Innst. 233 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Dokument nr. 12:2 (2007–2008), 12:10 (2007–2008), 12:20 (2007–2008), og 12:25 (2007–2008),

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen 1.2 Forslag nr. 10 (Dokument nr. 12:10 om grunnlovsforslag fra , Anders (2007–2008)) Anundsen, Ine Marie Eriksen Søreide, Rolf Rei- I forslag nr. 10 som er fremsatt av Torfinn kvam, , Rune J. Skjælaaen og Odd Opheim, , Ine Marie Eriksen Einar Dørum om endringer i Grunnloven §§ 2, 4, Søreide, , Dagrun Eriksen, Rune J. 12, 16, 21, 22 og 27 med sikte på ny organisering av Skjælaaen og Odd Einar Dørum foreslås det endrin- forholdet mellom staten og Den norske kirke ger i Grunnloven på bakgrunn av Stortingets behand- Dokument nr. 12:10 (2007–2008), og ling av St.meld. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den grunnlovsforslag fra Øystein Djupedal, Ågot Valle norske kirke, jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008) fra og Hallgeir H. Langeland om endringer i Grunnlo- kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. ven §§ 2, 4, 12 og 16 med sikte på å avskaffe Det vises til politisk avtale inngått 10. april 2008 Grunnlovens bestemmelser om statskirkeordnin- mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, gen og grunnlovsfeste landets statsskikk og men- Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Sen- neskerettighetsforpliktelser terpartiet og Venstre om forholdet mellom staten og Dokument nr. 12:2 (2007–2008), og Den norske kirke. Avtalen lyder som følger: grunnlovsforslag fra Alvhild Hedstein og om endringer i Grunnloven §§ 4 og 16 «Avtalepartene, Arbeiderpartiet, Fremskrittspar- (om forholdet stat/kirke) tiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Fol- Dokument nr. 12:20 (2007–2008), og keparti, Senterpartiet og Venstre, har inngått følgen- de avtale. grunnlovsforslag fra Inger S. Enger, Trygve Slags- Alle dens punkter gjelder ut stortingsperioden vold Vedum, , Anna Ceselie 2009–2013. Brustad Moe og Kari Mette Prestrud om endrin- Alle punkter i denne avtalen henger sammen og ger i Grunnloven §§ 21, 22 og 27 med sikte på ny består av en helhet. Nødvendige utredninger, lovforberedelser og organisering av forholdet mellom staten og Den lovteknisk gjennomgang som følger av avtalen gjen- norske kirke nomføres så snart som mulig. Dokument 12:25 (2007–2008) Endringer kan kun gjøres om alle avtalepartene er enige om det. Denne avtalen er ikke til hinder for at partiene i merknader i komitéinnstillingen gir uttrykk for sine Til Stortinget primærstandpunkter, eller at representanter fremmer primære grunnlovsforslag.

1. Sammendrag 1. Utnevning av biskoper og proster, demokratireform 1.1 Innledning Avtalepartene er enige om at det igangsettes en I Dokument nr. 12 (2007–2008) er det fremsatt prosess hvor partenes felles mål er at utnevning av bi- fire forslag om endringer av Grunnlovens bestem- skoper og proster overføres fra kirkelig statsråd til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd. melser om forholdet mellom staten og Den norske I samarbeid med Den norske kirke skal det gjen- kirke. I denne innstillingen behandles samtlige fire nomføres en demokratireform, slik også kirken har forslag. tatt til orde for, slik at kirkens organer får en sterkere 2 Innst. 233 S – 2011–2012 demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemed- I dokumentet fremmes følgende forslag: lemmene. Reformen gjennomføres med utgangs- «Overskriften til kapittel A skal lyde: punkt i Bakkevig-utvalgets innstilling. Reformen skal inneholde etablering av reelle valgmuligheter, økt bruk av direktevalg og kirkevalg samtidig med A. Om Statsformen offentlige valg. Det bør gjennomføres forsøk med ulike ordninger som evalueres i samarbeid med kir- § 2 skal lyde: kens organer, før Stortinget vedtar endelig ordning Værdigrundlaget forbliver vor kristne og huma- for valg til Kirkemøtet og bispedømmeråd. Det