2001 2531 Møte Fredag Den 30. Mars Kl. 10 President: Hans

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

2001 2531 Møte Fredag Den 30. Mars Kl. 10 President: Hans 2001 30. mars – Endr. i Stortingets forretningsorden om § 53 nr. 3 tredje punktum, spørsmål til ordinær spørretime 2531 Møte fredag den 30. mars kl. 10 retimen, også skulle brukes under den ordinære spørreti- men. President: Hans J. Rø sjorde Bakgrunnen for endringene var at det i halvparten av de ordinære spørretimene i høstsesjonen 2000 hadde Dagsorden (nr. 71): vært nødvendig å redusere antallet oppfølgingsspørsmål 1. Muntlig innstilling fra Stortingets presidentskap: til ett, for at sakene på dagsordenen skulle kunne avslut- Endringen i Stortingets forretningsorden § 53 nr. 3 tes i løpet av den reglementsmessige tiden for formidda- tredje punktum som ble vedtatt av Stortinget 18. de- gens møte. Det ble ikke gjort noen endring i bestemmel- sember 2000 – «En representant kan stille ett spørs- sen i § 52 annet ledd om at hver representant samlet kan mål i en ordinær spørretime» – skal gjelde videre et- stille to spørsmål i uken, enten til skriftlig besvarelse el- ter 31. mars d.å. uten tidsbegrensning ler i den ordinære spørretimen. 2. Innstilling fra justiskomiteen om utvidelse av kost- Erfaringene fra prøveperioden er etter Presidentska- nadsrammen for nytt tinghus i Tromsø pets oppfatning positive. Varigheten av den ordinære (Innst. S. nr. 185 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 53 spørretimen har gått ned, både som følge av færre spørs- (2000-2001)) mål og på grunn av tidsbesparelse ved bruk av talerstol- 3. Innstilling fra samferdselskomiteen om konsekvens- ene på gulvet. I tillegg til spørretimen har det dessuten utredning for jernbanetunnel i Gamlebyen i Oslo og blitt tid til å behandle en interpellasjon i formiddagens omtale av Ringeriksbanen møte. (Innst. S. nr. 180 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 41 Et enstemmig presidentskap fremmer derfor forslag (2000-2001)) om at den midlertidige endringen av forretningsordenens 4. Innstilling frå samferdselskomiteen om forslag fra § 53 nr. 3 tredje punktum, som Stortinget vedtok 18. de- stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Øyvind sember 2000, gjøres permanent. Korsberg, Christopher Stensaker og Per Sandberg om at obligatorisk opplæring i glattkjøring for tyngre Magnhild Meltveit Kleppa (Sp): Som ein av dei kjøretøy erstattes med risikoforebyggende og rettfer- som nyttar spørjetimen, hadde eg gjerne sett at vi gjekk dig opplæring attende til den ordninga som galdt før jul. Eg forstår at (Innst. S. nr. 181 (2000-2001), jf. Dokument nr. 8:51 det er brei semje om at så ikkje skal skje, og eg bøyer (2000-2001)) meg for det. 5. Referat Men eg har ein kommentar i høve til dei tilfella der statsråden er bortreist og spørsmålet innlevert, og der Presidenten: Representantene Trond Helleland og spørsmålet av den grunn naturleg nok blir overført til Børge Brende, som har vært permittert, har igjen tatt sete. neste spørjetime. Eg vil be om presidenten si vurdering Representanten Kenneth Svendsen vil fremsette et av om regelverket kan vera slik at den enkelte represen- privat forslag. tant har moglegheit til å levera inn eitt spørsmål kvar veke, og at ein har moglegheit til å ta opp både eit nytt Kenneth Svendsen (Frp): På vegne av Øyvind Kors- spørsmål og det som eventuelt ligg over frå førre spørje- berg, Thore Aksel Nistad og meg selv vil jeg sette fram time. Det ville ha vore ei meir romsleg praktisering, men forslag om at endringer i forskrift om avgiftsmessig klas- det ville fyrst og fremst òg teke vare på den moglegheita sifisering av varebil klasse 2 ikke gjennomføres. som den enkelte representant bør ha til å stilla eitt spørs- mål i kvar spørjetime. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- mentsmessig måte. Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl: Umiddel- bart ser jeg vel ikke at det er så enkelt å foreta den end- ringen som Magnhild Meltveit Kleppa foreslo her. Men Sak nr. 1 det som kanskje kan vurderes, er om et spørsmål som er Muntlig innstilling fra Stortingets presidentskap: sendt inn til den ordinære spørretimen, og som det viser Endringen i Stortingets forretningsorden § 53 nr. 3 seg at statsråden ikke har mulighet til å svare på på grunn tredje punktum som ble vedtatt av Stortinget 18. desember av at vedkommende er bortreist, kunne omgjøres til et 2000 – «En representant kan stille ett spørsmål i en ordi- skriftlig spørsmål, for man har jo mulighet til å stille nær spørretime» – skal gjelde videre etter 31. mars d.å. både et skriftlig spørsmål og et spørsmål i den ordinære uten tidsbegrensning spørretimen i løpet av en uke. Ved eventuelt å få dette omgjort til et skriftlig spørsmål fikk man da beholde kvoten Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl: 18. des- sin – hvis man tenker slik – med to spørsmål i uken. ember 2000 vedtok Stortinget – etter muntlig innstilling fra Presidentskapet – å endre forretningsordenens § 53, Erna Solberg (H): Jeg synes at det spørsmålet som slik at hver representant bare kan stille ett spørsmål i en Magnhild Meltveit Kleppa tar opp, er et helt rimelig ordinær spørretime. Endringen ble gjort gjeldende inntil spørsmål å ta opp når en representant har en kvote på to utgangen av mars i år. Samtidig ble det besluttet at de spørsmål pr. uke. Det som er et problem, er jo at det til ti- samme talerstoler som brukes under den muntlige spør- der vil være behov for å stille flere spørsmål når det er 2532 30. mars – Utvidelse av kostnadsrammen for nytt tinghus i Tromsø 2001 mange ting som ligger en på hjertet. Og når enkelte stats- Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1 råder ikke møter her på flere uker – som vi har sett ten- (Votering, se side 2543) denser til – så betyr det i praksis at man blir blokkert fra å ta opp nye spørsmål i opptil flere uker. Sak nr. 2 Jeg synes man bør praktisere dette etter de retningslin- jene som Magnhild Meltveit Kleppa skisserte, og jeg sy- Innstilling fra justiskomiteen om utvidelse av kost- nes at Presidentskapet skal diskutere dette på nytt. Det at nadsrammen for nytt tinghus i Tromsø (Innst. S. nr. 185 det på grunn av statsrådens fravær blir stilt to spørsmål (2000-2001), jf. St.prp. nr. 53 (2000-2001)) fra samme spørrer i en gitt spørretime, kan altså ikke jeg skjønne at det skal være så forferdelig vanskelig å finne Statsråd Hanne Harlem: Jeg ønsker å få komme en praktisk løsning på. med noen nye opplysninger vedrørende fremdriften i for- bindelse med behandlingen av St.prp. nr. 53 om utvidelse Stortingspresident Kristi Kolle Grøndahl: President- av kostnadsrammen for nytt tinghus i Tromsø. skapet vil naturligvis, hvis det er et spørsmål og krav, Forslaget om en utvidelse av kostnadsrammen ble vurdere denne løsningen. Men som jeg skisserte, lar det fremsatt på bakgrunn av beregninger foretatt av Stats- seg også gjøre å omgjøre dette ordinære spørretimespørs- bygg. Beregningene var basert på de anbud som var inn- målet til et skriftlig spørsmål, slik at man kan få et skrift- kommet før jul, justert for de endringer den påfølgende lig svar på det. På den måten blir det ingen blokkering kritiske gjennomgang av prosjektet medførte. for neste spørretime, og man får et svar selv om stats- Ved den nye anbudsfristens utløp for noen få dager si- råden er bortreist, fordi man hver uke har anledning til å den viste det seg at det kun ble levert ett nytt tilbud. Det- stille to spørsmål. Men vi skal naturligvis gjerne under- te tilbudet ligger høyt over det som er lagt til grunn i for- søke den muligheten som Magnhild Meltveit Kleppa ber slaget om revidert kostnadsramme. om. Det er ikke noe problem for Presidentskapet. Statsbygg mener at det foreliggende