52 24. nov. – 1) Revisjon av jordskifteloven o.a. og endr. i einskilde andre lover 2) Endr. i jordskifteloven m.m 1998

Møte tysdag den 24. november kl. 11.55 Det er brei semje i komiteen om at jordskifteretten vert vidareførd som særdomstol. Dette er også i tråd med President: Jorunn Ringstad det eit samla sa i 1993. Komiteen går inn for at det vert opna for eit generelt Dagsorden (nr. 6): høve for det offentlege til å krevja jordskifte, arealbyte, i 1. Innstilling fra næringskomiteen om lov om revisjon av tilknyting til utbyggingstiltak. I slike saker er det jord- lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. og skifteretten som er skjønnsrett, og føresetnadene vil vera endringar i einskilde andre lover at avstått areal pluss skade- og ulempeerstatningar vert (Innst. O. nr. 15 (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 57 (1997- erstatta med areal. For å få dette til er det viktig at ein i 98)) slike saker sikrar seg høveleg areal der forholda ligg til 2. Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i rette for dette. lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. Erfaringane som er gjorde dei seinaste åra i samferd- (jordskifteloven) m.m. selsjordskifte, er gode. Spesielt ved Gardermoen-pro- (Innst. O. nr. 13 (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 5 (1998-99)) sjektet, inklusive framføring av banen, har det vist seg at 3. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonsko- dette med jordskifte i slike saker er både samfunns- og miteen om lov om endringer i lov av 28. februar 1997 privatøkonomisk gunstig. nr. 19 om folketrygd Reglane om bruksordning og felles tiltak, slik som (Innst. O. nr. 8 (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 62 (1997-98)) jakt, fiske, beite, vegar, grustak og hytter, er utbetra på 4. Referat vesentlege område. Det vert innført ein ny regel om at den einskilde parten i lag som er skipa av jordskifteret- Presidenten: Etter ynske frå næringskomiteen vil pre- ten, berre heftar for sin eigen del i forhold til tredjeper- sidenten foreslå at sakene nr. 1 og 2 blir handsama under son. eitt – og reknar det som vedteke. Problematikken kring leigejord har fått eit monaleg omfang i Noreg i dag. Her har lovforslaget nye reglar. Dersom utleigar og jordleigar er einige, og leigekontrak- Sak nr. 1 ten er lenger enn ti år på det tidspunktet jordskifte vart fremja, kan jordleigar krevja at den leigde jorda vert ut- Innstilling fra næringskomiteen om lov om revisjon av forma som ein del av driftsgrunnlaget hans. lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. og end- Saksbehandlingsreglane vert no i stor grad harmoni- ringar i einskilde andre lover (Innst. O. nr. 15 (1998-99), serte med den alminnelege skjønnsloven. Partane sin jf. Ot.prp. nr. 57 (1997-98)) rettstryggleik synest å verta betra på denne måten. Ein samla komite har peika på faren som ligg i at kon- takten mellom jordskifterett og offentlege planstyres- Sak nr. 2 makter kan verta for nær, noko som i sin tur kan føra til Innstilling fra næringskomiteen om lov om endringer i at det oppstår uklare skiljeliner mellom forvaltninga og lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jord- jordskifteretten. Komiteen ber derfor departementet om skifteloven) m.m. (Innst. O. nr. 13 (1998-99), jf. Ot.prp. å følgja utviklinga nøye på dette området. nr. 5 (1998-99)) Når det gjeld Innst. O. nr. 13, til Ot.prp. nr. 5 for 1998-99, fastset denne dei gebyra som no skal betalast (KrF) (ordførar for sakene): Den for saker etter nemnde jordskiftelov. Ein foreslår å inn- første saka vi har til behandling i dag, gjeld revisjon av føra dei same prinsippa som i rettsgebyrloven, der rekvi- ei lov som har hatt og vil få mykje å seia for dei fleste renten av ei sak pliktar å dekka alle utgifter til m.a. sak- bygder i Noreg. kunnige og særlege undersøkingar. Grunnlaget for Ot.prp. nr. 57 for 1997-98 er m.a. eit Dei økonomiske konsekvensane av lovforslaget er be- utvalsarbeid som vart lagt fram hausten 1995, med titte- rekna til ein inntektsauke på ca. 6 mill. kr. Av dette ut- len «Jordskifteverkets framtidige arbeidsoppgaver». gjer gebyr ca. 3,5 mill. kr. Høyringsfråsegnene har det vorte lagt stor vekt på. Dei økonomiske verknadene er alt tekne inn i Det har gått ca. 25 år sidan arbeidet med den loven som St.prp. nr. 1, under kap. 4145. vi har i dag, starta. Det har skjedd mykje i landbruket og i samfunnet elles på desse åra. Vektlegging av ut- Bjarne Håkon Hanssen (A): Arbeiderpartiet har marksnæringar, gardsturisme og bygging av skogsvegar merket seg at mange av dem som er hørt i tilknytting til har endra føresetnadene i stor grad. Miljøforhold har departementets arbeid med endringene i jordskifteloven, også fått ei sterkare stilling, både generelt i opinionen og har uttalt seg positivt om de erfaringer en har med jord- i lovgivinga. skifte. Det legges stor vekt på både private og samfunns- Eit viktig prinsipp ved lovendringa er at ein vil prøva økonomiske effekter av å bruke jordskifte som instru- å møta samfunnsmessige behov i høve til grunnforhold ment i saker hvor det offentlige har behov for areal i en på ein effektiv måte, slik at partane vert minst mogleg eller annen sammenheng. berørte. Ein kan også gjennom jordskifte skaffa grunnei- Det er på mange måter naturlig at de fleste hørings- gar ny grunn i staden for pengeerstatning. partene er positive til systemet med jordskifte. En grunn- 1998 24. nov. – 1) Revisjon av jordskifteloven o.a. og endr. i einskilde andre lover 2) Endr. i jordskifteloven m.m 53 eier med landbrukseiendom vil nesten alltid være opptatt miljøutfordringen, og ikke minst i forhold til det relativt av jordskifte framfor ekspropriasjon, fordi arealet er omfattende barskogvernet man nå gjennomfører, vil Ar- grunnlaget for grunneiers næringsvirksomhet. Skal går- beiderpartiet understreke viktigheten av jordskifte som et den kunne drives videre, må man sørge for å ha tilstrek- instrument til å ivareta både miljø- og næringsmessig kelig areal. Samtidig kan det hevdes at dette avhengig- viktige forhold. hetsforhold også på mange måter er kjernen i den kritikk Arbeiderpartiet har særlig merket seg omtalen av det som enkelte reiser mot jordskifteloven, nemlig at dette omfattende jordskiftet som fant sted i tilknytning til ut- omtalte avhengighetsforhold reiser spørsmålet om byggingen av Gardermobanen og den nye hovedflyplas- grunneiers rettslige stilling. Dersom en ikke lykkes med sen på Gardermoen. Vi er enig i at jordskifte synes å et jordskifte, vil alternativet ofte være ekspropriasjon. være et hensiktsmessig instrument i tilknytning til slike Det blir hevdet at en kan få situasjoner der grunneier store samfunnsmessige inngrep. Derfor er det all grunn aksepterer en avgjørelse i jordskifteretten til tross for at til å høste erfaringer fra dette jordskiftet når det offentli- en mener seg dårlig behandlet, fordi alternativet kan ge starter planarbeidet med andre tilsvarende saker. framstå som enda dårligere. I slike store jordskiftesaker vil utfallet ofte avhenge av Arbeiderpartiet har merket seg det brev Den Norske statens evne til å ha tilstrekkelig ledig areal på egen hånd Dommerforening og Den Norske Advokatforening har som kan inngå i jordskifterettens arbeid i den aktuelle sendt til komiteen den 28. september i år. Her går det sak. Her vil staten som grunneier ofte bli utfordret. Ar- fram at disse foreningene er svært betenkt over jordskif- beiderpartiet vil peke på at staten er en stor grunneier, terettens rolle sett i forhold til prinsippet om domstolenes ikke minst gjennom Statskog, men også en institusjon uavhengighet. Særlig er Den Norske Dommerforening som Opplysningsvesenets fond. Landbruksdepartementet og Den Norske Advokatforening betenkt over det de har iverksatt en evaluering av hvordan Statskog opererer opplever som en binding mellom jordskifteretten og den etter omdannelsen til statsforetak sett i forhold til de mål aktuelle planmyndighet. Stortinget trakk opp ved denne omdannelsen. I denne I sitt brev trekker Den Norske Dommerforening og sammenheng vil det være interessant om departementet Den Norske Advokatforening følgende konklusjon: også vurderer hvorvidt og eventuelt hvordan Statskog i «Vi mener at i stedet for å fortsette den klattvise ut- framtiden skal agere i jordskiftesaker der staten har bety- videlse av jordskifterettens doms- og skjønnskompe- delige interesser. Det samme vil også være tilfellet for en tanse, er tiden nå inne til å foreta en prinsipiell nyvur- institusjon som Opplysningsvesenets fond og eventuelt dering av hele ordningen med en særdomstol for de ak- andre statlige instanser. tuelle sakstypene og forholdet til planmyndighetene.» Arbeiderpartiet vil anbefale komiteens innstilling i de Det er grunn til å merke seg denne uttalelsen. to aktuelle sakene. Samtidig vil Arbeiderpartiet peke på alle de hørings- instansene som har uttalt seg positivt til hvordan jord- Øystein Hedstrøm (Frp): Forslagene i proposisjonen skifterettens arbeid virker i praksis. Disse uttalelsene om utvidelse av jordskifterettens arbeidsoppgaver vil bi- kommer både fra organisasjoner som representerer et be- dra til å styrke den enkelte grunneiers rettssikkerhet. tydelig antall grunneiere, og fra flere fylkesmannsembe- De fleste av høringsinstansene stiller seg også positive ter. I denne sammenheng går jeg ut fra at fylkesmanns- til dette på bakgrunn av de erfaringer man har med jord- embetene også har greid å vurdere spørsmålet om hvor- skifte. Det er heller ingen tvil om at arealbytte vil være et dan de ulike partene i en jordskiftesak får ivaretatt sine egnet virkemiddel for mange grunneiere som et ledd i å rettslige interesser, på samme måte som jeg går ut fra at oppnå en effektiv og rasjonell utnyttelse av ressursene. f.eks. Norges Bondelag er opptatt av det samme på vegne Derfor må det anses som fordelaktig at arealer som er i av alle sine medlemmer. offentlig eie, kan benyttes for å tilgodese private eiere Uttalelsene tilsier at systemet i tilknytning til jordskif- ved arealbytte. Fra et prinsipielt standpunkt må det være teretten fungerer bra ut fra brukernes perspektiv. Det må en riktigere erstatning å kunne erstatte tapt areal med nytt selvsagt tillegges svært stor vekt når Odelstinget i dag areal istedenfor å omregne tapt areal mot et pengeveder- behandler disse lovendringene. Likevel skal det bli inter- lag. Fremskrittspartiet ser på jordskifteretten som et eg- essant å få se vurderingene