Innst. 295 L (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Prop. 96 L (2012–2013)

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i De såkalte Basel III-standardene er et nytt og finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhan- strengere regelverk for kapital og likviditet for ban- delloven (nye kapitalkrav mv.) ker. EU-kommisjonen la 20. juli 2011 frem sitt for- slag til direktiv og forordning for gjennomføring av Basel III-standardene i EU-området. Dette er den Til Stortinget tredje revisjonen av kapitalkravsdirektivene til EU, også kalt CRR/CRDIV-regelverket. Finansdeparte- mentet har orientert Stortinget om de nye reglene i 1. Sammendrag nasjonalbudsjettet 2013, nasjonalbudsjettet 2012 og i finansmarknadsmeldinga 2011. 1.1 Innledning Stortingets finanskomité behandlet departemen- Den internasjonale finanskrisen har vist hvor sår- tets orientering i finansmarknadsmeldinga 2011 i bare bankene er for forstyrrelser i penge- og kapital- Innst. 360 S for 2011–2012. Departementets oriente- markedene, at tillitssvikt i bankmarkedet kan spre ring i nasjonalbudsjettet 2012 og departementets seg raskt, og at problemer i banksektoren kan ha opplysninger om planlagt innføring i nasjonalbud- svært negative og dramatiske konsekvenser for eiere, sjettet 2013 ble behandlet av Stortingets finanskomi- kundene og staten. Også vår egen bankkrise tidlig på té i hhv. Innst. 2 S for 2011–2012 og Innst. 2 S for 1990-tallet tydeliggjorde hvor viktig egenkapital og 2012–2013. soliditet er, og hvor viktig det er å bygge opp kapital Finansdepartementet foreslår i proposisjonen i gode tider. De samfunnsøkonomiske kostnadene lovendringer som gjennomfører forventede EØS- ved bankkriser er store, og det er samfunnsøkono- regler som svarer til de forventede EU-reglene i det misk lønnsomt med banker med god egenkapital. såkalte CRR/CRDIV-regelverket om kapital og likvi- Norske myndigheter stiller i dag minstekrav til ditet for banker, andre kredittinstitusjoner og verdi- soliditet og likviditet i finansinstitusjonene. I lys av papirforetak i norsk rett. Lovforslaget stiller stren- erfaringene med finanskrisen i 2008/2009 er det bred gere krav til kapital og likviditet. Forslaget innehol- internasjonal enighet om at kapitalkrav og virksom- der også hjemler til å fastsette forskrifter som gjen- hetsregler for banker må skjerpes. Norske myndighe- nomfører de nærmere kravene som ventes å følge av ter har lenge støttet det internasjonale arbeidet for å de nye EU-reglene. stille strengere krav til bankenes kapital generelt. Forslaget er utformet som endringer i finan- Regelverket for kapitalkrav for banker er under sieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven. endring. Baselkomiteen introduserte en harmonisert Forslaget bygger blant annet på utkast utarbeidet internasjonal standard for kapitalkravsregler for ban- av Banklovkommisjonen i NOU 2011:8 om ny ker i 1988 (Basel-anbefalingene, senere kalt Basel I). finanslovgivning og utkast utarbeidet av Finanstilsy- Basel-anbefalingene er revidert to ganger (Basel II, net 10. oktober 2011. Forslaget til nye regler skal juni 2004 og Basel III desember 2010). EØS-regler gjelde for sparebanker, forretningsbanker, finan- som bygger på Basel II ble gjennomført i Norge sieringsforetak, kredittforetak, holdingselskaper i 1. januar 2007, samtidig med gjennomføringen av finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningssel- disse EU-reglene i resten av EØS-området. skap for verdipapirfond med tillatelse til å yte inves- 2 Innst. 295 L – 2012–2013 teringstjenesten aktiv forvaltning. Forsikringsselskap Forslag i tråd med dette fremmes også i proposisjo- og pensjonsforetak omfattes av begrepet finansinsti- nen. Det redegjøres nærmere for dette utkastet og tusjon. Det foreslås likevel at forsikringsselskap og høringen i avsnitt 4.4 i proposisjonen. pensjonsforetak inntil videre fortsatt skal følge gjel- dende regler om kapital og solvenskrav. 1.2.2 Departementets vurdering Bestemmelser om minstekrav til egenkapital, Finansielle markeder spiller en svært viktig rolle startkapital og ansvarlig kapital er en viktig del av i moderne økonomier. En velfungerende og solid lovgivningen for finansinstitusjoner. I proposisjo- finansnæring er avgjørende for stabiliteten og vekst- nens kapittel 2 redegjøres for selskapsrettslige regler evnen i norsk økonomi. Betalingssystemene må fun- om egenkapital, minstekrav til startkapital, minste- gere, sparepengene må være trygge i banken, og lån krav til ansvarlig kapital og likviditetskrav. må være tilgjengelig for de som trenger det og har økonomisk betjeningsevne. Historien har vist at øko- 1.2 Forslag om nye kapitalkrav mv. nomiske tilbakeslag kan ha rot i problemer i finan- 1.2.1 Innledning sielle markeder. Slike tilbakeslag gir ofte dype og Banklovkommisjonen har utarbeidet et utkast til langvarige utslag. Å forebygge og unngå finanskriser ny lov om finansforetak og finanskonsern mv. har derfor stor betydning for arbeidsledigheten og (finansforetaksloven), jf. NOU 2011:8. Dette utkastet realøkonomien for øvrig, samt for å motvirke tap for gjennomfører også de forventede nye EØS-reglene bedrifter og kunder. som svarer til de nye EU-reglene i CRR/CRD IV om Det er internasjonal enighet om å heve minste- kapital og likviditet for banker, andre kredittinstitu- kravene til bankenes egenkapital. Norge har støttet sjoner og verdipapirforetak. Finanstilsynet utarbeidet dette arbeidet helt fra starten av. Mer egenkapital i 10. oktober 2011 et høringsnotat med utkast til end- bankene reduserer risikoen for bankkriser og gir der- ringer i eksisterende regler for finansinstitusjoner og med en samfunnsøkonomisk gevinst. verdipapirforetak for å gjennomføre det forventede Solide og gode banker vil være et konkurranse- CRR/CRD IV-regelverket. fortrinn både for den enkelte banken og for sam- CRR/CRD IV-regelverket er som nevnt foreløpig funnsøkonomien generelt. ikke endelig vedtatt i EU. Det ser imidlertid ut til å Departementet vil legge til rette for robust solidi- være stor grad av enighet mellom rådet og parlamen- tet på finansmarkedsområdet og foreslår derfor lov- tet om utforming av de nye kapital- og likviditetskra- regler som innebærer økte minstekrav til kapital i vene som gjennomfører Basel III-anbefalingene. finansinstitusjoner og verdipapirforetak og nye buf- Finansdepartementet ønsker som tidligere opplyst å ferkrav for banker, kredittforetak, morselskap i innføre slike nye krav i 2013. For å legge til rette for finanskonsern og verdipapirforetak. De foreslåtte dette foreslås det derfor nå nye lovregler som, lovreglene er i tråd med Basel III-anbefalingene og sammen med forskrifter, gjennomfører nye kapital- de forventede nye EØS-reglene som svarer til de og likviditetskrav som nevnt. kommende EU-reglene i CRR/CRD IV, jf. proposi- Omlegging av hele finanslovgivningen basert på sjonens avsnitt 3.3. utkastet fra Banklovkommisjonen er omfattende, og Systemet for nye kapitalkrav er gitt i det interna- berører også nye kapitalkrav for forsikringsselskaper sjonale regelverket. Departementet foreslår å innføre (Solvens II). Departementet vil komme tilbake med nye kapitalkrav noe tidligere enn det som følger av et slikt forslag. gjennomføringsfristen i det internasjonale regelver- Av hensyn til fremdrift i utviklingen av nye kapi- ket. Også enkelte andre land, deriblant Sverige, har talregler ser departementet behov for å gjennomføre valgt tidligere innføring. For banker, kredittforetak, lovregler som foreslått her. De lovregler som foreslås morselskap i finanskonsern som hovedsakelig består her vil senere bli innarbeidet i det nevnte fremtidige av bank- og verdipapirforetak innebærer den nye forslag til ny samlet finansforetakslov. Nedenfor kapitalkravstrukturen både skjerpede minstekrav og redegjøres det nærmere for Banklovkommisjonens fire nye bufferkapitalkrav. To av bufferkravene, og Finanstilsynets utkast til regler som gjennomfører bevaringsbuffer og systemrisikobuffer, er perma- kapital- og likviditetskravene i CRR/CRD IV. nente. Det tredje bufferkravet er et særskilt krav til Finansdepartementet nedsatte 15. september systemviktige institusjoner. Det fjerde bufferkravet, 2011 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utrede kravet til motsyklisk kapitalbuffer, skal variere over organisering av og virkemidler for makroovervåking tid i takt med konjunkturutviklingen. av det finansielle systemet i Norge. Gruppen hadde Etter forslaget skal det nye minstekravet dekkes medlemmer fra Norges Bank, Finanstilsynet og med minst 4,5 pst. ren kjernekapital. Kravet om Finansdepartementet. Arbeidsgruppen leverte sin minst 8 pst. kapital videreføres, slik at det i tillegg rapport til Finansdepartementet 27. januar 2012. blir krav om minst 3,5 pst. annen ansvarlig kapital. I Rapporten inneholder utkast til enkelte lovregler. tillegg skal det være 2,5 pst. ren kjernekapital som Innst. 