Innst. S. nr. 191 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Dokument nr. 12:2 (2003-2004)

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vil få svekket sin handlekraft. For å få handlekraftige om grunnlovsforslag fra , Jørgen regjeringer som er i stand til å ivareta landets interesser, Kosmo, Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Enge- er et minimum av autoritet overfor nasjonalforsamlin- bretsen om endringer i Grunnloven §§ 12, 54, 68, gen en forutsetning. Det er Stortinget selv som må gi 70, 71, 72, 73, 74 og 112 med sikte på å innføre en regjeringen slik autoritet. Dersom denne autoriteten ordning med oppløsningsrett og positiv parlamen- svekkes eller faller helt bort, har det oppstått en situa- tarisme (investitur) sjon hvor folkeviljen på ny bør komme til uttrykk gjen- nom valg. Forslagsstillerne mener at det ikke vil være hensikts- Til Stortinget messig at en regjering som er dannet uten et definert flertall bak seg, skal kunne oppløse nasjonalforsamlin- gen i tilfelle konflikt. Konflikter mellom nasjonalfor- INNLEDNING samlingen og en slik regjering vil mer være regelen enn unntaket. Ved en inkurie er det blitt en feil i tittelen på Doku- I forslaget sies det videre at hvis retten til å oppløse ment nr. 12:2 (2003-2004). Opplistingen av hvilke nasjonalforsamlingen blir lagt i regjeringens hånd, bør paragrafer i Grunnloven som foreslås endret, er feilak- et flertall i nasjonalforsamlingen stille seg bak en tig gjengitt. Korrekt tittel på forslaget skal være: nydannet regjering. Da vil det oppstå et synlig og defi- nert parlamentarisk grunnlag for regjeringen. Ved at "Dokument nr. 12:2 (2003-2004) Grunnlovsforslag regjeringen dannes på et slikt grunnlag, blir det klart at fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, nasjonalforsamlingen ønsker nettopp denne regjering Berit Brørby og Kjell Engebretsen om endringer i og har utstyrt den med nødvendig autoritet. Grunnloven §§ 12, 54, 68, 70, 71, 72, 73, 74 og 112 Rett til å utskrive nyvalg etter de retningslinjer som med sikte på å innføre en ordning med oppløsningsrett her er formulert, vil ifølge forslagsstillerne ikke føre til og positiv parlamentarisme (investitur)." at regjeringen kan styre på tvert av folkeviljen, men at velgerne skal avgjøre når det har oppstått en situasjon Ellers i Dokument nr. 12:2 (2003-2004) er paragraf- hvor det er en uløselig konflikt mellom og henvisningene korrekte. Tittelen på foreliggende inn- regjering. stilling er korrigert i tråd med ovennevnte. I det følgende blir hvert hovedelement i forslaget kort gjennomgått. Sist i hvert avsnitt følger forslagsstil- SAMMENDRAG lernes hovedalternativ for grunnlovsendringsforslag på vedkommende punkt. Til slutt i dokumentet er forsla- Norge har tradisjon for at mange og aktive partier gene samlet og oppstilt i nummerrekkefølge. Her er stiller lister ved valg til Stortinget, noe som kan gjøre også alternative forslag tatt inn. det vanskelig å etablere flertallsregjeringer (ettpartire- I grunnlovsendringsforslagene innfelt i teksten er ny gjeringer eller koalisjoner). I så fall blir det parlamen- tekst samt de deler av den eksisterende teksten som tariske grunnlag for regjeringene svekket. Mindretalls- foreslås endret, markert med uthevet skrift. I det sam- regjeringer har de siste 40 år vært vanlig. lede forslag er disse markeringene tatt ut. Forslagsstillerne legger til grunn at en regjering som Ved den språklige utforming av forslagene til grunn- må søke vekslende flertall fra sak til sak, nødvendigvis lovsendringer er de råd som er innhentet fra professor 2 Innst. S. nr. 191 – 2006-2007

Finn Erik Vinje lagt til grunn. På ett enkelt punkt (§ 12 denten etter at råd er innhentet fra den avgående stats- annet ledd alternativ 1) innebærer dette at ordlyden i minister og fra de parlamentariske lederne. dagens grunnlovstekst foreslås justert i samsvar med Når en statsministerkandidat har fått Stortingets Vinje-standard ("skal" i stedet for "skulle"). støtte gir stortingspresidenten meddelelse om dette til Kongen. Kongen kjenner da Stortingets vilje og gir I - Innsettingsvedtak (investitur) kandidaten i oppdrag å danne regjering. Regler om innsettingsvedtak (investitur) bør i hen- Dersom en foreslått kandidat ikke får flertall, skal hold til forslagsstillerne utformes med sikte på to type- stortingspresidenten fortsette å foreslå kandidater inntil situasjoner: det fjerde forslaget eventuelt er nedstemt. Dersom dette skjer skal presidenten straks, men senest 30 dager etter A. Den sittende regjering ønsker å fortsette etter et at den sittende regjering har søkt avskjed, initiere opp- valg. løsning av Stortinget og etterfølgende nyvalg (se IV B. Den sittende regjering har søkt avskjed. nedenfor). ad A) Felles: For at systemet skal henge sammen er det etter for- Forslagsstillerne mener at hovedreglene om regje- slagsstillernes oppfatning viktig at enhver stortingspe- ringsdannelse bør samles i Grunnloven kap. C om Stor- riode innledes med en avklaring av om regjeringen har tinget mv. Plassering i forlengelsen av reglene om Stor- stortingsflertallets støtte. Dette kan skje på den måte at tingets konstituering mv. vil være naturlig. For å få en den sittende regjering innen en uke etter at et nyvalgt best mulig systematikk uten bruk av tilleggsparagrafer storting har konstituert seg, enten søker avskjed eller (a, b osv.), bør det samtidig foretas den opprydding at avklarer om den har den nødvendige støtte. paragrafnumrene 70 og 72, som i dag er tomme, tas i Hvis regjeringen ikke i første omgang velger å søke bruk. avskjed, kan kravet om å avklare Stortingets støtte ten- En