fra Domstolkommisjonen og net organ til å stå for dette. Domstolstrukturutvalget hva angår disse prinsipielle si- Rødsmoen-saken var en stor jordskiftesak. I forbin- dene av jordskifteretten. Arbeiderpartiet vil imidlertid delse med etableringen av Rena leir inngikk Forsvarets ikke avvente disse vurderingene før man behandler de bygningstjeneste og de berørte grunneiere en avtale om å foreslåtte endringene i jordskifteloven. De endringene løse arealspørsmålet ved hjelp av arealbytte fremfor tra- som ligger i proposisjonene, synes som en naturlig følge disjonell ekspropriasjon med pengeerstatning. Christie- av samfunnsutviklingen på dette området. utvalget som har vurdert erfaringene fra Rødsmoen, sier Arbeiderpartiet vil også understreke at det offentliges at denne jordskiftesaken er gjennomført på en måte som i interesser i areal blir stadig mer omfattende, ikke minst sin helhet fremstår som vellykket. Utvalget sier videre at sett i forhold til de økte miljøinteresser som staten ønsker det er overveiende sannsynlig at staten sparte penger ved å ivareta. I den sammenheng er det etter Arbeiderpartiets å gjennomføre erverv ved arealbytte fremfor tradisjonell mening klart at jordskifte ofte kan fungere konfliktdem- erstatning. Begge parter kan dermed komme godt ut. Sta- pende og øke det lokale engasjement for den aktuelle ten kan tjene penger på å gjennomføre arealbytte fremfor 54 24. nov. – 1) Revisjon av jordskifteloven o.a. og endr. i einskilde andre lover 2) Endr. i jordskifteloven m.m 1998 tradisjonell erstatning. Grunneieren, som ofte har en forslag om å utvide jordskifterettens virkeområde i eks- landbrukseiendom, har også fordeler fordi arealet er ek- propriasjonssaker. sistensgrunnlaget. Høyre er skeptisk til departementets forslag om å utvi- Den videre utvikling av jordskifteretten med utvidede de den nåværende ordningen med samferdselsjordskifte i arbeidsoppgaver som nå foreslås, gir muligheter for å jordskifteloven § 6 til såkalt oreigningsjordskifte. Forsla- etablere alternative løsninger på areal- og eiendomsrela- get innebærer at kompetansen til å kreve jordskifte i for- terte problemer. Lovforslaget gir jordskifteretten hjem- bindelse med utbyggingstiltak blir utvidet til å gjelde for mel til å utmåle erstatningen for tapet som grunneieren er offentlige styresmakter med ekspropriasjonshjemmel, påført, ved at eiendommen tilføres en tilsvarende areal- uavhengig av arten av tiltaket. Jeg mener det hefter klare verdi som den taper. prinsipielle betenkeligheter ved jordskifterettens ofte un- Enkelte høringsinstanser har riktignok uttrykt beten- derordnede forhold til offentlige plan- og regulerings- keligheter med det de oppfatter som en binding mellom myndigheter. Når jordskifteretten fatter sine avgjørelser, jordskifterett og planmyndighet. Men i den forbindelse må den i praksis ha godkjenning fra kommunale myndig- vet vi at Domstolkommisjonen og Domstolstrukturutval- heter og klargjøre om en eventuell kjennelse er i overens- get vil vurdere de prinsipielle sidene ved dette, og det re- stemmelse med gjeldende og fremtidige kommunale sultat vil bli lagt fram på et senere tidspunkt. planvedtak. Den prosessen kan innebære at kommunale Fremskrittspartiet vektlegger i alle fall de positive er- planmyndigheter ikke bare legger premissene for jord- faringene man har med jordskifte, og vil på denne bak- skifterettens kjennelse, men aktivt bidrar til det endelige grunnen slutte seg til innstillingen om endringer i jord- utfallet. I tilfeller der kommunen selv er part i saken eller skifteloven. senere blir part i saker som den aktuelle kjennelsen har betydning for, er domstolens uhildethet tvilsom. Det Ansgar Gabrielsen (H): Formålet med jordskiftein- foreliggende forslaget kan bidra til å forsterke disse be- stituttet er å omforme eiendoms- og rettighetsforhold slik tenkelighetene. at de eiendommene som inngår i et jordskifte, skal kunne Jeg viser i denne forbindelse til Den Norske Dommer- utnyttes på en bedre måte. Siden denne ordningen ble forenings og Den Norske Advokatforenings syn på de- etablert tidlig i forrige århundre, har den hatt stor betyd- partementets forslag uttrykt i et brev av 28. september ning for verdiskapingen i jord- og skogbruket. Fjerning 1998 til næringskomiteen: av blandingsteiger og fordeling av allmenninger og ret- «Hvis dette forslaget vedtas, vil kommunene nød- tigheter har vært viktig for å klargjøre og befeste eien- vendigvis bli parter i mange § 6 -saker, i egenskap av domsforhold. Klare og praktiske eiendomsforhold har ekspropriant. Vi er særdeles betenkt over et system stor betydning for det private initiativ og for verdiska- som innebærer at kommune A i en jordskiftesak opp- ping. Når bonden og småbrukeren selv høster fruktene av trer som rettsmiddelinstans overfor jordskifterettens eget arbeid og har rasjonelle enheter å jobbe på, stiger planvedtak, og i neste sak som saksøker i en § 6-sak. I både motivasjonen og det økonomiske utbyttet. prinsippet synes ordningen også å åpne for at kommu- Mye av gevinsten ved jordskifte er for lengst hentet nen i ettertid kan overprøve samme sak, f.eks. dersom ut, og det kan virke som om jordskifterettene i stor grad skifteplanen som avslutter samferdselsjordskiftet inne- befatter seg med mange saker som har marginale private holder tiltak som går inn under de før nevnte forskrif- og samfunnsøkonomiske gevinster. I henhold til § 3 i tene. Et slikt system er rettssikkerhetsmessig uaksepta- jordskifteloven skal jordskifte ikke fremmes «dersom belt.» kostnadene og ulempene blir større enn nytten for kvar Høyre deler langt på vei disse synspunktene, og me- einskild eigedom». Jordskifteloven har således et klart ner det er behov for en prinsipiell gjennomgang av hvor- privatøkonomisk siktemål. Jordskifteloven skal fremme dan de oppgavene jordskifteretten er tillagt, best kan lø- økonomisk hensiktsmessige driftsenheter og bidra til ses. I påvente av en mer prinsipiell gjennomgang av alle klart avgrensede eiendomsrettigheter. På bakgrunn av sider av jordskifterettens funksjon og fremtid vil Høyre flere enkeltsaker der grunneiers eller rettighetshavers imidlertid av hensyn til de åpenbare fordelene grunneier- nytte av jordskiftet har vært neglisjerbar, finner jeg grunn ne ofte har av jordskifte i ekspropriasjonssaker, likevel til å understreke at det må foreligge en klar og påviselig slutte seg til Regjeringens forslag om endringer i jord- privatøkonomisk gevinst for at det skal holdes et jord- skifteloven. skifte. Det er ikke alltid tilfellet i dag. Høyre ser derfor I proposisjonen anslår departementet at de foreslåtte fram til en helhetlig gjennomgang av jordskifterettens endringene i jordskifteloven og enkelte andre utvidelser gjenstående arbeidsoppgaver og arbeidsform. av jordskifterettenes arbeidsoppgaver krever mer enn 30 Høyre ser positivt på at det legges til rette for at nye årsverk. Høyre mener jordskifteretten må foreta en grunneiere som ved ekspropriasjonsvedtak mister grunn, strengere prioritering mellom ulike jordskiftesaker og blir kompensert gjennom et jordskifte med det offentlige. unnlate å behandle saker der den privatøkonomiske nyt- Erfaringsmessig får grunneierne i slike tilfeller bedre og ten av et skifte er marginal. De ressursene som spares på mer formålstjenlig erstatning enn ved ordinære erstat- denne måten, bør i stedet nyttes til de oppgavene jord- ningsoppgjør. Jeg konstaterer at de mange gode erfarin- skifteretten nå pålegges. Jeg vil signalisere at vi derfor gene med slike jordskifter, f.eks. i forbindelse med Gar- vil gå imot økte bevilgningsforslag som skyldes den dermoutbyggingen, er bakgrunnen for departementets foreslåtte utvidelse av jordskifterettens virkeområde. Jeg 1998 24. nov. – 1) Revisjon av jordskifteloven o.a. og endr. i einskilde andre lover 2) Endr. i jordskifteloven m.m 55 gjentar behovet for en prinsipiell og omfattende gjen- det innført bestemmelser som åpner adgang til å trekke nomgang av jordskifterettens rolle, og håper Regjeringen leiejord inn i skifteplanen. Når jordeier og jordleier er så snart som mulig følger opp komiteens sterke og en- enige og leietiden er mer enn ti år, kan leiejord inngå i ei- stemmige ønske om en slik gjennomgang. endomsutforming til jordleier. En eier vil også kunne kreve at hans eiendom blir utformet med sikte på leie- Statsråd Kåre Gjønnes: Jeg er glad for at en samlet jord. komite slutter opp om forslaget til revisjon av jordskifte- Jordskifterettene stifter årlig ca. 150 grunneierlag i loven fra 1979, og også for saksordførerens solide gjen- forbindelse med saker om bruksordning og sams tiltak. nomgang av det saksområdet som er til behandling. Etter gjeldende rett bygger ansvarsformen til disse lage- Revisjonen fører til at offentlige myndigheter rent all- ne på solidaransvar. Etter forslag i proposisjonen skal an- ment nå kan kreve jordskifte i tilknytning til utbyggings- svarsformen til den enkelte part nå begrenses til bare å tiltak. Forslaget bygger bl.a. på de positive erfaringene gjelde hans andel i saken. Investeringstiltak som kan en har fra de såkalte samferdselsjordskiftene. Jeg viser i medføre stor risiko for tap, som f.eks. kommersiell hytte- den forbindelse til evalueringen av grunnervervet i Gar- bygging og råstoffutvinning, skal ikke lenger kunne dermosaken. Det er også grunn til å peke på den nylig av- gjennomføres etter vedtak av jordskifteretten. Rettens gitte innstillingen om en evaluering av jordskiftesaken på oppgave blir å være tilrettelegger. Det skal ligge til parte- Rena leir, Rødsmoen. Hovedbudskapet synes å være at ne ved flertallsvedtak om de skal gjennomføre slike pla- både grunneiere og utbyggere foretrekker jordskifte ner. En eventuell gjennomføring forutsetter at det blir framfor tradisjonell ekspropriasjon ved større offentlige opprettet et driftsselskap, og at mindretallet blir sikret grunnerverv. inntekter basert på markedsverdi. Etter min vurdering er Lovrevisjonen åpner også adgang for vernemyndighe- disse endringene en viktig nyvinning. tene til å kreve jordskifte. Vi står overfor store utfordrin- Rettssikkerheten til partene har stått sentralt under re- ger ved gjennomføring av barskogvernet. Etter min vur- visjonsarbeidet. Det blir derfor gjort en rekke endringer dering vil arealbytte gjennom jordskifte kunne være et for å styrke denne. Det blir innført en ny avgjørelses- meget godt alternativ i forhold til ekspropriasjon basert form, vedtak, som er av stor viktighet i