Innst. 208 L (2014–2015) Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Prop. 39 L (2014–2015)

Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om end- lertidig ansettelse, blant annet et forslag om å for- ringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven enkle arbeidsmiljølovens hovedregel om midlertidig (adgang til midlertidig ansettelse mv. og vilkår om ansettelse, uten at det innebærer noen innholdsmes- aktivitet for stønad til livsopphold) sig endring. Det foreslås videre å innføre en plikt for kommu- nene til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av Til Stortinget stønad til livsopphold. Mange kommuner stiller slike vilkår allerede, men regjeringen vil at det skal stilles vilkår om arbeidsrettet aktivitet i alle landets kom- 1. Proposisjonens hovedinnhold muner og overfor alle stønadsmottakere som er i 1.1 Innledning stand til å delta. Målet er å styrke den enkelte stø- nadsmottakers muligheter for å komme i arbeid og I proposisjonen fremmes forslag til endringer i bli selvforsørget. lov av 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeids- I proposisjonens kapittel 1.1 er det redegjort for tid og stillingsvern mv. (arbeidsmiljøloven) og i lov et inkluderende arbeidsliv og velfungerende arbeids- av 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i marked. arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjenestelo- Når det gjelder bakgrunnen for lovforslagene, ven). Forslagene gjelder endringer i arbeidsmiljølo- gjeldende rett, høringer, departementets høringsfor- vens bestemmelser om midlertidige ansettelser og slag, høringsuttalelsene, samt departementets vurde- endringer i sosialtjenesteloven om innføring av plikt ringer av lovforslagene vises det til proposisjonens til å stille vilkår om deltakelse i aktivitet ved tildeling kapittel 5 og 6 der dette er detaljert redgjort for. av stønad til livsopphold. Del I i proposisjonen drøfter virkemidler i 1.2 En helhetlig arbeidslivspolitikk arbeidsmarkeds- og velferdspolitikken, samt utvik- lingen av inntektssikringsordningene og endringer i Det arbeides for å inkludere flerer mennesker i arbeidsmarkedstiltakene. Både Del I meldingsdelen arbeidslivet. Forslagene i meldingen inngår i et hel- og Del II proposisjonsdelen med konkrete forslag tar hetlig arbeid for økt sysselsetting, et mer inklude- utgangspunkt i målet om høy sysselsetting og lav rende og mer fleksibelt arbeidsliv. arbeidsledighet. Samarbeidet for et inkluderende arbeidsliv vide- I proposisjonens Del II Proposisjonsdel foreslås reføres og videreutvikles, og en ny IA-avtale for det å innføre en generell adgang til midlertidig anset- perioden 2014–2018 er inngått mellom regjeringen telse (uten vilkår) i inntil tolv måneder kombinert og hovedorganisasjonene i arbeidslivet. med ulike typer begrensninger og reguleringer for å På trygdeområdet ble det i statsbudsjettet for hindre misbruk og beskytte den midlertidig ansatte. 2015 lagt frem enkelte forslag til endringer for å Slike ansettelser foreslås å inngå i beregningsgrunn- bedre arbeidsinsentivene i ordningene. Det er også laget som gir rett til fast ansettelse etter fire års sam- sendt på høring forslag om flere endringer i over- menhengende ansettelse (fireårsregelen). Det frem- gangsstønaden for ytterligere å styrke insentivene til mes videre andre forslag vedrørende reglene om mid- et yrkesaktivt liv blant enslige foreldre. Det vil bli 2 Innst. 208 L – 2014–2015 lagt frem en egen sak for Stortinget om overgangsstø- av arbeidsavklaringspenger vil også omfatte inn- naden, jf. budsjettavtalen i Stortinget. gangskrav i ordningen, oppfølging og aktivitetskrav Videre har regjeringen hatt på høring forslag om og behovet for tydelige stoppunkter underveis i visse oppmykninger i arbeidstidsreglene. avklaringsløpet. Også enkelte spørsmål knyttet til For å utrede hvordan arbeidskraften best mulig stønadsnivå og graderingsregler på tvers av inntekts- kan tas i bruk i kommende tiår er det nedsatt et utvalg sikringsordningene vil bli vurdert. som skal vurdere de samlede arbeidstidsregulerin- Ulike forslag vil også kunne ha implikasjoner for gene og praktiseringen av disse, i lys av behovet for arbeids- og velferdsforvaltningen, både ressursmes- å mobilisere mer arbeidskraft, herunder å legge til sig og når det gjelder Nav-kontorenes brukerrettede rette for heltid. Utvalget skal levere sin utredning oppfølging. Disse spørsmålene vil bli vurdert av innen utgangen av 2015. gruppen som skal foreta en gjennomgang av arbeids- Forslagene i denne meldingen vil forbedre inn- og velferdsforvaltningen, og som skal avgi sluttrap- holdet i flere av arbeids- og velferdsforvaltningens port i mars 2015. Departementet har 17. mars 2015 virkemidler. Det er også nødvendig å gjennomgå orientert om at riktig dato nå er 9. april 2015. selve arbeids- og velferdsforvaltningen. Det er satt Det vil bli lagt frem en sak for Stortinget våren ned en gruppe som skal se på Nav-kontorene, og 2016, der gjennomgang av AAP-ordningen og opp- identifisere problemer og muligheter, foreslå tiltak følging av ekspertgruppen som gjennomgår arbeids- slik at Nav-kontoret kan sikre bedre brukermedvirk- og velferdsforvaltningen, vil være sentrale tema. ning, gi gode brukeropplevelser og hjelpe flere fra trygd til arbeid med en effektiv ressursbruk. I propo- sisjonen blir det opplyst at sluttrapporten skal leveres 2. Komiteens behandling innen 15. mars 2015. Departementet har 17. mars Som ledd i komiteens saksforberedelse ble det 2015 orientert om at riktig dato nå er 9. april 2015. 21. januar 2015 avholdt felles høring med Prop. 48 L Det er varslet en melding om livslang læring og (2014–2015) om endringer i arbeidsmiljøloven og utenforskap, som skal legges frem for Stortinget høs- allmenngjøringsloven (arbeidstid, aldersgrenser, ten 2015. Meldingen vil blant annet se på sammen- straff mv.). Vedlagt innstillingen følger en oversikt hengen mellom grunnopplæring for voksne, opplæ- over de som deltok på høringen. ring i regi av Nav og opplæring i integreringspolitik- Komiteen mottok 9. desember 2014 et rettebrev ken. fra departementet vedrørende lovteksten. Det er også satt i gang arbeid med en melding til Stortinget om likestilling og en melding om folke- helse. Begge meldingene handler delvis om arbeids- 3. Et arbeidsliv for alle livet. Likestillingsmeldingen skal etter planen legges (Del I Meldingsdel) frem i 2015 og Folkehelsemeldingen legges frem våren 2015. 3.1 Sammendrag Det redegjøres også for den generelle økonomis- Her beskrives utviklingen i arbeidsmarkedet, og ke politikken, jf. proposisjonens kapittel 1.4. virkemidler i arbeids- og velferdspolitikken vurde- res. Ytelser ved inntektsbortfall og tiltak for å få flere Videre gjennomgang av inntektssikrings- inn i arbeidslivet er sentrale virkemidler for å sikre ordningene den enkeltes velferd og fremme et inkluderende Det er nødvendig med ytterligere reformer for å arbeidsliv og velfungerende arbeidsmarked. Det videreutvikle inntektssikringsordningene som må vises til proposisjonens kapittel 2 der det redegjøres innrettes slik at det lønner seg å jobbe. Mange av til- nærmere for arbeidsmarked og trygdeytelser. takene som omtales i meldingsdelen i proposisjonen vil kreve videre oppfølging og konkretisering. Det er 3.1.1 Videreutvikling av inntektssikrings- behov for mer sikker kunnskap som grunnlag for å ordningene konkludere, og i løpet av året vil det bli ferdigstilt en Det viktigste og primære målet med inntekts- rekke prosjekter og evalueringer. Dette gjelder sikringsordningene i folketrygden er å gi økonomisk eksempelvis evaluering av ulike sider ved AAP-ord- trygghet ved å sikre inntekt når evnen til selvforsør- ningen. Det vil jobbes videre med endringer som leg- ging er falt bort eller redusert. Samtidig skal inntekts- ger til rette for økt gradering av arbeidsavklarings- sikringsordningene understøtte målet om høy yrkes- penger i tråd med den enkeltes faktiske arbeidsevne, deltakelse. De som er i stand til det, skal kunne for- når evalueringen av ordningen foreligger. Dette må sørge seg selv som yrkesaktiv. Regjeringen vil styrke blant annet vurderes opp mot jobbmuligheter og arbeidslinjen i arbeids- og velferdspolitikken. eventuelt hvorvidt arbeidsavklaringspenger kan sup- Mange av personene i yrkesaktiv alder som mot- pleres med andre kilder til livsopphold. En vurdering tar velferdsytelser, mottar en helserelatert ytelse, det Innst. 208 L – 2014–2015 3 vil si sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller ufø- skal gjennomføres på en slik måte at det kan gi repensjon. Det er et mål at flere mottakere av helsere- grunnlag for å trekke konklusjoner om effekter på laterte ytelser skal kunne ta i bruk sin faktiske videre sykefravær og tilbakeføring til jobb. Det tas arbeidsevne. Bruk av graderte ytelser er et sentralt sikte på oppstart av forsøket tidlig i 2015. virkemiddel for å hindre varig utstøting fra arbeidsli- De siste årene har det vært en økning i antall og vet og å styrke den enkeltes tilknytning til arbeidsli- andel unge mottakere av uførepensjon. For samfun- vet. Graderte ytelser skal tas i bruk i større grad enn i net innebærer tidlig uføretrygd et betydelig velferds- dag. Graderingen i hvert enkelt tilfelle bør reflektere tap. Personer blir stående utenfor arbeidslivet i den faktiske arbeidsevnen. mange år. Det er ikke grunnlag for å hevde at helse- Ved innføring av ny uføretrygd fra 2015 blir det tilstanden blant unge er redusert. Det drøftes hvordan enklere å kombinere uføretrygd med arbeid, og det Nav bedre kan følge opp unge uføre som har en vil alltid lønne seg å øke arbeidsinntekten. Det vil mulighet til å komme tilbake i arbeid, og å begrense motivere flere til å kombinere uføretrygd med arbeid. omfanget av unge som blir uføretrygdet. Det er et mål at flere uføretrygdede skal få en gradert Det vises til proposisjonens kapittel 3 der innret- uføretrygd. For å nå dette målet er yrkestilknytningen ningen av inntektssikringsordningene drøftes nær- tidligere i stønadsforløpet sentralt. Det legges vekt på mere. å øke graderingen i sykepenger og at flere utnytter sin arbeidsevne fullt ut mens de mottar arbeidsavkla- 3.1.2 Økt bruk av ordinært arbeidsliv ringspenger. Det er behov for mer kunnskap om Regjeringen ønsker et mer åpent arbeidsliv, med arbeidsdeltakelse og stønadsforløp for personer som lavere terskel inn for de som står utenfor, og et vel- har delvis nedsatt arbeidsevne etter avsluttet syke- fungerende arbeidsmarked, hvor arbeidsgiver og pengeperiode. arbeidstaker lett kan finne frem til hverandre. Dette Det er satt i gang flere evalueringer av arbeidsav- skal blant annet gjøres gjennom mer bruk av det ordi- klaringspenger. Regjeringen vil komme tilbake med nære arbeidslivet i arbeidsmarkedspolitikken. Det en gjennomgang av denne ordningen når resultatene innebærer mer bruk av virkemidler rettet mot etter- fra evalueringene foreligger. spørselssiden i arbeidsmarkedet. Mye av arbeidsmar- Generelt bør inntektssikringsordningene være kedspolitikken har tradisjonelt vært orientert mot til- innrettet slik at det alltid lønner seg å jobbe, eventuelt budssiden, for eksempel gjennom opplæring og kva- å øke arbeidsinnsatsen dersom man kombinerer lifisering av arbeidsledige og personer med nedsatt arbeid og ytelser. I tillegg bør det stilles krav både til arbeidsevne. Opplæring og kvalifisering skal fortsatt den enkelte om aktiv deltakelse og til arbeids- og vel- være en viktig del av arbeidsmarkedspolitikken, men ferdsforvaltningen i form av oppfølging og iverkset- den bør i større grad kombineres med – og gjennom- ting av hensiktsmessige tiltak. føres i – ordinært arbeidsliv. Da må arbeidsgivere Forventningene til aktivitet i velferdsytelsene vil motiveres til i større grad å ansette utsatte grupper i økes. Formålet med krav til aktivitet er blant annet å arbeidsmarkedet. gi legitimitet til velferdsytelsene gjennom en bedre Som en viktig del av strategien for å øke bruken balanse mellom rettigheter og plikter, å motvirke pas- av ordinært arbeidsliv, ønsker regjeringen å lette sive stønadsløp, styrke den enkeltes muligheter til å adgangen til midlertidig ansettelse og øke bruken av komme i jobb og motivere for overgang til jobb. Det lønnstilskudd. Begge deler vil senke terskelen inn i må være tydelige aktivitetskrav når dette er rimelig, arbeidslivet og gi nykommere og personer som står og det må være tilstrekkelige virkemidler overfor utenfor arbeidslivet, bedre muligheter til å få prøvd dem som ikke følger dem. Hensiktsmessige aktivi- seg i jobb. Midlertidig ansettelse kan i en del tilfeller tetskrav forutsetter at det er meningsfylte aktiviteter fungere som et springbrett inn i arbeidslivet, og å tilby. Det understreker betydningen av å se ytelser lønnstilskudd er blant de tiltakene som har best og aktive arbeidsmarkedstiltak i sammenheng. effekt. Midlertidig ansettelse og lønnstilskudd kan Lange stønadsperioder svekker muligheten for å ses på som alternative måter å mobilisere det ordinæ- komme tilbake i arbeid. Det ønskes å innføre et beslut- re arbeidslivet på, men de to kan også forsterke hver- ningsstøttesystem for sykmelder med veiledende syk- andre om de ses i sammenheng. Derfor ønskes også meldingsperioder, blant annet for å sikre mer lik syk- økte muligheter til å kombinere lønnstilskudd med meldingspraksis og større forutsigbarhet, men også for midlertidig ansettelse, og regjeringen vil øke adgan- å forhindre unødvendig lange sykefraværsperioder. gen til bruk av midlertidig ansettelse i lønnstil- Legens beslutning skal veie tyngst. Det tas sikte på skuddsordninger. implementering av systemet fra 1. januar 2016. Tiltakene i arbeidsmarkedspolitikken må bli Det vil også gjennomføres forsøk med ny medi- bedre, mer målrettede og mer effektive. En hoved- sinsk vurdering av en annen lege enn sykmeldtes strategi for å lykkes handler om å opprette flere og fastlege etter seks måneders sykefravær. Forsøket bedre tiltaksplasser i det ordinære arbeidslivet. Økt 4 Innst. 208 L – 2014–2015 satsing på lønnstilskudd inngår som en viktig del her, Det vises til proposisjonens kapittel 4 der det både de midlertidige lønnstilskuddsordningene og fokuseres på aktive tiltak som skal øke bruken av gjennom en ny, varig lønnstilskuddsordning for bru- ordinært arbeidsliv gjennom nye og forbedrede vir- kere med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne som kemidler som økt adgang til midlertidig ansettelse, bygger på forsøket med tidsubestemt lønnstilskudd økt bruk av lønnstilskudd og tilretteleggingsordnin- (TULT). Arbeidspraksis, som er ett av de mest brukte ger. Dette vil styrke utsatte gruppers muligheter til å tiltakene i arbeidsmarkedspolitikken, styrkes gjen- komme i arbeid. nom blant annet tettere og bedre oppfølging av til- taksdeltaker og arbeidsgiver. Varigheten reduseres 3.2 Komiteens merknader til meldingsdelen for å hindre misbruk og øke effektiviteten i tiltaket. Komiteen, medlemmene fra Arbei- Mange arbeidssøkere med nedsatt funksjonsevne derpartiet, Dag Terje Andersen, Fredric har behov for tilrettelegging på arbeidsplassen for å Holen Bjørdal, Lise Christoffersen og komme i jobb. For å senke terskelen inn i arbeidslivet Anette Trettebergstuen, fra Høyre, Ste- og for å oppmuntre arbeidsgivere til i større grad å fan Heggelund, lederen Arve Kambe, rekruttere eller prøve ut arbeidssøkere med særskilte Bente Stein Mathisen og Bengt Morten behov, ønsker regjeringen å bidra til bedre tilretteleg- Wenstøb, fra Fremskrittspartiet, Tor ging på arbeidsplassen. Et nytt og enklere tilretteleg- André Johnsen og Erlend Wiborg, fra gingstilskudd eller inkluderingstilskudd for ordinært Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra arbeidsliv innføres. I tillegg vil det opprettes en mer Venstre, Sveinung Rotevatn, og fra forpliktende tilretteleggings- og oppfølgingsavtale Sosialistisk Venstreparti, Kirsti Berg- som inngås mellom arbeids- og velferdsforvaltnin- s t ø , viser til Prop. 39 L (2014–2015) om endringer i gen, arbeidsgiver og arbeidssøker. Avtalen har perso- arbeidsmiljøloven og sosialtjenesteloven (adgang til ner med nedsatt arbeidsevne under 30 år som hoved- midlertidig ansettelse mv. og vilkår om aktivitet for målgruppe. stønad til livsopphold). Arbeidsmarkedstiltakene skal forbedres og for- enkles. Overlappende arbeidsmarkedstiltak slås 3.2.1 Generelle merknader fra Høyre, sammen. Overordnede prinsipper for gjennomgan- Fremskrittspartiet og Venstre gen av arbeidsmarkedstiltakene er at tiltakene skal bli Komiteens flertall, medlemmene fra bedre og mer effektive og enklere å administrere og Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, forholde seg til for alle aktører, både arbeidsgivere og viser til inngått avtale mellom Høyre, Fremskrittspar- arbeidstakere, arbeids- og velferdsforvaltningen