Innst. 208 L (2014–2015) Innstilling Til Stortinget Fra Arbeids- Og Sosialkomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. 208 L (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen Prop. 39 L (2014–2015) Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om end- lertidig ansettelse, blant annet et forslag om å for- ringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven enkle arbeidsmiljølovens hovedregel om midlertidig (adgang til midlertidig ansettelse mv. og vilkår om ansettelse, uten at det innebærer noen innholdsmes- aktivitet for stønad til livsopphold) sig endring. Det foreslås videre å innføre en plikt for kommu- nene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av Til Stortinget stønad til livsopphold. Mange kommuner stiller slike vilkår allerede, men regjeringen vil at det skal stilles vilkår om arbeidsrettet aktivitet i alle landets kom- 1. Proposisjonens hovedinnhold muner og overfor alle stønadsmottakere som er i 1.1 Innledning stand til å delta. Målet er å styrke den enkelte stø- nadsmottakers muligheter for å komme i arbeid og I proposisjonen fremmes forslag til endringer i bli selvforsørget. lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeids- I proposisjonens kapittel 1.1 er det redegjort for tid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) og i lov et inkluderende arbeidsliv og velfungerende arbeids- av 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i marked. arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenestelo- Når det gjelder bakgrunnen for lovforslagene, ven). Forslagene gjelder endringer i arbeidsmiljølo- gjeldende rett, høringer, departementets høringsfor- vens bestemmelser om midlertidige ansettelser og slag, høringsuttalelsene, samt departementets vurde- endringer i sosialtjenesteloven om innføring av plikt ringer av lovforslagene vises det til proposisjonens til å stille vilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling kapittel 5 og 6 der dette er detaljert redgjort for. av stønad til livsopphold. Del I i proposisjonen drøfter virkemidler i 1.2 En helhetlig arbeidslivspolitikk arbeidsmarkeds- og velferdspolitikken, samt utvik- lingen av inntektssikringsordningene og endringer i Det arbeides for å inkludere flerer mennesker i arbeidsmarkedstiltakene. Både Del I meldingsdelen arbeidslivet. Forslagene i meldingen inngår i et hel- og Del II proposisjonsdelen med konkrete forslag tar hetlig arbeid for økt sysselsetting, et mer inklude- utgangspunkt i målet om høy sysselsetting og lav rende og mer fleksibelt arbeidsliv. arbeidsledighet. Samarbeidet for et inkluderende arbeidsliv vide- I proposisjonens Del II Proposisjonsdel foreslås reføres og videreutvikles, og en ny IA-avtale for det å innføre en generell adgang til midlertidig anset- perioden 2014–2018 er inngått mellom regjeringen telse (uten vilkår) i inntil tolv måneder kombinert og hovedorganisasjonene i arbeidslivet. med ulike typer begrensninger og reguleringer for å På trygdeområdet ble det i statsbudsjettet for hindre misbruk og beskytte den midlertidig ansatte. 2015 lagt frem enkelte forslag til endringer for å Slike ansettelser foreslås å inngå i beregningsgrunn- bedre arbeidsinsentivene i ordningene. Det er også laget som gir rett til fast ansettelse etter fire års sam- sendt på høring forslag om flere endringer i over- menhengende ansettelse (fireårsregelen). Det frem- gangsstønaden for ytterligere å styrke insentivene til mes videre andre forslag vedrørende reglene om mid- et yrkesaktivt liv blant enslige foreldre. Det vil bli 2 Innst. 208 L – 2014–2015 lagt frem en egen sak for Stortinget om overgangsstø- av arbeidsavklaringspenger vil også omfatte inn- naden, jf. budsjettavtalen i Stortinget. gangskrav i ordningen, oppfølging og aktivitetskrav Videre har regjeringen hatt på høring forslag om og behovet for tydelige stoppunkter underveis i visse oppmykninger i arbeidstidsreglene. avklaringsløpet. Også enkelte spørsmål knyttet til For å utrede hvordan arbeidskraften best mulig stønadsnivå og graderingsregler på tvers av inntekts- kan tas i bruk i kommende tiår er det nedsatt et utvalg sikringsordningene vil bli vurdert. som skal vurdere de samlede arbeidstidsregulerin- Ulike forslag vil også kunne ha implikasjoner for gene og praktiseringen av disse, i lys av behovet for arbeids- og velferdsforvaltningen, både ressursmes- å mobilisere mer arbeidskraft, herunder å legge til sig og når det gjelder Nav-kontorenes brukerrettede rette for heltid. Utvalget skal levere sin utredning oppfølging. Disse spørsmålene vil bli vurdert av innen utgangen av 2015. gruppen som skal foreta en gjennomgang av arbeids- Forslagene i denne meldingen vil forbedre inn- og velferdsforvaltningen, og som skal avgi sluttrap- holdet i flere av arbeids- og velferdsforvaltningens port i mars 2015. Departementet har 17. mars 2015 virkemidler. Det er også nødvendig å gjennomgå orientert om at