denne forbindel- på kontanterstatninger i nettopp disse store og arealkre- se. Det blir innført tilhørende bestemmelser om saksbe- vende sakene. handling og begrunnelse. Endringsforslagene åpner også for at kommunene kan Jeg har sett det som viktig å innføre adgang til å gjen- kreve jordskifte i tilknytning til boligbygging, skoler, in- oppta en jordskiftesak etter de alminnelige bestemmelser dustri, friluftsliv, idrettsanlegg m.v. i tvistemålsloven. Jeg har sett det som minst like viktig å Jeg ser det som særs viktig at jordskifte nå kan bli et gi partene adgang til å gjenoppta en jordskiftesak på godt egnet virkemiddel ved nedlegging av private jernba- grunnlag av endringer i de forvaltningsmessige forutset- neoverganger. Ved innføring av høyhastighetstog står vi ninger som en jordskifteplan eventuelt måtte bygge på. kanskje overfor nedleggelse av flere tusen slike overgan- Under lovarbeidet har to vilkår vært av grunnleggende ger. Jeg viser også til de tragiske ulykker vi den senere betydning: tid har hatt på slike overganger. Lantmäteriverket, som Det ene gjelder forutsetningen om at det skal skapes nærmest kan kalles en søsterorganisasjon til Jordskifte- en privatøkonomisk gevinst ved et jordskifte. Det andre verket, har vist seg å være et velegnet og effektivt organ gjelder den såkalte tapsgarantiklausulen, som sikrer at in- ved gjennomføringen av slike tiltak i Sverige. gen part kan tape ved å bli part i et jordskifte. Disse vikti- Et hovedmål i landbrukspolitikken har bl.a. vært å ge vilkårene blir videreført og skal legges til grunn ved skape bærekraftige bruk, senke kostnadsnivået og en økt alle framtidige jordskiftesaker. vektlegging på miljøhensyn. Jeg har merket meg at ko- Den enstemmige komiteinnstillingen er av stor betyd- miteen mener at en videreutvikling av jordskifteretten ning for Jordskifteverkets videre arbeid, og jeg ser den står sentralt i en slik omstilling. Jeg er enig med komite- også som en honnør til det tillitskapende og viktige ar- en i dette. Jeg vil likevel understreke at jordskifteretten er beidet som jordskifterettene utfører over hele landet. en særdomstol som må bygge sin virksomhet på grunn- Det er viktig å legge merke til at de som bruker dette leggende domstolsprinsipper. Jeg er rimelig overbevist lovverket, gir positive tilbakemeldinger, noe som for om at vi gjennom denne revisjonen har funnet den riktige meg, som statsråd er et av de viktigste argumentene for at balansen mellom disse hensynene. dette er et nyttig instrument slik det fungerer i dag. Jeg Jeg har merket meg at komiteen tar opp forholdet mel- vil gjerne også tilføye at det som utøves gjennom jord- lom jordskifteretten og offentlige planmyndigheter. Jeg skifteretten på denne måten, er samfunnsøkonomisk godt vil igjen understreke at jordskifterettens virksomhet skal tjenlig arbeid utøves på grunnlag av alminnelige domstolsprinsipper. Så en liten merknad til slutt når det gjelder større sa- Departementet vil følge nærmere med i utviklingen på ker der jordskifte blir brukt, som det er vist til i innstillin- dette området. gen og som jeg også har vist til i mitt innlegg. Det forut- Formålsparagrafen om eiendomsutforming blir knyt- settes her naturligvis at det offentlige har areal for å kun- tet opp til et mer tidsmessig og dynamisk tjenlighetskri- ne delta i den typen jordskifte. Så i saker som en vet terium enn tidligere. Miljøvernparagrafen blir utbygd og kommer, er det viktig at det offentlige har dette i tankene forsterket. For første gang i jordskiftelovens historie blir når eiendom er til salgs, for det kan brukes i den typen 56 24. nov. – Endr. i folketrygdloven 1998 skiftesaker når vi eventuelt skal foreta slike grep som det Videre mener Fremskrittspartiet at støtten fra staten er vist til, og som har vært positivt også i forhold til den- skal være så stor at en har anledning til å velge bort en ar- ne innstillingen. beidsinntekt. Jeg syns det er grunn til å spørre Frem- skrittspartiet om hva slags kostnader dette vil ha for sam- Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sake- funnet, og om hvordan den praktiske innretningen skal ne nr. 1 og 2. være? Jeg tror nok at kontantstøtten blir en liten sak i (Votering, sjå side 57) dette perspektivet. Selv om jeg vet at Fremskrittspartiet mener at Norge har vunnet i Lotto, ser jeg ingen økono- miske realiteter for å få til en slik ordning. Sak nr. 3 Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonsko- (Frp): Det er riktig, som representan- miteen om lov om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. ten fra Arbeiderpartiet viser til, at Fremskrittspartiet øn- 19 om folketrygd (Innst. O. nr. 8 (1998-99), jf. Ot.prp. nr. sker å sette i fokus det som en kan kalle inngangsbilletten 62 (1997-98)) for å kunne få motta fødselspenger. Det er også riktig at Fremskrittspartiet legger stor vekt på at overføringene til Presidenten: Etter ynske frå familie-, kultur- og ad- barnefamiliene skal være nøytrale, slik at fordelingen blir ministrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida lik fra det offentlige, uavhengig av inntekt og sosial sta- vert avgrensa til fem minutt til kvar gruppe. Vidare vil tus. Hvis en hadde fulgt et slikt prinsipp, hadde en ikke presidenten foreslå at det ikkje vert gjeve høve til replik- bare oppnådd rettferdighet, men en ville også ha fått stør- kar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne re ressurser til fordeling gjennom et mye enklere regel- seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid verk og et mye enklere system for fordeling. på inntil tre minutt. – Det er vedteke. Jeg forstår det slik at Arbeiderpartiet har en del pro- blemer med å tolke merknaden fra Fremskrittspartiet, og Orheim (A) (ordfører for sa- jeg kan nok selv være villig til å innrømme at det kanskje ken): Forslagene til endring i denne saken ble presentert i kan oppstå noen problemer. Men hvis en deler merkna- St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 for 1997-98. Stortinget sluttet den i to, skulle det være enkelt. I den første delen av seg til disse. merknaden peker vi på Fremskrittspartiets primære øn- Komiteen støtter de lovendringene som proposisjonen sker om en lik fordeling av fødselspengene. Den andre tar opp. Lovendringene betyr bl.a. at kravet om at far må delen av merknaden er knyttet til Arbeiderpartiets innar- ha vært i arbeid de to siste ukene umiddelbart før hans beidede system. Selv i Fremskrittspartiet innser vi at det stønadsperiode tar til, blir fjernet. Endringene innebærer kan bli vanskelig å få flertall for det forslaget som jeg se- at fars yrkesaktivitet knyttes til det tidspunkt hans stø- nere vil fremme, og derfor har vi knyttet merknaden til nadsperiode tar til. Denne endringen innebærer at opp- dagens system. Vi peker på Fremskrittspartiets prinsipi- tjeningsperioden både for mor og far vil kunne knyttes til elle syn når det gjelder folketrygden, at den skal ha et det tidspunkt hver av dem påbegynner sin del av stønads- forsikringselement, og at det skal være avgjørende. Det perioden. Lovendringene innebærer også at en innfører vil først og fremst gjøre spekulasjoner om hvem som skal en rett til fødsels- og adopsjonspenger for personer som ha rettighetene, unødvendige. Det er riktig det som står i er i et arbeidsliknende forhold, og som mottar lønn fra ar- proposisjonen – den oppfatningen deler også Frem- beidsgiver. skrittspartiet – at betaler en en premie, skal en også ha Det legges også opp til en harmonisering av rettighe- krav på ytelser. Dette innebærer at fødsels- og adop- ter mellom adoptivforeldre og biologiske foreldre. End- sjonspengene automatisk vil tilfalle personer som er i ar- ringene innebærer bl.a. at adopsjonsforeldrene nå får rett beidsliknende forhold. til adopsjonspenger uten hensyn til om far har vært yr- Når det nok en gang kommer kritikk fra Arbeiderpar- kesaktiv, altså en lik behandling med det som biologiske tiet, må jeg få lov til å vise til Statistisk Sentralbyrås ma- foreldre i dag har. gasin Samfunnsspeilet, som går litt historisk til verks, og Videre mener komiteen det er positivt at fedrekvoter kikker på fordelingen som Arbeiderpartiet har stått for. for adoptivforeldre skal være på lik linje med det som Innledningsvis står det der at subsidiene til barnefamilie- gjelder for andre fedre. ne har i størst grad kommet foreldre med høyere inntek- Til slutt vil jeg gå litt inn på merknaden fra Frem- ter til gode. Det er akkurat det Fremskrittspartiet vil til skrittspartiet. Fremskrittspartiet mener at foreldre som er livs. Vi vil at en uavhengig av om en tjener 200 000 kr utearbeidende, og foreldre som arbeider hjemme, skal få eller 1 mill. kr, skal ha det samme i utbetaling i fødsels- de samme rettigheter. Dette innebærer at alle overførin- penger. Nå er situasjonen den at de som har vært så hel- ger som i dag skjer til barnefamiliene, skal være nøytrale, dige, eller har prioritert karriere og yrke og har høye inn- og at alle skal motta like mye fra det offentlige. Jeg vil tekter, kan motta inntil 250 000 kr i fødselspenger, mens spørre hvordan Fremskrittspartiet har tenkt seg å få dette de som har prioritert litt annerledes, og har én inntekt og til i praksis. Fravær ved barns sykdom er f.eks. en rettig- faktisk betaler det samme i skatter og avgifter som de het som lønnsmottakere har i dag. Med Fremskrittsparti- med to inntekter, ikke skal ha krav på disse fødselspen- ets forslag skal de hjemmeværende få tilsvarende utbetalt gene. Det er jo litt merkelig at Arbeiderpartiet på en eller godtgjort fra staten. måte sidestiller fødsel med sykdom. Resultatet av det 1998 24. nov. – Voteringer 57 systemet som Arbeiderpartiet har bygd opp, er akkurat ved fødsel. Den var for ein del år sidan mykje lågare enn det samme som ved foreldrefradrag: mer fradrag, mer kva den er no. Kristeleg Folkeparti har jobba aktivt for overføringer til dem med høyest mulig inntekter. Hvis at den har blitt auka, og vi synest det er riktig at vi har ei Arbeiderpartiet fortsatt ønsker å kritisere Fremskrittspar- eingongsstøtte slik vi har i dag, men også at vi tar vare på tiet fordi vi ønsker en mer solidarisk fordeling av de mid- den lønna svangerskapspermisjonen. Begge ordningane lene som det offentlige skal bruke på barnefamiliene, får er viktige. det stå for deres regning. Jeg vil avslutningsvis fremme det forslaget som står i Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3. innstillingen. (Votering, sjå side 64)