slik løsning gjør det samtidig mulig å begrense kes utformet etter to modeller: behovet for endringer i kapittel B, som primært handler om den utøvende makt, til et minimum. Den eneste – Statsministeren legger frem en erklæring om hvil- endring i kapittel B som er nødvendig, foreslås inntatt ken politikk som vil bli ført, og ber det nyvalgte i § 12. storting om å votere over erklæringen. Når § 12 først skal endres, er det nærliggende samti- – Statsministeren ber om flertall for å fortsette som dig å gjøre den mer oversiktlig ved å samle (i annet statsminister. ledd) de bestemmelser om regjeringens sammenset- ning som nå står i annet og fjerde ledd. Den sistnevnte modellen har den fordel at statsminis- terens nøkkelrolle blir den samme uansett situasjon; Hovedforslag dermed blir systemet enklere totalt sett. Dessuten vil § 12 første ledd skal lyde (bare tredje pkt. er nytt): det neppe bli særlig forskjell i praksis - det vil uansett Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettigede være naturlig at den som ønsker å fortsette som stats- norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Statsmi- minister sier noe om den politikk som det er meningen nister og i det mindste syv andre Medlemmer. Før å føre. Dette legges til grunn for grunnlovsforslaget. Embedet som Statsminister besættes, bør Kongen fra I henhold til forslag må votering holdes ved avslut- Storthingets Præsident have faaet Meddelelse om Stor- ningen av det møte der statsministeren ber om flertall thingets Opfatning om hvem der bør vælges. for å fortsette eller innen utløpet av en kort frist deretter (f.eks. to dager). § 12 annet ledd skal lyde (nåværende annet og fjerde Hvis han eller hun får stortingsflertallets støtte, kan ledd slås sammen): regjeringen fortsette med den sammensetning den Af Statsraadets Medlemmer skal over det halve hadde før valget eller med de endringer som statsminis- Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion. teren anmoder Kongen om å foreta. Hvis positivt fler- Ægtefeller, Forældre og Børn eller to Søskende maa ei tall ikke oppnås, må regjeringen søke avskjed. paa samme Tid have Sæde i Statsraadet. Både dersom regjeringen søker avskjed uten først å ha søkt å oppnå Stortingets tillit og når den søker § 12 fjerde ledd oppheves. avskjed etter at et slikt forsøk ikke har ført frem, er den videre prosess som i situasjon B). [Nåværende § 71 skal være § 70 og får endret innhold, se V nedenfor] ad B) Nåværende § 73 skal være § 71. Når Regjeringen har søkt avskjed (av en hvilken som helst grunn, f.eks. valgnederlag eller som følge av mis- Nåværende § 74 skal være § 72. tillitsvotum), mener forslagsstillerne at Stortingets syn på hvem som bør danne regjering bør komme til § 73 (ny) skal lyde: uttrykk gjennom en votering over forslag på statsmi- Dersom ikke Statsministeren inden een Uge efter at et nisterkandidat. Forslaget fremmes av stortingspresi- nyvalgt Storthing er aabnet, har meddelt Storthinget at Innst. S. nr. 191 – 2006-2007 3

Regjeringen vil ansøge om Afsked, skal han inden skal avholdes tidligst tre og senest ni uker etter at Udløbet af samme Frist anmode om Storthingets Tillid beslutningen er meddelt Stortinget. til sin Person. Afstemning afholdes senest to Søgne- Forslaget forutsetter at mistillitsforslag bare kan dage efter Anmodningens Fremsættelse. Saafremt fremmes og vedtas i Stortinget. Derimot bør det åpnes Anmodningen ikke vinder Storthingets Bifald, forhol- for at kabinettspørsmål i prinsippet kan tenkes også i des videre saaledes som bestemt i Paragraf 74. odelsting eller lagting.

§ 74 (ny) skal lyde: Hovedforslag Dersom Regjeringen ansøger om Afsked, bør Stor- § 54 annet ledd (nytt) skal lyde: thingets Præsident indhente Statsministerens og Parti- Kongen bør dog udskrive extraordinært Valg til nyt gruppeledernes Opfatning om hvem der bør blive ny Storthing, som skal afløse det tidligere valgte Stor- Statsminister. Derefter inviterer Præsidenten Storthin- thing, før dettes Funktionstid er omme, dersom Stor- get til at udtrykke sin Tillid til en af ham foreslaaet thinget har udtrykt Mistillid til Regjeringen eller et Kandidat. Dersom Forslaget bliver antaget, skal Forslag er blevet antaget i vedkommende Thing, efter Resultatet meddeles Kongen. I modsat Fald skal Frem- at Regjeringen udtrykkelig har modsat sig det, og gangsmaaden gjentages indtil tre Gange. Statsministeren eller dennes Stedfortræder før Afstem- Bliver intet Forslag antaget, skal Storthingets Præsi- ningen har meddelt, at der vil blive udskrevet extraor- dent snarest, og senest tredive Dage efter at Regjerin- dinært Valg, saafremt denne Afstemning faar et Resul- gen har ansøgt om Afsked, anmode Kongen om at tat, som Regjeringen ikke vil acceptere. udskrive extraordinært Valg til nyt Storthing. III - Plikt for stortingspresidenten til å initiere II - Rett for Kongen til å utskrive nyvalg før nyvalg valgperiodens utløp Dersom ingen statsministerkandidat har fått flertall Forslagsstillerne påpeker at maktforholdet mellom innen utløpet av den ovenfor nevnte frist, skal stor- storting og regjering lett kan bli forskjøvet gjennom tingspresidenten snarest, men senest 30 dager etter at lengre perioder med regjeringer uten det nødvendige regjeringen har søkt avskjed, meddele Kongen at det parlamentariske grunnlag. Dersom det parlamentariske skal utskrives nyvalg. Kongens beslutning om nyvalg grunnlaget for en regjering som er dannet med støtte av må treffes innen en bestemt frist etter at presidenten har et flertall i Stortinget, forsvinner eller svekkes så mye gitt melding om resultatet, og Stortinget skal straks at det ikke lenger kan sies å