DOCSLIB.ORG

Innst. 295 L (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innst. 295 L (2012–2013) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen Innst. 295 L (2012–2013) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 96 L (2012–2013) Innstilling fra finanskomiteen om endringer i De såkalte Basel III-standardene er et nytt og finansieringsvirksomhetsloven og verdipapirhan- strengere regelverk for kapital og likviditet for ban- delloven (nye kapitalkrav mv.) ker. EU-kommisjonen la 20. juli 2011 frem sitt for- slag til direktiv og forordning for gjennomføring av Basel III-standardene i EU-området. Dette er den Til Stortinget tredje revisjonen av kapitalkravsdirektivene til EU, også kalt CRR/CRDIV-regelverket. Finansdeparte- mentet har orientert Stortinget om de nye reglene i 1. Sammendrag nasjonalbudsjettet 2013, nasjonalbudsjettet 2012 og i finansmarknadsmeldinga 2011. 1.1 Innledning Stortingets finanskomité behandlet departemen- Den internasjonale finanskrisen har vist hvor sår- tets orientering i finansmarknadsmeldinga 2011 i bare bankene er for forstyrrelser i penge- og kapital- Innst. 360 S for 2011–2012. Departementets oriente- markedene, at tillitssvikt i bankmarkedet kan spre ring i nasjonalbudsjettet 2012 og departementets seg raskt, og at problemer i banksektoren kan ha opplysninger om planlagt innføring i nasjonalbud- svært negative og dramatiske konsekvenser for eiere, sjettet 2013 ble behandlet av Stortingets finanskomi- kundene og staten. Også vår egen bankkrise tidlig på té i hhv. Innst. 2 S for 2011–2012 og Innst. 2 S for 1990-tallet tydeliggjorde hvor viktig egenkapital og 2012–2013. soliditet er, og hvor viktig det er å bygge opp kapital Finansdepartementet foreslår i proposisjonen i gode tider. De samfunnsøkonomiske kostnadene lovendringer som gjennomfører forventede EØS- ved bankkriser er store, og det er samfunnsøkono- regler som svarer til de forventede EU-reglene i det misk lønnsomt med banker med god egenkapital. såkalte CRR/CRDIV-regelverket om kapital og likvi- Norske myndigheter stiller i dag minstekrav til ditet for banker, andre kredittinstitusjoner og verdi- soliditet og likviditet i finansinstitusjonene. I lys av papirforetak i norsk rett. Lovforslaget stiller stren- erfaringene med finanskrisen i 2008/2009 er det bred gere krav til kapital og likviditet. Forslaget innehol- internasjonal enighet om at kapitalkrav og virksom- der også hjemler til å fastsette forskrifter som gjen- hetsregler for banker må skjerpes. Norske myndighe- nomfører de nærmere kravene som ventes å følge av ter har lenge støttet det internasjonale arbeidet for å de nye EU-reglene. stille strengere krav til bankenes kapital generelt. Forslaget er utformet som endringer i finan- Regelverket for kapitalkrav for banker er under sieringsvirksomhetsloven og verdipapirhandelloven. endring. Baselkomiteen introduserte en harmonisert Forslaget bygger blant annet på utkast utarbeidet internasjonal standard for kapitalkravsregler for ban- av Banklovkommisjonen i NOU 2011:8 om ny ker i 1988 (Basel-anbefalingene, senere kalt Basel I). finanslovgivning og utkast utarbeidet av Finanstilsy- Basel-anbefalingene er revidert to ganger (Basel II, net 10. oktober 2011. Forslaget til nye regler skal juni 2004 og Basel III desember 2010). EØS-regler gjelde for sparebanker, forretningsbanker, finan- som bygger på Basel II ble gjennomført i Norge sieringsforetak, kredittforetak, holdingselskaper i 1. januar 2007, samtidig med gjennomføringen av finanskonsern, verdipapirforetak og forvaltningssel- disse EU-reglene i resten av EØS-området. skap for verdipapirfond med tillatelse til å yte inves- 2 Innst. 295 L – 2012–2013 teringstjenesten aktiv forvaltning. Forsikringsselskap Forslag i tråd med dette fremmes også i proposisjo- og pensjonsforetak omfattes av begrepet finansinsti- nen. Det redegjøres nærmere for dette utkastet og tusjon. Det foreslås likevel at forsikringsselskap og høringen i avsnitt 4.4 i proposisjonen. pensjonsforetak inntil videre fortsatt skal følge gjel- dende regler om kapital og solvenskrav. 