Presidenten: Representanten Per Sandberg har sett Etter at det var ringt til votering i fem minutt, sa fram det forslaget han refererte til. presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1-3.

May-Helen Molvær Grimstad (KrF): Denne lov- proposisjonen rettar opp ein del urimelege forhold i sam- Votering i sak nr. 1 band med ytingar ved fødsel og adopsjon. Forslag til Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak endringar vart også presenterte i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. til 3 for 1997-98. Sentrumsregjeringa fremma i vår forslag om endrin- lov gar i folketrygdloven kapittel 14 om ytingar ved fødsel om endringar i lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jord- og adopsjon. Endringane omfattar m.a. fjerning av kra- skifte o.a. og endringar i einskilde andre lovar. vet om at far må ha vore i arbeid dei to siste vekene like før stønadsperioden hans tar til. Det har vore slik at der- I. som faren har blitt arbeidsledig like før permisjonen star- I lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. tar, har han mista retten til fødselspengar. Dei som har (jordskifteloven) vert det gjort følgjande endringar: blitt ramma av dette, har følt det svært urettferdig, og det er positivt at det blir vedtatt endra i lovs form. § 1 skal lyde: Vidare blir det foreslått innføring av rett til fødsels- og Eigedomar som det er vanskeleg å nytte ut på tenleg adopsjonspengar for personar som er i eit arbeidsliknan- måte etter tid og tilhøve, kan leggjast under jordskifte et- de forhold, og som mottar lønn frå arbeidsgivar. Det har ter denne loven. vore slik at dei som t.d. har lønn frå arbeidsgivar under Det same gjeld når tilhøva vil bli utenlege som følgje utdanningspermisjon, ikkje har blitt rekna som yrkesakti- av: ve i relasjon til fødselsregelverket. Det er positivt at det- a) gjennomføring av tiltak, byggjing, utbetring, ved- te no blir endra. likehald og drift av anlegg, herunder nedleggjing av Vidare er det enkelte forskjellar i regelverket for hø- private jernbaneovergangar. vesvis fødsels- og adopsjonspengar som sentrumspartia b) offentleg regulering av eigarrådvelde. ikkje finn er rimeleg grunngitte. Til dømes har ingen av foreldra sjølvstendig oppteningsrett til adopsjonspen- § 2 skal lyde: gar. Ved fødsel har mora ein slik sjølvstendig rett. Sen- Jordskifte kan gå ut på å: trumsregjeringa fremmar difor forslag om at adoptivmor a) løyse opp sameigetilstanden når grunn eller rettar ligg får sjølvstendig oppteningsrett til adopsjonspengar. i sameige mellom bruk. Vidare blir det foreslått enkelte andre harmoniseringar b) forme ut eigedomar på nytt ved ombyting av grunn og av reglane for rett til fødselspengar og adopsjonspengar. rettar. Det blir foreslått å endre skjeringstidspunktet for oppten- c) 1. gi reglar om bruken i område der det er sam- ing av fødsels- og adopsjonspengar, slik at oppteningsti- bruk mellom eigedomar. da for kvinner og menn blir knytt til tidspunktet då stø- 2. gi reglar om bruken i område der det ikkje er nadsperioden tar til i staden for til fødselstidspunktet. sambruk mellom eigedomar, når jordskifteret- Det er positivt at komiteen støttar lovendringane som ten finn at det ligg føre særlege grunnar. proposisjonen tar opp. For Kristeleg Folkeparti er det 3. gi reglar om bruken i område der det går føre viktig med ein familiepolitikk som legg til rette for at seg reindrift etter lov 9. juni 1978 nr. 49 om barn og foreldre skal få mest mogleg tid saman. Det er reindrift § 2. Retten kan ikkje regulere tilhøva også viktig å føre ein politikk som gir gode høve til å mellom dei som utøver slik reindrift. kombinere yrkesaktivitet og barneomsorg. Eg er glad for 4. gi reglar om bruken i personleg sameige i skog- sentrumsregjeringas høge prioritering av dette, og eg er eigedom og i fjellstrøk som for storparten ligg glad for at Stortinget sluttar seg til dei foreslåtte lovend- over barskoggrensa når det ligg føre særlege ringane. grunnar. Når det gjeld Framstegspartiet sitt forslag, meiner eg d) avløyse bruksrettar som er nemnde i § 36. det er viktig med den lønna svangerskapspermisjonen e) skipe slike sams tiltak som er nemnde i § 34 a og lov som vi har i dag, og eingongsstøtta for heimearbeidande 15. mars 1940 nr. 3 om vassdragene § 31. 58 24. nov. – Voteringer 1998 f) forme ut og dele eigedomane når grunn og rettar skal 6 b gjeld reglane i denne lov for handsaminga av desse avhendast i samsvar med formålet i lov 12. mai 1995 sakene samt § 26 i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ek- nr. 23 om jord. spropriasjonssaker. Ved anke til jordskifteoverrett gjeld g) dele ein eigedom med tilhøyrande rettar etter eit be- dessutan § 32 fjerde ledd og § 35 i skjønnsloven for stemt verdiforhold. overskjønnet. Ei jordskiftesak kan omfatte eitt eller fleire av desse tiltaka. Ny § 6 b skal lyde: Skjønn jordskifteretten held som eiga sak med heimel i § 5 nytt femte ledd skal lyde: § 6 fjerde ledd eller i anna lov følgjer reglane for rettsle- Offentlege styresmakter med heimel for oreigning til ge skjønn i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropri- tiltak og anlegg eller regulering av eigarrådvelde etter § asjonssaker. 1 andre ledd, kan krevje jordskifte. I saker etter § 6 første, andre og tredje ledd gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 5 sjette ledd vert oppheva. §§ 4, 8, 20 a, 26, 27, 42, 48, 50, 52, 53, 54-54b, 55, 57 og 58. For handsaminga elles gjeld føresegnene i denne § 5 noverande sjuande og åttande ledd vert nye sjette og lova så langt dei høver. sjuande ledd. I saker etter § 6 første, andre og tredje ledd der både skjønsmenn frå skjønnsmannsutvalet og jordskiftemed- § 6 skal lyde: dommarar frå jordskiftemeddommarutvalet tek del, jf. § Blir jordskifte halde samtidig eller i samband med of- 9 siste ledd første, andre og tredje punktum, skal alle ha fentleg oreigning for gjennomføring av tiltak, byggjing, godtgjersle etter reglane for skjønsmenn, jf. lov 1. juni utbetring, vedlikehald og drift av anlegg og tiltak, jf. § 1 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonsaker § 20 a. andre ledd bokstav a, held jordskifteretten oreignings- Ved krav om skjønn etter § 6 første, andre og tredje skjønnet som del av jordskiftesaka. ledd gjeld lov 13. august 1915 nr. 6 om rettargangs- Blir jordskifte halde samtidig eller i samband med of- måten for tvistemål §§ 63 og 64. fentleg regulering av eigarrådvelde, jf. § 1 andre ledd bokstav b, og det er rettskraftig avgjort av dei ordinære § 7 andre ledd skal lyde: domstolane at det skal ytast erstatning for rå- I kvart jordskiftedøme skal det vere ein eller fleire derettsavgrensing, eller vedkomande offentlege sty- jordskifteoverdommarar, og i kvar jordskiftesokn ein el- resmakt sjølv legg dette til grunn, kan jordskifteretten ler fleire jordskiftedommarar. Når saksmengda krev det, halde erstatningsskjønnet som del av jordskiftesaka. kan det tilsettast jordskiftedommarar utan fast teneste- Blir jordskifte halde samtidig eller i samband med fri- krins, og det kan nemnast opp ein jordskiftedommar til å viljug avståing til føremål det er oreigningsheimel for, styre einskild sak. eller samtidig eller i samband med at det friviljug blir avtala avgrensingar i eigarrådvelde, kan partane avtale § 9 skal lyde: at jordskifteretten skal halde skjønn som del av jordskif- I den einskilde saka er jordskifteretten samansett av tesaka. ein jordskiftedommar som formann og 2 oppnemnde I andre høve enn nemnt i første til tredje ledd, kan jordskiftemeddommarar, og jordskifteoverretten av ein partane avtale at jordskifteretten som eiga sak held or- jordskifteoverdommar som formann og 4 oppnemnde eigningsskjønn eller erstatningsskjønn ved offentleg re- jordskiftemeddommarar. gulering av eigarrådvelde. Såframt jordskiftedommaren finn det ubetenkeleg, kan Jordskifteretten sin kompetanse til å halde skjønn et- jordskifteretten settast utan jordskiftemeddommarar der- ter denne paragraf er avgrensa til å gjelde for areal som som ein part gjer framlegg om det og ingen andre partar er lagt ut som landbruks-, natur- og friluftsområder i protesterer innan ein frist som jordskifteretten fastset. medhald av § 20-4 nr. 2 i plan- og bygningslov 14. juni Jordskifteretten kan settast med fire oppnemnde jordskifte- 1985 nr. 77 eller er regulert til slik bruk eller vern, eller i meddommarar når ein part gjer framlegg om det og retten uregulert område. Jordskifteretten kan likevel halde ut frå sakas omfang eller karakter finn det ønskjeleg. skjønn etter første, andre og tredje ledd når det er nød- Blir ei sak som har gått utan jordskiftemeddommarar vendig av omsyn til jordskiftet, når dei interesser som i jordskifteretten, anka til jordskifteoverretten, blir jord- vert berørt gjeld landbruk, naturvern eller friluftsliv eller skifteoverretten sett med to oppnemnde jord- når det ligg føre særlege grunnar. skiftemeddommarar. Jordskifteoverretten skal likevel Denne paragraf gjeld ikkje for oreigning og regu- settast med fire oppnemnde jordskiftemeddommarar der- lering av eigarrådvelde i vassdrag. som ein part krev det eller jordskifteoverdommaren sjølv finn det ønskjeleg. § 6 a skal lyde: Rettsformannen nemner opp jordskiftemeddom- Jordskifteretten kan i særskild sak eller i samband marane frå dei utvala som er nemnde i § 8, ubunden av med jordskifte halde skjønn etter lov 9. juni 1978 nr. 49 kommunegrensene. Domstollova § 88 gjeld tilsvarande om reindrift. Reglane for jordskifte gjeld på tilsvarande for jordskiftesaker. Det skal nemnast opp vara- måte i desse sakene så langt dei høver. Med unntak for § medlemmer for jordskiftemeddommarane. 1998 24. nov. – Voteringer 59

