Innst. 430 L (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Prop. 116 LS (2010–2011)

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte- og avgiftsreglene mv.

Innhold

Side Side 1. Innledning ...... 5 11. Tidfesting ved realisasjon av 1.1 Sammendrag ...... 5 VPS-registrerte aksjer ...... 13 1.2 Komiteens merknader ...... 5 11.1 Sammendrag ...... 13 11.2 Komiteens merknader ...... 14 2. Endringer i reglene om offentlige skattelister ...... 6 12. Avskrivning av visse driftsmidler i 2.1 Sammendrag ...... 6 industrianlegg ...... 14 2.2 Komiteens merknader ...... 6 12.1 Sammendrag ...... 14 12.2 Komiteens merknader ...... 14 3. Behandling av gevinst- og tapskonto samt negativ saldo ved grense- 13. Oppretting av feil og klargjøring av overskridende omorganiseringer .... 8 lovtekst ...... 15 3.1 Sammendrag ...... 8 13.1 Sammendrag ...... 15 3.2 Komiteens merknader ...... 8 13.1.1 Skatteloven § 16-10 andre ledd andre punktum ...... 15 4. Reglene i fritaksmetoden om 13.1.2 Kompensasjonsloven § 15 ...... 15 selskapsdeltakers realisasjon av 13.1.3 Dokumentavgiftsloven § 2 ...... 15 eierandel i deltakerliknet selskap – 13.1.4 Ligningsloven § 3-13 ...... 16 innføring av et toårskrav ...... 8 13.1.5 Tolloven § 12-1 ...... 16 4.1 Sammendrag ...... 8 13.1.6 Merverdiavgiftsloven § 13-2 ...... 16 4.2 Komiteens merknader ...... 9 13.1.7 Merverdiavgiftsloven § 21-3 ...... 16 13.2 Komiteens merknader ...... 16 5. Informasjonsutveksling og sanksjoner i Skattefunn-ordningen .9 14. Andre forslag og merknader fra 5.1 Sammendrag ...... 9 komiteen ...... 16 14.1 Boligsparing for ungdom (BSU) ...... 16 5.2 Komiteens merknader ...... 9 14.2 Skattefunn ...... 17 14.3 Fordelsbeskatning for elbiler ...... 18 6. FIFU-prinsippet og gaver ...... 9 14.4 Skattefradrag for gaver til frivillige 6.1 Sammendrag ...... 9 organisasjoner ...... 19 6.2 Komiteens merknader ...... 10 14.5 Individuell pensjonssparing ...... 19 14.6 Fribeløp ved kjøp av aksjer i egen 7. Fradrag (kredit) for skatt betalt i bedrift ...... 19 utlandet – presisering ...... 10 14.7 Fradrag for fagforeningskontingent ... 20 7.1 Sammendrag ...... 10 14.8 Forskuddsskatt for selvstendig 7.2 Komiteens merknader ...... 10 næringsdrivende ...... 20 14.9 Avskrivningssatser ...... 20 8. Justeringer i pensjonsskattereglene 10 14.10 Grunnrenteskatt ...... 21 8.1 Sammendrag ...... 10 14.11 Arbeidsgiveravgift for nye lærlinger . 22 8.2 Komiteens merknader ...... 12 14.12 Arbeidsgiveravgift for nystartede bedrifter ...... 23 9. Arveavgift og utdelinger fra 14.13 Arbeidsgiveravgift for frivillige uskiftebo ...... 12 organisasjoner ...... 23 9.1 Sammendrag ...... 12 14.14 Arveavgift ...... 23 9.2 Komiteens merknader ...... 13 14.15 Beløpsgrensen for årlig oppgavetermin 25 14.16 Merverdiavgift for elbiler ...... 25 10. Arveavgift og rådighet over arven 14.17 Merverdiavgift på frukt og grønt mv. 25 etter førsteavdøde ved uskifte 14.18 Merverdiavgift på billetter til idretts- mellom samboere ...... 13 arrangement ...... 26 10.1 Sammendrag ...... 13 14.19 Merverdiavgiftsfritak for e-bøker og 10.2 Komiteens merknader ...... 13 pdf-aviser ...... 27 Side Side 14.20 Registreringsgrensen for frivillige 14.24 Sosiale rettigheter for selvstendig organisasjoner ...... 27 næringsdrivende ...... 29 14.21 Lønnsgarantiordningen ...... 27 14.22 Frukt og grønt i skolen ...... 28 15. Forslag fra mindretall ...... 30 14.23 OTP, selvstendig næringsdrivende ..... 28 16. Komiteens tilråding ...... 37 Innst. 430 L (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Prop. 116 LS (2010–2011)

Innstilling fra finanskomiteen om endringer i – Lovendring for å presisere at FIFU-prinsippet skatte- og avgiftsreglene mv. (først inn, først ut) gjelder ved gåvetransaksjonar. – Rekkjefølgjet for frådrag (kredit) for skatt betalt i utlandet blir presisert. Til Stortinget – Mindre justeringar i pensjonsskattereglane. – Gjeldande reglar i arveavgiftsloven for ektefelle- uskifte skal gjelda tilsvarande på sambuaruskifte. 1. Innledning – Utdeling frå uskiftebo til felles livsarvingar etter arveavgiftsloven skal reknast å kome frå begge 1.1 Sammendrag ektefellene eller sambuarane, og såleis gi rett til Regjeringa foreslår enkelte endringar på skatte- to fribeløp. og avgiftsområdet: – Praksisen for tidfesting ved årsskiftehandlar med VPS-registrerte aksjar blir endra. – Måten ein gjør skattelista offentleg på blir endra. – Presiseringar og opprettingar i lovtekst. Skattelista skal vere tilgjengeleg på skatteetatens heimesider på Internett fram til neste årsliste blir I proposisjonen legg Finansdepartementet fram lagt ut. Dei som ønskjer å søkje i skattelista må forslag til lovendringar: logge seg inn på ID-porten med MinID. Lik- – lov om endringar i lov 19. juni 1964 nr. 14 om ningsstyresmaktene vil etter forslaget framleis avgift på arv og visse gaver kunne gi pressa ein elektronisk kopi av skatte- – lov om endringar i lov 12. desember 1975 nr. 59 lista, men berre såframt den aktuelle redaksjonen om dokumentavgift skriv under på ei avtale om ikkje å offentleggjere – lov om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om heile eller delar av skattelista for personlege ligningsforvaltning (ligningsloven) skattytarar på internett. – lov om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om – Skattytarar som flyttar til andre statar i EØS, i skatt av formue og inntekt (skatteloven) samband med fusjon, fisjon eller rein selskapsut- – lov om endring i lov 12. desember 2003 nr. 108 flytting, kan utsetje inntektsføring av gevinst- og om kompensasjon av merverdiavgift for kommu- tapskonto samt negativ saldo på same vis som ner, fylkeskommuner mv. skattytarar som blir i Noreg. – lov om endring i lov 21. desember 2007 nr. 119 – Innføring av eit toårskrav ved selskapsdeltakar om toll og vareførsel (tolloven) sin realisasjon av eigardel i deltakarlikna selskap – lov om endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 om under den såkalla 90-prosentregelen i fritaksme- merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) toden. – Lovheimel for informasjonsutveksling mellom 1.2 Komiteens merknader Noregs forskningsråd og skatteetaten i Skatte- Komiteen, medlemmene fra Arbei- funn-ordninga, og sanksjonar ved brot på vilkår derpartiet, Thomas Breen, Gunvor gitt i samband med godkjende prosjekt. Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne 6 Innst. 430 L – 2010–2011

Kristoffersen, lederen Torgeir Micael- listene ved skattekontora. I staden skal skattekontora sen, Dag Ole Teigen og Laila Thorsen, som er opne for publikum utan særskild avtale gjere fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, opplysningane tilgjengelege for publikum ved å setje Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og ut ein PC som dei kan nytte til søk i skattelista. Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Departementet legg vidare fram forslag om å Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan fjerne frå lista opplysningar om avdøde personar og Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstre- personar under 18 år. parti, Inga Marte Thorkildsen, fra Sen- Forslaget vil gi auka kostnader for skatteetaten i terpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra form av ekstraarbeid, og årlege drifts- og forvalt- Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syver- ningskostnader. Ei løysing med innlogging via ID- sen, og fra Venstre, Borghild Tenden, porten vil bli drifta av Direktoratet for forvaltning og viser til at regjeringens vurderinger og forslag er nær- IKT (DIFI). For å integrere tenesta vil det blant anna mere omtalt i Prop. 116 LS (2010–2011). I det føl- vere naudsynt med utviklingsarbeid i DIFI. Løysinga gende er det hovedsakelig et kort oppsummerende vil ha ein positiv effekt ved at fleire vil få kunnskap sammendrag fra proposisjonen som innleder hvert om MinID og ID-porten. Meirkostnadene vil bli kapittel. For en utfyllende presentasjon av bakgrun- omlag 11,5 mill. i 2011 og omlag 4,2 mill. kroner nen for og vurderingene knyttet til hvert forslag vises årlig frå 2012. DIFIs meirkostnader er inkludert i det til proposisjonen. anslaga. K o m i t e e n viser videre til at det er den delen av Departementet foreslår at endringane tek til å proposisjonen som gjelder lovbestemmelser og for- gjelde straks. Det inneber at endringane vil gjelde for slag til lovendringer (del A) som blir behandlet i skattelista for inntektsåret 2010, som skal leggjast ut denne innstillingen. Forslag til vedtak om endring i til gjennomsyn til hausten. Stortingets vedtak om avgift (del B) blir behandlet i Innst. 420 S (2010–2011). Dermed omtales ikke pro- 2.2 Komiteens merknader posisjonens kapittel 11 og 12 videre i denne innstil- lingen. K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra 2. Endringer i reglene om offentlige Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- skattelister p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , mener offentliggjøring av skattelistene er viktig for tilliten til skattesystemet 2.1 Sammendrag og bidrar til den samfunnsmessige kontrollen med Departementet legg fram forslag om innstram- ligningsmyndighetene. Hensynet til åpenhet må like- mingar i måten ein gjer skattelista offentleg. vel balanseres mot andre samfunnsmessige interes- Departementet foreslår at skattelista skal vere til- ser. Det vises i den sammenheng til Innst. 190 S gjengeleg på skatteetatens heimesider på internett (2010–2011) hvor f l e r t a l l e t stiller seg bak inten- fram til utlegg av neste års liste. Etter forslaget må sjonene i høringsnotatet fra Finansdepartementet av dei som ønskjer å søkje i lista kjenne namnet til den 31. januar 2011 om endringer i reglene om offentlig- han eller ho ønskjer opplysningar om. Dei som gjøring av skattelistene. Den stadig økende kommer- ønskjer å søkje i skattelista må logge seg inn på ID- sialiseringen av skattelistene, hvor informasjonen porten med MinID. blant annet har blitt brukt i betalingstjenester til Likningsstyresmaktene vil etter forslaget fram- mobiltelefoner, er en uønsket utvikling. I tillegg må leis kunne gi pressa ei elektronisk kopi av skattelista, hensynet til enkeltpersoners rettssikkerhet veie tungt. men berre såframt den aktuelle redaksjonen skriv F l e r t a l l e t har merket seg høringsinnspillene under på ei avtale om ikkje å offentleggjere heile fra Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening eller deler av skattelista for personlege skattytarar på og mener at forslaget til endring i ligningsloven § 8- Internett. Pressa vil framleis kunne bruke opplysnin- 8 nr. 4 ikke skal forstås slik at man legger journalis- gane i skattelista til journalistiske føremål. Dei kan til tiske begrensninger. Begrensningene er ment i for- dømes lage samanstillingar over skatteopplysningar hold til publisering på internett eller overlevering av for skattytarar i ulike bransjar eller områder, og hele eller deler av listen til andre. Det skal være slik avdekkje eventuelle manglar i skattesystemet. Etter at pressen kan plukke ut personer fra listene for å lage forslaget kan pressa også nytte og gjere offentleg saker som ivaretar pressens rolle som en samfunns- opplysningar om einskilde personar i artiklane dei kritisk aktør ovenfor myndighetene og samfunnsut- publiserar. vikling. Det betyr at lister over kommunenes ti Departementet foreslår å avvikle ordninga med at rikeste, folkevalgtes inntekt, osv. skal også i framti- skattestyresmaktene legg ut papirversjonar av skatte- den være mulig å publisere. Innst. 430 L – 2010–2011 7

