DOCSLIB.ORG

Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om. med å fjerne unødige byråkratiske hindringer for et I Nordisk Råds arbeidsprogram for 2008 "Att tettere, praktisk samarbeid mellom de nordiske lan- möta förändringar", som ble vedtatt på Rådets sesjon dene. Delegasjonen forventer at Regjeringen frem- i Oslo i november 2007, legges det vekt på å følge mer konkrete forslag om å fjerne grensehindringer og opp tre sentrale temaer fra 2007: Klima- og nordom- at dokumenter som utarbeides av Regjeringen, inne- rådespørsmålene, grensehinderproblematikken og holder en gjennomgang av nordisk lovgivning for å forsterket nordisk samarbeid i en globalisert verden. forhindre at nye grensehindringer oppstår. På sesjonen i Oslo i 2007 var temaet for hovedde- Nordisk Råd har utviklet et tett og godt parlamen- batten med de nordiske statsministrene "Nordens tarisk samarbeid med Russland, både med landets svar på klimaendringene". Rådet ønsker et aktivt parlament og med regionale parlamenter i Nordvest- engasjement fra Nordisk Ministerråds side frem til Russland. Dette fremmer samarbeidet i Barentsregi- FNs klimatoppmøte i København i desember 2009. onen, i Arktis og i Østersjøområdet. Russland skal i Spesielt ønsker Rådet at Ministerrådet gjør det mulig 2009 være vertskap for den fjerde Barents-parlamen- med en bred, folkelig deltakelse i arbeidet for å nå tarikerkonferansen. klimamålene, herunder informasjon og skolerings- Nordisk Råd har i 2007 og 2008 innledet en dia- opplegg for alle aldersgrupper. log med parlamentet i Hviterussland og med politiske Nordisk Råd understreker sammen med statsmi- partier som ikke er representert i parlamentet, gjen- nistrene betydningen av globaliseringen. Vekt legges nom avholdelse av seminarer om "Politikernes rolle i 2 Innst. S. nr. 7 – 2008–2009 samfunn under forandring" med vekt på miljø-, nasjonale avdeling Bjørn Willy Robstad ble utpekt klima- og energispørsmål. som komiteens generalsekretær. Budsjett for Nordisk Råd Vestnorden Nordisk Råds budsjett, som brukes for å finansiere Kontakten mellom Stortinget og Vestnordisk Råd den parlamentariske virksomheten, er på om lag 30 har siden 2002 blitt styrket. Stortingets presidentskap millioner danske kroner. I budsjettet inngår også over- besluttet høsten 2002 å etablere et tettere samarbeid føringer til partistøtte, Ungdommens Nordiske Råd og med Vestnordisk Råd, og stortingsrepresentanter har journaliststipendier. De nordiske landene bidrar til siden deltatt på konferanser i regi av Vestnordisk Råd finansieringen av samarbeidet etter en fordelingsnøk- som observatører og som gjest ved årsmøtene til kel som gjør bidragene proporsjonalt med hvert lands Vestnordisk Råd. bruttonasjonalinntekt. Norges andel for 2008 er 26,6 Stortingsrepresentant Ingrid Heggø (A) fra justis- prosent og overføres fra Stortingets budsjett. komiteen deltok på Vestnordisk Råds konferanse i juni 2008 i Tórshavn på Færøyene med temaet Parlamentarisk østersjøsamarbeid "Endret situasjon – redningssamarbeid i Nordatlante- Den 17. parlamentariske østersjøkonferansen ble ren". På Vestnordisk Råds årsmøte på Island 25.– avholdt i Visby på Gotland 1.–2. september 2008 28. august 2008 deltok Odelstingets visepresident under svensk formannskap. Temaer for konferansen Olav Gunnar Ballo. var energieffektivisering og klimaendringer. I tillegg ble samarbeid i Østersjøen diskutert. Forankring av det nordiske samarbeidet i Fra Stortinget deltok Berit Brørby (A), Tore Stortinget Hagebakken (A), Jan-Henrik Fredriksen (FrP) og Det er bred politisk enighet om at arbeidet i Nor- Inge Ryan (SV), for Nordisk Råd Rolf Reikvam disk Råd skal forankres best mulig i parlamentene og (leder for Venstresosialistene, den grønne gruppen i i fagkomiteene. Parlamentspresidentene og Nordisk Nordisk Råd). Råds presidium har etablert en praksis, som riktignok Under Den 16. parlamentariske østersjøkonfe- ikke vil videreføres i år, med årlige møter med ransen i