Følger av bølger En poststrukturalistisk metaforanalyse av asyldebatter om innstramninger overfor bosniske og syriske flyktninger Jovana Todorović Masteroppgave ved Institutt for statsvitenskap UNIVERSITETET I OSLO 23. mai 2016 II Følger av bølger En poststrukturalistisk metaforanalyse av asyldebatter om innstramninger overfor bosniske og syriske flyktninger Jovana Todorović III © Jovana Todorović 2016 Følger av bølger. En poststrukturalistisk metaforanalyse av asyldebatter om innstramninger overfor bosniske og syriske flyktninger Jovana Todorović http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo Antall ord: 37 949 IV V Sammendrag Denne oppgaven tar for seg måten den norske politiske eliten har gitt mening til to brått oppståtte flyktningsituasjoner, knyttet til krigen i Bosnia i første halvdel av 1990-tallet og borgerkrigen i Syria i årene fra 2013. Teoretisk henter oppgaven inspirasjon fra poststrukturalistisk diskursanalyse og metaforteori og utvikler et kombinert rammeverk – poststrukturalistisk metaforanalyse. Poststrukturalistisk diskursteori bidrar med sin forståelse av kampen ulike diskurser og representasjoner inngår i. Metaforteori bidrar på sin side med antakelser om hva slags kognitive mekanismer som understøtter meningstilskrivelsen som diskursanalyse er opptatt av. Sammen bidrar de til å belyse fremtredende diskurser, representasjoner og metaforer i stortingsdebatter om innføringen av visumplikten for bosniere (1994) og innstramninger i utlendingsloven (2015). Sammenstilling av de to debattene viser hvordan geografiske kategorier om avstand blir metaforisk overført til det abstrakte ansvarsbegrepet. Dermed har Norge mer ansvar for bosniske flyktninger, siden de befinner seg nærmere, rent geografisk, men også i form av nærhet til en antatt europeisk sivilisasjon. Asyldebatter kjennetegnes av at mennesker deles inn i ulike grupper, som deretter settes opp mot hverandre, og prioriteres ulikt. Derfor danner ulike gruppeoppstillinger, som både definerer gruppene og foreskriver handling, diskurser i denne oppgaven. Diskursene er ulike i 1994 og i 2015, men det finnes et bestandig trekk i de offisielle diskursene: innstramninger overfor flyktninger rettferdiggjøres av hensyn til en undergruppe av flyktninger, og ikke av hensyn til nordmenn. VI Knippet av virkelighetsrepresentasjoner som legitimerer slike diskursive gruppeinndelinger, viser både til endringer og opprettholdelser. I begge debattene omtales flytninger både som mennesker og som naturkrefter, men i 2015 er flyktninger i større grad omtalt metaforisk, og i mindre grad som mennesker. Juridisk representasjon er fremtredende i begge debatter, men i 2015 underlegges den i den offisielle diskursen en annen representasjon, som fremhever manglende kontroll, og ønsket om å gjenvinne kontroll – over territorielle grenser så vel som i sikkerhetsmessig forstand. Til slutt finnes det en utvikling fra en representasjon av alle flyktninger som en trussel mot den norske nasjonale enheten, til en representasjon hvor bare noen av flyktningene utgjør en terrortrussel. Begge representasjonene er et uttrykk for sikkerhetiseringen av norsk asylpolitikk, men det er bare i 2015 denne sikkerhetiseringen har virkelig gjennomslag. Oppgaven viser hvordan ulike diskurser, representasjoner og metaforer foreskriver ulike politiske handlinger, og oppfordrer til slutt til økt bevissthet omkring den metaforiske omtalen av flyktninger. VII Forord Denne oppgaven begynte med en interesse for metaforer og diskurser, og en vag undring over annerledeshet og ekskludering. Det har vært en lang og spennende reise fra da til oppgavens endelige slutt, og det er mange som har vært med på denne reisen som fortjener en takk. Først og fremst ønsker jeg å takke min hovedveileder, Øivind Bratberg. Ikke bare for endeløs entusiasme og faglig støtte, men også for at han holder gløden i den fortolkende tilnærmingen til forskning på Institutt for statsvitenskap. Schwippetischwuup, vi klarte det! Jeg ønsker også å takke min biveileder, Ljiljana Šarić, for å ville bli med på prosjektet så sent som i mars. Det har vært en ren luksus å få tilbakemeldinger på morsmålet mitt, serbokroatisk, fra en som har så mye kunnskap om metafor- og diskursanalyse som Ljiljana. En takk går også til Justis- og beredskapsdepartementet som har støttet dette prosjektet ved å gi meg et stipend. Takk til det flotte statsvitenskapsmiljøet i 9. etasje, som fikk meg til å holde motet oppe gjennom hele året. Takk til Mathias Vedeler, som selv har tilbudt seg å gjøre en språkvask av oppgaven, takk til fjordguttene Torjus og Kristian for alle kaffipausane, og takk til Karin og Jo for innsiktsfulle og nyttige tilbakemeldinger på denne oppgaven. Takk til foreldrene mine, som alltid har hatt troen på meg. Og til slutt en uhyre stor takk til Trym. Oslo, 22. mai 2016 Jovana Todorović VIII IX Innholdsfortegnelse 1 Innledning 1 1. 