1.2.2 Departementets vurdering Bestemmelser om minstekrav til egenkapital, Finansielle markeder spiller en svært viktig rolle startkapital og ansvarlig kapital er en viktig del av i moderne økonomier. En velfungerende og solid lovgivningen for finansinstitusjoner. I proposisjo- finansnæring er avgjørende for stabiliteten og vekst- nens kapittel 2 redegjøres for selskapsrettslige regler evnen i norsk økonomi. Betalingssystemene må fun- om egenkapital, minstekrav til startkapital, minste- gere, sparepengene må være trygge i banken, og lån krav til ansvarlig kapital og likviditetskrav. må være tilgjengelig for de som trenger det og har økonomisk betjeningsevne. Historien har vist at øko- 1.2 Forslag om nye kapitalkrav mv. nomiske tilbakeslag kan ha rot i problemer i finan- 1.2.1 Innledning sielle markeder. Slike tilbakeslag gir ofte dype og Banklovkommisjonen har utarbeidet et utkast til langvarige utslag. Å forebygge og unngå finanskriser ny lov om finansforetak og finanskonsern mv. har derfor stor betydning for arbeidsledigheten og (finansforetaksloven), jf. NOU 2011:8. Dette utkastet realøkonomien for øvrig, samt for å motvirke tap for gjennomfører også de forventede nye EØS-reglene bedrifter og kunder. som svarer til de nye EU-reglene i CRR/CRD IV om Det er internasjonal enighet om å heve minste- kapital og likviditet for banker, andre kredittinstitu- kravene til bankenes egenkapital. Norge har støttet sjoner og verdipapirforetak. Finanstilsynet utarbeidet dette arbeidet helt fra starten av. Mer egenkapital i 10. oktober 2011 et høringsnotat med utkast til end- bankene reduserer risikoen for bankkriser og gir der- ringer i eksisterende regler for finansinstitusjoner og med en samfunnsøkonomisk gevinst. verdipapirforetak for å gjennomføre det forventede Solide og gode banker vil være et konkurranse- CRR/CRD IV-regelverket. fortrinn både for den enkelte banken og for sam- CRR/CRD IV-regelverket er som nevnt foreløpig funnsøkonomien generelt. ikke endelig vedtatt i EU. Det ser imidlertid ut til å Departementet vil legge til rette for robust solidi- være stor grad av enighet mellom rådet og parlamen- tet på finansmarkedsområdet og foreslår derfor lov- tet om utforming av de nye kapital- og likviditetskra- regler som innebærer økte minstekrav til kapital i vene som gjennomfører Basel III-anbefalingene. finansinstitusjoner og verdipapirforetak og nye buf- Finansdepartementet ønsker som tidligere opplyst å ferkrav for banker, kredittforetak, morselskap i innføre slike nye krav i 2013. For å legge til rette for finanskonsern og verdipapirforetak. De foreslåtte dette foreslås det derfor nå nye lovregler som, lovreglene er i tråd med Basel III-anbefalingene og sammen med forskrifter, gjennomfører nye kapital- de forventede nye EØS-reglene som svarer til de og likviditetskrav som nevnt. kommende EU-reglene i CRR/CRD IV, jf. proposi- Omlegging av hele finanslovgivningen basert på sjonens avsnitt 3.3. utkastet fra Banklovkommisjonen er omfattende, og Systemet for nye kapitalkrav er gitt i det interna- berører også nye kapitalkrav for forsikringsselskaper sjonale regelverket. Departementet foreslår å innføre (Solvens II). Departementet vil komme tilbake med nye kapitalkrav noe tidligere enn det som følger av et slikt forslag. gjennomføringsfristen i det internasjonale regelver- Av hensyn til fremdrift i utviklingen av nye kapi- ket. Også enkelte andre land, deriblant Sverige, har talregler ser departementet behov for å gjennomføre valgt tidligere innføring. For banker, kredittforetak, lovregler som foreslått her. De lovregler som foreslås morselskap i finanskonsern som hovedsakelig består her vil senere bli innarbeidet i det nevnte fremtidige av bank- og verdipapirforetak innebærer den