riktig dato nå er 9. april 2015. selve arbeids- og velferdsforvaltningen. Det er satt Det vil bli lagt frem en sak for Stortinget våren ned en gruppe som skal se på Nav-kontorene, og 2016, der gjennomgang av AAP-ordningen og opp- identifisere problemer og muligheter, foreslå tiltak følging av ekspertgruppen som gjennomgår arbeids- slik at Nav-kontoret kan sikre bedre brukermedvirk- og velferdsforvaltningen, vil være sentrale tema. ning, gi gode brukeropplevelser og hjelpe flere fra trygd til arbeid med en effektiv ressursbruk. I propo- sisjonen blir det opplyst at sluttrapporten skal leveres 2. Komiteens behandling innen 15. mars 2015. Departementet har 17. mars Som ledd i komiteens saksforberedelse ble det 2015 orientert om at riktig dato nå er 9. april 2015. 21. januar 2015 avholdt felles høring med Prop. 48 L Det er varslet en melding om livslang læring og (2014–2015) om endringer i arbeidsmiljøloven og utenforskap, som skal legges frem for Stortinget høs- allmenngjøringsloven (arbeidstid, aldersgrenser, ten 2015. Meldingen vil blant annet se på sammen- straff mv.). Vedlagt innstillingen følger en oversikt hengen mellom grunnopplæring for voksne, opplæ- over de som deltok på høringen. ring i regi av Nav og opplæring i integreringspolitik- Komiteen mottok 9. desember 2014 et rettebrev ken. fra departementet vedrørende lovteksten. Det er også satt i gang arbeid med en melding til Stortinget om likestilling og en melding om folke- helse. Begge meldingene handler delvis om arbeids- 3. Et arbeidsliv for alle livet. Likestillingsmeldingen skal etter planen legges (Del I Meldingsdel) frem i 2015 og Folkehelsemeldingen legges frem våren 2015. 3.1 Sammendrag Det redegjøres også for den generelle økonomis- Her beskrives utviklingen i arbeidsmarkedet, og ke politikken, jf. proposisjonens kapittel 1.4. virkemidler i arbeids- og velferdspolitikken vurde- res. Ytelser ved inntektsbortfall og tiltak for å få flere Videre gjennomgang av inntektssikrings- inn i arbeidslivet er sentrale virkemidler for å sikre ordningene den enkeltes velferd og fremme et inkluderende Det er nødvendig med ytterligere reformer for å arbeidsliv og velfungerende arbeidsmarked. Det videreutvikle inntektssikringsordningene som må vises til proposisjonens kapittel 2 der det redegjøres innrettes slik at det lønner seg å jobbe. Mange av til- nærmere for arbeidsmarked og trygdeytelser. takene som omtales i meldingsdelen i proposisjonen vil kreve videre oppfølging og konkretisering. Det er 3.1.1 Videreutvikling av inntektssikrings- behov for mer sikker kunnskap som grunnlag for å ordningene konkludere, og i løpet av året vil det bli ferdigstilt en Det viktigste og primære målet med inntekts- rekke prosjekter og evalueringer. Dette gjelder sikringsordningene i folketrygden er å gi økonomisk eksempelvis evaluering av ulike sider ved AAP-ord- trygghet ved å sikre inntekt når evnen til selvforsør- ningen. Det vil jobbes videre med endringer som leg- ging er falt bort eller redusert. Samtidig skal inntekts- ger til rette for økt gradering av arbeidsavklarings- sikringsordningene understøtte målet om høy yrkes- penger i tråd med den enkeltes faktiske arbeidsevne, deltakelse. De som er i stand til det, skal kunne for- når evalueringen av ordningen foreligger. Dette må sørge seg selv som yrkesaktiv. Regjeringen vil styrke blant annet vurderes opp mot jobbmuligheter og arbeidslinjen i arbeids- og velferdspolitikken. eventuelt hvorvidt arbeidsavklaringspenger kan sup- Mange av personene i yrkesaktiv alder som mot- pleres med andre kilder til livsopphold. En vurdering tar velferdsytelser, mottar en helserelatert ytelse, det Innst. 208 L – 2014–2015 3 vil si sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller ufø- skal gjennomføres på en slik måte at det kan gi repensjon. Det er et mål at flere mottakere av helsere- grunnlag for å trekke konklusjoner om effekter på laterte ytelser skal kunne ta i bruk sin faktiske videre sykefravær og tilbakeføring til jobb. Det tas arbeidsevne. Bruk av graderte ytelser er et sentralt sikte på oppstart av forsøket tidlig i 2015. virkemiddel for å hindre varig utstøting fra arbeidsli- De siste årene har det vært en økning i antall og vet og å styrke den enkeltes tilknytning til arbeidsli- andel unge mottakere av uførepensjon. For samfun- vet. Graderte ytelser skal tas i bruk i større grad enn i net innebærer tidlig uføretrygd et betydelig velferds- dag. Graderingen i hvert enkelt tilfelle bør reflektere tap. Personer blir stående utenfor arbeidslivet i den faktiske arbeidsevnen. mange år. Det er ikke grunnlag for å hevde at helse- Ved innføring av ny uføretrygd fra 2015 blir det tilstanden blant unge er redusert. Det drøftes hvordan enklere å kombinere uføretrygd med arbeid, og det Nav bedre kan følge opp unge uføre som har en vil alltid lønne seg å øke arbeidsinntekten. Det vil mulighet til å komme tilbake i arbeid, og å begrense