GJØR NOE MED DET!

Reduser sykefraværet med gode lederverktøy for oppfølging og forebygging +&&&b[Z[h[[hc[Z_J[adW

www.infotjenester.no Se hva vi kan tilby på www.tekna.no A-AVIS

14. AUGUST 2009 www.ukeavisenledelse.no NR. 26 – 22. ÅRGANG – LØSSALG KR 25

FOTO: ELISABETH LUND SKAL Jostein Ramse, Føyen: UT KONKURRERE LEDER MED 3 HATTER THINK SIDE 34 SIDE 20

FOTO: SCANPIX

FOTO: ELISABETH LUND Natos nye sjef:

Ole Bjørn Brenna, Postens Godssenter: Klarer han å Har integrert 45 nasjonaliteter SIDE 50 endre seg? Evnen til å fi nne kompromisser er en av de viktigste oppgavene til general- sekretæren, og det blir regnet som en av FOTO: STEIN J. BJØRGE/SCANPIX Anders Fogh Rasmussens svake sider. SIDE 16

Janne Kristiansen: Fra luksus til hysj-hysj SIDE 4

Er du ny leder? Sånn tar du kommandoen LEDERVERKTØY: LED ENDRINGSPROSESSENE SELV SIDE 24 SIDE 28

%IVIND2EITEN 3IRI"JERKE 3TEPHAN"ARRATT $UE 3TEINAR*/LSEN ,ARS&R3VENDSEN %TSEMINAROMBREKRAFTIGLEDELSE #ARL%RIK'RENNESS 4ORIL"2ESSEM 4ORSDAGSEPTEMBER +AARE&RYDENBERG 2ADISSON3!33CANDINAVIA(OTEL /SLO !NNE'RETE3TYKKET

0kMELDINGOGMERINFO WWWALFAOMEGANOLEDERSEMINAR 2 NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS FOTO: ROBERT EIK/SCANPIX

Når det gjelder EU-direktiver, har Jens Stoltenberg vist at han kan kjøre over de Kristin Halvorsen og Liv Signe Navarsete om nødvendig. EU-presset Jens

SV varsler en tøffere EU-kamp mot Jens. Kristin Halvorsen vet imidlertid at i EU-saker blir det som Jens og Ap vil, med unntak av det å søke medlemskap. Så lenge det varer.

ens Stoltenberg vil ikke si hva han mener Vi blir pålagt saker som ikke noe politisk fl ertall har vi ikke benyttet oss av den. Et direktiv må gi om oljeboring i Lofoten og Vesterålen. i Norge ville innført på egen hånd. Kampen om spesielt ille konsekvenser for Norge før EU vil JHan vil ha mer kunnskap først. Alle andre reservasjonsretten vil tilspisse seg, sier nestle- akseptere at vi reserverer oss. partier er rede til å ta standpunkt nå, men ikke der Audun Lysbakken. Det tviler vi ikke på. Det Nå er det valgkamp, og da er de rødgrønne Ap. Spørsmålet er om Ap makter å holde seg betyr på ingen måte at SV og Sp styrker sine enige om at de skal gi hverandre frihet til å mar- nøytral gjennom det muligheter for å vinne fram. kere egne standpunkter. Nå er det lov å si at man som ligger an til å bli Det gikk både vinter og vår før regjeringen vil skjerpe kampen mot Ap og Jens Stoltenberg «EØS-avtalen går imidlertid et av de store tema i tidligere i år bestemte seg for å akseptere EUs når det gjelder oljeboring i Lofoten og diverse valgkampen. tjenestedirektiv. Det skjedde til høylytte protester EU-direktiver. Nå gjelder det for SV og Sp å ut på at vi svelger unna Jens Stoltenberg fra SV og Sp. Her hadde de også fl ertallet i LO tiltrekke seg de velgere som de har mistet som EU- direktiver uten å mukke vil ikke si hva han med på laget. Men Jens Stoltenberg og Jonas følge av alle kompromissene de har måttet inngå mener om oljeboring i Gahr Støre ville ikke ta sjansen på å sette EØS- med Ap i regjering. I noen uker vil SV og Sp selv om vi ikke har vært med Lofoten og Vesterålen. avtalen i fare ved å reservere seg. gjøre det de kan for å blankpusse egen profi l. i de fora som har Han vil ha mer kunn- Nå vil altså SV og Sp ha Jens Stoltenberg til Når viktige saker skal avgjøres, og særlig i skap først. Alle andre å begynne å si nei til EU-direktiv, og det i en saker der SV og Sp har et syn som avviker for bestemt hvordan dee partier er rede til å ta situasjon hvor Island har bestemt seg for å starte det det er tverrpolitisk enighet om, er det Jens standpunkt nå, men forhandlingene om EU-medlemskap. Glem det. Stoltenberg som bestemmer. ikke Ap. Spørsmålet er Jens Stoltenberg kommer til å kjøre over Liv Leder for Nei til EU, Heming Olaussen, sier Ved redaktør Magne Lerø om Ap makter å holde Signe Navarsete og Kristin Halvorsen tre ganger til Klassekampen at det beste er om de rød- [email protected] seg nøytral gjennom om nødvendig. Forholdet til EU er det Ap som grønne fortsetter å regjere. Begrunnelsen er at det som ligger an til å skal ha styringen over. SV og Sp har fått det de SV og Sp holder Ap i sjakk når det gjelder EU. bli et av de store tema i skal ha, nemlig at Ap lar spørsmålet om med- Det har han rett i. I Ap-ledelsen mener de tiden valgkampen. lemskap ligge. ikke er inne for å sette EU-saken øverst på den Jens Stoltenberg vil også snakke minst mulig Blir Island EU-medlem, vil det svekke EØS- politiske dagsorden. Derfor kan Jens Stoltenberg om EU. Han er for at Norge skal bli medlem, avtalen. Den tåler neppe at Norge begynner å leve godt med at Sp og SV bråker om både EU men imot de neste fi re årene fordi han vil regjere reservere seg. Det bekymrer ikke SV og Sp. De og EU-direktivene. Han vet at det er han som til sammen med SV og Sp. Og ikke nok med det, vil gjerne droppe hele EØS-avtalen. Skepsis mot slutt avgjør saken. Jens Stoltenberg vil også ha minst mulig snakk EØS-avtalen er det i fl ere partier. Og det synes å Erna Solberg har imidlertid alt å vinne på at EU om de EU-sakene det står strid om i regjeringen. være bred enighet om at det trengs en evaluering kommer på dagsorden i valgkampen. Her er Det gjelder direktivene om datalagring, post av EØS-avtalen. Hva er poenget med det? Det Høyre krystallklare. Erna Solberg har også hev- og helse. Dette snakker Liv Signe Navarsete er nær sagt en umulig oppgave å evaluere EØS det at Siv Jensen svikter som politisk leder når og Kristin Halvorsen gjerne om. De krever at uten å reise spørsmålet om medlemskap. Frp ikke toner fl agg i EU-spørsmålet. Når både regjeringen skal benytte reservasjonsretten mot EØS-avtalen begrenser vår handlefrihet, Jens Stoltenberg og Siv Jensen er enige i å ligge disse direktivene. Navarsete vil ha gjort det klart og fl ere av EU-direktivene kan vi ha kritiske lavt om EU, blir det nok slik. en gang for alle at «reservasjonsretten mot EU- merknader til. EØS-avtalen går imidlertid ut på direktiver er til for å brukes», som hun sier. at vi svelger unna EU-direktiver uten å mukke SV varsler EU-kamp mot Jens, skriver Dagsa- selv om vi ikke har vært med i de fora som har visen. bestemt hvordan de skal være. Reservasjonsret- – EØS-avtalen blir verre og verre for Norge. ten er mer en formalitet enn en realitet. Derfor NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERPLASS 3 Mot kollaps i SAS FOTO: SCANPIX

SAS har i årevis brukt sparekniven. Nå har konsernsjef Mats Jansson trukket sparesverdet og vil bruke alle maktmidler for å tvinge de ansatte til lønnskutt og oppsigelser.

AS tidligere konsernsjef Jørgen Lindegaard blitt kjøpt opp de siste syv-åtte årene. SAS har kuttet kostnader for over 10 milliarder de klart å holde seg på vingene, men nå er vi i «deep, Ssiste årene han var konsernsjef. De ansatte deep shit», sier Mats Jansson hvis de ikke får strittet imot. Aksjoner fra de ansatte førte til stor gjennomført det gigantiske kostnadskuttet han forsinkelser gang etter gang. Det gjorde situasjo- nå lanserer. Han vil kutte lønningene til en del av nen enda verre. de ansatte med 10-20 prosent. Lønnsnivået ligger Vi kan ende i «deep, deep shit», sier konsernsjef Mats Da Mats Jansson ble konsernsjef, gjorde høyt i Norge. Så her får sjefen for SAS Norge, Ola Jansson. han det klart at det måtte bli slutt på streiker og Strand, en kraftig utfordring. Han sier til Aften- aksjoner som rammet fl ytrafi kken. Hvis ikke posten at han regner med å måtte be 500 ansatte Vil du ikke, så skal du. Det er Mats Janssons har vi tapt før vi er kommet i gang, var Janssons om å slutte. Hvor mange som må slutte, avhenger nye strategi. Han vil ikke sitte å se på at det budskap. Den strategien han valgte var å inngå av hvordan det går med lønnskuttene. selskapet han har ansvar for går konkurs. SAS et mer forpliktende samarbeid med de ansatte. Jon Lyng, leder for de kabinansattes foren- har i årevis brukt sparekniven. Nå har Jansson Ledelse og fagforeninger ing, sier de ikke vil akseptere lønnskutt. Det får trukket sparesverdet. lovet hverandre at de skulle holde med de kuttene som er foretatt, mener Mats Jansson står imidlertid ikke fritt til «Nå skal lønns og bli enige. De skulle slutte han. Representanter for Parat sier de rede til å å gjøre som han vil. Han er bundet både av å vifte med streikevåpenet forhandle om lønnskutt. arbeidsmiljølov og avtaleverk. Han må gå i dia- arbeidsbetingelser ned på i tide og utide. Ledelsen Det er altså ikke bare samarbeidet mellom log med de ansatte og håpe på at de går med på nivået til konkurrentene. skulle involvere de ansatte ledelse og fagforeninger som nå knirker. Kon- drastiske kostnadskutt for å berge ansatte – og i beslutningsprosessen fra fl ikten fagforeningene imellom kan bli særdeles fl yruter. Hva Jansson kommer opp med en plan Konkurs er alternativet.» starten av. ille. Det vil Jansson kunne utnytte. Han har for hva han vil foreta seg dersom de ansatte ikke Denne strategien har allerede oppnådd at Parat taler hans sak. akseptere kostnadskuttene, er ikke godt å si. fungert. SAS er ikke blitt Mats Jansen kaller det som nå skal skje for det Mats Jansson kalkulerer nok med bråk og rammet av streiker de siste årene. De ansatte har endelige oppgjøret med arven fra den tiden SAS spetakkel. Det er ikke usannsynlig at saker frontet tøffe kostnadskutt. SAS er nå blant de var monopolist. Nå skal lønns og arbeidsbetin- havner i Arbeidsretten. Spørsmålet er hvordan mest pålitelige fl yselskapene i Europa. gelser ned på nivået til konkurrentene. Konkurs arbeidsgivers styringsrett er å forstå hvis store SAS-ledelsen har måttet godta at de ikke har er alternativet. grupper ansatte aksepterer kostnadskutt, mens fått de ansatte med på så store kostnadskutt som Det mest sannsynlige på sikt er at SAS blir en gruppe nekter å akseptere et lønnsnivå på de har ment har vært helt nødvendig. Nå kan overtatt av Lufthansa. Men man selger ikke høns nivå med det som er vanlig i bransjen. ikke SAS-ledelsen leve med smertefulle kom- i regnvær. SAS fremstår nå som lite attraktiv. De ansatte må vurdere hva som vil skje der- promisser lenger. De må presse de ansatte over Hvem vil overta et selskap med tusenvis av over- som Jansson kaster kortene og overlater SAS til deres smertegrense for redde selskapet. betalte ansatte i forhold til det som nå er vanlig i Lufthansa. Da kan det bli enda fl ere oppsigelser Flere store fl yselskaper har gått konkurs eller bransjen? og enda tøffere krav om lønnskutt. UTDANNING I COACHING for ledere og nøkkelpersonell, iht. internasjonal standard (ICF) Få frem dine beste lederevner og dine medarbeideres skjulte ressurser. NORSK COACH AKADEMI SETTER OPP NYE KURS I «KUNSTEN Å COACHE» I OSLO: Q Grunnkurs: 15. september og 6. oktober Q Videreutdanning: 17. november Q Mentor-Coaching (ICF-krav) i gruppe/individuelt: 1. september Q Courage to Act: 25.–28. oktober Q Introduksjon til Coaching: 21.-22. November Bli dyktigere til å få frem dine medarbeideres/kollegers fulle potensial. Frokostmøte: 19. august Informasjonsmøte: 25. aug. www.norskcoachakademi.no Kristin Schage: 936 46 302 eller Lene Rønning-Arnesen: 913 22 753 4 NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE FOTO: STEIN J. BJØRGE/SCANPIX

Leder av Gjennopptakelseskommisjonen, Janne Kristiansen, blir ny sjef for Politiets Fra luksus til hysj-hysj sikkerhetstjeneste. Navn i uken ra Janne Kristiansen første gang opp- de to har også en fortid sammen: Storber- Luksusdyr trer i riksmedienes spalter i 1982 – og get forlenget hennes åremål gjennom en Da Aftenposten intervjuet henne etter at hun F20 år fremover – har hun blitt kalt de lovendring i 2007 – Lex Janne, ble denne ble leder av Gjennopptakelseskommisjonen, Janne Kristiansen (57) kriminelles beste venn. Hennes advokat- vrien hetende. Samme metode brukte han stilte de spørsmål om hvordan dette «Luk- ■ I høst bytter hun en barnevogn fulle fi rma i Moss blomstret. Så ringte staten på for øvrig for å forlenge politidirektør Inge- susdyret fra Moss», som de formulerte det, av bamser med statsfi ender i bøtter og døren. Regjeringen Bondeviks justisminis- lin Killengreens utgåtte åremål tidligere fabrikkeierdatteren med sin borgerlige bak- spann. ter Odd Einar Dørum (V) ville ha henne i sommer. grunn, sans for første klasse på fl y, franske som leder av Kommisjonen for gjenopp- hotell og sylspisse stiletthæler, hadde endt takelse av straffesaker , Gjenopptakelses- Arbeidsløs opp i statens tjeneste. Hun kunne fortelle kommisjonen, i 2003. Hun tok til slutt imot Dermed ble også 2009 en slags skjærings- avisen at hun en gang hadde drømt om uten- kere. Og kanskje publikum. Som landets tilbudet. Åremålet ble senere forlenget. Da dato for Kristiansen. Hun kunne på sett rikstjeneste, med sine representasjoner og første, kvinnelige PTS-sjef mente Aften- justisminister Knut Storberget (Ap) i som- og vis ha blitt arbeidsløs» om hun ikke cocktailparties. Men endte altså opp i Gjen- postens kommentator Harald Stanghelle mer ba henne søke den ledige jobben som hadde blitt PTS-sjef i høst. Advokatpraksi- nopptakelseskommisjonen – med pepper- at regjeringen kanskje var på jakt etter en sjef for Politiets sikkerhetstjeneste (PTS), sen i Moss er solgt. At kulturminister Trond kaker fra Rema og lavhælte sko. Nå krysser «Superkvinne» ut fra kriteriene de hadde ble håndplukkingen gjentatt. Giske (Ap) for en måned siden lot henne hun en ny grense, med sjefsjobben i PST, satt for den som skulle bekle stillingen. Det lede Medieansvarsutvalget, som skal gå som hun i skrivende stund ikke har fått, men vil tiden vise om de har fått. For øvrig er åre- Lex Janne gjennom reglene for hvem som har ansvar som alle regner med at hun får. målet hennes på seks år, med mulighet til Man bør man kunne gå ut fra at søknaden for ytringer på nettet, ville neppe vært noe like lang forlengelse, så noen ny Lex Janne hennes denne gang ble garantert å ikke å leve av særlig lenge. Utvalget skal levere Superkvinne blir ikke aktuelt for noen justisminister å bli like lemfeldig behandlet som i 2003. sin rapport innen 1. oktober neste år. Men En gang fylte hun opp en barnevogn med utsette seg for denne gangen. Ifølge NTB skal Storberget være svært for- at hun i det hele tatt har søkt seg mot job- bamser, for å glede sine tantebarn. Nå skal nøyd med hvordan hun har fått Gjennopp- ber i staten, kom som en overraskelse for hun avsløre terrorister og andre sikkerhets- AV BJØRN R. JENSEN takelseskommisjonen til å fungere. Men mange. utfordringer mot Norge, for å gledeledde politi-polliti- [email protected]@ukeavisen.no

UKENS fritenker

X Senterpartiets Ola Bor- den politiske debatten Moe ikke parkerte vurderingen straks. mellomfag. MenMen det ten Moe mener valgsystemet liker. Sp-ledelsen har ikke kom- Og som om ikke dette var nok: trengtes nok ikkeikke forfor å

her i landet må endres. «I Norge mentert Moes ønsker til nå – og Samme dag som Sp holdt lands- legge debatteneen død i etet HANSEN/SCANPIX FRODE FOTO: må du gå gradene gjennom parti- gjør det neppe senere. Nå er de møte hadde han også tatt på seg valgår. Nå er detdet knaptknapt enes ungdomsorganisasjoner for sikkert lei denne fritenkeren i tenkehetten: I en kronikk kriti- med uker til valget,valget, så å få politiske posisjoner.», mener egne rekker. For midt i juni mente serte han regjeringspartner SV nye, sjokkerendende solout-solout- han, og vil diskutere hvordan han det ikke måtte kuttes for for å utfordre Sps politikk for kraf- spill å drive brannslukkingbbrannslukking demokratiet fungerer med sin hardt i stortingsrepresentantenes tig. Sp-leder Liv Signe Navarsete på, får neppee Sp-Sp- valgordning, sine nominasjons- pensjoner, som det ble foreslått. beklaget: «Alle som kjenner Ola, ledelsen. Menn det prosesser og den folkelig delak- «Blir det slik, reduseres statu- vet at han spiller solo til tider», siste, frie ord er tigheten i politikken, sier han til sen som en rikspolitiker skal og sa hun til VG. «Slik kan det bli neppe sagt frarra Adresseavisen. For selv om parti- bør ha», sa han, og så for seg når bønder studerer statsviten- Ola Borten ene mister medlemmer, besitter både rekrutteringsproblemer og skap og historie», kunne hun lagt Moe. de fortsatt et slags monopol på fornyingsproblemer. Sp-ledelsen til, og skyldt på hans by-typiske brj Invitasjon til seminar for Ledelseskonseptet “The Toyota Way” Workshop i hvordan anvende ledelseskonseptet ”The Toyota Way” og redusere kostnader og øke attraktivitet, konkurransekraft, medarbeidermotivasjon - og komme styrket ut av finanskrisen.

Deltakerprisen kr. 5.900,- inkludert måltider, konferansemateriell, eks. mva. For flere deltakere ring for pristilbud.

SPESIELT INVITERT: Doug Draper med unik bakgrunn som kvalitets- og utviklingssjef i Toyotas mønsterbedrift - Georgetown, USA.

Clarion Hotel, Oslo Airport, onsdag 21. oktober 2009 Ved hjelp av Toyotas produksjons- Påmelding: [email protected] filosofi viser vi deg hvordan du kan www.samarbeidsutvikling.no Tlf. 95 18 67 68, fax 527 35 996 bli “LEAN”! PROGRAM “THE TOYOTA WAY” 21. OKTOBER 2009 I følge Toyotas produksjonskonsept bl. ført i pennen i kl. 08.00 Innsjekking “The Toyota Way” av Jeffrey K. Liker, kan det være opptil kl. 08.30 Doug Draper: 95% spill og sløseri i prosesser. Dette gjelder både i privat Hvorfor er Toyotas Ledelseskonsept så sterkt og og offentlig virksomhet. Vi jobber i henhold til Toyotas anvendelig, ikke minst i en krisetid? Om grunnleggende prinsipper og eksempler på tiltak i tøffe 14 ledelsesprinsipper for effektiv produksjon. tider. Hvordan kan du styrke din bedrift vesentlig i dagens situasjon? Gjennomgang av Toyotas ledelsesfilosofi i en Vi konstanterer at det i norske virksomheter pr. dato er praktisk vinkling. betydelige potensialer for forbedring. Vi inviterer deg til å bli kl. 11.30 Lunsj LEAN gjennom å frigjøre de potensialene som finnes hos deg. kl. 12.00 Hvordan anvende konseptet på din bedrift. Hvilke grep kan du ta? Detaljert resept for planlegging, oppstart, gjennomføring og evaluering. kl. 13.30 Praktisk case og Workshops under ledelse av Doug Draper med støtte fra norske og svenske ledere med spennende og dagsaktuelle resultateksempler. kl. 16.30 Slutt

Les mer om seminaret eller påmelding på www.samarbeidsutvikling.no 6 SISTE UKE NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX Finanskrise og lederskifter: Sjefer i store børsselskaper mest utsatt Blant de 25 største selskapene på Oslo Børs har 12 skiftet toppsjef på halvannet år. I mindre bedrifter er antallet lederskifter fallende. – Eierforholdene påvirker hvor lenge en sjef får sitte, sier hodejeger Torbjørn Gjelstad.

Erik Thorsen, tidligere toppsjef i REC, er én av de 60 sjefene som er blitt byttet ut i norske børsselskaper siden februar 2008.

AV ANITA MYKLEMYR nye eiere inn. Til sammen gir tempo Sjefsstatistikk [email protected] dette gjerne nye mål for ledelse og enn før, nye synspunkter på hvem som bør og man ■ ra 1. februar 2008 og fram til nå er 60 toppsjefer i selskaper på 60 av toppsjefene i selskapene på lede bedriften. skulle tro Oslo Børs blitt skiftet ut, viser tall fra Dagens Næringsliv. Blant de Oslo Børs er blitt byttet ut i løpet at man 25 største selskapene på børsen har 12 skiftet toppsjef. halvannet år, viser en undersø- Annerledes hos de små fant den ■ En undersøkelse fra Finansavisen, som inkluderer langt fl ere og kelse gjort av Dagens Næringsliv. En undersøkelse Finansavisen har samme mindre bedrifter, viser at antallet i lederskifter faller for første gang Blant de 25 største selskapene utført viser imidlertid at antallet trenden i på nesten to år: I andre kvartal 2009 skiftet 945 norske bedrifter som fi gurerer på Oslo Børs har 12 lederskifter i norske bedrifter fal- Europa og (1,9 %) med omsetning over fem millioner ut sjefen. I 2008 skiftet skiftet toppsjef. Det vi si at nesten ler for første gang på to år. Denne USA. En – Utskiftningstakten til sammenligning nesten 5000 bedrifter (rundt 10 %) daglig leder. halvparten av selskapene har fått undersøkelsen inkluderer mange undersø- er langt høyere enn ■ Finansavisens tall viser at utskiftningstakten er høyere i store ny sjef etter at børsuroen satte inn fl ere og mindre bedrifter. Her kelse Booz den pleier å være, sier Torbjørn Gjelstad. selskaper enn i små. Blant bedrifter med over 250 millioner i i begynnelsen av 2008. er alle bedrifter med omsetning & Com- omsetning skiftet 71 bedrifter (4,2 %) ut sjefen i andre kvartal i år. – Utskiftningstakten er langt på over fem millioner kroner talt pany gjorde blant de 2500 største ■ En undersøkelse Booz & Company gjorde blant de 2500 største høyere enn den pleier å være. med. Gjelstad er ikke overrasket. børsnoterte selskapene i Europa børsnoterte selskapene i Europa og USA i 2008 viste at henholds- Disse tallene tilsier at toppsje- Hans erfaring er at ledere i min- og USA i 2008 viser imidlertid vis 15,1 prosent og 14,8 prosent av toppsjefene ble byttet ut. Det var fene i de 25 største selskapene på dre selskaper sitter tryggere fordi noe annet. I Europa og USA ble en nedgang på henholdsvis 1,9 og 0,5 prosentpoeng sammenlignet Oslo Børs i gjennomsnitt sitter i eierstrukturen er annerledes enn henholdsvis 15,1 prosent og 14,8 med året før. cirka tre år, registrerer Torbjørn i de store bedriftene. prosent av toppsjefene erstattet i Kilder: Dagens Næringsliv, Finansavisen, Chef, www.booz.com Gjelstad, administrerende direk- – Eierskapet i mindre bedrifter 2008. Det var en nedgang sam- tør i rekrutteringsselskapet Korn/ er mer personlig. Eiere og leder menlignet med året før. Ferry. jobber tett sammen, og istedenfor Gjelstad har ingen god forklaring Oppgang i sikte at prognoser fra internasjonale Han mener utviklingen er en å ta risikoen med å få inn en ny på hvorfor utviklingen er annerle- – Hva tror du om utviklingen i rekrutteringsorganisasjoner viser direkte konsekvens av endringer i sjef utenfra, velger de ofte «sam- des. Da fi nanskrisen slo inn i begyn- Norge det neste halve året? en svak oppgang i antall personer markeds- og eierbetingelser. ling i bånn». De verner om det de nelsen av 2008, var det imidlertid – Det er fl ere ledere som kon- som skifter jobb. – Vi har sett uvanlig store end- har, og forsøker å løse problemene mange selskaper som reagerte med takter oss nå enn tidligere. Både – Det ser ut til at det er mer ringer innen økonomi og struktur selv. å avvente situasjonen. folk som ønsker seg noe annet optimisme i selskapene. De kon- både i Norge og internasjonalt den – Selskapene satt helt stille en og folk som ser at de ikke kan sentrerer seg i større grad om opp- siste tiden. Selskapene velger nye Tryggere i utlandet? stund, og vi så en sterk nedgang bli værende der de er. Det er en gangen som skal komme enn om strategier og satsingsområder, De store børsselskapene her på rekrutteringssiden. Det blir trend som har vart et års tid, sier krisen, sier han. samtidig som det ofte kommer hjemme skifter ut sjefer i større spennende å se tallene for 2009. Torbjørn Gjelstad, som viser til

”Den beste sjefen er den som har vett nok til å velge ut dyktige personer til å gjøre det som en vil ha gjort, og selvbeherskelse nok til å la være å blande seg opp i arbeidet når de gjør det.” (Theodore Roosevelt)

De ledere som har denne innstilling og ellers er dem man virkelig stoler på vil levere er de Hopland & Co vil lete etter. Lang erfaring er en nødvendig forutsetning når de viktigste valg av ledere skal gjøres. Det er ikke tilstrekkelig. Som rådgivere er vi også på tå hev for å skaffe oss den aller nyeste kunnskap om hvordan ledere kan skape en sunn bedriftsutvikling.

www.hoplands.no Telefon 21 54 33 00 Det er i tunge tider man må finne mulighetene: Vi vil hjelpe deg å sikre bedriftens fremtid.

Det finnes ingen løsning som vil aldri garantere for at en bedrift vil overleve alle kriser. Men det finnes noen enkle grep som kan gjøre at muligheten minskes betraktelig.

Falck Nutec kan ikke garantere at vi med vår kurs, trening eller rådgiving vil hindre en kritisk situasjon, men vi kan hjelpe deg å bli sterkere slik at du kan hindre, håndtere eller lære av den, som organisasjon. Det trenger ikke alltid å koste så mye, men man må gjerne sette av litt tid. Tiden investert kan vise seg å spare bedriften for potensielt uønskede situasjoner. Falck Nutec tilbyr kurs og rådgiving innen blant annet:

Risiko- og sårbarhetsanalyse (2 dager): Hvordan planlegge, organisere, gjennomføre og følge opp risikoanalyse i egen virksomhet.

HMS-kultur og ledelse—Studium etter- og videreutdanningsprogram i samarbeid med Høgskole i Bergen, gir 60 studiepoeng fordelt på 4 moduler: Ledelse og endring - høst 2009 (Oppstart 20.8.2009 - ledige plasser ) Prosjektoppgave - høst 2009 (forutsetter at de tre første modulene er gjennomført) Læring og kommunikasjon – vår 2010 HMS-verktøy – vår 2010

HMS-kurs for ledere ( 1 dag): Informasjon om dagens lovverk og myndighetenes forventninger til forsvarlig drift av virksomhetenes HMS-områder.

HMS - grunnkurs - 40 timer. Et helt nytt og spennende interaktivt kurs. Kombinert undervisning, på nett og i workshop.

Grunnleggende beredskapsledelse (3 dager ): Ferdigheter i ledelse, og organisering av taktiske operasjoner fra beredskapsrommet, så vel som samarbeid med andre parter/ myndigheter i en beredskapssituasjon.

Krisepsykologi (2 dager): Denne kompetansen vil sette den enkelte leder bedre i stand til å takle "hverdagens kriser" så vel som alvorligere hendelser

Ulykkesgransking (3 dager) : Avdekking av bakenforliggende årsaker i etterkant av en ulykke, iverksetting av korrigerende tiltak og tiltak som hindrer gjentagelse.

Se www.falcknutec.no, eller ring 02201 for mer informasjon!

Falck Nutec er verdens største, og Norges største, leverandør innen sikkerhet og beredskap i offshorenæringen. Vi leverer også rådgiving og kurs for det offentlige, landbasert industri og den maritime næringen. Vi er til stede i Trondheim, Bergen, Stavanger og Oslo. 8 SISTE UKE – ØKONOMI NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Krangelen om formuesskatten Saken: Formuesskatt eller ikke. Aktørene: Stein Erik Hagen, Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen. Perspektivene: Lavere verdiskapning.

lere kommentatorer har formuesskatten reduserer den påpekt at milliardær Stein kapital næringslivet har til rådig- FErik Hagen er i ferd med å het for investeringer, og at den der- bli en hakkekylling for politikere med også reduserer inntjeningen i og andre som ikke er spesielt glad næringslivet og antall arbeidsplas- i rikfolk. ser. Dette reduserer igjen skatte- Statsminister Jens Stoltenberg inngangen til stat og kommuner og fi nansminister Kristin Halvor- og øker sosiale utgifter. Jens Stoltenberg og Kristin sen er blant de som gyver løs på Men det sier ikke Stolten- Halvorsen fi nner det tryggere milliardæren, som klager over for- berg eller Halvorsen noe om. De å angripe personen Stein Erik Hagen i stedet for det muesskatten og fl agger ut famili- begrunner ikke skatten samfunns- saklige i argumentene hans, ens formue til Sveits. økonomisk, men ut fra at dette er som er skadevirkningene til Det er selvfølgelig ikke synd en fi n måte å ta fra de rike på, og formuesskatten. på Hagen, som med sine mange at det er rettferdig at de rike skal utspill i media er blitt en hakke- skattes hardere enn før. De fl este kylling for alle som synes han er er enige i at det er urettferdig at Og det er kort og godt dette som er Stein Erik Hagen hevder selv at ten pluss 28 prosent til for å dekke egoistisk og opptrer dumt og klos- noen multimilliardærer mens det saklige elementet i debatten. familien hans hadde måttet betale utbytteskatten på pengene som tas set i offentligheten. Det er smart av andre sulter. Det er imidlertid den Skatt på arbeidende kapital, heter 180 millioner kroner i året i formu- ut av bedriften. Hvis eieren skal Stoltenberg og Halvorsen å angripe samfunnsøkonomiske virkningen dette på teknokratspråket. Bonden esskatt hvis de ikke fl agget ut. Og betale 100 kroner i formuesskatt, mannen og snakke om at de rike som er Hagens, og mange andres, vil ikke betale formuesskatt for ver- 180 millioner er enormt mye, også koster det altså bedriften 128 kroner. skal tas og at de bør være takknem- poeng. Blant annet har NHO helt ken kuer, grisebinger, møkkspre- for en milliardær. Dette er penger som dermed ikke lige for at de har vokst opp i en vel- siden organisasjonen ble oppret- dere eller skurtreskere. Hvis den kan gå inn i verdiskapningen. Og ferdsstat som har gitt dem mulig- tet forsøkt å fjerne formuesskat- norske bondeknoll hadde organisert Ond spiral siden staten går med overskudd, går heter. For hvis de politikerne hadde ten, nettopp med dette som argu- seg som aksjeselskap i stedet for Den onde skattespiralen går ut på at pengene heller ikke til å pleie syke holdt seg til deg sakelige, måtte de ment. som næringsdrivende, hadde han man først betaler skatt på formue, eldre. For hver 128 kroner staten tar ha tatt for seg de skadelige sidene betalt kuskatt indirekte ved formus- som altså er kuer når det gjelder bøn- i formuesskatt kan oljefondet derfor ved formuesskatten. Kuskatt katt for aksjene. Kuenes verdi hadde der, og skrivepulter, ansattetoaletter, investere 128 kroner mer i utenland- Siste utspill kommer fra bondeor- vært en del av aksjeverdien, men da verktøy og litt penger på driftskon- ske bedrifter som konkurrerer med Skattens dårlige side ganisasjonene, som er ute i samme hadde objektet bøndene skattet av – toen når det gjelder aksjeselskaper. norske. Stoltenberg og Halvorsen uttaler ærend som Hagen. Og de sier det dvs. aksjene – vært mer abstrakte og Dette er ikke penger eierne dispo- Sånn er historien om kuskatten seg som om velferdsstaten blir på en mer folkelig og forståelig med merkelappen «kapitalist» e.l., nerer privat selv om de eier aksjene som også hakkekyllingen Hagen svekket hvis man fjerner formu- måte. De vil ha slutt på at de må og det hadde vært vanskeligere å få i selskapet. Så for å betale formues- må betale. esskatten. De fl este økonomer betale formuesskatt for kuene forståelse for at man skulle slippe skatten, må eieren tappe bedriften Men det fi nnes også en privat mener antakelig det motsatte: at sine. unna formuesskatt. for beløp tilsvarende formuesskat- formue, som ikke er verdiska-

Ukens vinner Uendret styringsrente X Malvin Nilsen kunne glede Notert seg over at familieselskapet hans, X Norges Banks styringsrente rene har snudd. Banken tolkes fak- situasjonen Leonhard Nilsen & Sønner (LNS), i X Bård Eker og resten ble ikke endret under rentemøtet tisk slik at det var mer nærliggende i verdensø- et joint venture med den australske av gruppen bak planene om denne uken. Den blir liggende for den å heve enn å senke renten. konomien entreprenøren Leighton Asia har å kjøpe opp Saab har fått en

på 1,25 prosent. Dette er et godt – Den dype lavkonjunkturen nå ser ut til FOTO: NORGES BANK sikret seg en prestisjekontrakt til en bråstopp, ifølge spekulasjoner tegn, fordi bankens eksperter ikke ute påvirker norsk økonomi, men å stabilisere verdi av 2,1 milliarder kroner i Hong i svenske aviser. Amerikaneren vurderer det slik at den må gi mer Norge har blitt mindre rammet seg, har Kong. Selskapet, Mark Bishop skal ha solgt seg gass for å få fart på økonomien, enn mange andre land. Ute har vi erfaring som har hovedkon- ut av Koenigsegg Group, som økonomien klarer det selv. fallet i aktiviteten i USA og Europa for at nye tor i Vesterålen, skal skulle være overtakende sel- Banken mener imidlertid at det avtatt. Samtidig er det tegn til forstyrrelser bygge ut kloakktun- skap. Bishop var nest største er for tidlig å fastslå at konjunktu- vekst i fl ere land. Men selv om raskt kan gi neler i millionbyen aksjonær i selskapet. Forhand- tilbakeslag, over en periode på lingene med GM skal visstnok

NØKKELTALL sier sentral- halvannet år. FOTO: LNS fortsette likevel. dXo

Av Frode Haukenes ØKONOMISK KOMMENTAR [email protected] FOTO: FOKUS BANK

FOTO: ERLEND AAS/SCANPIX Et mesterverk Investorer over hele verden er enige om at den amerikanske sentralbanksjefen Ben Bernanke har reddet verdensøkonomien fra utvikle seg fra resesjon til en fullstendig depresjon. Problemene er på ingen måte over, men en akutt katastrofe kan være avverget. I så fall er det et økonomisk mesterverk av historiske dimensjoner.