nye forslag til ny samlet finansforetakslov. Nedenfor kapitalkravstrukturen både skjerpede minstekrav og redegjøres det nærmere for Banklovkommisjonens fire nye bufferkapitalkrav. To av bufferkravene, og Finanstilsynets utkast til regler som gjennomfører bevaringsbuffer og systemrisikobuffer, er perma- kapital- og likviditetskravene i CRR/CRD IV. nente. Det tredje bufferkravet er et særskilt krav til Finansdepartementet nedsatte 15. september systemviktige institusjoner. Det fjerde bufferkravet, 2011 en arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å utrede kravet til motsyklisk kapitalbuffer, skal variere over organisering av og virkemidler for makroovervåking tid i takt med konjunkturutviklingen. av det finansielle systemet i Norge. Gruppen hadde Etter forslaget skal det nye minstekravet dekkes medlemmer fra Norges Bank, Finanstilsynet og med minst 4,5 pst. ren kjernekapital. Kravet om Finansdepartementet. Arbeidsgruppen leverte sin minst 8 pst. kapital videreføres, slik at det i tillegg rapport til Finansdepartementet 27. januar 2012. blir krav om minst 3,5 pst. annen ansvarlig kapital. I Rapporten inneholder utkast til enkelte lovregler. tillegg skal det være 2,5 pst. ren kjernekapital som Innst. 295 L – 2012–2013 3 bevaringsbuffer. Systemrisikobufferen skal oppfylles dette systemet innebærer at et eventuelt krav først med 3 pst. ren kjernekapital. I en overgangsfase skal kan gjelde fra 1. juli 2014. den likevel bare være 2 pst. Videre foreslås det at en For systemviktige banker blir det et samlet krav egen buffer for systemviktige institusjoner skal leg- på til sammen 11 pst. ren kjernekapital fra 1. juli ges på med 1 pst. pr 1. juli 2015 og 2 pst. pr 1. juli 2015 og 12 pst. ren kjernekapital fra 1. juli 2016. Et 2016. Økningen i systemrisikobuffer og det særskilte motsyklisk bufferkrav kommer som nevnt i tillegg. bufferkravet for systemviktige institusjoner vil kunne Financial Stability Board (FSB) og Baselkomi-
Load more

Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 138 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. S. nr. 138 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:128 (2007–2008) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Barn kan få operert inn CI fra fem- til seks-måne- representantforslag fra stortingsrepresentantene ders alder, og det framholdes at forskning har vist at Laila Dåvøy og Dagrun Eriksen om å sikre tilbud barn som diagnostiseres og innlemmes i habilite- om habilitering og rehabilitering for cochlea- ringstiltak innen de er seks måneder, viser bedre implanterte barn og voksne språkferdigheter enn barn som diagnostiseres senere. Forslagsstillerne framholder at det er avdekket variasjoner i hvilke muligheter CI-opererte får til å Til Stortinget lære seg å tolke lyd og å lære talespråk, og mener det er behov for en kartlegging av hvilket habiliterings-, rehabiliterings- og opplæringstilbud CI-opererte får. SAMMENDRAG Forslagsstillerne mener det er viktig at det gis et Det fremmes i dokumentet følgende forslag: likeverdig habiliteringstilbud basert på kunnskap og kompetanse til CI-opererte i hele landet, og at det 1. Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilket derfor bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter habiliterings- og rehabiliteringstilbud barn og for denne gruppen. voksne får etter cochlea implantatoperasjon. 2. Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilket opp- læringstilbud barn og voksne med CI får. KOMITEENS MERKNADER 3. Stortinget ber Regjeringen sikre at CI-opererte Komiteen, medlemmene fra Arbei- sikres habilitering og rehabilitering etter opera- derpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, sjon. Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen 4. Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspar- kompetansesenter for CI-opererte på Rikshospi- tiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Gil- talet." tun og lederen Harald T.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 260 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen
    Innst. S. nr. 260 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument nr. 8:104 (2008–2009) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- KOMITEENS MERKNADER komiteen om representantforslag fra stortingsre- Komiteen, medlemmene fra Arbei- presentantene Erna Solberg, Ine Marie Eriksen derpartiet, Freddy de Ruiter, Gorm Søreide og Gunnar Gundersen om tiltak for å Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, styrke de grunnleggende ferdighetene i voksenbe- Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra folkningen Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse Michaelsen, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lede- Til Stortinget ren Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosi- alistisk Venstreparti, Geir-Ketil Han- SAMMENDRAG sen og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senter- I dokumentet fremmes følgende forslag: partiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, O d d E i n a r D ø r u m , viser til representantforsla- "1. Stortinget ber Regjeringen igangsette en nasjonal get. satsing på voksne med manglende grunnleg- K o m i t e e n viser til dokumentet og er enig i at gende ferdigheter. Satsingen skal strekke seg problemstillingene som tas opp, er av stor utdan- over en periode på ti år. ningspolitisk betydning. K o m i t e e n viser til at det 2. Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal er nærmere 800 000 mennesker i arbeidsfør alder plan der kommuner og fylkeskommuner med som står utenfor arbeidslivet og at det ligger et spesiell kompetanse får et nasjonalt ansvar for å arbeidskraftpotensial i denne delen av befolkningen, drive opplæring for voksne med manglende forutsatt at det etableres tilstrekkelig gode ordninger grunnleggende ferdigheter.
    [Show full text]
  • Talepunkter PK Jun 2013
    De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene).
    [Show full text]
  • Politisk Regnskap for 2010
    VENSTRES STORTINGSGRUPPE POLITISK REGNSKAP 2010 Miljø, kunnskap, nyskaping og fattigdoms- bekjempelse Oslo, 23.06.10 Dokumentet finnes i klikkbart format på www.venstre.no 2 1. STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe består i perioden 2005-09 av Trine Skei Grande (Oslo) og Borghild Tenden (Akershus). Trine Skei Grande er representert i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen. Borghild Tenden er representert i finanskomiteen. Abid Q. Raja har møtt som vararepresentant for Borhild Tenden i perioden 1. til 16. oktober 2009, 30. november til 5. desember 2009 og fra 17. til 25. mars 2010. Stortingsgruppa har seks ansatte på heltid. 2. VIKTIGE SAKER FOR STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe har valgt noen områder hvor vi mener det er behov for en mer offensiv og tydligere kurs. Ved siden av å forsvare liberale rettigheter har Venstres stortingsgruppe denne perioden derfor prioritert kunnskap, miljø og selvstendig næringsdrivende. Denne prioriteringen er synlig både i Venstres alternative budsjetter, i forslag som er fremmet på Stortinget og spørsmål som er stilt til statsrådene. I tillegg har Venstres stortingsgruppe vist at vi vil prioritere mer til dem som trenger det mest; både gjennom representantforslag for å bekjempe fattigdom hos barn, en bedre rusbehandling og et bedre barnevern. Venstre fremmet også et eget forslag om en velferdsreform som ble behandlet sammen med samhandlingsreformen. På Venstres landsmøte tidligere i år pekte Venstres nyvalgte leder, Trine Skei Grande, på fem utvalgte områder som vil være Venstres hovedprioritet den kommende tiden. Hun lovet at Venstre skal prioritere en milliard mer årlig til lærere, forskning, selvstendig næringsdrivende og småbedrifter, jernbane og for å bekjempe fattigdom.