Berlin i 2007 ble det opprettet to arbeids- utveksling av synspunkter om Nordisk Råds priorite- grupper; en om klima og energi og en om arbeidsmi- ringer og arbeidsoppgaver med utgangspunkt i grasjon. Begge arbeidsgruppene skal levere sine Rådets program for kommende år. sluttrapporter til Den parlamentariske østersjøkonfe- Stortingets delegasjon til Nordisk Råd har fordelt ransen i 2009. Ivar Kristiansen (H) er Stortingets og oversendt vedtakene fra sesjonen i 2007 til rele- medlem i arbeidsgruppen om klima og energi, og Per vante fagkomiteer i Stortinget. Likeledes har delega- Rune Henriksen (A) er Stortingets medlem i arbeids- sjonen gått gjennom det svenske formannskapspro- gruppen om arbeidsmarked og sosial velferd. grammet i Nordisk Ministerråd og delt opp hovedpri- oriteringer og initiativer som omtales i programmet, Arktisk parlamentarisk samarbeid slik at de passer til komitéstrukturen i Stortinget. I Det arktiske parlamentarikersamarbeidet består brev 14. januar 2008 ber stortingspresidenten komi- av parlamentarikere fra de åtte arktiske landene teene om å gjennomgå de av Nordisk Råds vedtak og (USA, Canada, Russland, og de fem nordiske) og de deler av formannskapsprogrammet som er rele- Europaparlamentet. Stortingets faste medlem i sam- vante for komiteen, og om å ta dette i betraktning i arbeidet er Hill-Marta Solberg (A) med Ivar Kristian- komiteens løpende arbeid, og rapportere tilbake til sen (H) som vararepresentant. Hill-Marta Solberg har Stortingets delegasjon til Nordisk Råd om hvordan vært leder av Den faste parlamentarikerkomiteen komiteen har fulgt opp denne henvendelsen. som driver samarbeidet mellom konferansene som Delegasjonens sammensetning finner sted hvert annet år. Den faste parlamentarikerkomiteen har hatt Stortinget valgte 18. oktober 2007 følgende dele- møter i Ottawa 19. oktober 2007, i Rovaniemi gasjon til Nordisk Råd (velges årlig): 28. februar 2008, i Vladivostok 29. mai 2008 og i Fairbanks 11. august og 14. august 2008. Stortingsrepresentant Hill-Marta Solberg Den 8. arktiske parlamentarikerkonferansen ble Odelstingets president Berit Brørby arrangert i Fairbanks 12.–14. august 2008. Fra Stor- Stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen tinget deltok Hill-Marta Solberg (A), Sonja Mandt- Stortingsrepresentant Britt Hildeng Bartholsen (A), Inge Lønning (H), Thore A. Nistad Stortingsrepresentant Sigrun Eng (FrP), Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) og Inge Ryan (SV). Stortingsrepresentant Reidar Sandal På komitémøtet ble Hill-Marta Solberg gjenvalgt Stortingsrepresentant Bendiks H. Arnesen som leder av komiteen. Rådgiver i Stortingets inter- Stortingsrepresentant Thore A. Nistad Innst. S. nr. 7 – 2008–2009 3 Stortingsrepresentant Jan-Henrik Fredriksen Velferdsutvalget (15 medlemmer): Stortingsrepresentant Hans Frode Kielland Asmyhr Hill-Marta Solberg (A) Stortingsrepresentant Karin S. Woldseth Stortingsrepresentant Ib Thomsen Reidar Sandal (A) Lagtingets president Inge Lønning Ib Thomsen (FrP) Stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg Jan-Henrik Fredriksen (FrP) Stortingsrepresentant Ivar Kristiansen Stortingsrepresentant Rolf Reikvam Næringsutvalget (14 medlemmer): Stortingsrepresentant Inge Ryan Sigrun Eng (A) Stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten Thore A. Nistad (FrP) Stortingsrepresentant Dagfinn Sundsbø Stortingsrepresentant Anne Margrethe Larsen Inge Ryan (SV) Delegasjonen valgte 6. desember 2007 Odelstin- Kontrollkomiteen (7 medlemmer): gets president Berit Brørby og Lagtingets president Inge Lønning til hhv. delegasjonens leder og nestle- Sigrun Eng (A) der med virkning fra 1. januar 2008. Til medlemmer i Arbeidsutvalget ble i tillegg valgt: Valgkomiteen (7 medlemmer): Stortingsrepresentant Asmund Kristoffersen Berit Brørby (A), leder Stortingsrepresentant Thore A. Nistad Stortingsrepresentant Rolf Reikvam Stortingsrepresentant Kari Lise Holmberg ble Stortingsrepresentant Dagfinn Høybråten innvalgt i Nordisk
