Innst. 439 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Innstilling fra finanskomiteen om finansmarknadsmeldinga 2010

Vedlegg: Referat fra åpen høring

Innst. 439 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Meld. St. 21 (2010–2011)

Innstilling fra finanskomiteen om finansmark- i kapittel 8.4. Verksemda i Statens finansfond er nadsmeldinga 2010 omtala i kapittel 9. Kapittel 10 omhandlar verksemda til Det interna- sjonale valutafondet (IMF) i 2010. Til Stortinget Meldinga omhandlar i hovudsak tilhøve i 2010, men på einskilde punkt er framstillinga oppdatert med tal for dei første månadene av 2011. 1. Innledning Årsmeldingane frå Norges Bank, Finanstilsynet 1.1 Sammendrag og Statens finansfond for 2010 følgjer som utrykte vedlegg til meldinga. Finansmarknadsmeldinga 2010 omhandlar føl- gjande tema: Kapittel 2 handlar om føresetnadene og utsiktene 1.2 Komiteens merknader for finansiell stabilitet i Noreg. Her er risikoane på Komiteen, medlemmene fra Arbei- dei norske finansmarknadene omtala, og likeins derpartiet, Thomas Breen, Gunvor utviklinga for dei norske finansinstitusjonane. Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kapittel 3 inneheld eit oversyn over nokre inter- Kristoffersen, lederen Torgeir Micael- nasjonale initiativ til regelverksendringar som har sen, Dag Ole Teigen og Laila Thorsen, kome i kjølvatnet av finanskrisa. Mellom anna vert fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, forslag til nye kapitaldeknings- og likviditetskrav og Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og nye reglar om innskotsgarantiordningar omtala. Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, I kapittel 4 er det i år teke inn ein omtale av struk- Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan turelle utviklingstrekk på den norske finansmarkna- Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstre- den frå 1970 og fram til 2010. parti, Inga Marte Thorkildsen, fra Sen- Kapittel 5 handlar om hovudtrekka i regelverks- terpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra utviklinga i Noreg, og om dei viktigaste løyvesakene Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syver- som Finansdepartementet og Finanstilsynet har sen, og fra Venstre, Borghild Tenden, handsama på finansmarknadsområdet i 2010. viser til at det ble avholdt høring med sentralbanksjef Kapittel 6 inneheld ei omtale av verksemda til Øystein Olsen om foreliggende sak 20. mai 2011. Noregs Bank i 2010 og ei vurdering av utøvinga av Referat fra høringen følger som vedlegg til denne pengepolitikken. Omtalen av verksemda til Noregs innstillingen. Bank er lovpålagd, jf. sentralbankloven § 30. Kapit- tel 7 inneheld ei omtale av verksemda til Finanstilsy- net i 2010. Innhaldet i kapittel 6 og 7 byggjer i stor 2. Finansiell stabilitet mon på årsmeldingane frå institusjonane. I kapittel 8 er verksemda til Folketrygdfondet i 2.1 Sammendrag 2010 omtala, medrekna omtale av Statens pensjons- Arbeidet med å tryggja finansiell stabilitet er i fond Noreg i kapittel 8.3 og Statens obligasjonsfond Noreg delt mellom Finansdepartementet, Norges 4 Innst. 439 S – 2010–2011

Bank og Finanstilsynet. Finansdepartementet har eit og 2010. Styrkinga av soliditeten i institusjonane overordna ansvar for å sjå til at det finansielle syste- betrar evna deira til å bera risiko og gjer at dei er betre met fungerer godt. Noregs Bank og Finanstilsynet rusta andsynes dei omfattande endringane i interna- skal medverka til at det finansielle systemet er robust sjonal finansmarknadsregulering som skal gjennom- og effektivt, og overvaker difor finansinstitusjonane, førast i åra framover. verdipapirmarknadene og betalingssystema for å Norske bankar har skaffa seg meir robust finansi- avdekkja element som kan truga stabiliteten. Finans- ering i tida etter finanskrisa. Særleg det at ein større tilsynet fører òg tilsyn med finansinstitusjonane og del av marknadsfinansieringa har løpetid på over eitt marknadsplassane. år, og at ein større del av denne lange finansieringa er Det er etablert såkalla trepartsmøte mellom obligasjonslån med løpetid på over fem år, dreg i Finansdepartementet, Norges Bank og Finanstilsynet positiv lei. Utviklinga medverkar til lågare likvidi- for å utveksla informasjon om situasjonen på finans- tetsrisiko, men den kortsiktige marknadsfinansi- marknadene. I utgangspunktet vert desse møta eringa utgjer framleis ein nokså stor del av marknads- haldne kvart halvår, men oftare ved behov. I 2010 finansieringa til bankane. Bankane har no god tilgang hadde ein fire slike møte, medan det så langt i 2011 til finansiering på marknadene, men denne tilgangen har vore eitt møte. er sårbar for uventa hendingar og ny marknadsuro. Veksten i verdsøkonomien tok seg opp i 2010, Risikopåslaga på finansieringsmarknadene har vore etter det sterkaste tilbakeslaget i internasjonal øko- relativt stabile i 2010, men ligg framleis monaleg nomi sidan andre verdskrigen. Den økonomiske opp- høgare enn dei gjorde før finanskrisa. gangen har førebels ikkje vore sterk nok til å betra Obligasjonar med førerett (OMF) har vorte ei situasjonen på arbeidsmarknadene vesentleg, og viktig kjelde til langsiktig finansiering for norske mange land slit framleis med høg arbeidsløyse. Ein bankar og kredittføretak etter etableringa av byteord- ventar at den økonomiske veksten vil halda fram, ninga med statspapir hausten 2008. Byteavtalane i men aukande statsgjeld i fleire industriland gjer den ordninga kjem til forfall i 2012, 2013 og 2014, og det vidare utviklinga uviss. er uvisse knytt til korleis etterspurnaden etter OMF Store budsjettunderskot og høg statsgjeld førte til vil utvikla seg når store behaldningar av OMF etter uro på finansmarknadene i fleire europeiske land i kvart vert tilbodne på marknaden. Staten har nyleg 2010. Nervøsiteten hos marknadsaktørane slo ut i ein opna for førtidig innfriing av byteavtalane, noko som kraftig auke i rentene på statsobligasjonar utferda av kan medverka til ein meir gradvis auke i tilbodet av Hellas, Portugal og andre gjeldstyngde land i Europa, OMF på marknaden. og på obligasjonsgjelda til europeiske bankar med Kredittrisiko på utlån er den vesentlegaste risiko- store eksponeringar mot dei mest utsette landa. Føre- kjelda for bankane. På kort sikt ser det ut til at kre- bels ser det ut til at uroa i liten grad har spreidd seg til dittrisikobiletet andsynes hushalda er betra for bank- andre marknader, og samla sett har internasjonale ane. Nettofinansformuen i hushalda har auka, gjelds- finansmarknader vore relativt stabile i 2010. belastninga har flata ut, utviklinga i økonomien er Ny uro internasjonalt kan raskt slå inn i det nor- god, og uvissa om den vidare utviklinga er lågare enn ske finanssystemet. Dersom uroa i statspapirmarkna- før. På noko lengre sikt er biletet annleis. Gjeldsbe- dene knytt til situasjonen i utsette euroland skulle lastninga i hushalda er høg, og ser ut til å auka i åra spreia seg ytterlegare, kan det gje nye tap i euro- framover. Ein monaleg del av utlåna til hushaldssek- peiske finansinstitusjonar, auka risikopåslag i kreditt- toren er lån til hushald med særs høg gjeldsbelast- marknadene og svekt kredittilbod til hushald og føre- ning. Desse hushalda er sårbare for eit høgare rente- tak. I byrjinga av 2011 har ein sett monalege verkna- nivå eller ei svakare utvikling i økonomien. Eit lågt der internasjonalt av den politiske uroa i Midtausten rentenivå over lengre tid medverkar til auka risiko for og Nord-Afrika, mellom anna gjennom høgare olje- at fleire hushald tek på seg for mykje gjeld. pris. Vidare kan ein eventuell mistillit til statsfi- Kredittrisikoen for bankane for deira lån til ikkje- nansane i USA også få store konsekvensar for finans- finansielle føretak, varierer frå næring til næring, marknadene, både i USA og elles i verda. Ser ein men fleire utviklingstrekk peikar i retning av at kre- breiare på uvissefaktorar må ein òg ta høgd for verk- dittrisikoen for bankar og kredittføretak er redusert. nadene av naturkatastrofar og andre uventa hendin- Innteninga til føretaka ser ut til å vera på veg opp, og gar, noko den nylege jordskjelvkatastrofen i Japan er talet på konkursar gjekk ned frå 2009 til 2010. Utvik- eit døme på. linga i norsk økonomi tyder på at etterspurnaden etter Solide og robuste finansinstitusjonar er ein føre- varer og tenester vil halda seg oppe i tida framover. setnad for finansiell stabilitet. Soliditeten i dei norske Nesten halvparten av bankane sine utlån til ikkje- bankane vart styrkt i 2010, etter ein monaleg auke i finansielle føretak er utlån til føretak innanfor kjernekapitaldekninga i 2009. Likeins auka bufferka- næringseigedom. Prisutviklinga på næringseige- pitalen i livsforsikringsselskapa monaleg i både 2009 domsmarknaden har vore positiv det siste året, og Innst. 439 S – 2010–2011 5 lønsemda i dei børsnoterte næringseigedomsføretaka lisatorene har påført mange land svært høye gjelds- har teke seg opp. Generelt er kredittrisikoen på lån til byrder. Foreløpig har veksten heller ikke vært sterk ikkje-finansielle føretak konjunkturkjensleg, og nok til å bedre situasjonen på arbeidsmarkedene, og utsiktene kan raskt endra seg dersom norsk økonomi man ser fortsatt svært høy arbeidsledighet i mange vert utsett for ny vesentleg uro. land, som igjen skaper usikkerhet og uro. K o m i - Livsforsikringsselskapa og pensjonskassene er t e e n er bekymret for de følgene vedvarende høy særskilt utsette for marknadsrisiko, ettersom store arbeidsløshet vil ha på økonomien og for enkeltmen- delar av forvaltningskapitalen er plasserte i verdipa- nesker, når ledigheten på tross av nedgang i noen pir, og fordi dei ofte verdset desse eigedelane til mar- land fortsatt generelt forblir langt over nivået fra før knadsverdi i rekneskapen, samstundes som størstede- finanskrisen. len av skyldnadene deira inneheld ein lovnad om ei K o m i t e e n konstaterer at Norge så langt har viss avkastning på kapitalen. Uvissa på verdipapir- klart seg bedre gjennom finanskrisen enn de fleste marknadene, både internasjonalt og i Noreg, er fram- andre land. Produksjonsnedgangen har vært liten, og leis stor. Samstundes avgrensar det låge rentenivået vi har klart å holde sysselsettingen høy. Norske sty- avkastninga på trygge rentepapir. Det gjer risikosty- resmakter la ved krisens inntreffen, raskt om til en ringa i kapitalforvaltninga til institusjonane utfor- ekspansiv penge- og finanspolitikk, som igjen ga drande, og det er no særs viktig at dei syter for at det sterke impulser til den innenlandske etterspørselen. I med god sikringsmargin er samsvar mellom risiko og tillegg har petroleumsnæringen holdt seg oppe, og soliditet. dempet tilbakeslaget for oljerelatert industri, samt i Forbetringar i dei internasjonale finansmar- deler av både industrien og tjenestesektoren. K o m i - knadsreguleringane som følgje av røynslene frå t e e n er imidlertid bekymret for at ny uro internasjo- finanskrisa vil verka inn på utsiktene til finansiell og nalt raskt kan slå inn i det norske finanssystemet. økonomisk stabilitet. Til dømes vil innføring av nye soliditets- og varsemdsreglar, mellom anna dei Dersom uroen i statspapirmarkedene på bakgrunn av såkalla Basel III-krava, medverka til lågare risiko i situasjonen i utsatte europeiske land sprer seg ytterli- det internasjonale finanssystemet, men fleire av dei gere, kan det gi nye tap i europeiske finansinstitusjo- viktigaste forbetringane vert truleg ikkje gjennom- ner, øke risikopåslagene i kredittmarkedene og førte før om fleire år. Desse regelverksprosessane er svekke kredittilbudet til husholdninger og foretak. tema for kapittel 3. Det lave rentenivået kan også medføre at investorer Det vises til kapittel 2 i meldinga som omhandlar vil ta større risiko enn ønskelig. K o m i t e e n merker hovudtrekk ved utviklinga på finansmarknadene og i seg samtidig varselet om at den politiske uroen i økonomien i Noreg og internasjonalt, og om risikout- Midtøsten og Nord-Afrika kan påvirke finansmarke- viklinga for norske finansinstitusjonar og for finans- dene gjennom blant annet økte oljepriser, samt systemet som heilskap. Seinare i kapitlet kjem det eit påpekningen om at en eventuell mistillit til statsfi- kort oversyn over strukturen på den norske finans- nansene i USA også kan få store konsekvenser for marknaden og over resultat og soliditet i finansinsti- finansmarkedene. tusjonane. Bakgrunnsinformasjonen og talmaterialet K o m i t e e n vil påpeke at robuste og effektive som ligg til grunn for kapitlet, kjem i stor grad frå finansmarkeder og betalingssystemer krever god risi- rapportar frå Noregs Bank og Finanstilsynet. Tala i kostyring og soliditet i finansinstitusjonene. K o m i - kapitlet er oppdaterte per utgangen av 2010 med min- t e e n konstaterer samtidig at den norske regulerin- dre anna går fram. gen av finansmarkedene har vist seg å være vellykket gjennom den internasjonale finanskrisen. Soliditeten 2.2 Komiteens merknader i de norske bankene ble også styrket i 2010, som et K o m i t e e n tar redegjørelsen til orientering. resultat av en økning i kjernekapitaldekningen i K o m i t e e n viser til at finanskrisen førte til det 2009. K o m i t e e n poengterer imidlertid at Norge sterkeste økonomiske tilbakeslaget i internasjonal har en liten og åpen økonomi, og at det således er av økonomi siden andre verdenskrig. Problemene i avgjørende viktighet for våre interesser med solide finansmarkedene påvirket aktiviteten i realøkono- finansielle systemer også på globalt nivå. K o m i - mien, som igjen forverret forholdene i finansmarke- t e e n er derfor opptatt av at regjeringen følger inter- dene gjennom 2008 og 2009. Veksten i verdensøko- nasjonale initiativer på disse områdene aktivt. nomien tok seg opp i 2010, men store budsjettunder- K o m i t e e n er videre av den klare oppfatning at skudd og høy statsgjeld i flere industriland gjør den hensynet til soliditet i finansnæringen tilsier at videre utviklingen uviss. De omfattende hjelpetilta- samme type risiko reguleres likt. Dette er et grunn- kene rettet mot bank- og finanssektoren, en aktiv leggende prinsipp i norsk regulering, som bidrar til å motkonjunkturpolitikk for å dempe konsekvensene hindre at risiko hoper seg opp der den er minst regu- av finanskrisen og effektene av de automatiske stabi- lert. Helhetlig og konsistent regulering er nøkkelele- 6 Innst. 439 S – 2010–2011 menter i en velfungerende regulering av finansmar- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- kedet som helhet. mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er positiv til de K o m i t e e n er videre av den klare oppfatning at innstramminger som er gjort i reglene om godtgjørel- finanskrisen har vist hvor viktig det er å ha en god ser og bonuser for å motvirke insentiver til høy og innskuddsgarantiordning for å beskytte bankenes kortsiktig risikotagning for ansatte i finanssektoren. innskudd gjennom en turbulent periode. Den norske innskuddsgarantiordningen har etter k o m i t e e n s Komiteens medlemmer fra Frem- syn vært viktig for å sikre innskyternes rettigheter, og skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- stabilisere innskuddsdekningen i bankene. Slik har parti og Venstre er svært opptatt av norsk ordningen trolig medvirket til at kundeinnskudd i næringslivs konkurranseevne i det internasjonale større grad enn ellers har vært en stabil finansierings- markedet. Forholdsvis høy produktivitetsvekst i kilde for norske banker gjennom finanskrisen. næringslivet har over år kompensert for relativt høye K o m i t e e n gir på denne bakgrunn full tilslutning til lønnsoppgjør sammenlignet med våre konkurrent- regjeringens arbeid overfor EU for å sikre viderefø- land. Frontfagsmodellen i lønnsoppgjørene har med- ring av den norske innskuddsgarantien. ført at lønnsoppgjøret for konkurranseutsatt sektor K o m i t e e n mener videre at et godt forbruker- har vært premissgivende for øvrige lønnsforhandlin- vern er avgjørende for finansiell stabilitet, og et vik- ger og resultater. tig mål i seg selv for å oppnå velfungerende finans- markeder. K o m i t e e n slutter seg til formuleringer i Komiteens medlemmer fra Frem- brev fra Finansdepartementet til Finanstilsynet av skrittspartiet, Høyre og Venstre viser til 30. april 2010 hvor det poengteres at «Med den kom- den sveitsiske handelshøyskolen IMDs «World Com- pleksitet som nå er i finansmarkedet, og med de sta- petitiveness Yearbook 2011» som ble publisert i mai dig nye produktløsningene som markedsføres, er det 2011. Rapporten viser at Sverige klatrer fra sjette til enda viktigere enn tidligere at Finanstilsynet har et fjerdeplass på listen over landene med best konkur- skarpt fokus på forbrukerrelaterte spørsmål, og uttø- ranseevne i verden. Norge faller fra niende til 12. ver effektivt tilsyn også på dette området, herunder plass. Rapporten viser at lønnsveksten er langt høy- påser at foretakene gir relevant og forståelig informa- ere enn veksten i produktiviteten. Rapporten peker på sjon om de ulike finansproduktene.» flere faktorer som gjør at Norge faller på listen: Et K o m i t e e n er positiv til den nyvinningen komplisert skattesystem med høye skatter, et lite Finansportalen innebærer for forbrukerne for å let- fleksibelt arbeidsmarked, lite nytenkning og en mer tere kunne sammenligne priser og tjenester på ulike lukket økonomi. Også på listen over effektivitet i produkter innen bank, investering og forsikring. offentlig sektor faller Norge fra syvende til 11. plass. Avgjørende for at den enkelte forbruker skal kunne Disse medlemmer konstaterer at regjeringen sammenligne priser og tjenester på ulike produkter viser liten vilje og evne til å ta tak i disse utfordrin- mellom ulike finansinstitusjoner er at informasjonen gene. Overtid tid vil svekket konkurranseevne og oppdateres jevnlig. manglende modernisering av offentlig sektor under- K o m i t e e n er bekymret over at stadig flere hus- grave vår velferd. hold i Norge har en gjeldsbelastning som gjør dem sårbare for høyere renter, økt arbeidsledighet eller Komiteens medlemmer fra Frem- fall i boligprisene. Selv om boligkjøp er en langsiktig s k r i t t s p a r t i e t o g H ø y r e viser til restriksjonene investering, har rentenivået på kjøpstidspunktet tro- i friheten til å avtale bonuser som ble behandlet i lig stor innvirkning på adferd og avgjørelser. Innst. 343 L (2009–2010), jf. Prop. 117 L (2009– Vedvarende lavt rentenivå kan således bidra til 2010), og som disse medlemmer stemte mot. vekst i boligprisene, og øke risikoen for at hushol- Disse medlemmer mener det er viktig at det dene tar på seg uforsvarlig mye gjeld. Kombinasjo- vises moderasjon i finansnæringen. Det er et særlig nen av høy gjeldsbelastning, flytende rente og høy ansvar for styrene å sikre dette. D i s s e m e d l e m - boligformue kan få store konsekvenser for enkelte m e r konstaterer at høye bonuser har blitt byttet ut hushold om renta øker og boligprisene faller. med en kraftig økning i fastlønn. Det ser ut til at dette Når Norges Bank nå signaliserer at rentene frem- har vært bransjens mottrekk mot begrensninger i over skal opp mot et mer normalt nivå, er det særlig bonusavtaler, i tillegg at det i noen tilfeller brukes viktig at lånetakerne ikke påtar seg større lånebyrder «sign-on-fees» for å bytte arbeidsgiver. På denne enn de kan bære også ved økninger i rentenivået. bakgrunn setter disse medlemmer et spørsmåls- K o m i t e e n tar for øvrig redegjørelsen til oriente- tegn ved om regjeringens innstramming har fungert ring. etter hensikten. Innst. 439 S – 2010–2011 7

