Les PDF-Utgave

OUS: Stressede avdelingsledere Side 12 Sykehjem på sydentur Side 18 Er tv-serier bra for pasienter? Side 30 27. august 2009 • 97. årgang

JOBB 12 TEMA Blir det mer snoking?

Elektroniske pasientjournaler vil bli tilgjengelige på tvers av sykehus, regionsgrenser og fastleger. Side 24–29

SYKEPLEIEN • KÅRET TIL ÅRETS FAGBLAD 2009 OG VINNER AV MARKEDSPRISEN • www.sykepleien.no Effektiv og mild for vanskelig, tørr hud! Fordi tørr hud ofte er sensitiv, inneholder Decubal kun rene, enkle ingredienser som pleier og gjenoppbygger huden fra topp til tå. Produktene er helt frie for parfyme og fargestoffer og kan brukes av hele familien. Decubal brukes også forebyggende eller som supplerende pleie i forbindelse med lett eksem og psoriasis.

FÅ GRATIS PRØVER! Gå inn på www.decubal.no =ZaZ.Vk&%hn`ZeaZ^ZgZ e_dWW_Vìchk^Vkgi WaVYd\cZiih^YZg =ZaZ.Vk&%hn`ZeaZ^ZgZ =ZaZ.Vk&%hn`ZeaZ^ZgZ e_dWW_Vìchk^Vkgi e_dWW_Vìchk^Vkgi WaVYd\cZiih^YZgHeZh^Ã`Vh_dcZg WaVYd\cZiih^YZg DeeaV\/--#%%%Z`h# ;dgbVi/'(%m'.,bb HVihÄViZ/&-)m'+.bbHeZh^Ã`Vh_dcZg HeZh^Ã`Vh_dcZg 6ciVaaheVaiZg/'DeeaV\/--#%%%Z`h# DeeaV\/--#%%%Z`h# &heVaiZ/WgZYYZ.%bb;dgbVi/'(%m'.,bb ;dgbVi/'(%m'.,bb 'heVaiZg/WgZYYZ&-)bbHVihÄViZ/&-)m'+.bb HVihÄViZ/&-)m'+.bb GVhiZgdbhaV\/-%6ciVaaheVaiZg/' 6ciVaaheVaiZg/' GVhiZg^ccbVi/+%&heVaiZ/WgZYYZ.%bb &heVaiZ/WgZYYZ.%bb Ji[VaaZcYZign``/?V'heVaiZg/WgZYYZ&-)bb 'heVaiZg/WgZYYZ&-)bb EVe^gdbhaV\/'%%\

AZkZg^c\VkbViZg^ZaaEVe^g^ccbVi/+*\CdkVEgZhh EVe^g^ccbVi/+*\CdkVEgZhh Eji`^``ZiiZg KZYaZkZg^c\VkZaZìgdc^h` bViZg^Zaa!©ch`Zh:EHZaaZgE;9" ÃaVg`^kZgi[dgign``#=jh`dee"AZkZg^c\VkbViZg^Zaa AZkZg^c\VkbViZg^Zaa Eji`^``ZiiZgEji`^``ZiiZgYViZg^c\VkWâYZg0Xbn`"[Vg\Zgd\KZYaZkZg^c\VkZaZìgdc^h` KZYaZkZg^c\VkZaZìgdc^h` iâeVhhZideea©hc^c\#;dciZgbbViZg^Zaa!©ch`Zh:EHZaaZgE;9" bViZg^Zaa!©ch`Zh:EHZaaZgE;9" Ynì^\Zhn`ZeaZ^ZgZ4 ^càjYZgZh#HZcYeZ"edhiiâÃaVg`^kZgi[dgign``#=jh`dee" ÃaVg`^kZgi[dgign``#=jh`dee" Ãcc#h^bdchZc5hn`ZeaZ^Zc#cdYViZg^c\VkWâYZg0Xbn`"[Vg\Zgd\ YViZg^c\VkWâYZg0Xbn`"[Vg\Zgd\ BZg`VccdchZcbZYji\^kZahZh"iâeVhhZideea©hc^c\#;dciZgb iâeVhhZideea©hc^c\#;dciZgb Ynì^\Zhn`ZeaZ^ZgZ4 ^càjYZgZh#HZcYeZ"edhiiâ Ynì^\Zhn`ZeaZ^ZgZ4 ^càjYZgZh#HZcYeZ"edhiiâ cjbbZgd\`jcYZcVkc# Hn`ZeaZ^ZgZWgj`Zgh_ZaYZcVcYgZbZY^ZgZccHn`ZeaZ^ZccgYZ_VìZge Ãcc#h^bdchZc5hn`ZeaZ^Zc#cd Ãcc#h^bdchZc5hn`ZeaZ^Zc#cd aZY^\Zhiâa^c\Zg#;Vì^h`ch.Vk&%_dWW_VìZcYZhn`ZeaZ^ZgZ\_Zccdb BZg`VccdchZcbZYji\^kZahZh" BZg`VccdchZcbZYji\^kZahZh" Hn`ZeaZ^ZchWaVYd\cZiih^YZ# 7ZiVa^c\h^c[dgbVh_dccjbbZgd\`jcYZcVkc# cjbbZgd\`jcYZcVkc# Hn`ZeaZ^ZgZWgj`Zgh_ZaYZcVcYgZbZY^ZgZccHn`ZeaZ^ZccgYZ_VìZge Hn`ZeaZ^ZgZWgj`Zgh_ZaYZcVcYgZbZY^ZgZccHn`ZeaZ^ZccgYZ_VìZge;VìjgZg^c\ZiiZgji\^kZahZ# aZY^\Zhiâa^c\Zg#;Vì^h`ch.Vk&%_dWW_VìZcYZhn`ZeaZ^ZgZ\_Zccdb aZY^\Zhiâa^c\Zg#;Vì^h`ch.Vk&%_dWW_VìZcYZhn`ZeaZ^ZgZ\_Zccdb7ZiVa^c\hWZi^c\ZahZ/&*YV\Zg# Hn`ZeaZ^ZchWaVYd\cZiih^YZ#JI<>K:AH:HEA6C'%%. Hn`ZeaZ^ZchWaVYd\cZiih^YZ# 6aaZeg^hZgZgZ`hà#bkV#7ZiVa^c\h^c[dgbVh_dc 7ZiVa^c\h^c[dgbVh_dc CjbbZg BViZg^Zaa[g^hi Ji\^kZahZ CjbbZg BViZg^Zaa[g^hi Ji\^kZahZ ;VìjgZg^c\ZiiZgji\^kZahZ# 7ngegdk^h_dc/(!* ;VìjgZg^c\ZiiZgji\^kZahZ# & Hn`ZeaZ^Zc &%#_VcjVg &*#_VcjVg &% Hn`ZeaZ^Zc &%#_jc^ &-#_jc^ 7ZiVa^c\hWZi^c\ZahZ/&*YV\Zg# JI<>K:AH:HEA6C'%%. JI<>K:AH:HEA6C'%%. 7ZiVa^c\hWZi^c\ZahZ/&*YV\Zg# ' Hn`ZeaZ^Zc '&#_VcjVg '.#_VcjVg && Hn`ZeaZ^Zc *#Vj\jhi &(#Vj\jhi 6aaZeg^hZgZgZ`hà#bkV# 6aaZeg^hZgZgZ`hà#bkV# CjbbZg( Hn`ZeaZ^Zc BViZg^Zaa[g^hi)#[ZWgjVg Ji\^kZahZ&'#[ZWgjVg CjbbZgCjbbZg&' Hn`ZeaZ^Zc BViZg^Zaa[g^hiBViZg^Zaa[g^hi&.#Vj\jhi Ji\^kZahZ Ji\^kZahZ',#Vj\jhi CjbbZg BViZg^Zaa[g^hi Ji\^kZahZ GZiiecZii7ngegdk^h_dc/(!* 7ngegdk^h_dc/(!* )& Hn`ZeaZ^Zc &-#[ZWgjVg&%#_VcjVg '+#[ZWgjVg&*#_VcjVg &%&(& Hn`ZeaZ^ZcHn`ZeaZ^Zc .#hZeiZbWZg&%#_VcjVg&%#_jc^ &,#hZeiZbWZg&*#_VcjVg&-#_jc^ &% Hn`ZeaZ^Zc &%#_jc^ &-#_jc^ KâZ\\Zghiâa^c\ZgYV\a^\e *' Hn`ZeaZ^Zc '&#_VcjVg)#bVgh '.#_VcjVg&'#bVgh &&&)' Hn`ZeaZ^ZcHn`ZeaZ^Zc* '(#hZeiZbWZg'&#_VcjVg*#Vj\jhi '.#_VcjVg&(#Vj\jhi&#dìdWZg && Hn`ZeaZ^Zc *#Vj\jhi &(#Vj\jhi

+( Hn`ZeaZ^Zc )#[ZWgjVg&-#bVgh &'#[ZWgjVg'+#bVgh &'&*( Hn`ZeaZ^ZcHn`ZeaZ^Zc )#[ZWgjVg&.#Vj\jhi,#dìdWZg &'#[ZWgjVg&*#dìdWZg',#Vj\jhi hn`ZeaZ^Zc#cd#&' Hn`ZeaZ^Zc &.#Vj\jhi ',#Vj\jhi GZiiecZii ,) Hn`ZeaZ^Zc &-#[ZWgjVg&*#Vegâ '+#[ZWgjVg'(#Vegâ &(&+) Hn`ZeaZ^ZcHn`ZeaZ^Zc .#hZeiZbWZg&-#[ZWgjVg'-#dìdWZg &,#hZeiZbWZg*#cdkZbWZg'+#[ZWgjVg CZiiVccdchZca^\\ZgjiZiâ&( Hn`ZeaZ^Zc .#hZeiZbWZg &,#hZeiZbWZg GZiiecZii KâZ\\Zghiâa^c\ZgYV\a^\e -* Hn`ZeaZ^Zc '.#Vegâ)#bVgh &'#bVgh,#bV^ &,&)* Hn`ZeaZ^ZcHn`ZeaZ^Zc* '(#hZeiZbWZg&-#cdkZbWZg)#bVgh '+#cdkZbWZg&#dìdWZg&'#bVgh h©`cVYh[g^hiZc\gji&) Hn`ZeaZ^Zc '(#hZeiZbWZg &#dìdWZg KâZ\\Zghiâa^c\ZgYV\a^\e hn`ZeaZ^Zc#cd# +. Hn`ZeaZ^Zc &-#bVgh'%#bV^ '+#bVgh'-#bV^ &*+ Hn`ZeaZ^ZcHn`ZeaZ^Zc ,#dìdWZg&-#bVgh *Sykepleien&*#dìdWZg'+#bVgh Forskning bV`h*%YV\Zg#&* Hn`ZeaZ^Zc ,#dìdWZg &*#dìdWZg hn`ZeaZ^Zc#cd# , Hn`ZeaZ^Zc &*#Vegâ '(#Vegâ &+ Hn`ZeaZ^Zc '-#dìdWZg *#cdkZbWZg CZiiVccdchZca^\\ZgjiZiâ Sykepleien, har Hn`ZeaZ^Zc202.000 lesere som i snitt bruker&*#Vegâ 60 minutter på bladet.'(#Vegâ ¢ch`ZgYjhZakaZ\\Z^cc&+ Hn`ZeaZ^Zc '-#dìdWZg *#cdkZbWZg CZiiVccdchZca^\\ZgjiZiâ - Hn`ZeaZ^Zc '.#Vegâ ,#bV^ &,- Hn`ZeaZ^ZcHn`ZeaZ^Zc &-#cdkZbWZg'.#Vegâ '+#cdkZbWZg,#bV^ hiâa^c\ZcZekgZcZiih^YZg!\^dhhh©`cVYh[g^hiZc\gji&, Hn`ZeaZ^Zc &-#cdkZbWZg '+#cdkZbWZg h©`cVYh[g^hiZc\gji EG>H:GHI>AA>CH:GHI>AA>CH:GHI>AA>Cc\jccGdVaYia[/''%)((,%!^c\jcc#gdVaY5hn`ZeaZ^Zc#cdd\hYZeVhh^kZ_dWWh©`ZgcZ# d\hYZeVhh^kZ_dWWh©`ZgcZ#@dciVìdhh^YV\·k^\aZYZgdhhiâ]©gZ[gVYZ\ @dciVìdhh^YV\·k^\aZYZgdhhiâ]©gZ[gVYZ\

I^Yhh`g^[iZiHn`ZeaZ^Zclll#hn`ZeaZ^Zc#cd@dciV`i/;^ccH^bdchZcia[/''%)((*'!Ãcc#h^bdchZc5hn`ZeaZ^Zc#cdZaaZg>c\jccGdVaYia[/''%)((,%!^c\jcc#gdVaY5hn`ZeaZ^Zc#cdI^Yhh`g^[iZiHn`ZeaZ^Zclll#hn`ZeaZ^Zc#cd@dciV`i/;^ccH^bdchZcia[/''%)((*'!Ãcc#h^bdchZc5hn`ZeaZ^Zc#cdZaaZg>c\jccGdVaYia[/''%)((,%!^c\jcc#gdVaY5hn`ZeaZ^Zc#cd Aksjonisten Barth Tholens om velferdsstaten

Stilling: Ansvarlig redaktør i Sykepleien E-post: [email protected] Er det noe du er irritert på? Skriv til [email protected]

Fru Rosenberg

Når alt bare handler om valget, løfter og tall, er det lett å glemme at alt egentlig bare handler om mennesker.

Jeg bor i en fire etasjers blokk fra femtitallet. samme uten Rosenberg. Hun er uerstattelig! om dagen. Og om ikke det var nok har også de Den har en dypgul farge, til forskjell fra de Men faktum er at hun overhodet ikke kunne andre naboene innsett hvor stor en ressurs Fru andre blokkene i samme gata, som enten er ha bodd ved siden av meg om det ikke hadde Rosenberg er, bare vi hjelper henne litt med det lysgule eller mer beige. Bygningen er litt anonym vært for det finmaskede nettet som går under fysiske. Noen handler mat for henne. Andre foran. Men bak blomstrer det voldsomt på de den tidvis utskjelte betegnelsen ”velferdsstaten”. sørger for at avisa går i skytteltrafikk mellom små verandaene der vi har utsikt mot et grønt Rosenberg er nemlig, slik hun selv sier, bra kun enkene i oppgangen. Til gjengjeld prater Fru fellesareal. over snippen. Ellers er hun temmelig skral. Beina Rosenberg beroligende med alle barna som har Dette er et typisk strøk for familier. I min opp- vil ikke mer, knærna er bestandig hovne og det slått seg. Eller med oss foreldrene som bekymrer gang bor det fire barnefamilier med totalt åtte gjør vondt både her og der. Hun opereres støtt seg for ungdommene våre når de har kommet barn (noen bare annenhver uke), ett par som på kroppsdeler som ikke fungerer. Da er det så hjem alt for sent. – Det går så bra så, du som venter på barn, 2 enker og en enslig mann. Til stille i oppgangen! Så når hun dukker opp igjen, har så hyggelige barn, sier hun. sammen representerer vi nok et bittelite stykke blir jeg så glad at jeg nesten danser ned med de Valgkampen valser nå over det ganske landet. Norge. pent knyttede søppelposene som jeg har avtalt at I debattene blir ordet velferdsstat som regel Jeg har hele livet hatt en tendens til å finne jeg skal kvitte meg med for henne. brukt i en sammenheng der den mangler noe. meg leiligheter i øverste etasje, helst uten trapp. For noen år siden klinte NAV til med et Enten kommer den til kort. Man får rett og slett Det har jeg gjort nå også. Fjerde etasjen deler jeg stykke ingeniørverk som har lagt grunnlaget ikke den hjelpen man trenger. Eller så er den for med Fru Rosenberg. Hun har sin inngangsdør for mitt gode naboskap med Fru Rosenberg. En dyr og lite effektiv. Enten skulle du helst vært på tvers over gangen. Rosenberg nærmer seg 90 år imponerende (og utvilsomt svært kostbar) stål- sykehjem, men får ikke plass. Eller så har du et og har bodd i blokka siden den ble bygd. Her konstruksjon bærer nå en stolheis. Den gjør det tilbud hjemme, men det er ikke bra nok. fikk hun tre flotte barn, som for lengst har flyttet mulig for henne å komme ned på gatenivå. Der Men i oppgangen hos meg fungerer velferds- ut. Etter at mannen døde for 10 år siden, bor kan hun gjerne sette seg inn i den lille bilen sin staten akkurat passe. En god dose offentlig hun alene. Der bruker hun tiden på å fram-elske og kjøre ned til datteren. Stolheisen har jeg nok innsats, kombinert med litt privat omsorg, gjør blokkens desidert frodigste veranda. fått mange kommentarer på fra besøkende ven- at Fru Rosenberg slipper den institusjonsplassen Fru Rosenberg er en aller tiders nabo. Når ner, som småironisk lurer på hvordan jeg klarer hun har mareritt om. I stedet pleier hun blom- barna mine (igjen!) har glemt nøklene sine, låser meg. Men det tar jeg helt greit. Uten stolheis, stene sine på verandaen og legger seg lenge etter hun opp for dem. Hun vanner blomstene mine ingen Fru Rosenberg. at jeg har skrudd av tv-en. når jeg er på ferie. Av og til spør hun meg om I tillegg til NAVs omfattende tekniske bistand, – Jeg kan jo gjøre akkurat som jeg vil, sier en tjeneste, for eksempel om å trekke opp det har bydelen de siste årene stilt opp med en hun da. gamle uret på veggen hennes eller finne en kanal stadig voksende skare av personer som hjelper på tv som plutselig ble borte. Da slår vi av en min nabo med å dusje, legge opp nye bandasjer, prat, om alt mulig, mens vi puster ut i de brede instruere henne på pillene hun må ta, og som stolene hennes etterpå. hjelper henne med å holde leiligheten ren. Disse Jeg vil si at livet mitt ikke hadde vært det har gjerne egen nøkkel og kommer tre ganger

4 Sykepleien 12/09 12 Helt Enkelt Unikt Innhold: Sykepleien 12/09

17 Forsideillustrasjon: Birgitte Kolbeinsen Forsideillustrasjon: Birgitte

OUS: Stressede avdelingsledere Side 12 7 Luftige likelønnsløfter Sykehjem på sydentur Side 18 24 Er tv-serier bra for pasienter? Side 30 8 Sykepleien fornyer seg Prematur åpenhet 9 Vi bare spør Runar Bakken 27. august 2009 10 Ekstra utdanning kan redde liv U 97. årgang I sommer ble det vedtatt en lov som åpner for JOBB 12 Tøffest for avdelingssykepleiere at flere får tilgang til opplysninger i din og min 1 2 TEMA 15 Stor tillit til ansatte elektroniske pasientjournal. Dette for å sikre et bedre behandlingsresultat hvis vi blir syke eller Blir det mer 16 Du kan beordres! snoking? kommer ut for en ulykke. Det er vel bare 17 – Ok å klemme på skolen å applaudere – eller? Elektroniske pasientjournaler vil bli tilgjengelige på tvers av sykehus, regionsgrenser og fastleger. Side 24–29

-9 * ÊÊÊÊUÊÊÊ, /Ê/Ê, /-Ê ÊÓääÊ"Ê6 ,Ê6Ê , -*,- ÊÊÊÊUÊÊÊ777°-9 * ° " 18 Sykehjem på sydentur 09sy12_cover_2441.indd 1 24.08.2009 12:30:21 Kan vi være trygge på at sensitive opplysninger 24 Tema: Pasientsikkerhet i journalene våre ikke blir lesestoff for l Må alle vite alt? uvedkommende? Datatilsynet og Helsetilsynet Sykepleien l Frykter fri flyt har ved flere anledninger fastslått at det snokes Organ for Norsk Sykepleierforbund i pasientjournaler på norske sykehus. Tollbugata 22, 5. etg. l Vil ha nasjonalt helseregister PB 456 Sentrum, 0104 Oslo Tlf.: 22 04 32 00. Faks: 22 04 33 75 l – Sikrere behandling Det er ingen ting å si på målet med den nye ISSN 0806 – 7511 30 Bra for pasienten? loven. Problemet er at helsevesenet mangler Ansvarlig redaktør midlene – de teknologiske løsningene – for Barth Tholens l – Positiv oppmerksomhet tlf. 22 04 33 50 / 40 85 21 79 å sikre oss mot snoking. [email protected] l – Pasienter bør spares for eksponering Hva skal vi velge?

Markedssjef 34 Godt «stoff» Ingunn Roald Side 24–29 tlf. 22 04 33 70 / 91 60 38 12 36 Gudrun H. Grindaker om rekruttering [email protected] 38 Refleks: Jon Hustad Redaksjonssjef E-post: 39 Meninger [email protected] [email protected] 40 Folk 41 Før

Repro og trykk 42 NSF: Lisbeth Normann om eldreomsorg Stibo Graphic AS l Nå må sykepleierne prege valgkampen! l Skyr sykepleiere sykehjem? Sykehjem på sydentur 45 Sykepleien JOBB — ledige stillinger Som første sykehjem i Norge, reiste både ansatte, 58 Meldinger, skoler og kurs beboere og brukere av dagsenteret ved Øyane sykehjem i Stavanger til Syden.

Sykepleiens formålsparagraf: Sykepleien skal utøve saklig, uavhengig og kritisk journalistikk for- 18 ankret i Norsk Sykepleierforbunds formålsparagraf, Redaktørplakaten og pressens Vær Varsom-plakat. Tidsskriftet har som oppgave å sette sykepleiernes interesser på dagsorden. Sykepleien skal delta i samfunnsdebatten og stimulere til engasjement og meningsbryt- ning. Sykepleien arbeider etter Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig omtale oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Brudd på pres- Foto: Sjur O. Anda sens etiske retningslinjer, ifølge Vær Varsom-plakaten, kan klages inn for Pressens Faglige Utvalg. Sykepleien betinger seg retten til å lagre og utgi alt stoff som publi- seres i elektronisk form.

5 Indias Perler Få plasser igjen!

Bli med til fantastiske India

Sykepleien arrangerer tur til India for våre lesere i samarbeid med Albatros Travel. Lærerne har hatt tilbudet i fjor, og var meget godt fornøyd. Nå er det sykepleiernes lesere sin tur. Dagsprogram Dag 1 Oslo - Delhi. Bli med på en fantastisk 9-dagers tur og opplev Indias perler. Turen inkluderer Dag 2 Delhi. Dag 3 Delhi - Gwalior. reise, opphold, besøk på et moderne sykehus og mat. Benytt deg av denne sjan- Dag 4 Gwalior - Khajuraho. sen og bestill i dag. Dag 5 Khajuraho. Dag 6 Khajuraho - Orchha. Dag 7 Orchha - Agra. Opplev Taj Mahal og mye mer! Dag 8 Taj Mahal og Agra. 13.990,- Dag 9 Delhi - Oslo. Vi skal besøke berømte attraksjoner i Nord-India, samt noen av de ennå uutforskede perlene. Vi starter i hovedstaden Kun(Tillegg for enkeltrom) Delhi, der vi opplever kontrasten mellom det gamle Delhis kaos og det nye elegante Delhi. Deretter går turen til Avreise 12. November 2009 Gwalior, videre til Khajuraho med sine mange templer, samt mange Kama Sutra-skulpturer. Turen går videre til Orchha, der tempel og palasser kjemper om plassen med den omkringliggende jungelen. Reisen avsluttes med 13.990,- Nord-Indias strålende Taj Mahal, og det velbevarte Røde Fortet i byen Agra. (tillegg for enkeltrom) Vi skal også besøke 2 sykehus. Først et moderne sykehus i storbyen Delhi, og som så et helt vanlig landsbysykehus i Khajuraho. Forholdene gir et godt bilde av hvor store forskjellene er.

