2004 3. juni – Utskifting av et varamedlem i Norges Banks representantskap 2923 Møte torsdag den 3. juni kl. 10 motvirke kravet om aktiv dødshjelp bør det norske helsevesen aktivt prioritere smertebehandling. President: E i r i n F a l d e t På hvilken måte vil statsråden medvirke til dette?» 8. Interpellasjon fra representanten Harald T. Nesvik til Dagsorden (nr. 91): helseministeren: 1. Innstilling fra valgkomiteen om utskifting av et vara- «Stortinget har vedtatt at trygden skal refundere medlem i Norges Banks representantskap deler av behandlingen knyttet til oral rehabilitering (Innst. S. nr. 192 (2003-2004)) for enkelte pasientgrupper. Dette gjelder bl.a. perio- 2. Innstilling fra Stortingets presidentskap om forslag dontal rehabilitering. Etter de opplysninger som en fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Inge- får fra utøvende tannleger, er regelverket knyttet til brigt S. Sørfonn, May Britt Vihovde, Bjørg Tørresdal denne typen refusjoner endret flere ganger det siste og Torbjørn Hansen om endringer i Stortingets for- året, samtidig med at trygden tolker regelverket me- retningsorden og bevilgningsreglementet get firkantet. Det blir nå krevd at dersom en skal kun- (Innst. S. nr. 204 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:57 ne få refundert denne behandlingen av trygden, så må (2003-2004)) den tannlegen som skal utføre behandlingen, ha for- 3. Innstilling frå kyrkje-, utdannings- og forskingsko- mell spesialkompetanse. Dette vil igjen medføre at miteen om framlegg frå stortingsrepresentantene det bare er et lite antall tannleger som kan utføre det- Rolf Reikvam, Lena Jensen, Karita Bekkemellem te, og dermed vil mye kostnader og tid gå bort til rei- Orheim og Vidar Bjørnstad om å revitalisere Kompe- sing. En rekke tannleger har i lang tid kurset seg om tansereformen som ei utdannings- og arbeidslivsre- temaet og dermed opparbeidet seg realkompetanse form på dette området som burde være tilstrekkelig for å (Innst. S. nr. 197 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:45 kunne utføre i alle fall deler av denne typen rehabili- (2003-2004)) tering. 4. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningsko- Vil statsråden vurdere dette?» miteen om forslag fra stortingsrepresentantene Arne 9. Interpellasjon fra representanten Eva M. Nielsen til Sortevik og Ursula Evje om presisering av gratisprin- kultur- og kirkeministeren: sippet i grunnskolen «Mange av landets kirker trenger opprustning og (Innst. S. nr. 196 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:38 vedlikehold. Kirkedepartementet har åpnet opp for å (2003-2004)) rive kirker på grunn av for mange kirker og for høye 5. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningsko- vedlikeholdsutgifter. Mange kirkebygg brukes også miteen om forslag fra stortingsrepresentant Trine til andre formål, og spiller en viktig rolle i lokalmil- Skei Grande om å la kommunene håndheve foreldre- jøet. Landets kirker representerer en stor kulturskatt, betaling i grunnskolen og vedlikeholdet er et felles ansvar. I dag har kom- (Innst. S. nr. 179 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:55 munene ansvaret for drift og vedlikehold av kirker og (2003-2004)) kirkegårder. Dårlig kommuneøkonomi kan derfor 6. Innstilling frå kyrkje-, utdannings- og forskingsko- føre til at kirkebygg blir slett ivaretatt. Det er derfor miteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i behov for å se nærmere på ansvarsfordelingen EØS-komiteen nr. 66/2004 av 26. april 2004 om inn- mellom stat, kommune og menighet, for å unngå at lemming i EØS-avtala av Erasmus Mundus-pro- kirkebyggene i ytterligere grad forfaller. grammet (2004-2008) Kan statsråden gjøre rede for hva hun vil gjøre for (Innst. S. nr. 208 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 60 å forhindre at landets kirkebygg forfaller?» (2003-2004)) 10. Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra 7. Interpellasjon fra representanten John I. Alvheim til stortingsrepresentantene Kenneth Svendsen, Henrik helseministeren: Rød, Øystein Hedstrøm, Arne Sortevik og Thore A. «Den norske lægeforening har utarbeidet ret- Nistad om forbud mot å transportere skolebarn og ningslinjer for smertebehandling der det slås fast at ungdom stående i skolebuss pasienter med problematisk smerte er lavt prioritert i (Innst. S. nr. 205 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:68 norsk helsevesen, og at smerteklinikkene ved univer- (2003-2004)) sitetssykehusene får minimale ressurser. Det sies at 11. Referat til tross for at smerte er en universell plage, har un- dervisning om smerte og smertebehandling relativt Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Buske- liten plass i den medisinske grunnutdanningen. rud fylke, Unni Hennum Lie, har tatt sete. Fremskrittspartiet tok allerede i 1990 til orde for at fokus på smertebehandling måtte økes, og har gjen- Sak nr. 1 tatt dette senere i forslags form to ganger. Bortsett fra at denne Regjeringen har gjort meget i forhold til pal- Innstilling fra valgkomiteen om utskifting av et liativ behandling av kreftsyke, øker ventelistene for varamedlem i Norges Banks representantskap (Innst. S. smertebehandling for andre pasientkategorier. For å nr. 192 (2003-2004)) 2924 3. juni – Forslag fra repr. Sanner, Sørfonn, Vihovde, Tørresdal og Torbjørn Hansen 2004 om endringer i Stortingets forretningsorden og bevilgningsreglementet Presidenten: Ingen har bedt om ordet. ankret gjennomgang av budsjettbehandlingen og håndte- (Votering, se side 2958) ringen av forslag som har budsjettvirkning. Jeg synes derfor det er litt skuffende å registrere hvor ullent flertallet i Presidentskapet vurderer saken i sine Sak nr. 2 merknader. I stedet for å gå inn i problemstillingen vises Innstilling fra Stortingets presidentskap om forslag det til en protokoll fra et lukket møte mellom President- fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Ingebrigt skapet og gruppelederne. Der sies det på den ene side S. Sørfonn, May Britt Vihovde, Bjørg Tørresdal og Tor- «at det bør gjøres vedtak om å fravike reglementet i de bjørn Hansen om endringer i Stortingets forretningsor- tilfeller der det er flertall for å gjøre vedtak som er i den og bevilgningsreglementet (Innst. S. nr. 204 (2003- strid med reglene». 2004), jf. Dokument nr. 8:57 (2003-2004)) Det er vel og bra, men på den andre side vises det til at «stortingspresidenten tolket signalene som var kom- Torbjørn Hansen (H) [10:02:34]: Stortingets bud- met slik at det ikke er ønskelig med regler som gjør at sjettsystem bygger på prinsippet om realistisk budsjetter- en må fravike reglementet for å kunne ta politisk initi- ing og at budsjettet skal omfatte samtlige statsutgifter og ativ». statsinntekter i den enkelte budsjetterminen. Konsekvent Det er ganske åpenbart at de brudd på reglementet praktisering av bevilgningsreglementet er en forutsetning som har vært i denne perioden, er basert på et eller annet for tillit til vårt politiske system og for tilfredsstillende politisk initiativ. Så hvis det er slik at bevilgningsregle- forutsigbarhet og kontroll med offentlig ressursbruk. Av mentet ikke skal anvendes i de tilfeller der det er oppstått samme årsak bør enkeltvedtak som fattes av Stortinget, et «politisk initiativ», har dette reglementet tilsynelaten- ha forankring i ordinær budsjettbehandling. de et noe begrenset virkeområde. Siden det nye budsjettsystemet ble vedtatt i 1997, har Det er særlig interessant å merke seg Arbeiderpartiets vi i økende grad sett eksempler på at budsjettdisiplinen i holdning til dette. Arbeiderpartiet har jo gjort seg noen Stortinget er svekket. Det er eksempler på at bevilgnings- erfaringer på dette området tidligere, bl.a. kommentert av reglementet brytes, at flertallet i Stortinget samles om tidligere partileder og tidligere statsminister Thorbjørn løfter som ikke finansieres, og at det fremmes forslag til Jagland på Arbeiderpartiets landsmøte 8. november i endringer av budsjettet bare uker etter at det er vedtatt. 2002, sitert i Aftenposten: Dette svekker styringen med den økonomiske politik- «Hva verre er: Det er blitt en helt vanlig sport at op- ken. Den nye budsjettordningen i Stortinget var ment å posisjonen slår seg sammen og gjør enkeltvedtak gjen- avverge slik praksis, men erfaringene hittil har vist bety- nom året som setter opp statsbudsjettets utgiftsside og delige svakheter også ved dagens ordning og praktiserin- overlater til regjeringen å finne inndekning. Slik blir gen av denne. helhetlig og langsiktig planlegging umulig.» Stortinget har de siste årene nærmest gjort det til fast Dette var nok først og fremst inspirert av situasjonen praksis at man ved nysalderingen av budsjettet mot slut- da Arbeiderpartiet satt i regjering, og står selvsagt for ten av budsjettåret gjør vedtak om nye bevilgninger som Thorbjørn Jaglands egen regning. Men også på denne åpenbart hører hjemme på neste års budsjett. Eksempler bakgrunn mener jeg det er underlig at Arbeiderpartiet i på dette er bevilgning til Statkraft i nysalderingen for innstillingen ikke finner grunnlag for engang å se nær- 2003, bevilgning til barnehager i nysalderingen for 2002 mere på budsjettsystemet, men tvert imot avfeier det hele og bevilgning av tilskudd til studentboliger, privatskoler med at man ikke ønsker «regler som gjør at en må vedta og IKT-tiltak i nysalderingen av 2001-budsjettet. Det har å fravike reglementet for å ta politiske initiativ». også vært eksempler på romertallsvedtak som fattes uav- Jeg vil med dette ta opp mindretallsforslaget i innstil- hengig av rammen, men som har åpenbar innvirkning på lingen. rammen. Et eksempel på dette var vedtaket om å ta igjen etterslepet fra pensjonistoppgjøret i juni 2002, med en Presidenten: Representanten Torbjørn Hansen