nært med Kjell Engebretsen (A) Sigvald Oppebøen OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og men- Hansen (A) neskerettigheter (ODIHR). Forsamlingen har også et Åse Wisløff Nilssen (KrF) Ola D. Gløtvold (Sp) nært samarbeid med Europarådets parlamentariske for- Audun Bjørlo Lysbakken Hallgeir H. Langeland samling, ikke minst i forbindelse med valgobservasjo- (SV) (SV) ner. OSSE samler i dag 55 deltagende land, inkludert Eirin Faldet (A) Heidi Larssen (H) Hviterussland til forskjell fra f.eks.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • 2001 2531 Møte Fredag Den 30. Mars Kl. 10 President: Hans
    2001 30. mars – Endr. i Stortingets forretningsorden om § 53 nr. 3 tredje punktum, spørsmål til ordinær spørretime 2531 Møte fredag den 30. mars kl. 10 retimen, også skulle brukes under den ordinære spørreti- men. President: Hans J. Rø sjorde Bakgrunnen for endringene var at det i halvparten av de ordinære spørretimene i høstsesjonen 2000 hadde Dagsorden (nr. 71): vært nødvendig å redusere antallet oppfølgingsspørsmål 1. Muntlig innstilling fra Stortingets presidentskap: til ett, for at sakene på dagsordenen skulle kunne avslut- Endringen i Stortingets forretningsorden § 53 nr. 3 tes i løpet av den reglementsmessige tiden for formidda- tredje punktum som ble vedtatt av Stortinget 18. de- gens møte. Det ble ikke gjort noen endring i bestemmel- sember 2000 – «En representant kan stille ett spørs- sen i § 52 annet ledd om at hver representant samlet kan mål i en ordinær spørretime» – skal gjelde videre et- stille to spørsmål i uken, enten til skriftlig besvarelse el- ter 31. mars d.å. uten tidsbegrensning ler i den ordinære spørretimen. 2. Innstilling fra justiskomiteen om utvidelse av kost- Erfaringene fra prøveperioden er etter Presidentska- nadsrammen for nytt tinghus i Tromsø pets oppfatning positive. Varigheten av den ordinære (Innst. S. nr. 185 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 53 spørretimen har gått ned, både som følge av færre spørs- (2000-2001)) mål og på grunn av tidsbesparelse ved bruk av talerstol- 3. Innstilling fra samferdselskomiteen om konsekvens- ene på gulvet. I tillegg til spørretimen har det dessuten utredning for jernbanetunnel i Gamlebyen i Oslo og blitt tid til å behandle en interpellasjon i formiddagens omtale av Ringeriksbanen møte.
    [Show full text]