    [Show full text]
  • EU I KRISE GIR JA-FLERTALL: Flere EU- Tilhengere På Stortinget • Framgang for EU-Tilhengerne
    5|2013 neitileu.no Standpunkt Nei til EUs skriftserie «EU har lite fisk, men mange fiskere og mektige rederier som vett ivrer for å privatisere havets Nr. 3 • Oktober 2013 • Kr 50,- innhold med overførbare kvoter som truer med å underkaste fiskeriforvaltningen IKKE LA DEG LURE: GRUNNLOVSDEBATTEN: NYTT GRATIS VETT-HEFTE:finansmarkedenes luner. Samtidig FISKERI OG legger unionen til rette for FIKSFAKSERI destruktivt industrifiske i Afrika.» Trenger fiskeri-Norge 3 Har norsk ja- Avgir makt Vi trenger Le Mondeikke diplomatique november 2012 -2013 EØS-avtalen? FISKERI FIKSFAKSERI OG SUVERENITETEN TIL HAVS Grupperinger i EU-parlamentet har utfordret norsk suverenitet og mener Svalbardtraktaten må reforhandles. Norges suverenitet er imidlertid forankret i havretten og bredt anerkjent av det internasjonale samfunnet. Suvereniteten på Svalbard må likestilles side virkelig til EU på feil EØS for å selgemed en kyststats råderett. EØS-AVTALEN OG KYST-NORGE Europautredningen NOU 2012:2 hevder at EØS-avtalen har vært økonomisk gunstig for Norge, uten at gevinsten dokumenteres. De siste tyve årene, EØS-avtalen ble inngått i 1992, har vi sett en kraftig befolkningsvekst og inntektsøkning i de store byene som Oslo. Samtidig er gjennomsnittsinntektene i Nordland, Troms og Finnmark under halvparten av Oslo, og det har vært en kraftig fraflytting fra kystkommunene. Er en veksttrend som måtte registreres for Norge, gitt opp? grunnlag fisken vårvirkelig positivtil dersom utviklingen ikke kanEU registreres i det landområdet som strekker seg fra Vennesund i sør til Grense Jakobselv i nord? Det har lenge vært en myte at EØS-avtalen trengs for å sikre norsk fiskeeksport til EU. Da avtalen ble inngått fikk Norge reduserte tollsatser Kommentar, side 16–17 Side 6 til EUs fiskemarked.
    [Show full text]
  • Innst. 430 L (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Finanskomiteen
    Innst. 430 L (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Prop. 116 LS (2010–2011) Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte- og avgiftsreglene mv. Innhold Side Side 1. Innledning ........................................... 5 11. Tidfesting ved realisasjon av 1.1 Sammendrag ....................................... 5 VPS-registrerte aksjer ..................... 13 1.2 Komiteens merknader ......................... 5 11.1 Sammendrag ...................................... 13 11.2 Komiteens merknader ........................ 14 2. Endringer i reglene om offentlige skattelister ........................................... 6 12. Avskrivning av visse driftsmidler i 2.1 Sammendrag ....................................... 6 industrianlegg ................................... 14 2.2 Komiteens merknader ......................... 6 12.1 Sammendrag ...................................... 14 12.2 Komiteens merknader ........................ 14 3. Behandling av gevinst- og tapskonto samt negativ saldo ved grense- 13. Oppretting av feil og klargjøring av overskridende omorganiseringer .... 8 lovtekst .............................................. 15 3.1 Sammendrag ....................................... 8 13.1 Sammendrag ...................................... 15 3.2 Komiteens merknader ......................... 8 13.1.1 Skatteloven § 16-10 andre ledd andre punktum ............................................. 15 4. Reglene i fritaksmetoden om 13.1.2 Kompensasjonsloven § 15 ................. 15 selskapsdeltakers realisasjon av 13.1.3
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 15:3 (2012–2013). Spørsmål Nr. 301-450
    Dokument nr. 15:3 (2012–2013) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 301 – 450 20. november – 11. desember 2012 Innhold Spørsmål Side 301. Fra stortingsrepresentant Monica Carmen Gåsvatn, vedr. nedleggelse av rustilbud i Sarpsborg, besvart av helse- og omsorgsministeren ......................................................................... 13 302. Fra stortingsrepresentant Jørund Rytman, vedr. oljepenger utenfor handlingsregelens begrensninger, besvart av finansministeren ..... 14 303. Fra stortingsrepresentant Anders Anundsen, vedr. potensial ved gårdsdrift, besvart av landbruks- og matministeren ....................... 15 304. Fra stortingsrepresentant Arne Sortevik, vedr. kollektiv persontransport, besvart av samferdselsministeren ....................... 16 305. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. pukk på jernbanelinjene i 2013, besvart av samferdselsministeren ............. 18 306. Fra stortingsrepresentant Line Henriette Hjemdal, vedr. et forholdsvis stort og fritt forbruk av illegale rusmidler blant dem som er til rusavvenning på OUS, besvart av helse- og omsorgsministeren ......................................................................... 19 307. Fra stortingsrepresentant Henning Skumsvoll, vedr. Nettutviklingsplanen fra Statsnett i 2011, besvart av olje- og energiministeren ............................................................................. 20 308. Fra stortingsrepresentant Sonja Irene Sjøli, vedr. smertebehandling, besvart av helse- og omsorgsministeren .......................................
    [Show full text]
  • Dokument Nr. 15:12 (2012–2013) Spørsmål Til Skriftlig Besvarelse Med Svar
    Dokument nr. 15:12 (2012–2013) Spørsmål til skriftlig besvarelse med svar Spørsmål nr. 1621 – 1726 13. august – 30. september 2013 Innhold Spørsmål Side 1621. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. ansatte i Arbeidsdepartementet, besvart av arbeidsministeren ....................... 11 1622. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. handlingsrom for Norges Bank Investment Mangegement (NBIM) i sin forvaltning av aksjeporteføljen til Staten Pensjonsfond Utland (SPU), besvart av finansministeren ................................................................................ 11 1623. Fra stortingsrepresentant Svein Flåtten, vedr. Innovasjon Norges lånebetingelser, besvart av nærings- og handelsministeren .............. 13 1624. Fra stortingsrepresentant Bente Thorsen, vedr. studentboliger, besvart av kunnskapsministeren ....................................................... 15 1625. Fra stortingsrepresentant Arve Kambe, vedr. idrettsanlegg, besvart av kulturministeren ............................................................... 16 1626. Fra stortingsrepresentant Arve Kambe, vedr. nytt fengsel i Haugesund-regionen, besvart av justis- og beredskapsministeren ... 17 1627. Fra stortingsrepresentant Borghild Tenden, vedr. Gudvanga- tunnelen, besvart av samferdselsministeren ...................................... 18 1628. Fra stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde, vedr. halalslaktet kjøtt, besvart av landbruks- og matministeren ............... 19 1629. Fra stortingsrepresentant Bård Hoksrud, vedr. ulykker ved
    [Show full text]
  • Hvorfor Har Den Norske Kirkes Ledere Advart Mot Å Stemme
    TT-2014-1.book Page 4 Friday, March 7, 2014 11:16 AM View metadata, citation and similarHvorfor papers at core.ac.uk har Den brought to you by CORE norske kirkes ledere provided by NORA - Norwegian Open Research Archives advart mot å stemme Fremskrittspartiet? HANS MORTEN HAUGEN F. 1971. Dr. jur. Førsteamanuensis, Institutt for diakoni og ledelse, Diakonhjemmet Høg- skole. [email protected]. Abstract Sammendrag This article identifies how the right-wing Progress Artikkelen viser hvordan Fremskrittspartiet har kunnet Party has been successful in mobilizing voters with mobilisere kristne velgere samtidig som partiet også har a traditional Christian attitude, while maintaining beholdt sin oppslutning hos dem med et negativt syn på a large segment of voters who express negative attitudes kirken og religiøse organisasjoner. Nøkkelen er partiets against the Church and religious organizations. The fokus på kristendommen som tradisjon, og ikke på kris- key is the emphasis on Christianity as tradition, not tendommen som tro. Uavhengig av velgernes tro eller Christianity as faith. The support for the Progress religionstilhørighet har Fremskrittspartiet stor oppslut- Party is high among those who fear that the prevailing ning hos dem som mener tradisjonelle norske verdier er values in Norway are threatened by immigration, irre- truet av innvandring. En gjennomgang av de seneste spective of these people’s faith and religious belonging. partiprogrammene viser en kombinasjon av både ikke- An analysis of the most recent party programmes finds diskriminering og assimileringspolitikk samt tendenser that there is a mix of non-discrimination and assimila- til å kategorisere mennesker ut ifra etnisk bakgrunn og tion approaches, and tendencies to categorize people betone faren for konflikter i samfunnet med mindre based on their background and emphasize the potential innvandringspolitikken blir lagt om.