Load more

Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 55
    Innst. O. nr. 55 (2001-2002) Innstilling fra kommunalkomiteen om midlertidig lov om fortrinnsrett og ventelønn for arbeidstakere ved Arbeidsforskningsinstituttet Ot.prp. nr. 73 (2001-2002) Til Odelstinget 1. SAMMENDRAG av omstillingsprosessen. Dersom det er påløpt en for- Med forbehold om Stortingets samtykke har Ar- pliktelse på omdannelsestidspunktet vil dette hensyn- beids- og administrasjonsdepartementet besluttet at tas i åpningsbalansen. Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) skal omgjøres fra forvaltningsorgan til aksjeselskap med virkning fra 1. juli 2002. Spørsmålet om omgjøring er lagt fram i 2. KOMITEENS MERKNADER St.prp. nr. 57 (2001-2002). Komiteen, medlemmene fra Arbei- Dette innebærer at arbeidstakerne går fra tjeneste- derpartiet, Sigvald Oppebøen Hansen, mannslovens virkeområde til arbeidsmiljølovens. I Reidar Sandal, Karl Eirik Schjøtt-Pe- den forbindelse fremmes det forslag om at de ansatte dersen og Signe Øye, fra Høyre, Peter ved AFI skal få beholde fortrinnsrett til statlig stilling Gitmark, Hans Kristian Hogsnes og og rett til ventelønn i samsvar med tjenestemannslo- Kari Lise Holmberg, fra Fremskritts- ven § 13 nr. 2 til nr. 6 for en periode på tre år fra om- partiet, Torbjørn Andersen og Per danningen. Sandberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Bestemmelsene etter dette lovforslaget vil ikke Karin Andersen og Heikki Holmås, fra innskrenke de rettigheter som de ansatte har etter ar- Kristelig Folkeparti, Anita Apelthun beidsmiljøloven § 60 nr. 2 og § 67. Det presiseres at Sæle og Ivar Østberg, og fra Senterpar- ordningen er en overgangsordning og at den begrenses tiet, lederen Magnhild Meltveit Kleppa, til å gjelde for de ansatte som følger med virksomhe- støtter forslaget om at de ansatte i en tre års periode fra ten i omdanningsprosessen.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 49 (2006-2007) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 49 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:10 (2006-2007) Innstilling fra justiskomiteen om representantlov- Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennom- forslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar føringen av kommunalt tilsyn. Dørum, Lars Sponheim og Trine Skei Grande om lov om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om be- II handling av personopplysninger (personopplys- Loven trer i kraft straks." ningsloven) Forslagsstillerne viser til at det i dag er Datatilsy- net som fører tilsyn med og håndhever personopplys- Til Odelstinget ningslovens regler om fjernsynsovervåking. Om eventuelle fordeler av fjernsynsovervåking oppveier de personvernmessige omkostningene, er imidlertid SAMMENDRAG et politisk spørsmål hvor meningene kan variere fra Stortingsprepresentantene Odd Einar Dørum, sted til sted, avhengig av lokale forhold. Forslagsstil- Lars Sponheim og Trine Skei Grande fremsatte lerne mener derfor at kommunene bør få anledning til 24. oktober 2006 følgende representantlovforslag: å overta tilsynsansvaret for fjernsynsovervåking og til å bestemme om en slik overvåking skal være kon- "Vedtak til lov sesjonspliktig. om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om behand- Hensynet til det lokale selvstyret taler for at det ling av personopplysninger (personopplysningslo- bør være opp til hver enkelt kommune å avgjøre ven) hvordan personvernhensyn skal avveies mot andre kryssende hensyn, innenfor rammen av personopp- lysningslovens regler. I Også effektivitetshensyn taler for at tilsynsansva- I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av per- ret flyttes til kommuner som ønsker det. Antallet sonopplysninger (personopplysningsloven) gjøres overvåkingskameraer ser ut til å være økende. Data- følgende endring: tilsynet har i dag ikke kapasitet til å føre tilsyn med om all overvåking oppfyller lovens krav.
