Innst. S. nr. 31 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen

Dokument nr. 8:4 (2002-2003)

Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- "Norges Banks operative gjennomføring av penge- tingsrepresentantene , Marit politikken skal i samsvar med første ledd rettes inn mot Arnstad og Morten Lund om at Norges Bank sitt lav og stabil inflasjon. Det operative målet for penge- politikken skal være en årsvekst i konsumprisene som mandat i pengepolitikken presiseres slik at over tid er nær 2,5 %" inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en stabil kronekurs og hensynet til produksjon og sys- Det er måten Norges Bank velger å forstå mandatet selsetting på, som trenger en presisering. I St.meld. nr. 29 (2000- 2001) og i Innst. S. nr. 229 (2000-2001) står det presi- sert at "nær 2,5 %" skal forstås slik at konsumprisvek- Til Stortinget sten som en hovedregel vil ligge innenfor et intervall på +/- 1 prosentpoeng rundt målet for prisstigningen. På denne bakgrunn framsettes følgende forslag: SAMMENDRAG "Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at Norges Deler av vårt konkurranseutsatte næringsliv er inne i Bank sitt mandat i pengepolitikken presiseres slik at en vanskelig situasjon på grunn av den økonomiske inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en stabil utviklingen både nasjonalt og internasjonalt. Dagens kronekurs og hensynet til produksjon og sysselsetting." situasjon med høy rente og en sterk krone er særlig pro- blematisk for den eksportrettede industrien. Nesten KOMITEENS MERKNADER daglig kommer det meldinger om nedleggelser og hel eller delvis utflagging av bedrifter. På sikt kan virknin- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- gene på norsk næringsliv bli svært alvorlig. partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald I forskriften til Norges Bank § 1, første ledd heter det Hansen, , Torstein Rudiha- at: gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi "Pengepolitikken skal sikte mot stabilitet i den nor- Larssen og , fra Frem- ske krones nasjonale og internasjonale verdi, herunder skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, også bidra til stabile forventninger om valutakursutvik- lederen og , lingen." fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Når kronekursen har styrket seg så mye og eksporten Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og gått så sterkt ned den siste tida, er det verken i samsvar Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- med målet om å skape stabile forventninger til valuta- parti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg kursutviklingen eller å stabilisere utviklingen i produk- Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten sjon og sysselsetting. Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde og Begrunnelsen for den siste renteøkningen var som fra Kystpartiet, , viser til kjent at vi ellers ifølge Norges Bank ville få en prisstig- følgende utdrag fra svar i brev 21. oktober 2002 fra ning på 2,75 pst. om to år. Men i forskriften til Norges finansminister Per-Kristian Foss til komiteen: Bank, § 1, tredje ledd står det at: "Stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen, og Morten Lund foreslår følgende i Dokument 8:4 (2002-2003):