stå et parlamentarisk fler- underrettes. Nyvalg skal avholdes tidligst tre og senest tall bak regjeringen, kan spørsmålet om oppløsning av ni uker etter at beslutningen er meddelt Stortinget. Stortinget være aktuelt. Det samme gjelder dersom en Hovedforslag koalisjonsregjering går i oppløsning. Adgang for regjeringen til å foreslå og for Kongen (i § 54 tredje ledd (nytt) skal lyde: statsråd) til formelt å utskrive nyvalg før valgperiodens Extraordinært Valg til nyt Storthing bør også udskri- utløp, vil som utgangspunkt bety en styrking av regje- ves, efter at Kongen har faaet Meddelelse om, at intet ringens autoritet i forhold til Stortinget. Blant parla- Forslag til ny Statsminister er blevet antaget i Storthin- mentariske demokratier er Norge antakelig alene om get inden Udløbet af den for dette gjældende Frist. ikke å ha noen mulighet til å utskrive nyvalg til sin § 54 fjerde ledd (nytt) skal lyde: nasjonalforsamling. Men selv om det vanlige altså er å ha bestemmelser om dette i landets konstitusjon, varie- Kongens Beslutning om at udskrive extraordinært rer det sterkt hvordan bestemmelsene er utformet og i Valg bør i Tilfælde fattes senest to Søgnedage efter hvilken grad de blir brukt. Afstemningen, eller efter at Storthingspræsidentens Forslagsstillernes forslag innebærer ikke rett til å Anmodning er givet, og strax meddeles Storthinget. utskrive nyvalg bare fordi regjeringen finner det poli- Extraordinært Valg skal være tilendebragt tidligst tre tisk opportunt. Nyvalg vil kunne utløses bare i gitte Uger og senest ni Uger efter at Kongens Beslutning er situasjoner. To betingelser må samtidig være oppfylt meddelt Storthinget. før det kan utskrives nyvalg: IV - Funksjonstid for storting valgt ved a) Retten til å utskrive nyvalg inntrer bare dersom ekstraordinært valg regjeringen lider nederlag i votering over et forslag Storting valgt ved ekstraordinært valg skal fungere om mistillit eller i en sak hvor det er fremsatt kabi- frem til neste ordinære valg. Forslaget innebærer at et nettspørsmål, og slikt storting alltid vil ha kortere funksjonstid enn de b) nyvalg kan bare utskrives dersom statsministeren fire år som normalt følger av ordinært valg. eller dennes stedfortreder før voteringen har med- Storting valgt ved ekstraordinært valg skal tre delt Stortinget (eller eventuelt odels- eller lagting) sammen senest to uker etter at valget er gjennomført. at det vil bli utskrevet nyvalg dersom voteringen går regjeringen imot. Hovedforslag § 54 femte ledd (nytt) skal lyde: Kongens beslutning om nyvalg (se også IV nedenfor) Efter et extraordinært Valg skal næste ordinære Valg må treffes innen en bestemt frist etter voteringen (f.eks. holdes paa den Tid som følger af Bestemmelsen i denne to hverdager) og straks meddeles Stortinget. Nyvalg Paragrafs første Led. 4 Innst. S. nr. 191 – 2006-2007

§ 68 annet ledd (nytt) skal lyde: Præsident have meddelt Kongen hvem der ifølge Stor- Efter et extraordinært Valg sammentræder det thingets Opfatning bør vælges. nyvalgte Storthing ligevel senest to Uger efter at Valg- thingene ere tilendebragte. § 12 første ledd skal lyde (alternativ 3): Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettigede § 70 skal lyde: norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Statsmi- Saafremt der ikke bliver holdt extraordinært Valg, nister og i det mindste syv andre Medlemmer. Før fungere Storthingets Medlemmer som saadanne i fire Embedet som Statsminister besættes, bør Storthingets paa hinanden følgende Aar. Efter et extraordinært Valg Præsident have meddelt Kongen hvem der ifølge Stor- ophører Funktionstiden senest ved Udløbet af den ordi- thinget bør vælges. nære fireårs Periode efter første Led i Paragraf 54. § 12 annet ledd skal lyde (alternativ 1): V - Stortingets funksjon i perioden fra Af Statsraadets Medlemmer skal over det halve ekstraordinært nyvalg er besluttet til nytt storting Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion. trer sammen Ægtefeller, Forældre og Børn eller to Søskende maa ei I henhold til forslaget skal det sittende storting være paa samme Tid have Sæde i Statsraadet. samlet i perioden fra Kongen har truffet bestemmelse om nyvalg til nytt storting trer sammen, etter de regler § 12 annet ledd skal lyde (alternativ 2): om dette som gjelder ved ordinære valg. Særskilt Af Statsraadets Medlemmer skulle over det halve bestemmelse er neppe nødvendig. Antal bekjende sig til Statens offentlige Religion. Prosedyren for grunnlovsendringer må justeres som Ægtefeller, Forældre og Børn eller to Søskende maa ei følge av ovenstående forslag. Enklest vil det være å paa samme Tid have Sæde i Statsraadet. beholde hovedtrekkene i dagens ordning, dvs. at syste- met fortsatt bygges opp med utgangspunkt i de ordi- § 12 fjerde ledd oppheves. nære valgene, mens tidsfristene for henholdsvis forslag og vedtak om grunnlovsendringer knyttes til kalende- § 54 annet ledd skal lyde (alternativ 1): ren, ikke til vedkommende stortingssesjons nummer, Kongen bør dog udskrive extraordinært Valg til nyt slik som i dag. Dermed blir regelen at forslag må frem- Storthing, dersom Storthinget har udtrykt Mistillid til mes senest ett år før ordinært stortingsvalg og votering Regjeringen eller et Forslag er blevet antaget i ved- finne sted i løpet av de første tre år etter dette valget. kommende Thing, efter at Regjeringen udtrykkelig har modsat sig det, og Statsministeren eller dennes Sted- Hovedforslag fortræder før Afstemningen har meddelt, at der vil § 112 første og andre punktum skal lyde: blive udskrevet extraordinært Valg, saafremt denne Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget Afstemning