295 L – 2012–2013 3 bevaringsbuffer. Systemrisikobufferen skal oppfylles dette systemet innebærer at et eventuelt krav først med 3 pst. ren kjernekapital. I en overgangsfase skal kan gjelde fra 1. juli 2014. den likevel bare være 2 pst. Videre foreslås det at en For systemviktige banker blir det et samlet krav egen buffer for systemviktige institusjoner skal leg- på til sammen 11 pst. ren kjernekapital fra 1. juli ges på med 1 pst. pr 1. juli 2015 og 2 pst. pr 1. juli 2015 og 12 pst. ren kjernekapital fra 1. juli 2016. Et 2016. Økningen i systemrisikobuffer og det særskilte motsyklisk bufferkrav kommer som nevnt i tillegg. bufferkravet for systemviktige institusjoner vil kunne Financial Stability Board (FSB) og Baselkomi- kreve en gradvis økning av kjernekapitaldekningen teen for banktilsyn (BCBS) vedtok i oktober 2011 utover det nivået de aktuelle bankene og holdingfore- standarder om regler for globale systemviktige insti- takene har i dag. Den motsykliske kapitalbufferen tusjoner (såkalte SIFI-er), herunder hvilke kriterier skal utgjøre mellom 0 og 2,5 pst. ren kjernekapital. som skal legges til grunn for å identifisere systemvik- Beregningsgrunnlaget for bufferkravet for system- tige institusjoner. G20 sluttet seg til disse standar- viktige banker og motsyklisk buffer vil kunne bli noe dene i november 2011. Departementet vil utarbeide forskjellig fra beregningsgrunnlaget for minstekrav forskrift med kriterier for hvilke institusjoner som til ansvarlig kapital og bevaringsbuffer. Beregnings- skal regnes som systemviktige i det norske finans- grunnlaget for systemrisikobuffer avhenger av stør- markedet, jf. forslag til forskriftshjemmel i § 2-9 e relsen på denne bufferen, og av hvordan den kombi- fjerde ledd. Figur 5.1 i proposisjonen gir en oversikt neres med bufferkravet for systemviktige banker. over nåværende og fremtidige krav til kapital. Forskjellen er først og fremst om bare nasjonale Til sammenligning har svenske myndigheter engasjementer og engasjementer i tredjeland eller om varslet at de fire største svenske bankene skal ha en alle engasjementer, dvs. også engasjementer i andre ren kjernekapitaldekning på 10 pst. fra 2013. Dette EØS-land, skal regnes med. Beregningsgrunnlaget kravet skal økes til 12 pst. fra 2015. for systemrisikobuffer opp til tre prosentpoeng vil, Departementet foreslår videre lovregler som gir hvis det ikke også legges på buffer for systemviktige hjemmel til å kunne fastsette nærmere krav til en banker, omfatte alle engasjementer. likviditetsbuffer (jf. det engelske begrepet Liquidity Den europeiske banktilsynsmyndigheten (EBA) Coverage Ratio, «LCR») og stabil finansiering (jf. anbefalte 8. desember 2011 etter en stresstest av store det engelske begrepet Net Stable Funding Ratio, banker midlertidig å kreve oppkapitalisering til ren «NSFR») i forskrift. kjernekapitaldekning på 9 pst. fra 1. juli 2012 for de Et godt likviditetsregelverk er svært viktig for 71 største bankene i EØS-området. Summen av 4,5 finansiell stabilitet. Bankenes finansieringsstruktur pst. (minstekrav), 2,5 pst. (bevaringsbuffer) og 2 pst. kan også være en kilde til systemrisiko i banksyste- (systemrisikobuffer) tilsvarer nivået på 9 pst. ren met. I oppgangstider vil bankene ofte benytte økt kjernekapital som Finanstilsynet har lagt til grunn at kortsiktig markedsfinansiering for å ekspandere alle norske banker oppfyller fra 1. juli 2012, jf. det raskt. Dette så vi blant annet i forkant av den interna- såkalte EBA-kravet. Dette var en vesentlig økning sjonale finanskrisen i 2008 også i norske banker. En fra det formelle kravet på minst 2 pst. ren kjernekapi- slik utvikling fører til at det finansielle systemet blir tal. Dagens krav på til sammen minimum 9 pst. ren stadig mer sårbart for forstyrrelser i finansierings- kjernekapital i tråd med de foreslåtte nye reglene vil markedene utover i oppgangen. Det er mange tiltak derfor i praksis videreføre den kjernekapitaldeknin- som kan benyttes for å dempe oppbyggingen av slik gen det allerede er forutsatt at norske banker har. Et risiko, blant annet kvantitative krav til likviditet. minimumskrav på 9 pst. ren kjernekapital fra 1. juli Finanskriseutvalget foreslo at norske finansinstitu- 2013 følger av overgangsbestemmelsene i lovforsla- sjoner skulle ilegges en avgift på sin markedsfinan- get. siering. En arbeidsgruppe som har utredet hvordan Etter hvert bør systemrisikobufferen øke. Depar- arbeidet med bufferkrav og makroovervåking bør tementet legger opp til at alle banker må oppfylle en innrettes i Norge (jf. avsnitt 4.5 i proposisjonen) systemrisikobuffer på 3 pst. ren kjernekapital fra peker i sin rapport på at det kan være aktuelt med 1. juli 2014 (mot 2 pst. fra 1. juli 2013), det vil si et tidsvarierende makrotiltak i regelverket for finansin- samlet krav på til sammen 10 pst. ren kjernekapital stitusjoners likviditet og likviditetsstyring. fra 1. juli 2014. Dette følger også av overgangsbe- Finanstilsynet har allerede innført krav om rap- stemmelsene i lovforslaget. portering av de kommende likviditetskravene i Basel Et motsyklisk bufferkrav på mellom 0 og 2,5 pst. III. Departementet vil senere sende på høring utkast ren kjernekapital vil komme i tillegg. Det skal fattes til regler som gjennomfører de nye likviditetskravene egen beslutning om nivået på den motsykliske kapi- som er foreslått i det såkalte CRR/CRD IV. talbufferen. I denne proposisjonen foreslås en lov- Departementet følger også opp forslag fra hjemmel for å kunne fastsette et slikt krav. Regelver- makroarbeidsgruppen og foreslår en hjemmel for ket foreslås innført fra 1. juli 2013. Varslingsfrister i departementet til å fastsette nærmere krav til finans- 4 Innst. 295 L – 2012–2013 institusjoner ut fra hensynet til å fremme finansiell bruke multiplikator eller ved å innføre et risikovekt- stabilitet. En presisering av formålet med loven som gulv som i standardmetoden. Innføring av slike min- foreslått av makroarbeidsgruppen foreslås også, jf. at stekrav vil kunne være et alternativ til å videreføre formålet med regulering av finansinstitusjoner er å det såkalte Basel I-gulvet som nå gjelder. bidra til finansiell stabilitet. Finansdepartementet mottok 4. mars et notat fra Effekten av kapitalkrav vil avhenge av hvilken Finanstilsynet med nærmere vurderinger av bereg- nevner som brukes ved beregningen av kapitaldek- ningsgrunnlaget for kapitalkrav. Finansdepartemen- ningen. Lavere beregnet risiko på utlån innebærer tet følger opp denne saken. Et viktig hensyn er at lavere risikovekt, og dermed lavere beregnings- beregningsgrunnlaget (nevneren) i kapitalbrøken grunnlag (nevner). Jo mindre nevneren er, jo høyere ikke svekkes eller faller under det såkalte Basel I-gul- blir kapitaldekningen i prosent. For gitt kapital blir vet. Som nevnt i proposisjonens kapittel 2 om gjel- kapitaldekningen høyere i prosent desto mindre nev- dende rett er Basel I-gulvet en slags grense for hvor neren er. lav nevneren kan være. Mange undersøkelser har vist at bruk av IRB- Ved utforming av kapital- og likviditetsregler for metoder gir vesentlig lavere risikovekter og bereg- norske banker har det vært viktig å veie soliditet mot ningsgrunnlag enn bruk av standardmetoden på de andre hensyn som konkurransen med andre banker, samme utlånene, og at risikoen i sammenliknbare både i og utenfor Norge. porteføljer ofte vurderes ulikt av ulike banker. Dette Det er fordeler med en forholdsvis lik praktise- er blant annet omtalt i en rapport fra en nordisk ring av regelverk for kapitaldekning i de nordiske arbeidsgruppe om Basel III/CRD IV, jf. rapportens landene. Samtidig er det viktig nasjonalt at kapital- kapittel 4.3 om risikovekter i interne beregningsmo- dekningen er tilstrekkelig høy til at bankene kan stå deller (IRB), hvor det særlig pekes på at risikovek- støtt også i nedgangstider. Ansvaret for finansiell sta- tene for boliglån er veldig lave i de nordiske landene. bilitet ligger primært på nasjonal myndighet, og erfa- I en rapport 26. februar 2013 har den europeiske ringer viser at kostnadene ved finansiell ustabilitet banktilsynsmyndigheten (EBA) dokumentert store rammer i særlig grad eget lands økonomi og statsfi- forskjeller mellom risikovektene banker som bruker nanser. Når norsk økonomi nå skiller seg ut ved at IRB-modeller, anvender for utlån med antatt samme den er i en markert høykonjunktur og med høye risiko. boligpriser mens nabolandene har lav aktivitet, kan Norske myndigheter er positive til at bankene nå vi ha et mulig tilbakeslag foran oss, mens våre naboer styrker sine systemer og rutiner for å styre risiko. i stor grad har det bak seg. Særlig kan dette gjelde i Bankenes risikomodeller har imidlertid klare boligmarkedet. Et eksempel er Danmark, der bolig- begrensninger, særlig ved store skift i økonomiske priser og boligmarkedet har falt merkbart de siste par utsikter. Dette gjelder særlig for boligmarkedet. årene. Flere danske banker har måttet ta store tap og Modellene som bankene bruker, tar i for liten grad bidratt til nedgangen i de danske konjunkturene. hensyn til den makroøkonomiske risikoen som er I Norge konkurrerer norske og utenlandske ban- bygget opp de siste 20 årene gjennom høy vekst i ker om norske lånekunder. Departementet legger der- boligpriser og gjeld i husholdningene. Utviklingen i for vekt på konkurransevilkårene. Norske banker andre land har vist at utslagene i aktivapriser i en konkurrerer også med utenlandske banker om innlån finanskrise kan bli større enn det de fleste regnemo- i de internasjonale kapitalmarkedene. God soliditet er dellene predikerer. Det er alltid vanskelig å forutse en viktig faktor når en bank skal hente innlån. hvordan en ny nedgangskonjunktur vil utvikle seg. Departementet arbeider for likere regler for alle Mye kan derfor tilsi at det først er etter