127 S 2006–2007 2006 Møte Mandag Den 9. Oktober 2006 Kl. 12

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

127 S 2006–2007 2006 Møte Mandag Den 9. Oktober 2006 Kl. 12 Forhandlinger i Stortinget nr. 9 2006 9. okt. – Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter 127 Lars Korvald og Gunnar Skaug Møte mandag den 9. oktober 2006 kl. 12 Mange trodde Korvald-regjeringen bare ville bli et mellomspill, nærmest et forretningsministerium som President: Thorbjørn Jagland skulle skaffe landet en handelsavtale med EF. Men det viste seg snart at både regjeringen og regjeringens sjef Dagsorden (nr. 3): ønsket å sette sitt preg på det samfunnet regjeringen skulle 1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om innføring lede. Korvald-regjeringens langtidsprogram var en visjo- av retningslinjer for stortingsgruppenes og uavhengi- nær melding, der ikke minst miljøpolitikken ble satt på ge representanters bruk av tildelte midler, og om opp- dagsordenen på en ny og offensiv måte. nevnelse av én felles revisor for kontroll og gjennom- I 1981 trakk Lars Korvald seg fra Stortinget etter 20 år. gang av disse tilskuddene Samme høst startet han som fylkesmann i Østfold og satt (Innst. S. nr. 241 (2005-2006)) i dette embetet til han fylte 70 år. Som pensjonist vendte 2. Referat han hjem til Nedre Eiker. Han førte en aktiv pensjonisttil- værelse og var en etterspurt taler både i partisammenheng og på kristne møter. Fra 1992 til 1996 var han også med- Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter lem av Statens eldreråd. Som fylkesmann ledet han det of- Lars Korvald og Gunnar Skaug fentlige utvalget som så på frivillige organisasjoners vil- Presidenten: Ærede medrepresentanter! Tidligere kår, et saksområde som han var opptatt av. statsminister, president i Lagtinget og stortingsrepresen- I historiens lys er Lars Korvald blitt stående som en av tant for Østfold Kristelig Folkeparti Lars Korvald døde de ruvende personligheter både i norsk politikk generelt natt til 4. juli, 90 år gammel. Et langt og innholdsrikt liv i og i Kristelig Folkeparti spesielt. Lars Korvald ønsket å landets tjeneste, i Kristelig Folkepartis tjeneste og i kris- formidle til neste generasjon den verdibasisen som han ten tjeneste er avsluttet. brant for at det norske samfunnet skulle være preget av. Lars Korvald var født 29. april 1916 i Nedre Eiker i Han var en kunnskapsrik person, og han var en brobygger. Buskerud. Han var utdannet fra jordbrukslinjen ved Nor- Han var nøktern på egne vegne og oppnådde å bekle poli- ges Landbrukshøgskole. I sitt yrkesliv var han lærer ved tikkens fremste posisjoner fordi andre skjøv ham fram, Tomb jordbruksskole fra 1943 og senere rektor fra 1952. ikke fordi han selv kjempet for dem. Slik ble han et for- Fra 1948 til 1952 arbeidet han som sjefskonsulent i bilde på et tjenende lederskap for de mange som fikk lov Landslaget for Norske Jordbruksklubber, som nå er til å arbeide sammen med ham. Norske 4H. Lars Korvald vant folkets hjerter og fikk venner i alle Da Lars Korvald ble valgt inn på Stortinget som repre- leirer over hele landet. Han nøt stor respekt på tvers av sentant for Østfold Kristelig Folkeparti i 1961, hadde han partigrenser. Et langt liv i landets tjeneste, i Kristelig Fol- ikke vært politisk aktiv tidligere. I sine fire første år på kepartis tjeneste og i kristen tjeneste er nå avsluttet. Stortinget var han medlem av finans- og tollkomiteen. Res- Tidligere stortingsrepresentant Gunnar Skaug er død, ten av tiden var han medlem i utenriks- og konstitusjons- 66 år gammel. komiteen. Han var delegat til FNs generalforsamling og Gunnar Skaug representerte Østfold fylke på Stortin- medlem av Stortingets delegasjon til Nordisk Råd. Han get i hele perioden fra 1969 til 2001. I perioden 1973 til var også medlem av Riksrevisjonen fra 1973 til 1981. 