DOCSLIB.ORG

Innst. 233 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innst. 233 S (2011–2012) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen Innst. 233 S (2011–2012) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:2 (2007–2008), 12:10 (2007–2008), 12:20 (2007–2008), og 12:25 (2007–2008), Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen 1.2 Forslag nr. 10 (Dokument nr. 12:10 om grunnlovsforslag fra Torfinn Opheim, Anders (2007–2008)) Anundsen, Ine Marie Eriksen Søreide, Rolf Rei- I forslag nr. 10 som er fremsatt av Torfinn kvam, Dagrun Eriksen, Rune J. Skjælaaen og Odd Opheim, Anders Anundsen, Ine Marie Eriksen Einar Dørum om endringer i Grunnloven §§ 2, 4, Søreide, Rolf Reikvam, Dagrun Eriksen, Rune J. 12, 16, 21, 22 og 27 med sikte på ny organisering av Skjælaaen og Odd Einar Dørum foreslås det endrin- forholdet mellom staten og Den norske kirke ger i Grunnloven på bakgrunn av Stortingets behand- Dokument nr. 12:10 (2007–2008), og ling av St.meld. nr. 17 (2007–2008) Staten og Den grunnlovsforslag fra Øystein Djupedal, Ågot Valle norske kirke, jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008) fra og Hallgeir H. Langeland om endringer i Grunnlo- kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. ven §§ 2, 4, 12 og 16 med sikte på å avskaffe Det vises til politisk avtale inngått 10. april 2008 Grunnlovens bestemmelser om statskirkeordnin- mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, gen og grunnlovsfeste landets statsskikk og men- Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti, Sen- neskerettighetsforpliktelser terpartiet og Venstre om forholdet mellom staten og Dokument nr. 12:2 (2007–2008), og Den norske kirke. Avtalen lyder som følger: grunnlovsforslag fra Alvhild Hedstein og Gunvald Ludvigsen om endringer i Grunnloven §§ 4 og 16 «Avtalepartene, Arbeiderpartiet, Fremskrittspar- (om forholdet stat/kirke) tiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Fol- Dokument nr. 12:20 (2007–2008), og keparti, Senterpartiet og Venstre, har inngått følgen- de avtale. grunnlovsforslag fra Inger S. Enger, Trygve Slags- Alle dens punkter gjelder ut stortingsperioden vold Vedum, Per Olaf Lundteigen, Anna Ceselie 2009–2013. Brustad Moe og Kari Mette Prestrud om endrin- Alle punkter i denne avtalen henger sammen og ger i Grunnloven §§ 21, 22 og 27 med sikte på ny består av en helhet. Nødvendige utredninger, lovforberedelser og organisering av forholdet mellom staten og Den lovteknisk gjennomgang som følger av avtalen gjen- norske kirke nomføres så snart som mulig. Dokument 12:25 (2007–2008) Endringer kan kun gjøres om alle avtalepartene er enige om det. Denne avtalen er ikke til hinder for at partiene i merknader i komitéinnstillingen gir uttrykk for sine Til Stortinget primærstandpunkter, eller at representanter fremmer primære grunnlovsforslag. 1. Sammendrag 1. Utnevning av biskoper og proster, demokratireform 1.1 Innledning Avtalepartene er enige om at det igangsettes en I Dokument nr. 12 (2007–2008) er det fremsatt prosess hvor partenes felles mål er at utnevning av bi- fire forslag om endringer av Grunnlovens bestem- skoper og proster overføres fra kirkelig statsråd til kirkelig organ som kirkemøte eller bispedømmeråd. melser om forholdet mellom staten og Den norske I samarbeid med Den norske kirke skal det gjen- kirke. I denne innstillingen behandles samtlige fire nomføres en demokratireform, slik også kirken har forslag. tatt til orde for, slik at kirkens organer får en sterkere 2 Innst. 