DOCSLIB.ORG

Strukturert 31.Fm

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Strukturert 31.Fm Innst. S. nr. 31 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:4 (2002-2003) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- "Norges Banks operative gjennomføring av penge- tingsrepresentantene Odd Roger Enoksen, Marit politikken skal i samsvar med første ledd rettes inn mot Arnstad og Morten Lund om at Norges Bank sitt lav og stabil inflasjon. Det operative målet for penge- politikken skal være en årsvekst i konsumprisene som mandat i pengepolitikken presiseres slik at over tid er nær 2,5 %" inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en stabil kronekurs og hensynet til produksjon og sys- Det er måten Norges Bank velger å forstå mandatet selsetting på, som trenger en presisering. I St.meld. nr. 29 (2000- 2001) og i Innst. S. nr. 229 (2000-2001) står det presi- sert at "nær 2,5 %" skal forstås slik at konsumprisvek- Til Stortinget sten som en hovedregel vil ligge innenfor et intervall på +/- 1 prosentpoeng rundt målet for prisstigningen. På denne bakgrunn framsettes følgende forslag: SAMMENDRAG "Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at Norges Deler av vårt konkurranseutsatte næringsliv er inne i Bank sitt mandat i pengepolitikken presiseres slik at en vanskelig situasjon på grunn av den økonomiske inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en stabil utviklingen både nasjonalt og internasjonalt. Dagens kronekurs og hensynet til produksjon og sysselsetting." situasjon med høy rente og en sterk krone er særlig pro- blematisk for den eksportrettede industrien. Nesten KOMITEENS MERKNADER daglig kommer det meldinger om nedleggelser og hel eller delvis utflagging av bedrifter. På sikt kan virknin- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- gene på norsk næringsliv bli svært alvorlig. partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald I forskriften til Norges Bank § 1, første ledd heter det Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudiha- at: gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi "Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den nor- Larssen og Jan Tore Sanner, fra Frem- ske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, også bidra til stabile forventninger om valutakursutvik- lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, lingen." fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Når kronekursen har styrket seg så mye og eksporten Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og gått så sterkt ned den siste tida, er det verken i samsvar Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- med målet om å skape stabile forventninger til valuta- parti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg kursutviklingen eller å stabilisere utviklingen i produk- Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten sjon og sysselsetting. Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde og Begrunnelsen for den siste renteøkningen var som fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til kjent at vi ellers ifølge Norges Bank ville få en prisstig- følgende utdrag fra svar i brev 21. oktober 2002 fra ning på 2,75 pst. om to år. Men i forskriften til Norges finansminister Per-Kristian Foss til komiteen: Bank, § 1, tredje ledd står det at: "Stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen, Marit Arnstad og Morten Lund foreslår følgende i Dokument 8:4 (2002-2003): 2 Innst. S. nr. 31 – 2002-2003 "Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at Norges sjonen fra desember 2001 ble reversert på hovedstyre- Bank sitt mandat i pengepolitikken presiseres slik at møtet 3. juli i år. inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en Industriens effektive kronekurs (konkurransekursin- stabil kronekurs og hensynet