Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Stortingstidende Referat Fra Møter I Stortinget Stortingstidende Referat fra møter i Stortinget Nr. 27 · 6. desember Sesjonen 2018–2019 2018 6. des. – Permisjoner 1111 Møte torsdag den 6. desember 2018 kl. 10 gikk hun inn i samferdselskomiteen. Å være samferdselspolitisk talsperson er en viktig rolle, og at President: To n e W i l h e l m s e n Tr ø e n Jorunn Ringstad hadde denne posisjonen i to perioder, Dagsorden (nr. 27): sier mye om hvor mye hun betydde både for stortings- gruppen og partiet for øvrig. 1. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen Jorunn Ringstad var et arbeidsjern. Politisk sto hun om Endringer i statsborgerloven (avvikling av prin- godt plantet midt i partiet. Det gjorde sitt til at hun var sippet om ett statsborgerskap) en samlende person innad i gruppen. Hun fant veier og (Innst. 74 L (2018–2019), jf. Prop. 111 L (2017– løsninger som ulike sider i Senterpartiet kunne være 2018)) fornøyd med. Hun var lun og ryddig, og man visste alltid 2. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen hvor man hadde henne. Kort sagt hadde folk tillit til om Representantforslag fra stortingsrepresentan- Jorunn Ringstad. Det gjorde at hun bl.a. satt i gruppesty- tene Heidi Greni, Marit Arnstad, Jenny Klinge og ret, var parlamentarisk nestleder og medlem i Stortin- Willfred Nordlund om endring av inndelingslovas gets presidentskap. bestemmelser om behandling av grensejustering Ved siden av politikken hadde hun også en rekke mellom kommuner verv. Hun var bl.a. leder i veitilsynsutvalget og medlem i (Innst. 86 S (2018–2019), jf. Dokument 8:238 S riksvalgstyret. I ti år var hun også med i styret for Helse (2017–2018)) Førde, først som styremedlem, så nestleder og til sist 3. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen som styreleder. om fire representantforslag som omhandler opp- Vi lyser fred over Jorunn Ringstads minne. heving av sammenslåinger av fylkeskommuner (Innst. 84 S (2018–2019), jf. Dokument 8:3 S (2018– Representantene påhørte stående presidentens 2019), Dokument 8:4 S (2018–2019), Dokument minnetale. 8:25 S (2018–2019) og Dokument 8:29 S (2018– 2019)) Presidenten: Representanten Else-May Botten, som 4. Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen har vært permittert, har igjen tatt sete. om Datatilsynets og Personvernnemndas årsmel- Det foreligger en rekke permisjonssøknader: dinger for 2017 – fra representantene Else-May Botten, Espen Barth (Innst. 59 S (2018–2019), jf. Meld. St. 16 (2017– Eide, Liv Kari Eskeland, Lars Haltbrekken, Stefan 2018)) Heggelund, Gisle Meininger Saudland, samt fra den 5. Referat møtende vararepresentant for Vestfold Fylke, Renate Sølversen, om permisjon i tiden fra og med Minnetale over tidligere stortingsrepresentant 10. desember til og med 14. desember, og fra repre- Jorunn Ringstad sentanten Ketil Kjenseth om permisjon i tiden fra og med 10. desember til og med 15. desember – alle for Presidenten: Ærede medrepresentanter! å delta i høynivådelen av den 24. partskonferanse Den 12. september 2018 gikk tidligere stortingsre- under FNs klimakonvensjon og partsmøter under presentant Jorunn Ringstad bort, 75 år gammel. Hun re- Kyotoprotokollen og Parisavtalen, COP24, i presenterte Sogn og Fjordane og Senterpartiet på Stor- Katowice, Polen tinget fra 1993 til 2005. – fra Senterpartiets stortingsgruppe om permisjon for Før Jorunn Ringstad gikk inn i politikken, jobbet representanten Heidi Greni i dagene 10. og 11. hun i mange år som lærer ved Askvoll ungdomsskole. desember for å delta i presidiemøtet i Nordisk råd i Hennes politiske engasjement ble for alvor vekket da Helsingfors. hun i 1976 gikk inn i lokalpolitikken i Askvoll kommu- Disse søknader foreslås behandlet straks og innvil- ne. Drøyt ti år senere ble hun den første kvinnelige ord- get. – Det anses vedtatt. føreren i kommunen. I seks år markerte hun seg som en Fra første vararepresentant for Oslo, Camilla Strand- synlig og dyktig ordfører i Askvoll – før hun i 1993 ble skog, foreligger søknad om fritak for å møte i Stortinget valgt inn som representant i denne salen. under representanten Stefan Heggelunds permisjon, av De tolv årene hun satt på Stortinget, var hun med på velferdsgrunner. en stor og viktig tid for Senterpartiet – fra EU-kampen, via sentrumsregjeringen på slutten av 1990-tallet til det Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: rød-grønne regjeringssamarbeidet fra 2005. 