16090 St Nr 16 Møte 42-45

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

16090 St Nr 16 Møte 42-45 1822 21. jan. – Muntlig spørretime 2009 Møte onsdag den 21. januar 2009 kl. 10 ning, og at det er store utfordringer i forhold til å øke kapa- siteten på kort sikt. Derfor er langsiktighet i forskning og President: C a r l I . H a g e n høyere utdanning helt avgjørende, og krampetak i ny og ne løser ikke de lange utfordringslinjene innenfor den høye- D a g s o r d e n (nr. 43): re utdanningssektoren. Derfor er ikke Fremskrittspartiet i 1. Spørretime dette spørsmålet så opptatt av hva Regjeringen kommer til – muntlig spørretime å gjøre til mandag, for det får vi vite til mandag. Men ut- – ordinær spørretime fordringen ligger i hvordan Regjeringen på lang sikt skal klare å sikre en universitets- og høyskolesektor som kan ta Presidenten: Representanten Elisabeth Røbekk Nørve den økningen i elevmassen som nå kommer på grunn av vil fremsette et representantforslag. nedgangstidene, og ikke bare i år, men også i årene som kommer. Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:01:19]: På vegne av Hvordan skal statsråden garantere for at sektoren rett representanten Ivar Kristiansen og meg sjøl vil jeg frem- og slett blir i stand til å løse de utfordringene statsråden me forslag om en handlingsplan for å hindre en forsy- pålegger den? ningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal. Statsråd Tora Aasland [10:04:16]: Jeg er egentlig glad for å få det spørsmålet, fordi dette er noe jeg job- Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- ber med hele tiden, nemlig å styrke mulighetene for at mentsmessig måte. universitetene og høyskolene skal gjøre jobben sin. Jeg har lyst til å minne representanten Anundsen om at i løpet av det siste året har vi styrket basisbevilgningen S a k n r . 1 [10:01:40] tre ganger. Det er grunnleggende for at universitetene og høyskolene skal kunne gjøre jobben sin både når det gjel- Spørretime der forskning og utdanning. Jeg vil også minne om at vi – muntlig spørretime har hatt en rekke tiltak når det gjelder stipendiater, både – ordinær spørretime ordinære stipendiater og ved å ta vare på forskerne, for også på forskningssiden å få til et mer langsiktig preg. Muntlig spørretime Jeg er også enig med representanten i at den langsikti- ge tenkningen som ligger i alt som har med høyere utdan- Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse ning å gjøre, ikke akkurat inviterer til en krisepakkeløsning fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil alene. Det inviterer til langsiktig tenkning, og derfor jobber møte til muntlig spørretime: vi med det over budsjettene hele tiden. Men jeg vil også – statsråd Tora Aasland minne om at vi har en situasjon i Norge hvor vi ønsker å – statsråd Trond Giske ha utdanning over hele landet, og det er ulikheter – det er – statsråd Anniken Huitfeldt variasjon – mellom våre studiesteder i de store byene og De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi våre studiesteder i distriktene. De studiestedene som ikke er klare til å starte den muntlige spørretimen. ligger i de store byene, kan rapportere om litt andre for- De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte hold enn de som er i de store byene når det gjelder ledig- ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. het innen studieplasser; de har ikke det samme presset. Så Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen- her prøver vi ved de tiltak vi gjør nå, å fremme samarbeid, tanten Anders Anundsen. arbeidsdeling og konsentrasjon på en god måte, slik at vi kan få et godt studietilbud og en god forskning over hele Anders Anundsen (FrP) [10:02:20]: Mitt spørsmål landet. går til forsknings- og høyere utdanningsministeren. Fremskrittspartiet har gjennom mange år satset sterkt Anders Anundsen (FrP) [10:06:04]: Jeg vil takke for på en langsiktig satsing på høyere utdanning, mens regje- svaret, og hører at statsråden sier at det jobbes med å bedre ringspartiene siden 2005 ikke har klart å innfri de forvent- sektorens økonomi i hvert eneste budsjett. Nå ble jo denne ningene som var i sektoren. Det har ført til at denne sek- regjeringens periode innledet med et vanvittig stort kutt i toren over mange år nå har følt seg presset på økonomi. høyere utdanning, og de tre tilbakeføringene har altså ikke Statsråden har selv sagt at det er nødvendig å gjøre noe for løst opp i de forventningene som lå da. å bedre situasjonen, og jeg