2 Innst. S. nr. 31 – 2002-2003

"Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at Norges sjonen fra desember 2001 ble reversert på hovedstyre- Bank sitt mandat i pengepolitikken presiseres slik at møtet 3. juli i år. inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en Industriens effektive kronekurs (konkurransekursin- stabil kronekurs og hensynet til produksjon og sys- deksen) styrket seg med 4 pst. gjennom 2001, og så selsetting." langt i år har kronekursen styrket seg effektivt med I St.meld. nr. 29 (2000-2001) ble det trukket opp nye ytterligere rundt 9 ½ pst. Dette er forholdsvis store retningslinjer for pengepolitikken. Stortinget sluttet bevegelser sammenliknet med utviklingen gjennom seg til disse. Bakgrunnen for omleggingen var at Norge store deler av 1990-tallet. Kronekursen var imidlertid nå er i en periode hvor budsjettpolitikken skal tilpasses da langt mer stabil enn valutakursen til andre små åpne en gradvis og opprettholdbar økning i bruken av petro- økonomier. Svingningene en har sett den siste tiden leumsinntektene i norsk økonomi, jf. omtalen i punkt 1 skiller seg ikke ut i forhold til hva andre sammenlign- ovenfor. I denne situasjonen var det behov for en klar bare økonomier har opplevd. forankring av pengepolitikkens rolle i å støtte opp om Styrkingen av kronekursen kan reflektere at norsk en stabil økonomisk utvikling. Nye retningslinjer for økonomi vurderes som sterk sammenliknet med situa- pengepolitikken ble fastsatt i forskrift ved kronprinsre- sjonen i andre land. Kapasitetsutnyttingen er høy, gentens resolusjon av 29. mars 2001. ledigheten lav og oljeinntektene gir store overskudd i I tråd med forskriften skal pengepolitikken sikte mot utenriksøkonomien og på statsbudsjettet. Gjennom stabilitet i den norske krones nasjonale og internasjo- Petroleumsfondet blir en stor del av oljeinntektene nale verdi, herunder også bidra til stabile forventninger plassert i utlandet. Dette er avgjørende for å hindre at om valutakursutviklingen. Norges Banks operative svingninger i oljeinntektene slår direkte ut i kronekur- gjennomføring av pengepolitikken skal i samsvar med sen. dette rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som Budsjettpolitikken og pengepolitikken må virke en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2 ½ sammen for å bidra til en stabil utvikling i produksjon pst. Det forventes at konsumprisveksten som en hoved- og etterspørsel. Gjennom handlingsregelen har bud- regel vil ligge innenfor et intervall på +/- 1 prosentpo- sjettpolitikken fått en mellomlangsiktig forankring. eng rundt målet for prisstigningen. Handlingsregelen innebærer en forsiktig og gradvis I St.meld. nr. 29 (2000-2001) står det videre at Nor- innfasing av petroleumsinntektene, slik at nødvendige ges Banks rentesetting skal være framoverskuende og omstillinger kan skje gradvis over flere år. Inflasjons- ta tilbørlig hensyn til usikkerheten knyttet til makro- målet for pengepolitikken medfører at forventet, gjen- økonomiske anslag og vurderinger. Den skal ta hensyn nomsnittlig prisstigning vil være noe høyere enn hos til at det kan ta tid før politikkendringer får effekt, og våre handelspartnere, noe som over tid bidrar til å den bør se bort fra forstyrrelser av midlertidig karakter dempe presset på kronekursen. som ikke vurderes å påvirke den underliggende pris- og Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2003 følger kostnadsveksten. Avgjørende for den underliggende handlingsregelen for budsjettpolitikken. Budsjettet er prisstigningen er utviklingen i bl.a. produksjonen og godt tilpasset situasjonen i økonomien. Et mer ekspan- sysselsettingen. sivt budsjett vil undergrave troverdigheten til budsjett- Retningslinjene for pengepolitikken av 29. mars politikken. En slik politikk vil legge et ekstra press på 2001 innebærer at pengepolitikken har fått en klar rolle pengepolitikken, noe som kan bidra til høyere rente og i å stabilisere den økonomiske utviklingen. Lav og sta- en ytterligere styrking av kronekursen. Dette vil for- bil inflasjon er viktig for å sikre stabilitet i produksjon verre arbeidsvilkårene for konkurranseutsatt nærings- og sysselsetting og vil også bidra til stabilitet i valuta- liv. kursen over tid. Retningslinjene for den økonomiske politikken er Pengepolitikken skal ikke rettes inn mot å søke å sta- nylig vedtatt av Stortinget. Regjeringen ser ingen bilisere den til enhver tid løpende konsumprisutviklin- grunn til å foreslå endringer i mandatet for pengepoli- gen. Et slikt regime ville kunne innebære hyppigere tikken. Den operative gjennomføringen av pengepoli- renteendringer og en mer uforutsigbar pengepolitikk. tikken er, innenfor retningslinjene, Norges Banks For hyppige renteendringer vil kunne medføre en mer ansvar. I St.meld. nr. 29 (2000-2001) står det at "De nye ujevn utvikling i produksjon og sysselsetting. Når pen- retningslinjene for pengepolitikken medfører at Norges gepolitikken skal være framoverskuende, der en foku- Bank skal utøve et saklig, avgrenset skjønn innenfor serer på de underliggende økonomiske forholdene, sitt mandat." Dette gjør Norges Bank i dag. Det er i dag søker en å unngå slike problemer. Samtidig vil penge- stor grad av tillit til pengepolitikken i finansmarkedene. politikken kunne reagere forholdsvis raskt på forhold For å opprettholde denne tilliten, er det helt avgjørende som påvirker utsiktene for den underliggende inflasjo- at rollefordelingen mellom politikere og sentralbanken nen. videreføres. Norges Bank er ansvarlig for utøvelsen av I Norge har pengepolitikken tidligere vært rettet inn pengepolitikken, og det er uaktuelt for meg å gripe inn mot å holde en fast eller stabil valutakurs. Erfaringer overfor denne." har vist at det er vanskelig å finstyre valutakursen. I utøvelsen av pengepolitikken fokuserte Norges Bank Komiteen viser til at komiteen behandler penge- på de grunnleggende forutsetningene for en stabil valu- politikken, under avsnitt 2.3.2 i Budsjett-innst. S. I takurs, herunder inflasjonsutsiktene og konjunktursitu- (2002-2003), som er avgitt samtidig med denne innstil- asjonen. I St.meld. nr. 29 (2000-2001) står det at de nye retningslinjene i seg selv ikke bør innebære en vesent- ling. lig annerledes innretting av de pengepolitiske virke- Komiteen viser til de respektive fraksjoners merk- midlene. De nye retningslinjene representerer således nader i nevnte innstilling og tilrår at dokumentet ved- en klargjøring av pengepolitikkens rolle. Norges Bank legges protokollen. reduserte styringsrenten én gang i 2001, med 0,5 pro- sentpoeng den 12. desember, til 6,5 pst. Rentereduk-

Innst. S. nr. 31 – 2002-2003 3

KOMITEENS TILRÅDING Komiteen viser til Dokument nr. 8:4 (2002-2003) og til det som står foran og rår Stortinget til å gjøre slikt

vedtak:

Dokument nr. 8:4 (2002-2003) - forslag fra stortingsrepresentantene Odd Roger Enoksen, Marit Arnstad og Morten Lund om at Norges Bank sitt mandat i pengepolitikken presiseres slik at inflasjonsmålet balanseres i for- hold til målet om en stabil kronekurs og hensynet til produksjon og sysselsetting - vedlegges protokollen.

Oslo, i finanskomiteen, den 20. november 2002

Siv Jensen Torbjørn Hansen Ingebrigt S. Sørfonn leder ordfører sekretær