Komiteens medlemmer fra Frem- hvem som søker på ens navn i skattelistene, kan inn- s k r i t t s p a r t i e t vil forby offentliggjøring av skatte- føres gjennom bruk av MinID.» lister. Begrunnelsen er i hovedsak at offentliggjøring krenker privatlivets fred og at slik offentliggjøring Disse medlemmer er i lys av utfordringene kan misbrukes av kriminelle for å velge ut offer. Skattedirektoratet fikk med datakapasiteten da selv- Disse medlemmer mener regjeringens tiltak angivelsene ble lagt ut i vår, spente på om interessen er utilstrekkelige. D i sse medlemmer viser for og belastningen nok en gang blir for stor. D i s s e øvrig til Dokument 8:15 S (2010–2011) om å forby m e d l e m m e r er også skeptisk avventende til om offentliggjøring av skattelistene og Innst. 192 S Skattedirektoratet klarer å unngå at noen bryter seg (2010–2011) til dette forslaget som ikke fikk Stortin- inn i systemet og klarer å offentliggjøre skattelistene gets tilslutning. til tross for de avtalene som skal inngås med medi- Disse medlemmer mener regjeringens for- ene. Dette vil vise seg til høsten. slag tross alt er et skritt i riktig retning og støtter dette Disse medlemmer ser ingen grunn til at skattelistene skal ligge ute offentlig tilgjengelig hos derfor subsidiært. Skattedirektoratet lenger enn de tre ukene som har vært gjeldende til nå. Det var medienes kommersiali- Komiteens medlemmer fra Høyre viser sering av søkene som utvidet tilgjengeligheten. til sine forslag fremsatt i Dokument 8:11 S (2010– Disse medlemmer vil tilbake til at det er en tre- 2011) og i Innst. 134 S (2009–2010). Disse med- ukersperiode denne informasjonen er tilgjengelig for l e m m e r ser det som positivt at regjeringen med de allmennheten. Mediene får sine egne elektronisk foreslåtte endringene for offentliggjøring av skatte- kopier, og deres kritiske journalistikk blir ikke hin- listene tar grep om kommersialiseringen og person- dret av at tilgjengeligheten begrenses til tre uker. vernproblematikk tilknyttet offentliggjøring av skat- Disse medlemmer er spent på om mediene da telistene. Regjeringen nærmer seg de forslag d i s s e bruker dette i tråd med intensjonen eller om det er m e d l e m m e r har fremmet, men burde ha gått len- den enkle, ukritiske formidlingen som fortsatt vil ger for å styrke personvernet og for å redusere sno- råde. kingen og fjerne mulighetene for kriminalitet og Disse medlemmer fremmer derfor følgende mobbing med utgangspunkt i søk i skattelistene. forslag: Disse medlemmer ser positivt på de innstram- mingene regjeringen foretar, men er både skeptisk til «Stortinget ber regjeringen begrense den offent- om de vil være effektive og ville ha gått lenger med lig allmenne tilgjengelighet for søk i skattelistene noen tiltak. gjennom Skattedirektoratets hjemmesider til de i dag Disse medlemmer mener at regjeringens gjeldende tre uker.» bruk av MinID som inngang til søk på skattelistene er fornuftig, men kan dermed heller ikke se noen grunn Disse medlemmer er enig i at det ikke er de til at man ikke samtidig bruker dette til å innføre at samme personvernutfordringer når det gjelder sel- den som søker må identifisere seg overfor den som skaper og støtter regjeringens vurderinger når det blir søkt på. D i s s e m e d l e m m e r stiller seg gjelder disse. undrende til at departementet ikke har utredet dette, og registrerer at bl.a. FAD – Fornyings-, administra- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- k e p a r t i er generelt positivt til de endringene regje- sjons- og kirkedepartementet – kommenterer at bru- ringen nå foreslår i tilgangen til skattelistene. ken av MinID i noen grad vil kunne «forhindre sno- D e t t e m e d l e m vil imidlertid vise til høringen king i skattelistene». Disse medlemmer mener 23. mai 2011 i finanskomiteen om revidert nasjonal- at en løsning der den som søkes på fikk en melding budsjett. Her fremholdt representanter for pressen at om hvem som søkte, ville være et riktig virkemiddel. regjeringens forslag ville føre til en vesentlig Disse medlemmer mener at muligheten for kri- begrensning i deres mulighet til å drive kritisk og minalitet, mobbing og andre uheldige utslag av undersøkende journalistikk om saker av stor betyd- offentliggjøringen ville kunne reduseres kraftig om ning for den offentlige debatten i Norge. En rekke man tok dette grepet samtidig med de øvrige endrin- saker som både omhandlet skattepolitikk og andre gene som gjennomføres. politiske områder ble nevnt. D e t t e m e d l e m viser Disse medlemmer fremmer derfor følgende til at pressen trakk frem følgende endringsforslag i forslag: regjeringens forslag som særlig viktige: 1) Det må bli mulig for pressen å identifisere skattyteres kjønn og «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til fødselsdato, og 2) frilansjournalister må få den Stortinget på egnet måte med forslag på hvordan et samme tilgangen til listene som fast ansatte journalis- meldesystem der den som blir søkt på får melding om ter. D e t t e m e d l e m mener at det er viktig å imøte- 8 Innst. 430 L – 2010–2011 komme disse ønskene av hensyn til den allmenne ei endring, slik at skattytarar som flytt til andre statar samfunnsdebatten. i EØS, og som derfor ikkje lenger er skattepliktige til D e t t e m e d l e m fremmer derfor følgende for- Noreg, kan utsetje inntektsføring av gevinst- og taps- slag: konto samt negativ saldo, på same vis som skattytarar som blir i Noreg. Heil eller delvis utflytting i sam- «Stortinget ber regjeringen om å sikre at pressen band med fusjonar og fisjonar der eit selskap i ein får mulighet til å identifisere skattyteres kjønn og annan EØS-stat er overtakande selskap, skal òg vere fødselsdato i skattelistene.» omfatta av denne regelen. Ved flytting til lågskatt- land i EØS skal det gjelde særskilte vilkår for skatte- «Stortinget ber regjeringen gjøre det mulig for fri flytting. frilansjournalister å få den samme tilgangen til skat- Ein viser til forslag til skatteloven § 14-48 andre telistene som fast ansatte journalister.» ledd nytt andre punktum og § 14-48 nye fjerde og femte ledd. K o m i t e e n s m e d l e m f r a V e n s t r e er til- Forslaga gjeld for tidlegare realiserte gevinstar freds med den løsningen regjeringen har valgt for å som ikkje er fullt ut inntektsført ved utflyttinga, på balansere hensynet til åpenhet og hensynet til person- grunn av tidsforskyvinga av skatten som ligg i ord- vern når det gjelder forslag til nye regler for offent- ningane med gevinst- og tapskonto samt negativ liggjøring av skattelister. saldo. Det er altså berre tale om å gi skattytarar som D e t t e m e d l e m viser til at allerede under Stor- flytt ut, fusjonerar og fisjonerar høve til framleis å tingets behandling av Innst. 134 S (2009–2010) skyve på betalinga av eit gitt skattebeløp, slik som for fremmet d e t t e m e d l e m følgende forslag: skattytarar som blir i Noreg. Vidare vil forslaga berre føre med seg endringar i høve der ein skattytar sam- «Stortinget ber regjeringen stramme inn offent- tidig med utflyttinga mister all skattetilknyting til liggjøring av skattelister slik at disse bare blir tilgjen- Noreg, det vil seie at all aktivitet flyttast ut av Noreg. gelig fra offentlige databaser/nettsider.» Grunnen til dette er at skattytarar som haldar oppe aktivitet i Noreg, også etter gjeldande reglar kan D e t t e m e d l e m konstaterer at den løsningen sleppe å gjere opp gevinst- og tapskonto samt negativ regjeringen nå har valgt er i tråd med intensjonene i saldo. Om det kjem til å oppstå provenyverknader, vil dette forslaget. òg vere knytt til kva slags frådragsposter skattytaren har i utflyttingsåret. Det er svært vanskeleg å vurdere provenyverkna- 3. Behandling av gevinst- og tapskonto der for eit enkelt år som følgje av endringa, ettersom samt negativ saldo ved grense- dette typisk heng saman med enkelte større selskap overskridende omorganiseringer sine avgjerder. Departementet trur likevel, på bak- 3.1 Sammendrag grunn av det som er sagt over, at forslaget vil ha små provenyverknader. Etter skatteloven kan mellom anna gevinst ved Forslaga vil heller ikkje å føre med seg vesentleg realisasjon og uttak av visse driftsmidlar som blir administrativt meirarbeid for skatteetaten eller skatt- avskrive etter saldoreglane (skip, fly, fast eigedom ytarane. etc.) førast på ein gevinst- og tapskonto, framfor at Departementet foreslår at forslaga får verknad frå heile gevinsten takast til inntekt i realisasjonsåret. og med inntektsåret 2011. Det same gjeld for gevinst på somme andre slag driftsmidlar i verksemd. Positiv gevinst- og taps- 3.2 Komiteens merknader konto skal takast til inntekt med minst 20 pst. årleg av det som står att på kontoen. K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. Salssummen ved realisasjon og uttak av visse andre slag driftsmidlar enn dei som er nemnde ovan- for (maskinar, reiskap, køyretøy etc.) kan etter skat- 4. Reglene i fritaksmetoden om telova skrivast ned på skattytarens avskrivingsgrunn- selskapsdeltakers realisasjon av eier- lag for slike driftsmidlar. I høve der skattytaren sel andel i deltakerliknet selskap – innfø- med gevinst, kan avskrivingsgrunnlaget bli negativt. ring av et toårskrav Avskrivingsgrunnlaget blir då kalla ein «negativ saldo», og skal takast til inntekt med ein årleg sats lik 4.1 Sammendrag avskrivingssatsen for dei aktuelle driftsmidla. For å motverke skattetilpassingar, foreslår depar- Ved opphør av skatteplikt til Noreg skal positiv tementet å innføre eit toårskrav i fritaksmetoden sine gevinst- og tapskonto samt negativ saldo takast til reglar om realisasjon av eigardel i deltakarlikna sel- inntekt heilt ut i opphørsåret. Departementet foreslår skap. Etter gjeldande reglar er skattefritak for Innst. 430 L – 2010–2011 9 gevinst, og rett til frådrag for tap, avhengig av korleis forskningsråd, og sanksjonar ved brot på vilkår gitt i aksjeporteføljen i det deltakarlikna selskapet fordeler samband med godkjende prosjekt. seg mellom aksjar innanfor og utanfor fritaksmeto- Departementet viser til forslag til skatteloven den på realisasjonstidspunktet. Ved å justere aksje- § 16-40 sjuande ledd nytt siste punktum om for- porteføljen i det deltakarlikna selskapet rett før salet skriftsheimel, som departementet så vil bruke til å gi av eigardelen, vil seljar kunne tilpasse seg inn i eller dei materielle reglane. ut av fritaksmetoden, utifrå ei vurdering av om eigar- Departementet foreslår at endringa i skatteloven delen kjem til å bli selt med gevinst eller tap. Når kra- § 16-40 trer i kraft 1. juli 2011. vet til samansetninga av porteføljen må oppfyllast Forslaget har til følgje at Noregs forskningsråd over ein toårsperiode, vil det verte mindre rom for og Skatteetaten kan utveksle informasjon om eit slike skattetilpassingar. Skattefunnprosjekt som dei rår over på ikraftsetjings- Det må påreknast at nokre skattytarar vil få ei tidspunktet og seinare. auka dokumentasjonsbyrde ved ei regelendring som Ved brot på vilkår gitt i samband med godkjende foreslått, ettersom kravet til aksjefordeling då må prosjekt kan Noregs forskningsråd trekkje tilbake vere oppfylt over to år og ikkje berre på tidspunktet godkjenninga med verknad for tidlegare år, men for realisasjonen. Den auka byrda vil normalt berre ikkje lenger tilbake enn 1. juli 2011. gjelde selskap med eigardelar i deltakarlikna selskap som har ei fordeling av aksjar innanfor og utanfor fri- 5.2 Komiteens merknader taksmetoden som ligg nær opp til grensa på 90/10 pst. Departementet går på dette grunnlaget ut frå at dei K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. auka byrdene vil gjelde for ei avgrensa mengd sel- skap. Departementet ventar at provenyverknadene av 6. FIFU-prinsippet og gaver ei endring som foreslått vil vere moderate. 6.1 Sammendrag Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde Departementet legg fram forslag om lovendring frå 13. mai 2011. for å presisere at FIFU-prinsippet (først inn, først ut) også skal gjelde ved gåvetransaksjonar. FIFU-prin- 4.2 Komiteens merknader sippet er lovfesta i skatteloven § 10-36 og avgjer K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. kven av aksjane som skal reknast som realisert først i ein aksjebehaldning med ulike ervervstidspunkt. Etter FIFU-prinsippet skal dei aksjane som blei 5. Informasjonsutveksling og erverva først, reknast som realisert først. sanksjoner i Skattefunn-ordningen FIFU-prinsippet blei innført ved skattereforma 1992. Tidlegare kunne skattytar velje kven av 5.1 Sammendrag aksjane som skulle reknast som realisert først. Den Skattefunn er ei støtteordning for forsking og tidlegare valfridommen gjorde at mange valte å rea- utvikling (FoU) som blir administrert gjennom skat- lisere aksjane med høgast inngangsverdi først. Dette tesystemet. Alle prosjekt som tilfredsstiller krava i kunne medføre ein oppbygging av ikkje skattlagde Skattefunn gir rett til frådrag i utlikna skatt, eventuelt reserver, og gje ein uheldig innlåsingseffekt. utbetaling til verksemder som ikkje er i skatteposi- FIFU-prinsippet gjeld, etter ordlyden i skattelo- sjon. Skattefrådraget blir berekna og avgrensa etter ven § 10-36, ved «realisasjon» av aksjar. Samtidig skatteloven § 16-40 med tilhøyrande forskrift. føljer det av skatteloven § 9-2 tredje ledd at gåveov- Noregs forskningsråd og skatteetaten forvaltar erføringar ikkje er omfatta av omgrepet «realisa- Skattefunn-ordninga. sjon». Dei bakanforliggande omsyn som tilseier at Etter høyring av forslag til endringar i Skattefunn FIFU-prinsippet skal gjelde ved realisasjon av aksjar, har departementet fastsett ei endringsforskrift med gjeld tilsvarande ved gåvetransaksjonar. Ut frå ein verknad frå og med inntektsåret 2011. føremåls – og samanhengsfortolking, har departe- Endringsforskrifta omfattar ikkje forslag i høy- mentet lagt til grunn at FIFU-prinsippet også gjeld ringsnotatet om utveksling av informasjon mellom ved gåvetransaksjonar, jf. departementets fråsegn til Skatteetaten og Noregs forskningsråd, og sanksjonar Skattedirektoratet av 9. mars 2006. Det gjer at ein ved brot på vilkår gitt i samband med godkjende pro- givar ikkje kan velje å bli sittande igjen med dei sjekt. Desse forskriftsforslaga krev ein klar lovhei- aksjane som har lågast inngangsverdi. mel. I ein nyleg avsagt underrettsdom er det likevel Departementet legg no fram eit lovforslag som lagt til grunn at FIFU-prinsippet ikkje har tilstrekke- gir heimel til å fastsetje forskriftsreglar om utveks- leg lovmessig forankring ved gåvetransaksjonar. ling av informasjon mellom Skatteetaten og Noregs Departementet foreslår derfor ei lovendring for å få 10 Innst. 430 L – 2010–2011 klart fram at FIFU-prinsippet og skal gjelde ved ratet uttalte seg om loven og tolkningen av den gåvetransaksjonar. Departementet viser til forslag 1. april 2011. Departementets lovendringsforslag er i om endring i skatteloven § 10-36 første ledd. tråd med Skattedirektoratets uttalelse. Forslaget vil ikkje ha monalege administrative Disse medlemmer er skeptiske til at en slik eller økonomiske verknader. Departementet foreslår lovendring skjer uten høring. Dette er både teknisk at endringa trer i kraft straks med verknad frå og med og komplisert, og disse medlemmer er redd for 13. mai 2011. at denne lovendringen kan gjøre framføringsadgan- gen illusorisk for mange selskaper. Framføringsad- 6.2 Komiteens merknader gangen skal hindre dobbeltbeskatning og begrenses K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. fra før til fem år i loven, og det er viktig at en slik lov- endring ikke rammer utilsiktet og blir gjennomført før alle sider ved saken er belyst. D i s s e m e d l e m - 7. Fradrag (kredit) for skatt betalt i m e r vil også peke på at skatteloven § 16-22 snarere peker i retning av at skatt betalt i utlandet i et tidligere utlandet – presisering år skal fradras «i sin helhet» før det gis fradrag for 7.1 Sammendrag skatt betalt i utlandet i et senere år. Disse med- I ei tolkingsfråsegn frå 1. april dette året har Skat- l e m m e r merker seg også at departementet foreslår tedirektoratet uttalt seg om forståinga av skatteloven at lovendringen skal skje fra skatteåret 2011 og ikke § 16-22 om retten til å føre fram frådrag (kredit) for med virkning fra fremleggelsen av Prop. 116 LS skatt betalt i utlandet. Tolkingsfråsegna handsamar (2010–2011), og ser dette som et klart tegn på at spørsmålet om det skal gjerast frådrag for utanlandsk departementet ikke ser på tilpasningsproblematikken skatt for inneverande år før det kan gjerast frådrag for som noen utfordring i forhold til denne lovendringen. utanlandsk skatt frå tidlegare år. I si tolkingsfråsegn Det er derfor lite som tilsier at man ikke skal foreta svarer Skattedirektoratet bekreftande på spørsmålet. en høringsrunde på lovforslaget og utsette beslutnin- Departementet si vurdering av det nemnte spørs- gen til statsbudsjettbehandlingen til høsten. målet samsvarar med direktoratet si tolkingsfråsegn. Disse medlemmer fremmer derfor følgende Etter departementet si vurdering vil det vera tenleg at forslag: forståinga går direkte fram av lova sjølv. Dette kan best gjerast ved å leggje til ei setning i skatteloven «Stortinget ber regjeringen gjennomføre en § 16-22, slik at det uttrykkeleg heiter at det skal gje- høring om lovendringen i skatteloven § 16-22 om rast frådrag for utanlandsk skatt for inneverande år fradrag for utenlandsk skatt. Lovendringen fremmes før det kan gjerast frådrag for utanlandsk skatt frå tid- på nytt i statsbudsjett for 2012 om regjeringen velger legare år. å holde fast på lovendringen etter høringen.» Departementet foreslår at skatteloven § 16-22 endrast slik at det uttrykkeleg går fram at det skal gje- rast frådrag for utanlandsk skatt for inneverande år 8. Justeringer i pensjonsskattereglene før det gjerast frådrag for utanlandsk skatt frå tidle- 8.1 Sammendrag gare år. Ein viser til forslaget om endring av skattelo- Endringar i pensjonsskattereglane blei vedteke ven § 16-22 fyrste ledd. 10. desember 2010 med verknad frå 1. januar 2011. I Departementet foreslår at endringa får verknad ettertid er departementet blitt merksam på at det er frå og med inntektsåret 2011. naudsynt med einskilde endringar på dette området. Ein foreslår derfor å flytte reglane om det nye pen- 7.2 Komiteens merknader sjonsskattefrådraget frå skatteloven § 16-60, kor dei Komiteens flertall, medlemmene fra står saman med reglar om underskotsfrådrag, til ei Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- meir sentral plassering i § 16-1. Vidare bør ein endre p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t , slutter seg til regjerin- tredje ledd i paragrafen om nedtrapping av pensjons- gens forslag. skattefrådraget, slik at uførepensjon eller behovs- prøvde ytingar ikkje inngår i samla pensjonsinntekt Komiteens medlemmer fra Frem- ved berekning av skattefrådraget når skattytar går skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- over til alderspensjon i løpet av inntektsåret. Også p a r t i o g V e n s t r e viser til regjeringens forslag skatteloven § 17-1 om skatteavgrensing ved låg om å endre skatteloven § 16-22 slik at det uttrykkelig alminnelig inntekt foreslår departementet å endre, vil gå fram at det skal gjøres fradrag for utenlandsk slik at regelen omfattar dei som får uførepensjon frå skatt for inneværende år før det gjøres fradag for andre enn folketrygda, og slik at dei som mottar utenlandsk skatt fra tidligere år. Behovet for klargjø- arbeidsavklaringspengar i tillegg til uførepensjon frå ring av loven er kommet fram etter at Skattedirekto- folketrygda, ikkje kan få skatteavgrensing. Endeleg Innst. 430 L – 2010–2011 11 bør ein endre skatteloven § 6-81 om særfrådrag for nedtrapping av skattefrådraget på grunn av storleiken uføre, slik at skattytar ikkje kan få slikt frådrag etter på pensjonsinntekta, slik at uførepensjon og behovs- fylte 67 år. prøvd pensjon ikkje skal inngå i samla pensjonsinn- tekt når skattytar går frå slike ytingar og over til Reglene om skattefradrag for pensjonsinntekt alderspensjon i løpet av inntektsåret. Ein viser til Reglane om skattefrådraget for pensjonsinntekt tredje ledd sjette punktum i forslaget til ny § 16-1 i er tatt inn i skatteloven § 16-60. Her står dei under skatteloven. deloverskrifta «Fradrag i skatt for underskudd for inntektsårene 2008 og 2009» saman med fire andre Skattebegrensning ved lav alminnelig inntekt paragrafar som handlar om skattefrådrag for under- Fram til 2011 var retten til skatteavgrensing etter skot for inntektsåra 2008 og 2009. skatteloven § 17-1 for dei uføretrygda knytt til retten Reglane om skattefrådrag for underskot for inn- til særfrådrag etter skatteloven § 6-81 andre ledd. Dei tektsåra 2008 og 2009 er stort sett ikkje lenger aktu- som hadde rett til særfrådrag etter denne regelen, var elle. Med unntak av § 16-63 tredje ledd, som gjelder skattytarar som «mottar foreløpig uførepensjon etter til og med inntektsåret 2012, er alle reglane her folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon fordi avgrensa til å gjelde for inntektsåra 2008 og 2009. ervervsevnen er satt ned med minst 2/3 «unntatt de» Når disse reglane likevel førebels ikkje er oppheva, som samtidig mottar arbeidsavklaringspenger fra fol- vil det vere betre å plassere reglane om skattefrådrag ketrygden». for pensjonsinntekt ein annan og meir sentral stad i Ved endring av pensjonsskattereglane blei vil- skattelova. Departementet foreslår derfor at innhal- kåra for skatteavgrensing for uføretrygda tatt inn i det i § 16-60 flyttast til skatteloven § 16-1, under ei § 17-1 første ledd bokstav a, som nå lyder: eiga deloverskrift. Ein viser til forslag til ny § 16-1 med eiga deloverskrift i skatteloven. Vidare foreslår «mottar foreløpig uførepensjon eller uførepen- departementet at det tidlegare innhaldet i § 16-60 blir sjon fra folketrygden fordi ervervsevnen er satt ned tatt inn i lova igjen, av omsyn til samanhengen i med minst 2/3,» regelverket. Ein viser til forslaget til endring i § 16- 60 i skatteloven. Også mottakarar av uførepensjon frå andre pen- sjonsordningar enn folketrygda har hatt rett til skatte- Nedtrapping av pensjonsskattefradraget avgrensing. Derimot har skattytar som i tillegg til uførepensjon mottar arbeidsavklaringspengar frå fol- Skattefrådraget for pensjonsinntekt blir trappa ketrygda, ikkje hatt rett til skatteavgrensing. Dette ned når samla pensjonsinntekt for skattyter overstig går ikkje fram av ordlyden i dag. Ved endringane i visse beløpsgrenser, som blir fastsett av Stortinget. reglane om skatt på pensjon har det ikkje vore mei- Som samla pensjonsinntekt etter denne regelen ninga å endre vilkåra for dei uføres rett til skatteav- reknar ein pensjonsinntekt etter skatteloven § 12-2 grensing. Departementet foreslår derfor å endre rege- bokstav b samt pensjonsinntekt frå utlandet som len om skatteavgrensing for uføretrygda, for å vida- ikkje er skattepliktig hit. reføre dei tidlegare vilkåra. Ein viser til forslag til Uførepensjon og behovsprøvde ytingar, som endring av bokstav a i skatteloven § 17-1 første ledd. etterlatnepensjon, pensjon til tidlegare familiepleiar med vidare, er omfatta av omgrepet pensjonsinntekt Særfradrag for uføre etter skatteloven § 12-2 bokstav b. Mottakarar av disse ytingane er ikkje omfatta av regelen om skatte- Fram til og med 2010 fekk ein ufør skattytar fullt frådrag for pensjonsinntekt, men kan framleis ha rett særfrådrag frå og med den månaden da vedkomande til skatteavgrensing etter skatteloven § 17-1. mottok uførepensjon fordi ervervsevna var satt ned Skattytar som i løpet av eit inntektsår går frå ufø- med minst to tredeler, med mindre vedkomande sam- repensjon eller behovsprøvd pensjon og over på stundes mottok arbeidsavklaringspengar frå folke- alderspensjon, får skatten fastsett etter skatteavgren- trygda. Dette særfrådraget blei erstatta av særfrådrag singsregelen eller etter regelen om skattefrådrag for for alder frå og med den månaden vedkomande fylte pensjonsinntekt, avhengig av kva som gjev den 70 år, eller når vedkomande etter fylte 67 år tok ut lågaste skatten. Dersom skatten blir fastsett etter alderspensjon. Desse særfrådraga var like store. regelen om skattefrådrag for pensjonsinntekt, blir Ved endring i pensjonsskattereglane oppheva ein frådraget redusert forholdsmessig etter kor stor del av reglane om særfrådrag for alder. Særfrådraget for året skattytar har vore alderspensjonist. uføre blei derimot vidareført og samstundes auka frå Det har ikkje vore meininga at også ytingar som 1 614 kroner til 2 667 kroner per påbegynt månad. er motteke i perioden før skattytar blei alderspensjo- Meininga har vore at dei uføre skal ha dette særfråd- nist, skal kunne bidra til å trappe ned frådraget. raget til dei fyller 67 år og får alderspensjon i staden Departementet foreslår derfor å endre regelen om for uførepensjon (frå månaden etter fylte 67 år). 12 Innst. 430 L – 2010–2011

Departementet er blitt kjent med at Statens Pen- l e m m e r forutsetter at det ikke skal skrives ut nye sjonskasse utbetaler uførepensjon inntil ei nærare skattekort eller foretas andre initiativ fra skatteeta- angitt aldersgrense, som regel 70 år. Denne samord- tens side, det må være opp til hver enkelt skattyter å nast med alderspensjon frå folketrygda frå 67 år. Pen- ta initiativ til nytt skattekort. sjonen som utbetalast etter fylte 67 år kan såleis vere Disse medlemmer viser til kapittel 4 i Innst. ein kombinasjon av uføre- og alderspensjon. 420 S (2010–2011) der disse medlemmer fore- Det er derfor naudsynt med ei øvre aldersgrense slår likebehandling av alle pensjonister vedrørende for å kunne få særfrådraget for uføre. Utan ei slik overgangsreglene, også de som er blitt pensjonister i grense vil skattytarar kunne få særfrådrag på grunn- 2011. lag av uførepensjonen samstundes med at dei får skattefrådrag på grunnlag av alderspensjonen. Dette Komiteens medlemmer fra Frem- har ikkje vore meininga. Departementet foreslår der- skrittspartiet var imot regjeringens endring i for at uføre skattytarar skal få særfrådrag berre til og skattleggingen av pensjonister som innebar en skatte- med den månaden skattytar fyller 67 år. Ein viser til skjerpelse for mange. forslag til endringar i skatteloven § 6-81.