tilbudet er altfor høyt til at det bør aksepteres. En aksept av dette prisnivå Johan J. Jakobsen (Sp): La meg først understreke at vil også kunne få uheldige konsekvenser for senere byg- jeg mener det er et høyst betimelig spørsmål som er tatt opp geprosjekter i Tromsø. av både Magnhild Meltveit Kleppa og av Erna Solberg. Statsbygg er allerede i ferd med å ta kontakt med ak- Presidenten sier at dette skal vurderes i Presidentska- tuelle entreprenører for å få til et byggeprosjekt basert på pet. Jeg mener det er mer naturlig å drøfte dette spørs- en fremdrift som er tilpasset entreprenørens kapasitet og målet i samråd med gruppelederne i Stortinget, som har ressurser. Det vil si at Statsbygg mener at det er mulig å regelmessige møter med presidenten og representanter gjennomføre prosjektet innenfor den foreslåtte kostnads- for Presidentskapet. Jeg vil bare antydningsvis si at dette ramme, men at fremdriften må justeres. Det er derfor er et tema som etter min oppfatning først og fremst hører sannsynlig at det ikke vil være mulig å få til en bygge- hjemme i et møte med deltagelse av de parlamentariske start allerede i mai, slik opprinnelig planlagt. På den bak- lederne i Stortinget og Presidentskapet. grunn vil Justisdepartementet legge stor vekt på å følge prosjektet aktivt opp og gjøre det som er mulig for at pro- Stortingspresident Kirsti Kolle Grøndahl: Nå synes sjektet sikres kontinuitet, i samsvar med justiskomiteens jeg kanskje at man gjør dette spørsmålet til et større pro- anmodning og tidligere uttalte forutsetninger. blem enn det det er. Regelen er jo at statsrådene skal Jeg ber for så vidt derfor fortsatt om at Stortinget gjør møte i spørretimen. Den andre regelen er at hvis en stats- vedtak om at kostnadsrammen for nytt tinghus i Tromsø råd ikke har mulighet til å svare på et spørsmål, så kan en fastsettes til 154,7 mill. kr pr. 1. juli 2001, inklusive settestatsråd møte i stedet. Den problemstillingen som kunstnerisk utsmykking, og at det tas til etterretning at Magnhild Meltveit Kleppa reiste, at man i spørretime ferdigstillelse av tinghuset i Tromsø kan bli noe senere etter spørretime etter spørretime ikke får svar på sine enn antatt.
Recommended publications
  • (Nr. 16): 1. Innstilling
    250 1. feb. – Forslag fra repr. Gabrielsen og Hernæs om endr. i ekspropriasjonserstatningsloven 2000 Møte tirsdag den 1. februar kl. 11.50 punkter er blitt svakere enn forutsatt av Stortinget da eks- propriasjonserstatningsloven ble vedtatt i 1984. Et tilsva- President: G u n n a r S k a u g rende forslag var et av flere som ble fremmet i 1996 ved Dokument nr. 8:87 for 1995-1996. Dagsorden (nr. 16): Komiteen peker i sine merknader på at forslaget gri- 1. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end- per fatt i en sentral og sammensatt problemstilling, nem- ring i veglov 21. juni 1963 nr. 23 m.m. lig spørsmålet om hvilken betydning reguleringsplaner (Innst. O. nr. 41 (1999-2000), jf. Ot.prp. nr. 23 (1999- skal ha når det fastsettes erstatning for ekspropriasjon. 2000)) Komiteen mener at det er behov for en juridisk avklaring 2. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortings- før en tar endelig stilling til det fremlagte lovforslaget. representantene Ansgar Gabrielsen og Bjørn Hernæs Komiteen peker på at rettstilstanden når det gjelder om lov om endring i lov av 6. april 1984 nr. 17 om ve- forholdet mellom reguleringsplan og ekspropriasjonser- derlag ved oreigning av fast eigedom statninger, er et vanskelig og kontroversielt spørsmål. (Innst. O. nr. 39 (1999-2000), jf. Dokument nr. 8:66 Gode grunner tilsier at det kan være behov for å trekke (1998-1999)) opp en klarere grense som bidrar til å fjerne de mulige 3. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i uklarheter som i dag eksisterer. politiloven (den sentrale politiledelsen) Komiteen ber departementet opprette et eget utvalg (Innst.