233 S – 2011–2012 demokratisk legitimitet og forankring hos kirkemed- I dokumentet fremmes følgende forslag: lemmene. Reformen gjennomføres med utgangs- «Overskriften til kapittel A skal lyde: punkt i Bakkevig-utvalgets innstilling. Reformen skal inneholde etablering av reelle valgmuligheter, økt bruk av direktevalg og kirkevalg samtidig med A. Om Statsformen offentlige valg. Det bør gjennomføres forsøk med ulike ordninger som evalueres i samarbeid med kir- § 2 skal lyde: kens organer, før Stortinget vedtar endelig ordning Værdigrundlaget forbliver vor kristne og huma- for valg til Kirkemøtet og bispedømmeråd. Det leg- nistiske Arv. Denne Grundlov skal sikre Demokra- ges til grunn at en tilfredsstillende demokratireform ut fra overnevnte forhold er gjennomført i Den nor- tiet, Retsstaten og Menneskerettighederne. ske kirke i løpet av 2011. Overskriften til kapittel B skal lyde: 2. Kirkelig statsråd og kirkeordning Om den udøvende Magt, om Kongen og den kon- Når prosessen i punkt 1 er gjennomført, vil det gelige Familie og om Religionen. ikke lenger være behov for vedtak i kirkelig statsråd. Grunnloven § 12 annet ledd og § 27 annet ledd kan § 4 skal lyde: derved oppheves. Partene er enige om at bl.a. følgende vesentlige Kongen skal stedse bekjende sig til den evange- elementer i statskirkeordningen skal videreføres: lisk-lutherske Religion. 1. Den norske kirke skal ha særskilt forankring i Grunnloven, jf. ny § 16. § 12 annet ledd oppheves. 2. Den norske kirkes organisering og virksomhet skal fortsatt reguleres ved en egen kirkelov, uten Nåværende tredje og fjerde ledd blir annet og tredje at kirken defineres som eget rettssubjekt. 3. Staten skal fortsatt lønne og ivareta arbeidsgiver- ledd. ansvaret for biskoper, proster, prester og andre som tilsettes i kirkelige stillinger av regionale og § 16 skal lyde: sentrale kirkelige organer, dvs. at disse fortsatt skal være statstjenestemenn. Alle Indvaanere af Riget have fri Religions- 4. Den regionale og sentrale kirkelige administra- øvelse. Den norske Kirke, en evangelisk-luthersk sjonen skal fortsatt være en del av statsforvaltnin- Kirke, forbliver Norges Folkekirke og understøttes gen. som saadan af Staten. Nærmere Bestemmelser om 5. Forvaltningsloven og offentlighetsloven skal dens Ordning fastsættes ved Lov. Alle Tros- og Livs- fortsatt gjelde for lovbestemte kirkelige organer. synssamfund skulle understøttes paa lige Linje. 6. Staten skal fortsatt sørge for at kommunene har lovbestemt plikt til å finansiere den lokale kirkes virksomhet. § 21 første punktum skal lyde: 7. Den kommunale representasjonen i kirkelig fel- lesråd videreføres som i dag. Kongen vælger og beskikker, efter at have hørt sit Statsraad, alle civile og militære Embedsmænd. 3. Grunnlovsendringer § 22 første ledd annet punktum skal lyde: Når prosessen i punkt 1 er gjennomført, gjøres følgende endringer i Grunnloven: Se under forslag. Det samme gjælder for de Embedsmænd, som ere ansatte ved Statsraadets Kontorer eller ved Diplo- 4. Finansiering matiet eller Konsulatvæsenet, civile Overøvrigheds- Dagens finansieringsordninger for Den norske Personer, Regimenters og andre militære Korpsers kirke og andre tros- og livssynssamfunn videreføres. Chefer, Kommandanter i Fæstninger og Høistbefa- Det innebærer blant annet at det ikke innføres med- lende paa Krigsskibe. lemsavgift i Den norske kirke. § 27 annet ledd oppheves.» 5. Gravferdsforvaltning Dagens lovgivning på området videreføres. Sam- 1.3 Forslag nr. 2 (Dokument nr. 12:2 tidig gjøres det tilpasninger som ivaretar minoritete- (2007–2008)) ne. Forslag nr. 2 er fremsatt av Øystein Djupedal, 6. Livssynsnøytrale seremonier Ågot Valle og Hallgeir H. Langeland, og går ut på å oppheve de bestemmelsene i Grunnloven som Det skal igangsettes en utredning med sikte på direkte eller indirekte favoriserer den kristne luther- lovfesting av et kommunalt ansvar for at livssyns- nøytrale seremonirom finnes til bruk ved gravferd og ske religion foran andre religioner og livssyn. Det ved ekteskapsinngåelse. Utredningen skal blant an- fremmes også alternativ tekst som har som siktemål net utrede spørsmålet om finansiering.» å synliggjøre de viktigste sidene ved den norske Innst. 