Strukturert 95.Fm
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. S. nr. 95 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:11 (2003-2004) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen i kraft av en bestemt utrustning eller som følge av om grunnlovsforslag fra Åse Gunhild Woie Due- bestemte prestasjoner. Retten til liv er den mest grunn- sund, Dagrun Eriksen og Per Steinar Osmundnes leggende av alle menneskerettigheter. om ny § 95 a i Grunnloven (Vern av liv) Forslagsstillerne uttaler at retten til "personlig Frihed" er av vesentlig betydning for den enkeltes selv- forståelse og trivsel. I et demokrati tilhører den grunn- Til Stortinget prinsippene. Den korresponderer med en utbredt opp- fatning i det norske samfunn. Ved å ha denne rett i Grunnloven vil en motvirke eventuelle forsøk på å SAMMENDRAG legge totalitære bånd på mennesket og frata det selvbe- Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremsatt av stemmelsesretten på følsomme livsområder. Åse Gunhild Woie Duesund, Dagrun Eriksen og Per Forslagsstillerne peker på at den medisinske utvik- Steinar Osmundnes, tar sikte på å innføre en egen lingen har ført til en situasjon hvor mennesker i større bestemmelse i Grunnloven til vern av liv og menneske- grad enn tidligere kan velge mellom liv og død. Vi står verd. overfor nye problemstillinger både ved livets begyn- Forslagsstillerne viser til at respekten for liv og men- nelse og avslutning og trenger en sterkere bevisstgjø- neskeverd er et av de grunnleggende prinsipper i vår ring av de etiske vurderinger i disse sammenhenger. kulturarv og preger vårt samfunn både gjennom lov- Dette aktualiserer et klart grunnlovsmessig utgangs- givning og etiske normer. punkt når lovgivning på til dels nye områder skal utfor- Det vises videre til at retten til liv, frihet og personlig mes. sikkerhet er fastslått i Verdenserklæringen for mennes- Forslagsstillerne viser til at flere problemstillinger kerettighetene av 10. desember 1948 (art. 3). Retten til reiser seg omkring svangerskapsavbrudd og fosterdi- liv er videre slått fast i Den europeiske menneskerettig- agnostikk. Stadig flere sykdommer og misdannelser hetskonvensjonen (art. 2), FN-konvensjonen om sivile kan diagnostiseres allerede på fosterstadiet. Vi står der- og politiske rettigheter (art. 6) og FNs barnekonven- for ikke lenger bare overfor spørsmål om svanger- sjon (art. 6) som alle er ratifisert av Norge og er gjort skapsavbrudd av hensyn til andre enn fosteret, for til norsk lov gjennom menneskerettsloven. eksempel moren, men i økende grad spørsmål som Det fremgår av forslaget at vern om menneskelivet svangerskapsavbrudd som innebærer kvalitative vur- og personlig frihet er så grunnleggende prinsipper at de deringer av menneskeverdet. bør komme til uttrykk i Grunnloven, og forslaget er Forslagsstillerne viser videre til debatten om "sorte- begrunnet med at en grunnlovsbestemmelse som den ringssamfunnet" og de sterke reaksjonene på at det nå foreslåtte vil understreke at den grunnleggende respekt er mulig ved hjelp av ulike former for fosterdiagnos- for liv og menneskeverd fortsatt skal prege vårt sam- tikk selektivt å fjerne fostre med for eksempel uønsket funn. kjønn, eller med funksjonshemninger som Downs syn- Forslagsstillerne viser til at menneskeverdet ikke er drom. avhengig av det enkelte menneskets egenskaper og Det vises videre til at utviklingen innen bio- og gen- mulighet for livsutfoldelse. Alle mennesker har samme forskning reiser ytterligere spørsmål om vern av foste- verdi. Menneskeverdet er ikke betinget av kjønn, rase, ret, bruk av fostervev mv. Den raske utviklingen innen utseende, alder, seksuell legning, helse eller funksjons- moderne reproduksjonsteknologi for å avhjelpe barn- dyktighet. Mennesket oppnår ikke sin egenartede verdi løshet reiser også spesielle etiske spørsmål. 2 Innst. S. nr. 95 – 2006-2007 Forslagsstillerne peker på at den medisinske utvik- kerettighetskonvensjonen at retten for enhver til livet lingen også har ført til at en ved livets avslutning oftere skal beskyttes ved lov, mens det i Barnekonvensjonens enn før står overfor vanskelige etiske avveininger. artikkel 6 heter: Hvor lenge skal den medisinske behandlingen fortsette eller kunstig liv opprettholdes? Det har i stor utstrek- "1. Partene erkjenner at hvert barn har en iboende rett ning vært overlatt til legene å vurdere og ta standpunkt til livet. 