1977 møtte han som første vararepresentant. I denne peri- Som stortingsrepresentant gjorde Lars Korvald seg oden var han for øvrig også sekretariatsleder for Arbei- raskt bemerket med sine velformulerte innlegg og sine derpartiets stortingsgruppe. Gunnar Skaug var odelstings- klare standpunkter. Han var en kjent og avholdt forkynner president fra 1993 til han forlot Stortinget høsten 2001. i Indremisjonen før han ble politiker, og talegavene fra I sin stortingsperiode var Gunnar Skaug medlem i sju bedehuset tok han med seg til Stortinget. Han skal me få ulike fagkomiteer. Han var leder i tre av disse komiteene: høyra meir til, var Bent Røiselands kommentar etter Kor- kontrollkomiteen fra 1990 til 1992, utenriks- og konstitu- valds første innlegg i Stortingets finansdebatt høsten sjonskomiteen fra 1991 til 1993 og kontroll- og konstitu- 1961. Allerede i 1965 ble han parlamentarisk leder, et sjonskomiteen fra 2000 til høsten 2001. verv han hadde hele resten av sin stortingstid fram til Gunnar Skaug var en samarbeidets mann, en mann 1981. I 1967 ble han også valgt til partileder i Kristelig som alltid sa ja til nye oppgaver. Han var en mann med Folkeparti, et verv han hadde fram til 1975, og deretter mange venner, ikke minst her på Stortinget blant kolleger igjen fra 1977 til 1979. og ansatte. Han hadde et smil og et vennlig ord til alle og Da Trygve Brattelis regjering gikk av etter nederlaget var mer opptatt av kommunikasjon, forhandlinger og ved folkeavstemningen om EF den 25. september 1972, kompromisser enn av konflikt og konfrontasjon. fikk Lars Korvald i oppdrag å danne den nye regjeringen. Gunnar Skaugs bumerke i politikken var i alle år loja- Han ble dermed den første statsministeren fra Kristelig litet, både overfor Arbeiderpartiet og overfor hjemfylket, Folkeparti, og han stod i spissen for den første sentrums- Østfold. Én eneste gang har han gått imot eget parti. Det regjeringen etter krigen. Den bestod av Senterpartiet, var under den dramatiske flyplassvoteringen i 1988 da Kristelig Folkeparti og den delen av Venstre som var imot han stemte med mindretallet for å legge flyplassen til Hu- EF. Med støtte fra bare 38 av 150 stortingsrepresentanter rum. hadde Korvald-regjeringen etterkrigstidens smaleste par- Han var østfolding på sin hals og bodde i fylket hele lamentariske basis til da. sitt liv, bortsett fra de to årene på 1960-tallet da Haakon S 9 2006–2007 128 9. okt. – Innføring av retningslinjer for stortingsgruppenes bruk 2006 av tildelte midler Lie bad ham ta fylkessekretærjobben for Arbeiderpartiet i gige representanters bruk av tildelte midler, og om opp- Finnmark. nevnelse av én felles revisor for kontroll og gjennomgang Gunnar Skaugs sivile yrke var journalist. Han arbeidet av disse tilskuddene (Innst. S. nr. 241 (2005-2006)) bl.a. i Østfold-Posten, Moss Dagblad, Finnmark Dagblad og Fritt Slag, der han var redaktør. Stortingspresident Thorbjørn Jagland [12:11:14]: Gunnar Skaug hadde en rekke tillitsverv både innen- Det har lenge vært et ønske fra partigruppene om et klare- lands og utenlands. To ganger var han delegat til FNs ge- re regelverk