    [Show full text]
  • Det Norske Oljeselskap Seadrill DNO (Midlertidig) Rent Mel I Agenda Posen USA Svikter Europa: Lei Av Å Betale Hele Nato-Gildet
    APOSTABONNEMENT Nr. 48 fredag 20. desember 2013 » 26. årgang » Kr 50 » www.ukeavisenledelse.no Bare Lederverktøy: 5 er Sjekk at nye ansatte har nye Arne Giske, Tore Torvund, Karl Johnny Hersvik, Per Wullf, Bjørn Dale, Veidekke Rec Silicon Det norske oljeselskap Seadrill DNO (midlertidig) rent mel i Agenda posen USA svikter Europa: Lei av å betale hele Nato-gildet 26 Det året det var så slapt 29 Widvey: På kulturell lytte- Sitter trygt lenge post Toppsjefeneoppsjefene i de 50 største selskapene på Oslo Børs sitter lenger enn det som er vanlig utenlands. Ukeavisen Ledelses kartlegging av sjefsskier over 16 fem år viser at toppene i børsselskapene sitter i over 0 åtte år. I 2013 byttet bare 5 av 50 selskaper sjef. 8 Ut og y? Nå kan du sjekke inn allerede på Oslo S. Enkleste vei til og fra Oslo Lufthavn 2 Nr. 48 fredag 20. desember 2013 Ukeavisen Ledelse Leder Ved redaktør Magne Lerø det. Grunnen til at Ovesen slutter, er at sty- ret mener det er noen som kan lede Inno- vasjon Norge bedre enn henne framover. Hvis ikke kunne hun fortsatt. Gunn Ovesen tar det med fatning. Hun opptrer som en toppleder skal opptre. Når Exit for man forstår at styret ønsker at man skal fra- tre, er det dumt å klamre seg til stillingen. Man bør ta signalene og ta tiden til hjelp slik at prosessen blir god. Så fremt det er mulig, bør en forsøke å unngå at man ryd- der pulten på dagen. Det er sjelden det er grunnlag for den slags dramatikk. Det er Ovesen positivt både for Ovesen og staben at hun Gunn Ovesen slutter i Innovasjon Norge etter ti år – med har fått en del uker på å avvikle.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 23 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Frå Sosialkomiteen
    Innst. O. nr. 23 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget frå sosialkomiteen Dokument nr. 8:78 (2003-2004) Innstilling frå sosialkomiteen om framlegg frå Som bakgrunn for framlegget viser forslagsstilla- stortingsrepresentantane Magnhild Meltveit rane til at fleire domstolsavgjerder på underrettsnivå Kleppa og Per Sandberg om lov om endring i lov i den seinare tid har lagt til grunn ei forståing av lo- 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. vene om barnevernstenester og sosialtenester som (sosialtjenesteloven) (§ 10-3) og lov om endring i seier at kommunane ikkje kan få prøvd fylkesmannen lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester sitt vedtak om refusjonsplikt for domstolane. Det blir (§ 8-3) uttala at dette ikkje synest å vera i tråd med Stortinget sine intensjonar, og at det er eit inngrep både i retts- tryggleiken til kommunane og i kommunane si stil- Til Odelstinget ling i høve til staten. Det blir peika på at fylkesman- nen sitt vedtak om refusjonsplikt kan påleggja utgif- ter for ein kommune til klienttenester i millionklas- SAMANDRAG sen årleg, og at kommunane ikkje kan få prøvd ved- Det vert i dokumentet gjort følgjande framlegg: taket ved klage til departementet. Det vert i dokumentet gitt døme på situasjonar "I der kommunar kan vera usamde om kven som skal yta tenester, og der det etter lova er fylkesmannen I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenes- som skal avgjera tvisten. ter m.v. (sosialtjenesteloven) vert følgjande endring gjort: Forslagsstillarane meiner at sosialtenestelova og barneverntenestelova er slik å tyde at domstolane Ny § 10-3 andre led skal lyda: skal kunne prøva avgjerdene til fylkesmannen, men uttalar at i og med at det er døme på at domstolar Fylkesmannens avgjørelse i tvistesak kan bringes ikkje ser dette på same måten, så bør dette klargjerast inn til prøving for domstolene.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • 0000 290347 SF Internasjonal Politikk 0904.Indb