Avreise 12. November 2009 (program ﬁ nner du på www.albatros-travel.no/sykepleien/)

Pris per person kr 13.990,- i dobbeltrom Bli med til fantastiske India Prisen inkluderer: Skandinavisktalende reiseleder, fl y Oslo - New Delhi t/r med Finnair, alle fl yskatter og avgifter, transport, innkvartering i delt dobbeltrom, helpensjon (drikke tilkommer), utfl ukter og entreer i følge Sydende basarer, overdådige hindutempel, programmet. Bli med på en fantastisk 9-dagers tur og opplev Indias perler. hellige kyr og Nord-Indias største perle - Taj Mahal – 9 dager med skandinavisktalende reiseleder Begrenset antall plasser – vær rask! Turen inkluderer reise, opphold, besøk på et moderne sykehus og mat.

For mer informasjon og bestilling: Ring Albatros Travel 800 58 106 eller www.albatros-travel.no/sykepleien/ Benytt deg av denne sjansen og bestill i dag. Oppgi annonsekode: SPL01 ved bestilling.

Albatros travel arrangerer tur til India kun for Sykepleiens lesere. Lærerne ﬁ kk tilbudet i fjor, og var meget godt fornøyd med turen. Opplev Taj Mahal og mye mer! 12. november 2009 er det din tur! Ring og reserver plass på 800 58 106.

Vi skal besøke berømte attraksjoner i Nord-India, samt noen av de ennå uutforskede perlene. Vi starter i hovedstaden Delhi, der vi opplever kontrasten mellom det Pris per person kr 13.990,- For mer informasjon og gamle Delhis kaos og det nye elegante Delhi. Deretter går turen til Gwalior, videre (tillegg for enkeltrom kr 1.990,-) bestilling: til Khajuraho med sine mange templer, samt mange Kama Sutra-skulpturer. Ring Albatros Travel 800 58 106 Sykepleien Turen går videre til Orchha, der tempel og palasser kjemper om plassen med den eller bruk nettet: Prisen inkluderer: Skandinavisktalende omkringliggende jungelen. Reisen avsluttes med Nord-Indias strålende Taj Mahal, www.albatros-travel.no/sykepleien/ arrangerer reiseleder, fl y Oslo - New Delhi t/r med og det velbevarte Røde Fortet i byen Agra. Finnair, alle fl yskatter og avgifter, transport, tur til India Vi skal også besøke 2 sykehus. Først et moderne sykehus i storbyen Delhi, og så et innkvartering i delt dobbeltrom, helpensjon helt vanlig landsbysykehus i Khajuraho. Forholdene gir et godt bilde av hvor store (drikke tilkommer), utfl ukter og entreer i Åpningstider kl. 09.30 til 17.00 for våre forskjellene er. følge programmet. – mandag til fredag. lesere

Få plasser igjen – Reserver plass idag!

Oppgi annonsekode SPL01 ved bestilling. Nyhet Likelønn

tekst Kari Anne Dolonen

Luftige likelønnsløfter

Lisbeth Normann hadde nok håpet politikerne ville pleiere og ingeniører. Det er bare å gruppene. Dette er to forskjellige hoste opp nødvendige milliarder da de møtte til begynne der, sier hun. saker. Begge debattene handler om Når enkelte politikere ønsker at kvinner, men på forskjellig nivå, likelønnsdebatt. Hun ble imidlertid servert tåkeprat. «jentene» må bli enige med «gutte- sier hun. nes» fagforbund (underforstått LO) – Etter kveldens debatt; er det før de kan legge penger på bordet, realistisk å tro at vi kommer nær- Unio hadde invitert alle partiene en fordeling, så skal politikerne mener Normann de skyver fra seg mere likelønn de neste fire årene? til likelønnsdebatt på toppen av ta stilling til om de vil bevilge en ansvar. – Vi må aldri slutte å tro. Uansett Folketeaterbygningen i Oslo 18. likelønnspott. – Lønn er arbeidsgivers ansvar. hvem som kommer i regjeringsposi- august. Erna Solberg (H) sa hun var vil- Der er vi på linje med Solberg, sier sjon etter valget, vil NSF og Unio lig til å betale for kompetanse. Hun Normann. presse på for likelønn. Det presset Ullent og tilsløret vil ikke kalle det en likelønnspott, Forbundslederen ble minst impo- vil bli så stort at politikerne må Det store spørsmålet de frem- men en kompetansepott. Etter nert over Huitfeldt. følge opp. Likelønnskommisjonens møtte ønsket svar på, var: Hvem er hennes mening er lønn et arbeids- – Hun er likestillings- og diskri- rapport er, og vil fortsatt være et villige til å legge tre milliarder på giveransvar. I dette tilfellet mener mineringsminister, men klarer ikke viktig dokument i argumentasjonen bordet slik likelønnskommisjonen hun derfor politikerne må bevilge å skille likelønnsdebatten fra debat- for likelønn, sier Normann. foreslår? penger til høyere lønninger dersom ten om mer penger til lavtlønns- Les mer på sykepleien.no Det var tydelig at tilhørerne slett Norge fortsatt skal ha en god og ikke fikk svar på det de ville vite. kompetent offentlig sektor. – Jeg synes dere er utydelige, og Trine Skei Grande (V) var enig jeg vet enda ikke om dere vil be- med Høyre. vilge en likelønnspott eller ikke. Jeg Kristin Halvorsen (SV) sier hun hadde håpet å få et svar på dette skal jobbe hardt for å få på plass før jeg går hjem i dag, lød det fra en likelønnspott, men vil at partene en sykepleier fra Bærum. må inngå en avtale først. Hun mener at dersom LO ikke går med Siste sjanse på at det skal gis ekstra penger Takk for tilliten! Dagbladets Stein Aabø ledet debat- til utdanningsgruppene, vil 3 mil- ten. Politikerne fikk en siste sjanse liarder være et kortsiktig og dyrt Samtlige regionale helseforetak og til å svare på spørsmålet. Først ut lønnsløft. Uten en langsiktig plan Helseforetakenes Innkjøpsservice, var dagens likestillingsminister Hu- vil ikke lønnsforskjellene minke. HINAS, har valgt achima helse som itfeldt (Ap). Hun gav et svar, men Knut Arild Hareide (KrF) er enig leverandør av vikartjenester innen ikke på sykepleieren fra Bærums med SV og vil ha en handlingsplan. helsepersonell. spørsmål. Hun informerte om at Torstein Dale (Rødt) sa ja til det var satt ned et utvalg i staten og likelønnspott. Han ga utrykk for at et utvalg i kommunene som skulle det er tullete at partene i arbeids- Det er en glede for oss å hjelpe se på saken. livet skal sette seg ned å forhandle deg med å løse hverdagens mange Responsen fra salen var støn- om luft. Også han vil ha pengene utfordringer. ning. Flere utvalg falt ikke i god på bordet før forhandlinger. jord hos tilhørerne. Hun snakket Vi hjelper deg med korte eller lange også om at «vi kvinner må holde Utydelige og urimelig oppdrag på en kostnadseffektiv www.achima.no sammen». Hun siktet da til solida- Lisbeth Normann ble på ingen måte. ritet med kvinner i lavtlønnsyrker. måte imponert over panelets svar. Hun ønsket at sykepleiere allierte – Generelt må jeg si at de som For mer informasjon ring achima, tlf 23 33 33 00 eller seg med andre grupper, som for representerte regjeringspartiene i gå inn på www.achima.no eksempel hjelpepleiere. panelet, var utydelige. Jeg synes det Siv Jensen sa ja. Hun vil legge er helt urimelig at politikerne vil For bestilling tlf: 23 33 33 03 pengene på bordet og la partene i at fagforbundene skal bli enige om fax: 23 33 33 01 arbeidslivet i etterkant forhandle fordeling av en pott før pengene mail: [email protected] om fordelingen. Ikke slik noen av ligger på bordet. Vi vet i dag hvor de andre partiene foreslo. Nem- lønnsforskjellene er størst. Det er lig å sette ned enda flere utvalg, la i utdanningsgruppene i offentlig partene i arbeidslivet bli enige om sektor. Mellom for eksempel syke-

Sykepleien 12/09 7 Nyhet Tidsskriftet

tekst Barth Tholens

Sykepleien fornyer seg 1965 Fra og med neste utgave vil leserne av Sykepleien få et ganske annerledes tidsskrift i postkassen. Både innholdet og utseende får en betydelig ansiktsløftning.

Sykepleien er nesten like gammel Kommunisere bedre informere om hva organisasjonen som Norsk Sykepleierforbund. I «Nye» Sykepleien vil bygge på et mener om aktuelle problemstillin- 1988 2012 runder bladet 100 år. I takt tydelig konsept som vil være likt for ger – og hva NSF gjør for å ivareta med samfunns- og mediautviklingen alle utgavene. Hensikten med kon- medlemmenes interesser. Avsenderen har Sykepleien vært gjenstand for septet er å kommunisere bedre med til NSF Politikk er forbundsledel- mange endringer gjennom årene. leserne. Uansett hva slags sykepleier sen. Innstikket vil bli laget av NSFs Fra å være et rent meldingsblad for du er – og hvor du er i landet – skal kommunikasjonsavdeling. Det eierne, har Sykepleien i stadig større Sykepleien gi deg det du trenger for å skal kunne nappes ut av bladet ved grad forsøkt å tilfredsstille medlem- være oppdatert. behov. menes behov for faglig fordypning. Sykepleien får et helt nytt cover og I tillegg skulle Sykepleien dekke hva vil bestå av fem seksjoner: Mye nytt som rører seg blant medlemmer, 1. Hva Skjer! Her samler redak- Sykepleien har utviklet en rekke gjennom journalistiske reportasjer sjonen siste nytt om aktuelle nye spalter, beholder noen andre, og meningsytringer. spørsmål. og har funnet frem til en rekke nye 1990 2. Tema. Over 10 sider vil reak- bidragsytere. Sykepleien beholder Hviler ikke sjonen brette ut et fag- eller bilaget Sykepleien Forskning fire Siste gang Sykepleien var gjennom en nyhetstema, som vil være bladets ganger i året, men får blant annet omlegging, var i 2004. Da ble bladet hovedsak. følgende nye spalter: delt. En bredt anlagt magasin-utgave 3. Der ute. I denne seksjonen skal Sy- • En politisk karikaturtegning, av med mye fagstoff, vekslet med utga- kepleiens journalister være rundt Øyvind Hovland og Sven Tveit. £Ó°Ê>ÀÃÊÓääÊUÊÇ°ÊFÀ}>} ver av Sykepleien JOBB, som var fullt omkring i landet, for å fange opp • Mitt fag, der sykepleiere forteller MAGASIN 0 5 og helt orientert mot sykepleiere som hva sykepleiere gjør i sin yrkes- om sin hverdag arbeidstakere. I 2006 kom dessuten utøvelse. • Øyeblikket, et fotooppslag om Hjem til krisen Hulda Gunnlaugsdottir dro hjem for å bli sykehusdirektør. Der ventet jobben med Sykepleien Forskning, utgitt som et 4. Fag & Bøker. Sykepleien vil i hver sykepleiere i arbeid, i nyhetene eller på Island budsjettkutt og oppsigelser. Se side 20–29 06 Sykehjemmet studentene glemte Side 6 FORSKNING: Kampen om kronene Side 36 bilag til Sykepleien fire ganger i året. utgave publisere minst to fagar- i historisk kontekst Utstøtt etter rusmisbruk Side 50 2009 Fag: Kunnskap er egenmakt Side 60 36 60 I år ble Sykepleien kåret til Norges tikler, samt bokanmeldelser og et • Verkstedet. Om tekniske nyvinnin- / --,/ /Ê-9 * ÊÊUÊÊ iiÃiÀ]Êi}iÀÊ}Êv>}ÊÊUÊÊ >}>ÃÊvÀÊnnÊäääÊÃÞi«iiÀiÊÊUÊÊ777°-9 * ° " beste fagblad, av juryen i den Norske forfatterintervju. ger i helsetjenesten Fagpresseforeningen. I begrun- 5. Mennesker & Meninger. Her vil • Det metodiske hjørnet. Om nelsen ble tidsskriftet rost for å ha Sykepleien samle alt kommentar- metoder for å skape evidensbasert «kvalitet i alle ledd». Men verken og debattstoff, i tillegg til et fast kunnskap. eierne eller redaksjonen ønsker å portrett. • Dilemma – om etiske problemstil- hvile på sine laurbær etter kåringen. linger. Marie Aakre får selskap av Allerede tidlig i år ble grunnlaget lagt NSF Politikk flere skribenter i denne spalten som for en omfattende omlegging – og Det nye konseptet innebærer også kanskje er blant Sykepleiens mest forbundsstyret i NSF sluttet i juni en nyskapning i form av et innstikk leste. ? opp om hovedtrekkene ved det nye under tittelen «NSF Politikk». I • Terapi – en ny stripe for dem som tidsskriftet. annenhver utgave vil NSF Politikk ikke tar alt like høytidelig! 2009

Sykehusene får likestillingskritikk Bemanningsnormer Sykehusene er verstinger på likestilling ifølge likestillings- og diskrimi- Bemanningsnormer for få sykepleiere i pleie- og omsorgs- neringsombud, Beate Gangås. De siste tre årene har ombudet behand- sektoren i kommunene setter livene til eldre i fare, mener let 568 klage- og veiledningssaker knyttet til graviditet og fødselspermi- leder i Sykepleierforbundet, Lisbeth Normann. FrP vil ha sjon. – Helsesektoren, med sykehusene i spissen er verstinger, sier bemanningsnormer, det vil ikke helseministeren. NRK likestillings- og diskrimineringsombud Gangås til Dagens Næringsliv. Foto: Ldo

8 Sykepleien 12/09 Vi bare spør

KristianRunar Bakken Østensen BAKGRUNN: Runar Bakken har tidligere skrevet bøkene Alder: 43 år Modermordet og Mann i ingenmannsland AktuellAlder: 57 årsom: Sykepleier og øyevitne. om å være mann i et kvinnedominert Yrke:Aktuell Jobbersom: Forfatter som avhjemmesykepleier. boken Englevakt. sykepleieryrke. De førte til heftig debatt. Er utdannet sykepleier og førstelektor ved Høgskolen i Telemark. Englevakt er et innlegg i valgkampen og en bønn om politisk styring.

Hva handler egentlig Englevakt om? Hvordan? Hva forventer du at boken skal føre til? – Om hva som skal til for å rekruttere gutter og – Ved å bli anerkjent for den fagperson man er, – At ansatte i sektoren kan enes om mine beskri- jenter til kommunal eldreomsorg. Uten dem vil ikke det kjønn man har. velser og bli enige om tiltakene jeg foreslår. en av velferdsstatens bærebjelker avvikles. Hvorfor ville du skrive denne boken? Hvorfor skal folk lytte til akkurat deg? Hva skal til for å lokke de unge? – Jeg måtte bare si det som det er. – Det jeg sier oppsummerer forskning jeg har – Fem tiltak: Øk lønnen. Full stilling som fast vært med på siden 2001 og andre bøker jeg har norm. Øk grunnbemanningen ved å innføre For du vet det? skrevet. Og så har jeg jobbet i 20 år som syke- bemanningsnormer. Hev kompetansen. Sånn – Ja. Et premiss i boken er at det ikke er pleier og lærer. rekrutteres menn – og kvinner. noe galt med dem som jobber i sektoren. Men under de rådende ar- tekst og foto Marit Fonn Velkjente argumenter fra sykepleierhold? beidsbetingelsene kan det utvikle – Alle partiprogrammene har med noen av tilta- seg en uheldig kvinnekultur. Og kene. Men ingen foreslår en samlet strategi der det virker ikke rekrutterende å alle tiltakene kan virke sammen over tid. tviholde på kvinnekulturen. Noen kan oppfatte meg som Ingen? nedlatende. – Nei. Deltid er et godt eksempel på at det må politisk styring til. Kommunen har ikke råd Er du det? til fulle stillinger. Ikke alle som jobber der vil – Jeg orker ikke pynte på ha det heller. Men det er ikke mulig å skape virkeligheten. For eksempel kontinuitet når mange jobber deltid. Og det er det fjernt for mange ansatte er ikke mulig å få kompetente folk til å godta i pleiesektoren å drive med sys- halv stilling. Ingen tør å si det er negativt for tematisk fysisk trening for å tåle pasienten. tunge løft. Men i det mannsdominerte politiet er trening Boken er veldig liten? naturlig. – Ja, en tynn flis på 100 sider. Og den er kjemisk fri for fremmedord. Språket er enkelt fordi Du er kritisk til enhver ansatt og alle andre skal kunne lese med ufaglærte? utbytte. – Nei, men mange vil be- Vanskelig å skrive så kort? skytte dem – for – Jah! For meg spesielt. Jeg har kuttet og kuttet. de gjør jo så godt Og kuttet. de kan. De er på en måte helter Er du ikke så opptatt av mannlige sykepleiere som holder ut. lenger? De holder hjulene i – Jo, dette er en kjønnet bok. Det som skal til gang. Men de bidrar for å rekruttere gutter er det samme som skal til å opprettholde en til for å rekruttere jenter. Det er ikke usannsyn- arbeidskultur som ikke lig at i 2020 er kjønnsfordelingen 50/50. Flere tiltrekker seg folk med menn skal redde eldreomsorgen. fagkompetanse.

Sykepleien 12/09 9 Nyhet Forskning

tekst og foto Anners Lerdal

Ekstra utdanning kan redde liv

Pasienter som var innlagt på sykehus med høyere andel sykepleiere med høyt utdanningsnivå, hadde mindre risiko for å dø sammenliknet med dem som ble innlagt på sykehus med lavere andel.

GÅR LØS PÅ NORGE: Professor Linda Aiken ved University of Pennsylvania i USA står bak forskningen som tyder på lavere dødelighet jo høyere utdannete sykepleiere. Nå skal hun i gang med en tilsvarende undersøkelse i EU-land som også Norge skal være med i. Hun Dette er ett av hovedfunnene til mellom fagkompetanse og -miljø oppfordrere norske sykepleiere til å svare på spørreskjemaene. professor Linda Aiken ved Univer- i sykehus, sykepleiernes trivsel og sity of Pennsylvania i USA og hennes utbrenthet, og pasienters overlevelse erstatte sykepleiere med billigere ar- å inkludere sykehus i Storbritannia, forskergruppe. Studien ble publisert i og komplikasjoner, sier Aiken. beidskraft med lavere utdanning og New Zealand, Tyskland og Canada. det prestisjetunge tidsskriftet Journal Det finnes mye forskning som vi- kompetanse. Aiken forteller at noen – Da resultatene fra disse studiene of the American Medical Assosiation ser at leger med høyere kompetanse forskere har begynt å legge frem ble kjent, ble vi kontaktet av forske- (JAMA) i 2003. Forskergruppen generelt har bedre pasientresultater. resultater som tyder på at sykehus re i Kina, Thailand, Korea og Japan. registrerte utdanningsnivået til alt Dette er et faktum innen flere felt. med høyere andel sykepleiere med Vi starter nå også opp en studie med pleiepersonell på 168 sykehus i – Hva ved miljøet er viktig? mastergrad og doktorgrad har bedre 15 EU-land med finansiering fra EU. Pennsylvania i USA og pasienter som I tillegg til sykepleiernes utdannings- resultater enn dem med færre slike døde i løpet av de første 30 dagene nivå, er det andre forhold som er sykepleiere. Siden det er relativt få Norge blir med de var innlagt. viktige for kvaliteten på sykepleien sykepleiere i sykehus som har utdan- Norge er også kommet med i EU- – Betyr det at hvis sykehuset har som pasientene får. Andre faktorer ning på master- og doktorgradsnivå, studien. Hun forteller at Norge ikke få sykepleiere og flere pleiere uten som Aiken studerer er kvalitets- har dette vært vanskelig å studere. var med på søknaden om EU-midler, sykepleierutdanning så har pasien- sikringssystemet, sykepleieledernes – Vi håper at vi snart har mange – men at ildsjeler i Norsk Sykeplei- tene høyere risiko for å dø? kunnskaper og ferdigheter, sykeplei- nok sykepleiere på disse utdannings- erforbund ledet av Inger Margrethe – Ja, svarer Aiken klart, – og pasi- ernes innflytelse på avgjørelser samt nivåene i praksis til at vi kan studere Holter har stått på for å bli med. entene får flere komplikasjoner. kommunikasjonen mellom sykeplei- hvilken betydning denne kompetan- Den norske gruppen har oversatt og ere, leger og andre helsearbeidere. sen har for pasientene. prøvd ut spørreskjemaene som skal Sykepleiefaglig miljø og brukes. pasientresultater Bemanning i sykehus Verdensomspennende studier I oktober blir sykepleiere ved Sykepleien møtte Linda Aiken på At politikere bør prioritere å ansette Studiene til Aiken startet i 1997. kirurgiske og medisinske intensive konferansen til International Council sykepleiere med høy kompetanse, National Institutes of Health i USA avdelinger, ved alle sykehus i Norge of Nurses i Durban i Sør-Afrika i fremfor assistenter med lavere kom- bestemte seg for å finansierte en som har flere enn 100 senger, invitert sommer. Hun har i mer enn ti år petanse, er opplagt for Aiken. amerikansk studie av sammenhengen til å delta i undersøkelsen. forsket på hvilke konsekvenser kvali- – Nå som det er finanskrise er mellom konsekvenser av sykepleier- – Det er viktig at sykepleierne tar teten på sykepleie og et godt fagmiljø dette en aktuell problemstilling, sier bemanning og sykepleiernes utdan- imot denne invitasjonen for å få så på sykehus har på pasientresultater. Aiken. ning i forhold til pasientresultater. mange svar som mulig og en solid – Jeg forsker på sammenhengen Noen ledere tenker at de kan Etter dette fikk Aiken finansiering til database for Norge, sier Aiken.