    [Show full text]
  • “Norway Is a Peace Nation”
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements ..............................................................................................................
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Odelstinget Nr. 41 O 2001–2002 2002 573 Møte Mandag Den 30. September Kl. 12 President
    Forhandlinger i Odelstinget nr. 41 2002 30. sep. – Referat 573 Møte mandag den 30. september kl. 12 8. lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår President: Å got Valle (markedsføringsloven) (Besl. O. nr. 56 (2001- 2002)) Dagsorden (nr. 38): 9. lov om endringer i skatteloven (ny ettårsregel) 1. Referat (Besl. O. nr. 54 (2001-2002)) 10. lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om fi- Statsrå d Erna Solberg overbrakte 19 nansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kgl. proposisjoner (se under Referat). mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) (Besl. O. nr. 55 Sak nr. 1 (2001-2002)) 11. lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om Referat vern mot tobakksskader (Besl. O. nr. 66 (2001- 1. (148) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget 2002)) har antatt Odelstingets vedtak til 12. lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) 1. lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Besl. O. nr. 67 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 92 (2001-2002)) 13. lov om endringer i lov 4. februar 1960 nr. 2 om 2. lov om endringar i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, borettslag og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eiersek- brennevin og isopropanol til teknisk og vitenska- sjoner (eierseksjonsloven) (Besl. O. nr. 87 pelig bruk m.v. (Besl. O. nr. 93 (2001-2002)) (2001-2002)) 3. lov om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 59 om for- 14. lov om endringer i utlendingsloven (Besl. O. dringshavernes dekningsrett (dekningsloven) nr. 61 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 94 (2001-2002)) 15.
    [Show full text]
  • 1. Spørretime Hold Til Reformer I Utdanningssystemet I Norge
    2000 12. april – Muntlig spørretime 2737 Møte onsdag den 12. april kl. 10 Mitt spørsmål er derfor: Hvorfor denne passive hold- ningen til reformer innen utdanningssektoren? President: Kirsti Kolle Grø ndahl Statsråd Trond Giske: Jeg takker for spørsmålet. Dagsorden (nr. 69): Det er ingen passivitet i den sittende regjering i for- 1. Spørretime hold til reformer i utdanningssystemet i Norge. Tvert - muntlig spørretime imot har Arbeiderpartiet vært en av pådriverne for at ut- - ordinær spørretime (nr. 18) danningssystemet vårt skal tilpasse seg de enorme om- 2. Referat legginger som kommer til å bli krevd av etter- og videre- utdanningsreformen. Vi kommer til å gå inn i et samfunn Presidenten: Representanten Inge Myrvoll, som har hvor folk går på skole og arbeider hele livet, og det må vært permittert, har igjen tatt sete. utdanningssystemet tilpasse seg. Representanten Thore Aksel Nistad vil fremsette et Det er nedsatt et offentlig utvalg, det såkalte Mjøs-ut- privat forslag. valget, som fremmer sin innstilling i mai. Det skal gå gjennom hele utdanningssystemet når det gjelder høyere Thore Aksel Nistad (Frp): På vegne av Christopher utdanning: organisering av universitetene, organisering Stensaker, Lodve Solholm, Per Roar Bredvold og meg av høyskolene, organisering av gradsstrukturen, se på fi- selv vil jeg legge fram et Dokument nr. 8-forslag om å nansieringen osv. Når det utvalget har framlagt sin inn- opprette en felles ulykkeskommisjon for alle større ulyk- stilling, vil innstillingen på vanlig måte bli sendt til hø- ker innen transportsektoren. ring og ende opp i en stortingsmelding som går gjennom hele universitets- og høyskolesektoren. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- Jeg tror den runden kommer til å bli en av de største mentsmessig måte.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 239 S 2001–2002 2002 3545 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 239 2002 21. juni – Dagsorden. Framsetting av forslag 3545 Møte fredag den 21. juni kl. 10.25 Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth vil framsette et privat forslag. President: J ø rgen Kosmo Karin S. Woldseth (FrP): Jeg vil på vegne av Per D a g s o r d e n (nr. 104): Sandberg, Kenneth Svendsen og meg selv fremme for- 1. Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal- slag om omlegging og utbygging av kommunal og of- budsjett 2002 fentlig informasjon gjennom bruk av eksisterende TV- (Budsjett-innst. S. II (2001-2002), jf. St.meld. nr. 2 nett – tekst-tv – frem til publikum i forbindelse med (2001-2002)) kommunal og regional utbygging av bredbånd. 2. Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin- ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil folketrygden for 2002 framsette et privat forslag. (Innst. S. nr. 255 (2001-2002), jf. St.prp. nr. 63 (2001-2002)) Kenneth Svendsen (FrP): På vegne av Thore A. Nis- 3. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- tad, Christopher Stensaker og meg selv vil jeg legge fram tingsrepresentantene Siv Jensen og Harald T. Nesvik forslag om å gi frikort for betaling av bompengeavgift til om skattelettelse ved tegning av privat behandlings- lokalbefolkningen som bor ved E39 mellom Øysand og forsikring for å redusere sykefravær og sykelønnsut- Thamshamn, og som i fremtiden ikke vil kunne benytte betalinger seg av nybygd E39. (Innst. S. nr. 271 (2001-2002), jf. Dokument nr. 8:90 (2001-2002)) Presidenten: Representanten Ola D. Gløtvold vil 4. Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen framsette to private forslag.
    [Show full text]
  • Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget
    Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 27 · 6. desember Sesjonen 2018–2019 2018 6. des. – Permisjoner 1111 Møte torsdag den 6. desember 2018 kl. 10 gikk hun inn i samferdselskomiteen. Å være samferdselspolitisk talsperson er en viktig rolle, og at President: To n e W i l h e l m s e n Tr ø e n Jorunn Ringstad hadde denne posisjonen i to perioder, Dagsorden (nr. 27): sier mye om hvor mye hun betydde både for stortings- gruppen og partiet for øvrig. 1. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen Jorunn Ringstad var et arbeidsjern. Politisk sto hun om Endringer i statsborgerloven (avvikling av prin- godt plantet midt i partiet. Det gjorde sitt til at hun var sippet om ett statsborgerskap) en samlende person innad i gruppen. Hun fant veier og (Innst. 74 L (2018–2019), jf. Prop. 111 L (2017– løsninger som ulike sider i Senterpartiet kunne være 2018)) fornøyd med. Hun var lun og ryddig, og man visste alltid 2. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen hvor man hadde henne. Kort sagt hadde folk tillit til om Representantforslag fra stortingsrepresentan- Jorunn Ringstad. Det gjorde at hun bl.a. satt i gruppesty- tene Heidi Greni, Marit Arnstad, Jenny Klinge og ret, var parlamentarisk nestleder og medlem i Stortin- Willfred Nordlund om endring av inndelingslovas gets presidentskap. bestemmelser om behandling av grensejustering Ved siden av politikken hadde hun også en rekke mellom kommuner verv. Hun var bl.a. leder i veitilsynsutvalget og medlem i (Innst. 86 S (2018–2019), jf. Dokument 8:238 S riksvalgstyret. I ti år var hun også med i styret for Helse (2017–2018)) Førde, først som styremedlem, så nestleder og til sist 3.