Så langt råd er, skal det nemnast opp personar som er Ny § 17 a skal lyde: særleg kunnige i det som jordskiftet i hovudsaka gjeld. Når retten skal ta avgjerd som gjeld grenser, rettar el- Til gransking av minneleg jordskifte, og til overjordskif- ler plikter for ein eller fleire partar, skal det nyttast ved- te bør det om mogleg nemnast opp personar som før har tak dersom det ikkje skal avseiast dom. Vidare skal det vore med på offentleg jordskifte. nyttast vedtak ved avgjerd etter § 14 om å fremje jord- Når nokon av dei oppnemnde ikkje møter, eller ikkje skiftesak. kan gjere teneste, og heller ikkje nokon av dei oppnemn- Når vedtaket går ut på verdsetjing eller regulering, de varamedlemmer kan kome tilstades på rimeleg tid, skal dei partane som vedtaket gjeld, få høve til å uttale kan rettsformannen nemne opp andre for møtet. I slike seg om spørsmålet. Retten skal deretter utarbeide eit høve kan det oppnemnast personar som ikkje står i utva- framlegg som skal leggjast skriftleg fram for partane. let, om det er uråd på rimeleg tid å få tak i nokon som Partane skal ha ein frist som ikkje skal vere kortare enn står der. to veker for å kome med merknader, og skal gjevast høve I saker etter § 6 første, andre og tredje ledd skal retten til å uttale seg om dei merknadene som har kome inn. Et- setjast med fire oppnemnde jordskiftemeddommarar. Lov ter dette skal vedtak fattast så snart som råd. Dersom 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker partane er samde om det og retten samtykkjer, kan retten § 11 første ledd siste punktum og andre til fjerde ledd gjeld i einskilde høve gjere vedtak om verdsetjing og regule- tilsvarande. Halvparten av jordskiftemeddommarane ved ring utan slik handsaming som følgjer av andre og tredje jordskiftet skal oppnemnast frå utvalet etter § 14 i same punktum. I kombinerte saker etter § 6 kan vedtak om bo- lova. I saker etter § 6 a skal meddommarane til vanleg nitering, verdsetjing og skifteplan utstå til hovudforhand- oppnemnast frå dette utvalet. § 12 i lov 1. juni 1917 nr. 1 linga for skjønnet dersom partane er samde om det. om skjønn og ekspropriasjonssaker gjeld tilsvarandre i Når vedtaket er rettsfastsettande eller gjeld avgjerd desse sakene. etter § 14 om fremjing av jordskiftesak, skal dei partane som vedtaket gjeld, få høve til å uttale seg om spørsmå- § 12 tredje ledd første punktum skal lyde: let, og til dei merknadene som kjem inn. Etter dette skal Kravet skal forkynnast for dei som er nemnde i kravet vedtak fattast så snart som råd. så snart som råd. Når vedtaket er rettsfastsetjande og byggjer på at partane er samde, skal retten forkynne utkastet for part- ane og gje dei ein frist til å seie frå dersom det inneheld § 13 første ledd andre punktum skal lyde: feil eller mistydingar eller det likevel ikkje er semje. Når Innkalling påført namna på jordskiftemeddommarane fristen er ute, skal vedtak fattast så snart som råd. skal forkynnast for alle eigarar, bruksrettshavarar, grann- Når eit vedtak om verdsetjing eller regulering er fatta, ar og andre som skiftet vedkjem, med varsel på minst 3 kan det berre endrast dersom særlege grunnar gjer at veker. vedtaket ikkje kan bli ståande. Rettsfastsetjande vedtak kan ikkje endrast. § 14 første ledd skal lyde: Jordskifteretten blir sett til fastsett tid og på fastsett Ny § 17 b skal lyde: stad. Først avgjer retten om saka skal fremmast. Vedtak Eit vedtak skal innehalde: om dette skal grunngivast i samsvar med reglane i § 17 b. a) namnet på retten, namna på dommarane og opp- Saka kan fremmast endå om ein part ikkje møter, men er lysning om kva tid og stad vedtaket vert gjort, det ikkje gitt lovleg varsel, må det ikkje takast avgjerd i b) kven som er partar og eventuelt prosessfullmektigar, noko som gjeld hans interesser. og registereininga til eigedomane, c) opplysning om kva slag vedtak det er og heimelen for § 17 skal lyde: vedtaket, Tvist om grenser, eigedomsrett, bruksrett eller anna d) ei kort framstilling av kva vedtaket gjeld, kva partane innan skiftefeltet eller med utanforståande skal jordskif- i hovudsak har lagt fram og eventuelt kva påstander teretten, om det trengst av omsyn til jordskiftet, avgjere dei har lagt ned, ved dom. e) dei vurderingane som retten har gjort som ligg til Tvist i rettsutgreiingssak og grensegangssak skal av- grunn for resultatet, og dei faktiske og rettslege tilhø- gjerast ved dom. va som desse vurderingane i hovudsak byggjer på, Dersom det i sak som nemnt i andre ledd, eller i f) slutning, skjønnssak etter § 6 første ledd til tredje ledd, er tvist om Reglane om dommar, orskurder og andre rettslege av- eit underliggjande rettshøve som nemnt i første ledd, og gjerder i kap. 12 i lov 13. august 1915 nr. 6 om retter- som det er nødvendig å taka stilling til for at saka skal gangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) gjeld tilsva- kunne avgjerast, skal jordskifteretten etter krav frå ein rande for vedtak, med unntak av §§ 152 og 154. part avgjere dette ved dom. Dommen skal grunngivast i samsvar med § 144 i lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål. § 20 skal lyde: Retten bør først prøve mekling i saka og kan reise Når alt førebuande arbeid er gjort, skal jordskifte- spørsmål om partane vil leggje tvisten under voldgift. retten lage utkast til skifteplan som skal leggjast fram til 60 24. nov. – Voteringer 1998 drøfting med partane i rettsmøte. § 17 a andre ledd tredje § 29 noverandre andre ledd vert nytt tredje ledd til sjette punktum gjeld tilsvarande. Det skal gjerast greie for det rettslege grunnlaget, fak- Ny § 29 a skal lyde: tiske omstende og andre tilhøve som har hatt mest å seie Det skal takast omsyn til at naturressursane skal dis- for skifteplan, skjønn og takstar. ponerast ut frå framtidige generasjonar sine behov. For- valtninga av naturressursane skal vere miljøforsvarleg § 20 tredje ledd vert ny § 20 a og skal lyde: og mellom anna ta omsyn til vern av jordsmonnet som Jordskifteretten skal samrå seg med offentlege styres- produksjonsfaktor og ta vare på areal og kulturlandskap makter dersom skifteplanen har verknad for tilhøve som som grunnlag for liv, helse og trivsel for menneske, dyr ligg under slike organ. Det same gjeld når tilhøve som og planter. krev vedtak av offentlege styresmakter, har verknad for skifteplanen. § 30 noverande andre ledd vert oppheva. Noverande tred- je ledd vert andre ledd. § 22 første ledd skal lyde: Partane skal få melding om avgjerder under saka i § 34 a skal lyde: samsvar med reglane i kap. 12 i lov av 13. august 1915 Jordskifteretten kan skipe sams tiltak i samband med nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål, slik at § 154 før- utnytting og bruk av eigedomar i område som er lagt ut ste ledd gjeld for dommar og vedtak som vert sett til på- etter § 20-4 nr. 2, 3 og 5 i plan- og bygningslov 14. juni anke, § 164 andre ledd for orskurder og § 165 andre ledd 1985 nr. 77 eller som er regulert til slik bruk eller vern for andre avgjerder. eller i uregulert område. Utanfor områder som nemnt, kan jordskifteretten berre skipe sams tiltak som er nød- § 24 første ledd fjerde punktum skal lyde: vendig av omsyn til jordskifte, når interessene som blir Etter tinglysinga skal utdraget oppbevarast på jord- berørt er landbruk, naturvern eller friluftsliv eller når skiftekontoret. det ligg føre særlege grunnar. Jordskifteretten kan òg skipe sams tiltak som gjeld til- § 24 første ledd femte punktum vert oppheva. høva mellom reindrifta og grunneigarar eller bruksretts- havarar. § 25 første ledd andre punktum vert oppheva. Ny § 34 b skal lyde: § 25 nytt andre ledd skal lyde: Jordskifteretten skipar dei lag som er nødvendig for å Jordskifteretten kan sette ein frist for framsetting av kunne ordne bruk og sambruk innan skiftefeltet. krav om utviding av skiftefeltet. Krav som vert sett fram Kvar av deltakarane i laget svarar i høve til tredje- etter denne fristen, skal avvisast. Jordskifteretten kan li- mann etter sitt høvetal, jf. §§ 27, 28 og 42 tredje ledd. kevel ta kravet til følgje dersom han finn at gode grunnar Tiltak som kan innebere stor risiko, kan berre gjen- talar for det. Det skal mellom anna takast omsyn til kor- nomførast av eit driftsselskap. Laget tek avgjerd om leis dei andre partane stiller seg til utvidingskravet og til gjennomføring ved fleirtalsvedtak. Kvar av deltakarane om saka vil bli mykje forseinka. har rett til å vere med i driftselskapet så langt det svarar til høvetalet. Om nokon vil vere med som ikkje røysta for, § 25 noverande andre ledd vert nytt tredje ledd. skal det seiast frå så snart råd er og seinast 3 veker etter at han har fått skrifleg melding om vedtaket med opplys- § 26 første ledd nytt tredje punktum, skal lyde: ning om denne fristen. Driftsselskapet skal svare veder- § 25 andre ledd gjeld tilsvarande. lag for utnyttingsretten til laget, som fordelar dette til deltakarane etter høvetalet deira. § 28 nytt andre ledd skal lyde: Når partane er samde, kan andre tiltak enn nemnt i Dersom det framtidige verdiforholdet mellom ei- tredje ledd første punktum gjennomførast av eit driftssel- gedomane ikkje blir endra på avgjerande måte ved skifte skap. Tredje ledd tredje og femte punktum gjeld tilsva- i skog og det er mindre tenleg å skifte på grunnlag av rande. Jordskifteretten skal setje ein frist for partane til å grunnverdien åleine, kan verdien av standskogen dragast leggje fram slik avtale. Fristen kan ikkje setjast kortare inn i skiftegrunnlaget eller ein kan skifte på grunnlag av enn tre veker. samla bruksverdi. Jordskifteretten fastset vedtekter for det einskilde lag. Departementet kan gi nærare føresegner om nor- § 29 første og andre ledd skal lyde: malvedtekter. Utforming av eigedom og omforming av bruksrett skal vere tenleg etter tida og tilhøva. § 35 bokstav h skal lyde: Når eigar og jordleigar er samde og leigetida er ti år fastsette reglar for sams bruk av sand- og grustak, eller meir når saka blir fremja, kan leigejord inngå i vassrettar, og sams bruk i samband med rekreasjons- og driftseininga til jordleigar. Eigar kan krevje at eige- turistformål i område som er lagt ut etter § 20-4 nr. 2, 3 domen hans blir utforma for bortleigeføremål i land- og 5 i plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr. 77 eller som bruksnæring. er regulert til slik bruk eller vern eller i uregulert områ- 1998 24. nov. – Voteringer 61 de. Utanfor områder som nemnt kan jordskifteretten ber- leg fleirtal i jordskifteoverretten til stadfesting av ei slik re fastsette slike reglar når det er nødvendig av omsyn til avgjerd. jordskiftet, når interessene som blir berørt er landbruk, naturvern eller friluftsliv eller når det ligg føre særlege § 70 siste ledd skal lyde: grunnar. Det kan ikkje brukast rettsmiddel mot avgjerd frå jordskifteoverretten om å vise ei sak tilbake til jord- § 58 andre ledd andre punktum skal lyde: skifteretten. Orskurdene som har ført til vedtak om til- Retten kan ta avgjerd om å utsette varig grense- bakevising, får rettskraft om dei ikkje blir påkjæra innan merking og tilhøyrande grensebeskrivelse til etter at fristen er ute. jordskiftet har rettskraft, der han finn at særlege grunnar talar for det. § 73 skal lyde: Avgjerder teke av jordskifteretten eller jordskifte- § 59 andre ledd får nytt andre og tredje punktum, som skal overretten i dom, vedtak eller skjønn kan takast opp att lyde: etter dei reglar som gjeld for oppattaking av dommar i Det skal ikkje settast lengre fristar enn det som er lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten i tviste- nødvendig for å gjennomføre avgjerdene, og berre i ser- mål kap. 27. Orskurder kan takast opp att etter reglane lege høve kan ein frist settast til meir enn 5 år. Ikkje i for oppattaking av orskurder i same lov. noko høve kan det settast lengre frist enn 10 år. Vidare kan eit jordskifte takast opp att dersom fø- resetnader som er lagde til grunn for skiftet, blir endra § 61 andre ledd skal lyde: på ein slik måte at avgjerande tiltak i skifteplanen ikkje Dom etter § 17 og rettsfastsettande vedtak etter § 17 a kan gjennomførast og det er tvillaust at vilkåret i § 3 kan ankast til lagmannsretten. Rettsforlik kan ankast til bokstav a ikkje er oppfylt for minst ein part. Det kan like- lagmannsretten i samsvar med § 286 andre ledd i lov 13. vel ikkje krevjast oppattaking etter dette leddet når fris- august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål. ten etter § 59 for gjennomføring av tiltaket er ute. Vedtak etter § 87 første punktum i saker etter § 6 første Jordskifteretten utfører dei endringar som oppatt- til tredje ledd kan ankast til lagmannsretten når det gjeld taking etter første og andre ledd fører med seg. Det skal rettsbruk og sakshandsaming. Det same gjeld for vedtak ikkje gjerast større endringar enn det som trengst for å etter § 62 femte og sjette ledd. I saker som nemnt i § 6 rette opp mishøvet. Gjeld det endringar av grenser o.l. første til fjerde ledd kan rettsbruken, sakshandsaminga der kostnadene ikkje vil stå i rimeleg høve til det ein opp- og erstatningsutmålinga ankast til lagmannsretten. For når, kan endringar gjerast opp heilt eller delvis i pengar, øvrig kan jordskifterettens avgjerder i saker som nemnt i skog eller andre verdiar. § 6 første til fjerde ledd berre påkjærast etter tredje ledd. § 74 nytt tredje ledd skal lyde: § 62 skal lyde: For skjønn jordskifteretten held etter lov 5. mai 1961 Med dei unntak som denne paragrafen nemner, er det om grannegjerde § 16 andre ledd, veglov 21. juni 1963 ikkje høve til å bruke rettsmiddel før jordskiftet er slutt. nr. 23 § 60 andre ledd og lov 29. november 1968 om sær- Dom etter § 17 og rettsfastsettande vedtak etter § 17 a lege råderettar over framand eigedom § 19 andre ledd kan påankast straks av granne og av nokon som verken er skal ein betale 2 ganger rettsgebyret for grenser eller godkjent som eigar eller som bruksrettshavar i skiftefel- gjerder pr. påbegynt 0,5 km. Første ledd gjeld tilsvaran- tet. Jordskifteretten kan ta avgjerd om at det same skal de for skjønn jordskifteretten held etter § 6 tredje ledd. gjelde for andre som har ankerett. Slik avgjerd må takast inn i dommen eller vedtaket. § 74 noverande tredje til niande ledd vert nye fjerde til ti- Rettsforlik kan påankast straks. ande ledd Avgjerder som nemnt i § 61 tredje ledd kan påkjærast straks. Opplysning om dette, om frist etter § 63 andre § 75 nytt fjerde ledd skal lyde: ledd og at avgjerda ikkje kan ankast seinare, skal takast Blir krav om oppattaking tatt til følgje, skal kost- inn i avgjerda. nadene utliknast på partane etter nytten av heile skiftet. Når jordskifteretten finn det tenleg, kan vedtak om Det skal takast omsyn til kostnadsfordelinga i den tidleg- fremme av jordskifte, jfr. § 14 første ledd andre punk- are saka. For øvrig gjeld reglane i kap. 10 tilsvarande så tum, stillast til påanking straks. langt dei høver. Er det mykje om å gjere å kome i gang med eit tiltak før skiftet er slutt, kan jordskifteretten ta avgjerd om at § 80 tredje ledd andre punktum skal lyde: vedtak om dette skal stillast til påanking til jord- Retten kan òg ta avgjerd om at det skal svarast rente skifteoverretten straks. av andre krav som kjem av skiftet.