Travelt på sprøyterommet Økonomer slakter Hanssens helsereform I sommer har sprøyterommet hatt mellom 70 og 80 injeksjoner I følge helseøkonomer Dagens næringsliv har snakket med, er det ikke faglig daglig. Høy aktivitet har gjort at de ikke har hatt mulighet til å ta imot grunnlag for å tro at Bjarne Håkon Hanssens helsereform vil gi store økono- nye brukere. Selv om de har hatt mange henvendelser. Fem ganger miske besparelser, snarere tvert om. Professor Terje P. Hagen ved Institutt for har de opplevd overdoser. En klarte seg med assistanse fra persona- helseledelse og helseøkonomi ved Universitetet i Oslo sier blant annet at forsla- let, og fire ganger ble ambulanse tilkalt. Alle overlevde. Oslo kommune get til Samhandlingsreform har et nokså slapt forhold til tilgjengelig forskning. Foto: Colourbox

10 Sykepleien 12/09

Fordelene ved å være ansatt i det Foto: Håkan Ludwigson oﬀentlige blir større etter hvert

men;

Det finnes mange gode grunner til at så mange mennesker velger å jobbe i det offentlige. Gode pensjonsordninger er definitivt en av dem. I snart 60 år har vi i KLP jobbet med offentlig tjenestepensjon, slik at dere som er kunder hos oss kan gå tilværelsen som pensjonister trygt og optimistisk i møte. Når den tid kommer. Men underveis har vi også utviklet en rekke andre produkter. En meget gunstig skadeforsikring, for eksempel. Gode spareordninger. Og glimrende betingelser på alle typer lån. Dette er produkter du kan nyte godt av allerede i dag. Og i dagene som kommer.

Gå inn på klp.no så får du vite mer – både om dagens og morgendagens fordeler. Nyhet Arbeidsmiljø

tekst og foto Sidsel Valum

Tøffest for avdelingssykepleiere

På Oslo universitetssykehus er de ansatte, og særlig avdelings- lederne, så stresset i jobben at de står i fare for å få helseskader.

Etter tilsynet på Oslo universitetssykehus i forbindelse med den landsomfattende kampanjen «God Vakt!» kom brevet fra arbeidstilsynet med varsel om pålegg. «Arbeidstilsynet vurderer at det foreligger brudd på arbeidsmiljø- loven § 4-1 andre ledd for ansatte ved Rikshospitalet og Aker og særlig for avdelingssykepleierne. Bruddene anses å utgjøre en risiko for uheldige fysiske og psykiske belastninger,» heter det i brevet som ble sendt i sommer.

TØFF OMSTILLING: Fungerende foretakstillitsvalgt Vibeke Braastad Kristiansen (bak) frykter økt belastning på avdelingssykepleiere og andre ansatte i omstillingen som pågår ved Oslo universitetssykehus HF. Avdelingssykepleierne Elin Ulvund (foran t.v.) og Pirjo Suominen ved Rikshos- pitalet kjenner seg igjen i tilsynsrapporter fra Arbeidstilsynet i God Vakt!

Morten Viskum etterforskes Influensakamp om sykepleierstudenter Morten Viskums kunst av en død persons hånd etterforskes av italiensk I Rogaland ønsker både sykehus og kommuner å bruke sykeplei- politi. Hånden stammer fra en afrikansk mann og er stilt ut på et galleri i erstudenter som redning dersom svineinfluensaen slår til for fullt. Venezia. Laura Ostan som driver galleriet sier til Dagbladet at hun risikerer Fylkesmannen i Rogaland ber derfor Helsedirektoratet gripe inn, å bli arrestert og siktet. melder NRK Rogaland.

12 Sykepleien 12/09 ▲ ▲

! God Vakt!

• God Vakt! er en landsdekkende tilsynskampanje rettet mot helseforetak og private sykehus i Norge. Arbeidstilsynet gjen- nomførte i 2005 og 2006 tilsyn ved 27 helseforetak og private sykehus. Høsten 2008 ble de samme sykehusene sjekket igjen for å kontrollere arbeidet med tiltakene de ble pålagt å gjennomføre.

Pålegget er gitt etter tilsyn ved sykepleier når det planlegges sam- • 18 av 27 undersøkte helseforetak fikk varsel om å sikre at an- de tre sykehusene Aker, Rikshos- menslåinger, sier hun. satte ikke utsettes for helseskadelige belastninger på grunn pitalet og Ullevål. Gjennom tilsy- Formelt er de tre sykehusene av ubalanse mellom oppgaver og ressurser/måter arbeidet nene har Arbeidstilsynet avdek- Aker, Rikshospitalet og Ullevål organiseres på. ket det de mener er et lovstridig slått sammen, men det gjenstår en Alle tilsynene finner du på: www.arbeidstilsynet.no misforhold mellom «oppgaver og stor prosess med omstillinger. Av- ressurser», som det heter i brevet. delinger skal slås sammen på tvers Med andre ord er mange avde- av sykehusene. Vibeke Braastad lingsledere og andre ansatte så Kristiansen frykter at det kan føre Hun er arbeidsleder for mellom – I forbindelse med omstillingen stresset i jobben at de er i fare for til stadig større avdelinger, som 40 og 50 ansatte i en post med deltar mange av de ansatte nå for å få helseskader og å bli syke. skal ledes av en enkelt avdelings- 29 senger på nevroklinikken ved eksempel i prosjektgrupper for å sykepleier. Rikshospitalet, men vet om andre gi innspill til organisering av nytt Frykter forverring – Det er for eksempel ikke mu- avdelingsledere som leder en stab sykehus, sier Pirjo Suominen. Fungerende foretakstillitsvalgt lig for en avdelingssykepleier å på nær dobbelt så mange ansatte. Vibeke Braastad Kristiansen i Oslo gjennomføre medarbeidersamtaler – Det er et puslespill som skal gå Arbeidsmiljø i omstilling universitetssykehus HF er ikke med 80 til 100 ansatte, slik loven opp hele veien, sier avdelingssyke- Fra og med første januar 2009 er overrasket. pålegger oss. Allerede i dag har vi pleier Elin Ulvund ved nevrokirur- de tre sykehusene Aker, Rikshos- – Jeg får mange signaler fra avdelingsledere som har ansvar for gisk barnepost på Rikshospitalet. pitalet og Ullevål slått sammen avdelingssykepleiere som føler at så mange ansatte, sier hun. Hun sjekker ferielister for å påse til Oslo universitetssykehus HF i de ikke får gjort oppgavene de er Det er varslet innsparinger i at bemanningen for dagen er i en region med cirka 2,6 millioner pålagt godt nok, og det gjelder Oslo universitetssykehus HF på boks. innbyggere. ikke bare Rikshospitalet. grunn av budsjettunderskudd. Som følge av kutt i personalav- – Vi var tidlig ute med å beslutte Hun er glad for at Arbeidstilsy- – Hvor skal pengene spares delingen, er det også hennes jobb at vi skal ha en felles foretakstil- net har fokusert på arbeidsmiljøet inn? Jeg frykter at det skal kuttes å annonsere ledige stillinger og litsvalgt fra starten av for Oslo for nettopp avdelingssykepleierne i årsverk og at belastningene for rekruttere nye ansatte, i tillegg til universitetssykehus HF. Vi så det i den krevende omstillingsproses- avdelingssykepleierne blir enda å skrive ulike rapporter. som hensiktsmessig for å ha en sen. større, sier hun. De to kjenner seg igjen i tilsyns- god dialog med den nye direktø- – Jeg synes det er viktig at rapportene fra Arbeidstilsynet i ren fra dag én, sier fungerende Arbeidstilsynet kommer inn i Kjenner seg igjen forbindelse med God Vakt! Ingen foretakstillitsvalgt Vibeke Braastad prosessen gjennom God Vakt! Det – Jeg må stadig gjøre oppgaver av dem har hørt noe om tiltak for Kristiansen. gjenstår å se hva som kommer som å trille senger. Etter 22 år som å bedre på misforholdet mellom Som fungerende foretakstil- ut av det. Ennå har jeg ikke hørt avdelingssykepleier har jeg lært å oppgaver og ressurser. Tvert imot litsvalg skal Kristiansen ivareta noen si at «vi kan ikke ha så store ta utfordringene som de kommer. opplever de et stadig større press interessene til rundt fem og et enheter», eller at det vil føre til for Men – jeg elsker jobben min, sier på å løse nye oppgaver de påleg- halvt tusen medlemmer i Norsk ▲ mange oppgaver for en avdelings- avdelingssykepleier Pirjo Suominen. ges. Sykepleierforbund ved sykehusene

Ahus henter folk utenfra Sykepleier innrømmet pilletyveri Administrerende direktør ved Ahus, Erik Kreyberg I løpet av noen måneder stjal sykepleieren flere hundre smertestillende Normann, lederstil har vært oppe i styret. For at og sovetabletter fra sykehuset i Haugesund. Sykepleier innrømmet i det ikke skal spekuleres mer om habilitet, beslut- retten å ha stjålet til sammen 700 piller fra sykehuset: om lag 400 tet styret å hente inn ekstern bistand. Ahus Paralgin Forte-tabletter og 300 tabletter av en type sovemedisin. NRK

Sykepleien 12/09 13 Nyhet Arbeidsmiljø

! Oslo universitetssykehus HF

• Det endelige vedtaket om et sammenslått oslosykehus ble gjort i november 2008. Sammenslåingen av sykehusene Aker, Rikshospitalet og Ullevål er et resultat av den såkalte Hoved- stadsprosessen, i kjølvannet av at Helse Øst og Helse Sør ble Helse Sør-Øst.

• Oslo universitetssykehus samler lands- og regionsfunksjonene for å styrke forskning og høyspesialisert medisin.

• Et samlet og styrket forsknings-, innovasjons- og undervis- ningsmiljø har vært et viktig argument for etableringen av det nye sykehuset. Kilde: www.oslouniversitetssykehus.no

TRILLER OG TRILLER. – Jeg må stadig gjøre oppgaver som å trille senger, sier avdelingssykepleier Pirjo Suominen, som også er arbeidsleder for 40 – 50 ansatte.

Aker, Ullevål og Rikshospitalet. ble bestemt å vente med å gi varsel «Vi får opplyst at ved Aker – Vi tar mål av oss å bli landets om pålegg til situasjonen i alle helseforetak har mange avdelin- beste sykehus, og det er en spen- helseforetakene i helseregionene ger stadig overbelegg og korri- ! Arbeids- nende prosess. Men jeg frykter var avklart. dorpasienter, noe som gir ekstra miljøloven at innsparingene som er varslet Samtlige klinikker og enheter i belastning på pleiepersonellet på grunn av underskudd i det Rikshospitalet som Arbeidstilsynet både fysisk og mentalt,» heter det nye Oslo universitetssykehus HF har ført tilsyn med, har meldt om i tilsynsrapporten som er referert § 4-1. Generelle krav til vil føre til nye kutt i stillinger, ubalanse mellom oppgaver og res- i brevet. arbeidsmiljøet som til sjuende og sist vil belaste surser. Det kommer også frem fra Oslo universitetssykehus HF Andre ledd: «Ved plan- allerede hardt pressede avdelings- kartlegginger og risikovurderinger skal ifølge varselet om pålegg fra legging og utforming av sykepleiere, sier Vibeke Braastad og i medarbeidertilfredshetsunder- 2010 sende kvartalsvise rapporter arbeidet skal det legges Kristiansen. søkelser. Arbeidstilsynet har fått til Arbeidstilsynet. Det skal rap- vekt på å forebygge skader opplyst at forholdet har forverret porteres om effekt av tiltak som og sykdommer. Arbeidets Tilsyn seg siden 2005. fører til at arbeidstakerne har et organisering, tilrettelegging Etter tilsyn ved de tidligere tre Alle nivåer av ansatte ved Aker, arbeidsmiljø som oppfyller krav og ledelse, arbeidstidsord- helseforetakene høsten 2008, er og spesielt pleiepersonellet har om et fullt forsvarlig arbeidsmiljø. ninger, teknologi, lønns- det tidligere varslet tolv pålegg ifølge tilsynsrapportene som er Hovedverneombudet skal med- systemer mv. skal være på bakgrunn av påviste avvik fra referert i brevet til Oslo univer- virke, og rapportene skal være slik at arbeidstakerne ikke helse, miljø og sikkerhetslovgiv- sitetssykehus HF en mer presset behandlet i det sentrale arbeids- utsettes for uheldige fysiske ningen. arbeidshverdag enn tidligere. Det miljøutvalget (AMU). De varslede eller psykiske belastninger Arbeidstilsynet påpekte da også er generelt flere og tyngre pasienter fristene for rapportene er 1. juli og slik at sikkerhetshensyn avvik innenfor «forholdet mellom per ansatt enn tidligere, og liggeti- 2010, 1. oktober 2010 og 31. ivaretas.» oppgaver og ressurser», men det den er kortere. desember 2010.

Unødvendig til sykehus Kvinner får ulik behandling - I dag er det nok for mange som sendes til sykehus fordi man ikke har kapa- Kvinner i Norge tilbys ulik behandling for samme gynekologisk sitet i kommunehelsetjenesten. Det er dårlig for pasienten, og det er dyrt for lidelse. Store avdelinger behandler oftere gynekologiske pasienter samfunnet, sier statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Dagfinn med moderne metoder enn mindre avdelinger. Dette kommer frem Sundsbø. Han mener fastlegene sender 400.000 pasienter unødvendig til i en undersøkelse gjort ved Kvinneklinikken ved Oslo universitetssykehus hvert år «for sikkerhets skyld». NRK sykehus, Ullevål. Ullevål

14 Sykepleien 12/09 Nyhet Eldreomsorg

tekst Bjørn Arild Østby

Stor tillit til ansatte

Befolkningen har stor og bare 15 prosent sier de ønsker enn menn. De er mer tilbøyelige Det er færre i de yngste årsklas- tillit til de som jobber å bo i eget hjem med hjelp fra enn menn til å mene at beman- sene som er enige i påstanden familiemedlemmer. ningen i omsorgstjenesten truer om at dårlig bemanning truer i eldreomsorgen. kvaliteten i tjenesten, og mener kvaliteten. Folk i de minste kom- Mindre tillit til systemet Gjør en god jobb oftere enn menn at eldre som får munene er de som oftest er uenig som legger premissene Befolkningen har et tvetydig syn omsorg trenger «advokater» i i påstanden om bemanningssvikt, på omsorgstjenesten. På den ene form av aktive og årvåkne familie- selv om et stort flertall også her for arbeidet deres. siden blir det uttrykt stor støtte til medlemmer. mener bemanningen er for dårlig. de som arbeider der. Et overveldende flertall (85 %) mener at Det går fram i Sintef- rappor- personalet er svært ansvarlige ten «Eldreomsorgen i Norge: og gjør en førsteklasses jobb. Et Helt utilstrekkelig - eller best i nesten like overveldende flertall verden?» hvor 1 000 personer har (80 %) mener samtidig at det svart på spørsmål omkring norsk virker som bemanningen er så eldreomsorg. dårlig at det går ut over kvaliteten Sentrale stikkord i befolknin- i tilbudet til brukerne. gens opplevelse av norsk eldre- De som selv har erfaringer som omsorg er stor bekymring for å omsorgsbrukere, og de over 40 bli gammel, høy tillit til de som år, er mest tilbøyelige til å si seg jobber i omsorgen, men mindre «Helt enige» i at ansatte i om- tillit til det systemet som legger sorgstjenesten gjør en god jobb. betingelsene for dem. Menn er oftere enige i dette enn kvinner. Hvordan vil vi ha det? Sammenlignet med tilsvarende Vi vil ha hjelp fra det offentlige undersøkelser fra andre land når vi blir gamle, men ellers leve ligger vi på topp når det gjelder les et så selvstendig liv som mulig tillit til omsorgstjenestens ansatte. ifølge rapporten. Deretter følger Sverige, Finland De fleste – rundt 80 prosent – og Danmark. Lavest ligger Stor- ønsker å leve et selvstendig liv i britannia, der bare 59 prosent egen bolig eller i en tilrettelagt er enige i at omsorgstjenestens mer bolig med felles tjenester. 12 pro- ansatte er svært ansvarlige og gjør sent vil bo i en omsorgsbolig eller en førsteklasses jobb. et sykehjem med heldøgns pleie. Nesten ingen (2 %) ønsker å Systemsvikt flytte hjem til sønner eller døtre, Kvinner er mer systemskeptiske

På www.sykepleierforbundet.no ﬁnner du dine medlemsfordeler på banktjnester. Les mer og ta kontakt, det kan lønne seg.

Færre korridorpasienter Du kan også ringe 04800 eller komme innom et av I 2008 var det 20 000 færre korridorpasienter i norske sykehus sam- våre kontorer. menlignet med to år tidligere. Andelen korridorpasienter har gått ned fra 2,8 prosent i 2006 til 2,5 prosent i 2008. Helse Nord derimot har hatt en liten økning i antall korridorpasienter i samme periode, fra 1,8 til 2,1 www.dnbnor.no prosent ifølge Helsedirektoratet.

Sykepleien 12/09 15 Nyhet Pandemien

tekst Kari Anne Dolonen foto Colourbox.com ! Bakgrunn

I Norge har vi en lov om helsemessig og sosial beredskap. Den er aldri blitt brukt. Svineinfluensaen har imidlertid gjort lovens Du kan beordres! innhold svært aktuelt.

Er du utdannet sykepleier, men har forlatt yrket? (Safh) og Datatilsynet er nysgjer- Ved en pandemi kan du i prinsippet beordres tilbake rige på hvordan departementet skal finne gode lister over helsepersonell på jobb. Selv om du i dag jobber som lærer, frisør, som har forlatt helsevesenet. flyvertinne eller blomsterdekoratør. – Man kan selvfølgelig bruke helsepersonellregisteret. Alle som har norsk autorisasjon er oppført Departementet tror dagens pande- være sykepleiestudenter. Ettersom der. Ved å kjøre registeret opp mot misituasjon mest sannsynlig kan loven aldri har vært i bruk, har ikke Folkeregisteret kan man finne ut håndteres med det personell som er departementet sett nødvendigheten hvor personene bor, men ikke hvor tilknyttet helsetjenesten i dag. Der- av en slik forskrift. Men det var før de jobber i dag, sier direktør i Safh, som pandemien skulle utvikle seg til svineinfluensaen. Per Haugum. en krise, gir loven Kongen hjemmel 7. august sendte departementet til å beslutte at det skal være mulig forskrift til lov om helsemessig og Jobber med saken å beordre personell. Beordring er et sosial beredskap ut på høring. Svar- Helse- og omsorgsdepartementet virkemiddel som skal være forbe- fristen var fredag 14. August. sier til Sykepleien at det er flere pro- eksempel fra mitt eget erfarings- holdt unntakssituasjoner. Beord- blemstillinger knyttet til hvordan en grunnlag, så har for eksempel hel- ring etter forskriften som er sendt Ingen vet konsekvensene eventuell beordringssituasjon skal seavdelingen i Åmli kommune vært på høring kan først skje dersom Verken NSF eller andre vet hvordan forberedes og gjennomføres. i ’krise’ siden månedsskiftet april/ Kongen fatter beslutning om at slikt loven og forskriften vil fungere i – Departementet arbeider nå med mai 2009. Dette fordi bemanningen virkemiddel kan benyttes. praksis. I sitt høringsvar skriver disse problemstillingene, som også i utgangspunktet er tilstrekkelig til NSF at de ikke har noen innvendin- må sees i sammenheng med Helsedi- å håndtere den medisinskfaglige Vanlige regler omgås ger mot forslaget. rektoratets pågående arbeid med en koordineringen av en pandemibe- I praksis betyr det at arbeidstids- NSF benyttet imidlertid anlednin- strategi for rekruttering av frivillige, redskap.» bestemmelsene i arbeidsmiljøloven gen til å peke på muligheten depar- lyder svaret fra departementet. settes til side. Myndighetene kan tementet nå har for å få sykepleiere Forskjell på liten og stor for eksempel beordre sykepleiere til som har gått ut av yrket, tilbake til Bedre føre var Poenget hans er at selv om Oslo, å jobbe lengre dager enn det som helsevesenet. Ellers er NSF opptatt Om det blir nødvendig å ta i bruk Bergen, Trondheim, Stavanger, er tillat i arbeidsmiljøloven eller av at sykepleiere som beordres ikke loven, gjenstår å se. Selv skriver Kristiansand og så videre, kan sende deg til andre deler av landet. skal tape på det økonomisk. departementet i sitt høringsnotat at omdisponere eget personell frivillig Loven sier imidlertid at du ikke skal NSF har mer aktuell informasjon de ikke tror det. Men som helse- over en lengre periode, er krisen belastes økonomisk. Utgifter skal om beordring som kan være nyttig myndigheter mener de «bedre føre fullkommen i Åmli kommune på et kompenseres for. å sette seg inn i på sine hjemmesider vàr- prinsippet» er en god rettesnor. langt tidligere tidspunkt. www. sykepleierforbundet.no. Juvas bekymring er at selv med de Forskrift Når er det krise? forbedringene som ligger i den nye Loven sier at departementet kan Hvor er de? Det er kommuneoverlege Kjetil Juva lovteksten, så vil kongens vurdering lage en forskrift til loven dersom de Å beordre sykepleiere tilbake på som lurer på dette i sitt høringssvar komme så sent (basert på realitetene ønsker å beordre personell som tid- jobb som er i andre yrker, byr på til departementet. Han skriver: for størsteparten av Norges befolk- ligere har jobbet i helsevesenet, eller utfordringer. Hvordan har myndig- «Som dere utvilsomt er klar over, ning) at det for Åmli sin del ikke har særskilt kvalifisert personell. Sist- hetene tenkt å finne dem? så er ikke en krise uniform i alle noen reell betydning i den situasjo- nevnte kategori kan for eksempel Både Statens autorisasjonskontor våre 430 kommuner. For å ta et nen kommunen står ovenfor i dag.

Skottland tok sykehusene tilbake Helse og sosial koster mest Etter at norske sykehus begynte å få pengene sine etter «butikkmetoden», I 2008 var det offentliges totale utgifter 957,4 milliarder kroner. I 2008 utgjorde har underskuddene vært enorme. Skottland går mot strømmen. De kostnader til helse- og sosial, 543,9 milliarder kroner. Det utgjør 56,8 prosent av har kvittet seg med markedsmekanismen og går nå i balanse. Snart de totale offentlige utgiftene.Utdanningssektoren er den nest største med 13,4 er også alle som jobber i støttetjenester som renhold og kantine igjen prosent av de totale offentlige utgifter. Ifølge SSB er dette den laveste andelen ansatt i staten. Aftenposten av det offentliges totale utgifter siden 1996. Forskning.no

16 Sykepleien 12/09 Nyhet Pandemien

tekst og arkivfoto Marit Fonn

– Ok å klemme på skolen

Både klemming og håndhilsing på skolen er greit, mener faggruppelederen for helsesøstre, Astrid Grydeland Ersvik.