3. Regelverksprosesser etter knadsområdet. USA er politisk forplikta til å følgja finanskrisen opp semja i G20 om mellom anna strengare kapital- og likviditetskrav overfor bankar. Vidare er det i 3.1 Sammendrag USA vedteke ei omfattande reform av finansmar- I ljos av røynslene frå den internasjonale knadsreguleringa og tilsynsstrukturen. I kapittel 3 i finanskrisa arbeider mange land, institusjonar og meldinga vert nokre av dei mest sentrale forslaga frå organisasjonar med forslag til nye reglar og med end- i hovudsak EU og Baselkomiteen omtala, saman med ringar av gjeldande regelverk. Det er sett i verk korte merknader om norsk oppfølging. omfattande prosessar for å greia ut nye reglar i mel- lom anna G20, IMF, Baselkomiteen for banktilsyn, 3.2 Komiteens merknader Financial Stability Board (FSB), OECD og EU. K o m i t e e n viser til at det i kjølvannet av I G20 er det dei siste par åra oppnådd semje om finanskrisen er bred enighet om at det må innføres mellom anna å skjerpa krava til kapital og likviditet i nye og bedre reguleringer av finansmarkedene inter- bankar, innføra ny regulering av derivathandel, nasjonalt, og at det er igangsatt omfattende prosesser såkalla hedgefond og kredittvurderingar, betra inter- for å få dette på plass blant annet i G20, IMF, OECD nasjonale rekneskapsstandardar og innføra nye reglar og Den europeiske unionen (EU). De nye reglene vil for godtgjersle til tilsette i finansinstitusjonar. Det ha betydning også for Norge, ettersom endringer i det førebuande arbeidet til G20-toppmøta, inkludert gjeldende EU-regelverket på finansmarkedene vil bli utarbeiding av konkrete forslag til regelverk og tiltak, tatt inn i EØS-avtalen. K o m i t e e n er derfor fornøyd vert først og fremst utført av FSB og Baselkomiteen. med at regjeringen arbeider for at Norge skal ta aktiv Baselkomiteen har hatt på høyring strengare krav del i det arbeidet som foregår på dette området. til kapital og likviditet for bankar, dei såkalla Basel III-krava. Den 16. desember 2010 vart komi- K o m i t e e n viser videre til at ett av spørsmålene teen samd om dei nye krava og om vidare framdrift som har særlig fokus internasjonalt er problemstillin- for innføring. Det er semje i komiteen om at ger knyttet til bankene som såkalte systemviktige Basel III-krava i hovudsak bør få full verknad seinast institusjoner. Fordi følgende av problemer i banksek- frå 2019. EU-kommisjonen vil truleg innan somma- toren kan bli svært omfattende, kan myndighetene se ren 2011 leggja fram forslag til endringar i kapital- det som nødvendig å gjennomføre støttetiltak for kravdirektiva til EU som følgjer opp store delar av banker som havner i problemer, noe som vil kunne gi Basel III-krava. opphav til en «implisitt statsgaranti». For å unngå EU har tidlegare gjennomført to rundar med end- dette er det behov for regelverk for håndtering av ringar (revisjonar) i kapitalkravsdirektiva, som mel- finansinstitusjoner i krise, slik at styresmaktene også lom anna omfattar kapital- og likviditetskrav for ban- kan avvikle systemviktige institusjoner på en ordnet kar. Dei første endringane, dei såkalla CRD II- og måte. K o m i t e e n mener det er et viktig grep mot for CRD III-direktiva, vart i hovudsak sette i kraft frå stor risikotagning i bankene internasjonalt at det fin- årsskiftet 2010/2011. Dei største endringane kjem nes infrastruktur, regelverk og planer slik at sentrale likevel truleg i neste runde – det såkalla CRD IV- og nødvendige funksjoner i insolvente finansinstitu- regelverket (gjennomføring av Basel III-krava). I til- sjoner kan videreføres under avvikling av institusjo- legg til endringane i kapitalkravsdirektiva er det i EU nene. gjort framlegg om og gjennomført tiltak og regel- K o m i t e e n viser til at Finanskriseutvalget la verksendringar på ei rad andre område, mellom anna fram sin rapport tidligere i år. om innskotsgaranti, avviklingsordningar for bankar, K o m i t e e n viser til at forventinger om statlig forbrukarvern, verdipapirhandel, hedgefond, kreditt- inngripen kan overfor banker som nyter godt av vurderingsbyrå, ny europeisk tilsynsstruktur o.a. implisitt statsgaranti føre til at slike banker oppnår Dei internasjonale prosessane vil først og fremst rimeligere finansiering i obligasjonsmarkedet på ha verknad for Noreg ved at endringar i det gjeldande grunn av bedre kredittvurderinger enn uten støttefor- EU-regelverket på finansmarknadsområdet vert ventinger. Slike støtteforventinger medvirker også til tekne inn i EØS-avtalen. Regjeringa arbeider for at at disse finansinstitusjonene vil kunne oppnå bedre Noreg skal ta del i det arbeidet som går føre seg på inntjening og høyere vekst enn andre aktører. Slik dette området. kan de store aktørene bli enda større, få enda bedre Finanskrisa har også ført til viktige nasjonale lånevilkår, og potensielt utgjøre en større trussel mot regelendringar i mange land. Sverige, Tyskland og finansiell stabilitet. K o m i t e e n ser det ideelt sett Storbritannia er døme på land som har innført såkalla ikke som ønskelig, av hensyn til finansiell stabilitet stabilitetsavgifter retta mot bankar. Storbritannia er og mest mulig likeverdig konkurranse i markedet, at og blant dei landa som etter finanskrisa vil endra store aktører nyter godt av en slik implisitt statsga- organiseringa av tilsynsstyresmaktene på finansmar- ranti. 8 Innst. 439 S – 2010–2011

K o m i t e e n viser til at Finanskriseutvalget i sin stitusjoner på nordisk nivå, enn det som følger av innstilling pekte på at det største finanskonsernet i EUs minimumskrav. Dette må imidlertid ikke være Norge, DnB NOR, som også har en spesiell rolle i en forutsetning for at norske myndigheter vurderer infrastrukturen i det norske banksystemet blant annet strengere kapitalkrav til norske finansinstitusjoner som oppgjørsbank for mindre banker, årlig nyter godt enn det som følger av EUs minimumskrav. F l e r t a l - av en implisitt statsgaranti verdt mellom 1 og 4 mrd. l e t henviser også til sine merknader under kapittel kroner. Tilsvarende ordninger finnes for store finans- 2.2 om viktigheten av arbeidet for å bevare den nor- konsern/banker i andre land. ske innskuddsgarantien, og støtter fullt ut regjerin- K o m i t e e n viser til at dette også er problemstil- gens aktive holdning og innsats i saken. linger det arbeides med internasjonalt. Både Det F l e r t a l l e t tar for øvrig redegjørelsen til orien- Internasjonale Pengefondet (IMF), Financial Stabi- tering. lity Board (FSB) og Baselkomiteen arbeider med for- slag som etter planen skal legges fram for G-20 lan- Komiteens medlemmer fra Frem- dene senere i år. FSB mener for eksempel at kravene s k r i t t s p a r t i e t , H ø y r e o g V e n s t r e viser til at til tapsbærende evne bør settes høyere for systemvik- den norske stat ikke har hatt direkte regnskapsmes- tige institusjoner, enn for andre institusjoner. sige nettokostnader knyttet til tiltakene i forbindelse Finanskriseutvalget tar til orde for det samme. med finanskrisen. D i s s e m e d l e m m e r viser også K o m i t e e n mener det vil være naturlig å komme til- til at staten har mottatt inntekter fra både Statens obli- bake til disse spørsmålene i forbindelse med oppføl- gasjonsfond og Statens finansfond i hele perioden og gingen av Finanskriseutvalgets innstilling og arbei- at disse alle har vært basert på markedsmessige vil- det med ny finanslovgivning, jf. NOU 2011:8 fra kår. På denne bakgrunn anser d i s s e m e d l e m m e r Banklovkommisjonen. det som lite relevant å ilegge en ytterligere stabilitets- avgift med formål å dekke inn statens kostnader. Komiteens flertall, alle unntatt medlem- Disse medlemmer viser til at finansielle tje- mene fra Høyre, viser til at den implisitte statsgaran- nester i hovedsak er unntatt fra merverdiavgift. tien kan sees på som en statlig subsidie. Disse medlemmer erkjenner at finansnæringen på denne måten ikke betaler den samme type avgifter Komiteens flertall, alle unntatt medlem- som andre næringer blir pålagt i Norge. D i s s e mene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, viser m e d l e m m e r vil likevel understreke at dette unnta- videre til at det i mange land foregår diskusjoner om ket gjelder for hele næringen globalt sett. På denne hvordan man kan sikre at finansinstitusjoner betaler bakgrunn vil disse medlemmer advare regjerin- for kostnadene forbundet med myndighetenes hjelpe- gen mot å innføre særnorske avgifter som vil svekke tiltak til bank- og finanssektoren. F l e r t a l l e t mener norsk finansnærings konkurranseevne. at dette spørsmålet er like relevant i Norge. F l e r - Disse medlemmer viser til at departementet t a l l e t ser det derfor som riktig og nødvendig at skriver: regjeringen vurderer hvordan man kan sikre seg beta- ling fra norske finansinstitusjoner som reflekterer «Finansdepartementet ser det som tenleg at eventuelle forventninger hos kreditorer om at deres Noreg følgjer opp dei nye likviditetsreglane frå risiko er redusert som følge av sannsynligheten for Baselkomiteen relativt tidleg. Dei nye likviditetsre- statlig inngripen. Finanskriseutvalget omtaler en slik glane kan innførast raskare i Noreg enn i mange betaling som «stabilitetsavgift», og foreslår at myn- andre land. Årsaka er at den økonomiske utviklinga i Noreg er god, og at finansinstitusjonane er solide. dighetene utreder dette nærmere. Det gjev oss større fridom til å vurdera kva som er F l e r t a l l e t viser videre til at finansielle tjenes- høvelege likviditetskrav i ljos av røynslene frå den ter i hovedsak er unntatt fra merverdiavgift. Dette internasjonale finanskrisa.» gjør at det offentlige ikke får inn en andel av merver- dien som blir skapt gjennom produksjon av disse tje- Disse medlemmer er positive til det arbeidet nestene, i motsetning til hva som er tilfellet ved pro- som nå gjøres gjennom Baselkomiteen og i EU med duksjon av andre varer og tjenester i økonomien. nye krav til kapitaldekning. De nye reglene vil med- F l e r t a l l e t viser ellers til at Norge og de andre føre endringer både når det gjelder soliditet (kapital- nordiske landene har bedre muligheter og større dekning) og likviditet. Nye krav vil bidra til at handlefrihet enn mange andre land i Europa til selv å finansnæringen blir mer robust ved nye kriser. vurdere hva som er egnede kapitalkrav til finansinsti- Disse medlemmer deler imidlertid Finanstilsy- tusjoner i lys av erfaringene fra den internasjonale nets skepsis til å gjennomføre egne krav i Norge eller finanskrisen. F l e r t a l l e t ser derfor på det som i Norden. Det vises i den forbindelse til pressemel- ønskelig at norske myndigheter vurderer om det ras- dingen fra Finanstilsynet av hva Skogstad Aamo sa kere bør fastsettes strengere kapitalkrav til finansin- på Finansnæringens Dag: Innst. 439 S – 2010–2011 9

«Foreløpig bør man være varsomme med å for- 4. Strukturelle utviklingstrekk i mulere norske eller nordiske særkrav til kapitaldek- ningen. Det er imidlertid realistisk å regne med en perioden 1970–2010 styrking av kapitaldekningen mellom 1 og 2 prosent- 4.1 Sammendrag enheter for å imøtekomme markedets krav i lys av de nye internasjonale kravene. I tillegg til at en stor del I perioden frå 1970 til 2010 har finansiell sektor av de årlige overskudd må brukes til økt egenkapital, vakse som del av den totale norske økonomien. I kan det da bli behov for mellom 30 og 50 milliarder fra markedet» 1970- og 1980-åra medverka avreguleringar til sterk vekst på finansmarknadene. Bankkrisa i byrjinga av Disse medlemmer frykter at norske særkrav 1990-åra førte til eit mellombels brot i veksttrenden. og eventuelle nye skatter for finansnæringen vil Bankkrisa hadde òg stor verknad for verksemda i, og svekke næringens konkurranseevne og kunne gå ut kontrollen med, norske kredittinstitusjonar, og førte over vekstmulighetene. Det kan bli vanskeligere for til omfattande strukturendringar på finansmarkna- norske bedrifter å få lån og prisen på kreditt vil gå den. opp. I størstedelen av perioden etter bankkrisa har veksten i norsk økonomi vore høg fram til uroa på Komiteens medlem fra Kristelig Fol- finansmarknadene i 2008 og 2009. I 2010 tok veksten k e p a r t i viser til representantforslaget fra stortings- seg igjen opp. Veksten i forvaltningskapitalen i representantene Geir Jørgen Bekkevold, Dagrun finansinstitusjonane har vore sterkare enn veksten i Eriksen, Knut Arild Hareide og Hans Olav Syversen brutto nasjonalprodukt (BNP) med unnatak av første om 20 tiltak for å motvirke en ny finanskrise (Doku- del av 1990-talet. Den totale forvaltningskapitalen i ment 8:60 S (2010–2011), som ble fremmet norsk finanssektor utgjorde 347 pst. av BNP ved 17. desember 2010. utgangen av 2010. For perioden 1970–2010 som D e t t e m e d l e m har registrert at det regjerings- heilskap var det bankane og kredittføretaka som oppnevnte Finanskriseutvalget i sin rapport «Bedre hadde den sterkaste veksten, medan dei statlege låne- rustet mot finanskriser» (NOU 2011:1) tar til orde for institutta sin del av forvaltningskapitalen gjekk ned. flere av de samme tiltakene som Kristelig Folkeparti Forvaltningskapitalen i norske kredittinstitusjo- har foreslått, herunder en såkalt aktivitetsskatt på nar (bankar, kredittføretak og finansieringsselskap) overskudd og lønn i finansinstitusjonene. D e t t e utgjorde 278 pst. av BNP i 2010. I internasjonal m e d l e m er enig med utvalgsmedlem og professor i samanheng er dette ikkje spesielt høgt. Av land det er samfunnsøkonomi Karen Helene Ulltveit-Moe ved naturleg å samanlikna seg med, er det berre i Finland Universitetet i Oslo, som under henvisning blant at forvaltningskapitalen i kredittinstitusjonane er annet til en slik aktivitetsskatt, skriver i Dagens mindre relativt til BNP. Ei forklaring kan vera at nor- Næringsliv 28. januar 2011: ske kredittinstitusjonar i liten grad har utlån til utlan- det eller til det offentlege. Ein viser til meldinga for «Vi skylder alle dem som mistet jobb og hus under finanskrisen å ta et oppgjør med næringens nærare omtale. særvilkår.» 4.2 Komiteens merknader D e t t e m e d l e m viser til at aktivitetsskatt i finanssektoren også har blitt foreslått av Det interna- K o m i t e e n tar redegjørelsen til orientering. sjonale pengefondet (IMF). Overskudd og lønn er et uttrykk for merverdi, og en skatt på dette vil derfor kunne anses som en merverdiavgift, en avgift finan- 5. Utvikling av regelverket og fullmak- sielle tjenester per i dag i hovedsak er unntatt. En slik ter i større saker på finansmarkeds- skatt vil gjøre at finansnæringen får en skattebelast- området ning mer på linje med andre næringer, og på denne 5.1 Sammendrag måten hindre at finansnæringen blir unaturlig stor. En generell skatt på summen av overskudd og lønn kan I kapittel 5 i meldinga gis eit oversyn over dei kombineres med skattlegging av lønn og overskudd viktigaste endringane i regelverket på finansmar- ut over det normale, for å motvirke overdreven risi- knadsområdet i 2010 og over forskrifter fastsette i kotaking. 2010. Vidare er det gitt ein omtale av sentrale løyve som vart gjevne same året, med ein kort omtale av kvar einskild sak. Endringane i regelverket på finansmarknadsom- rådet i 2010 hadde som overordna mål å medverka til finansiell stabilitet og effektive og velfungerande marknader. 10 Innst. 439 S – 2010–2011