    4 • 09 Innhold 581 Leder 585 Norden, Europa eller USA? De udenrigspolitiske overvejelser i forbindelse med købet af de danske F-16-fl y Jens Ringsmose og Laust Schouenborg 611 Hvorfor lykkes vi ikke bedre i Afghanistan? En analyse av anvendelsen av luftmakt i Afghanistan anno 2009 Dag Henriksen 645 Forskningsinstitusjon med gode forbindelser: NUPI og norsk politikk Øystein Haga Skånland Fokus: NUPI 50 år 679 Et liv i krig, fred og utvikling: NUPIs første femti år, 1959–2009 Anders C. Sjaastad 745 NUPI som forskningsinstitusjon: Institusjonell identitet og faglige bidrag Arild Underdal Hilsninger fra søsterinstitutter 755 Er NUPI der det hender? Oss femtiåringer imellom Kristian Berg Harpviken 759 Hilsen til NUPI ved 50-års jubileet Peter Johan Schei 762 NUPI er på plass! Anne Lene Dale Sandsten 00000000 229034790347 SSFF IInternasjonalnternasjonal ppolitikkolitikk 00904.indb904.indb 557777 119.10.099.10.09 110.320.32 765 Hilsning fra DIIS Nanna Hvidt 766 En ung forskers møde med NUPI Erik Beukel 769 Den nordiska balansen: ett utdrag ur den utrikespolitiska debatten Raimo Väyrynen Anmeldelser: NUPI 50 år 778 Peace-Keeping. Experience and evaluation – the Oslo papers Sverre Lodgaard 780 «The Nordic Balance. Past and Present», Cooperation and Confl ict 1(2): 30–63 og «Nordisk balanse før og nå», Internasjonal Politikk 25(5): 491–541 Halvard Leira 784 Norsk sikkerhetspolitikk i strategisk perspektiv John Kristen Skogan 787 Det politiske Europa – Europeisk integrasjon: Teori, idé og praksis Pernille Rieker og Ulf Sverdrup 790 Politikk og sikkerhet i Norskehavsområdet. Om de enkelte land og våre felles problemer Morten Skumsrud Andersen 792 The Arab-Israeli Confl ict – Psychological Obstacles to Peace Anne Marie Aanerud 794 Hjelp til selvhjelp.
    [Show full text]
  • Kari Lise Holmberg D Agsorden
    2005 4. mars – Dagsorden 1719 Møte fredag den 4. mars kl. 10 monsen oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): President: K a r i L i s e Ho l m b e r g «Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake med vurdering av bruk av skikkethetsvurde- Dagsorden (nr. 54): ring innenfor høyere utdanning.» 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 9. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig bruk av 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): reinbeiteressursene i Finnmark «Stortinget ber Regjeringen, etter at lovforslag på (Innst. S. nr. 111 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:12 grunnlag av Arbeidslivslovutvalgets utredning (NOU (2003-2004)) 2004:5) er stortingsbehandlet, legge fram sak med 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vurdering av behovet for egne bestemmelser i lov om vedrørende Riksrevisjonens undersøkelse av virk- universiteter og høyskoler om bruk av åremål og mid- somhetsstyringen ved universitetene lertidige ansettelser.» (Innst. S. nr. 119 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:3 10. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar (2004-2005)) 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): 3. Forslag fra stortingsrepresentant Rolf Reikvam på «Stortinget ber Regjeringen fremme sak på egnet vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet måte om omfanget av etter- og videreutdanningstil- oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. bud som gis ved universiteter og høyskoler, om kost- Innst. O. nr. 48): nader knyttet til tilbudene, hvordan disse finansieres, «Stortinget ber Regjeringen forberede forskrift til samt hva som er kostnadsfrie tilbud sett i forhold til universitets- og høyskoleloven som trekker grensene tilbud der det tas egenbetaling.» mellom tilbud som skal være gratis, og etterutdan- 11.
