Strukturert 100.Fm
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. S. nr. 100 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 12:14 (2003-2004) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Forslagsstillerne viser til at i Norge blir medlemmene om grunnlovsforslag fra Jørgen Kosmo, Berit av de to avdelingene utpekt ved samme valg, og Stor- Brørby, Siri Hall Arnøy, Olav Gunnar Ballo og tinget har lenge vært delt på en slik måte at styrkefor- Kjell Engebretsen om endringer i Grunnloven holdet mellom partiene er den samme i begge avdelin- §§ 17, 49, 73, 74 og 76-78 med sikte på å oppheve ger. Når de heller ikke har egne komiteer, blir det enda inndelingen av Stortinget i to avdelinger (Odels- mindre sannsynlig at Lagtinget vil ha noe vesentlig nytt tinget og Lagtinget) å bidra med i forhold til det som alt er oppnådd gjen- nom behandlingen i vedkommende fagkomité og i Odelstinget. I det vesentlige må altså hensynet til lov- Til Stortinget givningens kvalitet mv. ivaretas på andre måter. På denne bakgrunn er det ikke overraskende at lagtingsmøtene i de senere år for det meste har vært SAMMENDRAG avviklet uten noen form for debatt og avstemning. Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremmet av Dette gir ikke noe positivt bidrag til saksbehandlingen, representantene Jørgen Kosmo, Berit Brørby, Siri Hall samtidig som den formelle organiseringen kan gi uten- Arnøy, Olav Gunnar Ballo og Kjell Engebretsen, gjel- forstående et feilaktig inntrykk av at den skaper en der oppheving av inndelingen av Stortinget i to avde- merverdi gjennom ekstra grundig behandling i to for- linger (Odelstinget og Lagtinget). samlinger. Forslagsstillerne viser til at inndelingen av Stortinget Dagens ordning medfører også enkelte ulemper i i to avdelinger i dag har betydning i to retninger. For Stortingets løpende arbeid. Således er det forbundet det første er Odelstinget påtalemyndighet i tilfelle riks- med problemer for komitémedlemmer som samtidig rett mot statsrådene mv., mens medlemmer av Lagtin- sitter i Lagtinget, å være saksordfører i lovsaker selv på get er med på å dømme. For det andre må formelle område der de har betydelig kunnskap og engasjement. lover behandles og vedtas i begge avdelinger før de I praksis vil de heller ikke delta i åpen debatt om lov- legges frem for Kongen. saker (som nesten utelukkende skjer i Odelstinget). Forslagsstillerne viser til at det er fremmet forslag Samtidig er det grunn til å ta vare på det beste i om grunnlovsendringer med sikte på en dyptgripende dagens ordning, som i prinsippet kan tvinge til en viss reform av riksrettsordningen. Hvis disse forslagene blir ettertanke og som iallfall gir muligheten for å korrigere vedtatt vil én av to begrunnelser for å dele Stortinget i feil og mangler som man blir oppmerksom på i tiden to avdelinger falle bort. Dermed vil man stå igjen med mellom odelstings- og lagtingsbehandlingen. Men det delingens betydning i lovgivningsprosessen. viktigste av dette kan ivaretas også i et rent ettkammer- De fleste demokratiske land har tokammersystemer system, f.eks. ved å innføre en ordning med to eller med sikte på behandlingen av lover, budsjetter, kon- flere "lesninger", slik man finner det i land som Dan- trollsaker og annet. Når slike ordninger ofte fører til mark, Estland, Island, Latvia og Sverige. Hovedtrek- andre resultater enn det som ville ha fulgt av et ettkam- kene i en slik ordning (derunder bestemmelsen om en mersystem, skyldes det ifølge forslagsstillerne ikke viss minstetid mellom hver behandling) bør fortsatt stå minst at de to kamrene har ulik sammensetning (det i Grunnlovens tekst. ene representerer delstatene i en føderal statsstruktur, På denne bakgrunn har forslagsstillerne kommet til at det ene utpekes indirekte og det andre ved direkte valg, ordningen med to avdelinger i Stortinget bør oppheves. valgperiodene er ikke like lange osv.). Men siden de to avdelingene må bestå så lenge dagens 2 Innst. S. nr. 100 – 2006-2007 riksrettsordning står ved lag, vises det til at forslaget Også om Stortingets sekretær blir det fremmet to om riksrettsreform må være vedtatt eller forkastet før alternative forslag (en eller to sekretærer). På denne de nærværende forslag tas opp til avsluttende behand- måten blir det nødvendig med fire alternativer (fire ling. Dessuten må Stortingets forretningsorden være visepresidenter og en sekretær, fire visepresidenter og justert senest samtidig med at grunnlovsendringer om å to sekretærer, osv.). oppheve ordningen med to avdelinger vedtas og trer i kraft. §74: Slik Grunnloven nå lyder, er ulike sider av avdelings- Første ledd omfattes ikke av endringsforslagene. I ordningen nevnt i §§ 20, 30, 49, 73-74, 76-78 og 86-87. annet ledd skal det ikke lenger stå noe om at statsrå- Dessuten bør man benytte anledningen til å rette den dene også skal kunne møte i avdelingene. ufullstendige paragrafhenvisningen i § 17 (om provi- soriske anordninger). § 76 første ledd: Bestemmelsene i §§ 20, 30 samt 86-87 gjelder riks- Lover skal foreslås på Stortinget, ikke lenger på