Økonomiske og administrative konsekvenser og 9. Arveavgift og utdelinger fra uskiftebo ikrafttredelse 9.1 Sammendrag Departementet legg til grunn at disse endringane ikkje vil ha monalege økonomiske eller administra- Utdeling frå uskiftebu til barnebarn reknast i dag tive verknader. som gåve frå den lengstlevande besteforelderen og Ein foreslår at disse justeringane i pensjonsskat- gir rett til berre eitt fribeløp, som for 2011 er på tereglane trer i kraft straks med verknad frå og med 470 000 kroner. (I tillegg kan ein person før sin død inntektsåret 2011. gi ei årleg gåve innafor eit fribeløp på eit halvt grunn- beløp i folketrygda (1/2 G)). Unntak gjeld ved for- 8.2 Komiteens merknader melt arveavkall frå mellomgenerasjonen. Departe- mentet gjer framlegg om at utdelingar frå uskiftebu K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. til felles livsarvingar skal reknast å komme frå begge ektemakane, og dermed gi rett til to fribeløp. Denne Komiteens medlemmer fra Frem- retten blir da ikkje lenger avhengig av at partane sør- skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- gjer for formelt arveavkall. p a r t i o g V e n s t r e har merket seg at endringene i pensjonsskattereglene som ble vedtatt i fjor høst både Vidare vert det foreslått at fordelinga av utdelin- var for dårlig utredet og allerede har medført behov gar frå sambuar i uskifte til sambuarane sine felles for en egen sak til Stortinget, Prop. 59 S (2010– livsarvingar, arvingar berre av lengstlevande eller 2011). D i s s e m e d l e m m e r ba da om at departe- arvingar berre etter førstavdøde, blir tilsvarande som mentet måtte følge nøye med på utviklingen for pen- for utdelingar frå ein ektemake i uskifte. Det vil seie sjonister med lav pensjon og høye renteutgifter. at utdelingar frå uskiftebu til felles livsarvingar Disse medlemmer har derfor merket seg at Skat- reknast som gåve frå lengstlevande og arv frå først- tebetalerforeningen under høringen påpekte at over- avdøde, utdelingar til arvingar berre etter gjenle- gangsordningen har skapt store forskjeller mellom vande reknast som gåve frå denne, og utdelingar til pensjonister med lik inntekt og like øvrige forutset- arvingar berre av førstavdøde reknast som arv etter ninger avhengig av om de ble skattlagt under skatte- denne. begrensningsregelen for 2010 eller ikke, og er forun- Utdelingar frå ektemakeuskifte til felles livsar- dret over at regjeringen ikke omtaler dette. vingar reknast å komme med ein halvpart frå kvar, Skattebetalerforeningen viste til at en pensjonist med som gåve frå lengstlevande og som arv etter førstav- 250 000 kroner i inntekt og 40 000 kroner i rentefra- døde. For sambuaruskifte blir det foreslått at forde- drag og som ikke var beskattet under skattebegrens- linga mellom arv og gåve skal følgje den fordelinga ningsregelen i 2010 vil få en skatteøkning på 60 pst. som følgjer av arvelova sine reglar om sambuaru- – fra 16 000 kroner til 26 000 kroner – fra 2010 til skifte. 2011, mens samme pensjonist om han/hun har vært Ein foreslår at endringane i arveavgiftsloven § 7 beskattet under skattebegrensningsregelen for 2010, første ledd, andre ledd første punktum, andre ledd vil betale 18 000 kroner i skatt dvs. 8 000 kroner min- nytt andre punktum, tredje ledd første punktum og dre. Disse medlemmer finner slike forskjeller fjerde ledd første punktum, samt § 8 tredje ledd andre uakseptable. Disse medlemmer ser dette som et punktum, trer i kraft med verknad for arv og gåve der bevis på at alle sider ved omlegging av pensjonistbe- rådvelde blir oppnådd 1. juli 2011 eller seinare, jf. skatningen ikke var godt nok belyst. Disse med- arveavgiftsloven §§ 9 og 10. Innst. 430 L – 2010–2011 13

Forslaget kan ikkje sjåast å ha særlege økono- loven ved lov 28. juni 2002 nr. 49 med verknad frå miske og administrative konsekvensar. Det vil vere 1. januar 2002, jf. Ot.prp. nr. 75 (2001-2002). forenklande for familiar som vil overføre verdiar til Ved lov av 9. desember 2005 nr. 116 vart sambu- barnebarn mv. aromgrepet i arveavgiftsloven § 47 A endra frå berre å gjelde sambuarar som nemnd i folketrygdloven § 1- 9.2 Komiteens merknader 5 til også å gjelde sambuarar som har budd saman i minst to år i eit ekteskapsliknande eller partnarskaps- K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. liknande forhold. Å jamstelle sambuarar og ektemakar i arveav- Komiteens medlem fra Høyre og giftslova når det gjeld uskifte, er såleis å følgje opp V e n s t r e støtter isolert sett endringene i arveavgift- lovgjevinga i arvelova med å jamstelle ektemakar og sloven foreslått av regjeringen, men viser til at sambuarar der. d i s s e m e d l e m m e r vil fjerne hele arveavgiften og Departementet gjer derfor framlegg om endring til forslag om dette i kapittel 14 i denne innstillingen, av arveavgiftsloven § 47 A slik at den også omfattar samt bevilgningsforslag under kapittel 19 i Innst. 420 sambuarar som etter arvelova § 28 c kan sitje i S (2010–2011). uskifte med den avlidne sambuaren sine arvingar. Slike sambuarar og deira uskifte er nemnde i eit anna forslag i denne proposisjonen vedrørande arveav- 10. Arveavgift og rådighet over arven giftsloven § 7 første, andre, tredje og fjerde ledd og etter førsteavdøde ved uskifte mellom § 9 andre ledd. Sjå kapittel 9 i proposisjonen. Depar- samboere tementet foreslår at lovendringa tek til å gjelde straks. Ein viser til endring av arveavgiftsloven § 9 andre 10.1 Sammendrag ledd og forslag til ny § 47 A andre ledd. Arveavgiftsloven § 9 andre ledd fastsett at rådig- Forslaget kan ikkje sjåast å ha særlege økono- heita over arven ikkje reknast som erverva så lenge miske eller administrative konsekvensar. attlevande ektemake held slike midlar i uskifta bu. Dette suspenderer arveavgiftsberekninga for dei 10.2 Komiteens merknader arvingane som elles er avgiftspliktige. Først ved K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. utdelingar frå uskiftebuet eller opphør av dette, skjer arveavgiftsplikta. Departementet gjer framlegg om at denne føresegna også skal gjelde for uskifte mellom 11. Tidfesting ved realisasjon av sambuarar. Lovframlegget jamsteller såleis i arveav- giftslova attlevande sambuar og ektemake som har VPS-registrerte aksjer rett til å sitje i uskifte. 11.1 Sammendrag Etter arvelova § 28 c kan person som var sam- Departementet vil gjere ei endring av praksis for buar med avdøde ved dødsfallet og som har, har hatt tidfesting ved realisasjon av aksjar som er registrerte eller ventar barn med avdøde, ta over følgjande eige- i Verdipapirsentralen (VPS). Endringa vil gi større delar som den avdøde eigde, uskift med den avdøde likebehandling av aksjetransaksjonar, og verke for- sine arvingar etter lova: enklande for skattytarane og skatteetaten. Utgangspunktet for tidfesting av gevinst og tap a) felles bustad og innbu ved overdraging av aksjar og andre formuesobjekt er b) bil og fritidseigedom med innbu som tente til fel- realisasjonsprinsippet. Tidfesting ved sal av aksjar og les bruk for sambuarane andre formuesobjekt er regulert i skatteloven § 14-2 første ledd andre punktum. Etter denne føresegna Den attlevande kan på same vis ta over også skal «Fordeler som innvinnes ved overføring fra andre eigedelar uskift dersom det er fastsett i testa- andre, tas til inntekt når skattyteren får en ubetinget ment eller arvingane samtykkjer. rett til ytelsen». Ved sal av fysiske gjenstandar vil sel- Arveavgiftsloven har fleire reglar som jamsteller jer normalt oppnå ein «ubetinget rett til ytelsen» frå ektemakar og sambuarar. Dette gjeld § 4 fjerde ledd kjøpar når han har prestert si eiga yting. som fritar for arveavgift midlar som nokon tar imot Overføring av aksjar reiser spesielle problemsti- som arv eller gåve frå sin ektemake eller sambuar, jf. lingar i denne samanhengen. Dei ulike eigarrettane § 47 A. Også i § 2 første ledd bokstav a og d, samt i blir overførte frå seljer til kjøpar til ulik tid, noko som regelen sitt andre og fjerde ledd, blir ektemakar og reiser spørsmål om når ytinga skal reknast for å vere sambuarar jamstelte. Det same gjeld § 5 fjerde ledd, prestert. Utgangspunktet er at vesentlege eigarfunk- § 7 femte ledd, § 8 andre ledd, § 14 fjerde ledd og sjonar, som retten til utbytte og retten til nye aksjar § 28 første ledd. Desse reglane kom inn i arveavgifts- ved auke av aksjekapitalen, blir overført allereie ved 14 Innst. 430 L – 2010–2011 avtaleinngåinga. Når heile transaksjonen ses i saman- og oppgjersdato i 2011, bør 1. januar 2011 bli regis- heng, synest dei fleste eigarfunksjonane å bli overført trert som ervervsdato. ved avtaleinngåinga, sjølv om betalinga ikkje skjer Finansdepartementet vil instruere skatteetaten samstundes. Etter departementet si vurdering må om å gjennomføre denne omlegginga. tidspunktet for avtaleinngåinga (handelsdato) vere utgangspunktet for tidfesting av gevinst og tap ved 11.2 Komiteens merknader aksjetransaksjonar. Dette tidspunktet må og vere K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag. utgangspunktet for når kjøparen skal reknast som eigar av aksjane etter reglane om skjerming i aksjo- nærmodellen og formueskatt. Frå dette utgangspunktet om handelsdato har det 12. Avskrivning av visse driftsmidler i vore praktisert eit unnatak. For VPS-registrerte industrianlegg aksjar som blir overførte ved såkalla handelstransak- sjonar, har Finansdepartementet uttalt at den etterføl- 12.1 Sammendrag gjande oppgjersdatoen (betalingsdatoen) skal leg- Tema for to rettsavgjerder i seinare tid har vore gjast til grunn for tidfestinga. Det visast til departe- om enkelte driftsmiddel i industrianlegg skal bli mentets fråsegn av 2. mai 2003. Ved handelstransak- avskrive i saldogruppa for maskiner der satsen er 20 sjonar følgjer betalingsoppgjeret eit fast mønster, der pst. eller i saldogruppa for anlegg med ein sats på 4 oppgjersdato normalt er tre dagar etter handelsdato. pst. I dommane er det lagt til grunn at dei aktuelle VPS-registrerte aksjar er meint for omsetning, og det driftsmidla har ei levetid på om lag 20 år. Verken ein er blant anna knytta legitimasjons – og rettsverns- avskrivingssats på 20 pst. eller på 4 pst. harmonerer verknader til oppgjersdatoen. Omsynet til slike verk- godt med levetida til desse driftsmidla. Departemen- nader, samanhaldt med likningstekniske omsyn, tet vil fram mot budsjettet for 2012 vurdere nærare gjorde at departementet uttalte at gevinstar og tap ved om det er grunnlag for å foreslå endring i avskri- handelstransaksjonar skulle tidfestast på oppgjersda- vingsreglane for desse driftsmidla. toen. Det blei lagt stor vekt på tekniske omsyn knytta til dataoverføring mellom VPS og aksjonærregiste- ret. 12.2 Komiteens merknader Men erfaring viser at ulik tidfesting av aksjetran- Komiteens flertall, alle unntatt med- saksjonar er vanskeleg både for skattytarane og skat- lemmene fra Fremskrittspartiet og Ven- teetaten. Gjeldande praksis gir økt risiko for feil ved s t r e , har merket seg Norsk Industris høringsinnspill likninga. om avskrivningsregler for maskiner og produksjons- Etter departementet si vurdering er det behov for utstyr. F l e r t a l l e t er kjent med ulike problemstil- forenklingar på dette området. Det er nå blitt teknisk linger tilknyttet saldogruppene for driftsmidler og mogeleg å nytte handelsdato for VPS-registrerte deres tilhørende skattemessige avskrivingssats, og aksjar ved handelstransaksjonar. Når det ikkje lenger viser til flertallsmerknaden om saldogrupper i forbin- er tekniske omsyn som talar for å nytte oppgjersdato delse med statsbudsjettet 2011. Der vises det til brev ved slike transaksjonar, bør handelsdato leggast til til Stortinget av 23. juni 2010 der finansministeren grunn også her. varslet at regjeringen vil vurdere å opprette flere sal- Departementet foreslår derfor ei omlegging av dogrupper for en nærmere angitt gruppe driftsmidler. praksis slik at gevinst og tap ved realisasjon av aksjar Vurderingen skal legges fram for Stortinget i forbin- alltid blir tidfesta på handelsdato. Tilsvarande skal delse med statsbudsjettet 2012. F l e r t a l l e t mener handelsdato vere avgjørande for når ein kjøpar skal videre at det er hensiktsmessig at man i dette arbeidet reknast som eigar av aksjane etter reglane om skjer- også vurderer endringer i eigedomsskattelova § 4. ming og formuesskatt. Dette er et tema som finansministeren både i brev til Ei endring av praksis vil ikkje ha noko vesentleg finanskomiteen og i debatt i Stortinget under behand- å seie for den enkelte aksjonær, utover at det blir lingen av Dokument 8:126 S (2010–2011) har varslet enklare å ta stilling til kven som skal skattleggjast at han skal gå inn i. F l e r t a l l e t vil understreke at ved overdraging av aksjar ved eit årsskifte, med han- prinsippet om bedre samsvar mellom skattemessige delsdato og oppgjersdato i to forskjellige år. avskrivninger og økonomisk verdifall fortsatt må For skatteetaten vil det vere enkelte administra- ligge til grunn for evt. endringer. tive kostnader knytta til sjølve omlegginga av prak- sis. Kostnadene vil bli dekka innanfor skatteetatens Komiteens medlemmer fra Frem- noverande økonomiske rammer. skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- Omlegginga bør få verknad frå og med inneve- p a r t i o g V e n s t r e viser til høringsinnspillet fra rande inntektsår. For aksjar med handelsdato i 2010 Norsk Industri til revidert nasjonalbudsjett for 2011 Innst. 430 L – 2010–2011 15 og omtalen av avskrivningsregler for maskiner og 13. Oppretting av feil og klargjøring av produksjonsutstyr. Det har vært to dommer på områ- lovtekst det som går i ulik retning, og ikke overraskende vel- ger Skattedirektoratet å legge seg på den løsningen 13.1 Sammendrag som gir høyest skatteinntekter. Disse medlem- 13.1.1 Skatteloven § 16-10 andre ledd andre m e r mener i likhet med Norsk Industri at det er uhel- punktum dig at skattemyndighetene har lagt opp til en endring av praksis uten politisk behandling. Av omsyn til å gjere utrekninga av skatten Disse medlemmer er opptatt av at de skatte- enklare, var det tidlegare ei generell avrundingsord- messige saldoavskrivningsreglene ikke må bli for ning til heile 100 eller 1 000 kroner for beløp som blir strenge, og minst tilsvare verdifallet på de driftsmid- fastsett som ledd i berekninga av grunnlaget for ler som klassifiseres i hver gruppe. Disse med- utrekninga av skatten. Etter utviklinga av omfattande l e m m e r er opptatt av gode rammebetingelser for maskinelle løysingar er det ikkje lenger behov for bedriftene, og etter disse medlemmers oppfat- slike avrundingar. Etter ligningsloven § 8-7, jamfør ning har skattemyndighetene vært for strenge i sin forskrift 5. mars 1984 nr. 1259 til ligningsloven er tolkning av regelverket. hovudregelen no for lengst at alle fastsetjingar skjer Disse medlemmer slutter seg til Norsk med eksakt kronebeløp. Denne forskrifta gjeld når Industris høringsuttalelse om at av de to tolkningene ikkje anna følgjer av særskilde reglar i skattelovgje- av saldoavskrivningsregelverket er det Alcoa-dom- vinga. men som bør være retningsgivende og legges til Dei reglane i skattelovgjevinga om avrunding til grunn for fremtidig ligning av aluminiumsverk og 100 eller 1 000 kroner som før fanst er derfor opp- andre fabrikker i Norge. Denne dommen ga medhold heva, sist skatteloven § 6-32 første ledd bokstav c, i en høyere avskrivningssats, og raskere skattefradrag om minstefrådrag, og § 17-1 tredje ledd om skatteav- gjennom avskrivning over færre år. grensing for pensjonistar mv. med verknad frå inn- tektsåret 2009. Sjå Ot.prp. nr. 95 (2008-2009) kapit- tel 9. I skatteloven § 16-10 andre ledd, andre punk- Komiteens medlemmer fra Høyre mer- tum om skattefrådrag ved sparing til bustad for ung- ker seg med tilfredshet at departementet varsler en dom (BSU) er det derimot att ein avrundingsregel, gjennomgang av avskrivingsreglene for driftsmidler om at frådraget skal avrundast nedover til nærmaste med levetid omkring 20 år og som nå plasseres i sal- kronebeløp. dogruppe for anlegg med 4 pst. saldoavskriving. Departementet foreslår å oppheve denne sær- Disse medlemmer har bl.a. i Dokument 15:9 skilte avrundingsregelen. Opphevinga vil ikkje få (2009–2010), spørsmål nr. 1444, påpekt at det da verknad for avrundingsmåten for det aktuelle frådra- ikke er samsvar mellom forventet levetid for investe- get, i og med at regelen er i samsvar med hovudrege- ringen og avskrivingstid. Med en avskrivingssats på len i forskrift 5. mars 1984 nr. 1259 til ligningsloven, 4 pst. vil gjenstanden fortsatt ha betydelig verdi i som då vil gjelde også for desse frådraga. Regelen balansen til selskapene. D i sse medlemmer mer- trengst ikkje og opphevinga vil gjere regelverket ker seg departementets gjennomgang og beskrivelse enklare. Endringa vil ikkje ha konsekvensar for pro- i proposisjonen, og vil påpeke viktigheten av at norsk venyet. industri og konkurranseutsatt virksomhet har investe- Departementet foreslår at endringa tek til å gjelde ringsvilkår som gjør at man kan konkurrere med straks med verknad frå og med inntektsåret 2011. virksomheter internasjonalt. Norske lønninger og kostnadsvekst er høyere enn hos våre konkurrentland 13.1.2 Kompensasjonsloven § 15 og disse medlemmer ser det ikke som realistisk å tro at dette vil endre seg fremover. D i s s e m e d - Etter kompensasjonslova § 15 anna ledd skal ein l e m m e r ser da økt produktivitet og stimulans av leggje renter til kompensasjon frå den dag «fristen for investeringer som et helt sentralt virkemiddel for å behandling av kravet etter § 10 er utløpt og til og med videreutvikle og stimulere til vekst og konkurranse- den dag kompensasjonsbeløpet utbetales». Lova dyktighet i industrien i Norge. Disse medlem- viser til § 10, men det rette skal vere § 9. Departe- m e r ser frem til departementets konklusjoner når mentet viser til forslag til endring av § 15 anna ledd. statsbudsjettet legges frem til høsten. 13.1.3 Dokumentavgiftsloven § 2 Teiknsettinga i dokumentavgiftsloven § 2 er ikkje lik i heile føresegnet. Halvparentes følgjer bok- stav a til d, medan punktum følgjer bokstav e og f. I andre føresegn i lova er det halvparentes som er nytta. Departementet foreslår å endre dokumentav- 16 Innst. 430 L – 2010–2011 giftsloven § 2 bokstav e og f slik at ein nyttar halvpa- 13.2 Komiteens merknader rentes i heile føresegnet. K o m i t e e n slutter seg til regjeringens forslag.