leg- nistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokra- ges til grunn at en tilfredsstillende demokratireform ut fra overnevnte forhold er gjennomført i Den nor- tiet, Retsstaten og Menneskerettighederne. ske kirke i løpet av 2011. Overskriften til kapittel B skal lyde: 2. Kirkelig statsråd og kirkeordning Om den udøvende Magt, om Kongen og den kon- Når prosessen i punkt 1 er gjennomført, vil det gelige Familie og om Religionen. ikke lenger være behov for vedtak i kirkelig statsråd. Grunnloven § 12 annet ledd og § 27 annet ledd kan § 4 skal lyde: derved oppheves. Partene er enige om at bl.a. følgende vesentlige Kongen skal stedse bekjende sig til den evange- elementer i statskirkeordningen skal videreføres: lisk-lutherske Religion. 1. Den norske kirke skal ha særskilt forankring i Grunnloven, jf. ny § 16. § 12 annet ledd oppheves. 2. Den norske kirkes organisering og virksomhet skal fortsatt reguleres ved en egen kirkelov, uten Nåværende tredje og fjerde ledd blir annet og tredje at kirken defineres som eget rettssubjekt. 3. Staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiver- ledd. ansvaret for biskoper, proster, prester og andre som tilsettes i kirkelige stillinger av regionale og § 16 skal lyde: sentrale kirkelige organer, dvs. at disse fortsatt skal være statstjenestemenn. Alle Indvaanere af Riget have fri Religions- 4. Den regionale og sentrale kirkelige administra- øvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk sjonen skal fortsatt være en del av statsforvaltnin- Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes gen. som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om 5. Forvaltningsloven og offentlighetsloven skal dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livs- fortsatt gjelde for lovbestemte kirkelige organer. synssamfund skulle understøttes paa lige Linje. 6. Staten skal fortsatt sørge for at kommunene har lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet. § 21 første punktum skal lyde: 7. Den kommunale representasjonen i kirkelig fel- lesråd videreføres som i dag. Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile og militære Embedsmænd. 3. Grunnlovsendringer § 22 første ledd annet punktum skal lyde: Når prosessen i punkt 1 er gjennomført, gjøres følgende endringer i Grunnloven: Se under forslag. Det samme gjælder for de Embedsmænd, som ere ansatte ved Statsraadets Kontorer eller ved Diplo- 4. Finansiering matiet eller Konsulatvæsenet, civile Overøvrigheds- Dagens finansieringsordninger for Den norske Personer, Regimenters og andre militære Korpsers kirke og andre tros- og livssynssamfunn videreføres. Chefer, Kommandanter i Fæstninger og Høistbefa- Det innebærer blant annet at det ikke innføres med- lende paa Krigsskibe. lemsavgift i Den norske kirke. § 27 annet ledd oppheves.» 5. Gravferdsforvaltning Dagens lovgivning på området videreføres. Sam- 1.3 Forslag nr. 2 (Dokument nr. 12:2 tidig gjøres det tilpasninger som ivaretar minoritete- (2007–2008)) ne. Forslag nr. 2 er fremsatt av Øystein Djupedal, 6. Livssynsnøytrale seremonier Ågot Valle og Hallgeir H. Langeland, og går ut på å oppheve de bestemmelsene i Grunnloven som Det skal igangsettes en utredning med sikte på direkte eller indirekte favoriserer den kristne luther- lovfesting av et kommunalt ansvar for at livssyns- nøytrale seremonirom finnes til bruk ved gravferd og ske religion foran andre religioner og livssyn. Det ved ekteskapsinngåelse. Utredningen skal blant an- fremmes også alternativ tekst som har som siktemål net utrede spørsmålet om finansiering.» å synliggjøre de viktigste sidene ved den norske Innst. 