en nedgangs- banker som driver virksomhet i Norge. Det er i tråd konjunktur vi kan finne et realistisk nivå på risiko- med anbefalinger fra en nordisk arbeidsgruppe med vektene for boliglån basert på historiske data. medlemmer fra finansdepartementene i Norden. I Norge har vi særlige utfordringer med høy Denne gruppen har blant annet pekt på at det kan gjeldsbelastning i husholdningene etter flere år med være en fordel med større grad av vertslandsregule- høy kredittvekst og høye boligpriser. For å begrense ring, dvs. at bankene må beregne kapitaldekningen konsekvensene av systemrisiko er det derfor gode etter de reglene som gjelder i de forskjellige jurisdik- grunner til å skjerpe kravene til de beregningsmodel- sjonene der de utøver virksomhet. Slik kan en oppnå lene bankene bruker for å beregne kapitalkravet for at strengere krav i ett land, begrunnet i fare for finan- boliglån, jf. også omtale av dette i nasjonalbudsjettet siell ustabilitet og systemrisiko i dette landet, også vil 2012 og finansmarknadsmeldinga 2011. Et påslag for gjelde for virksomhet for banker med hovedkontor i systemrisiko på risikovektene for boliglån kan gjen- et annet land som driver grensekryssende eller gjen- nomføres på forskjellige måter, enten ved å innføre nom filial i dette vertslandet. Det må legges til grunn gulv på én eller flere av parametrene som benyttes for at det er myndigheten i det enkelte land som er best å beregne kapitalkrav etter IRB-metoden, ved å egnet til å vurdere de makroøkonomiske forhold og Innst. 295 L – 2012–2013 5 risiko ved utlån i landet. Likere regler for alle i det Ingen høringsinstanser har hatt merknader til de enkelte land vil også gi likere konkurransevilkår nye bestemmelsene for verdipapirforetak. (level – playing – field) på det enkelte nasjonale mar- Departementet slutter seg til forslaget fra Finans- ked. tilsynet om at det bør innføres samme struktur og De nordiske finansministerne ba i brev nivå på de nye kapitalkravene for verdipapirforetak 11. september 2012 de nordiske finanstilsynene vur- som for finansinstitusjoner, jf. forslaget til nye dere muligheten for å gjennomføre den nordiske bestemmelser om beregnet kapital, krav til beva- arbeidsgruppens anbefalinger på bakgrunn av et ringsbuffer, motsyklisk buffer og systemrisikobuffer, endelig kapital- og likviditetsregelverk fra EU. I brev samt likviditet. Det foreslås et nytt minstekrav om 24. oktober 2012 fra de nordiske finanstilsynssjefene minst 4,5 pst. ren kjernekapital for verdipapirforetak. til de nordiske finansministrene ble det gitt en status Departementet legger opp til inntil videre å unnta for det løpende samarbeidet og informasjon om hva alle verdipapirforetak fra krav om bevaringsbuffer, som er gjort for å adressere hovedkonklusjonene fra motsyklisk buffer og systemrisikobuffer. Departe- arbeidsgruppen, herunder arbeidet med å sikre like mentet foreslår videre lovregler om likviditet, her- konkurransevilkår og vertslandsregulering. Departe- under hjemler for å kunne fastsette nærmere krav til mentet vil følge opp dette arbeidet, herunder søke å en likviditetsbuffer (Liquidity Coverage Ratio, oppnå enighet om at eksempelvis bankenes utlån «LCR») og stabil finansiering (Net Stable Funding med pant i bolig i det enkelte nordiske land underleg- Ratio, «NSFR») i forskrift. ges risikovekten i det aktuelle landet hvis denne er høyere enn i hjemlandet. 1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser Departementet vil som nevnt komme tilbake med Flere teoretiske og empiriske studier tyder på at forslag om omlegging av hele finanslovgivningen de samfunnsøkonomiske gevinstene ved økte kapi- basert på utkastet fra Banklovkommisjonen. Et slikt talkrav er så store at banker og andre finansinstitusjo- forslag vil også inneholde forslag til gjennomføring ner ideelt sett burde hatt mer egenkapital enn det som av resten av CRR/CRD IV-pakken. følger av de nye internasjonale kravene som nå dis- kuteres, jf. bl.a. drøftingen i Boks 2.9 i Meld. St. 24 1.2.3 Nærmere om nye kapitalkrav for (2011–2012) Finansmarknadsmeldinga 2011. Mer verdipapirforetak mv. egenkapital i bankene gir en samfunnsøkonomisk gevinst ved å redusere sannsynligheten for bankkri- Verdipapirforetak og finansinstitusjoner er i stor ser. En rekke økonomiske studier har vist at de grad underlagt de samme generelle reglene om kapi- makroøkonomiske kostnadene ved bankkriser ofte er talkrav. Det er likevel forskjeller mellom verdipapir- store og langvarige. Kortsiktige effekter kan forster- foretak og finansinstitusjoner som kan begrunne noe kes over tid, og det kan i verste fall ta tiår å komme forskjellig utforming av kravene. Kapitalkravet for tilbake til normale vekstrater. I norsk økonomi var vi kredittrisiko vil generelt være av større betydning for heldige ved at vår bankkrise på begynnelsen av 1990- banker og kredittforetak enn for verdipapirforetak. tallet ble fulgt av gode internasjonale konjunkturer. Dette som følge av at kredittrisiko ikke utgjør de Det er ikke gitt at norsk økonomi vil komme like hur- mest dominerende risikoeksponeringene for verdipa- tig ut av en ev. senere bankkrise. pirforetakene og forvaltningsselskapene. Eventuelle kostnader ved å innføre høyere kapi- Det såkalte CRR/CRD IV-regelverket, som i stor talkrav er vesentlig lavere i en god økonomisk situa- grad også gjelder for verdipapirforetak, åpner for sjon enn i en lavkonjunktur. En bank kan oppfylle visse unntak avhengig av hvilke tjenester verdipapir- kapitalkravet ved å ha mer egenkapital, dvs. øke tel- foretaket tilbyr. leren i kapitalbrøken, eller ved å redusere sitt aktivi- Finanstilsynet har som nevnt i høringsnotatet tetsnivå, dvs. redusere nevneren i kapitalbrøken. I en 10. oktober 2011 utarbeidet utkast til lovregler for å lavkonjunktur vil bankene ofte ha svake resultater gjennomføre EØS-regler som svarer til det såkalte pga. lav inntektsvekst og høyere tap. Muligheten til å CRR/CRD IV-regelverket i norsk rett, også i verdipa- styrke egenkapitalen ved å holde tilbake overskudd pirhandelloven. er derfor begrenset. Samtidig kan det være krevende I Finanstilsynets utkast foreslås samme regler om å hente inn ny egenkapital via aksjemarkedet. Resul- minstekrav til kapital, bufferkrav og likviditetskrav tatet blir derfor lett at bankene oppfyller sine kapital- for verdipapirforetak som for finansinstitusjoner. Det krav ved å redusere sitt tilbud av kreditt, noe som i sin foreslås imidlertid også hjemmel for å kunne unnta tur kan føre økonomien ytterligere ned i en lavkon- verdipapirforetakene fra noen av bestemmelsene om junktur. kapital og likviditet i forskrift. Det vises her til Erfaringene fra finanskrisen har vist at det er omtale i Finanstilsynets høringsnotat 10. oktober betydelige forskjeller i kredittilgangen mellom ulike 2011 kapittel 6. europeiske land, og at det er svært krevende å bygge 6 Innst. 295 L – 2012–2013 opp egenkapital i bankene når økonomien er svak. grad sammenliknet med en situasjon der de indirekte Det er derfor nødvendig å styrke kapitalen i bankene subsidiene til bankene videreføres til kundene. Økte i gode tider, når overskuddene er høye og det er god kapitalkrav gjør dermed økonomien mer robust ved å tilgang på ny kapital i markedet. Forskjellene i mar- øke soliditeten både hos långivere og låntakere. ginale egenkapitalkostnader mellom ulike konjunk- Over tid kan utviklingen gå i retning av riktigere turfaser vil lett gjøre at land i ulik makroøkonomisk prising av innskuddsgarantiordninger og økt ansvar situasjon innfører kapitalkrav i forskjellig tempo. for usikrede kreditorer. Det kan gi et bedre samsvar Departementet mener at de kapitalkravene som det mellom bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk legges opp til i denne proposisjonen, er samfunnsø- lønnsomhet, slik at bankene selv ser seg tjent med en konomisk lønnsomme sammenliknet med alternati- høyere egenkapitalandel enn i dag. Denne utviklin- ver der kravene innføres senere eller på et lavere gen kan forsterkes av at kreditorer og eiere etter nivå. finanskrisen er blitt mer oppmerksomme på den risi- Kapitalkostnaden for en bedrift skal ifølge Modi- koen bankvesenet representerer. God soliditet blir gliani-Miller-teoremet (Modigliani og Miller (1958)) dermed en fordel for bankene, ikke en ulempe. være uavhengig av om den finansierer seg med gjeld Norske banker hadde pr. 31. desember 2012 sam- eller egenkapital. Bankenes egenkapital er isolert sett let sett litt over 11 pst. ren kjernekapital. Bankene er dyrere finansiering enn innlån. Det er likevel ikke gitt derfor på god vei til å oppfylle det høyere minstekra- at mer egenkapital vil øke bankenes finansierings- vet pr. 1. juli 2016. Dette var en økning på over 1 pro- kostnader og kreve økte marginer og inntjening. Mer sentpoeng i løpet av 2012. Med samme nivå på inn- egenkapital reduserer risikoen for at kreditorer taper tjeningen videre vil bankene lett kunne oppfylle det penger når banken går på tap, noe som tilsier at inn- høyere minstekravet i 2016. Siden bankene har svært lånene bør bli billigere for banken. Høyere egenkapi- høy løpende inntjening med dagens rentemarginer, talandel kan også gi jevnere egenkapitalavkastning, og allerede er godt på vei til å oppfylle kravene slik og dermed lavere egenkapitalkostnader. Effektiv de foreslås for 2016, skal disse forslagene ikke i seg konkurranse