13.1.4 Ligningsloven § 3-13 Ved lov 25. juni 2010 nr. 36 om endringar i lov 14. Andre forslag og merknader fra 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (lignings- komiteen loven) blei ligningsloven § 3-13 nr. 3 bokstav b opp- 14.1 Boligsparing for ungdom (BSU) heva. Ligningsloven § 3-13 nr. 3 bokstav a blei etter Komiteens medlemmer fra Høyre, opphevinga § 3-13 nr. 3. Tilvisinga i likningslova Kristelig Folkeparti og Venstre mener det § 3-13 nr. 4 første punktum til ligningsloven § 3-13 er viktig å gi ungdom en mulighet til å spare nødven- nr. 3 bokstav a blei ikkje samtidig endra til § 3-13 nr. dig egenkapital for kjøp av egen bolig og mener at 3. Departementet foreslår at tilvisinga blir retta opp, BSU-ordningen må styrkes om den skal gi reell og viser til forslag til endring i ligningsloven § 13-3 mulighet til å møte egenkapitalkravet i dagens bolig- nr. 4 første punktum. marked. BSU-ordningen er svært målrettet, og må forbedres. 13.1.5 Tolloven § 12-1 Ved lov 25. juni 2010 nr. 42 om endringar i lov Komiteens medlemmer fra Høyre 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tol- mener at det ikke er noen grunn til å opprettholde loven) blei tolloven § 12-1 tredje ledd bokstav b opp- grensen for totalt sparebeløp og heve skatteprosenten heva. Tolloven § 12-1 tredje ledd bokstav a blei etter fra 20 pst. til 28 pst. Disse medlemmer foreslår samtidig at årlig sparebeløp heves til 25 000 kroner. opphevinga § 12-1 tredje ledd. Tilvisinga i tolloven Disse medlemmer fremmer på denne bak- § 12-1 fjerde ledd første punktum til § 12-1 tredje grunn følgende forslag: ledd bokstav a, blei ikkje samtidig endra til § 12-1 tredje ledd. Departementet foreslår at tilvisninga blir «I retta opp, og viser til forslag til endring i tolloven § 12-1 fjerde ledd første punktum. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: 13.1.6 Merverdiavgiftsloven § 13-2 § 16-10 annet ledd første punktum skal lyde: Ved lov 25. juni 2010 nr. 44 om endringar i lov Skattefradrag for boligsparing gis med 28 pro- 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiav- sent av sparebeløp. giftsloven) blei meiverdiavgiftsloven § 13-2 tredje ledd bokstav b oppheva. Merverdiavgiftsloven § 13- § 16-10 tredje ledd skal lyde: 2 tredje ledd bokstav a blei etter opphevinga § 13-2 tredje ledd. Tilvisinga i merverdiavgiftsloven § 13-2 Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 fjerde ledd første punktum til § 13-2 tredje ledd bok- kroner pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under stav a blei ikkje samtidig endra til § 13-2 tredje ledd. ett for begges samlede formue og inntekt, gjelder Departementet foreslår at tilvisninga blir retta opp, beløpsgrensen i dette ledd for hver av dem. Sparebe- og viser til forslag til endring av merverdiavgiftslo- løp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. ven § 13-3 fjerde ledd første punktum. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. 13.1.7 Merverdiavgiftsloven § 21-3 II Ved lov 10. desember 2010 nr. 71 blei det ved- Endringene under I trer i kraft straks med virk- teke ny § 18-3 i merverdiavgiftsloven om «Endring ning fra og med inntektsåret 2011.» av merverdiavgift etter krav fra avgiftssubjektet». Den trådde i kraft 1. januar 2011. Tidlegare § 18-3 i Komiteens medlem fra Kristelig Fol- merverdiavgiftsloven om «Endring av merverdiav- k e p a r t i foreslår å øke maksimalt årlig sparebeløp i gift uten klage» blei samtidig ny § 18-4. Merverdiav- BSU-ordningen til 25 000 kroner og samlet sparebe- giftsloven § 21-3 om tilleggsavgift som i første ledd løp til 225 000 kroner. D e t t e m e d l e m peker på at første punktum viser til § 18-3 første og andre ledd, en slik heving av beløpsgrensene vil stimulere til økt blei ikkje samtidig endra. Det var ikkje tilsikta og til- sparing blant unge i etableringsfasen. Spesielt i en tid visinga i § 21-3 første ledd første punktum til § 18-3 hvor det synes som om det blir vanskeligere å få full- første og andre ledd må derfor endrast så den viser til finansiert egen bolig er dette viktig. § 18-4 første og andre ledd. D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag: Innst. 430 L – 2010–2011 17

«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue II og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: Endringene under I trer i kraft straks med virk- ning fra og med inntektsåret 2011.» I § 16-10 tredje ledd skal lyde: 14.2 Skattefunn (3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige Komiteens medlemmer fra Høyre, 25 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt spare- Kristelig Folkeparti og Venstre mener at beløp på kontoen kan ikke overstige 225 000 kroner. kunnskapsutvikling, herunder forsknings- og tekno- For ektefeller som lignes under ett for begges sam- logiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene for lede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkur- ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes ransekraft er av stor betydning for å sikre fremtidig under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til velferd gjennom økonomisk vekst. Vi er på vei inn i fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. en tid med fokus på kunnskaps- og tjenesteøkonomi og virksomheter må omstille og/eller utvikle nye pro- II dukter kontinuerlig for å overleve. Disse medlemmer viser til at Skattefunn Endringene under I trer i kraft straks med virk- raskt etablerte seg som en populær og effektiv ord- ning fra og med inntektsåret 2011.» ning som bidrar til at næringslivets forskningsinnsats øker etter at den ble innført av regjeringen Bondevik Komiteens medlem fra Venstre mener II i 2002. Dette er evaluert av SSB i rapport nr. 2 det er viktig å gi ungdom en mulighet til å spare nød- 2008. Evalueringen viste at hver krone som gis under vendig egenkapital for kjøp av egen bolig. BSU-ord- Skattefunn øker FoU-innsatsen i bedriftene med det ningen er svært målrettet, og d e t t e m e d l e m dobbelte, at verdiskapingen og innovasjon økte som mener at det ikke er noen grunn til å opprettholde følge av Skattefunn og frem til tidspunktet for rap- grensen for totalt sparebeløp. Ordningen bør kun porten, og at mange bedrifter som ikke har noen FoU- begrenses av årlig sparebeløp og alder. D e t t e aktivitet er stimulert til å starte et langsiktig arbeid. m e d l e m foreslår videre å øke fradragsprosenten i Forskningsinnsatsen i bedriftene ble i 2005 2,4 mrd. ordningen fra 20 til 28 pst. slik at dette fradraget pro- kroner høyere enn uten Skattefunn. sentvis blir sidestilt med øvrige fradrag og samtidig Disse medlemmer har vært imot innstram- oppheve det maksimale samlede sparebeløpet i ord- minger og forsøk på byråkratisering av ordningen fra ningen. D e t t e m e d l e m viser i så måte til den den sittende regjering. smule manglende logikk det er i at man (i enkelte til- Disse medlemmer ønsker å styrke Skatte- feller) kan måtte betale 28 pst. kapitalskatt av rente- funn-ordningen utover regjeringens forslag og viser inntektene på BSU-innskuddene. derfor til forslag om å øke grensen for egenutført D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til 12 mill. kro- følgende forslag: ner, forslag om å fjerne regelen om maksimal time- sats på og fjerne regelen om at kostnader ved perso- «I nal og indirekte kostnader antall timer for egne ansatte begrenses til maksimalt 1 850 timer pr. år, I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og samt å etablere en ordning som indeksregulerer belø- inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: pene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skatte- funn-ordningen hvert år. § 16-10 annet ledd skal lyde: Disse medlemmer fremmer følgende for- (2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 slag: prosent av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue nedover til nærmeste kronebeløp. og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: § 16-10 tredje ledd skal lyde: I (3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige § 16-40 annet ledd skal lyde: 20 000 kroner pr. inntektsår. For ektefeller som lig- (2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, nes under ett for begges samlede formue og inntekt, dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6: gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av dem. a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og Sparebeløp fra barn som lignes under ett med forel- utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner i drene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av inntekt som lignes særskilt. Norges forskningsråd. 18 Innst. 430 L – 2010–2011 b. Skattyters kostnader til forsknings- og utvi- «I klingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: 12 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fra- § 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde: dragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke over- stige 12 mill. kroner i inntektsåret. c. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og utviklingsprosjekt vedrørende klima, miljø eller II energieffektivisering begrenset til 10 mill. kro- § 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde: ner, eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt utført av forskningsinstitusjon godkjent av Nor- Kostnadsrammene i bokstav a og b skal oppregu- ges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent leres årlig i henhold til konsumprisindeksen. av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunn- lag etter denne bestemmelse skal ikke overstige III 14 mill. kroner i inntektsåret. Endringene under I og II trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2011. II Endringene under I trer i kraft straks og med virk- IV ning fra og med inntektsåret 2011.» Stortinget ber regjeringen fastsette en endrings- forskrift til forskrift 19. november 1999 nr. 1158 (for- skrift til skatteloven), som opphever regelen om 14.3 Fordelsbeskatning for elbiler maksimal timesats på 500 kroner og maksimal antall timer per år for egne ansatte på 1 850 timer fra og Komiteens medlem fra Kristelig Fol- med 1. juli 2011.» k e p a r t i viser til et politisk ønske om å få flere til å kjøpe og benytte elbiler. Elbilene er for øvrig allerede Komiteens medlemmer fra Høyre og fritatt for engangsavgift og årsavgift, og har nullsats V e n s t r e ønsker også å gjeninnføre tilskuddsord- for merverdiavgift. Til tross for dette synes d e t t e ningen for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den m e d l e m at antall elbiler på norske veier er for lavt. ordinære Skattefunn-ordningen, samt gjøre ordnin- D e t t e m e d l e m ønsker derfor å stimulere arbeids- gen mer attraktiv for større virksomheter. givere og arbeidstakere til å velge elbiler som firma- bil ved å frita elbiler for fordelsbeskatning. Komiteens medlem fra Venstre ønsker D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag: et politisk skifte i skattepolitikken; et grønt skatte- skifte hvor beskatningen vris fra skatt på arbeid til «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue skatt på forbruk og miljøskadelig adferd. Med Ven- og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: stres skattepolitikk blir det mer lønnsomt å arbeide og investere i norske bedrifter og arbeidsplasser, og I mindre lønnsomt med forbruk og forurensning. En §5-13 skal lyde: slik grønn skattepolitikk er derfor både framtidsret- § 5-13. Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil tet, bra for miljøet og bra for næringslivet. I følge svar på Venstres spørsmål nr. 29 i forbindelse med (1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2011 fastsettes til 30 pst. av bilens listepris som ny, inntil anslår departementet i samarbeid med Norges fors- et beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20 kningsråd at om lag 10 pst. av utgiftene til Skattefunn pst. av overskytende listepris. For biler eldre enn 3 år kan relateres til miljø, klima og energieffektivisering. per 1. januar i inntektsåret, regnes det bare med 75 D e t t e m e d l e m ønsker å styrke denne innsatsen og pst. av bilens listepris. Vederlag for bruk av arbeids- vil innføre et ekstra tilleggskriterium i Skattefunn givers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsva- hvor det gis adgang til å utgiftsføre ytterligere 2 mill. rende gjelder for når arbeidstaker selv dekker bilkost- kroner ut over det som er angitt i § 16-40 annet ledd nader. Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers nullut- bokstav a og 4 mill. kroner ut over det som er angitt i slippsbil settes til null kroner. § 16-40 annet ledd bokstav b for FoU knyttet til (2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og klima, miljø og energieffektivisering. gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn forskrift om særregler for biler med særlig omfat- følgende forslag: tende yrkeskjøring. Innst. 430 L – 2010–2011 19

II 14.5 Individuell pensjonssparing Endringene under I trer i kraft straks med virk- Komiteens medlemmer fra Høyre, ning fra og med inntektsåret 2011.» Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen med individuell pensjonssparing under de rød-grønne er redusert til et årlig sparebeløp på 14.4 Skattefradrag for gaver til frivillige 15000 kroner. Disse medlemmer vil reversere organisasjoner innstrammingene og øke beløpet tilbake til nivået som var under regjeringen Bondevik II. Det er viktig Komiteen medlem fra Kristelig Fol- å stimulere privat sparing til egen pensjon ved siden k e p a r t i vil understreke betydningen av arbeidet av folketrygdens ordninger og pensjoner i arbeidsfor- som utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig hold. Disse medlemmer vil derfor øke det årlige sektor er av stor samfunnsmessig verdi. Fradraget for sparebeløp til 40 000 kroner, samtidig som det innfø- gaver til frivillige organisasjoner er en måte å sikre res en symmetrisk beskatning av innskudd i sparin- finansieringen av frivilligheten på som utvilsomt har gen og utbetalinger fra pensjonen. utløst vekst i gavene til disse organisasjonene. Frivil- Disse medlemmer fremmer derfor følgende ligheten bør stimuleres ytterligere. D e t t e m e d l e m forslag: foreslår at fradragsrammen økes til 24 000 kroner. D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag: «I I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pen- «I sjonsordning gjøres følgende endring: I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og § 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde: inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og § 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde: vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, her- under vederlag for forvaltning av årets innskudd og Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne premie, kan for hver person ikke overstige 40 000 paragraf med til sammen 24 000 kroner årlig. kroner.