5.2 Komiteens merknader å vurdera forma og innhaldet på rapporteringa til K o m i t e e n tar redegjørelsen til orientering. Stortinget i omtala av verksemda i Norges Bank i Finansmarknadsmeldinga 2011, som vil verta lagd fram våren 2012. Rapporteringa til Riksrevisjonen vert handsama for seg. Det er i pkt. 6.2 i meldinga 6. Verksemda til Noregs Bank i 2010 gjort greie for leiing og administrasjon i Norges Bank 6.1 Årsmeldingen for 2010 i 2010. 6.1.1 Sammendrag 6.1.2Komiteens merknader Etter lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet mv. (sentralbankloven) § 1 første ledd K o m i t e e n tar redegjørelsen til etterretning. skal Norges Bank vera utøvande og rådgjevande organ i penge-, kreditt- og valutapolitikken. Banken 6.2 Arbeidet med finansiell stabilitet skal gje ut setlar og mynt, fremja eit effektivt beta- 6.2.1 Sammendrag lingssystem og overvaka penge-, kreditt- og valuta- Internasjonalt avdekte finanskrisa vesentlege marknadene. Banken har også viktige oppgåver inn- manglar i systemet som skulle regulera og føra tilsyn anfor kapitalforvaltning. Etter sentralbankloven § 30 med det finansielle systemet. Norges Bank trekkjer andre ledd skal årsmelding og årsrekneskap sendast særleg fram tre lærdomar frå krisa som har påverka til departementet, som så skal leggja dette fram for Norges Bank sitt arbeid med finansiell stabilitet i Kongen og gjera desse dokumenta kjent for Stortin- 2010: get. Årsmeldinga frå Norges Bank for 2010 følgjer som utrykt vedlegg til denne meldinga. – Finanskrisa viste at bankane hadde for liten Det følgjer av sentralbankloven § 2 fjerde ledd at eigenkapital, for mykje kortsiktig marknadsfi- «Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens myn- nansiering og for små bufferar av lett omsetjelege dighetsutøvelse etter lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riks- eigedelar. revisjonen og instruks fastsatt av Stortinget». Etter – Det er behov for nye makrotiltak som kan setjast § 12 i denne instruksen skal statsråden, snarast inn ved behov. Makrotiltaka må medverka til å mogleg etter å ha motteke papira, senda årsrekneska- gjera finanssektoren meir robust, både ved å pen for banken, årsmeldinga frå hovudstyret, fråsegn redusera risikoen for kriser og ved å gjera finans- frå representantskapet om protokollar frå hovudstyret institusjonane betre i stand til å koma gjennom og eventuelle fråsegner om andre forhold som gjeld kriser. banken, til Riksrevisjonen. Det følgjer òg at statsrå- den skal gje si utgreiing til Riksrevisjonen om korleis – Styresmaktene har behov for verkty for å kunna styringsretten som ligg hos departementet og regje- avvikla bankar på ein ryddig måte. Bankane bør ringa i saker som gjeld Norges Bank, har vore nytta. syta for planar for korleis dei kan verta avvikla Departementet sender årsrekneskapen til Riksrevi- dersom det oppstår problem. Eigarar og kredi- sjonen når departementet har motteke han frå Norges torar – ikkje skattebetalarane – bør ta tapa. Då vil Bank. Riksrevisjonen får òg kopi av korrespondan- renta på bankane sine innlån spegla den risikoen sen mellom departementet og Norges Bank i saker bankane tek, og ikkje ein implisitt statsgaranti. om instruksjon og i saker der ein lèt vera å instruera. Ein viser til meldinga for nærare omtale. I brev 4. mars 2010 og 25. juni 2010 til departe- mentet har Riksrevisjonen lagt til grunn at statsråden si rapportering til Riksrevisjonen om verksemda i 6.2.2 Komiteens merknader Norges Bank skal koma i tillegg til rapporteringa til K o m i t e e n vil understreke at forskriften om Stortinget. Statsråden seier i brev 5. juli 2010 at han pengepolitikken, vedtatt 29. mars 2001, ligger fast. ikkje har ytterlegare merknader om verksemda i Nor- K o m i t e e n mener at gjeldende retningslinjer for ges Bank utover det som går fram av Finansmar- pengepolitikken har vist seg robust gjennom knadsmeldinga, men at form og innhald på den jam- finanskrisen, og at de utgjør et godt rammeverk for lege rapporteringa til Stortinget skal vurderast i ljos Norges Banks utøvelse av pengepolitikken. K o m i - av merknaden frå Riksrevisjonen. I Dokument 3:2 t e e n merker seg at Norges Bank i utøvelsen av pen- (2010–2011) held Riksrevisjonen fast ved synet sitt gepolitikken i 2010 har veid hensynet til stabil infla- på rapporteringa til Riksrevisjonen. I Innst. 246 S sjon mot stabilitet i produksjon og sysselsetting på (2010–2011) seier Kontroll- og konstitusjonskomi- kort til mellomlang sikt. teen at «komiteen er tilfreds med at departementet vil K o m i t e e n viser videre til at Norges Bank som vurdere form og innhold i den løpende rapporterin- følge av bedre utsikter for norsk økonomi, var blant gen til Stortinget i lys av Riksrevisjonens anmod- de første sentralbankene internasjonalt som økte ren- ning». Departementet tek på dette grunnlaget sikte på ten etter finanskrisen. Sentralbanken begynte å sette Innst. 439 S – 2010–2011 11 opp renten i oktober 2009, og har varslet at renten m e d l e m m e r mener at det er riktig å offentliggjøre kommer til å bli gradvis satt opp fremover. Samtidig hvilke momenter som er drøftet i hovedstyrets rente- tilsier fortsatt situasjonen langvarige lave rentenivå i møter, dog uten å knytte dette til det enkelte hoved- mange andre land. K o m i t e e n er bekymret for kon- styremedlem. Disse medlemmer mener at et sekvensene av et særnorsk høyt rentenivå over tid, slikt tiltak vil gi en enda bedre offentlig debatt om fordi det kan føre til en styrking av kronen som utøvelsen av pengepolitikken, og være egnet til å valuta, og en påfølgende forverret situasjon for kon- styrke Norges Banks renommé ytterligere. kurranseutsatt næringsliv. K o m i t e e n understreker i denne sammenheng at pengepolitikken og finanspo- litikken må virke sammen for å stabilisere utviklin- 7. Virksomheten til Finanstilsynet i 2010 gen i produksjon og sysselsetting, ved at bruken av 7.1 Sammendrag oljeinntekter ikke må bidra til å øke presset på kon- kurranseutsatt sektor. Finanstilsynet er det sentrale offentlege organet K o m i t e e n merker seg at Norges Bank på som fører tilsyn med at finansinstitusjonane innrettar grunn av bankenes gode resultater og økt kapitaldek- seg slik at lover og forskrifter vert følgde. Finanstil- ning det siste året anser at utsiktene for finansiell sta- synet skal, ifølgje finanstilsynsloven § 8 andre ledd, bilitet er bedre ved utgangen av 2010 enn de var i kvart år gje Finansdepartementet ei melding om 2009. K o m i t e e n finner det samtidig klokt at Nor- verksemda. I meldinga omtalar Finanstilsynet orga- ges Bank har varslet at de vil følge nøye med på nisatoriske tilhøve, rekneskap og generelle spørsmål finansieringen av bankene i årene som kommer. knytte til tilsynsarbeidet. Vidare vert det gjeve ei K o m i t e e n er også positiv til at sentralbanken har nærare omtale av arbeidet innanfor dei ulike tilsyns- vurdert de norske virkemidlene for krisehåndtering områda. Årsmeldinga frå Finanstilsynet ligg ved og forebygging i lys av de strukturelle endringer og denne meldinga som utrykt vedlegg. videreutvikling av krisehåndteringsverktøy som fin- Etter § 1 i finanstilsynsloven fører Finanstilsynet ner sted i andre sammenlignbare land, og at dette tilsyn med finansinstitusjonar, som omfattar forret- fremover skal behandles i Banklovkommisjonen. nings- og sparebankar, kredittføretak, livs- og skade- forsikringsselskap, private, kommunale og fylkes- K o m i t e e n mener det er viktig for norske hus- kommunale pensjonskasser og pensjonsfond, finan- holdningene og andre aktører i økonomien at Norges sieringsselskap, forsikringsformidlarar, børsar og Bank kommuniserer klart og forståelig om de vurde- andre regulerte marknadsplassar. Etter finanstilsyns- ringene som ligger bak rentebeslutninger, og i for- lova § 1 nr. 14, jf. verdipapirhandelloven § 15-1, har hold til fremtidig renteutvikling, slik at det er mulig å Finanstilsynet ansvar for å føra tilsyn med verksemda tilpasse seg på en god måte. K o m i t e e n er i den til verdipapirføretak og oppgjerssentralar, og med at sammenheng fornøyd med praksisen Norges Bank reglane i verdipapirhandelloven vert følgde. Finans- har fulgt siden høsten 2005, med å offentliggjøre en tilsynet har også ansvar for å føra kontroll med eige- egen renteprognose. Tydelig kommunikasjon om domsmeklarar etter eiendomsmeglingsloven § 8-1, intensjonene bak innrettelsen av pengepolitikken kontroll med inkassoverksemd etter inkassoloven medvirker etter komiteens vurdering til åpen og god § 30, kontroll med forvaltning av verdipapirfond kommunikasjon med omverdenen. etter verdipapirfondloven § 8-2, tilsyn med revisorar Når det gjelder omtalen av Statens pensjonsfond og revisjonsføretak etter finanstilsynsloven § 1 nr. 9, utland viser k o m i t e e n til de respektive partiers tilsyn med sjøtrygdelag, jf. finanstilsynsloven § 1 nr. merknader i innstillingen fra finanskomiteen Innst. 12, og tilsyn med føretak som driv låneformidling, jf. 436 S (2010–2011) jf. Meld. St. 15 (2010–2011) For- finanstilsynsloven § 1 nr. 7. Finanstilsynet fører til- valtningen av Statens pensjonsfond i 2010. syn med rekneskapsførarar etter finanstilsynsloven K o m i t e e n tar for øvrig redegjørelsen til orien- § 1 nr. 18. Finanstilsynet fører òg tilsyn med verk- tering. semder til filialar av kredittinstitusjonar og andre finansinstitusjonar frå andre statar i dei tilfella slikt Komiteens medlemmer fra Frem- tilsyn ikkje vert ført av styresmaktene i heimlandet. skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folke- Det vert dessutan ført tilsyn med filialar av norske p a r t i o g V e n s t r e er tilfreds med at Norges Bank finansinstitusjonar i utlandet. gradvis har praktisert mer åpenhet, både generelt og i Finanstilsynet skal etter finanstilsynslova sjå til forbindelse med utøvelsen av pengepolitikken. at dei institusjonane det har tilsyn med, verkar på eit Disse medlemmer viser til at Norges Bank føremålstenleg og trygt vis og i samsvar med lover og watch har anbefalt at referatene fra hovedstyrets ren- føresegner og det føremålet og dei vedtektene som temøter offentliggjøres. D i sse medlemmer deler ligg til grunn for kvar einskild institusjon. For å denne oppfatningen og mener det vil, være en natur- utføra tilsynsoppgåvene skal Finanstilsynet granska lig videreføring av Norges Banks åpenhet. D i s s e rekneskapar og andre oppgåver frå institusjonane, og 12 Innst. 439 S – 2010–2011 elles gjera dei undersøkingane om stillinga og verk- valtar av Statens pensjonsfond og eigar av Folke- semda deira som Finanstilsynet finn naudsynt, jf. trygdfondet, jf. riksrevisjonsloven § 9. finanstilsynsloven § 3. Departementet har i ei eiga forskrift fastsett nær- Ein viser til meldinga for nærare omtale. are reglar om korleis rekneskapen for Folketrygdfon- det, inkludert SPN, skal førast, jf. forskrift 7.2 Komiteens merknader 10. november 2008 nr. 1264 om årsregnskap m.m. for Folketrygdfondet inkludert Statens pensjonsfond K o m i t e e n tar redegjørelsen til orientering. Noreg. Etter lov om Folketrygdfondet § 12 skal års- rekneskapen og årsmeldinga til Folketrygdfondet godkjennast av departementet og leggjast fram for 8. Virksomheten til Folketrygdfondet i Stortinget. Finansdepartementet godkjende årsrekne- 2010 skapen og årsmeldinga 24. mars 2011. 8.1 Sammendrag Ein viser til meldinga for nærare omtale av SPN og Statens obligasjonsfond, samt til omtale av leiing Folketrygdfondet er eit statleg særlovselskap og administrasjon i Folketrygdfondet. som har som oppgåve å forvalta Statens pensjons- fond Norge (SPN) og Statens obligasjonsfond på 8.2 Komiteens merknader vegner av Finansdepartementet. Verksemda i dei to fonda er regulert gjennom overordna forvaltingsman- K o m i t e e n viser til de respektive partiers merk- dat som er fastsette av departementet, medan styret i nader i innstillingen fra finanskomiteen Innst. 436 S Folketrygdfondet er ansvarleg for den operative for- (2010–2011) jf. Meld. St. 15 (2010–2011) Forvalt- valtninga. Målet for Folketrygdfondet si forvaltning ningen av Statens pensjonsfond i 2010, og tar rede- av SPN er høgast mogleg avkastning målt i norske gjørelsen til orientering. kroner. Den finansielle målsetjinga for Statens obli- gasjonsfond er høgast mogleg avkastning over tid innanfor det regelverket som gjeld for forvaltninga. 9. Virksomheten til Statens finansfond i Samstundes skal det takast omsyn til meininga med 2010 fondet om å medverka til auka likviditet på, og betre 9.1 Sammendrag kapitaltilgang til, kredittobligasjonsmarknaden i Statens finansfond (Finansfondet) vart oppretta Noreg. Finansdepartementet følgjer opp Folketrygd- 6. mars 2009, same dagen som lov om Statens finans- fondet si forvaltning av dei to fonda gjennom kvar- fond vart sanksjonert. Lov om Statens finansfond talsvise møte. vart vedteken av Stortinget på grunnlag av Ot.prp. nr. Folketrygdfondet si forvaltning av SPN er omtala 35 (2008–2009), som vart lagd fram 9. februar 2009. i Meld. St. 15 (2010–2011) Forvaltninga av Statens Finansfondet vart etablert med ein kapital på 50 mrd. pensjonsfond i 2010, der departementet også gjer kroner, jf. St.prp. nr. 40 (2008–2009), Innst. S. nr. 158 greie for sine vurderingar av dei oppnådde resultata i (2008–2009) og vedtak nr. 230 den 26. februar 2009. forvaltninga. Folketrygdfondet si forvaltning av Sta- Målet med Finansfondet er «å bidra midlertidig tens obligasjonsfond er omtala i avsnitt 8.4 i denne med kjernekapital til norske banker for å styrke ban- meldinga. kene og sette bankene bedre i stand til å opprettholde Folketrygdfondet skal for 2010 utarbeida ein års- normal utlånsvirksomhet», jf. lov om Statens finans- rapport og halvårsrapport om forvaltninga av SPN, i fond § 1. Finansfondet høyrer inn under Finansde- tillegg til ein årsrapport om forvaltninga av Statens partementet. Fondet skal leggja særleg viktige saker obligasjonsfond. Årsrapportane frå Folketrygdfondet fram for departementet før fondet tek avgjerd, og følgde som utrykt vedlegg til Meld. St. 15 (2010– departementet kan instruera fondet. 2011). Overvakingsorganet i EFTA (ESA) godkjende I samsvar med § 13 i lov om Folketrygdfondet tiltaket 8. mai 2009. Fondet var ope for søknader om har departementet, etter ein offentleg konkurranse kapitaltilførsel frå medio mai 2009 til ultimo septem- der tilbydaren med det totalt sett økonomisk mest ber 2009. fordelaktige tilbodet fekk tilslaget, peika ut ein Finansfondet betalte ut det første innskotet ekstern revisor til å revidera rekneskapen for Folke- 30. september 2009, og det siste 17. desember 2009. trygdfondet, inkludert forvaltinga av SPN. Det er òg I alt teikna fondet fondsobligasjonar i 28 bankar på til inngått ein avtale med revisor om eit attestasjons- saman vel 4,1 mrd. kroner. Fondet tilførte ein bank oppdrag for å stadfesta at forvaltinga av SPN er i preferansekapital på knapt 27 mill. kroner. samsvar med forskrift og retningsliner som er fast- Bankane som fekk tildelt kapital frå Finansfon- sette av departementet. Riksrevisjonen skal følgja det, representerer om lag 14 pst. av forvaltningskapi- opp og føra tilsyn med Finansdepartementet som for- talen i norske bankar, og dei representerer 21 pst. av Innst. 439 S – 2010–2011 13 alle bankar i landet. Nitten bankar hadde ei kjerneka- årsresultat for banken. Dei oppsamla renteinntektene pitaldekning på over 12 pst. etter kapitalinnskot, og frå kapitalinnskota i bankane var 212,1 mill. kroner i fire bankar fekk ein auke i kjernekapitaldekninga på 2010. meir enn 2 prosenteiningar. Alle bankane valde seks Finansfondet hadde i 2010 eit driftsbudsjett på 10 månaders statskassevekselrente som referanserente mill. kroner. Dei samla driftskostnadene var på 4,2 for fondsobligasjonane. mill. kroner. I brev 4. mars 2010 og 25. juni 2010 til departe- For å halda kostnadene nede har Finansfondet i mentet har Riksrevisjonen lagt til grunn at statsråden 2010 avvikla fleire avtalar med utanforståande leve- si rapportering til Riksrevisjonen om verksemda i randørar av tenester. Driftskostnadene var difor Statens finansfond skal koma i tillegg til rapporte- vesentleg lågare i 2010 enn dei var i 2009, då organi- ringa til Stortinget. Statsråden seier i brev 5. juli 2010 sasjonen vart bygd opp. Finansfondet har i 2010 hatt at han ikkje har ytterlegare merknader om verksemda avtale om tilgang på eksterne juridiske rådgjevarar i Statens finansfond utover det som går fram av frå advokatfirmaet Wikborg Rein og eksterne finan- Finansmarknadsmeldinga, men at form og innhald på sielle rådgjevarar frå Pareto Securities. Desse to den jamlege rapporteringa til Stortinget skal vurde- avtalane vart avvikla i januar 2011. rast i ljos av merknaden frå Riksrevisjonen. I Doku- Det var knytt ei rad vilkår til kapitalinnskota i ment 3:2 (2010–2011) held Riksrevisjonen fast ved bankane, jf. omtale i Meld. St. 12 (2009–2010) synet sitt på rapporteringa til Riksrevisjonen. I Innst. Finansmarknadsmeldinga 2009. Finansfondet har i 246 S (2010–2011) seier Kontroll- og konstitusjons- 2010 gjennomført kontrolltiltak for å sjå om bankane komiteen at «[k]omiteen er tilfreds med at departe- etterlever vilkåra. Oppfølging av utlånspolitikken, mentet vil vurdere form og innhold i den løpende rap- kredittstrategien og løns-, utbyte- og gåvepolitikken porteringen til Stortinget i lys av Riksrevisjonens til bankane krev særskild rapportering til Finansfon- anmodning». Departementet tek på dette grunnlaget det. Ved å etablera den særskilde rapporteringa har sikte på å vurdera forma og innhaldet på rapporte- fondet lagt vekt både på omsynet til forsvarleg opp- ringa til Stortinget i omtala av verksemda i Statens følging av kapitalinnskota og på omsynet til bankane finansfond i Finansmarknadsmeldinga 2011, som vil si rapporteringsbyrde. Omfanget av rapporteringa er verta lagd fram våren 2012. Rapporteringa til Riksre- avgrensa. I tillegg til å gjennomgå dei halvårlege rap- visjonen vert handsama for seg. portane frå bankane til fondet, går Finansfondet I 2009 var verksemda i Statens finansfond i igjennom kvartalsrekneskapen til bankane. Etter hovudsak knytt til etablering og å vurdera søknader gjennomgangen av tala for 3. kvartal 2010 såg fondet frå bankar som ønskte kapitalinnskot. I 2010 gjekk særskilt etter om mellom anna resultata kunne tyda Finansfondet over i ein forvaltningsfase. Kor lenge på underskot, svak utlånsvekst osv., ettersom desse verksemda i Finansfondet skal vidareførast avheng opplysningane kunne indikera stoda ved årsskiftet mellom anna av når kapitalinnskota vert betalte til- 2010/2011. Undersøkingane viste store variasjonar bake frå bankane. mellom bankane med omsyn til tap og utlånsutvik- Tre bankar valde å betala attende kapitalinnskota ling. Bankane gav akseptable svar på årsakene til i 2010. Sparebank 1 SMN betalte attende innskotet tapa og utlånsutviklinga. Finansfondet meiner at på 1,25 mrd. kroner 22. mars og 22. april. Spareban- kapitalinnskota frå fondet framleis syter for at målet ken Vest betalte attende innskotet på 960 mill. kroner med innskota vert nådd, nemleg å styrkja bankane og 25. mai, og Sparebanken Sør betalte attende innsko- sikra normal utlånsverksemd. tet på 400 mill. kroner 17. desember. Ved årsskiftet Ein viser til meldinga for omtale av styre og 2010/2011 hadde såleis Finansfondet uteståande om administrasjon. lag 1,5 mrd. kroner fordelt på 25 bankar. Det kan vera fleire grunnar til at ikkje fleire ban- 9.2 Komiteens merknader kar har løyst inn innskota. Uroa på marknadene for K o m i t e e n tar redegjørelsen til orientering. innlån frå våren 2010 (mellom anna som følgje av gjeldsstoda for ein del europeiske land), kan vera eit viktig omstende. Rentene på fondet sine innskot er 10. Virksomheten til Det internasjonale sett slik at dei dannar ei bru frå fråvær av marknad for valutafondet (IMF) innlån til bankane under finanskrisa, til ein normal marknad for innlån. Med ytterlegare normalisering 10.1 Sammendrag av marknadene kjem truleg fleire bankar til å løysa Det internasjonale valutafondet (International inn innskota. Monetary Fund, forkorta IMF) er ein sjølvstyrt insti- I 2010 vart det innbetalt renter for 2009 frå kapi- tusjon under FN-paraplyen og vart oppretta i 1944 talinnskota i bankane. Rentene for 2010 skal betalast under Bretton Woods-konferansen. Organisasjonen seinast fem dagar etter at forstandarskapet har fastsett er eit forum for internasjonalt samarbeid om økono- 14 Innst. 439 S – 2010–2011 miske og finansielle spørsmål og har eit hovudansvar lom makroøkonomien og finanssektoren er forbe- for å fremja stabilitet i det internasjonale monetære dret. Analysene av mekanismer for smitte og spred- systemet. IMF har i dag 187 medlemsland. ning av økonomisk uro på tvers av landegrensene er Ein kort omtale av oppgåvene til og styresettet i også styrket. IMF er gjeve i avsnitt 10.2 i meldinga. Ein breiare K o m i t e e n viser videre til at IMF i 2009 vedtok omtale ligg på Finansdepartementet sine internettsi- omfattende reformer i låneordningene som gjorde der (www.regjeringa.no/fin). Avsnitta 10.3–10.8 dem bedre tilpasset medlemslandenes behov og situ- omhandlar IMF sitt bidrag til handtering av dei øko- asjonen i verdensøkonomien. Ordningene ble mer nomiske utfordringane etter finanskrisa og andre sen- fleksible og finansieringen raskere, med større beløp trale spørsmål som har vore behandla i styret i orga- og bedre vilkår enn tidligere. K o m i t e e n registrer at nisasjonen sidan Finansmarknadsmeldinga 2009 vart utlånene fra IMF, som følge av den globale økono- lagt fram. miske krisen i kjølvannet av finanskrisen, har økt Finansdepartementet legg vekt på å gje Stortinget kraftig siden sommeren 2008, og at økning fortsatte i ein fersk rapport om verksemda i IMF og norsk IMF- 2010. K o m i t e e n støtter regjeringens ønske om å få politikk, der ein gjer greie for og drøfter aktuelle en gjennomgang av erfaringene med endringene spørsmål. Etter departementet si vurdering kan dette senest om to år. omsynet tale for at den årlege rapporteringa om IMF- K o m i t e e n understreker videre viktigheten av arbeidet bør flyttast frå Finansmarknadsmeldinga til at samarbeid også på finansmarkedsområdet foran- Revidert nasjonalbudsjett, slik at ein betre kan reflek- kres i globale organer med bred representasjon. tere drøftingane knytt til vårmøta i IMF. Ein slik K o m i t e e n viser her til at det tidligere er vedtatt en omlegging kan vere aktuell frå og med neste år. Ein reform for kvoter og stemmerett i IMF, som et første viser til meldinga for nærare omtale av IMF. steg for å sikre utviklingsland og fremvoksende øko- nomier bedre representasjon i IMF, men at fordelin- 10.2 Komiteens merknader gen fortsatt ikke er tilfredsstillende. K o m i t e e n gir K o m i t e e n viser til at IMFs virksomhet de siste full tilslutning til at Norge fortsetter å være pådriver årene har vært sterkt preget av den finansielle og øko- for økt demokratisering av IMF, gjennom blant annet nomiske krisen i verdensøkonomien, og at bedringen å arbeide for ytterligere reformer av basisstemmer. i verdensøkonomien gjennom 2010 har ført til at K o m i t e e n merker seg at Finansdepartementet IMFs hovedfokus gradvis har flyttet seg fra krise- vurderer å flytte den årlige rapporteringa om IMF fra håndtering til å analysere årsakene til krisen, og Finansmarknadsmeldinga til revidert nasjonalbud- hvilke lærdommer man kan trekke i etterkant. sjett for å kunne reflektere drøftelsene relatert til vår- K o m i t e e n viser til at IEO, det uavhengige eva- møtene i IMF. Ko m i t e e n er opptatt av å ha tilgang lueringsorganet til IMF, i februar 2011 la frem en rap- på mest og best mulig oppdatert informasjon til port om IMFs overvåkning av medlemslandene før enhver tid, og støtter på denne bakgrunn en slik end- finanskrisa i 2008–2009. Rapporten pekte på en ring. rekke kritikkverdige forhold, blant annet at IMF ikke i tilfredsstillende grad hadde varslet om krisen før K o m i t e e n tar for øvrig redegjørelsen til orien- den inntraff, at land med systemviktige finanssentre tering. ikke ble kritisk gjennomgått på samme måte som utviklingsland, at IMF ikke evnet å se mange lands Komiteens flertall, alle unntatt medlem- gjeldsopptaking i relasjon til stabiliteten i de finansi- mene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til tidli- elle systemene, samt at både organisatoriske og gere uttrykte positive holdning til endringene i kon- metodiske forhold gjorde at IMF feiltolket signalene disjonalitetskravene for lavinntektsland, vedtatt i før krisen. K o m i t e e n støtter Finansdepartementets 2009. Viktigst er det etter f l e r t a l l e t s syn at kra- vurdering av rapporten som en grundig og viktig rap- vene til strukturelle endringer i økonomien i større port som legger et godt grunnlag for å kunne styrke grad skal avgrenses til forhold som er avgjørende for og forbedre IMF og det internasjonale vernet mot å oppfylle målet for stabiliseringsprogrammet, og til økonomiske kriser. områder som er innenfor IMFs kjerneområde. F l e r - K o m i t e e n viser også til at rapporten ga støtte t a l l e t vil understreke hvor viktig det er at Norge til en rekke tiltak som allerede var igangsatt. De vik- følger opp at IMF ikke skal framsette krav om priva- tigste er blant annet at alle medlemsland nå er inklu- tisering og konkurranseutsetting når fondet velger å dert i IMFs overordnede gjennomgang av sårbarhe- gi lån til stater. F l e r t a l l e t vil understreke hvor vik- tene i verdensøkonomien, at en særlig gjennomgang tig det er at Norge følger opp at IMF ikke på ideolo- av finanssektoren er gjort obligatorisk for 25 system- gisk grunnlag skal framsette krav om privatisering og viktige land, samt at analysene av koblingene mel- liberalisering når fondet velger å gi lån til stater. Innst. 439 S – 2010–2011 15