mellom aktørene i finansnæringen er selv gi grunnlag for renteøkninger. Mer solide banker avgjørende for at økte marginer og inntjening ikke er gir en samfunnsøkonomisk gevinst fordi risikoen for større enn en ev. kostnadsøkning tilsier. en krise, med de kostnadene dette medfører, reduse- Den samlede virkningen på bankenes finansie- res. ringskostnader vil også avhenge av hvor hurtig nye De administrative kostnadene ved forslagene egenkapitalkrav innføres. For en gitt inntjening kan vurderes som små både for finansinstitusjonene og bankene øke egenkapitalen ved å holde tilbake over- for offentlige myndigheter. EU-reguleringene på skudd eller ved å utstede ny egenkapital. Når marke- finansmarkedsområdet er generelt omfattende og det ikke har god informasjon om bankens fremtidige kompliserte, og gir betydelige kostnader både i privat inntjening, kan utstedelse av ny egenkapital tolkes og offentlig sektor. De administrative kostnadene som et signal om svekkede inntektsmuligheter. Det antas likevel i begrenset grad å avhenge av nivået på kan gjøre at finansiering ved tilbakeholdt overskudd kapitalkravene og hvor hurtig de innføres. har lavere kostnader enn ny egenkapital, skjønt denne effekten svekkes hvis behovet for å hente inn ekstern kapital er felles for mange banker. Skatte- messige forhold kan ytterligere trekke i retning av at 2. Komiteens merknader finansiering med tilbakeholdt overskudd er billigere Komiteen, medlemmene fra Arbei- for bankene. derpartiet, , Gerd Økte kostnader for bankene ved økt egenkapi- Janne Kristoffersen, Marianne Marthin- talandel kan blant annet skyldes at bankenes kredito- sen, lederen , Knut rer og eiere ikke fullt ut nedjusterer sine avkastnings- Storberget, Siv-Len Strandskog og Dag krav for redusert risiko dersom de er omfattet av en Ole Teigen, fra Fremskrittspartiet, innskuddsgarantiordning eller forventer at myndig- Jørund Rytman, Ketil Solvik-Olsen, hetene i noen grad vil verne dem mot tap i en krise. og Christian Eventuelle merkostnader for bankene som følge av Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar slike effekter reflekterer i så fall en samfunnsøkono- Gundersen, og Jan Tore misk gevinst, på samme måte som når subsidier fjer- Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, nes fra et ellers fungerende marked. Forslagene i Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, denne proposisjonen kan derfor bygge opp under en , fra Kriste- riktigere prising av kreditt i normale tider. Det kan i lig Folkeparti, , og sin tur gi et ytterligere vern mot fremtidige kriser ved fra Venstre, , viser til pro- at husholdninger og bedrifter reduserer sin gjelds- posisjonen for omtale av gjeldende rett, internasjo- Innst. 295 L – 2012–2013 7 nalt regelverk, Banklovkommisjonens og Finanstil- ne som kommer. Dette er en avklaring finansnærin- synets utkast, høring og høringsinstansenes gen selv også har etterspurt. merknader, makroovervåking og motsyklisk kapital- K o m i t e e n mener det er positivt både for stabi- buffer, samt merknader til de enkelte bestemmelsene. liteten og konkurransesituasjonen for norske banker K o m i t e e n viser til brev av 22. mars 2013 fra om tilnærmingen til finansmarkedsregulering er finansminister Sigbjørn Johnsen om trykkfeil i Prop. omtrent lik her hjemme som i landene rundt oss, sær- 96 L (2012–2013). Brevet følger som vedlegg til lig ettersom finansmarkedene i Norden er nært sam- denne innstillingen. menvevd blant annet fordi flere store institusjoner K o m i t e e n viser til at årsaken til finansielle kri- har virksomhet i flere land. ser ofte er at finansielle ubalanser får bygge seg opp K o m i t e e n legger til grunn at både aksjer og over tid. Når det finansielle systemet er tett sammen- norske sparebankers egenkapitalbevis skal kunne vevd over landegrensene, kan ubalanser og kriser regnes som ren kjernekapital også etter det nye regel- raskt smitte fra ett land til et annet. Det økonomiske verket. tilbakeslaget i verdensøkonomien etter den interna- sjonale finanskrisen i 2008 er et sterkt eksempel på Komiteens flertall, alle unntatt medlem- hvor kraftige og skadelige kriser i banksystemet er mene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, mener for realøkonomien, og hvor langvarige de samfunns- erfaringen tilsier at vi også i fremtiden bør ligge langt økonomiske virkningene av finansielle kriser kan fremme – både tidsmessig og i graden av regulering. være. Bankkriser har store kostnader for samfunnet. F l e r t a l l e t viser til at forslaget som nå ligger til K o m i t e e n mener på denne bakgrunn det er viktig behandling i Stortinget, innebærer at de nye kapital- og nødvendig at det nå er bred enighet nasjonalt og kravene skal gjennomføres tidligere i Norge enn det internasjonalt om at myndighetene må legge mer vi er forpliktet til etter EØS-avtalen. F l e r t a l l e t vekt på regulering og tilsyn for å trygge finansiell sta- støtter dette, og mener forholdene ligger godt til rette bilitet. for en raskere innføring i Norge nå. For det første går K o m i t e e n mener at uroen i finansmarkedene norsk økonomi godt. Det gjør det lettere for bankene etter finanskrisen har vært en sterk påminnelse om at å styrke soliditeten, blant annet fordi inntjeningen er også norsk økonomi er sårbar for det som skjer inter- god. For det andre er norske banker solide fra før, og oppfyller allerede i dag mange av de nye kravene nasjonalt. Markedet for finansiering er i stor grad som skal innføres. Og for det tredje fungerer verdipa- internasjonalt, og også norske banker og kredittfore- pirmarkedene godt, og gir bankene god tilgang på ny tak henter mye av markedsfinansieringen sin i utlan- kapital. det og i utenlandsk valuta. Dette gjelder i første rekke F l e r t a l l e t er av den oppfatning at vi i Norge på de største bankene, men for mindre banker er de stør- mange måter er heldige som kan ta diskusjonen om re bankene viktige finansieringskilder, og uroen på strengere regulering før en krise, ikke midt i den. de internasjonale finansmarkedene kan således spre F l e r t a l l e t mener nye regler for norske banker seg også til norske banker som er lite direkte avhen- selvfølgelig må veie soliditet mot andre hensyn, som gige av markedsfinansiering. konkurransen med andre banker, både i og utenfor K o m i t e e n konstaterer samtidig at den norske Norge. F l e r t a l l e t vil likevel understreke at ansva- reguleringen av finansmarkedene er grunnleggende ret for finansiell stabilitet primært påligger nasjonal god, og har vist seg å være robust gjennom den inter- myndighet, og kostnadene ved finansiell ustabilitet nasjonale finanskrisen. I Norge har vi dratt nytte av rammer i særlig grad eget lands økonomi. F l e r t a l - lærdommene fra vår egen bankkrise for 20 år siden. l e t bemerker i denne sammenheng at mens vi nå Etter bankkrisen stilte vi større krav til bankene, for- skiller oss ut ved at den økonomiske situasjonen er bedret finanslovgivningen, styrket tilsynet og moder- lysere enn i våre naboland, kan det samtidig bety at niserte innskuddsgarantiordningen. Sammen med vi har tilbakeslaget foran oss, der våre naboer har det orden i statsfinansene bidro blant annet lærdommene bak seg. Særlig kan dette gjelde i boligmarkedet. Det fra den gang til at norsk økonomi ble spart for de ver- kan tale for andre regler her enn for eksempel i Dan- ste utslagene av den internasjonale finanskrisen mark. denne gangen. F l e r t a l l e t merker seg samtidig at også flere CRD IV-regelverket anses som EØS-relevant. andre land nå velger å innføre nye krav raskere enn K o m i t e e n viser til at regelverksutviklingen i det de er forpliktet til. Til sammen har 11 jurisdiksjo- Norge på dette området i stor grad speiler arbeidet ner rundt omkring i verden så langt innført Basel III- med de nye reglene som skal gjelde hele EØS-områ- kravene (utenfor EU). Videre har svenske myndighe- det. K o m i t e e n mener samtidig at det er fornuftig at ter varslet raskere og til dels strengere innføring av norske myndigheter basert på den politiske enigheten kapitalkrav. For de store svenske bankene vil det fra klargjør allerede nå hvilke regler som vil gjelde i åre- 2013 gjelde et krav til ren kjernekapital på 10 pst. 8 Innst. 295 L – 2012–2013