1. Søknaden behandles straks og innvilges. Da Jorunn Ringstad kom inn på Stortinget i 1993, 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i var hun medlem i justiskomiteen i fire år, og deretter permisjonstiden: 1112 6. des. – Endringer i statsborgerloven (avvikling av prinsippet om ett statsborgerskap) 2018 For Vest-Agder fylke: Theodor Helland flere positive enn negative sider ved å avvikle prinsippet For Hordaland fylke: Sigurd Hille om ett statsborgerskap. For Møre og Romsdal fylke: Anne Kristin Bryne Departementet har redegjort for mulige negative For Oppland fylke: Ingjerd Thon Hagaseth konsekvenser for kriminalitetsbildet, og det er kun Poli- For Oslo: Mats A. Kirkebirkeland og Zaineb Al- tiets utlendingsenhet som uttaler at de på bakgrunn av Samarai kriminalitetsbildet ikke støtter forslaget. Kripos og Poli- For Sør-Trøndelag: Geir Arild Espnes og Mona Berger tidirektoratet uttaler at det er viktig å være bevisst på ut- For Vestfold fylke: Henning Wold fordringene en avvikling av prinsippet om ett statsbor- gerskap kan medføre for kriminalitetsbekjempelsen. Presidenten: Representanten Kjersti Toppe vil Forslaget innebærer ikke endringer i de øvrige kra- fremsette et representantforslag. vene til erverv av norsk statsborgerskap, som krav til klarlagt identitet og vandel. Som påpekt av Oslo politi- Kjersti Toppe (Sp) [10:05:25]: Eg vil på vegner av distrikt vil forslaget også kunne bidra til større oversikt stortingsrepresentantane Ole André Myhrvold, Åslaug og kontroll, da mange i dag gjenerverver sitt opprinneli- Sem-Jacobsen, Marit Knutsdatter Strand, Bengt Faste- ge statsborgerskap etter å ha fått innvilget det norske, raune og meg sjølv setja fram eit forslag om å stoppa uten å opplyse norske myndigheter om dette. nedbygging av sengeplassar og auka døgnkapasiteten i I likhet med UDI viser departementet til at ID-kri- psykisk helsevern. minalitet allerede i dag er et problem. Mye taler for at til- Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- tak for å bekjempe denne typen kriminalitet bør utre- mentsmessig måte. des uavhengig av det foreliggende forslaget. Som saksordfører har jeg merket meg innspillene S a k n r . 1 [10:05:53] om betydningen av statsborgerskap i barnebortførings- saker. Jeg er av den oppfatning at det ikke finnes klare Innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen tendenser som tilsier at en eventuell endring av prinsip- om Endringer i statsborgerloven (avvikling av prinsippet pet om ett statsborgerskap vil ha betydelige negative om ett statsborgerskap) (Innst. 74 L (2018–2019), jf. konsekvenser for slike saker. I enkelte saker kan det Prop. 111 L (2017–2018)) være en fordel at lovverket åpner for flere statsborger- skap, bl.a. ved at muligheten for at et barn taper det nor- Presidenten: Etter ønske fra kommunal- og forvalt- ske statsborgerskapet grunnet erverv av et annet, bort- ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir faller. Det at barn eller andre også har et norsk statsbor- begrenset til 5 minutter til hver partigruppe og 5 minut- gerskap, vil i en del tilfeller gjøre det lettere for norske ter til medlemmer av regjeringen. myndigheter å bistå dem. I andre saker kan flere stats- Videre vil presidenten foreslå at det – innenfor den borgerskap vanskeliggjøre norsk bistand. fordelte taletid – blir gitt anledning til fem replikker Det er viktig å merke seg at unntaksbestemmelsen med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen, allerede i dag gjør at over 50 pst. av dem som får norsk og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den statsborgerskap, beholder sitt gamle. Spesielt gjelder fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. dette for land som er i risikogruppen for tvangsekteskap. – Det anses vedtatt. Det er dermed grunn til å tro at lovendringen vil utgjøre liten forskjell fra dagens praksis for denne risikogrup- Jon Engen-Helgheim (FrP) [10:06:49] (ordfører for pen. Det er – uavhengig av denne saken – viktig å styrke saken): Først vil jeg takke komiteen for god og ryddig det forebyggende arbeidet mot tvangsekteskap og sosial behandling av denne saken. kontroll. Departementet foreslår i proposisjonen å avvikle Forslaget om avvikling av prinsippet om ett stats- prinsippet om ett statsborgerskap. Løsning fra annet borgerskap må ses i sammenheng med endringene i statsborgerskap vil ikke lenger være et vilkår for å ha statsborgerloven om tap av statsborgerskap ved straff, krav på norsk statsborgerskap, og norske borgere vil vedtatt i mars 2018. Det er en forutsetning for å frata per- ikke lenger automatisk miste sitt statsborgerskap ved soner statsborgerskapet at disse har flere statsborger- erverv av annet statsborgerskap. skap enn det norske, og tapsregelen vil ikke få full effekt Det er et klart flertall av høringsuttalelsene som er dersom ikke hovedregelen om ett statsborgerskap en- positive til å avvikle dagens hovedregel om ett statsbor- dres. gerskap. Det bemerkes av en rekke høringsinstanser at Jeg mener at den nye hjemmelen for tap av statsbor- både det å beholde og det å avvikle prinsippet om ett gerskap og den foreslåtte avviklingen av dagens hoved- statsborgerskap vil ha fordeler og ulemper, men at det er prinsipp om ett statsborgerskap kan bidra til å hindre 2018
Recommended publications
  • (Nr. 16): 1. Innstilling
    250 1. feb. – Forslag fra repr. Gabrielsen og Hernæs om endr. i ekspropriasjonserstatningsloven 2000 Møte tirsdag den 1. februar kl. 11.50 punkter er blitt svakere enn forutsatt av Stortinget da eks- propriasjonserstatningsloven ble vedtatt i 1984. Et tilsva- President: G u n n a r S k a u g rende forslag var et av flere som ble fremmet i 1996 ved Dokument nr. 8:87 for 1995-1996. Dagsorden (nr. 16): Komiteen peker i sine merknader på at forslaget gri- 1. Innstilling fra samferdselskomiteen om lov om end- per fatt i en sentral og sammensatt problemstilling, nem- ring i veglov 21. juni 1963 nr. 23 m.m. lig spørsmålet om hvilken betydning reguleringsplaner (Innst. O. nr. 41 (1999-2000), jf. Ot.prp. nr. 23 (1999- skal ha når det fastsettes erstatning for ekspropriasjon. 2000)) Komiteen mener at det er behov for en juridisk avklaring 2. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortings- før en tar endelig stilling til det fremlagte lovforslaget. representantene Ansgar Gabrielsen og Bjørn Hernæs Komiteen peker på at rettstilstanden når det gjelder om lov om endring i lov av 6. april 1984 nr. 17 om ve- forholdet mellom reguleringsplan og ekspropriasjonser- derlag ved oreigning av fast eigedom statninger, er et vanskelig og kontroversielt spørsmål. (Innst. O. nr. 39 (1999-2000), jf. Dokument nr. 8:66 Gode grunner tilsier at det kan være behov for å trekke (1998-1999)) opp en klarere grense som bidrar til å fjerne de mulige 3. Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i uklarheter som i dag eksisterer. politiloven (den sentrale politiledelsen) Komiteen ber departementet opprette et eget utvalg (Innst.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Odelstinget Nr. 41 O 2001–2002 2002 573 Møte Mandag Den 30. September Kl. 12 President
    Forhandlinger i Odelstinget nr. 41 2002 30. sep. – Referat 573 Møte mandag den 30. september kl. 12 8. lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår President: Å got Valle (markedsføringsloven) (Besl. O. nr. 56 (2001- 2002)) Dagsorden (nr. 38): 9. lov om endringer i skatteloven (ny ettårsregel) 1. Referat (Besl. O. nr. 54 (2001-2002)) 10. lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om fi- Statsrå d Erna Solberg overbrakte 19 nansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kgl. proposisjoner (se under Referat). mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) (Besl. O. nr. 55 Sak nr. 1 (2001-2002)) 11. lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om Referat vern mot tobakksskader (Besl. O. nr. 66 (2001- 1. (148) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget 2002)) har antatt Odelstingets vedtak til 12. lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) 1. lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Besl. O. nr. 67 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 92 (2001-2002)) 13. lov om endringer i lov 4. februar 1960 nr. 2 om 2. lov om endringar i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, borettslag og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eiersek- brennevin og isopropanol til teknisk og vitenska- sjoner (eierseksjonsloven) (Besl. O. nr. 87 pelig bruk m.v. (Besl. O. nr. 93 (2001-2002)) (2001-2002)) 3. lov om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 59 om for- 14. lov om endringer i utlendingsloven (Besl. O. dringshavernes dekningsrett (dekningsloven) nr. 61 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 94 (2001-2002)) 15.