2. Partene skal så langt det er mulig sikre at barnet i disse spørsmålene. Det er imidlertid også et sam- overlever og vokser opp." funnsansvar å sørge for en gjennomdrøfting av disse spørsmålene. Det er rimelig å grunnlovsfeste at retten Det er således etter f l e r t a l l e t s mening klart at en til liv gjelder til en naturlig død. grunnleggende respekt for liv og menneskeverd gjelder Som en konsekvens av det menneskesyn forslagsstil- og skal gjelde for det norske samfunnet, og at behovet lerne gir uttrykk for, mener de at menneskelivet er for å sikre retten til liv er tilstrekkelig ivaretatt i gjel- ukrenkelig fra begynnelse til slutt. Retten til liv og dende lovverk. legemlig integritet må omfatte hele livsspennet fra den F l e r t a l l e t er på denne bakgrunn kommet til at for- første begynnelse ved befruktning til døden inntreffer. slaget ikke bør bifalles. Hvordan menneskeverdet og vern av livet skal utfor- mes og hvilke nødssituasjoner som skal kunne Komiteens medlemmer fra Fremskritts- begrunne unntak fra det prinsipielle utgangspunktet, partiet og Senterpartiet viser til at deres må ifølge forslagsstillerne avklares i forbindelse med respektive partiers representanter er stilt fritt i denne lovgivningsarbeidet på de enkelte felter. saken. FORSLAG Komiteens medlem fra Kristelig Folke- p a r t i vil vise til at retten til liv er den mest grunnleg- "Ny § 95 a skal lyde: gende av alle menneskerettigheter. Rett til liv og til per- Menneskeværdet skal være ukrænkeligt. Enhver har sonlig frihet er også grunnleggende prinsipper i vår Ret til Liv og legemlig Integritet fra Undfangelse til vestlige kulturkrets, noe som blant annet kommer til naturlig Død. uttrykk i Verdenserklæringen om menneskerettighe- Enhver Borger har Ret til personlig Frihed og tene og andre FN-konvensjoner. Livsudfoldelse inden de Grændser som følger af Lov D e t t e m e d l e m vil derfor understreke at så grunn- og Ret. leggende prinsipper også må komme til uttrykk i selve Nærmere Bestemmelser om Borgernes Frihed og Ret Grunnloven. Det vil være en viktig manifestasjon av at og deres Retsværn gives ved Lov." respekten for liv og menneskeverd fortsatt skal prege vårt samfunn. KOMITEENS MERKNADER D e t t e m e d l e m viser til at ethvert menneske er en Komiteen, medlemmene fra Arbeider- unik person. Menneskeverdet er ikke betinget av partiet, Berit Brørby, Svein Roald Han- kjønn, etnisk opprinnelse, alder, seksuell legning eller sen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspar- funksjonsdyktighet. Alle mennesker har samme men- tiet, Carl I. Hagen og lederen Lodve neskeverd. Solholm, fra Høyre, Per-Kristian Foss, D e t t e m e d l e m vil peke på at den medisinske fra Sosialistisk Venstreparti, Inge Ryan, utviklingen har gjort at en stadig står overfor nye pro- fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, blemstillinger både i livets første fase og ved livets og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit slutt. Stadig flere sykdommer og misdannelser kan K l e p p a , viser til forslaget fra stortingsrepresentan- fastslås allerede på fosterstadiet. Spørsmålet om svan- tene Åse Gunhild Woie Duesund, Dagrun Eriksen og gerskapsavbrudd kan i økende grad knyttes til kvalita- Per Steinar Osmundnes om en ny § 95 a i Grunnloven tive vurderinger ut fra funksjonsevne og uønsket kjønn. om vern om menneskelivet og personlig frihet, jf. Det reiser seg også mange vanskelige etiske dilemmaer Dokument nr. 12:11 (2003-2004). rundt avslutningen av livet, for eksempel om hvor K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlemmet fra lenge en behandling skal fortsette. Kristelig Folkeparti, konstaterer at verdier som respekt D e t t e m e d l e m mener menneskelivet er ukrenke- for liv og menneskeverd har fått sin utforming i norsk lig og må ha krav på beskyttelse fra unnfangelse til en lovgivning innenfor rammen av den nåværende Grunn- naturlig død. Hvordan dette skal gjennomføres i prak- lov. Norge har, som forslagsstillerne skriver i sitt for- sis, og hvilke nødssituasjoner som skal kunne begrunne slag, sluttet seg til Verdenserklæringen om menneske- unntak fra det prinsipielle utgangspunktet, er spørsmål rettighetene hvor retten til liv, frihet og personlig som må avklares i lovgivningen på det enkelte felt. sikkerhet er fastslått. I tillegg er blant annet Den euro- D e t t e m e d l e m slutter seg for øvrig til de syns- peiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) og punkter som fremkommer i begrunnelsen for grunn- FNs konvensjon om barnets rettigheter inkorporert i lovsforslaget i Dokument nr.12:11 (2003-2004), og menneskerettsloven av 21. mai 1999. bifaller forslaget til ny § 95 a i Grunnloven. Bestemmelser om retten til liv er inntatt i begge disse konvensjonene. Det følger av Den europeiske mennes- Innst. S. nr. 95 – 2006-2007 3 FORSLAG FRA MINDRETALL KOMITEENS TILRÅDING Forslag fra Kristelig Folkeparti: K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til Dokument nr. 12:11 (2003-2004) - grunnlovsforslag dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende fra Åse Gunhild Woie Duesund, Dagrun Eriksen og Per Steinar Osmundnes om ny § 95 a i Grunnloven (Vern vedtak: av liv) - bifalles. Dokument nr. 12:11 (2003-2004) - grunnlovsforslag fra Åse Gunhild Woie Duesund, Dagrun Eriksen og Per Steinar Osmundnes om ny § 95 a i Grunnloven (Vern av liv) - bifalles ikke. Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 12. desember 2006 Lodve Solholm Berit Brørby leder ordfører www.stortinget.no Lobo Media AS .