faar et Resultat, som Regjeringen ikke vil Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget derom acceptere. fremsættes senest inden Udløbet af September Maaned i Aaret før et ordinært Valg og kundgjøres ved Tryk- § 54 annet ledd skal lyde (alternativ 2): ken. Men først efter dette Valg og senest inden Udløbet Kongen bør dog udskrive extraordinært Valg til nyt af September Maaned tre Aar derefter, tilkommer det Storthing, som skal afløse det tidligere valgte Stor- Storthinget at bestemme, om den foreslaaede Forand- thing, før dettes ordinære Funktionstid er omme, der- ring bør finde Sted eller ei. som Storthinget har udtrykt Mistillid til Regjeringen eller et Forslag er blevet antaget i vedkommende Forslag Thing, efter at Regjeringen udtrykkelig har modsat sig På denne bakgrunn fremmes følgende det, og Statsministeren eller dennes Stedfortræder før Afstemningen har meddelt, at der vil blive udskrevet forslag: extraordinært Valg, saafremt denne Afstemning faar et Resultat, som Regjeringen ikke vil acceptere. I Grunnloven gjøres følgende endringer: § 54 annet ledd skal lyde (alternativ 3): § 12 første ledd skal lyde (alternativ 1): Kongen bør dog udskrive extraordinært Valg til nyt Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettigede Storthing, dersom Storthinget har udtrykt Mistillid til norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Statsmi- Regjeringen eller et Forslag er blevet antaget, efter at nister og i det mindste syv andre Medlemmer. Før Regjeringen udtrykkelig har modsat sig det, og Stats- Embedet som Statsminister besættes, bør Kongen fra ministeren eller dennes Stedfortræder før Afstemnin- Storthingets Præsident have faaet Meddelelse om Stor- gen har meddelt, at der vil blive udskrevet extraordi- thingets Opfatning om hvem der bør vælges. nært Valg, saafremt denne Afstemning faar et Resultat, som Regjeringen ikke vil acceptere. § 12 første ledd skal lyde (alternativ 2): Kongen vælger selv et Raad af stemmeberettigede § 54 annet ledd skal lyde (alternativ 4): norske Borgere. Dette Raad skal bestaa af en Statsmi- Kongen bør dog udskrive extraordinært Valg til nyt nister og i det mindste syv andre Medlemmer. Før Storthing, som skal afløse det tidligere valgte Stor- Embedet som Statsminister besættes, bør Storthingets thing, før dettes ordinære Funktionstid er omme, der- Innst. S. nr. 191 – 2006-2007 5 som Storthinget har udtrykt Mistillid til Regjeringen § 70 skal lyde: eller et Forslag er blevet antaget, efter at Regjeringen Saafremt der ikke bliver holdt extraordinært Valg, udtrykkelig har modsat sig det, og Statsministeren eller fungere Storthingets Medlemmer som saadanne i fire dennes Stedfortræder før Afstemningen har meddelt, at paa hinanden følgende Aar. Efter et extraordinært Valg der vil blive udskrevet extraordinært Valg, saafremt ophører Funktionstiden senest ved Udløbet af den ordi- denne Afstemning faar et Resultat, som Regjeringen nære fireårs Periode efter første Led i Paragraf 54. ikke vil acceptere. Nåværende § 73 skal være § 71. § 54 tredje ledd skal lyde: Extraordinært Valg til nyt Storthing bør også udskri- Nåværende § 74 skal være § 72. ves, efter at Kongen har faaet Meddelelse om, at intet Forslag til ny Statsminister er blevet antaget i Storthin- § 73 skal lyde (alternativ 1): get inden Udløbet af den for dette gjældende Frist. Dersom ikke Statsministeren inden een Uge efter at et nyvalgt Storthing er aabnet, har meddelt Storthinget § 54 fjerde ledd skal lyde (alternativ 1): at Regjeringen vil ansøge om Afsked, skal han inden Kongens Beslutning om at udskrive extraordinært Udløbet af samme Frist anmode om Storthingets Tillid Valg bør i Tilfælde fattes senest to Søgnedage efter til sin Person. Afstemning afholdes senest to Søgne- Afstemningen, eller efter at Storthingspræsidentens dage efter Anmodningens Fremsættelse. Saafremt Anmodning er givet, og strax meddeles Storthinget. Anmodningen ikke vinder Storthingets Bifald, forhol- Extraordinært Valg skal være tilendebragt tidligst tre des videre saaledes som bestemt i Paragraf 74. Uger og senest ni Uger efter at Kongens Beslutning er meddelt Storthinget. § 73 skal lyde (alternativ 2): Dersom ikke Statsministeren inden een Uge efter at § 54 fjerde ledd skal lyde (alternativ 2): et nyvalgt Storthing er aabnet, har meddelt Storthinget Kongens Beslutning om at udskrive extraordinært at Regjeringen have ansøgt om Afsked, skal han inden Valg bør i Tilfælde fattes senest tre Søgnedage efter Udløbet af samme Frist anmode om Storthingets Tillid Afstemningen, eller efter at Storthingspræsidentens til sin Person. Afstemning afholdes senest to Søgne- Anmodning om dette er givet, og strax meddeles Stor- dage efter Anmodningens Fremsættelse. Saafremt thinget. Extraordinært Valg skal være tilendebragt tid- Anmodningen ikke vinder Storthingets Bifald, forhol- ligst tre Uger og senest ni Uger efter at Kongens des videre saaledes som bestemt i Paragraf 74. Beslutning er meddelt Storthinget. § 73 skal lyde (alternativ 3): § 54 fjerde ledd skal lyde (alternativ 3): Som alternativ 1, men slik at det i stedet for "to Søg- Kongens Beslutning om at udskrive extraordinært nedage" i annet punktum skal stå: Valg bør i Tilfælde fattes senest fire Søgnedage efter tre Søgnedage. Afstemningen, eller efter at Storthingspræsidentens Anmodning om dette er givet, og strax meddeles Stor- § 73 skal lyde (alternativ 4): thinget. Extraordinært Valg skal være tilendebragt tid- Som alternativ 2, men slik at det i stedet for "to Søg- ligst tre Uger og senest ni Uger efter at Kongens nedage" i annet punktum skal stå: Beslutning er meddelt Storthinget. tre Søgnedage.