rettsansvaret og organiseringen av Riksretten. Det for- Odelstinget. utsettes at behovet for endringer i disse bestemmelsene er ivaretatt gjennom de forslag som allerede er fremmet § 76 annet ledd: om dette. I stedet for behandling i odelsting og lagting skal Dermed står man igjen med §§ 49, 73, 74 og 76-78. identiske lovvedtak nå treffes to ganger i Stortinget De tre første gjelder selve delingen i odels- og lagting, (saken stanser hvis forslaget blir avvist ved første de tre sistnevnte gjelder behandlingen av formelle gangs behandling). For at dette kravet skal bli oppfylt lover. Som allerede nevnt ligger den eneste gjenvæ- må lovsaken behandles en tredje gang hvis det første rende substans av avdelingsordningen etter at dagens vedtaket ikke blir akseptert fullt ut ved andre gangs riksrettsordning eventuelt er opphevet, nettopp på dette behandling i Stortinget (men når det er truffet to iden- siste. tiske vedtak, er det nok med to "lesninger", forutsatt at De fleste av de forslag som legges frem, er slike som de er truffet i to umiddelbart påfølgende møter, se ned- er formelt nødvendige for å tilpasse Grunnlovens tekst enfor om § 77). På den annen side skal forslaget for- til en situasjon der avdelingsordningen er falt bort (ord- kastes hvis ikke Stortinget ved tredje gangs behandling ningen med kongelig sanksjon forutsettes beholdt). De vedtar den lovtekst som vant frem andre gang saken eneste punkter der det er nødvendig med en viss reali- var oppe i plenum. tetsvurdering, gjelder Presidentskapet (se nåværende § 73 annet ledd) og den nærmere utformingen av kra- § 76 tredje ledd: vet om at lover fortsatt må vedtas to ganger i likely- Det skal fortsatt gå minst tre dager mellom hver dende form, men nå av Stortinget i plenum (se nåvæ- behandling. Teksten i dette leddet skal ikke endres. rende §§ 76-77). Men siden det endrer nummerering og blir tredje ledd i De foreslåtte endringene kan kort kommenteres slik: stedet for fjerde, slik som i dag, tas det med i endrings- forslaget av rent tekniske grunner. § 17: Den misvisende paragrafhenvisningen (til reglene §77: om Stortingets lovbehandling) som nå står i parente- Det skal ikke lenger stå noe om at "forslaget" kom- sen, bør rettes opp ved at § 76 legges til. mer fra Odelstinget. Dessuten er det - til erstatning for dagens regler om gjentatt behandling i odelsting og § 49: lagting og evt. krav om 2/3 flertall i plenum i tilfelle Den eneste endringen er at tillegget (etter komma) uenighet - lagt inn et krav om at lovvedtak bare kan om odelsting og lagting tas ut. sanksjoneres hvis det er truffet i samme form under to "lesninger" som kommer rett etter hverandre (se også § 73 første ledd: ovenfor om § 76 annet ledd). Kravet er tilfredsstilt hvis Bestemmelsene om sammensetningen av de to avde- Stortinget ved annen gangs behandling slutter seg til lingene oppheves i sin helhet. vedtaket første gang, eller hvis det ved tredje gangs behandling slutter seg til det vedtak som ble truffet ved § 73 annet ledd: annen gangs behandling. Derimot er forslaget forkastet De deler av bestemmelsen som handler om avdelin- hvis Stortinget ved tredje gangs behandling treffer et gene er tatt ut. Som følge av at avdelingene faller bort vedtak som avviker fra vedtaket under andre gangs må reglene om presidenter endres. Det fremmes to behandling, og i stedet gjentar f.eks. det vedtaket som alternative forslag, det ene med fire visepresidenter Stortinget traff første gang saken var oppe. (for å oppnå et presidentskap med ujevnt antall med- lemmer), det andre med fem (slik at samlet antall "pre- §78: sidenter" blir det samme som i dag). Bestemmelser om Adressaten i tilfelle kongelig veto er ikke lenger visepresidentenes rangering (første visepresident, Odelstinget, men Stortinget. andre visepresident osv.) forutsettes gitt i Stortingets forretningsorden. Innst. S. nr. 100 – 2006-2007 3 FORSLAG Efter at Forslaget der er antaget, skal ny Deliberation På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: finde Sted i Storthinget, som enten bifalder eller for- kaster det. I sidste Tilfælde skal Forslaget, med de af I Storthinget tilføiede Anmerkninger, på ny tages i Over- "§ 17 første punktum skal lyde: veielse af Storthinget, som enten henlægger Forslaget Kongen kan give og ophæve Anordninger, der angaa eller antager det med de nævnte Anmerkninger. Handel, Told, Næringsveie og Politi; dog maa de ikke Imellem enhver saadan Deliberation maa, i det mind- stride mot Konstitutionen og de (saaledes som efterføl- ste, tre Dage hengaa." gende §§ 76, 77, 78 og 79 bestemme) af Storthinget givne Love." "§ 77 skal lyde: Naar en Lovbeslutning to paa hinanden følgende "§ 49 skal lyde: Gange er bifaldt af Storthinget, sendes den til Kongen Folket udøver den lovgivende Magt ved Storthinget." med Anmodning om at erholde hans Sanktion." "§ 73 skal lyde: "§ 78 annet ledd skal lyde: Alternativ 1: Billiger han den ikke, sender han den tilbage til Stor- Storthinget udnævner en Præsident, fire Vice-Præsi- thinget med den Erklæring, at han ikke for Tiden finder denter og en Sekretær.