11. Komiteens tilråding K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til meldingen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak:

Meld. St. 21 (2010–2011) – finansmarknadsmeldinga 2010 – vedlegges protokollen.

Oslo, i finanskomiteen, den 10. juni 2011

Torgeir Micaelsen leder og ordfører

Vedlegg

Referat fra åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen om

Finansmarknadsmeldinga 2010 (Meld. St. 21 (2010–2011))

Høring fredag 20. mai 2011: Sentralbanksjef Øystein Olsen...... * 3

2011 20. mai – Åpen høring i finanskomiteen *3 Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen Åpen høring i finanskomiteen fredag den 20. mai kontroll med en raskt økende statsgjeld. Det kan dempe 2011 kl. 9.15 veksten fremover. Høye råvarepriser vil også kunne bidra til å bremse aktiviteten. Møteleder: To r g e i r M i c a e l s e n (A) (Figur: Konsumpriser) Sterk vekst i etterspørselen etter (komiteens leder) energi og råvarer fra fremvoksende økonomier har bidratt til en markert økning i prisene på olje, korn og andre råva- rer. Uroen i Nord-Afrika og Midtøsten har i tillegg skapt Sak: økt usikkerhet om tilgangen på olje fremover. Energi og matvarer utgjør en stor andel av forbruket i mange land, Finansmarknadsmeldinga 2010 (Meld. St. 21 (2010– og inflasjonen har derfor tiltatt. I de fleste industriland 2011)) er likevel de langsiktige inflasjonsforventningene fortsatt forholdsvis stabile. Lav kapasitetsutnyttelse og høy ar- Møtelederen: På vegne av finanskomiteen er det en beidsledighet bidrar til å dempe konsumprisveksten i disse glede å ønske velkommen til høring om flere viktige saker landene. i dag. Vi skal starte med vår sedvanlige åpne høring om fi- (Figur: Faktiske og forventede styringsrenter) Styrings- nansmarknadsmeldinga, som er en årlig foreteelse. Det er rentene ligger nær null i mange land. Gjennom 2010 falt en glede å ønske Øystein Olsen velkommen til komiteen. forventningene til styringsrentene ute, men de har tatt seg Sentralbanksjef – veldig hyggelig at du kunne komme! Vi opp i inneværende år. Den europeiske sentralbanken, Sve- hadde lagt merke til det om du ikke hadde kommet også, riges Riksbank og Norges Bank har nylig satt opp sine sty- men det er nå sånn det er. (Munterhet i rommet) ringsrenter. Tiltakende prisvekst har ført til tilstramninger Jeg foreslår at vi legger det opp på sedvanlig vis, at sen- i pengepolitikken i flere fremvoksende økonomier. tralbanksjefen innleder, og at vi så tar spørsmål og kom- (Figur: Produksjon) Aktiviteten i norsk økonomi har nå mentarer. Vi har halvannen time til disposisjon, og vi for- fått godt feste. Kapasitetsutnyttingen er trolig nær et nor- deler tiden litt grovt mellom partigruppene, slik at man malt nivå. Bruttonasjonalproduktet for Fastlands-Norge innenfor en gitt tidsramme har anledning til å følge opp økte ifølge foreløpige nasjonalregnskapstall med 2,2 pst. eventuelle nye spørsmål og kommentarer til sentralbank- i 2010. Bedriftene venter fortsatt god vekst de nærmeste sjefens svar. Jeg tror det blir den mest ryddige måten å kvartalene i henhold til kontaktene i Norges Banks regio- gjøre det på – og det har vi også hatt suksess med tidligere. nale nettverk. Arbeidsledigheten i Norge er lav. Det ligger Jeg vil også ønske velkommen til publikum og til an til nokså høy vekst i norsk økonomi fremover – etter de pressen. flestes vurdering, inklusiv Norges Banks – drevet av god Da er vi klare til å høre sentralbanksjefens bidrag. Vær inntektsvekst og en voksende befolkning. så god, Øystein Olsen. (Figur: Befolkningsvekst) I 2010 økte folketallet i Norge med 1,3 pst. Ser vi bort fra 2008, må vi tilbake til Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen 1920 for å finne et år med høyere prosentvis vekst i be- (Sentralbanksjefens redegjørelse ble fulgt av en folkningen. Høye fødselstall har bidratt, men det er særlig power point-presentasjon) økt innvandring som gjør at vi blir flere. Det bidrar til å øke etterspørselen etter varer og tjenester, herunder bolig- Øystein Olsen: Takk for det. Takk for invitasjonen, og tjenester. Det er likevel grunn til å tro at med en stor ar- takk for denne anledningen til å gjøre rede for utøvelsen beidsinnvandring kan økonomien vokse raskere uten tilta- av pengepolitikken i forbindelse med Stortingets behand- kende pris- og lønnspress, selv om det på enkelte områder ling av regjeringens finansmarknadsmelding. Min innled- kan oppstå flaskehalser. ning her i dag bygger naturlig på bankens årsmelding, (Figur: Konsumpriser) Veksten i konsumprisene avtok men er oppdatert med hovedstyrets vurderinger frem til gjennom 2010, og de siste månedene har prisstigningen siste rentemøte og ny informasjon. Det er også naturlig å vært ganske lav. Store utslag i energiprisene gir ujevn vise til årets rapport fra Norges Bank Watch, som er en prisvekst fra måned til måned. Konsumprisene i alt, KPI, faggruppe som vurderer pengepolitikken årlig. vokste med 2,5 pst. i 2010. Ser vi bort fra svingninger i Da den internasjonale finanskrisen inntraff høsten energiprisene, har veksten i prisene vært lav. I 2010 økte 2008, ga det opphav til det kraftigste økonomiske til- KPIXE med 1,7 pst. bakeslaget i vår tid. Handelen mellom land sank dra- (Figur: Styringsrenten. Faktisk utvikling og anslag) matisk. Året etter falt verdens BNP for første gang på Norges Bank hevet styringsrenten til 2 pst. i mai i fjor. generasjoner. Gjennom 2010 ble bankens prognose for styringsrenten Veksten i verdensøkonomien har tatt seg opp igjen, men justert ned, og den videre oppgangen ble utsatt. Utsikter til utsiktene fremover er usikre. Lenge har vi sett at Kina og lav inflasjon, svakere vekstutsikter og lavere renter ute var andre fremvoksende økonomier har tatt større plass i ver- faktorer som lå bak. I løpet av våren i år er det blitt klart densøkonomien. Disse landene kom også godt gjennom at oppgangen i norsk økonomi, som nevnt, har fått feste. krisen og har bidratt til å trekke veksten i gang igjen i Det er økende knapphet på arbeidskraft, og kostnadsvek- flere vestlige land. Ubalansene i internasjonal handel, som sten tiltar. Lav prisvekst på de varene vi importerer, sam- bygde seg opp forut for krisen, er imidlertid fortsatt der. men med kronestyrkingen, har gitt nedgang i prisveksten Flere land må redusere offentlige utgifter kraftig for å få på importerte konsumvarer. Med den gode veksten vi nå *4 20. mai – Åpen høring i finanskomiteen 2011 Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen ser i norsk økonomi, venter vi likevel at prisstigningen tar har gjort det lettere for andre å forstå og etterprøve penge- seg opp igjen lenger frem i tid. På vårt møte 12. mai i år politikken. Jeg har satt som mål å videreføre og videreut- besluttet vi å sette opp styringsrenten med 0,25 prosent- vikle bankens analyser og kommunikasjon. Siden mars i enheter til 2,25 pst. Begrunnelsen var hensynet til å sta- år offentliggjør vi i våre pengepolitiske rapporter en opp- bilisere inflasjonen og aktiviteten i økonomien et stykke summering av hovedstyrets drøfting av pengepolitikken frem i tid. forut for rapportene. (Figur: Utviklingen i importveid kronekurs (I-44)) Kro- (Figur: Overskuddslikviditet i banksystemet) Styrings- nen er sterk. Det henger sammen med gode utsikter for renten må få gjennomslag i markedsrentene for at den norsk økonomi og høy oljepris. Når situasjonen i oljemar- skal virke. Norges Bank tilfører bankene likviditet slik at kedet blir mer normal, er det grunn til å vente at noe av de kortsiktige rentene i pengemarkedet kommer ned mot styrkingen av kronen reverseres. Norges Bank har ikke noe styringsrenten. Overskuddslikviditeten i banksystemet blir mål for kronekursen, og kronen svinger en god del. Med plassert som folioinnskudd i Norges Bank. høy vekst i etterspørselen etter varer og tjenester og sti- Omfordelingen av likviditet mellom bankene fungerer gende pris- og kostnadsvekst er det også en risiko for at ikke godt nok. I 2010 måtte Norges Bank holde likvidite- kronen kan styrke seg videre. En sterk krone demper infla- ten i banksystemet høy for å holde de kortsiktige penge- sjonen gjennom lav prisvekst på importerte varer og tjenes- markedsrentene nær styringsrenten. For å dempe etterspør- ter. Vedvarende lav inflasjon vil kunne bremse oppgangen selen etter sentralbanklikviditet og fremme større aktivitet i styringsrenten fremover. i pengemarkedet vedtok hovedstyret i desember 2010 en (Figur: Pris- og kostnadsnivå i forhold til handelspart- endring i systemet for styring av likviditeten i bankene. nerne) Norges pris- og kostnadsnivå i forhold til handels- Etter den nye forskriften får bankene bare forrentet en viss partnerne er de siste årene blitt klart forverret. Til nå har mengde innskudd – en kvote – til styringsrenten. Innskudd det ikke vært til hinder for en god utvikling og en nær utover dette blir forrentet til en lavere rente. Bankene får normal kapasitetsutnytting i norsk økonomi. Høye priser da et sterkere økonomisk motiv til å omfordele likviditet på mange av de produktene vi selger, har bidratt til dette. seg imellom. Det vil gjøre det norske pengemarkedet mer Det er likevel grunn til å minne om at et høyt kostnads- velfungerende. Det tas sikte på at det nye systemet trer i nivå gjør oss sårbare, spesielt dersom verdensøkonomien kraft fra og med 3. oktober i år. skulle møte nye tilbakeslag. (Figur: Offentlig bruttogjeld) De siste årenes erfarin- (Figur: Oljepris (Brent Blend)) Høye priser på råolje ger, inklusiv erfaringer med finanskrisen, har vist kost- og andre råvarer har bidratt til at norsk økonomi raskt og nadene ved finansiell ustabilitet som har kommet klart til ganske smertefritt kom seg gjennom tilbakeslaget i ver- syne i mange land. Veksten i verdensøkonomien har, som densøkonomien. Norges bytteforhold overfor utlandet har nevnt, tatt seg opp igjen, men virkningene av finanskrisen igjen bedret seg. Gode råvarepriser og høy vekst i fremvok- er fortsatt synlige. Det vil de være ennå en tid. sende markeder er gunstig både for norske råvarebaserte Finanskriser etterfølges gjerne av gjeldskriser. Finans- næringer og for høyteknologiske eksportbedrifter. Norsk politikken ble brukt aktivt i de fleste land for å dempe virk- eksport øker. Arbeidsledigheten i Norge er litt lavere enn ningene av krisen. Feilene fra 1930-tallet skulle unngås. ventet, og lønnsveksten i inneværende år kan se ut til å bli Men svake offentlige balanser ble dermed enda svakere. noe høyere enn det vi så for oss i siste Pengepolitisk rap- I noen land kom store utbetalinger til bankene på toppen port, som ble publisert i mars i år. Norge har vært heldig av dette. Statsgjelden økte raskt. stilt, men gode systemer for å håndtere de høye inntektene Situasjonen ble prekær i flere euroland, først i Hellas, har også spilt en positiv rolle. som hadde latt underskuddene krype oppover i de gode ti- (Figur: Inflasjon) Det er i år ti år siden vi fikk et in- dene. Etter hvert kom også Irland og Portugal under press. flasjonsmål i pengepolitikken. I denne perioden har infla- De har måttet få lån fra EU og IMF med tilhørende økono- sjonen variert, men mindre enn tidligere, og alt i alt ligget miske programmer for å stabilisere og, i neste omgang, re- nær målet. Inflasjonsforventningene synes nå godt for- dusere statsgjelden. Rentene på statsobligasjoner for disse ankret. Det viser at pengepolitikken har virket. Gjennom landene har fortsatt å stige. Særlig for Hellas er det mye disse ti årene har det samtidig vært læring og utvikling i og ny oppmerksomhet om landets evne til å håndtere store forståelsen av hvordan norsk økonomi virker under infla- underskudd og en stadig økende statsgjeld. sjonsstyring. Inflasjonsstyringen er fleksibel, dvs. at vi i Norge skiller seg vesentlig fra disse landene. Med mye rentesettingen også legger vekt på å stabilisere veksten i penger på statens hånd kunne norsk økonomi et godt produksjon og sysselsetting. Tillit til at inflasjonsmålet blir stykke på vei skjermes fra virkningene av finanskrisen nådd, er en forutsetning for at pengepolitikken også kan ta i 2008 og 2009. Norge har hatt handlefrihet fordi soli- slike hensyn. Inflasjonen vil ikke være lik målet til enhver de statsfinanser skaper troverdighet og fordi inflasjons- tid, men med tillit til pengepolitikken vil den forventede forventningene er godt forankret. Oljefondsmekanismen prisstigningen på lengre sikt være nær inflasjonsmålet. Det demper virkningene på økonomien når oljeprisen svin- er i seg selv med på å stabilisere inflasjonen. ger. Norges Banks kommunikasjon om pengepolitikken Norsk økonomi har nytt godt av en disiplinert finans- sikter mot å stabilisere inflasjonsforventningene ved å politikk. Handlingsregelen har fungert bra. grunngi og forklare rentesettingen. Offentliggjøring av (Figur: Husholdningenes gjeld) På ett punkt skiller bankens renteprognose og den pengepolitiske strategien vi oss fra andre land på en måte som vi kanskje ikke 2011 20. mai – Åpen høring i finanskomiteen *5 Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen liker: Norske husholdninger er blant de mest forgjeldede Så i rentesettingen kan vi aldri miste av syne målet for i Europa. pengepolitikken, som er lav og stabil inflasjon. Gjeldsveksten blant norske husholdninger har kommet Takk for at jeg fikk innlede. noe ned, men det er ingen tegn til at gjelden faller. Det er grunn til å følge denne utviklingen nøye. Møtelederen: Og takk skal du ha for innledningen. Ja, (Figur: Mange husholdninger med høy gjeld) De di- vi sier det hvert år, men vi sier det gjerne igjen, med ny rekte tapene knyttet til utlån til husholdningene i Norge er sentralbanksjef: interessant som alltid. sjelden store. Selv under bankkrisen for 20 år siden var ta- Vi går da rett på en runde med spørsmål og kommen- pene begrensede. Men historisk lave tap er ingen garanti tarer, og jeg tillater meg å starte. for lave tap i fremtiden. Jeg vil gå tilbake til sentralbanksjefens punkt 3 i innled- Et kjennetegn ved oppbygging av finanskriser er at sti- ningen, som handler om offentlig bruttogjeld. Du sa der, gende gjeld og økende eiendomspriser driver hverandre. Olsen – og det har jeg hørt fra mange andre i tillegg – at Høyere eiendomspriser gir høyere panteverdi for utlån. finanskriser, og vi ser det igjen nå gjennom finanskrisen Større tilgang på lån gir økt kjøpekraft. i 2008, gjerne etterfølges av en gjeldskrise. Men så sier Gjeldsbelastningen blant norske husholdninger er nå du videre, knyttet til dette, at svake offentlige balanser i høyere enn forut for bankkrisen. Det er i de midlere og etterkant av finanskrisen ble enda svakere. I det antar jeg lavere inntektsgruppene det har vært størst økning. Det er at det ligger at sentralbanksjefen mener at selv før finans- også langt flere husholdninger som har svært høy gjeldsbe- krisen var offentlige finanser i mange europeiske land i lastning. De er mange nok til å kunne skape negative ring- ubalanse. Kan du utdype noe rundt dette. Personlig har jeg virkninger i økonomien dersom de brått skulle forandre fått høre mange historier om at noe av årsaken var et of- sin adferd. fentlig overforbruk i mange land før finanskrisen, at man Slike ringvirkninger kan i neste omgang påvirke ban- rett og slett i medgangstider var for hissige på grøten ved kenes tap. Dette er den viktigste grunnen til at vi føl- ikke å ha stramhet nok i budsjettene, ikke minst knyttet til ger utviklingen i husholdningene særskilt i arbeidet med det å redusere skattene i mange land. Er det slik å forstå at finansiell stabilitet. sentralbanksjefen mener at det nødvendigvis ikke var den Mens pengepolitikken og finanspolitikken har hatt et aktive finanspolitikken i etterkant av hovedkrisen i 2008 langsiktig forankret styringssystem de siste ti årene, er det som er hovedproblemet, men rett og slett at man ikke i tid- ikke et tilsvarende helhetlig styringssystem på plass for ligere tider var i stand til å legge seg opp buffere, slik at finansmarkedene. I dag stilles krav til den enkelte bank, man kunne møte et alvorlig tilbakeslag? men uten tilstrekkelig hensyn til den samlede risikoen i det finansielle systemet. Det ble tydelig under finanskrisen. Øystein Olsen: Takk for det viktige og interessante Nye reguleringer på dette feltet er på vei. Ambisjone- spørsmålet. Det korte svaret på spørsmålet er ja. Men jeg ne i de nye Basel III-reglene er et langsiktig rammeverk skal bruke litt mer plass på å utdype dette. for finansmarkedsregulering som legger grunnlag for et robust finansielt system. Regelverket gjør at rask ekspan- Møtelederen: Det ante meg. sjon blir dyrere for bankene. I tillegg inneholder det nye rammeverket makrotiltak som kan settes inn etter behov. Øystein Olsen: Svaret er ja på hovedspørsmålet, i den Basel III-regelverket inneholder en såkalt motsyklisk ka- forstand at disse ubalansene har bygd seg opp over lang pitalbuffer som gjør at bankene må sette av mer kapital tid. Hvis man tenker virkelig globalt, er det slett ikke bare for sine utlån. Det vil gjøre dem rustet til å tåle fremti- europeiske land som har underskudd. Du har store uba- dige tap, og det kan i noen grad også dempe kredittveks- lanser med store underskudd, stor gjeld, også på statens ten i oppgangstider. I dagens situasjon i Norge, med høy hånd i store økonomier, blant de største økonomiene, som gjeldsbelastning og høye og tiltakende boligpriser, ville en USA og Japan i tillegg til Europa. Så har du fremvoksen- motsyklisk kapitalbuffer vært et nyttig virkemiddel. de økonomier – Kina og andre land, som har motsvaren- (Figur: Inflasjon) Renten påvirker den generelle utvik- de overskudd. Nå er det ikke slik at det alltid skal være lingen i økonomien, herunder boligmarkedet og andre for- balanse i alle land, og slett ikke i handelen. Underskudds- hold som er av betydning for finansiell stabilitet. Erfarin- og overskuddsland skal vokse frem. Men disse ubalansene ger tilsier at pengepolitikken ikke alene kan sikre en stabil hadde blitt store forut for finanskrisen, og er fortsatt en økonomisk utvikling. betydelig utfordring for disse områdene. Da snakker jeg Pengepolitikken har lav og