Dette økes til 12 pst. ren kjernekapital i 2015, altså regulering av banker og annen finansieringsvirksom- det samme som skal gjelde i Norge fra 1. juli 2016. het som svært sentral for å sikre en velfungerende F l e r t a l l e t merker seg at norske banker har hatt økonomi. Det er en sentral myndighetsoppgave å sør- en stabil markedsandel på rundt 75 pst. de siste årene. ge for at det finansielle systemet er solid nok til å for- Utenlandskeide banker og filialer i Norge av uten- midle finansiering, utføre betalinger og omfordele landske banker har en stabil markedsandel på risiko på en tilfredsstillende måte, både i oppgangs- omtrent 13 pst. hver. F l e r t a l l e t mener dette illus- og nedgangstider. Denne proposisjonen omhandler trerer at de norskeide bankene står meget sterkt i det derfor spørsmål av særdeles stor betydning for den norske markedet, til tross for at vi lenge har hatt litt generelle økonomiske aktivitet. Disse medlem- strengere regler i Norge enn i en del andre land. m e r vil poengtere at det først og fremst er mht. F l e r t a l l e t tar samtidig til etterretning at bankenes finansinstitusjonenes sentrale rolle i hele økonomien aksjer og egenkapitalbevis har steget kraftig i verdi at det etableres omfattende reguleringsregimer, ikke på Oslo Børs så langt i år, og vesentlig mer enn bør- av hensyn til finansinstitusjonene selv. sen generelt. Det tyder på at investorene har tro på Derfor er disse medlemmer også overrasket svært gode resultater i bankene også i årene fram- over hvor lite regjeringen har gått i dybden på mange over. av utfordringene denne proposisjonen egentlig åpner F l e r t a l l e t viser til tidsplanen for skjerpede for å diskutere. Finanskrisen har satt dype spor og minstekrav til ansvarlig kapital, samt innfasingen av mange land sliter fortsatt, og kommer til å slite i fire nye bufferkapitalkrav. Summen av det foreslåtte mange år framover, med virkningene av den. Norge nye minstekravet til ren kjernekapital og bufferkra- hadde en fordel både av det vi lærte og de regulerin- vene pr. 1. juli 2013 tilsvarer et nivå på 9 pst. ren ger vi innførte etter vår egen bankkrise for mer enn kjernekapital. Etter lovforslaget skal systemrisiko- 20 år siden og også av at vår økonomi er meget solid. bufferen for alle banker øke fra 2 pst. til 3 pst. ren I tillegg til dette er finanssektoren liten i Norge målt kjernekapital, slik at det samlet blir krav på til som andel av BNP relativt til hva den er i mange sammen 10 pst. ren kjernekapital, fra 1. juli 2014. andre land. Det er viktig å ha dette med når en ser F l e r t a l l e t merker seg at norske banker allerede framover og skal fastsette hva som skal gjelde for oppfyller kravene som trer i kraft i år, og at norske framtiden. banker også ligger godt an til å oppfylle kravene som inntrer i 2014. D i s s e m e d l e m m e r vil påpeke at det har vært F l e r t a l l e t viser videre til at det foreslås en klart lenge at finansinstitusjonene vil komme til å egen buffer som skal legges på med 1 prosent pr. møte nye og strengere krav til kjernekapital i nær 1. juli 2015 og 2 pst. pr. 1. juli 2016 for systemviktige framtid. Disse medlemmer har merket seg at banker som er spesielt viktige for økonomien. Øknin- finansinstitusjonene har respondert på dette og hatt et gen i systemrisikobuffer og det særskilte bufferkravet eget fokus på å styrke sin soliditet før kravene mate- for systemviktige institusjoner vil kunne kreve en rialiserer seg i form av krav. Dette fortjener de ros for. gradvis økning av kjernekapitaldekningen utover det Økt egenkapital koster, noen må betale. Det kan nivået de aktuelle bankene har i dag. F l e r t a l l e t enten skje i form av kapitalinnkalling, tilbakeholdt viser imidlertid til at den nødvendige økningen er om overskudd, lavere utbytte, høyere rentemarginer eller lag på nivå med det norske banker faktisk har bygget en kombinasjon av dette. Disse medlemmer har opp de siste par årene, på grunnlag av nåværende ren- merket seg at alle virkemidlene er tatt i bruk i varie- temarginer. Bankene har styrket soliditeten i hoved- rende grad siden finanskrisen slo til i 2008 og stiller sak gjennom å holde tilbake noe av overskuddet i seg litt undrende til at regjeringspartiene i mediede- perioden. De har også hatt god mulighet for å hente batten ikke alltid synes å forstå at de signalene de har inn ny egenkapital fra eierne og andre investorer. gitt mht. regulatoriske krav, får konsekvenser i mar- Mye av soliditetsstyrkingen skjedde med en lavere kedet. Disse medlemmer mener bl.a. at fokuset rentemargin på boliglån enn den vi ser i dag, og med på å sikre en aktiv konkurranse og kanskje bedre å lavere overskudd enn det vi ser i dag. Fortsetter ban- forenkle mulighetene for nyetablering av banker uten kene i samme takt, kan de øke sin rene kjernekapital å senke kravene til minimumskapital, mangler i pro- betydelig før 2016, uten å øke rentemarginen på posisjonen og i regjeringens politikk totalt sett. Sterk boliglån. konkurranse er, slik disse medlemmer ser det, F l e r t a l l e t har for øvrig ingen merknader og det eneste virkelig effektive virkemiddel for å sikre at slutter seg til regjeringens forslag. ikke kundene må betale en for stor andel av den kapi- taloppbyggingen som kravene fordrer. Det er stor Komiteens medlemmer fra Frem- forskjell i å håndtere krise i en liten enkeltbank og skrittspartiet, Høyre og Venstre ser på krise i en systemviktig bank. Innst. 295 L – 2012–2013 9

Kapitaltilgang som i praksis kan bli svært vanskelig å benytte. Å for- Disse medlemmer viser til at finansinstitu- utse konjunkturutviklingen er meget vanskelig, og sjonene er «navet» når det gjelder finansiering av all risikoen er åpenbar for at denne bufferen lett kan bli annen aktivitet i samfunnet. De sirkulerer kapital, og en «sensyklisk» eller i verste fall «medsyklisk» buf- egenkapitalen er sikkerheten for at de kan stå ved fer. Disse utfordringene er overhodet ikke belyst. sine forpliktelser. Soliditet blir viktig for å sikre kapi- Disse medlemmer merker seg at «fastsettelsen taltilgang og motstandsevne mot tap, men finansin- av bufferkrav skal være basert på forholdet mellom stitusjonene skal også sikre finansieringen for kreditt og BNP og dets avvik fra den langsiktige næringsliv, arbeidsplasser og befolkningen for øvrig. trend», men ser dette som en meget grovkornet indi- Når egenkapitalkravene øker, vil kapitaltilgangen kator og forutsetter at det settes ressurser inn på å strammes til. Dette er en utfordring som praktisk talt finne gode indikatorer som sikrer at ikke den motsy- ikke er berørt i proposisjonen. Norske husholdninger kliske bufferen får uønsket virkning. har økt sin gjeld i prosent av disponibel inntekt kraf- tig de siste årene og boligprisene har økt sterkt. Dette Tidsfrister for strengere kapitalkrav er egnet til sterk bekymring, men mye tyder på at inn- D i s s e m e d l e m m e r merker seg at regjeringen strammingene foreløpig treffer hardest i næringsli- innfører nye kapitalkrav et halvt år før kapitalkravre- vet. Obligasjonsmarkedet har økt betydelig i omfang, gelverket skal iverksettes i EU, første gang 1. juli men dette markedet er i praksis ikke tilgjengelig som 2013 i stedet for 1. januar 2014. Dette betyr at finans- kapitalkilde for små og mellomstore bedrifter. institusjonene ikke kan benytte årsresultatet for 2013 D i s s e m e d l e m m e r mener det er en klar svakhet i kapitalberegningene. Videre vil disse medlem- ved proposisjonen at man ikke har analysert målset- m e r peke på at reglene i Basel III skal gjelde fullt ut tingene og de økte kravene til egenkapital i bankene fra 1. januar 2019, mens regjeringens forslag innebæ- i lys av hva det vil bety for arbeidsplasser og nærings- rer at de norske reglene skal gjelde fullt ut fra 30. juni liv. Disse medlemmer har merket seg at EU i 2016. Disse medlemmer har merket seg at inn- siste runde har lettet på kapitalkravene for bankenes føringen av nye krav og frister for når de skal oppnås, utlån til små og mellomstore bedrifter. De økonomis- snarere utsettes enn strammes til, og ser ikke behov ke konsekvensene er for svakt belyst, og det krever at for at Norge her skal gå foran resten av EU, og er der- utviklingen dermed må følges svært nøye. for kritiske til at nye kapitalkrav innføres et halvt år Disse medlemmer vil påpeke at kravet til tidligere i Norge enn det som er EUs framdriftsplan. total ansvarlig kapital vil øke fra 8 pst. til 18 pst. der- D i s s e m e d l e m m e r legger til grunn at finans- som den motsykliske bufferen også virker fullt ut. institusjonene langt på vei har tilpasset seg de nye Dette er et nivå godt i overkant av det som antydes kravene som implementeres 1. juli 2013, og vil ikke som optimalt i de fleste utredninger og analyser gå inn for å endre disse. D i sse medlemmer vil regjeringen selv henviser til i finansmarknadsmel- imidlertid be regjeringen foreta en ny vurdering i dinga 2011. D i s s e m e d l e m m e r vil også påpeke løpet av høsten 2013 for å se om de videre stegene i at de til enhver tid gjeldende kapitalkrav vil være innfasingen skal flyttes ut i tid fra 1. juli til 1. januar minimumskrav som alle banker og finansinstitusjo- påfølgende år. ner må ligge over om de vil unngå en risiko for å falle under ved tap eller ekstraordinær vekst og dermed Vekting av aktiva kunne oppleve at tvangstiltak iverksettes. Det er vik- D i s s e m e d l e m m e r har merket seg at fastset- tig å balansere kravene opp mot innstrammingseffek- ting av vekter på aktiva, og da særlig på bolig, er et ten av kravene. Det er den riktige balansen som skal sentralt tema, og at Finansdepartementet har foreslått finnes. endringer i beregningsgrunnlaget som vil bety vesentlig høyere risikovekting i Norge enn i Sverige. Motsyklisk buffer Disse medlemmer mener det er sentralt å unngå Disse medlemmer viser til at kapitalkravene at norske banker gjennom særnorske reguleringer og blir bygd opp gjennom flere forskjellige typer buffer- bestemmelser får svekket konkurransekraft. For kapital. Det introduseres også en mulighet til å innfø- disse medlemmer er det viktig å sikre trygge re en motsyklisk buffer. Det er Finansdepartementet, banker, men samtidig sikre en konkurransedyktig etter råd fra Norges Bank i samråd med Finanstilsy- norsk finansnæring. I Norden har vi et felles bank- net, som inntil videre skal ha denne myndigheten. marked. Disse medlemmer er derfor opptatt av Den motsykliske bufferen skal kunne innføres med at kapitalkrav, boliglånsvekter og implementering i 12 måneders varsel og være inntil 2,5 pst. av risiko- størst mulig grad må harmoniseres mellom de nor- vektet balanse. Den skal kunne fjernes umiddelbart. diske land. D i s s e m e d l e m m e r mener en motsyklisk buffer i D i s s e m e d l e m m e r vil derfor fremme følgen- teorien er et fornuftig tiltak, men som også er noe de forslag: 10 Innst. 295 L – 2012–2013