§ 69 første ledd første punktum skal lyde: § 81 andre ledd skal lyde: For overjordskifte gjeld reglane for jordskifte så langt Er jordskifte kravt i samband med oreigning eller of- dei høver, men om loven krev at ei avgjerd i jordskifte- fentleg regulering av eigarrådvelde etter §§ 6 første eller retten skal vere samrøystes, trengst det likevel berre van- andre ledd, 43 andre ledd eller 44 tredje ledd, skal oreig- 62 24. nov. – Voteringer 1998 naren til vanleg bere jordskiftekostnadene, men det er og § 88 andre, fjerde og femte ledd og § 89 første ledd høve til å leggje slike kostnader på dei andre partane i gjeld tilsvarande. skiftet dersom dei får netto nytte i høve til tilhøva før jordskiftet. Det same gjeld saker etter § 6 tredje ledd om § 89 første ledd andre punktum skal lyde: avtale om at jordskifteretten skal halde skjønn. I sak etter Men § 3 bokstav a gjeld berre når grensene skal reg- § 6 første, andre eller tredje ledd gjeld lov 1. juni 1917 ulerast. nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker §§ 42, 54-54 b og 58 ved avgjerd i jordskifteretten og ved anke eller § 89 andre ledd skal lyde: kjæremål jf. § 61. Dersom det i grensegangssak eller rettsutgreiingssak blir sett fram krav om jordskifte, og retten godtar kravet, § 86 nytt andre ledd skal lyde: kan slik sak fremmast med dei jordskiftemeddommarane Når partane i eit avtaleskjønn etter § 6 fjerde ledd er som er oppnemnde i grensegangssaka eller rettsutgrei- samde om det, held jordskifteretten eigedomsdeling. ingssaka. Det same gjeld om grensegang eller rettsutgrei- ing blir kravt på staden etter at jordskifte er nekta fremma. § 87 andre punktum skal lyde: Ved anke gjeld reglane i § 61. § 97 skal lyde: Kap. 11 overskrift skal lyde: Etternemnde reglar i lov av 13. august 1915 nr. 6 om Grensegang, rettsutgreiing m.m. rettergangsmåten for tvistemål gjeld i jordskifte-, rettsut- greiingssaker og grensegangssaker, enten § 88 skal lyde: a) på tilsvarande måte så langt dei høver, for § 22, kap. Eigar kan krevje at jordskifteretten i særskild sak skal 3, kap. 4, § 64, § 70, § 75, § 76, § 77, § 78, § 79, § 85, klarleggje, merkje av og beskrive eigedomsgrenser og § 86, § 87, § 88, § 91, § 97, § 98, § 99 jfr. § 285, § 286, grenser for alltidvarande bruksrett. Dette gjeld og slike § 287 kap. 12, § 169, § 170 heile andre delen, §§ 327- grenser som er nemnde i lov 15. mars 1940 nr. 3 om 354, § 338 andre ledd, § 361, § 369, § 467, § 468, vassdragene § 2, § 3 og § 4. § 469, § 470, § 471 jfr. § 472, eller Når det gjeld grenser for alltidvarande bruksrett, kan b) slik det er vist til i ymse paragrafar i loven her, for og bruksrettshavar krevje grensegang. I område der det kap. 9, kap. 11, § 144, § 154 første ledd, § 164 andre går føre seg reindrift etter lov 9. juni 1978 nr. 49 om rein- ledd, § 165 andre ledd, kap. 13, kap. 15, § 286 andre drift § 2, kan og leiar av reinbeitedistrikt krevje grense- ledd, § 301, § 335, kap. 25, § 398 a - 404 og kap. 27. gang. Er distriktsstyre ikkje oppretta, kan utøvar av rein- For rettsutgreiingssak og grensegangssak etter kap. drift krevje grensegang. I tilfelle som nemnt i § 5 andre 11 gjeld også § 63. ledd, kan departementet krevje grensegang. Grensegang kan også krevjast etter lov 23. juni 1978 II. nr. 70 om kartlegging, deling og registrering av grunnei- I lov av 5. mai 1961 om grannegjerde skal § 16 lyde: endom § 2-2 siste ledd. I slike høve kan jordskifteretten Skjøn etter denne lova (gjerdeskjøn) skal i lens- fastsette grenser for festa grunnareal når festetida er meir mannsdistrikt styrast av lensmannen. Det skal i alle gjer- enn 10 år. deskjøn vera to skjønsmen. Kravet om grensegang skal nemne kva for grenser ret- I områder som er lagt ut som landbruks-, natur- og ten skal taka stilling til. Retten kan ikkje gå utanfor dette. friluftsområder i medhald av plan- og bygningslova Dersom ein part krev utviding av saka, skal retten i vurde- § 20-4 nr. 2 eller er regulert til slik bruk eller vern eller i ringa av kravet mellom anna leggje vekt på omfanget av uregulert område, held jordskifteretten skjønet dersom den kravde utvidinga, samanhangen med resten av kravet rekvirenten set fram krav om skjøn for jordskifteretten. og korleis dei øvrige partane stiller seg til utvidinga. Når partane er samde om det, utfører jordskifteretten Ulaglege grenser prøver retten å få regulert ved min- nødvendig oppmålingsarbeid som del av saka. Lov 21. neleg makeskifte. Kjem ein ikkje fram til semje, kan desember 1979 nr. 77 om jordskifte §§ 58, 61 d og 74 jordskifteretten regulere grensene på den måten han mei- tredje ledd gjeld tilsvarande. ner er mest tenleg for dei eigedomane det gjeld. Dersom Kostnaden ved skjøn om gjerdehaldstvang og gjerde- det ikkje er landbrukseigedom på nokon av sidene, kan haldsdeling etter §§ 7 og 8 ber partane i høve til den nytta jordskifteretten berre regulere ulaglege grenser etter kvar av dei har av gjerde, såframt ikkje skjønet finn krav frå ein part. grunn til ei anna deling. Om skjønskostnaden elles gjeld det som er fastsett i kapittel 13 i lova om rettargangsmå- Ny § 88 a skal lyde: ten for tvistemål. Eigar eller innehavar av alltidvarande bruksrett kan krevje at jordskifteretten skal klarleggje og fastsette ei- III. gedoms- og bruksrettstilhøva i sameiger og i andre om- I veglov av 21. juni 1963 nr. 23 skal § 60 nytt andre råde der det er sambruk mellom eigedomar eller går føre ledd lyde: seg reindrift etter lov 9. juni 1978 om reindrift § 2, når I områder som er lagt ut som landbruks-, natur- og dette er nødvendig av omsyn til ein rasjonell bruk av om- friluftsområder i medhald av plan- og bygningslova rådet. § 20-4 nr. 2 eller er regulert til slik bruk eller vern eller i 1998 24. nov. – Voteringer 63 uregulert område, held jordskifteretten skjønn etter kap. Dom etter § 17 og rettsfastsettande vedtak etter § 17a VII dersom rekvirenten set fram krav om skjønn for jord- kan ankast til lagmannsretten. Rettsforlik kan ankast til skifteretten. Når partane er samde om det, utfører jord- lagmannsretten i samsvar med § 286 andre ledd i lov skifteretten nødvendig oppmålingsarbeid som del av sa- 13. august 1915 nr 6 om rettergangsmåten for tvistemål. ka. Lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte §§ 58, 61 Vedtak etter § 87 første punktum i saker etter § 6 første d og 74 tredje ledd gjeld tilsvarande. til tredje ledd kan ankast til lagmannsretten når det gjeld rettsbruk og sakshandsaming. Det same gjeld for vedtak IV. etter § 62 femte og sjette ledd i saker der jordskifteretten I lov av 29. november 1968 um særlege råderettar held skjønn etter § 6 første til tredje ledd. I saker som over framand eigedom vert det gjort følgjande endringar: nemnt i § 6 første til fjerde ledd, kan rettsbruken, saks- handsaminga og erstatningsutmålinga ankast til lag- § 18 andre ledd vert oppheva. Noverande § 18 tredje ledd mannsretten. For øvrig kan jordskifterettens avgjerder i vert nytt andre ledd. saker som nemnt i § 6 første til fjerde ledd, berre påkjær- ast etter tredje ledd. § 19 skal lyde: Skjøn etter denne lova skal i lensmannsdistrikt styrast § 61 tredje ledd bokstav d skal lyde: av lensmannen. Det skal vera to skjønsmenn i alle skjøn. Avgjerd om gebyr og sideutgifter etter § 74. I områder som er lagt ut som landbruks-, natur- og friluftsområder i medhald av plan- og bygningslova § 62 femte ledd skal lyde: § 20-4 nr. 2 eller er regulert til slik bruk eller vern eller i Når jordskifteretten finn det tenleg, kan vedtak om uregulert område, held jordskifteretten skjønet dersom fremme av jordskifte, jfr. § 14 første ledd andre punk- rekvirenten set fram krav om skjøn for jordskifteretten. tum, stillast til påanking til jordskifteoverretten straks. Når partane er samde om det, utfører jordskifteretten nødvendig oppmålingsarbeid som del av saka. Lov 21. § 74 første ledd skal lyde: desember 1979 nr. 77 om jordskifte §§ 58, 61 d og 74 For jordskiftesak, grensegangssak og rettsutgrei- tredje ledd gjeld tilsvarande. ingssak behandla ved jordskifterett skal ein betale 5 gon- Kostnaden ved skjøn etter denne lova skal leggjast på ger rettsgebyret i registreringsgebyr og 1,5 gong rettsge- den parten som krev skjøn, når ikkje skjønet finn grunn byret pr. part (partsgebyr). Ved grensemerking skal det til anna. Er omskipnaden til gagn for båe partar, kan betalast 2 gonger rettsgebyret pr. påbegynte 0,5 km kostnaden delast med ein høveleg sum på kvar. (grenselengdegebyr).

V. § 74 andre ledd nytt andre og tredje punktum skal lyde: Loven trer i kraft frå den tid Kongen bestemmer. Når jordskifte vert krevd med heimel i § 5 femte ledd og jordskifteretten held skjønnet i medhald av § 6, skal Votering: sideutgiftene betalast forskottsvis av den som har krevd skjønnet. Kan utgiftene ikkje fastsetjast på førehand, skal Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. det betalast så store forskott som vedkomande jordskifte- dommar meiner er tilstrekkelege. Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile. § 74 nytt åttande ledd skal lyde: Jordskifteretten kan endre dei samla gebyrkostnadene Votering: dersom arbeidstida i saka avvik nemnande frå det vanlege. Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes vedteken. Votering: Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lagtinget. Presidenten: Presidenten vil her gjere merksam på ei Votering i sak nr. 2 lita retting. Her skal fylgjande inn: «§ 74 noverande åttande og niande ledd vert nye nian- Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til de og tiande ledd.» lov Vidare var tilrådd: om endringer i lov av 21. desember 1979 nr. 77 om jord- skifte o.a. § 91 første ledd første punktum skal lyde: I. Avgjerd tatt ved offentleg jordskifte og rettsutgreiing § 61 andre ledd skal lyde: og i grensegangssak er tvangsgrunnlag. 64 24. nov. – Voteringer 1998