233 S – 2011–2012 3 statsforfatningen og Norges menneskerettighetsfor- er forslag om å oppheve § 16, og alternativ 2 er for- pliktelser. slag om at alle innbyggerne har rett til fri religionsut- Forslagsstillerne mener at det vil være prinsipielt øvelse og at alle tros- og livssynsamfunn skal under- riktig å oppheve ordningen med statskirke. Norge har støttes på lik linje. alltid vært og er fortsatt et samfunn med et religiøst I dokumentet fremmes følgende forslag: mangfold. Staten bør derfor ikke fremme en spesiell religion eller stille krav til at personer i enkelte «Kapittel A overskriften skal lyde: ansvarsposisjoner skal bekjenne seg til en spesiell religion. Om Statsformen og Menneskerettighederne. Staten har ansvar for å sikre respekten for ethvert menneskes religionsfrihet, og en ordning med stats- §2 skal lyde: kirke står etter forslagsstillernes oppfatning i mot- Alternativ 1: strid med viktige demokratiske prinsipper som tros- frihet og livssynsmessig likeverd. Forslagsstillerne Al offentlig Magt i Norge udgaar fra Folket. Det vil understreke det felles verdigrunnlag som finnes i norske Folkestyre hviler paa Individets frie Menings- menneskerettighetene, og at dette, og ikke en bestemt dannelse og almindelig Stemmeret. religion, bør danne et verdimessig utgangspunkt for Denne Grundlov skal sikre Demokrati, Retsstat staten. og Menneskerettighederne. Forslagsstillerne viser til at det ved kongelig Alternativ 2 (som alternativ 1, men tillagt et tredje resolusjon 14. mars 2003 ble oppnevnt et utvalg med ledd): oppgave å utrede forholdet mellom stat og kirke. For- slagsstillerne mener denne utredningen er viktig for å Den lovgivende og bevilgende Magt er tillagt underbygge en beslutning om statskirkeordningen, Storthinget. Den udøvende Magt er hos Kongen og men ønsker med dette å fremme forslag knyttet til en Regjeringen. Regjeringen må have Storthingets Til- prinsipiell oppfatning av forholdet mellom stat og lid. Den dømmende Magt er hos Domstolene. religion. Det foreslås å innføre en ny § 2 som har til hen- § 4 oppheves. sikt å understreke
Load more

Recommended publications
  • Innst. 166 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Kontroll- Og Konstitusjonskomiteen
    Innst. 166 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:9 (2007–2008) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Forslagsstillerne viser til at alle prerogativene om grunnlovsforslag fra Anders Anundsen, Bård opprinnelig var kongens personlige og at det preger Hoksrud, Carl I. Hagen og Lodve Solholm om innretningen på dem. I dag skilles det mellom de oppheving av Grunnloven § 12 første ledd, § 12 resterende personlige prerogativene og prerogativene tredje ledd, § 18, § 19, § 20 første ledd, § 21, § 22, tillagt Kongen i statsråd. De personlige prerogativene § 25 første ledd og § 26 første ledd finnes i Grunnloven § 23 om tildeling av kongelig orden, § 24 om tilsetting og avsetting av det konge- lige hoff og § 36 om retten til å samtykke til arvebe- Til Stortinget rettiget prins eller prinsesses ekteskap. Kongens per- sonlige prerogativer omfattes ikke av grunnlovsfor- slaget. Sammendrag Prerogativene for øvrig er nedfelt i Grunnloven slik: Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremsatt av Anders Anundsen, Bård Hoksrud, Carl I. Hagen og – § 12 første ledd første punktum (oppnevning av Lodve Solholm, gjelder oppheving av prerogativene. statsrådets medlemmer) som lyder: Forslagsstillerne viser til at instruksjonsretten og «Kongen vælger selv et Raad af stemmebe- grensen for instruksjonsretten har vært omstridt i rettigede norske Borgere.» juridiske og politiske kretser. Instruksjonsretten er etablert som konstitusjonell sedvane og har således – § 12 tredje ledd første punktum (opprettelse og grunnlovs rang. Det er stadig færre som argumenterer nedleggelse av departementer, samt saksfordelin- mot at instruksjonsretten er blitt konstitusjonell sed- gen mellom dem) som lyder: vanerett. «Kongen fordeler Forretningerne iblandt I tradisjonell juridisk teori har prerogativene vært Statsraadets Medlemmer saaledes, som han det ansett for å sette skranker for instruksjonsretten.