«Stortinget ber regjeringen i den videre imple- D e t t e m e d l e m legger også vekt på at regje- mentering av nye kapitalkrav og boliglånsvekter å ringen synes å erkjenne utfordringen med konkurran- legge til rette for en nordisk harmonisering.» sen fra utenlandske banker, og at den arbeider for å sikre likere regler for alle banker som opererer i D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at utfor- Norge. Ved større bruk av vertslandsregulering, dvs. dringene vil være store for Finans-Norge i årene at bankene må beregne kapitaldekningen etter de framover med de kravene som fastsettes. D i s s e reglene som gjelder i de forskjellige jurisdiksjonene m e d l e m m e r vil igjen minne om at dette først og der de utøver virksomhet, kan en oppnå at strengere fremst ikke er en belastning på bankene og finansin- krav i ett land, begrunnet i fare for finansiell ustabili- stitusjonene, men på næringsliv og samfunnsaktivitet tet og systemrisiko i dette landet, også vil gjelde for som er avhengig av at finansinstitusjonenes utlånska- virksomhet for banker med hovedkontor i et annet pasitet er tilgjengelig for dem. D i s s e m e d l e m - land som driver grensekryssende, eller gjennom filial m e r mener det derfor er viktig og riktig at regjerin- i dette vertslandet. gen har lagt bort tankene om å innføre en aktivitets- D e t t e m e d l e m viser til at Kristelig Folkeparti skatt. I en periode der kapitalkravene øker så kraftig allerede har tatt til orde for strenge kapitalkrav og en som nå, vil ytterligere belastninger på finansinstitu- tidligere innføring enn andre land, jf. representant- sjonene få store og utilsiktede konsekvenser på akti- forslag fra stortingsrepresentantene Geir Jørgen Bek- viteten i norsk økonomi. kevold, , og Hans Olav Syversen om 20 tiltak for å motvirke en ny finanskrise (Dokument 8:60 S (2010–2011)). Komiteens medlem fra Kristelig Fol- D e t t e m e d l e m vil på denne bakgrunn støtte k e p a r t i ser utfordringen med krav som går lenger i forslagene i proposisjonen. Norge enn i andre land, for eksempel når det gjelder ulike beregningsgrunnlag for soliditetsmål, som kan bidra til ulike konkurransevilkår og et fortrinn for 3. Forslag fra mindretall utenlandske banker i Norge. Ev. økt utenlandsk inn- Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre: slag i banksektoren kan utgjøre en risiko for finan- siell stabilitet, fordi utenlandske banker gjerne vil Forslag 1 trekke seg tilbake til sitt hjemmemarked ved en større Stortinget ber regjeringen i den videre implemen- finanskrise. tering av nye kapitalkrav og boliglånsvekter å legge D e t t e m e d l e m legger imidlertid avgjørende til rette for en nordisk harmonisering. vekt på at det synes som de samfunnsøkonomiske gevinstene ved økte kapitalkrav er så store at banker 4. Komiteens tilråding og andre finansinstitusjoner ideelt sett burde hatt mer egenkapital enn det som følger av de nye internasjo- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser nale kravene som nå diskuteres. Mer egenkapital i til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt bankene gir en samfunnsøkonomisk gevinst ved å redusere sannsynligheten for bankkriser med inntør- vedtak til lov king av kreditt til næringslivet og høy ledighet som resultat. En rekke økonomiske studier har vist at de om endringer i finansieringsvirksomhetsloven og makroøkonomiske kostnadene ved bankkriser ofte er verdipapirhandelloven (nye kapitalkrav mv.) store og langvarige. I D e t t e m e d l e m viser til at mye taler for at vi trenger strengere regler enn resten av Norden i I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet dagens situasjon: Norsk økonomi går bedre, og det er og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer: lettere for bankene å bygge opp egenkapital i gode § 1-1 skal lyde: tider enn i dårlige. Norge har dessuten et mulig fall i boligprisene foran seg, mens et land som Danmark § 1-1 Formål og virkeområde har fallet bak seg. Strenge krav til bankenes egenka- Formålet med loven er å bidra til finansiell stabi- pital, likviditet og beregningsmodellene bankene litet, herunder at banker og finansinstitusjoner virker bruker for å beregne kapitalkravet for boliglån, kan på en hensiktsmessig og betryggende måte. Finan- være med på å dempe utlånsveksten og utviklingen siell stabilitet innebærer at det finansielle systemet er av en boligboble. Dette gjelder særlig når renteøk- robust nok til å motta innskudd og andre tilbakebeta- ning er mindre aktuelt med tanke på å unngå en sterk lingspliktige midler fra allmennheten, formidle fi- krone og ytterligere svekkelse av konkurranseutsatt nansiering, utføre betalinger og omfordele risiko på næringsliv. en tilfredsstillende måte. Innst. 295 L – 2012–2013 11

Loven gjelder finansieringsvirksomhet og fi- skal til enhver tid ha ansvarlig kapital som er forsvar- nansinstitusjoner når annet ikke følger av bestem- lig ut fra risikoen ved og omfanget av den virksomhet melse i eller i medhold av loven. institusjonen driver. Ved vurderingen av risiko knyttet til virksomhe- § 2-9 første ledd skal lyde: ten og samlet risikoeksponering skal det tas hensyn En finansinstitusjon skal til enhver tid oppfylle til kredittrisiko, likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, de krav til kapital som følger av §§ 2-9 a til 2-9 e, markeds- og valutarisiko, operasjonell risiko, sys- samt forskrift og enkeltvedtak gitt i medhold av disse temrisiko og annen risiko knyttet til de enkelte virk- bestemmelsene. §§ 2-9 a til 2-9 e gjelder ikke forsik- somhetsområdene. Vurderingen skal omfatte risiko- ringsselskaper, pensjonsforetak og holdingselskap i eksponering som følge av at institusjonens eiendeler forsikringskonsern med mindre annet er fastsatt ved blir overdratt til eller stilt som sikkerhet overfor an- forskrift gitt av departementet. dre finansinstitusjoner. En finansinstitusjon skal vurdere kapitalbehovet § 2-9 nytt fjerde ledd skal lyde: på kort og lengre sikt og hvordan dette kapitalbeho- vet kan tilfredsstilles. Vurderingen av kapitalbehov Departementet kan i forskrift fastsette nærmere skal omfatte størrelsen på, og sammensetningen og krav til finansinstitusjoner ut fra hensynet til å frem- fordelingen av, kapitalen sett i forhold til arten og me finansiell stabilitet. omfanget av den risiko som til enhver tid er knyttet § 2-9 a første ledd skal lyde: til virksomheten og til den risiko som vil kunne opp- stå. En finansinstitusjon skal til enhver tid ha ren Banker, kredittforetak og morselskap i finans- kjernekapital som utgjør minst fire og en halv pro- konsern skal jevnlig beregne foretakets kjernekapital sent av et beregningsgrunnlag etter regler fastsatt i som andel av verdien av dets eiendeler og ikke balan- forskrift. En finansinstitusjons kjernekapital skal til seførte forpliktelser beregnet uten risikovekting enhver tid utgjøre minst seks prosent av det samme (uvektet kjernekapitalandel). beregningsgrunnlaget. En finansinstitusjons ansvar- Styret skal overvåke og styre finansinstitusjonens lige kapital skal til enhver tid utgjøre minst åtte pro- samlede risiko og jevnlig vurdere om finansinstitu- sent av det samme beregningsgrunnlaget. sjonens styrings- og kontrollordninger er tilpasset ri- sikonivå og omfang av virksomheten. Institusjonen § 2-9 a åttende ledd skal lyde: skal ha et risikoutvalg oppnevnt av styret blant de av Departementet kan i forskrift fastsette bestem- styremedlemmene som ikke inngår i den faktiske le- melser om: delse av virksomheten som skal forberede styrebe- a) hva som skal anses som ren kjernekapital, kjer- handlingen. Departementet kan gjøre unntak fra nekapital og tilleggskapital, samt sammensetnin- plikten til å ha risikoutvalg. gen av ansvarlig kapital, Departementet kan i forskrift fastsette bestem- b) beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markeds- melser om overvåking, vurdering, styring og kontroll risiko og operasjonell risiko mv., herunder regler av risiko og kapitalbehov. Departementet kan fastset- som sikrer at beregningsgrunnlaget i tilstrekkelig te høyere kapitalkrav eller virksomhetsbegrensnin- grad reflekterer risikoen i finansinstitusjonens ger for å sikre at ansvarlig kapital er i samsvar med eiendeler, institusjonens risikoeksponering. c) bruk av interne målemetoder, d) hvilke sikkerheter det kan tas hensyn til ved be- § 2-9 c skal lyde: regningen av minstekrav til kapital, og § 2-9 c Opplysningskrav e) at ren kjernekapital eller kjernekapitalen i fi- nansinstitusjoner minst skal utgjøre en bestemt En finansinstitusjon skal offentliggjøre informa- prosent av verdien av foretakets eiendeler og ikke sjon om virksomheten, risikoen knyttet til institusjo- balanseførte forpliktelser, beregnet uten risiko- nen og ansvarlig kapital etter bestemmelser fastsatt i vekting, og regler for slike beregninger (uvektet forskrift. Banker, kredittforetak og morselskap i fi- kjernekapitalandel). nanskonsern skal også offentliggjøre informasjon om størrelsen på kjernekapital som andel av verdien av § 2-9 b skal lyde: institusjonens eiendeler og ikke balanseførte forplik- telser beregnet uten risikovekting (uvektet kjerneka- § 2-9 b Vurdering av risiko og samlet kapitalbehov pitalandel). Morselskap i finanskonsern skal i tillegg En finansinstitusjon skal til enhver tid ha oversikt offentliggjøre informasjon om uvektet kjernekapi- over, og med jevne mellomrom vurdere, hvilke enkel- talandel på konsolidert grunnlag. te risikoer og samlet risiko, herunder systemrisiko, Departementet kan i forskrift fastsette bestem- som er knyttet til virksomheten. En finansinstitusjon melser om: 12 Innst. 