for bruk av de pengene som Stortinget hvert neralforsamling. Han var medlem av Stortingets delega- år bevilger til deres virksomhet. Dette behovet er blitt sjon til NATOs parlamentariske forsamling og represen- større etter som bevilgningene har økt betydelig de senere terte Norge i Europarådet. Han var også med i KSSE og år. var bl.a. delegasjonsleder for Stortingets delegasjon for Behovet for en bedre kontroll og revisjon har dermed forbindelser med Europaparlamentet. også økt. Dette vil sikre offentligheten større innsyn i Gunnar Skaug var også aktiv i lokalpolitikken og var hvordan midlene brukes. bl.a. medlem av formannskapet i Moss i to perioder. I innstillingen foreslås at Presidentskapet skal oppnev- Etter at han gikk ut av Stortinget, stilte han seg i 2003 ne en felles statsautorisert revisor for revisjon av alle nok en gang til rådighet for lokalpolitikken. Da han døde, grupperegnskapene. Formålet er at revisjonen skal kunne var han medlem av bystyret i Moss og leder av helse- og bli enklere og mer enhetlig. sosialutvalget ved siden av flere andre lokale verv. Videre har Presidentskapets flertall, alle unntatt Stor- Vi takker Gunnar Skaug for en lang arbeidsdag for par- tingets visepresident, Carl I. Hagen, foreslått nye ret- ti og samfunn. ningslinjer for stortingsgruppene, som stort sett represen- Vi lyser fred over Lars Korvalds og Gunnar Skaugs terer en kodifisering av dagens praksis. Det har vært en minne. klart etablert forutsetning at gruppetilskuddet bare skal brukes til stortingsrelevant arbeid. Dette skal etter forsla- Representantene påhørte stående presidentens minne- get fortsatt gjelde, og denne fundamentale hovedregelen taler. blir konkretisert gjennom øvrige deler av retningslinjene, hvor det bl.a. heter at gruppetilskuddet skal brukes til drift E i r i n F a l d e t overtok her presidentplassen. av et nødvendig politisk og administrativt støtteapparat for stortingsgruppene samt til anskaffelse av varer og tje- Presidenten: Representantene Åse Gunhild Woie nester som gruppene finner nødvendig for å ivareta sine Duesund, Vidar Bjørnstad, Lise Christoffersen, Trygve funksjoner i Stortinget. Slagsvold Vedum, Karin S. Woldseth, Bjørn Jacobsen, Et utslag av det samme prinsippet er at som hovedregel Øyvind Vaksdal og Jorodd Asphjell, som har vært permit- skal gruppene ikke kunne overføre midler til partiorgani- tert, har igjen tatt sete. sasjonen sentralt, heller ikke i form av kjøp av tjenester Fra representantene Børge Brende, Laila Dåvøy og fra eget parti. Unntak foreslås for lønnskjøring og regn- Gjermund Hagesæter foreligger søknad om permisjon i skapsføring, som kan kjøpes fra egen partiorganisasjon tiden fra og med 9. oktober til og med 11. oktober – alle etter vanlige satser. for å delta i møter i EFTA-parlamentarikerkomiteene og I § 6 foreslås en presisering i forhold til dagens praksis. Den felles EØS-parlamentarikerkomiteen i Brussel. Gruppetilskudd skal ikke kunne utbetales som godtgjørel- Disse søknadene foreslås behandlet straks og innvil- se eller naturalytelser til stortingsrepresentanter, bortsett get. – Det anses vedtatt. fra eventuell tilleggsgodtgjørelse til parlamentarisk leder Første vararepresentant for Sør-Trøndelag fylke, Linda og nestleder. Det som ikke kan godtas, er ytelser som har Cathrine Hofstad, er forhindret fra å møte i Stortinget un- karakter av faste ordninger. Situasjonsbestemte ytelser der representanten Børge Brendes permisjon, på grunn av som f.eks.