    [Show full text]
  • Strukturert 171.Fm
    Innst. S. nr. 171 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 13 (2005-2006) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Personlige Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsam- Medlemmer: varamedlemmer: lingen til Organisasjonen for sikkerhet og samar- beid i Europa (OSSE PA) for 2005 Trond Helleland (H) Solveig Horne (FrP) Olav Gunnar Ballo (SV) Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) Til Stortinget Erling Sande (Sp) Odd Einar Dørum (V) Signe Øye (A) Tor-Arne Strøm (A) SAMMENDRAG Innledning OSSEs parlamentariske forsamling ble opprettet i 1991 og hadde sitt første formelle møte i Budapest i juli Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsamlin- 1992. Forsamlingen har en rådgivende funksjon i for- gen til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i hold til OSSEs ministerråd. Forsamlingens hovedfor- Europa for valgperioden 2001-2005 bestod av følgende mål er å bidra til interparlamentarisk dialog og samar- representanter: beid i OSSE-regionen, å fremme utviklingen av demokratiske institusjoner, å bidra til konfliktforebyg- Personlige ging og konfliktløsing, å drøfte politiske tema av Medlemmer: varamedlemmer: betydning for organisasjonen og å etterse gjennomfø- Bjørn Hernæs (H), leder Sverre. J. Hoddevik (H) ringen av organisasjonens vedtak. Christopher Stensaker (FrP), Thore A. Nistad (FrP) Forsamlingen spiller en særlig rolle i forbindelse nestleder med valgobservasjoner og samarbeider nært med Kjell Engebretsen (A) Sigvald Oppebøen OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og men- Hansen (A) neskerettigheter (ODIHR). Forsamlingen har også et Åse Wisløff Nilssen (KrF) Ola D. Gløtvold (Sp) nært samarbeid med Europarådets parlamentariske for- Audun Bjørlo Lysbakken Hallgeir H. Langeland samling, ikke minst i forbindelse med valgobservasjo- (SV) (SV) ner. OSSE samler i dag 55 deltagende land, inkludert Eirin Faldet (A) Heidi Larssen (H) Hviterussland til forskjell fra f.eks.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Strukturert 125 Tore.Fm
    Innst. S. nr. 125 (2000-2001) Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker om å stoppe prosjektet E6 gjennom Steinkjer i Nord-Trøndelag og å ta folkekravet om at ny E6 blir bygget utenom Steinkjer sentrum på alvor Dokument nr. 8:84 (1999-2000) Til Stortinget Sammendrag blir delt i to i lengre tid. Dette kan vi som ansvarlige I Dokument nr. 8:84 (1999-2000) fremmer stortings- politikere ikke tillate. representantene Per Sandberg, Thore Aksel Nistad og Forslagsstillerne finner Statens vegvesens (Vegdi- Christopher Stensaker følgende forslag: rektoratet) undersøkelse om "Omkjøringsveger, - en analyse av trafikkulykker og trafikkutvikling" som "Stortinget ber Regjeringen stoppe prosjektet E6 meget foruroligende for Steinkjer. Den fastslår at tra- gjennom Steinkjer i Nord-Trøndelag. Stortinget ber fikkulykkene øker med 20 pst. når en legger hoved- Regjeringen ta folkekravet om at nye E6 blir bygget veier gjennom byer og tettbygd strøk i stedet for å utenom Steinkjer sentrum på alvor." bygge den utenom. Forslagsstillerne konstaterer at planlagt ny E6 gjen- Som bakgrunn for forslaget vises til at E6 gjennom nom Steinkjer vil gi store samfunnsøkonomiske tap. Steinkjer sentrum er en del av stamveinettet i Norge. Ny trasé av stamvei E6 gjennom Steinkjer by ble Komiteens merknader vedtatt som kommunedelplan i februar 1996 med et Komiteens flertall, medlemmene fra flertall på 1 (en) stemme. Mindretallet stemte for at et Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Fal- utenombys alternativ burde og måtte utredes. Senere er det, Gard Folkvord, Sverre Myrli, Gunn fire reguleringsplaner blitt vedtatt. Prosjektet er inntatt Olsen og Ola Røtvei, fra Kristelig Folke- i Norsk veg- og vegtrafikkplan.