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • 2001 2531 Møte Fredag Den 30. Mars Kl. 10 President: Hans
    2001 30. mars – Endr. i Stortingets forretningsorden om § 53 nr. 3 tredje punktum, spørsmål til ordinær spørretime 2531 Møte fredag den 30. mars kl. 10 retimen, også skulle brukes under den ordinære spørreti- men. President: Hans J. Rø sjorde Bakgrunnen for endringene var at det i halvparten av de ordinære spørretimene i høstsesjonen 2000 hadde Dagsorden (nr. 71): vært nødvendig å redusere antallet oppfølgingsspørsmål 1. Muntlig innstilling fra Stortingets presidentskap: til ett, for at sakene på dagsordenen skulle kunne avslut- Endringen i Stortingets forretningsorden § 53 nr. 3 tes i løpet av den reglementsmessige tiden for formidda- tredje punktum som ble vedtatt av Stortinget 18. de- gens møte. Det ble ikke gjort noen endring i bestemmel- sember 2000 – «En representant kan stille ett spørs- sen i § 52 annet ledd om at hver representant samlet kan mål i en ordinær spørretime» – skal gjelde videre et- stille to spørsmål i uken, enten til skriftlig besvarelse el- ter 31. mars d.å. uten tidsbegrensning ler i den ordinære spørretimen. 2. Innstilling fra justiskomiteen om utvidelse av kost- Erfaringene fra prøveperioden er etter Presidentska- nadsrammen for nytt tinghus i Tromsø pets oppfatning positive. Varigheten av den ordinære (Innst. S. nr. 185 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 53 spørretimen har gått ned, både som følge av færre spørs- (2000-2001)) mål og på grunn av tidsbesparelse ved bruk av talerstol- 3. Innstilling fra samferdselskomiteen om konsekvens- ene på gulvet. I tillegg til spørretimen har det dessuten utredning for jernbanetunnel i Gamlebyen i Oslo og blitt tid til å behandle en interpellasjon i formiddagens omtale av Ringeriksbanen møte.
    [Show full text]
  • Strukturert 125 Tore.Fm
    Innst. S. nr. 125 (2000-2001) Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Per Sandberg, Thore Aksel Nistad og Christopher Stensaker om å stoppe prosjektet E6 gjennom Steinkjer i Nord-Trøndelag og å ta folkekravet om at ny E6 blir bygget utenom Steinkjer sentrum på alvor Dokument nr. 8:84 (1999-2000) Til Stortinget Sammendrag blir delt i to i lengre tid. Dette kan vi som ansvarlige I Dokument nr. 8:84 (1999-2000) fremmer stortings- politikere ikke tillate. representantene Per Sandberg, Thore Aksel Nistad og Forslagsstillerne finner Statens vegvesens (Vegdi- Christopher Stensaker følgende forslag: rektoratet) undersøkelse om "Omkjøringsveger, - en analyse av trafikkulykker og trafikkutvikling" som "Stortinget ber Regjeringen stoppe prosjektet E6 meget foruroligende for Steinkjer. Den fastslår at tra- gjennom Steinkjer i Nord-Trøndelag. Stortinget ber fikkulykkene øker med 20 pst. når en legger hoved- Regjeringen ta folkekravet om at nye E6 blir bygget veier gjennom byer og tettbygd strøk i stedet for å utenom Steinkjer sentrum på alvor." bygge den utenom. Forslagsstillerne konstaterer at planlagt ny E6 gjen- Som bakgrunn for forslaget vises til at E6 gjennom nom Steinkjer vil gi store samfunnsøkonomiske tap. Steinkjer sentrum er en del av stamveinettet i Norge. Ny trasé av stamvei E6 gjennom Steinkjer by ble Komiteens merknader vedtatt som kommunedelplan i februar 1996 med et Komiteens flertall, medlemmene fra flertall på 1 (en) stemme. Mindretallet stemte for at et Arbeiderpartiet, Sigrun Eng, Eirin Fal- utenombys alternativ burde og måtte utredes. Senere er det, Gard Folkvord, Sverre Myrli, Gunn fire reguleringsplaner blitt vedtatt. Prosjektet er inntatt Olsen og Ola Røtvei, fra Kristelig Folke- i Norsk veg- og vegtrafikkplan.