    [Show full text]
  • 11 Rogaland.Pdf
    Kommunestyrevalget 2007 Oppdatert 28.06.2007 Side 1 11 Rogaland Velg snarvei 1101 Eigersund 1102 Sandnes 1103 Stavanger 1106 Haugesund 1111 Sokndal 1112 Lund 1114 Bjerkreim 1119 Hå 1120 Klepp 1121 Time 1122 Gjesdal 1124 Sola 1127 Randaberg 1129 Forsand 1130 Strand 1133 Hjelmeland 1134 Suldal 1135 Sauda 1141 Finnøy 1142 Rennesøy 1144 Kvitsøy 1145 Bokn 1146 Tysvær 1149 Karmøy 1151 Utsira 1160 Vindafjord Bjerkreim kommune (knr. 1114) http://www.bjerkreim.kommune.no Til toppen Antall representanter: 17 Valgkretser: 6 Valgdager: 1 Valglister i kommunen: Det norske Arbeiderparti Høyre Kristeleg Folkeparti Senterpartiet Venstre Valglister og kandidater i kommunen: Side 2 Det norske Arbeiderparti Til toppen (Bjerkreim kommune) 1 Magne Vaule 1956 2 Marit Strøm Schwartz 1980 3 Karl Gjedrem 1950 4 Kristine Osland 1975 5 Oddvar Apeland 1966 6 Grete Inger Vikeså Hegrestad 1951 7 Asbjørn Dalane 1951 8 May-Reen Ødegård Hovland 1956 9 Rune Eia 1963 10 Annette Olden Nedrebø 1966 11 Helge Ødegård Hovland 1984 12 Carol Anita Honnens Olsen 1960 13 Kjell Strand Hovland 1988 14 Torunn Teigen 1953 Høyre Til toppen (Bjerkreim kommune) 1 Marthon Skårland 1949 2 Øyvind Sjøtrø 1957 3 Margun Agnete Hegelstad 1963 4 Magnar Bjerkreim 1951 5 Kjell Jostein Bjerkreim 1977 6 Helge Bue 1983 7 Øyvind Espeland 1971 8 Kjartan Gilje 1974 9 Tove Gjedrem 1974 10 John Arne Gåsland 1973 11 Hilde Hestnes 1975 12 Tore Jacobsen 1973 13 Tyra Skårland 1961 14 Terje Slettebø 1958 15 Marius Solberg 1981 16 Øyvind Søyland 1963 17 Inger Helen Versland 1977 Kristeleg Folkeparti Til toppen (Bjerkreim kommune) 1 Olaf Gjedrem 1948 2 Gerd M.