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 138 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. S. nr. 138 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:128 (2007–2008) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om Barn kan få operert inn CI fra fem- til seks-måne- representantforslag fra stortingsrepresentantene ders alder, og det framholdes at forskning har vist at Laila Dåvøy og Dagrun Eriksen om å sikre tilbud barn som diagnostiseres og innlemmes i habilite- om habilitering og rehabilitering for cochlea- ringstiltak innen de er seks måneder, viser bedre implanterte barn og voksne språkferdigheter enn barn som diagnostiseres senere. Forslagsstillerne framholder at det er avdekket variasjoner i hvilke muligheter CI-opererte får til å Til Stortinget lære seg å tolke lyd og å lære talespråk, og mener det er behov for en kartlegging av hvilket habiliterings-, rehabiliterings- og opplæringstilbud CI-opererte får. SAMMENDRAG Forslagsstillerne mener det er viktig at det gis et Det fremmes i dokumentet følgende forslag: likeverdig habiliteringstilbud basert på kunnskap og kompetanse til CI-opererte i hele landet, og at det 1. Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilket derfor bør opprettes et nasjonalt kompetansesenter habiliterings- og rehabiliteringstilbud barn og for denne gruppen. voksne får etter cochlea implantatoperasjon. 2. Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilket opp- læringstilbud barn og voksne med CI får. KOMITEENS MERKNADER 3. Stortinget ber Regjeringen sikre at CI-opererte Komiteen, medlemmene fra Arbei- sikres habilitering og rehabilitering etter opera- derpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, sjon. Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen 4. Stortinget ber Regjeringen opprette et nasjonalt og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspar- kompetansesenter for CI-opererte på Rikshospi- tiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Gil- talet." tun og lederen Harald T.
    [Show full text]
  • Utredning Om Norske Myndigheters Behandling Av Tre Utvalgte Grupper Etter Andre Verdenskrig
    Utredning om norske myndigheters behandling av tre utvalgte grupper etter andre verdenskrig: Barn av NS-medlemmer Jenter og kvinner med relasjon til tyske soldater Norske sjøfolk internert i Afrika Utført av Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter på oppdrag fra Justisdepartementet. Innholdsfortegnelse INNLEDNING ....................................................................................................................................... 3 UTREDNINGENS MANDAT .................................................................................................................... 3 UTFYLLENDE OM UTREDNINGENS MANDAT ........................................................................................ 4 INNHOLD OG AVGRENSING .................................................................................................................. 4 BARN AV NS-MEDLEMMER ............................................................................................................ 6 KUNNSKAPSOVERSIKT OG DATAGRUNNLAG ....................................................................................... 6 Personlige beretninger ................................................................................................................... 7 BESKRIVELSE AV GRUPPEN. HVEM VAR NS-BARNA I ETTERKRIGSTIDEN? ......................................... 9 BAKGRUNN – 1940-1945 ................................................................................................................... 10 Nasjonal Samling .........................................................................................................................