II II Endringsloven trer i kraft straks med virkning fra I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og og med inntektsåret 2011.» inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre ønsker § 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde: å styrke frivillige organisasjoner på en rekke områder Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner. i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011. Som et ledd i en slik målrettet styrking vil d e t t e III m e d l e m øke den maksimale fradragsgrensen for Endringen under I trer i kraft med virkning fra og gaver til frivillige organisasjoner fra 12 000 kroner til med 1. juli 2011. 15 000 kroner. Endringen under II trer i kraft med virkning fra D e t t e m e d l e m fremmer på den bakgrunn føl- og med inntektsåret 2011.» gende forslag: 14.6 Fribeløp ved kjøp av aksjer i egen bedrift «I Komiteens medlem fra Venstre mener I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue det er viktig at flest mulig skal kunne påvirke sin og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: egen situasjon gjennom representasjon og demokra- tisk deltagelse. Medbestemmelse er også viktig når § 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde: det gjelder eierskap i egen arbeidsplass, slik at man ikke bare er medarbeider, men også utvikler eierskap. Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne D e t t e m e d l e m viser til at slike ordninger er svært paragraf med til sammen 15 000 kroner årlig. utbredt i mange andre land, og at resultatene der enty- dig viser økt produktivitet og dermed økt konkurran- II sekraft. Endringen trer i kraft straks med virkning fra og D e t t e m e d l e m mener at et viktig incitament med inntektsåret 2011.» til medeierskap vil være skattestimulans ved kjøp av 20 Innst. 430 L – 2010–2011 aksjer i egen bedrift og vil heve fribeløpet til 10 000 bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. kroner. Også av hensyn til maktspredning er det viktig med D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn selvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter. følgende forslag: D e t t e m e d l e m viser til at det i Venstres alter- native statsbudsjett for 2011 derfor er foreslått en «I rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingel- I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og sene for disse bedres. Det gjelder både skatteforslag, inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: bedre sosiale rettigheter og direkte støtteordninger over statsbudsjettets utgiftsside. § 5-14 første ledd bokstav a skal lyde: D e t t e m e d l e m viser videre til en høringsutta- lelse som Facebook-gruppen «Selvstendige arbei- a) Fordelen settes til differansen mellom den ver- dere krever like rettigheter» overleverte nærings- og dien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, handelsdepartementet 17. september i år angående redusert med 20 prosent, og det den ansatte beta- rapporten «Prosesskartlegging av bedriftsetable- ler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel ring». Her framgår det at svært mange selvstendig ikke overstige 10 000 kroner pr. inntektsår. næringsdrivende opplever dagens regelverk knyttet til forskuddsskatt som et stort problem. Ved dagens II regelverk må skatt innbetales før pengene fysisk er Endringen under I trer i kraft straks og med virk- tjent, basert på antatt/historisk inntektsnivå. Overhol- ning fra og med inntektsåret 2011.» des ikke denne innbetalingen kan skatteoppkrever utstede såkalt framskyndet forfall av etterfølgende 14.7 Fradrag for fagforeningskontingent terminer av forskuddsskatt, dvs. at det kreves inn Komiteens medlem fra Venstre viser til skatt for hele inntektsåret selv om det «bare» er for- at skattefradraget for fagforeningskontingent under fall for første termin som misligholdes. den rød-grønne regjeringen har økt betydelig mye Dette er en praksis d e t t e m e d l e m er sterkt mer enn andre fradrags- og beløpsgrenser i skattelo- skeptisk til. D e t t e m e d l e m mener at selvstendig ven. Dette innebærer en uakseptabel forskjellsbe- næringsdrivende må likebehandles med ordinære handling av skattytere, og d e t t e m e d l e m vil der- arbeidstakere også på dette området, slik at skatt inn- for redusere fradraget til det nivået det var på i betales etter hvert som inntekt opptjenes, og at ord- forbindelse med regjeringen Bondevik IIs siste stats- ningen med såkalt framskyndet forfall avvikles. budsjettforslag, 1 800 kroner pr. år. D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: følgende forslag: «I «I I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt annet § 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde: punktum skal lyde: Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner Dette gjelder ikke forskuddskatt for personlige eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når skattytere. fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av året. II Endringen under I trer i kraft straks, med virk- II ning fra og med inntektsåret 2011.» Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011.» 14.9 Avskrivningssatser Komiteens medlemmer fra Høyre er 14.8 Forskuddsskatt for selvstendig nærings- bekymret over at kostnadsveksten i Norge medfører drivende at konkurranseutsatt virksomhet står i fare for å bli Komiteens medlem fra Venstre er spe- utkonkurrert eller å måtte flytte virksomheten ut av sielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedrif- Norge. D i s s e m e d l e m m e r ser også med bekym- tene, gründere og selvstendig næringsdrivende. ring på at produktivitetsveksten i Norge ikke utvikler D e t t e m e d l e m ønsker et nyskapende Norge. Det seg i tråd med forventningene. D i s s e m e d l e m - er et selvstendig mål for Venstre at flere starter egen m e r vil understreke at økt produktivitet er en viktig Innst. 430 L – 2010–2011 21 forutsetning for at konkurranseutsatte virksomheter II skal kunne leve og videreutvikles med lønnskostna- Endringen under I trer i kraft straks med virkning der som er vesentlig høyere enn i andre land. D i s s e fra og med inntektsåret 2011.» m e d l e m m e r ser det som sentralt å stimulere til økte investeringer og foreslår derfor 10 pst. startav- Komiteens medlem fra Venstre viser til skriving for saldogruppe d. Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem Disse medlemmer fremmer på denne bak- som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og mil- grunn følgende forslag: jøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og inves- teringer i næringsliv og arbeidsplasser. Som et ledd i «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue en slik miljømessig omstilling av skattesystemet og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og I samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig ret- § 14-43 tredje ledd skal lyde: ning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, (3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og foreslår de t t e m e d l e m en økning i avskrivnings- som er ervervet etter 30. juni 2011 kan i ervervsåret, satsene i saldogruppe d) fra 20 til 25 pst. D e t t e i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives m e d l e m viser til at Norge er blant de land med med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder lavest avskrivningssatser. For ytterligere å under- påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i bygge et grønt skatteskifte foreslår d e t t e m e d l e m 2010, jf. § 14-40 tredje ledd. en egen avskrivningssats på ytterligere 5 pst. for investeringer med påvist miljøeffekt og/eller som medfører økt energieffektivisering. II D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn Endringen under I trer i kraft straks med virkning følgende forslag: for inntektsåret 2011» «I I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue Komiteens medlem fra Kristelig Fol- og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer: k e p a r t i viser til at avskrivningssatsen for driftsbyg- ninger i landbruket er på 4 pst., noe som impliserer en svært lang avskrivningstid for dette driftsmiddelet. § 14-43 første ledd bokstav d skal lyde: D e t t e m e d l e m mener at avskrivningssatsen må d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instru- økes, både for å gjenspeile reell levetid for investe- menter, inventar mv. – 25 prosent. ringen, og for å øke investeringslysten i landbruket. D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag: § 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som har «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives med inntil 5 prosent av kost- I pris. Tilsvarende gjelder for påkostning på driftsmid- § 14-43 annet ledd skal lyde: del som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av (2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo dette ledd, herunder om kravet til påviselig miljø- og for klimamessig effekt. a. bygg med så enkel konstruksjon at det må anses å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppførin- II gen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 pst. Endringene under I trer i kraft straks og med virk- b. driftsmidler som omfattes av første ledd bokstav ning fra og med inntektsåret 2011.» h og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk som med hjemmel i lov 19. juni 1969 14.10 Grunnrenteskatt nr. 66 § 31 skal eller kan levere årsoppgave for Komiteens medlemmer fra Frem- beregning av merverdiavgift, og for bortforpak- skrittspartiet og Høyre peker på at småskala tere som med hjemmel i forskrift 6. juni 2001 nr. vannkraftverk representerer et betydelig potensial for 117 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet. ny fornybar kraftproduksjon i Norge. Disse med- Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med l e m m e r har merket seg at NVE anslår et potensial inntil 6 pst. på landsplan på 25 TWh ny kraftproduksjon fra små- 22 Innst. 430 L – 2010–2011 kraftverk. Dette utgjør mer enn 20 pst. av dagens ytelse under 11 000 kVA, fastsettes ikke grunnrente- kraftproduksjon i et normalår, og dekker mer enn 80 inntekt. pst. av strømforbruket til norske husholdninger. Det gir investeringer i distriktene for om lag 80 mrd. kro- II ner. Dette vil ha betydning for flere tusen gårdsbruk Endringen under I trer i kraft straks med virkning og rettighetshavere, i tillegg til leverandørindustri og fra og med inntektsåret 2011.» annet næringsliv. Disse medlemmer viser til at i tillegg til en Komiteens medlemmer fra Høyre viser styrking av forsyningssikkerheten og økt mulighet til at klimautfordringen krever en overgang fra fos- for å forsyne Europa med fornybar, utslippsfri elek- sile til fornybare energikilder. trisk kraft, kan inntekter fra salg av kraft fra små- kraftverk på deres eiendom gi en viktig inntekt for 14.11 Arbeidsgiveravgift for nye lærlinger gårdbrukerne og andre grunneiere. Dette kan inne- bære viktige alternative inntektskilder eller tilleggs- Komiteens medlem fra Kristelig Fol- inntekter i landbruket. k e p a r t i mener at bedriftene bør stimuleres sterkere Disse medlemmer peker på at bygging av til å ta inn nye lærlinger, og vil derfor halvere småkraftverk kan gi en kraftig økning i investerin- arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger. gene i distriktene. Det vil danne grunnlag for økt D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag: optimisme og økt sysselsetting i distriktene, både direkte og indirekte gjennom at underleverandører, «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (fol- etc. også gjerne befinner seg i distriktene. Bygging ketrygdloven) gjøres følgende endringer: av småkraftverk innebærer at verdier bygges for fremtidige generasjoner og gir grunnlag for nærings- I drift og bosetting i distriktene. § 23-2 tiende ledd skal lyde: Disse medlemmer viser til at det i dag beta- For lønnet arbeid som lærling som det ytes til- les full grunnrenteskatt for alle kraftverk med skudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni påstemplet merkeytelse på over 5 500 kVA, noe som 2006 § 11-4, skal arbeidsgiveravgift svares med 50 tilsvarer om lag 5 MW produksjonseffekt, mens det pst. av den arbeidsgiveravgift som ellers følger av for kraftverk under denne grensen ikke betales noen gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. juli grunnrenteskatt. Disse medlemmer peker på at 2011 eller senere. denne grensen gjør at det blir lønnsomt å tilpasse småkraftverk slik at de kommer under 5 MW instal- Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til lert effekt, selv om det hadde vært teknisk mulig med fjortende ledd. et noe større kraftverk. Disse medlemmer peker på at en dobling av grensen fra 5 500 kVA til II 11 000 kVA vil innebære at alle kraftverk som defi- neres som småkraftverk, slipper grunnrenteskatt. Det Endringene under I trer i kraft straks med virk- vil innebære at en vesentlig skattemessig barriere ning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli mot å utnytte det potensialet for økt fornybar kraft- 2011.» produksjon som ligger i småkraftverk, vil fjernes. I tillegg vil en slik endring medføre at inntektsgrunn- Komiteens medlemmer fra Venstre laget for grunneierne fra småkraftverk vil øke. viser til de store utfordringer konkurranseutsatt Disse medlemmer viser til svar fra Finans- næringsliv har og prognoser om økt arbeidsledighet, departementet på spørsmål nr. 35 fra finanskomiteen/ redusert oppdragsmengde og lavere lønnsomhet. Høyres fraksjon av 13. mai 2011, der det fremkom- D e t t e m e d l e m er opptatt av å legge forholdene til mer at en slik skattemessig endring vil ha en prove- rette for at bedrifter ikke velger bort inntak av nye nyeffekt på om lag 90 mill. kroner. lærlinger i denne situasjonen. Det er viktig å sikre trygghet for praktiske yrker og at fremtidige elever Disse medlemmer fremmer følgende forslag: har tillit til at de får lærlingeplass når de trenger det. «I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue Det er også slik at manglende lærlingeplasser medfø- og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring: rer økte kostnader for fylkeskommunene som da må opprette ordinær undervisning som kompensasjon. I D e t t e m e d l e m vil også understreke viktigheten av at det offentlige øker antall lærlinger. D e t t e § 18-3 tiende ledd skal lyde: m e d l e m viser videre til at det er svært mange som 10) Av produksjon i kraftverk med generatorer denne høsten står uten lærlingeplass og at det tafatte som i inntektsåret har en samlet påstemplet merke- svaret fra enkelte regjeringspartier er at lærlingeplass Innst. 430 L – 2010–2011 23 skal lovfestes. D e t t e m e d l e m har ingen tro på å D e t t e m e d l e m fremmer på den bakgrunn føl- lovfeste en plass som bedrifter ikke kan tilby – ei hel- gende forslag: ler lovfestes å tilby, men å stimulere bedriftene til å ta inn lærlinger ved bruk av varige skatteinsentiver. «I D e t t e m e d l e m foreslår derfor at arbeidsgiver- I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (fol- avgiften fjernes for nye lærlinger med virkning fra ketrygdloven) gjøres følgende endringer: 1. juli 2011. D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn § 23-2 nytt tidende ledd skal lyde: følgende forslag: For nyetablerte foretak med færre enn fem «I ansatte, skal arbeidsgiveravgift svares med 50 pro- sent av den arbeidsgiveravgift som ellers følger av I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (fol- gjeldende regler og satser i etableringsåret og de to ketrygdloven) gjøres følgende endringer: påfølgende årene.

§ 23-2 nytt tiende ledd skal lyde: Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for løn- fjortende ledd. net arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når II lærlingen tiltrer 1. januar 2011 eller senere. Endringene under I trer i kraft straks med virk- ning for virksomheter som registreres for første gang Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til 1. juli 2011 eller senere.» fjortende ledd. 14.13 Arbeidsgiveravgift for frivillige II organisasjoner Endringene under I trer i kraft straks med virk- Komiteens medlem Kristelig Folke- ning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli p a r t i vil understreke betydningen av arbeidet som 2011.» utføres av de frivillige organisasjonene. Frivillig sek- tor er en stor samfunnsmessig verdi. Det er viktig å 14.12 Arbeidsgiveravgift for nystartede bedrifter stimulere til aktivitet i de mange små lag og forenin- Komiteens medlem fra Venstre er spe- ger gjennom å fjerne byråkratiske barrierer for de sielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedrif- som ikke har fast ansatte i en administrasjon. D e t t e tene, gründere og selvstendig næringsdrivende. m e d l e m vil derfor heve grensen for arbeidsgiver- D e t t e m e d l e m ønsker et nyskapende Norge. Det avgiftsplikt i enkeltforeninger til 500 000 kroner er et selvstendig mål for Venstre at flere starter egen totalt og 50 000 kroner per ansatt. bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag: Også av hensyn til maktspredning er det viktig med selvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter. «I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (fol- Venstre har de siste månedene gjennomført nær ketrygdloven) gjøres følgende endring: 1 000 bedriftsbesøk. Tilbakemeldingene fra bedrifts- ledere og ansatte er at det er spesielt to ting de er opp- I tatt av. Det første er en kraftfull reduksjon i skjema- § 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde: veldet og det andre er å gjøre det enklere (og billi- Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom gere) å ansette flere, spesielt i oppstartsfasen. Svært institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgif- mange peker på at en reduksjon i arbeidsgiveravgif- ter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbeta- ten ville være et svært velegnet virkemiddel. D e t t e linger opp til 50 000 kroner per ansatt. m e d l e m foreslår derfor å innføre en ordning der det kun betales halv arbeidsgiveravgift for ansatte i II nystartede bedrifter med inntil 5 ansatte i de tre første årene etter første gangs registrering av bedriften/ Endringen under I trer i kraft straks med virkning virksomhetenD e t t e m e d l e m viser til at det i Ven- fra og med inntektsåret 2011.» stres alternative statsbudsjett for 2011 derfor er fore- slått en rekke forbedringer som bidrar til at rammebe- 14.14 Arveavgift tingelsene for disse bedres. Det gjelder både skatte- Komiteens medlemmer fra Høyre, forslag, bedre sosiale rettigheter og direkte støtteord- Kristelig Folkeparti og Venstre viser til ninger over statsbudsjettets utgiftsside. ordninger som finnes i flere land om at såkalt «herre- 24 Innst. 430 L – 2010–2011 løs arv» tilfaller ideelle og samfunnsnyttige organisa- II sjoner, og fremmer forslag om at dette skal gjelde Denne loven trer i kraft straks og med virkning også i Norge. for arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette Disse medlemmer fremmer på denne bak- ledd, anses ervervet av arve- og gavemottaker 1. juli grunn følgende forslag: 2011 eller senere. «I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers visse gaver gjøres følgende endring: bestemmelse eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees rådigheten ervervet slik: I a. Over arvemidler som ikke har vært under offent- § 4 femte ledd skal lyde: lig skifte: ved arvelaters død. Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b. Over midler som har vært behandlet av tingret- b) og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmenn- ten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning nyttig formål er unntatt fra avgiftsplikt. Det samme eller boet tilbakeleveres, med mindre et høyere gjelder arv etter arveloven § 46. Utdeling av midler avgiftsgrunnlag har vært lagt til grunn ved tidli- fra institusjon eller organisasjon som har mottatt gere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a, og fristen avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slekt- ved åpningen av offentlig skifte, jf. §§ 35 og 37. skap, regnes som arv eller gave direkte fra giveren c. Over forsvunnet persons midler som ikke under- eller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gis gis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse endelig fastsatt i henhold til lov om forsvunne om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller personer mv. av 23. mars 1961 § 8, jf. samme inn under et allmennyttig formål. Departementet kan i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av lovs §§ 1 og 12. reglene i dette ledd, herunder gi regler om krav til d. Over gavemidler: når gaven i henhold til § 2 vedtekter, regnskap og revisjon. tredje ledd ansees ytet.

II Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av ektefelle beholder midlene i uskiftet bo i henhold til § 4 gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor lov, testament eller samtykke fra førstavdødes arvin- rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over ger. 1. juli 2011 eller senere.» Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet Komiteens medlemmer fra Høyre og sees det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse V e n s t r e viser til de mange utfordringer som arve- om at midlene skal behandles som umyndiges midler avgiften gir for små og mellomstore bedrifter. D i s s e eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenk- m e d l e m m e r viser til at dette er avgift på aktiva ning. som tidligere har vært fullt ut beskattet gjennom flere Rådigheten over midler som består i inntektsny- generasjoner, enten det er næringsbygg, hytter, biler telse (livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, eller løsøre, kontanter og verdipapirer. D i s s e grunnavgift mv.) ansees i sin helhet å være ervervet m e d l e m m e r mener på prinsipielt grunnlag det er ved første termins forfall eller ved bruksrettens inn- feil å beskatte eierandeler til døde mennesker en gang treden. Når det er forbundet med særlige vansker å til. I tillegg fører arveavgiften med seg unødig byrå- fastsette kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når krati i forbindelse med arveplanlegging, juridisk avgiftsmyndigheten finner det hensiktsmessig av bistand samt arbeid for allerede travle ligningsan- andre grunner, kan rådigheten ansees ervervet etter- satte. Disse medlemmer ønsker å forenkle arve- skuddsvis for hvert enkelt års verdi av inntektsnytel- oppgjørene og ønsker derfor å fjerne arveavgiften for sen. både næringslivet og for privatpersoner. Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke Disse medlemmer vil avskaffe arveavgiften kan kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesent- i sin helhet fra 1. juli 2011, og fremmer på denne bak- lige verdi er avhengig av en betingelse, ansees rådig- grunn følgende forslag: heten over midlene ikke ervervet før betingelsen er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som «I ikke kan kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse ervervet, så lenge det er uvisst hvilken form eller gaver oppheves. størrelse selskapets ytelser vil få.» Innst. 430 L – 2010–2011 25