§ 54 fjerde ledd skal lyde (alternativ 4): § 73 skal lyde (alternativ 5): Kongens Beslutning om at udskrive extraordinært Som alternativ 1, men slik at det i stedet for "to Søg- Valg bør i Tilfælde fattes senest fem Søgnedage efter nedage" i annet punktum skal stå: Afstemningen, eller efter at Storthingspræsidentens fire Søgnedage. Anmodning om dette er givet, og strax meddeles Stor- thinget. Extraordinært Valg skal være tilendebragt tid- § 73 skal lyde (alternativ 6): ligst tre Uger og senest ni Uger efter at Kongens Som alternativ 2, men slik at det i stedet for "to Søg- Beslutning er meddelt Storthinget. nedage" i annet punktum skal stå: fire Søgnedage. § 54 femte ledd skal lyde: Efter et extraordinært Valg skal næste ordinære Valg § 73 skal lyde (alternativ 7): holdes paa den Tid som følger af Bestemmelsen i Som alternativ 1, men slik at det i stedet for "to Søg- denne Paragrafs første Led. nedage" i annet punktum skal stå: fem Søgnedage. § 68 annet ledd skal lyde: Efter et extraordinært Valg sammentræder det § 73 skal lyde (alternativ 8): nyvalgte Storthing ligevel senest to Uger efter at Valg- Som alternativ 2, men slik at det i stedet for "to Søg- thingene ere tilendebragte. nedage" i annet punktum skal stå: fem Søgnedage. 6 Innst. S. nr. 191 – 2006-2007

§ 74 første ledd skal lyde (alternativ 1): møter med parlamentarikere og forskere i de tre lan- Dersom Regjeringen ansøger om Afsked, bør Stor- dene for å drøfte erfaringer og løsninger når det gjelder thingets Præsident indhente Statsministerens og Parti- regjeringsdannelse og adgang til oppløsning av parla- gruppeledernes Opfatning om hvem der bør blive ny mentet. Statsminister. Derefter inviterer Præsidenten Storthin- get til at udtrykke sin Tillid til en af ham foreslaaet KOMITEENS MERKNADER Kandidat. Dersom Forslaget bliver antaget, skal Resul- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- tatet meddeles Kongen. I modsat Fald skal Fremgangs- partiet, Berit Brørby, Svein Roald Han- maaden gjentages indtil tre Gange. sen og Ivar Skulstad, fra Fremskrittspar- tiet, Carl I. Hagen og lederen , fra Høyre, Per-Kristian Foss, § 74 første ledd skal lyde (alternativ 2): fra Sosialistisk Venstreparti, , Dersom Regjeringen ansøger om Afsked, bør Stor- fra Kristelig Folkeparti, Ola T. Lånke, thingets Præsident indhente Statsministerens og Parti- og fra Senterpartiet, Magnhild Meltveit gruppernes Opfatning om hvem der bør blive ny Stats- K l e p p a , viser til Dokument nr. 12:2 (2003-2004), minister. Derefter inviterer Præsidenten Storthinget til grunnlovsforslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, at udtrykke sin Tillid til en af ham foreslaaet Kandidat. Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen. For- Dersom Forslaget bliver antaget, skal Resultatet med- slaget omfatter endringer i Grunnloven §§ 12, 54, 68, deles Kongen. I modsat Fald skal Fremgangsmaaden 70, 71, 72, 73, 74 og 112 med sikte på å innføre en ord- gjentages indtil tre Gange. ning med oppløsningsrett og positiv parlamentarisme (investitur). § 74 første ledd skal lyde (alternativ 3): Dersom Regjeringen ansøger om Afsked, bør Stor- Komiteens flertall, medlemmene fra thingets Præsident indhente Statsministerens Opfat- Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, har ning om hvem der bør blive ny Statsminister. Derefter merket seg at forslagsstillerne i sin begrunnelse viser til inviterer Præsidenten Storthinget til at udtrykke sin Til- at Norge har tradisjon for at mange og aktive partier lid til en af ham foreslaaet Kandidat. Dersom Forslaget stiller liste ved valg til Stortinget, og at dette kan gjøre bliver antaget, skal Resultatet meddeles Kongen. I det vanskelig å etablere en flertallsregjering, enten det modsat Fald skal Fremgangsmaaden gjentages indtil er en ettparti- eller koalisjonsregjering. Av de 28 regje- tre Gange. ringene Norge har hatt etter Samlingsregjeringen i 1945, har 19 vært mindretallsregjeringer. § 74 annet ledd skal lyde (alternativ 1): Forslagsstillerne peker på at en regjering som må Bliver intet Forslag antaget, skal Storthingets Præsi- søke vekslende flertall fra sak til sak, får svekket hand- dent snarest, og senest tredive Dage efter at Regjerin- lekraft. For å få en regjering med handlekraft til å iva- gen har ansøgt om Afsked, anmode Kongen om at reta landets interesser, er det nødvendig med et mini- udskrive extraordinært Valg til nyt Storthing. mum av autoritet overfor Stortinget, noe det bare er Stortinget som kan gi en regjering. § 74 annet ledd skal lyde (alternativ 2): F l e r t a l l e t viser til at Norge er et av svært få parla- Bliver intet Forslag antaget, skal Storthingets Præsi- mentariske demokratier hvor det ikke er adgang til å dent snarest anmode Kongen om at udskrive extraordi- oppløse parlamentet og skrive ut nyvalg i valgperio- nært Valg til nyt Storthing. den. I de fleste land er oppløsningsretten lagt til den utøvende makt, i noen land til statsoverhodet. I land § 112 første og andre punktum skal lyde: uten faste valgperioder, er oppløsningsretten ensidig Viser Erfaring, at nogen Del af denne Kongeriget lagt til regjeringssjefen. I flere av landene er oppløs- Norges Grundlov bør forandres, skal Forslaget