    [Show full text]
  • Representantforslag Nr. 4 (2007-2008) Fra Stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg Og Peter Skovholt Gitmark
    Representantforslag nr. 4 (2007-2008) fra stortingsrepresentantene Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt Gitmark Dokument nr. 8:4 (2007-2008) Representantforslag fra stortingsrepresentantene og ungdom må få vite at de har trådd over en grense, Elisabeth Aspaker, André Oktay Dahl, Jan Tore samtidig som det er viktig å understreke at dette må Sanner, Kari Lise Holmberg og Peter Skovholt gjøres på en måte som ikke stigmatiserer den enkelte Gitmark om bedre forebyggende tiltak og tidlige- og som bygger den enkeltes selvrespekt. Forslagsstil- re og tydeligere reaksjon overfor barn og unge lerne legger til grunn at tydelig, rettferdig og tidlig som er i risikosonen for å utvikle en kriminell lø- grensesetting innebærer at man viser omtanke og re- pebane spekt for barn og ungdom ved at man ansvarliggjør den enkelte. Det gir den enkelte større mulighet for å håndtere vanskelige situasjoner senere i livet. Til Stortinget Forslagsstillerne mener derfor at det må stilles krav om hurtigbehandling hos politiet i saker som in- volverer unge lovbrytere. Tilbud om konfliktrådsbe- BAKGRUNN handling bør bli obligatorisk i alle saker som involve- Forslagsstillerne er bekymret over at barn og rer barn under 15 år. Konfrontasjon mellom offer og unge også under den kriminelle lavalder begår til dels gjerningsmann er viktig for at den som har forbrutt alvorlig kriminalitet. Det er viktig at samfunnet setter seg, skal evne å sette seg inn i offerets situasjon. Kon- grenser av hensyn til samfunnets behov for trygghet, fliktrådsbehandling gir dessuten den unge mulighet men ikke minst av hensyn til det enkelte barn og den til å avtale hvordan man kan gjøre opp for seg.
    [Show full text]
  • Strukturert 156.Fm
    Innst. S. nr. 156 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument nr. 8:55 (2005-2006) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- K o m i t e e n mener Hopen videregående skole gjør komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene et verdifullt arbeid. Skolen gir mennesker en ny sjanse Anders Anundsen, Arne Sortevik, Robert Eriksson, i livet og gir ekstra støtte i hverdagen til dem som tren- Harald T. Nesvik og Åge Starheim om å finansiere ger det. K o m i t e e n viser til at sammen med skolen tilbygg ved Hopen videregående skole i Revidert ligger Hopen evangeliesenter, en omsorgsinstitusjon nasjonalbudsjett som fungerer som internat for elevene. K o m i t e e n mener at skolen er et godt supplement til den offentlige skolen. Til Stortinget K o m i t e e n viser til at det i dag er 10 såkalte sær- skilte skoler for funksjonshemmede, rusmisbrukere mv. med til sammen ca. 450 elever. K o m i t e e n vil be SAMMENDRAG departementet komme tilbake til spørsmålet om offent- I dokumentet fremmes følgende forslag: lig tilskudd til disse skolene i forbindelse med statsbud- sjettet for 2007. "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om stat- K o m i t e e n ber departementet i tillegg gi en vurde- lig finansiering av utbygging ved Hopen videregående ring av skoler som tilbyr denne type undervisning og skole etter søknad, begrenset oppad til 3,6 mill. kroner, deres behov for statlig støtte til f.eks. utbygging. i Revidert nasjonalbudsjett for 2006." K o m i t e e n mener rusmiddelomsorgen er et spesielt viktig område.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]