stabil inflasjon som mål, om fordrings- og gjeldsforhold for nasjoner og land. og vi har bare ett virkemiddel på dette området – renten. Så har du spesielle forhold innenfor Europa, som i sum Det er begrenset hvor mange oppgaver som kan legges er ett av de områdene som samlet sett har betydelig under- på renten. Derfor trenger vi mer målrettede virkemidler skudd og stor gjeld, og stor gjeld på statens hånd. Så har for å dempe oppbyggingen av risiko i det finansiel- du spesielle forhold innenfor Europa. Det er store forskjel- le systemet. Renten virker også på andre formuespri- ler mellom land i Europa. Nå er det alltid lettere å være ser, som kronekursen. En pengepolitikk som tar sikte litt kritisk og klok i ettertid, kanskje særlig for vår del i på å bringe ned verdien av innenlandske formuer, kan Norge, som er i en spesiell situasjon. Vi skal være ydmy- lett føre til at verdien på kronen går i motsatt ret- ke overfor alle de utfordringene andre land har hatt over ning. tid, som ikke har hatt oljepenger å bruke. Men det er vel- *6 20. mai – Åpen høring i finanskomiteen 2011 Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen dig tydelig nå at finanspolitikken ikke har vært stram og rente som økonomien har behov for, og som situasjonen disiplinert nok i land som jeg har nevnt, Hellas og Portu- tillater. gal spesielt. Men jeg kan legge til flere land, som ikke er så mye fremme i lyset. Det er flere land i Sør-Europa som Møtelederen: Tusen takk. lenge har hatt et altfor høyt underskudd, som har bygd seg Da tror jeg at jeg skal slippe til noen flere, og da er det opp til altfor stor gjeld, som disse landene nå sliter med. Fremskrittspartiet. Ulf Leirstein – vær så god. Så kom finanskrisen på toppen, i den situasjonen. Jeg tror de fleste økonomer – og iallfall jeg – vil si at poli- Ulf Leirstein (FrP): Tusen takk, komitéleder, og takk tikken i mange land var en dyd av nødvendighet. Det var til sentralbanksjefen for meget bra levert framføring med hundreårskrisen som traff oss. Den ble motvirket veldig mange gode poeng. aktivt. Man skulle lære av de feilene som ble gjort tid- La meg aller først reflektere litt over det siste som kom ligere – bl.a. på 1930-tallet. Men prisen for dette var at her. Regjeringen får være glad for at det ble uro i Midt- en gjeldssituasjon som var høy i utgangspunktet, ble enda østen, slik at oljeprisen gikk kraftig opp og man klarte å høyere. Vi hadde i Norge penger på bok å bruke. De andre bruke mindre penger i revidert enn man la opp til i de- hadde ikke det. Så de brukte penger som de ikke hadde. sember. Men vi skal ikke ta noe mer debatt om det. Når Så kom behovet for å støtte opp under finansnæringen på det gjelder rentenivået, er det slik at ut fra den rentebanen toppen av dette, så deler av gjelden for finansnæringen og som Norges Bank har lagt opp til, kan vi i Norge komme banker ble rett og slett overtatt av offentlige myndigheter i en situasjon hvor vi får et noe høyere rentenivå enn en og staten og gjorde situasjonen verre. At det er tunge lær- del andre land som det er naturlig for oss å sammenlikne dommer å trekke av dette for ulike økonomier, for ulike oss med? Jeg kunne gjerne tenkt meg å få litt refleksjoner deler av verden, spesielt for Europa, er helt åpenbart nå. fra sentralbanksjefen knyttet til det, for det kan gi noen utfordringer. Møtelederen: Jeg vil kort følge opp. Jeg tror sentral- Jeg har to kjappe spørsmål til. Det andre går på ka- banksjefen er enig i at selv i Norge, som sentralbanksjefen pasitetsutnyttelse i norsk økonomi. Sentralbanksjefen sa var innom, har vi noe å lære av dette. En av de tingene jeg følgende: kort vil følge opp, gjelder vårt ansvar, som handler om fi- «Det er likevel grunn til å tro at med en stor andel nanspolitikken, og at vi i etterkant av en periode med svært arbeidsinnvandring kan økonomien vokse raskere uten ekspansive budsjetter igjen tør å holde igjen og forvalte tiltakende pris- og lønnspress.» handlingsregelen i den ånden som det var ment. Kan sentralbanksjefen utdype noe knyttet til at gitt at Jeg vil stille sentralbanksjefen et veldig direkte spørs- man får en økt arbeidsinnvandring, spesielt fra EØS-områ- mål: Sett at stortingsflertallet i forbindelse med revidert det til Norge, er det fortsatt rom for å gjøre store investerin- statsbudsjett her i Stortinget denne våren skulle finne på ger i årene framover, og kanskje gjøre større investeringer at det er så mange uløste problemer i Norge at vi øker un- i årene framover uten å få et press i økonomien? derskuddet med 10–30 mrd. kr, alt annet likt og dette iso- Det siste er et spørsmål knyttet til noe sentralbanksje- lert sett – hva slags konsekvenser kunne det å øke oljepen- fen egentlig ikke kom inn på konkret, men berørte noe. Det gebruken med 30 mrd. kr få for rentesettingen i Norges gjelder det som bl.a. Norges Bank Watch har vært veldig Bank? opptatt av, og som flere av oss hørte da Norges Bank Watch på BI la fram sin siste rapport. Det gjelder offentliggjøring Øystein Olsen: Takk for det. av referater fra hovedstyrets forhandlinger. Det er en de- Svaret på det, med tanke på finanspolitikken som batt man har hatt i flere år. Jeg er veldig glad for det sen- sådan, er – hvis jeg skulle vurdere det og understreke tralbanksjefen sier om at han er opptatt av å sørge for en innholdet og logikken i handlingsreglen og mer generel- bra informasjonsflyt fra Norges Bank til – jeg holdt på å le veiledninger fra økonomhold til den økonomiske poli- si – folk flest. Hva tenker sentralbanksjefen om offentlig- tikken – at det må være symmetri i finanspolitikken. Når gjøring av hovedstyrets forhandlinger gjennom referater, man bruker mer i dårlige tider, hvilket vi gjorde under som en god del aktører mener ville være bra i henseendet den siste krisen – vi brukte penger, vi hadde penger å mer offentliggjøring av informasjon fra Norges Bank? bruke – må det være slik at når pilene snur og økonomi- en tar seg opp igjen, og mer enn det, når arbeidsmarke- Møtelederen: Olsen. det strammer til og vi nærmer oss full kapasitetsutnytting, bør man holde igjen i budsjettet og i finanspolitikken. Øystein Olsen: Jeg har notert tre spørsmål, og jeg skal Det er fornuftig av grunner og av budsjetthensyn som lig- ta dem i tur og orden. ger frem i tid. Men det er også veldig viktig for å sørge Det første spørsmålet, som går på avveininger i rente- for at den økonomiske utviklingen i øyeblikket er stabil settingen og avveininger mellom innenlandske forhold og og balansert. Der er det en direkte tråd over til penge- økonomisk utvikling i Norge versus situasjonen i utlandet, politikken. Uten at jeg vil tallfeste eller si noe helt kon- er helt sentralt. Det er helt i kjernen av de utfordringene kret om hva som ville vært tilfellet, er det helt åpenbart og avveiningene som vi vektlegger når vi setter renten. at det er en sammenheng mellom hvor ekspansiv finans- Vi følger nøye med også i internasjonal økonomi, utvik- politikken er og hvor stort presset i økonomien er, på- lingen ute i Europa spesielt, fordi det at vi handler så ut- virket ikke minst av offentlige budsjetter, og hva slags strakt med Europa fortsatt, betyr mye for hva slags reelt 2011 20. mai – Åpen høring i finanskomiteen *7 Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen handlingsrom vi har i rentesettingen her hjemme. En vik- Møtelederen: Takk skal du ha. tig kanal her er jo nettopp kronekursen. En økt rentedif- Christian Tybring-Gjedde – ikke tre spørsmål, men litt feranse i forhold til utlandet kan i en gitt situasjon bidra kortere. til at kronen styrker seg ytterligere. Det påvirker også in- flasjonsutsiktene, i tillegg til realøkonomien og mulighe- Christian Tybring-Gjedde (FrP): Jeg skal bare følge tene for eksportindustrien og konkurranseutsatt sektor. Så opp lite grann på et av spørsmålene til Leirstein. i rentesettingen som sikter inn mot lav inflasjon, stabil in- Folketallet har økt med 1,3 pst, og det er naturlig at med flasjon frem i tid, hensyntar vi både innenlandske forhold økt innvandring øker etterspørselen etter varer og tjenes- og de impulsene til norsk økonomi generelt, til prisstig- ter. Det er naturlig, men det forutsetter en ting, og det er ningen spesielt, som kommer fra utlandet. De hensynene at de har penger å kjøpe for. Nå har vi akkurat hatt Broch- søker vi å avveie etter beste evne. Det er ingen tvil om at mann-utvalget, som har konstatert at den aller største an- i dagens situasjon er rentenivået i Norge fortsatt lavt. Det delen av innvandrere som kommer til Norge de siste årene, er langt på vei forklart av situasjonen i andre land, og at er ulønnsom i økonomisk forstand – og det er det vi dis- rentenivået ute er så lavt som det er. Det er en veldig klar kuterer her – de har faktisk ikke med seg arbeidsplassen i sammenheng der. lommen, og de har heller ikke noe arbeid. De har arbeids- Så til neste spørsmål, rundt økonomiske virkninger av kraft å tilby, men det er ikke noe arbeid i Norge til dem. Så innvandring og arbeidsinnvandring og det jeg sa om ka- hvordan henger det sammen at etterspørselen etter varer pasitetsutnytting og press i økonomien. Når det kommer og tjenester øker samtidig som de i utgangspunktet ikke flere folk over grensen til Norge, etterspør de bolig, og har penger å handle for? Er det slik da at disse lever av of- de etterspør andre typer tjenester. Isolert sett trekker det i fentlige overføringer, og at det i seg selv er med på å øke retning av at det kan bli økt press og det kan oppstå noen etterspørselen etter varer og tjenester? nye flaskehalser i økonomien på enkelte områder. På den andre siden, og særlig i en situasjon hvor mange av dem Øystein Olsen: Dette er en veldig komplisert og vel- som kommer, kommer for å jobbe og nærmest har med seg dig viktig problemstilling, men som er – la meg si – litt jobb – de er ikke sikret jobb, men de kommer for å jobbe utenfor Norges Banks basisoppgaver. Jeg skal forsøke å og har nærmest med seg jobb i lommen i et arbeidsmarked svare likevel. Her tror jeg det for det første er veldig vik- som trenger arbeidskraft – så har man en tilbudssideeffekt tig å skille mellom tidsperspektivet, hvilke utfordringer en i arbeidsmarkedet, slik at man får økt kapasitet til norsk økonomi har på kort sikt, og hva som er bildet på lengre økonomi, man får økt tilgang på arbeidskraft. Et norsk ar- sikt. Med kort sikt mener jeg i og for seg en situasjon som beidsmarked som i utgangspunktet over tid har vist seg kan vare noen år, og det kan være alvorlige nok virknin- ganske fleksibelt, er som følge av denne fleksibiliteten på ger. Så er det helt klart en forskjell på hva slags innvand- tvers av grensene blitt enda mer fleksibelt. Det bremser ring vi får og har. Jeg mente i hvert fall ikke å si at alle presset i økonomien, det bremser både i prinsippet og i kom med jobb – det er begge deler. Men det har vært en praksis lønnsveksten i en del yrker, spesielt. Og svaret på tendens til at mye av innvandringen de senere årene har spørsmålet ditt er i den forstand ja. I forhold til en situa- kommet fra Sverige, faktisk, og fra baltiske land og fra sjon hvor vi var mer lukket og hadde et mindre fleksibelt andre østeuropeiske land etter at man åpnet grensene og arbeidsmarked, gir det flere muligheter innenlands – færre ga dem den muligheten. Så har vi fortsatt en annen grup- flaskehalser og større fleksibilitet i økonomien. pe som ikke er ubetydelig, og som er vanskelig å integre- Til det siste spørsmålet om offentliggjøring av refe- re i arbeidsmarkedet, og som fort blir avhengig av offent- rater og drøftinger i hovedstyret vil jeg først understre- lig støtte på kort sikt og på mellomlang sikt. Så der er det ke at målt på alle måter er Norges Bank i sin politikk og avveininger i flere retninger, og jeg vil ikke – jeg holdt i sin kommunikasjon veldig åpen i forhold til sammen- på å si – ta andres jobb og søke å komme med ytringer liknbare institusjoner. Så er praksisen litt ulik akkurat når om hvor denne balansen bør gå, eller hvilke konsekvenser det gjelder offentliggjøring av referater og mer detaljer- man skal ta i politikken som følge av det. te redegjørelser for drøftingene i hovedstyret, som følge På lengre sikt mener jeg likevel det er grunn til ikke av ulik praksis, og som følge av ulike institusjonelle for- bare å tro, men å mene – også ut fra erfaringer – at selv hold mellom sentralbanker i ulike land. Vi i Norge søker grupper som er vanskelige å integrere på kort sikt, i neste konsensus, vi har sterke og dyktige medlemmer i hoved- generasjon blir mer lik oss andre, og sånn sett også let- styret som representerer sin kompetanse, men vi søker tere å integrere i arbeidsmarkedet, og vil kunne være bi- konsensus, og i den forstand har vi et konsensusstyre, dragsytere også i arbeidsmarkedet, selv om deres foreldre mens tradisjonen i andre land nærmest er det motsatte. hadde vanskeligheter da de kom. Men dette er, som dere Vi har nå tatt ytterligere skritt til å redegjøre for drøf- alle vet, en veldig viktig problemstilling, som jeg ikke vil tingene i hovedstyret, begrunnelsen og de viktigste argu- gå lenger i å spekulere i nå. mentene står i hovedstyrets oppsummering. Men de er ikke mer detaljert enn det, og det refereres ikke til hvem Møtelederen: Takk skal du ha. som mente hva underveis frem mot konsensus og frem Jan Tore Sanner. mot en beslutning. Vi har heller ingen planer om å gå skritt i den retningen, og vi mener at det ikke tjener noen Jan Tore Sanner (H): Takk skal du ha. hensikt. La meg også først takke for en god pedagogisk gjen- *8 20. mai – Åpen høring i finanskomiteen 2011 Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen nomgang. Først en liten kommentar når det gjelder den rere finanspolitikken som vil bestemme, hvor mye penger problemstillingen som Leirstein tok opp med hensyn til vi bruker over offentlige budsjetter, hvor mye oljepenger offentliggjøring. Jeg vil også gi anerkjennelse til sentral- vi faser inn i økonomien. Det er en direkte sammenheng banken for at man gradvis har åpnet seg mer for samfun- som har vært påpekt helt fra den såkalte St.meld. nr. 25, net. Det tror jeg er viktig både for å forankre de tiltakene som kom på 1970-tallet, som sa tydelig hva virkningene man iverksetter i markedet, i befolkningen og i det poli- vil være – og må være, egentlig. Når man skal bruke så tiske system. Det skaper større forståelse og mer forutsig- mye penger som vi så for oss – så har det blitt enda større barhet, og det mener jeg har vært svært klokt. Men jeg er summer av det, og skal bruke det innenlands, i en situa- nok av den oppfatning at man bør lytte til rådet fra Nor- sjon med en balansert utvikling i økonomien, uten masse ges Bank Watch om også å vise større åpenhet når det ledige ressurser – la oss forutsette det i et lengre perspek- gjelder drøftinger i hovedstyret. Den vurderingen – eller tiv – må man frigjøre ressurser for å ha mer arbeidskraft begrunnelsen – som gis for rentesettingen, oppfattes nok tilgjengelig for det som vi må produsere innenlands, altså av de fleste mer som sentralbanksjefens og administrasjo- i skjermet sektor, enten det er i offentlig regi eller i privat nens vurdering enn som hovedstyrets vurdering. Nå er jeg regi. Når man stimulerer til dette gjennom bruk av olje- selvsagt av den oppfatning at vurderingene må være ano- penger, må den overflyttingen av ressurser finne sted, og nymiserte, men noe mer åpenhet når det gjelder hva som den vil finne sted, og den har funnet sted. Når vi skal fort- ble vektlagt i hovedstyret og av hovedstyrets medlemmer, sette å fase inn og bruke mer oljepenger fremover, vil det mener jeg vil kunne være et fornuftig neste skritt. fortsatt være en nødvendig effekt av å bruke oljepenger. Så til en problemstilling som sentralbanksjefen var Så betyr det selvfølgelig noe hvor raskt en sånn over- innom, og som knytter seg til situasjonen for konkurran- gang skjer, altså hvor mye penger vi bruker for at utvik- seutsatt sektor. Norge er i den privilegerte situasjon at vi lingen over tid skal være opprettholdbar. Det er i grunnen kan spare uten å spare. Vi kutter oljepengebruken kraftig noe av intensjonen bak retningslinjene for finanspolitik- samtidig som veksten i de offentlige utgiftene øker. I revi- ken, at man skal gjøre dette gradvis og slippe å reversere dert nasjonalbudsjett øker den underliggende utgiftsveks- utviklingen senere. Det betyr noe. ten, og de offentlige utgiftene stiger med nesten 7 mrd. kr. Så vil jeg også benytte anledningen, uten å gå nøyere Det viser hvilken privilegert situasjon Norge er i. inn på det, til å gjenta noe jeg sa i årstalen, noe som er litt Jeg vil utfordre sentralbanksjefen til å si noe mer om vanskeligere å belegge vitenskapelig: Det betyr noe hvor- hvordan han vurderer situasjonen for konkurranseutsatt dan man bruker pengene. Det ble understreket da de nye sektor, og om vi kan vente oss en ytterligere nedbygging retningslinjene kom, at med tanke på å styrke vekstevnen av industrien i årene som kommer. Da tenker jeg: Både frem i tid betyr det noe hvordan pengene brukes. Jeg har den sterke underliggende veksten som er i de offentlige ut- brukt anledningen til å minne om de formuleringene. Så giftene, økende rente, sterkere krone, økende lønnsvekst, vil jeg bare understreke her at jeg vil ikke gå lenger i å fordobling av skatten på arbeidende kapital – alle disse si: Hva skal vi da bruke penger på? Jeg er ydmyk, og jeg faktorene trekker i retning av at situasjonen for konkur- har stor respekt for de vanskelige avveiningene som gjel- ranseutsatt sektor vil kunne bli forverret. Jeg vil utfordre der i så måte. Men jeg har brukt anledningen til å minne sentralbanksjefen til å si noe mer om hvordan han vurde- om det som er sagt, og det som også er opplagt, nemlig at rer situasjonen i årene som kommer, særlig når det gjelder alt teller ikke likt med tanke på hva som gir vekst og pro- arbeidsplasser og konkurranseevne. duksjonsevne frem i tid. Det er vanskelige avveininger, og den jobben gjør dere, og må dere gjøre. Men det betyr også Møtelederen: Sentralbanksjefen, vær så god. noe hvordan man bruker pengene over tid, mener jeg.