forventer at den krisepakken Jeg vil vise til et konkret eksempel: De to fagene lav- Regjeringen legger frem til mandag, inneholder et aldri så energi kjernefysikk og romfysikk er nå i ferd med å for- lite tak for høyere utdanning. svinne, til tross for at det er prioriterte fag innen Mat.Nat. Imidlertid er det slik at i nedgangstider øker antal- og behovet for den typen kompetanse kommer frem f.eks.i let studenter i høyere utdanning. Forskerforbundets leder, kreftloven, som pålegger alle sykehus å ha minst én strå- Bjarne Hodne, har allerede sagt at institusjonene kanskje lefysiker. Men uten et levende fagmiljø vil det selvfølge- ikke har kapasitet til økningen i studentmassene, at staben lig være umulig å oppnå. Så vet vi i denne sal at universi- allerede er presset på tid, at det er altfor dårlig tid til forsk- tetene og høyskolene står relativt fritt til å disponere sine 2009 21. jan. – Muntlig spørretime 1823 midler. Men nå ryker altså fagmiljøer fordi den generelle elsen inn i det løpende og kontinuerlige budsjettarbeidet. økonomien i sektoren er for dårlig. Da blir spørsmålet til For dette er en langvarig og langsiktig sak. statsråden om statsråden mener det er fornuftig at viktige forsknings- og undervisningsområder kan bli nedlagt på Presidenten: I og med at Gunnar Gundersen rettet et grunn av sektorens dårlige økonomi. spørsmål til SV,vil presidenten gjøre representantene opp- merksom på at spørsmål rettes til statsråder og ikke til Statsråd Tora Aasland [10:07:07]: Det er helt riktig politiske partier. som representanten Anundsen påpeker, at det er opp til Dagrun Eriksen – til oppfølgingsspørsmål. universitetene og institusjonene selv å prioritere sine sat- singsområder. Men i tillegg til det har vi jo en overord- Dagrun Eriksen (KrF) [10:10:22]: En krise kan gi net satsing, ikke minst når det gjelder realfag og den type muligheter. Den kan gi muligheter til å satse på høyere ut- fag som her nevnes. Jeg kan ikke gå inn og instruere det danning hvis man vil, og hvis man ønsker. Høyre, Kristelig enkelte lærested i hva de skal gjøre, men jeg kan prøve å Folkeparti og Venstre har felles spilt inn til Regjeringens motivere og inspirere til å være med i den viktige forsk- krisepakke at det er viktig nå å satse både på mennesker ningen og utdanningen innenfor disse områdene. Så har og på infrastruktur innenfor høyere utdanning. Det vil si jeg mitt systematiske arbeid med å bygge opp et grunnlag at man kunne nyttet sjansen til gjøre noe med utstyr, som og en ramme som er tilfredsstillende nok, slik at de klarer vi vet er en manglende faktor innenfor høyere utdanning, jobben. og man kunne satset på å få gjort noe innenfor bygg. Der- Jeg ser ganske lyst på tiden framover. Jeg tror vi skal for er det litt illevarslende når man får sterke signaler om rette blikket framover, ikke bare se på det som har vært i at høyere utdanning ikke skal være en del av krisepakken, årene som var, men se muligheten for at universitets- og og at man ikke har forventninger til krisepakken. For det høyskolesektoren kan gjøre en mye bedre jobb både når er kun hvis vi utnytter kriseforståelsen på en positiv måte, det gjelder å gi gode utdanningstilbud, og når det gjel- at vi kan snu dette. Jeg må spørre – og nå spør jeg statsrå- der å drive med forskning på viktige områder både for den: Er det også en forståelse av at vi står overfor en vel- samfunnet her i Norge og globalt. dig kritisk situasjon i norsk økonomi, eller er dette bare en måte å håndtere og fortsette med en vanlig politikk på Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål – først for Regjeringen? Gunnar Gundersen. Statsråd Tora Aasland [10:11:26]: Forståelsen av en Gunnar Gundersen (H) [10:08:17]: Jeg må egentlig krisesituasjon er slik at det er nødvendig med tiltak som si meg litt uenig med statsråden når hun sier at tenknin- krever sysselsetting, og som kan være en god stimulans på gen i dagens situasjon ikke inviterer til en krisepakkeløs- kort sikt. Utfordringen i forhold til høyere utdanning, og ning. For den situasjonen statsråden har satt sektoren i, er særlig når det gjelder studieplasser, er jo at det er langsik- jo at man kuttet først, og så har man kommet tilbake til tige tiltak som må til. Men det må være en forståelse for startposisjon. at utdanning er en viktig del av den type tiltak man må Nå har statsråden gjennom bl.a. nyttårsintervjuer gan- komme med generelt. ske klart signalisert at med økende arbeidsledighet bør stu- Jeg kan selvsagt ikke si noen ting i dag om den pakken dentene søke seg til høyere utdanning, de bør ta mer ut- som Regjeringen skal legge fram på mandag, men forstå- danning og få mer kompetanse. Da må sektoren forvente elsen i forhold til en slik krisesituasjon er at tiltakene skal å få ganske mange titalls tusen nye studenter inn. ha sysselsettingsvirkning, og at de skal kunne være en sti- Statsråden kom også med klare signaler på kontaktkon- mulans på kort sikt, slik at man ikke skal basere seg på at feransen for forskning i går om at det ikke lå inne noen til- det er tiltak som skal vare over lengre tid.
Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 138 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. S. nr. 138 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:128 (2007–2008) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Barn kan få operert inn CI fra fem- til seks-måne- representantforslag fra stortingsrepresentantene ders alder, og det framholdes at forskning har vist at Laila Dåvøy og Dagrun Eriksen om å sikre tilbud barn som diagnostiseres og innlemmes i habilite- om habilitering og rehabilitering for cochlea- ringstiltak innen de er seks måneder, viser bedre implanterte barn og voksne språkferdigheter enn barn som diagnostiseres senere. Forslagsstillerne framholder at det er avdekket variasjoner i hvilke muligheter CI-opererte får til å Til Stortinget lære seg å tolke lyd og å lære talespråk, og mener det er behov for en kartlegging av hvilket habiliterings-, rehabiliterings- og opplæringstilbud CI-opererte får. SAMMENDRAG Forslagsstillerne mener det er viktig at det gis et Det fremmes i dokumentet følgende forslag: likeverdig habiliteringstilbud basert på kunnskap og kompetanse til CI-opererte i hele landet, og at det 1. Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilket derfor bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter habiliterings- og rehabiliteringstilbud barn og for denne gruppen. voksne får etter cochlea implantatoperasjon. 2. Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilket opp- læringstilbud barn og voksne med CI får. KOMITEENS MERKNADER 3. Stortinget ber Regjeringen sikre at CI-opererte Komiteen, medlemmene fra Arbei- sikres habilitering og rehabilitering etter opera- derpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, sjon. Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen 4. Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspar- kompetansesenter for CI-opererte på Rikshospi- tiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Gil- talet." tun og lederen Harald T.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 260 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen
    Innst. S. nr. 260 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument nr. 8:104 (2008–2009) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- KOMITEENS MERKNADER komiteen om representantforslag fra stortingsre- Komiteen, medlemmene fra Arbei- presentantene Erna Solberg, Ine Marie Eriksen derpartiet, Freddy de Ruiter, Gorm Søreide og Gunnar Gundersen om tiltak for å Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, styrke de grunnleggende ferdighetene i voksenbe- Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra folkningen Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse Michaelsen, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lede- Til Stortinget ren Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosi- alistisk Venstreparti, Geir-Ketil Han- SAMMENDRAG sen og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senter- I dokumentet fremmes følgende forslag: partiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, O d d E i n a r D ø r u m , viser til representantforsla- "1. Stortinget ber Regjeringen igangsette en nasjonal get. satsing på voksne med manglende grunnleg- K o m i t e e n viser til dokumentet og er enig i at gende ferdigheter. Satsingen skal strekke seg problemstillingene som tas opp, er av stor utdan- over en periode på ti år. ningspolitisk betydning. K o m i t e e n viser til at det 2. Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal er nærmere 800 000 mennesker i arbeidsfør alder plan der kommuner og fylkeskommuner med som står utenfor arbeidslivet og at det ligger et spesiell kompetanse får et nasjonalt ansvar for å arbeidskraftpotensial i denne delen av befolkningen, drive opplæring for voksne med manglende forutsatt at det etableres tilstrekkelig gode ordninger grunnleggende ferdigheter.