233 S – 2011–2012 3 statsforfatningen og Norges menneskerettighetsfor- er forslag om å oppheve § 16, og alternativ 2 er for- pliktelser. slag om at alle innbyggerne har rett til fri religionsut- Forslagsstillerne mener at det vil være prinsipielt øvelse og at alle tros- og livssynsamfunn skal under- riktig å oppheve ordningen med statskirke. Norge har støttes på lik linje. alltid vært og er fortsatt et samfunn med et religiøst I dokumentet fremmes følgende forslag: mangfold. Staten bør derfor ikke fremme en spesiell religion eller stille krav til at personer i enkelte «Kapittel A overskriften skal lyde: ansvarsposisjoner skal bekjenne seg til en spesiell religion. Om Statsformen og Menneskerettighederne. Staten har ansvar for å sikre respekten for ethvert menneskes religionsfrihet, og en ordning med stats- §2 skal lyde: kirke står etter forslagsstillernes oppfatning i mot- Alternativ 1: strid med viktige demokratiske prinsipper som tros- frihet og livssynsmessig likeverd. Forslagsstillerne Al offentlig Magt i Norge udgaar fra Folket. Det vil understreke det felles verdigrunnlag som finnes i norske Folkestyre hviler paa Individets frie Menings- menneskerettighetene, og at dette, og ikke en bestemt dannelse og almindelig Stemmeret. religion, bør danne et verdimessig utgangspunkt for Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat staten. og Menneskerettighederne. Forslagsstillerne viser til at det ved kongelig Alternativ 2 (som alternativ 1, men tillagt et tredje resolusjon 14. mars 2003 ble oppnevnt et utvalg med ledd): oppgave å utrede forholdet mellom stat og kirke. For- slagsstillerne mener denne utredningen er viktig for å Den lovgivende og bevilgende Magt er tillagt underbygge en beslutning om statskirkeordningen, Storthinget. Den udøvende Magt er hos Kongen og men ønsker med dette å fremme forslag knyttet til en Regjeringen. Regjeringen må have Storthingets Til- prinsipiell oppfatning av forholdet mellom stat og lid. Den dømmende Magt er hos Domstolene. religion. Det foreslås å innføre en ny § 2 som har til hen- § 4 oppheves. sikt å understreke de demokratiske verdiene som lig- ger i vår forfatning og i våre forpliktelser når det gjel- § 12 annet ledd oppheves. der menneskerettighetene. Forslaget er fremmet i flere alternativer. §16: Det mest vidtrekkende alternativet til endring av Grunnloven § 2 inneholder folkesuverenitetsprinsip- Alternativ 1: pet, maktfordelingslæren, parlamentarismen og sta- § 16 oppheves. tens generelle forpliktelser mht. menneskerettigheter, se alternativ 2. Forslaget fremmes i første rekke ut fra Alternativ 2: rent pedagogiske grunner fordi det er et gode at de § 16 skal lyde: viktigste rammene om konstitusjonen står beskrevet i Grunnlovens tekst tidlig i Grunnloven. I tillegg vil Alle Indvaanere af Riget have fri Religions- Grunnloven § 2 bli stående alene med kun én av flere øvelse. Alle Tros- og Livssynssamfund skulle under- menneskerettigheter, nemlig religionsfriheten, der- støttes paa lige Linje.» som bestemmelsene om statskirken ble opphevet. Det andre alternativet er noe mer modererte forslag 1.4 Forslag nr. 20 (Dokument nr. 12:20 til tekst. (2007–2008)) Forslagsstillerne mener at andre bestemmelser i Forslag nr. 20 er fremsatt av Alvhild Hedstein og Grunnloven indirekte favoriserer den kristen-luther- Gunvald Ludvigsen. Forslagsstillerne viser til at ske religion. Disse bestemmelsene bør også opphøre avtalen om ny organisering av forholdet mellom sta- når Grunnloven § 2 opphører. ten og Den norske kirke innebærer flere grunnlovs- Det fremmes derfor forslag om å oppheve Grunn- forslag, og åpner også for partienes primære grunn- loven § 4 om at Kongen må bekjenne seg til den lovsforslag. Forslagsstillerne fremmer forslag om å evangelisk-lutherske religion. Det fremmes forslag oppheve § 4 og fremme Venstres primære forslag til om at bestemmelsen om at halvparten av regjerings- ny § 16. medlemmene må være medlem av statskirken, opp- Dette begrunnes i Venstres prinsipielle syn på heves, jf. Grunnloven § 12 annet ledd. Likeledes skillet mellom stat og kirke, der § 4 om Kongens fremmes to alternativer for Grunnloven § 16 om bekjennelsesplikt og eksisterende § 16 om Kongens Kongens myndighet over religionssaker. Alternativ 1 rolle som Kirkens overhode, følgelig ikke har noen 4 Innst. 