    [Show full text]
  • 25312 St Nr 19 Møte 50-52
    2012 7. feb. – Dagsorden 2139 Møte tirsdag den 7. februar 2012 kl. 10 ders B. Werp om bedre evaluering av ekstraordinære hendelser i politiet, som grunnlag for utvikling av ny President: D a g Te r j e A n d e r s e n kunnskap og styrket terrorberedskap (Innst. 157 S (2011–2012), jf. Dokument 8:15 S D a g s o r d e n (nr. 50): (2011–2012)) 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 9. Interpellasjon fra representanten Anna Ljunggren til grunnlovsforslag fra Per-Kristian Foss, Inge Lønning, justisministeren: Marianne Aasen Agdestein og Svein Roald Hansen «En undersøkelse fra 2005 viser at én av fire kvin- om endringer i Grunnloven § 93 med sikte på å åpne ner vil oppleve vold i parforhold i løpet av livet. Nors- for at samtykke til suverenitetsoverføring kan gis med ke Kvinners Sanitetsforening gjorde i november 2011 2 ⁄3 flertall dersom det først er avholdt en rådgiven- en undersøkelse om vold i nære relasjoner, blant 1 000 de folkeavstemning, og grunnlovsforslag fra Rune J. respondenter svarte 84 pst. at de ikke tror at de kjen- Skjælaaen, Anna Ceselie Brustad Moe og Kari Mette ner noen som er blitt utsatt for vold. Dette viser at det Prestrud om endring av Grunnloven § 93 (rådgivende er behov for kunnskap om overgrep i befolkningen ge- folkeavstemning) nerelt og innenfor enkelte yrkesgrupper spesielt. Vold (Innst. 148 S (2011–2012), jf. Dokument nr. 12:1 i nære relasjoner er ikke et privat anliggende, men (2007–2008) og Dokument nr. 12:24 (2007–2008)) et betydelig samfunnsproblem.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 260 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Kirke-, Utdannings- Og Forskningskomiteen
    Innst. S. nr. 260 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen Dokument nr. 8:104 (2008–2009) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- KOMITEENS MERKNADER komiteen om representantforslag fra stortingsre- Komiteen, medlemmene fra Arbei- presentantene Erna Solberg, Ine Marie Eriksen derpartiet, Freddy de Ruiter, Gorm Søreide og Gunnar Gundersen om tiltak for å Kjernli, Gerd Janne Kristoffersen, styrke de grunnleggende ferdighetene i voksenbe- Anna Ljunggren og Torfinn Opheim, fra folkningen Fremskrittspartiet, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og Åse Michaelsen, fra Høyre, Gunnar Gundersen og lede- Til Stortinget ren Ine Marie Eriksen Søreide, fra Sosi- alistisk Venstreparti, Geir-Ketil Han- SAMMENDRAG sen og Lena Jensen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen, fra Senter- I dokumentet fremmes følgende forslag: partiet, Inger S. Enger, og fra Venstre, O d d E i n a r D ø r u m , viser til representantforsla- "1. Stortinget ber Regjeringen igangsette en nasjonal get. satsing på voksne med manglende grunnleg- K o m i t e e n viser til dokumentet og er enig i at gende ferdigheter. Satsingen skal strekke seg problemstillingene som tas opp, er av stor utdan- over en periode på ti år. ningspolitisk betydning. K o m i t e e n viser til at det 2. Stortinget ber Regjeringen utarbeide en nasjonal er nærmere 800 000 mennesker i arbeidsfør alder plan der kommuner og fylkeskommuner med som står utenfor arbeidslivet og at det ligger et spesiell kompetanse får et nasjonalt ansvar for å arbeidskraftpotensial i denne delen av befolkningen, drive opplæring for voksne med manglende forutsatt at det etableres tilstrekkelig gode ordninger grunnleggende ferdigheter.