    [Show full text]
  • Talepunkter PK Jun 2013
    De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene).
    [Show full text]
  • Politisk Regnskap for 2010
    VENSTRES STORTINGSGRUPPE POLITISK REGNSKAP 2010 Miljø, kunnskap, nyskaping og fattigdoms- bekjempelse Oslo, 23.06.10 Dokumentet finnes i klikkbart format på www.venstre.no 2 1. STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe består i perioden 2005-09 av Trine Skei Grande (Oslo) og Borghild Tenden (Akershus). Trine Skei Grande er representert i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen. Borghild Tenden er representert i finanskomiteen. Abid Q. Raja har møtt som vararepresentant for Borhild Tenden i perioden 1. til 16. oktober 2009, 30. november til 5. desember 2009 og fra 17. til 25. mars 2010. Stortingsgruppa har seks ansatte på heltid. 2. VIKTIGE SAKER FOR STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe har valgt noen områder hvor vi mener det er behov for en mer offensiv og tydligere kurs. Ved siden av å forsvare liberale rettigheter har Venstres stortingsgruppe denne perioden derfor prioritert kunnskap, miljø og selvstendig næringsdrivende. Denne prioriteringen er synlig både i Venstres alternative budsjetter, i forslag som er fremmet på Stortinget og spørsmål som er stilt til statsrådene. I tillegg har Venstres stortingsgruppe vist at vi vil prioritere mer til dem som trenger det mest; både gjennom representantforslag for å bekjempe fattigdom hos barn, en bedre rusbehandling og et bedre barnevern. Venstre fremmet også et eget forslag om en velferdsreform som ble behandlet sammen med samhandlingsreformen. På Venstres landsmøte tidligere i år pekte Venstres nyvalgte leder, Trine Skei Grande, på fem utvalgte områder som vil være Venstres hovedprioritet den kommende tiden. Hun lovet at Venstre skal prioritere en milliard mer årlig til lærere, forskning, selvstendig næringsdrivende og småbedrifter, jernbane og for å bekjempe fattigdom.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 218 (2007-2008) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. S. nr. 218 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:42 (2007-2008) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om KOMITEENS MERKNADER representantforslag fra stortingsrepresentantene Komiteen, medlemmene fra Arbei- Gunvald Ludvigsen, Anne Margrethe Larsen, derpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Gunnar Kvassheim og Trine Skei Grande om å Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen beholde terapeutisk behandler i overgangen mel- og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspar- lom barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsyki- tiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Gil- atri tun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Til Stortinget Kirsti Bergstø, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, SAMMENDRAG Rune J. Skjælaaen, og fra Venstre, Gun- v a l d L u d v i g s e n , viser til at samhandling er blant Det fremmes i dokumentet følgende forslag: de største utfordringene i helsetjenesten i dag. Dette gjelder både mellom nivåer og innenfor det enkelte "Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at nivå. Dårlig samhandling rammer først og fremst unge med tilbud innenfor BUP i barne- og ungdoms- pasientene som opplever manglende helhet i behand- psykiatrien, også etter fylte 18 år, kan beholde sin lingen. I spesialisthelsetjenesten hører barn og unge behandler i de tilfeller der det er etablert et tillitsfor- under 18 år som trenger psykisk helsehjelp, til i hold, og de unge selv ønsker det. Dette tilbudet bør barne- og ungdomspsykiatrien, BUP. Ved fylte 18 år kunne gis inntil fylte 23 år." hører disse pasientene til i voksenpsykiatrien. Disse to instansene har et særlig ansvar for at overgangen er Forslagsstillerne viser til at mange unge som får smidig.