233 S – 2011–2012 plass. Det er ikke forenlig med en stat som skal være av kirkelige ledere i kirkelig statsråd en myndighet nøytral med hensyn til tro og livssyn at statens over- og funksjon innenfor Kirken. hode har en grunnlovsfestet rolle i et trossamfunn. Forslagsstillerne viser til den forsøksordningen Forslaget innebærer at nåværende § 16 oppheves som er gjennomført i tre bispedømmer, og mener og erstattes med første og siste setning i forlikspart- denne prosedyren balanserer hensynet til Kirkens nernes forslag, slik at de spesielle henvisningene til innflytelse over utvelgelse av egne ledere, og Kon- Den norske kirke tas bort. Det ligger i det at Den nor- gens (kirkelig statsråd) ansvar for å ivareta majorite- ske kirke ansees som et ordinært trossamfunn, og ten av kirkemedlemmenes interesser. som sådan får støtte på linje med andre. Forslagsstillerne mener videre det er aktuelt å I dokumentet fremmes følgende forslag: omgjøre stillingen som prost fra embetsstilling til tje- nestemannsstilling, slik at proster ansettes på lavere «§ 4 oppheves. kirkelig nivå. Forslagsstillerne viser til Dokument nr. 12:10 § 16 skal lyde: (2007–2008) om endringer i Grunnloven §§ 2, 4, 12, Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsud- 16, 21, 22 og 27 med sikte på ny organisering av for- øvelse. Alle Tros- og Livssynssamfund skal under- holdet mellom staten og Den norske kirke, og vil støttes paa lige Linje.» uttrykke at disse grunnlovsforslagene bør behandles parallelt da dette grunnlovsforslaget tar hensyn til 1.5 Forslag nr. 25 (Dokument nr. 12:25 Dokument nr. 12:10 (2007–2008), og vil fungere som (2007–2008)) en sikkerhetsventil i tilfelle demokratireformene i Forslag nr. 25 er fremsatt av Inger S. Enger, Kirken ikke fungerer i tråd med hensikten. , Per Olaf Lundteigen, Som en konsekvens av forslaget om at Kongen og Kari Mette Prestrud. fortsatt skal utnevne biskoper i Den norske kirke, Forslagsstillerne fremsetter forslaget om grunnlovs- ønsker forslagsstillerne å sikre at denne myndigheten endringer på bakgrunn av Stortingets behandling av skal tillegges kun de medlemmer av regjeringen som St.meld. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den norske er medlemmer i Den norske kirke. En slik bestem- kirke, jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008) fra kirke-, melse balanserer hensynet til trosfrihet og færre bin- utdannings- og forskningskomiteen. dinger på sammensetningen av regjeringen enn dagens bestemmelser. Samtidig vil en oppretthol- Utnevning av biskoper og proster, demokratireform delse av kirkelig statsråd sikre at det øverste kirkesty- Forslagsstillerne mener utnevning av biskoper i ret fortsatt skal bestå kun av medlemmer av Den nor- kirkelig statsråd berører selve kjernen i statskirkeord- ske kirke. ningen. I henhold til Grunnloven § 21 skal alle I dokumentet fremmes følgende forslag: embetsstillinger i Kirken utnevnes i kirkelig statsråd. I dag gjelder dette kun biskoper og proster. «§ 21 annet til femte punktum skal lyde: Forslagsstillerne vil, med henvisning til Senter- Kongen vælger og beskikker Biskoper i Den nor- partiets primærstandpunkt, jf. Innst. S. nr. 287 ske Kirke. Kongen vælger blandt de tre Kandidater, (2007–2008), fremme forslag til endringer av Grunn- der i kirkeligt Valg have faaet flest Stemmer. loven i tråd med dette. Embedsmænd skulle, før Beskikkelse finder Sted, Etter forslagsstillernes oppfatning er Grunnlo- sværge eller, hvis de ved Lov ere fritagne for Edsaf- vens bestemmelser om utnevning av biskoper i kirke- læggelse, høitideligen tilsige Konstitutionen og Kon- lig statsråd viktig for å sikre et mangfold i bispekol- gen Lydighed og Troskab; dog kunne de Embeds- legiet og på den måten avspeile den mangfoldige fol- mænd der ei ere norske Borgere, ved Lov fritages for kekirka. Gjennom nominasjonsprosessen gis de denne Pligt. De kongelige Prinser maa ei beklæde valgte kirkelige organer mulighet til å fremme sine civile