295 L – 2012–2013 a) institusjonens offentliggjøring av informasjon, gående ledd. Departementet kan i forskrift fastsette b) krav til dokumentasjon, herunder bestemmelser at kravet skal være høyere eller lavere enn tre pro- som gjør unntak fra lov 14. april 2000 nr. 31 om sentpoeng. behandling av personopplysninger. En finansinstitusjon som er systemviktig skal ha en buffer bestående av ren kjernekapital som skal ut- § 2-9 d skal lyde: gjøre to prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ka- § 2-9 d Tilsynsmessig oppfølging, retting og pålegg pital etter § 2-9 a første ledd, bevaringsbuffer og sys- temrisikobuffer etter de to foregående leddene. De- Finanstilsynet skal se til at de finansinstitusjoner partementet kan i forskrift fastsette kriterier for hvil- det har tilsyn med har hensiktsmessige og klare ret- ke institusjoner som skal regnes som systemviktige og ningslinjer og rutiner, i samsvar med lov og bestem- fastsette særlige virksomhetsregler og soliditetskrav melser gitt i medhold av lov, for overvåking, vurde- for slike institusjoner og fastsette at kravet skal være ring, styring og kontroll av risiko og kapitalbehov. høyere eller lavere enn to prosentpoeng. Finanstilsynet skal vurdere alle risikoer som in- En finansinstitusjon skal ha en motsyklisk kapi- stitusjonene er og kan bli eksponert for, og den risi- talbuffer bestående av ren kjernekapital som skal ut- koen som institusjonene representerer for det finan- gjøre mellom 0 og 2,5 prosentpoeng i tillegg til min- sielle systemet. stekravet til kapital etter § 2-9 a første ledd og beva- Institusjon som ikke oppfyller krav i henhold til ringsbuffer, systemrisikobuffer og buffer for system- §§ 2-9 til 2-9 e og § 2-17 eller forskrifter fastsatt i viktige institusjoner etter de foregående leddene. De- medhold av lovbestemmelsene skal straks iverksette partementet fastsetter kravet til den motsykliske kapi- nødvendige tiltak for å rette opp dette. Ved manglen- talbufferen. Kravet kan i særlige tilfeller settes de etterlevelse av kravene kan Finanstilsynet pålegge høyere enn to og et halvt prosentpoeng. institusjonen: Hvis en finansinstitusjon ikke oppfyller de fire a) å endre organiseringen, styringen og kontrollen nevnte bufferkravene, skal institusjonen utarbeide en av virksomheten og de strategier, prosesser, ret- plan for økning av ren kjernekapitaldekning, og den ningslinjer og rutiner som virksomheten drives kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet utbetale ut- etter, bytte til aksjonærer og bonus til ansatte. b) et høyere kapitalkrav enn summen av minstekrav Departementet kan i forskrift fastsette bestem- som angitt i § 2-9 a og bufferkrav i § 2-9 e, melser om bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, buf- c) å endre eller begrense virksomheten, fer for systemviktige institusjoner og motsyklisk kapi- d) å redusere risikoen knyttet til virksomheten, her- talbuffer, om beregningen av bufferkravene og om under produkter og systemer. konsekvenser dersom kravene ikke er oppfylt. e) å redusere forskjellen i løpetid mellom institusjo- nens forpliktelser og eiendeler, § 2-10 skal lyde: f) å begrense omfanget av prestasjonsbetinget godt- gjørelse, § 2-10 Høyeste engasjement med en enkelt motpart g) å benytte årets resultat til å øke kjernekapitaldek- En finansinstitusjon kan ikke ha høyere samlet ningen og ikke å utbetale utbytte og rente på kjer- engasjement med en enkelt motpart enn det som til nekapital, enhver tid er forsvarlig. Finanstilsynet kan gi pålegg etter tredje ledd som Kongen kan fastsette forskrift om høyeste samle- felles pålegg for en gruppe av institusjoner som er ut- de engasjement med en enkelt motpart, herunder om satt for samme type risiko, eller medfører samme type beregningsmåte for engasjement i og utenfor balan- risiko for det finansielle system. sen og andre forhold vedrørende gjennomføringen av kravet. Kongen kan gi bestemmelser om anvendelsen Ny § 2-9 e skal lyde: av grense for høyeste engasjement med en enkelt § 2-9 e Krav til bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, motpart også på engasjementer med to eller flere buffer for systemviktige institusjoner og motparter når bestemmende innflytelse eller økono- motsyklisk kapitalbuffer miske forbindelser mellom disse er slik at økonomis- ke problemer hos den ene kan medføre betalingsvan- En finansinstitusjon skal ha en bevaringsbuffer skeligheter for den andre. bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre to og et halvt prosentpoeng i tillegg til minstekravet til ka- § 2-17 skal lyde: pital etter § 2-9 a første ledd. En finansinstitusjon skal ha en systemrisikobuf- § 2-17 Likviditet og stabil finansiering fer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre En finansinstitusjon skal sørge for at den til en- tre prosentpoeng i tillegg til minstekravet til kapital hver tid har tilstrekkelige likvide eiendeler til at den etter § 2-9 a første ledd og bevaringsbuffer etter fore- kan dekke sine forpliktelser ved forfall. Innst. 295 L – 2012–2013 13

En finansinstitusjon skal sørge for forsvarlig li- risiko og operasjonell risiko, hva som skal anses kviditetsstyring etter retningslinjer fastsatt av styret. som ren kjernekapital, kjernekapital og tilleggs- Finanstilsynet kan fastsette rapporteringskrav. kapital, samt sammensetningen av ansvarlig ka- Banker, kredittforetak og finansieringsselskaper pital, skal rapportere gjenstående løpetid for poster i balan- 3. bruk av interne målemetoder, sen og ikke-balanseførte finansielle instrumenter til 4. hvilke sikkerheter det kan tas hensyn til ved be- Finanstilsynet. Finanstilsynet kan fastsette nærmere regningen av minstekrav til kapital, og krav til slik rapportering. 5. at ren kjernekapital eller kjernekapital i verdipa- Finner Finanstilsynet at likviditetsrisikoen knyt- pirforetak minst skal utgjøre en bestemt prosent tet til virksomheten ikke er forsvarlig, kan Finanstil- av verdien av foretakets eiendeler og ikke balan- synet gi finansinstitusjonen pålegg som begrenser seførte forpliktelser, beregnet uten risikovekting, adgangen til å gi nye lån eller kreditter eller kreve at og regler for slike beregninger (uvektet kjerneka- andre tiltak blir satt i verk for å rette på forholdet. pitalandel). Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler til gjennomføring av bestemmelsene i paragra- Ny § 9-15 a skal lyde: fen her. § 9-15 a Krav til bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, Departementet kan i forskrift fastsette minstekrav buffer for systemviktige foretak og motsy- til finansinstitusjoners beholdning av likvide eien- deler (likviditetsreserve). klisk kapitalbuffer Departementet kan i forskrift fastsette minstekrav (1) Et verdipapirforetak skal ha en bevaringsbuf- til finansinstitusjoners sammensetning av finansie- fer bestående av ren kjernekapital som skal utgjøre ringskilder for å sikre stabil finansiering av virksom- to og et halvt prosentpoeng i tillegg til minstekravet heten og motvirke risiko knyttet til inndekning av til kapital etter § 9-15 første ledd. fremtidig innlånsbehov (stabil finansiering). (2) Et verdipapirforetak skal ha en systemrisiko- buffer bestående av ren kjernekapital i tillegg til min- II stekravet til kapital etter § 9-15 første ledd og beva- I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel gjøres ringsbuffer etter foregående ledd. Departementet følgende endringer: fastsetter kravet til systemrisikobufferen. Kravet kan i særlige tilfeller settes høyere eller lavere enn tre § 9-11 syvende ledd skal lyde: prosent. (3) Et verdipapirforetak som er systemviktig, skal (7) Verdipapirforetaket skal ha retningslinjer og ha en buffer bestående av ren kjernekapital i tillegg rutiner for beregning og utbetaling av resultatavhen- til minstekravet til kapital etter § 9-15 første ledd, be- gig godtgjørelse. Departementet kan ved forskrift varingsbuffer og systemrisikobuffer etter de to fore- fastsette nærmere regler om godtgjørelsesordninger i gående leddene. Departementet fastsetter kravet til verdipapirforetak som ikke er finansinstitusjon. slik buffer. Departementet kan i forskrift fastsette kri- Bestemmelsene i finansieringsvirksomhetsloven terier for hvilke foretak som skal regnes som system- §§ 2-18 til 2-22 gjelder tilsvarende. viktige og fastsette særlige virksomhetsregler og so- liditetskrav for slike foretak. § 9-15 første ledd skal lyde: (4) Et verdipapirforetak skal ha en motsyklisk ka- (1) Et verdipapirforetak skal til enhver tid ha ren pitalbuffer bestående av ren kjernekapital som skal kjernekapital som utgjør minst fire og en halv pro- utgjøre mellom 0 og 2,5 prosentpoeng i tillegg til sent av et beregningsgrunnlag etter regler fastsatt i minstekravet til kapital etter § 9-15 første ledd og be- forskrift. Et verdipapirforetaks kjernekapital skal til varingsbuffer, systemrisikobuffer og buffer for sys- enhver tid utgjøre minst seks prosent av det samme temviktige foretak etter de foregående leddene. De- beregningsgrunnlaget. Et verdipapirforetaks ansvar- partementet fastsetter kravet til den motsykliske kapi- lige kapital skal til enhver tid utgjøre minst åtte pro- talbufferen. Kravet kan i særlige tilfeller settes høye- sent av det samme beregningsgrunnlaget. re enn to og et halvt prosentpoeng. (5) Hvis et verdipapirforetak ikke oppfyller de § 9-15 tiende ledd skal lyde: fire nevnte bufferkravene, skal foretaket utarbeide en (10) Departementet kan i forskrift fastsette be- plan for økning av ren kjernekapitaldekning, og det stemmelser om: kan ikke uten samtykke fra Finanstilsynet utbetale ut- 1. hva som skal anses som ren kjernekapital, kjer- bytte til aksjonærer og bonus til ansatte. nekapital og tilleggskapital, samt sammensetnin- (6) Departementet kan i forskrift fastsette be- gen av ansvarlig kapital, stemmelser om bevaringsbuffer, systemrisikobuffer, 2. beregningsgrunnlaget for kredittrisiko, markeds- buffer for systemviktige foretak og motsyklisk kapi- 14 Innst. 