    [Show full text]
  • Hvorfor Har Den Norske Kirkes Ledere Advart Mot Å Stemme
    TT-2014-1.book Page 4 Friday, March 7, 2014 11:16 AM View metadata, citation and similarHvorfor papers at core.ac.uk har Den brought to you by CORE norske kirkes ledere provided by NORA - Norwegian Open Research Archives advart mot å stemme Fremskrittspartiet? HANS MORTEN HAUGEN F. 1971. Dr. jur. Førsteamanuensis, Institutt for diakoni og ledelse, Diakonhjemmet Høg- skole. [email protected]. Abstract Sammendrag This article identifies how the right-wing Progress Artikkelen viser hvordan Fremskrittspartiet har kunnet Party has been successful in mobilizing voters with mobilisere kristne velgere samtidig som partiet også har a traditional Christian attitude, while maintaining beholdt sin oppslutning hos dem med et negativt syn på a large segment of voters who express negative attitudes kirken og religiøse organisasjoner. Nøkkelen er partiets against the Church and religious organizations. The fokus på kristendommen som tradisjon, og ikke på kris- key is the emphasis on Christianity as tradition, not tendommen som tro. Uavhengig av velgernes tro eller Christianity as faith. The support for the Progress religionstilhørighet har Fremskrittspartiet stor oppslut- Party is high among those who fear that the prevailing ning hos dem som mener tradisjonelle norske verdier er values in Norway are threatened by immigration, irre- truet av innvandring. En gjennomgang av de seneste spective of these people’s faith and religious belonging. partiprogrammene viser en kombinasjon av både ikke- An analysis of the most recent party programmes finds diskriminering og assimileringspolitikk samt tendenser that there is a mix of non-discrimination and assimila- til å kategorisere mennesker ut ifra etnisk bakgrunn og tion approaches, and tendencies to categorize people betone faren for konflikter i samfunnet med mindre based on their background and emphasize the potential innvandringspolitikken blir lagt om.
    [Show full text]
  • Trygg Leverandør Til Fiskeflåten I Mer Enn 20 År... Utstyrspakker Gjennom Eget Forhandlernett Langs Hele Norskekysten Siden Begynnelsen På 90-Tallet
    VÅRE SLØYELINJER TAR VARE PÅ FOLK OG FISK Trenger hvert øre Nå renner pengene inn i unge lommer ”Velg oss når i nord. Johanne og Kristine forsikrer at kvalitet, effektivitet og HMS teller! tungekapitalen får bein å gå på. Pb. 84, 9691 Havøysund - Tlf: 78 42 48 80 - [email protected] - Vakttlf: 908 30 846 - www.slippen.no Side 14 og 15 KJØP OG SALG AV FISKEFARTØYER Johan S. Olsen Skipsmegler/maritim sjøingeniør mobile: +47 918 54 721 Februar 2017 Uke 7 Nr. 7, 7. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no e-mail: [email protected] ISM sertifisert for fiskefartøyer www.oso-maritim.no Danner super- Dagrun Eriksen har sneket seg inn som nordlending. Nå kjører hun Nordland på langs allianse i bobil for å bli kjent i sitt nye fylke. på Myre Side 26 og 27 Franske Primex skaffer seg sterke lokale alliansepartnere for ny- fabrikken på Myre. Fabrikks- jefen fra Norway Seafoods, Martin Rasmussen er Alma Arlikeviciene hentet inn som direk- på Veidnesklubben har tør mens Ted Robin fått båten «Gammel Endresen er inne i Joyken» innført i Fisk- eridirektoratets register styret. over fiskefartøy. Side 4 og 5 Side 34 - 35 ProNav har levert komplette Trygg leverandør til fiskeflåten i mer enn 20 år... utstyrspakker gjennom eget forhandlernett langs hele norskekysten siden begynnelsen på 90-tallet. Vi skreddersyr konkurranse- dyktige løsninger til alle Leverandør av sterke merkenavn som: typer fiskefartøy. www.pronav.no Kyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presse- Fiskerikommunen Andøy har de siste årene hatt en EU nedlegger blankt forbud mot at Storbritannia inngår Jeg er selvsagt glad for at Sjøfartsverket har snudd og Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavis skikk.