    [Show full text]
  • 2004 15 Møte Mandag Den 4. Oktober Kl. 10 President
    2004 4. okt. – Trontaledebatt 15 Møte mandag den 4. oktober kl. 10 elleve innlegg, Fremskrittspartiet sju innlegg, Sosialis- tisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti seks innlegg President: J ø r g e n K o s m o hver, Senterpartiet tre innlegg og Venstre ett innlegg. I tillegg gis representanten Simonsen en taletid på inn- Dagsorden (nr. 1): til 5 minutter. 1. Hans Majestet Kongens tale til det 149. Storting ved Etter inntil to av femminuttersinnleggene fra hver dets åpning og melding om Noregs rikes tilstand og gruppe gis det adgang til en replikkrunde på inntil tre re- styring plikker. 2. Referat Til slutt blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover de fordelte innlegg, får en taletid på Presidenten: Representantene Karin Andersen og inntil 3 minutter. Thore A. Nistad, som har vært permittert, har igjen tatt sete. – Dette anses vedtatt. Statsminister Kjell Magne Bondevik [10:04:25]: Valg av settepresident Dagens velferdssamfunn er resultat av mer enn hund- Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en re års arbeid for å bygge velferden. Den norske velferds- settepresident for Stortingets møte i dag – og anser det modellen er også et tverrpolitisk prosjekt – forankret i som vedtatt. mange partier og regjeringer. Presidenten vil foreslå Kjell Engebretsen. – Andre Ulykkesforsikringsloven for fabrikkarbeidere var vår forslag foreligger ikke, og Kjell Engebretsen anses en- første trygdelov. Den kom i 1890-årene. I denne spede stemmig valgt som settepresident for Stortingets møte i begynnelsen var det norske velferdssamfunnet et for- dag. sorgssamfunn med ordninger i stor grad basert på be- Representanten Jorunn Ringstad vil framsette et privat hovsprøvinger.
    [Show full text]
  • Eierstyring Av Statlige Aksjeselskaper
    CORE Metadata, citation and similar papers at core.ac.uk Provided by NORA - Norwegian Open Research Archives Eierstyring av statlige aksjeselskaper - en prosessanalyse av distriktskontorsaken i NRK May Kristin Fønnebø Hovedoppgave Institutt for Statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO April 2007 III Forord Min faglige interesse for fristilling og konsekvenser av NPM-orientert modernisering av offentlig sektor gjorde det ”selvsagt” at oppgaven skulle ta for seg en variant av dette temaet. Min interesse ble fanget av den spesielle vedtektsmodellen for enkelte statsaksjeselskap, som gjennom §10 påla å ta særlige samfunnshensyn og understreket vide rammer for politisk styring. Det for meg overraskende faktum at de to første statsaksjeselskapene som ble delprivatisert hadde hatt denne paragrafen i vedtektene, inspirerte til å studere nærmere vilkårene for statlig eierstyring i et selskap som fortsatt hadde paragrafen. Hovedoppgaven har vært en inspirerende og frustrerende prosess på samme tid. Det har vært spesielt tungt på slutten å måtte kutte i ”babyen” min. Min veileder og rettleder Tom Christensen står i en særstilling av de som har støttet meg fram gjennom hovedoppgaven. Tusen takk for alle kritiske og oppmuntrende kommentarer, og for din tilgjengelighet. Du har vært uvurderlig gjennom hele prosessen! Det er mange andre som også fortjener takk for at jeg nå forhåpentligvis setter en foreløpig sluttstrek for studier på Blindern. Jeg er svært takknemlig for all imøtekommenhet jeg møtte om intervjuer hos informantene. Mine tidligere husvertfamilier i Krokusveien har betydd veldig mye for meg gjennom studietiden. Spesielt skal Ingrid ha takk for all ”studieveiledning” og omsorg. Lisbeth har aldri latt meg glemme hovedoppgaven. Takk for at du trodde på dette prosjektet, og minnet meg om det.