En helsesøster i Kristiansand rådet Vil utsette hpv-vaksinen skolebarna til ikke å klemme – Får du henvendelser fra helsesøs- hverandre, skrev Aftenposten tre om svineinfluensaen? MER Å GJØRE: Astrid Grydeland Ersvik vil vite hva myndighetene mener at helsesøstrene forrige uke. Det var hennes råd – Mest om merarbeidet som skal prioritere når de må bruke ekstra tid på å influensavaksinere. ved skolestart. Poenget var selvsagt influensavaksineringen vil føre til å unngå smitte av svineinfluensaen. for helsesøstrene. – Vi bør gi samme råd som Ersvik mener det kan være lurt helsesøstrenes arbeidsbyrde. størst mulig utstrekning går som helsemyndighetene. Vi må ba- å utsette de vanlige vaksinasjonene – Om barn og ungdom får disse normalt. lansere mellom å gi gode råd om som skolehelsetjenesten utfører. vaksinene om høsten eller våren – Ved akutt sykdom og ved forebygging og ikke skape unødig – Det kan være klokt å utsette spiller ingen stor rolle, mener feber over 38 grader bør vaksina- bekymring hos folk, sier Astrid oppstart av hpv-vaksinen. Vi ønsker Ersvik. sjon utsettes, men dette må bli en Grydeland Ersvik, leder for helse- en sentral anbefaling om dette. I brevet, som er undertegnet av vurdering av det enkelte barn, sier søstrenes faggruppe., Noen helsesøstre lurer på hvor- faggruppeleder Ersvik og NSF-leder divisjonsdirektør Hanne Nøkleby. dan de skal forebygge influensas- Lisbeth Normann, vises det til mer- Hun viser til at man ennå ikke Ingen hysteri mitte på helsestasjonene. arbeidet for helsesøstrene, og hvilke vet hvordan influensaen vil utvikle Ersvik synes det generelt er – Det er ingen egen veileder om konsekvenser det vil få. NSF spør seg. En større bølge kan komme til uheldig å fraråde barn å klemme dette for helsestasjonene. De må om hpv-vaskineringen bør utsettes vinteren. Derfor er hun redd bar- hverandre. følge veilederne om håndhygiene, eller om andre lovpålagte oppgaver nevaksinasjonsprogrammet kan bli – Dessuten er det vanskelig å som sier at det er god håndhygiene bør nedprioriteres eller utsettes. utsatt et helt år hvis det går i stå nå. overholde. som gjelder. NSF ber om sentrale signaler til Samtidig sier hun at det er opp Hun mener helsesøstrene skal gi kommunene om hvilke oppgaver de til den lokale helsetjenesten å gjøre gode råd om forebygging uten å Vil ha svar om merarbeid skal prioritere. nødvendige tilpasninger i vaksina- være hysterisk. Norsk Sykepleierforbund (NSF) har sjonsplanen. – Så klemming er ok? sendt et brev til Helsedirektoratet Vil vaksinere som normalt Astrid Grydeland Ersvik fasthol- – Ja. Håndhilsing ved skolestart med en anbefaling om å utsette de Folkehelseinstituttet anbefaler at der argumentene i brevet og avven- er også ok. Vi må ikke ta helt av. ordinære vaksinene av hensyn til barnevaksinasjonsprogrammet i ter svaret fra Helsedirektoratet.

Eget personvernombud Vet lite om pensjon Helse Bergen har fått sitt eget personvernombud. – Målet med personvernombudet er I en undersøkelse Storebrand har gjennomført går det fram at å få bedre kontroll over hva vi bruker personopplysninger til. Det er viktig å ha en felles åtte av ti ikke kan svare på hvor mye de får i pensjon i prosent instans å forholde seg til når mange ulike avdelinger behandler ulike typer person opplys- av lønnen. Sju av ti kjenner heller ikke til den nye ordningen ninger. Det vil styrke personvernet til både pasienter og ansatte, sier personvernombud som innføres fra 2011. Eline Monstad.

Sykepleien 12/09 17 Reportasje Eldreomsorg

tekst Marte Frimand foto Sjur O. Anda

18 Sykepleien 12/09 ▲ ▲

IMPROVISASJON: Avdelingssykepleier Annlaug Gjerde Øgård, måtte bruke fantasien og improvisere under sårstellet. Forkleet ble laget av en oppklippet plastpose.

på sydentur

Sykepleier Annlaug Gjerde Øgård ved Øyane sykehjem, støtte på uante utfordringer da sykehjemmet var på tur til Rhodos.

Som første sykehjem i Norge, reiste både ansatte, beboere og brukere av dagsenteret til Syden.

BADENYMFER: Avdelingssyke-

pleier Anne Berge Larsen (t.h.) og ▲ ▲ omsorgsarbeider Siri Monsen hjelper Maggi Melby ut i bassenget.

Sykepleien 12/09 19 Reportasje Eldreomsorg

SÅRSTELL: Avdelingssykepleier, Annlaug Gjerde Øgård (t.v.) og oversykepleier Anne Irene Osmundsen steller såret til Asta Haden.

Så vidt jeg vet er dette første gang et sykehjem reiser til Syden. Sykepleier og daglig leder Helge Gabrielsen

Sykebilen forlater hotellet og setter Resultatet ble et dyp sår på Likevel var det noen som var – På dette tidspunktet var jeg fart mot sykehuset i Rhodos by. overarmen der nesten hele muskelen skeptiske til turen. Flere av bebo- virkelig bekymret. Jeg ble langt fra Sirenene høres helt ned til stran- ble revet av. Haden går på en del erne og brukerne er avhengige av beroliget av legenes oppførsel. Jeg den. Asta Haden ligger på båren. medikamenter som gjør huden skjør. rullestol og rullator, og var redd prøvde også å gi dem opplysninger Håndklærne som er surret rundt Dette førte til at huden på store flyturen ville by på problemer. I om Hadens diagnoser og medisin- overarmen farges røde. Haden hiver deler av både over- og underarmen tillegg visste man ikke hvordan de bruk, men det var veldig vanskelig etter pusten og blir mer og mer ble skrelt av i fallet. ville takle det nye klimaet med sol da verken jeg eller legene kunne andpusten. Ambulansepersonalet og varme. Men noen lange flytimer alle faguttrykkene på engelsk, sier drar fram noen gamle apparater og Lærte i Danmark senere sto gjengen fra Øyane uten- Øgård. måler puls, blodtrykk og oksygen- Noen dager tidligere satt en spent for hotellet. De kunne konstatere En sykepleier kommer inn og metning. Ved siden av båren sitter gjeng fra Øyane sykehjem på at reisen hadde gått bedre enn begynner å rense såret. Det lange Annlaug Gjerde Øgård, avdelings- flyplassen i Stavanger og ventet. forventet. bustete håret henger ned i ansiktet. sykepleier ved Øyane sykehjem i Både ansatte, beboere, brukere av Fingrene og hendene er pyntet med Stavanger. dagsenteret, frivillige og pårørende Broderi ringer og smykker. – Jeg var urolig og veldig bekym- skulle på tur. Etter 15 minutter svinger ambu- Øgård spør etter en vask og blir ret for Ast, og lurte på hvordan i – Så vidt jeg vet er dette første lansen inn på akuttmottaket på vist inn på et kott. Mellom gam- alle dager dette skulle gå. Jeg har gang et sykehjem reiser til Syden, sykehuset. Haden blir trillet inn på melt, bortstuet utstyr, finner hun sett en del stygge kutt og skader i sier sykepleier og daglig leder Helge en sal med fem, seks andre senger. en vask på veggen. De brune ren- løpet av mine 22 år som sykepleier, Gabrielsen. Hvite legefrakker blafrer når le- dene ligger tykt nedover det hvite men aldri noe liknende dette, sier Han hadde lenge tenkt på mulig- gene løper ut og inn. Den ene legen porselenet. Såpedispenseren er Øgård. heten til å ta med seg sykehjemmet etter den andre stikker hodet inn tom. Til slutt finner hun en flaske En knapp time tidligere skulle på tur. I fjor høst reiste han sammen til Haden og tar armen i nærmere Hibiscrub. Tørkepapir finnes ikke. Haden en tur opp på rommet sitt med det danske sykehjemmet Lotta øyesyn. De rister på hodet og det – Jeg visste ikke helt hva jeg på hotellet. Plutselig satt rullatoren til Rhodos. virker som om de ikke helt vet skulle tenke lenger. Skulle disse seg fast i det tykke teppet i kor- – Lotta er et reisevant sykehjem. hvordan de skal gripe situasjonen legene sy Astas sår? Min første ridoren, og hun falt. I fallet hektet Det var veldig lærerikt å være med an. Diskusjonene går høylytt på et tanke var å prøve å gi legene en metallhengsel fra en dørkarm seg dem og se hvordan de gjennomførte språk verken Øgård eller Haden positiv respons. Min erfaring er fast i armen. en sånn tur i praksis, sier Gabrielsen. forstår. at folk gjerne skjerper seg og gjør

Jordmora har sluttet – Eldreomsorgen ville brutt sammen uten ufaglærte Jordmora – som nektet ei fødende kvinne å banne – jobber ikke lenger i – Det er uhørt at de uten formell kompetanse blir tråkket på. Uten de ufaglærte Helse Sunnmøre. Hvordan arbeidsforholdet ble avsluttet ønsker ikke sjef hadde det faktisk ikke gått rundt. De er pilarene i eldreomsorgen, sier Kjellfrid for Kvinneklinikken i Helse Sunnmøre, Janita Skogeng, å si noe om Blakstad, leder for seksjon helse og sosial i Fagforbundet til Dagbladet. – Det jeg kan bekrefte er at hun sluttet hos oss den 17. juli i år, sier Skogeng til Sunnmørsposten. Sunnmørsposten

20 Sykepleien 12/09 ▲ ▲

BOCCIA: Asta Karlsen havnet midt i boccia-turneringen. Selv inntok hun rollen som heiajente.

HUSK SOLKREM: Sykepleier Linn Andreassen sørger for at Karsten Berg smører seg inn med solkrem.

sitt ytterste når de får ros framfor kollegaer hadde ventet i spenning Avdelingssykepleier Anne Berge plastposer og taper dem sammen kritikk. Jeg skrudde opp forvent- og med bekymring. Så langt gikk Larsen blir rørt av å se ansikts- til to forklær. Hun legger klad- ningene og sa at jeg hadde hørt at alt bra, men ingen vet om såret uttrykkene når de gamle går i der under og rundt Hadens arm. greske leger var veldig flinke, sier vil gro, og om man klarer å holde vannet. Sterile hansker er ikke å opp- Øgård. infeksjonene unna. – Badingen er tydeligvis høy- drive på Rhodos. Løsningen blir å Etter å ha gitt Haden lokalbedø- depunktet for mange. Det er noe sprite engangshansker. Med seg på velse begynner en av legene å sy. Mestringsfølelse det virkelig snakkes om her nede. sårstellet har hun oversykepleier Øgård ser med både overraskelse Den solglade gjengen samles hver Mestringsfølelsen de får etter å ha Anne Irene Osmundsen. og beundring på legens erfarne morgen rundt bassengkanten. gjort noe sånt er også med på å Såret ser heldigvis helt fint ut. hender. Gradene kryper mot 30, og enten underbygge både selvtillit og troen De to sykepleierne begynner først – Han var utrolig flink til å sy. man velger sol eller skygge, tar de på hva de kan klare, sier Larsen. med å rense såret med saltvann, Han var veldig nøye og broderte fleste seg en tur ned i det avkjølende og deretter jod. Fusidinkompresser seg fra bunnen av såret og utover. vannet med jevne mellomrom. Etter Sårstell er nesten umulig å få tak i på øya. Jeg ble imponert, sier hun. å ha ombestemt seg flere ganger, Når mørket atter har senket seg Men Øgård fikk likevel kjøpt en er Maggi Melby endelig på vei ut over hotellkomplekset, er det tid pakke på et apotek i byen. Over Tilbake til hotellet i bassenget. Flere sterke hender for litt kveldskos. Det synges mye fusidinkompressene legger hun et 20 sting senere får Haden og hjelper henne ut av rullestolen, og på Øyane sykehjem, og en tur til godt lag med vanlige kompresser Øgård dra tilbake til hotellet. holder og støtter. Til slutt kan hun Rhodos legger på ingen måte noen og avslutter med gasbind. Men legen var dypt bekymret for sette seg på trappetrinnet i bassen- demper på sanggleden. Sanghefte- sårhelingen. get. Idet det kjølige vannet dekker ne hentes fram. Det mangler ikke Omvisning i byen – Han sa rett ut at han ikke den ellers så stive kroppen, høres et på publikum. De andre gjestene Senere viser det seg at fusidin tør- trodde det ville gro godt og at det stort gledeshyl. ser ut til å kose seg til Øyanes all- ker fort inn i det varme klimaet. var stor fare for abscess og infek- – Jeg er glad jeg turde til slutt. sang. Gamle svisker fra 30-tallet, Dette gjør at kompressene blir sjon, sier Øgård. Dette var jo helt fantastisk, sier barnesanger, rim og regler blandes sittende fast i såret. Gasbindet Da de to damene omsider kom Melby da hun igjen sitter trygt i friskt. trekker også til seg fuktighet. tilbake til hotellet, hadde mørket rullestolen sin. Hun kan ikke huske Mens de andre koser seg med – Vi måtte være kreative og akkurat jaget vekk de siste solstrå- sist hun badet i basseng. Neste dag sang, er det tid for Hadens sår- eksperimentere. Til slutt fant vi lene. Hadens reisefeller og Øgårds tar hun sikte på å dyppe seg i havet. stell. Øgård klipper opp et par ut at noen lag med jelonet utenpå ▲

Kreft hos hund og menneske Cellegift forblir i kroppen Hunder utvikler kreft raskere enn mennesket på grunn av kortere levetid. Forskere mistenker at rester av cellegift finnes i kroppen opp til 20 år etter Derfor kan kreft hos hund være en tidlig indikator også på miljøfaktorer som at behandlingen fant sted. – På forsommeren sendte jeg prøver til USA som kan gi kreft hos mennesket. jeg håper kan gi svar på disse spørsmålene, sier professor Sofie Fosså ved Forskning.no Radiumhospitalet. NTB

Sykepleien 12/09 21 Reportasje Eldreomsorg

RULLATORPARK: Det ble mye god mat og drikke på turen. Her fra en restaurant utenfor Rhodos by.

KREATIV LEDER: Sykepleier og daglig leder Helge Gabrielsen mener det meste er mulig bare man tenker kreativt. Hans visjon for sykehjemmet er intet mindre enn at de skal være best i verden. ▲ fusidinen, ga en veldig god effekt, sengkanten for å se hvem som drar jobb og stilt opp hundre prosent fra punkter, som å kjøre beboerne til sier Øgård. i land seieren på bingo. første dag. Selv om jeg aner at noen lege og sykehus, arrangere turer, Etter noen dager har såret – Nei, Edit, du må ha alle vann- hadde trodd de skulle få litt mer hjelpe til på kjøkkenet og sitte i begynt å gro, og komplikasjonene rett. Ikke loddrett, sier sidemannen. fri. Men det har gått seg til, sier resepsjonen. har foreløpig uteblitt. Øgård er Spillet fortsetter, og til slutt er Gabrielsen. – Dette fører til at vi sparer lettet. begge Tobleronene og den lille, De hadde på forhånd satt opp mange penger som vi kan bruke på – Jeg blir mer og mer betrygget blanke flasken med sterkt i delt ut. en plan i forhold til sårstell, insulin andre ting, som for eksempel å dra for hver dag som går. Såret blør Det ble ingen premie på Valle denne og medisiner. Utover det tok de det på tur, sier Gabrielsen. en del, og det tyder på at blod- runden. meste på sparket og planla minst Øyane sykehjem er et populært gjennomstrømningen er i orden. Valle har tatt med seg sønnen og mulig. sykehjem, både å bo og jobbe på. Muskelen er heller ikke revet helt svigerdatteren på tur. Det er lenge De ansatte roser sykehjemslederen over, da Haden har både følelse og siden de har hatt en ferie sammen. Kreativ økonomi for hans initiativ. bevegelse i armen, sier Øgård. – Jeg klarer ikke å reise alene, og Selv om sykehjemmet bruker en – Han er en pådriver som hele Og Haden selv tar det hele med det er veldig trygt å ha de ansatte del penger på denne turen, mener tiden skal vise at vi er best. Han godt humør. fra Øyane rundt meg. Det gjør at Gabrielsen at de får det dobbelte får gjort mye, og er ikke redd for å – Dette skal ikke få ødelegge jeg kan slappe av og kose meg med igjen i form av fornøyde ansatte og sette i gang nye ting. Vi har en helt ferien min. Jeg nyter livet og koser familien min, uten å føle meg til bry lavt sykefravær. spesiell kultur på Øyane der godt meg selv om jeg er henvist til rulle- for dem, sier Valle. – Én prosent fravær koster rundt miljø, nytenkning og godt humør er stolen for noen dager, og må holde 100 000 til 150 000 kroner i året. viktige ingredienser, sier Øgård. meg i skyggen. Dessuten fikk jeg På sparket Når vi er på tur, har vi null prosent en omvisning i Rhodos by. Først i Beboerne og brukerne må betale fravær. Dermed sparer vi inn en hel Reiser gjerne igjen ambulanse og deretter i taxi på vei turen selv, men sykehjemmet dek- del bare på denne uken. De som er En uke går så altfor fort, og før de tilbake. Det har ingen av de andre ker hele oppholdet og alle utgifter igjen hjemme jobber også ekstra- vet ordet av det sitter sykehjems- fått, ler hun. for de ansatte. I tillegg mottar de vakter, og strekker seg langt for at gjengen på flyplassen og venter på lønn under oppholdet. Til gjengjeld vi skal få til dette. flyet hjem På tur med sønnen må de være tilgjengelige 24 timer i Sykehjemmet har også en gruppe Øgård ser tilbake på episoden – Bingo, roper Edit Valle. døgnet. frivillige på 80 til 90 stykker. Disse med Haden med skrekkblandet Gruppen har samlet seg ved bas- – De ansatte har gjort en kjempe- avlaster de ansatte på en rekke fryd.

Overbyr hverandre i antall hender Over hundre gjekk Jordmormarsjen Sp overbyr nå Ap og lover 15.000 nye årsverk til pleie og omsorg. Lisbeth For sjuende gang gikk Jordmormarsjen av stabelen. Høgdepunket er marsjen Normann er lei av løftene om flere varme hender. i sporene til jordmora Jensine Rødal Grønningsæter. Hun gikk fra Eidsdal til - Vi ønsker at politikerne skal si at de vil ha en sektor hvor det er kompe- Muldal en vinterdag i 1886. Bare fem av de 107 deltakerne gikk samme tanse, sier hun. distansen. For gørste gang stod en mannlig jordmor for åpningen. NRK Sunnmørsposten

22 Sykepleien 12/09 ALLSANG: Sykepleier Linn Andreassen stemmer i med Karsten Berg.

Jeg vet at jeg kan gjøre en god jobb selv om jeg ikke har alt utstyr tilgjengelig. Sykepleier Annlaug Gjerde Øgård

– Det var en merkelig setting. de fleste utfordringer på strak arm, Men nå som det gikk så bra, kan noe episoden med Haden bekrefter, jeg si at jeg syns det var litt spen- sier Gabrielsen. nende. Jeg måtte bruke fantasien og være kreativ. Det er tilfredsstil- Bedre kjent lende å vite at jeg takler uventede I løpet av uken ble det også tid til og dramatiske situasjoner. Dersom både boccia, minigolf, gymnastikk, jeg skulle havne borti noe liknende spaserturer, quiz og en dagstur med senere, vil jeg føle meg mye tryg- buss rundt på øya. gere. Jeg vet at jeg kan gjøre en god – Vi har blitt kjent med hveran- jobb selv om jeg ikke har alt utstyr dre på en helt ny måte. Ikke bare tilgjengelig. Men til neste år, skal de ansatte seg imellom. Vi har også jeg sørge for å ha med nok fusidin, blitt bedre kjent med beboerne og sier hun. brukerne av dagsenteret, og ikke Sykehjemslederen nikker bekref- minst de pårørende. Også ser jeg tende. Til tross for den dramatiske at beboerne og brukerne blomstrer opplevelsen, er Gabrielsen ikke i opp, får større trygghet og klarer tvil om at han gjerne reiser på tur seg bedre selv enn de gjør hjemme. med sykehjemmet igjen. Deres nivå har steget med mange – Da vi planla denne turen, kun- prosent, sier Gabrielsen, før han ne vi helt sikkert funnet mange ting samler gjengen sin og setter seg på som tilsa at vi ikke burde dra. Men flyet tilbake til Stavanger. noen ganger må man bare kaste seg ut i det. Hva er det verste som kan skje? Vi har lege og sykehus i nærheten her også, akkurat som BINGO: hjemme. Og jeg har dyktige ansatte Edit Valle vant ikke i bingo. som jeg stoler på og som jeg vet tar Men moro var det likevel.

Drømmedag på Fagforbundets regning SV ønsker likelønn – Det er ikke hver dag jeg får rødvin ute i det fri, smiler Jorunn Thorkildsen – Vi er lei av unnfallenheten fra Ap og LO. Kvinner i om- foto: colourbox (73) fornøyd. De ansatte ved Jotunhaugen sykehjem serverer gjerne vin, sorgsyrker tjener bare 59 prosent av det menn tjener. men tørster først og fremst etter hele stillinger. Fagforbundet i Hedmark Dersom vi kompenserer for deltidsarbeidet, tjener kvinnene 85 prosent leide inn tre ekstra vakter for å tilby ansatte og beboere på Jotunhaugen av det mennene gjør. Møre og Romsdal er på sisteplass av fylkene på en drømmedag med rødgrønne politikere på slep. Østlendingen dette området, sier Bjørn Jacobsen i SV til Sunnmørsposten.

Sykepleien 12/09 23 Pasientsikkerhet

tekst Bjørn Arild Østby illustrasjon Birgitte Kolbeinsen TEMA

24 Sykepleien 12/09 Pasientjournaler: Må alle vite alt?

Flere får nå tilgang til pasientopplysninger i elektroniske journaler. Håpet er bedre behandling og sparte liv. Prisen kan bli mer snoking i pasientjournaler.

I juni i år ble det vedtatt endringer entopplysninger. Tilhengere fryktet lovendringen med at tilgang til undersøkelses- og behandlingsmeto- i helseregisterloven og helseperso- at et nei til lovforslaget skulle sette helseopplysninger på tvers av der og pasienten behandles ofte av nelloven. Den gjør elektroniske pa- pasienters liv på spill. Hindringer virksomheter, og etablering av flere helsepersonell og ulike spesiali- sientjournaler tilgjengelige internt i for å utveksle pasientopplysninger helseforetakene, og mellom foreta- på tvers av helseforetakene, ville kene i samme region og fastlegene. føre til feilbehandling og redusert Det dør kanskje 2000 pasienter hvert Fra lovforslaget ble lagt fram av livskvalitet for mange pasienter. år på grunn av feilbehandling. helse- og omsorgsminister Bjarne Begge parter brukte pasient- Håkon Hanssen i fjor høst, har sikkerhet som argument for sitt Dag Ole Teigen (AP) det falt harde beskyldninger fra standpunkt. både tilhengere og motstandere av journaler som er felles for flere teter, knyttet til forskjellige virksom- lovendringen. Pasientsikkerhet 1 helsevirksomheter er «nødvendig heter. Felles er at alle trenger tilgang Motstanderne fryktet at loven Arkitekten bak lovforslaget – for å gi forsvarlig helsehjelp». til pasientdata, påpeker helseminister ▲ ville åpne opp for fri flyt av pasi- Helsedepartementet – begrunner - Helsesektoren utvikler stadig nye Bjarne Håkon Hanssen.