Embeder. kandidater og stemme over disse. Forslagsstillerne viser til den demokratiprosess som er satt i gang for å § 22 første ledd annet punktum skal lyde: øke legitimiteten til de valgte organer i Kirken. Selv om dette vil bedre det som i dag oppfattes som et Det samme gjælder for de Embedsmænd, som demokratisk underskudd i Kirken, vil det ikke ere ansatte ved Statsraadets Kontorer eller ved Diplo- erstatte betydningen av at Kirkens øverste ledere matiet eller Konsulatvæsenet, civile Overøvrigheds- fortsatt bør utnevnes i kirkelig statsråd. Personer, Biskoper i Den norske Kirke, Regimenters Forslagsstillerne vil understreke at kirkelig stats- og andre militære Korpsers Chefer, Kommandanter i råd er et kirkelig organ. Følgelig er derfor utnevning Fæstninger og Høistbefalende paa Krigsskibe. Innst. 233 S – 2011–2012 5

§ 27 annet ledd skal lyde: «Avtalepartene er enige om at det igangsettes en prosess hvor partenes felles mål er at utnevning av bi- Kun de Medlemmer af Statsraadet der bekjende skoper og proster overføres fra kirkelig statsråd til sig til den evangelisk-lutherske Religion, deltage i kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd. Behandlingen af Sager, som angaa Den norske I samarbeid med Den norske kirke skal det gjen- Kirke.» nomføres en demokratireform, slik også kirken har tatt til orde for, slik at kirkens organer får en sterkere demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemed- lemmene. Reformen gjennomføres med utgangs- 2. Komiteens merknader punkt i Bakkevig-utvalgets innstilling. Reformen skal inneholde etablering av reelle valgmuligheter, Komiteen, medlemmene fra Arbei- økt bruk av direktevalg og kirkevalg samtidig med derpartiet, Jette F. Christensen, Martin offentlige valg. Det bør gjennomføres forsøk med Kolberg og , fra Frem- ulike ordninger som evalueres i samarbeid med kir- skrittspartiet, lederen Anders Anund- kens organer, før Stortinget vedtar endelig ordning for valg til Kirkemøtet og bispedømmeråd. Det leg- sen, og Øyvind Vaks- ges til grunn at en tilfredsstillende demokratireform dal, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra ut fra ovennevnte forhold er gjennomført i Den nor- Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. ske kirke i løpet av 2011.» Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, K o m i t e e n vil videre peke på at valgdeltagelse Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, ikke var et av punktene kirkeforliket satte som krite- T r i n e S k e i G r a n d e , vil vise til Innst. O. nr. 46 rium for demokratiseringsreformen. (1995–1996), jf. Ot.prp. nr. 64 (1994–1995) om 1) K o m i t e e n vil understreke at demokratiproses- lov om Den norske kyrkja (kyrkjelova) og 2) lov om sen i henhold til forliket og Innst. S. nr. 287 (2007– kyrkjegardar, kremasjon og gravferd (gravferdslova). 2008) skal være gjennomført når de framlagte grunn- K o m i t e e n vil videre vise til Innst. S. nr. 287 lovsforslagene i Dokument nr.12:10 (2007–2008) tas (2007–2008), jf. St.meld. nr. 17 (2007–2008) Om sta- opp til behandling. Det dreier seg om endring i ten og Den norske kirke – som omhandlet det såkalte Grunnloven §§ 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27, med sikte kirkeforliket. på ny organisering av forholdet mellom staten og K o m i t e e n vil understreke at kirkeloven av Den norske kirke. 