Recommended publications
  • Innst. O. Nr. 49 (2006-2007) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 49 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:10 (2006-2007) Innstilling fra justiskomiteen om representantlov- Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennom- forslag fra stortingsrepresentantene Odd Einar føringen av kommunalt tilsyn. Dørum, Lars Sponheim og Trine Skei Grande om lov om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om be- II handling av personopplysninger (personopplys- Loven trer i kraft straks." ningsloven) Forslagsstillerne viser til at det i dag er Datatilsy- net som fører tilsyn med og håndhever personopplys- Til Odelstinget ningslovens regler om fjernsynsovervåking. Om eventuelle fordeler av fjernsynsovervåking oppveier de personvernmessige omkostningene, er imidlertid SAMMENDRAG et politisk spørsmål hvor meningene kan variere fra Stortingsprepresentantene Odd Einar Dørum, sted til sted, avhengig av lokale forhold. Forslagsstil- Lars Sponheim og Trine Skei Grande fremsatte lerne mener derfor at kommunene bør få anledning til 24. oktober 2006 følgende representantlovforslag: å overta tilsynsansvaret for fjernsynsovervåking og til å bestemme om en slik overvåking skal være kon- "Vedtak til lov sesjonspliktig. om endring i lov 14. april 2000 nr. 31 om behand- Hensynet til det lokale selvstyret taler for at det ling av personopplysninger (personopplysningslo- bør være opp til hver enkelt kommune å avgjøre ven) hvordan personvernhensyn skal avveies mot andre kryssende hensyn, innenfor rammen av personopp- lysningslovens regler. I Også effektivitetshensyn taler for at tilsynsansva- I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av per- ret flyttes til kommuner som ønsker det. Antallet sonopplysninger (personopplysningsloven) gjøres overvåkingskameraer ser ut til å være økende. Data- følgende endring: tilsynet har i dag ikke kapasitet til å føre tilsyn med om all overvåking oppfyller lovens krav.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 23 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Frå Sosialkomiteen
    Innst. O. nr. 23 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget frå sosialkomiteen Dokument nr. 8:78 (2003-2004) Innstilling frå sosialkomiteen om framlegg frå Som bakgrunn for framlegget viser forslagsstilla- stortingsrepresentantane Magnhild Meltveit rane til at fleire domstolsavgjerder på underrettsnivå Kleppa og Per Sandberg om lov om endring i lov i den seinare tid har lagt til grunn ei forståing av lo- 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. vene om barnevernstenester og sosialtenester som (sosialtjenesteloven) (§ 10-3) og lov om endring i seier at kommunane ikkje kan få prøvd fylkesmannen lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester sitt vedtak om refusjonsplikt for domstolane. Det blir (§ 8-3) uttala at dette ikkje synest å vera i tråd med Stortinget sine intensjonar, og at det er eit inngrep både i retts- tryggleiken til kommunane og i kommunane si stil- Til Odelstinget ling i høve til staten. Det blir peika på at fylkesman- nen sitt vedtak om refusjonsplikt kan påleggja utgif- ter for ein kommune til klienttenester i millionklas- SAMANDRAG sen årleg, og at kommunane ikkje kan få prøvd ved- Det vert i dokumentet gjort følgjande framlegg: taket ved klage til departementet. Det vert i dokumentet gitt døme på situasjonar "I der kommunar kan vera usamde om kven som skal yta tenester, og der det etter lova er fylkesmannen I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenes- som skal avgjera tvisten. ter m.v. (sosialtjenesteloven) vert følgjande endring gjort: Forslagsstillarane meiner at sosialtenestelova og barneverntenestelova er slik å tyde at domstolane Ny § 10-3 andre led skal lyda: skal kunne prøva avgjerdene til fylkesmannen, men uttalar at i og med at det er døme på at domstolar Fylkesmannens avgjørelse i tvistesak kan bringes ikkje ser dette på same måten, så bør dette klargjerast inn til prøving for domstolene.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Kari Lise Holmberg D Agsorden
    2005 4. mars – Dagsorden 1719 Møte fredag den 4. mars kl. 10 monsen oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): President: K a r i L i s e Ho l m b e r g «Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake med vurdering av bruk av skikkethetsvurde- Dagsorden (nr. 54): ring innenfor høyere utdanning.» 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 9. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig bruk av 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): reinbeiteressursene i Finnmark «Stortinget ber Regjeringen, etter at lovforslag på (Innst. S. nr. 111 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:12 grunnlag av Arbeidslivslovutvalgets utredning (NOU (2003-2004)) 2004:5) er stortingsbehandlet, legge fram sak med 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vurdering av behovet for egne bestemmelser i lov om vedrørende Riksrevisjonens undersøkelse av virk- universiteter og høyskoler om bruk av åremål og mid- somhetsstyringen ved universitetene lertidige ansettelser.» (Innst. S. nr. 119 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:3 10. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar (2004-2005)) 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): 3. Forslag fra stortingsrepresentant Rolf Reikvam på «Stortinget ber Regjeringen fremme sak på egnet vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet måte om omfanget av etter- og videreutdanningstil- oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. bud som gis ved universiteter og høyskoler, om kost- Innst. O. nr. 48): nader knyttet til tilbudene, hvordan disse finansieres, «Stortinget ber Regjeringen forberede forskrift til samt hva som er kostnadsfrie tilbud sett i forhold til universitets- og høyskoleloven som trekker grensene tilbud der det tas egenbetaling.» mellom tilbud som skal være gratis, og etterutdan- 11.