derom ningsretten knyttet til et nederlag i parlamentet. fremsættes senest inden Udløbet af September Maaned I de fleste europeiske land bygger regjeringsdannel- i Aaret før et ordinært Valg og kundgjøres ved Trykken. sen på en form for positiv parlamentarisme. I de fleste Men først efter dette Valg og senest inden Udløbet af av disse landene må et vanlig flertall i parlamentet September Maaned tre Aar derefter, tilkommer det støtte dannelsen av en ny regjering. I enkelte av lan- Storthinget at bestemme, om den foreslaaede Forand- dene, som Spania og Tyskland, må et absolutt flertall ring bør finde Sted eller ei. stille seg bak regjeringen. I Sverige og Portugal er en ny regjering godtatt hvis ikke et flertall av parlamentets KOMITEENS BEHANDLING medlemmer stemmer imot. Som et ledd i sin behandling av Dokument nr. 12:2 F l e r t a l l e t viser til at forslagsstillerne knytter en (2003-2004) om endringer i Grunnloven med sikte på oppløsningsrett for regjeringen i gitte situasjoner til å innføre en ordning med oppløsningsrett og positiv innføringen av positiv parlamentarisme. Skal en regje- parlamentarisme (investitur) og Dokument nr. 12:10 ring få makt til å oppløse Stortinget hvis den lider (2003-2004) Oppløsningrett gjennomførte kontroll- og nederlag, bør den ha vært dannet ved at et flertall i Stor- konstitusjonskomiteen en studiereise til de nordiske tinget har stilt seg bak den samme regjering. land 28. – 30. januar 2007. Komiteen hadde blant annet Innst. S. nr. 191 – 2006-2007 7

F l e r t a l l e t er enig i dette. Ved innføring av positiv Komiteens medlemmer fra Sosialistisk parlamentarisme vil det oppstå et synlig og definert Venstreparti, Kristelig Folkeparti og parlamentarisk grunnlag for regjeringen. Et flertall i S e n t e r p a r t i e t viser til at Norge er et stabilt og vel- Stortinget har da gitt uttrykk for at det ønsker denne fungerende parlamentarisk demokrati. Selv om det i regjeringen og stiller seg bak regjeringens plattform Norge ikke har vært adgang til å skrive ut nyvalg i valg- eller program og derfor har utstyrt den med nødvendig perioden, har det ikke vært store problemer med å autoritet. danne styringsdyktige regjeringer. Den mest naturlige måten Stortinget kan gi uttrykk De aller fleste europeiske demokratier har en eller for at et flertall stiller seg bak en ny regjering, er etter annen form for oppløsningsrett, og det er store forskjel- f l e r t a l l e t s syn at det gjennomføres avstemning om ler i hvilken grad denne retten tas i bruk. I tillegg er det hvem som skal bli ny statsminister. ulik praksis om det er vanlig med flertalls- eller min- F l e r t a l l e t vil peke på at innføringen av positiv dretallsregjeringer. Disse forskjellene har mange årsa- parlamentarisme ikke vil være et hinder for mindre- ker; blant annet valgordning, politisk kultur og hvordan tallsregjeringer, men disse vil da ha et tydeligere oppløsningsretten er utformet. avklart parlamentarisk grunnlag enn i dag. En slik D i s s e m e d l e m m e r mener at kravet til den sit- avklaring kan enten baseres på en samarbeidsavtale tende nasjonalforsamling om å gi landet en regjering mellom regjeringspartiet/ene og ett eller flere partier i øker når det ikke er adgang til å skrive ut nyvalg. Det Stortinget, eller på en omforent regjeringsplattform. samme gjelder kravet til den sittende regjering om å F l e r t a l l e t mener at det på et slikt grunnlag er rik- skape flertall for sin politikk. Fravær av oppløsnings- tig å utstyre regjeringen med myndighet til å skrive ut rett kan derfor styrke samarbeidsevnen og virke disipli- nyvalg, hvis den lider nederlag i Stortinget eller stilles nerende på alle partier, uavhengig av om de er i posi- overfor et mistillitsforslag. Nyvalg vil, ifølge forslaget, sjon eller i opposisjon. bare kunne skrives ut hvis statsministeren på vegne av I Norge er det tradisjon for stabile, brede flertall for regjeringen før votering har gjort det klart at den vil viktige politiske endringer. D i s s e m e d l e m m e r skrive ut nyvalg om den lider nederlag i voteringen. mener at denne praksisen sikrer et velfungerende F l e r t a l l e t vil understreke at innføring av oppløs- demokrati selv om regjeringer har hatt varierende par- ningsrett ikke utelukker at en regjering stilt overfor et lamentarisk grunnlag over tid. voteringsnederlag i Stortinget fortsatt kan velge å fratre D i s s e m e d l e m m e r viser til at det i mange euro- uten å skrive ut nyvalg. I en slik situasjon må Stortinget peiske land ofte skrives ut nyvalg på tidspunkt når det gjennom en votering ta stilling til hvem som skal danne er mest gunstig for regjeringen eller flertallet i nasjo- en ny regjering. nalforsamlingen. Brukt på denne måte blir oppløs- F l e r t a l l e t viser til at hvis det skrives ut nyvalg, vil ningsretten først og fremst et instrument for å vinne det nye stortinget sitte fram til neste ordinære - valg og ikke en ordning for å løse fastlåste parlamenta- valg. Innføring av positiv parlamentarisme og oppløs- riske situasjoner. Det innebærer at kortsiktige, valgtak- ningsrett vil således ikke endre på dagens ordning med tiske hensyn kan bli for dominerende når det gjelder ordinære faste fireårs