1996 innebar at kirken fikk økt indre selvstyre og for- K o m i t e e n vil videre vise til at en del elementer valtningsansvar og at kommunestyrene avga kirke- i statskirkeordningen skal videreføres. K o m i t e e n myndighet og arbeidsgiveransvar til Kirkelig Felles- vil bl.a. vise til at Den norske kirke skal ha særskilt råd. forankring i Grunnloven § 16, og at kirkens organise- K o m i t e e n har merket seg at en enstemmig ring skal hjemles i kirkeloven. kirke-, utdannings- og forskningskomité i 1996 Staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiver- mente at det var viktig for demokratiseringsproses- ansvaret for biskoper, proster, prester og andre kirke- sen i kirken å øke valgdeltagelsen i menighetsråds- lig ansatte som ikke lønnes av kommunene. K o m i - valgene. K o m i t e e n viser til at dette samsvarer med t e e n har i den forbindelse merket seg at staten skal Kirkens eget ønske om økt valgdeltakelse. K o m i - sørge for at kommunene plikter å finansiere den t e e n har videre merket seg at valgdeltagelsen på det lokale kirkens virksomhet. tidspunktet var 2,9 prosent. K o m i t e e n vil vise til at Stiftelsen Kirkeforsk- K o m i t e e n vil vise til odelstingsdebatten om ning (KIFO) har foretatt en evaluering av kirkeval- kirkeloven 21. mars 1996, der det ble uttrykt et ønske gene i 2009 og 2011. Rapporten konkluderer bl.a. om å stimulere til en indre demokratisering av Kirken med at kirkevalgene er gjennomført samtidig med og gjennom bredere deltakelse i de kirkelige representa- i de fleste valgkretser på samme sted som de offent- tive organer. Dette for å videreutvikle en åpen folke- lige valgene. Valgdeltagelsen ved menighetsrådsval- kirke i lokalsamfunnet. gene har økt fra 3-4 prosent før demokratireformen, K o m i t e e n mener at Innst. O. nr. 46 (1995– til ca. 13 prosent i 2011. Undersøkelsen viser også at 1996) åpnet for en videre prosess for ytterligere selv- det trolig er mobilisert en bredere gruppe av kirke- styre av Den norske kirke. medlemmer ved valgene i 2009 og 2011, noe som K o m i t e e n vil vise til at Dokument nr. 12:10 tyder på at flere enn tidligere har vært bevisste på at (2007–2008) med grunnlovsforslag som representan- det var valg til menighetsråd og bispedømmeråd. ter for samtlige politiske partier i Stortinget står bak, K o m i t e e n har merket seg at flere ikke forsto er en oppfølging av Innst. S. nr. 287 (2007–2008), valgordningen ved bispedømmerådsvalgene, noe som enstemmig følger opp den politiske avtalen som som førte til at 10 prosent av stemmene ble forkastet. ble inngått 10. april 2008. Dette kan tyde på at informasjonen om valget ikke K o m i t e e n vil vise til at det i avtalen heter: var god nok. 6 Innst. 233 S – 2011–2012

K o m i t e e n mener likevel demokratireformen Denne Gundlov skal sikre Demokrati, Retsstat og samlet sett er tilfredsstillende fulgt opp fra Kirkens Menneskerettighederne. Den lovgivende og bevil- side i henhold til kriteriene slik de er formulert i kir- gende Magt er tillagt Storthinget. Den udøvende keforliket. Magt er hos Kongen og Regjeringen. Regjeringen må K o m i t e e n forutsetter at regjeringen på bak- have Storthingets Tillid. Den dømmende Magt er hos grunn av Kirkens behandling av forslag til valgord- Domstolene» (alternativ 2 i forslaget). ning kommer tilbake til Stortinget med egen sak om D e t t e m e d l e m anbefaler videre at ny § 16 i ny valgordning for Den norske kirke i løpet av våren Grunnloven skal lyde: «Alle Indvaanere af Riget 2013. have fri Religionsøvelse. Alle Tros- og Livssynssam- K o m i t e e n vil også vise til Stortingets behand- fund skulle understøttes paa lige Linje.» (alternativ 2 ling av sak om de endringene av kirkeloven som vil i forslaget). være nødvendig etter endringer av Grunnloven, jf. Dette medlem viser til det brede forliket som Prop. 71 L (2011–2012) Endringer i kirkeloven m.m. ble inngått om forholdet stat-kirke i Stortinget. Forli- På denne bakgrunn anbefaler en enstemmig ket vil medføre endringer av dagens statskirkeord- k o m i t é at forslagene i Dokument nr. 12:10 (2007– ning som innebærer noen viktige første skritt i ret- 2008) bifalles. ning av et skille mellom kirke og stat. Dette er skritt K o m i t e e n viser til at avtalen om kirkeforliket på riktig vei. Samtidig innebærer ikke dette skillet en hadde følgende formulering: fullstendig opphevelse av statskirkeordningen, som er Sosialistisk Venstrepartis primære mål. «Denne avtalen er ikke til hinder for at partiene i merknader i komitéinnstillingen gir uttrykk for sine primærstandpunkter, eller at representanter fremmer Dokument nr. 12:25 (2007–2008) – forslag fra primære grunnlovsforslag.» representanter fra Senterpartiet K o m i t e e n viser til forslagene som er fremsatt i K o m i t e e n viser videre til at representanter fra Dokument nr. 12:25 (2007–2008). Sosialistisk Venstreparti fremmet Dokument nr. 12:2 (2007–2008) med sine primærforslag. Videre frem- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet met representanter fra Senterpartiet Dokument nr. 12: fra Senterpartiet, anbefaler at forslagene ikke bifal- 25 (2007–2008) med sine primærforslag, og tilsva- les. rende fremmet representanter fra Venstre Dokument nr. 12:20 (2007–2008). Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til at Den norske kirke er en folkekirke med Dokument nr. 12:2 (2007–2008) – forslag fra tusenårige røtter i landet. Den norske kirke skal være representanter fra Sosialistisk Venstreparti åpen, inkluderende og møte enkeltmennesket i sin K o m i t e e n viser til forslagene som er fremsatt i vesle tro og sin store tvil, være et samlingsmerke ved Dokument nr. 12:2 (2007–2008). nasjonale storhendinger eller ulykker, og komme i møte dem som ønsker det i deres hverdag og ved Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet milepælene i livet. Den norske kirke skal også favne fra Sosialistisk Venstreparti, anbefaler at forslagene dem som vil leve et aktivt trosliv. ikke bifalles. D e t t e m e d l e m vil ha ei romslig og inklude- rende folkekirke, tros- og religionsfrihet og vern om Komiteens medlem fra Sosialistisk menneskeverdet. Dette er byggesteiner i dagens og Venstreparti mener det er prinsipielt galt å favo- framtidas flerkulturelle Norge. Kirken og den kristne risere én religion på bekostning av andre i Grunnlo- og humanistiske kulturarven har preget land og fol- ven. Norge er et land med religiøst og livssynsmessig keliv i mer enn tusen år, og må fremdeles være verdi- mangfold, og staten har et overordnet ansvar for å grunnlaget for nasjonen. sikre likeverd for ulik tro og ulike livssyn. Dette bør D e t t e m e d l e m viser til at Senterpartiet var gjenspeiles i Grunnloven. Det er på denne bakgrunn med på det tverrpolitiske kirkeforliket våren 2008, og Sosialistisk Venstreparti ønsker en fullstendig opphe- behandlinga i Stortinget høsten 2008. Senterpartiet ving av statskirkeordningen. gjorde det klart at resultatene av kirkelige valg i 2009 Derfor opprettholder d e t t e m e d l e m forsla- og 2011 ville være avgjørende for partiet ved behand- gene slik de framkommer i Dokument nr. 12:2 ling av grunnlovsforslaga om avvikling av kirkelig (2007–2008). statsråd og utnevning av biskoper. D e t t e m e d l e m vil anbefale at ny § 2 i Grunn- D e t t e m e d l e m mener evalueringen av kirke- loven skal lyde: «Al offentlig Magt i Norge udgaar valgene i 2009 og 2011 viser at resultatene av demo- fra Folket. Det norske Folkestyre hviler paa Indivi- kratireformen i Den norske kirke ikke er tilfredsstil- dets frie Meningsdannelse og almindelig Stemmeret. lende på vesentlige punkter, blant annet avdekker Innst. 233 S – 2011–2012 7 evalueringen store utfordringer spesielt når det gjel- 3. Forslag fra mindretall der valg til bispedømmeråd. D e t t e m e d l e m mener utnevning av biskoper i Forslag fra Sosialistisk Venstreparti: kirkelig statsråd berører selve kjernen i statskirkeord- Forslag 1 ningen. I Dokument nr. 12:25 (2007–2008) under- Dokument nr. 12:2 (2007–2008) – grunnlovsfor- strekes det at kirkelig statsråd er et kirkelig organ. slag fra Øystein Djupedal, Ågot Valle og Hallgeir H. Følgelig er utnevning av kirkelige ledere i kirkelig Langeland om endringer i Grunnloven §§ 2, 4, 12 og statsråd en myndighet og funksjon innenfor Kirken. 16 med sikte på å avskaffe Grunnlovens bestemmel- Etter d e t t e m e d l e m s oppfatning er Grunnlovens bestemmelser om utnevning av biskoper i kirkelig ser om statskirkeordningen og grunnlovsfeste landets statsråd viktig for å sikre et mangfold i bispekollegiet statsskikk og menneskerettighetsforpliktelser – § 2 og på den måten avspeile den mangfoldige folke- alternativ 2, § 4, § 12 og § 16 alternativ 2 – bifalles. kirka. D e t t e m e d l e m anbefaler at forslagene slik de Forslag fra Senterpartiet: framkommer i Dokument nr. 12:25 (2007–2008), Forslag 2 bifalles. Dokument nr. 12:25 (2007–2008) – grunnlovs- Dokument nr. 12:20 (2007–2008) – forslag fra forslag fra Inger S. Enger, Trygve Slagsvold Vedum, representanter fra Venstre Per Olaf Lundteigen, Anna Ceselie Brustad Moe og Kari Mette Prestrud om endringer i Grunnloven K o m i t e e n viser til forslagene som er fremsatt i §§ 21, 22 og 27 med sikte på ny organisering av for- Dokument nr. 12:20 (2007–2008). holdet mellom staten og Den norske kirke – bifalles. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet Forslag fra Venstre: fra Venstre, anbefaler at forslagene ikke bifalles. Forslag 3 Komiteens medlem fra Venstre viser til Dokument nr. 12:20 (2007–2008) – grunnlovs- at avtalen om ny organisering av forholdet mellom forslag fra Alvhild Hedstein og Gunvald Ludvigsen staten og Den norske kirke åpner for at de enkelte om endringer i Grunnloven §§ 4 og 16 (om forholdet politiske partiene kan gi uttrykk for sine primær- stat/kirke) – bifalles. standpunkter. I avtalen heter det at «(d)enne avtalen er ikke til hinder for at partiene i merknader i komi- téinnstillingen gir uttrykk for sine primærstandpunk- ter, …». D e t t e m e d l e m mener prinsipielt at den 4. Komiteens tilråding enkeltes livssyn er et personlig anliggende. D e t t e K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser m e d l e m mener et liberalt samfunn må dyrke tole- til dokumentene og rår Stortinget til å gjøre følgende ranse og respekt for andres valg og ytringer på tros- og livssynsområdet. Staten bør, etter d e t t e m e d - vedtak: l e m s syn, verken diskriminere eller favorisere livs- syn. D e t t e m e d l e m vil derfor skille stat og kirke. I Dokument nr. 12:20 (2007–2008) bygger på dette prinsipielle synet. D e t t e m e d l e m mener bekjen- Dokument nr. 12:2 (2007–2008) – grunnlovsfor- nelsesplikt for Kongen og at Kongen er overhode for slag fra Øystein Djupedal, Ågot Valle og Hallgeir H. Den norske kirke ikke er forenlig med en stat som Langeland om endringer i Grunnloven §§ 2, 4, 12 og skal være nøytral med hensyn til tro og livssyn. 16 med sikte på å avskaffe Grunnlovens bestemmel- D e t t e m e d l e m ønsker derfor å bifalle Dokument ser om statskirkeordningen og grunnlovsfeste landets nr. 12:20 (2007–2008) om å oppheve Grunnloven § 4 statsskikk og menneskerettighetsforpliktelser – samt- og endre § 16 slik at de spesielle henvisningene til lige alternativer – bifalles ikke. Den norske kirke tas bort. Subsidiært ønsker d e t t e m e d l e m selvsagt å støtte oppfølging av kirkeforli- II ket. Dokument nr. 12:25 (2007–2008) – grunnlovs- forslag fra Inger S. Enger, Trygve Slagsvold Vedum, Per Olaf Lundteigen, Anna Ceselie Brustad Moe og Kari Mette Prestrud om endringer i Grunnloven §§ 21, 22 og 27 med sikte på ny organisering av for- holdet mellom staten og Den norske kirke – bifalles ikke. 8 Innst. 233 S – 2011–2012

III IV Dokument nr. 12:20 (2007–2008) – grunnlovs- Dokument nr. 12:10 (2007–2008) – grunnlovs- forslag fra Alvhild Hedstein og Gunvald Ludvigsen forslag fra Torfinn Opheim, Anders Anundsen, Ine om endringer i Grunnloven §§ 4 og 16 (om forholdet Marie Eriksen Søreide, Rolf Reikvam, Dagrun Erik- stat/kirke) – bilfalles ikke. sen, Rune J. Skjælaaen og Odd Einar Dørum om end- ringer i Grunnloven §§ 2, 4, 12, 16, 21, 22 og 27 med sikte på ny organisering av forholdet mellom staten og Den norske kirke – bifalles.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 27. mars 2012

Anders Anundsen Marit Nybakk leder ordfører A/S O. Fredr. Arnesen A/S O. Fredr. www.stortinget.no www.stortinget.no