og tiet, Kristelig Folkeparti og Venstre 12. mars 2015, tiltaksarrangører. Mange av endringene vil fremme om endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjenestelo- bruken av ordinært arbeidsliv som tiltaksarena og et ven mv., som følger av Prop. 39 L (2014–2015) og velfungerende arbeidsmarked. Prop. 48 L (2014–2015). F l e r t a l l e t er enige om Det er fastsatt en forskrift som innebærer at over- endringer i de angjeldende lover med hensikt å sikre lappende tiltak på avklarings- og oppfølgingsområ- økt fleksibilitet i arbeidslivet og gi flere en sjanse til det slås sammen. Forskriften, som iverksettes fra å komme inn i arbeidslivet. Det er et mål å bekjempe januar 2015, åpner for økt konkurranse om å tilby utenforskapet og sikre at flere avtaler om alternative disse tiltakene. Dette vil gi større mangfold av tilby- arbeidstidsordninger kan avtales mellom partene dere, blant annet frivillige organisasjoner og sosiale lokalt. F l e r t a l l e t viser til at de fire samarbeidspar- entreprenører, i tillegg til de tradisjonelle attførings- tiene står sammen om endringer som vil gi nødven- og vekstbedriftene. Samtidig skal det stilles klarere dig modernisering og fleksibilitet til gode for kvalitets- og resultatkrav til leverandørene av arbeidstakerne og næringslivet. arbeidsmarkedstiltak. Det legges på denne måten til F l e r t a l l e t viser til regjeringens grundige gjen- rette for flere og bedre private og frivillige initiativ, nomgang av det norske arbeidsmarkedet. Gjennom- og slipper flere til i tilbudet av arbeidsmarkedstiltak gangen gjør rede for utviklingen i sysselsettingen og velferdstjenester. over tid, og hvordan de helserelaterte trygdeytelser En viktig del av arbeidet med å forbedre arbeids- har endret seg. Meldingsdelen redegjør videre for en markedstiltakene er å utvikle mer kunnskap og kom- rekke forhold som påvirker arbeidsdeltakelsen, slik petanse om inkludering i ordinært arbeidsliv. Løpen- som den generelle økonomiske utviklingen, arbeids- de forsøksvirksomhet skal kombineres med systema- innvandring og strukturelle endringer. F l e r t a l l e t tisk og målrettet forskningsinnsats. I dette arbeidet merker seg at norsk arbeidsliv og sysselsetting, på bør alle sider ved tiltaksbruken vurderes, men hoved- ganske mange måter, skiller seg fra situasjonen hos vekten skal legges på deltakernes overgang til arbeid, våre viktigste handelspartnere og nære økonomiske som er det overordnede målet med innsatsen. allierte i EØS-området. F le r t a l l e t merker seg også Innst. 208 L – 2014–2015 5 gjennomgangen av tiltaksapparatet for utsatte grup- med andre land. Arbeidsledigheten er relativt sett lav, per i arbeidslivet. og de fleste som ønsker å komme i jobb, klarer det. F l e r t a l l e t viser til at vekstimpulsene fra olje- F l e r t a l l e t merker seg også at det er en rekke virksomheten vil avta i årene fremover sammenliknet personer i yrkesaktiv alder som ikke er sysselsatte, med det vi har vært vant til. Omslaget forsterkes av eller som jobber mindre enn de selv ønsker. En bety- fallet i oljeprisen. Vi må derfor legge til rette for nød- delig andel av disse er allikevel sikret inntekt gjen- vendige omstillinger i norsk økonomi. Norge trenger nom en rekke velferdsordninger. F l e r t a l l e t er flere ben å stå på. Pengepolitikken er førstelinjefor- bekymret for at dette bidrar til å redusere arbeidsstyr- svaret i konjunkturstyringen og kan respondere raskt ken og produktiviteten i økonomien, noe som svek- når utsiktene for norsk økonomi endres. Norges Bank ker både privat velferd og offentlige budsjett. satte i desember 2014 ned styringsrenten med 0,25 F l e r t a l l e t ser at noen grupper har svak tilknyt- prosentenhet, til 1,25 pst. Kronen har svekket seg ning til arbeidslivet. Det er en rekke tiltak på plass for betydelig i takt med fallet i oljeprisen. Det gir bety- å hjelpe den enkelte som er i slike grupper. Det er en delig drahjelp til det konkurranseutsatte næringslivet tydelig trend med økt bruk av tiltaksplasser. Samtidig i Norge. F l e r t a l l e t vil understreke at også innret- ser man også at en rekke av dem som er i tiltakssys- ningen av statsbudsjettet og strukturpolitikken må temet i for stor grad går mellom ulike tiltak, isteden- hjelpe omstillingen av norsk økonomi. I denne for- for å komme i ordinære stillinger. Tiltakssystemet er bindelse ser f l e r t a l l e t frem til Produktivitetskom- stort og omfattende. Allikevel er tiltakssystemet ikke misjonens innstilling. F l e r t a l l e t viser til at den i stand til å oppnå så gode resultater som ønskelig. lave oljeprisen blant annet skyldes amerikansk ski- F l e r t a l l e t mener at det bør sees proaktivt på end- ferolje, og at USA produserer nå tre ganger mer ski- ringer i tiltakssystemet, i den hensikt å få bedre ferolje per dag enn Norges totale oljeproduksjon. måloppnåelse. F l e r t a l l e t påpeker at Arbeiderpartiet, Sosialis- tisk Venstreparti og Senterpartiet gjorde norsk øko- UTENFORSKAPET MÅ BEKJEMPES nomi stadig mer sårbar gjennom manglende satsing F l e r t a l l e t peker på at utenforskapet er en av de på vekstfremmende skattelettelser i perioden 2005– største utfordringene det norske samfunnet står over- 2013 og øvrige tiltak for å bedre rammebetingelsene for. Altfor mange unge, innvandrere og personer med for næringslivet, i en periode der todelingen av norsk nedsatt arbeidsevne eller nedsatt funksjonsevne, får økonomi ble forsterket år for år. F l e r t a l l e t påpeker ikke muligheten til å kunne forsørge seg selv. Flere at den økonomiske situasjonen nå gjør at det er vikti- må derfor, etter f l e r t a l l e t s mening, både gis gere enn noen gang å gi norsk økonomi flere ben å stå incentiver til å forsørge seg selv og få nødvendig på, gjennom å styrke det private norske eierskapet og arbeidsrettet oppfølging. Samfunnets fremtidige sikre næringslivet over hele landet gode rammebetin- bærekraft tilsier også at vi trenger flere i jobb og fær- gelser. F l e r t a l l e t viser til at regjeringspartiene re på uføretrygd. Disse utfordringer må derfor møtes Høyre og Fremskrittspartiet i samarbeid med Kriste- med en aktiv arbeidsmarkeds- og arbeidsinklude- lig Folkeparti og Venstre har gjennomført en rekke ringspolitikk med hovedvekt på individualisering av vekstfremmende skattelettelser, herunder lavere per- arbeidsrettede tilbud og større vekt på å senke terske- sonskatter som gir incentiver til økt arbeidsinnsats, len inn i arbeidslivet. F l e r t a l l e t viser til hørings- samt lavere formuesskatt og fjernet arveavgift som innspillene og konstaterer at disse mener regjeringen gir økte incentiver til investeringer i verdiskapende gir en riktig virkelighetsbeskrivelse av hvilke indivi- virksomhet. F l e r t a l l e t viser til at europeiske land der og grupper som sliter med å få innpass på arbeids- med lite fleksible arbeidsmarkeder sliter med høy markedet. Proposisjonen lanserer en rekke nye for- arbeidsledighet, og påpeker at omstillingen Norge nå slag som for eksempel sammenslåinger av står overfor, gjør det enda mer nødvendig enn tidli- arbeidsmarkedstiltak og nye lønnstilskuddsordnin- gere å legge til rette for et effektivt og fleksibelt ger. F l e r t a l l e t er tilfreds med dette, og peker på at arbeidsmarked. det er viktig å dimensjonere virkemidlene på en best F l e r t a l l e t merker seg at regjeringen redegjør mulig måte. F l e r t a l l e t forutsetter at departementet for at den norske økonomien i en årrekke har opplevd går i aktiv dialog med brukerorganisasjoner, fagorga- vesentlig bedre tider enn mange andre land. Samtidig nisasjoner på feltet, partene i arbeidslivet og arbeids- har det vært en sysselsettingsvekst og en svak pro- og velferdsetaten for å sikre at riktig tilbud i større duktivitetsutvikling. Med en arbeidsledighet som grad enn i dag gis til riktige personer i rett tid. relativt sett har vært lav, har fokus i liten grad vært på F l e r t a l l e t mener at forslagene vil bidra til at vekstfremmende tiltak, og mer på strukturledighet. flere kommer i jobb. Det er viktig at disse konkreti- Arbeidsmarkedssituasjonen er bra for det store fler- seres på en slik måte at man sikrer både kvalitet, tallet i Norge. Sysselsettingen er høy i de fleste grup- mangfold og riktig dimensjonering av de ulike virke- pene, både i historisk sammenheng og sammenliknet midlene, basert på brukergruppenes behov. 6 Innst. 208 L – 2014–2015

F l e r t a l l e t viser til budsjettavtalen for 2015 der arbeid i arbeidsmarkedsbedrift (TIA). F l e r t a l l e t er regjeringen fikk i oppdrag å utarbeide statistikk over tilfreds med at dette sikrer en ny varig lønnstil- ventetid for å komme inn på arbeidsmarkedstiltak, og skuddsordning. understreker viktigheten av dette for å lykkes med F l e r t a l l e t er opptatt av at det utvikles klare tidligst mulig innsats. administrative og faglige kriterier for bruken av dette F l e r t a l l e t ber regjeringen sikre en opptrapping tilskuddet. Det er ikke f l e r t a l l e t s intensjon å bidra av antall tiltaksplasser for personer med nedsatt til konkurransevridning og fortrengning av ordinær arbeidsevne for å møte behovene denne gruppen har. arbeidskraft. F l e r t a l l e t viser til at erfaringer fra Norge og også fra andre land viser at fornuftig bruk VARIG TILRETTELAGTE ARBEIDSPLASSER av dette virkemiddelet kan bidra til å få flere i jobb. F l e r t a l l e t mener varig tilrettelagt arbeid (VTA) er særlig viktig for utviklingshemmede. VTA AFT-TILTAKET (ARBEIDSFORBEREDENDE TRENING) gir meningsfylt arbeid til personer som ellers har F l e r t a l l e t støtter sammenslåing av Arbeids- liten mulighet til å komme inn i arbeidslivet på nor- praksis i skjermet virksomhet (APS) og Kvalifisering male lønns- og arbeidsbetingelser. i arbeidsmarkedsbedrift (KIA) til et nytt arbeidsfor- F l e r t a l l e t viser til at antall VTA-plasser har beredende tiltak, og mener proposisjonen gir gode økt jevnt de siste ti årene, og at i vedtatt statsbudsjett beskrivelser av dette tiltaket som vil være et kjerne- for 2015 ble antall plasser økt med ytterligere 200 tiltak for personer med nedsatt arbeidsevne. F l e r - VTA-plasser. F l e r t a l l e t viser til at VTA fra 2013 t a l l e t mener dette sammenslåtte tiltaket møter nå er finansiert på en egen budsjettpost, noe som gir behovene for et mer sømløst attføringsløp for delta- større forutsigbarhet for dem som trenger varig tilret- kerne i tett kontakt med ordinært arbeidsliv, slik både telegging. fagfeltet og Stortinget lenge har vært opptatt av. F l e r t a l l e t legger til grunn at tiltaket styrkes både MIDLERTIDIGE LØNNSTILSKUDD faglig og ressursmessig, samtidig som det legges opp til en fornuftig avgrensning av tiltakslengden for å F l e r t a l l e t deler regjeringens syn på at bruken motvirke innlåsingseffekter. F l e r t a l l e t er opptatt av lønnstilskudd av midlertidig art vil kunne fungere av at kompetansen overfor brukere med mer sam- som inngangsport til ansettelse, og vil også bidra til mensatte behov må forbedres ytterligere for å få sår- reduksjon av arbeidsgivers risiko for å ansette utradi- bare grupper i jobb. sjonelt. F l e r t a l l e t er opptatt av at slike tilskudd F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgen- overfor personer med store bistandsbehov, som for de forslag: eksempel personer med psykiske lidelser og ruspro- blemer og som har ventet lenge på Nav-tilbud, skal ha best mulig effekt. Det vises her til gode erfaringer «Stortinget ber regjeringen særlig prioritere fra NHO-systemet med «Ringer i Vannet» og lig- økning av plasser til det nye sammenslåtte tiltaket nende prosjekt blant arbeidsgivere knyttet til for Arbeidsforberedende trening (AFT).» eksempel Virke. Gjennom slike pakkeforløp gis arbeidsgiverne økt trygghet for ansettelse. AVKLARING OG OPPFØLGING F l e r t a l l e t legger til grunn at man ytterligere F l e r t a l l e t viser til at de allerede sammenslåtte må forsterke arbeidsinkluderingsinnsatsen mot ordi- anbudstiltakene oppfølging og avklaring fra 1. januar nært arbeidsliv, og vil peke på at tiltaksleverandører i 2015 vil kunne gi positive effekter slik at flere kom- langt større grad enn tidligere må jobbe på denne mer ut i arbeid. F l e r t a l l e t forutsetter at Nav gjen- måten. F l e r t a l l e t mener dette perspektivet må nomfører anbudene med vekt på kvalitet og kvalitets- styrkes, og deler regjeringens vektlegging av dette. sikring, balanse i kontraktene og at personer med Samtidig utelukker ikke f l e r t a l l e t at noen kan ha nedsatt arbeidsevne blir tatt hensyn til i anbudsrun- behov for et skjermet arbeidstilbud i en innledende dene. Økt vekt på resultater for overgang til jobb er fase, og det utelukker heller ikke at noen i større grad dessuten avgjørende for å lykkes. trenger konkrete utdanningsmuligheter for å få jobb. F l e r t a l l e t er videre opptatt av løpende innova- sjon i gjennomføringen av anbudene for sårbare TIDSUBESTEMTE LØNNSTILSKUDD grupper, og ber regjeringen om å følge opp Arbeids- og velferdsdirektoratet nøye for å ivareta dette. F l e r t a l l e t mener tidsubestemte lønnstilskudd (TULT) bør brukes i noe større grad, for å øke yrkes- deltakelsen til personer som av ulike årsaker ikke kan ØKT VEKT PÅ KVALITET, KVALITETSSIKRING OG yte fullt, men likevel ha mye å bidra med i arbeidsli- RESULTATER vet. F l e r t a l l e t har merket seg at regjeringen fore- F l e r t a l l e t støtter regjeringens ønske om å slår å slå sammen TULT med tiltaket tilrettelagt stille klarere kvalitets- og resultatkrav til leverandø- Innst. 208 L – 2014–2015 7 rene av arbeidsmarkedstiltak. F l e r t a l l e t deler der- Prop. 48 L (2014–2015) vil gi større fleksibilitet og i for vektleggingen av både økt resultatgrad og effek- mange tilfelle høyere produktivitet. tivisering i både Nav-systemet og i attføringsproses- sene. Evalueringer har vist at kvaliteten på attførings- 3.2.2 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet arbeid har økt med innføring av kvalitetssikringssys- og Senterpartiet temer på feltet, og f l e r t a l l e t forventer at dette VÅRT UTGANGSPUNKT fokuset opprettholdes, men at nye aktører gis mulig- het til å etablere seg. Komiteens medlemmer fra Arbeider- F l e r t a l l e t mener at omleggingene av en rekke partiet og Senterpartiet mener arbeid er av arbeidsmarkedstiltakene vil gi viktige bidrag til grunnlag for velferd, både for individer og samfunn. flere, og bidra til økt gjennomstrømming og økt over- Det gir enkeltmennesker et selvstendig økonomisk gang til arbeid. livsgrunnlag og muligheter til selvrealisering og sosial inkludering. Høy sysselsetting motvirker fat- F l e r t a l l e t er opptatt av at regjeringen sammen tigdom, utjevner økonomiske og sosiale forskjeller med partene i arbeidslivet, Nav og tiltaksarrangørene og fremmer likestilling mellom kvinner og menn. følger utviklingen i arbeidslivet nøye slik at antall Deltakelse i arbeidslivet gir medbestemmelse og plasser er i tråd med behovet. F l e r t a l l e t forventer spredning av makt. Videre er høy sysselsetting nød- at regjeringen opprettholder god effektivitet i tiltaks- vendig for å kunne opprettholde og videreutvikle den gjennomføringen i årene fremover. Det er også doku- norske velferdsmodellen. Høy sysselsetting ligger til mentert at Nav har hatt utfordringer med å gjennom- grunn for utformingen av den økonomiske politik- føre gode nok arbeidsevnevurderinger. Det er etter ken, det inntektspolitiske samarbeidet, arbeids- og f l e r t a l l e t s mening helt avgjørende at denne inn- velferdspolitikken og arbeidet for et inkluderende gangsporten til tiltakssystemet fungerer optimalt. arbeidsliv. Hovedmålet for d i s s e m e d l e m m e r s politikk er derfor arbeid for alle og en rettferdig for- ANBUD deling av goder og byrder. Hovedregelen skal være F l e r t a l l e t viser til at flere kommuner og attfø- faste ansettelser, og målet er at alle som ønsker det ringsbedrifter har pekt på at dersom anbud blir for skal arbeide i hel stilling. store i geografiske områder, kan deler av en region Mange ønsker arbeid uten å få dette. Det kan ha miste muligheten til å ha lokale tiltaksplasser. F l e r - sammenheng med forhold knyttet til den enkelte som t a l l e t ber regjeringen på denne bakgrunn bidra til at manglende kvalifikasjoner, for lav produktivitet eller det i anbudene er mulig å tilby tiltaksplasser uten for behov for tilrettelegging som følge av helsemessige store reiseavstander for den enkelte bruker. eller sosiale problemer. En er også avhengig av et F l e r t a l l e t er også opptatt av tiltak som kan arbeidsliv som er villig til å ansette personer med bedre de ideelle tjenesteleverandørenes rammebetin- usikker eller nedsatt arbeidsevne. gelser i anbudskonkurranser. Derfor er disse medlemmer opptatt av å føre F l e r t a l l e t ber regjeringen utvikle og konkreti- en omfattende og aktiv arbeids- og velferdspolitikk sere forslagene i proposisjonen i tett og bred dialog for å møte utfordringene. De offentlige velferdsord- med partene i arbeidslivet, funksjonshemmedes ningene gir innbyggerne trygghet og utjevner økono- organisasjoner og fagorganisasjonene på feltet. miske forskjeller. Den aktive arbeidsmarkedspolitik- ken legger til rette for at flere kommer i arbeid og motvirker utstøting fra arbeidslivet. I dette ligger PRODUKTIVITET også tilrettelegging for dem som av ulike grunner F l e r t a l l e t viser til produktivitetskommisjo- ikke kan delta i arbeidslivet på ordinære vilkår. nens rapport «Produktivitet – grunnlag for vekst og Et godt arbeidsliv er viktig for å sikre at folk ikke velferd, NOU 2015:1». I rapporten gjøres det rede for blir syke av jobben og faller ut av arbeidslivet, og for hvordan regulering av arbeidstid varierer mellom å skape rom for personer som sliter med å komme ulike deler av arbeidsmarkedet, og at bruken av unn- inn. Også personer med nedsatt arbeidsevne skal tak fra reguleringene er stort. Det vises også til at kunne delta i arbeidslivet. Arbeid er i mange tilfeller ulike arbeidstakergrupper synes å ha ulike preferan- helsebringende, og kan derfor være en viktig del av ser om arbeidstidsordninger. Som en følge av dette en helsebringende behandling. Likevel vil ikke dette blir det ofte avtalt alternative arbeidstidsordninger gjelde for alle. Noen har helseproblemer som setter lokalt. Kommisjonen mener dette sikrer fleksibilitet permanente begrensninger for muligheten til å delta i og hensyntagen til lokale forhold. Videre viser kom- arbeid. Arbeidslivet kan heller ikke alltid tilby en til- misjonen til at det er forholdsvis mange søknader om rettelagt jobb. lokale unntak, og at det er et byråkratisk system for å D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at vårt behandle søknadene. F l e r t a l l e t har merket seg at velferdssamfunn består av både rettigheter og plikter. Kommisjonen mener at de foreslåtte endringer i Mange som står utenfor arbeidslivet, særlig de med 8 Innst. 