he Wall Street Journal menter før boblen sprakk høsten Marked på autopilot offentliggjorde denne uken 2007 og papirene ble verdiløse. Mellom 70 og 80 prosent av han- Ten undersøkelse som viser Bankene har fått erstattet delen på New York børsen foretas at over halvparten av amerikan- tapsbombene sine med friske nå av automatiske dataprogram- Fokus Bank tapte ske økonomer mener at den kontanter rett fra en rødglødende mer, som kjøper og selger konti- økonomiske nedturen i USA er pengepresse og rapporterer nå nuerlig på bakgrunn av nyhets- i lagmannsretten over for denne gang. om rekordstore overskudd. strømmen på internettet. X Fokus Bank hadde ikke lov Nyhetsbyrået Bloomberg har Sentralbanken og fi nansde- Det kalles High Frequency til å avvikle sin pensjonsordning siden begynnelsen av 2007 målt partementet har konstruert et Trading. HFT-handelen har gitt for de ansatte og erstatte den med stemningen blant investorer over kunstig kredittmarked ved å investorene en fortjeneste på over en annen. Det fastslår Frostating hele verden. Augusttallene for opptre som både kjøper og selger, 20 milliarder dollar de siste 12 lagmannsrett. De ansatte hadde The Bloomberg Professional Glo- og har nå ansatt 400 meglere for månedene og hindret tradisjo- en ytelsesbasert ordning, det vil si bal Conidence Index viser at det å betjene den stadig voksende nelle investorer og fi nansinstitu- at de får en bestemt prosentandel for første gang siden målingene porteføljen av forskjellige verdi- sjoner i å tjene penger i marke- av lønnen i pensjon når de slutter. startet er et fl ertall av optimister papirer som ingen andre tør røre. det. Markedet styres av roboter Banken erstattet den med en inn- blant de internasjonale markeds- FED opererer i praksis som et og datamaskiner. skuddsbasert ordning, som går ut aktørene. gigantisk hedgefond. I september ble en gammel pende på samme måte. Det på at arbeidsgiver hvert år betaler Dette har skjedd uten at nyhetssak om United Airlines ved er pengene rikingene bruker en viss andel av lønnen i pensjon, Verdens beste infl asjonen har kommet ut av en feil publisert på Google News. på overdimensjonerte hus for eksempel fi re prosent. Bloomberg har også gjort en kontroll, eller at dollaren har De automatiske handelsprogram- og båter. Og de verdiene må Retten konkluderte med at de spørreundersøkelse blant inter- kollapset. Tilsynelatende er det mene reagerte i løpet av brøkdelen gjerne beskattes, for eksempel ansatte har opparbeidet seg ret- nasjonale markedsaktører som meste fi kset. av et sekund og begynte å dumpe gjennom økt eiendomsskatt, tigheter på pensjon, og at arbeids- viser at 62 prosent sier at ver- aksjene. Flyselskapets markeds- uten at det svekker verdiskap- giver derfor ikke kan endre ordnin- densøkonomien nå er stabilisert, verdi ble redusert med rundt 1 ningen i samfunnet. gen for dem. 75 prosent mener den amerikan- «Verden har milliard dollar i løpet av 12 minut- Men regjeringen vil ikke Fokus Bank vet ennå ikke om ske sentralbanksjefen Ben Ber- ter og aksjekursen falt 75 prosent. nøye seg med en ekstraskatt på den vil anke saken. Hvis dommen nanke har gjort en god jobb og 55 aldri sett noe Bare et eksempel på den risikoen hytteslottet, yachten og de tre går til Høyesterett, vil en avgjørelse prosent mener han bør fortsette lignende.» som nå skjuler seg i fi nansmar- fi rehjulstrekkerne, de vil ha en der få virkning for alle som har som sjef for Federal Reserve i en kedene. ekstraskatt på kua, møkkspre- gjort tilsvarende. Blir dommen ikke ny fi reårsperiode når hans nåvæ- deren, verktøyet og ansattetoa- anket til Høyesterett, vil den legge rende periode utløper i januar. Illusjon 1 Misbruk lettene. En drittskatt, bokstave- sterke føringer for andre, men blir Ben Bernanke får også den Men det er dessverre en illusjon. Som alt datautstyr kan også disse lig talt. likevel ikke så bestemmende som høyeste karakteren av alle Kongressens kontrollkomité handelssystemene misbrukes. en avgjørelse i Høyesterett. sentralbanker i verden etter å har nettopp avsluttet en under- Den mest kjente metoden kalles AV TERJE AURDAL Lagmannsrettens dom var ha bekjempet den økonomiske søkelse av situasjonen i bank- front running. Datamaskinene [email protected] avsagt under dissens. krisen med tiltak som er uten vesenet (den såkalte Warren- blir programmert til å kjøpe og like i moderne tid. Han har kut- rapporten) og konkluderer med by opp kursen på en aksje til den tet styringsrenten til 0 prosent og at problemene i banksystemet når et bestemt nivå, for deretter tilført det økonomiske systemet fremdeles er store. Bankene å dumpe dem og innkassere en om lag 1 100 milliarder dollar i sitter fremdeles på store meng- solid fortjeneste. løpet av det siste året. der råtne gjeldspapirer, som de Så har vi Flash Orders, som Sitatet Det globale bank- og fi nans- igjen er begynt å bruke i spe- innebærer at enkelte aktører i systemet er reddet fra en total kol- kulasjonsøyemed, og fl ere vil markedet får kursdrivende infor- «Jeg er glad og veldig takknemlig laps, den økonomiske aktiviteten i trenge ytterlige krisehjelp om masjon en brøkdel av et sekund for å ha vokst opp i Norge.» verden er ikke lenger i fritt fall. de skal overleve.Bankene tjener før resten av markedet. Super- penger igjen, men ikke på å låne raske computere sikrer gevinster Stein Erik Hagen, milliardær og hakkekylling til DN.no Tilbake til start ut penger slik det var meningen. på kursoppgang eller fall rett Bernanke sørget for at bankenes I stedet har krisebankene bygget foran nesten på andre investorer. gjeld er blitt offentlig eiendom – opp store valutareserver for å Alle kan nå laste ned auto- X SAS vil kutte 215 000 per sammen med sin tidligere FED- møte nye store tap. Inntektene matiske handelsprogrammer på FOTO: ansatt. kollega, fi nansminister Timothy kommer nå fra en kraftig økning internett fra forhandlere som lok- Geithner, har amerikanske av gebyrene. ker med risikofri investering og X Ratingbyrået Standard & myndigheter kjøpt opp det meste At fallet i den økonomiske mulighet for fortjeneste på mange Poor’s mener at Skagens aksje- av de råtne og uomsettelige veksten er i ferd med å bremse, 100 prosent. Hvordan dette mar- fond er blant de beste i verden. kredittderivatene som bankene skyldes ikke at amerikansk kedet skal kunne styres, er det per Alle tre fondene har fått topp brukte som spekulasjonsinstru- næringsliv gjør det bedre, men i dag ingen som vet. rating (AAA). Skagen Kon-tiki blir er et resultat av Obamas mange Men Ben Bernanke skal ha rangert som det tredje beste fon- stimuleringstiltak, eller subsidi- æren for at tilliten til markedet er det i verden for vekstmarkeder, ering som noen kaller det. på vei tilbake, selv om metodene mens Skagen vekst får en andre Arbeidsledigheten stiger frem- hans kan diskuteres og de lang- plass i sin kategori. Skagen Global deles, boligprisene faller stadig siktige effektene er usikre. Det er 12 best innenfor sin gruppe. og det private forbruket synker. vil komme til å koste i mange år fremover, men uten den massive X Advokatene til Terra-kom- Illusjon 2 kapitaltilførselen kunne hele munene og Terra-konkursboet kan Et av Obamas hovedpunkter i vårt økonomiske system brutt ifølge DN få 355 millioner kroner i Bostyrer for Terra Securities kon- valgkampen var å få kontroll sammen. suksesshonorar dersom de vinner kursbo, advokat Jon Skjørshammer, over et fi nansmarked som hadde Hva Ben og Tim har i praksis på tirsdagens pressekonferanse. fram med søksmål mot Citigroup. gått fullstendig av hengslene. I overtatt all råtten gjeld fra Bostyret og kommunene tillegg ville han ha bedre oversikt privat sektor og omgjort Federal krever minst 200 millioner kro- Spørsmålet er om de fi kk riktig over hva sentralbanken driver Reserve til verdens største hed- ner i erstatning som følge av de og nok informasjon. Konkret er med og overføre makt fra Federal gefond. De har tatt kontroll over enorme tapene på fi nanspapirer grunnlaget for søksmålet selgers Reserve til statlige kontrollorga- både tilbudssiden og etterspør- kommunene ikke forsto noe av, produktansvar, og om produktet nene som børstilsynet Securities selssiden i pengemarkedet. Ver- men likevel investerte i - og tapte hadde de egenskapene det ble and Exchange Commision, SEC. den har aldri sett noe lignende. 541 millioner på. solgt for. Frode Haukenes er mangeårig økonomikommentator. 10 SISTE UKE – POLITIKK NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Til siste dråpe Saken: En forsker mener at StatoilHydros petroleumssatsing internasjonalt er en vits og at uttaket på norsk sokkel er så stort at hele oljeeventyret vil være over i 2018. Aktørene: Olje er politikk, men midt i en valgkamp føres den på statssekretærnivå av regjeringen, og blant forskere ved Universitetet i Oslo. I hvert fall så langt. Perspektivene: Stemmer teller men ressurser avgjør, heter det om den politikken som bygget landet og skape Velferds-Norge. Akkurat nå er det stemmer som teller. ljeforsker ved Universitetet Den hadde sin topp i 2001», sier i Oslo, Helge Ryggvik, ga han til NTB, og legger til at om Odenne uken ut boken «Til ikke aktiviteten øker, kan landet siste dråpe», hvor han har reg- stå overfor et verditap på mellom net seg fram til at oljeproduksjon 2000 og 4000 milliarder de neste i Norge vil være over om 8,8 år. tiårene. Det er valgår i år, og forde- Årsaken mener han er regjeringen ling, ikke verdiskaping, står fremst Stoltenbergs mye større oljeutvin- på valgprogrammene. Men det kan ning enn hva som oppgis, sa han til være verdt å ta et tilbakeblikk på NRK Dagsnytt 18 mandag. Nedgan- hva oljeøkonomien har skapt. gen i oljeproduksjonen har alt falt Om åtte år kan det norske 30 prosent, og det er tid for å lage Strategisk vare oljeeventyret på det meste en langsiktig strategi for forvaltnin- Utover på 1960-tallet ble ameri- være over, advare oljefor- gen av oljen, der den ikke bare skal kanske, engelske og nederlandske sker Helge Ryggvik. lagres den som en fi nansformue oljeselskaper kastet ut av land i eller som den ligger i bakken, men Midtøsten der de i mer en et halvt også bli til investeringer som sikrer hundre år hadde pumpet opp olje på 1960-tallet. Det første funnet er de første tiårene pløyd rett inn i dros utenlandssatsing har som mål en fornuftig utfasing av arbeidsplas- som de ville. Dette skjedde samti- gjort på Ekofi skfeltet i -69. Det er 40 fastlandsøkonomien. Så ble sum- å opprettholde nivået. Ryggvik er ser i denne næringen, og inn i nye. dig som byggingen av de vestlige år siden i år. Oljen fra Ekofi sk alene mene for store. Et fond ble oppret- ikke enige i det. Tiden er knapp, mener Ryggvik. velferdsstatene bare var i startfasen har til nå innbrakt Norge mer enn tet i 2001 med en handlingsregel og Sovjet tok stadig nye grep for å halvannen tusen milliarder kroner, som bestemmer at bare en del av Stemmer teller Verdiskaping befeste sin stilling globalt. Olje er opplyser StatoilHydro på sin nettside. overskuddet av renteinntektene fra Til Aftenposten sier han at mye Administrerende direktør Per – og var – en av de mest strategiske Oljeeventyret i Nordsjøen førte med fondet kan benyttes hvert år. Poli- av Statoils produksjon i utlandet Terje Vold i Oljeindustriens Lands- varene i denne sammenheng. tiden Norge inn på en andreplass tikerne er likevel i kronisk penge- er spekulative investeringer. Han forening hevder i Dagbladet at det blant verdens oljeeksportører. Lang- mangel til sine mange løfter. Uan- mener satsingen bør skje ved «å allerede butter for olje- og gassin- Trillioner kroner siktige kontrakter med europeiske sett regjering har det hele tiden selge oljeteknologi og spille på lag dustrien, men at oljeindustrien vil For å sikre sine politiske prosjekter, energiselskap om kjøp av gassen på vært landets ressurser som har med Venezuela og oljeproduse- leve lenger enn Ryggvik mener, og skulle amerikanere, engelskmenn sokkelen har med årene blitt en like avgjort mulighetene for at valgløf- rende land i Afrika», og «ikke ved å også etter 2040, som er myndig- og nederlendere derfor gå med på viktig verdiskaper for landet. tene kan oppfylles. Oljeinntektene skulle få hånd om landenes natur- hetenes anslag. Men «det er riktig verdens strengeste skattelovgivning har gitt mulighet til å skape univer- rikdommer». Selskapet selv vil at oljeproduksjonen fra norsk sok- på oljesektoren for å kunne slippe til Ressurser avgjør selle velferdsordninger, som ellers ikke kommentere utspillet. Utover kel er på en nedadgående kurve. på den norske sokkelen i Nordsjøen Alle inntektene fra sokkelen ble ville vært uoppnåelige. StatoilHy- beroligende ord fra statssekretær

Sitatet «Selv skyter han med kanoner, Venner igjen? men tåler altså ikke noen erter med X Politigeneral Arne Johannes- sprettert i retur.» sen og justisminister Knut Storber- get er blitt venner igjen, har vi lest Arbeiderpartiets Oslo-kandidat Håkon Haugli om denne uken. De to var som hund Venstre-leder Lars Sponheim og katt mens politiet marsjerte i gatene i vinter. Nå mener Johan- nessen plutselig at Storberget er en gromgutt som atter leverer varene. En av de varene Storberget sier Notert han skal levere, er fl ere politifolk. X Ringte hjemmesitter Han bedyrer at årets rekordopptak Etter å ha lest at 83 år gamle på 552 politistudenter skal fort- Gerd Johanna Hagensen fra FOTO: TORE MEEK/SCANPIX sette dersom de rødgrønne får Målselv ikke ville bruke stemme- styre i fi re nye år. retten i høstens stortingsvalg, Flere nye politiposter og mer grep statsminister Jens Stolten- penger til kjøretøy, verneutstyr, berg telefonen og ringte henne. våper og IKT er innholdet i Soria – Jeg lyttet til det hun sa. Hun – Vi er nødt til å være mye Moria II på krimfeltet. I tillegg skal lovet å i hvert fall tenke over tøffere mot ID-løse asylsøkere ingen lenger forlate fengselet uten saken en gang til, sier Stolten- som ikke har noen god grunn for bolig, utdanning eller behand- berg i følge NTB. å mangle alle papirer, sier Sol- lingsopplegg, med mindre de er berg til Aftenposten. utvist fra Norge. X Må bli tøffere Statistikk fra UDI viser at fra – Nå har vi fjernet soningskøen, Høyre-leder Erna Solberg mener januar til juli i år har 2247 asylsø- slik vi lovet. I neste periode blir det de rødgrønne belønner asylsø- kere fått opphold i Norge uten å fullt fokus på køene ut av fengse- Bildetekst kere som jukser. identifi sere seg. let, sier Storberget til Aftenposten. NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE SISTE UKE – POLITIKK 11

Av Aslak Bonde POLITISK ANALYSE [email protected] FOTO: MORTEN HOLM/SCANPIX MORTEN FOTO: FOTO: SARA JOHANNESSEN/SCANPIX SARA FOTO: EU-valgkamp? Høyre kan få EU inn i valgkampen ved å lokke Frp med på et forslag om å holde to EU-avsteminger. Men partiet gjør det neppe.

et blir ikke noe særlig ganske overraskende vis. Gene- EU-debatt denne høsten «Høyre kommer ralsekretæren har også pakket Dheller. Høyre er det snippesken – med følgende eneste partiet som vil disku- nok til å gjøre offentlige hilsen fra det nye tere norsk medlemskap, og i som det alltid regimet: «Mens generalsekre- valgkamper er det tvingende tær Grete Berget og leder Svein nødvendig at fl ere enn ett parti har gjort: Snakke Roald Hansen lydig har ventet ønsker å reise en sak. I den på at politikerne vil våkne, gir Ikke skattelette grad andre partier snakker pent og ofte om Frisvold en god dag i politi- om EU-relaterte saker, dreier EU-medlemskap, kerne. Han vil bygge folkebeve- for folk fl est det seg om inlemming av det gelse i stedet.» X KrF-leder Dagfi nn Høybrå- ene eller andre EU-direktivet i men vente til Kanskje har han et poeng i ten vil ikke prioritere skattelette for norsk lovgivning. folkemeningen at politikerne venting på folket lønnsmottakere. Dermed er han på Dersom Høyre virkelig ikke ender i noe som helst. kollisjonskurs med Høyre, som er ønsker å få EU-spørsmålet på snur før de gjør Den gamle erfaringen er at KrFs mulige regjeringspartner etter dagsorden har partiet kanskje noe konkret.» topp-politikerne ikke klarer å valget. en mulighet. Erna Solberg kan overtale det norske folk når det Han er på kollisjonskurs med i løpet av denne valgkampen gjelder EU. Men Frisvold, og Frp også, men det er greiere, for annonsere at Høyre i det kom- det nye regimet i Europabeve- dem vil han ikke samarbeide med mende Stortinget vil fremme også gjøre det lettere for Erna gelsen, peker på en ny erfaring uansett. Det er annerledes med et forslag om å arrangere en Solberg å få frem sitt poeng om som også begynner å bli gan- Høyre. De har lovet at ingen som folkeavstemning der temaet at Jens Stoltenberg er bastet på ske solid: Det skjer ingenting tjener under en halv million kroner ikke er ja eller nei til medlem- hender og føtter av SV og Sp. så lenge politikerne sitter stille. i året, skal betale toppskatt, men skap, men ja eller nei til EU- EU-saken vil komme i tillegg For Høyre kunne det i en slik Robin Kåss i Olje- og energide- KrF har andre prioriteringer, ifølge debatt. Det vil være et forslag til oljeboring utenfor Lofoten revurdering ligge en gylden partementets i Dagsnytt 18, blir Høybråten. som det er vanskelig for Frem- – der det også er alminnelig sjanse til å få sine partitaktiske det neppe mer snakk om saken – Jeg er opptatt av at vi kan få skrittspartiet å si nei til. Så antatt at Stoltenberg vil føre en interesser til å falle sammen nå. Petroleumsnæringen sys- gjort noe med skattetrykket på lenge partiledelsen insisterer politikk han selv ikke er enig i. med det som etter ja-folkets selsetter til sammen en kvart bedriftene, for det er viktig å gi på at det er unødvendig å ha et De partitaktiske gevinster mening er landets interesse – million nordmenn. Mange av gode muligheter for å trygge og EU-standpunkt fordi det er fol- til tross: Høyre kommer nok nemlig å få oss inn i Unionen. dem langs en kyst med få andre skape arbeidsplasser i Norge, sier ket som skal bestemme, vil det til å gjøre som det alltid har alternativer. Om fem uker er KrF-lederen til NRK. være mer enn underlig om den gjort: Snakke pent og ofte om de velgere. Dette er ikke tiden Høybråten vil fjerne formues- nekter folket å si sin mening EU-medlemskap, men vente å skremme dem med at store skatten på arbeidende kapital. Han om en ny EU-debatt. I partipro- til folkemeningen snur før de deler av denne industrien er vil fjerne arveavgiften i forbindelse grammet står det også at Frp er gjør noe konkret. Tidligere borte, lenge før de har fått ned- med generasjonsskifte i fami- for to folkeavstemninger – en partileder Jan Petersen sa etter betalt huslånet. lieeide bedrifter og han vil fjerne om vi skal søke mdlemskap, og ja-nederlaget i 1994 at han momsen for frivillige organisasjo- en om skal melde oss inn. ikke kunne tenke seg å åpne AV BJØRN R. JENSEN ner. Dermed er det ikke rom for å Dersom Siv Jensen i valg- for en ny folkeavstemning før [email protected] prioritere skattelette til enkeltper- kampen sier at Frp vil støtte et han var rimelig sikker på at soner, mener han. slikt forslag fra Høyre, kom- han kunne unngå et nytt nei. mer mediene til å bli interes- Det er fortsatt Høyres hold- sert. Man kan ikke utelukke at ning. Slik det også er Arbei- Lundteigen tenker i fjøset, Haga grøsser av Høyre og Frp får fl ertall alene i derpartiets holdning. Årsaken et stort Ap og Raja har slanket seg. det nye Stortinget, og da vil det til Jens Stoltenberg og Jonas 3 med et knips være duket for Gahr Støre tillater seg selv å en reell EU-debatt. Dersom Siv være super-pragmatiske når

FOTO: Jensen nekter å ta stilling til et det gjelder medlemskap, er at slikt forslag før valgdagen, kan de tenker som Jan Petersen

FOTO: FOTO: i hvert fall Høyre si til alle sine og Høyre: Man kan ikke reise frafalne velgere at de blokkerer debatten før folket er rede. for EU-debatt, dersom de stem- For Arbeiderpartiet er det mer på Frp. beleilig å ha en slik hold- Den store gevinsten for ning, men Høyre kan faktisk Høyre ved å få EU inn i valg- revurdere hele sin tekning kampen, er at Arbeiderpartiet om hvordan man best får ville komme i en skvis. Mange befolkningen til å si ja. Det av de meste entusiastiske EU- er interessant å følge med på tilhengere stemmer Ap, og det denne vårens palassrevolusjon vil være fristende for en del av i Europabevegelsen. Som kjent dem å hoppe over til Høyre. En overtok Bellona-lobbyisten aktualisering av EU-saken ville Paal Frisvold lederjobben på et

X Per Olaf Lund- X Åslaug Haga X Abid Q Raja teigen (Sp) har (også Sp) fryser i som- (V) har slanket seg tilbrakt sommeren i mervarmen ved tan- 17 kilo. At velgerne fjøset. Her har han ken på at Arbeiderpar- stemmer på «han funnet ut at bøndene tiet kan få 40 prosents derre pakkisen» er må få slippe formu- oppslutning i valget. helt greit, mener han, eskatten, en tanke Det vil være døden for men at de stemmer på han – i følge seg selv – det rødgrønne sam- «han derre feite pak- Aslak Bonde er frittstående analytiker, og kommenterer for tiden valgetget aldri ville klart å tenke arbeidet, sier hun til kisen» skal det ikke bli daglig på ABC Nyheter. Han har arbeidet som politisk journalist i Aftenpostenten i 11 år og før det i NRK dagsnytt som all-round reporter og vaktsjef.jef. ut i stortingssalen. Dagsavisen. noe av. Les mer om politikk: www.politiskanalyse.no.no 12 SISTE UKE NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Norge får ros for korrupsjonsetterforskning FOTO: DAVID DE LA PAZ/SCANPIX Norge er ett av bare hetene tar problemet seriøst. 11 land, blant dem våre danske, fi n- fi re land som tar ske og svenske naboer, havner i OECD-konvensjonen en mellomkategori hvor interna- sjonal korrupsjon blir gjenstand om korrupsjon i for «moderat oppfølging». I de øvrige landene gjøres det etter TIs utlandet på alvor, mening fi nt lite eller rett og slett heter det i en rapport ingenting for å avdekke denne for- fra Transparency men for økonomisk kriminalitet. International. Men Graden av etterforskning Norge er vurdert ut fra fem saker, det er ikke en som alle har vært høyt profi lerte utmerkelse vi har i norsk offentlighet. Hvorvidt saken har ført til dommer mot de noen grunn til å feire. involverte selskapene eller mot enkeltpersoner, er i denne sam- AV DAG HÅKON HELLEVIK menhengen ikke poenget, forkla- [email protected] rer Skaaren-Fystro. – Det vi måler her, er ikke gra- – Det er naivt den av korrupsjon, men graden av Det er nok riktig at Norge å tro at vi slår etterforskning av korrupsjon. Hvis jobber bedre med korrupsjon ned på all kor- det dukker opp en mistanke mot enn man gjør i Mexico, men vi rupsjon som et norsk selskap, er det positivt at skal ikke skryte altfor mye av nordmenn står saken blir gjenstand for undersø- oss selv likevel, mener man i Transparency International. bak andre ste- kelser fra norske myndigheters der i verden. side, uavhengig av den skyld eller Du skal ikke uskyld som måtte bli avdekket. kompetanse til å grave overalt. Ide- for eksempel har nær 3,5 prosent påbegynt i 2008. I Tyrkia har det gå lenger enn Alternativet er at kjente mistan- elt sett skulle TI kanskje laget en av verdens eksport, men har etter- vært ført en sak, angivelig om et til Økokrim for ker ikke ble etterforsket i det hele rapport hvor vi stilte det antallet forsket bare to saker. Den første tilfelle av korrupsjon i Aserbajd- å få vite at man Gro tatt, noe som bare ville oppfordre saker som burde vært etterforsket ble avsluttet i 2005, den neste ble sjan, men denne ble henlagt. ikke er i stand Skaaren-Fystro til enda mer internasjonal økono- opp mot det antallet som faktisk til å etterforske misk kriminalitet. ble etterforsket, men noe slikt alle saker som hadde fortjent et – Du sier at Norge ikke skal datagrunnlag fi nnes ikke. Slik vurderes de 36 landene sterkere søkelys, sier konstituert skryte for mye av generalsekretær i den norske TI- den gode omtalen Meksikansk God oppfølging i 4 land Tyskland, Norge, Sveits, USA avdelingen, Gro Skaaren-Fystro. i denne rapporten. «Du skal ikke uskyld Moderat oppfølging i 11 land Belgia, Danmark, Finland, Frank- Betyr det at Trans- Likevel mener rike, Italia, Japan, Sør-Korea, 36 land parency Interna- gå lenger enn TI det er mulig Nederland, Spania, Sverige, Stor- Rapportens utgangspunkt er en tional kjenner til å trekke konklu- britannia konvensjon fra 1997 hvor OECD korrupsjonssaker til Økokrim for sjoner. I Mexico, ønsket å sette fokus på hvordan som norsk politi å få vite at man for eksempel, Liten eller ingen oppfølging Argentina, Australia, Østerrike, mange næringslivsaktører inter- unnlater å etter- har det ikke i 21 land Brasil, Bulgaria, Canada, Chile, nasjonalt skaffet seg fordeler forske? ikke er i stand vært etterforsket Tsjekkia, Estland, Hellas, Ungarn, gjennom å bestikke offentlige – Nei. Vi har til å etterforske en eneste sak Irland, Israel, Mexico, New Zea- tjenestemenn i andre land. Frem ingen komplett om korrupsjon land, Polen, Portugal, Slovakia, til i dag har 38 land underskrevet liste over unnla- alle saker som i utlandet siden Slovenia, Sør-Afrika, Tyrkia konvensjonen. telsessynder ver- hadde fortjent 2001. Samtidig Rapporten fra TI tar for seg 36 ken i Norge eller står landet for av disse landene, gjennom å se i de landene som et sterkere nærmere to pro- på saker som politi og rettsvesen kommer dårlig søkelys.» sent av verdens i hvert enkelt land har etterforsket ut i rapporten. eksportverdi. Da i den perioden som har gått. Kon- Min kommentar står det ikke til De fem norske sakene klusjonen er at Norge, Tyskland, bygger på det fak- troende at denne Sveits og USA er de eneste landene tum at dette er kompliserte saker formen for korrupsjon ikke fore- Rapporten omhandler forhold siden 1997, og derfor hvor aktivitetsnivået er så høyt at å etterforske og hvor politiet selv kommer. Samme logikk blir bruk er Statoils Iran-skandale fra 2004 fortsatt en det er grunn til å tro at myndig- vet at de ikke har ressurser eller mot en lang rekke land. Canada del av bildet. Etter den tid har StatoilHydro selv rapportert ureglementerte utbetalinger til en mottaker i Libya i 2001. redaktør og daglig leder Magne Lerø. Han opply- ser at bakgrunnen for navneskiftet er at Mediehu- Videre er det satt fram beskyldninger mot Norconsult i forbin- set Vårt Land ønsket å skift navn, og «la sin elsk delse med et veiprosjekt i Tanzania, mot Discover Petroleum i Mentor blir på» navnet Mentor Medier. Peru og mot en ansatt i Scancem i Afrika. – Når eieren spør og vil betale godt, er det på Norge hadde ifølge internasjonale statistikker 1,04 prosent av sin plass at en «heleid datter» svarer ja. Vi har all internasjonal eksport i 2007, som er det siste året man har skapt en positiv profi l rundt Mentor Medier, og slik statistikk for. Ifølge Transparency Internationals tommelfi n- Ad Fontes det er utmerket at Mediehuset Vårt Land vil overta gerregler for sannsynlighet, bør et land med en økonomi på vårt dette navnet, sier Lerø. nivå ha gjennomgått minst tre saker i den perioden rapporten Mentor Medier endrer navn til Ad Fontes Mediehuset Vårt Land blir altså Mentor Medier, gjelder for. Med fem har vi med andre ord oppfylt «kvoten» og Medier. Ad Fontes er latin og betyr «til som får Vårt Land og Dagsavisen som de to domi- vel så det. nerende aktiviteter. Ad Fontes Medier forblir et De norske Siemens-sakene er også nevnt i rapporten, men kilden». heleid datterselskap, som har utgiveransvaret for ettersom det er den næringsdrivende partens opprinnelsesland – Ad fontes er et utmerket program for en jour- Ukeavisen Ledelse, Ny Tid, Le Monde diplomatique som «eier» den enkelte korrupsjonssaken, er disse bokført på nalistisk virksomhet som vil opptre med trover- og Gründer Økonomisk Rapport og årsmagasinet Tysklands «kvote». Slik sett har vi også bidratt til at tyskerne får dighet og sette det som er vesentlig i fokus, sier Verden i samarbeid med The Economist. dele førsteplassen på statistikken med oss. K^aZ^Zgjid\[dgkVaiZgdkZg &%%%Wda^\Zge€kZ\cZVk Zc`ZaieZghdcZgd\VcYgZ Z^ZcYdbhWZh^iiZgZ^Dhad# K^]_ZaeZgYZ\bZY]ZaZ jiaZ^ZegdhZhhZcd\h³g\Zg [dgVi]jhaZ^Zchi€ge€Y^c `dcidi^aVkiVaii^Y#

@dciV`idhh^YV\[dg\gVi^h WZ[Vg^c\;dgbZg^c[dgbVh_dc/ BV^a/jiaZ^Z5hZakVV\#cd Ia[#'('(....

JiaZ^ZkZY/ 9Zh^\c/BdchG³cc^c\6H

mmm$i[blWW]$de 14 SISTE UKE NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE UKEFORUM TOM BOLSTAD leder i Bedriftsforbundet – KRISTIN CLEMET Civita – ARVID HALLÉN Norsk Forskningsråd – STEIN LIER-HANSEN Norsk Industri – LARS HAUKAAS Spekter-direktør PER MORTEN HOFF IKT Norge – VIBEKE H. MADSEN HSH-leder – GUNN OVESEN adm.dir. i Innovasjon Norge – SIGRUN VÅGENG NHO-direktør

DENNE UKEN: Alle borgere må kunne ytre seg om politikk og kritisere politikerne uten at regjeringen går til angrep på dem personlig, skriver Kristin Clemet. Kristin Clemet er leder i Civita. E-post: [email protected]

FOTO: WIIG CHARLOTTE/SCANPIX JAKTEN på de rike et må være unikt at vi har vise borgerne respekt. en regjering som syns Det er selvsagt ingenting i Dden kan bruke navngitte veien for at Hagen og Regjerin- borgere som skyteskive for gen diskuterer formuesskatten. å fremme egen politikk. Jeg Men å si at Hagen «stikker fra husker tilbake til Stoltenberg regningen» eller ikke vil være I-regjeringen. Da reagerte jeg med på «spleiselaget» er useri- sterkt på at Trond Giske brukte øst. Så vidt jeg har forstått, fl ytter borgerlig styrte kommuner som ikke Hagens barn til Cayman skyteskiver. Islands eller et Nå er det altså annet skattepa- navngitte «Det er ikke radis. De fl ytter borgere som til en by som blir kritisert velferdsstaten til forveksling av landets som skaper ligner Oslo i regjering. standard og Etter min velstand. Det er velferdsnivå. mening bør velstand som gjør Der skal de en regjering altså fortsatt holde seg velferdsstaten betale skatt, for god til mulig.» men muligens Kristin Clemet påpeker at det er ganske spesielt at Stein Erik Hagen møtes med lite respekt for det han har gjort, og slikt. Det er en skatt som synes regjeingen bør holde seg for god til å kritisere navngitte personer. forskjell på å gjør det lettere være stor- å beholde og og via sine selskaper, betalt over ikke velferdsstaten som skaper skattelettelsene forsterker den tingsrepresentant og å sitte ved skape nye arbeidsplasser. to milliarder kroner i skatt. Det velstand. Det er velstand som gjør økonomiske veksten. Motsatt er Kongens bord. Idet man blir For det er unektelig ganske tilsvarer omtrent 20.000 barne- velferdsstaten mulig. Og velstand det ikke vanskelig å tenke seg at ordfører eller statsråd bør man spesielt at Stein Erik Hagen hageplasser. skapes ikke gjennom skattleg- skattene blir så høye at de kan være det for alle borgere og alle møtes med så lite respekt for det Er det bare fl aks, eller har ging. Velstand er en følge av hemme veksten og dermed redu- kommuner – ikke bare for sine han har gjort. Han startet med kanskje Hagen arbeidet hardt kunnskap, produktivitet, samar- sere skatteinngangen til staten. egne. I tilfellet Stein Erik Hagen to tomme hender. I dag har han og vært litt fl ink? Og hvis ikke beid og kreativitet – og av at noen Stein Erik Hagen har ikke unnskylder stats- og fi nansmi- en stor formue, men det er ikke Hagen hadde gjort dette, ville da er villig til å ta risiko og satse sagt at han ikke vil betale skatt. nisteren seg med at Hagen har det eneste han har skapt: For- noen andre ha gjort det – sånn egne penger. For høye skatter Tvert om. I Dagens Næringsliv diskutert politikk, og at han der- muen er et resultat av at han har helt automatisk? Ville for eksem- bidrar til å svekke, og ikke styrke, skriver han at han ved fl ere for må forvente at de «tar igjen». skapt tusenvis av arbeidsplas- pel Kristin Halvorsen vært i kildene til den velstanden som anledninger har «foreslått at en Men det er en avsporing. Hagen ser og bidratt sterkt til landets stand til å skape alle de arbeids- velferdsstaten er så avhengig av. mer rettferdig og næringslivs- er ikke politiker. Alle borgere verdiskaping. Det betyr også at plassene og skatteinntektene De rødgrønne etterlater også vennlig kompensasjon for et må kunne ytre seg om politikk Hagen har bidratt med enorme som Hagen har skapt? inntrykk av at fi nansieringen av eventuelt bortfall av formues- og kritisere politikerne uten at beløp til statskassen og felles- Jeg tviler på det. Kristin Halv- velferdsstaten i særlig grad er skatt på arbeidende kapital vil regjeringen går til angrep på skapet. Bare i løpet av de siste tre orsen er en utmerket politiker, avhengig av formuesskatten fra være at regjeringen øker beskat- dem personlig. En statsråd bør år har Hagen-familien, personlig men verdiskaping og nærings- de rikeste. Men formuesskatten ningen av midler som blir tatt ut virksomhet er ikke hennes fra de rikeste utgjør bare fi re av bedriftene – utbytteskatten». ICF-sertifisert sterkeste side. Som hun uttalte promille av statens utgifter. Hele Hagen taler altså ikke for null forleden: Nå har SV sittet i regje- formuesskatten betyr forsvin- skatter, men for andre skatter. ring i fi re år og omfordelt – og nende lite for staten, men den Og da er han i godt selskap. Coachutdanning det skal vi fortsette med også de betyr enormt mye for mange av Hele 10 næringsorganisasjoner Lær grunnleggende coachferdigheter på 3 dager neste fi re år. Hennes sterkeste dem som rammes. De fl este av – fra Bondelaget til NHO – er Intensivkurs: 11.-13. september (helg) og 16.-18. september (uke) interesse er altså å omfordele de de 752.000 som betaler formu- enige om at formuesskatten bør Gir mulighet for direkte fortsettelse på internasjonalt ICF godkjente utdanninger. midlene andre har skapt. esskatt, er nemlig ikke rike. 96 fjernes. Det mener også Høyre, Info-møte: Hver mandag kl. 17:00 i Ullernchausseen 119, Lilleaker. Men siden hun er helt avhen- prosent av dem har en nettofor- FrP, KrF, Venstre og Sp, som gig av at hun har noen midler å mue på under fem millioner kro- til sammen utgjør et fl ertall på Kursene passer perfekt for deg som ønsker å få frem det beste hos fordele – burde hun ikke da vise ner, og 57 prosent har mellom Stortinget. På E24 svarer 80 andre. Samtidig kan du starte på en coachutdannelse som fører frem til ICF sertifisering (ACTP), hvor du kan velge mellom kort vei (ACC) litt mer respekt for betydningen 470.000 og én million kroner i prosent av leserne det samme. eller profesjonell vei (PCC). Ring oss gjerne på 40041204 av verdiskapning og gode ram- netto formue. Hagen er altså ikke helt på eller besøk www.coachutdanning.no mebetingelser og for nærings- Politikere på venstresiden jordet. Han er simpelthen bare livsledere som får noe til? påstår at mindre skatt betyr min- enig med fl ertallet. Den rødgrønne retorikken dre velferd. Men det er ikke uten Men dermed fortjener han Erickson-coach/siv. øk Jan Georg Kristiansen etterlater inntrykk av det er høye videre tilfellet. Som bl.a. SSB har vel heller ikke den utskjellingen Første Master sertifiserte ICF-coach i Norge Medforfatter: Profesjonelle dialoger (2008) skatter som gir oss velferd. Men vist, kan skatteinntektene øke Kristin Halvorsen og andre det er det selvsagt ikke. Det er når det gis skattelettelser, fordi utsetter ham for. NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE 15

FREMRAGENDE FAGFOLK: LIV & Byttet lederjobb? Her er tips fra John Gabarro om hvordan du skal ta kommandoen fra start. LEDELSE Side 28

LEDERUTFORDRINGEN: Natos nye sjef Generalsekretær Anders Fogh Rasmussens personlige egenskaper blir viktig for hvordan Nato skal utvikle seg. En viktig del av jobben hans blir å fi nne kompromisser. Det trente han ikke mye på som regjeringsleder i Danmark. Bla om! FOTO: YVES HERMAN/SCANPIX YVES FOTO: 16 LIV & LEDELSE NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LEDERUTFORDRINGEN FORSKEREN: «Han var ikke den norske Anders Fogh Rasmussens største utfordring er å klare å gå fra å være regjeringens favoritt.» general til å være sekretær, sier en dansk analytiker. Som ny NATO-sjef består Nina Græger jobben hans i å lytte til andre. Det gjorde han lite av i sin forrige jobb, mener NUPI-forsker mange, for som statsminister var han ikke utpreget kompromissvillig.

Anders Fogh Rasmussen, NATO: Fra general til sekretær

til den militære. Men Anders Fogh Rasmussen har i nelse av den nye staten Kosovo og krigen i Georgia. jennom syv år som dansk høyeste grad en militær oppgave foran seg. Krigen i Så sent som på møtet i april, da Rasmussen ble statsminister fi kk Anders Afghanistan har vart siden 2001, og viser ingen tegn formelt utnevnt, gikk to østeuropeiske land inn i Fogh Rasmussen et til å skulle ta slutt. Tvert imot var danskens første NATO, Kroatia fra det tidligere Jugoslavia og sosia- G embetshandling å slå fast alliansen ikke har noen lismens gamle fyrtårn Albania. rykte som en kompromissløs, planer om å trekke seg ut, og at NATO ville bli i de Som fredsskaper har NATO valgt en danske som golde fjellene så lenge det måtte være nødvendig. «Han var skapte alt annet enn fred i hjemlandet da han fulgte konservativ politiker, tett i spann Det militære engasjementet på de kanter kan George W. Bush inn i Irak i 2003. Senere skapte han med George W. Bush. Nå er han snarere se ut til å øke fremfor å minske. Gjennom heller ikke krig mot alt som var dansk i hele den muslimske årene som har gått har også Pakistan i økende grad den norske verden da han avfeide alle protester mot muham- generalsekretær i NATO, en blitt en del av konfl ikten. Den militære kampen mot medtegningene i 2006. Den siste historien var organisasjon basert på absolutt Taliban og deres allierte angår land og folk på begge regjeringens sterkt medvirkende til at det muslimske Tyrkia, som sider av grensen. eneste land, stilte seg på bakbeina internt i NATO indre enighet, og må samarbeide favoritt, da han skulle utpekes. Tyrkerne var i tillegg kraftig Bygge sivilt samfunn selv om provosert av at den kurdiske fjernsynsstasjonen Roj, med en amerikansk president – Dette handler om mye mer enn å utkjempe en krig. ifølge Ankara en del av PKKs nettverk av terrorister, som er den rake motsetningen Det handler også om å bygge et trygt sivilt samfunn, også Norge fi kk sende fra Danmark. noe vi får en test på i forbindelse med de valgene støttet ham til hans gamle venn fra Texas. Afghanistan snart skal ha, sier Nina Græger, senior- Tok belastningen forsker og avdelingsleder for internasjonal politikk utad.» – Det var nok fl ere som satte spørsmålstegn ved om AV DAG HÅKON HELLEVIK ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI). Rasmussen var den beste kandidaten til stillingen, [email protected] En annen utfordring er å skaffe alliansen et bedre og om han egnet seg i den samlende rollen general- forhold til Russland. Russernes nedarvede tradi- sekretæren må ha. Jeg tror det var en del medlems- Alle snakker om at NATO må skaffe seg fl ere sjoner med å føle seg omringet av fi ender har blitt land som var glade for at Tyrkia tok den belastningen «sivile» bein å stå på, i den forstand at alliansen i styrket under Vladimir Putin. Blant stikkordene er det var å fronte motstanden åpent. Han var heller økende grad vil måtte spille en politisk rolle i tillegg amerikanske rakettskjoldplaner, vestlig anerkjen- ikke den norske regjeringens favoritt, selv om også NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 17 STATSVITEREN: POLITIKEREN: ANALYSE: Anders Fogh Rasmussen «Han er en dyktig og «Han må ikke være for dreven maktpolitiker.» amerikafi ksert.» STERKE SIDER MULIGHETER + ■ Mye internasjonal rutine ? ■ Kan lykkes i Afghanistan Peter Viggo Jakobsen Kjell Engebretsen ■ Effektiv og kravstor ■ Kan lykkes i Russland Københavns universitet HOLM/SCANPIX MORTEN FOTO: Styreleder i Atlanterhavskomiteen ■ Svært USA-lojal ■ Kan øke NATOs bredde

SVAKHETER TRUSLER ■ Kompromissløs ! ■ Må samle et ■ Mislikt av muslimene fl erkulturelt NATO ■ Svært USA-lojal ■ Kan mislykkes i Afghanistan ■ Kan mislykkes i Russland

FOTO: WORLD ECONOMIC FORUM/SWISS-IMAGE.CH ECONOMIC WORLD FOTO: – Det er en seriøs debatt innad om Israels mulig- Anders Fogh Rasmussen (56) heter for medlemskap. Det er enighet om at NATO bør være inkluderende, men det blir et spørsmål ■ Stilling: Generalsekretær ■ Karrière: Innvalgt i Folke- om hvor langt man skal gå. Generalsekretærens i NATO tinget for Venstre i 1982. Dansk personlige egenskaper vil være en viktig faktor for ■ Utdannelse: Samfunnsøko- skatteminister fra 1987 til 1990, hvordan alliansen skal utvikle seg, mener Kjell nom fra Aarhus Universitet, avla deretter økonomiminister til 1992. Engebretsen. embetseksamen som cand. oceon. Statsminister fra november 2001 i 1978. til april 2009. Må omstille seg Men dette er egenskaper han har. Det mener Peter Viggo Jakobsen, lektor i internasjonal politikk ved – Han er også utenrikspolitisk skolert, selv om Københavns Universitet. Det forutsetter imidlertid det motsatte er blitt hevdet. En statsminister i et EU- at den tidligere statsministeren klarer å omstille sin land opparbeider seg internasjonale erfaringer fra egen arbeidsform. første dag, og han hadde denne jobben lenge. Fordi Danskene kjenner Anders Fogh Rasmussen han kommer rett fra statsministerposten har som en effektiv leder som holdt streng disiplin i han dessuten en tilgang til statsoverhoder i EU- og regjeringskollegiet. Han styrte regjeringen slik en NATO-land – rett og slett fordi han har deltatt på bedriftsleder ville ha styrt sin ledergruppe, med mange møter med dem før. Det er kontakter gene- jevnlige rapporteringskrav om utviklingen i hver ralsekretærer før ham ikke har hatt. Rasmussen er enkelt avdeling i konsernet Danmark AS. dessuten realpolitiker nok til å forstå at det å meisle – «Vær så god herr driftssjef. Her er listen over ut kompromisser internt i NATO er en helt annen det du skal gjøre. Sett i gang, følg planen, og gi meg arbeidsoppgave enn å tvinge igjennom beslutnin- en tilbakemelding en gang i kvartalet». Han brøt ger tatt av en regjering han selv leder. Men den nye sterkt med den anerkjente moderne lederstilen, som oppgaven er ikke nødvendigvis enkel. Den består i går ut på å la innvendingene mot sjefens ønsker «General- å fi nne fram til enighet mellom land med høyst ulik bidra til å skape dynamikk og forbedringer, skal vi politisk kultur og svært forskjellige sikkerhetskrav, tro danske analyser av hans arbeidsmetoder. sekretærens påpeker hun. – Hans utfordring blir å gå fra å være general til personlige å være sekretær. Som statsminister fulgte han sin Ikke Amerika-fi ksert egen agenda. Som NATO-sjef må han lytte til andres egenskaper Dersom Anders Fogh Rasmussen er en så kompro- agenda, og bruke sin energi på å fi nne ut hva som vil være en missløs og høyreorientert leder som han tidligere forener land og aktører med svært ulike utgangs- har fremstått som, vil han ikke bli noen god gene- punkt. Han har heller ikke så mye makt som vi viktig faktor ralsekretær. NATO trenger en toppsjef med evne til kanskje tror. I motsetning til FNs generalsekretær, for hvordan å samle og til å tenke nytt, ikke en Amerika-fi ksert har ikke NATOs generalsekretær en maktbase hvor sjef som tror at å lede en samling land med spri- han i stor grad kan utforme sin egen politikk, fast- alliansen skal kende interesser er det samme som å styre et politisk slår Jakobsen. utvikle seg.» parti i en forhåndsbestemt retning. Utlendinger husker Rasmussen best for hans Bildetekst Det sier Kjell Engebretsen, tidligere stortingsre- kompromissløse opptreden i striden om muham- presentant for Arbeiderpartiet og styreleder i Den medtegningene, hvor han til og med nektet å møte norske Atlanterhavskomite. ambassadørene for de muslimske landene i Dan- – Alliansen trenger en nytenkende leder som mark for å diskutere spørsmålet med dem. Han ikke skyver enkeltland til side, og som kan videreut- huskes også for en hard innvandringspolitikk. vikle alliansens bredere politiske dimensjon i tillegg – Det lå mindre konfl iktorientert ideologi bak til den rent militære, slår han fast. dette enn hva folk tror. For ham var striden om teg- – Til tross for Afghanistan, er den langsiktige ningene dansk innenrikspolitikk, og jeg tror det utviklingen av alliansen likevel den viktigste opp- kom svært overraskende på ham at det skapte så mye Norge støttet ham utad, sier Nina Græger. gaven. NATO har tradisjon for å være en allianse oppstyr internasjonalt. I mine øyne er Anders Fogh En annen viktig oppgave vil være å revurdere hvor alle står sammen og hvor målene er klare, Rasmussen først og fremst en dyktig maktpolitiker NATOs strategiske konsept, som stammer fra den men det er blitt vanskeligere i takt med utvidel- som benytter de maktmidlene han tror fungerer i kalde krigens dager. Det er et arbeid som er i gang, sene østover. Generalsekretærens hovedoppgave situasjonen, vurdert ut fra de målene han har satt og som vil bli sluttført i den danske generalsekre- vil være å defi nere det fremtidige NATO, mener seg. Han er et politisk dyr med stor omstillingsevne. tærens «regjeringstid». Engebretsen. Han vil kunne tilpasse seg Barack Obamas åpne – Jeg tror han har forutsetninger for å klare sin Som eksempel på hvilke utfordringer alliansen hånd til de muslimske landene på samme måte som nye jobb, av den enkle grunnen at han er en rutinert står foran, nevner han utsiktene til å få Israel som han tilpasset seg George W. Bushs konfl iktlinje, politiker, sier Græger. nytt medlemsland. mener Peder Viggo Jakobsen.