til produksjon og sys- deksen) styrket seg med 4 pst. gjennom 2001, og så selsetting." langt i år har kronekursen styrket seg effektivt med I St.meld. nr. 29 (2000-2001) ble det trukket opp nye ytterligere rundt 9 ½ pst. Dette er forholdsvis store retningslinjer for pengepolitikken. Stortinget sluttet bevegelser sammenliknet med utviklingen gjennom seg til disse. Bakgrunnen for omleggingen var at Norge store deler av 1990-tallet. Kronekursen var imidlertid nå er i en periode hvor budsjettpolitikken skal tilpasses da langt mer stabil enn valutakursen til andre små åpne en gradvis og opprettholdbar økning i bruken av petro- økonomier. Svingningene en har sett den siste tiden leumsinntektene i norsk økonomi, jf. omtalen i punkt 1 skiller seg ikke ut i forhold til hva andre sammenlign- ovenfor. I denne situasjonen var det behov for en klar bare økonomier har opplevd. forankring av pengepolitikkens rolle i å støtte opp om Styrkingen av kronekursen kan reflektere at norsk en stabil økonomisk utvikling. Nye retningslinjer for økonomi vurderes som sterk sammenliknet med situa- pengepolitikken ble fastsatt i forskrift ved kronprinsre- sjonen i andre land. Kapasitetsutnyttingen er høy, gentens resolusjon av 29. mars 2001. ledigheten lav og oljeinntektene gir store overskudd i I tråd med forskriften skal pengepolitikken sikte mot utenriksøkonomien og på statsbudsjettet. Gjennom stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjo- Petroleumsfondet blir en stor del av oljeinntektene nale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger plassert i utlandet. Dette er avgjørende for å hindre at om valutakursutviklingen. Norges Banks operative svingninger i oljeinntektene slår direkte ut i kronekur- gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med sen. dette rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 ½ sammen for å bidra til en stabil utvikling i produksjon pst. Det forventes at konsumprisveksten som en hoved- og etterspørsel. Gjennom handlingsregelen har bud- regel vil ligge innenfor et intervall på +/- 1 prosentpo- sjettpolitikken fått en mellomlangsiktig forankring. eng rundt målet for prisstigningen. Handlingsregelen innebærer en forsiktig og gradvis I St.meld. nr. 29 (2000-2001) står det videre at Nor- innfasing av petroleumsinntektene, slik at nødvendige ges Banks rentesetting skal være framoverskuende og omstillinger kan skje gradvis over flere år. Inflasjons- ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makro- målet for pengepolitikken medfører at forventet, gjen- økonomiske anslag og vurderinger. Den skal ta hensyn nomsnittlig prisstigning vil være noe høyere enn hos til at det kan ta tid før politikkendringer får effekt, og våre handelspartnere, noe som over tid bidrar til å den bør se bort fra forstyrrelser av midlertidig karakter dempe presset på kronekursen. som ikke vurderes å påvirke den underliggende pris- og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 følger kostnadsveksten. Avgjørende for den underliggende handlingsregelen for budsjettpolitikken. Budsjettet er prisstigningen er utviklingen i bl.a. produksjonen og godt tilpasset situasjonen i økonomien. Et mer ekspan- sysselsettingen. sivt budsjett vil undergrave troverdigheten til budsjett- Retningslinjene for pengepolitikken av 29. mars politikken. En slik politikk vil legge et ekstra press på 2001 innebærer at pengepolitikken har fått en klar rolle pengepolitikken, noe som kan bidra til høyere rente og i å stabilisere den økonomiske utviklingen. Lav og sta- en ytterligere styrking av kronekursen. Dette vil for- bil inflasjon er viktig for å sikre stabilitet i produksjon verre arbeidsvilkårene for konkurranseutsatt nærings- og sysselsetting og vil også bidra til stabilitet i valuta- liv. kursen over tid. Retningslinjene for den økonomiske politikken er