208 L – 2014–2015 nedsatt arbeidsevne, trenger tilbud om tiltak og vei- forsterket innsats for å sikre økt yrkesdeltakelse for ledning. Samtidig krever veien tilbake til jobb egen- grupper som i dag ikke deltar i arbeidslivet, eller som innsats og medvirkning fra den enkelte. står i fare for å falle ut. Med utgangspunkt i den norske modellen vil disse medlemmer legge til rette for et arbeidsliv der flere kan delta, fornye og ARBEIDSLINJA utvikle de offentlige velferdsordningene og bidra til Arbeidskraften er samfunnets viktigste ressurs. en mer rettferdig fordeling. Et arbeidsmiljø som er Grunnlaget for velferden legges gjennom befolknin- blant de beste i verden, er et viktig bidrag til god gens arbeid, og det må derfor legges til rette for høy helse, arbeidsevne og inkludering. IA-samarbeidet yrkesdeltakelse. Bærekraften i de fellesfinansierte spiller en viktig rolle her. velferdsordningene avhenger av at vi lykkes med arbeidslinja. Det vil bli enda tydeligere etter hvert UTFORDRINGER som befolkningen eldes. Gjennomgangen av meldingsdelen i Prop. 39 L D i s s e m e d l e m m e r viser til at i regjeringen (2014–2015) viser at sysselsettingen er høy, men at Stoltenberg IIs Meld. St. 12 (2012–2013) Perspektiv- enkelte grupper har problemer med å få fotfeste i meldingen 2013, er det gjort beregninger for hva som arbeidslivet. Disse medlemmer mener Norge skal til for å kunne videreføre dagens velferdsordnin- bør og kan bli enda bedre til å bruke de ressursene ger de neste femti årene. Disse beregningene viser at som personer i yrkesaktiv alder har. Målet må være å en slik videreføring ikke dekkes av vekst i skatteinn- gi alle mennesker i hele landet mulighet til å utvikle tekter eller avkastning av pensjonsfondet. Flere i sine evner og leve gode og meningsfulle liv. arbeid vil redusere inndekningsbehovet i offentlige Målet med de offentlige trygde- og stønadsord- finanser. Et høyt arbeidstilbud og høy sysselsetting er ningene er å gi økonomisk trygghet, utjevne inntekt en avgjørende forutsetning for å kunne videreføre og og bidra til selvhjelp. Samfunnet skal ta vare på dem videreutvikle godt utbygde velferdsordninger. Økt som av ulike grunner ikke kan delta i arbeidslivet. yrkesdeltakelse også blant personer med nedsatt Samtidig er det en utfordring at mange i yrkesaktiv arbeidsevne er dessuten avgjørende for å sikre at vel- alder er utenfor arbeidslivet og mottar helserelaterte ferdsytelsene er økonomisk bærekraftige. ytelser, til tross for den generelt høye sysselsettingen I de senere årene er det vedtatt og iverksatt en og deres ønske om å bidra. Det er disse medlem- rekke sentrale reformer og tiltak for å støtte opp om m e r s mål at personer med nedsatt arbeidsevne i arbeidslinja og målet om arbeid for alle. Det gjelder større grad enn i dag skal kunne delta i arbeidslivet. I blant annet Nav-reformen, innføring av ny alderspen- den sammenheng viser d i s s e m e d l e m m e r til sitt sjon, ny uføretrygd, forsterket IA-avtale og innføring Representantforslag 73 S (2013–2014) om strategi av flere nye tiltak og virkemidler i arbeids- og vel- for betre arbeidsmoglegheiter for menneske med ferdsforvaltningen, som for eksempel Jobbstrategien nedsett arbeidsevne. for personer med nedsatt arbeidsevne. Disse med- D i s s e m e d l e m m e r viser til at den norske l e m m e r forventer at disse reformene og tiltakene arbeidslivsmodellen har gitt gode resultater. Omstil- over tid vil bidra til at den samlede arbeidsinnsatsen lingsevnen er god og arbeidsmarkedssituasjonen er øker ytterligere. bra for det store flertallet i Norge. Den samlede En aktiv politikk for høy yrkesdeltakelse handler arbeidsinnsatsen i Norge trekkes opp av en høy sys- om innsats for å heve kompetansen og kvalifikasjo- selsetting, både vurdert i en historisk sammenheng nene til befolkningen, mobilisere arbeidskraften og og sammenliknet med andre land. Samtidig er den bidra til et inkluderende arbeidsliv. Det skal legges til gjennomsnittlige arbeidstiden relativt lav, og de sys- rette for at alle som ønsker det, kan komme i arbeid, selsatte jobber færre timer enn i mange andre land. gjennom utdanning, opplæring og aktiv arbeidsinklu- Produktiviteten er imidlertid høy, slik at norsk verdi- deringspolitikk. D i sse medlemmer mener det er skaping og velferd er blant de høyeste i verden. Dette viktig med fokus på den delen av den aktive arbeids- er et resultat av samspillet mellom politikk på mange markedspolitikken som er rettet mot mottakere av områder og et velorganisert arbeidsliv. I tillegg har helserelaterte ytelser og utsatte unge. Det var viktig arbeids- og velferdspolitikken bidratt til de gode for regjeringen Stoltenberg II, og disse medlem- resultatene. Høy produktivitet og omstillinger kan m e r registrerer at dette er utfordringer regjeringen samtidig gjøre det utfordrende med jobbfastholdelse Solberg også sier de ønsker å møte. og inkludering av personer med helseproblemer. Et arbeidsliv i endring, med omstillinger og flyt En viktig utfordring fremover er at flere personer av arbeidskraft og tjenester og høye krav til effektivi- med funksjonshemminger eller helseproblemer får tet i arbeidslivet, er trekk som kan gjøre det utford- tatt i bruk sin arbeidsevne. Flere kunne deltatt i rende i årene fremover å oppnå høy yrkesdeltakelse arbeidslivet, eller deltatt mer enn de gjør i dag, der- blant utsatte grupper. Det tilsier fortsatt behov for som mer hadde vært gjort for å tilrettelegge for delta- Innst. 208 L – 2014–2015 9 kelse i arbeidslivet. Flere forhold tilsier at det frem- annet behov for en gjennomgang av hvilken risiko over er behov for flere eller sterkere virkemidler ret- arbeidsgiver skal vernes mot, særlig i lys av den nye tet mer direkte inn mot arbeidslivet. uføretrygden: hvordan skal arbeidstakere med gra- dert ytelse benytte muligheten for ekstra innsats uten KONKRETE MERKNADER TIL MELDINGEN at uføregrad endres, når de er i en lønnstilskuddsstil- Disse medlemmer viser til at regjeringen ling? Solberg trakk tilbake Meld. St. 46 (2012–2013) Flere Erfaringene fra Sverige, som viser at det også er i arbeid. D i s s e m e d l e m m e r stiller seg undrende behov for en diskusjon om bruk av midlertidighet i til begrunnelsen for å trekke nevnte melding tilbake, kombinasjon med lønnstilskudd, kan medføre at vi som skulle være å levere en tilsvarende melding får en ny gruppe som utsettes for sosial dumping – innen kort tid, bare mer ambisiøs og med flere kon- altså personer med nedsatt arbeidsevne. Det må krete tiltak. Det har tatt mer enn ett år for regjeringen videre unngås at de som går på tidsubestemt lønnstil- å levere en melding om arbeidsmarkedspolitikken, skudd havner i en evig runddans av tiltak. Det må og d i s s e m e d l e m m e r er ikke imponert over også unngås at bedrifter og bransjer gjør seg avhen- ambisjonsnivået i Prop. 39 L (2014–2015) fra regje- gige av arbeidskraft basert på lønnstilskudd, slik en ringen Solberg. har sett eksempler på i blant annet Sverige. Disse medlemmer vil poengtere at arbeids- D i s s e m e d l e m m e r er ikke enig med regje- markedspolitikken er et så viktig felt at det fortjener ringen i at å øke adgangen til midlertidige ansettelser en bred og selvstendig gjennomgang. Det er derfor vil senke terskelen inn i arbeidslivet og derfor bør uheldig og kritikkverdig at en slik melding blir slått være et viktig ledd i strategien med å bruke ordinært sammen med den kanskje mest omtalte og betyd- arbeidsliv som tiltaksarena. Tiltaket gjør det ikke let- ningsfulle arbeidslivssaken i 2015 – endringene i tere å komme inn i arbeidslivet, men lettere å bli skjø- arbeidsmiljøloven. vet ut av det. Dette har disse medlemmer rede- gjort for under merknader til proposisjonsdelen. LØNNSTILSKUDD OG ORDINÆRT ARBEIDSLIV TILTAKSSTRUKTUR OG ANBUD Disse medlemmer sier seg enig med regje- ringen i at tiltak som gjennomføres på ordinære D i s s e m e d l e m m e r mener dagens tiltaks- arbeidsplasser, har bedre effekt på overgang til arbeid struktur for personer med nedsatt arbeidsevne er enn tiltak som foregår i skjermede virksomheter. omfattende og komplisert. Disse medlemme er Dette var også et sentralt element i Meld. St. 46 derfor positive til at regjeringen Solberg har videre- (2012–2013) Flere i arbeid, fra regjeringen Stolten- ført regjeringen Stoltenberg II sin ambisjon om å berg II. Disse medlemmer ønsker at arbeidsmar- sette i gang forsøk og gjennomgå regelverket for å kedstiltakene som benyttes for å fremme overgangen forenkle og gjøre tiltakene bedre. til jobb blant personer med nedsatt arbeidsevne, i Meldingen fra regjeringen varsler endringer i til- økende grad skal bruke det ordinære arbeidslivet som taksstrukturen. Fremtidens sektor av forhåndsgod- tiltaksarena. Dette bør blant annet skje gjennom å kjente tiltaksarrangører vil ikke lenger bestå av 6 til- utvikle bedre oppfølgingstjenester og ved at god- tak, men av 2: VTA og AFT. D i s s e m e d l e m m e r kjente tiltaksarrangører i større grad enn i dag bruker savner en klarere begrunnelse og grundigere drøfting ordinært arbeidsliv som tiltaksarena. D i sse med- for hvorfor man har valgt å legge ned KIA og TIA. l e m m e r viser til gode erfaringer med bruk av Førstnevnte tiltak har for eksempel vært viktig for lønnstilskudd, og er med noen forbehold positive til blant annet frafallselever. Det er viktig for d i s s e å utvide slike ordninger, særlig for å sikre bedre jobb- m e d l e m m e r at mulighetene for et fagopplærings- muligheter for personer som er tilstått en gradert løp også kan ivaretas innenfor rammene av det nye uføreytelse, og som ikke får en deltidsjobb uten en AFT-tiltaket. eller annen form for bistand. Forsøksordningen D i s s e m e d l e m m e r ser likevel positive ele- TULT har vært evaluert to ganger; ingen av evalue- menter i det nye tiltaket AFT. Det er bra med helhet- ringene sier at varig lønnstilskudd gir deltakerne lige tiltak som gjør at tiltaksdeltakere slipper ventetid ordinært arbeid, men det kan forhindre eller utsette i en tiltakskjede. D i sse medlemmer mener det 100 pst. uføretrygd. bør være en mulighet for å utvide tiltakets varighet For at tiltak som inneholder lønnstilskudd ikke utover 2 år, da dette kan være for kort tid for personer skal bli misbrukt, vil d i s s e m e d l e m m e r poeng- som står langt fra arbeidsmarkedet. tere behovet for et velfungerende Nav som har mulig- Dersom ikke AFT-tiltaket blir satset tilstrekkelig het til å føre kontroll, bistå og følge opp. D i s s e på, frykter d i s s e m e d l e m m e r at sektoren av for- m e d l e m m e r mener videre det er behov for en håndsgodkjente tiltaksarrangører kan bli varig svek- gjennomgang av bruken av lønnstilskudd før ordnin- ket. Det er uheldig for de personene som står et gen utvides slik departementet foreslår. Det er blant stykke fra arbeidslivet. Det er viktig å ha gode tilbud 10 Innst. 208 L – 2014–2015

for personer med omfattende bistandsbehov, men VARIG TILRETTELAGT ARBEID som likevel kan komme tilbake i jobb. Dette er gjerne D i s s e m e d l e m m e r støtter ikke regjeringens personer med sammensatte lidelser og/eller rusvans- forslag om å vurdere en kommunal forankring for ker, og som kan ha ventet lenge på arbeidsrettede til- skjermet sektor. Målgruppene for tiltakene i skjermet bud. Disse har behov for et tilbud som inneholder sektor er de som står aller lengst fra arbeidsmarkedet. motivasjon for jobb, kartlegging av kompetanse, tre- I tiltaket Varig tilrettelagt arbeid (VTA) finner man ning og ikke minst etter hvert kopling opp mot mange personer med utviklingshemming, mens det næringslivet. Det nærmeste for disse målgruppene vil fremtidige tiltaket Arbeidsforberedende tiltak er for da bli det nye AFT-tiltaket. Det er viktig for d i s s e dem som trenger betydelig bistand for å få seg jobb i m e d l e m m e r å gjøre dette til et aktivt arbeidsinklu- det ordinære arbeidsliv. Disse medlemmer derende tiltak, og det er avgjørende at dette tiltaket mener disse tiltakene må forbli en del av den statlige blir prioritert og at tiltaksnivået økes. arbeidsmarkedspolitikken, dels for å sikre et likever- D i s s e m e d l e m m e r vil understreke at tiltaks- dig arbeidsmarkedstilbud til sårbare grupper, dels for deltakere i arbeidstrening bør være ansatt hos tiltaks- å unngå økt usikkerhet rundt finansieringen av tilta- arrangør, etter samme regler som i dag for KIA-del- kene. takere. Tiltaket bør være så nært opp mot et ordinært D i s s e m e d l e m m e r mener at regjeringen må arbeidsmiljø som mulig, og arbeidsvilkårene bør påse at det kommer på plass en forpliktende opptrap- gjenspeile dette. Et nytt tiltak bør derfor inneholde pingsplan for antallet VTA-plasser, slik at det store samme ansettelsesform som i dagens KIA, og de til- udekkede behovet, som er dokumentert gjennom taksansatte bør motta lønn. AFI-rapport 2012/14 «Behovet for varig tilrettelagt I det videre arbeidet med tiltaksstrukturen er det arbeid», blir innfridd. avgjørende å unngå en ytterligere fragmentering av attføringsprosessen, som går utover deltakernes BEVILGNINGER OG AMBISJONSNIVÅ behov for sømløse tiltaksløp. Særlig ved økt bruk av Bevilgninger til attføringssektoren hører inn anbud er dette en utfordring fordi deltakerne risikerer under fremleggelsen av de årlige statsbudsjettene. både å få avbrudd i tiltaksløpene mellom ulike tiltak Likevel burde en slik melding som regjeringen nå har og mellom ulike leverandører som har vunnet anbu- levert, inneholde noen strategiske vurderinger om dene. Regjeringen må sørge for at deltakerne ikke dimensjonering mellom de ulike typer tiltak og inn- blir en kasteball mellom Nav og de ulike leve- satsmetoder for å få flere med nedsatt arbeidsevne i randørene av attføringstjenester. jobb. Disse medlemmer mener regjeringen ved Disse medlemmer vil understreke sin mot- å utelate slike vurderinger skaper usikkerhet om stand mot den sammenslåing og konkurranseutset- hvordan feltet vil se ut i fremtiden, og om det er ting som regjeringen nå har gjennomført ved for- regjering og storting som skal definere dette, eller om skriftsendring. Disse medlemmer viser i den det skal overlates til Nav og markedet. sammenheng til Stortingets behandling av Represen- Utfordringene på arbeidsmarkedet når det gjelder tantforslag 76 S (2013–2014) fra stortingsrepresen- personer med nedsatt arbeidsevne, kan ikke løses tant Karin Andersen om å stoppe økt kommersialise- bare gjennom å endre strukturer og sammensetning ring av arbeidsrettede tiltak for å sikre best mulig av tiltak. Derfor setter d i sse medlemmer spørs- kvalitet og resultater i Nav og Stortingets behandling målstegn ved regjeringens ambisjonsnivå. Det blir av dette, jf. Innst. 