perioder. bruk av oppløsningsrett. D i s s e m e d l e m m e r viser I en situasjon hvor det skal dannes en ny regjering, også til at et nyvalg ikke alltid vil endre sammensetnin- innebærer forslaget at dersom det ikke oppnås flertall gen av Stortinget slik at det oppstår en ny parlamenta- for en statsministerkandidat etter fire avstemninger i risk situasjon. Det kan være like vanskelig å danne Stortinget, skal stortingspresidenten meddele Kongen regjering etter et nyvalg som det var før valget. at det skal skrives ut nyvalg, innen bestemte tidsfrister. D i s s e m e d l e m m e r vil hevde at en oppløsnings- Dette gjelder enten det skal dannes en ny regjering etter rett der regjeringen har innflytelse på om det skrives ut et ordinært valg, nyvalg eller at en regjering har søkt nyvalg, kan føre til at maktbalansen mellom parlament avskjed uten at det skrives ut nyvalg. F l e r t a l l e t støt- og regjering forskyves. Ordningen kan gi økt makt til ter dette. regjeringen på bekostning av parlamentet, et argument Flertallet viser til at forslagsstillerne har fremmet forslagsstillerne legger vekt på. D i s s e m e d l e m - forslag til hvilke grunnlovsparagrafer som må endres m e r understreker derimot viktigheten av at det bare er som følge av forslaget. F l e r t a l l e t støtter i all hoved- stortingsrepresentanter som er folkevalgte, og at det sak forslagsstillernes hovedalternativer til grunnlovs- ikke bør innføres ordninger som undergraver Stortin- endringer. F l e r t a l l e t viser imidlertid til at hovedal- gets rolle. ternativet til § 54 annet ledd om utskriving av nyvalg, D i s s e m e d l e m m e r viser til at ulik praksis i bruk omtaler inndelingen av Stortinget i odelsting og lag- av oppløsningsretten avhenger av hvordan denne retten ting. Stortinget vedtok 20. februar 2007 at inndelingen er utformet. Forslagsstillernes forslag til oppløsnings- i odelsting og lagting skal oppheves med virkning fra rett er utformet slik at den neppe vil bli tatt i bruk så 1. oktober 2009. Etter f l e r t a l l e t s oppfatning bør ofte. Én av grunnene til det er at det må avholdes ordi- derfor nye grunnlovsbestemmelser om investitur og nære stortingsvalg selv om det skrives ut nyvalg i valg- oppløsningsrett ikke omtale odelsting og lagting. perioden. I tillegg skal Stortinget ha stor innflytelse på F l e r t a l l e t vil derfor anbefale at § 54 annet ledd, om det skal skrives ut nyvalg. D i s s e m e d l e m m e r alternativ 4 bifalles. mener at den foreslåtte ordningen i stor grad minner om den svenske ordningen med oppløsningsrett. Den ble opprinnelig innført alt i 1866, men har kun blitt 8 Innst. S. nr. 191 – 2006-2007 brukt tre ganger. Etter overgangen til ettkammersystem muligheter for fleksibilitet med hensyn til å få støtte til i 1969, med virkning fra riksdagsvalget i 1971, har for- regjeringens politikk fra ulike partier. øvrig oppløsningsretten ikke vært benyttet. D i s s e m e d l e m m e r viser for øvrig til at disse par- tier er imot innføring av oppløsningsrett. En ordning Komiteens medlem fra Høyre viser til at med innsettingsvedtak vil vanskelig kunne virke over komiteen har til behandling to forslag som omhandler tid, uten at det samtidig åpnes for en mulighet for opp- oppløsningsrett. I tillegg til foreliggende forslag løsning av Stortinget. behandles Dokument nr. 12:10 (2003-2004), forslag D i s s e m e d l e m m e r vil på dette grunnlaget anbe- om endringer i Grunnloven §§ 54, 68, 71 og 112. fale at forslaget ikke bifalles. D e t t e m e d l e m noterer seg forslagsstillernes begrunnelse for innføring av en begrenset oppløsnings- Komiteens medlem fra Sosialistisk rett tillagt Regjeringen og vil i det store og det hele V e n s t r e p a r t i viser til at Norge i dag har negativ bifalle denne. D e t t e m e d l e m viser i den forbindelse parlamentarisme uten innsettingsvedtak (investitur). også til Høyres merknader i innstilling til Dokument nr. Denne styringsformen kan i enkelte tilfeller føre til 12:10 (2003-2004). uklarhet om en regjerings parlamentariske grunnlag, D e t t e m e d l e m noterer seg videre at forslagsstil- og det bør derfor vurderes om det er behov for klarere lerne knytter en begrenset oppløsningsrett for regjerin- regler ved regjeringsdannelser. gen til innføringen av positiv parlamentarisme, såkalt D e t t e m e d l e m viser til at forslagsstillerne fore- investitur. D e t t e m e d l e m kan ikke se at denne kob- slår at dagens ordning endres til positiv parlamenta- lingen er nødvendig. Forslagsstillerne påpeker korrekt risme med innsettingsvedtak. Det innebærer at en at Norge i tiden siden 1945 har hatt 19 mindretallsre- regjering i utgangspunktet må ha aktiv støtte fra et fler- gjeringer. Det norske politiske system må likevel tall i Stortinget, noe som vil kunne skape klarere kunne sies å ha vært blant de mest stabile i Europa, og ansvarsforhold. tilstrekkelig politisk handlekraft har vært utvist også av D e t t e m e d l e m viser til at investitur innebærer at regjeringer uten et fast flertall i Stortinget. D e t t e sannsynligheten for mindretallsregjeringer med svakt m e d l e m er tvert imot av den oppfatning at erfaring parlamentarisk grunnlag reduseres. Investitur