    [Show full text]
  • 2004 15 Møte Mandag Den 4. Oktober Kl. 10 President
    2004 4. okt. – Trontaledebatt 15 Møte mandag den 4. oktober kl. 10 elleve innlegg, Fremskrittspartiet sju innlegg, Sosialis- tisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti seks innlegg President: J ø r g e n K o s m o hver, Senterpartiet tre innlegg og Venstre ett innlegg. I tillegg gis representanten Simonsen en taletid på inn- Dagsorden (nr. 1): til 5 minutter. 1. Hans Majestet Kongens tale til det 149. Storting ved Etter inntil to av femminuttersinnleggene fra hver dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og gruppe gis det adgang til en replikkrunde på inntil tre re- styring plikker. 2. Referat Til slutt blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover de fordelte innlegg, får en taletid på Presidenten: Representantene Karin Andersen og inntil 3 minutter. Thore A. Nistad, som har vært permittert, har igjen tatt sete. – Dette anses vedtatt. Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:04:25]: Valg av settepresident Dagens velferdssamfunn er resultat av mer enn hund- Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en re års arbeid for å bygge velferden. Den norske velferds- settepresident for Stortingets møte i dag – og anser det modellen er også et tverrpolitisk prosjekt – forankret i som vedtatt. mange partier og regjeringer. Presidenten vil foreslå Kjell Engebretsen. – Andre Ulykkesforsikringsloven for fabrikkarbeidere var vår forslag foreligger ikke, og Kjell Engebretsen anses en- første trygdelov. Den kom i 1890-årene. I denne spede stemmig valgt som settepresident for Stortingets møte i begynnelsen var det norske velferdssamfunnet et for- dag. sorgssamfunn med ordninger i stor grad basert på be- Representanten Jorunn Ringstad vil framsette et privat hovsprøvinger.
    [Show full text]
  • Strukturert 45.Fm
    Innst. S. nr. 45 (2000-2001) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Christopher Stensaker, Thore Aksel Nistad og Ulf Erik Knudsen om avvikling av systemet med produktavgift på kullsyreholdige, alkoholfrie drikkevarer (kullsyreavgiften) Dokument nr. 8:81 (1999-2000) Til Stortinget Sammendrag Kullsyreavgiften ilegges alle alkoholfrie drikker som I dokumentet fremmes følgende forslag: inneholder kullsyre. Fordi avgiften er knyttet til kullsy- reinnholdet, rammer den brus med eller uten sukker, og "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en vann med kullsyre på lik linje. Forslagsstillerne kan nedtrappingsplan, med sikte på avvikling av systemet vanskelig se en politisk begrunnelse for avgiften med produktavgift på kullsyreholdige alkoholfrie drik- utover å skaffe inntekter til staten. Det er også på det kevarer (kullsyreavgiften)." rene at avgiften har fått en rekke negative bivirkninger. Det er imidlertid mindre kjent at avgiften har betyde- Kullsyre er karbondioksyd (CO2) oppløst i vann. lige, negative bivirkninger. Når disse tas med i regne- Karbondioksyd er en fargeløs gass som finnes naturlig stykket, blir ikke avgiftens bidrag til samfunnet like i atmosfæren. Gassen dannes blant annet gjennom dyr imponerende. Dersom avgiften fjernes, vil det gi store og menneskers åndedrett og gjennom plantenes foto- positive utslag, både for næringen og samfunnet rundt syntese. Kullsyre gir en frisk og behagelig smak, og til- oss. settes derfor ulike drikkevarer. Det er i hovedsak tre Mineralvann er blant lokkevarene i grensehandelen kategorier kullsyreholdige, alkoholfrie drikker: og er i økende grad et objekt for økt innførsel fra utlan- det. I Sverige er det ingen kullsyreavgift, ingen embal- 1. Vann ("naturlig mineralvann") lasjeavgift på boks og lav moms (12 pst.) på leskedrik- 2.
    [Show full text]