A-BLAD Kommunal KommunalA-BLAD KrediNor Kommunal Bransjens veiviser FakturaService Inkasso Overvåking Advokatbistand Kurs Nettkontor RAPPORT for kjøp og drift av ort.no Tlf 22 00 91 00 rapp profesjonelt renhold u nal- www.kredinor.no RAPPORo T mm .ko www Nr 9 nholdsportalen.n TORSDAG 12. MARS 2009 Nr 21 TORSDAG 12. JUNI 2008 ReRenholdsportalen.nowww.kommunal-rapport.no www.kom RAPPORT m u nal-rap por t.no TORSDAG 4. JUNI 2009 Jobber gratis ber Nr 19 m job i arbeidstidente i Bæru re ansat anitæ Ber G 25 e for hum den. frivillig arbeidsti som ner i ler. anisasjo jub Kleppa org ledelsen Side 4-5 mmune Krisen gir vekst Antall kommunale ledere som leser Kommunal Rapport dekke Ko Nytt automat- Terra- tap Foreslår nytt – Kommunalminister nytt Magnhild Meltveit Kleppa klimafond s et i sosiale boliglån opprette r å (bildet) må dekke deler av et må ond fo G D limaf atiltak, Terra-kommunenes tap. jonalt k klim nas e lokale GG Det krever Vik-ordfører sier estleder Finanskrisen bidro til at H opprør i emning finan KS-n klima- Marta Finden Halset (Ap) eslo Voksne får ikke for dal Moe på startlånvn økte m usbankens Tys ha 5 etter Riksrevisjonens slak lese og Bjørg i Køben Side ed 17 prosent i fjor GG Veksten f av departementets be- nferanse arbeidsledighet og forsiktige banker. Voksende gjør at ortsetter inn i 2009. B ge til å ko ken. Listhaug (Frp) forteller at O økte fra 24.000 i 2008 til 29.000 i 2009. – Gjør som oss og nekt skjenkebevilling til Norsk Tipping ønsker ikke å tvinge de handling av det såkalte er så dårli og sam- t denne u flere etter yråd Sylvi spør sosiale låneordninger. Vik-brevet. Side 6- oksne arbeids- temente låne ut 750 m slo k utesteder med spillautomater, oppfordrer Odd nye spillterminalene på kommunene. v epar ommune vil Foto: Joakim 400.000 drer dem i sd er illioner kroner i år, mot 600 S. Enger Anders With (KrF) i Trondheim. Han vil spenne Selskapet vil forsøke å overbevise dem om GG unnskap e peng millioner i fjor at det hinerken K il å bruk Side 6-7 – Søppeleksport . bein for de 7.200 nye automatene som er på vei. at de nye er «snillere» enn de tilbudgamle. Side 8 Frps nye lb ud omregne enskole v ige t Samlet ordførere ti . M Sid ir ikke l til e 4-5 funnsliv bra for miljøete avfal er det. porter or ommunernorgeskart g treng tlagt kommunene er vill Å eks bra f mot frivilligmoms v ti k kar eller G – kjempe d å Frp går hardt g angtil verks . rige er lignet me G GG Fire a l voksne som en e dem Sve men s- Asker-o Kilde: Synovate - Fagpresseundersøkelsen 2009 le ti når i kpartietke skal tegnen sitt bl på et, sam r stat ) rdfører Lene nsko r har rette miljø et, sie (SV Conradi (H W. grun ne nye norgeskart.nne 270 onere d ørensen ) (bildet) har s ommu t de dep eidi S tet. 185 ordfø amlet k ter a etær H emen rere bak kra ange r et kommuner skal bort. sekr epart 10-11 Lysere tider i Grue fjerne m vet om å M å nd de om , sju Gulrøttene er større frihet øver Si s på frivillig a ovet i Milj Oppropet s rbeid. beh flere oppgaver og milliard endes til sta Røykvarsleren t. ministere ts- ste n denne ovfe satsing på samferdsel. sitte 71 rø uka. l r til å dgrønne or Side sake stø dførere orlige tter kravet. KS’ nattarbeideror alv r KS’ 2-14 Side 5 f sie de 1 gentlig atten, Si Gransker n er e om n s. ensjo en to ndne m de G – P lokk n Su ger so Etisk råd om k ristia millionfeste pen Nav splitter akke r K rukt or å å sn sjef Pe G odø b gen f - lings B egjerin sgiver i Larvik and k fra r beid sosialtjenesten forh fik p høy ar di p net Melo G Etiske utfordringer dekke o lant an munal- Nav-ref t til b l Kom ormen letter s skal opp på bordet og avgif Nå vi ke arbeidet m am- d Prix. ndersø ed statlige in diskuteres i Larvik, som Gran tet u men kan stanser, temen skape nye v har opprettet et Råd for depar 16-17 samarb ansker for . Side eidet mellom etisk refleksjon i omsorgs saken kommun ale etater om sektoren. Målet er å gi barn, fr utsatte ykter Staten tjenester som både er tilsyn. s helse- Også KS er b faglige og moralsk ekymret. forsvarlige. Side 4 – Flertall for Side 13 - lamen parlamentarismeor par Rekorm flertall f d by- ange G Det er iansan Skoleinnspurt rist rde isme i K p gjo rådm tar er at A runnen enn går G Uen, dett Bakg røt styr ersdkinugd.det p rF b G Tre g

uten bøker omven jor, daå K 34 medillio anger så ma acobsen kroel f ne nge rå h ner eurlje nne id nen m r menn slu d- Skolebøkene samles brud obalisjoetalt i Gru ttet i fjor sam Rerådma rtallsk e. lignet m men- inn opptil flere uker før av flenn Kari An -17 ed 2006. KS v Best på offentlig sektor ut øyre. dreadse s1e6n 1 millio il bruke i skoleslutt ved flere enhe tosgl eHd S og n kroner på å Ap er Erik Otte arbeid forske på videregående skoler. gle rdahl Mølle svilkårene til rå der seg ove r dmenn. Men det hemmer ikke r å være ut svartelis e av Side 8-9 undervisningen, forsikrer ta. rektorene. De synes

utlånsordningen for bøker Berg-J Jon-Are Foto: Side 4-5 er tungvint. Side ,, Må noen Skogbranner har herjet i Østfold, Vestfold og Buskerud de siste dagene. ta et o Overvåkning med fly er en viktig del av skogbrannberedskapen i mange kommuner. Side 10-11 msorgsfullt ar givera beids- Foto: J nsvar også fo Foto: Ole Morten Melgård oakim S. r en Enger statsråd e ller rådmann? Ukas kom Ukeavis - Nettavis - Daglig nyhetsbrev mentar, side 2 KOMMUNEDAGENEMU Prøv Kommunenøkkelen på internett gratis LIG FARVANN NEDA I URO Ordførerkonf GENE – www.kommunenokkelen.no Kommuneøkonomikonferansen 2009 eransenranseno og Rådmanns Kommunenøkkelen er en unik oppslagsbok med nøkkel- g Rådmannsl ¿QQHUGXGHRIWHVWEUXNWHRSSO\VQLQJHQHRPNRPPXQHQ Radisson SAS Scand andsmøandsmøttt t og kontaktinformasjon over hele Kommune-Norge. Ved 1nWLOE\UYLGHJnSU¡YHGHQQHQHWWVLGHQGHURSSO\VQLQJHQKOMMUNEØKONOMI Scand i e navia HHootel og Thon Ho kjøp av boken, som utgis i samarbeid med KS, har man oppdateres gjennom hele året, gratis i to uker! altning og pensjon OsO l Thon Hotel i s o 1313. - 14 . ma i Br stol gratis tilgang til en tilhørende nettside. I nettversjonen Logg inn med passord – kampanje08 Oslo 17. og 18.: juniFinansforv 2009 ProgramProgram og For bestilling og mer informasjon benytt telefon: 24 13 28 50 eller www.kommuneforlaget.no www.kskonsu oog ppåmeåmel dinngg fi Les mer på www.kommunal-rapport.no Hovedtemaer lent.noo/kommunkommunedagene nner du ppå:å: edag . ene KKonontaktpperson: erson: terje.abuabusda Program og påmelding: www.kskonsulent.no [email protected] 18 LIV & LEDELSE NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Spør juristeneSPØRS omPØR råd JURISTENE AdvokateneAdvokatene KKariar Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i AdvokatfirmaAdvokatfirmaete Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål oomm arbeidsrett.arbeids Tjenesten er gratis. ADVOKAT GUIDEN Postadresse:Postadre Ukeavisen Ledelse, Pb 1180 Sentrum, 0107 Oslo

E-post:E-pos [email protected] ADVOKATFIRMAET [email protected] [email protected]

OM ARBEIDSRETT DUE LUND

MNA ANS Nils H. Storeng - Tom H.Beck - Arve Due Lund - Kari B.Andersen Det er vi som har skrevet Arbeidslivets spilleregler Tlf 22 01 70 50 www.sbdl.no

Den mest effektive måten å løse rettslige problemer på, er å unngå dem.

Bull & Co tlf. 23010101 – www.bullco.no Kontaktpersoner: Bjørn Blix - Corporate, Andreas Wahl - M&A, Kåre Bjørlo, Nicolay Skarning - Arbeidsrett, Kristine M. Madsen - IPR/IT

Advokatene gir råd om hva det er viktig å tenke på i for- oppsigelser bindelse med oppsigelser. vs Nedbemanning er alltid en belastning. Mange faktorer spiller inn – tid, innsats, konfl ikt, Det kan således tenkes at enkelte av de sluttpakker kostnader og medmenneskelighet. Vår erfaring Driftsinn- ansatte bør «vernes», f.eks. der hvor er at det er mulig å balansere dem. arbeidstaker har et ekstraordinært stort skrenkelser og tungt forsørgelses- og omsorgsan- Løsninger fi nnes. Spørsmål: Vårt selskap står foran en svar. stor omstillingsprosess. Vi må blant annet vurdere å si opp fl ere av våre ansatte. Dette har vi tenkt å gjennom- Virksomhets- føre på så god måte som mulig. Hva er da viktig å tenke på? overdragelse Spørsmål: Selskapet jeg er ansatt i Svar: Både forskning og erfaring viser har fl ere installasjoner der det blant sannsynlighet for at arbeidstakers arbeids- at evnen til å mestre og å bearbeide annet er innleide i samme stilling som vilkår vil bli vesentlig forverret hos den nye omstillingsprosesser særlig avhenger av jeg innehar nå i dag. Kan selskapet arbeidsgiveren, har imidlertid arbeidstaker tre faktorer; informasjon og kommuni- tvinge meg over i nytt selskap i forbin- en såkalt ulovfestet valgrett. Vi har ikke kasjon, medvirkning/medbestemmelse delse med virksomhetsoverdragelse tilstrekkelig informasjon om din sak til å for den ansatte og kompetansetrygg- eller har jeg rett til å kreve å bli overført vurdere om du har en valgrett i ditt tilfelle. het. Det bør derfor være en målsetting til annen installasjon med samme Dette bør vurderes spesielt av advokat. å tilfredsstille dette best mulig. Dersom stillingskategori. Begrunner da dette Arbeidstakere som reserverer seg mot man lykkes med dette samt sørger for med at selskapet har mange innleide i overføringen og således avslutter arbeids- en ryddig og veldokumentert prosess, samme stilling. forholdet på overføringstidspunktet, vil risikoen for eventuelt søksmål bli har fortrinnsrett til nye stillinger hos sin kraftig redusert. Dersom det likevel Svar: Arbeidstakere som har fast gamle arbeidsgiver i 1 år fra overdragel- skulle komme til rettssak, vil arbeidsgi- arbeidssted i en selvstendig del av sestidspunktet, med mindre det gjelder ver stå forholdsvis sterkt. en virksomhet som så overdras til en en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifi - For så vidt gjelder de rettslige for- annen arbeidsgiver, vil bli del av en sert for, jf. arbeidsmiljøloven § 16-3 (3). hold skal det kort nevnes at en ned- «virksomhetsoverdragelse». Arbeids- Dersom du velger å la være å bli med til bemanning må ha et saklig formål jf. miljøloven § 16-1 (1) defi nerer «virksom- ny operatør og ikke har valgrett, har du Permittering er arbeidsmiljøloven § 15-7. Dette kan være hetsoverdragelse» som enhver «over- derfor en fortrinnsrett til nye stillinger midlertidig opp- å redusere underskudd, øke overskudd, dragelse av en virksomhet eller del av du er kvalifi sert for. Slik fortrinnsrett må hør av arbeids- sikre videre drift, forberede seg på virksomhet til en annen arbeidsgiver. Med imidlertid vike for andre fortrinnsretter, forholdet. markedsendringer etc. etc. Videre overdragelse menes overføring av en selv- som f.eks. fortrinnsrett for arbeidstakere må utvelgelsen av dem som skal sies stendig enhet som beholder sin identitet som har mistet arbeidet i forbindelse opp være saklige. Dette innebærer for etter overføringen.» med en nedbemanning. Innleieforhold i forhold som arbeidsgiver ikke kan påvirke, det første at man må anvende saklige Arbeidstakere som omfattes av samsvar med arbeidsmiljølovens vilkår har og dette medfører driftsinnskrenkning utvelgelseskriterier slik som for eksem- slik virksomhetsoverdragelse har rett ikke uten videre relevans for slik eventuell eller driftsstans. Arbeidstaker er fortsatt pel kompetanse, ansiennitet, sosiale til å bli med over til den nye arbeids- fortrinnsrett. ansatt og har rett og plikt til å vende til- forhold osv. Fastleggelsen av utvelgel- giveren – her ny operatør – på de Dersom du virkelig vil foretrekke å bli bake når permitteringen opphører. seskriteriene bør gjøres i samråd med samme individuelle arbeidsvilkår som hos din nåværende arbeidsgiver, vil vi Når arbeidsgiver velger å permittere de tillitsvalgte. Kriteriene må så anven- tidligere. Arbeidstakere som har rett anbefale at du får en nærmere vurdering ansatte skal dette gjøres etter saklige des konsekvent og man må hente inn til å bli med over til ny arbeidsgiver i av din mulighet for å kreve valgrett. Saken utvelgelseskriterier: Hvilken kompetanse nødvendig og tilstrekkelig informasjon forbindelse med en virksomhetsover- og spørsmålet her krever en omfattende kan unnværes / ikke unnværes i permit- om de ansatte, f.eks. deres kompetanse dragelse, er likevel ikke forpliktet til å vurdering, og vårt svar vil måtte justeres i teringsperioden, Ansiennitet, samt Alder og sosiale forhold. Dette gjøres blant gjøre dette dersom han heller ønsker å forhold til sakens faktum. og sosiale hensyn. Det ansatte skal som annet ved å kalle den enkelte inn til gjøre «reservasjonsrett» gjeldende, jf. hovedregel ha varsel om permitteringen kartleggingssamtaler og senere drøf- arbeidsmiljøloven § 16-3. Konsekvensen 14 dager før permitteringen trer i kraft. telsesmøte jf. arbeidsmiljøloven § 15-1. av «reservasjonsrett» er imidlertid først Permittering Dog ved uforutsette hendelser er fristen 2 Det er viktig å understreke at det skal og fremst at arbeidsforholdet avsluttes Vi minner om følgende: dager. gjøres en konkret interesseavveining på overføringstidspunktet. «Reser- Permittering er midlertidig opphør av Når permitteringen inntrer må de mellom den enkelte oppsigelsesutsatte vasjonsrett» gir ikke rett til å kreve arbeidsforholdet. Permittering skal ansatte som permitteres få et permitte- arbeidstaker og arbeidsgivers interesser stillinger hos tidligere arbeidsgiver. I begrenses til de tilfellene hvor det forelig- ringsbevis, som den permitterte må legge jf. arbeidsmiljøloven § 15-7 annet ledd. helt spesielle tilfelle hvor det er stor ger forbigående arbeidsmangel eller andre frem for NAV ved søknad om dagpenger. NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE 19 NYE BØKER

måleproblemer, regnskapsanalyse og regnskapsoppstil- seg på en omstilling, og hva kan man gjøre dersom man Jens Chr. Hauge linger – en rekke praktiske eksempler, oppgaver med står midt oppi endringer som får konsekvenser for en løsninger, en oppslagsdel med 400 oppslagsord, og et selv? Mestring av endringer i arbeidslivet er en kort bok – Fullt og helt eksempel på en fullstendig årsrapport. Boken har blitt om omstillinger, som på knappe femti sider inneholder ti oversatt til blant annet svensk, engelsk, italiensk og kine- punkter man bør vurdere før og under en organisasjons- Forfatter: Olav Njølstad sisk. Forfatteren har vært professor i bedriftsøkonomi ved endring, enten man er leder eller ansatt. Ifølge forfatteren Forlag: Aschehoug Norges Handelshøyskole. går opptil tre fjerdedeler av alle omstillinger ikke helt etter intensjonen. Derfor må ansatte og ledere bli fl inkere til Jens Chr. Hauge (1915 – 2006) å håndtere omstillingen. Hovedbudskapet er at man må var en av de store «nasjonale Kunden er sjefen! unngå å miste fotfestet fullstendig når arbeidsforholdene strategene» i Norge, først endres, noe de fl este av oss vil oppleve minst én gang. gjennom sin innsats som Forfatter: Atle Hovi leder for den militære mot- Forlag: Kolofon standsbevegelsen Milorg, og Teamorganisering – senere som forsvarsminister, Konserndirektøren i Beito- justisminister og styrefor- stølen Resort har skrevet en Veien til mer fl eksible mann i Statoil. Boken tar for seg Hauges arbeid i bok rettet mot medarbeidere, alle disse vervene, og går også inn på den kontroversielle ledere og eiere i norske små- organisasjoner eksporten av tungtvann til Israel. I arbeidet med denne bedrifter. Hovedbudskapet er monumentale biografi en (800 sider) har forfatteren ikke at det er viktigst å tilfredsstille Forfatter: Rune Assmann (red.) bare hatt adgang til Hauges private arkiv, han har også kunden, ikke eiere, styret, Forlag: Fagbokforlaget intervjuet Hauge fl ere ganger i 2004 og 2005. ledere, medarbeidere, lokal- samfunnet eller myndighe- Teamorganisering er skrevet tene. Boken tar for seg det meste man må gå for ledere, organisasjons- Grunnleggende i gjennom når man driver en servicebedrift. Beitostølen utviklere og konsulenter, brukes gjennomgående som eksempel i boken, men den samt for studenter innen fi nansregnskapsforståelse generelle lærdommen fremheves slik at ideene også kan for organisasjon og ledelse. brukes på bedrifter i andre markeder. Boken er rikt illus- Bokens formål er å gi en Forfatter: Arne Kinserdal trert med bilder, avisutklipp og eksempler fra markeds- grundig og nyansert til- Forlag: Cappelen Akademisk føring. nærming til innføring og Forlag bruk av teamorganisering, Grunnleggende fi nansregn- samt å presentere konkrete skapsforståelse er en inn- Mestring av innspill til gjennomføring føringsbok som henvender av konstruktive prosesser. I bokens fi re deler seg både til studenter innen endringer i tar forfatterne for seg forutsetninger og betingelser for økonomi, jus og samfunns- organisering, særtrekk ved teamet som organisasjons- vitenskap, samt til folk som arbeidslivet form og kjennetegn ved effektive team, team og ledelse trenger et oppslagsverk og hvordan ledelse bør utøves i et team, og ledergrupper eller vil lære seg mer om Forfatter: Per Øystein Saksvik som en egen type team. Boken tar også for seg temaer fi n a n s r e g n s k a p p å e g e n h å n d . Forlag: Cappelen Akademisk som virtuelt samarbeid ved bruk av IKT-verktøy og ledel- Forlag Boken inneholde – i tillegg til sesutfordringer i teamet. kapitler om konsernregnskap, regnskapsregregnskapsregulering,lering Hvordan kan man forberede BLI EN BEDRE LEDER!

Bachelor of Management Høsten 2009 starter blant annet Retorikk, kommunikasjon og ledelse, Prosjekt- ledelse og High Performance Leadership.Studiestart i september/oktober 2009 www.bi.no/bm TYNGDEN DU TRENGER 20 LIV & LEDELSE NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Medarbeiderne i BioMars tilbakemelding til Intranett kan ledelsen var da også at de ønsket mer informasjon, Utfordrende tips og de ønsket den direkte fra ledelsen. Ikke bare fra Står du overfor oppgaver som føles bli sovepute intranettet. De ønsket å få vite mer om hva som overveldende? Intranettet var stappet med informasjon. foregikk i beslutningenes korridorer og de ønsket Du kan hente motivasjon i følgende Dermed kom det som en overraskelselse på mer informasjon om hvor bedriften var på vei. enkle knep, mener den svenske coac- ledelsen at de ansatte savnet mer kommunika- Det jobbes nå mye med kommunikasjon i hen Emma Phil. I bloggen sin hos sjon. BioMar, og ledelsen arbeider for å bli mer synlig. shortcut.nu, gir hun blant annet føl- Det danske selskapet BioMar opplyste om alt Direktøren i BioMar, Lars Rahbæk, sier til Erhver- gende tips: fra bursdager til nyansettelser på sin intranettside. vsbladet at erfaringen er at kommunikasjon og Intranett kan Å designe og publisere en fancy intranettside er informasjon ikke er det samme. Kommunikasjon ikke erstatte De største begrensningene imidlertid ikke nok. Å lese ord på en skjerm er ikke betyr at det er rom for å snakke med den som gir kommunikasjon 1sitter i hodet det samme som å stå ansikt til ansikt med folk. informasjon. Det var dét medarbeiderne savnet. ansikt til ansikt. Tenker du at noe er umulig eller forstør-

Sjef, eier og advokat

ostein Ramse er advokat, daglig leder og med- på gang. Partner Arve Føyen forsvinner ut, og han eier i advokatselskapet. Det er en rolleblandin- Jostein Ramse (56) tar med seg mesteparten av sitt system på tre part- Jgen kan by på utfordringer, bekrefter Ramse, nere og 30 advokater. Det er ikke noe krangling. Vi men det er ikke uvanlig i bransjen. Familie: Gift er enige om at vi er uenige, sa partner Petter Hartz- – Det kan oppstå situasjoner der jeg deltar i to rol- Hanssen den gangen i sitt tilsvar til samme avis. ler i virksomheten. Det kan være vanskelig både for Stilling: Daglig leder og partner organisasjonen og den enkelte å foreta prinsipielle i Føyen Advokatfi rma DA Ledende med internasjonal satsing skiller. Som utøvende i den daglige virksomheten, Føyen er et av landets ledende advokatfi rmaer, og er advokatene underlagt den daglige ledelse. Med Bosted: Oslo har etter skilsmissen med Simonsen, utviklet seg på eierinteresser står de over denne, sier han. en rekke juridiske områder, med tjenester innenfor Ifølge Ramse er hverdagen i et advokatfi rma ofte Utdanning: Cand.jur. ved hele det forretningsjuridiske spekteret, og på tvers knyttet opp mot enkelt- Universitetet i Oslo i 1979 av landegrensene. Føyens advokater er delt inn i personer, og den enkelte seks bransje- og/eller kompetanseteam, men jobber advokat vil ofte føle at Karrièreglimt: Partner i Simonsen på tvers for å utnytte kompetansen mest effektivt. LEDERSPEILET han driver sin konkrete Føyen Advokatfi rma DA, partner Områdene som dekkes er Arbeidsrett, Eiendom virksomhet selvstendig. Enterprise, IKT Media, Insolvens Restrukture- – En stor del av for- Advokatfi rmaet Føyen 6 Co. ANS, ring, Prosedyre Tvisteløsning og Selskapsrett Skatt Som partner og daglig leder retningsutviklingen advokatfullmektig i Thommessen, Avgift. skapes da også gjennom Føyen Advokatfi rma har i dag 28 ansatte. I til- i Føyen har Jostein Ramse den enkeltes virksom- Karlsrud, Heyerdahl & Brunsvig, legg har bedriften et internasjonalt prosjekt, Foyen het. Utfordringen vil dommerfullmektig og Rådgiver Group Of Lawyers, som er et samarbeid mellom tre hatter. hele tiden være å sette FØYEN Advokatfi rma DA i Norge og FOYEN Advo- fokus på at den enkeltes i Miljøverndepartementet katfi rma AB i Sverige. Gruppen har et bransjefokus arbeid også inngår i en Fritid: For det meste båt, som retter seg mot IKT- og mediebransjen samt Av Bård helhetlig forretnings- Entreprise og Eiendomsbransjen. Gruppen gir et Andersson virksomhet hvor det er friluftsaktiviteter, hund og trening. fullservicetilbud av juridiske tjenester til bedrifter [email protected] viktig at den enkelte utø- innenfor disse bransjene i det norske og svenske ver sitt arbeid innenfor markedet. retningslinjer og rammer som trekkes opp av virk- – Dersom det skulle være motstridende interes- Det norsk-svenske samarbeidsprosjektet tilbyr somheten, sier han. ser, skal det alltid være en åpen diskusjon. Det skal også spisskompetanse innenfor alle sentrale juri- Ramse mener at det er viktig for en leder å syn- aldri oppstå allianser hvor man begynner å tenke diske fagfelt av betydning for virksomheter i det liggjøre at fi rmaets forretningsvirksomhet er ver- taktisk, med tilsvarende hemmelighetskremmeri, norske og svenske markedet. diøkende for den virksomheten den enkelte driver. med hensyn til hvorledes man skal få gjennom for- Gjennom FOYEN Group of Lawyers yter fi rma- Bedriften må ha en egenverdi som overstiger ver- skjellige beslutninger. Det skaper fort en mistenk- ene integrerte tjenester ved grenseoverskridende dien av den enkelte advokats virksomhet dersom den somhet som begrenser muligheten for et harmonisk bistand mellom de to land. Samarbeidet er ikke enkelte skulle ha drevet sin virksomhet alene. fellesskap med tilstrekkelig slagkraft i markedet, eksklusivt i forhold til andre advokatfi rmaer i hen- – Klarer vi ikke å få til dette, vil fi rmaet som sier han. holdsvis Norge og Sverige der oppdraget tilsier det. regel fremstå som en ren administrativ enhet som Firmaene i FOYEN Group of Lawyers samarbeider løser advokatenes administrative behov. Resultatet Skilsmisse med advokatfi rmaer i andre land gjennom direkte vil i realiteten ofte bli rene kontorfellesskap, hevder Føyen Advokatfi rma var tidligere fusjonert med samarbeid eller nettverk av mer uformell karakter. han. Advokatfi rmaet Simonsen. Advokatfi rmaet Simon- På denne måten får norske og svenske virksomheter sen Føyen, der Ramse også var daglig leder, raste rask bistand i andre jurisdiksjoner. Åpenhet sammen som et korthus i 2005, ifølge Finansavi- FOYEN Group of Lawyers har i dag rundt 90 Erkjennelse av åpenhet i forhold til alle, og at det sen. De involverte partene kjente seg ikke igjen i medarbeidere, hvorav 65 er advokater eller juris- alltid skal tas hensyn til alles interesse, er viktige beskrivelsen. ter, og med kontorer i Oslo, Stockholm, Göteborg, deler av Ramses ledelsesfi losofi . – Det er en redelig, og meget gjennomtenkt fi sjon Malmö og Falun. NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIVLIV & LEDELSELEDELSE 21 rer opp alvoret, er det lett å miste fokus Se alternativt på prestasjonen hundre prosent. Tvil aldri på dét. Tipsiips om på selve oppgaven. Redsel for å gjøre feil Hvis oppgaven føles umulig, forsøk å hvordanvvordan du 3 gåråår løsløs påpå og stresset som bygger seg opp på grunn fokusere på noe annet enn selve presta- Ikke bruk ordet vanskelig «for»ffor» storestoree av feilaktige forestillinger, begrenser oss sjonen. Tenk eksempelvis på hva du kan 5Hjernen har en tendens til å tilpasse utfordrin-ttfordrin- fra å prestere så godt som vi egentlig lære, hvilke personer du kan spørre om sine forsøk når den hører at noe er van- ger.eer. kan. hjelp og hvilke situasjoner som underveis skelig. Vi kan spenne oss, eller lar være gir deg de gode a-ha opplevelsene. å forsøke med full kapasitet når vi tenker Tenk delseire at noe er vanskelig. Beskriv heller opp- 2Lett veien fram mot målet gjennom Skill mellom person gaven med ord som påvirker hjernen i å dele den lange veien opp i delmål. Å 4og prestasjon positiv retning og som hjelper deg med å feire seg selv, samle på gode erfaringer Hva du gjør kan verdsettes eller kriti- opprettholde fokuset. Hvem vet? Kanskje og ha det morsomt underveis styrker seres, men det gjør deg ikke til den du oppgaven er både utfordrende, spen- deg. er. Du er deg, og har alltid en verdi på nende, ny og interessant? FOTO: FØYEN ADVOKATFIRMA DA

er du underlagt den daglige ledelse. Eierinteressene håndteres som et kollegium i de riktige fora, og kan derfor ikke utføres av den enkelte, eller av grupper utenfor eierorganene, sier han. Ramse påpeker at ledelsen får sine fullmakter gjennom budsjetter og beslutninger i eierkollegiet. Skulle du være uenig i konkrete fullmakter som gis, så må du innrette deg etter de beslutninger eierkol- legiet treffer. – Mener du at den daglige ledelse går ut over sine fullmakter i forhold til det som eierkollegiet har bestemt, så er det spørsmål som hører hjemme i det fora hvor eierne møtes og treffer beslutning, understreker han.

Fordeler Ifølge Ramse er fordelene ved å være leder for andre som har eierinteresser i bedriften at alle er engasjert i hvordan virksomheten drives og på hvilken måte den skal utvikle seg. – Dette skaper engasjement og interesse for de spørsmålene som er viktige for at virksomheten skal lykkes. Det gjør også at du ser at dine bidrag i det daglige påvirker og bestemmer de resultater som virksomheten skal oppnå og som eier også vil nyte MANGE ROLLER: Daglig leder i Føyen Advokatfi rma DA, Jostein Ramse, er både leder, medeier/partner og advokat. Selv om det er utfordrende, godt av, poengterer han. er det aldri vanskelig, mener han. Han legger til at han aldri har opplevd det som Ikke vanskelig problematisk å lede personer som er medeiere i Må tåle å bli utfordret Om ledergjerningen generelt, sier Ramse at det vik- bedriften. Ramse har til sammen ni års ledererfaring fra advo- «Det tigste er å fi nne en balansegang som bidrar til at katbransjen. Først i perioden 1995 til 2000, deretter rollen som daglig leder blir utført på en god måte. Faglig bakgrunn viktig fra 2005 og til i dag. Han mener at du må være for- spesielle – Det er egentlig ikke noe som er vanskelig ved å Det fi nnes advokatkontorer som har valgt andre beredt, som advokat, eier og leder på å bli utfordret være leder. Den største utfordringen er at det å være løsninger på lederspørsmålet, der daglig leder ope- på standpunktene dine. ligger mer daglig leder kan bli altoppslukende, samtidig som rerer som en ren administrativ leder uten advokat- – Jeg leder en gruppe mennesker som i sin dag- i at alle du også skal delta i den daglige advokatvirksom- bakgrunn. Ramse tror ikke at en slik løsning er lige virksomhet løser oppgaver relativt selvstendig, heten i forhold til kunder. Det siste gjør at du hele ideell. og som er vant til å slåss for sine standpunkter med eierne deltar tiden må foreta prioriteringer, slik at du får gjort det – Det tror jeg er vanskelig. Jeg tror du må kjenne god argumentasjon. Dette skaper ikke direkte van- med hele riktige hele tiden, sier han. den virksomheten som fi rmaet driver for å kunne skeligheter, men gjør at jeg må være ekstra forberedt Han legger til at det ofte vil være en god del leder- forstå utfordringer, i alle fall dersom du skal være og selvfølgelig tåle å bli utfordret på de standpunkter sin arbeids- oppgaver innenfor hans ansvarsområde som må leder i et slikt omfang som dette begrepet normalt jeg tar som daglig leder. Utover dette er ikke advo- kapasitet vike noe, nettopp fordi det ikke vil være et problem dekker. En annen sak ville en ren administrativ katbransjen spesiell. Det spesielle ligger mer i at alle å fylle opp hele dagen med slike gjøremål. funksjon som løser de administrative oppgavene for eierne deltar med hele sin arbeidskapasitet i virksom- i virksom- Ramse tror at en forutsetning for å lykkes som advokatene være. En slik oppgave kunne like gjerne heten. Dette siste har imidlertid advokatbransjen heten.» leder og partner er å ha innsikt i hva som kreves løses av andre enn advokater, men også da ville ved- felles også med andre bransjer, legger han til. av deg. kommende måttet forholde seg til for eksempel et – Som enkeltperson i den daglige virksomheten styre hvor advokatene er representert, sier han. 22 LIV & LEDELSE NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Situasjonen i dag er imidlertid ansatte gikk syv ansatte til sak mot Mellomlederen en ganske annen. Mens det er Vant pensjonsstrid arbeidsgiveren Fokus Bank. Advokat relativt vanlig å konsultere fi nans, Ansatte i Fokus Bank vant over i Finansforbundet, Pål Behrens, har blir viktigere er ledere som jobber med men- arbeidsgiveren i lagmannsretten. representert de ansatte. 47 prosent av de 229 styre- neskelige ressurser (HR) er blant I 2005 avviklet Fokus Bank en – Saken er komplisert og reiser medlemmene som deltok i en ny de siste som blir spurt om råd når lukket, ytelsesbasert pensjonsord- fl ere prinsipielle spørsmål som er av undersøkelse fra Economist´s Intel- selskaper skal fatte avgjørende ning. Alle ansatte, også de som stor viktighet for Finansforbundets ligence Unit mener mellomledere beslutninger. tidligere hadde valgt å bli værende medlemmer, sier Behrens i en kom- blir en viktig nøkkel i beslutnings- De to funksjonene som hadde i den ytelsesbaserte ordningen og mentar på Finansforbundets hjem- prosessene som skal få bedriftene aller minst å si ved viktige beslut- som fortsatt ønsket det, ble over- mesider. på fote igjen etter den økonomiske ninger var IT (41 prosent) og ført til bankens innskuddsordning. De ansatte tapte i tingretten, men krisen, skriver Management Issues. personal (32 prosent), viser under- Mange styremedlemmer sier de De ansatte var imidlertid uenige tok saken videre til lagmannsretten, Bare kunder oppgis som viktigere. søkelsen. i fremtiden vil søke informasjon i avgjørelsen, og på vegne av 260 og her vant de frem. fra mellomledere. Gå motstrøms i nedgangstider om individer og beslut- som virusepidemier. De klek- ningsfattere er vi men- kes ut, spres gjennom fi nurlige Snesker fl okkdyr. Økono- salgs tiltak fra overivrige konsu- misk historie er en historie om lenter, og fi nner alltid et publi- «bobler» som vokser og sprekker kum som er åpent for smitten og fordi investorer, fi nansfolk og villig til å betale for den. Bare det vanlige folk agerer som sauefl ok- er noe som virker nytt. ker. Våre beslutninger er ikke bare Endringer rasjonelle og bygget på viten- I virkeligheten bygger god skapelige økonomiske metoder ledelse på enkle prinsipper. Godt – hvor mye vi enn ønsker å tro lederskap forutser endringer, det – men styrt av erfaringer, enten de kommer fra økonomi, forventninger, følelser, sosiale politikk, teknologi eller råvare- normer, kortsynthet og så videre. siden, og de skaper selv endrin- Derfor blir pendelutslagene i ger, fordi de bruker kvalitative økonomien altfor sterke i forhold faktorer som et hovedgrunnlag Når salget stagnerer, synes også tenkningen å stagnere., til hva de kunne ha blitt. I opp- for sin strategiske tenkning. skriver Trygve Tamburstuen. gangstider tror vi alle at alt går til Jeg våger faktisk å påstå at vi himmels, mens vi i nedgangsti- aldri hadde hatt oljevirksomhet der tror det meste går rett vest. i Nordsjøen hvis vi i slutten av eller tjenestene som den gikk Sannheten ligger midt imellom. 1960-årene hadde hatt PC-er og inn i nedgangsperioden med. INNLEGG Det gamle ordtaket om at «det avanserte regneprogrammer. Men når salget stagnerer, synes ■ Av Trygve Tamburstuen som går fort opp, kommer fort Med en oljepris på 2 dollar, ville også tenkningen å stagnere. Du E-post: [email protected] ned» erfarer vi til stadighet. det ikke vært mulig å regne felt kan gjøre de beste investerin- Og uintelligente media for- i Nordsjøen som lønnsomme, gene ved å gå motstrøms. Min «For å snu og gå motstrøms i sterker de unødig store pendelut- hvis en bare hadde lagt vekt på gamle sjef, Robert O Anderson, slagene ytterligere. de kvantitative faktorene som sa at «det er ved å gå motstrøms nedgangstider, må ledere tørre å ta regneprogrammene bygger på. i sterk strøm at du fi nner de kalkulerte risikoer.» Flokkdyr Det er også en grunnleggende største fi skene». Han endte opp De fl este ledere er også fl okkdyr. erfaring at en bedrift kommer som USAs 4. rikeste person, Det er enklere å imitere enn å aldri ut av en nedgangsperiode men bygget sin formue på klok- de blir satt pris på, får anerkjen- retning. Ledere som forventer innovere. Og ledelsestrender er kun med de samme produktene skap og langsiktighet, ikke på nelse, føler tilhørighet, føler at mye av sine medarbeidere, spekulative, kortsiktige klipp og de får utvikle seg og føler at det opplever at de yter mer. En god grådighet. de gjør, er del av en større sam- leder skaper entusiasme; «bølger menheng. Nettopp i Norge bør av lyst». Trygghet, aktiv stimu- Kreativitet vi blåse liv i de såkalte psykolo- lering og en åpen organisasjon KURS OG I dagens næringsliv er premien giske jobbkravene, som professor med idé- og beslutningsveier stor for kreativitet, annerle- Einar Thorsrud utviklet for 40 år som fungerer, er forutsetninger deshet og forandring. Det er siden, og som representerte en for nytenkning og nyskapning. i dette som de fl este oppfatter liten revolusjon i synet på men- Åpenheten som digitalise- KONFERANSER som nedgangstider, at innova- nesker som arbeidstakere. Men ringen og Internett har skapt, sjonslysten virkelig bør få utløp. som dessverre ble glemt igjen da trigger også talent. Talent og Den enorme muligheten som siviløkonomene for alvor overtok kompetanse vil i økende grad digitaliseringen og Internett har lederposisjonen i nærings- og overta som konkurransefaktor. skapt, kan utnyttes til å skape arbeidsliv. Derfor er det viktig å fi nne og en ny æra av masse-innovasjon. dyrke talentene, som fi nnes Og Norge kan være et viktig ledd Motivasjon overalt. i dette. Ikke minst våre yngre Penger er den dyreste og dår- For å snu og gå motstrøms i God sommer! generasjoner som er født og ligste måten å motivere folk på. nedgangstider, må ledere tørre å vokst opp i den digitale tidsal- Dette er også et tankekors når ta kalkulerte risikoer. Og de må der og som til fulle kan utnytte en roper på kostnadskutt og stimulere medarbeidernes egen dette med alltid å være tilknyttet nedskjæringer, uten å ha noe å tenkning og egen overlevelses- resten av verden. sette i stedet. Sosiale normer og og nyskapingsdrift. Ingen drift Entreprenørskap og innova- relasjoner, som i økende grad er sterkere enn den hvis den sjon har tre nivåer: individet, taper i forhold til markedets aktiveres. nettverket/organisasjonen og harde og mekaniske normer, tar Det ligger en mengde ubrukte Kurs og konferanser med fri transport samfunnet. På samfunnsnivå lang tid å bygge opp, men rives muligheter der og venter. for grupper på +20. Dekker strekningen ligger Norge langt bak i køen fort ned i slike situasjoner. Innenfor informasjon og kom- Oslo - Hamar! Stor eiendom med strandlinje når det gjelder innovasjonsevne. Kulturen, klimaet, i bedrif- munikasjon, media-, tele- og og mange spennende aktivitetstilbud. Men nettopp i dagens noe dystre tene er helt avgjørende for dataindustrien, innen bil- og Flotte kurslokaler og god, hjemmelaget mat! situasjon, kan vi i Norge virkelig nytenkning og innovasjon. Lede- transportsektoren for øvrig, skaffe oss framgang i konkur- ren må derfor anse seg selv som innenfor utnyttelse av naturgass, ransekraft gjennom å fokusere en kulturell arkitekt, som må innen bioteknologi, genetikk, HURDALSJØEN på alle de skapende mennesker arbeide aktivt med menneskene ernæring, innen helse, aldring HOTELL OG KONFERANSESENTER som kan lage skapende bedrifter. og med utviklingen av kulturen i og kropp, innen nanoteknologi 2090 HURDAL - Tlf 63959600 - Faks 63987869 - [email protected] - www.hurdalsj.no Det forutsetter et positivt bedriften. Ledelse er å stimulere osv. Men for å fi nne dem og menneskesyn; troen på at med- riktige følelser i medarbeiderne, utnytte dem, må vi heller gå arbeidere vil gjøre sitt beste hvis og å kanalisere energien i riktig «upstream» enn «mainstream». NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 23

(arbets)liv» mener det ville vært rart om man lengtet tilbake til jobben – Dette er en i ferien. Hun sier til nettstedet at det er normalt at man føler litt mot- historisk og Treg oppstart? sstandtand når mmana skal tilbake i jobb. Lötbom anbefaler en myk start den svært viktig prinsipiell Ferien er over for mange av oss. Skulle du imidlertidd føle at føførsterste ukeukenn etter ferien. seier, sier hverdagen går tregere enn vanlig, er det ingen grunn til panikk: HHvisvis mulig, prioriter de arbeidsoppgavene du har lyst til å gjøre advokat Pål Du er ikke alene. slik at dde første dagene ikke fylles opp med for mange «må». Behrens. Forskere ved universitetet i Granada har forsket på feno-eno- Se overo arbeidssituasjonen din. Hva trenger du for å ha det bra menet, og funnet ut at 35 prosent av spanjolene som deltokeltok sosomm leder? Nå har du mulighet til å etablere noen nye vaner. i undersøkelsen slet med både trøtthet og konsentras- PPlanlegg arbeidsdagen slik at du får tid til egne oppgaver og jonsvansker etter ferien. Det var heller ikke uvanlig å tid for deg selv. føle nedstemthet og apati, forteller nettstedet Chef.se. Tenk tilbake på noen positive hendelser og oppgaver du Susanne Lötbom, adferdsviter og forfatter av har løst på en god måte det siste halve året. Det gir deg et boken «Älska ditt arbete – din guide til ett bättre lysere syn på egen arbeidsplass. FOTO: INGAR STORFJELL/SCANPIX

Finn igjen motiva- sjonen etter ferien.

REKRUTTERINGSGUIDEN Har du behov for ny leder i 2009? Rekruttere fra Europa? Jeg har jobbet med lederrekruttering og Executive Search // NAV EURES hjelper deg siden 1992. Ta direkte kontakt med meg for nærmere Mer informasjon på www.eures.no rådgivning innen rekruttering. John Endsjø, Senior Executive Search Consultant Mobil: 905 666 71 – E-post: [email protected]

TRANSEARCH Norway har rekruttert ledere og nøkkelpersoner siden 1987. Tel: 215 20 215 – E-post: [email protected] 52 offices in 34 countries www.transearch.no

Hvorfor Adecco Select? Executive Forretningsorienterte rådgivere og kvalitetssikret metodikk gir deg trygghet Manpower Professional Executive AS hjelper deg med å ved ansettelser til faste stillinger. Våre 70 spesialiserte rådgivere dekker hele rekruttere markedets best kvalifi serte medarbeidere til faste Norge, med lokal tilhørighet. Vi samarbeider med 130 kolleger i det nordiske stillinger. Alt fra ledere til nøkkelpersonell. markedet. Vil du vite mer? Ring 04321. Les mer på manpowerprofessional.no

Du fi nner oss med kontorer i Oslo - Stavanger - Bergen - Kristiansand adecco.no/select - Trondheim - Tønsberg - Bodø - Haugesund

Rekruttering av nye medarbeidere er en av de viktigste, kanskje den viktigste oppgaven du har som leder. For din organisasjon kan det bety forskjellen mellom suksess eller fi asko.

www.bjerkeluther.no

Annonserer du i DN, er sjansen større Hovedkontor På jakt etter nye for å fi nne de gode kandidatene. De Buskerud: Hønefoss fl este av våre lesere har utdanning mennesker? på universitetsnivå – og 41% har en Våre lokale kontorer ledende stilling. Ring vår annonse- Akershus/Oslo: Søk der du fi nner Nittedal avdeling på 22 00 10 75. Bærum Kilde: TNS Galllup, Forbruker & Media 08/2 Oppland: interesserte som Gjøvik Hedmark: også er kvalifi serte. Hamar www.vikarhjelpen - [email protected] Telefon www.heim.no 24 LIV & LEDELSE NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

forlengst forbi og vi er blitt mer vant til å ikke Finn ut hvorfor du er redd Analyser møtet etterpå bry oss. Tenk gjennom hvorfor du blir redd og hva Gå gjennom samtalen etterpå. Hva kjente Konfl iktsky? I arbeidslivet vil en konfl ikt man ikke tar det er ved en konfl ikt som gjør at det knyter du? Hva fryktet du skulle skje og hva var det Er du en av dem som hater konfl ikter? Her tak i få vokse seg så stor at den påvirker seg i magen. Er man redd har man lett for å som egentlig skjedde? er seks tips for å kvitte deg med redselen. oss uansett. Det er med andre ord bare å ta overdramatisere og forestille seg skrekksce- Alle føler ubehaget i en konfl ikt. Forskjel- oksen ved hornene først som sist. narioer. Hold deg til fakta og tenk realistisk. Oppfølgingsmøte len er bare hvorvidt du er en som lukker Om du faller tilbake i ditt gamle mønster øynene eller en som tar affære. Observer deg selv Start med en liten konfl ikt er du sikkert redd for at medarbeideren du Når du er leder er du også ansvarlig for å Trening gjør mester. Begynn med en liten hadde et møte med nå hater deg. Vel, som Innrøm redselen ta tak i alle konfl iktene på arbeidsplassen. konfl ikt. Ta for deg «fi lleting» du har unngått sjef er det alltid noen som ikke vil like deg. Første trinn er alltid å innrømme at du er Selv om det knyter seg i magen er fet bare å å ta opp tidligere. Nå er det viktig at du foku- For å avslutte konfl ikten er det lurt å ha en redd. Og du er ikke alene. Tiden der den hoppe i det. serer på målet – få en løsning på konfl ikten. samtale til. brysomme nabokona la seg bort i alt er – Led prosessene Ledere har et ansvar for Må bli lyttet til For mange ledere har også for stor å sette i gang endringer tro på at de kan støtte seg på rasjo- i sin organisasjon, nelle tiltak i endringsprosessene, som ytelser og omskolering, men det men også for å stå i som fungerer, er ifølge de to lederut- viklerne at folk i organisasjonen blir endringene og lede hørt. Det gjelder spesielt for lederni- organisasjonen gjennom våene under toppnivået. Det er her de som skal planlegge og styre end- dem – ikke gjemme ringene nedover og utover i systemet seg bak konsulenter. holder til, og de skal også sørge for at driften går som normalt, poengterer AV BJØRN R. JENSEN Frostmann og Rosendahl. [email protected] Nok av teorier Det følger et stort ansvar med å Det mangler ikke teorier for hvor- foreta endringer, så stort at det ikke dan organisasjonsmessige end- kan overlates til andre, mener leder- ringer skal gjennomføres. Som utviklerne Per-Egill Frostmann og eksempler har vi på den ene siden Tom Rosendahl. amerikanske John Kotter med sin – Endringer kommer uventet, klassiske omstillingsledelse i åtte beveger seg i alle retninger og roter trinn. Den begynner med å skape det til mens de pågår, og det hadde en opplevelse av at det haster å ikke vært mulig omstille og velge å foreta endrin- en gruppe med ger om det ikke «Ledere må gå vide fullmakter var for alt rotet, som skal være sier Frostmann. foran og ta grep.» med på omstil- Han har lingen med arbeidet med mål om å skape strategisk leder- og organisasjons- raske seire og økonomiske gevin- utvikling internasjonalt siden ster. Eller ledelsesstrategen Gary begynnelsen av 1980-tallet. Hans Hamels råd om å bygge et omstil- oppfordring til ledere er å «stå i lingssynspunkt, skrive et omstil- endringene», som han kaller det, lingsmanifest, skape en koalisjon ikke minst på grunn av alle de erfa- som plukker sine mål, innlemmer ringene lederen vil få ved å gjen- noen i gruppen og nøytraliserer nomleve endringene sammen med andre i omstillingen, for til slutt sine ansatte. å ta ut små, tidligere og hyppige, økonomiske gevinster. Mest mislykket Rosendahl, som er førsteamanuen- Ubrukelige råd sis ved Handelshøyskolen BI, viser – Dette er «råd du ikke kan bruke til til at altfor mange endringsprosjek- noe», som HR-guruen fra 1970-tal- ter fortsatt mislykkes, og det til tross let, Chris Argyris, formulerer det. for vi hele tiden vet mer om hva som Da er det mer nyttig å merke seg den skal til for å lykkes, og hva som fører gamle eksperten på omstillingsstra- Lederne må kunne bruke verktøy som utvider de ansattes prestasjonshorisonten i en tid med endringer, mener lederut- omstillinger galt av sted. tegier, Gregory Egans oppdagelser – Det kan være at målene for om at der endringer mislykkes, der omstillingene er rent økonomisk, at er strategi og drift ofte dårlig inte- dypt i organisasjonen, påpeker diagnose på hva som er problemet, Øk bevissthetsnivået strategiene er for begrensede og at de grert, de ansatte gjør de samme Frostmann og Rosendahl. hvordan løsninger kan bygges, iverk- –Alle ledere som skal i gang med ledes ovenfra-og-ned, at det fokuse- tingene på ulike måter, og grupper settes og evalueres. Det siste punktet endringer i sin organisasjon – og res for mye på de nye strukturene og klikker basert på vennskap eller Bygg et rammeverk er ikke mindre viktig enn noen av de 2009 tyder på å bli et godt år for alle som skal implementeres og for lite motvilje mot organisasjonen får Det er også hva Frostmann og Rosen- foregående. For eksempel: Hvordan endringsagenter – må være bevisst på de som fi nnes, og som kan ha vist påvirke effektiviteten nedover i syste- dahl sier de har som mål med kur- defi nere at endringen har blitt en suk- at de må gå foran og ta grep i en seg å fungere gjennom mange år, met, eller det fi nnes konkurrerende sene: Få deltakerne til å kunne plan- sess? Hva slags mål skal benyttes? slik situasjon. De må lære seg de eller selskapet velger å benytte kon- makt og autoritet forankret i organi- legge, iverksette og gjennomføre en Frostmann og Rosendahl mener verktøyene de har tilgjengelig for å sulenter for å gjennomføre endrin- sasjonens miljø som beskytter «egne gjennomtenkt endringsprosess. at fokuset legges bakenfor resulta- «stå i endringene», sier de to. gene. Men de har bare ansvar for at områder» og påvirker konkurransen – Vi har laget et rammeverk hvor tene. Hvordan resultatene skapes og De mener at lederne må lære endringer blir gjort. Konsulenter har om ressurser i virksomheten. lederne skal bli bevisst hvilke verk- hvordan folk behandler hverandre seg en coachene lederstil. Derfor null ansvar for resultatet, sier han. Endringer må altså forankres tøy som fi nnes for å sette en riktig settes i fokus. har de laget en modell for Gjen- NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 25

Lær deg Kontroversielle lønnsfunn å takle konfl ikter. Ny forskning fra London School Economics fullføre en oppgave samt gleden ved å gjøre dette. viser at prestasjonslønn ikke virker som forventet: Funne beskrives som kontroversielle, særlig Istedenfor å oppmuntre folk til å jobbe hardere ettersom nettopp prestasjonsbasert lønn i disse for å nå de store høyder, oppmuntrer denne typen dager ofte blir omtalt som en av årsakene til at vi avlønning folk til å jobbe mindre hardt. fi k k fi n a n s k r i s e n . En analyse av 51 ulike studier av fi nansielle – Vi fi nner at fi nansielle incentiver kan redusere incentiver i arbeidsforhold konkluderer med det indre motivasjon og redusere etiske grunner, eller handelshøyskolen kaller «overveldende bevis», andre grunner, til å følge de sosiale normene på en skriver nettstedet Management Issues: Presta- arbeidsplass, herunder rettferdighet, sier Dr Bernd sjonsbasert lønn kan ifølge forskningsresultatene Irlenbusch ved Institutt for ledelse ved London Prestasjonsbasert lønn for- bedrer ikke nødvendigvis ikke redusere arbeidstageres naturlige ønske om å School of Economics til nettstedet. prestasjonene. Tvert imot.

LEDERVERKTØY Gjennombruddscoaching Din egenutvikling som endringsleder bygger i stor grad på din evne til å lede dine egne tanker, heter det om endringsledelse hos Per-Egill Frostmann og Tom Rosendahl, som presenterer en modell for gjennombruddscoaching. Kortversjonen av modellen er:

Eierskap til resultatene Coacheens rolle: Stimulere til eierskap av de endringene selv FOTO: BJØRN R. JENSEN 1som kreves for å nå målene. Ansattes spørsmål: Eier jeg emosjonelt de utfordringene som skal til for å nå målene?

Fokus på atferdsendring Coacheens rolle: Skape enighet om det som utløser 2gjennombruddene i endringsprosessen. Ansattes spørsmål: Er jeg fokusert på atferden som vil levere de prioriterte prestasjonene?

Sørge for at dette skjer Coacheens rolle: Stimulere til at den gjennom- 3bruddsendringen som må komme faktisk kommer. Ansattes spørsmål: Viser jeg den tillit og overbevisning som trengs for et gjennombrudd?

Ta fram speilet Coacheens rolle: Alltid si det som skal sies, og inspi- 4rere og utfordre med kritiske sannheter. Ansattes spørsmål: Klarer jeg å være ærlig med meg selv og mine prestasjoner?

Hvor er beviset? Coacheens rolle: 5Overvåke indika- toreneto på at ansattes intensjonerin har blitt til resultater.res AnsattesAn spørsmål: KanKan jjeg vise at gjennom- bruddsytelsenbrud blir levert, målt og forsterket?

viklerne Per-Egill Frostmann og Tom Rosendahl. nombruddscoaching. Det er en Endringscoaching leder, så forsvinnerr ikke arbeidsgarbeidsgi-i- prestasjonsmodell for å holde I en tid da alle har valgmuligheter og veransvaret og personalansvaretersonalansvaret medarbeidernes ytelser oppe gjen- ønsker mer frihet på jobben, må ledel- ditt. De poengterer at dette ansvaret nom en endringsprosess. Den skal sen kunne coache på en måte som alltid er en del av lederrollen. fungere uansett organisasjon og er utfordrende for den ansatte, moti- – Coaching må bli en sentral samfunnssektor, og har lagt vekt verende, krevende og inspirerende, del av organisasjonens og ledelsens på menneskelig utvikling. påpeker Frostmann og Rosendahl. lederskap. For å greie det, må lederne Flere lederverktøy fi nner du på Endringscoaching handler om å Endringscoaching er et av fl ere kjenne sine sterke og svake sider, og skape muligheter for at de ansatte verktøy en leder trenger for å beher- kunne bruke verktøy som utvider de ukeavisenledelse.no skal lykkes gjennom sine ledere, ske i lederrollen. Frostmann og ansattes prestasjonshorisont. Det er som både kjenner dem og som er Rosendahl påpeker at det er viktig å dette vi har forsøkt å utvikle, sier Per- villige til å investere i deres vekst. huske på at selv om du coacher som Egill Frostmann og Tom Rosendahl. 26 LIV & LEDELSE NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE STYRETS ROLLE SERIE PÅ FEM ARTIKLER. ARTIKKEL NUMMER ÉN. Vi stater her en serie på fem artikler om styrets rolle, skrevet av Paul O. Olson. Olson er arbeidende styreleder i Valmu og har blant annet lang fartstid som headhunter. Artiklene vil komme i annenhver utgave. Den første tar for seg styrets rolle i krise. Neste tema vil ta for seg styreevaluering. Styrets rolle i krise et optimale styret handler om styreevalu- Internasjonal ledelse krever tvert imot kulturell ering på fem kritiske områder. Om et styre tilpasning, og mange amerikanske professorer Dsom sørger for en fornuftig balanse mellom inntar nå en ydmyk holdning der de erkjenner de forretnings messige og de psykologiske sidene at den amerikanske ledelsesmodellen ikke ligger av virksomheten, selv opptrer som gode verdiska- foran hverken europeiske eller asiatiske varianter. pere og sørger for gode beslutnings prosesser; om Forskningsrapporter støtter synet på at det ikke at styrearbeidet ikke kan bli bedre enn de styre- fi nnes noen beste måte å organisere på. Det er det medlemmene som velges; og hvordan man kan unike som teller. unngå at styret underordnes administrasjonen, Analyser viser også at 3 av 4 organisasjonsend- slik det i praksis blir mange steder. Styrets hånd- ringer ikke lykkes – mange av dem vedtas i styre- tering av kriser er det første området. rommet. Organisasjonskart viser nesten ingen- ting av det som er virkelig viktig, for bedrifter er Rammevilkår kulturer som må utvikles ut fra sine omgivelser, Finanskrisen viste at alt henger sammen med alt egenart og målsettinger. En rapport fra Hay og et godt styre må ha en rimelig oversikt over Group/CEO Magazine viser til at suksess ser ut bedriftens rammevilkår i tillegg til dens indre til å være nært knyttet til unike koblinger mellom liv. For eksempel betyr det at bankene har økt strategi på den ene side og struktur og kultur på risikopremiene og kravet til egenfi nansiering at den andre. Kongsberg-gruppen har skjønt dette. selv gode prosjekter blir liggende. En løsning er Styrer i bedrifter som er avhengig av forskning da å ta inn private equity aktører og det kan være og utvikling bør defi nitivt involvere seg sterkere i fl ere fordeler med dette. Samtidig viste det seg det organisasjonsmessige. Omleggingen til PhD i Norwegian Property og FAST at det er en type har vært nødvendig for å øke antallet personer eiere som jakter på særinteresser. Dette er særs med forsknings kompetanse, men det må også vanskelig styrearbeid som man blir kastet rett ut i bygges opp en stall av ikke-akademikere som uten læretid. veiledere på doktorgradsnivå. Innovasjon er noe Johan Throne Holst konferansen på BI dreide mer enn teoretisk innsikt. At det er viktig ser vi står handlingsplikt ifølge Aksjeloven og Almenn- seg i år om fi nanskrisen dvs. ’før og etter Lehman fordi mange mellomstore virksomheter i Sverige aksjeloven. Mange styremedlemmer har ikke tid Brothers’. Vi har nå store har ledende ansatte med Dr.ing. Sverige har lenge til å gjøre en god jobb i kriser og bør da selvsagt varekreditorer (Japan, utdannet like mange til doktorgrader som de trekke seg tilbake. Så enkelt bør det være. Kina, Saudi-Arabia) «Finanskrisen viste at alt andre nordiske landene til sammen, hvert år gjen- og investorer som ikke nom mange år. Mulighetenes tid krever betalt av verdens henger sammen med alt og et En undersøkelse foretatt av Boston Consulting Kriser skaper både vinnere og tapere. De som har gjennom tidene største godt styre må ha en rimelig Group (BCG) viste at Talent Management med penger og går etter industriell substans kan gjøre debitor, USA. Deres klar margin er det området innenfor HR der gode kjøp. Et våkent styre med god kompetanse sikkerhet ligger i at oversikt over bedriftens bedriftene mener de har mest å hente, men også og penger i banken vil se muligheter i andres nasjoner per defi nisjon rammevilkår i tillegg til dens kan minst. Nordmenn har her en tendens til å nød: Kollapsen i bilindustrien skapte muligheter ikke kan slås konkurs. I undervurdere betydningen av høyere utdannelse. for en rekke aktører som ønsker tilgang til svært etterpåklokskap kan vi indre liv.» I alle organisasjoner vil det være et lite antall avansert teknologi til store rabatter. Kineserne har se av kurvene hvordan personer som er spesielt viktige å ta vare på. Noen på rekordtid gått fra å være billig arbeidskraft til å den globale økonomien på grunn av lang erfaring, andre på grunn av spe- lage avanserte produkter. USAs største kreditorer kom ut av kontroll. Også dette rammevilkår. sialkompetanse, atter andre på grunn av at de har er Kina, Japan og Saudi-Arabia – dette skaper Den grønne krisen har knapt startet og nord- nese for strategiske forretninger. Det er styrets muligheter for avansert teknologisk samarbeid menn undervurderer viktigheten av langsiktig plikt å sørge for en ’talent mix’ som gås igjennom med et USA som ikke lenger er like sikker på sin satsing. India og Kina går også oppover i verdi- årlig, utvikles og får anledning til å fungere som fortreffelighet. kjeden og drar nytte av store innlandsmarkeder. formelle eller uformelle ledere på veien opp. Man kan også bruke krisen til kompetan- Huawei er et svært godt eksempel på en ny tøff seutvikling – men da må man bryte innsatsen konkurrent til Ericsson og Nortel. Risikoen for det Kriseledelse ned i konkrete læringsprosjekter som henger motsatte kan være REC, dersom selskapet faller Det rapporteres om 30 konkursåpninger per sammen til en strategisk helhet. I et frokostse- på utenlandske hender vil Norge igjen vise seg arbeidsdag og selv når børsen har tatt seg opp, vil minar i Stockholm nylig i regi av International best når det gjelder – som råvarenasjon. det trolig gå et par år før vi igjen kan feire vekst i Executive Search Federation, pekte talere fra både Kjøpere i den innerste dal i Norge kan velge den vestlige delen av verdensøkonomien. Mange Edinburgh Business School og General Electric produkter og tjenester fra sofi stikerte leverandører av rammevilkårene være forandret for alltid og Europa på verdien av å jobbe systematisk og fange i en helt annen del av verden. Det optimale styret det er nærmest uforsvarlig å ikke revurdere sine opp ’high potentials’ på et tidligst mulig stadium. må derfor kunne se bedriften i den store sam- forretningsplaner under vekten av en krisen. I en undersøkelse foretatt av Boston Consulting menhengen. Gode beslutninger sikres bare ved at man forstår Group der internasjonale ledere mener at nettopp hele systemet og tar hensyn til hele verdikjeden. «Talent management» krever umiddelbar hand- Utviklingsprosjekter og talenter Systemforståelse betyr for Det optimale styret ling og mest oppmerksomhet. På plass nummer Konkurranseevnen blir trolig svekket i tiden frem- at man klarer balansen mellom det menneskelige 2 og 3 kom «Improving leadership development» over på grunn av et stort antall unge, uerfarne og det økonomiske og at bakkekontakten sikres og «Transforming HR into a strategic partner». ledere som skal dekke hullene etter de som går i gjennom en god dialog mellom styreleder og dag- Resultatet kan bli strategisk kompetanseutvikling. pensjon. Vi så det under dotcom. Mye av ledel- lig ledelse. Samtidig er styret et kollektivt organ, I krisetider er det lett å stjele ressurspersoner fra seslitteraturen har dessuten vært amerikansk og hvilket betyr at mange virksomheter i krise vil vaklende konkurrenter. basert på troen om en uovertruffen økonomisk trenge styreledere som kan være både executive modell. Men tidsskrifter som Harvard Business coach og mentor i ulike beslutningsprosesser. Kri- Styrets funksjon i kriser Review og Academy of Management Perspecti- ser som ikke løses vil som regel bli større, derfor I sitt Urgent memo to the Board of directors opp- ves fi nner nå ingen tegn til at den amerikanske blir styrearbeid vanskeligere og mer tidkrevende fordrer Professor Paul Strebel ved IMD til å sørge modellen fortsatt er den beste, i motsetning under kriser. Styreleder må derfor i økende grad for 1) sørge for tilstrekkelig likviditet eller om det til det Greenspan hevdet med stolthet i 1998. være tidlig på banen og selvsagt lenge før det opp- er vanskelig; 2) vurdere hvordan businessmodel- NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 27

TEMA: Styrets rolle i krise Styreevaluering Styrets personlighet Internasjonal corporate governance Styreleder som coach og mentor

Det typiske for kriser er at de er unormale og krever grundig analyse. Tendensen vil derimot være at man ikke tar seg god nok tid. len kan gjenskape lønnsomhet eller i det minste økt fl eksibilitet; 3) utnytte konkurrenters svakhe- ter; og 4) fi nne ut om man har de rette partnere og medarbeidere til etter at krisen er overstått. Fellesnevneren for de tre siste er at styret betrakter virksomheten som et system eller fl ere systemer. Verktøyet er forretningsplanen som er konkret nok til at man bruker den, kort nok til at man leser den igjen og igjen, og forstått slik at den fører til god samhandling. Og allikevel fore- slår vi at det er prosessen som er hensikten, mens papiret bare er et hjelpemiddel til å holde fast det som er viktig. Siloer er ikke bra i krisetider. Det er heller ikke et sterkt skille mellom daglig ledelse og styre. Det typiske for kriser er at de er unormale og krever grundig analyse. Tendensen vil derimot være at man ikke tar seg god nok tid. I en krise er det ikke nok at styret kontrollerer – virksomheter i krise trenger et aktivt styre som ressurs. Dessverre kan det være svært vanskelig å få til slike samarbeid når krisen er et faktum. Alene det at man har dårlig tid øker risikoen for at ting går galt og at beslutningsprosessene svikter. Mot denne bakgrunnen virker det særlig irrasjonelt at due diligence inneholder psykologiske aspekter i bare en fi redel av oppkjøp og fusjoner. Nå er det ingen enkel oppskrift på dette – enhver situasjon er unik. Men man kan jo spørre om ikke styrenes beslutninger er litt vel naive når de ikke drar inn psykologisk kompetanse i fusjonsvurderingene. Synergi er langt vanligere i teori enn i praksis! Styret må etter mitt skjønn vektlegge et sam- arbeid med bedriftens ledelse der verktøyet er en forretningsplan som et levende arbeidsdokument. Styret må forstå det store bildet rundt bedriften, både kulturelt og strategisk. Skillet mellom de to nivåene er ikke hellig – og vi må ikke gjøre jobben vanskeligere enn den allerede er. Det optimale styret skal altså være en ressurs for bedriftens ledelse – i tillegg til at det ivaretar I SALG NÅ kontroll og forvaltning av uvanlige og spesielt viktige beslutninger. 28 LIV & LEDELSE NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Ta kommandoen fra Hvordan ledere kan skaffe seg herredømme og innfl ytelse i en ny jobb.

Mer enn noensinne forventes det at ledere skal lyk- ■ å ta hånd om strategiske oppgaver kes fra første dag når de starter i en ny lederposisjon, ■ å ta seg av organisatoriske oppgaver, som inne- og prisen for fi asko er høy, både for bedriften og bærer å vurdere, utvikle og forbedre organisa- lederens karrière. Overgangen til en ny jobb er en sjonen. kritisk periode hvor små forskjeller kan gjøre store utslag. Fordi ledere ofte begynner en ny jobb med Lære, vurdere og diagnostisere uklar oversikt over utfordringene de vil møte, er de I løpet av de tre første ukene på jobb bør nye ledere første månedene en sårbar periode. Spørsmålet er gjennomføre en del møter. Disse skal åpne for ori- hvor stor gevinsten er for en bedrift hvor den nye entering og foreløpige vurderinger, inkludert å gjen- lederen er i stand til å virkelig styre fra dag én. nomgå femårsplaner, inspisere bygg og fabrikker, Å ta kommandoen – at en leder skaffer seg herre- møte nye ansatte og gjennomgå bedriftens arbeids- dømme og innfl ytelse i en ny lederstilling – er en av innsats og resultater. Man bør likevel ikke legge all de dårligst forståtte aktivitetene innen ledelsesteori. verdens vekt på førsteinntrykket når man møter Herredømme er å få en forståelse av organisasjonen, bedriftens ansatte. dens oppgaver, miljøet og problemer. Innfl ytelse er å gjøre inntrykk på organisasjonen, dens struktur Å bygge felles forventninger og ytelse. Å bygge et sammenvevd lederteam er essensielt for et vellykket lederbytte, siden det er gjennom sine kol- Trinnene i å ta kommandoen leger en leder har størst påvirkningskraft på resten Prosessen hvor en leder tar kommandoen går gjen- av organisasjonen. En ny leder er avhengig av både nom fl ere nivåer, hvor den nye lederen veksler på å sine ansatte og sine mellomledere for å gjennom- vektlegge læring og handling. føre den nødvendige læringen og diagnostiseringen i forkant av en endringsprosess. Den nye lederen Steg en: Få oversikten må være forberedt på å konfrontere og løse gamle, Dette er en periode med intensiv læring, og hvor interne konfl ikter i ledergruppa. lederen danner seg et bilde av situasjonen og tar Lederen kan signalisere sine forventninger til grep for å løse problemer han eller hun forstår, organisasjonen med et slagord som fanger en eller enten det er kortsiktige utfordringer som å redusere fl ere av organisasjonens krav. Slagordet vil signa- antallet produkter eller lisere hva organisasjonen bør fokusere på og kan langsiktige utfordringer fungere som et slags kamprop. «Å ta kommandoen – at en leder som å foreta en analyse av forretningsdriften. Det mellommenneskelige som skaffer seg herredømme og inn- må til for ta å ledelsen fl ytelse i en ny lederstilling – er Steg to: Fordyping Vi har allerede påpekt hvor viktig det er å bygge et Den nye lederen har team for at en ny leder skal være effektiv. Nå skal en av de dårligst forståtte akti- allerede tatt de mest vi se på viktigheten av å utvikle gode forhold til vitetene innen ledelsesteori.» maktpåliggende gre- nøkkelpersoner på jobb. At en ny leder har et godt pene og begynner nå å forhold til sine kolleger etter et år i stillingen, er se nærmere på proble- kanskje den største forskjellen mellom et vellykket mer som enten lå skjult og et feilslått lederskifte. Mellommenneskelige pro- under overfl aten eller ikke er like presserende som blemer inkluderer uløste rivaliseringer, konfl ikter andre. Handlingene i denne fasen følger naturlig av om mål og konfl ikter om lederstil. Alle disse kan interaksjonene, problemene og konfl iktene den nye komme som følge av at en ny leder ikke er i stand lederen må håndtere i den nye hverdagen. Lederen til å utvikle felles forventninger om ytelse, roller og bør begynne med å stille spørsmål som «Gjør vi prioriteringer. de grunnleggende tingene riktig? Har vi de riktige I utviklingen av gode forhold, er tre egenskaper distribusjonsnettverkene? Hvorfor har vi fortsatt ekstra viktige: problemer med produksjonen?» 1. I hvor stor grad kan den nye lederen skape fel- les forventninger om måloppnåelse, priorite- Steg tre: Forandring ringer og roller? Den nye lederens hovedoppgaver bør nå være å 2. Hvor mye gjensidig tillit oppstår i forholdet rekonfi gurere en eller fl ere deler av organisasjonen, mellom lederen og ansatte, hvor bredt strekker basert på fordypningen i forrige steg. tilliten seg, og har den blitt testet? Basisen for mellommenneskelig tillit kan deles i to typer: Steg fi re: Konsolidering karakterbasert (integritet, diskresjon, åpenhet, Den nye lederen og nøkkelpersoner i hans team bør konsistent oppførsel) og kompetansebasert nå vurdere konsekvensene av endringene de har (forretningssans, mellommenneskelig kompe- gjort og eventuelt justere dem ved behov. tanse, og oppdragsspesifi kk kompetanse). 3. I hvor stor grad påvirker leder og ansatte hver- Steg fem: Foredling andre ut over det som kreves av deres roller? Når vi kommer så langt, vil lederen ha tatt komman- En leder innehar naturlig innfl ytelse i kraft av doen, og en eventuell usikkerhet vil sannsynligvis sin posisjon, og kan utdele straff og belønning skyldes eksterne faktorer som stigende rente eller gjennom lønnsendringer og forfremmelser en resesjon, og ikke at man er ny i jobben. – men dette blir ikke sett på som like viktig som troverdighet og kompetanse. Tre oppgaver Når en ny leder tar kommandoen, kan oppgavene Konklusjon hans fordeles i tre kategorier. I praksis blir disse tre Av alle overganger en leder må gjennom, er det oppgavene ikke håndtert i rekkefølge, men samtidig. få som er viktigere enn å ta på seg et nytt opp- men for å bidra til vitalitet og nødvendige for- Disse er: drag. Sett fra organisasjonens synsvinkel er det andringer. Toppledelsen og øvrige ansatte kan ■ å utvikle effektive arbeidsforhold med nøkkel- av høyeste betydning å forsikre at lederskiftet gjøre mye for å påvirke hvordan den nye lederen personer er smertefritt, ikke bare for å sikre kontinuitet, håndterer overgangen, ut fra hvordan de velger NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE LIV & LEDELSE 29 begynnelsen FREMRAGENDE FAGFOLK

■ Med enerett for Norge bringer Ukeavisen Ledelse en serie intervjuer med internasjonale enere innen ledelsesfaget.

■ John Gabarro er professor emeritus i orga- nisasjonsatferd ved Harvard Business Schoo. Han har forsket på effektiv ledelse og lederskifte. Han er forfatter og medforfatter av åtte bøker, hvorav The Dynamics of Taking Charge ble kåret til en av årets beste businessbøker av Wall Street Journal. Blant hans klienter er Citigroup, Ernst & Young, IBM og General Electric.

kommandoen er unik, og det gjør det vanskelig å generalisere om prosessen. Det er kun i lærebøker man fi nner multifunksjonsledere som kan kastes «En dår- inn i enhver organisasjon, funksjon eller bransje. lig start i Ingen kan gi et defi nitivt svar på hva som skal til for å lykkes i å ta kommandoen når man blir kas- et viktig tet inn i en ny lederjobb, men her har vi beskrevet oppdrag er noen av prosessene som foregår. I bunn og grunn er det i stor grad opp til hver enkelt leder om han kostbart.» eller hun lykkes.

AV KNOWLEDGE CURVE OVERSATT AV MATHIAS RONGVED

Livsstil og helse

FÅ DIN BEDRIFT I BEDRE FORM!