    [Show full text]
  • Stortingstidende
    2000 2. okt. – Odelstingets sammentreden 1 Stortingstidende inneholdende 145. Stortings forhandlinger 2000 - 2001 Forhandlinger i Odelstinget År 2000, mandag den 2. oktober kl. 13.35 trådte Odd Roger Enoksen (Sp): Jeg foreslår Jorunn Ring- Odelstinget sammen. stad. Første representant for Aust-Agder fylke, Gunnar Presidenten: Jorunn Ringstad er foreslått som Odels- Halvorsen, tok ordet og uttalte: tingets visepresident. Andre forslag foreligger ikke. Det Jeg vil anmode det forrige odelstings president, Gun- foretas skriftlig votering. nar Skaug, om inntil videre å lede Odelstingets forhand- linger. Valget hadde dette resultat: Til visepresident ble valgt Jorunn Ringstad med 115 Gunnar Skaug (A) (fra salen): Hvis ingen har noe å stemmer. 4 stemmesedler var blanke. innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. Presidenten: Det skal så velges sekretær. Presidenten G u n n a r S k a u g inntok deretter presidentplas- ber om forslag. sen. Kjell Magne Bondevik (KrF): Jeg foreslår Anita Presidenten: Fungerende president vil anmode sekre- Apelthun Sæle. tæren fra det forrige odelsting, Anita Apelthun Sæle, om midlertidig å fungere som sekretær. Presidenten: Anita Apelthun Sæle er foreslått som Odelstingets sekretær. Andre forslag foreligger ikke. Det Valg av presidenter og sekretærer voteres på vanlig måte. Presidenten: Odelstinget skal foreta valg av presiden- ter og sekretærer. Ifølge vanlig praksis skal valg av presi- dent og visepresident foregå ved skriftlig votering. Votering: Vi følger forretningsordenens § 4 siste ledd, som ble Kjell Magne Bondeviks forslag bifaltes enstemmig. referert under Stortingets konstituering. Fungerende president ber om forslag til Odelstingets president. Presidenten: Det skal så velges visesekretær. Presi- denten ber om forslag. Hill-Marta Solberg (A): Jeg foreslår Gunnar Skaug.
    [Show full text]
  • 2237 2005 Møte Onsdag Den 11. Mai Kl. 10 President: Inge Lønning D
    2005 11. mai – Muntlig spørretime 2237 Møte onsdag den 11. mai kl. 10 Muntlig spørretime President: I n g e Lø n n i n g Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil Dagsorden (nr. 77): møte til muntlig spørretime: – statsråd Dagfinn Høybråten 1. Spørretime – statsråd Hilde Frafjord Johnson – muntlig spørretime – statsråd Torild Skogsholm – ordinær spørretime (nr. 19) De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi 2. Referat er klare til å starte den muntlige spørretimen. De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte Presidenten: Representanten Øystein Hedstrøm vil ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. – fremsette et privat forslag. Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- tanten Haakon Blankenborg. Øystein Hedstrøm (FrP) [10:01:33]: På vegne av stortingsrepresentantene Lodve Solholm, Arne Sortevik Haakon Blankenborg (A) [10:04:44]: Eg har eit og meg selv vil jeg fremsette et forslag om tilslutning til spørsmål til statsråden for utviklingssaker. Den europeiske patentkonvensjonen. Eg veit ikkje om statsråden har fått med seg at nestlei- aren i Framstegspartiet, Siv Jensen, har vore i Afrika. Eg Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter vil hadde heller ikkje visst det om ikkje VG tilfeldigvis var i fremsette et privat forslag. Gulu i Uganda akkurat same dagen som Siv Jensen var der. Det har naturlegvis ført til nokre kommentarar, og det Gjermund Hagesæter (FrP) [10:01:59]: Eg vil på eg byggjer på, er det tvilsame utgangspunktet at det som vegner av representantane Lodve Solholm, Per Sandberg, står i avisa, er rett. Men der seier Siv Jensen at ho trur det Øystein Hedstrøm og meg sjølv fremje forslag om at Inn- skulle vere «ganske lett» for Kristeleg Folkeparti og ovasjon Norge sine verkemiddel i større grad blir gjorde Framstegspartiet å bli samde om ein felles politikk på det- landsdekkjande.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 200 S 2002–2003 2003