Pengepolitikken skal ikke rettes inn mot å søke å sta- nylig vedtatt av Stortinget. Regjeringen ser ingen bilisere den til enhver tid løpende konsumprisutviklin- grunn til å foreslå endringer i mandatet for pengepoli- gen. Et slikt regime ville kunne innebære hyppigere tikken. Den operative gjennomføringen av pengepoli- renteendringer og en mer uforutsigbar pengepolitikk. tikken er, innenfor retningslinjene, Norges Banks For hyppige renteendringer vil kunne medføre en mer ansvar. I St.meld. nr. 29 (2000-2001) står det at "De nye ujevn utvikling i produksjon og sysselsetting. Når pen- retningslinjene for pengepolitikken medfører at Norges gepolitikken skal være framoverskuende, der en foku- Bank skal utøve et saklig, avgrenset skjønn innenfor serer på de underliggende økonomiske forholdene, sitt mandat." Dette gjør Norges Bank i dag. Det er i dag søker en å unngå slike problemer. Samtidig vil penge- stor grad av tillit til pengepolitikken i finansmarkedene. politikken kunne reagere forholdsvis raskt på forhold For å opprettholde denne tilliten, er det helt avgjørende som påvirker utsiktene for den underliggende inflasjo- at rollefordelingen mellom politikere og sentralbanken nen. videreføres. Norges Bank er ansvarlig for utøvelsen av I Norge har pengepolitikken tidligere vært rettet inn pengepolitikken, og det er uaktuelt for meg å gripe inn mot å holde en fast eller stabil valutakurs. Erfaringer overfor denne." har vist at det er vanskelig å finstyre valutakursen. I utøvelsen av pengepolitikken fokuserte Norges Bank Komiteen viser til at komiteen behandler penge- på de grunnleggende forutsetningene for en stabil valu- politikken, under avsnitt 2.3.2 i Budsjett-innst. S. I takurs, herunder inflasjonsutsiktene og konjunktursitu- (2002-2003), som er avgitt samtidig med denne innstil- asjonen. I St.meld. nr. 29 (2000-2001) står det at de nye retningslinjene i seg selv ikke bør innebære en vesent- ling. lig annerledes innretting av de pengepolitiske virke- Komiteen viser til de respektive fraksjoners merk- midlene. De nye retningslinjene representerer således nader i nevnte innstilling og tilrår at dokumentet ved- en klargjøring av pengepolitikkens
Load more

Recommended publications
  • Sendt Til: Parlamentarisk Ledelse På Stortinget Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet Siv Jensen, Fremskrittspartiet Trond Hellela
    Sendt til: Parlamentarisk ledelse på Stortinget Jonas Gahr Støre, Arbeiderpartiet Siv Jensen, Fremskrittspartiet Trond Helleland, Høyre Hans Fredrik Grøvan, Kristelig Folkeparti Une Bastholm, Miljøpartiet de Grønne Bjørnar Moxnes, Rødt Marit Arnstad, Senterpartiet Audun Lysbakken, Sosialistisk Venstreparti Terje Breivik, Venstre Politisk ledelse, Utenriksdepartementet Utenriksminister Ine Eriksen Søreide, Høyre Oslo, 8. april 2021 Behov for en ekstraordinær bevilgning til humanitær bistand i 2021 Mennesker i konflikt- og kriserammede områder, som allerede var blant verdens mest sårbare, har blitt særlig hardt rammet av de økonomiske konsekvensene av koronapandemien. Restriksjoner, nedstenging og økonomisk nedgang har ført til at mange har mistet jobb og livsgrunnlag, blitt hjemløse og tvunget til å kutte antall måltider til familien. Mange vil ikke ha råd til å sende barna sine tilbake på skolen. Antallet mennesker med behov for humanitær hjelp har økt med 40 prosent, sammenlignet med før pandemien. Gapet mellom humanitære behov og tilgjengelige midler er større enn noensinne, samtidig som bistandsbudsjettene er under press i mange giverland. Norge gir i år 6,3 milliarder kroner til nødhjelp. Det er en økning fra tidligere år, men langt fra nok til å matche den dramatiske økningen i behov. Vi mener derfor at Norge bør bidra med ytterligere midler i den ekstraordinære humanitære situasjonen vi befinner oss i som en følge av pandemien. Norges totale bistandsbudsjett ble redusert med 1.3 milliarder i 2021. Vi foreslår å reversere dette kuttet gjennom en ekstraordinær bevilgning til humanitær bistand av samme størrelse. Det er avgjørende at bevilgningen kommer i tillegg til det nåværende bistandsbudsjettet slik at det ikke går på bekostning av langsiktig bistand som også skal dekke økende behov som en følge av pandemien.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 252
    Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Til Stortinget. 1. INNLEIING frå fleirtal og mindretal, er sett opp i høve til den sum- 1.1 Samandrag men som frå før er løyvd under kvar post. Kom i t e e n viser også til at merknader og framlegg I proposisjonen fremmer Regjeringen et samlet opp- som er lagd fram under behandlinga i komiteen, under legg for behandling av tilleggsbevilgninger som vil bli budsjettpostar som ikkje er behandla i proposisjonen, fremmet våren 1998. Enkelte av bevilgningsforslagene er samla under avsnitt 24 i denne innstillinga. er fremmet i proposisjoner tidligere i år. Andre forslag Framlegga til løyvingsvedtak i denne innstillinga er behandles i egne proposisjoner som fremmes samtidig sett opp i høve til tidlegare løyving for 1998. Kom i - med denne proposisjonen. Sosial- og helsedeparte- teen viser til at innstillingane til St.prp. nr. 63 (1997- mentet fremmer St.prp. nr. 61 Om Nasjonal kreftplan 98), St.prp. nr. 75 (1997-98), St.prp. nr. 76 (1997-98) og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus og og St.prp. nr. 78 (1997-98) ikkje var behandla i Stortin- St.prp. nr. 63 Opptrappingsplan for psykisk helse. get då denne instillinga vart avgitt. Under postar i Samferdselsdepartementet fremmer St.prp. nr. 64 Om denne innstillinga, der det og er gjort framlegg om end- en del løyvingsendringarm.v. for 1998. ringar i dei nemnde proposisjonane, har ein i framlegga i denne innstillinga lagt til grunn dei aktuelle tilrådin- 1.2 Merknader frå komiteen gane i dei nemnde innstillingane.
    [Show full text]
  • Saksframlegg
    Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 8. mars 2018 SAK NR 031-2018 ORIENTERINGSSAK: DRIFTSORIENTERINGER FRA ADMINISTRERENDE DIREKTØR Forslag til vedtak: Styret tar driftsorienteringer fra administrerende direktør til orientering. Hamar, 1. mars 2018 Cathrine M. Lofthus administrerende direktør 1 1. IKT-infrastruktur og arbeidet med informasjonssikkerhet i Helse Sør-Øst Sykehuspartner HF arbeider med oppdraget gitt i foretaksmøte 31. mai 2017 og styrevedtak i Helse Sør-Øst RHF den 28. juni 2017, og det pågår aktiviteter for å svare opp bestillingene. Det rapporteres jevnlig til styret i Sykehuspartner HF. Helse Sør-Øst RHF har dialog med Sykehuspartner HF om både det pågående arbeidet og for å sikre økonomiske midler og omprioriteringer til nødvendige investeringer. Helse Sør- Øst RHF har månedlige oppfølgingsmøter med Sykehuspartner HF hvor det er satt av et eget møte hvor status infrastrukturstandardisering og -modernisering er eneste tema. Sykehuspartner HF har etablert en plan for styrket tilgangsstyring, forbedret risiko- og sårbarhetsanalyser og tilpasninger til ny personvernlovning i EU/EØS (GDPR). Arbeidet har vært noe påvirket av datainnbruddet og informasjonssikkerhetsressurser har måttet prioritere håndteringen av datainnbruddet. Sykehuspartner HF overvåker og analyserer situasjonen etter datainnbruddet og vurderer fortløpende behov for tiltak. Som en følge av datainnbruddet er det vurdert å være et behov for å styrke sikkerhetsplattformen, og Helse Sør-Øst RHF har stilt nødvendige investeringsmidler til rådighet. Ny personvernlovgivning i EU/EØS (GDPR) trer i kraft i mai 2018. Det arbeides systematisk i foretaksgruppen med tiltak for å kunne møte de nye kravene. Regionalt sikkerhetsfaglig råd er et viktig forum i dette arbeidet. Det har også vært dialog med Datatilsynet.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Innstilling Til Follomarka Og Markaloven