Øystein Olsen: Takk for det. Møtelederen: Det siste er jeg helt enig i, jeg. Jeg ser Det første jeg vil si rundt det – og det er også en kre- det nå nikkes alvorlig på den ene siden av bordet her. Men vende problemstilling – er at det ikke er pengepolitikkens jeg vil jo invitere både sentralbanksjefen og opposisjonen rolle. Pengepolitikken har som mål over tid å sikte mot en til en diskusjon nettopp om hva som er vekstfremmende lav og stabil inflasjon. Å bidra til det og sørge for det er av de pengene som brukes over statlige budsjetter. Men målet. Det er det den kan bidra med. Som jeg sa, må man det er en helt annen diskusjon. Uansett er det veldig inter- være veldig varsom med å la pengepolitikken få andre mål- essant og dristig av sentralbanksjefen å minne om dette på settinger, fordi pengepolitikken kan ikke og vil ikke over nytt her, det er veldig bra. tid være bestemmende for størrelsen på konkurranseutsatt Da går vi videre til Hans Olav Syversen. sektor i Norge. På kort sikt – og på ethvert tidspunkt – er det helt klart en sammenheng, som jeg også har vært inne Hans Olav Syversen (KrF): Da får jeg gå over på noe på, mellom hvordan rentene er i Norge i forhold til ut- som sentralbanksjefen brukte litt tid på, nemlig hushold- landet og hvordan f.eks. kronekursen utvikler seg. Det er ningenes høye gjeld. La meg først si at jeg er veldig enig en sammenheng, og det er en situasjon som eksportbe- i det som ble sagt knyttet til at vi ikke har et helhetlig sty- drifter og andre vil oppleve akkurat her og nå. Men over ringssystem når det gjelder våre finansmarkeder. Der har tid – og det er det grunn til å understreke – er det ikke jo Norges Bank også kommet med gode innspill til hvor- pengepolitikken som er medvirkende til å bestemme stør- dan vi kan endre på det. Men jeg har noen spørsmål knyttet relsen på konkurranseutsatt sektor i Norge. Det er det sna- til din innledning om akkurat dette: 2011 20. mai – Åpen høring i finanskomiteen *9 Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen Hvis vi isolerer husholdningenes gjeld til boliger, hvor Spørsmålet mitt knytter seg til handel med Europa, mye høyere mener sentralbanksjefen at renten burde vært, som også sentralbanksjefen var inne på. Sentralbanksje- altså isolert sett i forhold til boligmarkedet? Det er det fen bekrefter mye av redegjørelsen til Gahr Støre i går ene spørsmålet. om EU og EØS og vår avhengighet av Europa. Hvordan Så til det andre. Finanstilsynet har jo for så vidt gitt ser sentralbanksjefen på håndteringen og ikke minst ut- strengere krav til banker når de låner ut, at egenkapitalen viklingen – hvis man skal se fremover, og det skal man for den enkelte låntaker skal være høyere. Ser sentralbank- jo – av krisen i de enkelte land i Europa? Er det grunn sjefen noen effekt av det? Jeg kan ikke se at det ble sagt til optimisme? Og blir det håndtert på rett måte, slik noe om mulig effekt av slike krav i innledningen. sentralbanksjefen ser det?