    Forhandlinger i Stortinget nr. 200 2003 3. juni – Dagsorden 3005 Møte tirsdag den 3. juni kl. 10 Kjetil Bjørklund, som har vært permittert, har igjen tatt sete. President: J ø rgen Kosmo Det foreligger fire permisjonssøknader: – fra representantene Beate Heieren Hundhammer, Finn Dagsorden (nr. 89): Kristian Marthinsen og Per Ove Width om permisjon 1. Innstilling fra næringskomiteen om dyrehold og dyre- i dagene 3. og 4. juni, alle for å delta i Den Vesteuro- velferd peiske Unions parlamentariske forsamlings 49. se- (Innst. S. nr. 226 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 12 sjonsmøte, 1. del, i Strasbourg (2002-2003)) – fra representanten Knut Storberget om fødselspermi- 2. Innstilling frå samferdselskomiteen om samtykke til sjon i tiden fra og med 3. juni til og med 6. juni godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen nr. 168/2002 Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget. av 6. desember 2002 om innlemming i EØS-avtala – Det anses vedtatt. av direktiv 2002/39/EF om endring av direktiv 97/ Fra første vararepresentant for Buskerud fylke, Unni 67/EF med omsyn til ytterlegare opning for kon- Hennum Lie, foreligger søknad om å bli fritatt fra å møte kurranse på marknaden for posttenester i Felles- i Stortinget under representanten Finn Kristian Marthin- skapet sens permisjon i dagene 3. og 4. juni, av velferdsgrunner. (Innst. S. nr. 218 (2002-2003), jf. St.prp. nr. 46 Denne søknad foreslås behandlet straks og innvilget. (2002-2003)) – Det anses vedtatt. 3. Innstilling fra samferdselskomiteen om samtykke til Første vararepresentant for Hedmark fylke, Grethe G. godkjenning av EØS-komiteens beslutning nr. Fossum, befinner seg for tiden utenlands og er av den 142/2002 av 8.
    [Show full text]
  • Følger Av Bølger
    Følger av bølger En poststrukturalistisk metaforanalyse av asyldebatter om innstramninger overfor bosniske og syriske flyktninger Jovana Todorović Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 23. mai 2016 II Følger av bølger En poststrukturalistisk metaforanalyse av asyldebatter om innstramninger overfor bosniske og syriske flyktninger Jovana Todorović III © Jovana Todorović 2016 Følger av bølger. En poststrukturalistisk metaforanalyse av asyldebatter om innstramninger overfor bosniske og syriske flyktninger Jovana Todorović http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo Antall ord: 37 949 IV V Sammendrag Denne oppgaven tar for seg måten den norske politiske eliten har gitt mening til to brått oppståtte flyktningsituasjoner, knyttet til krigen i Bosnia i første halvdel av 1990-tallet og borgerkrigen i Syria i årene fra 2013. Teoretisk henter oppgaven inspirasjon fra poststrukturalistisk diskursanalyse og metaforteori og utvikler et kombinert rammeverk – poststrukturalistisk metaforanalyse. Poststrukturalistisk diskursteori bidrar med sin forståelse av kampen ulike diskurser og representasjoner inngår i. Metaforteori bidrar på sin side med antakelser om hva slags kognitive mekanismer som understøtter meningstilskrivelsen som diskursanalyse er opptatt av. Sammen bidrar de til å belyse fremtredende diskurser, representasjoner og metaforer i stortingsdebatter om innføringen av visumplikten for bosniere (1994) og innstramninger i utlendingsloven (2015). Sammenstilling av de to debattene viser hvordan geografiske kategorier om avstand blir metaforisk overført til det abstrakte ansvarsbegrepet. Dermed har Norge mer ansvar for bosniske flyktninger, siden de befinner seg nærmere, rent geografisk, men også i form av nærhet til en antatt europeisk sivilisasjon. Asyldebatter kjennetegnes av at mennesker deles inn i ulike grupper, som deretter settes opp mot hverandre, og prioriteres ulikt. Derfor danner ulike gruppeoppstillinger, som både definerer gruppene og foreskriver handling, diskurser i denne oppgaven.
    [Show full text]