Sykepleien 12/09 25 Pasientsikkerhet TEMA

Om og hvor mange liv som går sjon til rett tid og på rett sted. journalen er tilgjengelig på ulike tapt fordi helseopplysninger om Det har heller ikke manglet på steder, kan den jo også skrives ut hver av oss ikke er mer tilgjenge- tenkte situasjoner hvor liv kan gå på ulike steder. Så problemet med lige, er det ingen som vet med tapt. Følgende ble presentert i en at papir flyter, forsterkes på mange sikkerhet. Men Arbeiderpartiets kommentarartikkel i Aftenposten: måter med en elektronisk pasient- helsepolitiske talsmann, Dag Ole «Du kommer ut for en trafikku- journal, mener Ballo. Teigen, er ikke i tvil: lykke, og kjøres med blålys til Medlemmene i Helse- og om- - Det dør kanskje 2 000 pasien- nærmeste sykehus med store kutt sorgskomiteen på Stortinget er i og ter hvert år på grunn av feilbe- og bruddskader. Lårbenet er bruk- for seg enige om behovet for bedre handling i Norge. Det er mange ket tvert av. Beinsplintene stikker kommunikasjon av pasientopplys- årsaker til det, men én av grunne- ut fra en stor flenge i huden. Du ninger på tvers av virksomheter i ne er vanntette skott som hindrer er bevisstløs, men ikke livstru- helsetjenesten. Komiteen er også tilgang på viktig pasientinforma- ende skadet. Legene setter i gang samlet om at personvernet må bli med å lappe deg sammen. Legene ivaretatt. gir deg penicillin for å forebygge Uenigheten gjelder hvilke opp- infeksjoner etter åpne sår fulle av lysninger som skal gjøres tilgjenge- grus. Da går du i sjokk og dør. lige for hvem. Dette kommer ikke Legene visste ikke at du ikke tålte tydelig nok fram i den nye loven, penicillin.» ifølge motstanderne. De mener Alle er enige i at slike situasjo- dagens helsevesen er langt unna ner må unngås. Det er heller ingen de teknologiske løsningene som prinsipielle innvendinger mot bruk bør være på plass før det åpnes for av elektroniske løsninger i helse- allmenn tilgang på pasientopplys- vesenet. Men løsningen er ikke å ninger. åpne for selvbetjening av pasient- Personvernkommisjonen som opplysninger, mener motstanderne. la fram rapporten «Integritet og individ – Personvern i det digitale Pasientsikkerhet 2 samfunnet» i vinter, anbefaler full Da saken ble behandlet i Odels- stans i utbyggingen av elektroniske tinget i juni var saksordfører Olav registre. Leder i kommisjonen Gunnar Ballo (SV) en av motstan- Kjellbjørg Lunde begrunner dette derne. Han frykter at når flere får med at det er et økende problem at tilgang til helseopplysninger, vil nysgjerrige helsearbeidere snoker i det føre til mer snoking i pasient- journalene til pasienter de ikke har journaler. Journaler kan inneholde noe med. Hun vil først ha på plass svært sensitive opplysninger. bedre retningslinjer for å hindre at ! Fakta Ballo kjøper ikke argumentet uvedkommende leser pasientjour- om at elektroniske pasientjourna- nalene. ler skulle gi bedre vern mot innsyn Bransjeorganisasjonen IKT Helseregisterloven: fra uvedkommende enn papirjour- Norge er dønn uenig. Ny § 6a: Virksomhetsovergripende, behandlingsrettede helsere- naler som ligger rundt omkring. - Det dør mange mennesker i gistre kan bare inneholde nærmere bestemte helseopplysninger - En elektronisk journal kan na- Norge hvert år på grunn av for i et begrenset omfang som er nødvendige og relevante for samar- turligvis også skrives ut på papir, dårlig informasjon om pasientens beid mellom virksomheter om forsvarlig helsehjelp. og min erfaring gjennom 26 års ar- helse. Mye av dette er knyttet til beid i helsevesenet som lege, er at dårlig tilgang til helseregistre. Vi Ny § 13: Tilgang til helseopplysninger på tvers av virksomheter det skrives ut langt mer papir fra kan ikke forby tilgang til livsviktig kan bare gis etter uttrykkelig samtykke fra den registrerte. (…) en elektronisk journal enn det ko- informasjon fordi den potensielt Den registrerte har rett til innsyn i logg om hvem som har hatt pieres fra en papirjournal. I tillegg kan misbrukes, sier direktør Fred- tilgang til helseopplysninger om ham eller henne. kommer at når den elektroniske rik Syversen i IKT Norge.

Helsepersonelloven: Ny § 45: Med mindre pasienten motsetter seg det, skal helsepersonell som skal yte eller yter helsehjelp til pasient etter denne Problemet med at papir flyter, forsterkes på mange lov, gis nødvendige og relevante helseopplysninger i den grad dette er nødvendig for å kunne gi helsehjelp til pasienten på en måter med en elektronisk pasientjournal. forsvarlig måte. § Ole Gunnar Ballo (SV)

26 Sykepleien 12/09 Taushets- ! plikten

Helsepersonell har taushetsplikt om pasientens helse, sykdom, behandling og andre personlige opplysninger. In- formasjon om selve pasient- forholdet vil som hovedregel også være taushetsbelagt. Taushetsplikten for helsepersonell er regulert i helsepersonelloven: «§21: Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell. §21a: Det er forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg, bruke eller besitte opplysninger som Datatilsynet: nevnt i §21 uten at det er begrunnet i helsehjelp til pasienten, administrasjon av slik hjelp eller har særskilt hjemmel i lov eller forskrift.» Frykter fri flyt Dersom taushetsplikten er blitt satt til side har du som hovedregel rett til å få vite hvem som har fått opplysnin- Datatilsynet frykter at lovendringen fører til fri flyt av pasient- ger, og hvilke opplysninger opplysninger, ikke bare mellom ansatte i den enkelte virksomhet, som er gitt. men blant ansatte i hele helseregionen.

Datatilsynet er svært kritisk til men fra Helsedepartementet og de ling. Dersom mottaker skal vurdere lovendringen som åpner for økt regionale helseforetakene. hvilke konkrete opplysninger som tilgang til pasientopplysninger på er nødvendige og relevante i den tvers av virksomheter. Dette er Hva er nødvendig? enkelte journal, må han nødven- opplysninger som i sin natur er I loven blir det understreket at det digvis gis tilgang til hele journalen. svært sensitiv og privat infor- nye helseregisteret bare skal inne- Faren er stor for at han derved får masjon. Derfor er hensynet til holde opplysninger som er ”nød- tilgang til opplysninger som ikke personvern særlig viktig i denne vendige og relevante” for mottakers er nødvendige og relevante. For sammenheng, mener tilsynet. behandling av pasienten. at helsepersonell i realiteten skal Tilsynet synes også det er et Det beroliger langt fra Datatil- bevare taushet om forhold som ikke Cecilie Rønnevik tankekors at initiativet til den nye synet: er nødvendige og relevante for mot- loven ikke kommer fra et samlet - Enhver pasientopplysning er en taker, må den taushetspliktige selv fagmiljø, fra pasientorganisasjo- potensiell «nødvendig og relevant» foreta vurderingen, ifølge saksbe- ▲ ner eller fra tilsynsmyndighetene, opplysning for medisinsk behand- handler Cecilie Rønnevik.

Sykepleien 12/09 27 Pasientsikkerhet TEMA

Hun understreker at det å gi noen virkeligheten i dag, mener tilsynet. Taushetsplikten ning i forbindelse med innføring av tilgang til en pasientjournal skiller - De elektroniske pasientjourna- Tilsynet stiller også spørsmål ved om elektroniske informasjonssystemer i seg vesentlig fra det å utlevere jour- ler som i dag brukes ved landets dette lar seg gjennomføre i tråd med helsesektoren, påpeker Datatilsynet i nalopplysninger. helseforetak er bygget opp slik at gjeldende bestemmelser om helseper- sitt høringssvar. opplysningene ikke er systema- sonellets taushetsplikt. - Kontroller vi har gjort viser Mangler system tiserte, utover at opplysningene - Det soleklare utgangspunktet er at både helsepersonell og andre Datatilsynet påpeker videre at loven føres kronologisk. Tilgangen til at helsepersonell har en aktiv og per- ansatte i helsesektoren allerede har forutsetter at helsesektoren har sys- slike journaler vil derfor lett med- sonlig plikt til å bevare taushet om de altfor vid tilgang til å tilegne seg pa- tem og rutiner som bare gir tilgang føre en utlevering av opplysninger opplysninger han besitter som følge sientopplysninger i den elektroniske til de journalopplysningene som som ikke er relevante og nødven- av sin stilling, om pasienten, dennes journalen og de administrative sys- på forhånd er blitt vurdert å være dige, og derfor ikke skulle ha vært pårørende og så videre. Likevel har temer. Samtidig er virksomhetenes nødvendige og relevante. Det er ikke utlevert, ifølge Datatilsynet. det skjedd en dramatisk utglid- kontroll med hvilke opplysninger

Helseforetakene: Vil ha nasjonalt helseregister

Helseforetakene sier ja til utvidet tilgang på pasientopplysninger innen helseregionen. Men helst ville de hatt et nasjonalt register på tvers av helseregionene,

De regionale helseforetakene er sjon. Dette vil redusere kvaliteten hele eller deler av pasientjournalen at det bare var ett tilsynsorgan i samstemte i at lovendringen i på informasjonen og dermed bidra var til stede. forhold til informasjonssikkerhet helseregisterloven og helseperso- til redusert pasientsikkerhet. Helse Økt tilgang på pasientopplysnin- knyttet til helse- og personopplys- nelloven er til det bedre. De er Sør-Øst ønsker derfor i stedet å ger krever gode sikkerhetsrutiner. ninger. positiv til at det blir lempet på de opprette nasjonale, felles journaler De finnes ikke i dag. Men selv om juridiske grensene for utveksling som følger pasienten uavhengig av Helse Bergen konstaterer at ikke Pasientinformasjon av pasientopplysninger. I en felles behandler, skriver Helse Sør-Øst. «noen av de journalsystemene som Pasienten har rett til å reservere seg høringsuttalelse slår Helse Sør- brukes i sykehus i dag fullt ut dek- mot at hele eller deler av journalen Øst fast at lovendringen vil gi en Vil fjerne «sperrene» ker sikkerhetskravene som settes», blir tilgjengelig, i følge lovendrin- bedring i forhold til informasjons- Helseforetakene applauderer det de så mener foretaket at lovendringen gen. Dette er ikke helt problemfritt, sikkerhet, personvern og tilgjen- kaller nedbygging av forsinkende åpner for utvikling av nye løsninger ifølge Helse Bergen. gelighet. «sperrer» i utveksling av pasient- som vil styrke informasjonssikker- - Det er bra at pasienten skal Men helt fornøyd er de ikke fordi opplysninger. heten. informeres om sine rettigheter, men «lovendringen ikke går langt nok Ifølge foretakene er lovendringen Helse Bergen er også fornøyd dette må gjøres på en slik måte at for å tilrettelegge for at tilgjenge- det ikke blir et omfattende byråkra- lighet til pasientinformasjon kan ti eller skremmer pasienten unødig ivaretas i et sentralt helseregister, og - Ingen har samlet oversikt over om faren for at opplysningene kan for tilgang på tvers av helseregio- relevant informasjon om en pasient. komme på avveie. nene.» Dette støttes av Helse Sør Helse Sør-Øst - Ingen har samlet oversikt over Øst. De mener at det er viktig å relevant informasjon om en pasient. informere pasienten «om hvilke Ingen vet hvor slik informasjon om felles tilgang på pasientopplys- med at et nytt «tilsynsorgan» ikke konsekvenser det eventuelt kan få finnes. Og det er umulig å fram- ninger mer tilpasset virkeligheten er nedfelt i regelverket. for behandlingens kvalitet dersom skaffe sikre, livsviktige opplysninger og pasientens krav på et helhetlig - Det er problematisk nok at vi pasienten benytter seg av reserva- om allergier, medikamentbruk behandlingsforløp. Tidligere var må forholde oss både til Helsetilsy- sjonsretten eller benytter seg av eller andre forhold som vil styrke det utleverende helsepersonell som net og Datatilsynet – det er ønskelig adgangen til å få slettet hele eller pasientsikkerheten i en akutt situa- vurderte om vilkårene for å avgi at disse kunne samordne seg, slik deler av opplysningene».

28 Sykepleien 12/09 den enkelte ansatte faktisk tilegner klart å etablere informasjonssys- seg altfor svak. temer med en tilgangsstyring som Datatilsynet viser til at et middels reflekterer den enkelte ansattes stort sykehus i Helse Sør-Øst har1,4 tjenstlige behov. Når den enkelte - Sikrere behandling millioner oppslag i sitt elektroniske behandlingsinstitusjon ikke mak- pasientjournalsystem per måned. ter å sørge for at informasjons- - Tilgang på rele- Det store antall oppslag i journa- kontrollen internt støtter opp om vante pasientopp- lene gjør det svært ressurskrevende, den enkelte ansattes personlige og tilnærmet umulig, å avdekke plikt til å bevare taushet overfor lysninger er et snoking på en systematisk og ef- sine kolleger, bør ikke virksom- must for leger og fektiv måte. hetsgrensene utvides, mener sykepleiere som - Teknologibransjen har ikke Datatilsynet. jobber i akuttmottak, sier Ulrika Eriksson.

Leder av NSFs Lands- gruppe av Sykepleiere i Akuttmottak, AMK og ambulansetjeneste, Ulrika Eriksson, støtter lovendringen. Hun mener den vil STØTTER: – Snoking kan nok forekomme. bidra til sikrere og bedre Men skal disse få utro personene være til pasientbehandling, men hinder for sikrere pasientbehandling? spør legger til at saken ikke Ulrika Eriksson. har vært til behandling i landsgruppen. - Har du eksempler på hvordan dette gir sikrere pasientbehandling? - Jeg kan ikke trekke fram konkrete episoder. Men det er ikke vanskelig å forestille seg situasjoner hvor tilgang på relevante pasientopplysninger vil være helt avgjørende for behandlingen, sier Eriksson. - Som for eksempel? - Et eldre menneske faller om hjemme og blir hentet i ambulanse. Vedkommende har fått foreskrevet en rekke medisiner, som ligger i en dosett på soverommet. Ting skjer fort, og ingen tenker der og da på å begynne å lete etter en eventuell dosett. I pasientjournalen på sykehuset står det ikke noe om medisinene personen benytter. Eller det som står ikke er blitt oppdatert på lang tid. Disse opplysningene finnes hos personens fastlege. Det er ikke vanskelig å forestille seg at dette kan få unødvendige og alvorlige konsekvenser, sier Eriksson. - Hva med personvernet? - Snoking kan nok forekomme. Også blant helsepersonell finnes det råtne egg. Men skal disse få utroe personene være til hinder for sikrere pasientbehandling? Hva med det store, store flertal- let av helsepersonell som kun er opptatt av å gi pasienten en best mulig behandling? Utgangspunktet må være hva som er best for pasientbehandlingen, sier Eriksson. Hun mener snokerne må tas på en annen måte enn ved å hindre utveksling av nødvendige og relevante pasientopplysninger. - Helsepersonell er pålagt en personlig plikt til å bevare taushet om de pasientopplysninger de besitter som følge av sin stilling. Det er også forbudt å lese, søke etter eller på annen måte tilegne seg pasientopplysninger. Taushetsplikten er streng og den skal følges, sier Ulrika Eriksson.

Sykepleien 12/09 29 Nyhet Sykehusserier

tekst Kari Anne Dolonen foto TV3

Sykehusserier: Bra for pasientene?

UNDERHOLDNING: 117 000 tv-tittere har fulgt hver episode av TV3s dokusåpe «Sykehuset». I sommer har ivrige fans kunnet se alle episodene i reprise. Foto: TV3

Både NRK og TV3 har laget sine dokusåper fra helsevesenet. NRK med Jordmødrene og TV3 med Sykehuset. Men hvorfor gjør de det? Og hva får helsearbeidere og pasienter ut av det?

De to svenske forskerne, Jörgen Lun- fentligheten. De er imidlertid skjønt Kjønnsforskjeller – Pasientene skildres som takk- dälv og Karin Fogelberg, har laget en enige om at dette er en underhold- Andre funn viser at menn dominerer nemlige helsekonsumenter som i kvantitativ innholdsanalyse av den ningssjanger som er kommet for å mer i serien enn hva som er faktum i alle ledd har fått den aller beste svenske versjonen av Sykehuset. At bli. virkeligheten. I den svenske serien er behandling. Pasientsikkerheten både sykehuset og tv stasjonen får 82 prosent av legene menn. I virke- fremstilles som trygg, og ingen av noe igjen for produksjonen, over- Prestisjesykdommer ligheten utgjør mennene 59 prosent dem som medvirker i serien sier rasket ikke forskerne. TV3 får høye De svenske forskerne fant også at det av de svenske legene. Når det gjelder noe kritisk om sin arbeidsplass seertall og dermed annonseinntekter. er den akuttmedisinske virksomheten sykepleiere er 35 prosent menn, eller helsevesenet som sådan, ifølge Mens sykehuset får anledning til som får mest oppmerksomhet. Nes- mens den svenske virkeligheten viser analysen. å vise seg frem som en spennende ten 40 prosent av innslagene i sven- at mennene kun utgjør 10 prosent av Forskerne mener at enhver over- arbeidsplass. ske Sykehuset, kommer fra akuttme- alle sykepleiere. lege må kunne svare på følgende Forskerne er derimot mer usikre disin. Barnemedisin, fødsel og kreft spørsmål før de inngår avtale med på hva pasientene får ut av å være får også mye oppmerksomhet. Mangler kritisk innhold mediene om å slippe tv- kameraer med i slike serier. Her fant de ingen Noen medisinske områder får Forskerne peker videre på at inn på avdelingen: «Hva har pasien- gode svar. Forskerne mener derfor ingen oppmerksomhet i det hele tatt. serien mangler kritisk granskning tene å vinne på tv-kameraenes det trengs flere studier for å finne De trekker frem geriatri, revmato- av feilbehandlinger og andre slags nærvær når de søker helsehjelp?» ut hva det betyr for pasientene å få logi, dermatologi og psykiatri som problemstillinger som er aktuelle i sine sykdomshistorier brettet ut i of- eksempler. helsevesenet.

– Uforsvarlig omorganisering Indiske sykepleiere vil til Danmark Sykepleierne ved Lærdal sjukehus mener omorganiseringa av medisinsk Siden 3. juni har danske helsemyndigheter fått inn 4.507 overvåkning er uforsvarlig. Antall senger ved medisinsk overvåkning vil bli søknader om godkjenning av indiske sykepleiere. Dette redusert fra fire til to. Formålet er å spare fem millioner kroner hvert år. har skapt stor forvirring for danske helsemyndigheter,

NRK skriver DR.dk.

30 Sykepleien 12/09 ▲ ▲

– Positiv oppmerksomhet

Direktør på Ahus, Erik K. Normann (bildet), sier de ikke får betalt av TV3. Han tror serien er viktig for å øke oppmerksomheten om sykdommer og ulike behandlingsalternativ.