    [Show full text]
  • Talepunkter PK Jun 2013
    De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene).
    [Show full text]
  • Politisk Regnskap for 2010
    VENSTRES STORTINGSGRUPPE POLITISK REGNSKAP 2010 Miljø, kunnskap, nyskaping og fattigdoms- bekjempelse Oslo, 23.06.10 Dokumentet finnes i klikkbart format på www.venstre.no 2 1. STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe består i perioden 2005-09 av Trine Skei Grande (Oslo) og Borghild Tenden (Akershus). Trine Skei Grande er representert i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen. Borghild Tenden er representert i finanskomiteen. Abid Q. Raja har møtt som vararepresentant for Borhild Tenden i perioden 1. til 16. oktober 2009, 30. november til 5. desember 2009 og fra 17. til 25. mars 2010. Stortingsgruppa har seks ansatte på heltid. 2. VIKTIGE SAKER FOR STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe har valgt noen områder hvor vi mener det er behov for en mer offensiv og tydligere kurs. Ved siden av å forsvare liberale rettigheter har Venstres stortingsgruppe denne perioden derfor prioritert kunnskap, miljø og selvstendig næringsdrivende. Denne prioriteringen er synlig både i Venstres alternative budsjetter, i forslag som er fremmet på Stortinget og spørsmål som er stilt til statsrådene. I tillegg har Venstres stortingsgruppe vist at vi vil prioritere mer til dem som trenger det mest; både gjennom representantforslag for å bekjempe fattigdom hos barn, en bedre rusbehandling og et bedre barnevern. Venstre fremmet også et eget forslag om en velferdsreform som ble behandlet sammen med samhandlingsreformen. På Venstres landsmøte tidligere i år pekte Venstres nyvalgte leder, Trine Skei Grande, på fem utvalgte områder som vil være Venstres hovedprioritet den kommende tiden. Hun lovet at Venstre skal prioritere en milliard mer årlig til lærere, forskning, selvstendig næringsdrivende og småbedrifter, jernbane og for å bekjempe fattigdom.
    [Show full text]
  • “The Immigration Problem” and Norwegian Right-Wing Politicians
    New Political Science ISSN: 0739-3148 (Print) 1469-9931 (Online) Journal homepage: http://www.tandfonline.com/loi/cnps20 “The Immigration Problem” and Norwegian Right- Wing Politicians Katrine Fangen & Mari Vaage To cite this article: Katrine Fangen & Mari Vaage (2018) “The Immigration Problem” and Norwegian Right-Wing Politicians, New Political Science, 40:3, 459-476 To link to this article: https://doi.org/10.1080/07393148.2018.1487145 © 2018 The Author(s) Informa UK Limited, trading as Taylor & Francis Group Published online: 03 Aug 2018. Submit your article to this journal View Crossmark data Full Terms & Conditions of access and use can be found at http://www.tandfonline.com/action/journalInformation?journalCode=cnps20 NEW POLITICAL SCIENCE 2018, VOL. 40, NO. 3, 459–476 https://doi.org/10.1080/07393148.2018.1487145 ARTICLE “The Immigration Problem” and Norwegian Right-Wing Politicians Katrine Fangen and Mari Vaage Department of Sociology and Human Geography, University of Oslo, Oslo, Norway ABSTRACT In this article, we explore Norwegian Progress Party politicians’ change of their rhetoric of immigration after the party for the first time became part of a coalition government in 2013. Equal to other right-wing populist parties in Europe, immigration has been the main reason for voters to support the Progress Party. How then does their immigration rhetoric change after entering office? This is important, as an intolerant immigration rhetoric has far-reaching consequences for the political climate in Europe. Right-wing populist parties can achieve much regarding migration policies merely because there is broad consensus on a strict migration policy today. However, to succeed remaining in office, they must remain being acceptable to other parties in the parlia- ment and their coalition partner and therefore they need to moderate the way they go about communicating their message.
    [Show full text]
  • The State Ownership Report 2012
    THE STATE OWNERSHIP REPORT 2012 1 CONTENTS The Norwegian State Ownership Report 2012 comprises 53 companies in which the ministries administer the State’s direct ownership interests. The report covers the companies where the State as owner mainly has commercial objectives and the most important companies with sectoral policy objectives. Foreword by the Minister 3 Companies with commercial Regional health authorities The State Ownership Report 2012 5 and other specifically defined objectives Central Norway Regional Health Authority 100 The year 2012 for the State as a shareholder 7 Eksportfinans ASA 62 Northern Norway Regional Health Authority 101 Return and values 11 Electronic Chart Centre AS 63 South-Eastern Norway Regional Health Authority 102 Key figures describing financial developments 17 Investinor AS 64 Western Norway Regional Health Authority 103 Other key figures 23 Kommunalbanken AS 65 External articles 32 NSB AS 66 The State’s administration of its ownership 41 Posten Norge AS 67 Statkraft SF 68 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 69 Companies with commercial objectives Companies with sectoral policy objectives Shareholder-elected and owner-appointed board members 104 Argentum Fondsinvesteringer AS 46 Avinor AS 72 Contact information 108 Baneservice AS 47 Bjørnøen AS 73 Comments and definitions 109 Cermaq ASA 48 Enova SF 74 Entra Holding AS 49 Gassco AS 75 Flytoget AS 50 Gassnova SF 76 Mesta AS 51 Innovation Norway 77 SAS AB 52 Kings Bay AS 78 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS 53 Nofima AS 79 Norfund 80 Norwegian Seafood
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 218 (2007-2008) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. S. nr. 218 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:42 (2007-2008) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om KOMITEENS MERKNADER representantforslag fra stortingsrepresentantene Komiteen, medlemmene fra Arbei- Gunvald Ludvigsen, Anne Margrethe Larsen, derpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, Gunnar Kvassheim og Trine Skei Grande om å Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen beholde terapeutisk behandler i overgangen mel- og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspar- lom barne- og ungdomspsykiatri og voksenpsyki- tiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Gil- atri tun og lederen Harald T. Nesvik, fra Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Til Stortinget Kirsti Bergstø, fra Kristelig Folkeparti, Knut Arild Hareide, fra Senterpartiet, SAMMENDRAG Rune J. Skjælaaen, og fra Venstre, Gun- v a l d L u d v i g s e n , viser til at samhandling er blant Det fremmes i dokumentet følgende forslag: de største utfordringene i helsetjenesten i dag. Dette gjelder både mellom nivåer og innenfor det enkelte "Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at nivå. Dårlig samhandling rammer først og fremst unge med tilbud innenfor BUP i barne- og ungdoms- pasientene som opplever manglende helhet i behand- psykiatrien, også etter fylte 18 år, kan beholde sin lingen. I spesialisthelsetjenesten hører barn og unge behandler i de tilfeller der det er etablert et tillitsfor- under 18 år som trenger psykisk helsehjelp, til i hold, og de unge selv ønsker det. Dette tilbudet bør barne- og ungdomspsykiatrien, BUP. Ved fylte 18 år kunne gis inntil fylte 23 år." hører disse pasientene til i voksenpsykiatrien. Disse to instansene har et særlig ansvar for at overgangen er Forslagsstillerne viser til at mange unge som får smidig.