2 Problemstilling 2 1. 3 Analytisk tilnærming 3 1. 4 Kunnskapskløft 5 1. 5 Oppgavens disposisjon 5 2 Bakgrunn 7 2. 1 Den nasjonale orden og flyktninger 7 2. 2 Norges forhold til flyktninger 9 3 Teori - poststrukturalistisk metaforanalyse 15 3. 1 Poststrukturalistisk diskursanalyse 15 3. 2 Metaforteori 28 3. 3 Poststrukturalistisk metaforanalyse 33 4 Metode og forskningsdesign 41 4. 1 Fremgangsmåte 41 4. 2 Forskerens rolle 44 4. 3 Forskningsdesign 46 5 Analyse 53 5. 1 Innledning 53 5. 2 Analyse av debatter om visumplikten for bosniere 53 5. 3 Analyse av debatter om innstramninger i utlendingsloven fra 2015 83 6 To asyldebatter i perspektiv 104 6. 1 Ulike grader av avstand 104 6. 2 Toneangivende skillelinjer 108 6. 3 Representasjoner 110 6. 4 Oppsummering 115 7 Konklusjon 117 Litteraturliste 120 Figur 1. En metaforisk overføring. 30 Figur 2. Grafisk fremstilling av diskurser og representasjoner. 59 X XI Anu: Yet a goat is a goat, call her a parrot, a monkey, a wave, a dream, a crisis, a blessing, a curse, an offering, I swear that would not change the sound of her bleating, nor the movement of her jaws as she chewed on grass, nor her bad smell, nor her lust for rams. The goat is a goat whatever you call her; the goat is of a higher rank than us! Enlil: You’re a god who knows not what he says. We might be a metaphor but we’re not a lie, we’re images but we’re not idols, we’re silent but we’re not meaningless. Tamim Al-Barghouti, God and Goat (2006) 1 Innledning I Litteraturens nullpunkt skriver Roland Barthes (1953, norsk utgave 1996) at språk aldri er uskyldig. Språk kategoriserer, benevner og definerer virkeligheten rundt oss. Det begrenser samtidig som det muliggjør menneskelig tenking og handling. Språk kategoriserer også menneskene rundt oss ved å dele dem inn i ulike grupper. Grupper er ikke noe som finnes i seg selv – de blir konstruert ved at man overser forskjeller mellom individer innad i gruppene, og overspiller forskjellene mellom gruppene (Jørgensen & Phillips, 1999, s. 56- 59). Denne konstrueringsprosessen har alt å si for hvordan vi forstår ulike mennesker, og derfor er den høyest politisk relevant, og langt ifra uskyldig. Denne oppgaven ser på grensedragninger mellom ulike grupper i asyldebatter på Stortinget. Asyldebatter handler om hvordan norske myndigheter skal forholde seg til fremmede mennesker som kommer til Norges grenser for å søke om asyl. Dette er et innfløkt politisk felt hvor skillelinjene mellom ulike grupper stadig tegnes og viskes ut. Disse skillelinjene skaper ulike sosiale grupper, de skaper oss og dem. De som fortjener trygghet i Norge og de som ikke gjør det. I denne tegne- og utviskelsesprosessen tillegges de ulike gruppene egenskaper og deres identiteter blir konstruerte, noe som er i stor grad drevet av metaforer. De konstruerte gruppene stilles deretter opp mot hverandre i asyldebatten. I denne oppstillingsprosessen blir noen grupper prioritert, mens andre blir nedprioritert. Man bestemmer seg for hvilken gruppe det er riktig å prioritere – nordmenn eller flyktninger, flyktninger som er i nærområder eller flyktninger som søker asyl i Norge. Systematiske politiske veiskiller i debattene går langs disse ulike gruppeinndelingene og oppstillingene. 1 1. 2 Problemstilling Historien om politiske endringer i asylpolitikken i Norge de siste tyve årene er en historie om innstramninger. Det har vært en jevn vekst i antallet mennesker som søker om asyl (SSB, 2015a), og kravene for å få innvilget asyl i Norge har blitt strengere og strengere (Brekke, 2010, s. 17). Debatter om innstramninger er en god vindu inn til utviklingen av norsk asylpolitikk, og derfor fokuserer denne oppgaven nettopp på disse debattene. To innstramningsdebatter er i fokus – den ene overfor bosniske flyktninger (1994)1 og den andre overfor syriske flyktninger (2015). I 2015 har syriske flyktningers ankomst til Europa og Norge vært en av de mest omtalte og diskuterte politiske sakene. I Norge gjelder dette spesielt for det økte antallet flyktninger som kom via Storskog og innstramninger i utlendingsloven som kom i kjølvannet av det. I oppgaven blir den aktuelle debatten om innstramninger overfor flyktninger som kom via Storskog sammenstilt med debatten om innføringen av visumplikten for bosniske flyktninger. Ideen for sammenstillingen kom fra utallige oppfordringer om at Norge burde føre like varm politikk overfor syrere som den gjorde overfor bosniere. Denne oppfordringen stammer trolig fra en VG-kronikk som ble skrevet av åtte hjelpeorganisasjoner (Egenæs et al., 2015). I kronikken står det at elitene konkluderte med at: "der det er hjerterom er det husrom" for bosniske flyktninger. Likevel innførte norske