§ 91 første ledd andre punktum skal lyde: b) ventelønn etter lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens Når avgjerda er endeleg, kan ho settast i verk etter re- tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, glane om fullføring av dom. c) vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd, II. d) løpende etterlønn fra arbeidsgiver. Loven trer i kraft frå den tid Kongen bestemmer. For at faren skal ha rett til fødselspenger, må moren fylle vilkårene i første ledd. I tillegg må faren ha vært yr- kesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de Votering: siste ti månedene før hans del av stønadsperioden tar til. Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet. Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova Nåværende fjerde og femte ledd blir nye femte og og lova i det heile. sjette ledd.

§ 14-7 femte ledd skal lyde: Votering: Etter fødselen kan stønadsperioden utsettes også der- Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes som den som mottar fødselspenger eller barnet er innlagt vedteken. i helseinstitusjon. Stønadsperioden kan utsettes også i an- dre særlige tilfeller når den som mottar fødselspenger er Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lagtinget. for syk til å ta seg av barnet. I disse situasjonene ytes det sykepenger så lenge institusjonsoppholdet eller sykdoms- tilstanden varer. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har Per Sandberg på § 14-8 første ledd skal lyde: vegner av Framstegspartiet sett fram det forslaget som er Stønadsperioden regnes tidligst fra 12 uker (60 stø- teke inn i innstillinga på side 4. Forslaget lyder: nadsdager) før fødselen og senest fra tre uker (15 stø- «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med nadsdager) før fødselen. Dette gjelder uavhengig av om forslag til lovendringer som gir like ytelser til små- moren har valgt utbetaling av fødselspenger med full barnsforeldre ved fødsel og adopsjon, uavhengig av dagsats eller med 80 pst. av full dagsats, se § 14-6. Stø- inntektsforhold og yrkesaktivitet.» nadsperioden etter fødsel utgjør maksimalt 39 uker med Dette forslaget vert i samsvar med forretningsordenen full dagsats eller 49 uker med 80 pst. av full dagsats. § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget. Dersom moren tar en del av stønadsperioden i tidsrom- met mellom 12 og tre uker før fødselen, blir stønadsperi- Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til oden etter fødselen tilsvarende kortere. Andre ledd oppheves. Nåværende tredje, fjerde og lov femte ledd, blir nye andre, tredje og fjerde ledd. om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om fol- ketrygd. § 14-9 andre ledd skal lyde: Farens rett etter første ledd bokstavene c og d gjelder I. også i de første seks ukene etter fødselen. Når faren får I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres utbetalt fødselspenger etter første ledd bokstavene c eller følgende endringer: d, ytes samtidig sykepenger til moren så lenge sykdoms- tilstanden eller institusjonsoppholdet varer. § 14-4 første til fjerde ledd skal lyde: Ved fødsel ytes det fødselspenger til barnets mor der- § 14-10 andre ledd skal lyde: som hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inn- Når faren bare har rett til reduserte fødselspenger etter tekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før stø- § 14-9 fjerde ledd, kan han når han skal ta ut fedrekvoten nadsperioden tar til, se § 14-8 første ledd. Den pensjons- velge ureduserte fødselspenger mot at fedrekvoten blir givende inntekten må på årsbasis svare til minst halvpar- tilsvarende forkortet. Den samlede stønadsperioden blir ten av grunnbeløpet. da like mye forkortet. Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeids- § 14-11 oppheves. løshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8 eller stønad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, eller en- § 14-14 tredje og femte ledd skal lyde: ten fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjons- Når ektefeller adopterer sammen ytes det adop- penger etter kapitlet her. sjonspenger til adoptivmoren dersom hun har vært yr- Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom med kesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst a) lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til, med videre- og etterutdanning, se § 14-16 tredje ledd. Den pensjonsgivende inntekten

Trykt 4/12 1998 Forhandlinger i Odelstinget nr. 5 1998 24. nov. – Voteringer 65 må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbelø- Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. pet. Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom med § 14-17 nytt femte ledd skal lyde: a) lønn fra arbeidsgiver under permisjon i forbindelse Hvis adoptivmoren dør, har adoptivfaren rett til med videre- og etterutdanning, adopsjonspenger for den gjenværende del av stønads- b) ventelønn etter lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens perioden. Dette gjelder selv om adoptivmoren ikke hadde tjenestemenn m.m. § 13 nr. 6, rett til adopsjonspenger. c) vartpenger etter lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse § 24 tredje ledd, § 14-18 skal lyde: d) løpende etterlønn fra arbeidsgiver. Obligatorisk kvote Dersom begge adoptivforeldrene fyller vilkårene for Nåværende femte og sjette ledd blir nye sjuende og åt- rett til adopsjonspenger, er 20 stønadsdager (4 uker) av tende ledd. stønadsperioden forbeholdt adoptivfaren (fedrekvote). Hvis adoptivfaren helt eller delvis lar være å ta ut fedre- § 14-14 sjette ledd skal lyde: kvoten, blir stønadsperioden tilsvarende kortere. For at adoptivfaren skal ha rett til adopsjonspenger, Adoptivfaren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om må adoptivmoren fylle vilkårene i tredje ledd. I tillegg vilkårene i § 14-17 andre ledd bokstavene a til d er oppfylt. må adoptivfaren ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig med at inntekt i minst seks av de siste ti månedene før hans del adoptivmoren mottar graderte adopsjonspenger på opptil av stønadsperioden tar til. Den pensjonsgivende inntek- 50 pst. etter § 14-14 eller etter bestemmelsene om tids- ten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunn- konto i §§ 14-21 til 14-29. beløpet. Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd a) dersom sykdom gjør det urimelig å kreve at fedre- Nåværende femte ledd blir nye sjuende ledd og skal kvoten blir benyttet, lyde: b) dersom adoptivfaren har vært arbeidsløs og begynner Det er et vilkår for rett til adopsjonspenger at ved- i arbeid i løpet av de siste seks månedene av morens kommende har omsorgen for barnet og ikke er i arbeid. permisjonstid, Ved delvis fravær fra arbeidet ytes det graderte adop- c) dersom adoptivfaren er arbeidstaker og i forbindelse sjonspenger, se også §§ 14-21 til 14-29. med sitt arbeidsforhold har langvarig opphold i utlan- det som gjør det vanskelig å komme hjem for å ta ut Nåværende sjette ledd blir nytt åttende ledd. fedrekvoten, d) dersom adoptivfaren er selvstendig næringsdrivende § 14-16 fjerde ledd skal lyde: i en mindre virksomhet, eneaksjonær e.l., og det kan Dersom barnet eller den av adoptivforeldrene som godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil medføre bety- mottar adopsjonspenger, er innlagt i helseinstitusjon, kan delige økonomiske problemer, den gjenværende del av stønadsperioden utsettes. Stø- e) dersom adoptivfaren har et uregelmessig arbeids- nadsperioden kan utsettes også i andre særlige tilfeller forhold og det kan godtgjøres at uttak av fedrekvoten når den som mottar adopsjonspenger, er for syk til å ta vil skape betydelige problemer i forhold til arbeidet. seg av barnet. I disse situasjonene ytes sykepenger så Yrker med skiftordninger eller sesongsvingninger gir lenge institusjonsoppholdet eller sykdomstilstanden va- alene ikke grunn til unntak. rer. For å få rett til unntak etter fjerde ledd må det godtgjø- res at uttak av fedrekvoten vil gi urimelige utslag. § 14-16 nytt sjette ledd skal lyde: Selv om ingen av vilkårene i fjerde ledd bokstavene a Dersom barnet dør i stønadsperioden, ytes det adop- til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gjøres unn- sjonspenger i opptil 30 stønadsdager (6 uker) av den tak fra bestemmelsene i første ledd dersom uforutsette gjenværende del av stønadsperioden. hendinger gjør det urimelig å kreve uttak av fedrekvoten. Adoptivmoren har rett til hele stønadsperioden når fa- § 14-17 første ledd skal lyde: ren ikke har rett til adopsjonspenger eller når det etter Med de begrensninger som følger av andre ledd og fjerde til sjette ledd er gjort unntak fra bestemmelsen om § 14-18, kan stønadsperioden deles mellom adop- fedrekvoten. tivforeldrene når begge fyller vilkårene for rett til adop- sjonspenger etter § 14-14. § 14-19 oppheves.

§ 14-17 tredje ledd skal lyde: II. Når den andre av adoptivforeldrene får utbetalt adop- Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. sjonspenger etter andre ledd bokstav c eller d, ytes det samtidig sykepenger til den som har mottatt adopsjons- Votering: penger så lenge sykdomstilstanden eller institusjonsopp- holdet varer. Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.

O 5 1998-99 66 24. nov. – Referat 1998

Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lagtin- og lova i det heile. get.

Votering: Sak nr. 4 Overskrifta til lova og lova i det heile vart samrøystes Referat vedteken. Presidenten: Det ligg ikkje føre noko referat.

Møtet slutt kl.12.50.

Trykt 4/12 1998