Normann mener slike serier viser – I tillegg var det viktig å vurdere engasjement internt. Mange har Jeg og ungene har kost oss med helsearbeidernes hverdag på en god nøye hvordan dette ville virke inn vært involvert både i forkant av Sykehuset i flere måneder. Vur- måte. Etter tre sesonger med Syke- på de ansattes arbeidshverdag. Vi programmet og underveis. Og sist, derte nesten å starte en aksjon huset er erfaringene og responsen brukte god tid og involverte de an- men ikke minst har vi fått anled- for å få TV3 til å sende det kl. stort sett positiv. satte på alle nivåer før vi bestemte ning til å vise frem det nye og flotte 1930 istedenfor, syns ungene – Hvilke erfaringer har dere gjort oss for å delta, sier han. sykehuset vårt. kom litt sent i seng nemlig. Eld- dere etter å ha hatt en tv stasjon så – Hva bør helsepersonell som – Hva får TV3 ut av dette? ste jenten her er bombesikker tett inn på livet over tid? deltar i slike serier være klar over? – De har fått god norsk faktaba- på at hun skal bli sykepleier som – En av de viktigste grunnene til – Helsepersonell er profesjonelle i sert underholdning, og økte seertall. mamma (NÅR jeg kommer meg at vi ønsket å delta i serien, var at sitt møte med pasienten og alle for- – Hva får pasienten ut av dette? gjennom studiet), og hun lever vi ønsket å få frem helsearbeide- hold knyttet til pasientbehandling, – For mange pasientgrupper seg sånn inn i handlingen, gråter rens rolle, og dilemmaer de møter så den delen var nok alle veldig er det viktig å få mer oppmerk- stadig vekk noen tårer enten det i hverdagen. Det synes jeg vi har klar over og godt forberedt på. Det somhet om sykdommen og ulike er eldre menn som er litt redd klart. Pasientene har i all hovedsak som nok færre var forberedt på behandlingsalternativ. Vi har fått for å dø eller et lite barn som har vært meget positive. Mange har øn- var virkningene av å bli eksponert mange henvendelser fra pasienter vondt i magen. sket å være med i serien, og mange over så lang tid, både i forhold til og pårørende i forbindelse med Yngste jenten min er sikker på at pasienter har henvendt seg til oss å bli gjenkjent og i visse tilfeller programmet. Flere pasienter har hun blir superstjerne når hun skal og ønsket å bli behandlet her etter å også bli utsatt for kritikk fordi man også kontaktet oss med ønske om å på Haukeland til høsten! Det er jo ha sett serien, sier Ahus direktøren. har valgt å eksponere seg selv og bli behandlet ved Ahus. en selvfølge det at det rusler et De ansatte har ifølge direktøren i yrket sitt. Det har likevel vært mest – Hvilken avtale har dere gjort filmteam rundt og filmer alle som all hovedsak vært positive. positiv omtale. Mange opplevde å med TV3? Får Ahus betalt? er på sykehus vet dere vel? – Vi gikk mange runder på dette få ros for å ha bidratt til oppmerk- – Ahus mottar ingen betaling Debatt om Sykehuset på sykepleieforum internt, både med tillitsvalgte og somhet om viktige fagområder, sier eller vederlag for dette. Det ble allmøter med ansatte før vi traff en han. utarbeidet særskilte retningslinjer endelig beslutning. Mange ansatte i forbindelse med serien. Avtalen ønsket også å være med i serien, Får ikke betalt innebærer blant annet at en egen sier han. – Hva får Ahus ut av å delta på kvalitetssikringsgruppe godkjente Nå er den norske serien over (for dette? hver eneste episode før den ble godt?), men jeg har funnet fram til Brukte god tid – Jeg synes vi har fått frem helse- sendt, og kunne si ifra om enkeltsi- den tilsvarende serien i Sverige! Normann sier det var mange hen- arbeideres arbeid og rolle på en god tuasjoner eller hendelser som måtte Koser meg med disse, interes- syn å ta før kameraene ble sluppet måte. Sykehuset blir en motsats til redigeres vekk. Avtalen innebærer sant å se likheter og forskjeller! inn på sykehuset, spesielt i forhold det ensidige bildet media tegner av også at Ahus har alle rettigheter til Debatt om Sykehuset på sykepleieforum ▲ til pasientvern og taushetsplikten. denne gruppa. Vi har fått et stort serien. Ikke noe kan på noe tids-

– Tryggest på større sykehus Kan lite om flyktningpasienter Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i helsevesenet har sett på sammen- 28 prosent av fastlegene mener egen kompetanse om flyktningpasienter er hengen mellom antall pasienter som behandles på sykehus, og kvaliteten lav. Over halvparten av fastlegene har dårlig erfaring med henvisning til psy- på behandlingen. Gjennomgangen viser at behandling av for eksempel kiater eller psykiatrisk sykehusavdeling. Forsker Sverre Varvin ved Nasjonalt hjerte- og karsykdom, visse kreftformer og AIDS, lykkes bedre på sykehus kompetansesenter om vold og traumatisk stress, står bak undersøkelsen. med et større antall pasienter, skriver Vårt Land. siste.no

Sykepleien 12/09 31 Nyhet Sykehusserier

Heidi S. Wiig Pia Parma Line Aasen Elisabeth Collett Fra: Skedsmokorset/Gjedrem Fra: Oslo Fra: Bodø Fra: Oslo, bor på Lørenskog Stilling: Kreftsykepleier Stilling: Sykepleier Stilling: Intensivsykepleier Stilling: Jordmor Avdeling: Palliativt team Avdeling: Bemanningspoolen Avdeling: Nyfødt-intensiv Avdeling: Føde- og Alder: 38 år Alder: 23 år Alder: 36 år barselsavdelingen/Kvinneklinikken Alder: 53 år

Litt om Heidi: Jobber med pasienter som har uhel- Litt om Pia: Jobber i et slags internt vikarbyrå på Litt om Line: Jobber med alle syke nyfødte, pre- Litt om Elisabeth: Har vært jordmor siden 1991. bredelig kreft. Hennes mål er å øke livskvaliteten Ahus, og bytter derfor på å være på flere avde- mature og spebarn opp til 3 måneder som trenger Tillitsvalgt for jordmorforeningen. Hun elsker arbei- til pasientene, med fokus på symptomlindring og linger. Pia har alltid ønsket å bli sykepleier, noe intensivbehandling. Barna er små og svake og tren- det sitt. Hun syns det er viktig at vordende mor og den gode samtalen. Heidi er nysgjerrig på alter- som er tydelig i hennes omgang med pasienter og ger hjelp til alt fra spising til pustehjelp. Hun jobber far skal føle trygghet underveis i prosessen. Hun Disse møter du på AHUS nativ behandling, og hva som faktisk bor i men- pårørende. Hun blir ofte veldig glad i pasientene mye med å gi opplæring til foreldrene. Har jobbet på ønsker å leve opp til sykehusets visjon - «Mennes- nesket. sine og gir mye av seg selv. Ahus siden 1997. klig nær-faglig sterk», også for sine kolleger.

punkt vises uten at det er godkjent av sykehuset programmet. Det gjøres særlig eksponert, eller at de føler at som deltar i slike programmer bør oss, sier han. for å sikre pasientintegriteten. de har fått fortalt sin historie, sier være klar over? hun. – Først av alt må de være villige til Skikkelig og gjennomtenkt Personalet i sentrum TV3 sier de kun har fått positive å stille opp, og de må ha klart for seg – Har dere noen betenkeligheter med – Er dette etisk vanskelig? tilbakemeldinger fra seerne. I snitt var at deres arbeidshverdag presenteres i å lage slike serier? – Fokuset i Sykehuset har først og det i overkant av 117 000 seere som underholdningsøyemed, sier hun. – Det har selvfølgelig vært fremst vært å følge sykehusets perso- fulgte Sykehuset hver dag fra mandag Leder i Norsk Sykepleierforbund svært viktig for oss å gjøre dette nale, men pasientene er naturligvis en til torsdag denne sesongen. TV3 har Lisbeth Normann tror slike serier er på en skikkelig og gjennomtenkt del av en slik serie og etiske drøftelser sendt tre sesonger med serien Syke- god reklame for sykehuset, mens det måte. TV3, produksjonsselskapet om hvordan dette skal gjøres er der- huset. Det er foreløpig ikke planlagt for TV3 gir flere seere. Limelight og Ahus har samarbeidet med på sin plass. Det er selvfølgelig noen ny sesong. – Serien presenterer flinke fagfolks tett underveis i hele produksjonen viktig for TV3 at pasientene ivaretas innsats, bredden i hva et sykehus for å kunne skape et program som på best mulig måte, og vi mener at Seriøs dokumentarvariant driver med og opplysning til befolk- ivaretar alle parter på best mulig rutinene og samarbeidet med sykehu- – Generelt er ikke «såpeserier» min ningen. Serien tar opp alt fra banale måte, sier Linda Glomlien i TV3s set har vært så gode at dette har gått favoritt. Men det finnes noen i klas- lidelser og vanlige sykdommer, til informasjonsavdeling. relativt smertefritt, sier Glomlien. sen seriøse, og som er en «dokumen- avansert behandling og oppfølging i Hun sier at TV3 har fulgt veldig Hva Ahus får ut av dette, mener tarvariant» som jeg har større sans forbindelse med alvorlige og akutte strikte regler og rutiner for å Glomlien vi må spørre Ahus om. for. Jeg vil plassere Sykehuset i den tilstander, sier hun. beskytte pasientene. Det er legene TV3 sier selv de ønsket å lage serien kategorien, sier Lisbeth Normann. – Hva tror du pasienten får ut av og sykepleierne som avgjør om en for å vise tv-seerne hvordan det er å – Har du fulgt med? dette? pasient skal spørres om å medvirke. arbeide på et sykehus. – Ja, jeg har sett flere episoder, sier – Det viktigste er at «fremtidige» Det er også de som først spør en – Vi viser hvilket mangfold det er hun. pasienter og brukere av sykehuset får pasient om de ønsker å la seg filme. på en så stor arbeidsplass, og gjør – Er dette etisk vanskelig? større forståelse av hva en sykehus- Pasienten gir alltid selv samtykke til seerne kjent med helsevesenet på en – Hvis man ikke tar hensyn til innleggelse, behandling og oppfølging filmingen. Er pasienten mindreårig, litt annen måte enn det som ofte vises utvalget av pasienter og pasient- betyr, og hva man kan tilby. Jeg tror er det foreldrene som gir tillatelse. ellers i mediene og i nyhetsbildet. situasjoner, kan det oppstå etisk at en slik serie kan bidra til folkeopp- Pasienten har alltid rett til å angre Dette er gode og rørende historier fra vanskelige situasjoner. Pasienter lysning og større trygghet og gi oss et gitt samtykke, også i ettertid – og da virkeligheten, sier Glomlien. og pårørende må selvsagt gjøres verdifullt innblikk i en, tidligere luk- tas den delen der pasienten er med – Hva får pasienten ut av dette? oppmerksomme på hva det betyr å ket verden, sier Normann. bort. Ansvarlig lege eller virksom- – Det er ikke jeg som bør svare på delta. Mens helsepersonell og de som hetssjef har rett til å nekte filming på dette. Pasientene må selv svare for produserer serien, må sikre at det er Først og fremst underholdning en avdeling, eller av pasient på grunn sin deltakelse. Men mitt inntrykk «egnede» pasienter som velges ut, sier Harald T. Nesvik er leder av av privatliv og taushetsplikt- årsaker. er imidlertid at pasientene enten er Normann. sosialkomiteen på Stortinget. Han Før programmet sendes, godkjenner såpass anonyme at de ikke føler seg – Hva mener du helsepersonell innrømmer at han ikke har sett en foto: colourbox Kvalitet i eldreomsorgen Siv Jensen nøler med aktiv dødshjelp I dag er det store variasjoner i hvordan norske kommuner driver helse- og I mai gikk Frp, som første parti i Norge, inn for aktiv dødshjelp i omsorgstjenesten og om de prioriterer å ansette kompetent personell. Kom- noen situasjoner. Nå er Siv Jensen ikke like sikker. petansen og arbeidet til sykepleiere og annet helsepersonell må verdsettes, – Dette er et prinsippvedtak Frp har fattet. Frp kommer ikke til å foreta seg både verbalt og lønnsmessig, skriver Lisbeth Rudlang, Vestfold-leder i Norsk noe hva gjelder aktiv dødshjelp de neste fire årene, sa Jensen på et valgmøte Sykepleierforbund i Østlandsposten. i Kristiansand. NRK

32 Sykepleien 12/09 Karin Øyen Fra: Opprinnelig fra Oslo, bosatt på Rasta i Lørenskog Stilling: Intensivsykepleier Marie Aakre: – Pasienter Avdeling: Intermediær avdeling Alder: 42 år bør spares for eksponering

Litt om Karin: Har jobbet på Ahus i 8 år. Kunne ikke tenke seg å bytte arbeidsplass. Hun trives godt med høyt tempo, høy faglig kompetanse og sårbare. Nettopp derfor har vi en egen profesjons- nære, gode medarbeidere. Hun liker utfordringen i Marie Aakre tror pasientene som å kunne hjelpe mennesker i livstruende situasjoner, etikk. Helsepersonell har stor makt i sine posisjoner og se resultater av det arbeidet hun gjør. deltar i slike serier stort sett får en og det er ikke lett å avslå forespørsler om å delta i merbelastning. Hun tror ikke de TV opptak når man samtidig er syk og avhengig av vinner verken helse eller verdighet god helsehjelp. Samtykkearbeidet og ivaretakelse av hel episode av denne typen serier. på å bli med. autonomi og taushetsplikt tas ofte for lett på i slike – Jeg har imidlertid sette enkelt- situasjoner. Ringvirkningene av å bli fokusert i media klipp, og hørt kommentarer fra er uoversiktlige og krevende både på kort og lang personer som finner dette under- Marie Aakre er leder av Rådet for sykepleieetikk, og sikt, og har langt flere involverte parter enn man holdende. Det som alltid vil være er i utgangspunktet skeptiske til slike serier. vanligvis tror. Det er etiske diskutabelt om pasienter et problem i slike serier, er at vi vil – De fleste mennesker som oppsøker våre tjenester overhodet bør spørres om å delta i sårbare avhengig- kunne få et feilaktig bilde av det er i en sårbar situasjon der de bør skjermes fra andres hetssituasjoner, sier Aakre. som faktisk skjer på en sykehusav- blikk og innsyn, sier Marie Aakre. deling fordi vi som mennesker Hun har ikke sett serien «Sykehuset» på TV 3. Pasienten først reagerer forskjellig når vi vet at vi Men hun har fulgt med på debatten rundt serien. – Hva bør helsepersonell som deltar i slike serier være har et kamera rettet mot oss over Sammen med leder for legeforeningens etiske råd klar over? lengre perioder. Det er også vanske- og pasientforeningens leder, har hun skrevet et brev – Helsepersonell bør primært være klar over at lig å være sikker på at pasienten på til Sykehuset Buskerud da de skulle starte opptak til pasienthensynet skal veie tyngst. Lojalitet til arbeids- avdelingen er kjent med det som serien Jordmødrene. giver eller media skal ikke settes foran pasienthensyn. foregår, og samtykker i å bli en I brevet står det blant annet: Den norske lægefo- De bør være seg særlig bevisst på egen posisjonsmakt del av en slik dokusåpe. Jeg mener rening, Rådet for legeetikk og Norsk Pasientfore- og egne motiv for å støtte slike initiativ. Det kan ligge at det er fullt ut mulig å kunne ning har også tidligere gått sterkt imot denne typen store fristelser i å bli personlig fokusert for de ansatte. ivareta de etiske sidene dersom «docu-soap» fra helseinstitusjoner. Prinsipielt mener De bør grundig vurdere taushetspliktens rammer og man bruker litt tid på dette. Jeg undertegnede at både pasienter og helsepersonell bør intensjoner. De bør forstå at et ja ikke nødvendigvis tror imidlertid at pasientene ikke spares for i det hele tatt å bli spurt om å delta i slike er et frivillig, selvbestemt ja til å delta, råder hun. får noe som helst ut av slike serier, uoversiktlige og uforutsigbare prosjekter. – Hva tror du partene får ut av dette? bortsett fra dersom noen måtte ha – Ahus får PR som kan være motiverende for noen. et stort ønske om å få komme på Vikarierende motiver De får mye ekstraarbeid med samtykkeprosesser. An- TV. Jeg tror heller ikke at AHUS – Hvorfor er dette etisk vanskelig? satte får nye etiske dilemma hvis de oppdager dem. får noe særlig ut av det bortsett fra – Motivene fra media er naturlig nok folks TV 3 tjener sikkert gode penger og vinner posisjons- om de har sikret seg et honorar fra interesse for helsetjenesten og den spenning og innflytelse i markedet. De får også mange seere, da selskapet som lager serien, og det identifikasjon som skjer når vi ser på. Motivene for slike program er populære. burde de ha sørget for. Jeg ser på helseinstitusjonene kan ofte være vikarierende, for – Hva tror du pasienten får ut av dette? denne formen for såpeserie på lik eksempel for å få et godt omdømme, for å vise fram – Jeg tror pasienten stort sett får opplevelsen av måte med andre såpeserier. Dette kompleksitet og faglige fremskritt, for å åpne opp merbelastning ut av dette. De kan få ekstra goodwill dreier seg om underholdning og de lukkede rom for å styrke informasjon og forstå- fra ansatte og ekstra oppmerksomhet fra noen, men i ikke noe annet. else. Egennyttemaksimering er ikke etisk høyverdig. et helseperspektiv tror jeg verken de vinner helse eller Helsepersonells første hensyn skal være overfor verdighet på å delta, sier hun. pasienten. Vi er satt til å skjerme det fortrolige og det foto: colourbox

Empatisvikt av internett Massive lovbrudd – Jeg vil ikke si at PC og internett avler vold i seg selv, men evnen og viljen til De tillitsvalgte ved Helse Bergen har avdekket over sosialt samvær med andre mennesker kan bli svekket, og det fører til dårlig 4.400 brudd på arbeidsmiljøloven på 22 uker. Organisasjonene har mast i flere utviklede relasjoner og avstand til den reelle verden, sier spesialist i psykiatri år om at bemanningen er for lav i forhold til oppgavene vi er pålagt å utføre, og leder av Den rettsmedisinske kommisjonen i Norge, Randi Rosenquist. sier hovedtillitsvalgt i Norsk Sykepleierforbund Brita Ommedal Tarberg.

Dagsavisen Stavanger Aftenblad

Sykepleien 12/09 33 Nyhet Frivillig arbeid

tekst og foto Kari Anne Dolonen

Godt «stoff»

Visste du at dine brukte gardiner kan gjøre livet lysere for kreftsyke barn? Vel, takket være ildsjeler er det faktisk tilfelle.

På Bislett i Oslo ligger en liten bu- pengene skal gå til. Kreftsyke barn tikk som ved første øyekast skiller og unge i hele landet skal nyte godt seg lite ut fra sine naboforretninger. av pengene. Men den er definitivt annerledes. – Kreftforeningen skal lage egne I januar startet fysioterapeut rom for kreftsyke barn og unge og Nina Skaugen gardinbutikken med deres pårørende ved sju norske sy- det kledelige navnet Gardina. Målet kehus. Det er dit tv-skjermene skal. var å samle inn pent brukte gardi- Disse rommene skal hete «treff- ner fra oslofolkets loft og kjellere, punkt». Her skal pårørende og selge dem billig til gardintrengende, barn kunne trekke seg litt tilbake og la pengene uavkortet gå til kreft- og koble av, sier hun. syke barn og unge. At det fungerer vitner en stor Oppjustert strykebrett plastpose på gulvet foran disken Mens vi prater stopper en dame om. Den er stappfull av flotte utenfor butikken og roter rundt gardiner, med hilsener fra et eldre i gratiskorgen som er plassert ektepar som hadde ryddet på loftet. utenfor. Pensjonist og frivillig Paula Schelderup går ut for å hjelpe. Da- Flatskjermer og dukkestue men trenger noe stoff til strykebret- Siden i vår har hun og hennes med- tet og har med seg eget målebånd. ILDSJELER: Nina Skaugen og Paula Schelderup selger «stoff» for at kreftsyke barn skal få det bedre. hjelpere solgt brukte gardiner for Det er nemlig viktig at stoffet er 1 145 000 kroner. Mange av kundene meter og 20 centimeter. Damen har og giverne er sykepleiere. flaks. Schelderup fisker opp et tykt – Folk får ryddet loft og kjellere eller «gjenbruk til glede», forteller – For pengene vi har fått inn, har og hvitt tøystykke som er akkurat for gardiner og stoffrester som de to. vi kjøpt dukkestue med møbler til passe stort. Damen takker pent kan glede andre. Kreftsyke barn Montebellosenteret og sju flatskjer- og kan fornøyd vende hjem til en får det litt bedre og miljøet spares. Høy kvalitet mer som skal plasseres ved sju for- forbedret strykebrettopplevelse. Vi holder på å utarbeide et nytt Mange av gardinene de selger er skjellige sykehus, forteller Skaugen. Slik Skaugen og Schelderup ser slagord for virksomheten. Vi har av høy kvalitet og svært mange er Hun samarbeider tett med det, er dette et konsept hvor alle ikke helt bestemt oss for om vi fôret. Kreftforeningen om hvor og hva vinner. skal gå for «gjenbruk gir glede» – Se på dette stoffet her. Det

Forsker spår sammenbrudd i eldreomsorgen Kvinner taper Hele 40 prosent av jentekullene må velge å jobbe med pleie- og Ny studie fra Kreftregisteret viser at kvinner går ned i inn- omsorg, dersom fremtidens behov for arbeidskraft i denne sektoren tekt når ektemannen rammes av kreft. I snitt går kvinner skal bli dekket på samme måte som nå, sier sykepleier og forsker ned åtte til ti prosent i lønn når mannen får kreft. Menn

Runar Bakken. Han har skrevet boken ”Englevakt”. Dagbladet.no derimot, opprettholder sin inntekt når kona blir syk. VG

Foto: Colourbox

34 Sykepleien 12/09 ! Fakta om Gardina

Gardina er en gjenbruksbutikk for pent brukte gardiner og puter. Alle inntektene fra salget vil uavkortet gå til Kreftforeningen og øremerkes prosjekter og tiltak for barn og ungdom. Butikkens åpningstid: Tirsdag – fredag kl. 11:00-17:00, Lørdag kl. 11:00-16:00, Mandager stengt Adresse: Thereses gate 46, Oslo Nettside: www.gardina.no

Prisene varierer. Du kan få eksklusive gardiner til et vindu fra 400 kroner opp til 1000 kroner. – I tillegg støtter kjøperne våre en god sak. De fleste synes det føles godt å gjøre noe for andre. Det var derfor jeg startet dette. Jeg ville gjøre noe for andre og samtidig gjøre en miljøsatsing, sier hun. Schelderup er enig. Hun er blitt pensjonist, men setter stor pris på å gjøre noe som oppleves menings- fullt.

Alt brukes De av gardinene som ikke holder høy kvalitet, men som er falmet og slitt, går heller ikke til spille. – Det vi ikke kan selge videre, gir vi til Balder tekstil. Det er en KUNDE: En nabo er på utkikk etter et tøystykke som passer strykebrettet. vernet bedrift som vever de flottes- te filleryer. De lager også filleryer kan man lage kjole av. Det er helt etter bestilling. Så alt som kommer sykepleiere og andre i helsevese- omtale både i Aftenposten og flere nydelig, sier Schelderup og peker til oss av stoff og gardiner blir net tenker på oss før de løper til bydelsaviser. på noen grønne silkelignende gar- brukt, sier Skaugen. kommersielle aktører for å kjøpe – Vi er helt avhengige av slike diner med svart klassisk mønster. Den lille butikken er full av nye gardiner. Studenter bør også ta pressoppslag. Vi kan ikke bruke – Selv om vi selger gardiner, er gardiner. Det er tydelig at det er en tur innom. Vi har mye fint og penger på annonser. Alt vi får inn det først og fremst godt stoff vi mange givere. noe for enhver smak, sier Skaugen skal gå til kreftsyke barn og unge, selger. Det kan brukes til alt mu- – Vi får masse stoff, men nå overbevisende. sier Skaugen. lig, sier Skaugen. trenger vi flere kjøpere. Jeg håper Den lille butikken har fått

Kobler vaksine til nervesykdom Fellesgraver ved influensa Daily Mail skriver at et brev fra britiske myndigheter sendt til seni- Lesja kommune i Nord-Gudbrandsdals beredskapsplan Foto: Colourbox ornevrologer, inneholder en advarsel om at svineinfluensa muligens for pandemisk influensa inkluderer plassering av felles- kan kobles til økt risiko for å utvikle den paralyserende nevrologiske graver, ifølge lokalavisen Vigga. Kommunelegen advarer sykdommen, Guillain-Barrés syndrom (GBS). mot et såkalt VG/Dagblad-nivå. Vigga

Sykepleien 12/09 35 Kronikk Gudrun H. Grindaker om rekruttering

Stilling: Direktør KS arbeidsgiverutvikling E-post: [email protected]

En vaskerobot til tjeneste?

Om 20 år vil Norge mangle 40 000 helsefagarbeidere og 12 000 sykepleiere. Er teknologi og robuste fagmiljøer løsningen?