295 L – 2012–2013 talbuffer, om beregningen av bufferkravene og om § 9-16 nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. konsekvenser dersom kravene ikke er oppfylt. (7) Departementet kan i forskrift unnta verdipa- § 9-16 nytt fjerde ledd skal lyde: pirforetak fra bestemmelsene i paragrafen her. (4) Styret skal overvåke og styre verdipapirfore- takets samlede risiko og jevnlig vurdere om foreta- Ny § 9-15 b skal lyde: kets styrings- og kontrollordninger er tilpasset risi- § 9-15 b Likviditet og stabil finansiering konivå og omfang av virksomheten. Departementet kan i forskrift fastsette bestemmelser om overvåking, (1) Et verdipapirforetak skal sørge for at det til vurdering, styring og kontroll av risiko og kapitalbe- enhver tid har tilstrekkelige likvider til at det kan hov. Departementet kan fastsette høyere kapitalkrav dekke sine forpliktelser ved forfall. eller virksomhetsbegrensninger for å sikre at ansvar- (2) Et verdipapirforetak skal ha en dokumentert lig kapital er i samsvar med foretakets risikoekspone- likviditetsstrategi og sørge for forsvarlig likviditets- ring. styring etter retningslinjer fastsatt av styret. Verdipa- pirforetakets system for styring og kontroll skal være § 9-16 nåværende tredje ledd blir nytt femte ledd og tilpasset arten, kompleksiteten og omfanget av virk- skal lyde: somheten og etablere metoder for å måle likviditets- risikoen. (5) Finanstilsynet skal se til at de verdipapirfore- tak det har tilsyn med har hensiktsmessige og klare (3) Finner Finanstilsynet at likviditetsrisikoen retningslinjer og rutiner, i samsvar med lov og be- knyttet til virksomheten ikke er forsvarlig, kan stemmelser gitt i medhold av lov, for vurdering, sty- Finanstilsynet gi pålegg om å iverksette tiltak for å ring og kontroll av risiko og kapitalbehov. Finanstil- rette på forholdet. synet skal vurdere de risikoer som verdipapirforeta- (4) Departementet kan i forskrift fastsette nær- ket er, og kan bli, eksponert for og den risiko som mere regler til gjennomføring av bestemmelsene i pa- verdipapirforetaket representerer for det finansielle ragrafen her. system. (5) Departementet kan i forskrift fastsette minste- krav til verdipapirforetakets beholdning av likvide § 9-16 nåværende fjerde og femte ledd blir nye sjette eiendeler (likviditetsreserve). og syvende ledd. (6) Departementet kan i forskrift fastsette minste- krav til verdipapirforetakets sammensetning av fi- § 9-18 skal lyde: nansieringskilder for å sikre stabil finansiering av § 9-18 Retting og pålegg virksomheten og motvirke risiko knyttet til inndek- ning av fremtidig innlånsbehov (stabil finansiering). (1) Verdipapirforetak som ikke oppfyller krav i (7) Departementet kan i forskrift unnta verdipa- henhold til §§ 9-14, 9-15, 9-15 a, 9-15 b, 9-16 og pirforetak fra bestemmelsene i paragrafen her. 9-17 eller forskrifter fastsatt i medhold av lovbestem- melsene, skal straks iverksette nødvendige tiltak for § 9-16 første ledd skal lyde: å rette opp dette. Ved manglende etterlevelse av kra- vene kan Finanstilsynet pålegge foretaket: (1) Et verdipapirforetak skal til enhver tid ha 1. å endre organiseringen, styringen og kontrollen oversikt over, og med jevne mellomrom vurdere, av virksomheten og de strategier, prosesser, ret- hvilke enkelte risikoer og samlet risiko, herunder sys- ningslinjer og rutiner som virksomheten drives temrisiko, som er knyttet til virksomheten. Et verdi- etter, papirforetak skal til enhver tid ha ansvarlig kapital 2. et høyere kapitalkrav enn summen av minstekrav som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av som angitt i § 9-15 og bufferkrav i § 9-15 a, den virksomhet foretaket driver. 3. å endre eller begrense virksomheten, 4. å redusere risikoen knyttet til virksomheten, her- § 9-16 annet ledd skal lyde: under produkter og systemer. (2) Ved vurderingen av risiko knyttet til virksom- 5. å redusere forskjellen i løpetid mellom foretakets heten og samlet risikoeksponering skal det tas hensyn forpliktelser og eiendeler, til kredittrisiko, likviditetsrisiko, finansieringsrisiko, 6. å begrense omfanget av prestasjonsbetinget markeds- og valutarisiko, operasjonell risiko, sys- godtgjørelse, temrisiko, og annen risiko knyttet til de enkelte virk- 7. å benytte årets resultat til å øke kjernekapitaldek- somhetsområdene. Vurderingen skal omfatte risiko- ningen og ikke å utbetale utbytte og rente på kjer- eksponering som følge av at foretakets eiendeler blir nekapital. overdratt til eller stilt som sikkerhet overfor andre (2) Finanstilsynet kan gi pålegg etter første ledd foretak. som felles pålegg for en gruppe av foretak som er ut- Innst. 295 L – 2012–2013 15 satt for samme type risiko, eller medfører samme type (2) Kravene i § 9-14 skal anvendes på konsolidert risiko for det finansielle system. grunnlag, dersom verdipapirforetaket: 1. har en kapitalinteresse i et annet foretak som § 9-20 skal lyde: nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 § 9-20 Høyeste engasjement med en enkelt motpart bokstav h, eller 2. er underlagt felles ledelse med et annet foretak (1) Et verdipapirforetak kan ikke ha høyere sam- som nevnt i finansieringsvirksomhetsloven § 2a-2 let engasjement med en enkelt motpart enn det som bokstav i. Finanstilsynet kan i forskrift eller ved til enhver tid er forsvarlig. enkeltvedtak gjøre unntak fra første punktum. (2) Departementet kan fastsette forskrift om (3) Ved konsolidering av datterselskaper skal høyeste samlede engasjement med en enkelt motpart, konsernregnskap basert på prinsippet om fullkonso- herunder om beregningsmåte for engasjement i og lidering legges til grunn. Ved konsolidering av annet utenfor balansen. enn datterselskaper skal prinsippet om forholdsmes- (3) Departementet kan gi bestemmelser om an- sig konsolidering legges til grunn. vendelsen av grense for høyeste engasjement med en (4) Departementet kan gi nærmere regler om enkelt motpart også på engasjementer med to eller konsolidering, herunder om hva som skal regnes som flere motparter, når bestemmende innflytelse eller datterforetak eller morselskap etter første ledd. økonomiske forbindelser mellom disse er slik at øko- nomiske problemer hos den ene kan medføre beta- III lingsvanskeligheter for den andre. 1. Ikrafttredelse § 9-21 skal lyde: Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. § 9-21 Konsolidering Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid. (1) Kravene i §§ 9-14 og 9-20 skal anvendes på konsolidert grunnlag, dersom verdipapirforetaket: 2. Overgangsregler 1. har et datterforetak som er verdipapirforetak eller finansinstitusjon, Fra 1. juli 2013 til 30. juni 2014 skal krav til 2. direkte eller indirekte har 20 prosent eller mer av systemrisikobuffer etter § 2-9 e annet ledd være stemmerettene eller kapitalen i foretak som nevnt minst to prosentpoeng. i nr. 1, eller Fra 1. juli 2013 til 30. juni 2015 skal det ikke 3. har morselskap, med mindre halvparten eller mer være krav til buffer for systemviktige institusjoner av virksomheten i konsernet er virksomhet som etter § 2-9 e tredje ledd. ikke er konsesjonspliktig og underlagt kapital- Fra 1. juli 2015 til 30. juni 2016 skal krav til buf- krav som i kapittelet her eller tilsvarende kapital- fer for systemviktige institusjoner etter § 2-9 e tredje krav. ledd være minst ett prosentpoeng. Kongen kan gi ytterligere overgangsbestemmel- ser.

Oslo, i finanskomiteen, den 14. mai 2013

Torgeir Micaelsen leder og ordfører 16 Innst. 295 L – 2012–2013

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 22. mars 2013

Trykkfeil i Prop. 96 L (2012-2013) Avsnittet skal lyde: Det vises til Prop. 96 L (2012-2013) fremmet «Til sammenligning har svenske myndigheter 22. mars 2013. varslet at de fire største svenske bankene skal ha en Ved inkurie er det blitt en trykkfeil i avsnitt 4.6 på ren kjernekapitaldekning på 10 pst. fra 2013. Dette s. 23 andre spalte i den trykte versjonen, hvor tallet kravet skal økes til 12 pst. fra 2015.» 12 feilaktig er skrevet som tallet 15. 07 Media – 07.no www.stortinget.no www.stortinget.no