51 S (2014–2015). ikke lagt opp til å øke tiltaksnivået, men det skal sat- I en situasjon hvor avklarings- og oppfølgingstil- ses på ordinært arbeidsliv og lønnstilskudd. Når noe tak settes ut på anbud, er det viktig at Nav gis føringer skal satses på uten å heve nivået, betyr det gjerne at slik at mindre bedrifter som har hatt disse tiltakene noe annet skal prioriteres ned. Dette er det ikke rede- tidligere, ikke blir avskåret fra å besvare anbud i sitt gjort for i meldingen. Disse medlemmer merker distrikt. Ofte kan det være de mindre bedriftene som seg at regjeringen etter avtalen med støttepartiene i leverer best resultat. Det er viktig for disse med- Stortinget lover å snu sin negative trend med svake l e m m e r at personer i målgruppene, uavhengig av ambisjoner for tiltaksplasser for personer med ned- bosted, må få et tilbud i rimelig reiseavstand. satt arbeidsevne. I henhold til avtalen lover de å gjen- D i s s e m e d l e m m e r viser til at FFO i sine nomføre en opptrapping av antall tiltaksplasser. høringsinnspill etterlyste at regjeringen innfører en Disse medlemmer støtter dette. Disse med- fast praksis om å drøfte med funksjonshemmedes l e m m e r mener at de arbeidsrettede tiltakene er organisasjoner sentrale endringer og forslag for å få sentrale virkemidler i arbeidet for at flest mulig skal flere funksjonshemmede inn i arbeid. Disse med- komme i arbeid, og for å hindre utstøting fra arbeids- l e m m e r mener at et slikt samarbeid er avgjørende livet. Over 200 000 personer mottar arbeidsavkla- for å lykkes med målet om å få flere funksjonshem- ringspenger i dag. Nav vurderer at om lag 120 000 av mede i arbeid. disse har behov for tiltaksplasser. Dette dokumente- Innst. 208 L – 2014–2015 11 rer behovet for et økt tiltaksnivå, og d isse med- Stortinget ble informert om endringene som ble for- l e m m e r vil følge nøye med på regjeringens årlige søkt gjort, som ifølge KS ville påføre kommunene budsjetter for å identifisere regjeringens faktiske 50–60 mill. kroner ekstra i årlige utgifter. ambisjon på dette området. Likeledes påpeker disse medlemmer at Disse medlemmer vil også påpeke at mange regjeringen, i sitt forslag til statsbudsjett for 2014, av tiltakene som er beskrevet, først og fremst vil foreslo å heve inntektskravet for å få sykepenger fra gagne de som har kortest vei å gå for å komme i 44 000 kroner til 88 000 kroner i året, noe som ville arbeid, og mener derfor at regjeringen må sørge for at ramme 100 000 deltidsarbeidende. Forslaget om å tiltakene ikke går på bekostning av de gruppene som heve inntektsgrensen fra 0,5 til 1 G ble senere trukket står lengst fra arbeidslivet. av regjeringen fordi det åpenbart strider mot IA-avta- len partene i arbeidslivet signerte noen måneder tid- SYKMELDING OG BESLUTNINGSSTØTTE ligere. Disse medlemmer viser til at regjeringen ønsker å utvikle et beslutningsstøttesystem for syk- BEDRE ARBEIDSMULIGHETER FOR PERSONER MED meldere og innføre veiledende, normerte sykmel- NEDSATT ARBEIDSEVNE dingsperioder. Målet er ifølge regjeringen å utvikle Det er en utfordring at mange i yrkesaktiv alder mer likebehandling i sykmeldingsprosessen. D i s s e er utenfor arbeidslivet og mottar helserelaterte ytel- m e d l e m m e r er uenig med regjeringen i denne vur- ser. For at flere skal få bruke sine arbeidsevner i deringen. Normerte sykmeldinger vil etter d i s s e arbeidslivet er det nødvendig med bedre arbeidsmu- m e d l e m m e r s syn ikke bidra til mer riktig sykmel- ligheter for personer med nedsatt arbeidsevne. dingspraksis. Dette fordi utgangspunktet for å lykkes Disse medlemmer kan ikke se at forslagene fra er troen på at pasienter skal reagere likt på samme til- Representantforslag 73 S (2013–2014) – om strategi stand, noe som ikke er virkeligheten. Disse med- for betre arbeidsmoglegheiter for menneske med l e m m e r viser til at erfaring tyder på at det er svært nedsett arbeidsevne, er fulgt opp i nevneverdig grad ulikt hva slags diagnose som faktisk blir formell syk- av regjeringen. Dette blir ikke inndekt av det ensidige meldingsdiagnose. Mange pasienter har sammen- fokuset på lønnstilskudd og midlertidige ansettelser satte problemstillinger, flere sykdommer, og hva som som regjeringen har som sine viktigste tiltak. D i s s e blir hoveddiagnose, viser seg å variere sterkt. m e d l e m m e r ber derfor regjeringen på nytt vurdere Disse medlemmer viser til at regjeringen forslagene fra nevnte representantforslag. Stoltenberg II i IA-avtalen av 2010 innførte faglige Det er videre viktig å sette inn tiltak som hindrer veiledere for sykmeldere, der nettopp diagnose og uførhet der det er mulig. Virkemiddelapparatet som vanlig sykmeldingsløp ble anbefalt. Disse med- settes inn må stimulere særlig ungdom til utdanning. l e m m e r peker på at denne ordningen er en vei- I dag hindres mange fra å bruke etablerte virkemidler ledende hjelp for sykmeldingspraksis. for å få gjennomført et utdanningsløp, jf. NOVA-rap- Disse medlemmer viser videre til at regje- port 8/14 «Hjelp eller barrierer». Disse medlem- ringen ønsker å gjennomføre et forsøk med en ny m e r mener regjeringen må vurdere om den såkalte medisinsk vurdering etter seks måneders sykmel- 26-årsregelen bør oppheves, og i forbindelse med ding. Dette systemet vil skape mer byråkrati i helse- evalueringen av arbeidsavklaringspenger, se om det vesenet, skape lengre helsekøer og viser liten tillit til er mulig å utvide varigheten for innvilgelse av AAP legenes faglige vurderinger. for utdanninger av lengre varighet. Disse medlemmer er opptatt av et godt sam- arbeid med partene i arbeidslivet. I IA-avtalen som 3.2.3 Generelle merknader fra Senterpartiet regjeringen og hovedorganisasjonene i arbeidslivet underskrev 4. mars 2014, står det følgende, sitat: FALLANDE SYSSELSETTING SOM FØLGJE AV INNVANDRING GJEV STORE FRAMTIDIGE «Regjeringen vil ikke foreslå endringer i syke- FINANSIERINGSUTFORDRINGAR lønnsordningen i avtaleperioden, verken for arbeids- takere eller for arbeidsgivere, med mindre partene er Medlemen i komiteen frå Senterpar- enige om dette.» t i e t viser til gjennomgangen av arbeidsmarknaden og trygdeytingar i kapittel 2 i Prop. 39 L (2014– Disse medlemmer merker seg at regjerin- 2015). Framstillinga i kapittel 2.3 av sysselsettingssi- gens håndtering av IA-avtalen har avstedkommet tuasjonen i Noreg er at denne er gjennomgåande god flere problemer. Arbeids- og sosialdepartementet ble sjølv om sysselsettingsandelen for personar mellom høsten 2014 nødt til å trekke tilbake et rundskriv til 15 og 74 år har vore fallande etter 2008. Auka syssel- folketrygdloven, som i utgangspunktet ville føre til at setting i dei eldste aldersgruppene motverkar denne arbeidsgiverne fikk økte sykelønnsutgifter, i strid utviklinga. D e n n e m e d l e m e n viser vidare til med IA-avtalen. Hverken partene i arbeidslivet eller kapittel 2.4 der det kjem fram at innvandring forkla- 12 Innst. 208 L – 2014–2015 rar nær 90 pst. av befolkningsveksten i aldersgruppa ikkje er eit vern mot konkurranse frå utanlandsk 16–66 år etter 2004. Vidare at innvandrarar og perso- arbeidskraft, slik det gjerne vil vera for tilsette innan nar på korttidsopphald står bak nesten 70 pst. av sys- deler av privat sektor og i store deler av offentleg sek- selsettingsveksten etter 2004. tor. Dess fleire EØS-innvandrarar som kjem til Denne medlemen vil trekkja fram det posi- Noreg, dess vanskelegare blir det vidare å sysselsetta tive i at sysselsettinga i befolkninga eksklusive inn- folk med delvis arbeidsevne, og eksempelvis innvan- vandrarar er høg. D e n n e m e d l e m e n viser til at drarar frå land i Asia og Afrika som har fått opphald høg sysselsettingsgrad og høg gjennomsnittleg i Noreg på humanitært grunnlag og som stiller sva- arbeidstid per person i yrkesaktiv alder er ein føreset- kare på arbeidsmarknaden. For stadig fleire blir difor nad for finansieringa av universelle rettar ytt av det alternativet trygdeytingar. offentlege. Kvar einskild vil gjennom deltaking i arbeidslivet yta sin skjerv til finansieringa av felles- ØKONOMISK POLITIKK skapet. Denne medlemen viser til at omfanget av D e n n e m e d l e m e n meiner like fullt mel- utanlandsk arbeidskraft i Noreg dei siste åra har auka dingsdelen underkommuniserer alvoret i den klårt kraftig som følgje av at Noreg er ein del av Den euro- viktigaste utfordringa for finansieringa av våre uni- peiske unions (EUs) felles arbeidsmarknad gjennom verselle velferdsordningar: fallande sysselsettings- EØS-avtalen. Til liks med EU er òg fri rørsle av grad og lågare gjennomsnittleg arbeidstid per person varer, personar, tenester og kapital pilarane i Det i yrkesaktiv alder som følgje av innvandring. europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS). D e n n e m e d l e m e n meiner dei negative øko- Norske løns- og arbeidsvilkår blir svekka både som nomiske konsekvensane for finansieringa av våre ein direkte konsekvens av EØS-avtalen gjennom universelle velferdsytingar som følgje av innvand- regelverksutforming i EU som seinare har blitt inn- ring, ikkje blir presentert godt nok i meldingsdelen. lemma i norsk lov, og fordi stadig fleire yrkesgrupper Innvandring kan delast i to: innvandring frå Det euro- opplever press på løns- og arbeidsvilkåra som følgje peiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) og av det særs store omfanget av utanlandsk arbeidskraft anna innvandring. Med unntak av innvandring frå frå land der løns- og kostnadsnivået er mykje lågare Norden og einskildland i Vest-Europa, medfører inn- enn i Noreg. vandring ei gjennomsnittleg lågare sysselsetting i D e n n e m e d l e m e n viser til at EØS-innvand- Noreg. Svakast sysselsettingstal har ein for innvand- ring utfordrar lønsdanninga i Noreg, spesielt i yrke rarar frå verdsdelane Afrika og Asia. der ein ikkje treng å meistre norsk som arbeidsspråk. D e n n e m e d l e m e n understreker alvoret i at Utanlandske arbeidstakarar i Noreg har lågare orga- ein i ein periode med høg befolkningsvekst i Noreg, nisasjonsgrad og mindre kunnskap om og tilknyting som fyrst og fremst er drive av innvandring og der til den norske arbeidsmarknaden. Deira forhand- innvandrarar gjennomgåande har lågare sysselset- lingsmakt overfor arbeidsgjevar er difor ofte svak. tingsgrad, blir framtidige utfordringar knytt til finan- D e n n e m e d l e m e n meiner norske styresmak- siering av trygdeytingar utsett og forsterka. D e n n e ter må regulera tilbodet av utanlandsk arbeidskraft m e d l e m e n slår fast at det berre gjer vondt til verre for å unngå dette. D e n n e m e d l e m e n finn alvoret dersom ein prøver å løysa framtidige utfordringar i dag så stort at det fordrar tiltak frå norske styres- knytt til finansiering av våre felles velferdsordningar makter. med innvandring – som følgje av fallande sysselset- D e n n e m e d l e m e n fremjar på denne bak- ting frå auka innvandrardel i befolkninga. Framfor å grunn følgjande forslag: satsa på innvandring for å løysa oppgåvene våre, meiner denne medlemen at Noreg må prioritera «Stortinget bed regjeringa om å arbeida for regu- å få endå fleire av landets eigne innbyggjarar i arbeid. leringar med føremål å avgrensa innvandringa frå EØS-området.» For å få til dette må eksisterande arbeidskraft odlast og skulerast samstundes som det må leggjast til rette Denne medlemen meiner vidare det er for at flest mogleg av landets innbyggjarar skal avgjerande viktig for utviklinga av norsk økonomi og kunne ta del i det norske arbeidslivet på norske løns- næringsliv dei komande åra at Noreg har ein sjølv- og arbeidsvilkår. Dette er ei formidabel politisk opp- stendig valuta. Den norske krona er fyrstelineforsva- gåve som d e n n e m e d l e m e n vil prioritera høgt. ret og medverkar til å korrigera skeivskapar som er D e n n e m e d l e m e n viser til at i dei bransjane skapt gjennom eit høgt løns- og kostnadsnivå. Ei der innslaget av utanlandsk arbeidskraft er størst, svekking av kronekursen det siste halvåret har styrka aukar avstanden i løns- og arbeidsvilkår i negativ for- konkurransekrafta til norske eksportørar, og stand til andre bransjar. Dette reduserer ungdomar si lønskostnadene til norske arbeidstakarar er samstun- interesse for fagutdanning og arbeid i desse bran- des senka samanlikna med Noregs viktigaste han- sjane. Problemet er størst i privat sektor der språket delspartnarar. D e n n e m e d l e m e n meiner krone- Innst. 208 L – 2014–2015 13 kursutviklinga i 2014 og i 2015 viser at Noreg er best trygd, tilgang på hjelp og tiltak fra Nav for å komme i tent med ein sjølvstendig valuta. D e n n e m e d l e - arbeid, et representantforslag for at unge uføre skal ha m e n konstaterer at finansminister Siv Jensen på tilgang til hjelp og tiltak fra Nav for å komme i arbeid. vegne av regjeringa Solberg legg stor vekt på at Dette er tiltak som gjør det enklere for flere å jobbe, Noreg har ein eigen valuta for å dempa dei negative uten å straffe dem som ikke kan jobbe eller svekke konjunkturendringane som følgjer av m.a. oljepris- arbeidstakernes rettigheter. fallet. D e t t e m e d l e m viser til forskning utført av Frisch-senteret. Denne viser at kvalifiseringspro- 3.2.4 Generelle merknader fra Sosialistisk grammet ser ut til å hjelpe vanskeligstilte inn i, eller Venstreparti tilbake til arbeidslivet. Analysen viser også at samlet Komiteens medlem fra Sosialistisk inntekt øker betydelig. D e t t e m e d l e m mener at Venstreparti viser til at Sosialistisk Venstrepartis kvalifiseringsprogrammet må brukes mer. mål er arbeid for alle. Retten til arbeid er vårt fremste D e t t e m e d l e m jobber for at fellesskapet skal middel for å fordele makt og ressurser i samfunnet. stille opp når noen er for syk til å jobbe. Personer som Full sysselsetting innebærer at alle som ønsker det, er syke skal ikke straffes økonomisk. Etter regjerin- kan få arbeid, og at heltid skal være en rettighet. gens kutt i barnetillegget for uføre i statsbudsjettet Målet vårt er et arbeidsliv med gode arbeidsvilkår, for 2015 er det tusenvis av flere barn som opplever å sterke kollektive avtaler og små lønnsforskjeller. At få færre muligheter enn sine klassekamerater, fordi norsk arbeidsliv er så trygt som i dag, skyldes en regjeringen fører en politikk som forsterker forskjel- sterk fagbevegelse som har sørget for gode avtaler og lene mellom de som jobber og de som ikke har mulig- lovreguleringer. D e t t e m e d l e m vil arbeide het til å jobbe. D e t t e m e d l e m vil advare mot en sammen med fagbevegelsen for at flere skal organi- utvikling der man øker forskjellene. sere seg og for at den norske modellen og arbeidsta- D e t t e m e d l e m er svært kritisk til regjeringens kernes vern styrkes. forslag om å kutte i overgangsstønaden. Dette er en D e t t e m e d l e m mener at arbeidet for arbeid til svært vellykket ordning hvor ni av ti mottakere er i alle fortsatt må gjøres med full tyngde. Arbeidsløshe- aktivitet og får styrket sin mulighet til å forsørge sine ten blant ungdom brer om seg i Europa, også i våre barn gjennom en trygg og god jobb. Ordningen er et naboland. Også i Norge er arbeidsløsheten blant ung- viktig tiltak mot barnefattigdom og for økt likestil- dom mye høyere enn i befolkningen ellers. ling. 95 pst. av mottakerne av ordningen er kvinner. D e t t e m e d l e m mener at utenlandske arbei- D e t t e m e d l e m mener at staten må bidra både dere i Norge bidrar med etterspurt arbeidskraft og med tilskudd til tilrettelagte arbeidsplasser og til til- kompetanse som Norge trenger. Sosial dumping og rettelegging og kompetanseheving for arbeidsløse grov utnytting av utenlandsk arbeidskraft kan under- som trenger det. Sosialistisk Venstreparti mener tilta- grave trygge jobber og anstendige arbeidsforhold. kene skal ligge så nært som mulig det ordinære Norske lønns- og arbeidsforhold skal være gjeldende arbeidslivet, og at arbeidsgivere har et ansvar for å i Norge. bidra. Nivået på bevilgninger til attføringssektoren Undersøkelser har vist at personer med uten- burde trappes opp. landsk navn oftere enn majoritetsbefolkningen dis- Det skal være mulig å bruke lønnstilskudd, men krimineres når de søker jobb. D e t t e m e d l e m det viktigste arbeidet gjøres gjennom at arbeids- og mener at innsatsen mot diskriminering i arbeidslivet velferdsetaten har kompetanse på arbeidsliv. Den må må styrkes, samtidig som man må jobbe aktivt for å sikre oppfølging av bedrift og ansatt når folk er i inkludere flere med minoritetsbakgrunn i arbeidsli- arbeidstrening eller i andre tiltak i arbeidslivet. Like vet. sentralt er arbeidet for mennesker som er i ferd med D e t t e m e d l e m vil innføre en styrket ung- å miste kontakten med arbeidslivet. Nav må styrkes domsgaranti som sørger for tilgang på tiltak, arbeids- og være innrettet mot tidlig innsats. De ansatte må ha trening eller utdanning. tid og faglig frihet for en rask og tett oppfølging av D e t t e m e d l e m viser til Sosialistisk Venstre- folk. Arbeidsmarkedstiltakene må være tipasset at partis Representantforslag 98 S (2013–2014) – om å gi folk er forskjellige og har ulike behov. Det gjøres best unge under 25 år som ikke er i skole eller arbeid, rett lokalt. til utdanning, kompetansegivende aktivitet, veiledning Mange opplever i dag at de må gå i flere år før de og/eller jobbtilbud innen tre måneder, et representant- får tilbud om tiltak. forslag om en forsterket ungdomsgaranti, som gir unge D e t t e m e d l e m mener at utdanning burde bru- rett til aktivitet. Arbeidet for å inkludere personer med kes som attføring i mye større grad enn i dag. funksjonsnedsettelser i arbeidslivet må styrkes. Arbeidsmarkedet stiller i dag strenge krav til kvalifi- D e t t e m e d l e m viser til Representantforslag 97 S sering, og det kan være en vanskelig barriere for (2013–2014) – om å gi unge som er innvilget uføre- mange ufaglærte som vil inn i arbeidslivet. 14 Innst. 208 L – 2014–2015