Dagens mediebilde er preget av pandemi og kon- ambassadører for arbeidsplassen sin. Ved utvikling av teknologi tilrettelagt for norske sekvenser av finanskrisen. Norge er uomtvistelig Dersom vi reduserer sykefraværet i kommune- brukere og norske kommuner kan vi få produk- en del av verden. Pandemien viser hvor viktig ne med 2 prosentpoeng på landsbasis, så tilsvarer ter som er tilpasset våre behov. det er å ha en god helsetjeneste. Finanskrisen dette 6 000 årsverk. Det betyr at vi har ikke råd KS og NHO har hatt et samarbeidsprosjekt har på kort sikt gjort det enklere å rekruttere til til å la være å jobbe for redusert sykefravær. om arbeidskraft og teknologi (ARTE). Rap- kommunehelsetjenesten. Men retter vi blikket Samfunnet trenger arbeidskraften. Sykehjemmet porten fra forprosjektet ble presentert i juni. Det noen år framover vil vi ha store utfordringer med og hjemmetjenestene trenger arbeidskraften. er et mål å legge til rette for å utvikle velferds- å rekruttere tilstrekkelig og kompetent personell. Med de utfordringene vi står overfor må vi teknologi som vi vil ha behov for i fremtiden. Det er behov for nye løsninger. KS har derfor «snu hver stein» for å dekke helt nødvendige Erfaringsmessig tar det opp til 10-15 år å utvikle lansert strategi for arbeidskraft og rekruttering; oppgaver. ny teknologi innenfor helsesektoren. For å ha «Beholde og rekruttere». KS peker på seks innsatsområder: tilgang til hensiktsmessig teknologi for frem- Norge, som resten av den vestlige verden, • styrke kommunenes omdømme, tidens store brukergrupper, må dette arbeidet står overfor store rekrutteringsutfordringer. I • rekruttere unge og nyutdannede, påbegynnes nå. februar 2009 la Statistisk sentralbyrå (SSB) fram • beholde arbeidskraften og bidra til lavere Økt kompetanse i helseutdanningene om bruk data som viste at vi bare elleve år fram i tid vil sykefravær og mindre bruk av deltid, av teknologi, og økt kompetanse i teknologiut- mangle om lag 15 000 helsefagarbeidere. I 2020 • benytte arbeidskraftreservene, danningene om behovene i helse- og omsorgs- forventer ikke SSB mangel på sykepleiere. Ser vi • økt bruk av teknologi og mer effektiv derimot 10 år lengre frem i tid, vil Norge mangle organisering, rundt 40 000 helsefagarbeidere og ca. 12 000 • økt kompetanse i tjenestene. Dersom valget står mellom at sykepleiere. Arbeidsinnvandring kan avhjelpe noe av gulvet ikke blir vasket eller at rekrutteringsproblemene, men Norge er ikke det Regnestykket går ikke opp eneste land som vil mangle helsepersonell. Vi kan en robot vasker det, hva ville Mangelen på arbeidskraft kommer av at vi blir ikke basere oss på at arbeidsinnvandring skal du selv ha valgt? stadig flere eldre samtidig som det blir færre i løse alle våre utfordringer. Det er heller ikke etisk yrkesaktiv alder. At vi er mange som lever lenge riktig av et rikt land som vårt. og de fleste er friske og raske, er flott. Men vi vil tjenestene er en forutsetning for mer bruk av få problemer med å få tilstrekkelig arbeidskraft. Robotteknologi teknologi. Slik blir helsepersonell i stand til å I denne situasjonen må kommunene finne svar Mer bruk av teknologi kan bidra til at men- etterspørre den type teknologi tjenestene kan på to spørsmål: Hvordan sikre god kvalitet på nesker med behov for bistand kan bli mer nyte godt av, samt at ingeniørene i større grad tjenestene. Hvordan utvikle og vedlikeholde gode selvhjulpne, og at de som jobber i tjenestene kan utvikle teknologi som helsetjenestene faktisk fagmiljø. kan prioritere sin arbeidskraft der behovet er har bruk for. Helsepersonell vil søke seg til kommuner som størst. Dersom valget står mellom at gulvet ikke Holdningene, både hos ansatte i tjenestene, lykkes med dette! blir vasket eller at en robot vasker det, hva ville brukerne og allmennheten generelt, til bruk av du selv ha valgt? Hensikten med å benytte mer teknologi i tjenestene er også viktig for hvor Mer arbeidskraft å hente…? teknologi er uansett å kunne gi bedre og mer raskt nye teknologiske muligheter tar i bruk. Econ Pöyry har nylig laget en kunnskapsopp- målrettet omsorg. Ulike typer teknologi kan Noen er redde teknologien skal erstatte «de summering om arbeidskraftspotensialet til understøtte og forsterke for eksempel trygg- varme hendene» og at tjenestene skal bli kalde kommunesektoren. Rapporten konkluderer med het, sikkerhet, daglige gjøremål og mobilitet i og upersonlige. Verdighet, autonomi og respekt at det viktigste er å sørge for at sykefraværet nærområdet. Økt satsing på utvikling og bruk av er viktige verdier i tjenesten, i den menneske- er lavt, at de ansatte trives på jobb og er gode teknologi har også et næringspolitisk potensial. lige kontakten. Dette må vi ha fokus på når vi

36 Sykepleien 12/09 HJELPER: Ri-man er en prototype på en robot som er under utvikling i Japan på grunn av økende arbeidsmengde i eldreomsorgen. Den kan sikkert vaske gulv også. Foto: Karen Kasmauski/Corbis

diskuterer bruk av teknologi, effektivisering høyere utdanning vil jobbe i små kommuner som Mindre kommuner kan oppnå resultater ved og bedre ressursutnyttelse. Det er igjen viktig å mangler brede fagmiljøer. Store kommuner med å samarbeide om rekruttering og utvikling av understreke at måten teknologien benyttes på robuste fagmiljøer trekker arbeidskraft. Mindre gode fagmiljøer. Det er mulig å skape arenaer for er avgjørende, samt at målet er å understøtte kommuner kan ofte ikke tilby det samme, og kompetanseutvikling på tvers av kommunegren- omsorgen – å bedre kvaliteten på tjenestene til taper dermed i konkurransen om arbeidskraft med ser, og legge til rette for møteplasser for ulike brukerne. Samtidig må vi ha i mente at fremti- høyere utdanning. 75 prosent av akademikerne faggrupper som frykter å føle seg «alene» i sin dens brukere og ansatte har et annet forhold til mener faglig miljø er avgjørende. Til sammenlig- kommune. bruk av teknologi. For dagens barn er mobiltele- ning mener 16 prosent at lønn er viktigst. Det fokuseres ofte negativt på det store an- fon og pc selvfølgeligheter. Tilsvarende viser en undersøkelse av nyutdan- svaret sykepleiere har i de kommunale helse- og nede sykepleiere at svært få ønsker å jobbe på omsorgstjenestene. Men dette ansvaret gir også Gode og robuste fagmiljøer sykehjem (Norsk Sykepleierforbund). Sykehus er sykepleiere store muligheter. Å gi omsorg og Kommunene ønsker å gi, og brukerne forventer førstevalget for nyutdannede sykepleiere. Dette pleie til pasienter med komplekse lidelser og med å få, stadig bedre tjenester. Det er mennesker begrunnes med at lav sykepleiebemanning ved mange diagnoser, er spennende og utfordrende med ulik kompetanse og egenskaper som skal sykehjemmene gir et for stort ansvar for nyut- og krever selvstendige sykepleiere som ønsker å utføre disse tjenestene. Det er for alle arbeidsgi- dannede uten erfaring. Videre er mulighet for bruke bredden i sin kompetanse. Mulighetene vere viktig å legge til rette for at de ansatte får faglig utvikling i et godt og faglig arbeidsmiljø og utfordringene vil bli enda flere når Samhand- brukt og utviklet sin kompetanse. Vi vet at gode sett som viktig når de skal søke jobb. Lønn er lingsreformen skal settes ut i live. fagmiljøer rekrutterer høy kompetanse. Kan ikke så viktig. Vi vet at helsepersonell/sykepleiere ønsker å kommunene organisere tjenestene bedre slik at yte kvalitativt gode tjenester, ha de meningsfulle kompetansedelingen blir styrket, og fagmiljøene Flere oppgaver til kommunene jobbene, ha ansvaret i forhold til personer i sår- større og mer attraktive? Samhandlingsreformen skaper behov for ar- bare situasjoner. Ledere med høy etisk bevissthet For å tiltrekke og beholde kompetent arbeids- beidskraft og bredere kompetanse i kommunene. som tar kloke avgjørelser, ledere som har fokus kraft, må kommunen tilby sterke og robuste Samtidig åpner det muligheten for å skape større på kvalitet og utvikling av fagmiljø vil lykkes fagmiljøer, med spennende og utviklende arbeids- fagmiljøer i kommunene, og gir kommunene med å beholde og rekruttere dyktige medarbei- oppgaver med faglige utfordringer. mulighet til å etablere arenaer for kompetanseut- dere. vikling og tverrfaglig samarbeid. Dette kan igjen Kommunene er stedet for de faglig engasjerte Viktigere enn lønn få positive ringvirkninger for rekruttering av fag- og selvstendige medarbeiderne, som ønsker å En undersøkelse blant medlemmer i Akademi- grupper som i dag vegrer seg for å søke kommu- være med på å utvikle tjenestene, og seg selv. kere tidligere i sommer viser at svært få med nene på grunn av frykt for manglende fagmiljø. Mulighetene er mange!

Sykepleien 12/09 37 Refleks Refleks Gesteskribent Jon Hustad

Yrke: Journalist i Dag og Tid E-post: [email protected]

Trygdejukset

Denne kommentaren skal handla om pensjon, og om kvifor de sjukepleiarar ikkje kjem til å få halda på den pensjonsordninga de trudde de fekk behalda under lønsoppgjeret i vår.

Men fyrst: Eg arbeider i det private næringslivet, tretti år. Altså: Ein sjukepleiar som går av med stort sett alle andre i privat sektor gjer, så kjem som det så smått pompøst heiter. Toppløna i den ei årsinntekt på 390 000 kroner, kjem etter det nokon annan til å taka det arbeidet sjukepleia- heiltidsstillinga eg har no, er 440 000. (Eg tener noverande reglementet til å få ein pensjon frå rane ikkje vil halda fram i. Eit samfunn som får litt ekstra ved å skriva bøker og slike kommenta- det offentlege svarande til minst 270 000 kroner. stendig fleire eldre og dimed stendig fleire sjuke rar som dette på fritida, men det let vi liggja.) (Ja, eg veit det er mange nyansar her, men det og pleietrengande, kan ikkje halda seg med ei Eg byrja å tena opp pensjonspoeng då eg var store biletet er at eg har rett.) yrkesgruppe som nektar å arbeida lenger. 26 år. Etter pensjonsreforma: Kva må eg gjera Kva er så løysinga på denne tydelege uretten? Kva vil skje om sjukepleiarane i Noreg likevel for å få makismalpensjonen frå det offentlege på For det er vel ikkje rimeleg at vi i privat sektor insisterer på å gå av med høg pensjon lenge før om lag 220 000? Jau, eg må i utgangspunktet må arbeida mykje lenger enn de i offentleg sek- dei har nått 70 år? Her er eit par scenario: arbeida i 43 år. Eg må altså arbeida til eg er 69. tor for så å få mykje mindre pensjon enn de får? 1: Det offentlege må tilsetja fleire sjukepleia- Ah! Her er ei hake. Skal eg kunna gå av med Svaret er sjølvsagt at vi i privat sektor òg må få rar. Kvar skal dei få dei ifrå? Frå andre sektorar. full pensjon når eg er 69, kan ikkje levealderen Då må sjukepleiarlønene opp, og eg og alle i Noreg auka dei neste 28 åra. Men det kjem Norske sjukepleiarar må finna andre som ikkje er sjukepleiarar, må betala langt han til å gjera. Levealderen kjem etter det meste høgre skatt slik at dei eldre skal få omsorg og å døma til å auka med minst fem år i den neste seg i å arbeida like lenge sjukepleiarane betre løn enn andre. Konklusjon: generasjonen òg. I praksis tyder dette at eg må som alle andre. Det går ikkje eg og dei fleste andre i privat sek- arbeida til eg er 72 år for å kunne taka ut full tor med på. Norske sjukepleiarar må finna seg i pensjon. å arbeida like lenge som alle andre. Kor lenge må ein sjukepleier som byrjar å ar- ei slik pensjonsordning som de i offentleg sektor 2: Dei norske sjukepleiarane nektar framleis beida når han er 26 å, halda ut for å få full pen- har. Diverre, det er ikkje svaret. Svaret er at de å arbeida lenger, og vi andre nektar å gje dei sjon i framtida? Jau, under det rådande regimet i offentleg sektor må arbeida like lenge som vi i høgre løn. Kva gjer det offentlege då? Dei hentar kan vedkomande gå av med ein bra pensjon når privat sektor gjer. nye sjukepleiarar frå utlandet. Halvparten av han vert 62, med så godt som full pensjon ved Kva ville henda om alle – absolutt alle – vart omsorgsarbeidarane i England er frå eit anna fylte 65 og med full pensjon ved 67. Og dette trygda av det offentlege? Ja, sjølvsagt er det eit land. Konklusjon: Løningane går ned sidan det er kanskje det beste: Sjølv om denne sjukepleia- tåpeleg spørsmål. Eit slikt samfunn kan ikkje er ein nær utømeleg pool av sjukepleiarar frå ren går av med pensjon som 62-åring, får han eksistera, det ville kollapsa lenge før vi kom den tredje verda som vil koma til Noreg. likevel full pensjon frå fylte 67. dit. Så langt er vi samde. Eit velferdssamfunn er 3: Det offentlege får ikkje henta sjukepleia- Men var det ikkje slik at pensjonsoppgjeret i avhengig av at mange arbeider for at nokre skal rar i utlandet av di veljarane ikkje vil ha høg offentleg sektor førde til at også sjukepleiarane få trygd. Men det stoggar ikkje der: Eit velferds- innvandring, men heller ikkje går med på høgre må arbeida lenger om levealderen går opp? Jau, samfunn er avhengig av at mange arbeider for at skattar. Konklusjon: Private alternativ tvingar men for ein som byrjar å arbeida som 26-åring, dei som treng det, skal få behandling og omsorg. seg fram, og private verksemder kan tilby betre får det berre praktisk tyding om levealderen Då er vi framme ved mitt hovudpoeng: Nokon løn av di dei må bruka mindre pengar på pen- aukar ut over alle sannsynlege prognosar. Hugs må gje denne omsorga. Om norske sjukepleia- sjon. Offentleg sektor vert svekt. at oppteningsperioden i utgangspunktet berre er rar insisterer på å arbeida mindre enn det eg og Anten må vi døy før eller de arbeida lenger.

Sykepleiens ØVRIGE gjesteskribenter i 2009:

Anders Folkestad Martine Aurdal Gøhril Gabrielsen Trude Aarnes Leder i Unio Leder av samfunns- Sykepleier Jordmor og privat- avdelingen i Dagbladet praktiserende sexolog

38 Sykepleien 12/09 Meninger Send inn din mening til: [email protected] eller til: Sykepleien, p.b. 456 Sentrum, 0104 Oslo.

Hva gjør vi for å hindre stikkskader? ne oftest oppstår på tommel eller infeksjonsrisikoen for pasienten pekefinger på ikke-dominerende er like liten eller mindre enn ved hånd. Selv om det ikke er skrevet, bruken av konvensjonelt utstyr. Våren 2008 rapporterte NRK at timer i døgnet, 7 dager i uken skjønner vi at dette har skjedd i Det kan uansett ikke aksepteres over 800 helsearbeidere hvert år og 52 uker i året. Dette koster. I forbindelse med at vedkommende at utstyr som øker sikkerheten stikker seg på nåler eller kniver på tillegg kommer den psykiske be- har prøvd å sette hetten tilbake for helsearbeideren, reduserer norske sykehus. Arbeidstilsynet lastningen som mange opplever i på den brukte kanylen. pasientens sikkerhet. Opplæring mener at det er for dårlige rutiner forbindelse med slike uhell. Dette Valg av sikkerhetsutstyr og be- i bruk av nytt utstyr blir mer og for håndtering av nåler og at fol- kan ikke tallfestes eller regnes om skyttelsesutstyr påvirker arbeids- mer viktig i forbindelse med inn- kehelseinstituttet må skjerpe inn i kroner og øre. miljøet vårt. Arbeidstilsynet stiller føring av nye utstyrstyper og ved reglene. Jeg er ikke overbevist om For å redusere muligheten for en rekke krav til arbeidsgiver med leverandørskifter. at innskjerping av reglene vil løse stikkskader blant helsepersonell hensyn til vernetiltak for å redu- Som nevnt er mye av tilgjenge- problemet. er det i løpet av de siste årene inn- sere risikoen for at arbeidstakere lig sikkerhetsutstyr lite egnet. Ved «mitt» sykehus registreres ført ulike nålefrie systemer. Noen eksponeres for helsefarlige bio- Dette bør helsepersonell engasjere det årlig rundt 100 uhell forbun- av disse er i allmenn bruk, mens logisk faktorer. Dette inkluderer seg i, ved å utarbeide kravspe- det med nåler eller kniver. Dette andre ikke har fått aksept. Det blant annet verneutstyr, vaksine- sifikasjoner til nødvendig utstyr sier meg at det antallet uhell NRK kan være fordi noen er vanskelig ring, ventilasjons- eller inneslut- og ved å delta i utprøvinger rapporterte, må være for lavt. å bruke eller krever mye endring ningstiltak, helseundersøkelser og vurdering av utstyr. Mange Også våre tall er lave, da vi kjen- av atferd og andre er svært dyre. og opplæring. Alt dette er vel og medikamenter settes intravenøst, ner til at mange unnlater å rap- Gjennom deltakelse i fagråd for bra, men inkluderer ikke krav om og det finnes intravenøse kanyler portere om uhellene. Vi arbeider utvelgelse av medisinske forbruks- utstyr som kan redusere faren for som blokkerer seg selv når man- kontinuerlig med å bedre melde- varer, har jeg også erfart at slikt at arbeidstakeren blir eksponert. drengen trekkes tilbake. Det er systemet, ved å gjøre det enklere sikkerhetsutstyr i liten grad er Arbeidstilsynets krav står ellers videre utviklet nålefrie systemer, og mer tilgjengelig, samtidig som etterspurt. I den grad det har vært temmelig sterkt. I en rekke andre som eliminerer behovet for å vi driver med holdningsbearbei- etterspurt, er det ofte blitt forkas- land domineres helsevesenet av bruke kanyler og dermed bidrar ding, for å bedre meldekulturen. tet på grunn av pris. Jeg har til nå sikkerhetskanyler. En del av disse til at stikkskader ikke kan skje. Å melde om avvik eller tilløp til ikke sett at det er valgt inn til for- landene har riktignok en betyde- Etter gjennomførte anbudsrunder det, handler om å finne forbe- del for konvensjonelt utstyr. Der lig høyere forekomst av hiv og må helsepersonell og leverandører dringspotensialer; vi må komme hvor det tas i bruk må derfor den hepatittet i befolkningen enn vi samarbeide og finne løsninger bort fra at melding av avvik er «å enkelte bruker vurdere og velge har i Norge. Både i Tyskland som bidrar til økt sikkerhet. sladre». om de skal benytte konvensjonelt og Danmark har man funnet at Med tanke på de alvorlige kon- utstyr eller sikkerhetsutstyr. Dette forekomsten av hepatitt B og C er sekvensene et uhell med nål eller øker muligheten for å velge feil. høyere i en sykehus-populasjon kniv kan få, er det urovekkende at Når det benyttes konvensjonelt enn i befolkningen for øvrig. Det mange unnlater å melde fra. Selv utstyr representerer intramusku- er grunn til å tro at vi vil kunne om store grupper av helseperso- lære og subkutane injeksjoner en finne tilsvarende forhold, men i Bente Rognlien, hygienesykepleier nell rutinemessig vaksineres mot risiko. Den brukte kanylen repre- mindre målestokk, i norske syke- hepatitt B, er gode strakstiltak og senterer en helserisiko fram til den hus. Dette innebærer at risikoen iverksettelse av vaksinering og/ er plassert i riktig avfallsbeholder, for blodsmitte for helsearbeideren eller posteksposisjonell profylakse en kanyleboks. Kanylebokser bør ikke kan neglisjeres. nødvendig for å reduserer risikoen være tilgjengelige på brukerste- Sett fra brukernes sikkerhets- for å bli smittet. Tiltakene som dene, slik at kanylen kan plasseres perspektiv burde vi kreve å få ta settes i verk etter slike uhell, er der umiddelbart og uten at hetten i bruk kanyler, venekanyler og omfattende. I og med at uhellene settes tilbake på den brukte kany- nålefrie systemer som eliminerer kan skje gjennom hele døgnet, len. Skademeldinger i forbindelse risikoen for å stikke seg. Utstyret må tilbudet være tilgjengelig 24 md stikkuhell viser at stikkskade- må dessuten være utformet slik at

Pleiere, ikke jurister Babyboom i Østfold Carl I. Hagen har rett i at Ap ikke kan gi garantier i eldreomsorgen Sykehuset Østfold opplever babybom. Forskningsjordmor ved sykehu- uten å gå veien om lovgivning. Men vi kan ikke ende opp med eldre set, Stine Bernitz, tror årsaken til økningen i fødsler på opp mot 50 som ringer advokaten sin fordi de synes det er for lenge siden de prosent nå på sensommeren, skyldes at norske par er blitt flinkere har fått dusje, skriver redaktør Magne Lerø. til å planlegge. NRK Ukeavisen ledelse

Sykepleien 12/09 39 I redaksjonen: Folk

Ansvarlig redaktør Barth Tholens tlf. 22 04 33 50 / 40 85 21 79 [email protected] JOBB redaksjonssjef Prisdryss til Barneklinikk Bjørn Arild Østby tlf. 22 04 33 59 Beste avdeling, beste forelesar, beste artikkel, beste [email protected] formidlar og Studiekvalitetsprisen 2008/2009.