    Innst. 27 S (2016–2017) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:53 S (2015–2016) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om repre- 1700 km2 i 19 kommuner i Oslo-området. Lovens sentantforslag fra stortingsrepresentantene Erik geografiske virkeområde (Marka) består av følgende Lundeby, Trine Skei Grande og Ola Elvestuen om områder: Kjekstadmarka, Vardåsmarka, Vestmarka, at virkeområdet for markaloven utvides til å Krokskogen, Bærumsmarka, Nordmarka, Lillomar- gjelde flere viktige naturområder i Osloregionen ka, Romeriksåsene, Gjelleråsmarka, Østmarka og Sørmarka. K o m i t e e n viser til at formålet med loven er å fremme og tilrettelegge for friluftsliv, naturopplevel- Til Stortinget se og idrett. Bygge- og anleggstiltak, unntatt land- brukstiltak, er forbudt i lovens virkeområde. Loven skal sikre Markas grenser og bevare et rikt og variert Bakgrunn landskap og natur og kulturmiljø med kulturminner. Det skal samtidig tas hensyn til bærekraftig bruk til Følgende forslag fremmes i representantforslaget: andre formål. K o m i t e e n støtter varmt opp om lo- vens intensjon. «Stortinget ber regjeringen på egnet måte frem- K o m i t e e n viser til at enkel tilgang på frilufts- me forslag om en utvidelse av markalovens virkeom- områder og fri natur i hverdagen bidrar til bedre fol- råde, slik at viktige naturområder i flere kommuner i kehelse, høyere livskvalitet, flere naturopplevelser Osloregionen kan få en lovfestet markagrense.» og økt kunnskap om naturen og miljøet vårt. K o m i - t e e n viser til at tilflyttingen til regionen fører til stort press på å båndlegge friluftsarealer til boligut- Komiteens merknader bygging, samtidig som behovet for rekreasjonsområ- Komiteen, medlemmene fra Arbei- der for befolkningen øker.
    [Show full text]
  • Representantforslag 114 S
    Representantforslag 114 S (2020–2021) fra stortingsrepresentantene Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke Dokument 8:114 S (2020–2021) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Videre skriver utvalget: Trygve Slagsvold Vedum, Marit Arnstad, Siv Mossleth, Geir Adelsten Iversen, Sandra Borch, Liv «Utvalget foreslår å redusere prisene eller fjerne bil- lettene på ferger som har ledig kapasitet, med tanke på Signe Navarsete, Jenny Klinge og Nils T. Bjørke om å øke nytten av fergetilbudet. Det er ikke gjennomført reform av finansiering av ferge- og hurtigbåttilbu- en detaljert analyse av hvilke fergesamband dette vil det dreie seg om, men det er rimelig å anta at dette i hoved- sak dreier seg om fergesamband med lite trafikk. Ifølge Ferjedatabanken utgjorde inntektene for de 24 sam- bandene med færre enn 100 000 passasjerer i året, kun Til Stortinget 57 millioner kroner i 2019, men inntektene øker til 196 millioner kroner når alle 39 samband med under 200 000 passasjerer i året tas med.» Bakgrunn Forslagsstillerne mener utvalgets konklusjoner nå Høye utgifter til ferge og hurtigbåt rammer skeivt, må følges opp med handling for å sikre et bedre tilbud både sosialt og geografisk. Innbyggerne langs kysten til kystbefolkningen. rammes urimelig hardt. Ettersom billettene på ferge og Fylkeskommunenes utgifter til drift av ferge og hur- hurtigbåt ikke differensieres etter inntekt, er dette nok tigbåt er underfinansiert gjennom dagens inntektssys- et eksempel på en avgift som rammer de med lavest tem, og prisene har etter hvert blitt svært høye enkelte inntekt hardest. steder. Mange innbyggere langs kysten er helt avhengi- Forslagsstillerne ønsker en halvering av prisene på ge av ferge og båt for å komme seg på jobb, skole, syke- ferge og hurtigbåt totalt sett, der de sambandene med hus eller fritidsaktiviteter.
    [Show full text]
  • Strukturert 97.Fm
    Innst. S. nr. 97 (2001-2002) Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om åpning av kommersiell fangst av kongekrabbe Dokument nr. 8:6 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG for deltakelse og utøvelse av fangsten er klarlagt før Følgende forslag fremmes i dokumentet: høstens fangstsesong starter. K o m i t e e n er av den oppfatning at fordeling av kvoter mellom Norge og "Stortinget ber Regjeringen utrede og sette i gang til- Russland bør fastsettes slik at man ivaretar det verdi- tak for åpning av kommersiell fangst på kongekrabbe i skapningspotensialet som kan ligge i denne fangsten alle våre tre nordligste fylker (Nordland, Troms og og har merket seg at man fra myndighetenes side på Finnmark)." denne bakgrunn foreslår en kvote på 100 000 krabber i norsk farvann for 2002. K o m i t e e n vil peke på det behovet som foreligger når det gjelder kunnskap om KOMITEENS MERKNADER virkningene av kongekrabbens inntreden i våre far- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- vann og ser positivt på at departementet ønsker å kart- partiet, lederen Olav Akselsen, Jon Olav legge kongekrabbens utbredelse i våre farvann og dens Alstad, Bendiks H. Arnesen og Grethe rolle i spredning av sykdommer, virkninger på bunn- Fossli, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar fauna og effekt på fiskeriene. Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og KOMITEENS TILRÅDING Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstre- parti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kris- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til telig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May- dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt Helen Molvær Grimstad og fra Senter- partiet, Marit Arnstad, viser til at det høsten vedtak: 2000 ble besluttet å innføre ordinær kommersiell fangst av kongekrabbe fra og med årets fangstsesong.
    [Show full text]
  • Strukturert 176 Tore.Fm
    Innst. S. nr. 176 (2001-2002) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Morten Lund, Odd Roger Enoksen, Synnøve Konglevoll, Torny Pedersen, Hallgeir H. Langeland, Olav Gunnar Ballo, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen om at energi levert fra alternative energikilder som fjernvarme, biobrensel og varmepumper i merverdiavgiftsloven likebehandles med elektrisk kraft for å unngå konkurransevridning i Finnmark, Troms og Nordland Dokument nr. 8:100 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG sikre at energi levert fra alternative energikilder som Det er gitt fritak for merverdiavgift ved omsetning av fjernvarme, biobrensel og varmepumper i merverdi- elektrisk kraft til husholdningsbruk i fylkene Finn- avgiftsloven blir likebehandlet med elektrisk kraft i mark, Nordland og Troms. Fritaket i merverdiavgifts- Finnmark, Troms og Nordland." loven er hjemlet i § 16 første ledd nr. 9, og ble vedtatt samtidig med innkrevingen av merverdiavgiften i 1970. Fritaket ble først og fremst begrunnet i de klima- KOMITEENS MERKNADER tiske forholdene i Nord-Norge. Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Alternative energiformer som for eksempel fjern- partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald varme er ikke innrømmet tilsvarende fritak ved omset- Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudiha- ning i de tre nordligste fylkene. Konsekvensen av dette gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, er en konkurransevridning til fordel for elektrisk kraft Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi som energikilde. Forslagsstillerne vil peke på behovet Larssen og Jan Tore Sanner, fra Frem- for likebehandling både ut fra prinsipielle betraktninger skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, så vel som ut fra det faktum at konkurransevridningen lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, gjør at fjernvarmeutbygginger som ville ha vært lønn- fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein somme ved avgiftsmessig likebehandling, fortrenges til Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og fordel for elektrisk kraft - på tross av klare Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- miljømålsettinger om økt bruk av fjernvarme.