D e t t e m e d l e m viser til Arbeiderpartiets og stedet for gjennom en forskriftsendring. I høringsrun- Senterpartiets merknader om regjeringens forslag om den kom det frem mange viktige argumenter mot å flytte ansvaret for VTA til kommunene. De t t e anbudsutsetting, som at utsatte brukergrupper får et m e d l e m støtter disse merknadene og mener at disse svekket tilbud når tiltak rettet mot ulike målgrupper tiltakene må forbli en del av den statlige arbeidsmar- slås sammen. Sammenslåingen undergraver mulig- kedspolitikken, for å unngå usikkerhet rundt finan- heten til å få en faglig fundert forenkling av dagens sieringen av tiltakene og for å sikre et likeverdig tiltakssystem. arbeidsmarkedstilbud til sårbare grupper. D e t t e D e t t e m e d l e m viser til at det er fullt mulig å m e d l e m viser til Arbeiderpartiets og Senterpartiets sikre små private og ideelle leverandører til skjermet merknader om kombinasjon av midlertidighet og sektor uten bruk av anbud. Det er mulig å prekvalifi- lønnstilskudd, samt regjeringens håndtering av IA- sere mange leverandører og inngå kvalitetskontrakter avtalen. D e t t e m e d l e m støtter disse merknadene. med dem. Slik kan man sikre at kompetanse kan byg- Regjeringen ønsker å utvikle et beslutningsstøtte- ges opp, og man hindrer at denne slås ut i anbudsrun- system for sykmeldere og innføre veiledende, nor- der. All attføring i dag er ikke god nok, men anbud er merte sykmeldingsperioder. Pasienter reagerer ofte ikke svaret på det, heller ikke mer bruk av vikarbyrå- ulikt på samme tilstand. Erfaring tyder på at det er er. Løsningen er individuelt tilpassede opplegg, der svært ulikt hva slags diagnose som faktisk blir for- en tar utgangspunkt i evner og interesser og der en mell sykmeldingsdiagnose. Mange pasienter har samarbeider tett med næringslivet. sammensatte problemstillinger og flere sykdommer, I Storbritannia har man allerede prøvd å sette att- og hva som blir hoveddiagnose, viser seg å variere føringstiltak på anbud. Det førte til at antallet leve- sterkt. Ulike pasienter har også ulike yrker, og evnen randører ble redusert, samtidig som de ideelle og til å jobbe med samme lidelse vil være avhengig av ikke-kommersielle aktørene ble presset ut. Interna- hvilket arbeid som skal utføres. Sykmeldingslengde sjonale konserner kontrollerer nå store deler av mar- bør heller være basert på legenes faglige vurderinger. kedet. De svakeste brukerne dyttes ut fordi leveran- Regjeringen ønsker å gjennomføre et forsøk med dørene foretrekker å ta inn arbeidssøkerne som står en ny medisinsk vurdering etter seks måneders syk- nær arbeidsmarkedet, ikke de som det tar tid å få i melding. Dette systemet vil skape mer byråkrati i hel- jobb. sevesenet, skape lengre helsekøer og viser liten tillit Proposisjonen har en gjennomgang av virkemid- til legenes faglige vurderinger. D e t t e m e d l e m delapparatet som først og fremst Nav kan benytte for å støtter ikke forslagene om beslutningsstøttesystem oppnå større deltakelse i arbeidslivet fra personer som for sykmeldere og forsøket med en ny medisinsk vur- i dag, av ulike grunner, står utenfor arbeidslivet. Mel- dering etter seks måneders sykmelding. dingsdelen i proposisjonen har svært mange tiltak som Dette medlem viser til at yrkesdeltakelsen fremdeles er i støpeskjeen. I meldingen er det gitt noen blant personer med nedsatt funksjonsevne har vært antydninger i hvilken retning regjeringen tenker seg lav gjennom en årrekke. Det er viktig for alle parter utviklingen og utformingen av tiltak, men det blir ikke at denne øker. presentert noen endelige løsninger. Fagbevegelsen og I en rapport fra Riksrevisjonen (Dokument 3:1 funksjonshemmedes organisasjoner har ikke, som det (2013–2014)), understrekes det at det er stort behov også ble fremhevet ved høringen, vært tilstrekkelig for å forbedre Navs arbeid med avklaring og oppføl- involvert i de prosesser som har pågått frem til denne ging for å få personer med nedsatt arbeidsevne i jobb. proposisjonen ble lagt frem. Nedsatt arbeidsevne er ikke det samme som nedsatt I løpet av våren kommer ekspertutvalget i Nav funksjonsevne, men dreier seg om forholdet mellom med sine anbefalinger overfor Nav med hensyn til den enkeltes utfordringer og arbeidslivets krav. Gjen- forhold som må få konsekvens for det praktiske nomgangen viser at det er store forbedringsmulighe- arbeidet i Nav. I proposisjonen er regjeringen tvety- ter i arbeidet med arbeidsevnevurderingen, oppføl- dig på om endringer i tiltak skal legges frem for Stor- gingsvedtak og utarbeidelsen av aktivitetsplan. tinget eller om dette er endringer som vil bli gjen- Hovedutfordringen er å bruke disse virkemidlene nomført gjennom prosesser mellom ASD og Nav, mer tilpasset den enkelte brukers behov slik at det som de blant annet kan gjøre gjennom forskriftsjus- kan bidra til bedre muligheter i arbeidsmarkedet. teringer. Undersøkelsen understreker dessuten at brukermed- Det er viktig at vi i fremtiden får en bred debatt virkningen i disse prosessene er svært dårlig. om virkemiddelapparatet og innretningen av dette. I D e t t e m e d l e m er svært kritisk til regjeringens debatten som har vært i forbindelse med lovendrings- konkurranseutsetting av attføringsbedrifter. Hørings- forslag til arbeidsmiljøloven, er det bruk av midlerti- runden viste at godt over 80 pst. av høringsinstansene dig ansettelse som har stått i fokus. Debatten om vir- var meget kritiske til forslaget. Forslaget burde ha kemiddelapparatet har nesten vært fraværende. Det vært grundigere utredet og behandlet i Stortinget, i er viktig at partene, funksjonshemmedes organisasjo- Innst. 208 L – 2014–2015 15 ner og andre relevante fagmiljøer og organisasjoner neperiode på tolv måneder for nye ansettelser på blir involvert i de vurderinger som gjøres av departe- generelt grunnlag. Ved avtaleperiodens slutt vil ment og direktorat. arbeidsgiver stå fritt til enten å avslutte arbeidsfor- D e t t e m e d l e m fremmer på denne bakgrunn holdet uten å oppgi grunn, eller å videreføre ansettel- følgende forslag: sen i fast stilling, eventuelt i midlertidig ansettelse på et annet grunnlag. Dersom arbeidsforholdet avslut- «Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tes, inntrer en karantene for de aktuelle arbeidsopp- tilbake til Stortinget med en gjennomgang av virke- gavene. Under karantenen vil det ikke være adgang middelapparatet som skal sørge for at personer med til å inngå nye midlertidige ansettelser på generelt nedsatt arbeidsevne kommer inn i arbeidslivet. Stor- grunnlag for utførelse av arbeidsoppgaver av samme tinget legger til grunn at partene, funksjonshemme- art. Karantenen foreslås å gjelde innenfor den juri- des organisasjoner og andre relevante fagmiljøer og diske enheten virksomhet som en hovedregel. organisasjoner blir tett involvert i de prosesser og Det foreslås også en kvotebegrensning for hvor vurderinger som blir gjort av regjeringen i dette mange arbeidstakere som kan ansettes på generelt arbeidet.» grunnlag. Kvoten foreslås satt til maksimalt 15 pst. av arbeidstakerne i virksomheten, men det vil alltid Dette medlem viser til at FFO i sine hørings- være tillatt at minst én arbeidstaker er ansatt på det innspill etterlyste at regjeringen innfører en fast prak- generelle grunnlaget. sis om å drøfte med funksjonshemmedes organisasjo- Det foreslås videre at det ikke skal være adgang ner sentrale endringer og forslag for å få flere funk- til å inngå individuell avtale om gjennomsnittsbereg- sjonshemmede i arbeid. D e t t e m e d l e m mener at ning av arbeidstiden med arbeidstakere som er mid- et slikt samarbeid er avgjørende for å lykkes med lertidig ansatt på generelt grunnlag. Dette forslaget målet om å få flere funksjonshemmede i arbeid. fremmes i en egen proposisjon om endringer i Dette medlem støtter forslaget om bedre til- arbeidsmiljøloven i tilknytning til forslag om endrin- rettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne ger i arbeidstidsreglene. Det vises for øvrig til propo- på arbeidsplassen, i form av nytt og enklere tilrette- sisjonens kapittel 5.5 der forslagene er nærmere rede- leggingstilskudd og inkluderingstilskudd for ordi- nært arbeidsliv. gjort for. Dette medlem viser til at regjeringen har Det foreslås å forenkle ordlyden i arbeidsmiljølo- varslet en stortingsmelding om utdanning som ven § 14-9 første ledd bokstav a, om at midlertidig arbeidsrettet tiltak, og mener det er viktig at denne arbeidsavtale kan inngås «når arbeidets karakter til- meldingen også tar opp funksjonshemmedes situa- sier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært sjon. utføres i virksomheten». I rettspraksis er bestemmel- Dette medlem støtter forslaget om mer for- sen ikke tolket strengt etter ordlyden, og det er ikke pliktende tilretteleggings- og oppfølgingsavtale mel- enkelt å se ut fra ordlyden når det er adgang til mid- lom Nav, arbeidsgiver og arbeidssøker, men mener at lertidig ansettelse. Det foreslås å forenkle og tydelig- målgruppen ikke bør reduseres til å være personer gjøre bestemmelsen uten at bestemmelsen innholds- under 30 år med nedsatt arbeidsevne, men at dette messig endres. Det vises for øvrig til proposisjonens skal være et tilbud for alle med nedsatt arbeidsevne, kapittel 5.6 der forslagene er nærmere redegjort for. uavhengig av alder. Det vises til proposisjonens kapittel 5.7 der det redegjøres nærmere for forslaget om at ansettelser i henhold til den nye, generelle, adgangen til midlerti- 4. Oversikt over lovforslag dig ansettelse skal inngå i beregningsgrunnlaget som (Del II Proposisjonsdel) gir rett til fast ansettelse etter fire års sammenhen- gende ansettelse (fireårsregelen). 4.1 Sammendrag Det er en viss usikkerhet om rettstilstanden når Del II i proposisjonen inneholder forslag til kon- det gjelder spørsmålet om midlertidige arbeidsavta- krete endringer i regelverk for midlertidig ansettelse lers oppsigelighet i løpet av avtaleperioden. Det fore- og aktivitetsplikt ved tildeling av stønad til livsopp- slås derfor å ta inn en bestemmelse hvor det fremgår hold. at lovens regler om opphør gjelder i avtaleperioden ved midlertidig ansettelse. Det vises til proposisjo- 4.1.1 Midlertidig ansettelse nens kapittel 5.8 der dette er nærmere redegjort for. Det fremmes forslag om en ny generell adgang til Det foreslås at arbeidsgivers plikt til å drøfte bru- midlertidig ansettelse (uten vilkår) for inntil tolv ken av midlertidig ansettelse med de tillitsvalgte måneder, kombinert med forslag om tre typer (drøftingsplikten), presiseres til å omfatte grunnlaget begrensninger. Det foreslås for det første en karante- og omfanget av slike ansettelser, samt arbeidsmiljø- 16 Innst. 208 L – 2014–2015 messige konsekvenser av bruken. Det vises til kapit- både at andelen midlertidige ansatte etter den fore- tel 5.9 der dette er nærmere redegjort for. slåtte bestemmelsen skal holdes på et lavt nivå, at det Det vises videre til proposisjonens kapittel 5.10 er begrensninger på videreføring av midlertidig der forslaget om å innføre krav om at det rettslige ansettelsesforhold i ny midlertidig kontrakt, og grunnlaget for midlertidig ansettelse må fremgå av begrensninger på erstatning av midlertidig ansatt den skriftlige arbeidsavtalen, er nærmere redegjort med annen midlertidig ansatt. Dette er fornuftige for. begrensninger, som vil sikre at målet med den fore- slåtte adgangen til midlertidige ansettelser vil nås og 4.1.2 Komiteens merknader som sikrer at faste ansettelser er hovedregelen. Komiteens flertall, medlemmene fra F l e r t a l l e t mener også at en innføring av en Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, slik adgang til midlertidige ansettelser bør evalueres merker seg at det er mange som sliter med å komme opp mot hensikten med innføringen, nemlig å gi flere seg inn i arbeidslivet. Dette gjelder spesielt unge, tilgang til det ordinære arbeidslivet og økt sysselset- folk med lite formell utdanning og andre grupper ting. Det bør også evalueres eventuelle negative som har lite arbeidslivserfaring fra før av. Det er også effekter av en slik innføring, slik som økt bruk av personer med redusert arbeidsevne og usikker pro- midlertidighet på bekostning av faste stillinger, eller duktivitet, som oppfattes av arbeidsgivere som usikre at enkelte grupper «fanges» i midlertidige stillinger som arbeidstakere. F l e r t a l l e t mener at dette tilsier selv om det bør finnes faste stillinger til dem. at det er behov for virkemidler som reduserer usik- F l e r t a l l e t viser til at det er delte meninger kerheten ved ansettelser, samtidig som det kan gi blant partene i arbeidslivet rundt dette forslaget, selv bedrifter større mulighet til å skape nye arbeidsplas- om flere av de som har ytret seg negativt til forslaget, ser. Målet må være å få flere i fast stilling, i økono- har forståelse for deler av intensjonen bak forslaget. misk bærekraftige virksomheter. F l e r t a l l e t er enig i at midlertidige ansettelser vil F l e r t a l l e t viser til at samtlige partier på Stor- kunne hjelpe dem som står helt utenfor arbeidslivet, tinget ser behovet for at lovverket åpner for midlerti- og dette er en av hovedårsakene til at f l e r t a l l e t dige ansettelser, og at uenigheten nå handler om å støtter forslaget om å gi disse gruppene en fot innen- lage en generell adgang til midlertidige ansettelser i for arbeidslivet. maks 12 måneder med sterke rammer for å unngå F l e r t a l l e t viser til at regjeringens forslag om misbruk av ordningen midlertidige ansettelser ligger til grunn, men at det F l e r t a l l e t merker seg at det viktigste argu- gjøres visse presiseringer. F l e r t a l l e t er enige om mentet for å tillate den foreslåtte utvidelsen i mulig- at midlertidige arbeidsavtaler opphører ved det heten til midlertidige ansettelser, er at slike midlerti- avtalte tidsrommets utløp, eller når det bestemte dige stillinger kan være springbrett til fast ansettelse, arbeidet er avsluttet, med mindre noe annet er skrift- og at de ikke kommer til fortrengsel for faste stillin- lig avtalt eller fastsatt i tariffavtale. Arbeidstaker som ger. Personer med svak tilknytning til arbeidslivet har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer kan i midlertidige stillinger få muligheten til å oppar- enn 4 år etter første ledd bokstav a, eller i mer enn 3 beide seg kompetanse og referanser, noe som kan år etter første ledd bokstav b og f, skal anses som fast føre til fast ansettelse. Det er også en mulighet for ansatt slik at reglene om oppsigelse av arbeidsforhold virksomheter til å åpne opp for produktivitet de ellers kommer til anvendelse. Ved beregning av ansettel- ikke ville gjort, all den tid det oppfattes som mer sestid etter andre punktum skal det ikke gjøres fra- tungvint og risikabelt å ansette i fast stilling i de til- drag for arbeidstakers fravær. feller der grunnlaget for stillingen er usikkert eller Flertallet understreker at regelen må forstås mulig forbigående. slik at midlertidige ansettelser kun på grunnlag av F l e r t a l l e t viser også til at det av FAFO-rap- bokstav a (arbeid av midlertidig karakter) medfører port 430 fremgår at etter ett kvartal er om lag 1/3 av at arbeidstaker, i likhet med dagens regel, først har midlertidige ansatte gått over i fast stilling, etter 1 år krav på fast ansettelse etter mer enn 4 års sammen- er om lag halvparten i fast stilling og etter 2 år er hengende ansettelse. Ansettelse på grunnlag av bok- omtrent 2/3 ansatte i fast jobb. Dette viser at midler- stav b (vikariat) og bokstav f (generell adgang) eller tidige ansettelser kan være et springbrett inn i disse i kombinasjon, gir arbeidstaker rett til fast arbeidslivet og at de aller fleste får fast jobb relativt ansettelse etter mer enn 3 års ansettelse. I tilfeller der raskt. midlertidig ansettelse skjer i kombinasjon med F l e r t a l l e t setter pris på at forslaget om den grunnlag i bokstav a og ett av eller begge de øvrige nye adgangen til midlertidige ansettelser er rammet grunnlagene, vil retten til fast ansettelse inntre når inn av en rekke begrensninger. Det er fornuftig å gjø- arbeidstaker har vært ansatt i mer enn 3 år. re dette, da slike stillinger ellers kunne fortrengt fast F l e r t a l l e t merker seg at det er behov for en ansettelse i en rekke tilfeller. F l e r t a l l e t merker seg overgangsregel for den nye treårsregelen. Hvis ikke Innst. 