Journalist/gruppeleder – Dette er utruleg flott, seier klinikkdirektør Ann-Kristin Bloch Helmers Britt Skadberg på Barneklinikken på Haukeland tlf. 22 04 33 73 [email protected] Universitetssykehus. Professor Trond Markestad fekk årets pris Glade prisvinnarar. Frå venstre Karen Budahl Jacobsen, Pål Journalist for framifrå forskingsformidling. Prisen for årets Rasmus Njølstad, Trond Markestad, Ansgar Berg, Gottfried Greve, Kari Anne Dolonen Robert Bjerknes, Dag Moster og Britt Skadberg. (Foto: Helse tlf. 22 04 33 69 publikasjon gjekk til overlege Dag Moster, professor Bergen). [email protected] Trond Markestad og Rolv Terje Lie for artikkelen ”Long- MAGASINET term medical and social consequences of preterm Journalist/gruppeleder Marit Fonn birth”. Artikkelen vart publisert i New England Journal – Dette er ei anerkjenning til heile avdelinga. tlf. 22 04 33 68 of Medicine i juli i fjor. Studentane føler at dei blir møtt på ein open og [email protected] Eit godt undervisningsmiljø ligg til grunn for at inkluderande måte, at dei blir ivaretatt og får

Journalist (vikar) Barneklinikken vart kåra til ”Beste avdeling”og oppfølging, seier konstituert seksjonsleiar Pål Geir Arne Johansen forskingslege Ansgar Berg til ”Beste forelesar”. Rasmusn Njølstad. tlf. 22 04 33 67 [email protected]

Journalist Eivor Hofstad Årets sykepleier tlf. 22 04 33 71 [email protected] i Aust-Agder TIPS OSS om kolleger! Sidsel Vaagland ble årets Journalist Susanne Dietrichson Har du kolleger som har foretatt seg noe spesielt? Vi vil gjerne skrive sykepleier i Aust- Agder. I tlf. 22 04 33 53 [email protected] om bemerkelsesverdige sykepleiere. Skriv en kort omtale og send 28 år har hun jobbet ved gjerne med foto. Send til: [email protected] operasjonsavdelingen i Arendal. Fagredaktør Juryen berømmet Vaagelands Torhild Apall Dybvik faglige engasjement og positive tlf. 22 04 33 76 [email protected] innstilling til nye utfordringer. SykepleienForskning Prisvinneren har vært Redaktør frontfigur i oppbyggingen av ny Anners Lerdal Ny regional LMS-koordinator tlf. 22 04 33 63 operasjonsavdeling og har både [email protected] 1. september tar Elsa Hamre fatt på oppgaven som regional koordinator vært tillitsvalgt og hovedtillitsvalgt NETT for pasient-og pårørendeopplæring i Helse Nord. Sykepleieren har ledet på sykehuset. Journalist/webredaktør Lily Kalvø Lærings- og mestringssenteret i Bodø i åtte år. Den nye jobben vil derfor tlf. 22 04 33 66 [email protected] ikke by på helt ukjente utfordringer. Forskjellen er at hun nå skal ta DESK/LAYOUT initiativ til forskning, fagutvikling og samordning av tilbudene for hele Årets sykepleier Journalist/deskleder regionen. Hamre slipper imidlertid å flytte på seg. Hun vil fremdeles Ellen Morland i Nord-Trøndelag tlf. 22 04 33 60 / 41 02 56 22 være i finne i Bodø. [email protected] Juryen var enig om at Ann Sissel Helgesen er en dyktig fagperson Grafisk formgiver som setter krav til seg selv og Hege Holt tlf. 22 04 33 57 sine medarbeidere. Det var hun [email protected] som tok initiativ til å starte opp distriktsmedisinsk senter (DMS) i Grafisk formgiver Hilde Rebård Evensen Stjørdal i 2007. DMS er et femårig tlf. 22 04 33 58 Florence-sykepleiere [email protected] prosjekt, men er ifølge Stjørdal 21 norske sykepleiere har mottatt Florence kommune kommet for å bli. Grafisk formgiver Nightingale-medaljen siden den ble innstiftet Sissel Vetter tlf. 22 04 33 61 i 1912. Medaljen er Den internasjonale Røde [email protected] Kors-komiteens høyeste utmerkelsen. ANNONSER Følgende sykepleiere er tildelt Florence Neste nummer Markedssjef Nightingale-medaljen: Karethe Johnsen (1931), Helga Dagsland fikk Florence Ingunn Roald tlf. 22 04 33 70 / 91 60 38 12 Helene Larsen (1931), Marie Joys (1937), Nightingale-medaljen i 1971. [email protected] (Foto: Anne Sidsel Herdlevær). Vold mot barn Bertha Helgestad (1949), Bergljot Larsson (1949), Ingeborg Kolrud (1951), Agnes Flere alvorlige tilfeller av Markedskonsulent, produkt Lise Dyrkoren Rimestad (1951), Karen Elise Mo (1953), Anna Holte (1955), Ingrid overgrep mot barn har rystet tlf. 22 04 33 72 [email protected] Wyller (1955), Martha Palm (1957), Borghild Kessel (1959), Karen Næs Norge det siste året. Hva kan (1959), Anni Margareth Skau (1961), Elsa Semmelmann (1971), Helga og hva bør helsepersonell gjøre Markedskonsulent, stilling Dagsland (1971), Marie Lysnes (1977), Ingebjørg Foss og Gunnhild når de aner uråd? Finn Simonsen tlf. 22 04 33 52 Mylkebust (1997), Per Ørmen (2005) og Toril Parelius (2009). [email protected]

40 Sykepleien 12/09 Før

tekst Bjørn Arild Østby foto Universitetsbiblioteket UiB

AMPUTASJON: Kirurgiske inngrep var risikable. Selv om pasienten overlevde inngrepet, var det stor sannsynlighet for å dø av sårinfeksjoner etter operasjonen. Bilde fra operasjonssal rundt 1900.

Farlige og smertefulle operasjoner

Før anestesien kom, kunne det ikke gjennom- også at kirurgene skulle vaske Operasjonssalen var lenge pre- føres langvarige operasjoner. En kirurg skal ha seg med karbolløsninger før og get av gammeldagse metoder og etter operasjoner. Middelet skulle utstyr. Operasjoner ble gjennom- amputert et ben på 28 sekunder. dessuten sprøytes i operasjons- ført i store operasjonsteatre. Der salen under operasjonen. Lister kunne mange leger og studenter klarte å redusere dødsraten for følge med på inngrepet. Nå ble pasienter med amputasjoner fra operasjonsteatrene erstattet med nesten 50 til 15 prosent. mindre operasjonssaler med Før 1850 ble det utført ytterst få resultater for kirurgien. Flere Under den fransk-tyske krigen i bare det nødvendige personale operasjoner. Anestesi fantes ennå typer operasjoner kunne gjennom- 1870 ble det foretatt 13 200 am- til stede. Ansiktsmasker, gum- ikke. På grunn av smertene pasi- føres, og mange pasienter over- putasjoner blant de franske solda- mihansker, operasjonsfrakker og entene ble påført, kunne det ikke levde selv alvorlige operasjoner. gjennomføres langvarige opera- Sårinfeksjoner var et hovedpro- sjoner. Smertene ga mange pasien- blem i tidlig kirurgi. Hygienen Under den fransk-tyske krigen i 1870 ble det foretatt ter sjokk. Det kunne i verste fall ved operasjonene var elendig. In- 13 200 amputasjoner blant de franske soldatene. føre til at de døde. Hurtighet var feksjonene endte ofte med døden. kirurgenes viktigste ferdighet. Gjennom eksperimenter fant den Av disse døde 75 prosent av feber og koldbrann. Fra midten av 1800-tallet skotske kirurgen Joseph Lister ble det eksperimentert med nye ut at karbolsyre påvirket bakte- operasjonsmetoder som økte pasi- riene. Ved å rense sår og legge tene. Av disse døde 75 prosent av mindre operasjonssaler bidro til å entenes sikkerhet og ga kirurgene på desinfiserte bandasjer, klarte feber og koldbrann. De forferde- redusere infeksjonstilfellene.

nye muligheter. Bruk av anestesi han å unngå infeksjon hos flere lige dødstallene gjorde kirurgene (Kilde: Nasjonalt medisinsk museum). og antiseptiske midler ga positive pasienter. Listers metode innebar langt mer åpne for nye ideer.

Sykepleien 12/09 41 NSF leder Forbundsleder Lisbeth Normann

Stilling: Forbundsleder i NSF E-post: [email protected]

Vi innfrir verdighetsgarantien

Bedre kompetanse i kommunehelsetjenesten vil gi trygghet og sikker- riktig kompetanse, ikke for å skaffe arbeids- het. Det er pasientenes trygghet som skaper de varme hendene, og plasser, men for å sikre god kvalitet og lik rett til helsetjenester til dem som trenger det mest. det er dette som er verdighet i handling og ikke bare i ord. Alle forstår behovet for fagkompetanse når man skal styre et passasjerfly. Eller bygge en bro. Eller montere et elektrisk anlegg. Men Vi er midt i en hektisk valgkamp. Og eldreom- enige om i juni. Vi applauderer kravene om – hva hvis det ikke finnes sykepleiere på syke- sorg er igjen et viktig tema for politikerne. I rett til riktig bolig, personlig stell, lindrende hjemmet der din demente far ligger, med astma, år har vi fått et nytt begrep å forholde oss til; behandling og en verdig død. Det vi frykter hjertesvikt og diabetes? Hvis vi skal sikre at verdighetsgaranti. Norsk Sykepleierforbund er at politikerne glemmer at det er de ansatte din fars sykdomstilstand ikke forverrer seg, at stiller seg bak intensjonene i verdighetsga- som skal sørge for at de eldre sikres en verdig han får kompetenet og trygg oppfølging, be- rantien som regjeringen, KrF og Venstre ble behandling, sykepleie og omsorg. Da må vi handling og verdighet, ja da må vi i sykehjemmet (som i flyet), ha best mulig kompetanse! Forskning viser at dagens sykehjemspasien- Hva hvis det ikke finnes sykepleiere ter i gjennomsnitt har 4-5 aktive diagnoser. på sykehjemmet der din demente far Eldre har liten «helsereserve», og faren for ligger, med astma, hjertesvikt nye sykdommer, forverring og reaksjoner på iverksatt behandling er en del av sykepleieper- og diabetes? sonellets daglige utfordring. Forebygging, raske og kompetente handlinger forhindrer unødig lidelse og belastning for pasientene. I tillegg til slutte å telle hender og overgå hverandre faglige kvalifikasjoner krever dette kjennskap i hvor mange årsverk som skal ansettes i pasienten og evne til å samhandle med andre. eldreomsorgen fremover – uten samtidig å ta Sykepleierforbundets undersøkelse blant opp spørsmålet om hvilken kompetanse de avgangsstudenter fra sykepleierhøgskolene ansatte skal ha. En stikkprøveundersøkelse våren 2009 var klar: Pleie- og omsorgssektoren ECON Pöyry utførte på oppdrag fra Norsk er svært lite interessant som arbeidssted. Bare Sykepleierforbund, viser at sykepleiere er den 4,2 prosent av nyutdannede sykepleiere sier gruppen som utgjør den minste andelen av de ønsker å jobbe i sykehjemmene. En viktig total bemanning på sykehjem og hjemmesyke- grunn til dette er manglende fagmiljø i pleie- pleien. Å få økt antall sykepleiere, hjelpeplei- og omsorgssektoren. ere og leger vil ikke bare gi økt kompetanse Politikerne må begynne å ta kompetanse- generelt, med også større sannsynlighet for å mangelen på alvor. Varme hender er viktig, innfri «verdighetsgarantien». men kommer sørgelig til kort uten tilstrekke- Topp kompetanse og faglig tyngde er helt lig faglig tyngde hos den som eier hendene. avgjørende for å sikre forsvarlig pleie og om- Kompetent personell betyr at helsetjenesten har sorg som de eldre og deres pårørende etterly- evne til å gjøre komplekse oppgaver raskere, ser og trenger. Da må det investeres i å skaffe tryggere og billigere.

VERDIG: Det er de ansatte som skal sørge for at de eldre sikres en verdig behandling. Illustrasjonsfoto: colourbox.com

42 SykepleienSykepleien 12/09 7/09 NSF nyheter

Dette er nyheter fra Norsk Sykepleierforbund www.sykepleierforbundet.no

Nå må sykepleierne prege valgkampen!

Det er alltid vanskelig å forutse hva som blir den store saken i valgkamper. I skrivende stund har den, takket være Sykepleierforbundet, dreid seg om eldreomsorg.

Hoveddelen av nordmenn tror det ulike og sammensatte årsaker som er størst; nemlig i de kvinnedo- kommer en sykepleier når hjemme- må følges opp med et vidt spekter minerte utdanningsgruppene. sykepleien kommer. En rapport som av tiltak for å behandle tilstanden, Etter press fra oss har SV, SP NSF presenterte i begynnelsen av unngå forverring og lindre plager. og KRF fått dette inn i sine valgkampen viser at det er stor sjan- I forrige valgkamp ble vi lovet partiprogram. Høyre har valgt se for at det kommer en ufaglært. 10.000 nye årsverk til pleie- og å gå inn for en «kompetanse- Vedkommende har sikkert lyst til omsorgssektoren. Både statsministe- pott» til de samme gruppene. å jobbe med gamle, men har ikke ren og helse- og omsorgsministeren Arbeiderpartiet vil at stat og nødvendig kompetanse om hva som sier at det er over innfridd, men de kommune sammen med partene er de eldres særskilte behov, om innrømmer samtidig at flesteparten i arbeidslivet bidrar til at inn- eldres helse, alderdomssvekkelse og av dem har gått til yngre brukere i tektsoppgjørene framover lindrende behandling. De har ikke pleie- og omsorgstjenesten, og ikke skal sikre økt lønnsmessig kunnskap til å observere, reagere og til de eldre. De neste årene lover likestilling og et lønnsløft iverksette riktig behandling. partiene 12000-15000 nye ansatte. for lavtlønte. Venstre og Vi må stå på i valgkampen for å Fremskrittspartiet nevner Eldreomsorg forplikte politikerne på at hoved- ikke likelønn med ett ord Ved sykehjemmene viser NSFs delen av disse skal være sykeplei- i sine partiprogram. stikkprøveundersøkelse at syke- ere, og ingen av de nyansatte skal Vi vil gjøre vårt for at pleiere utgjør bare 15 prosent av uansett være ufaglærte! likelønn skal bli den bemanningen i helgene. Beboerne Politikerne vet hvor liten andel andre store saken i valg- på sykehjem er mennesker med sykepleiere det er i pleie- og om- kampen. Vi klarer det mange behandlingstrengende sorgssektoren. Nå forventer vi at de imidlertid ikke alene. Vi sykdommer, i tillegg til sansesvikt, tar dette på alvor slik at de gamle trenger aktive medlem- redusert bevegelighet og forvirret- og syke får den behandling og mer. Det er derfor viktig het / demens. De kan trenge hjelp verdighet de fortjener. at sykepleiere landet til å stelle seg, spise, å forflytte seg, rundt møter opp der bli orientert om tid og sted, riktige Likelønn politikerne er. Si til dem medisiner og til å integreres i et I år har Sykepleierforbundet satt hvordan hverdagen er, fellesskap med andre. Nesten 80 % fokus på likelønn. Vi kan ikke hvor lav lønna er i for- av sykehjemspasientene er demente. lenger akseptere at våre medlemmer hold til mannsdominerte De mister mer og mer grepet om tjener bare 80 kroner for hver hun- yrker med tilsvarende livet sitt og får problemer med å drelapp i et mannsdominert yrke lang utdanning. Spør uttrykke seg. De er avhengige av tjener. Vi har vært aktive mot alle hvordan de vil møte den menneskene rundt seg for å kunne partier og i media. Dette må også demografiske utviklingen ha et verdig liv. Ved endringer bli et sentralt tema i valgkampen. med stadig flere av de i tilstanden hos en person som Vi skal nok en gang minne partiene eldste eldre. Ikke gi dere ikke kan gi uttrykk for det, er det om Likelønnskomisjonen og dens før dere får et tilfredsstil- viktig med kompetent observasjon. forslag om en likelønnspott på tre lende svar. Helsepersonell vet at smerte, hoste, milliarder kroner for å gjøre noe akutt forvirring, og døsighet kan ha med lønnsurettferdigheten der den av Arvid Libakk

Sykepleien 12/09 43 NSF nyheter

Dette er nyheter fra Norsk Sykepleierforbund www.sykepleierforbundet.no

Skyr sykepleiere sykehjem?

Hvis man leste Dagbladet en dag i sommer, kunne man lett få inntrykk av at sykepleiere holder seg langt unna sykehjem. Tittelen «Sykepleiere skyr sykehjem» sto over en reportasje basert på NSF Student sin avgangsundersøkelse som vi har utført blant de av våre medlemmer som var nyutdannede sykepleiere i vår.

I undersøkelsen vi gjennomførte, er viktig, og ikke minst for å få et og så videre. Vår ambisjon er at spurte vi om flere ting. Blant an- innblikk i virkeligheten der ute. dere og andre skal få høre fra oss i net hvor man kunne tenke seg å For eksempel så vet vi at over 7 året som kommer. Vi hører gjerne jobbe, om man hadde fått tilbud av 10 av studentene som gikk ut fra dere også! om jobb og hva slags jobb man i vår ønsker seg full jobb. Mange kunne tenke seg. Det var ikke alle har nok blitt skuffet, for av de av Bård Nylund, leder NSF Student funnene som var like oppløftende. 66 prosent som hadde fått tilbud 4,2 prosent av de nyutdannede om jobb, så hadde 62 prosent svarer at de kan tenke seg å jobbe fått tilbud om deltidsjobber. Bare på sykehjem. For hjemmesyke- 25 prosent hadde fått tilbud om pleien er det tilsvarende tallet 12,8 fast jobb, ca halvparten heltid og prosent. Med tanke på at store halvparten deltid. deler av sykepleiertjenesten skal utøves i kommunehelsetjenesten i Sykepleierdekning Bjarne Håkon Hanssens samhand- Vi vet at de ferskeste sykepleierne lingsfremtid, er dette urovekkende i landet mener at arbeidsmiljø, tall, synes NSF Student. fagmiljø og lønn er de viktigste faktorene for hvor de velger å Faglig utvikling søke seg jobb. Da er det kanskje For det er ikke slik at nyutdan- ikke så rart at man sikter seg inn nede sykepleiere og sykepleier- mot sykehusene, hvor man i løpet studenter synes det er kjedelig og av praksisperiodene på studiet har uinteressant å jobbe med eldre. opplevd at sykepleierdekningen Det vi derimot er lite interessert er mye bedre enn det man så i i er en arbeidshverdag hvor den sykehjemspraksisen sin. man stort sett har å diskutere faglige problemstillinger med, er sitt Ambisjoner eget speilbilde. Vi er lite interes- NSF Student mener dette er sert å ha ansvar for to avdelinger alvorlige funn. Vi mener vi har i tillegg til vår egen på kveldsvakt noen av svarene på hvordan disse fordi man mangler sykepleiere. utfordringene bør møtes. Det Vi er interessert i faglig utvik- nye styret i NSF Student er klare ling, muligheter for veiledning og for å brette opp ermene for å ta etter- og videreutdanning og har tak, både når det gjelder disse inntrykk av at det er minst av det tingene og andre relevante saker i kommunehelsetjenesten. for norske sykepleierstudenter. Vi har nettopp avholdt vårt første Ønsker full jobb styremøte, og det er en aktiv gjeng Det er nyttig for oss og fra tid til som ivrer etter å få komme i gang annen å gjennomføre undersøkel- med saker som kvalitet i praksis, ser blant våre medlemmer for å finansieringsordningen av studiet, få et inntrykk av hva disse synes rekruttering av menn og så videre,

44 Sykepleien 12/09 Verv og vinn! Nå har du mulighet til å styrke NSF, samtidig som du Norsk Sykepleierforbund er den eneste landsomfattende arbeidstid og eventuelle yrkesskader blir ivaretatt. skaffer deg ﬂotte vervepremier. Verv en sykepleier fagorganisasjonen for autoriserte sykepleiere, spesial- NSF er et sykepleiefellesskap som setter faget, dets og få en praktisk brødpose eller en termos. Ønsker sykepleiere, jordmødre og helsesøstre. utvikling og plass i utdanningssystemet og helse- du heller kokkekniv og metallsåpe eller iPod nano, Nå kan du bidra til å styrke din egen organisasjon ytterligere vesenet på dagsorden. ved å verve nye medlemmer. Medlemmer i NSF er en del av Medlemmer kan søke juridisk bistand dersom det kan du spare vervingen til du har fått vervet ﬂere. et slagkraftig fellesskap som ivaretar sykepleiernes lønns- oppstår problemer knyttet til arbeidsforholdet. og arbeidsvilkår. Sykepleieres interesser og rettigheter i Juridisk bistand kan også gis i enkelte typer straffe- tilknytning til blant annet ansettelse, lønn, permisjoner, Hva koster medlemskap i NSF? saker, for eksempel ved feil medisinering. Kontingent for medlem i arbeid er 1,45 % av brutto lønn. Maks kr 370,-per mnd. + ev. obligatorisk grunnforsikring kr 128,- per mnd. Nyutdannede har halv kontingent i de to første år som sykepleier. Verv 1 Rabatter på forsikringer og bruk av medlemsfordeler Verv 2 dekker ofte mesteparten av medlemskontingenten. Les om fordelene nedenfor.

Vi kjenner ditt yrke og jobber for deg! Gratis ved 1 verving Dine medlemsfordeler er: 2 vervinger: kokkekniv og metallsåpe fra Edge. L Et stort og slagkraftig fellesskap L Tilbud om medlemskap i 32 faggrupper L 3000 tillitsvalgte bistår deg på de ﬂeste arbeidsplasser L Sykepleien (18 utgaver) 4 vervinger: iPod nano (siste modell). L Bilaget SykepleienForskning (4 ganger per år) L Juridisk bistand L Godkjenning av sykepleiefaglige veiledere og Verv 4 kliniske spesialister i sykepleie L Stipender og legater til reise, utdanning og forskning L Kurs og kongresser L Eget forsikringskontor med forsikringsordninger til medlemspris L Gunstige tilbud på banktjenester i DnB NOR L Sparing og kreditt med NSFs Unique konto L Bensinrabatt hos Esso L Eurocard Gold hos Europay L Tilgang til NSFs nettbutikk med medlemsprodukter L Tilbud om gratis medlemskap i Landslaget for offentlige pensjonister (LOP) 1 verving: Stelton brødpose eller Wave termos.

Kryss av: Brødpose Termos Jeg sparer vervingen Vervepremiene gjelder ikke for verving av studentmedlemmer

VENNLIGST BRUK BLOKKBOKSTAVER Ververs navn: Ververens medlemsnr.:

Navn på nytt medlem:

Har du vært medlem tidligere? Tidsrom:

Fødselsnummer (11 siffer)

Adresse:

Postnr: Poststed:

E-post: Norsk Sykepleierforbund Telefon privat: Mobil: Svarsending 1016

Eksamensdato: 0090 Oslo

Sykepleierhøgskole/sted:

Arbeidsgiver:

Arbeidssted:

Ansatt dato:

Avdeling:

Stillingsbenevnelse:

VERVEKUPONGMedlemmer i lønnet arbeid innbetaler kontingenten ved månedlige trekk i lønn B-Postabonnement Returadresse: Sykepleien Postboks 456 Sentrum NO-0104 Oslo

Beste fagblad i Norge! Sykepleien stakk av med den gjeveste fagpresseprisen for 2009

Årets fagblad

VANT PRISEN ÅRETS FAGBLAD: – Dette er en pris vi setter svært høyt og som vi har jobbet mot de siste årene. Sykepleien har en dyktig stab som stiller høye krav til seg selv. Prisen vil inspirere oss til å opprettholde den dristigheten som er nødvendig for å lage et godt fagblad i årene fremover, sier ansvarlig re- daktør Barth Tholens i Sykepleien.

VANT OGSÅ MARKEDSPRISEN: Vant også markedsprisen: Foruten prisen som årets fagblad, vant Sy- kepleien også fagpressens markeds- pris for nettkampanjen «Øyeblikk». Markeds- – Det er inspirerende å jobbe for og med en så stor og viktig målgruppe prisen sier markedssjef Ingunn Roald. Og nett og blad sammen gir nye muligheter som vi skal utnytte. Juryen vurderte 221 bidrag fra 153 fagblader.