Møtelederen: Vær så god, Olsen. Møtelederen: Vær så god, sentralbanksjef.

Øystein Olsen: Takk for det. Øystein Olsen: Takk for det. Først til sammenhengen mellom renten og boligmarke- La meg bare først understreke, som også lå i spørsmå- det. For det første er det grunn til å understreke enda en let, at selv om fremvoksende økonomier stormer frem på gang at renten settes ikke med tanke på å sørge for en be- det globale kartet, og norske eksportører i vesentlig grad stemt utvikling i boligprisene, og sikter ikke noe inn mot og mer og mer nyter godt av dette, er europeiske land fort- noe bestemt nivå heller. Renten er ikke egnet til det. Ren- satt avtakere av mer enn halvparten av vår eksport. Vi im- ten har ett mål, og det er å sørge for lav og stabil vekst porterer også veldig mye fra disse markedene. I det jeg nå i konsumprisene over tid. Men samtidig er det slik at på har sagt, ligger det at Europa, i tillegg til tilhørigheten og veien frem mot å nå målet med hensyn til inflasjonen tar nærheten, er svært viktig for oss også økonomisk. Vi er slik vi hensyn til utviklingen i produksjon og sysselsetting og sett veldig avhengig av det som skjer i våre nærområder. til den generelle utviklingen i økonomien. Jeg tolker også spørsmålet som en oppfordring til å si Husholdningene er en veldig viktig del av økonomien, litt mer om den vanskelige situasjonen som eurolandene boligmarkedet det samme. Ubalanser som oppstår i skjæ- spesielt er i, med Hellas og Portugal og den statlige gjelds- ringsfeltet mellom husholdningenes tilpasning og utviklin- krisen. Det er helt åpenbart – som vi allerede har vært gen i boligprisene, påvirker utviklingen i totaløkonomien. innom her – at disse landene har store problemer, at de Frem i tid kan det også påvirke den finansielle stabiliteten i har levd over evne i lengre tid, og for Hellas og Portu- økonomien. Det er bakgrunnen for at Norges Bank er opp- gal, spesielt, er situasjonen blitt så vanskelig at ingen i det tatt av dette ut fra hensynet til finansiell stabilitet. Når vi private markedet lenger tar sjansen på å låne dem penger. setter renten, er det den type resonnementer vi gjennom- Gjelden er i utgangspunktet så stor, og rentebelastningen fører. Vi holder fast ved målet for inflasjon frem i tid, og når det gjelder de rentene de må betale, er ikke til å leve så vektlegger vi en rekke forhold på veien frem mot målet. med. Det har flere konsekvenser. Disse landene må snu på Samtidig – det lå vel i spørsmålet ditt: Når vi kommunise- flisa. De har store underskudd på sine budsjetter, selv når rer dette, når vi kommuniserer og kommer med anbefalin- en holder renteutgifter utenom. Den såkalte primærbalan- ger og kommuniserer generelt i en situasjon hvor renten er sen er negativ både i Hellas og i Portugal, og dette må de lav, har vel kanskje særlig min forgjenger, vil jeg si – men rette opp. Dette følger også som krav til de lånepakkene kanskje allerede også jeg – understreket og sendt ut signa- og programmene som er blitt presentert – for Hellas for ler, til låntakere spesielt, og minnet dem om at renten blir et år siden og for Portugal mer nylig – krav til å rette opp ikke lav varig. Renten har jo flere effekter. Den påvirker disse balansene. De må stramme inn på sine velferdsord- husholdningenes inntekter, og så er jo renten et veldig vik- ninger, de må få ned utgiftene over offentlige budsjetter, tig signal og en pris på spare- og investeringsbeslutninger. og i tillegg er spesielt Hellas, men også Portugal, pålagt Og ja, vi har minnet om at renten ikke blir liggende lav, og å selge unna deler av den statlige formuen, eller statlige i det ligger det – kall det gjerne – en oppfordring til unge virksomheter, privatisere virksomheter og få inntekter og mennesker som investerer i bolig, og andre investorer også rette opp budsjettet også på den måten. Så dette er en be- som binder seg til langsiktige beslutninger, om at de må ta kymringsfull situasjon spesielt for disse landene. Og fordi hensyn til dette når de tilpasser seg. Jeg har vel også gått disse landene er med i en valutaunion, hvor de ikke har så langt i den senere tid som til å si at et mer normalt ren- det instrumentet som valutakursen er til å kunne bidra til å tenivå er et nivå hvor renten er – la oss si – det dobbelte av rette opp ubalansen over tid, så – hadde jeg nær sagt – ret- i dag. Så i den forstand søker vi å minne både husholdnin- ter all oppmerksomhet seg i finansmarkedene mot stats- ger, boligkjøpere og andre investorer om at renten kommer gjelden, og rentene i det private markedet blir som sagt opp, fordi den har stor betydning for folks økonomi, sær- veldig høye. lig når man investerer i bolig. Men den har ikke det som Jeg skal ikke spekulere i hva som vil kunne skje frem- mål, renten kan ikke ha det som mål å styre boligmarkedet. over, men jeg tror det er grunn til å minne om at denne uroen, som er bekymringsfull, og disse høye rentene for Møtelederen: Borghild Tenden. disse landene, enn så lenge ikke har spredd seg til fi- nansmarkedene generelt. Det er et positivt tegn. Det betyr Borghild Tenden (V): Takk, leder. Og takk for en fin at også finansmarkedene i den forstand er optimister på innledning. vegne av helheten i systemet, så det er så langt ikke *10 20. mai – Åpen høring i finanskomiteen 2011 Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen tegn til den uroen som vi så for et par år siden, inn mot henger, og vi diskuterer finanskrisen og oppfølgingen av finanskrisen. den, blir det gjerne vektlagt – som også sentralbanksje- Så er det helt åpenbart at mye av oppmerksomheten og fen gjorde – Norges spesielle situasjon med inntektene fra politikken i EU sikter nettopp mot å unngå at det skjer olje, gass osv., og hvor heldige vi er. også. Derfor stiller både EU og IMF opp med hjelpepro- Men jeg vil gjerne høre hva sentralbanksjefen mener i grammer og lån, hvor Hellas, Portugal og også Irland får forhold til andre sider av norsk politikk som har hjulpet nødvendige lån for å holde hjulene i gang, til en mer le- oss ut av finanskrisen. I Norge har vi jo lagt vekt på høy velig rente. Mitt bilde av situasjonen nå er at det er tunge andel kvinner i arbeidslivet, vi har bygd ut barnehager, vi anstrengelser i retning av å gå videre på den veien, nett- har gjennomgått en pensjonsreform, og det er litt i motset- opp for å bidra til at det ikke skjer smitteeffekter, først fra ning til andre europeiske land. Så jeg kunne tenke meg å ett land til et annet, og så over i finansmarkedene gene- høre – selv om du nok sa at du ikke var så glad i å kom- relt. For med erfaringer fra finanskrisen – man observer- mentere politiske prioriteringer, så er jo dette reformer det te hva som skjedde da en stor institusjon, eller flere insti- har vært stor politisk enighet om: I hvor stor grad vil du tusjoner, gikk over ende – er man selvfølgelig redd for at si at en slik politikk også har gjort at Norge har kommet noe av det samme kan skje hvis et land går over ende, på godt ut finanskrisen, både underveis og i etterkant? samme måten. Takk. Jeg mener at det er grunn til å være bekymret, til å følge utviklingen nøye, men tross alt være betingede optimister Møtelederen: Som sentralbanksjefen her erfarer, er det på vegne av utviklingen fremover. både fordeler og ulemper ved å møte til høring i finansko- miteen. Fordelen er at sentralbanksjefen kan innlede om Møtelederen: Tusen takk. hva han vil, men han må også tåle å bli spurt om det ko- Vi går til Gerd Janne Kristoffersen. miteen til enhver tid vil. Og så er det selvfølgelig sentral- banksjefens privilegium å velge selv hvor nøye og detal- Gerd Janne Kristoffersen (A): Jeg vil tilbake til litt jert han vil kommentere ulike spørsmål, men vi gir deg et mer hjemlige forhold, leder. forsøk. I likhet med Hans Olav Syversen er jeg opptatt av det sentralbanksjefen peker på når det gjelder husholdninge- Øystein Olsen: Jeg tror jeg skal håndtere det. nes gjeld, og at det er grunn til å følge utviklingen nøye der. Det er et veldig viktig spørsmål. La meg starte med litt Det er mange unge mennesker som har høy gjeld knyttet til statistikk for å illustrere vårt inntektsnivå, som også kan bolig, men vi vet også at vi har høye forbrukslån i Norge. forklare hvorfor svenskene så å si strømmer til landet. Helt Mitt spørsmål er knyttet til tilsyn med finanssektoren. frem til 1970 lå inntekt per innbygger i Norge ca. 20 pst. Vi har jo et velfungerende tilsyn, Finanstilsynet. Vi har et under Sverige – ganske stabilt fra forrige århundreskifte samlet tilsyn, og det er vi fornøyd med. Vi har også en og frem til rundt 1970. Og så må det ha skjedd noe rundt velregulert finanssektor. Men Finanskriseutvalget har – i 1970, for statistikken viser at da tok vi dem raskt igjen. likhet med Forbrukerrådet, som har tatt det opp tidlige- Nå ligger inntekt per innbygger i Norge 40–50 pst. over re – fokus på forbrukeren og på tilsyn med finanssektoren Sverige, og det er oljen. Det må være oljen – langt på vei. ut fra et forbrukerperspektiv. Mitt spørsmål går på tilsyn. Men så går det ganske bra med Sverige også – og nå Mener sentralbanksjefen at det kan være på sin plass med nærmer jeg meg kanskje poenget etter hvert. Svenskene et eget tilsyn for forbrukersaker innenfor finanssektoren? har kommet brukbart ut av finanskrisen. Det er flere andre nordiske land som det går ganske bra med – relativt sett. Møtelederen: Sentralbanksjef. Dette blir jo litt generelt, men jeg har ingen problemer med å gi anerkjennelse til dem som har sittet ved roret i flere Øystein Olsen: Nå er vi i grenseland, og kanskje litt tiår, også i Norge, som har sørget for det vi nå opplever. utenfor vårt egentlige myndighetsområde. Norges Bank Vi har gode institusjoner, tror jeg, i nordiske land – også har jo avgitt en høringsuttalelse til Finanskriseutvalgets i Norge – i forhold til andre land. Så hadde vi et bedre rapport, hvor vi bevisst ikke har ønsket å kommente- system for å regulere finansnæringen enn USA, i hvert re akkurat den delen av utvalgets rapport nærmere, som fall, og også de fleste andre land. Det var ikke godt nok, omhandler forbrukerinteresser. det tror jeg vi skal erkjenne. Nye reguleringer er på vei, Som et direkte svar på spørsmålet ditt – likevel – så vil som vi også bør ta til oss – og som vi vil ta til oss – men jeg svare nei. Jeg mener at vi har institusjonene på plass vi hadde et bedre og mer robust finansmarkedssystem og i Norge, som sammen og samlet skal sørge for bedre re- reguleringsregime enn mange andre land. gulering av finansmarkedene i fremtiden, herunder ivare- Og så har vi lenge hatt et veldig fleksibelt arbeidsmar- ta forbrukernes interesser, snarere enn å splitte opp, la oss ked i Norge. Det er ikke sant det som av og til blir hevdet si, Finanstilsynets nåværende ansvar. fra, la meg si, internasjonale organisasjoner – jeg tenker bl.a. på OECD – som av og til litt for lettvint, noe tilbake i Møtelederen: Irene Johansen. tid i hvert fall, har påstått at vårt arbeidsmarked er så stivt. Jeg sier ikke at man ikke kan påpeke fra økonomhold at Irene Johansen (A): Takk for det. det er forbedringspunkter, men i sum og i makro har det Når jeg møter i andre europeiske land i ulike sammen- norske arbeidsmarkedet før den siste innvandringsperio- 2011 20. mai – Åpen høring i finanskomiteen *11 Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen den vært fleksibelt, og i sum fungert ganske bra på mange er rimelig fornuftig med tanke på å fremme effektivitet i områder i forhold til andre arbeidsmarkeder i en del euro- forhold til det vi hadde tidligere og i forhold til det som peiske land, kanskje litt lenger sør, hvor arbeidsmarkedet finnes i andre land. er mye mer rigid – mye mer rigid – noe som har bidratt Så har vi hele offentlig sektor, som er stor i Norge; til at arbeidsløsheten sitter fast i disse landene. hvordan fremme produktivitet i offentlig sektor? Er det Så det er noe her som jeg verken kan eller vil brodere mulig å snakke om produktivitet i offentlig sektor? Jeg ut nærmere, men som jeg tror fungerer ganske bra i vår mener ja. I tidligere tider var det et slags dogme i økono- type samfunn, og som har hjulpet oss. mifaget om at produktivitetsvekst skjedde først og fremst Og så vil jeg legge til: I tillegg til oljen er deler av øko- i industrien. Det gjør det fortsatt, og det er mange gode nomien vår ganske råvarebasert. Vi eksporterer metaller, eksempler også i norsk næringsutvikling i senere tid – in- kjemiske råvarer og andre produkter som i den siste globa- nenfor leverandørindustrien, innenfor andre nisjeområ- liseringsperioden hvor Kina av fremvoksende økonomier der – hvor vi har hevdet oss veldig bra ved å fremme pro- etterspør ikke bare olje, men alle disse produktene, hvor duktivitet. Men på 1990-tallet var et av de mest slående vi har importert billig og solgt dyrt. Der igjen vil jeg si at trekkene i norsk økonomi at vi var i stand til å få til en pro- vi kanskje har vært heldige, og at vi har blitt ved vår lest duktivitetsutvikling i tjenesteytende sektor – i privat sek- på mange måter, og gjort litt av det samme vi har gjort til tor, der hvor den kan måles – som var høyere enn i USA alle tider: utviklet den type produkter. Vi må også ha vært på hele 1990-tallet. Den utviklingen tror jeg fortsatte inn dyktige til å ta de mulighetene som har bydd seg. Og da vil i dette tiåret. Det sier meg at noe tilsvarende er det mulig jeg gi ros til kretser som er utenfor politikersfæren – altså å få til også i offentlig sektor. På noen områder i offent- i næringslivet også. Det er fortjent. lig sektor er det åpenbart at ting fungerer godt i Norge, og produktivitetsutviklingen har vært god i forhold til andre Møtelederen: Det er bra. land. Det er i hvert fall mitt bilde. Arve Kambe – vær så god. Møtelederen: Beklager, Arve Kambe, vi har litt for Arve Kambe (H): Tusen takk, møteleder. mange på lista. Jeg har et spørsmål når det gjelder konkurranseevne. Da er det Dag Ole Teigen, deretter Christian Tybring- Du var opptatt av Norges framtidige vekstevne, noe som Gjedde. hele komiteen helt sikkert deler. Nylig kom det en rapport, IMD World Competitiveness Dag Ole Teigen (A): Takk for det, og takk til Øy- Yearbook, hvor Sverige klatrer fra fjerde- til sjetteplass, stein Olsen for en god innledning. Det er både lærerikt og mens Norge faller fra niende- til tolvteplass. Vi kobler det spennende, synes jeg, å høre på sentralbanksjefen. selvfølgelig noe til at vi har økt lønnspress i Norge, og at I likhet med flere andre bet jeg meg også merke i det lønnsveksten stiger betydelig mer enn produktivitetsvek- du sa om husholdningenes gjeld. Vi snakker mye om stats- sten – noe av det du var inne på i ditt innlegg i forhold gjeldskrise i bl.a. Sør-Europa og sammenhengen mellom til befolkningsveksten, nemlig at arbeidsinnvandring kan høy statsgjeld og dem som nå sliter. Spørsmålet mitt er om bidra til at økonomien vokser raskere uten tiltakende pris- det også er en sammenheng mellom hvilke land som har og inflasjonsvekst, og lønnsvekst. høy samlet gjeld i private husholdninger, og hvilke land Hva er ditt råd til Stortingets politiske myndigheter for som nå er inne i eller i ferd med å havne i en vanskelig å finne den rette balansen, for å sørge for at vi får den økonomisk situasjon. Når en følger gjeldsveksten i hus- produktivitetsveksten som gjør at Norge kan ha et høyt holdningene, hvor mye går det an å si generelt om hvor kostnadsnivå generelt sett? høy den private gjelden kan være, når blir husholdninge- nes gjeld så høy at den virkelig blir farlig? Jeg tror det Øystein Olsen: Jeg skal passe meg for å gi råd om er en tommelfingerregel som sier at et land ikke bør ha konkret politikk på områder som går utenfor vårt mandat, høyere statsgjeld enn 90 pst. av BNP. Går det an å si noe så jeg er ikke helt sikker på om jeg kommer til å makte liknende generelt om gjeld i husholdningene? å svare så veldig godt på det spørsmålet. Men ja, tilgang på arbeidskraft er viktig for vekst over tid. En av de vik- Møtelederen: Sentralbanksjefen. tigere faktorene er å mobilisere tilgjengelig arbeidskraft- ressurser. Men så er neste skritt når du skal bygge opp Øystein Olsen: Jeg vil i hvert fall unngå å tallfeste det noe som kan kalles et vekstregnskap, og som gir vekst, nivået her. Men, som sagt, de kurvene jeg har vist, viser at det må være en god produktivitetsutvikling også. Hver hvordan gjeldsnivået har økt. Når rentene kommer opp arbeiderperson eller arbeidertime må være produktiv. Hva til et mer normalt nivå, for å bruke et kjent uttrykk, vil som påvirker det over tid, er en rekke ting. Jeg tror kan- rentebelastningen på denne gjelden øke. Det har vi også skje jeg kunne gå tilbake til mitt forrige svar. Der var det gode prognoser for – hva som vil skje. Og vi har også en del ting – institusjonelle forhold og organisatoriske for- så god statistikk og oversikt over hvem som har gjeld i hold – som har noe med produktivitetsutvikling å gjøre. Norge, at vi kan beskrive hvordan denne gjeldsbelastnin- Næringslivet selv må bidra til dette. Politikerne må legge gen og rentebelastningen fordeler seg på ulike typer hus- til rette fornuftige rammevilkår, og på flere områder mener holdninger etter ulike kriterier – f.eks. inntekt. Det er for jeg at man i Norge har gjort det. Skattesystemet i Norge en gruppe husholdninger man kan være bekymret. Men *12 20. mai – Åpen høring i finanskomiteen 2011 Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen de er ikke få. Det er ganske mange som vil få, etter en ter, er det korte svaret nei. Vi har allerede et skille mel- historisk standard, en høyere rente- og gjeldsbelastning lom konsum og investering i statistikken. Meg bekjent er enn kanskje noen gang før i Norge. Men når jeg har lagt det også et skille i budsjetteringsprosessene mellom ulike vekt på dette, og også sammenliknet med andre land – og typer utgifter, f.eks. til jernbane eller veier, som med rette, husholdningene i Norge er mer forgjeldet enn selv Euro- vil jeg si, blir underlagt såkalte samfunnsøkonomiske kal- pa som vi snakker så mye om, som har disse problemene kyler for å kartlegge lønnsomheten. Ved en rekke lang- som ligger i ditt spørsmål også – må vi legge til at norsk siktige investeringsutgifter av den typen kartlegger man økonomi som sådan er i mye bedre form, og utsiktene for lønnsomheten, mens det er andre utgifter som ikke under- oss er mye lysere enn for mange av våre naboland i Euro- gis en tilsvarende sjekk og vurdering med tanke på lønn- pa. Inntektsveksten ligger an til fortsatt å være god for somhet. Langs flere dimensjoner er det et skille allerede. husholdningssektoren. Sparingen i husholdningssektoren Så har jeg lagt til for min egen del at debatten om hva er faktisk nå på et høyere nivå historisk enn den har vært som er vekstfremmende, ikke nødvendigvis går etter de i gjennomsnitt over tid. Der ligger det en viss buffer hvis samme skillene. Jeg er ydmyk, og jeg er varsom. Jeg ver- du snakker om husholdningene i sum. ken vil eller kan si hva som er vekstfremmende. Ta forsk- For kanskje å moderere inntrykket som jeg kanskje selv ning, i den referansen som jeg nevnte. I St.meld. nr. 29 har skapt i utgangspunktet, er det verdt å minne om at jeg for 2000–2001 ble forskning og infrastrukturinvesteringer viser tall for bruttogjeld. Motstykket til bruttogjeld er at nevnt som eksempler. Men jeg tror de aller fleste vil være husholdninger også har fordringer. De har også finansiel- enig i at noe forskning er vekstfremmende, mens annen le fordringer. De har det som i statistikken kalles forsik- type forskning verken kan, skal eller er ment å være vekst- ringskrav. Slik at hvis du ser på statistikken over netto- fremmende. Det er interessant, og det gir oss et rikere liv, gjeld for husholdningene, så er den ikke på langt nær så men det er mer av typen konsum enn investering. Så skillet høy, selvfølgelig, og ikke så høy i forhold til andre land går ikke skarpt gjennom at all forskning er vekstfremmen- heller. I tillegg til dette kommer det at vi har en stor andel de, mens det er andre ting som klart kan puttes i en annen selveiere. Vi eier våre boliger. Så det må også med i en bås. Jeg mener oppriktig at den vurderingen er vanskelig, samlet formuestenkning rundt husholdningssektoren. Så men det kan samtidig ikke være slik at alt teller like mye bildet er ikke svart. Når Norges Bank f.eks. lager en prog- over tid. Stoltenberg I-regjeringen har i hvert fall ordlagt nose for utviklingen frem i tid, så er hovedbanen forholds- seg i tråd med at det tross alt er en forskjell, og at det er vis lys. Det samme gjelder Statistisk sentralbyrås anslag av betydning hvordan vi bruker pengene. fremover. Hovedbildet er ganske lyst. Når Norges Bank i Så vil jeg til slutt igjen understreke – kanskje ikke over- tillegg viser frem dette risikobildet og legger vekt på hus- raskende – at jeg som sentralbanksjef, i likhet med min holdningenes gjeldssituasjon, peker vi også på hvor risi- forgjenger, har understreket viktigheten av at alle prio- koen ligger, altså hvor nedsiderisikoen ligger – hva som riteringer, uansett hva man kaller utgiftene, skjer innen- kan skje frem i tid hvis det og det inntreffer. I den sammen- for en retningslinje, altså handlingsregelen – ikke at man heng er det husholdningenes finansielle situasjon, særlig først bruker veldig mye penger opp til en krittstrek, som hvis norsk økonomi også skulle bli rammet av forhold vi er handlingsregelen, og at man deretter henter frem noen innretter som påvirker arbeidsledigheten og inntektsutsik- utgifter på toppen av det som skal være veldig lønnsom- tene for utsatte grupper, som da gjør at disse vil komme i me. Det virker ikke fornuftig som budsjetteringspraksis. en vanskeligere situasjon. Det er den utviklingen vi i tillegg Så en anmodning om å holde seg til handlingsregelen er er oppmerksom på. betydningsfullt, også for rentesettingen, som jeg allerede har minnet om. Møtelederen: Vi rekker et par til. Først Christian Tybring-Gjedde, deretter Jan Tore Sanner. Møtelederen: Jan Tore Sanner – vær så god.