    [Show full text]
  • Strukturert 95.Fm
    Innst. S. nr. 95 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:11 (2003-2004) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i kraft av en bestemt utrustning eller som følge av om grunnlovsforslag fra Åse Gunhild Woie Due- bestemte prestasjoner. Retten til liv er den mest grunn- sund, Dagrun Eriksen og Per Steinar Osmundnes leggende av alle menneskerettigheter. om ny § 95 a i Grunnloven (Vern av liv) Forslagsstillerne uttaler at retten til "personlig Frihed" er av vesentlig betydning for den enkeltes selv- forståelse og trivsel. I et demokrati tilhører den grunn- Til Stortinget prinsippene. Den korresponderer med en utbredt opp- fatning i det norske samfunn. Ved å ha denne rett i Grunnloven vil en motvirke eventuelle forsøk på å SAMMENDRAG legge totalitære bånd på mennesket og frata det selvbe- Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremsatt av stemmelsesretten på følsomme livsområder. Åse Gunhild Woie Duesund, Dagrun Eriksen og Per Forslagsstillerne peker på at den medisinske utvik- Steinar Osmundnes, tar sikte på å innføre en egen lingen har ført til en situasjon hvor mennesker i større bestemmelse i Grunnloven til vern av liv og menneske- grad enn tidligere kan velge mellom liv og død. Vi står verd. overfor nye problemstillinger både ved livets begyn- Forslagsstillerne viser til at respekten for liv og men- nelse og avslutning og trenger en sterkere bevisstgjø- neskeverd er et av de grunnleggende prinsipper i vår ring av de etiske vurderinger i disse sammenhenger. kulturarv og preger vårt samfunn både gjennom lov- Dette aktualiserer et klart grunnlovsmessig utgangs- givning og etiske normer. punkt når lovgivning på til dels nye områder skal utfor- Det vises videre til at retten til liv, frihet og personlig mes.
    [Show full text]
  • Din Pensumliste På Akademika.No/Pensum Følg Oss På 2 | KOMMENTAR | Onsdag 21
    UiO bruker Det snakkes ikke til nær 150 studentene« som gruppe. millioner på Emma Tollersrud, redaktør i Universitas» konsulenter Stor gjennomgang av utdanningspolitikken, side 14 og 15 Nyhet, side 12 og 13 Eksamen i valgkamp Møt blindernstudenten som kan bli tidenes yngste på Stortinget. Norges største studentavis | årgang 67, utgave 20 | www.universitas.no | onsdag 21. august 2013 Reportasje, side 18-21 Studenter med barn er økonomiske tapere De får langt dårligere støtte ordninger enn yrkes­ aktive familier, ifølge rapport. – En gammeldags og kvinne fiendtlig støtteordning, mener Dagrun Eriksen (KrF). Nyhet, side 4 og 5 Annonse Universitas_246x55.pdf 1 15.08.2013 11:50:52 C M Y CM MY START CY Tren på fire sentre i Oslo. CMY K Bli medlem nå! BEST PÅ PENSUM Din pensumliste på akademika.no/pensum Følg oss på 2 | KOMMENTAR | onsdag 21. august 2013 redaktør: Emma Tollersrud [email protected] 911 23 791 redaksjonsleder: Øyvind Gallefoss [email protected] 980 03 342 fotosjef: Helle Gannestad desksjef: Håkon Sukuvara nettredaktør: Thornbjørn Kringlebotn magasinredaktør: Anne F. Helseth Boligkrise, mangel på studieplasser og skrantende økonomi. Hvor trangt skal MENINGER studentene få det? Utbyttede studenter I snart ett år har Atlantis Medisinske Høgskole vært i Kunnskapsdepartementets (KD) søkelys. 1. august i fjor skrev Universitas at eieren har tatt ut et utbytte på nær 12 millioner kroner. Dette fikk Nuddelpolitikk heldigvis varsellampene til å blinke hos KD. Det er ulovlig for høyskoler å ta utbytte av skolepenger. Det skal komme studentene til gode, ikke havne i lomma på steinrike eiere. KD har bedt skolen bevise at de er på lovens side, men det har Atlantis delromantiseringen han snakker om, fungerer Kommentar utmerket som en hvilepute for politikerne.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2009
    Årsmelding 2009 Over 100 utsendingar og gjestar frå heile fylket deltok på fylkesårsmøtet i Møre og Romsdal Bondelag i Molde 13. og 14. mars 2009. I dei fremste rekkene ser vi frå høgre: nestleiar i Norges Bondelag, Eli Reistad, landbruks- direktør Anne Berit Løset, stortingsrepr. Leif Helge Kongshaug (V), stortingskandidat Rigmor Andersen Eide (KrF), fylkesleiar i Bondelaget, Arne Magnus Aasen, statssekretær i Landbruks- og matdepartementet, Ola T. Heggem (Sp), (Foto: Arild Erlien). 1 INNHALD: Side Nytt ti-år vil ha fokus på: Mat - Miljø – Arbeid…………………………………. 3 Fylkesleiar Arne Magnus Aasen sine refleksjonar gjennom året……………. 4 1. Årsmøtet 2009 og oversyn over tillitsvalde og arbeidsorgan …………... 5 2. Arbeidet og saker i fylkesstyret …………………………………………. 8 Landbruket i Møre og Romsdal står for ein tidel av grovfôrbasert husdyrhald i landet og gir 3. Nærings- og faglegpolitiske uttaler, pressemeldingar og innlegg: Mat og Miljø frå levande Bygder – og 1. Uttale framfor jordbruksforhandlingane 2009 (mars)…………………………. 11 2. Uttale til prinsipprogram for Norges Bondelag 2009-2013…………………….. 15 Arbeid til kvar tiande sysselsette 3. Uttaler frå årsmøtet i M&R Bondelag 13. og 14. mars 2009………………….... 17 4. Brev til Norges Bondelag om tiltakspakke for mjølkeøkonomien (feb) ………. 17 ÅRSMELDING 5. Forvaltingsplan for rovvilt - region 6. Høyringssvar (feb)…………………….. 17 6. Oppmoding frå Vestlandsbøndene til styret i Norges Bondelag (juni)………... 19 7. Brev til stortingskandidatane - Landbruket på dagsorden (juni)………………19 MØRE OG ROMSDAL 8. Ti krav for å vidareutvikle landbruksnæringa i Møre og Romsdal…………... 20 BONDELAG 9. Brev til landbruksavdelinga om revisjon RMP – Innføring skiftetillegg (feb)... 21 10. Brev til landbruksavdelinga om Regionalt Miljøprogram 2009 – 2012 (juni)…21 11. Brev til bankane: Historisk rentemargin - lokal lojalitet oppbrukt (juli)…….
    [Show full text]
  • Strukturert 162.Fm
    Innst. S. nr. 162 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen St.prp. nr. 48 (2006-2007) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- KOMITEENS MERKNADER komiteen om samtykke til deltakelse i en beslutning Komiteen, medlemmene fra Arbeider- i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av partiet, Freddy de Ruiter, Anniken Huit- EUs sjuende rammeprogram for forskning, tekno- feldt, Gerd Janne Kristoffersen, Anna logisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter Ljunggren og Torfinn Opheim, fra Frem- skrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse M. Schmidt, fra Til Stortinget Høyre, Gunnar Gundersen og lederen Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosialistisk SAMMENDRAG Venstreparti, Åsa Elvik og Lena Jensen, Utenriksdepartementet slutter seg i proposisjonen til fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, Kunnskapsdepartementets anbefaling av at Norge del- fra Senterpartiet, Inger S. Enger og fra tar i EØS-komiteens beslutning om å endre protokoll V e n s t r e , O d d E i n a r D ø r u m , slutter seg til pro- 31 i EØS-avtalen om EFTA/EØS-statenes deltakelse i posisjonen. EUs sjuende rammeprogram for forskning, teknolo- K o m i t e e n har merket seg at det i større grad skal gisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter (2007- utvikles synergi og komplementaritet mellom ramme- 2013). Samtykke fra Stortinget er nødvendig fordi del- programmet og andre EU-programmer, herunder det takelse innebærer utgifter av en viss størrelse og over nye programmet for konkurranseevne og innovasjon - flere år. Det norske bidraget anslås til i alt 1 054 mill. CIP, som k o m i t e e n har store forventninger til.
    [Show full text]