14.15 Beløpsgrensen for årlig oppgavetermin jøvennlig generelt, samt at flere skal kjøpe og bruke Komiteens medlem fra Venstre viser til elbiler. Disse medlemmer mener at utviklingen viser til at Stortinget i 2001 endret merverdiavgiftslo- går for tregt og ønsker derfor å legge forholdene til ven slik at virksomheter med omsetning som ikke rette for at det skal bli enda billigere å bruke elbiler. overstiger 1 mill. kroner i løpet av et kalenderår Disse medlemmer foreslår at det innføres kunne sende inn omsetningsoppgaver årlig i stedet fritak for merverdiavgift for leasing av elbiler og bat- for annen hver måned. Det ble den gang lagt vekt på terier til elbiler, samt for batteriskift i elbiler, både for at det var et forenklingstiltak. Det er bred enighet om privat bruk og for bruk som firmabil, og fremmer føl- at vi i Norge trenger ytterligere forenklingstiltak, og gende forslag: en økning av denne grensen er etter d e t t e m e d - l e m s syn et viktig og bra tiltak. D e t t e m e d l e m «I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift viser derfor til Dokument 8:102 (2010–2011) fra (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer: Borghild Tenden og Trine Skei Grande hvor det ble foreslått å øke denne grensen til 2 mill. kroner og I gjøre om regelverket slik at det ble en tilnærmet rett § 6-6 første ledd skal lyde: for alle virksomheter som kom under en slik omset- ning å få rett til årlig omsetningsoppgave. (1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirk- Ved behandling av forslaget i Stortinget 19. mai i somhet, herunder leasing av kjøretøy som bare bru- år viste flertallet (regjeringspartiene) til at en heving ker elektrisitet til fremdrift, er fritatt for merverdiav- vil ha budsjettmessig virkning, og disse mener prin- gift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som omfattes av sipielt at forslag om denne type endringer i størst Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd mulig grad bør behandles i den ordinære budsjettpro- bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtra- sessen. fikkloven. D e t t e m e d l e m fremmer derfor forslaget på nytt og regner med bred støtte da forslaget både er et II godt og målrettet forenklingsforslag og har en § 6-6 nytt annet ledd skal lyde: begrenset provenyeffekt all den tid det kun dreier seg om noen måneders forsinkelse for når momsoppgjør (2) Utleie, herunder leasing av batterier til kjøre- finner sted og at det i beste fall dreier seg om et lite tøy som omfattes av første ledd er fritatt for merver- rentetap for staten. D e t t e m e d l e m har lagt til diavgift. Fritaket omfatter også tjenester som leveres grunn at dette maksimalt kan dreie seg om 25 mill. som ledd i utleien. kroner gitt at ordningen innføres fra 1. juli 2011 og viser til slikt bevilgningsforslag i kap. 19. i Innst. Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. 420 S (2010–2011). D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn III følgende forslag: Endringsloven trer i kraft 1. juli 2011.» «I 14.17 Merverdiavgift på frukt og grønt mv. I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring: Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres hovedmål om et skatte- og avgiftssystem § 15-3 første ledd skal lyde: som innebærer mer skatt på forbruk og helse- og mil- jøskadelig adferd og mindre skatt på arbeid og inves- 1. Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og teringer i næringsliv og arbeidsplasser. Som et ledd i uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger to mill. en slik miljømessig omstilling av skattesystemet kroner, merverdiavgift ikke medregnet, kan skatte- hvor det skal både lønne seg å arbeide, investere og kontoret samtykke i at omsetningsoppgave skal leve- eie i norske arbeidsplasser og norsk næringsliv og res en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret. samtidig å legge om adferd i mer miljøvennlig ret- II ning og stimulere til et sunnere kosthold/livsstil, foreslår d e t t e m e d l e m en omlegging av merver- Endringene under I trer i kraft fra 1. juli 2011.» diavgiftssystemet kombinert med høyere tobakksav- gifter. Konkret foreslår d e t t e m e d l e m at det ikke 14.16 Merverdiavgift for elbiler blir moms på frukt og grønt (0 pst.), mens det blir full Komiteens medlemmer fra Høyre, merverdiavgiftssats (25 pst.) på brus og sterkt suk- K r i s t e l i g F o l k e p a r t i o g V e n s t r e viser til et kerholdig drikke og at den generelle matmomsen politisk ønske om å konvertere bilparken til mer mil- økes med ett prosentpoeng. 26 Innst. 430 L – 2010–2011

D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn D e t t e m e d l e m fant den gang denne grense- følgende forslag: dragning søkt og mente at konsekvensene kun blir dyrere billetter og større administrative byrder for de «I få klubbene/lagene dette gjelder. Erfaringene så langt I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift har vist at det nettopp ble tilfellet. (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endringer: D e t t e m e d l e m viser også til brevet fra Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komite §5-2 skal lyde: (NIF) til finanskomiteen datert 5. mai i år, hvor det framgår at NIF mener at regjeringens forslag har i seg 1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert elementer som medfører usikkerhet rundt de økono- sats ved omsetning, uttak og innførsel av nærings- miske virkningene og som tegner til å bli et kompli- midler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift med sert momssystem og en betydelig mer byråkratisk alminnelig sats for næringsmidler som omsettes som hverdag for idrettens organisasjonsledd. en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder D e t t e m e d l e m viser videre til at Venstre i ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt Innst. 344 L (2009–2010) fremmet følgende forslag: sukkerholdige drikkevarer. 2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller «Stortinget ber regjeringen legge fram en ny sak drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å om å innlemme idretts- og kulturvirksomheter, samt øvrige frivillige lag og organisasjoner i merverdiav- konsumeres av mennesker. giftssystemet. Det nye forslaget må utformes slik at (3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, all idrett blir unntatt moms på billettsalg, kjøp, utleie tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra og salg av spillere og at det for museer, gallerier, for- vannverk. nøyelsesparker og opplevelsessentra må være mulig (4) Departementet kan gi forskrift om hva som å ha gratis inngang, men allikevel komme inn i det nye merverdiavgiftssystemet.» menes med næringsmidler, serveringstjenester, brus og sukkerholdige drikkevarer og omsetning av D e t t e m e d l e m konstaterer at dette forslaget næringsmidler. ikke fikk flertall. D e t t e m e d l e m mener fortsatt at alle de argumenter Venstre framførte mot innlemmel- II sen av billettomsetning på enkelte idrettsarrangement Ny § 6-16 a skal lyde: fortsatt har gyldighet. D e t t e m e d l e m foreslår der- for å avvikle mva på denne type billettsalg. § 6-16 a Frukt og grønnsaker D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt for følgende forslag: merverdiavgift. «I III I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift §7-1 skal lyde: (merverdiavgiftsloven)gjøres følgende endring: Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved inn- førsel av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 § 2-1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje til fjerde ledd, § 3-18, §§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, syvende ledd blir andre til sjette ledd. § 6-15 og § 6-16 a. § 3-8 skal lyde: IV Omsetning av tjenester i form av rett til å utøve Endringene under I, II og III trer i kraft 1. juli idrettsaktiviteter er unntatt fra loven. Unntaket 2011.» omfatter ikke omsetning og utleie av retten til å benytte idrettutøvere fra andre enn idrettslag mv. hvis 14.18 Merverdiavgift på billetter til idretts- idrettstilbud hovedsakelig er basert på ulønnet inn- arrangement sats. Komiteens medlem fra Venstre viser til § 5-11 oppheves. Stortingets behandling av Prop. 119 LS (2009–2010) Endringer i merverdiavgiftsloven hvor det bl.a. ble Ny § 6-16a skal lyde: foreslått (og vedtatt) å innføre mva, lav sats på billet- ter til de to øverste divisjoner for fotball, menn, øver- § 6-16 a Idrettsarrangementer. ste divisjon ishockey, menn og enkelte andre idretts- Omsetning og formidling av tjenester som gir lag med særskilt høy omsetning av billettsalg noen rett til å overvære idrettsarrangementer, er fri- (forutgående år). tatt for merverdiavgift. Innst. 430 L – 2010–2011 27

II § 6-1 nytt annet ledd skal lyde: Endringene under I trer i kraft fra 1. juli 2011.» Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av aviser omsatt som tjenester gjennom digitale over- føringer. 14.19 Merverdiavgiftsfritak for e-bøker og pdf-aviser II Komiteens medlem fra Venstre mener § 6-3 annet ledd skal lyde: at regjeringens forslag til å innføre avgiftsplikt på Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver elektroniske tjenester som leveres fra utlandet til pri- av bøker omsatt som tjenester gjennom digitale over- vatpersoner i Norge gjeldende fra 1. juli 2011 fortsatt føringer. framstår som svært lite gjennomtenkt og er preget av symbolpolitikk snarere enn politisk realisme. Det Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til nytt framstår for d e t t e m e d l e m som svært uklart hvor- femte ledd. dan dette skal implementeres, følges opp og etterprø- ves. D e t t e m e d l e m viser bl.a. til at EU i realiteten III først har planer om å innføre en tilsvarende ordning Endringen under I og II trer i kraft med virkning fra 2015, men at det også her gjenstår en rekke ube- fra og med 1. juli 2011.» svarte spørsmål. D e t t e m e d l e m mener også at det ikke er noe 14.20 Registreringsgrensen for frivillige logikk i at det er en beløpsgrense for 200 kroner for organisasjoner tollfri import som plutselig skal gjelde for alt annet Komiteens medlem fra Venstre ønsker enn elektroniske tjenester. å styrke frivillige organisasjoner på en rekke områder D e t t e m e d l e m viser til Stortingets behand- i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2011. ling av hhv Dokument 8:53 (2009–2010) om innlem- Som et ledd i en slik målrettet styrking vil d e t t e ming av e-bøker i merverdiavgiftsfritaket som gjel- m e d l e m heve registreringsgrensen for allmennyt- der for litteratur og Dokument 8:64 (2009–2010) om tige og veldedige organisasjoner for registrering i å innlemme aviser som distribueres elektronisk i mva-registeret. I dag er beløpsgrensen for disse merverdiavgiftsfritaket som gjelder for aviser. 140 000 kroner i avgiftspliktig omsetning i en 12- D e t t e m e d l e m støtte helhjertet opp om begge måneders periode. D e t t e m e d l e m vil heve denne disse forslagene fordi dagens regelverk er ulogisk. grensen til 500 000 kroner. Utviklingen i mediesektoren går fort, og det er avgjø- D e t t e m e d l e m fremmer på den bakgrunn føl- rende at lovverket vårt er oppdatert og kan håndtere gende forslag: denne utviklingen. Papirbøker – og etter hvert også parallellutgaver av bøker utgitt som lydbøker – har «I momsfritak. Det er det ulogisk at e-bøker ikke har I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift samme vilkår. Det er ulogisk at aviser som distribue- (merverdiavgiftsloven)gjøres følgende endring: res elektronisk ikke underlegges samme regelverk som papiraviser. Sistnevnte har såkalt nullsats i mer- § 2-1 første ledd annet punktum skal lyde: verdiavgiftssystemet. For d e t t e m e d l e m er det uforståelig at utgi- For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er beløpsgrensen 500 000 kroner. velsesformat skal bestemme rammevilkårene for pro- duksjon og distribusjon av norskspråklig litteratur II eller nyheter. Det er svært lite prinsipielt å lage et kunstig skille mellom papirutgivelser og digitale Endringen under I trer i kraft med virkning fra og utgivelser. D e t t e m e d l e m foreslår derfor å like- med 1. juli 2011.» stille e-bøker og elektroniske utgaver av aviser med papirutgavene i mva-regelverket. 14.21 Lønnsgarantiordningen D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn Komiteens medlemmer fra Høyre og følgende forslag: V e n s t r e viser til at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1 (2005–2006) foreslo forenklinger i lønnsgaranti- regelverket fra 1. januar 2006. Forenklingene var bl.a. «I utvidelse med hensyn til kravets forfallstid slik at krav I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift forfalt inntil 12 måneder før fristdagen gis dekning, (merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring: men samtidig innsnevres unntaksbestemmelsen ved at 28 Innst. 430 L – 2010–2011 adgang til å gi dekning lenger tilbake i tid enn dette bare § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd nytt fjerde punktum foreslås å gjelde arbeidstakere som har tatt rettslig skritt skal lyde: for å få fastslått lønnskravet. Videre ble det foreslått Når staten har dekket krav på vederlag etter innskrenkning av opptjeningstid for feriepengekrav lønnsgarantiloven § 1 tredje ledd, tredje og fjerde ved at feriepenger dekkes samme år som fristdagen punktum, har statens regresskrav mot boet fortrinns- (vanligvis konkursåret) og foregående år. Disse forsla- rett. gene ble reversert i forbindelse med regjeringsskiftet høsten 2005. Forenklingene ble den gang samlet sett III beregnet til å gi en årlig innsparing på ca. 93,4 mill. kroner (s. 236 i St.prp. nr. 1 for 2006). Provenyeffekten Endringene under I og II trer i kraft straks.» av forenklingsforslagene fra regjeringen Bondevik II anslås nå å kunne gi en helårseffekt på om lag 140 mill. 14.22 Frukt og grønt i skolen kroner. Tiden fra konkurs oppstår til utbetalinger kan Komiteens medlemmer fra Høyre og finne sted, er fortsatt om lag 6 måneder. Provenyeffek- V e n s t r e prioriterer å styrke kunnskapsformidlin- ten for 2011 av disse forenklingene vil derfor være gen i skolen og med dette flere undervisningstimer begrenset, og anslått til å kunne utgjøre om lag 10 mill. og tiltak for å øke lærerrekrutteringen fremfor gratis kroner. Disse medlemmer viser til bevilgnings- frukt og grønt. D i s s e m e d l e m m e r mener mat er forslag i Innst. 420 S (2010–2011) kapittel 10. et primæransvar for foreldrene. Der det er behov for Disse medlemmer mener at de foreslåtte ordninger ved den enkelte skole, bør dette skje i et forenklingene både er logiske og fornuftige. samarbeid med foreldre og kommunen. Disse medlemmer fremmer følgende for- Disse medlemmer viser til bevilgningsfor- slag: slag i Innst. 420 S (2010–2011). «I Disse medlemmer fremmer på denne bak- grunn følgende forslag: I lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. (lønnsgarantiloven) gjø- «I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og res følgende endringer: den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjø- § 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal res følgende endring: lyde: I Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrens- Opplæringslova § 13-5 oppheves. ning, dekningsberettiget over lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har forfalt II tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fast- Endringen under I trer i kraft med virkning fra slått kravets eksistens. 1. juli 2011.

§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde: III Det gis kun dekning for feriepenger som er opp- Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i tilhø- tjent i samme år som fristdagen og det foregående år. rende forskrift.»

§ 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde: 14.23 OTP, selvstendig næringsdrivende Det gis kun dekning for krav i samme måned som Komiteens medlem fra Venstre er spe- konkursåpningen og den påfølgende måned. Fristen sielt opptatt av rammevilkårene for de minste bedrif- gjelder fra konkursdato. tene, gründere og selvstendig næringsdrivende. D e t t e m e d l e m ønsker et nyskapende Norge. Det § 1 tredje ledd, nytt syvende punktum skal lyde: er et selvstendig mål for Venstre at flere starter egen bedrift og at flere tar makten over egen arbeidsdag. Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostnin- Også av hensyn til maktspredning er det viktig med ger som relaterer seg til krav som er berettiget lønns- selvstendig næringsdrivende og flere små bedrifter. garanti etter denne bestemmelses annet til tredje punk- D e t t e m e d l e m viser til at det i Venstres alter- tum, er dekningsberettiget over lønnsgarantien. native statsbudsjett for 2011 derfor er foreslått en rekke forbedringer som bidrar til at rammebetingel- II sene for disse bedres. Det gjelder både skatteforslag, I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dek- bedre sosiale rettigheter og direkte støtteordninger ningsrett (dekningsloven) gjøres følgende endring: over statsbudsjettets utgiftsside. I tillegg ønsker Innst. 430 L – 2010–2011 29 d e t t e m e d l e m å bedre pensjonsordningene for D e t t e m e d l e m mener at selvstendig nærings- selvstendig næringsdrivene og enkeltpersonsforetak drivende, i tillegg til de rettigheter som er gjeldende og foreslår derfor å øke den årlige grensen for inn- fra 1. juli 2011, uavhengig av om tilleggsforsikring er skudd fra 4 til 6 pst. i innskuddspensjonsordningen tegnet, skal gis rett til: for disse gruppene. D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn a) 100 pst. dekning av sykepenger under svanger- følgende forslag: skap (inntil 6 G) b) 100 pst. dekning av omsorgspenger fra 1. dag «I (inntil 6 G) c) 100 pst. dekning av pleiepenger og opplærings- I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskudds- penger (inntil 6 G). pensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven) gjøres følgende endring: D e t t e m e d l e m vil videre likestille selvstendig næringsdrivende med vanlige arbeidstakere når det § 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde: gjelder rett til sykepenger. Som et ledd i en forplik- Årlig innskudd til ordning som nevnt i første og tende opptrappingsplan mot full likestilling foreslår annet punktum kan ikke overstige 6 prosent av ved- d e t t e m e d l e m at gis rett til 80 pst dekning av kommende persons samlede beregnede personinn- sykepenger fra 17 dag. I dag er dekningsgraden 65 tekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker pst. for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn D e t t e m e d l e m fremmer på den bakgrunn føl- mellom 1 og 12 G. gende forslag:

II «I Endringen under I trer i kraft straks, med virk- I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (fol- ning fra og med inntektsåret 2011.» ketrygdloven) m.m. gjøres følgende endringer:

§ 8-34 første ledd skal lyde: 14.24 Sosiale rettigheter for selvstendig Til en selvstendig næringsdrivende ytes det syke- næringsdrivende penger med 80 prosent av sykepengegrunnlaget, se Komiteens medlem fra Venstre ønsker §§ 8-10 og 8-35. en fremtidsrettet næringspolitikk. D e t t e m e d l e m vil derfor sikre at selvstendig næringsdrivende gis § 8-34 nytt tredje ledd skal lyde: like sosiale rettigheter. En rekke gründere og entre- Dersom en selvstendig næringsdrivende er syk- prenører starter i det små med egen virksomhet. Det meldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og er derfor behov for at denne gruppen likestilles med tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i hensyn til trygderettigheter, spesielt knyttet til syk- virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke dom hos egne barn. En likestilling av disse rettighe- sykepenger med 100 prosent fra første sykmeldings- tene vil også legge bedre til rette for at flere kvinner dag. vil starte arbeidsplass for seg selv og andre. Dek- ningsgraden for selvstendig næringsdrivendes tryg- Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte derettigheter er i dag 65 pst. ved omsorg for små barn ledd. når det gjelder rett til sykepenger og pleie- og omsorgspenger. For å få full godtgjørelse i permi- § 8-36 første ledd skal lyde: sjonstiden i dag må selvstendig næringsdrivende tegne egne forsikringer, forsikringer som er forholds- En selvstendig næringsdrivende har rett til syke- vis kostbare og medfører en belastning som svekker penger med 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra rekrutteringen til slik virksomhet. D e t t e m e d l e m 17. sykedag. En selvstendig næringsdrivende kan mener at dagens trygdeordninger for denne gruppen mot særskilt premie tegne forsikring som kan omfatte ikke legger til rette for en kombinasjon av små- sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnla- barnsomsorg og yrkesaktivitet. D e t t e m e d l e m get fra første sykedag. viser til at selvstendig næringsdrivende fra og med 1. juli 2008 har rett til svangerskapspenger og forel- § 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde: drepenger fra folketrygden med 100 pst. dekning Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdri- (inntil 6 G), riktignok finansiert gjennom økt trygde- vende som har omsorg for barn, ytes det omsorgspen- avgift for den samme gruppen. ger dersom han eller hun er borte fra arbeidet. 30 Innst. 430 L – 2010–2011

§ 9-9 nytt tredje ledd skal lyde: I For selvstendig næringsdrivende yter trygden § 16-40 annet ledd skal lyde: omsorgspenger fra første dag med 100 prosent av (2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag, sykepengegrunnlaget. dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6: a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og § 9-16 andre ledd skal lyde: utviklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner i Ytelsene gis med den prosent av sykepengegrunn- inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av laget som gjelder ved egen sykdom, men selvstendig Norges forskningsråd. næringsdrivende vil ikke få redusert prosent ved egen b. Skattyters kostnader til forsknings- og utvi- sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter bestemmel- klingsprosjekt utført av forskningsinstitusjoner sene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsledige. godkjent av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kroner i inntektsåret. Prosjektet må være II godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fra- Endringene under I trer i kraft med virkning fra dragsgrunnlag etter bokstav a og b skal ikke over- 1. juli 2011.» stige 12 mill. kroner i inntektsåret.

D e t t e m e d l e m viser videre til at Venstre går II inn for å reversere denne økte trygdeavgiften tilbake til opprinnelig nivå på 10,7 pst. og om forslag om § 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde: dette i Innst. 420 S (2010–2011). Kostnadsrammene i bokstav a og b skal oppregu- leres årlig i henhold til konsumprisindeksen.