Ansatte med god helse får økt overskudd og arbeids- glede, og bidrar til økt lønnsomhet i bedriften. Hjelp24 har spisskompetanse innen livsstil og benytter metoder som hjelper din bedrift å forebygge livsstilsrelatert syke- fravær. Vi tilbyr blant annet:

~
;XebbcX[bWT[bT_a^ [Ta
^V
Z^]SXbY^]bcTbc
~
8]bcadZbY^]
^V
caT]X]VbeTX[TS]X]V
~
:^bcW^[SbZdab
^V
X]SXeXSdT[[
Z^bcW^[SbeTX[TS]X]V
~
BcaTbb\TbcaX]VbZdab
^V
aßhZTbc^__Zdab

7YT[_!#
Ta
=^aVTb
[TST]ST
^V
bcßabcT
_aXePcT
WT[bTPZcßa
\TS
&
P]bPccT

den nye sjefen og hvilket mandat som gis. ved å mislykkes. Ledere som mislykkes betaler dyrt U^aST[c
_Ì
#
Z^]c^aTa
ad]Sc
X
[P]STc En dårlig start i et viktig oppdrag er kostbart – for skuffelsen og frustrasjonen, og må leve med både i seg selv og på det personlige plan. Det kan forvirring og usikkerhet i etterkant. velte en karrière, skitne til en CV og påføre smerten Enhver situasjon hvor man blir sendt inn for å ta Kontakt oss på 02442 eller www.hjelp24.no 30 LIV & LEDELSE NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

gen uten oppsigelser og konfl ikter, sier forsknings- Nedbemanninger uten oppsigelser ser ut til å Disse sparkes først koordinator hos Fafo, Eivind Falkum, til E24. Det være trenden i Norge. Forskjellene er store når det gjelder hvem vanlige er at medarbeiderne kan velge et tilbud som ryker først. bestående av sluttpakker, hjelp til å få nytt arbeid I Tyskland og Østerrike sparker lederne oftest og andre ordninger. de yngste, i Frankrike og Spania går de for de eld- 2000 ledere deltok i Harvard-undersøkelsen. ste, mens i Storbritannia er det de dårligste som Resultatene viser at ledere fra Tyskland og Øster- ryker først. Dét viser en studie som er beskrevet rike la mest vekt på prestasjoner når de skulle på nettsidene til Harvard Business Review og også velge ut hvem de ville beholde. I Storbritannia var omtalt hos E24.no. produktivitet viktigst. I Spania og Frankrike er det Norge skiller seg fra andre land ved at det har ifølge studien et særtrekk at det sees på som en utviklet seg en frivillighetspraksis. gave å avskjedige folk som ikke har lang tid igjen – I Norge ligger vekten på å få til nedbemannin- til pensjonsalderen. Morgendagens sosiale helter Den økonomiske krisen verden befi nner seg i vil en dag forsvinne.

anskje vet vi ikke nøyak- Disse tre historiske bølgene nen vi må se den nåværende tig når, hvor og hvordan. av forandring har riktignok blitt økonomiske krisen. Millioner av Alvin og KMen en ting er sikkert. forsinket, forskjøvet, avbrutt eller mennesker lider av den økono- Ingenting kan stoppe bølgene fremskyndet av krig og/eller miske kollapsen, men også den Heidi Toffler av forandring som har vasket katastrofe. Naturen kan ha satt vil utvilsomt forsvinne. Videre ■ Alvin og Heidi Toffler er framtidsforskere og forfattere over menneskets historie: Først en midlertidig stopper for dem. er det ofte slik at økonomiske av den internasjonale bestselgeren Revolutionary Wealth. Deres ble jegere erstattet av bønder, Men i løpet av ti årtusener er det kriser bringer med seg uvanlige tidligere arbeider inkluderer Future Shock, The Third Wave og deretter ble bøndene erstattet av ingentinggg som har stoppet pp dem. mulighetergg for å forandre og Powershift. Paret har også et rådgivningsbyrå kalt Toffl er Asso- fabrikkarbeidere, og til slutt – Det er foran denne bakbakgrun-grun- forbedre våre sosiale forhold og ciates, som bistår bedrifter, NGO-er og myndigheter. første gang for et halvt århundre våre levemåter. siden – ble samlebåndsar- Faren liggerligger i at politikerepolitikere i beidere i økende grad land etter land, i sine for- ner og kommunikasjonsmidler morgendagen. For å få til det må erstattet av søk på å stoppe krisen, gjør at det blir fl ere kunnskaps- vi frigi hjernekraften og ener- kunnskaps- gjør hva de kan for arbeidere, og at disse arbeiderne gien til sosiale innovatører. arbei- å gjenoppbygge i større grad arbeider hjemme- Da den industrielle alderen deredere.. fortiden i fra? Vil vi trenge fl ere veier, eller kom over Europa og Amerika stedet for å færre? ble mange sosiale strukturer forberede En annen utfordring er utdan- skapt for å tilpasse samfunnet til segseg på nelse. Offentlige skoler i mange det nye økonomiske, sosiale og fremti- land er i praksis fabrikker som kulturelle landskapet. den. Et skal forberede unge mennesker Vi glemmer ofte at så godt eksem- til et liv langs samlebåndet: ta som enhver institusjon vi nå har, pel på imot ordre, møte opp ved fabrik- fra sykehus til skoler, fra banker dette ken, gjøre de samme oppgavene til fl yplasser, en gang var ikke- er de gjentatte ganger, forholde seg eksisterende. enorme til et byråkratisk hierarki, og så Det første orkesteret, den sum- videre. første fagforeningen, det første mene som Mange fotballaget, den pumpes debatter om første politistyr- inn i infra- pensum og «Ingenting kan ken, den første struktur. midler til kinosalen og det Før utdanning går stoppe bølgene første supermar- krisen glipp av poen- av forandring kedet ble alle ble get. Nye kunn- oppfunnet en store skapsbaserte som har vasket gang og et sted av susum-m- økonomier – over menneskets en eller annen. mer eller avanserte Det samme er brukt på sektorer i historie.» sant om produk- å skaffe industrielle tene vi benytter arbeid til ddee økonomier – hver eneste dag, arbeidsledige, har radikalt forskjellige krav. på jobb eller hjemme. summer som De trenger arbeidere som kan Uheldigvis er det slik at det bare har blitt sstørretørre tenke uavhengig og komme med ofte følger store økonomiske etter fi nanskrisen. nye ideer under arbeidsforhold gevinster ved å oppfi nne nye pro- Enkelte av disse og -regler som er i konstant end- dukter, mens det ikke følger en tiltakene er fornuftige, ring. Dette inkluderer hyppige slik utbetaling ved å komme opp mens andre er rettet mot organisatoriske endringer, stadig med en ny sosial struktur eller gårsdagens industrier, i stedestedett nye teknologiske nyvinninger, institusjon. for morgendagens. og et dynamisk forhold til andre På veien fremover må vi sørge For eksempel er det mange organisasjoner, fra offentlige for insentiver og belønninger veier som desperat trenger ved- organer til frivillige organisasjo- for dem som skal skape de nye likehold, ut fra antakelsen om at ner. systemene, nettverkene og orga- de fortsatt vil være trafi kkert av Infrastruktur og skoler utgjør nisasjonene som er passende for mennesker som skal til og fra bare en liten del av bildet. I morgendagens teknologier og jojobb.bb. Men hva skjerskjer om raskere,raskere, praksis er de fl este av våre insti- kunnskapsbaserte samfunn. mindre og billigere datamaskdatamaski-i- tusjoner – fra helse og energi til Når mange land går fra offentlig byråkrati – skapt for industrielle til postindustrielle å tjene behovet til den indus- samfunn vil sosiale innovasjo- trielle tidsalderen. Mange av ner være minst like viktige som forslagene for reform i slike nye teknologier. Det er på tide Først ble jegerejegere erstattet av bønder, institusjoner er også basert på å innse at mange av de sosiale deretter ble bøndene erstattet av fabrikkarbeidere, og til slutt – første fortiden, ikke framtiden. strukturene vi avhenger av i dag gang for et halvt århundre siden – bblele Det som mangler er genuint for lengst er utdaterte. Sosiale samlebåndsarbeidere i økende ggradrad innovative ideer for nye institu- innovatører vil være historiens erstattet av kunnskapsarbeidere. sjoner og holdninger tilpasset neste helter. NR. 26 – FREDAGREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELEDELSE LIV & LEDELSE 31

FOTO: BÅTENS VERDEN

TILSVAR PÅGANGSMOT: Ungguttene i redaksjonen i Båtens Verden: Fra venstre: direktør og ansvar- lig redaktør Vetle Børresen, journalist og salgssjef Marius Magnussen, og grafi sk designer og – IQ, EQ og SQ annonsesjef Mathias Pedersen. Ukeavisen ledelse nr. 24, fredag 26. juni skriver Per-Egill Frostmann at INNLEGG ISpirituell Intelligens (SQ) er udo- ■ Av Turid Verdens kumentert, og omtales først og fremst Torbergsen, daglig som en religiøs tilstand. leder av TCI – The Det er viktig å få presisert at SQ Coaching Institute. ikke handler om religion, og det i dag E-post: TCI@coach- foreligger både forskning og en del inginstitute.no internasjonal litteratur rundt dette yngste leder? emnet innenfor psykologi, nevrologi, antropologi og ledelsesfag. «Det er viktig å få SQ handler først og fremst om den Vetle Børresen (16) utgir – Det koster intelligensen som vi bruker for å sette presisert at SQ ikke Bladets inntekter kommer fra 500 abon- våre liv og handlinger inn i en større, handler om religion, magasinet Båtens Verden. nenter, løssalg og annonsører. Opplaget er rikere og mer meningsgivende sam- Den unge lederen har på på 1500 eksemplarer. Men det krever hardt menheng – hvor vi opplever visjoner og det i dag foreligger arbeid å få dette til. og ser de grunnleggende verdiene i både forskning og en del kort tid skaffet over 500 – Det koster å gi ut et 76-siders blad. livet vårt. abonnenter. Nå tar han Utgiftene er selvklart trykk og porto. Vi har Det er den intelligensen vi kan internasjonal litteratur nesten 100 annonsekunder. Disse må føl- bruke for å oppdage at en handlings- opp kampen med de andre ges opp før hvert nummer, sier Vetle. Kun- måte eller livsvei er mer meningsfylt rundt dette emnet dene har bedriften skaffet seg, blant annet enn en annen. Organisasjoner og aktørene i markedet. på Sjøen for alle og Båter i sjøen-messen, mennesker med høy grad av SQ kjen- innenfor psykologi, begge messer i Oslo-området. netegnes bl.a. ved at de er visjons– og nevrologi, antropologi og AV BÅRD ANDERSSON verdibaserte. [email protected] Kjent i bransjen Det innebærer at de er bevisst sine ledelsesfag.» Ifølge Børresen har Båtens Verden blitt et visjoner, innerste verdier og hva som For å kunne drive en lovlig bedrift, har Bør- kjent magasin i bransjen. De tre ungdom- motiverer dem. De har evne til å se seg resen registrert sitt selskap som elevbedrift, mene i redaksjonen har bygget opp bla- selv, andre mennesker og organisasjo- Jeg må også si meg helt enig i Lars i regi av Ungt Entreprenørskap. Nå registre- det fra å være et lite gratisblad til å bli et nen i en større helhet, og er også klar Esholdts artikkel i Ukeavisen ledelse rer han et DA. 76-siders glanset magasin. på hvorfor de gjør det de gjør. den 12.06., hvor han sier at det ikke – Elevbedriftskonseptet er egentlig ment – Vårt første nummer ble trykket på en De verdsetter andre sitt synspunkt, fi nnes noen mirakuløs trylleformel som en læringsmetode i grunnskolen der enkel laserskriver i 50 eksemplarer, og ble og har samtidig mot til å stå for og som sikrer et suksessfullt utfall i en man etablerer en bedrift og avvikler samme utgitt gratis. Dagens utgave har samme kva- gjennomføre handlinger i forhold til ansettelsesprosess. Det fi nnes det hel- år. Vi tok imidlertid kontakt med Ungt litet som de andre veletablerte bladene på sine egne overbevisninger (Danah ler ikke når det gjelder forfremmelse Entreprenørskap selv, for å kunne drive markedet. Vi satser på en bred stoffmiks, Zohar). eller talentutvikling. lovlig. Bedriften har blitt drevet utenom basert på både motor- og seilbåtrelaterte I Frostmanns artikkel kommer Min erfaring er den samme som skolen, og vi har aldri jobbet med bladet artikler, sier Børresen. det også fram at det er urovekkende hans, dvs. at både enkelte kunder og på skolebenken, sier Vetle. Bedriften gjør alt selv, bortsett fra tryk- at mange organisasjoner baserer sin bedriftskonsulenter klamrer seg til Båtens Verden ble registrert elevbedrift king. rekruttering, forfremmelse og talentut- illusjonen om at tester skal gi dem våren 2006. Børresen og hans kollegaer, – Det er spesielt morsomt å høre at noen vikling på EQ tester. høy grad av forutsigbarhet, tilsynela- 16-åringene Marius Magnussen og Mat- mener vi er Norges beste båtblad, smiler Det er jeg helt enig i. tende legitimitet og beviselighet som hias Pedersen, har Vetle Børresen. Samtidig fi nner jeg det like urovek- vitenskapelig kan ligge på et meget vært i møte med kende at både bedrifter og konsulenter begrenset sted. en bedriftsrådgiver, «Alt i alt har rollen som Lederansvar foretar konklusjoner og beslutninger Esholdt reiser også en del sentrale og har fått smaken Han forteller at han kun basert på IQ tester. spørsmål: Hva er suksess egentlig?, på gründerlivet. leder i denne bedriften også tidligere har Hverken IQ- eller EQ-tester er nok hvordan skal det måles?, når kan det Likevel er Børresen vært leder og star- til å forklare kompleksiteten av den måles?, av hvem?, ut ifra hvilke krite- innforstått med at gjort meg bevisst på at tet andre prosjek- menneskelige intelligensen. Når dette rier? konkurransen blir jeg ønsker å bli leder når ter og klubber. Her likevel gjøres i stor skala, så kan dette ha Etter fi nanskrisen er det kanskje på tøffere. fi kk han smaken på sammenheng med et behov for å forstå tide å ta et oppgjør med nettopp disse – Det blir nå jeg skal ut i arbeidslivet.» ledergjerningen. denne kompleksiteten. Resultater av IQ spørsmålene. strengere regler – Jeg hadde aldri og EQ tester betyr imidlertid ikke at vi Svært ofte er det slik at enkeltmen- for vår virksomhet. trodd at bladet ville har funnet de eneste og fulle sannheter. nesker, organisasjoner og samfunn Moms må legges på våre produkter, skat- bli så stort som det faktisk har blitt. Det er Spørsmålet blir også; hvor relevante bygger sitt virke på gamle teorier og ter må betales og det stilles ikke minst klart at det blir mye jobbing og slit. Men alt er disse testene i en bedriftssammen- måter å gjøre ting på, uavhengig om tøffere krav til drift og regnskap. På den i alt har rollen som leder i denne bedriften heng i 2009 – eller er de faktisk til dette fungerer eller ikke. andre siden er det meget interessant for tre gjort meg bevisst på at jeg ønsker å bli leder dels utgått på dato? I Tidskriftet for Heldigvis har det alltid vært noen 16-åringer å få denne erfaringen. Dette vil når jeg skal ut i arbeidslivet. Det å kunne ta Den norske legeforening nr. 16/2001, i som opp gjennom historien har hatt åpne fl ere dører for oss. Blant annet venter beslutninger og følge en bedrift så nært er artikkelen om «Intelligens og IQ», blir mot til å rope når keiseren er uten klær Interpress (distribusjonskanal for blader, veldig morsomt. Å få til noe gjennom hardt det konstatert at IQ tester har verdi, – det var slik vi oppdaget at jorden var red.anm.) på dette, slik at vi får skikkelig arbeid er noe jeg setter stor pris på, selv om men hva de måler er usikkert. rund og ikke fl at. løssalgsdistribusjon på bladet, sier han. også vi opplever nedturer, sier han. 32 LIV & LEDELSE NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Vårt umettelige MEDIEFORBRUK like medier tar mer og mer av vår tilmålte mental interpersonlig reaksjonsbehov fjernes til tid. Familiefolk dras inn i mediers verden fordel for mer input. Læring kan utebli av fl ere uten begrensninger og uten at de synes årsaker. Mengden er for stor og bearbeidingen Terje U Borg å gjøre motstand. En familiefar med tre barn droppes. Hele informasjonsberget fra dagens kan gjerne bruke hele døgnets våkentid på ulike mediekonsum fl yttes direkte over i hjernens medier, mens mora nøyer seg med noen færre utilgjengelige bossarkiv. Omtrent som vårt for- timer. Det totale forbruket av medietid har økt døyelsessystem kvitter seg med avfallet før neste dramatisk de siste ti årene og ser ikke ut til å ha døgn. Bare med den forskjellen at noe verdifullt funnet sitt endelige høydepunkt. Konsumet bare blir igjen til kroppens drift. Kanskje klarer unge stiger hos barn og unge og nå hjerner å skille ut det varig verdifulle? Vi kan styrer skolen dem i tillegg inn ikke utelukke at hjernens funksjon endres og Gry på det samme med læringsplatt- dreies mot et mer altomfattende oversiktsbehov Espedal formen It’s learning. Internett med økende korttidslagerkapasitet. har vokst fra 10–20 prosent av Men kroppens bevegelsesbehov og naturopp- MER ENN voksne brukere for ti år siden til levelser må vike for all denne tidsbruken. Vi cirka 70 prosent i dag. Vår totale limes til sitte- og liggestillinger like ofte som vi disponible tid er snart brukt er inne i medieverdenen. Vi kan ikke bruke våre opp. Vi sitter igjen i vår godstol skaperbehov og våre dialogevner like godt om vi med hodet fullt av alt som er alltid skal kombinere det med multitasking. Noe JOBBEN utenfor vår familie og utenfor og noen blir diskriminerte og må vente mens Ellen Av JAN vår påvirkning. Vi er mentalt vi svitsjer på og av. Denne åndsfraværenheten Kjos-Kendall SPURKE LANDAND koblet til en tankeløs passivise- merkes og svekker vår mellommenneskelige rende tilværelse med appetitt på kontakt. Barn og samboere snakker for tomme Jan Spurkeland er rådgiverer og driver fi rmaet enda mer. hoder og blikk – og døve ører. De utvikler det vi Relasjonsledelse AS. E-post: post@ kan kalle for relasjonell døvhet- som betyr at de relasjonsledelse.no Prisen vi betaler gjenkjenner stemmer, men hører ikke innhol- Døgnet har ikke fått fl ere timer det. Konsekvensene kan bli langt fremskreden de siste ti årene og Vårherre har irritasjon med tilhørende svekkelse av relasjo- ingen planer om å endre hastigheten på jord- nen. Det er fremdeles slik at ignorering fremkal- Morten Müller-Nilssen rotasjonen. Han gir oss heller ikke reduksjon i ler irritasjon i nære relasjoner. kroppens rytmiske hviletid. Ergo må vi fordele tildelt tid på alt vi vil og må klare i et 24 timers Er vi villige til å redigere? opplegg. Noen omkring oss har mistet sam- Mediespekulanter fôrer og lokker oss med værstid, og noen nær oss har fått samtaletiden stadig fl ere valg. Kan vi forestille oss at vi blir dramatisk redusert. Vi lukkes mer og mer inne i vår egen redaktør? Hvordan ser vårt ukesregn- vårt indre konsumlager. PC-ene åpnes ved mor- skap ut på alt vi vil oppleve og ønsker å tilfreds- gengry og lukkes kanskje av familiens siste sen- stille? Hvilke støyskjermer går det an å sette gevandrer. Oppmerksomheten mot nyheter drar opp i våre liv? Hvem ønsker vi å bruke mer tid Berit oss inn i ulike media mellom 20 og 50 ganger i sammen med? Hvem venter på vårt nærvær? Cappelen vår våkne tid av døgnet. Vi repeterer audiovisuelt Siste uken har jeg tilbrakt sammen med en av til det kjedsommelige dagens nyheter fra inn- og mine yngste barnebarn – dag og natt med en utland med en meningsløs frekvens. Tanker om toåring. Lek og latter, gråt og behovstilfredsstil- å redigere vårt eget forbruk har ikke streifet oss. lelse på alle fronter. Han har ingen behov for Selv om Vårherre ikke har tatt fra oss vår egen medier og vil gjerne dra meg ut i naturen og vilje, kan det se ut som at den sløves. Ungdom oppleve alt annet enn andre moderne men- i Japan klarer å forbruke 38 timer pr. døgn ved nesker. Helt til han sovner mellom hendene Lisa å multitaske fl ere medier samtidig. Hvis min mine i naturlig tilfredshet av gode aktiviteter. Wade ungdoms psykologiprofessor fremdeles har rett, Støtt fi nner han på nye utfordringer. Til slutt har vi kun en oppfatningskanal tilgjengelig fi kk han meg til å løpe rundt huset både foran til enhver tid. Det betyr at vår evne til å svitsje og bak han – runde etter runde i et ustoppelig mellom ulike informasjonskilder og konsumere langdistanseløp. Min tilfredsstillelse går på fl ere inntrykk i samtidighet har økt i senere år. kontaktkvaliteten vi oppnådde disse dagene. Vel Vi har lært å skanne alt vi kommer over uten anvendt tid. Jeg savner fremdeles ingen ting av å bearbeide noe som helst. Refl eksjonstid og mitt gamle mediebehov. I SALG NÅ 34 NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

;\kXcafdj\ke`e^j`e[\bj#j\jfe^aljk\ik )'',4('' Tregt i juni ((/ X Den ferskeste statistikken over varehandelen viser at butikksalget gikk ((- ned med 2,5 prosent fra mai til juni (jus- tert for sesongvariasjoner). Størst fall var NÆRINGSLIV ((+ det i salg av nærings- og nytelsesmidler, men også møbelselgerne måtte fi nne seg (() i lengre tid enn i andre bransjer mellom hver gang det plinget i kassen for et salg. ((' Det samme gjaldt for elektriske varer. & NYSKAPING ' )''. )''/ )''0 Grafen er en indeks, og viser endringer B`c[\1JJ9 i prosentpoeng. Danker ut Think Neste år kommer 2011/2012. Men lenge før den tid, pet og har i tidlig på året neste år, kommer tele- øyeblikket nærær de første familie- marksselskapet Miljøbil Grenland 72 prosent aavv elbilene på norske med sin fi reseters elbil, beregnet aksjene, samtmt på langt mer enn kjøring til og fra styreleder- veier. Et norsk/indisk butikken. posten. Indiaia – Vi har utviklet en unik bat- er på full fartrt samarbeid kan vinne teriteknologi, som vil gjøre oss opp som enn elbilmarkedet og danke til den mest konkurransedyktige betydelig bil-l- elbil-produsenten på markedet, produsent i ut Think fullstendig. sier administrerende direktør Bjørn verdenssam-- Nenseth i Miljøbil Grenland. 5000 menheng, AV ELISABETH LUND, PORS- el-biler skal snart ut på det norske med Tata i GRUNN markedet. Mens Think har hatt alt spissen. Tataata [email protected] fokuset, har telemarkingene jobbet Motors var på seg opp i det stille. Nå er de så godt jakt etter ny – Stopp. Du får ikke lov til å ta bilder som klare med sin nye el-bil, Tata teknologi till å her! La meg få se kameraet ditt. Indika Vista EV. bygge elbiler.r. Teknisk direktør Lars Ole Valøen – Den fant i selskapet Miljøbil GrenIand er Norsk/indisk de her, sier Nen- ikke nådig. Vi er inne på hemme- Utviklingen av den nye elbilen fore- seth. Selskapetapet lig område, med fare for å røpe siste går i de gamle produksjonslokalene har utviklett enen nytt innen bilhemmeligheter. Det til næringsparken på Herøya i Pors- egen litium-ionm-ion må ikke skje, vi lar ham få se appa- grunn, omdøpt til bygning 114, Her- batteriteknologi,logi, ratet. øya Industripark og planleggerger å etter Hydros bort- bygge en av verdenverdenss stør- I skyggen fall. Selv om det er ste batterifabrikkerabrikker i Porsgrunn. av Think «Vi har utviklet sommer er det full Litium-ionbatterieneatteriene veier mindre, I norske byer rul- en unik aktivitet her. Hem- lader raskere,e, er mer effektive og ler de små el-kjø- melighetsholdet sikre enn andredre batterier. retøyene. De kjø- batteriteknologi, er omfattende, rer verken langt som vil gjøre ingen får komme Batterinerdd eller fort og har inn i det innerste, Teknisk direktørektør Lars Ole Valøen, bare plass til en oss til den mest og slett ikke noen som også fungererngerer som vaktbikkje, eller to personer. konkurranse- med fotoapparat. har mye av ansvaretnsvaret for utviklingen Vi blir de første som lanserer Hverken Buddy, – Du skjønner av batteriteknologien.nologien. Med en dodok-k- en familieelbil i Norge, sier direktør Bjørn Nenseth som produseres dyktige elbil- vel at vi ikke vil ut torgrad fra NTNU og spisskompespisskompe-- i Miljøbil Grenland. på Økern, eller med noen av hem- tanse i batteriteknologieriteknologi i lomma, indiske Reva klas- produsenten på melighetene våre dro han til Canada for å utvikle sifi seres som biler, markedet.» før bilen er klar kunnskapene ytterligere. Det ble men som fi rehjuls for markedet? fem års jobb ved en batterifabrikk holder kortene tett til brystet nå, Torino i Italia med en prøvebil i fjor motorsykler. Bjørn Nenseth i før trønderen ble headhuntet til Mil- sier han. sommer. Der ventet mange av Tata- Heller ikke ute Miljøbil Grenland jøbil Grenland som teknisk sjef. Han og andre i selskapet har toppene. i verden har produksjon av større leder det som kan bli et indisk-norsk – Nå er vi i mål med det meste av brukt mye tid hos Tatas forsknings- – Det var helt forferdelig da vi el-biler tatt ordentlig av. Alternati- bileventyr. Selskapet hans hadde for teknologien. Det som gjenstår, er å senter i Warwick i England, der skulle teste den nysammenskrudde vet for miljøbevisste bilkjørere som inntil et drøyt år siden problemer kjøre et omfattende test- og valide- mye av engineeringsarbeidet har bilen, dagen før så gikk den ikke. Vi skal lenger enn til nærmeste tett- med å få nok kapital til å utvikle ringsprogram på batteriene, som vil skjedd. Tilsvarende har Tata hatt skrudde og koplet til langt på natt sted har vært ombygde biler med sin særegne batteriteknologi videre, veie rundt 200 kilo og bestå av fl ere folk på besøk i Porsgrunn nesten og satset på å ikke ha ufl aks neste batterier fra Citroën, Peugeot, Fiat og måtte se seg om etter en samar- hundre deler. Det å sette sammen ukentlig det siste året. dag. Dagen etter gikk den uten eller Renault. Og norske Think sli- beidspartner. De fridde like godt til disse er en komplisert prosess, noen som helst problemer, og Tatas ter med fi nansiering. Tata, et av Indias største selskaper, og omfatter blant annet deler fra Så italienerne skvatt styreformann fi kk opp så stor fart Nå kommer alternativene. I som- med en omsetning på rundt 200 en rekke underleverandører, sier Den trønderske batterispesialisten da han prøvde bilen at italienerne mer lanserte Mitsubishi sin første milliarder kroner. Valøen. Han vil ikke si hvem under- var også høyst tilstedeværende da skvatt unna, sier Valøen. elbil i Japan, og etter planen skal Og de fi kk napp. Tata Motors leverandørene er. nordmennene hadde kontaktet Tata Ifølge Valøen var Tata svært for- den være på det norske markedet i kjøpte aksjemajoriteten av selska- – Konkurransen er så tøff, vi og fi kk beskjed om å møte dem i nøyd med bilen og gikk i forhand- NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE 35

>a\jk\[µ^e Færre 9fc`^gi`j\i`lc`b\cXe[ Bolig- (+D )'', turister +'' prisene ()D )''- @icXe[ X Juni ble ingen jubel- *'' JgXe`X X Norge, Storbri- ('D )''. LB )''/ måned for norske hoteller. Efi^\ tannia og Tyskland /D )''0 Utenlandske gjestedøgn falt )'' Jm\i`^\ (så vidt) har stigende med 10 prosent i forhold til ;XedXib boligpriser, mens de -D LJ8 KfkXc Efi^\ LkcXe[\k året før. Heldigvis for bran- faller i andre tone- +D KpjbcXe[ sjen overnattet nordmenn ('' jkµijk\Yp\i angivende land. Grafen, )D like mye som før, slik at AXgXe som er laget av Holberg

(((+)/+( ((-,*-,(((-,*-,( ()+-.'.*()+-.'.* ()-0',((()-0',(( ()*(+)(0()*(+)(0 ./0*.+)./0*.+) /*-*+),/*-*+), /0).-/0/0).-/0 0'-/.,)0'-/.,) 0'.-'-)0'.-'-) *(/*'*.*(/*'*. *))'/,**))'/,* *++,)',*++,)', *,'/+/-*,'/+/- *(.())(*(.())( den totale reduksjonen ble (00.(00/ (000 )''' )''( )'') )''* )''+ )'', )''- )''. )''/ )''0 )'(' Fondene, viser prisutvik- ' ' B`c[\1@eefmXjafeEfi^\ begrenset til 3 prosent. B`c[\1?fcY\i^=fe[\e\ lingen i ulike land.

FOTO: ELISABETH LUND Miljøbil Grenland

■ Etablert i 1997, opprinnelig for å leie ut elbiler. Siden 2008 et norsk/indisk selskap som skal produsere familieelbiler i Porsgrunn. Der skal det byg- ges opp en av verdens største batterifabrikker. Tata Indika Vista EV er en 4-seters elbil, med kapasitet til å gå 200 km og som vil koste ca. 250.000 kr. Den skal være klar neste år. ■ Største eiere: Tata 71,69 % Skagerak Energi 15,1 % Electrovaya 6,42 % Grenland Industri 5,66 % ■ Styreleder: Ravi Kant, Tata Motors

Ifølge Nenseth vil de totale kost- nadene ved å produsere el-bilen bli omtrent 400 millioner kroner. Det innebærer blant annet penger til å bygge fabrikken, leie av lokaler og til selve utviklingen av batteritek- nologien.

Tror på elbilmarked – Vi kalkulerer med at elbilmarke- det blir et stort marked. Vårt nor- ske mål er å produsere 5000 elbi- ler årlig til det nordiske markedet, mens Tata har sine planer for det indiske markedet, sier Nenseth. Tata bygger samtidig en produk- sjon for 400.000 Indica Vistabiler bygget for bensin og diesel. Regjeringens mål er at 20 prosent av den norske bilparken skal være el- biler innen 2020. Det betyr at over 400.000 biler skal gå på elkraft. Nenseth er ikke bekymret for at det skal bli for lite elkraft i Norge med alle elbilene han ser for seg. – Dette må jo regjeringen ha vur- dert, sier han. Miljøbil Grenlands strategi er å vinne markedsandeler ved å holde seg i front teknologisk med sin bat- teriteknologi. De mener at de dess- uten har en svært kostnadseffektiv produksjonslinje å vise til. – Det var nesten sjokkerende å se på forskjellene fra amerikansk bilproduksjon til den Tata har byg- linger med nordmennene om opp- kjeden i Norge, britiske kolonihis- vil koste ca. 210 millioner kroner get opp i India. Mens amerikaner- kjøp. sier Nenseth. Han torie med blant i investeringer. Den vil gi arbeids- nes er tungrodd og lite effektiv, har viser til at Think «Konkurransen annet høyrekjørte plasser til i overkant av 100 perso- inderne bygget opp en produksjons- Hemmeligheten er batteriet gjør det omvendt; biler. Men de neste ner. Selskapet har blant annet fått linje med svært få ledd og med bruk Når batteriene er klare for mas- de bygger bilen i er så tøff, vi bilene skal lages et lån på 60 millioner kroner fra av siste nytt innen tysk robottekno- seproduksjon, skal Tata-elbilene Norge og kjøper holder kortene for venstrekjøring Innovasjon Norge til fabrikken. logi. Det er klart det blir billigere, bygges ved Tatas hypermoderne batteriene ute. og nordiske for- – For regjeringen er det viktig å sier Valøen. bilfabrikk i Puna i India uten motor De første 100 tett til brystet hold. arbeide aktivt for at norske bedrif- Nordmennene i Miljøbil Gren- og batteri før de skipes til Norge og Tata-elbilene skal nå.» Den norske ter kan utnytte sine muligheter for land er ikke redd for å bli slukt av Grenland. Her skal nordmennene produseres i Eng- batterifabrikken nyskaping og innovasjon. Miljø Inn- inderne; de tror ikke planen deres bygge inn batteri og motor før el- land og delvis sel- skal bygges neste ovasjon (Miljøbil Grenlands datter- er å fl ytte alt til India. bilene er klare for markedet. ges der, delvis bru- høst. Etter planen selskap) er et godt eksempel på at de – Vi sitter på teknologien her, – Det er det mest kompliserte kes som testbiler neste år. Bilene starter da produksjonen av bat- tiltakene som er iverksatt kommer derfor ser vi ingen fare for det. Vårt arbeidet som skal gjøres her, og det lages for høyrekjøring i India, et terier umiddelbart, med kapasitet innovative bedrifter til gode, sier mål er å være batteriteknologisente- betyr at vi får 60 prosent av verdi- land som fortsatt henger igjen i på 5000 det første året. Fabrikken statssekretær Øyvind Slåke. ret i Tata, sier Nenseth. 36 NÆRINGSLIV & NYSKAPING NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Tønsberg. Nå kommer mini LNG-anlegg Flybåt-suksess Mange LNG (flytende, nedkjølt natur- leres på en norsk LNG-tanker som er Gründeren ble sett på som sjanseløs. vestfoldinger gass) har til nå vært produsert i under bygging i Kina. Frakter snart passasjer nummer 100.000 benytter seg svære fabrikker, som i Snøhvit-anleg- Dette er første nybygg i en serie på siden 2006. av Rygges get på Melkøya utenfor Hammerfest – seks småskala LNG-skip. Anlegget skal – Selv om det aldri ble noen «fl ying start» destinasjo- Europas første eksportanlegg for LNG. kondensere LNG som koker av og har for Flybåten har vi siden den første overfarten ner akkurat Nå kommer det første «småskala gått over i gassform. Med andre ord vokst jevnt og trutt. Men nå bli passasjer- som østfol- LNG-anlegget» som er basert på rime- kjøle gassen ned igjen, og dermed på kurvene stadig brattere, sier gründer Arne dingene reiser over til Torp Sandefjord. lige hyllevarekomponenter, ifølge nett- nytt gjøre den fl ytende. Osmundsvaag til Demokraten. Ifølge gründeren er det den kjappe over- stedet Inno design. Minifabrikken er Løsningen bidrar til å hindre utslipp Etableringen av fl yplass på Rygge hjalp farten, de korresponderernde skyssbus- utviklet og fullskalatestet av SINTEF og av klimagasser og sørge for at hele bedriften betraktelig. Flybåten frakter pas- sene og de gode parkeringsmulighetene rederiet I.M. Skaugen, og skal nå instal- lasten kommer fram til kunden. sasjerer mellom mellom Engelsviken og som gjør bedriften konkurransedyktig.

Innvandring og innovasjon Nå våre lesere ens vi her hjemme er opptatt av at innvandrerne INNLEGG Mundergraver velferds- ■ staten er man i mange land Av Rasmus Falck. med en annonse i opptatt av hvordan de kan berike E-post: [email protected] samfunnet. Et konkret område er innovasjon. «Vi har muligheten til å tiltrekke NYHETSBREVET Kunnskapsrike innvandrere kan være en kilde til entrepre- oss innvandrere og integrere det nørskap og innovasjon. I Silicon Har du en bestemt målgruppe Valley er det minst en innvan- de kan bidra med. Dette ville gjøre oss rikere, drer på gründerteamet i over mer kreative og innovative.» du skal nå? Vi kjenner leserne halvparten av de nyetablerte kunnskapsbedriftene. Uten- våre. Seks dager i uken landsfødte representerer om lag mer effektive etter som de lærer I bedrifter hvor kreativitet og 10 prosent av den arbeidende seg å samarbeide og utnytte nyskaping gir stor avkastning sender vi ut nyhetsbrevet befolkning. Allikevel represen- deltakernes ulike ferdigheter og vil man virkelig få resultater av terer de 25 prosent av antall synspunkter. mangfold. til over 14.000 mottakere. vitenskapsmenn og ingeniører og nesten 50 prosent av doktor- Mangfold må ledes riktig Hvordan komme videre? gradene. De har bidratt eksep- Det er imidlertid ikke bare et Vi vet for lite om hvordan inn- Nylig hadde vi en leserundersøkelse sjonelt målt i antall Nobel Priser. spørsmål om tid og tålmodig- vandringsmønsteret påvirker blant våre nyhetsbrevabonnenter På enkelte ingeniør høyskoler er het. Undersøkelser viser at innovasjon. For å kunne drøfte fi re femtedeler av doktorgrads- i halvparten av de kulturelt temaet trenger vi økt kunnskap. som ga følgende informasjon: studentene fra utlandet. Det heterogene gruppene ble det Mye av vår fremtidige velferd er ■ påstås at universitetenes patent redusert interaksjon mellom avhengig av innovasjon. Det mer 50/50 fordeling mellom kvinner og menn søknader korrelerer med antall deltakerne. Større konfl ikter vi blir avhengig av innovasjon ■ 56 % har en inntekt på 500.000 eller mer utlendinger. med hensyn til løsning av fra kreative bysamfunn det mer Her hjemme er det ikke oppgaven, redusert samarbeid, vil vi trenge innvandrere som ■ 69 % jobber i privatsektor uvanlig at de nye kunnskaps- samhørighet og engasjement. kan bidra. Dette stiller krav til bedriftene har mange inter- Mangfold må ledes riktig for å vår evne til å absorbere påvirk- ■ 61 % leser nyhetsbrevet daglig nasjonale talenter i staben. Et sikre seg gevinstene. ningen fra innvandrerne. Et eksempel på dette er nettleser Det gir ikke uttelling om ikke punkt basert innvandrer system ■ 68 % har beslutningsmyndighet ved innkjøp selskapet Opera Software med ulike ideer bringes sammen. I (som i Canada) i den hensikt 55 nasjonaliteter blant sine 350 et lokalsamfunn der de ulike å bare slippe inn fagfolk som ansatte. grupper lever atskilt fra hveran- er verdifulle i en tradisjonell For priser og mer informasjon gå til dre blir det ikke kreativt. Folk vitenskapelig og teknologidreven ukeavisen.no/annonser eller kontakt prosjektleder Mangfold ikke alltid riktig med ulike ideer må fi nne måter innovasjon kan vise seg å være nett, Arne Bergsli. En gruppe som er sammensatt å treffe hverandre på og kom- feil i en økonomi, som Storbri- Mail: [email protected] av personer med ulik bakgrunn munisere. tannia, som er avhengig av mer Telefon: 22 31 02 17/Mobil: 91 73 78 10 vil utfordre en problemstilling Det er en utfordring å skjult innovasjon som i kultur, fra fl ere sider. Følgelig er det koordinere ulikheter. Feilkom- underholdning, mote, design og større sannsynlighet for at man munikasjon og misforståelser fi nans. fi nner en god løsning. Mangfold er vanligere, særlig dersom Kanskje det ville være nyt- kan resultere i nyskaping. Det ikke alle snakker samme språk tigere å fokusere på hva slags er imidlertid ikke vesentlig eller fl ytende. Nyskaping følger ofte mangfold vi ønsker fellesskapet noen garanti for at innovasjon av kombinasjoner av ulike ideer. trenger for å dele felles mål og oppstår. Flere innovative land, Dersom deltakerne i et team verdier, felles prosedyre for hva som har blant de høyeste andeler ikke kan kommunisere blir det som er «fair» behandling samt patenter i verden, slik som vanskelig for dem å dele ideer. nødvendige prosesser og møte Sør-Korea og Finland kjenneteg- Ofte blir det også vanskeligere å plasser der ideer kan deles og nes av liten innvandring og en enes om en felles retning. kulturer utveksles. homogen befolkning. Ulikt sammensatte grup- Et mangfoldig samfunn blir Mangfold gir fordeler, men per er innovative bare når de kreativt i skjæringspunktene også kostnader. Det kan hindre opplever et sterkt fellesskap, som der ulike ideer og kulturer innovasjon, men kan også bidra felles mål, verdier, språk, proses- mingler og blandes. Innvand- påpekes det i et nylig utarbeidet ser eller identitet. Når mangfold ring vil bidra til innovasjon notat fra den London baserte ikke har slikt lim kan resultatet bare når man samtidig har en tankesmien NESTA. bli lite innovasjon, men også føre politikk som promoverer sam- Det tar tid før mangfold til konfl ikter og underminere til- handling og integrering. Språk gir resultater. En utenlandsk liten som er en forutsetning for er kritisk. undersøkelse viser at mangfold nytenkning. Vi har muligheten til å gir økt kreativitet og funge- Innvandring bidrar til kultu- tiltrekke oss innvandrere og rer bedre det lengre teamet relt mangfold. Dette kan være integrere det de kan bidra med. arbeider sammen. Fordelen verdifullt i et samfunn som står Dette ville gjøre oss rikere, ved homogene grupper er at overfor kompliserte utfordrin- mer kreative og innovative. For de fi nner det lettere å handle ger der det er behov for kreative samfunnet i sin helhet vil vi i raskt. Kostnadene i forbindelse løsninger. Mangfold bidrar med stadig større grad være avhengig med homogene grupper er ytterligere verktøy, ferdigheter og av innovasjon. Innvandrerne vil langt lavere i starten. Men over synspunkter som kan brukes til kunne bli en vesentlig kilde til tid blir de heterogene grupper å løse utfordringene. økt dynamikk. BOKGUIDEN

John-Erik Stenberg Morten Huse og Arild Inge Søland Resultatledelse Styreledelse – i teori og praksis! Styret som team og prosessorientert styrearbeid Mange dyktige ledere har lært seg å bruke resultatledelse til å sikre I denne boken presenteres styreledelse som en ny måte å tenke på. bedre resultater og verdiforankre ledelsesarbeidet. Resultatledelse Utfordringer i tilknytning til dette innebærer å skifte vektlegging har bidratt til utvikling av bedre og enklere ledelse, og denne i forbindelse med styreledelse fra corporate governance til den boken viser hvordan det gjøres i praksis. Sammen med ledere i menneskelige siden ved styrearbeid; fra kontroll til verdiskaping; privat og offentlig virksomhet har vi siden starten av Considium fra uavhengighet til mangfold og kompetanse; fra beslutningso- Consulting Group i 1985 vært med på å utvikle resultatledelse. rientert til prosessorientert styrearbeid; fra ordfører til leder og Boken reflekterer erfaringen og kompetansen vi har når det gjel- motivator; fra det lukkede rom til inkluderende åpenhet; fra der å drive ledelse i praksis. ekstern rapportering til intern utvikling. Kr 250,- Kr 310,-