    [Show full text]
  • Trygg Leverandør Til Fiskeflåten I Mer Enn 20 År... Utstyrspakker Gjennom Eget Forhandlernett Langs Hele Norskekysten Siden Begynnelsen På 90-Tallet
    VÅRE SLØYELINJER TAR VARE PÅ FOLK OG FISK Trenger hvert øre Nå renner pengene inn i unge lommer ”Velg oss når i nord. Johanne og Kristine forsikrer at kvalitet, effektivitet og HMS teller! tungekapitalen får bein å gå på. Pb. 84, 9691 Havøysund - Tlf: 78 42 48 80 - [email protected] - Vakttlf: 908 30 846 - www.slippen.no Side 14 og 15 KJØP OG SALG AV FISKEFARTØYER Johan S. Olsen Skipsmegler/maritim sjøingeniør mobile: +47 918 54 721 Februar 2017 Uke 7 Nr. 7, 7. årgang, kr 35,- www.kystogfjord.no e-mail: [email protected] ISM sertifisert for fiskefartøyer www.oso-maritim.no Danner super- Dagrun Eriksen har sneket seg inn som nordlending. Nå kjører hun Nordland på langs allianse i bobil for å bli kjent i sitt nye fylke. på Myre Side 26 og 27 Franske Primex skaffer seg sterke lokale alliansepartnere for ny- fabrikken på Myre. Fabrikks- jefen fra Norway Seafoods, Martin Rasmussen er Alma Arlikeviciene hentet inn som direk- på Veidnesklubben har tør mens Ted Robin fått båten «Gammel Endresen er inne i Joyken» innført i Fisk- eridirektoratets register styret. over fiskefartøy. Side 4 og 5 Side 34 - 35 ProNav har levert komplette Trygg leverandør til fiskeflåten i mer enn 20 år... utstyrspakker gjennom eget forhandlernett langs hele norskekysten siden begynnelsen på 90-tallet. Vi skreddersyr konkurranse- dyktige løsninger til alle Leverandør av sterke merkenavn som: typer fiskefartøy. www.pronav.no Kyst og Fjord arbeider etter Vær Varsom-plakaten regler for god presse- Fiskerikommunen Andøy har de siste årene hatt en EU nedlegger blankt forbud mot at Storbritannia inngår Jeg er selvsagt glad for at Sjøfartsverket har snudd og Kyst og fjord er en nordnorsk fiskeriavis skikk.
    [Show full text]
  • 16090 St Nr 16 Møte 42-45
    1822 21. jan. – Muntlig spørretime 2009 Møte onsdag den 21. januar 2009 kl. 10 ning, og at det er store utfordringer i forhold til å øke kapa- siteten på kort sikt. Derfor er langsiktighet i forskning og President: C a r l I . H a g e n høyere utdanning helt avgjørende, og krampetak i ny og ne løser ikke de lange utfordringslinjene innenfor den høye- D a g s o r d e n (nr. 43): re utdanningssektoren. Derfor er ikke Fremskrittspartiet i 1. Spørretime dette spørsmålet så opptatt av hva Regjeringen kommer til – muntlig spørretime å gjøre til mandag, for det får vi vite til mandag. Men ut- – ordinær spørretime fordringen ligger i hvordan Regjeringen på lang sikt skal klare å sikre en universitets- og høyskolesektor som kan ta Presidenten: Representanten Elisabeth Røbekk Nørve den økningen i elevmassen som nå kommer på grunn av vil fremsette et representantforslag. nedgangstidene, og ikke bare i år, men også i årene som kommer. Elisabeth Røbekk Nørve (H) [10:01:19]: På vegne av Hvordan skal statsråden garantere for at sektoren rett representanten Ivar Kristiansen og meg sjøl vil jeg frem- og slett blir i stand til å løse de utfordringene statsråden me forslag om en handlingsplan for å hindre en forsy- pålegger den? ningskrise i kraftforsyningen til Trøndelag og Møre og Romsdal. Statsråd Tora Aasland [10:04:16]: Jeg er egentlig glad for å få det spørsmålet, fordi dette er noe jeg job- Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- ber med hele tiden, nemlig å styrke mulighetene for at mentsmessig måte.
    [Show full text]