    [Show full text]
  • Hvorfor Har Den Norske Kirkes Ledere Advart Mot Å Stemme
    TT-2014-1.book Page 4 Friday, March 7, 2014 11:16 AM View metadata, citation and similarHvorfor papers at core.ac.uk har Den brought to you by CORE norske kirkes ledere provided by NORA - Norwegian Open Research Archives advart mot å stemme Fremskrittspartiet? HANS MORTEN HAUGEN F. 1971. Dr. jur. Førsteamanuensis, Institutt for diakoni og ledelse, Diakonhjemmet Høg- skole. [email protected]. Abstract Sammendrag This article identifies how the right-wing Progress Artikkelen viser hvordan Fremskrittspartiet har kunnet Party has been successful in mobilizing voters with mobilisere kristne velgere samtidig som partiet også har a traditional Christian attitude, while maintaining beholdt sin oppslutning hos dem med et negativt syn på a large segment of voters who express negative attitudes kirken og religiøse organisasjoner. Nøkkelen er partiets against the Church and religious organizations. The fokus på kristendommen som tradisjon, og ikke på kris- key is the emphasis on Christianity as tradition, not tendommen som tro. Uavhengig av velgernes tro eller Christianity as faith. The support for the Progress religionstilhørighet har Fremskrittspartiet stor oppslut- Party is high among those who fear that the prevailing ning hos dem som mener tradisjonelle norske verdier er values in Norway are threatened by immigration, irre- truet av innvandring. En gjennomgang av de seneste spective of these people’s faith and religious belonging. partiprogrammene viser en kombinasjon av både ikke- An analysis of the most recent party programmes finds diskriminering og assimileringspolitikk samt tendenser that there is a mix of non-discrimination and assimila- til å kategorisere mennesker ut ifra etnisk bakgrunn og tion approaches, and tendencies to categorize people betone faren for konflikter i samfunnet med mindre based on their background and emphasize the potential innvandringspolitikken blir lagt om.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 326 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Helse- Og Omsorgskomiteen
    Innst. S. nr. 326 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen Dokument nr. 8:93 (2008–2009) Innstilling fra helse- og omsorgskomiteen om målet om heroinstøttet behandling, der også bruker- representantforslag fra stortingsrepresentantene nes synspunkt blir hørt og tillagt vekt. De mener at en Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli om en konsen- konsensuskonferanse vil bidra til en bredere og mer suskonferanse for heroinassistert behandling grundig debatt om faglige, etiske og prioriterings- messige sider av spørsmålet om heroinassistert reha- bilitering og gi et bedre grunnlag for politiske beslut- Til Stortinget ninger i saken. SAMMENDRAG KOMITEENS MERKNADER Det fremmes i dokumentet følgende forslag: Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Jorodd Asphjell, Jan Bøhler, "Stortinget ber Regjeringen arrangere en konsen- Sonja Mandt-Bartholsen, Gunn Olsen suskonferanse, der representanter for både fagmiljø og Dag Ole Teigen, fra Fremskrittspar- og brukerorganisasjoner drøfter faglige, etiske og tiet, Jan-Henrik Fredriksen, Vigdis Gil- prioriteringsmessige sider av forslaget om å tilby tun og lederen Harald T. Nesvik, fra heroinassistert behandling for rusavhengige i Norge." Høyre, Inge Lønning og Sonja Irene Sjøli, fra Sosialistisk Venstreparti, Det vises til at Regjeringen 6. mars 2009 nedsatte Olav Gunnar Ballo, fra Kristelig Folke- et utvalg som skal vurdere omfattende tiltak for de parti, Laila Dåvøy, fra Senterpartiet, mest hjelpetrengende rusavhengige og bl.a. vurdere Trygve Slagsvold Vedum, og fra Ven- om heroinstøttet behandling skal være en del av til- stre, Gunvald Ludvigsen, har merket seg den budet. debatt som har versert i en rekke forskjellige fora de Det framholdes at heroin er et alvorlig avhengig- seneste månedene om hvorvidt det skal iverksettes hetsskapende og dødelig opiat, og at bruk av heroin prosjekt i Norge med heroinassistert behandling eller fører til betydelige helsemessige og sosiale proble- ikke.
    [Show full text]