208 L – 2014–2015 17 vil arbeidsforhold som allerede løper, for eksempel et «§ 14-9 første ledd bokstav d, bokstav e og ny bok- vikariat som har vart over 3 år, ha krav på fast anset- stav f skal lyde: telse etter den nye treårsregelen når denne trer i kraft. (…) Regelen skal kun få virkning for arbeidsavtaler som f) for en periode på inntil tolv måneder. Slike avta- er inngått etter lovens ikrafttredelsestidspunkt. ler kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidsta- F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgen- kerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel de forslag: slik at det kan inngås avtale med minst én arbeidstaker.» «III Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. ARBEIDSTILSYNET OPPFØLGING Endringene i arbeidsmiljøloven §§ 14-6 første F l e r t a l l e t fremmer følgende forslag til endrin- ledd bokstav e og 14-9 nytt sjette ledd gjelder ger i arbeidsmiljøloven: arbeidsavtaler som er inngått etter lovens ikrafttre- delsestidspunkt.» «§ 18-6 første ledd første punktum skal lyde: Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkelt- EVALUERING vedtak ellers som er nødvendige for gjennomførin- F l e r t a l l e t mener det er behov for videre fors- gen av bestemmelsene i og i medhold av kapittel 2 til kning om hvilke effekter midlertidige ansettelser har kapittel 11 samt §§ 14-1 a, 14-5 til 14-8, 14-9 første i det norske arbeidsmarkedet. F l e r t a l l e t har notert ledd bokstav f andre punktum og første ledd siste seg at Arbeids- og sosialdepartementet lyste i 2014 ut punktum, 14-12 andre ledd andre punktum, 14-12 et oppdrag med en flerårig forskningsavtale for å tredje ledd, 15-2 og 15-15.» fremskaffe økt kunnskap om ulike tilknytningsfor- mer i arbeidslivet og effekter av endringer i regel- F l e r t a l l e t ønsker at Arbeidstilsynet gis myn- verk. Oppdraget ble tildelt forskningsstiftelsen Fafo, dighet til å føre tilsyn med at antall midlertidige i samarbeid med SNF. Oppdraget gjelder perioden ansatte etter § 14-9 første ledd bokstav f ikke oversti- 2014–2018. F l e r t a l l e t er også kjent med at det er ger 15 pst. av arbeidstakerne i virksomheten. F l e r - gjennomført en tilleggsundersøkelse til Statistisk t a l l e t viser til at Arbeidstilsynet har allerede myn- sentralbyrås Arbeidskraftundersøkelse i 4. kvartal dighet til å føre tilsyn med at det er inngått skriftlig 2014 for å få data som et startpunkt, og at det plan- arbeidsavtale og at innholdet fyller minstekravene, legges gjennomført en tilsvarende tilleggsundersø- blant annet varighet av midlertidig ansettelse, jf. kelse i 2017. § 18-6 første ledd første punktum, jf. §§ 14-5 til 14- F l e r t a l l e t mener at dette prosjektet ikke alene 8. I Prop. 39 L (2014–2015) er det i tillegg foreslått vil kunne utgjøre et fullgodt grunnlag for en tilstrek- at rettsgrunnlaget for midlertidig ansettelse skal tas kelig evaluering. F l e r t a l l e t ber derfor regjeringen inn i avtalen. å vurdere også om det kan være aktuelt enten med et F l e r t a l l e t mener at ved brudd på kvoteregelen tilleggsprosjekt eller en utvidelse/forlengelse av i første ledd bokstav f, skal Arbeidstilsynet kunne gi pågående prosjekter for å få et utvidet datagrunnlag, pålegg om at antall midlertidige ansatte på generelt særlig når det gjelder effekter for grupper som unge vilkår skal samsvare med kvoten fastsatt i loven. uten videre/høyere utdanning, innvandrere som er Arbeidsgiver vil da kunne velge å ansette flere fast nye på det norske arbeidsmarkedet, og personer med eller eventuelt avslutte enkelte arbeidsforhold der- nedsatt funksjonsevne. som det er lovlig grunnlag for det, jf. § 14-9 femte F l e r t a l l e t ber regjeringen i samarbeid med ledd. F l e r t a l l e t vil spesielt understreke at partene i arbeidslivet evaluere ordningen med mid- Arbeidstilsynets myndighet vil ikke gi grunnlag for lertidig ansettelse når det foreligger et godt nok lovlighetskontroll av midlertidige ansettelser gene- vitenskapelig grunnlag til å kunne trekke konklusjo- relt. ner. STATLIG MIDLERTIDIGHET FORSLAG OM KVOTER F l e r t a l l e t viser til at det er nedsatt et lovutvalg F l e r t a l l e t ønsker at regelverket skal være som skal vurdere om tjenestemannsloven kan for- enkelt for alle aktører å forholde seg til. På denne nyes og forenkles. F l e r t a l l e t viser til at tjeneste- bakgrunn ønsker f l e r t a l l e t at avrundingsregelen mannsloven er fra 1983. Slik f l e r t a l l e t ser det, har skal være klarest mulig og at kvotene skal rundes arbeidslivet generelt, og statlig sektor spesielt, endret oppover. seg mye de siste 30 årene. F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgen- F l e r t a l l e t ber regjeringen sørge for at utvalget de forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: og deretter regjeringen vurderer tjenestemannslovens 18 Innst. 208 L – 2014–2015 bestemmelser om midlertidig ansettelse. F l e r t a l - eksisterende regler. D i s s e m e d l e m m e r mener l e t ber på denne bakgrunn om at det allerede ned- midlertidige ansettelser med dagens regelverk, som satte utvalget gis et tilleggsmandat der de særlig bes regulerer og derfor begrenser omfanget, for mange vurdere tjenestemannslovens bestemmelser om mid- fungerer som et springbrett inn i fast arbeid. D i s s e lertidige ansettelser. Utvalget bes særlig vurdere om m e d l e m m e r understreker at årsaken til at mange bestemmelsen sikrer en tilstrekkelig balanse mellom midlertidige ansatte ender opp i faste stillinger, nett- hensynet til å sikre fleksibilitet og tilgang på nødven- opp er fordi dagens regelverk begrenser omfanget til dig arbeidskraft for virksomhetene og hensynet til å å gjelde midlertidig behov og tidsperioden man kan begrense bruk av midlertidige ansettelser. være midlertidig ansatt. F l e r t a l l e t viser til at bruken av midlertidige D i s s e m e d l e m m e r viser til at tilgjengelig stillinger i dag er størst i statlig sektor og ønsker å nasjonal og internasjonal forskning, samt erfaringer redusere bruken av midlertidighet i staten, særlig når fra OECD, viser at det ikke blir flere sysselsatte ved det gjelder de lengste midlertidige ansettelsene. en økning i adgangen til å ansette midlertidig, men at F l e r t a l l e t er kjent med at utvalget skal legge faste stillinger gjøres om til midlertidige. Tvert imot frem sin rapport for Kommunal- og moderniserings- viser europeiske erfaringer at et slikt virkemiddel vil departementet 1. november 2015. F l e r t a l l e t forut- kunne bidra til at flere unge, innvandrere og mennes- setter dermed at regjeringens foreslåtte endringer blir ker med nedsatt funksjonsevne blir gående på midler- oversendt Stortinget innen utgangen av 2016. tidig kontakter lenger, i stedet for å ende i fast arbeid. F l e r t a l l e t viser også til at andelen midlertidige D i s s e m e d l e m m e r peker videre på at regjerin- årsverk i 2013 i universitets- og høgskolesektoren ble gen ikke kan vise til forskning eller erfaringer som redusert med 0,8 pst. og var den laveste på ti år. understøtter regjeringens tese om at økt adgang til F l e r t a l l e t ønsker at denne utviklingen skal fort- midlertidige ansettelser vil føre til at flere mennesker sette, og viser til at det vedtatte statsbudsjettet økte de i disse gruppene får en fot innenfor arbeidslivet, og at frie midlene til universitets- og høyskolesektoren. departementet på skriftlig spørsmål fra d i sse med- F l e r t a l l e t mener det er naturlig at utvalget som l e m m e r som forventet ikke kan anslå noen forven- skal gjennomgå tjenestemannsloven, også går gjen- tet sysselsettingseffekt. nom universitets- og høyskolen for å se på mulighe- D i s s e m e d l e m m e r viser til at det av FAFO- rapport 430 fremgår at under dagens regler og etter 2 ten for å redusere antall midlertidige ansettelser. år i midlertidige stillinger har 2/3 fast jobb. Dette viser at dagens regler gir mange gode muligheter til å gå fra Komiteens medlemmer fra Arbeider- en midlertidig jobb til fast jobb, og at dagens regler partiet, Senterpartiet og Sosialistisk derfor i mange sammenhenger fungerer som et spring- Venstreparti mener at faste trygge ansettelser brett til fast jobb. D i s s e m e d l e m m e r viser til at skal være hovedformen for ansettelser i det norske land med liberale regler for midlertidige ansettelser arbeidslivet. Faste ansettelser gir ikke bare trygghet som likner de flertallet nå innfører i Norge, som blant og forutsigbarhet for den enkelte ansatte, det bidrar annet i Sverige, har en langt dårligere overgang fra også til mer produktive, omstillings- og konkurranse- midlertidig til fast jobb. Dette støttes av forskning som dyktige virksomheter der de ansattes kompetanse omtales i proposisjonen på side 100, sitat: investeres i. Sammen med en trygg og fleksibel arbeidsmiljølov, og blant annet fleksibiliteten i per- «Risikoen for å forbli i midlertidige kontrakter er mitteringsregelverket, har dette gjort at norske virk- størst i Finland og Sverige, mens sannsynligheten for å gå fra midlertidig til fast er størst i Norge (Berglund somheter har kombinert trygghet for ansatte med og Furuøker 2011, Svalund 2013).» omstillingsdyktighet og innovativitet. D i s s e m e d l e m m e r er opptatt av å bevare Etter disse medlemmers oppfatning er det dette som oppsummert kan kalles den norske arbeids- overraskende at regjeringen og deres støttepartier vil livsmodellen. Innleie av arbeidskraft og midlertidige gå inn for en politikk som så klart svekker overgan- ansettelser må derfor begrenses til å gjelde kun ved gen fra midlertidig til fast jobb. Videre peker d i s s e arbeidskraftbehov av reell midlertidig art. D i s s e m e d l e m m e r på at regjeringens foreslåtte karante- m e d l e m m e r påpeker at bruken av innleie og mid- nebegrensninger, etter en rekke høringsinstansers lertidige ansettelser i virksomheter allerede i dag brer syn, vil være umulige å håndheve, og d i s s e m e d - om seg og ofte går utover det arbeidsmiljøloven av i l e m m e r frykter derfor et omfang av midlertidige dag tillater. D i sse medlemmer mener arbeidsli- ansettelser langt utover hva regjeringen mener den vets og samfunnets behov derfor tilsier en bedre skal oppnå med lovendringen. håndheving av dagens regler, ikke et frislepp av bru- D i s s e m e d l e m m e r mener for mange med ken av midlertidighet. Disse medlemmer støtter nedsatt arbeids- eller funksjonsevne i dag står unødig derfor ikke regjeringens åpning for å ansette midler- utenfor arbeidslivet. Likeså mener d i sse med- tidig i 12 måneder i tillegg til arbeidsmiljølovens l e m m e r at ungdomsledigheten i Norge er for høy. Innst. 208 L – 2014–2015 19

Disse medlemmer mener det er andre virkemid- stå og benytte. Disse medlemmer mener alle ler enn svekket stillingsvern gjennom midlertidige midlertidig ansatte bør få styrket retten til fast anset- ansettelser som må til for å øke sysselsettingen blant telse etter 3 år. Disse medlemmer mener det skal disse gruppene, og viser til sine merknader under være én og samme regel for alle grunnlag av midler- Kapittel 3 Del I Meldingsdel. D i sse medlemmer tidige ansettelser. mener regjeringens forslag om økt adgang til midler- Denne endringen vil ikke gjelde alle i midlertidig tidige ansettelser tvert imot vil være med på å befeste stilling. Dermed vil det være mulig å omdefinere stil- disse gruppenes løse tilknytning til arbeidslivet. linger for å omgå forsøket på skjerpelse. D e t t e Disse medlemmer er bekymret for at m e d l e m frykter at konsekvensen av endringen hel- Arbeidstilsynet tillegges en rekke nye oppgaver, som ler vil gi et mindre oversiktlig lovverk og mer byrå- å føre tilsyn med antall midlertidige ansatte og krati, heller enn å styrke arbeidstakeres rett til fast behandling av dispensasjoner for arbeidstidsordnin- arbeid etter langvarig vikariat. ger, uten at de tilføres tilstrekkelig med midler. Disse medlemmer peker på at få midlerti- D i s s e m e d l e m m e r er bekymret for at disse nye dige ansatte vil være villige til å ta belastningen med arbeidsoppgavene vil måtte gjennomføres på bekost- å gå til retten med slike saker, da dette kan være åre- ning av Arbeidstilsynets viktige arbeid for å fore- lange prosesser i rettsapparatet for å kreve en jobb de bygge og avdekke sosial dumping og arbeidsmar- uansett ikke er ønsket i. Det beste vernet gir vi ved å kedskriminalitet. sørge for at flest mulig kan være ansatte i fast jobb. Disse medlemmer viser videre til at en sam- Det er også best for produktiviteten i det norske let arbeidstakerside, deler av arbeidsgiversiden, arbeidslivet. Arbeidstilsynet, Petroleumstilsynet, Statens arbeids- D i s s e m e d l e m m e r fremmer på den bak- miljøinstitutt, OECD, samt organisasjonene som grunn følgende forslag: organiserer mennesker med nedsatt funksjonsevne advarer mot konsekvensene av regjeringens foreslåt- «Stortinget ber regjeringen innføre rett til fast te endringer i regelverket for midlertidige ansettelser. ansettelse etter 3 år for alle av arbeidsmiljølovens Ikke bare pekes det på negative konsekvenser for den grunnlag for midlertidige ansettelser, som i dag er enkelte arbeidstaker, produktiviteten og kompetan- omfattet av fireårsregelen, samt den nye generelle sen i virksomhetene, men også at arbeidet mot sosial adgangen i § 14-9 bokstav f.» dumping og arbeidslivskriminalitet vil vanskeliggjø- res, da midlertidig tilknytning til arbeidsplassen er en D i s s e m e d l e m m e r registrerer at ulike deler av faktorene som allerede i dag er med på å gjøre for- av arbeidslivet praktiserer forskjellige former for holdene i enkelte virksomheter uoversiktlige, usikre ansettelses- og tilknytningsavtaler. Et eksempel er at og i ytterste konsekvens useriøse. det innen bemanningsbransjen opereres med tre ulike Disse medlemmer mener derfor regjerin- kontraktsformer: fast ansettelse med garantilønn gens foreslåtte endringer er uheldige, på ingen måte mellom oppdrag, fast ansettelse uten garantilønn imøtekommer arbeidslivets og det norske samfunnets mellom oppdrag og midlertidig ansettelse. Utviklin- behov, men tvert imot kan bidra til å forsterke proble- gen går i retning av flere kontrakter uten garantilønn. mer med utenforskap, sosial dumping og arbeidslivs- Statsråden har i brev av 20. januar 2015 til Stortinget kriminalitet. D i sse medlemmer er derfor imot som svar på spørsmål til skriftlig besvarelse nr. 448/ endringene. 2015 fastslått at arbeidsmiljøloven gjelder for Disse medlemmer viser til at flertallet etter bemanningsbransjen. Statsråden skriver at loven forhandlingene foreslår å endre fireårsregelen for rett oppstiller to former for ansettelse, fast og midlertidig, til fast ansettelse for midlertidige ansatte til en treårs- og at fast ansettelse er den klare hovedregel. Det regel for enkelte ansettelsesgrunnlag i dagens lov, vises videre til at det ifølge rettspraksis er de reelle men ikke for alle. sidene av arbeidsforholdet som er avgjørende for den Disse medlemmer støtter en innstramming i rettslige vurderingen, ikke hva forholdet omtales fireårsregelen, men påpeker at det er uheldig at denne som. Dette kan disse medlemmer slutte seg til. innstrammingen kun skal gjelde vikariater og den Disse medlemmer viser for øvrig til departe- nye generelle åpningen for å ansette midlertidig som mentets høringsnotat om konsekvenser for norsk lov- regjeringen nå innfører, men ikke skal ha virkning for givning ved implementering av vikarbyrådirektivet arbeidsmiljølovens andre grunnlag for midlertidige (2008/104/EF) av 10. september 2010, der det av ansettelser. Således vil ikke alle midlertidige ansatte punkt 3.2 og 3.4 fremgår at departementet vurderte få styrket sine rettigheter til fast ansettelse. Dette vil, kontraktsformen fast ansatt uten garantilønn som en etter disse medlemmers mening, føre til en form for midlertidig ansettelse. Disse medlem- uheldig forskjellsbehandling mellom midlertidige m e r vil understreke at et fast arbeidsforhold skal gi ansatte og bidra til å gjøre lovverket komplisert å for- en forutberegnelighet for arbeid og inntekt samt stil- 20 Innst. 208 L – 2014–2015 lingsvern. Utviklingen i bemanningsbransjen, der vi enn endringar som går i ei liberaliserande retning. nå også ser at ansatte med garantilønn sies opp og til- Desse medlemene meiner dagens utvikling med bys kontrakter uten garantilønn, viser at bemannings- stadig større grupper av lågløna arbeidstakarar, vika- bransjen får flere ansatte uten slik forutberegnelighet. rar og deltidstilsette i fleire land, utgjer eit trugsmål Dette utfordrer arbeidsmiljølovens formålsparagraf mot balanserte og jambyrdige forhold i arbeidslivet. om trygge tilsettingsvilkår. Bemanningsforetakene Ei slik utvikling medfører òg at stadig fleire personar har i Norge den samme adgangen til å ansette midler- i stadig fleire land, som følgje av manglande regule- tidig som andre foretak. Nye regler om midlertidig ringar og «fri flyt-politikk», mellom anna blir fråtek- ansettelse får følgelig anvendelse også for beman- ne arbeidsmarknadstryggleik, stillingsvern, inntekts- ningsforetakene. Det gjelder så vel utvidet adgang til tryggleik, kompetanseutviklingstryggleik, represen- midlertid ansettelse på generelt grunnlag som de tasjonsrett og tryggleik på arbeidsplassen. Desse begrensninger som er lagt på denne adgangen for å m e d l e m e n e meiner diverre å sjå klåre trekk på ei hindre misbruk av gjentatt midlertidig ansettelse til å slik utvikling òg i Noreg, i all hovudsak som ein kon- utføre permanente oppgaver. sekvens av Noregs tilslutnad til Det europeiske øko- D i s s e m e d l e m m e r fremmer på denne bak- nomiske samarbeidsområdet (EØS). Desse med- grunn følgende forslag: l e m e n e er motstandarar av ein «fri flyt-politikk» som gjev stadig fleire mellombels tilsette, vikarar og «Stortinget ber regjeringen legge frem en lovpro- deltidstilsette, og ser det store omfanget bemannings- posisjon som klargjør at det kun finnes to ansettelses- bransjen har fått i Noreg som eit kjenneteikn på ei former i Norge, henholdsvis fast ansatt og midlertidig slik negativ utvikling i arbeidslivet. Desse med- ansatt.» l e m e n e viser til at avtalen om endringar i arbeids- miljølova mellom regjeringspartia og støttepartia Komiteens medlemmer fra Arbeider- Kristelig Folkeparti og Venstre opnar for endå fleire partiet, Senterpartiet og Sosialistisk personar i mellombelse stillingar. D esse medle- V e n s t r e p a r t i har et mål om at kvinner og menn m e n e meiner det framfor ei utviding av høve til å til- skal ha like muligheter til å delta i arbeidslivet, og at setja personar i mellombelse stillingar, er behov for ei det skal være mulig å kombinere arbeidsliv og fami- klårgjering av at tilsetting inneber tryggleik for fast lieliv. løn og arbeidstid på varig eller mellombels basis. Disse medlemmer er særlig bekymret for Dette skal avtalast mellom arbeidsgjevar og arbeids- effekten endringene knyttet til midlertidighet vil ha takar, og den tilsette har både rett og plikt til arbeid. for likestilling. Det er gode grunner til å tro at omfan- Praksisen i bemanningsbransjen, med juridisk råd- get av diskriminering i arbeidslivet vil gå opp ved gjeving frå NHO Service, er derimot at omfanget av flere midlertidige ansettelser. I dag er gravide særlig «fast ansettelse uten lønn mellom oppdrag» har fått utsatt for diskriminering i arbeidslivet, noe som vil utvikla og bre om seg dei seinaste åra. D e s s e m e d - forsterkes ved økt midlertidighet. Undersøkelsen om l e m e n e vil understreka at personar tilsett på slike diskriminering på grunnlag av graviditet og foreldre- arbeidskontraktar er etter desse medlemene sitt permisjon fra Likestillings- og diskrimineringsom- syn tilsett på juridisk uklare vilkår. Sidan det er tyde- budet og TNS Gallup, som er den første omfangsun- leg usemje mellom NHO Service og fagrørsla om dersøkelsen på feltet, viser at 1 av 4 kvinner i midler- dette avgjerande faktum, må dette etter desse tidige stillinger ikke fikk forlenget stillingen fordi de m e d l e m e n e si meining løysast politisk, altså gjen- skulle ha barn. Dette blir særlig bekymringsfullt når nom nødvendige lov- eller forskriftsendringar, og ikkje overlatast til domstolane. vi vet at kvinner i større grad enn menn har midlerti- dige stillinger. Tall fra SSB viser at dobbelt så mange Desse medlemene viser til forslaget vedko- kvinner som menn i aldersgruppen 25–39 år har en mande tilsettingsforhold frå Arbeidarpartiet, Senter- midlertidig stilling. Ifølge Eurostat er 64 pst. av kvin- partiet og Sosialistisk Venstreparti. nene i Sverige under 25 år midlertidig ansatt. Det er ikke en utvikling vi bør følge i Norge. 4.1.3 Plikt til å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphold Medlemene i komiteen frå Senter- Det fremmes forslag om en endring i lov om partiet og Sosialistisk Venstreparti går sosiale tjenester som medfører at kommunen får en imot forslaget frå regjeringa om ein ny generell plikt til å stille vilkår om deltakelse i aktivitet ved til- adgang til mellombels tilsetting (utan vilkår) for inn- deling av stønad til livsopphold, med mindre det i det til 12 månader. Desse medlemene har merka seg enkelte tilfellet foreligger tungtveiende grunner mot dei kraftige protestane frå fagrørsla. Desse med- det. Det skal ikke bli stilt vilkår om aktivitet til stø- l e m e n e meiner det i dagens norske arbeidsliv er nadsmottakere som har et aktivitetstilbud etter annen påkravd heilt andre endringar i arbeidsmiljølovverket lovgivning. Formålet med lovforslaget er at personer Innst. 208 L – 2014–2015 21 som mottar stønad etter sosialtjenesteloven skal delta skal støtte opp under, og vil understreke at det må i en arbeidsrettet aktivitet som styrker deres mulighe- være vide rammer for lokale fortolkninger og gjen- ter for overgang til arbeid og selvforsørgelse. nomføringsmetoder. Kommunene har etter gjeldende rett en adgang til F l e r t a l l e t viser til bekymringene fra KS rundt å stille vilkår om aktivitet ved tildeling av økonomisk kostnader knyttet til innføring av aktivitetsplikt. stønad, men benytter denne muligheten i varierende F l e r t a l l e t mener det er viktig å se helheten rundt grad. Det foreslås derfor å innføre en plikt for kom- økonomien, og mener at aktivitetsplikt vil kunne gi munen til å stille vilkår om aktivitet og en hjemmel økonomiske besparelser for den enkelte kommune for å kunne sanksjonere vilkårsbrudd i sosialtjeneste- som ikke allerede har innført en slik ordning, men loven § 20. Etter forslaget skal kommunen kunne også for samfunnet gjennom at færre faller utenfor og foreta trekk i stønaden hvis stønadsmottakeren ikke vil være avhengig av varige ytelser. F l e r t a l l e t oppfyller vilkår som er stilt i vedtaket om stønad. viser til prinsippene for finansiering av kommune- Det vises til proposisjonens kapittel 6 der forsla- sektoren, og legger til grunn at eventuelle kommu- gene vedrørende plikt til å stille vilkår om aktivitet nale merkostnader kostnadsberegnes gjennom kon- ved tildeling av stønad til livsopphold er nærmere sultasjonsordningen mellom stat og kommunesektor, redegjort for. og kompenseres fullt ut. F l e r t a l l e t vil følge de økonomiske konse- 4.1.4 Komiteens merknader kvensene over tid og vil vurdere behovet for even- Komiteens flertall, medlemmene fra tuelt økonomiske tiltak i de årlige budsjetter. Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, F l e r t a l l e t er tilfreds med at det i proposisjonen merker seg dagens ordning med at personer som ikke ikke er foreslått at departementet skal be kommunene kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller rapportere om faktisk bruk av aktivitetskrav, men annet vis, har krav på økonomisk stønad. Dette er en f l e r t a l l e t mener det er fornuftig å inkludere dette i grunnleggende rettighet i velferdsstaten, og følger av KOSTRA-rapporteringen. lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvalt- F l e r t a l l e t vil også understreke betydningen av ningen (sosialtjenesteloven). Samtidig kan det stilles at lovendringen skal være enkel å forholde seg til for vilkår ved tildeling av slik stønad til livsopphold. kommunene. F l e r t a l l e t ber derfor regjeringen om Dette gjøres i liten grad, men i de tilfeller hvor det å sørge for at det ikke medfører særskilte rapporte- gjøres, viser det seg at det har flere positive effekter. ringskrav i forbindelse med lovfestingen av aktivi- F l e r t a l l e t viser til at det i en del tilfeller stilles tetsplikt og heller ikke automatiske nasjonale tilsyn. krav om deltakelse i arbeidsmarkedstiltak, kvalifise- ringstiltak, aktiv jobbsøking eller om å akseptere et Komiteens medlemmer fra Arbeider- konkret jobbtilbud. Hensikten med slike vilkår er å partiet og Senterpartiet, Sosialistisk styrke stønadsmottakerens muligheter til å få arbeid V e n s t r e p a r t i mener det norske velferdssamfun- og bli selvforsørget. net er tuftet på at alle skal gjøre sin plikt og kreve sin F l e r t a l l e t viser videre til at det i en del kom- rett. Alle skal selv bidra med det de kan for å komme muner stilles vilkår om deltakelse i aktivitetstilbud seg i arbeid og aktivitet, men alle må samtidig gis og oppfølging av stønadsmottakere. Slike vilkår bru- muligheter til aktivitet og hjelp som kan bedre den kes veldig variabelt og mest i store kommuner. Vilkå- enkeltes mulighet til å komme i arbeid og mestre rene brukes i stor grad overfor enkelte målgrupper. hverdagen. Undersøkelser viser at vilkårene får best effekt i de Kommunene kan i dag, gjennom sosialtjenestelo- tilfeller der de kombineres med et godt oppfølgings- ven, stille vilkår til personer som mottar økonomisk apparat hos Nav. sosialhjelp når dette er hensiktsmessig. Et flertall av F l e r t a l l e t anser at det å stille krav til mennes- stønadsmottakerne har et midlertidig og forbigående ker, handler om å ta dem på alvor og behandle dem behov for sosialhjelp. Et formål med vilkårsstillelse med respekt. Hvis man ikke stiller krav og forvent- må være å bidra til at brukerne kommer seg ut av en ninger, har man i stor grad gitt opp mennesker og vanskelig livssituasjon, og å styrke tjenestemottakers bidrar til økt passivisering og gjør det enda vanskeli- muligheter til å bli selvforsørget gjennom arbeid. gere å komme seg ut i arbeid eller utdanning. Dette er særlig viktig for unge. Unge er derfor den F l e r t a l l e t viser til at forslaget om trekk i ytel- gruppen det oftest stilles vilkår til når de mottar øko- sene ved at man ikke følger sin aktivitetsplikt, er på nomisk sosialhjelp. lik linje med resten av arbeidslivet. Hvis man ikke D i s s e m e d l e m m e r peker på at regjeringen møter opp på jobb, vil man få trekk i sin lønn og det Stoltenberg undersøkte hvorvidt kommunene benyt- er da rimelig at det samme gjelder ytelser. ter adgangen til å stille aktivitetskrav, og at kommu- F l e r t a l l e t er opptatt av at ulike kommuner kan nene den gang pekte på at sosialtjenesteloven med finne ulike løsninger for å nå målene aktivitetsplikten bruk av skjønn knyttet til aktivitetsplikt er tilstrekke- 22 Innst. 208 L – 2014–2015 lig som redskap for å oppnå aktivitet knyttet til støna- meiningsfullt. D e n n e m e d l e m e n vil vidare visa der. til at det går fram av lovproposisjonen at brot på vil- Kommunene pekte på at ressurser til aktivisering kår om aktivitet ikkje skal medføra at stønaden vil bli var og er utfordringen for en mer aktiv bruk av akti- redusert til «et uforsvarlig lavt nivå» og at «Det fore- vitetskrav i de kommuner der dette var lite benyttet, ligger fortsatt en rett til stønad som skal sikre et for- og vil i enda større grad være det dersom alle stønads- svarlig livsopphold for stønadsmottakeren og even- mottakere skal ilegges aktivitetsplikt slik regjeringen tuell familie». D e n n e m e d l e m e n støttar ideen foreslår. Videre pekte kommunene den gang på beho- om at velferdsytingar i større grad enn i dag bør bli vet for tydeligere retningslinjer for bruk av sanksjo- utbetalt som lønstilskot i staden for som passive ytin- ner dersom stønadsmottaker bryter vilkårene for akti- gar. Når det gjeld stønad til sosialhjelp, er dette siste vitet. Regjeringen Stoltenberg fulgte derfor opp dette skanse, og d e n n e m e d l e m e n har tiltru til at stø- gjennom utdyping og presiseringer i rundskriv til lov nadsytar best ser kva som er den beste løysinga for om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltnin- den einskilde stønadsmottakar. Sosialhjelp skal vera gen. ein tidsavgrensa stønad, sjølv om d e n n e m e d l e - D i s s e m e d l e m m e r mener sosialhjelpen fort- m e n er klar over at stønaden fungerer som hovud- satt skal være skjønnsbasert, og fortsatt være et kom- inntekt for fleire i lengre periodar. D e n n e m e d l e - munalt ansvar. Kommunene ved de lokale Nav-kon- m e n viser til at forslaget møter motstand frå KS, torene har større nærhet til menneskene, kjenner interesseorganisasjonen til kommunane. D e n n e lokalsamfunnene og har derfor de beste forutsetnin- m e d l e m e n støttar KS i synet på at dagens regel- ger for å kunne gi helhetlige tjenestetilbud og også verk der den einskilde kommune kan stilla vilkår om stille de hensiktsmessige krav i hvert enkelt tilfelle. aktivitet ved tildeling av stønad til livsopphald, er det Disse medlemmer mener dagens lov med en føretrekte alternativet for kommunane. D e n n e skjønnsmessig bruk av aktivitetskrav er helt i tråd m e d l e m e n har vidare tiltru til lokalt sjølvstyre med med Nav-reformens intensjon om at alle mennesker løysingar tilpassa behova til den einskilde. og deres situasjoner og utfordringer er ulike, og at løsningene for å kunne komme seg ut i arbeid og akti- Medlemene i komiteen frå Arbeidar- vitet derfor også er ulike og må tilpasses den enkelte partiet, Senterpartiet og Sosialistisk og dens historie, utfordringer og kapasitet. V e n s t r e p a r t i viser til at det på høyringa gjekk D i s s e m e d l e m m e r mener regjeringens for- fram at kommunesektoren ifølgje KS vil få ei årleg slag til bruk av aktivitetsplikt i alle tilfeller av stø- meirkostnad på 500–600 mill. kroner dersom forsla- nadsmottak kan virke mot sin hensikt, være byråkra- get blir vedteke. tiserende og kostbart for kommunene. Disse med- l e m m e r mener regjeringen heller burde fulgt opp Medlemen i komiteen frå Senterpar- regjeringen Stoltenbergs arbeid med å se til at alle t i e t ser ikkje nokon grunn til å støtta ei slik svekking kommuner har ressurser og muligheter til å bruke av kommunar sin økonomi gjennom eit sentralt aktivitetsplikten der det er hensiktsmessig. D i s s e pålegg. D e n n e m e d l e m e n legg til grunn at kom- m e d l e m m e r peker på at regjeringens forslag til munane allereie har tilstrekkelege incentiv til å enhetlig aktivitetsplikt ikke følges av ekstra midler til arbeida for lågast mogleg utgifter til stønad til livs- et faktisk aktivitetstilbud ute i kommunene og såle- opphald. des kan risikere å bli en sovepute. D i s s e m e d l e m m e r understreker at å redu- Komiteens medlem fra Sosialistisk sere antallet unge sosialhjelpsmottakere krever V e n s t r e p a r t i viser til at formålet med sosialstø- arbeid på flere områder samtidig, herunder arbeid nad er å sikre mennesker som faller utenfor andre mot frafall i videregående skole, styrking av ung- ytelser, livsopphold. Formålet er at fellesskapet skal domspsykiatrien og rusbehandlingen, samarbeid bidra til at mennesker i en vanskelig og sårbar situa- med næringslivet og større bruk av arbeidstrening i sjon får mulighet til å leve under anstendige forhold. det ordinære arbeidslivet. Denne ordningen er grunnleggende i velferdsstaten, og den bør ikke endres slik at folk får en mer usikker Medlemen i komiteen frå Senterpar- hverdag. Folk som mottar sosialstønad er forskjellige t i e t går imot forslaget om å stilla vilkår om aktivitet og har sammensatte utfordringer, og for en betydelig ved tildeling av stønad til livsopphald. D e n n e del vil det ikke være realistisk å oppfylle vilkår om m e d l e m e n meiner at auka midlar til aktivitetstil- aktivitet. Det må innretningen av ordningen ta hen- bod er eit betre virkemiddel for å få mottakarar av syn til. Derfor er det galt å innføre aktivitetsplikt. sosialhjelp i aktivitet. Det ligg i dag føre heimel til å Dette medlem mener at det er avgjørende at stilla vilkår om aktivitet. Avgjerande for at aktivitets- faglige vurderinger og den enkeltes livssituasjon må krav skal fungera, er at eit slikt aktivitetstilbod er ligge til grunn for vurderinger rundt plikt til aktivitet Innst. 208 L – 2014–2015 23 for å motta sosialhjelp. Lengde og omfang på hjelpe- Når det gjelder de samlede virkninger av de stra- behov bør være en del av vurderingen. Svært mange tegiene og forslagene som er omtalt, er det vanskelig sosialhjelpsmottakere trenger hjelp i korte perioder å anslå. Det skyldes både at det vurderes endringer av livet for å komme over ei kneik. D e t t e m e d l e m som omfatter flere grupper og virkemidler samtidig, peker på behovet mennesker i en vanskelig livssitua- og at konsekvensene i form av resultater og målopp- sjon har for tett individuell oppfølging. nåelse først vil kunne komme noe frem i tid. Det skis- D e t t e m e d l e m viser til at departementet pre- seres også flere strategier regjeringen vil arbeide siserer i Prop. 39 L (2014–2015) at uføretrygdede videre med. Disse må konkretiseres ytterligere, før med supplerende sosialhjelp som hovedregel vil ha det kan anslås konkrete budsjettmessige konsekven- tungtveiende grunner mot at det stilles vilkår om ser og gevinster. Det er derfor ikke mulig å gi kon- aktivitet. Det er viktig at denne praksisen følges og krete anslag på hvor mange flere som vil kunne blir lik over hele landet, samtidig som andre grupper komme i arbeid. med tungtveiende grunner mot at det stilles vilkår om For endringer som ønskes gjennomført på lengre aktivitet må møtes med forståelse for det. Det er vik- sikt og som har bevilgningsmessige konsekvenser, tig å følge med på hvorvidt kommunene evner å indi- tas det forbehold om at gjennomføring er betinget av vidualisere tilbudet til aktivitet, og hvordan tiltak for- det økonomiske handlingsrommet. Regjeringen vil deles mellom offentlige og private tiltaksaktører. derfor komme tilbake til konkretiseringen av økono- D e t t e m e d l e m mener at satsen for sosialhjelp miske og administrative konsekvenser av eventuelle allerede er lav. En reduksjon i satsene til nødhjelpsni- forslag som krever bevilgningsendringer i de årlige vå vil ramme mottakerne hardt, fordi mange av disse budsjettfremleggene for Stortinget. ikke har andre inntekter. Dette vil særlig gjelde mot- takere som bryter vilkårene flere ganger på rad, og av 5.1.2 Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven den grunn får redusert stønad over en lengre periode. Det antas at enkelte grupper arbeidssøkende vil D e t t e m e d l e m mener vurderingen av om støna- tjene på en innføring av mer fleksible regler om mid- den skal reduseres også må ta hensyn til hvor stor del lertidig ansettelse, og kan fungere som et springbrett av inntekten til mottakeren stønaden utgjør, om ved- inn i arbeidslivet. Reglene vil også kunne gi noe økt kommende mottar hel eller delvis stønad, om motta- mobilitet og jobbrotasjon. Forslaget vil kunne redu- ker er i jobb og i hvilken stillingsbrøk, og om et vilkår sere behovet for bruk av overtid og dermed belastnin- brytes for første gang, eller om det har skjedd flere gen på de fast ansatte arbeidstakerne. ganger. Forslaget vil gi virksomhetene større handlings- D e t t e m e d l e m viser til høringsinnspillet fra rom hvor det langsiktige behovet for arbeidskraft er JussBuss om at det sjelden klages på vedtak om usikkert. sosialstønad, og at stønadsmottakere har et dårlig Forslaget vil også kunne lette adgangen til rettssikkerhetsvern under dagens ordning. D e t t e arbeidsmarkedet for personer som tilhører grupper m e d l e m ønsker å utvide dekningsområdene for fri hvor det er antatt at det er større risiko knyttet til rettshjelp og innføre Nav-ombud, i tråd med repre- ansettelser. I den grad økte muligheter til tilpasning sentantforslag 75 S (2013–2014) fra Karin Andersen bidrar til reduserte arbeidskraftskostnader totalt sett, om å gi trygge vilkår og bedre samarbeid mellom vil dette kunne føre til økt etterspørsel etter arbeids- Nav og befolkningen ved hjelp av opprettelse av et kraft. Nav-ombud. Det argumenteres for at mer fleksible regler også kan medføre ulemper. Virksomhetene kan tenkes å redusere investeringene i de ansattes kunnskap og 5. Økonomiske og administrative kompetanse. Tilsvarende kan også arbeidstakernes konsekvenser interesse i å investere i særlig virksomhetsspesifikk 5.1 Sammendrag kunnskap og kompetanse reduseres. I tillegg vil økt jobbrotasjon og mindre tilhørighet mellom arbeidsta- 5.1.1 Strategier og forslag i meldingsdelen ker og virksomhet kunne svekke samarbeidet samt Det legges gjennom de strategiene og forslagene fokuset på HMS-arbeid. Det kan medføre større usik- som er omtalt i proposisjonens Del I, grunnlag for å kerhet for arbeid og inntekt for flere. Det kan også inkludere flere av dem som i dag står utenfor arbeids- være fare for en utvikling i retning av inndeling av livet i inntektsgivende arbeid. arbeidstakerne i såkalte ulike lag, hvor A-laget har Det vises til proposisjonens kapittel 7 der det er faste og trygge jobber, mens B-laget varig går på inngående redegjort for virkninger for individ og midlertidige og kortvarige kontrakter. samfunn, konsekvenser av forslag til endringer i til- Relativt høy etterspørsel etter arbeidskraft, rela- takssystemet, samt andre konsekvenser av forslagene tivt like lønns- og arbeidsvilkår for midlertidig og i meldingen. fast ansatte, relativt høy overgang fra midlertidig til 24 Innst. 208 L – 2014–2015 fast ansettelse, middels strengt stillingsvern og ikke Dersom kommunene i dag ikke har opprettet svært liberal adgang til midlertidig ansettelse (heller egne kommunale tiltak og ordninger, vil det være noe ikke etter forslagene) er trekk ved det norske arbeids- mer ressurskrevende enn å øke omfanget på eksiste- markedet som kan innebære at lovendringene ikke rende tiltak. får slike negative konsekvenser som en kan se i Staten vil konsultere KS i det videre arbeidet med enkelte andre land. å anslå eventuelle merkostnader for kommunene som Det er ikke mulig å trekke noen klare konklusjo- følge av lovendringen. Det tas sikte på at lovendrin- ner om hvilke konsekvenser forslaget vil ha for like- gen trer i kraft så snart som mulig etter at eventuelle stilling i arbeidslivet, men det antas at det ikke blir anslåtte merkostnader for kommunene er dekket. store konsekvenser. Dersom forslaget vil bidra til økt bruk av midlertidig ansettelse i privat sektor, kan det 5.2 Komiteens merknader være grunn til å regne med at andelen midlertidig ansatte vil øke mest blant menn, som utgjør flertallet Komiteens medlemmer fra Arbeider- av ansatte i privat sektor. partiet, Senterpartiet og Sosialistisk V e n s t r e p a r t i er bekymret for mangelfull utred- Ulempene må veies opp mot de positive konse- kvenser en økt adgang kan ha for enkelte grupper og ning fra departementets side. Disse medlemmer virksomheter, som igjen kan bidra til et mer velfun- viser til at proposisjonen i liten grad diskuterer kon- gerende arbeidsmarked. sekvensene forslaget vil ha for likestilling og utstø- ting fra arbeidslivet, til tross for at dette har vært en Det foreslås en endring i virksomhetenes drøf- bekymring mange av høringsinstansene har tatt opp i tingsplikt med de tillitsvalgte om bruken av midlerti- sine høringssvar. dige ansettelser, for å øke fokus på særlig HMS-kon- sekvensene av virksomhetens bruk av slike ansettel- D i s s e m e d l e m m e r viser til at Barne-, like- ser. stillings- og inkluderingsdepartementet under hørin- Det antas at det blir enklere å forholde seg til gen ba om at det utarbeides en likestillingsmessig regelverket for både arbeidstaker og arbeidsgiver, konsekvensutredning av forslaget uten at dette er uten at reglene innholdsmessig endres. gjennomført. Disse medlemmer mener i likhet med Barne-, likestillings- og inkluderingsdeparte- Det er inngått en flerårig forskningsavtale for å mentet at de likestillingsmessige konsekvensene av fremskaffe økt kunnskap om utviklingstrekk i forslaget ikke er godt nok utredet. arbeidslivet når det gjelder atypiske tilknytningsfor- mer i forhold til faste ansettelser og effekter av end- D i s s e m e d l e m m e r mener det har vært en ringer i regelverk. Bruken av midlertidige ansettelser mangelfull utredning av de økonomiske og administ- i arbeidsmarkedet vil bli fulgt opp, og ytterligere rative konsekvensene av innføringen av aktivitets- behov for forskning og utredning vil bli løpende vur- plikt for å kunne motta økonomisk stønad. Dette gjel- det. der både konsekvensene for mottakernes levekår og for kommunene som skal håndheve denne aktivitets- 5.1.3 Forslag til endringer i sosialtjenesteloven plikten. Komiteen har for øvrig ingen ytterligere merk- De økonomiske konsekvensene for kommunene nader. vil variere avhengig av hvilken praksis kommunene har i dag. Kommuner som i liten grad stiller krav om aktivitet, vil kunne få økte utgifter forbundet med å 6. Forslag fra mindretall etablere aktivitetsrettede tiltak. Dersom kommunene lykkes med å stille hensiktsmessige krav om aktivi- Forslag fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og tet, vil investeringene i oppfølging av stønadsmotta- Sosialistisk Venstreparti: kerne medføre reduserte stønadsutgifter og antakelig Forslag 1 økte skatteinntekter på lengre sikt. Det vil være administrative konsekvenser ved at Stortinget ber regjeringen innføre rett til fast det i tilknytning til hver søknad skal gjøres en vurde- ansettelse etter 3 år for alle av arbeidsmiljølovens ring av hensiktsmessige aktiviteter. Andre vurderin- grunnlag for midlertidige ansettelser, som i dag er ger som lovendringen forutsetter, er vurderinger som omfattet av fireårsregelen, samt den nye generelle Nav-kontorene også i dag skal gjøre ved behandling adgangen i § 14-9 bokstav f. av søknader om økonomisk stønad. Disse medfører derfor ikke økte administrative kostnader. Forslag 2 Den enkelte kommune vil måtte bruke både Stortinget ber regjeringen legge frem en lovpro- administrative og økonomiske ressurser på å analy- posisjon som klargjør at det kun finnes to ansettelses- sere behovet i egen kommune og sørge for at det former i Norge, henholdsvis fast ansatt og midlertidig fremskaffes egnede tilbud i henhold til dette. ansatt. Innst. 208 L – 2014–2015 25

Forslag fra Senterpartiet: § 14-9 første ledd siste punktum skal lyde: Forslag 3 Arbeidsgiver skal minst en gang per år drøfte bruken Stortinget bed regjeringa om å arbeida for regule- av midlertidig ansettelse etter bestemmelsene i dette ringar med føremål å avgrensa innvandringa frå ledd med de tillitsvalgte, blant annet grunnlaget for EØS-området. og omfanget av slike ansettelser, samt konsekvenser for arbeidsmiljøet. Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: § 14-9 fjerde ledd andre punktum skal lyde: Forslag 4 Dette gjelder likevel ikke deltaker i arbeidsmarkeds- Stortinget ber regjeringen på egnet måte komme tiltak som omfattes av andre ledd, jf. første ledd bok- tilbake til Stortinget med en gjennomgang av virke- stav d. middelapparatet som skal sørge for at personer med nedsatt arbeidsevne kommer inn i arbeidslivet. Stor- § 14-9 fjerde ledd nytt siste punktum skal lyde: tinget legger til grunn at partene, funksjonshemme- des organisasjoner og andre relevante fagmiljøer og Bestemmelsen i fjerde punktum gir likevel ikke organisasjoner blir tett involvert i de prosesser og grunnlag for ansettelse utover tolv måneder ved an- vurderinger som blir gjort av regjeringen i dette settelse etter første ledd bokstav f. arbeidet. § 14-9 femte ledd nytt andre punktum skal lyde: I avtaleperioden gjelder lovens regler om opphør av 7. Komiteens tilråding arbeidsforhold. K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser § 14-9 nåværende femte ledd andre og tredje punk- til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre slike tum blir nytt sjette ledd og skal lyde: vedtak: Arbeidstaker som har vært sammenhengende midlertidig ansatt i mer enn fire år etter første ledd A bokstav a eller i mer enn tre år etter første ledd bok- stav b og f, skal anses som fast ansatt slik at reglene om endringer i arbeidsmiljøloven og sosialtjeneste- om oppsigelse av arbeidsforhold kommer til anven- loven (adgang til midlertidig ansettelse mv. og vilkår delse. Ved beregning av ansettelsestid etter andre om aktivitet for stønad til livsopphold) punktum skal det ikke gjøres fradrag for arbeidsta- kers fravær. I I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid § 14-9 nytt syvende ledd skal lyde: og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer: (7) Reglene i dette ledd gjelder ansettelser etter første ledd bokstav f for arbeidsoppgaver av samme § 14-6 første ledd bokstav e skal lyde: art innenfor virksomheten. Arbeidsgiver kan regne e) forventet varighet dersom arbeidsforholdet er enheter med minst 50 ansatte som en egen virksom- midlertidig, samt grunnlaget for ansettelsen, jf. het. Når en arbeidstaker som er midlertidig ansatt et- §14-9, ter første ledd bokstav f, ikke får videre ansettelse ved avtaleperiodens utløp, starter en karanteneperiode § 14-9 første ledd bokstav a skal lyde: på tolv måneder for arbeidsgiveren. Arbeidsgiveren a) når arbeidet er av midlertidig karakter, kan i karanteneperioden ikke foreta nye ansettelser som nevnt i første punktum. § 14-9 første ledd andre punktum bokstav d, bokstav e og ny bokstav f skal lyde: § 14-11 første ledd nytt tredje punktum skal lyde: d) med deltaker i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller Ved brudd på bestemmelsen om kvote i § 14-9 første i samarbeid med arbeids- og velferdsetaten, ledd bokstav f, kan retten avsi dom etter første punk- e) med idrettsutøvere, idrettstrenere, dommere og tum når særlige grunner tilsier det. andre ledere innen den organiserte idretten eller f) for en periode på inntil tolv måneder. Slike avta- § 14-12 første ledd skal lyde: ler kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstaker- Innleie av arbeidstaker fra virksomhet som har til ne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik formål å drive utleie, er tillatt i samme utstrekning at det kan inngås avtale med minst én arbeidsta- som det kan avtales midlertidig ansettelse etter ker. § 14-9 første ledd bokstav a til e. 26 Innst. 208 L – 2014–2015

§ 14-12 fjerde ledd skal lyde: taler mot det. Det kan også stilles andre vilkår for til- Ved innleie etter denne paragraf gjelder reglene i deling av økonomisk stønad, inkludert vilkår etter § 14-9 sjette ledd tilsvarende. §25. Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. § 18-6 første ledd første punktum skal lyde: De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stø- nadsmottakeren eller begrense hans eller hennes Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkelt- handle- og valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene vedtak ellers som er nødvendige for gjennomførin- må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i gen av bestemmelsene i og i medhold av kapittel 2 til loven her eller i andre lover. kapittel 11 samt §§ 14-1 a, 14-5 til 14-8, 14-9 første Ved brudd på vilkår kan det fattes vedtak om at ledd bokstav f andre punktum og første ledd siste stønaden reduseres, forutsatt at det i vedtaket om stø- punktum, 14-12 andre ledd andre punktum, 14-12 nad er informert om muligheten for slik reduksjon. tredje ledd, 15-2 og 15-15. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om reduksjon av stønaden. II I lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester III i arbeids- og velferdsforvaltningen gjøres følgende Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. endringer: Endringene i arbeidsmiljøloven §§ 14-6 første ledd bokstav e og 14-9 nytt sjette ledd gjelder Lovens tittel skal lyde: arbeidsavtaler som er inngått etter lovens ikrafttre- Lov 18. desember 2009 nr. 131 om sosiale tjenester i delsestidspunkt. arbeids- og velferdsforvaltningen (sosialtjeneste- loven) B

§ 20 skal lyde: Stortinget ber regjeringen særlig prioritere økning av plasser til det nye sammenslåtte tiltaket § 20. Bruk av vilkår Arbeidsforberedende trening (AFT). Det skal stilles vilkår om aktivitet for tildeling av økonomisk stønad med mindre tungtveiende grunner

Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 19. mars 2015

Arve Kambe Erlend Wiborg leder ordfører Innst. 208 L – 2014–2015 27

Vedlegg

Oversikt over de som deltok på høringen

LO Fagforbundet NHO NTL KS Fellesorganisasjonen Hovedorganisasjonen Virke Fellesforbundet Spekter Handel og Kontor i Norge Norsk Industri Industri Energi Byggenæringens Landsforening EL & IT forbundet UNIO Norsk Transportarbeiderforbund YS Norsk Lokomotivmannsforbund Akademikerne Norsk Arbeidsmandsforbund NITO Tekna Musikernes fellesorganisasjon SAFE ASVL Finansforbundet Attføringsbedriftene i NHO Parat Norges Handikapforbund Kriminalomsorgens Yrkesforbund Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon Norsk Sykepleierforbund Norsk Forbund for Utviklingshemmede Den Norske Jordmorforeningen Norges Parkinsonforbund Delta Juss-Buss LO Stat Pensjonistforbundet Innst. 208 L – 2014–2015 28 www.stortinget.no 07 Media – 07.no