Erling Røed Larsen og Jon Mjølhus Paul Otto Brunstad Finanskrise! Klokt lederskap Lånefest, boligboble – og dagen derpå Mellom dyder og dødssynder September 2008: Verdens finansielle system stod på kanten av Dårlig lederskap skyldes primært ikke mangel på kunnskap, stupet. Enorme tap ga over natten sjokkbølger over hele verden. men klokskap. Faglig innsikt og kunnskap er viktig, men ikke Hvordan kunne det gå så galt? tilstrekkelig for å bli en god leder. Alt kan nemlig gjøres riktig i henhold til regler og prosedyrer, likevel går det meste galt. «Rett bok til rett tid! Forfatterne gir oss – fagfolk som legfolk – Hvorfor? Og hva det er mulig å lære av de klassiske dydene og opplysende, viktig og artig gjennomgang av finanskrisen. Anbefales dødssyndene for å fremme nettopp klokt lederskap? på det varmeste!» – Harald Magnus Andreassen, Sjeføkonom i First Securities AS Kr 348,- Kr 249,-

Morten Emil Berg Morten Emil Berg Ledelse Coaching – verktøy og virkemidler – 3. utgave – å hjelpe ledere og medarbeidere til å lykkes – 2. utgave Dette er en grundig innføring i sentrale teorier og virkemidler Den mest komplette og grundige boken om emnet på norsk. innenfor ledelse. Bokens grunnleggende filosofi er at ledere skal Forfatteren er inspirert av positiv psykologi og berører også spesi- lede sine medarbeidere til å lede seg selv - kun på denne måten aliseringer som selvcoaching, emosjonell coaching, «lyncoaching» kan virksomheter nå sine mål. Boken presenterer aktuelle metoder og executive coaching. og teknikker som verktøyene for å nå disse målene. Boken inneholder en rekke eksempler og praktiske øvelser. Kr 379,- Kr 399,-

Tor Høst Jeg bestiller følgende bøker: Ledelse – en helhetlig modell ___ stk. Resultatledelse à kr 250,- Få fenomener har vært gjenstand for så mange studier og teorier som ledelse. Likevel fremstår fagfeltet ledelse oftest som kom- ___ stk. Styreledelse à kr 310,- ISBN 9788245005882 plekst, fragmentert og motsetningsfylt. Denne kortfattede boken viser at mange av teoriene belyser for- ___ stk. Finanskrise! à kr 249,- ISBN 9788205392809 skjellige sider av fenomenet ledelse. Ved presist å beskrive, sortere og sette ledelsesteoriene inn i en helhetlig modell, viser forfatteren ___ stk. Klokt lederskap à kr 348,- ISBN 9788205392588 at de snarere enn å konkurrere, kompletterer hverandre. ___ stk. Ledelse – verktøy … (3. utgave) à kr 379,- ISBN 9788215014234 Kr 249,- ___ stk. Coaching – å hjelpe … (2. utgave) à kr 399,- ISBN 9788215008394

___ stk. Ledelse – en helhetlig modell à kr 249,- ISBN 9788215014661

___ stk. Klinisk organisasjonspsykologi à kr 598,- ISBN 9788202294403 Jon-Arild Johannessen, Johan Olaisen og Bjørn Olsen Omdømme Portoutgifter kommer i tillegg. Vi tar forbehold om trykkfeil. Rykter, sladder og tøvprat Navn: I overgangen til et globalisert kunnskapssamfunn vil behovet for å være unik og synlig øke. Dermed vil virksomheters og enkelt- Adresse: personers omdømme få økt betydning. I Omdømme fokuserer forfatterne på omdømmestyring, kommunikasjonsstrategi og de ansattes personlige omdømme. Boka er egner seg for alle som har interesse for ledelse. Postnr/sted: Telefon: Kr 398,- Send kupongen per post, eller på faks 22 42 26 51. Du kan også bestille på telefon 22 00 43 00, eller e-post: [email protected]

Per Øystein Saksvik og Kjell Nytrø (red.) 0125 Oslo Postboks 1990 Vika Universitetsgaten Klinisk organisasjonspsykologi Klinisk organisasjonspsykologi er et bidrag til å oppgradere fag- feltet mellom klinisk psykologi og (anvendt) arbeids- og organi- sasjonspsykologi, og omhandler arbeidslivets rolle i den psykiske helseutviklingen i Norge. På flere områder innenfor arbeids- og organisasjonspsykologi vil en klinisk kompetanse være nødvendig, kanskje særlig rettet mot behandling og rehabilitering, men også for å forstå individuelle årsaker til atferd i organisasjoner. Porto Kr 598,- 38 NÆRINGSLIV & NYSKAPING NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Finansiering av nyskapning og vekst i utfordrende tider

en mye omtalte fi nanskrisen Støtteordning Hvem? Beskrivelse Økonomi møtte de fl este av oss høsten Utbyggingsprosjekter Foretak Lån/tilskudd – dette omfatter fysiske investeringer som bygninger, mas- D2008. Krisen hadde sitt utspring (Innovasjon Norge) kiner og utstyr hvor formålet er omstilling og fornyelse av virksomheten. Eksperter ved revisjons- i en råtten fi nansnæring. Store gigan- huset BDO Noraudit Oslo ter innen bankvesenet gikk over ende SkatteFUNN Foretak Tilskudd – SkatteFUNN er ordningen for virksomheter som vil skape i løpet av noen få dager og mange land (Innovasjon Norge) verdier av nye ideer. Formålet med ordningen er å fremskaffe ny kunn- skriver månedlig om opplevde kredittskvis. Videre konse- skap, informasjon eller erfaring som igjen kan føre til nye eller bedre produkter, tjenester eller produksjonsmåter. økonomi, ledelse og kvenser var blant annet at industrikon- trakter ble kansellert på grunn av gene- Offentlige Foretak En OFU-kontrakt er en forpliktende avtale mellom en offentlig etat, for andre saker som er viktig rell usikkerhet og betalingsproblemer. forsknings- og eksempel en kommunal, fylkeskommunal eller statlig etat og en norsk for nystartede bedrifter. I Norge har fl ere store produksjons- utviklingskontrakter bedrift som påtar seg å utvikle og levere et nytt produkt eller løsning bedrifter permittert ansatte og enkelte (Innovasjon Norge) til etaten. har også gått til skifteretten. Det er Industrielle Foretak En IFU-kontrakt er en forpliktende avtale mellom to bedrifter om å allikevel viktig å huske at krisetider også forsknings- og utvikle et nytt produkt, prosess eller tjeneste som den ene eller begge betyr muligheter. Det har lenge vært utviklingskontrakter bedriftene har behov for. Innovasjon Norges hovedbidrag er å avlaste diskutert hvordan man skal handle i (Innovasjon Norge) risiko og legge til rette for igangsetting av et utviklingsprosjekt. lavkonjunkturer. På den ene siden har Bedriftsutvikling Foretak Dette er prosjekter som bidrar til styrking av bedriftens kompetanse det vært argumentert for at man skal ha (Innovasjon Norge) og eksterne samarbeidsrelasjoner. Produkt- og prosessutvikling samt fokus på å kutte kostnader, som igjen markedsutvikling omfattes også av denne typen prosjekter. ofte innebærer å stoppe utvikling av nye Nyetableringer Person/Foretak Lån/tilskudd – Ved nyetableringer vil selve etableringen utgjøre pro- Kristian Skibenes produkter, nærmere bestemt ”vente ut” (Innovasjon Norge) sjektet, hvor støtte normalt kan søkes til utvikling av et produkt som Siviløkonom de dårlige tidene. På den annen side grunnlag for virksomheten, til markedsundersøkelser, og til fysiske hevdes det også det er i nedgangstider investeringer. man skal legge grunnlaget for videre vekst, ved å bruke de ledige ressursene Inkubatorstipend Person/Foretak Tilskudd – Inkubatorstipend er tilskudd til nyetableringer med høyt til å utvikle nye produkter/tjenester, (Innovasjon Norge) kunnskaps- eller teknologinivå og som er lokalisert i en inkubator. teknikker, forretningsområder mv. Etablererstipend Person/Foretak Tilskudd – Etablererstipend er støtte til personer som vil utvikle og Å legge grunnlag for vekst og (Innovasjon Norge) etablere egen bedrift. Stipendet gis hovedsakelig til enkeltpersoner, nyskapning i nedgangstider er kapi- men kan også gis til foretak i etableringsfasen. talkrevende, og det er slett ikke alle Lokale kunnskaps- Person/Foretak Diverse låne- og tilskuddsordninger Trond-Morten Lindberg som har fi nansiell og ressursmessig og forskningsparker Partner og statsautorisert løfteevne. Det er da viktig å være klar Venture-såkornfond Person/Foretak Eksterne investorer revisor over de ulike støtte-/ låneordninger Forskningsrådet Person/Foretak Diverse låne- og tilskuddsordninger som fi nnes. Vi har nedenfor listet opp noen av de ordninger som fi nnes både EU's rammeprogram Person/Foretak Diverse låne- og tilskuddsordninger innenfor og utenfor offentlig sektor. ENOVA Person/Foretak Diverse låne- og tilskuddsordninger Meningen er ikke at oversikten skal Nordisk Person/Foretak Diverse låne- og tilskuddsordninger være uttømmende, men den gir deg Innovasjonsenter forhåpentlig en viss idé om det er noe Dagpenger under Person/Foretak Tilskuddsordning i etablererfasen fra NAV. du i din virksomhet har anledning til å etablering gjøre bruk av. Grenlands-Røkke tar over Grunnleggeren av ning på nær 1,8 milliarder kroner i 2008 og et driftsresultat på 74 millioner kroner. Det har en leverandørselskapet Grenland aksjeverdi på ca. 260 millioner kroner. Temautgave 28. august: Group, Hallgeir Skogen, er tilbake Tilbake i manesjen som konsernsjef i selskapet Skogen var konsernsjef inntil han gikk inn i styret Helse og arbeidsliv som nestleder i januar i 2008. Etter et opphold med øyeblikkelig virkning. på halvannet år er han tilbake i manesjen. Hallgeir Skogen har ord på seg for å være For annonser, ta kontakt med Hilde AV ELISABETH LUND utradisjonell. Så vel hårlengde som olabukser [email protected] gjør sitt til at han i liten grad forbindes med Oslo Leitring på telefon 22 31 02 12 Børs og hovedstadens standard Aker Brygge- Styret i Grenland Group og avtroppende konsern- antrekk. Da Grenland Group ble børsnotert, var eller e-post [email protected]. sjef Terje Uthus skal være enige om en avtale hvor Skogen imidlertid til stede på børsen. Visstnok Materiellfrist: onsdag 26. august Uthus fratrer. Uthus går over i en rådgiverstilling ropte han «Heia Grenland» da han ringte med i selskapet, spesielt relatert til selskapets inter- klokka og handelen startet. nasjonale aktiviteter, heter det i en melding fra Jeg liker meg best i verkstedene, der verdiene selskapet. skapes. Før den siste utvidelsen tror jeg at jeg kjente alle ansatte på fornavn. Jeg liker mennes- Super-gründer kker,er, sier hhan,an, sa hhanan titill ØkØkonomiskonomisk Skogen, eller RRapportapport kort til etter børsnobørsno-- Grenlands-Røkke teriteringen.ngen. som han også kalles, er grunnleg- ger, majoritetsaksjonærnær og mangeårig konsernsjefrnsjef av selskapet. Han gikkkk på børs med Grenland Groupp i ddesemberesember 2005, men er fortsatttt en betbetydeligydelig eier. Skogen har byggett Grenland Group ffrara å være en liten regionalal leverandør til å bli en betydelig internasjonalnal oljeserviceleveran-oljeserviceleveran- dør. Selskapet er en aavv VestVestfoldsfolds størststørstee virksomheter, det harr virksomhet ved en rekke verft ellers i Norge.orge. Det har også virksomhet i Kina ogg Malaysia.Malaysia. Selskapet har i dag vel 1200 ansatte.satte. Grenland Group hhaddeadde en omset-

FOTO: KNUT FALCH/SCANPIX Invitasjon til Oslo Innovation Week 12.–15.oktober 2009

Globale og norske investorer, gründere, forskere og bedriftsledere samles i Oslo for å sette innovasjon og verdiskaping på dagsorden.

Se www.oiw.no for mer informasjon om hvilke(n) av dagene du bør holde av. Eller kontakt hver arrangør for påmelding.

Innovasjonsuken åpner med et symposium i Oslo rådhus, og avsluttes med festkvelden Oslo Innovation Awards. Hovedsponsorer og arrangører for Oslo Innovation Week er Innovasjon Norge, NHO Oslo og Akershus, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune.

Tradisjonsrike arrangementer som IKT-konferansen, Gründerdagen og NHOs Leverandørkonferanse er lagt til samme uke. Det blir konkurranser, møter, programmer – og fester. Studenter og elever vil konkurrere i gründerskap.

Forskningsparken, Ungt Entreprenørskap, VentureLab, Rådet for Drammensregionen og Damefeber 09, Akershus Universitetssykehus, Oslo Universitetssykehus, NHIIN, Tekna, Seed Forum, Universitetet i Oslo, Campus Kjeller, Kunn- skapsbyen Lillestrøm, PWC og DLA Piper, Start Oslo, Polyteknisk forening, Oslo Handelskammer, Birkeland Innova- sjon, Forretningsutvikling, Næringsetaten, Connect Norge og Norsk Designråd er blant samarbeidspartnerne. 40 NÆRINGSLIV & NYSKAPING NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Halden blir ekspertby

Haldenbedrifter periode på ti år. NCE-programmet er en felles satsing mellom Innova- tilrettelegger for sjon Norge, Norges forskningsråd miljøvennlig energi og SIVA, og går til næringsklyn- ger med de beste forutsetninger og sikrer seg store, for internasjonal vekst innen sitt område, basert på innovasjon, økt internasjonale samarbeid, internasjonalisering, kontrakter. Det har forskning og utvikling, og har klar en ambisjon om et langsiktig og gitt dem status som forpliktende samarbeid. Norwegian Centre of 20 Halden-selskaper Expertice (NCE). Næringsklyngen i Halden består av et 20-talls selskaper med en samlet AV ELISABETH LUND, HALDEN omsetning på rundt 3,5 milliarder [email protected] kroner. Klyngen satser innenfor næringsområdene handel og dis- – Vi er strålende fornøyd. Dette gir tribusjon av energi, energirelaterte oss gode muligheter fremover, sier råvarer og klimaprodukter, ener- næringssjef i Halden, Egil Scher- gisystemer og pålitelighet i ener- verud. gidistribusjon. Blant de største er Tre regionale næringsklynger Nexans, Navita og Nasdaq Omx. fi kk nylig status av regjeringen som – Vi har arbeidet målbevisst i norske ekspertsentre. IKT-bedrifter fl ere år for å få ekspertstempelet, med miljøfokus fra Halden var en sier Knut Johansen, styringsleder av dem. for klyngen Energy and Emissions Trading, som koordinerer samar- Mer enn svensketur beidet. Han er også administre- Scherverud er næringssjef i en by rende direktør og medeier i Navita som for svært mange av oss bare Systems (se egen sak). Navita har er et skilt østover på vår vei langs blant annet levert det elektroniske E6 over grensen handelssystemet til Sverige på jakt til den nordiske etter billig mat og «Ekspert- energibørsen Nord drikke. Pool. Og i dag er det stempelet gir Samarbeidet sommerstille og mellom selska- regn i østfoldbyen, oss mulighet til pene ble etablert i kanonene på Fred- å tilrettelegge 2005. Målet deres riksten festning er å bli blant de får stå i fred, bare prosjekter for fremste interna- fra pipene til Nor- miljøvennlig sjonalt i sin nisje ske Skog siver røy- og å skape større ken ut. energi og for vekst enn det – Vi er stolte miljøvennlig enkelte selskapet over å ha nærings- ville klart på egen miljøer i Norge energi- hånd. som er ledende formidling.» – Ekspert- internasjonalt på stempelet gir oss Ekspertstempelet er strålende og gir Halden mulighet til å tilrettelegge prosjekter for miljøvennlig energiformidling, sier sine områder. Det mulighet til å til- er tre meget sterke rettelegge prosjek- klynger som nå utpekes som Nor- ter for miljøvennlig energi og for I tillegg har de inngått et for- giteknikk, IFE. Det skal stå klart i du få se en tavle der alt kan vises wegian Centres of Expertice, sa miljøvennlig energiformidling. For pliktende samarbeid om forskning løpet av tre år, sier Johansen. fysisk, sier Johansen. Han mener kommunal- og regionalminister Halden-selskapene vil dette gi vekst og utvikling, å utvikle et interna- Minst 100 mennesker vil være modellen vil bli et svært viktig Magnhild Meltveit Kleppa da hun fremover, sier næringssjefen. sjonalt nettverk innen sitt felt samt involvert i byggingen, med eksper- verktøy for å planlegge utviklingen og statssekretær Øyvind Slåke i gå sammen om å legge inn anbud tise fra alt fra psykologer til børsa- innen energimarkedet og å forutse Næringsdepartementet utpekte de Headhunting for å vinne kontrakter. Alle gir et nalytikere og ingeniører av diverse hvordan bedriftene skal satse. nye ekspertsentrene. Selskapene har stor ekspertise fi nansielt bidrag til senteret. slag. Målet er å kunne simulere – Miljøspørsmål og hva slags Regjeringen mener dette vil både innenfor it, energiteknikk og ethvert scenario innen kraftsek- kraft vi bruker vil stå i fokus og bidra til å utvikle norske bedrifters økonomi. For å bli best innen sitt Tsjernobyl-simulator toren, fra lekkasjer ved en olje- påvirke alt fremover. For å formidle internasjonale konkurransekraft, område, er de avhengige av å få – I tillegg går vi sammen om å plattform eller et atomkraftverk til energirelaterte råvarer og klima- og at et samarbeid gir gevinster for de best utdannede folkene. Derfor bygge verdens første simulator- og hvordan utviklingen av oljeprisen produkter, trenger man relevante bedriftene og regionene. samarbeider de om å tilrettelegge scenariemodell for hvordan verdens påvirkes av korn- og sukkerrørspri- handelssystemer. Derfor tror jeg Ekspertstempelet innebærer et for at interesserte kan ta mastergrad kraftmarked utvikler seg. Det skal sene et sted, eller av bygging av en clusteret vårt blir et av de viktigste årlig bidrag på fem millioner kro- og doktorgrad innen de relevante bygges opp ved Høgskolen i Halden, vindmøllepark et annet sted. norske clustrene, og vår kompe- ner, samt tilbud om faglig støtte i en områdene. i samarbeid med Institutt for Ener- – Kom tilbake om tre år så skal tanse gir oss mulighet til å bli godt NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE NÆRINGSLIV & NYSKAPING 41

FOTO: ELISABETH LUND

Norwegian Centre Halden of expertice (NCE) ■ Befolkning: 28.000 ■ ■ Norske ekspertsentre med Beliggenhet: Sør i Østfold, internasjonalt fokus grense til Sverige ■ ■ 12 i alt Næringer: Treforedling, it, ■ NY; Næringsklynge i elektronikk, verksted ■ Halden av IKT-bedrifter med Ordfører: Arbeiderpartiet næringssjefen i Halden, Egil Scherverud. ■ miljøfokus Spesielt: Fredriksten fest- ■ 20 bedrifter ning, Inst. for Energiteknikk, ■ Omsetter for 3,5 mrd.kr. Høgskolen i Østfold synlig i europeiske sammenheng, ■ Satser innenfor handel og sier Johansen. distribusjon av energi, klima- Halden-reaktoren produkter og energirelaterte råvarer. Mange av selskapene i gruppen ■ Største bedrifter: Nexans, har sin bakgrunn fra Institutt for Navita, Nasdaq Omx Energiteknikk. Det ble etablert så tidlig som i 1948 og ble banebry- tende innen energiforskning da man bygget en atomreaktor. IFEs utvinning og CO2-håndtering. heng og har i dag en stab på 550 kjørt kraftmarked i Norge i 1988. visjon er å være et internasjonalt Instituttet startet som et OECD- ansatte. De fl este av verdens store – Instituttet er det fremst i sitt slag i Saken fortsetter: ledende energiforskningsinsti- prosjekt og er fi nansiert av 20 land energiselskaper kjøper tjenester landet og er langt fremme på verdens- tutt. En hovedoppgave er å utvikle innen OECD. Det har klart å til- herfra. Instituttet var svært tidlig basis. Det er svært viktig for at vi har Nord Pool lønnsom og miljøvennlig teknologi trekke seg forskere blant de aller ute og leverte blant annet systemet kunne utvikle denne næringsklyn- innen fornybar energi, petroleums- beste i sitt slag i verdenssammen- som muliggjorde et fritt og sam- gen, sier næringssjef Scherverud. bygget i Halden 42 NÆRINGSLIV & NYSKAPING NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Fortsettelse fra forrige side: Halden blir ekspertby Nord Pool bygget i Halden

FOTO: ELISABETH LUND Haldenbedriften Navita – Det betyr videre at du må ha folk med høy kompetanse på lagde datasystemene til fl ere områder, både innen fysikk, den nordiske kraftbørsen. økonomi og it, blant annet. Ifølge Nå sikter de på kraftbørser Johansen er det helt nødvendig å forstå fysikken for å forstå hvordan verden rundt. kraftmarkedet utvikler seg. Han har ti år bak seg som for- AV ELISABETH LUND, HALDEN sker ved Institutt for Energiteknikk, [email protected] IFE, i Halden og som avdelingsle- der der. Det var der utviklingen av – Vi har levert børssystemer til handelssystemene i forbindelse Frankrike, Tyskland, Irland og med kraftmarkedet startet. en rekke andre land. Den siste Rett forut for etableringen av kontrakten er med Australia og Nord Pool dannet Johansen og 25 kraftbørsen deres, sier adminis- kolleger i hans avdeling selskapet trerende direktør Knut Johansen Handel Skandinavia, ved å fi sjo- i Navita i Halden. nere ut avdelingen hans fra IFE Han leder et selskap som har og gå inn som aksjonærer. spesialisert seg på å levere elektro- niske løsninger til virksomheter Angrep som handler i energi- og fi nans- – Med våre nyutviklede handels- markedene. Programvaren de systemer og med erfaringene fra utvikler mulig- oppbyggingen av gjør markedsa- Nord Pool angrep nalyser, handel, vi det internasjo- risikohåndtering «Kraftmarkedene nale markedet, og logistikk, og blir stadig mer sier han. De lyk- brukes av aktø- tes i offensiven rer som handler globale, det ene og sikret seg en med elektrisi- landet etter det storkontrakt i tet, gass, råolje, California til 350 kull CO2, frakt, andre åpner seg millioner kro- samt fi nansi- for samarbeid ner. På et år ble elle instrumen- staben økt fra 25 ter som renter, og handel med til 40. valuta og aksjer. kraft.» Det var imid- Navita er et lertid smått med av selskapene aksjekapital, og i clusteret som Halden-grün- ble en av tre i regjeringens siste derne kontaktet den amerikan- utnevning av ekspertsentre her ske børsen Nasdaq, som allerede til lands. var interessert i det de drev med. Amerikanerne gikk inn på eier- Grønn spissing siden og sikret mulighetene til – I en globalisert økonomi er det videre utvikling av selskapet. ikke nok bare å utvikle kraftkilder Første februar 2004 gikk Nas- for salg, du må også ha et apparat daq ut av eierskapet, og gründerne å selge den gjennom. Og skal du dannet Navita. De fi kk napp på satse på å utvikle «grønn kraft», investorsiden hos ventureselska- må du lage systemer som kan pet Viking Venture, som gikk inn håndtere handelen med den og som majoritetseier. Johansen er som tar høyde for at det må være også fortsatt en tung aksjonær en lønnsom handel. Ellers blir det med cirka 22 prosent av aksjene ikke noe av, sier Johansen. i selskapet. Da det norske kraftmarkedet Bortsett fra den økonomiske Det er skuffende at ikke Norge har satset mer på å bygge ut vindkraft, sier Navita-sjef Knut Johansen. ble samkjørt på 70-tallet, var det krisen i fjor, som blant annet tidlig i verdenssammenheng. Og førte til at fem-seks av Navitas da det nordiske kraftmarkedet ble store kunder gikk konkurs, har Klimakvotevinner samkjørt i 1996, var det verdens selskapet hatt en voldsom vekst. Sammen med samkjøringen av Navita første multinasjonale kraftbørs På fi re år var den på 30 prosent, kraftsystemer verden over utvikles ■ som ble etablert gjennom dan- i 2008 omsatte de for nær 100 egne handelssystemer for salg av Halden-selskap som leverer elektroniske løsninger til nelsen av Nord Pool. millioner kroner. Første halvår i klimakvoter og grønne sertifi kater virksomheter innen energi, varehandel, frakt og fi nansmarkeder ■ Etablert i 2004 av Knut Johansen Navita leverte da alle datasys- år var omsetningen på 52 milli- og andre ordninger for å fremme ■ temene til kraftbørsen. Da salg oner kroner. miljøvennlig energi. Navitas mål Eiere: Viking Venture, Knut Johansen, ansatte og kjøp av klimakvoter ble satt i – Kraftmarkedene blir stadig er å ligge i front i verdenssammen- Omsetning system, ble det lagt til Nord Pool, mer globale, det ene landet etter heng når det gjelder å utvikle og i mill. kr. 2009 (1. halvår) 2008 2007 og Navita utviklet selve handels- det andre åpner seg for samar- selge handelssystemer til land Driftsresultat 52 98 79 systemet. beid og handel med kraft. Det som innfører energi- og klimakvo- – Det er uhyre komplisert å er uhyre kompliserte systemer å tebørser. Strategien er å være tek- sette sammen et slikt system, det samkjøre, i EU er det for eksem- nologisk i front, blant annet ved å og mer «grønn kraft» i Sverige. sertifi kater da den tiltrådte for må ta hensyn til alle faktorer som pel 27 land med hver sin kraft- ha de beste folkene på it-siden og snart fi re år siden, fortsatt man- er avgjørende og som forandrer lovgivning og hvert sitt system, analytikersiden. Skuffet over Norge gler det. seg hele tiden, sier Johansen. En sier Johansen. Da Sverige innførte ordningen Johansen er svært skuffet over den – Vi er milevis etter svenskene stenging av et gasskraftverk et sted Målet deres er å bli den fore- med grønne sertifi kater, var det norske innsatsen når det gjelder å når det gjelder å utvikle «grønn vil føre til svingning i kvoteprisen, trukne leverandøren av syste- med Navitas handelssystemer. Den utvikle den grønne kraften. Den kraft». Det er rart, Norge har jo en krig et annet sted kan gjøre det mene, selv om konkurransen om svenske sertifi katordningen har rød-grønne regjeringen lovet en mye mer vind enn Sverige, og for- samme, økonomisk nedgang får dette markedet ifølge sjefen er slått voldsomt an, det bygges store offensiv på vindmøllekraftutbyg- holdene ligger meget godt til rette, sitt å si på prisen. blitt hard. vindmølleparker og det selges mer ging og en ordning med grønne sier han. NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE NÆRINGSLIV & NYSKAPING 43

Følg Børsspeilet på orapp.no Økonomisk overstimulert Nye porteføljer hver 14. dag Aksjemarkedet har lagt bak rene har Oslo Børs innledet en som kjøper langsiktig stigende trend. Børsens aksjer i egen seg en av de beste sommer- hovedindeks har i løpet av som- selskap, er på et måneder noensinne. Men meren kommet over 300 poeng veldig lavt nivå. I juli ble det bare kraftige høststormer truer. og har etablert et støttenivå ved foretatt 18 innsidekjøp, mot gjen- 250 poeng. nomsnittlig 100. Det kan tyde på Børsspeilets eksperter Men den såkalte RSI-indeksen at bedriftslederne er usikre på frykter at myndig hetenes (Relative Strength Index) har kom- fremtiden for egen virksomhet. kraftige stimulering av met over 70 poeng, noe som indi- Geir Linløkken konkluderer kerer at markedet er overkjøpt og med at markedet er nøytralt og vil økonomien skal gi bakslag. at en reaksjon ned kan forventes. bevege seg sidelengs på kort sikt – Samtidig er det motstand (en til seks uker), mens det på mel- AV FRODE HAUKENES ved 309 poeng, like over dagens lomlangsikt (en til seks måneder) [email protected] nivå, det kan gjøre videre opp- ligger an til en positiv utvikling. Markedet vil bevege seg sidelengs på kort sikt, mens det ligger an til en posi- gang på kort sikt vanskelig, sier – Vi tror på videre oppgang i – Oppgangen har vært drevet av tiv utvikling de neste en til seks månedene, sier Geir Linløkken i Investtech. Linløkken. aksjemarkedet ettersom økono- tegn på at resesjonen trolig blir mien gradvis vil forbedre seg, sier mindre enn man først fryktet. Vi – Det siste er også viktig for å Mye usikkerhet Mange optimister Håkon Sætre. – Men vi må likevel har fått fl ere bekreftelser på dette; drive opp etterspørselen fra for- Forskningssjef Geir Linløkken i Hausseindeksen viser at et fl er- være forbredt på større svinginger USA ser ut til å ha lagt det verste brukerne, noe som er en annen Investtech er ekspert på teknisk tall av investorene er optimistiske, enn normalt, og at det vil komme bak seg samtidig som Kina har forutsetning for bedring i verdens- aksjeanalyse. både på kort og mellomlang sikt. fl ere korreksjoner underveis, kommet utrolig raskt tilbake, for- økonomien, legger han til. – Ifølge de tekniske indikato- Men innsidehandelen, ledere avslutter han. klarer porteføljeforvalter Håkon Sætre i Delphi Fondene. Forrige portefølje Ny portefølje – Samtidig nyter aksjemar- Kurs Selskap Beløp 23. juni 11. aug Resultat Selskap Beløp 11. aug kedet godt av en hyperekspansiv pengepolitikk. Styringsrenter nær Analysesjef Stig R. Myrseth, Orion Securities 37423 48,07 57,97 7 707 54143 37,51 null, fallende risikopåslag i obliga- Aker Solutions Aktiv kapital sjonsmarkedet og en stigende pen- Blom 37423 13,95 15,08 3 031 Aker 54143 136,08 gemengde som skaper et underlig- Fairstar Heavy Transport 37423 8,00 10,00 9 356 Norwegian Property 54143 6,50 gende kjøpspress på aksjer, og det Northland Resources 37423 4,39 5,36 8 269 Sevan marine 54143 8,79 er få tegn til at sentralbankene vil Rocksource 37423 3,76 3,87 1 095 redusere stimulansene med det Denne runden 29 458 første, tilføyer analysesjef Stig 116 573 Myrseth i Orion Securities. Hittil i år Kapital til investering 216 573 For mye av det gode Men å stimulere økonomien når Aksjemegler Arne Wessel-Berg, RS Platou Markets. den begynner å fungere av seg Lighthouse Caledonia 26748 0,27 0,25 -1 981 Aker Solution 28352 57,97 selv kan skape enda mer trøbbel, Opera Software 26748 28,13 31,16 2 881 Marine Harvest 28352 4,10 påpeker ekspertene. 26748 33,24 37,00 3 026 28352 66,81 – Vi anbefaler spesielt å holde Norsk Hydro Norwegian Air Shullte 26748 159,93 147,02 -2 159 28352 104,97 den amerikanske tiårsrenten på Frontline RCCL radarskjermen. Klatrer den opp på Storebrand 26748 26,02 32,10 6 250 Seadrill 28352 101,30 fi retallet, kan det skape problemer Denne runden 8 016 for både Wall Street, boligmar- Hittil i år 41 758 kedet og økonomien. Generelt Kapital til investering 141 758 er statsfi nansene akilleshælen. Ubalansene i disse er nå vesent- Forvalter Håkon H. Sætre, Delphi Fondene lig større enn det som er normalt Q-Free 23806 15,69 16,07 577 Kongsberg Automotive 24945 9,02 i starten av en oppgangskonjunk- Tandberg 23806 103,48 118,23 3 393 Norwegian Air Shuttle 24945 66,81 tur. I verste fall kan det føre til 23806 57,74 64,32 2 713 24945 104,97 en offentlig gjeldskrise dersom Acergy Royal Caribbean Cruises 23806 4,35 3,97 -2 080 24945 79,11 kreditorene mister tilliten til den Intex Resources TGS-Nopec fi nanspolitiske disiplinen, sier Marine Harvest 23806 3,92 4,10 1 093 Veidekke 24945 36,25 Myrseth. Denne runden 5 696 Sætre mener det på kort sikt er Hittil i år 24 726 avgjørende for aksjemarkedet at vi Kapital til investering 124 726 fortsetter å se stabilisering i kre- dittmarkedet, og at Asia (spesielt Forskningssjef Geir Linløkken, Investtech.com Kina) fortsetter den høye vekst- Siem Offshore 31984 8,33 8,10 -883 Norwegian Air Shuttle 30808 66,81 takten. Men på lengre sikt er vi SeaBird Exploration 31984 1,91 1,99 1 340 Norwegian Property 30808 6,50 avhengig av at stater viser evne til 31984 0,27 0,25 -2 369 30808 19,99 å betjene de enorme budsjettun- Lighthouse Caledonia Songa offshore 31984 4,35 3,97 -2 794 30808 116,33 derskuddene uten at det hindrer Intex Resources Wilh. Wilhelmsen økonomisk vekst, og at arbeidsle- Denne runden -4 707 digheten etter hvert kommer ned, Hittil i år 23 231 sier Sætre. Kapital til investering 123 231

Økonomisk Rapports superportefølje Lighthouse Caledonia 38467 0,27 0,25 -2 849 Norwegian Air Shuttle 42578 66,81 Dette er Intex Resources 38467 4,35 3,97 -3 360 Royal Caribbean Cruises 42578 194,97 Norsk Hydro 38467 33,24 37,00 4 351 Norwegian Property 28386 6,50 Børsspeilet Denne runden -1 858 13 543 Seks eksperter konkurrerer Hittil i år om å gjøre de beste plasseringene Kapital til investering 113 543 av 100.000 tenkte kroner. Porte- føljen fornyes i hver vanligvis hver 14. dag. Kurs er vektet snittkurs Aksjemegler Rolf-Otto Hansen, Sparebanken Nord-Norge Sec. første 2 timer på både kjøp og salg. Norsk Hydro 21769 33,24 37,00 2 462 Norsk Hydro 24606 37,00 Hvis noen ønsker det, er det mulig Royal Caribbean Cruises 21769 84,33 104,97 5 328 Royal Caribbean Cruises 24606 104,97 å foreta kjøp og salg tirsdag etter 21769 38,00 44,11 3 500 24606 44,11 en uke. (Nye anbefalinger må da Petroleum Geo-Services Petroleum Geo-Services komme innen børsåpning tirsdag.) Kontanter 21769 56 Kontanter 24606 Det skal være minimum tre og Denne runden 11 347 maksimum fem selskaper i porte- -1 575 føljen, men ikke selskaper fra OB Hittil i år Standard. Kapital til investering 98 425 44 NÆRINGSLIV & NYSKAPING NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Sterk økning i norsk FoU Veksten i FoU-innsatsen Forskning og i Norge var historisk utvikling blir i høy fra 2005 til 2007. Norge Verdien av den samlede ■ Når et foretak fl ytter deler av sin virksomhet fra Norge til innsatsen steg fra 29 utlandet fl ytter de i liten grad til 37 milliarder kroner. sin FoU-virksomhet samme vei. Målsettingen om tre ■ En annen artikkel fra Indikatorrapporten siterer fra prosent av BNP blir en SSB-rapport for perioden imidlertid ikke nådd. 2001 til 2006, hvor hvert syvende av de undersøkte AV DAG HÅKON HELLEVIK norske selskapene helt eller delvis fl yttet ut fra Norge. Av [email protected] disse igjen var det imidlertid Den årlige økningen var 7,4 pro- mindre enn ti prosent som sent. Til sammenligning var vek- fl yttet FoU-aktiviteter. Under- sten 1,7 prosent per år i perioden søkelsen tok for seg 13 land, 2003-2005. og viste at selskaper som fl yt- Det viser årets indikatorrapport tet ut fra de øvrige nordiske om forskning, utvikling og innova- landene tok med seg FoU- sjon fra NIFU STEP. Her blir det aktiviteter i større grad enn de som fl yttet fra Norge. slått fast at veksten i 2005-07 var ■ størst i næringslivet, og aller høyest Lavere lønnskostnader i en i tjenestesektoren. Lavest var veksten arbeidsintensiv produksjon er i instituttsektoren, men også her var en viktig faktor når et foretak den på 4,9 prosent per år. fl ytter ut sin produksjon, De norske FoU-investeringene men dette spiller en betydelig utgjorde 1,64 prosent av BNP i mindre rolle når det er snakk 2007. om å fl ytte FoU. Da er motivet – Å bringe Norge opp på tre pro- som regel et ønske om at utvi- sent, slik ambisjonen har vært, har klingsarbeidet må skje fysisk aldri vært noe realistisk mål, sier nært produksjonen eller i et seniorforsker Egil Kallerud ved tettere samarbeid med uten- NIFU STEP. landske kunder og partnere.

Føler presset Universitetene og høyskolene opp- – Universitetenes problemer er lever ressurs- neppe knyttet tilgangen som til det generelle vanskelig til «Gode budsjetter ressursnivået, tross for økte men til særskilte bevilgninger, i perioden er skjevfordelinger, fastslår rap- åpenbart en del av sier Kallerud. porten. For – Hva er mest positivt? dette innenfor viktige felter som fra de senere årene, mener NIFU eksempel har forklaringen.» Flere –Den sterke økningen i antallet medisin, helsefag, matematikk og STEP. bevilgningene rekrutterings- rekrutteringsstillinger i de fors- naturvitenskap, og dette vil bidra – De nye helseforetakene satser til vitenskapelig stillinger kningsutførende institusjonene. til sterkere fagmiljøer her i landet betydelig mer på forskning enn hva utstyr hatt en markert nedgang i sin – Utviklingen er ikke like positiv Flere stipendiater og postdoktorer på sikt, påpeker hun. sektoren gjorde før. Dette var en andel av de samlede forskningsres- på alle felt, sier forskningsleder er viktig for at ikke forskerstan- Helseforetakenes satsing på FoU eksplisitt del av helsereformen, og sursene. Susanne Sundnes. den i Norge skal «dø ut». Vi ser er også en av suksesshistoriene her har omorganiseringen lykkes.

FOTO: NORSK INDUSTRI sitets- og Høgskolerådet (UHR). Han mener at produksjonen av rekrutter til de vitenskapelige stil- lingene fortsatt ikke er stor nok til å Ingen grunn til å feire håndtere det generasjonsskiftet uni- versiteter og høyskoler står overfor. Verken Norsk Industri, universitetene eller Abelia mener at NIFU STEPs support er noe – Derfor gjør vi i UHR det vi kan for at forskningspolitikk skal bli en godt grunnlag for å friskmelde forsk FoU-politikk. del av valgkampen denne høsten, sier han. – Dette må ses i lys av at forskning verisert. Partnere trekker seg og ikke imponert over forskningsni- En frustrasjon innenfor sekto- Stein Lier Hansen og utvikling er viktigere i Norge privat fi nansiering uteblir. Gjen- vået på petroleumsnæringen, til ren er at stykkprisbetalingen for enn i de fl este andre land, mener nomføringsevnen er blitt betrakte- tross for at dette er noe av det mest publisering og for doktorander som tuttsektoren er også en utfordring. direktør Stein Lier Hansen i Norsk lig svakere. Da blir myndighetenes lønnsomme vi gjør. Et eksempel NIFU STEP ikke har ført med seg Med lave basisbevilgninger fra det Industri. ansvar for å opprettholde nivået på på det er FoU i grenselandet mel- ekstra penger, påpeker han. offentlige er instituttene, og sær- – Vi kan ikke konkurrere på å brukerfi nansiert forskning i Norge lom olje/gassutvinning og miljø, lig de næringsrettede instituttene, være billigst, vi må konkurrere på å desto større. hvor Norge burde kunne være ver- Fortsatt bak naboene avhengige av oppdrag fra nærings- være smartest. Så i den grad Norge – Men fi nanskrisen rammer ikke densledende. Jan Inge Henjesand, ansvarlig for livet. måtte være blant de beste på FoU, er bare Norge? forsknings- og innovasjonspolitikk i – Det er interessant å lese om ikke det mer enn man må forlange, – Som sagt, forskning og utvik- Store utfordringer Abelia, mener at vi fortsatt ikke skal veksten i antall rekrutteringsstillin- mener han. ling er relativt sett viktigere her – Universitets- og høyskolesektoren glemme at vi i Norge ligger etter ger. NIFU STEP har tidligere rap- – En annen sak er at undersøkel- enn de fl este andre steder. Jeg er står fremdeles overfor store utfordrin- våre nordiske naboland når det portert at en av fi re stipendiater er sen fra NIFU STEP bare går fram også tvilende til om vi priorite- ger, ikke minst fordi det forventes en gjelder satsing på kunnskap. fra utlandet. Det er gode betingelser til 2007, og omfatter dermed ikke rer riktig. Velstandsutviklingen kraftig økning i studentmassen de Han tilføyer at investeringer i FoU for å ta doktorgrad i Norge. Det må utviklingen etter at fi nanskrisen i Norge forutsetter forskning på nærmeste årene. Det mener Jan I. kan stå i fare eller bli utsatt siden det være like attraktivt å bli værende og rammet oss. Det vi har sett i det næringsrettede felter, ikke på Haaland, rektor ved Norges Handels- er økonomiske nedgangstider. velge en forskerkarrière her, mener siste, er at prosjekter er blitt pul- samfunnsfag. For eksempel er jeg høyskole i Bergen og leder for Univer- Den relativt lave veksten i insti- Henjesand. NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE NÆRINGSLIV & NYSKAPING 45 SPØR JURISTENE Spør noen av landets toppjurister innen forretningsjuss. Advokatene til FØYEN Advokatfi rma DA svarer. Send spørsmål om næringsliv til: [email protected].