    [Show full text]
  • Årsberetning 2020 for Norsk Elbilforening 2020 Var Et År Preget Av Korona, Men Det Var Også Et Godt År for Elbilutviklingen Og Vår Medlemsvekst
    Årsberetning 2020 for Norsk elbilforening 2020 var et år preget av korona, men det var også et godt år for elbilutviklingen og vår medlemsvekst. Det var året vi fylte 25 år, og vi ble landsdekkende med lokalforeninger i alle fylker. Vi nådde 50 prosent elbilandel i nybilsalget – og næringslivet i Norge og Europa våknet og ville satse på elbil for alvor. Styret i Norsk elbilforening 2 Årsberetning 2020 for Norsk elbilforening Norsk elbilforening er en medlemsorganisasjon som fremmer elektrisk mobilitet til beste for klima og miljø. Året 2020 har for Elbilforeningen som for alle andre vært temmelig preget av koronapandemien, men sett under ett har det gått bedre enn man kunne frykte. Faktisk har mye gått veldig bra! • Ved utgangen av 2020 hadde foreningen økt • Sommeren 2020 ble den store medlemstallet med i underkant av 10.000 elbilsommeren for nordmenn, og elbilstoff sammenlignet med samme tid året før, og fikk generelt stor oppmerksomhet i norske hadde ved årsslutt 88.500 medlemmer. og internasjonale medier. Norsk elbilforening • I 2020, samme år som Elbilforeningen feiret var en viktig kunnskapsbase for media, sitt 25-årsjubileum, kunne vi for første gang elbilmarkedet og elbilpolitikken i hele 2020. telle 14 lokalforeninger, da Sogn og Fjordane • Vi har gjennomført flere elbiltester og elbilforening formelt ble stiftet. Dermed er vi medlemsundersøkelser enn noensinne, og levert for første gang landsdekkende. omfattende rapporter rettet mot myndigheter og • 2020 var året for milepæler: Mer enn hver andre nøkkelaktører innen elektrisk mobilitet. tiende personbil i Norge var nå elektrisk, og • Elbilforeningen opplevde betydelig elbiler utgjorde over halvparten av nybilsalget etterspørsel etter tjenester vi leverer, både • Covid-19 førte dessverre til avlysninger av fra borettslag som ville ha laderådgivning flere store fysiske arrangementer – selv og fra kommuner som ønsket hjelp med om vi heldigvis fikk gjennomført desto flere elektrifisering.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • På Vegne Av Eldrerådet Trøndelag Oversende Vedtatt Uttalelse I Nevnte Sak
    Fra: Ann Karin Mellingen[[email protected]] Sendt: 06.04.2021 12:30:12 Til: Agder fylkeskommune; Finnmark og Troms fylkeskommune; Innlandet fylkeskommune; Dokpost; Nordland fylkeskommune; Rogaland fylkeskommune; Vestfold og Telemark fylkeskommune; Vestland fylkeskommune; Viken fylkeskommune; Adresseavisen; Adresseavisen; Avisa st; Fjell-Ljom; Flatangernytt; Fosna-folket; Frostingen; Gunn Heidi Nakrem; Hitra-Frøya; Inderøyningen; Inge Morten; Redaksjon Innherred; Malviknytt; Meråkerposten; Namdalsavisa; NRK Trøndelag; Opdalingen; Per Roar; Radio Trøndelag; Retten; Selbu nærradio; Selbyggen; Snåsningen; Steinkjer-Avisa; Stjørdalens Blad; Stjørdalsnytt; [email protected]; Tore; Tore Strømøy; Trønder-Avisa; Trønderbladet; Ytringen; Andrè N Skjelstad; Arild Grande; Elin Rodum Agdestein; Eva Kristin Hansen; Guro Angell Gimse; Heidi Greni; Kjerkol Ingvild; Jon Gunnes; Jorodd Asphjell; Kirsti Leirtrø; Lars Haltbrekken; Lønseth Mari Holm; Arnstad Marit; Sivert Haugen Bjørnstad; Trond Giske; [email protected][[email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected]; [email protected];
    [Show full text]