15. Forslag fra mindretall III Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Endringene under I og II trer i kraft straks og med Folkeparti og Venstre: virkning fra og med inntektsåret 2011. Forslag 1 Stortinget ber regjeringen gjennomføre en høring IV om lovendringen i skatteloven § 16-22 om fradrag Stortinget ber regjeringen fastsette en endrings- for utenlandsk skatt. Lovendringen fremmes på nytt i forskrift til forskrift 19. november 1999 nr. 1158 (for- statsbudsjett for 2012 om regjeringen velger å holde skrift til skatteloven), som opphever regelen om fast på lovendringen etter høringen. maksimal timesats på 500 kroner og maksimal antall timer per år for egne ansatte på 1 850 timer fra og Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre: med 1. juli 2011. Forslag 2 I Forslag 4 I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endring: I I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pen- § 18-3 tiende ledd skal lyde: sjonsordning gjøres følgende endring: 10) Av produksjon i kraftverk med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merke- § 1-3 fjerde ledd første punktum skal lyde: ytelse under 11 000 kVA, fastsettes ikke grunnrente- Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og inntekt. vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, her- under vederlag for forvaltning av årets innskudd og II premie, kan for hver person ikke overstige 40 000 Endringen under I trer i kraft straks med virkning kroner. fra og med inntektsåret 2011. II Forslag fra Høyre, Kristelig Folkeparti og I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og Venstre: inntekt gjøres følgende endring: Forslag 3 I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og § 6-47 første ledd bokstav c annet punktum skal lyde: inntekt gjøres følgende endringer: Samlet fradrag kan ikke overstige 40 000 kroner. Innst. 430 L – 2010–2011 31

III diavgift. Fritaket omfatter også tjenester som leveres Endringen under I trer i kraft med virkning fra og som ledd i utleien. med 1. juli 2011. Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. Endringen under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2011. III Forslag 5 Endringsloven trer i kraft 1. juli 2011. I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endring: Forslag fra Høyre og Venstre: Forslag 7 I I § 4 femte ledd skal lyde: Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav gaver oppheves. b) og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmenn- nyttig formål er unntatt fra avgiftsplikt. Det samme II gjelder arv etter arveloven § 46. Utdeling av midler Denne loven trer i kraft straks og med virkning fra institusjon eller organisasjon som har mottatt for arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette avgiftsfri arv eller gave etter reglene i dette ledd til ledd, anses ervervet av arve- og gavemottaker 1. juli noen som er fortrinnsberettiget på grunn av slekt- 2011 eller senere. skap, regnes som arv eller gave direkte fra giveren Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers eller arvelateren. Avgiftsfrihet etter dette ledd gis bestemmelse eller av reglene i femte og sjette ledd, ikke hvis giver eller arvelater har gitt bestemmelse ansees rådigheten ervervet slik: om bruk av arve- eller gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyttig formål. Departementet kan a. Over arvemidler som ikke har vært under offent- i forskrift gi regler til utfylling og gjennomføring av lig skifte: ved arvelaters død. reglene i dette ledd, herunder gi regler om krav til b. Over midler som har vært behandlet av tingret- vedtekter, regnskap og revisjon. ten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning eller boet tilbakeleveres, med mindre et høyere II avgiftsgrunnlag har vært lagt til grunn ved tidli- gere avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a, og fristen Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av for å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet § 4 gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor ved åpningen av offentlig skifte, jf. §§ 35 og 37. rådigheten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over c. Over forsvunnet persons midler som ikke under- 1. juli 2011 eller senere. gis offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er endelig fastsatt i henhold til lov om forsvunne Forslag 6 personer mv. av 23. mars 1961 § 8, jf. samme I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjø- lovs §§ 1 og 12. res følgende endringer: d. Over gavemidler: når gaven i henhold til § 2 tredje ledd ansees ytet. I Bestemmelsene under a–d foran medfører ikke at § 6-6 første ledd skal lyde: rådigheten ansees ervervet så lenge gjenlevende (1) Omsetning og utleie i yrkesmessig utleievirk- ektefelle beholder midlene i uskiftet bo i henhold til somhet, herunder leasing av kjøretøy som bare bru- lov, testament eller samtykke fra førstavdødes arvin- ker elektrisitet til fremdrift, er fritatt for merverdiav- ger. gift. Fritaket gjelder bare kjøretøy som omfattes av Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet Stortingets vedtak om engangsavgift § 5 første ledd sees det bort fra arvelaters eller givers bestemmelse bokstav i og som er registreringspliktige etter vegtra- om at midlene skal behandles som umyndiges midler fikkloven. eller være undergitt lignende rådighetsinnskrenk- ning. II Rådigheten over midler som består i inntektsny- telse (livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, § 6-6 nytt annet ledd skal lyde: grunnavgift mv.) ansees i sin helhet å være ervervet ved (2) Utleie, herunder leasing av batterier til kjøre- første termins forfall eller ved bruksrettens inntreden. tøy som omfattes av første ledd er fritatt for merver- Når det er forbundet med særlige vansker å fastsette 32 Innst. 430 L – 2010–2011 kapitalverdien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyn- Forslag 9 digheten finner det hensiktsmessig av andre grunner, I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den kan rådigheten ansees ervervet etterskuddsvis for hvert vidaregåande opplæringa gjøres følgende endring: enkelt års verdi av inntektsnytelsen. Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke I kan kreves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesent- lige verdi er avhengig av en betingelse, ansees rådig- Opplæringslova § 13-5 oppheves. heten over midlene ikke ervervet før betingelsen er inntrådt. Rådigheten over livsforsikringspoliser som II ikke kan kreves gjenkjøpt, ansees heller ikke å være Endringen under I trer i kraft med virkning fra ervervet, så lenge det er uvisst hvilken form eller 1. juli 2011. størrelse selskapets ytelser vil få. III Forslag 8 Stortinget ber regjeringen oppheve § 18-2 i tilhø- I rende forskrift. I lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. gjøres følgende endrin- Forslag fra Høyre: ger: Forslag 10 § 1 tredje ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde: I Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og før fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrens- inntekt gjøres følgende endringer: ning, dekningsberettiget over lønnsgarantien. Arbeidstaker kan få dekning for krav som har forfalt § 16-10 annet ledd første punktum skal lyde: tidligere dersom det er tatt rettslige skritt for å få fast- Skattefradrag for boligsparing gis med 28 pro- slått kravets eksistens. sent av sparebeløp.

§ 1 tredje ledd nytt femte punktum skal lyde: § 16-10 tredje ledd skal lyde: Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent i Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 samme år som fristdagen og det foregående år. kroner pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under ett for begges samlede formue og inntekt, gjelder § 1 tredje ledd nytt sjette punktum skal lyde: beløpsgrensen i dette ledd for hver av dem. Sparebe- Det gis kun dekning for krav i samme måned som løp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. konkursåpningen og den påfølgende måned. Fristen § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som gjelder fra konkursdato. lignes særskilt.

§ 1 tredje ledd nytt syvende punktum skal lyde: II Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostninger Endringene under I trer i kraft straks med virk- som relaterer seg til krav som er berettiget lønnsga- ning fra og med inntektsåret 2011. ranti etter denne bestemmelses annet til tredje punk- tum, er dekningsberettiget over lønnsgarantien. Forslag 11 I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og II inntekt gjøres følgende endring: I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett skal § 9-3 første ledd nr. 1 annet ledd I nytt fjerde punktum lyde: § 14-43 tredje ledd skal lyde: Når staten har dekket krav på vederlag etter lønnsga- (3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og rantiloven § 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum, som er ervervet etter 30. juni 2011 kan i ervervsåret, har statens regresskrav mot boet fortrinnsrett. i tillegg til avskrivning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent av kostpris. Tilsvarende gjelder III påkostning på driftsmiddel i saldogruppe d foretatt i Endringene under I og II trer i kraft straks. 2010, jf. § 14-40 tredje ledd. Innst. 430 L – 2010–2011 33

II rende gjelder for når arbeidstaker selv dekker bilkost- Endringen under I trer i kraft straks med virkning nader. Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers nullut- for inntektsåret 2011 slippsbil settes til null kroner. (2) Departementet kan gi forskrift til utfylling og Forslag 12 gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor- forskrift om særregler for biler med særlig omfat- tinget på egnet måte med forslag på hvordan et mel- tende yrkeskjøring. desystem der den som blir søkt på får melding om hvem som søker på ens navn i skattelistene, kan inn- II føres gjennom bruk av MinID. Endringene under I trer i kraft straks med virk- ning fra og med inntektsåret 2011. Forslag 13 Stortinget ber regjeringen begrense den offentlig Forslag 16 allmenne tilgjengelighet for søk i skattelistene gjen- I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og nom Skattedirektoratets hjemmesider til de i dag inntekt gjøres følgende endring: gjeldende tre uker. I Forslag fra Kristelig Folkeparti: § 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Forslag 14 I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne inntekt gjøres følgende endring: paragraf med til sammen 24 000 kroner årlig.

I II § 16-10 tredje ledd skal lyde: Endringsloven trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011. (3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000 kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt spare- Forslag 17 beløp på kontoen kan ikke overstige 225 000 kroner. For ektefeller som lignes under ett for begges sam- I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og lede formue og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette inntekt gjøres følgende endring: ledd for hver av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2-14, kommer bare til I fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. § 14-43 annet ledd skal lyde: II (2) Forhøyet avskrivningssats gjelder for saldo for Endringene under I trer i kraft straks med virk- a. bygg med så enkel konstruksjon at det må anses ning fra og med inntektsåret 2011. å ha en brukstid på ikke over 20 år fra oppførin- Forslag 15 gen. Saldo for slikt bygg kan avskrives med inntil 8 pst. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og b. driftsmidler som omfattes av første ledd bokstav inntekt gjøres følgende endring: h og som eies av næringsdrivende i jordbruk og skogbruk som med hjemmel i lov 19. juni 1969 I nr. 66 § 31 skal eller kan levere årsoppgave for §5-13 skal lyde: beregning av merverdiavgift, og for bortforpak- § 5-13. Særlig om privat bruk av arbeidsgivers bil tere som med hjemmel i forskrift 6. juni 2001 nr. 117 kan registreres i merverdiavgiftsmanntallet. (1) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers bil Saldo for disse driftsmidlene kan avskrives med fastsettes til 30 pst. av bilens listepris som ny, inntil inntil 6 pst. et beløp fastsatt av departementet i forskrift, og 20 pst. av overskytende listepris. For biler eldre enn 3 år per 1. januar i inntektsåret, regnes det bare med 75 II pst. av bilens listepris. Vederlag for bruk av arbeids- Endringen under I trer i kraft straks med virkning givers bil påvirker ikke fordelsfastsettelsen. Tilsva- fra og med inntektsåret 2011. 34 Innst. 430 L – 2010–2011

Forslag 18 § 16-10 annet ledd skal lyde: I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres (2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 følgende endringer: prosent av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til nærmeste kronebeløp. I § 23-2 tiende ledd skal lyde: § 16-10 tredje ledd skal lyde: For lønnet arbeid som lærling som det ytes til- (3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige skudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 20 000 kroner pr. inntektsår. For ektefeller som lig- 2006 § 11-4, skal arbeidsgiveravgift svares med 50 nes under ett for begges samlede formue og inntekt, pst. av den arbeidsgiveravgift som ellers følger av gjelder beløpsgrensen i dette ledd for hver av dem. gjeldende regler og satser, når lærlingen tiltrer 1. juli Sparebeløp fra barn som lignes under ett med forel- 2011 eller senere. drene, jf. § 2-14, kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes særskilt. Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til fjortende ledd. II Endringene under I trer i kraft straks med virk- II ning fra og med inntektsåret 2011. Endringene under I trer i kraft straks med virk- ning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2011. Forslag 23 I Forslag 19 I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres inntekt gjøres følgende endringer: følgende endring: § 16-40 annet ledd ny bokstav c skal lyde: I c. Skattyters kostnader til egenutført forsknings- og § 23-2 åttende ledd annet punktum skal lyde: utviklingsprosjekt vedrørende klima, miljø eller Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom energieffektivisering begrenset til 10 mill. kro- institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgif- ner, eller 14 mill. kroner for tilsvarende prosjekt ter er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbeta- utført av forskningsinstitusjon godkjent av Nor- linger opp til 50 000 kroner per ansatt. ges forskningsråd. Prosjektet må være godkjent av Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunn- II lag etter denne bestemmelse skal ikke overstige Endringen under I trer i kraft straks med virkning 14 mill. kroner i inntektsåret. fra og med inntektsåret 2011. II Forslag 20 Endringene under I trer i kraft straks og med virk- Stortinget ber regjeringen om å sikre at pressen ning fra og med inntektsåret 2011. får mulighet til å identifisere skattyteres kjønn og fødselsdato i skattelistene. Forslag 24 Forslag 21 I Stortinget ber regjeringen gjøre det mulig for fri- I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue lansjournalister å få den samme tilgangen til skatte- og inntekt gjøres følgende endring: listene som fast ansatte journalister. § 6-50 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Forslag fra Venstre: Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf med til sammen 15 000 kroner årlig. Forslag 22 I II I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og Endringen trer i kraft straks med virkning fra og inntekt gjøres følgende endring: med inntektsåret 2011. Innst. 430 L – 2010–2011 35

Forslag 25 § 14-43 nytt fjerde ledd skal lyde: I (4) Driftsmiddel omfattet av første ledd som har I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og påviselig miljø- og klimamessig effekt, kan i inntekt gjøres følgende endring: ervervsåret, i tillegg til avskrivning etter første eller annet ledd, avskrives med inntil 5 prosent av kost- § 5-14 første ledd bokstav a skal lyde: pris. Tilsvarende gjelder for påkostning på driftsmid- a) Fordelen settes til differansen mellom den ver- del som nevnt, jf. § 14-40 tredje ledd. Departementet dien som kan oppnås ved reelt salg av aksjen, kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av redusert med 20 prosent, og det den ansatte beta- dette ledd, herunder om kravet til påviselig miljø- og ler for aksjen. Den skattefrie fordelen kan likevel klimamessig effekt. ikke overstige 10 000 kroner pr. inntektsår. II II Endringen under I trer i kraft straks og med virk- Endringen under I trer i kraft straks og med virk- ning fra og med inntektsåret 2011. ning fra og med inntektsåret 2011. Forslag 29 Forslag 26 I I I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og følgende endringer: inntekt gjøres følgende endring: § 23-2 nytt tiende ledd skal lyde: § 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde: Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for løn- Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner net arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11-4, når fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del lærlingen tiltrer 1. januar 2011 eller senere. av året. Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til II fjortende ledd. Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2011. II Endringene under I trer i kraft straks med virk- Forslag 27 ning for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli I 2011. I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt gjøres følgende endringer: Forslag 30 Skattebetalingsloven § 10-20 fjerde ledd nytt annet I punktum skal lyde: I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres Dette gjelder ikke forskuddskatt for personlige skatt- følgende endringer: ytere. § 23-2 nytt tidende ledd skal lyde: II For nyetablerte foretak med færre enn fem Endringen under I trer i kraft straks, med virk- ansatte, skal arbeidsgiveravgift svares med 50 pro- ning fra og med inntektsåret 2011. sent av den arbeidsgiveravgift som ellers følger av gjeldende regler og satser i etableringsåret og de to Forslag 28 påfølgende årene. I Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue fjortende ledd. og inntekt jøres følgende endringer: II § 14-43 første ledd bokstav d skal lyde: Endringene under I trer i kraft straks med virk- d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instru- ning for virksomheter som registreres for første gang menter, inventar mv. – 25 prosent. 1. juli 2011 eller senere. 36 Innst. 430 L – 2010–2011

Forslag 31 IV I Endringene under I, II og III trer i kraft 1. juli 2011. I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjø- res følgende endring: Forslag 33 § 15-3 første ledd skal lyde: I 1. Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjø- uttak i løpet av et kalenderår ikke overstiger to mill. res følgende endring: kroner, merverdiavgift ikke medregnet, kan skatte- kontoret samtykke i at omsetningsoppgave skal leve- § 2-1 annet ledd oppheves. Nåværende tredje til res en gang i året. Oppgaveterminen er kalenderåret. syvende ledd blir andre til sjette ledd.

II § 3-8 skal lyde: Endringene under I trer i kraft fra 1. juli 2011. Omsetning av tjenester i form av rett til å utøve idrettsaktiviteter er unntatt fra loven. Unntaket omfatter ikke omsetning og utleie av retten til å Forslag 32 benytte idrettutøvere fra andre enn idrettslag mv. hvis I idrettstilbud hovedsakelig er basert på ulønnet inn- sats. I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjø- res følgende endringer: § 5-11 oppheves. §5-2 skal lyde: Ny § 6-16a skal lyde: 1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert § 6-16 a Idrettsarrangementer. sats ved omsetning, uttak og innførsel av nærings- Omsetning og formidling av tjenester som gir midler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift med noen rett til å overvære idrettsarrangementer, er fri- alminnelig sats for næringsmidler som omsettes som tatt for merverdiavgift. en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt II sukkerholdige drikkevarer. 2) Som næringsmiddel anses enhver mat- eller Endringene under I trer i kraft fra 1. juli 2011. drikkevare og enhver annen vare som er bestemt til å konsumeres av mennesker. Forslag 34 (3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, I tobakkvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra vannverk. I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjø- res følgende endring: (4) Departementet kan gi forskrift om hva som menes med næringsmidler, serveringstjenester, brus § 6-1 nytt annet ledd skal lyde: og sukkerholdige drikkevarer og omsetning av næringsmidler. Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av aviser omsatt som tjenester gjennom digitale over- II føringer. Ny § 6-16 a skal lyde: II § 6-16 a Frukt og grønnsaker § 6-3 annet ledd skal lyde: Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt for Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver merverdiavgift. av bøker omsatt som tjenester gjennom digitale over- føringer. III Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til nytt §7-1 skal lyde: femte ledd. Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved inn- førsel av varer som nevnt i § 3-6 bokstav d, § 3-7 III fjerde ledd, § 3-18, §§ 6-1 til 6-3, § 6-6 første ledd, Endringen under I og II trer i kraft med virkning § 6-15 og § 6-16 a. fra og med 1. juli 2011. Innst. 430 L – 2010–2011 37

Forslag 35 § 8-36 første ledd skal lyde: I En selvstendig næringsdrivende har rett til syke- I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjø- penger med 80 prosent av sykepengegrunnlaget fra res følgende endring: 17. sykedag. En selvstendig næringsdrivende kan mot særskilt premie tegne forsikring som kan omfatte sykepenger med 100 prosent av sykepengegrunnla- § 2-1 første ledd annet punktum skal lyde: get fra første sykedag. For veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner er beløpsgrensen 500 000 kroner. § 9-5 første ledd, innledningen, skal lyde: Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdri- II vende som har omsorg for barn, ytes det omsorgspen- Endringen under I trer i kraft med virkning fra og ger dersom han eller hun er borte fra arbeidet. med 1. juli 2011. § 9-9 nytt tredje ledd skal lyde: For selvstendig næringsdrivende yter trygden Forslag 36 omsorgspenger fra første dag med 100 prosent av sykepengegrunnlaget. I I lov 24. november 2000 nr. 81 om innskudds- § 9-16 andre ledd skal lyde: pensjon i arbeidsforhold gjøres følgende endring: Ytelsene gis med den prosent av sykepenge- grunnlaget som gjelder ved egen sykdom, men selv- § 2-3 annet ledd tredje punktum skal lyde: stendig næringsdrivende vil ikke få redusert prosent Årlig innskudd til ordning som nevnt i første og ved egen sykdom. Til arbeidsledige gis ytelsen etter annet punktum kan ikke overstige 6 prosent av ved- bestemmelsene i § 8-49 om sykepenger til arbeidsle- kommende persons samlede beregnede personinn- dige. tekt fra næringsvirksomhet, godtgjørelse til deltaker II for arbeidsinnsats i deltakerlignet selskap eller lønn Endringene under I trer i kraft med virkning fra mellom 1 og 12 G. 1. juli 2011. II 16. Komiteens tilråding Endringen under I trer i kraft straks, med virk- ning fra og med inntektsåret 2011. K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slikt

Forslag 37 vedtak: I A. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd m.m. gjøres følgende endringer: Vedtak til lov § 8-34 første ledd skal lyde: om endringar i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på Til en selvstendig næringsdrivende ytes det syke- arv og visse gaver penger med 80 prosent av sykepengegrunnlaget, se §§ 8-10 og 8-35. I Lovens tittel skal lyde: § 8-34 nytt tredje ledd skal lyde: I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse Dersom en selvstendig næringsdrivende er syk- gaver (arveavgiftsloven) meldt på grunn av svangerskapsrelatert sykdom, og tilrettelegging eller omplassering til annet arbeid i I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og vis- virksomheten ikke er mulig, skal trygden dekke se gaver gjer ein følgjande endringar: sykepenger med 100 prosent fra første sykmeldings- dag. § 9 andre ledd skal lyde: Bestemmelsen under første ledd bokstav a til d Nåværende tredje og fjerde ledd blir fjerde og femte medfører ikke at rådigheten anses ervervet så lenge ledd. gjenlevende ektefelle eller samboer beholder midle- 38 Innst. 430 L – 2010–2011 ne i uskiftet bo i henhold til lov, testament eller sam- samme forhold som om samtlige midler var fordelt tykke fra førstavdødes arvinger. på skiftet, jf. § 6 første ledd.