    [Show full text]
  • Strukturert 171.Fm
    Innst. S. nr. 171 (2005-2006) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 13 (2005-2006) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Personlige Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsam- Medlemmer: varamedlemmer: lingen til Organisasjonen for sikkerhet og samar- beid i Europa (OSSE PA) for 2005 Trond Helleland (H) Solveig Horne (FrP) Olav Gunnar Ballo (SV) Line Henriette Holten Hjemdal (KrF) Til Stortinget Erling Sande (Sp) Odd Einar Dørum (V) Signe Øye (A) Tor-Arne Strøm (A) SAMMENDRAG Innledning OSSEs parlamentariske forsamling ble opprettet i 1991 og hadde sitt første formelle møte i Budapest i juli Stortingets delegasjon til parlamentarikerforsamlin- 1992. Forsamlingen har en rådgivende funksjon i for- gen til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i hold til OSSEs ministerråd. Forsamlingens hovedfor- Europa for valgperioden 2001-2005 bestod av følgende mål er å bidra til interparlamentarisk dialog og samar- representanter: beid i OSSE-regionen, å fremme utviklingen av demokratiske institusjoner, å bidra til konfliktforebyg- Personlige ging og konfliktløsing, å drøfte politiske tema av Medlemmer: varamedlemmer: betydning for organisasjonen og å etterse gjennomfø- Bjørn Hernæs (H), leder Sverre. J. Hoddevik (H) ringen av organisasjonens vedtak. Christopher Stensaker (FrP), Thore A. Nistad (FrP) Forsamlingen spiller en særlig rolle i forbindelse nestleder med valgobservasjoner og samarbeider nært med Kjell Engebretsen (A) Sigvald Oppebøen OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og men- Hansen (A) neskerettigheter (ODIHR). Forsamlingen har også et Åse Wisløff Nilssen (KrF) Ola D. Gløtvold (Sp) nært samarbeid med Europarådets parlamentariske for- Audun Bjørlo Lysbakken Hallgeir H. Langeland samling, ikke minst i forbindelse med valgobservasjo- (SV) (SV) ner. OSSE samler i dag 55 deltagende land, inkludert Eirin Faldet (A) Heidi Larssen (H) Hviterussland til forskjell fra f.eks.
    [Show full text]
  • 143 2006 Møte Torsdag Den 9. Mars Kl. 10.53 President: Olav Gunnar
    2006 9. mars – Endringer i barnelova mv. 143 Møte torsdag den 9. mars kl. 10.53 Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inn- President: O l a v G u n n a r B a l l o til 3 minutter. – Det anses vedtatt. Dagsorden (nr. 16) Første taler er Bjørg Tørresdal, på vegne av sakens ord- 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om fører, May-Helen Molvær Grimstad, som er medlem av endringer i barnelova mv. (omfang av samvær, styr- Lagtinget. king av meklingsordningen, tiltak for å beskytte barn mot overgrep, foreldreansvar etter dødsfall, tilbake- Bjørg Tørresdal (KrF) [10:55:38]: Foreldreskap er betaling av barnebidrag mv.) et livslangt prosjekt. Foreldre har stor betydning for barns (Innst. O. nr. 35 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 11 (2005- liv og utvikling. Derfor er det viktig for barn å ha god kon- 2006) og Ot.prp. nr. 103 (2004-2005)) takt med begge foreldrene sine, uavhengig av om de bor 2. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om lov om sammen eller ikke. Mor og far er i utgangspunktet likever- endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover dige omsorgspersoner for barnet. Det er et samfunnsan- (endringer i regelverket for ytelser ved svangerskap, svar å sikre at hensynet til barnas interesser ivaretas på en fødsel og adopsjon) god måte, uavhengig av foreldrenes samliv. Endringene i (Innst. O. nr. 34 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 12 (2005- barneloven som foreslås, har bl.a. til hensikt å styrke bar- 2006) og Ot.prp.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 10 (2005-2006) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 10 (2005-2006) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 15 (2005-2006), jf. Ot.prp. nr. 113 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om lov om opphe- Justisdepartementet uttalte i brev 1. november ving av lausgjengarlova og om endringar i straffe- 2004 at spørsmålet om å oppheve løsgjengerlovens lova o.a. (eige straffebod mot vald i nære bestemmelser mot tigging burde ses i sammenheng relasjonar o.a.) med forslaget om å oppheve hele løsgjengerloven. Komiteen sluttet seg til denne fremgangsmåten, og forslaget ble deretter vedlagt protokollen. Til Odelstinget TIGGING ("BETLING") MV. 1. SAMMENDRAG Løsgjengerloven har bestemmelser om "betling" (tigging) i §§ 11-14, og en regel om gaver eller un- 1.1 Innholdet i proposisjonen derstøttelse i § 15. Bestemmelsen i § 11 rammer sed- Proposisjonen inneholder for det første forslaget vanemessig eller gjentatt tigging, mens et engangstil- i Ot.prp. nr. 113 (2004-2005) Om lov om opphevelse felle faller utenfor bestemmelsens anvendelsesområ- av løsgjengerloven og om endringer i straffeloven de. Gatemusikanter rammes ikke av bestemmelsen, mv. (eget straffebud mot vold i nære relasjoner mv.), idet de yter musikk som vederlag. som ble fremmet i den forrige sesjonen. Forslaget i Den høye levestandarden i Norge har gjort at tig- Ot.prp. nr. 113 (2004-2005) ble ikke behandlet i den ging har vært et lite problem de senere tiår, og løs- sesjonen. Etter forretningsordenen for Stortinget § 33 gjengerloven har knapt vært brukt. I de siste årene har tredje ledd må Regjeringen legge det frem på nytt i imidlertid antallet personer som i storbyer ber forbi- den nye valgperioden.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 12 (2006-2007) Innstilling Til Odelstinget Frå Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 12 (2006-2007) Innstilling til Odelstinget frå justiskomiteen Ot.prp. nr. 55 (2005-2006) Innstilling frå justiskomiteen om lov om endringar i aksjelovgivinga o.a. Innhold Side Side 1. Proposisjonens hovedinnhold ............ 5 8. Utøvelse av aksjonærrettigheter 1.1 Samandrag ............................................ 5 ved aksjeovergang i allmennaksje- 1.2 Merknader frå komiteen ....................... 6 selskaper .............................................. 12 8.1 Samandrag ............................................ 12 2. Bakgrunnen for lovforslagene ........... 7 8.2 Merknader frå komiteen ....................... 12 3. Kravet om forsvarlig egenkapital og 9. Forkjøpsrett ........................................ 12 handleplikt ved betydelig tap av 9.1 Samandrag ............................................ 12 egenkapital ........................................... 7 9.2 Merknader frå komiteen ....................... 13 3.1 Samandrag ............................................ 7 3.2 Merknader frå komiteen ....................... 7 10. Beregning av fri egenkapital ved avvikling av kreditt mv. ..................... 13 4. Kapitalforhøyelse ................................ 7 10.1 Samandrag ............................................ 13 4.1 Samandrag ............................................ 7 10.2 Merknader frå komiteen ....................... 13 4.1.1 Intervensjonsbetaling ved kapital- forhøyelse ............................................. 7 11. Finansiell bistand i forbindelse med 4.1.2 Adgang til å utstede skadesløs-
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Norwegian Parliamentary Discourse 2004–2014 on the Norwegian Constitution’S Language Form*
    Norwegian Parliamentary Discourse 2004–2014 on the Norwegian Constitution’s Language Form* Yordanka Madzharova Bruteig Formatted: TD.Heading level 1 This article was written as a contribution to a collaborative project coordinated by the University of Oslo, which resulted in the interdisciplinary volume on the Norwegian Constitution in occasion of its bicentennial Writing Democracy: The Norwegian Constitution 1814-2014 published by Berghahn Books in 2015. [* The text has been firstly published by Berghahn Books as Chapter 9 in the volume Writing Democracy: The Norwegian Constitution 1814-2014, edited by Karen Gammelgaard and Eirik Holmøyvik, New York/Oxford: Berghahn, 2015, pp. 151-163.] Formatted: Font: 12 pt Formatted: TD.Heading level 1, Left Abstract: The Norwegian Constitution (Kongeriket Norges Grunnlov) of 1814 is the oldest functioning constitution in Europe. Its amendment procedure has also been unique in that all amendments (prior to very recently) had to be provided in the same archaic language as the Constitution itself – an antiquated language form closer to Danish than to modern day Norwegian. This article observes the parliamentary discourse on constitutional amendments with particular focus on the proposals for language modernization of the Constitution. Included here are also deliberations held prior to the complete language renovation of the Constitution (in both official language forms bokmål and nynorsk) approved just before its bicentennial in May 2014. The author investigates how procedural, political, and institutional factors have influenced discourse on the Constitution’s language form. Keywords: The Norwegian Constitution, Norwegian pParliamentary Ddiscourse, language form. Formatted: English (United Kingdom) Introduction Language form is an important aspect of any modern constitution’s textuality [1].
    [Show full text]
  • Stortingstidende
    2007 1. okt. – Stortingets sammentreden 1 Stortingstidende inneholdende det 152. stortings forhandlinger 2007 – 2008 Forhandlinger i Stortinget STORTINGETS SAMMENTREDEN Presidenten: Fungerende president foreslår at den sist benyttede forretningsorden blir gjort gjeldende. – Det an- År 2007 mandag den 1. oktober kl. 13 trådte Norges ses vedtatt. 152. storting sammen i stortingsbygningen i Oslo. Det foreligger en rekke permisjonssøknader: – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi- Første representant for Aust-Agder fylke, Freddy sjon for representanten Gunvor Eldegard fra og med de Ruiter, tok ordet og uttalte: 1. oktober og inntil videre Jeg vil anmode det forrige stortings president, Thor- – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi- bjørn Jagland, om midlertidig å lede Stortingets forhand- sjon for representanten Eva M. Nielsen fra og med linger. 1. oktober og inntil videre – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om sykepermi- Thorbjørn Jagland (A) (fra salen): Hvis ingen har sjon for representanten Thore A. Nistad fra og med noe å innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. 1. oktober og inntil videre – fra Høyres stortingsgruppe om sykepermisjon for representanten Petter Løvik fra og med 1. oktober og Thorbjørn Jagland inntok så president- inntil videre plassen. – fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om sykepermisjon for representanten May Hansen fra og Presidenten: Fungerende president vil anmode sekre- med 1. oktober og inntil videre tæren for det forrige storting, Signe Øye, om midlertidig – fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermisjon å fungere som sekretær. for representanten Eli Sollied Øveraas fra og med 1. oktober og inntil videre Det ble deretter foretatt navneopprop. – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om fødselsper- Følgende representanter var fraværende: Åse Gunhild misjon for representanten Tord Lien i tiden fra og med Woie Duesund, Morten Høglund, Gunvor Eldegard, Eva 1.
    [Show full text]