Christian Tybring-Gjedde (FrP): Sentralbanksjefen Jan Tore Sanner (H): Ofte er det slik at når omgivel- sa at det er noen offentlige utgifter som skaper mer øko- sene blir for optimistiske, blir sentralbanksjefen bekymret nomisk vekst enn andre. Så er 96 000 dollar-spørsmålet og advarende. Jeg registrerer at i møte med en litt bekym- å finne ut hvilke utgifter det er. Mitt spørsmål er todelt. ret finanskomité blir sentralbanksjefen optimistisk og ser Burde partiene på Stortinget bli flinkere til å skille utgif- på lyspunktene. Det synes jeg er bra, for det er absolutt ter på sine alternative statsbudsjetter, inkludert også ulike mye å glede seg over. former for utgifter? I forlengelsen av det er det naturlig Jeg takker også for svaret på mitt forrige spørsmål om å spørre om handlingsregelen også bør gjøre akkurat det konkurranseevnen og mener at vi bør merke oss det ansva- samme, nemlig skille hvordan man bruker penger og ikke ret som finanspolitikken nettopp har for konkurranseutsatt si at en krone f.eks. til sosialhjelp er helt identisk med en sektor, og viktigheten av at den offentlige utgiftsveksten krone brukt på en investering til en lønnsom vei. Deler ikke blir for sterk. sentralbanksjefen det synet? Mitt spørsmål knytter seg imidlertid til sparing. Nå har sentralbanksjefen nyansert det noe. Nå må jeg tenke Øystein Olsen: På spørsmålet om det bør innføres nye litt på hvordan jeg skal anlegge spørsmålet så ikke svaret begreper eller skiller i statistikken eller i budsjetterings- blir boligskatt. Det er flere faktorer som påvirker gjeld og prosessen med tanke på å klassifisere ulike typer utgif- sparing. Det er klart at med økende rente vil det nok bli 2011 20. mai – Åpen høring i finanskomiteen *13 Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen spart mer, og det blir mindre gjeld. Boligskatt kan trekke tem, et pensjonssystem spesielt, som sikrer inntekter for i én retning, formuesskatt kan jo også bidra til at det blir alderdommen. mer lønnsomt å bruke og mindre lønnsomt å spare. Men Boligsparing har jeg ikke lagt opp til å… jeg vil mer inn på de sparestimulerende tiltakene. Har sen- tralbanksjefen noen vurderinger av om man bør iverkset- Møtelederen: Du trenger ikke å si noe om det hvis du te sterkere sparestimulerende tiltak i Norge? På midten av ikke vil. 1980-tallet hadde vi Verdispar I og Verdispar II som et vir- kemiddel for å trekke inn kjøpekraft og øke sparingen. I Øystein Olsen: Jeg kan godt si, siden problemstillin- Norge har vi BSU for å motivere ungdom til å spare – jeg er gen ligger i luften, så å si, at de aller fleste økonomer peker ikke i tvil om at ungdom nok sparer mer om man lærer seg på boligskattlegging som en fornuftig skatteform, gitt at å spare tidlig – og vi har pensjonssparing hvor det er noen man trenger skattlegging, og det gjør man. Men med en sparestimulerende tiltak, men av svært liten reell betyd- type offentlig sektor som vi har nå, er det mange gode ar- ning for spareren. Mener sentralbanksjefen at man på en- gumenter for å skattlegge bolig. Så er dilemmaet for et- kelte områder som boligsparing og pensjonssparing kan- hvert storting og beslutningstakere at vi har et skattesy- skje burde bruke sterkere virkemidler for å få en litt mer stem med lite beskatning av bolig, og det å bevege seg fra oppdragende effekt, også i forhold til at husholdningene ett skattesystem til noe helt annet, er greit på papiret, men og den enkelte skal spare mer? det er vanskeligere i praksis å få til. Og det har noen kon- sekvenser også fordelingsmessig når man beveger seg fra Møtelederen: Jeg var et øyeblikk i tvil om når vi skul- ett system til noe som er helt annerledes. Men ja, bolig- le snakke om elefanten i rommet. Jeg ble litt i stuss over beskatning fra et økonomisk synspunkt er fornuftig, og vi at det ble Høyre som dro opp spørsmålet om boligskatt. beveger oss i den retningen over tid. Nå er vi spent, sentralbanksjef. Møtelederen: Tusen takk. Jan Tore Sanner: Dette er føre var! Tiden løper litt fra oss. Men det er to til på listen, så hvis både Gunvor Eldegard og Hans Olav Syversen har korte Møtelederen: Ja, nettopp, avvæpnende! spørsmål, tror jeg vi rekker det avslutningsvis. – Gunvor Din forgjenger har jo hatt sterke meninger om dette Eldegard. tidligere – vær så god, sentralbanksjef. Gunvor Eldegard (A): Takk – og takk, sentralbank- Øystein Olsen: Jeg tror jeg skal holde igjen litt når det sjef! Eg skal prøva å vera kort, for du har jo allereie sagt gjelder boligskatt. mykje om hushaldninganes gjeld. Det er tydelegvis mange På direkte spørsmål om sparestimulerende tiltak tenker opptekne av her. jeg at det først og fremst er rettet mot grupper av perso- Det som eg beit meg veldig merke i, er at det står i inn- ner, husholdninger. Jeg eller banken har ingen anbefalin- leiinga di at det er «i de midlere og lavere inntektsgrup- ger rundt det. Dette bør overlates til banker og banksekto- pene det har vært størst økning». For desse gruppene vert ren selv med tanke på å tilrettelegge produktene mot ulike det kritisk om ein får ei dobling av renta. Mitt spørsmål er: kundegrupper, ut fra de hensyn som ligger i skjæringsfel- Er bankane for sleppehendte? Gir dei for mykje lån berre tet mellom kundebehov og hva som er lønnsomt og for- på bustaden, burde me hatt strengare krav her? nuftig fra bankenes synspunkter. Jeg vil i hvert fall ikke tilrå at det kommer noen spesielle tiltak eller en form for Møtelederen: Da tror jeg vi slipper til Hans Olav Sy- subsidiering av bestemte spareformer igjen over offentli- versen først, og så oppsummerer sentralbanksjefen. – Hans ge budsjetter utover det som eventuelt allerede finnes av Olav Syversen. stimulansetiltak i skattesystemet. Så vil jeg legge til at sparingen bør være passe stor. Hans Olav Syversen (KrF): Jeg har et veldig kort og Sparing er bra. De fleste privatpersoner vektlegger spa- greit spørsmål om handlingsregelen. Vårt pensjonsfond ring av gode grunner, og sånn bør det være, at det hensy- ser ut til å bli mye større enn det vi så for oss. Mener net ivaretas mye av den enkelte virksomhet og/eller per- sentralbanksjefen det er grunn til å revurdere innholdet i son, gitt at rammebetingelsene er fornuftige. I sum, altså handlingsregelen ut fra størrelsen? i makro, fra bl.a. sentralbankens perspektiv, skal sparin- gen alltid være passe stor. Vi foretar i Norge en betydelig Møtelederen: Da har vi noen minutter til å høre på sparing på statens hånd. Mye av sparingen i Norge skjer svaret. Vær så god, Olsen. på statens hånd, og så kommer det privat sparing på top- pen av det. For husholdningssektoren, som jeg så vidt var Øystein Olsen: Et mikrospørsmål og et makrospørs- inne på, er sparingen på et nivå som faktisk er litt høye- mål. re – spareraten er vel på rundt 7 pst., jeg tror ikke jeg bom- Strengere utlånspraksis i bankene? Dette vil jeg overla- mer mye da – og det er over det historiske gjennomsnittet te til Finanstilsynet. Det er mitt første svar. Den tilstram- for norske husholdninger. Riktignok er det litt lavere enn mingen som skjedde ved at det ble satt krav til egenkapital, noen andre land, men det må bl.a. ses i lys av at staten slik at man ikke kunne låne til hundre prosent og mer ved sparer for oss, og vi har et veldig godt utbygd velferdssys- f.eks. kjøp av bolig, mener jeg var veldig fornuftig. Men *14 20. mai – Åpen høring i finanskomiteen 2011 Høring med sentralbanksjef Øystein Olsen om dagens konkrete retningslinjer på det feltet er passe, mer nå, og så kjørt mye mer ekspansivt og økt utgiftene i eller om det er behov for noen justeringer, vil jeg ikke takt med at pensjonsutgifter og andre ting tiltar om noen egentlig uttale meg nærmere om. Og også litt mer gene- år. Men man mente da at det å la budsjettet og budsjett- relt: Det finnes ulike typer lånemuligheter for tiden. Man balansen følge utgiftene, for å si det på den måten, ikke kan ha avdragsfrihet, man kan ha såkalte rammelån, som var tilrådelig. Man burde sikte mot en gradvis innfasing kan justeres litt opp og ned etter behov, så å si, enten man av oljeinntektene knyttet opp mot en budsjettregel som har er ung eller gammel. I utgangspunktet, for den enkelte, vist seg rimelig stabil og levedyktig over tid, og som er innebærer dette en fleksibilitet. Det er faktisk slik at blant forholdsvis enkel å forstå og kommunisere også. Så det å dem som har økt sine lån i den senere tid, er det ikke bare erstatte det med noe annet, som jeg tror vil være mye mer unge, men det er faktisk en del gamle også, eller litt eldre, komplisert, tror jeg er litt risikabelt. modne, som har økt sine låneopptak og herunder benyttet Takk. seg av muligheten for rammelån. Jeg legger til grunn at det er en utvikling som de selv mener er forsvarlig og for- Møtelederen: Tusen takk. På vegne av komiteen vil nuftig, og at de kan håndtere det. Så jeg vil ikke ta til orde jeg takke sentralbanksjefen for en utmerket innledning og for en innstramming og en sanering av lånemuligheter av gode svar. denne typen som vi nå har. Vi er kommet til veis ende i denne omgang når det Til handlingsregelen: Det korte svaret er nei – kanskje gjelder høringen om finansmarknadsmeldinga. Vi tar nå ikke helt overraskende. Jeg registrerer – og jeg kan dele en pause og skal – for å gjøre dette litt ekstra kompli- analytisk tenkning og analyser, f.eks. fra min tidligere ar- sert – sette i gang en annen høring, før vi avslutter hørin- beidsgiver – at det settes spørsmålstegn ved om vi sparer gen om finansmarknadsmeldinga som sentralbanksjefen nok når utgiftene 30, 40, 50 år frem i tid blir så høye som de innledet om, litt senere i dag. – Ja, det er nå sånn det ble. gjør. Det var et perspektiv man tenkte på da handlingsre- Da er høringen midlertidig avsluttet, og gjenopptas litt gelen ble laget også. Isolert sett skulle vi egentlig ha spart senere i dag.

Høringen slutt kl. 10.46. www.stortinget.no A/S O. Fredr. Arnesen