kan der- viser at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mel- for bidra til mer styringsdyktige regjeringsalternativer. lom en regjerings parlamentariske grunnlag og politisk D e t t e m e d l e m mener at det i dag ikke bør innfø- handlekraft til å ivareta landets interesser. res oppløsningsrett, selv om det kan medføre enkelte I Norge, hvor valgsystem og tradisjon har medført et fordeler å innføre investitur. D e t t e m e d l e m anbefa- betydelig antall partier i nasjonalforsamlingen og stor ler at forslaget ikke bifalles. grad av representativitet, bør det fortsatt legges til rette for at flest mulige regjeringskonstellasjoner gis parla- Komiteens medlem fra Kristelig Folke- mentarisk handlefrihet og fleksibilitet. D e t t e m e d - p a r t i vil peke på at Norge har lang tradisjon for min- l e m er av den oppfatning at en innføring av investitur dretallsregjeringer. Siden 1971 har dette vært det mest vil svekke den parlamentariske handlefrihet i vesentlig vanlige. Erfaringene viser at mindretallsregjeringer grad. kan styre både godt og stabilt. Norge er på topp i vel- D e t t e m e d l e m noterer seg også at forslaget vil standsutvikling og er et av verdens beste land å bo i. medføre at storting valgt ved ekstraordinære valg kun Ulike mindretallsregjeringer har bidradd til utviklingen vil sitte frem til neste ordinære stortingsvalg. D e t t e til det velferdssamfunnet Norge er i dag. m e d l e m er av den oppfatning at en slik ordning åpner D e t t e m e d l e m mener erfaringen gjennom de siste for uhensiktsmessig korte stortingsperioder som vil 35 årene viser med all tydelighet at et land kan styres kunne medføre uheldig stillstand i det politiske arbeid, stødig, og at det kan fattes store og viktige politiske hyppige valg og omfattende praktiske merkostnader. beslutninger også med mindretallsregjeringer. D e t t e m e d l e m viser i den forbindelse også til Høy- D e t t e m e d l e m vil understreke at erfaringene også res merknader i innstilling til Dokument nr. 12:10 viser at Stortingets makt kan være større under en min- (2003-2004). dretallsregjering. En regjering er avhengig av å skaffe D e t t e m e d l e m vil på dette grunnlag anbefale at seg samarbeidspartnere i Stortinget fra sak til sak. Både forslaget ikke bifalles. storting og regjering må vise smidighet og samarbeids- evne, og det stiller krav til begge parter til å finne sam- Komiteens medlemmer fra Kristelig lende løsninger. Dette har bidradd til større bredde i de F o l k e p a r t i o g S e n t e r p a r t i e t ser at en ordning politiske løsningene og til mindre avstand mellom de med innsettingsvedtak kan innebære et mer avklart for- politiske partiene enn i mange andre land. hold til opposisjonen for en mindretallsregjering. På D e t t e m e d l e m vil peke på at en flertallsregjering den annen side betyr ikke det at en regjering får støtte kan ha fordeler ved at det blir klarere ansvarsdeling ved starten av en periode at det/de samme partier gir mellom storting og regjering, og en unngår usikkerhet regjeringen støtte en hel stortingsperiode eller i alle rundt hvorvidt et forslag fra en regjering blir vedtatt saker. eller ikke. D i s s e m e d l e m m e r vil peke på at innsettingsved- D e t t e m e d l e m vil samtidig understreke at Stor- tak kan redusere en mindretallsregjerings muligheter til tingets makt og innflytelse kan bli svekket. Særlig når å få til samarbeid med andre partier underveis i en stor- en flertallsregjering består av flere partier, kan skjøre tingsperiode. Dermed reduseres også regjeringens kompromisser internt i regjeringskonstellasjonen, føre Innst. S. nr. 191 – 2006-2007 9 til at det blir svært vanskelig å foreta selv mindre end- KOMITEENS TILRÅDING ringer når saken kommer til Stortinget. Dette kan med- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til føre at bredere politiske løsninger forhindres også i dokumentet og rår Stortinget til å gjøre følgende saker hvor det ville vært en styrke for landet at flere partier stilte seg bak et vedtak. Saksbehandlingen flyt- vedtak: tes fra en mer åpen dialog mellom Stortinget og regje- ringen til mer lukkede prosesser i regjeringskvartalet. Dokument nr. 12:2 (2003-2004) - grunnlovsforslag D e t t e m e d l e m ser det også som negativt at orga- fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, Carl I. Hagen, nisasjoner, institusjoner og enkeltpersoners mulighet Berit Brørby og Kjell Engebretsen om endringer i for å påvirke og å argumentere for en sak svekkes. Grunnloven § 12 første ledd alternativ 1, annet ledd Totalt sett fører dette til mindre åpenhet og at kunnska- alternativ 1, fjerde ledd, § 54 annet ledd alternativ 4, pen om sakene blir mindre, noe som gir et mer lukket tredje ledd, fjerde ledd alternativ 1, femte ledd, § 68 beslutningssystem som resultat. annet ledd, §§ 70, 71 og 72, § 73 alternativ 1, § 74 før- ste ledd alternativ 1, annet ledd alternativ 1, og § 112 - med sikte på å innføre en ordning med oppløsningsrett og positiv parlamentarisme (investitur) - bifalles. Øvrige alternativer bifalles ikke.

Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 8. mai 2007

Lodve Solholm leder ordfører

www.stortinget.no Lobo Media AS