-innsats Av advokat Annette Rygg og advokatfullmektig Stian Hatleberg FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK i FØYEN Advokatfi rma DA. E-post: [email protected] og [email protected] Annette Rygg Stian Hatleberg OM FORRETNINGSJUSS Lønnsansvar for andres ansatte Advokatene skriver her hvordan bedriftene kan sikre seg i forbindelse med de nye bestemmelsene om solidaransvar for lønn på allmenngjorte tariffavtaler.

Like før sommeren tok Stortinget enda et skritt arbeidsoppdraget var at lønnen helt eller delvis i kampen for å hindre sosial dumping ved å skulle dekkes av en solidaransvarlig. Dette skal innføre solidaransvar for lønn på allmenngjorte hindre at utenlandske bedrifter spekulerer i at tariffområder. Realiteten i ansvaret er at store lønnen skal bli dekket av oppdragsgiver i Norge. deler av næringslivet kan bli ansvarlig for lønn til Rent praktisk vil det imidlertid kunne by på andre enn sine ansatte. problemer å bevise dette. I likhet med mulig- heten for å kreve regress hos en arbeidsgiver Ansvarlig for lønn som befi nner seg i utlandet, vil det kunne by Regjeringens lovforslag om solidaransvar for på tilsvarende problemer å kreve tilbakebetalt lønn trer i kraft 1. januar 2010. I dag er det eta- urettmessig lønn hos en arbeidstaker som har blert allmenngjorte tariffområder i byggebran- misbrukt ordningen. sjen, skips- og verftsindustrien foruten petrole- umsanlegg på land. Tilbakeholdskrav/garantiansvar Solidaransvar innebærer at oppdragsgiver blir For å sikre seg, vil det være naturlig at oppdrags- solidarisk ansvarlig for lønnen til sine oppdrags- giver holder tilbake noe av entreprisevederlaget takeres ansatte. eller stiller krav om garanti fra underleverandør. Det mest praktiske vil være at oppdragsgiver Hvem er ansvarlig? inntar en bestemmelse om tilbakeholdsrett i En oppdragsgiver vil typisk være en entreprenør/ kontrakten, der det kreves dokumentasjon på leverandør som har påtatt seg et oppdrag for omfang av lønn, og lønnsutbetaling, før oppgjør bestiller (byggherren), og som har en eller fl ere skjer. underleverandører til å utføre en del av oppdra- Ved å innta en bestemmelse om tilbake- get. Solidaransvaret skal gjelde alle ledd i kjeden holdsrett, vil oppdragsgiver ikke måtte gå til av underleverandører, herunder innleide arbeids- rettslige skritt mot underleverandør for å få takere. Byggherren er unntatt. Det er åpnet for tilbakebetalt lønnskravet underleverandørens at departementet kan gi nærmere regler om at ansatte har fått utbetalt. Søksmålsbyrden lig- virksomhet som bestiller et produkt, for eksem- ger i et slikt tilfelle på underleverandøren. Ved pel byggherre, skal omfattes av solidaransvaret. garantistillelse fra underleverandør vil søks- Dette vil ikke gjelde bestiller som er forbruker. målsbyrden påligge oppdragsgiveren, i tillegg til at utbetaling under garantien vil være mindre Omfanget av solidaransvaret effektiv. Faktum er at helsedepartementet skiftet. Kan regjeringen skryte av at Forskriften om solidaransvar gjelder for alle Det må avtales et særskilt tidspunkt for nå er et større forskningsdeparte- dette er deres fortjeneste? arbeidstakere som er omfattet av minstelønn utbetaling av tilbakeholdt beløp, eller gyldighet ment enn næringsdepartementet, – Det kan vel være fl ere forkla- regulert av allmenngjorte tariffavtaler. Regule- av garanti. Et solidaransvar for lønn vil kunne sier Egil Kallerud. ringer på veksten, men gode bud- ringen vil være særlig relevant for utenlandske oppstå fl ere måneder etter at underleveran- – Den sterke økningen i FoU-inn- sjetter i perioden er åpenbart en del arbeidstakere som er ansatt i virksomheter loka- dørs oppdrag er utført. Det er derfor viktig at sats etter 2005, sammenlignet med av forklaringen. lisert i utlandet, og som kun er på midlertidig oppdragsgiver sikrer seg i forhold til å få doku- årene før, samsvarer med regjerings- tjenesteopphold i Norge. mentert lovlige lønnsvilkår for underleverandørs Solidaransvaret gjelder uavhengig av om opp- ansatte. dragsgiver allerede har betalt sin underleveran- dør for oppdraget. Oppdragsgiver kan på denne Konkurransevridende Oversikt over pengebruken måten risikere å måtte betale dobbelt opp. Ved at oppdragsgiver stiller krav om tilbakehol- Arbeidstakere som ikke har mottatt lønn eller delse av deler av kontraktssummen eller garanti i norsk Fou-arbeid har mottatt for lite, vil kunne kreve all lønn, her- fra underentreprenører, vil dette på kort sikt under overtid og feriepenger. Kravet må fremset- kunne føre til mindre konkurranse, og dermed Pengebruken i norsk FoU-arbeid i 2007 målt i milliarder tes innen 3 måneder etter lønnens forfallsdato, høyere priser for byggherrene. Mindre aktører kroner, fordelt på hvem som utfører forskningen og og oppdragsgiver plikter å betale beløpet innen uten stor kapitalbeholdning vil bli presset ut tre uker etter at kravet kom fram. Oppdragsgiver av markedet og påvirke nyetablering i negativ hvem som fi nansierer den: vil imidlertid ha et regresskrav mot arbeidstakers retning. arbeidsgiver for lønnsutbetalingen. Det er tross På den andre siden vil solidaransvar kunne alt arbeidsgiver selv som er ansvarlig for å dekke være et godt virkemiddel for å skape ryddige Utført av norsk 17,4 Finansiert av norsk 16,4 lønn til sine ansatte. forhold innenfor for eksempel byggebransjen. næringsliv næringsliv Hele oppdragsrekken vil kunne bli ansvar- Utført av 11,7 Finansiert av norsk 16,6 lig for en underleverandørs lønnsforpliktelse Spørsmål: Slipper jeg å betale hvis underen- universitet/ offentlighet til egne ansatte. Den av oppdragsgiverne som treprenør gir feil opplysninger? høyskoler mottar et krav om lønn fra en ansatt, må snarest Norges forskningsråd 4,2 mulig og senest innen to uker skriftlig varsle Svar: Det er ikke etablert noe unntak for øvrige oppdragsgivere (leverandører og under- solidaransvar for de tilfeller der underentrepre- Utført av 8,3 Finansiert fra utlandet 3,1 leverandører) om kravet. Varselet skal hindre nør har gitt uriktige opplysninger om lønns- insti tuttene doble betalinger. Dersom varslingsplikten ikke og arbeidsvilkår eller utbetaling av lønn. En overholdes, vil den solidaransvarlige kunne bli oppdragsgiver som i utgangspunktet må sies å Finansiert fra andre 1,3 erstatningsansvarlig overfor de øvrige oppdrags- ha opptrådt aktsomt og gjort grundige under- I alt 37,4 37,4 givernes lidte tap. søkelser om oppdragstakers seriøsitet, og stilt vilkår, vil likevel kunne bli ansvarlig for lønnen Spekulering i ansvar til de ansatte. For å redusere risikoen er det Oppdragsgiver kan nekte å dekke kravet der- derfor viktig at slik dokumentasjon foreligger som arbeidstakeren visste at forutsetningen for skriftlig. 46 NÆRINGSLIV & NYSKAPING NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE

Gründer- og ledelsesdager GründerG ü d ØkonomiskØk i k Rapport,R t Ukeavisen Ledelse og Hurtigruten Inviterer deg til seminar ombord på Hurtigruten MS Finnmarken.

Gründerdager 27-28 oktober, strekningen Trondheim-Bodø

Næringsliv- og ledelsesdager 28-29 oktober, strekningen Bodø-Tromsø

Seminaret er todelt, og det er fullt mulig å kun delta på en av dagene. Det er også anledning til å ta med ledsager. Vi arrangerer et eget ledsagerprogram. Sett av datoene!

Utvikling av nye IKT-løsninger er avgjørende for konkurransekraften i egen bransje mener store deler av norsk næringsliv. Mer IKT-forskning Norsk næringsliv er helt avhengig av IKT. Tre av fi re bedrifter mener utvikling av nye IKT-løsninger blir stadig viktigere for konkurransekraften i egen bransje.

AV ELISABETH LUND forskning er relevant for nærings- dere mener at norsk næringsliv er [email protected] livet, og det er viktig at bedriftene internasjonalt konkurransedyktig selv tar en aktiv del i dette. Verdikt innenfor IKT. Kun 11 prosent er Det viser en undersøkelse som er vil i år utlyse rekordstore 200 mil- uenig i dette, mens 24 prosent gjennomført blant 2000 bedrifts- lioner kroner til IKT-forskning, svarer «vet ikke». Spesielt eksport- ledere for Norges forskningsråds sier Råd. bedriftene og de største bedriftene IKT-program Verdikt. 76 prosent – Dette skal ikke minst sti- fremhever Norges konkurranse- svarer at utvikling av nye IKT- mulere næringslivets satsning kraft på området. løsninger blir stadig viktigere for på IKT-forskning i en tid hvor konkurransekraften i egen bran- internasjonale konjunkturer er Store ambisjoner sje. 71 prosent oppgir at det også krevende, og omstilling og inves- Tre av fi re bedrifter som inves- er viktig for deres bedrift at det tering i fremtidig terer i forskning drives IKT-forskning i Norge. verdiskaping er og utvikling helt nødvendig, innenfor IKT Aktive bedrifter viktig sier hun. «Det er viktig sier at bedriften – Dette er en opp- at norsk IKT- er avhengig av siktsvekkende Forskes over ansatte med spe- entydig tilbake- hele landet forskning er sialkompetanse melding fra et Det er i typiske relevant for på området. samlet næringsliv byfylker som Hver femte og en bekreftelse Oslo, Hordaland næringslivet, og har behov for RRomantikk på at vi ikke bare og Sør-Trøndelag det er viktig at arbeidskraft med Spekkhoggerger kan kjøpe IKT Olaug at fl est bedrifter doktorgradskom- fra utlandet, sier Råd satser på nye bedriftene selv petanse i IKT. Olaug Råd, pro- IKT-løsninger. tar en aktiv del i Olaug Råd anslår gramkoordinator i Verdikt. Bransjemessig at et sted mellom RomantikkRoRo mmaantntikikk – Selv blant eksportbedrif- leder tjeneste- dette.» fem og ti tusen ter som opererer internasjonalt ytende nærin- norske bedrifter Boblebad mener tre av fi re bedriftsledere at ger an, fulgt av ønsker doktor- Svolvær det er viktig for deres bedrift at det industrien. Primærnæringene gradskompetanse i IKT. drives IKT-forskning i Norge. og bygge- og anleggssektoren er – Næringslivets etterspørsel En av fem norske bedrifter næringslivets IKT-sinker. etter doktorgradskompetanse oppgir at de investerer i innova- – Større bedrifter og eksportbe- innen IKT er betydelig og vitner sjon, forskning og utvikling (FoU) driftene utmerker seg ved å jobbe om at mange bedrifter har store innen IKT. Bedriftene mener det aktivt med innovative løsninger ambisjoner. Det bekreftes også først og fremst er viktig at det innen IKT. Dette er i seg selv ikke ved at det er mer enn ti ganger drives forskning på tjenester og overraskende. Det som er mer slå- fl ere som er enig i at Norge har programutvikling i Norge og i ende, er at IKT-forskning og inno- kompetanse til å drive forskning mindre grad på hardware, hvor vasjon i så stor grad foregår over innen IKT på et internasjonalt henholdsvis 84 mot 44 prosent hele landet og i alle bedriftsstør- nivå, enn som er uenig i dette, For mer informasjon: [email protected] svarer dette. relser, sier Råd. sier Råd. – Det er viktig at norsk IKT- 65 prosent av norske bedriftsle- STILLINGSANNONSER 48 NÆRINGSLIV & NYSKAPING NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Pantsatte huset for å bli gründer Produktet fantes – Jeg lagde en enkelenkn el beskrivelse av ideen og undersøktersøkte markedet ikke på markedet, grundig. Jeg fi kkk en fjerdeplass,fjerdeplass, verken i Norge eller og mottok 50.00000 kroner i pre-pre- mie. Vel så viktigg var tilbudet jeg internasjonalt. Anne fi kk om gründerkurs,kurs, sier hun. Undervisningenen var verdifull. Morkemo gjorde noe Hun lærte blantt annet at ingeningen med dette. I dag kan er født til å bli gründer.gründer. Alt kan læres, både i teorii og praksis. småbarnsfamilier trygt – Jeg ble sattt i kontakt med ta med barnevognene Leiv Eiriksson Nyskapingyskaping (LEN), som er et selskapap som hjelperhjelper sine på fl yet. gründere. Der fi kk jeg hjelp med det grunnleggendende innen for-for- AV BÅRD ANDERSSON retningsutvikling.g. Den viktigste FOTO: MARIUS BECK DAHLE lærdommen jeg fifikk kk i dette samar-samar- beidet, var at du er nødt til å starte Anne Morkemo var på jordomsei- slike prosjekter i den rette enden. ling med mann og barn da barne- Det grunnleggendende må tas først, vognen gikk i stykker under fl yrei- legger hun til. sen. Dette skjedde allerede på den første fl yturen. Etter ytterligere to Produktutviklingng brutale fl yreiser var barnevognen Anne Morkemo startet bedriften ubrukelig, og deler av turen ble PramPack for 1,5 år siden. I oktokto-o- spolert. ber 2008 ansatte hun to personerpersoner.. Mye tid og energi ble brukt på I samarbeid medd fl ysyselskapeneelskapene å få vognen i brukbar stand igjen, Norwegian og SAS,AS, Røros Fly-Fly- og Morkemo og mannen hennes service, Kadabra og NTNU er bestemte seg for å kjøpe en beskyt- produktet blitt utviklettviklet i løpet tende emballasje som kunne bru- av det siste året. Leiv ErikssonEriksson kes på resten av turen. Til deres Nyskaping har ogogsåså bidratt store overraskelse var dette umu- med dette arbeidet.et. lig å oppdrive. Vognen måtte til – Vi har prøvdd ut produk- slutt kasseres. Planlagte utfl ukter tet svært grundig.ig. Det harhar måtte kanselleres og spennende vært med 25 personerrsoner på destinasjoner måtte vente. en rekke reiser. Men Det eneste rådet andre mødre først nå blir denen og fedre hadde å gi, var å utsette virkelige testenen spennende turer til barna var store gjennomført, når nok til å klare seg uten vogn. Anne reisende over hele følte at dette var feil, og satte seg et landet tar produktet i bruk, sier mål om å utvikle et produkt som Morkemo. ville gjøre reising lettere og bedre for småbarnsforeldre. Selger bra I dag er barnevognsbeskytteren i Gründerkonkurranse salg. PramPack har blitt en paten- Etter å ha fått bekreftet at det tert beskyttende trillebag som ikke eksisterte barnevognbeskyt- beskytter barnevogner under fl y- tere verken i USA, New Zealand, transport. Konstruksjonen, som Kina eller Hong Kong, meldte senere ble patentert, ble først tes- Morkemo seg på en gründer- tet ut med sammenstiftede IKEA- konkurranse. poser i 2005. Seks prototyper og fi re år senere er PramPack blitt TRYGG REISE: Det fantes ikke tilfredsstillende beskyttelse for barnevogner på fl yreiser. I dag har Anne Morkemo testet grundig av både Norwegian utviklet PramPack, og har ambisjoner om internasjonalt storsalg. Anders Mjåset og Audun Ueland har også bidratt PramPack til suksessen. og SAS, og behovet i markedet ■ PramPack er en spilefor- viser seg å være meget stort, ifølge sterket og robust trillebag, markeds- og produksjonsansvar- ker stengte dørene. Avisannonsen der vi produktutvikler live i butik- Anders Mjåset forteller at han spesielt tilpasset transport og lig, Anders Mjåset. resulterte i 300 henvendelser. ken på Aker Brygge. Dette skal vi antakeligvis er den eneste kun- beskyttelse av barnevogner – Vi har fått over 40 forhand- – Norwegian Design for Kids, gjøre sammen med designfi rmaet den som har en avtale om å sove ■ Korskonstruksjonen gjør lere etter få måneders arbeid. Nå som vi sammen med fi re andre Kadabra, sier hun. hjemme hos produksjonssjefen at PramPack passer til alt fra selges produktet på Oslo Luft- bedrifter utgjør, var blant de hel- Utenlandslanseringen av når han besøker underleverandø- store duovogner til små trehju- havn Gardermoen, og i tillegg i dige som fi kk butikkplass. Det PramPack er også nært forestå- ren i Kina. linger, samtidig som den er en rekke barneutstyrsbutikker og blir både utsalg, eventer og mye ende. Bedriften har fått på plass enkel og intuitiv å bruke nettbutikker, sier han. kreativt arbeid i butikken. Butik- – Vi skal lansere produktet i over 40 forhandlere på under tre ■ Bagen har håndtak foran og Ifølge Mjåset skades barnevog- ken hadde lansering 20. juni, sier Sverige og Danmark tidlig i 2010. måneder. Mange hundre mil på hjul bak som gjør at man kan ner 14 ganger oftere enn annen Mjåset. Vi har allerede fått omtale av pro- veien med overnattinger i baga- bruke den som en trillebag. bagasje på fl y. Vognene koster duktet i Estland, og har registrert sjerommet og i gymsaler har vært Når den ikke er i bruk kan den gjennomsnittlig 6000 kroner. Nye produkter og markeder salg i Qatar. Etter hvert ønsker vi å hverdagen. Likevel klager ikke tre- rulles sammen og bli på stør- – Dette er et stort problem for Anne Morkemo, som har bak- rekruttere kompetanse i organisa- mannsbedriften. relse med et liggeunderlag både fl yselskaper og småbarnsfo- grunn fra både Forsvaret og psy- sjonen, slik at vi kan betjene langt – Jeg tør påstå at tilbudet i ■ Både Norwegian og SAS reldre, sier han. kiatrien, har ingen planer om å fl ere land, sier Morkemo. Norge er i en særklasse når det godkjenner PramPack som Til nå har salget gått bra og begrense verken produktutvikling gjelder muligheter til støtte, både såkalt hard emballasje for PramPack har solgt ut de to første eller markedene PramPack skal Hardt arbeid økonomisk og kompetansemes- barnevogn.g seriene, bestående av til sammen selge sine produkter i. Det skal Selv om PramPack raskt har kom- sig, for gründere, sier Morkemo. 15001500 produkter. satses tøft. met inn på markedet, presiserer Hun sier det er mulig at mange – Vi er i gang med utviklingen Anne Morkemo at det har vært har det litt for godt til å ta steget ut Fellesskap på av nye produkter, og dette ønsker hardt, men smart arbeid som har og satse, på grunn av usikkerheten Aker Brygge vi å gjøre i samarbeid med bla- bidratt til at bedriften har kommet for om bedriften vil utvikle seg. Kjøpesenteret på Aker dene Foreldre & Barn og Gravid. i denne posisjonen. – Jeg tror at fl ere hadde startet Brygge utlyste tidligere i Tanken er at vi skal presentere en Morkemo har tatt sikkerhet i opp egne bedrifter hvis de hadde år i en avisannonse gratis rekke ulike varianter av det nye huset for å fi nansiere oppstarten. visst hvor bra systemet er, og ikke lokalerlo i juni-august for unge produktet i en artikkel for deretter Hun klipper ungene sine selv for bare fokuset på det tungvinte ogog eenergiske næringsdrivende. å utvikle ideene, på bakgrunn av å spare penger, og hun har bare byråkratiet. Det er fantastisk mor- FinanskrisenFinan hadde rammet sen- responsen til leserne i neste num- tatt ut 15.000 kroner i lønn det somt å være gründer, sier hun. teretteret hardt, og stadig fl ere butik- mer. Vi kommer til å lage eventer første året. Hver dag! NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE NÆRINGSLIV & NYSKAPING 49 NYTTIG NYTT FRA EU Tre EU-eksperter i NHO forklarer og Enklere for norsk industri kommenterer aktuelle saker som får betydning ivind Reiten for samfunn og næringsliv i Norge. dro for INNLEGG Enoen uker ■ Margrethe Husebø, advokat; Trine Radmann, direktør siden i gang en Av Bjørn Røse, toll- og avgiftsdirektør for NHOs Brussel-kontor og Espen Søilen, direktør for debatt om norsk E-post: [email protected] avdeling for internasjonalisering og samfunnsøkonomi. industris kon- kurransevilkår. «Sluttresultatet er altså at Denne uken: Margrethe Husebø Med dette som E-post: [email protected] bakteppe er det varetransporten mellom Norge grunn til å glede seg over at Norge og EU fl yter like fritt som tidligere og at og EU med virk- norsk næringsliv unngår transportmessige ning fra 1. juli 2009 har inngått hindringer i forhold til næringslivet i EU.» EU i krisetider – er avtale om foren- klede tollregler som innebæ- rer at Norge slipper forhåndsvarsling Stortinget har vedtatt de nødvendige av varetransporter mellom Norge og endringer i tolloven, og godkjente 15. flexicurity løsningen? EU. Uten denne avtalen kunne norsk juni 2009 resultatet av Regjeringens næringsliv fått dårligere vilkår enn kon- forhandlinger med EU. På EUs side fat- Norge vil – på samme måte som EU-landene dynamisk arbeidsmarked. Undersøkelser kurrentene i EU-landene. Prosessen, tet Rådet de nødvendige vedtak 25. juni de neste årene møte økte utfordringer for foretatt av The Eurobarometer viste i 2006 som startet med næringslivets «bekym- 2009, og den endelige godkjenning av å skape fl ere bærekraftige arbeidsplasser. at 72 prosent av EU-borgerne var enige i at ringsmelding» og regjeringens forhand- avtalen mellom Norge og EU ble gjort Utfordringene er store etter at fi nanskrisen arbeidskontraktene burde bli mer fl eksible lings initiativ overfor EU i 2007, har 29. juni 2009 ved skriftlig prosedyre i rammet verdensøkonomien i fjor. slik at det kunne skapes fl ere jobber. således ført til et vellykket sluttresultat, EØS komiteen. Hva gjør EU og hva gjør Norge for å møte De vedtatte fl exicurity - retningslinjene som gir norsk næringsliv samme vilkår en økende arbeidsledighet? fra EUs arbeids- og sosialministre i juni skal som sine konkurrenter i EU når det Forhandlinger og systemløsninger For å møte globaliseringens utfordringer øke fokuset på fl exicurity. Myndighetene gjelder internasjonal transport og som Forhandlingene mellom Norge og EU etablerte EU for få år siden sine såkalte må, for å hjelpe selskaper til å opprettholde også medfører redusert risiko for ter- ble fra norsk side håndtert av Finansde- fl exicurity-prinsipper (en sammentrek- arbeidsplasser, gi økte muligheter for fl eksi- roraksjoner i forbindelse med vareførsel. partementet, Nærings- og handelsde- ning av ”fl exibility” og ”security”). Disse ble arbeidsformer og mer fl eksibel arbeids- partementet og Utenriksdepartementet. politiske prinsippene skal bidra til at EUs tid. Myndighetene må ha større fokus på å Sikker vareførsel Det praktiske arbeidet er håndtert mål i Lisboa-strategien oppnås: EU skal bli fremme entreprenørskap gjennom mindre EU bestemte i 2006 at import og av Tollvesenet t i to store prosjekter, verdens mest konkurransedyktige og kunn- byråkrati. De må også ha en effektiv syssel- eksport av varer mellom EU og land ELFOR og AUTOR. Gjennom hele skapsbaserte økonomi. Dette skal gi fl ere og settingspolitikk som sikrer nødvendig fl ek- utenfor unionen skal forhåndsvarsles prosjektperioden har det vært et tett bedre jobber, samtidig som man tar hensyn sibilitet sammen med et godt sikkerhetsnett og risikovurderes fra og med 1. juli samarbeid med næringslivets organi- til miljø og sikrer sosial utjevning. ved arbeidsledighet. Ledighetstrygden må 2009, samt at det fra samme tidspunkt sasjoner som har bidratt til det gode Flexicurity-modellen har fått økt aktu- ha de nødvendige incentiver til at arbeidsle- etableres en autorisasjonsordning for sluttresultatet. alitet i kjølvannet av fi nanskrisen. EUs dige søker jobb. Trygdeordninger må være internasjonale importører, eksportører, Sluttresultatet er altså at varetran- arbeids- og sosialministre vedtok derfor i romslige nok til at de sikrer særlig lavtlønte transportører og speditører. Bakgrun- sporten mellom Norge og EU fl yter juni 2009 nye retningslinjer for ytterligere en trygd til å leve av. Det legges stor vekt på nen for EU-reglene er kampen mot like fritt som tidligere og at norsk å styrke EUs fl exicurity-politikk. Dette var viktigheten av en aktiv arbeidsmarkedspo- helse- og miljøfarer og terrorisme. næringsliv unngår transportmessige nødvendig som et ledd i å bekjempe stadig litikk. Virksomhetene bør gis incentiver til Om lag 75 % av norsk eksport går til hindringer i forhold til næringslivet økende ledighet i EU samt å få økt fokus på å satse på intern kompetanseheving hos de EU. Forhåndsvarslingen og risikovur- i EU. Også når det gjelder import og viktigheten av å skape fl ere og mer bære- ansatte fremfor å være nødt til å gi arbeids- deringen gjelder ikke internt i EU, men eksport til ikke-EU-land er nærings- kraftige arbeidsplasser for fremtiden. Det takerne oppsigelse. Landene må også bidra bare til og fra EU. De nye reglene kunne livet i Norge og EU likestilt i den nye er ingen tvil om at det trengs økt fokus på til å fremme fri bevegelse av arbeidskraft derfor vanskeliggjøre varefl yten mellom avtalen. å skape arbeidsplasser i EU. I mai 2009 og tjenester for å få et vel fungerende indre Norge og EU. Den nye ordningen for vareførsel til hadde for eksempel Spania en arbeidsledig- marked i EU. Dette vil igjen bidra til økt og fra land utenfor EU har tre hoved- het på 18,7 prosent. Året før var ledigheten verdiskaping og skape fl ere arbeidsplasser Bekymringsmelding elementer: For det første er det et nytt på 10,5 prosent. Estland hadde en ledighet for EU-borgerne i et lengre perspektiv. På bakgrunn av bekymringsmeldinger forhåndsvarslingssystem, som er en på 15,6 prosent i mai 2009, mens den for Vi vet at Norge har en relativt lav arbeids- fra næringslivet ba regjeringen i februar elektronisk, døgnåpen tjeneste mel- ett år siden var på 3,9 prosent. ledighet sammenlignet med andre EU- 2007 EU om forhandlinger for at norsk lom Tollvesenet og norske importører Hovedelementene i EUs fl exicurity- land. Vi har imidlertid en stadig voksende næringsliv skulle få like vilkår som og eksportører. Det andre elementet er modell er at det skal være fl eksibilitet ved offentlig sektor samtidig som vi mister EU-landene, og dermed slippe forhånds- et elektronisk risikovurderingssystem ansettelser og oppsigelser, livslang læring, mange arbeidsplasser i konkurranseutsatt varsling av varer mellom Norge og EU. utviklet med utgangspunkt i Tollve- samt verdige men tidsbegrensede trygde- industri. OECD fastslår i sin siste rapport at Forhandlingene kom i gang våren 2008 senets og andre norske myndigheters ordninger ved arbeidsledighet. Videre er Norge er hardt rammet og at særlig norske og pågikk til januar 2009. Sluttresulta- kontrollerfaringer. Det tredje elementet et sentralt element ved fl exicurity-modellen eksportnæringer har møtt store utfordrin- tet er godt og sikrer at norsk næringsliv er en autoriseringsordning som gir en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. ger som følge av den økonomiske krisen. stilles likt med næringslivet innen EU importører, eksportører, transportører Danmark er foregangslandet for EUs (Aftenposten 10.08.) og at varetransporten mellom Norge og speditører enkelte fordeler når det fl exicurity-modell. Det danske arbeids Hva gjør Norge for å bevare og skape og EU-landene kan fl yte like fritt som gjelder informasjonsutveksling ved markedet er preget av høy sysselsetting, bærekraftige arbeidsplasser? tidligere. grensepassering forutsatt at de tilfreds- lav arbeidsledighet og et særdeles dyna- Regelverket for å ansette midlertidig i Avtalen innebærer at import og stiller autorisasjonskravene. Tollvesenet misk arbeidsmarked. Ca. 30 prosent skifter Norge er strengt og stillingsverns reglene eksport mellom Norge og EU er unntatt mottok de første søknader om autorise- arbeid i Danmark hvert år. Lønnsmotta- i Norge er relativt strenge. OECD har i fl ere fra forhåndsvarsling og risikovurdering, ring i mars 2009, og de første virksom- kerne har i gjennomsnitt hatt fl est jobber i år anbefalt at Norge myker opp reglene for forutsatt at Norge etablerer samme heter er nå autorisert. løpet av deres karriere, sammenlignet med midlertidige ansettelser, se for eksempel type forhåndsvarsling og risikovurde- andre EU-land. Det dynamiske jobbmarke- henvisning til OECD-rapport i ot.prp. ring samt regime for autorisering som Frivillig til 2011 det innebærer at varigheten av ledigheten nr.49 (2004-2005) . Her har Norge en EU landene når det gjelder import og Norge har overholdt alle frister og krav blir kortere og langtidsledigheten er blant utfordring. eksport til ikke-EU-land. Forhandlings- som de nye ordningene innebærer. de laveste i EU. Ungdomsledigheten er også Norge fører en aktiv sysselsettingspoli- resultatet er gledelig med tanke på at Enkelte EU-land har imidlertid ikke har langt lavere enn mange andre land i EU. tikk, har høy sysselsetting og får ofte ros 3/4 av norsk eksport og import går mot maktet å etablere sine forhåndsvars- Landet har et fl eksibelt stillingsvern. Dette for konstruksjonen av dagpengeordningen. EU-landene, og dessuten innebærer lingordninger innen fristen. Dette har er imidlertid kombinert med gode trygde- Samtidig må en aktiv politikk innebære avtalen at forhåndsvarslingen til land nødvendiggjort overgangsordninger ordninger. Kritikerne hevder imidlertid at tilstrekkelig incentiver til å stå i jobb. Det utenfor EU ikke omfatter elektrisk kraft, som innebærer at forhåndsvarsling er perioden det kan heves arbeidsledighets- sosiale sikkerhetsnettet må ikke være så olje og gasstransport via rørledninger og frivillig for næringslivet både i Norge og trygd for, er for lang og at kompensasjon godt at det ikke lenger lønner seg å arbeide. varer og forsyninger til og fra kontinen- i EU frem til 1. januar 2011. Den norske er for høy. Ifølge OECD rangerer Danmark Også her har Norge en utfordring. talsokkelen. Takket være avtalen som forhåndsvarslingsordningen er imidler- høyt i vurdering av arbeidstakers jobbtil- Norge bør ha et regelverk som fremmer er inngått, blir det nå bare ca. hundre tid så vidt enkel å bruke for næringslivet fredsstillelse. sysselsetting og entreprenørskap. Det bør tusen forhåndsvarslinger pr. år. Uten at en del norske bedrifter har valgt å Et strengt stillingsvern kan hindre oppsi- fokuseres mer på å ha fl eksible og praktika- avtalen ville det ha vært fl ere millioner starte med elektronisk forhåndsvarsling gelser, men vil også kunne bidra til å holde ble regler for ansettelse i tråd med de prinsip- forhåndsvarslinger og risikovurderinger til ikke-EU-land allerede inneværende ute svake grupper fra arbeidsmarkedet. Dette per som gjelder for EUs fl exicurity-modell. med de transport- og logistikkutfor- år, noe som gir norsk næringsliv en fl y- gjelder for eksempel funksjonshemmede Danmark bør i så måte være et foregangs- dringer det ville ha medført for norsk ing start i forhold til sine konkurrenter i og unge. I tillegg kan det skape et mindre land også for Norge - og ikke bare for EU. næringsliv. EU-landene. 50 NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Utslippskutt i nedgangstider Ferske tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) – Det vi trenger er en styrt nedgang i klimautslipp. viser at de norske klimagassutslippene var på 53,8 For å få det til må vi redusere forbruket vårt, mener millioner tonn CO2-ekvivalenter i 2008. Dette er en han. nedgang på 2,2 prosent fra 2007. At fi nanskrisen trolig er den viktigste årsaken til ETIKK & Arild Hermstad, leder i Fremtiden i våre hender, nedgangen klimautslipp, er SSBs analytikere enige i. viser til fi nanskrisen som en forklaringsfaktor – for- – Vi tror ikke helt på denne nedgangen. Reduksjo- bruket har gått ned. nen i fjor ser vi mer som et resultat av at metallpro- – Med den politikken vi fører i dag må det rett duksjonen gikk kraftig ned, redusert salg av oljepro- og slett økonomiske nedgangstider til for at vi skal dukter og at godstrafi kken ble redusert. Alt dette kan kunne kutte i klimagassutslippene, sier han til Dagsa- relateres til fi nanskrisen, sier leder for seksjon for mil- SAMFUNN visen. jøstatistikk i SSB, Svein Homstvedt, til Dagsavisen. Fargerikt fellesskap Den norske postgangen er vedtatt forbudt og en stigende islamhets anført av FrPs Siv Jensen Postens hadde gått i stå uten ble dempet i sommervarmen, enn Godssenter så lenge. innvandrerne. Derfor ■ – Det er nesten rart, men hos Alnabru i Oslo Bildetekst ■ bygget Posten hukdoer oss var det stille mens debatten 650 ansatte ■ gikk som verst. Det samme var det 45 nasjoner ■ og bønnerom og sier under oppstyret rundt Muhammed- Pakistanere, vietnamesere, ikke nei til hijab på jobb. tegningene. Den eneste reaksjonen tyrkere, svensker og somali- vi får er fra foreningen ”Stopp isla- ere er største grupper ■ AV ELISABETH LUND misering av Norge”, som ringer 35 prosent innvandrere ■ [email protected] meg og forlanger at vi skal fjerne 100 000 pakker hver dag bønnerommene og hukdoene vi har Det er sommer og grønne plener innredet, sier Brenna. Ole Bjørn Brenna ■ rundt Postens Godssenter på Alna- Han har ikke bare ansvaret for at Leder Postens Godssenter ■ bru utenfor Oslo. En jevn strøm av pakkene skal fram. Pakketermina- 24 avdelingsledere ■ røde biler med Postens nye emblem len på Alnabru er en av Norges mest Hvorav 5 innvandrerledere ■ kjører ut og inn av de store termi- fl erkulturelle arbeidsplasser. 35 pro- Egen strategi for å tiltrekke naldørene. 100 000 pakker skal ut sent av de ansatte er innvandrere seg innvandrere ■ i løpet av dagen. og representerer 45 forskjellige To ppskår i arbeidsmiljø ■ – Det er et stort apparat. Og uten nasjoner. Pakistanerne er i fl ertall, Startet som postbud innvandrerne hadde hele systemet men også vietnamesere, tyrkere, i Asker i 1971. ■ gått i stå. Det sier terminalsjef Ole svensker og somaliere utgjør store Utdanning: I Posten Bjørn Brenna. Han er leder for 650 grupper. terminalansatte og ansvarlig for at lettene på samme måte som vi gjør, ikke pakkene blir liggende og hope Vernesko og hijab men satte seg med føttene oppå seg opp i sommervarmen. Noe han for lengst har tatt konse- doringen, ga sjefen beskjed om å Innvandrerstrategi kvensen av. Da noen ba om å få et gjøre plass til spesielle hukdoer. De ■ Ja til hijab eget bønnerom, og fagforeningen var riktignok ikke mulig å få tak i Fokus på å rekruttere innvandrere Posten installerte Debatten rundt regjeringens ja til etter hvert stilte krav om det, ga i Norge, og måtte bli spesialbestilt i lederstillinger hukdo etter krav fra ■ hijab i politiet har for lengst lagt Brenna beskjed om at dette måtte fra England. Lederpool, lederutviklings- fl ere innvandrere. seg. Justisminister Storberget er på det settes av penger til. Og da det – Og den omdiskuterte hijaben? program Nå kan man velge, ■ Godss tafetten; teamsamlinger sier terminalsjef jobb igjen, det famøse hodeplagget viste seg at noen nektet å bruke toa- – Vi har bare en regel når det Ole Bjørn Brenna. gjelder påkledning, og det er påbud med mat fra fl ere kulturer ■ om vernesko. Hijab eller andre Informasjon; presentere andre hodeplagg må de gjerne bruke. kulturer i internt nyhetsblad ■ – Og den heldekkende burkaen? Byg get huktoaletter da nye toalet- – Det har aldri noen spurt om. ter skulle bygges ■ Men her vil jeg nok si nei av sikker- St illerom avsatt til bønn og hetsgrunner, den kunne sette seg meditasjon ■ fast i pakkebåndet, sier han. Har brukt ansatte som guider på eget morsmål når postverk fra Rekrutteringsstrategi utlandet har vært på besøk ■ I den gedigne pakkehallen strøm- Språkopplæring; gratis norskkurs mer det pakker på bånd i alle ret- ninger i alle størrelser og i fl ere eta- sjer. Noen fra tante på Toten, andre rolig, alt går i en jevn strøm. Ved et han jobben med å rekruttere hun- fra land man må kunne arabisk for bord sitter noen unggutter og spiser drevis av terminalansatte. Jobbene å forstå. Noen skal innom tollavde- før skiftet starter, en med spisepin- var ikke spesielt attraktive blant lingen før de kan ekspederes videre. ner og en med nudler. På en tralle nordmenn, det var få søkere og en Stadig fl ere kommer fra utlandet, suser en mørk afrikaner forbi med stor utfordring å få besatt alle stil- mange bestilt over nettet. en bredt glis. lingene. Afrikanere, asiater, latiname- Terminalsjef Brenna har vært – Etter hvert som de etnisk nor- Mohammad Farooq fra Pakistan og Anna Renata Nyquist i pakkehallen skryter rikanere og nordmenn jobber om sjef siden godsterminalen på Alna- ske får fl ere og fl ere vekttall, blir det av arbeidsmiljøet og lar seg gjerne avbilde sammen med sjefen, Brenna. hverandre i alle ledd. Det er stille og bru ble bygd for 15 år siden. Da fi kk mindre og mindre attraktivt med NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE 51 30 tonn olje fjernet fra Stråholmen De siste dagenes aksjon for å fjerne oljesøl etter Full City-forliset betegnes som vellykket. 30 tonn olje og oljeforurenset tang ble fjernet. Grovsaneringen av Stråholmen er nesten ferdig. Det vil fortsatt være en rekke steder på Stråholmen der det er olje, og fi nsaneringen av strendene vil pågå i lang tid framover. – Slik det ser ut nå, kan trekkfuglene som kommer nordfra i sep- tember lande trygt på Stråholmen før de fl yr videre til varmere bredde- grader, sier Ingvar Oland ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Telemark. Full City står parkert på skjæret. Finanskrisen har Under aksjonen deltok 180 mannskaper fra Heimevernet samt WWF, ført til nedgang i Grunnstøtningen har ført til klimagassutslipp. Stråholmen Vel og andre frivillige. (©NTB) enorme ødeleggelser.

FOTO: STEIN J. BJØRGE/SCANPIX FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM/SCANPIX

ALLE FOTO: ELISABETH LUND

Noen innvandrermenn nekter å ta ordrer fra meg fordi jeg er kvinne, sier avdelingsleder Runa Adolfsen.

Snakke norsk snart to år. Han jobber i avdeling Det har også forekommet at noen pakkeimport. har sendt en slektning på jobbin- – Jeg trives veldig godt, det er en tervju for seg fordi den som søker spennende jobb og den er stabil, sier kan så dårlig norsk. Det har imid- han og legger til at han setter vel- lertid blitt avslørt og jobben dermed dig pris på det gode arbeidsmiljøet. uaktuell. Kollega Anna Renata Nyquist fra – Vi gjennomfører norsktester Polen sier seg enig og lar seg gjerne når vi synes det er nødvendig. Her avbilde med Farooq og Brenna blant er arbeidsspråket norsk, og det alle pakkene. skal forstås. Du må gjerne snakke – Innvandrerne utgjør en stor urdu eller swahili i lunsjpausen, ressurs for oss, og det internasjo- men ikke når du jobber. Dette er nale miljøet bidrar til et veldig bra en norsk arbeidsplass, og rent sik- arbeidsmiljø. De er fornøyde med kerhetsmessig er det å ha en fast jobb også nødvendig at her. Jeg vil påstå at alle kan forholde seg arbeidsmiljøet hadde til et felles språk, sier «Noen sier blitt dårligere der- Brenna. aldri nei, selv som det bare hadde Ansatte har fått vært nordmenn tilbud om norsk- om de ikke som jobbet her, sier kurs. Langs veggene har skjønt Brenna. i hallen og i kantinen Valgspråket har henger det derfor noe, de er blitt: ”Hos oss er for- Mer enn en tredel av de ansatte ved Postens Godsterminal er innvandrere – det har vært vanskelig å rekruttere norske til bare informasjon på så redde for skjellig det normale”. mange av jobbene. norsk. Ingen advars- For Brenna har det ler eller påbud på noe sjefen.» blitt viktig å få fram fremmedspråk. fordelene ved å være denne typen jobber, med store løft betydde blant annet å ta hensyn til å forholde seg til kvinnelige ledere fl ere nasjoner, og at og monotont arbeid, fastslår han. religiøse tradisjoner, variert mat og å skulle ta imot ordrer fra dem. Nei til ghettoer det er plass til alle. i kantinen og mulighet til fri ved Runa Adolfsen er avdelingsleder Postledelsen har også vært bevisst – Her skal alle få like muligheter. Innvandrerplan religiøse høytider. med mange innvandrere under på at det ikke danner seg ghettoer Dessuten er det praktisk med fl ere Brenna innså at det var nødvendig seg. blant de forskjellige innvandrer- nasjoner. For eksempel skjer det å legge en strategi for å rekruttere Koster ikke gulvet – Jeg opplever fra tid til annen at gruppene når de jobber. Mens aldri at en pakke blir liggende fordi de rette innvandrerne. Den inne- Men det ga også ledelsen utford- noen av innvandrermennene nek- ingen bryr seg fordi vietnameserne ingen kan tyde hvor den skal hen. bar blant annet at Posten måtte ringer den ikke var forberedt på, og ter å ta i mot ordrer fra meg. Det er eller somaliere helst bare vil sitte Og det er suverent med innvandrere gjøre seg ”mest mulig lekker” for som måtte løses for eksempel ikke sammen med landsmenn i lun- i julekjøret, da vil nordmenn helst innvandrermiljøet. Det fl erkultu- dersom arbeids- snakk om å koste sjen og snakke sitt morsmål, setter slippe å jobbe ekstra for å forberede relle miljøet ble satt på agendaen miljøet skulle et gulv når jeg ber Brenna bevisst sammen arbeidslag jula. Det hadde ikke blitt julepakker på ledermøtene. fungere. «Arbeidsmiljøet dem om det, sier slik at det blir fl ere nasjoner repre- på alle dersom vi bare hadde vært – Vi så at mange var fascinert av – Blant annet er hadde blitt avdelingsleder sentert i ett lag. norske. det å kunne bli leder. Vi la derfor det noen som har Runa Adolfsen. Brenna har langt på vei lyktes Brenna synes det virker som vekt på muligheten til å stige i gra- så stor respekt for dårligere dersom – Hva skjer da? med sin strategi, Postens godster- om problemene med integrering dene, å gjøre en karrière og selv bli lederen at de sier det bare hadde Ber du en annen minal skårer høyt på arbeidsmil- i Norge ofte blåses opp. Hans råd leder, sier han. ja til alt, uansett om å ta kostejob- jøbarometre, og den ligger på topp er å ikke gjøre alle problemer for Brenna mener det er mange for- om de har forstått vært nordmenn ben? på Postens egen ranking. Det er store. Som leder er hans viktigste deler ved å ha innvandrerledere, de det de blir bedt som jobbet her.» – Nei, da får de lav turnover, og svært sjelden fore- oppgave å lytte. vet hvordan det er å ikke være etnisk om eller ikke. Det klar beskjed om kommer klager over arbeidsmiljøet. – Jeg pleier å si at grunnen til at norsk, de kjenner andre kulturer på skaper misforstå- hva som forventes Sykefraværet er riktignok på ti pro- vi har to ører og en munn, er at vi en annen måte enn etnisk norske. elser, sier han. hvis de skal fort- sent, men det fordeler seg jevnt på skal lytte. Med ørene og gjennom Pr. i dag er fem av de 24 mellomle- Andre hører mer på eldstemann sette i jobben. Jeg legger vekt på alle nasjonaliteter. ledergruppemøtene fanger jeg opp derne hans innvandrere. i gruppa, selv om ikke vedkom- å være mest mulig tydelig, og det alt som måtte være av misnøye. I Han la også vekt på å sette seg mende er leder. virker. Nå er det ingen som nekter Godt arbeidsfellesskap bunnen av alt arbeidet vårt ligger inn i de forskjellige kulturene Atter andre, og særlig somali- å forholde seg til meg lenger, sier Mohammad Farooq kommer fra erkjennelsen av respekt for hver som plutselig var representert. Det erne, har hatt store problemer med hun. Pakistan og har jobbet i Posten i enkelt av oss. 52 ETIKK & SAMFUNN NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE Forfallet i norsk politikk Norsk valgkamp ser ut til å bli fryktelig – fryktelig kjedelig og fryktelig pinlig.

vorfor er det nesten ingen ideologisk debatt at EU og Norge er en sak som ikke kan ignoreres i valgkampen? Hvorfor ser man ikke de lenger. Hideologiske forskjeller som tross alt fi n- Men i stedet for diskusjoner om de viktig- nes? Kontantstøtten var en sak som gikk rett til ste politiske utfordringene, får vi overfl adiske, kjernen av ideologiske skillelinjer i norsk politikk: populistiske utspill som hovedregel. Den ene På den ene siden det syn at foreldre og ikke staten dagen er det «budgivning» på sykehjemsplasser, skal bestemme hvordan barn skal oppdras; på den neste kappes man om å overby hverandre på den andre det syn at staten er primær i forhold til oljerensing, så er det bevilgninger til skolen eller familien. Forskjell i menneskesyn ble også tydelig antall respiratorer i tilfelle svineinfl uensaen blir i Frps dødshjelpvedtak, men debatten om men- ille. Ikke bare er mange av disse utspillene uten neskesyn ble for abstrakt og forsvant nokså raskt. reell troverdighet, men de akkompagneres av en I økonomisk politikk er SV rimelig liberalistisk i selvgodhet og et selvskryt som er intet mindre sin aksept av markedstenkningen, mens de bor- enn kvalmende. I dag er norske politikere «best gerlige partier vil ha statens hjelp i fi nanskrisen på» det meste; uhemmet skryting er blitt en og til norsk næringsliv norm. Den tenkende generelt. Frp, uten tvil og seriøse borger norsk politikks mest Ved hvert månedsskifte analyserer professor avskyr alt dette, og etter populistiske parti, vil Janne Haaland Matlary utviklingstrekk, dilemma hvert innser vi at dette ha både sterk stat og og utfordringer internasjonale statsledere og/eller egentlig ikke har noe Ideologiene er derfor selve fundamentet for ekstrem liberalisme på næringslivsledere står overfor. med politikk å gjøre. politikken, intet mindre. Politikeren er bundet en gang, en ideologisk Men veien dit er frem- av et bestemt sett ideer om mennesket, staten og selvmotsigelse så stor deles lang. samfunnet. Den som velger, velger ikke en bestemt at et barn kan opp- Demagogi og politiker eller en bestemt sak, men et sett funda- dage den. Men partiet GLOBALT UTSYN populisme er fenome- mentale prinsipper om hvilken rolle staten skal ha angripes ikke for sin ner som er like gamle i forhold til privatsfære og individ. Politikk er da å ideologiske uryddighet, «Hvorfor dreier ikke valgkampen seg om som politikken selv. lede ut fra et sett prinsipper man er bundet av, men kun på sak. Romerske politikere aldri å bli «instruert» av velgerne i en enkelt sak og Hvorfor dreier ikke ideologiske forskjeller mellom partiene? Det er diagnostiserte folkets aldri å søke velgernes gunst ut fra en slik. valgkampen seg om dette som er viktig og som bør være viktig.» interesser som «panem En politiker er en som leder, ikke en som ideologiske forskjeller et circenses», brød og responderer på folkets forskjellige og stadig mellom partiene? Det sirkus, og Hitler hadde omskiftelige krav. Populisme er den perverterte er dette som er viktig en egen propaganda- form for styring som oppstår når folket frem- og som bør være viktig, og mangelen på ideolo- minister, Goebbels. Max Weber fremhevet det mer alskens krav og ønsker, helt uten relasjon til gisk bevissthet, kunnskap og vilje til ideologisk karismatiske lederskap som uhyre viktig, men ideologiske prinsipper, og når politikeren bare basert lederskap vil til slutt underminere demo- også farlig. Den forførende folketaler kan bevege følger disse eller selv tar initiativ til utspill som kratiet. Ideologi er skjelettet i politikkens kjøtt massene til hva som helst. Forenkling, mediale er populære. Det er selvsagt ikke noe galt med å og blod, og uten ryggrad faller man som kjent effekter og følelser er ingredienser. Dagens norske være populær; men det som er galt, er når man sammen. politikk er langt fra forførende. Traust og kjedelig søker utspill som gir rask «gevinst», men som Men norsk valgkamp ser ut til å bli fryktelig fremfor retorisk vittig og elegant; men likevel er er enkle svar på kompliserte spørsmål og som – fryktelig kjedelig og forutsigbar, og fryktelig populismen et stadig større problem også her. ikke følger av det ideologiske grunnsyn man skal pinlig med hensyn til alle de tåpelige og vulgære Min tese i denne artikkelen er at demokratiet representere som politiker. stunts politikerne fristes med på. Vi kommer til trues direkte av populisme. Dette er fordi parti- Men nå lever vi i massesamfunnets tidsalder, å bivåne urealistiske utspill og lettvinte fraser, vesenet er basert på en samfunnskontrakt med som den østerrikske forfatteren Elias Canetti spissformuleringer og enormt mye pjatt med høy velgeren hvor substansen er partiets ideologi: det er beskrev det. Det er massemedia som i stor grad bullshit-faktor. Slik blir det når substansen er prinsippene for politikken – altså ideologien – som har en dramaturgi som krever personfokus, borte. er det man velger når man stemmer. Når ideolo- overfl adiskhet, konfl ikt og sjokkeffekt. Parametrene For hva diskuterer man ikke i norsk politikk? gien blir borte til fordel for populistisk utspillspoli- for media er godt dokumentert i både nasjonal Hadde man vært opptatt av ideologi – som er tikk, forsvinner mandatet fra velgeren til partiet og og internasjonal forskning. Politikeren må altså politikken substans – hadde man diskutert politikkens substans samtidig. Hele rasjonalet for trosse denne dramaturgien for å kunne være politikkens grenser; hvor staten skal holde seg ute det indirekte representative demokrati forsvinner seriøs, en ikke liten oppgave. Videre er politike- eller inne. Man hadde vært opptatt av den store når politikeren ikke lenger er bundet av sitt ideolo- ren stadig «målt» ut fra popularitet, og blir ofte offentlige sektoren i Norge og de manges avhen- giske mandat, som er gitt av velgeren. desperat for å «synes». Dette fører til at han eller gighet av denne; man hadde snakket om hvilke En representant kan ikke spørre sine velgere hun stiller på det aller meste i media og til utspill borgerrettigheter og –plikter innvandrere bør ha, i hver enkelt sak – da ville vi hatt direkte demo- for å tiltrekke seg velgere. Middelen mot dette og statens rolle versus det sivile samfunns. Man krati, slik man har det i Sveits. Men indirekte presset er selvsagt at man ikke behøver å bli valgt hadde vært veldig opptatt av om det fi nnes et reelt demokrati, slik vi har, betyr heller ikke at politike- og at man ikke er avhengig av å være politiker. sosialistisk-borgerlig skille mellom partiene, og ren kan løsrive seg fra velgernes vilje og gjøre det Men som vi alle vet, er det fl ere og fl ere som gjør om det er mulig å bekjempe populismen som som passer. Tvert imot er han eller hun bundet seg avhengig av det politiske levebrød og som ikke demokratisk trussel. Man hadde videre snakket av den ideologiske basis partiet har, og disse har noen reell sivil profesjon som alternativ. Da er seriøst om utenriks- og forsvarspolitikk, om krig- hovedprinsippene er derfor helt avgjørende. Ut fra det nyttig å huske på at de fl este parlamenter kun føringen i Afghanistan og om den er viktig nok til ideologiens prinsipper skal representanten avgjøre møttes noen få uker i året før i tiden og at politik- å sette inn norske liv for. Man hadde også innsett i den enkelte sak. ken aldri var tenkt som heltidsjobb. NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE ETIKK & SAMFUNN 53

Partilederdebatt under Men tidene er dårlige også på andre måter. valgkampen i 2007. mennesket er i stand til å skille godt fra ondt, rett interesser. «Hver stat er et fellesskap av noe slag, Janne Haaland Matlary Ideologienes død betyr at den politiske agenda frykter at årets valgkamp fra galt. og hvert fellesskap etableres med noe godt for i stor grad styres av interessegrupper og medi- blir fryktelig. Mennesket er ikke bare et rasjonelt dyr – et øyet ... staten, som er det øverste fellesskapet av eoppslag. Interessegrupper er et problem i et zoon politikon – som kan kommunisere med dem alle, og som omfavner resten, retter seg mot demokrati når de får for stor makt: de tiltar seg språk og som kan resonnere, leser vi i den Første det gode i større grad enn noe annet, og etter det en representativ rolle ingen har gitt dem og de Bok i ’Politikken’ av Aristoteles, men mennesket største godet» (Bok 1). arbeider svært effektivt fordi de kun fremmer er det eneste dyret i stand til å trekke moralske Samfunnsborgeren er utstyrt med muligheten en interesse. Men politikk handler alltid om slutninger. Dyr kan kommunisere, men de kan til å resonnere om rettferdighet, og denne formen helheten, og det er politikerens oppgave å veie ikke resonnere, og de derfor har ingen oppfatning for resonnement er politisk i motsetning til privat, alle interesser i en helhetlig vurdering. Men det av moral: «Mennesket er det eneste dyret naturen som ikke dreier seg om det felles gode for hele er ikke lett. har gitt tale ... og selv om stemmer bare er en samfunnet. I tillegg må samfunnsborgeren dan- Ideologien er derfor både anker og ror i politik- indikasjon på nytelse nes eller formes i de offentlige dyder (public vir- ken. De store ideologiene har vært basisen for eller smerte, er kraften tue), som er evnen til å tenke på det som er godt de tradisjonelle partiene: Sosialismen, kom- i talen ment å kunne for alle og ikke bare private, personlige interesser, munismen, liberalismen, kristendemokratiet og «Ideologiene er like gyldige i dag fremsi det rettferdige oppsummert i kardinaldyden rettferdighet. Igjen konservatismen. Dette er politikkens barnelær- som de alltid har vært – men i og urettferdige. Og det legger Aristoteles vekt på politikkens moralske dom og essens. Hva mener en kommunist om er en karakteristikk ved kvaliteter: «det politiske samfunnet eksisterer for familiens stilling i et samfunn? At familien må dagens norske politikk føres ikke mennesket at det alene de edle handlingers skyld – i statsvitenskapen utraderes fordi den umuliggjør revolusjonen og ideologiske diskusjoner lenger.» har kjennskap til godt er det gode vi søker rettferdighet, med andre ord det klasseløse samfunn. Hva mener en sosialist og ondt, rett og urett felles interessen» (ibid.) om familien? At den bør spille minst mulig rolle ...» (Bok 1, Politikken). Politikkens sfære er altså kun den som gjelder og at staten kommer før familien. Hva mener en Mennesket kan menneskenes felles liv innenfor et gitt territo- liberalist? At familien er en privatsak og at den for komme frem til hva som er rettferdig og urett- rium, og vi skiller fremdeles skarpt mellom det øvrig ikke er noe annet enn individers preferanser ferdig gjennom resonnement, og dette er den ytre, det internasjonale; og det indre, det nasjo- til enhver tid. Og en konservativ eller kristen- defi nerende karakteristikken ved et menneske. I nale. Ideologiene er forskjellige mht. hva politik- demokrat? At familien er samfunnets grunncelle tillegg er mennesket et sosialt dyr, ifølge Aristote- ken skal omfatte, hvor statens grenser skal gå, hva og står i en naturlig, historisk tradisjon hvor slekt les; hvilket betyr at det bare kan realisere seg selv som er privat, osv. følger slekt og at staten derfor ikke kan gripe inn i fullstendig som mennesket på den sosiale, dvs. Det er kun kommunismen som er forsvunnet familien uten spesielle grunner til det. den politiske arenaen. som gangbar ideologi i dag. De andre ideologiene Slik kan vi fortsette med å spørre hva disse Det prinsipielle indikerer hvorvidt vi omtaler er like gyldige i dag som de alltid har vært – men prinsipielle synene betyr for kontantstøtte, skole, en sak som angår oss alle, f.eks. samfunnet eller i dagens norske politikk føres ikke ideologiske barnehage, skattepolitikk, etc. Eller vi kan spørre polis; eller om vi befatter oss med en sak som bare diskusjoner lenger. Politikken forfaller derfor hvilket menneskesyn hver ideologi har og derfra er privat, vår egen subjektive interesse. Å drive sin umiddelbart, men den setter også demokratiet i utlede partienes syn på abort, dødshjelp, eldre- private interessehevdelse i offentligheten forrin- fare ved å bli vilkårlig. omsorg og helsepolitikk. ger den moralske kraften i politikken: Aristoteles Den politiker som ikke er bundet til en ideologi Det er dette politikken handler om, og ikke noe sier «Den sanne styringsformene er de der det og som ikke velges på et ideologisk mandat, er annet. Politikk betyr det som angår polis. Polis styres med tanke på det felles gode, men styresett fri til å gjøre akkurat som han eller hun vil når er det greske navnet for bystaten, og det politiske som styrer i henhold til private interesser … er vedkommende er valgt. Siden man ikke er valgt er det som angår fellesskapet, ikke det private. perversjoner» (Bok To, Politikken). på annet enn populistiske utspill, er det ingen Alskens private interesser er noe annet enn poli- Politikken er ikke bare stedet hvor vi samler fasit for det regnskap man skal avlegge, ingen tikk. Dette er det klassiske aristoteliske synet på sammen egeninteresser, slik som å ha en fel- kontrollmekanisme mellom velger og valgt. Det politikk: politikk er den ypperste praktiske men- les politistyrke heller enn private vakter, fordi seriøse ved politikken er borte og politikeren er neskelige aktivitet, mennesket er ulykkelig om det det er kostnadsbesparende; men det politiske er som en underholdningsartist eller selger, ikke en ikke bidrar til det felles gode for samfunnet, og moralsk, og er i så måte annerledes enn private som leder på fellesskapets vegne. 54 NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE HJERNETRIM ved Jørn Støylen

Kryssordløsningen fi nner du på Kryssord ukeavisenledelse.no/hjernetrim SOTO- HJEMME- MOTE BYTTE HVA SKJER? MAYOR OPPGAVE TONE FRA- SVENSK LURERE UTVALGTE KURS, KONFERANSER, SEMINARER OG EVENTS SJØ FRUKT HILSEN HATT

ARBEID Hold deg oppdatert - følg med på VÅT- våre kurs, seminarer og konferanser: ROMS- DETALJ www.kskonsulent.no- konferanser LIKE FOLKE- FRA- PLAGG SLAG I VÆRS- UGANDA ÅRSAK KS-Konsulent AS - best på kommunal sektor LIKE BESTIL- LES NY 21–22 Gode presentasjoner lønner seg – på KROPPS- AUGUST kort og lang sikt! DEL Et unikt 2 + 1 dagers kurs i presenta- SANN 1–31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse sjons- og fremføringsteknikk ARTIST E-læringskurs, klasseromskurs og + 7.okt på Sjømannsskolen i Oslo med FØLGE sertifi sering. Alle nivåer. Erica Grunnevoll og Hilde Glenne. VISE www.metier.no/academy Kursene kan tas separat – se våre web Vigdis Lamberg tlf. 92265641 FREM- sider. CoachTeam as på Sjømannssko- DELES 18–21 NLP Master Practitioner, Coaching, len www.coachteam.no MOTE- NÅ MÅL Forståelse og Handling SKAPER 22 Innføring i teknikker for lobbyvirksom- SEIN ARRAN- Modul 2 uke 34: Språk og Strategier het og hvordan vekke massemedias RIVJERN D.E. GEMENT www.coachteam.no [email protected] interesse for din bedrift tlf 4000 4500 www.chamber.no LIKE 19–20 På randen av ledelse 23 Helsefremmende arbeidsplasser 2009, PARTI BRYTER Et introduksjonsseminar for første- Oslo gangsledere SLAG www.bi.no/helsefremmende DYR FOKK www.bi.no/forstegangsledelse 23 Livsledelse kurs kl 9-16 PÅ Hvordan lede deg selv til større livskva- OPPTUR litet og utvikle mer av ditt potensiale? SEPTEMBER KV.NAVN LEGI- www.helenstaubo.no TIMA- www.lifegarden.no GUD SJON 1–30 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse E-læringskurs, klasseromskurs og tlf 915 37 345 / 997 53 154 INSTRU- TALL MENT SKROTT VIRKE- BIBELSK sertifi sering. Alle nivåer. KONGE www.metier.no/academy LYST PRON. Vigdis Lamberg tlf. 92265641 OKTOBER UTHUS FABRIK- KERT 1 Mentor-Coaching Gruppe PRON. 1–31 Effektivt prosjektarbeid/Prosjektledelse i grupper/individuelt for VEKST E-læringskurs, klasseromskurs og ICF sertifi sering INSTRU- SANT sertifi sering. Alle nivåer. MENT www.norskcoachakademi.no www.metier.no/academy GJESPE 2 Lederkonferansen 09 – fra krise til ny Vigdis Lamberg tlf. 92265641 ØY vekst, Oslo SØK 1–2 På randen av ledelse www.bi.no/lederkonferansen STOFF GREIT Et introduksjonsseminar for første- TO- 7–10 Coaching, kommunikasjon og selvledelse gangsledere SIDIGE VEKST NLP Practitioner www.bi.no/forstegangsledelse DRIKK Modul 1 uke 37 5–8 Coaching, kommunikasjon og selvledelse UT- 2009 Kommunikasjon og selvledelse RETTA NLP Practitioner Kurslederne Lene Fjellheim og Berit Modul 2 uke 41: Språk og Strategier W. Andsem fasiliterer en praktisk og Kurslederne Lene Fjellheim og Berit energifylt lederutdanning W. Andsem fasiliterer en praktisk og CoachTeam as på Sjømannsskolen Jørn Støylen © 2009 energifylt lederutdanning. www.coachteam.no CoachTeam as på Sjømannsskolen 8 Hvordan sikre at din utenlandske www.coachteam.no arbeidskraft fi nner seg tilrette i Norge 6 Kunsten å Coache www.chamber.no Trinn 1 Modul I 32 2 4 1 3 9 Coachende væremåte www.norskcoachakademi.no Lær å kommunisere på en måte som 6 Temadag: Teamutvikling, Oslo 3 2 motiverer og bidrar til fokus på mulig- 4 1 www.bi.no/teamutvikling heter og fremdrift. Kurs 6 formiddager www.helenstaubo.no 12–15 NLP Master Practitioner, Coaching, 1 2 www.lifegarden.no tlf 915 37 345 / 997 Forståelse og Handling Modul 4 uke 42: Teamcoaching (åpen 9–10 Maritime Logistics & Supply Chain, Oslo for alle med coachbakgrunn) 3 1 www.bi.no/shipping 5 3 www.coachteam.no [email protected] 14 Innføring i den nye markedsføringsloven tlf 4000 4500 www.chamber.no 2 4 1 3 15 Styre2009dagen 14–17 NLP Master Practitioner, Coaching, Temaet for årets konferanse er styring Forståelse og Handling i krisetid. 2 2 Modul 3 uke 38: Verdier og Identitet www.bi.no/styredagen www.coachteam.no [email protected] 15–16 Salgsledelse i turbulente tider, Oslo tlf 4000 4500 3 3 Skyskraper-sudoku 2 4 www.bi.no/salgsledelse 15 Kunsten å Coache 20 Morgendagens reiseliv 2009, Oslo Trinn 1 Modul I-III 33 2 1 2 2 www.bi.no/morgendagensreiseliv www.norskcoachakademi.no 20 Corporate Social Responsibility - Hver rad, kolonne og boks (2x3 ruter)skal inneholde

Workshop - Lær å lage en CSR-guide Løsning: 2 1 2 33

tallene 1–6. Tenk deg så at disse tallene er skyskrapere, 2

1 2 4 6 3 5

3

for din bedrift 3

21 3 6 4 og at tallene på utsiden angir hvor mange tall som er 5

2

www.chamber.no 2

2 1 5 4 6 3

2

«synlige» derfra langs raden/kolonnen de står på enden 3

1 2 6 4 3 5 3 1

12 34 6 av. Store tall skjuler de mindre bak seg. Eksempel: 5 1 2

2 1 4 6 3 5

3

I denne raden er fi re tall synlige fra venstre (1356) og to 2

3 4 32 1 2 tall synlige fra høyre (26). 4 13546 2 2 NR. 26 – FREDAG 14. AUGUST 2009 – UKEAVISEN LEDELSE 55

60 % Verden mener av spanjolene synes ikke at Spania bør motta www.ukeavisenledelse.no fanger fra Guantanamo-leiren på Cuba. Bare – ukens synspunkter fra hele verden 23 prosent mener det er riktig å gjøre. Spania, Ukeavisen Ledelse er en avis for Portugal, Italia og Irland er blant landene som ledere og ressurs personer som er har sagt ja til å motta fanger fra leiren. opptatt av verdi skaping, samfunns- Kilde: Real Insituto Elcano ansvar og faglig utvikling. Vi fokuserer på det viktigste som skjer innen ledelse, politikk, øko- nomi og næringsliv. Ukeavisen Ledelse er uavhengig 46 % og ikke et talerør for noen organisasjoner. av israelerne anser homo- seksualitet for å være et REDAKSJON: unormalt avvik. 42 prosent Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 mener det ikke er det. E-post: [email protected] 1. august ble to personer ABONNEMENT KL. 8-16: 18 % drept da det ble skutt mot Telefon/faks: 22 31 03 40 / 22 31 03 05 et senter for homofi le og av canadierne er mis- E-post: [email protected] lesbiske i Tel Aviv. fornøyde med måten ANNONSE: myndighetene i landet Kilde: Dialog/Haaretz Telefon/faks: 22 31 02 10 / 22 31 02 15 har håndtert svine- E-post: [email protected] infl uensatrusselen på. POSTADRESSE: 71 prosent sier de er Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo fornøyde. Canadierne 57 % 83 % BESØKSADRESSE: er dermed langt mer Grubbegata 2–4, Oslo tilfreds enn britene, der av bolivianerne mener presi- av befolkningen på New Zealand UTGIVER: Ad Fontes Medier AS 40 prosent oppgir at dent Evo Morales gjør en god sier de vil stemme nei til en lov PRIS: kr 1330 per år (45 utg.) de ikke er fornøyd med jobb. Det er en økning på 8 som forbyr foreldre å gi barna et TRYKKERI: Nr1Trykk AS myndighetenes innsats. prosentpoeng siden mars. irettesettende klaps som ledd i Kilde: Angus Reid Morales har sittet som presi- oppdragelsen. Loven er nå ute til Strategies dent siden januar 2006. folkeavstemning. Avstemningen ANSVARLIG REDAKTØR / DAGLIG LEDER: Magne Lerø — 22 31 03 22 — [email protected] Kilde: Ipsos, Apoyo, Opinión avsluttes 21. august. og Mercado/La Razón Kilde: Colmar Brunton/One News REDAKTØR: Terje Aurdal – 22 31 02 40 — [email protected]

DESKSJEF: Dette skjedde – neste uke Per Chr. Dæhlin – 22 31 02 45 – [email protected] REDAKSJONSSEKRETÆR: 14. august ■ i 1960 hop- ■ i 1956 ble Samerådet stiftet Siv Kristiansen — 22 31 02 07 — [email protected] ■ pet Joseph ■ i 1960 kom den første p-pillen «Enovid», Hallgeir og Hallgjerd har navnedag. JOURNALISTER: ■ i 1893 ble det første førerbevis til bil Kittinger i på markedet ■ Anita Myklemyr — 22 31 02 19 — [email protected] utstedt i Frankrike fallskjerm fra i 1965 fi kk åtte selskaper konsesjon på Bjørn R. Jensen — 22 31 02 22 — [email protected] ■ i 1944 besluttet Næringsdepartementet en ballong over oljeboring på norsk kontinentalsokkel. at alle villagriser skulle telles og registreres New Mexico, Bård Andersson — 22 31 02 16 — [email protected] ■ i 1945 kapitulerte Japan betingelsesløst, fra 31333 meters 19. august Dag Håkon Hellevik — 22 31 02 14 — [email protected] høyde. Dette ■ og 2. verdenskrig var over Sigvald og Sigve har navnedag. Elisabeth Lund — 22 31 02 37 – [email protected] hoppet ga to ■ i 1839 gjorde Louis Kjersti Moxness — 22 31 02 38 – [email protected] 15. august rekorder (som Daguerre oppfi nnel- ■ Margot og Mary har navnedag. sto per 2003): sen av fotografi et kjent Mathias Rongved — 22 31 02 44 [email protected] ■ i 1343 ble det bestemt at tre år gamle Lengste frie fall før han åpnet fallskjermen ■ i 1934 hadde de Håkon 6. Magnusson skulle bli norsk konge (25,7 km) og høyeste ikke-motoriserte has- folkeavstemning i DESIGNSJEF / WEBMASTER: tighet for et menneske: 982 km/t når han ble myndig Tyskland, og 88 pro- Jørn Støylen — 22 31 02 06 — 92 43 80 51 ■ ■ i 1914 ble Pana- i 1962 ble Ringo Starr trommeslager i sent stemte for Hitler [email protected] The Beatles makanalen for første som president WEB: ■ gang åpnet for trafi kk i 1960 ble de to Marianne Reinskou Granerud (permisjon) ■ i 1961 fant den 17. august hundene Belka og Redaksjonssjef — 22 31 02 44 — [email protected] første valgdebatten i ■ Verner og Wenche har navnedag. Strelka skutt opp i norsk fjernsyn sted ■ i 1953 foretok Sovjetunionen sine første verdensrommet i den ANNONSER: ■ Arnt-Ove Drageset — Salgs- og markedssjef annonse i 1969 startet prøvesprengninger med hydrogenbombe sovjetiske satellitten Sputnik 5 22 31 02 18 — 92 44 58 46 Woodstock- ■ i 1985 ble Amanda-prisen delt ut for ■ i 1991 ble det gjennomført et forsøk på [email protected] festivalen første gang statskupp i Sovjetunionen Hilde Leitring — Produktsjef Ukeavisen Ledelse ■ i 1986 ble det ■ i 1998 måtte president Bill Clinton 22 31 02 12 — 98 61 71 61 — [email protected] 20. august samiske fl agget god- erkjenne utroskap med sin assistent Monica Per Myhre — Salgskonsulent — 22 31 02 21 — 47 85 09 61 kjent for bruk Lewinsky ■ Bernhard og Bernt har navnedag. [email protected] ■ ■ ■ i 2002 ble Saddam Hussein nominert til i 1999 ble Tyrkia rammet av jordskjelv i 1741 oppdaget den dansk-russiske opp- Arne Bergsli — Prosjektleder nett — 22 31 02 17 syv nye år som president i Irak. Han kom til dagelsesreisende Vitus Bering Alaska [email protected] 18. august ■ makten i 1979 i 1943 ble Gustav Vigelands 17 meter Geir Johansen — Salgs- og markedskoordinator ■ Tormod og Torodd har navnedag. høye «Monolitten» vist frem for pressen og 22 31 02 34 — 91 81 42 64 — [email protected] 16. august ■ i 1907 fant den første internasjonale kvin- publikum for første gang OPPLAG: ■ Brynhild og Brynjulf har navnedag. nekonferansen sted i Stuttgart ■ i 1960 ble norsk fjernsyn offi sielt åpnet, ■ ■ Stian Almli — Salgssjef — 22 31 02 70 i 1896 ble det funnet gull i Alaska for i 1914 ble det innført brennevinsforbud i og NRK begynte med regulære fjernsyns- [email protected] første gang Norge sendinger Mona Røkke — Salgssjef — 22 31 02 72 [email protected] Ukeavisen Ledelses nyhetsbrev holder deg oppdatert PFU er et klage organ opp nevnt på ledelse, arbeidsliv og nyhetsbildet generelt. av Norsk Presse forbund. Organet, som har medlemmer fra presseorganisa sjonene og fra allmennheten, behandler klager mot pressen ipresseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn Gratis nyhetsbrev og nettpublikasjoner). Adresse: Rådhusg. 17, Pb. 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon: mandag – lørdag 22 40 50 40 Faks: 22 40 50 55 E-post: [email protected] ■ ■ Ukeavisen Ledelse forbeholder seg retten til Meld deg på her: UkeavisenLedelse.no/nyhetsbrev å lagre og utgi alt innsendt og innkjøpt materiale i elektronisk form. Returadresse: Ukeavisen Ledelse, Postboks 1180 Sentrum, 0107 Oslo

REDAKSJON OG ANNONSE: ABONNEMENT: SIDEN SIST Telefaks:Telefaks: 22 31 020 15 Telefon:Telefon: 22 31 03 40 Telefon:TelefoTelefonn: 22 31 022 10 Telefaks:Telefaks: 22 31 03 05 E-post:E-pEE-Eppost:: [email protected]@ukeeavisen.no E-post:E-post: [email protected]@kundesenter.com CANPIX LIEN/S FOTO: KYRRE KYRRE KYRRE LIEN/SCANPIXFOTO: FOTO: MAGNUS KNUTSEN BJØRKE/SCANPIX

Hele Norges David Beckham står avkledt tilbake etter å ha fått sine drømmer brettet ut i retten denne uken. UKENS LETTVEKTER Abid Q Raja har slanket seg 17 kilo spesielt feit ut, men nå later det til at foran valgkampen, og begrunner han har skapt en farlig trend. For hvis det med at han ikke vil at folk skal Lars Sponheim, Trine Schei Grande I glemme- stemme på «han derre feite pakki- og Odd Einar Dørum bestemte seg Svindyr svineinfo sen». Også Erna Solberg går rundt i for å gjøre det samme, hva ble det boken klær som sitter løsere enn de gjorde igjen av Venstre da? De ville bli en Intet er så galt at ikke noen tet. Av bokens omslag før. samling lettvektere som blåste vekk klarer å tjene penger på det. skulle en tro den handlet Frps miljøpolitiske talsmann, Tord - Erna vil vise at hun har kontroll i valgvinden, sammen med en Erna Det er ikke bare legemid- om hva som skjer hvis en Lien, krevde i sommer at en ulv over egen kropp, konkluderer DNs Solberg som også trenger all den delindustrien som gnir seg i blir smittet. fl yttes fra sauebeitene i Stange til kommentator. Og det kan Erna tyngden hun kan oppvise for å stå hendene over svineinfl uen- Aviser og nettsider er Nordmarka i Oslo. Det er det ikke trenge, for kontroll over Høyres i mot de kalde kulingkastene fra saen. Det bør da også være smekk fulle av informasjon blitt noe av. I alle fall er det ingen oppslutning er hun milevis fra å ha. ytterste høyre. mulig å tjene penger på en om hva man kan gjøre for som har sett noe til gråbein traske Arbeiderpartiet tjener på at Jens Siv Jensen har skjønt det, hun har bok om svineriet, tenkte ikke å bli smittet. Men vil rundt i traktene rundt Tryvann. Stoltenberg ser solbrun og veltrent løftet vekter og trent selvforsvar i Arne Johansen i Helse man gå grundig til verks, kan Ine Marie Søreide Eriksen (H) ut, har vi lest. Kommentatorene vet en årrekke. Og Jens har skjønt det, Fakta. Han gir ut boken man altså få rådene i svindyr fi kk det for seg at barn som var ikke helt om de skal drite ut sine der han har jogget og syklet rundt «Unngå svineinfl uensa». form mellom to permer. fl inke på skolen burde få medaljer lesere for å mene at kropp er vikti- Sognsvann. Nå venter vi bare på For 298 kroner kan man nå Forfatteren bruker i gull, sølv eller bronse. Det blir det gere enn politikk, eller om de skal at han gjør som Putin, og stiller lese seg klok ved hjelp av 96 pseudonym. For sikkerhets heller ikke noe av. Høyre vil bruke prise seg lykkelig over at alle endelig i bar overkropp med jaktrifl e og sider med råd om hvordan skyld, hvis ikke alle rådene hver eneste krone til lærere, mens har forstått at det som står i kjendis- patronbelte. Det er tydeligvis slik man kan unngå å bli smit- slår an. SV fremdeles holder fast på skole- spaltene er viktigere enn det som man skal jakte på velgere i våre barna bør få frukt. står i lederartiklene. dager. Selv vil vi advare – ikke minst Ven- Lundteigen i fjøset stre. Vi har aldri ment at Abid Raja så

Per Olaf Lundteigen vil øke Han elsker å provosere de formuesskatten, men unnta rike og liberalistiske. Det kapital som er bundet i trak- mest oppsiktsvekkende er torer, skurtreskere, gårdsbygg ikke Lundteigens meninger. og den slags. Redaktør Trygve Det nye er at han opplyser om UKENS LESER Hegnar falt av stolen da han hvor han var da han så lyset. hørte det, men fi kk krøket seg – Dette forslaget har jeg – Sist jeg leste en bok var Hardyguttene. Da opp til tastaturet: tenkt ut i fjøset. Det nytter var jeg 12 år, forklarer Idar Vollvik i spalten – Å velge Lundteigen inn ikke å få slike tanker på Stor- «På nattbordet» i Dagens Næringsliv. Det på Stortinget er en hån mot tinget, forklarer han. gikk nok med mye tid til å spille Ludo i unge de folkevalgte og skattebeta- Det kan vel være Lundtei- år. Og da han ble eldre, syntes han lerne, skriver han i Finansa- gen invitere noen politikere vel at både bøker og ludo var noe visen. med seg i fjøset etter hvert. stort Chess. Nå har han lært seg Det ble en fulltreffer for Ingen tar skade av litt fjøsiale spansk og har dessuten begynt å Lundteigen med andre ord. nytenkning. bla i en bok av Ayn Rand. ARKIVFOTO: BJØRN SIGURDSØN/NTB PLUSS/SCANPIX FOTO: JON HAUGE/SCANPIX

Bestill årets julebord nå!

Billetter: 815 70 435 [email protected] 5 år høsten 2009! www.smugetdinnershow.no Five years of feelgood entertainment