Forhandlinger i Stortinget nr. 114 2002 26. feb. – Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse 1685 Møte tirsdag den 26. februar kl. 10 Presidenten: Kjell Engebretsen er forslått som sette- president. – Andre forslag foreligger ikke, og Kjell Enge- President: E i r i n F a l d e t bretsen anses enstemmig valgt som settepresident for Stortingets møter denne uken. Dagsorden (nr. 55): 1. Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse Utenriksminister Jan Petersen 2. Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stor- overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat). tingsrepresentant Steinar Bastesen om å intensivere arbeidet overfor Storbritannia for å få stengt Sella- Presidenten: Representanten Per Sandberg vil frem- field-anlegget sette et privat forslag. (Innst. S. nr. 80 (2001-2002), jf. Dokument nr. 8:7 (2001-2002)) Per Sandberg (FrP): På vegne av representantene 3. Referat Siv Jensen, Gjermund Hagesæter og meg selv har jeg den ære å fremme forslag om å be Regjeringen gjennomføre Presidenten: Representantene Kjell Engebretsen, Siri tiltak for å sikre fri konkurranse på markedet for kommu- Hall Arnøy, Eirin Faldet, May Britt Vihovde og Torny Pe- nale tjenestepensjonsordninger. dersen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Det foreligger fire permisjonssøknader: Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- fremsette et privat forslag. misjon for representanten Jan Sahl fra og med 26. februar og inntil videre Kenneth Svendsen (FrP): På vegne av Thore A. Ni- – fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermisjon stad og meg selv har jeg den ære og glede å fremme for- for representanten Inger S. Enger fra og med slag om reduserte bompengesatser på riksvei 5, Fjær- 26. februar og inntil videre landsveien, mellom Fjærland og Sogndal. – fra Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe om vel- ferdspermisjon for representanten May Hansen i ti- Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- den fra og med 26. februar til og med 28. februar mentsmessig måte. – fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon for representanten André Kvakkestad i dagene 27. og Sak nr. 1 28. februar for å delta i møte i Europarådets parla- mentariske forsamling i Ukraina Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget. – Det anses vedtatt. Utenriksminister Jan Petersen: Terroranslagene 11. sep- Første vararepresentant for Akershus fylke, Harald tember i fjor – der over 3 000 uskyldige mennesker fra Espelund, er forhindret fra å møte under representanten nærmere 85 ulike nasjoner ble revet bort – viser med all André Kvakkestads permisjon i dagene 27. og mulig tydelighet at trusselen fra internasjonal terrorisme 28. februar på grunn av utenlandsopphold. er høyst reell, og at ingen kan føle seg trygge. Følgende vararepresentanter foreslås innkalt for å Vi er alle sårbare, og det er et tankekors at de grusom- møte i permisjonstiden: ste handlinger mot det mest moderne og teknologisk av- For Akershus fylke: Ib Thomsen anserte samfunn kan planlegges og styres fra fjellhulene i For Nordland fylke: Kari Økland et av verdens fattigste land. For Oppland fylke: Hans Seierstad Hele det internasjonale samfunn står sammen i kam- For Østfold fylke: Linn Laupsa pen for å forhindre at slike ugjerninger skal skje igjen. – Det anses vedtatt. Derfor har både FN, NATO, OSSE, EU og en lang rekke Hans Seierstad foreslås innvalgt i Lagtinget for den ti- andre globale og regionale organisasjoner engasjert seg den han møter for representanten Inger S. Enger. – Det aktivt i kampen mot dem som vil erstatte toleranse, frihet anses også vedtatt. og mangfold med hat, frykt og ensretting. Kari Økland, Hans Seierstad og Linn Laupsa er til ste- Kampen mot internasjonal terrorisme var den første de og vil ta sete. store utenrikspolitiske utfordring for den nye regjerin- gen. Vi har videreført den samme faste linjen mot terro- ristene og deres støttespillere som den forrige regjerin- Valg av settepresident gen. Dette markerer den brede norske enigheten. Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en Vi har lagt avgjørende vekt på internasjonalt samar- settepresident for Stortingets møter i inneværende uke – beid og konkrete norske bidrag, som lovgivning for å og anser det som vedtatt. stanse terroristenes pengestrømmer, og i form av militæ- Presidenten ber om forslag på settepresident. re bidrag og hjelp til sivilbefolkningen i Afghanistan. Jeg forstår at valgene for mange var vanskelige. Det er dilemmaer. Når vi har lyktes så langt, skyldes dette at Jens Stoltenberg (A): Jeg foreslår Kjell Engebretsen. vi – også her hjemme – har evnet å ta vanskelige beslut- S 114 2001–2002 1686 26. feb. – Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse 2002 ninger og stå fast ved disse. Vi lot ikke dilemmaene gjøre «Etter som stadig flere problemer krever globale oss handlingslammede. Hvis vi hadde nølt, hadde terror- løsninger, må FN og de multilaterale institusjonene isttrusselen mot våre samfunn vært langt større enn i dag. rustes til å håndtere et økende ansvar. Samarbeids- Al-Qaida ville hatt sitt terroristnettverk intakt, og Tali- regjeringen vil arbeide for at Norge skal spille en vik- ban-regimet hadde fortsatt sin undertrykking og støtte til tig rolle for å styrke det internasjonale samarbeid og terroristene. videreutvikle folkeretten som forpliktende avtaleverk Terroristene respekterer ikke internasjonale spille- for alle nasjoner.» regler. De ønsker ingen dialog og kompromisser. I Af- Sem-erklæringen er også tydelig på Norges forank- ghanistan hadde al-Qaida kontroll over et territorium. ring: Hit kom unge mennesker fra hele verden for å læres «Samarbeidsregjeringen ser FN og det atlantiske fel- opp. Herfra ble de sendt ut til en rekke land for å ope- lesskap som viktige forankringspunkter for sin uten- rere som selvstendige celler, celler som fortsatt eksi- rikspolitikk.» sterer. Terrorhandlingene den 11. september rystet det ame- Noen hevdet at militærmakt ikke kunne lykkes mot rikanske samfunn i sine grunnvoller. De representerer det terrorisme, fordi terrorismen er en diffus fiende. Men det største tap av amerikanske liv i en enkelthendelse siden var nettopp at al-Qaida fikk fritt spillerom og kontroll den amerikanske borgerkrigen og er det alvorligste an- over et territorium i Afghanistan, som gjorde det mulig å grepet på USA siden Pearl Harbor. planlegge, forberede og gjennomføre terroraksjoner og Jeg tror vi gjør rett i ikke å undervurdere betydningen etablere et effektivt nettverk av celler. Derfor måtte de og konsekvensene av 11. september for det amerikanske fratas dette territoriet. Bruk av militær makt var derfor folk og USAs politiske ledere. helt nødvendig, selv om dette var det virkemiddel vi Klokt bygde USA – med støtte fra andre – opp en in- minst av alt ønsket å bruke – også fordi sivile ville ram- ternasjonal koalisjon. Helt siden de militære operasjone- mes. ne ble innledet i begynnelsen av oktober i fjor, har den Terrorismen kan imidlertid ikke slås tilbake med mili- internasjonale koalisjonen vært under et vedvarende tær makt alene. Politiske, diplomatiske, økonomiske og press, men den har holdt sammen. Det er nå avgjørende å rettslige virkemidler er minst like viktige. Den interna- bygge på denne erfaring og beholde samholdet i den vi- sjonale innsatsen på disse områdene er da også svært om- dere kampen mot internasjonal terrorisme. fattende. Amerikansk utenrikspolitikk har alltid vært utformet i Kampen mot internasjonal terrorisme vil bli langvarig skjæringspunktet mellom to ulike grunnholdninger: den og krevende. Vi vil bare lykkes dersom vi beholder et innadskuende og isolasjonistiske og den mer utadvendte klart fokus og står sammen på tvers av landegrenser, reli- og multilateralistiske. Vi er også i dag vitne til en drag- giøs og etnisk tilhørighet. kamp om vektleggingen av disse. Vi må føre kampen på grunnlag av de verdier våre Ivaretakelse av nasjonale interesser i dagens verden samfunn er bygd på, og som vi skal forsvare. Vi må kan imidlertid ikke gjøres uten et nært samspill med an- kjempe for at demokrati, respekt for menneskeverdet og dre. Intet land – selv ikke de sterkeste – kan sikre sine menneskerettighetene skal gjelde for alle. Vi må rette søke- nasjonale interesser uten gjennom samarbeid med andre. lyset mot den urettferdighet og håpløshet terroristene USAs store militære overlegenhet og de vellykkede hensynsløst utnytter. militære operasjonene i Afghanistan har ført til oppfor- Vi må heller ikke glemme at de store utfordringene dringer fra enkelte hold på amerikansk side om at man verden stod overfor før 11. september, fremdeles er med bør ta mindre hensyn til de europeiske og andre land og oss – fattigdom, miljøødeleggelser, hiv/aids og andre behovet for å holde den brede internasjonale koalisjonen smittsomme sykdommer, diskriminering, undertrykking samlet – og innlede militære aksjoner mot Irak. Dette er og brudd på menneskerettigheter. en politikk jeg vil advare mot. Det vil undergrave sam- Felles for alle disse utfordringene er at de er grense- holdet i den brede internasjonale koalisjonen og svekke overskridende og bare kan løses gjennom internasjonalt mulighetene for å få bukt med terrorismen på lengre sikt. samarbeid. Men det er ingen tvil om at Saddam Hussein er en de- Tiden etter 11. september har lært oss at truslene mot spot, som både har brukt masseødeleggelsesvåpen mot fred, frihet og menneskerettighetene er globale, og at vi egen befolkning og gått til militære angrep mot nabo-