§ 47 A nytt andre ledd skal lyde: § 8 tredje ledd andre punktum skal lyde: Den som var samboer i samsvar med arveloven Utdeling fra gjenlevende ektefelles eller samboers § 28 c med rett til å sitte i uskifte anses også å være uskiftebo til noen som gjennom arvefrafall blir først- samboer i arveavgiftsloven i forbindelse med sam- avdødes arving, anses som arv etter førstavdøde så boeruskifte. langt arvefrafallet rekker. III II Endringane under I tek til å gjelde straks. I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og vis- Endringane under II tek til å gjelde for arv og se gaver gjer ein følgjande endringar: gåve der rådvelde blir oppnådd 1. juli 2011 eller sei- nare, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10. Overskrifta til § 7 skal lyde: § 7 Hvilken ektefelle eller samboer midlene skal B. regnes å komme fra Vedtak til lov § 7 første ledd skal lyde: Når en gjenlevende ektefelle eller samboer som om endringar i lov 12. desember 1975 nr. 59 sitter i uskiftet bo foretar utdelinger av boets midler, om dokumentavgift utgjør avgiftsgrunnlaget det hver enkelt mottaker får tildelt. Slik utdeling anses som gave fra lengstleven- I de ektefelle eller samboer med mindre annet følger Lovens tittel skal lyde: av de øvrige regler i denne lov. I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift (dokumentavgiftsloven) § 7 andre ledd første punktum skal lyde: I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentav- Utdeling fra gjenlevende ektefelles uskiftebo til gift gjer ein følgjande endringar: noen som er livsarving eller testamentsarving etter begge ektefellene, ansees ved arveavgiftsberegnin- § 2 bokstav e og f skal lyde: gen å komme med en halvpart fra hver av ektefellene. e) betaling av renter av avgift som blir erlagt for sent og rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av § 7 andre ledd nytt andre punktum skal lyde: avgift, Utdeling fra gjenlevende samboers uskiftebo til noen f) innbetalingsordningen og om bankers plikt til å som er livsarving eller testamentsarving etter begge avvise betalingsoppdrag med mangelfulle opp- samboerne, anses ved arveavgiftsberegningen å lysninger. komme fra hver av samboerne forholdsmessig etter II nettoverdien av deres eiendeler i uskifteboet på den tiden da uskiftet tok til. Endringslova tek til å gjelde straks.

Gjeldande andre punktum blir til nytt tredje punk- C. tum. Vedtak til lov § 7 tredje ledd første punktum skal lyde: om endringar i lov 13. juni 1980 nr. 24 om Utdeling fra gjenlevende ektefelles eller sambo- ligningsforvaltning ers uskiftebo til noen som bare er arving etter først- avdøde, regnes i sin helhet som arv etter denne, med I mindre mottakeren godtgjør at utdelingen overstiger I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning avdødes andel i boet. gjer ein følgjande endringar:

§ 7 fjerde ledd første punktum skal lyde: § 3-13 nr. 4 første punktum skal lyde: Ved oppgjør av boet etter lengstlevendes død Hvis opplysninger gis med hjemmel i nr. 2 eller skal det som hver arving mottar på skiftet, med til- nr. 3 til noen som ikke selv har taushetsplikt etter an- legg av det vedkommende har mottatt under uskiftet, nen lov, gjelder taushetsplikten etter nr. 1 tilsvarende anses å komme fra ektefellene eller samboerne, i for den som får opplysningene. Innst. 430 L – 2010–2011 39

§ 8-8 skal lyde: D. § 8-8 Skatteliste Vedtak til lov 1. Når ligningen er ferdig, utarbeides det en liste over alle som det er foretatt ligningsfastsettelser om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av for. Det kan gis innsyn i og utskrift av opplysnin- formue og inntekt ger i listen så langt det følger av bestemmelsen her. Offentleglova får ikke anvendelse ved krav I om innsyn i slike lister. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og 2. Skattelisten skal inneholde den enkelte skattyters inntekt gjer ein følgjande endringar: navn, postnummer, poststed, kommune, fødselsår for personlig skattyter, organisasjonsnummer for § 6-81 tredje ledd skal lyde: upersonlig skattyter, den fastsatte nettoformue og nettoinntekt, skatter og avgifter. Skattelisten skal (3) Særfradrag etter første og annet ledd gis til ikke inneholde opplysninger om avdøde perso- og med den måned skattyter fyller 67 år. ner, opplysninger om personer som er 17 år eller yngre ved inntektsårets utgang, opplysninger om § 6-81 tredje ledd blir nytt fjerde ledd. personer med adresse som er sperret i henhold til bestemmelse gitt i eller i medhold av lov om fol- § 14-48 andre ledd nytt andre punktum skal lyde: keregistrering av 16. januar 1970 nr. 1, opplys- Første ledd gjelder ikke for negativ saldo i gruppe a, ninger om personer uten fast bopel og opplysnin- c, d og j eller gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto, ger om personer der opplysningene som inngår i ved likvidasjon etter norsk selskapsrett av selskap skattelisten kan røpe et klientforhold. mv. som tidligere er utflyttet, jf. skatteloven § 10-71 Personlig skattyter skal bare tas med for den første ledd. kommune hvor vedkommende er skattepliktig et- ter skatteloven § 3-1 eller § 3-4. § 14-48 nye fjerde og femte ledd skal lyde: Liste over personlige og upersonlige skattyt- Tredje ledd gjelder ikke for negativ saldo i grup- ere kan legges ut til forskjellig tidspunkt. pe a, c, d og j, og heller ikke for gevinstsaldo på ge- Departementet kan bestemme at det skal leg- vinst- og tapskonto, når skattyter er eller blir hjem- ges ut skattelister for bestemte grupper skattyte- mehørende i annen stat i EØS, unntatt for selskap mv. re, og hvor slike lister skal legges ut. som er eller blir hjemmehørende i lavskatteland 3. Skattedirektoratet gjør skattelisten tilgjengelig innenfor EØS og som etter flyttingen ikke er reelt på Internett til alminnelig ettersyn. Utlegging av etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på skatteliste kunngjøres. tilsvarende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b. På anmodning skal opplysninger fra skatte- Bestemmelsene i §§ 14-45 til 14-47 gjelder for inn- listen om den enkelte skattyter gis skriftlig til tektsføring av negativ saldo i gruppe a, c, d og j og ham selv, ektefelle, dødsbo, konkursbo eller gevinstsaldo på gevinst- og tapskonto etter utflyttin- domstol. Slike opplysninger kan også i rimelig gen. Det må stilles sikkerhet svarende til skattefor- utstrekning gis skriftlig til andre. pliktelsen, i form av bankgaranti, pant i verdipapirer 4. Fullstendige skattelister kan utleveres i elektro- eller annen betryggende sikkerhet. Kravet til sikker- nisk form til pressen. Listen over personlige hetsstillelse fastsettes av skattekontoret. Kravet til skattytere kan likevel bare utleveres dersom det sikkerhetsstillelse gjelder ikke dersom Norge i med- inngås avtale mellom den enkelte redaksjon og hold av folkerettslig overenskomst med skattyterens Skattedirektoratet om at hele eller deler av den hjemstat kan få bistand til innfordring av skattekrav. mottatte skattelisten ikke kan legges ut på Inter- Dersom kravet om betryggende sikkerhet i et senere nett eller gis videre til andre. Det kan kreves be- inntektsår ikke lenger er oppfylt, skal negativ saldo i taling ved utlevering av skattelister. gruppe a, c, d og j og gevinstsaldo på gevinst- og 5. Departementet kan gi forskrifter til utfylling av tapskonto inntektsføres i sin helhet dette året. Tredje bestemmelsene her. ledd gjelder tilsvarende for skattyter som tidligere er utflyttet, og som blir hjemmehørende utenfor EØS, II samt for selskap mv. som er eller blir hjemmehørende Endringslova tek til å gjelde straks. i lavskatteland innenfor EØS og ikke er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsvaren- de vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b. Tredje ledd gjelder ikke ved fusjon og fisjon som nevnt i § 11-11 første ledd, unntatt når ett eller flere av selskapene som deltar i fusjonen eller fisjonen er 40 Innst. 430 L – 2010–2011 hjemmehørende utenfor EØS, eller hjemmehørende i b. Norge i medhold av folkerettslig overenskomst et lavskatteland innenfor EØS og ikke er reelt etab- kan kreve utlevert opplysninger fra denne staten lert og driver reell økonomisk aktivitet der, på tilsva- om skattyterens inntekts- og formuesforhold, og rende vilkår som fastsatt i § 10-64 bokstav b. Bestem- c. hele eller tilnærmet hele skattyterens alminnelige melsene i fjerde ledd annet til sjuende punktum gjel- inntekt i inntektsåret skattlegges i Norge. der tilsvarende. (6) Skattefradraget fastsettes ikke med høyere be- løp enn summen av utlignede inntektsskatter og tryg- § 16-1 med ny kapitteldeloverskrift skal lyde: deavgift. Fradrag i skatt for pensjonsinntekt (7) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. § 16-1. Skattefradrag for pensjonsinntekt (1) Det gis fradrag i inntektsskatt og trygdeavgift § 16-10 andre ledd andre punktum vert oppheva. med et beløp som fastsettes av Stortinget, for skatt- yter som § 16-22 første ledd skal lyde: a. mottar alderspensjon etter folketrygdloven, Utenlandsk skatt som ikke kommer til fradrag b. mottar avtalefestet pensjon (AFP) etter lov 25. ved dette årets skatteoppgjør, kan fremføres til fra- juni 2010 nr. 28 om avtalefestet pensjon for med- drag i skatt i de inntil fem påfølgende årene innenfor lemmer av Statens pensjonskasse eller andre til- hver av inntektskategoriene i § 16-21 første ledd a til svarende avtaler eller lovfestede ordninger eller c. Skatt betalt i utlandet i et tidligere år fradras i sin omfattes av § 12 i AFP-tilskottsloven, eller helhet før det gis fradrag for skatt betalt i utlandet i et c. er skattepliktig hit for tilsvarende pensjonsinn- senere år. Fremført fradrag gis etter at det er gitt fra- tekt som angitt i bokstav a og b, fra annen EØS- drag for utenlandsk skatt som knytter seg til vedkom- stat. mende inntektsår. Samlet fradrag for det enkelte år, (2) Fradraget reduseres innenfor hver av inntektskategoriene i § 16-21 første a. tilsvarende pensjonsgraden ved uttak av gradert ledd a til c, kan ikke overstige det maksimale kredit- alderspensjon etter folketrygdloven, fradraget for dette året. b. tilsvarende prosentvis reduksjon i avtalefestet pensjon når slik pensjon er redusert mot arbeids- § 16-60 skal lyde: inntekt, og c. tilsvarende antall måneder i løpet av inntektsåret § 16-60. Anvendelsesområde for bestemmelsene om som skattyter har mottatt pensjon som nevnt i før- skattefradrag for underskudd for ste ledd. Det samme gjelder for skattyter som har inntektsårene 2008 og 2009 vært bosatt i riket bare en del av inntektsåret. (1) Bestemmelsene i §§ 16-61 til 16-64 gjelder (3) Fradraget nedtrappes når skattyters samlede for selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd. pensjonsinntekt etter § 12-2 bokstav b overstiger (2) Bestemmelsene gjelder også for selskap mv. fastsatte beløpsgrenser. Beløpsgrensene fastsettes som tilsvarer selskap mv. som nevnt i § 2-2 første årlig av Stortinget i to trinn. Fradraget nedtrappes ledd, og som er skattepliktig etter § 2-3 første ledd med 15,3 prosent av pensjonsinntekt som overstiger bokstav b eller etter petroleumsskatteloven § 2, jf. beløpsgrensen i trinn 1, og med 6 prosent av pen- §1. sjonsinntekt som overstiger beløpsgrensen i trinn 2. (3) Bestemmelsene gjelder ikke for selskap som Beløpsgrensene reduseres tilsvarende som etter an- er stiftet i inntektsåret etter bestemmelsene om skat- net ledd. Pensjonsinntekt fra utlandet som ikke er tefri omdanning av virksomhet, jf. § 11-20. skattepliktig hit, inngår i samlet pensjonsinntekt etter (4) Bestemmelsene gjelder ikke for selskap mv. dette ledd. I samlet pensjonsinntekt etter dette ledd som er oppløst i inntektsåret. inngår ikke uførepensjon og andre ytelser som nevnt i skatteloven § 17-1 første ledd forut for overgang fra § 17-1 første ledd bokstav a skal lyde: slike ytelser til alderspensjon i løpet av inntektsåret. (4) Skattyter som oppfyller vilkårene for skatte- a) mottar foreløpig uførepensjon etter folketrygdlo- fradrag etter denne paragrafen og for skattebegrens- ven § 12-16 eller uførepensjon fordi ervervsev- ning etter §§ 17-1 eller 17-4 i samme inntektsår, får nen er satt ned med minst 2/3. Dette gjelder ikke skatten fastsatt etter den bestemmelsen som gir lavest skattyter som samtidig mottar arbeidsavklarings- skatt. penger fra folketrygden. (5) Skattyter med begrenset skatteplikt etter § 2- 3 fjerde ledd kan kreve skattefradrag etter denne pa- II ragraf dersom I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn- a. skattyteren er bosatt i annen EØS-stat, tekt skal § 10-36 første ledd lyde: Innst. 430 L – 2010–2011 41

(1) Dersom skattyter eier flere aksjer fra samme E. aksjeklasse i et aksjeselskap eller allmennaksjesel- skap, anses den aksjen som var først anskaffet, for å Vedtak til lov være realisert først. Dette gjelder tilsvarende når ak- sjer overføres som gave. om endring i lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift for kommuner, III fylkeskommuner mv. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og I inntekt gjer ein følgjande endringar: I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av § 2-38 tredje ledd bokstav e skal lyde: merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. e. gevinst ved realisasjon eller uttak av eierandel i skal § 15 andre ledd lyde: selskap som nevnt i § 10-40 første ledd eller til- Kompensasjon tillegges renter fra den dag fristen svarende utenlandsk selskap, dersom selskapets for behandling av kravet etter § 9 er utløpt og til og samlede verdi av aksjer mv. som faller inn under med den dag kompensasjonsbeløpet utbetales. a-d i dette ledd, på noe tidspunkt de to siste årene frem til innvinningstidspunktet har oversteget 10 II prosent av selskapets totale verdier av aksjer mv. Endringslova tek til å gjelde straks. § 2-38 tredje ledd ny bokstav f skal lyde: f. tap ved realisasjon eller uttak av eierandel i sel- F. skap som nevnt i § 10-40 første ledd eller tilsva- rende utenlandsk selskap, dersom selskapets Vedtak til lov samlede verdi av aksjer mv. som faller inn under a-d i dette ledd, i en periode på to år forut for opp- om endring i lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll ofrelsestidspunktet sammenhengende har over- og vareførsel steget 10 prosent av selskapets totale verdier av aksjer mv. I

Gjeldande tredje ledd bokstav f blir tredje ledd ny I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel bokstav g. skal § 12-1 fjerde ledd første punktum lyde: Hvis opplysninger gis med hjemmel i annet ledd eller IV tredje ledd, til noen som ikke selv har like streng eller I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inn- tilsvarende taushetsplikt etter annen lov, gjelder taus- tekt skal § 16-40 sjuande ledd nytt siste punktum ly- hetsplikten etter første ledd tilsvarende for den som de: får opplysningene. Departementet kan gi forskrift om utveksling av opp- lysninger tilknyttet et forsknings- og utviklingspro- II sjekt mellom Norges forskningsråd og ligningsmyn- Endringslova tek til å gjelde straks. dighetene uavhengig av taushetsplikt, og gi forskrift om sanksjoner ved brudd på vilkårene for godkjen- ning av prosjekt. G. V Vedtak til lov Endringane under I tek til å gjelde straks med om endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 om verknad frå og med inntektsåret 2011. merverdiavgift Endringa under II tek til å gjelde straks med verk- nad frå og med 13. mai 2011. I Endringane under III tek til å gjelde straks med verknad for gevinstar og tap som blir realiserte frå og I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjer med 13. mai 2011. ein følgjande endringar: Endringa under IV tek til å gjelde 1. juli 2011. § 13-2 fjerde ledd første punktum skal lyde: Hvis opplysninger gis med hjemmel i annet ledd, tredje ledd eller forvaltningsloven § 18 til noen som 42 Innst. 430 L – 2010–2011 ikke selv har taushetsplikt etter annen lov, gjelder det har eller kunne ha påført staten tap, kan ilegges taushetsplikten etter første ledd tilsvarende for den inntil 100 prosent avgift i tillegg til merverdiavgift som får opplysningene. fastsatt etter § 18-1 og § 18-4 første og annet ledd.

§ 21-3 første ledd første punktum skal lyde: II Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lo- Endringslova tek til å gjelde straks. ven eller forskrifter gitt i medhold av loven, og ved

Oslo, i finanskomiteen, den 10. juni 2011

Torgeir Micaelsen Thomas Breen leder ordfører

www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen