DOCSLIB.ORG

Strukturert 97.Fm

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Strukturert 97.Fm Innst. S. nr. 97 (2001-2002) Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om åpning av kommersiell fangst av kongekrabbe Dokument nr. 8:6 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG for deltakelse og utøvelse av fangsten er klarlagt før Følgende forslag fremmes i dokumentet: høstens fangstsesong starter. K o m i t e e n er av den oppfatning at fordeling av kvoter mellom Norge og "Stortinget ber Regjeringen utrede og sette i gang til- Russland bør fastsettes slik at man ivaretar det verdi- tak for åpning av kommersiell fangst på kongekrabbe i skapningspotensialet som kan ligge i denne fangsten alle våre tre nordligste fylker (Nordland, Troms og og har merket seg at man fra myndighetenes side på Finnmark)." denne bakgrunn foreslår en kvote på 100 000 krabber i norsk farvann for 2002. K o m i t e e n vil peke på det behovet som foreligger når det gjelder kunnskap om KOMITEENS MERKNADER virkningene av kongekrabbens inntreden i våre far- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- vann og ser positivt på at departementet ønsker å kart- partiet, lederen Olav Akselsen, Jon Olav legge kongekrabbens utbredelse i våre farvann og dens Alstad, Bendiks H. Arnesen og Grethe rolle i spredning av sykdommer, virkninger på bunn- Fossli, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar fauna og effekt på fiskeriene. Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og KOMITEENS TILRÅDING Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstre- parti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kris- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til telig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May- dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt Helen Molvær Grimstad og fra Senter- partiet, Marit Arnstad, viser til at det høsten vedtak: 2000 ble besluttet å innføre ordinær kommersiell fangst av kongekrabbe fra og med årets fangstsesong. Dokument nr. 8:6 (2001-2002) - forslag fra stortings- Det er fremmet forslag til framtidig reguleringsopp- representanten Steinar Bastesen om åpning av kom- legg for kommersiell fangst av kongekrabbe og mersiell fangst av kongekrabbe - vedlegges protokol- k o m i t e e n vil understreke behovet for at kriteriene len. Oslo, i næringskomiteen, den 28. februar 2002 Olav Akselsen Marit Arnstad Ivar Kristiansen leder ordfører sekretær 2 Innst. S. nr. 97 - 2001-2002 Vedlegg Brev fra Fiskeridepartementet v/fiskeriministeren til næringskomiteen, datert 22. januar 2002. Dokument nr. 8:6 (2001-2002) Forslag fra Steinar kort tid bli sendt på høring. Høringsprosessen skal Bastesen om åpning av kommersiell fangst av gjennomføres slik at kriteriene for deltakelse og kongekrabbe utøvelse av fangsten er klarlagt før høstens fangstse- I 1960-årene satte russerne kongekrabbe fra Stilleha- song starter. Ved overgang fra forskningsfangst til ordi- vet ut i havet ved Murmanskkysten for å bygge opp en nær kommersiell fangst, vil det måtte legges andre kri- fangstbar bestand i området. Fra midten av 1970-årene terier til grunn for deltakelse i fangsten enn hva tilfellet ble enkelteksemplarer tatt som bifangst både i russisk har vært tidligere. Hva angår fangstområde er det og norsk farvann. Gjennom den såkalte "Gråsoneavta- naturlig at dette følger område knyttet til store proble- len" mellom Norge og Russland fra 1978, ble det eta- mer med bifangst. blert et generelt fangstforbud av kongekrabbe. Det ble La meg understreke at myndighetene tar kongekrab- registrert en økning av bifangsten av kongekrabbe på beproblematikken på alvor. Det var jo også en av grun- 1980-tallet, men først våren 1992 ble det tatt større nene til å sette i gang et omfattende utredningsarbeid mengder i norsk farvann. på norsk side. Kongekrabben er en ressurs som må På møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikom- utnyttes på en bærekraftig måte, men den har utvilsomt misjonen i november 1992 ble partene enige om å også ført med seg plager som er bekymringsfulle. intensivere og koordinere forskningsarbeidet i Norge Arbeidsgruppen har derfor også fremmet forslag til til- og Russland for å kunne gi kommisjonen råd om for- tak for å øke kunnskapen om effekten av kongekrab- valtning av den nye ressursen. bens inntreden i våre farvann. Det foreligger derfor i Bestanden på norsk side har vært stadig økende. gruppens anbefaling forslag om kartlegging av konge- Bestanden har sitt hovedutbredelsesområde langs kys- krabbens utbredelse i våre farvann, kongekrabbens ten av Øst-Finnmark inklusive Tana. Bestanden ser ut direkte eller indirekte rolle i spredning av sykdommer, til å spre seg lenger vestover. Hvor langt vest den vil virkninger på bunnfaunaen, på konkurrerende arter og spre seg er imidlertid ikke forskerne i dag i stand til å effekten på fiskeriene. Fra 18. til 20. februar 2002 vil gi noen indikasjoner på. det i regi av Havforskningsinstituttet, avdeling Siden 1994 har det vært gjennomført en begrenset Tromsø, gjennomføres et ekspertmøte for hvordan forskningsfangst av kongekrabbe, hvor Norge og man kan etablere et program for forskning og overvå- Russland har blitt enige om en totalkvote og delt denne king av de mulige økologiske konsekvensene av kon- likt mellom seg. Totalkvoten har økt fra 22 000 krabber gekrabbens inntreden i våre farvann. i 1994 til 200 000 krabber i 2001. På norsk side har del- Hva angår vårt forhold til Russland når det gjelder takelsen økt fra 4 fartøy i 1994 til 123 fartøy i 2001. I kongekrabbe har vi valgt å følge en strategi hvor vi for- Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen høs- valter kongekrabbe ut fra fellesprinsipper. Fra og med ten 2000 ble det besluttet å innføre ordinær kommersi- fangstsesongen 2002/2003 settes kvotene i den respek- ell fangst av kongekrabbe fra fangstsesongen 2002/ tive parts farvann ut fra en beskatningsgrad på 20% av 2003. fangstbare hanner over minstemål. Kommisjonen fast- På norsk side har en arbeidsgruppe bestående av setter m.a.o. en beskatningsgrad og så beregnes kvo- representanter fra næring, forskning, forvaltning og tene i partenes soner ut fra dette. For 2002 gir dette en Finnmark Fylkeskommune fra høsten 2000 gjennom- kvote på 100 000 krabber i norske farvann. Jeg er kjent ført et arbeid for å vurdere den fremtidige forvaltnin- med at mange mener at kvotene bør ligge på et høyere gen av kongekrabbe. Gruppen har fremmet forslag til nivå. Argumentet mot å benytte en høyere beskatnings- fremtidig reguleringsopplegg for fangst av konge- grad er imidlertid at en da risikerer å fiske ut den delen krabbe ved overgang til kommersiell fangst, vurdert av kongekrabben som har en kommersiell verdi. Et bifangstproblematikken, samt problemstillinger knyt- resultat av dette kan bli at norske fiskere bare sitter tet til konsekvenser av kongekrabbens utbredelse for igjen med problemene med bifangst av småkrabbe. En det biologiske mangfold. Gruppens arbeid er nå gjen- slik strategi vil ikke ivareta det verdiskapingspotensia- nomgått i Fiskeridepartementet og saken vil i løpet av let som ligger i utnyttelse av denne ressursen. www.stortinget.no Lobo Media AS www.stortinget.no .
Load more

Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 252
    Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Til Stortinget. 1. INNLEIING frå fleirtal og mindretal, er sett opp i høve til den sum- 1.1 Samandrag men som frå før er løyvd under kvar post. Kom i t e e n viser også til at merknader og framlegg I proposisjonen fremmer Regjeringen et samlet opp- som er lagd fram under behandlinga i komiteen, under legg for behandling av tilleggsbevilgninger som vil bli budsjettpostar som ikkje er behandla i proposisjonen, fremmet våren 1998. Enkelte av bevilgningsforslagene er samla under avsnitt 24 i denne innstillinga. er fremmet i proposisjoner tidligere i år. Andre forslag Framlegga til løyvingsvedtak i denne innstillinga er behandles i egne proposisjoner som fremmes samtidig sett opp i høve til tidlegare løyving for 1998. Kom i - med denne proposisjonen. Sosial- og helsedeparte- teen viser til at innstillingane til St.prp. nr. 63 (1997- mentet fremmer St.prp. nr. 61 Om Nasjonal kreftplan 98), St.prp. nr. 75 (1997-98), St.prp. nr. 76 (1997-98) og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus og og St.prp. nr. 78 (1997-98) ikkje var behandla i Stortin- St.prp. nr. 63 Opptrappingsplan for psykisk helse. get då denne instillinga vart avgitt. Under postar i Samferdselsdepartementet fremmer St.prp. nr. 64 Om denne innstillinga, der det og er gjort framlegg om end- en del løyvingsendringarm.v. for 1998. ringar i dei nemnde proposisjonane, har ein i framlegga i denne innstillinga lagt til grunn dei aktuelle tilrådin- 1.2 Merknader frå komiteen gane i dei nemnde innstillingane.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 191 S 1999-2000 2000 2847
    Forhandlinger i Stortinget nr. 191 2000 2. mai – Dagsorden 2847 Møte tirsdag den 2. mai kl. 12 Hva vil statsråden gjøre for å sikre at retten til sam- vær med pårørende blir respektert, og hvilke virkemid- President: Lodve Solholm ler vil statsråden ta i bruk overfor sykehus som ikke re- spekterer samværsretten?» Dagsorden (nr. 72): 5. Interpellasjon fra representanten Ivar Kristiansen til 1. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- arbeids- og administrasjonsministeren: komiteen om årsmelding fra styret for Pensjonsordnin- «Etter konkurranseloven er Arbeids- og administra- gen for stortingsrepresentanter for budsjettåret 1999 sjonsdepartementet ankeinstans for vedtak fattet i (Innst. S. nr. 163 (1999-2000), jf. Dokument nr. 9 Konkurransetilsynet. Denne organiseringen fører til at (1999-2000)) konkurransepolitiske hensyn ofte må vike for politiske 2. Interpellasjon fra representanten John I. Alvheim til avveininger. Erfaringen er at konkurransepolitiske sosialministeren: hensyn i praksis settes til side når departementet griper «For en tid siden rapporterte Verdens Gang om 6 pasi- inn. I saker som berører konkurransevridende offentli- enter som ble transportert tilbake til sine hjem etter be- ge tiltak, kan Konkurransetilsynet ikke engang fatte handling på henholdsvis Radiumhospitalet og Riks- selvstendig vedtak, men er henvist til å fremme forslag hospitalet. En av pasientene hadde fått cellegiftbe- til departementet. I slike saker har departementet ek- handling. Turen hjem for en av pasientene tok 8 timer sempelvis brukt hensynet til det kommunale selvstyret med utilfredsstillende muligheter for å innta mat og som begrunnelse for ikke å gripe inn mot klart konkur- drikke og for toalettbesøk. For pasienten som hadde ransehemmende virksomhet. Denne politiseringen av fått cellegift ble politiet hentet da han ville gå av i Pors- norsk konkurransepolitikk betyr at det ikke lenger fin- grunn fordi han ikke orket mer.
    [Show full text]
  • Strukturert 31.Fm
    Innst. S. nr. 31 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:4 (2002-2003) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- "Norges Banks operative gjennomføring av penge- tingsrepresentantene Odd Roger Enoksen, Marit politikken skal i samsvar med første ledd rettes inn mot Arnstad og Morten Lund om at Norges Bank sitt lav og stabil inflasjon. Det operative målet for penge- politikken skal være en årsvekst i konsumprisene som mandat i pengepolitikken presiseres slik at over tid er nær 2,5 %" inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en stabil kronekurs og hensynet til produksjon og sys- Det er måten Norges Bank velger å forstå mandatet selsetting på, som trenger en presisering. I St.meld. nr. 29 (2000- 2001) og i Innst. S. nr. 229 (2000-2001) står det presi- sert at "nær 2,5 %" skal forstås slik at konsumprisvek- Til Stortinget sten som en hovedregel vil ligge innenfor et intervall på +/- 1 prosentpoeng rundt målet for prisstigningen. På denne bakgrunn framsettes følgende forslag: SAMMENDRAG "Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at Norges Deler av vårt konkurranseutsatte næringsliv er inne i Bank sitt mandat i pengepolitikken presiseres slik at en vanskelig situasjon på grunn av den økonomiske inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en stabil utviklingen både nasjonalt og internasjonalt. Dagens kronekurs og hensynet til produksjon og sysselsetting." situasjon med høy rente og en sterk krone er særlig pro- blematisk for den eksportrettede industrien. Nesten KOMITEENS MERKNADER daglig kommer det meldinger om nedleggelser og hel eller delvis utflagging av bedrifter. På sikt kan virknin- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- gene på norsk næringsliv bli svært alvorlig.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 19 S 2000-2001 2000 271 Møte Onsdag Den 25. Oktober Kl. 10 President: Kirsti Kolle Gr Ø Ndahl D
    Forhandlinger i Stortinget nr. 19 2000 25. okt. – Muntlig spørretime 271 Møte onsdag den 25. oktober kl. 10 De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen. President: Kirsti Kolle Grø ndahl De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – Dagsorden (nr. 8): Vi starter da med første hovedspørsmål. 1. Spørretime - muntlig spørretime Ansgar Gabrielsen (H): Jeg skal få lov å stille et - ordinær spørretime (nr. 2) spørsmål til næringsministeren. 2. Referat I gårsdagens og for så vidt også i dagens Aftenposten ser vi at IT Fornebu-satsingen omtales som buklanding. Presidenten: Representantene Kenneth Svendsen, Nå blir det vel neppe så ille, men vi får nå se. Marit Tingelstad, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Men mitt spørsmål til statsråden dreier seg om beho- Starrfelt, Astrid Marie Nistad, Ola T. Lånke og Kjellaug vet for statlig kapital i dette. Det er slik at dette senteret, Nakkim, som har vært permittert, har igjen tatt sete. som skulle bli en europeisk spydspiss, skulle være på 600 Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete: dekar. Nå viser det seg at man får kun tak i ca. 300 dekar, For Hedmark fylke: Helge Bjørnsen fordi man ikke vant fram ved å benytte seg av statlige re- For Nord-Trøndelag fylke: Bernt Hågensen guleringsplaner og nærmest ekspropriering fra Stortin- For Østfold fylke: Morten Olsen gets talerstol. Ifølge Eikeland i IT Fornebu sies det at in- vesteringsviljen er fremdeles veldig stor hos aktørene. Mitt spørsmål til statsråd Knudsen er: Er hennes investe- Valg av settepresidenter ringslyst like stor, dvs.
    [Show full text]
  • E Irin F Aldet D Agsorden (Nr. 45): 1. Innstilling
    1516 10. feb. – Forslag fra repr. Bastesen om en kommisjon for evaluering av pol., jur., økon. og økol. forhold 2005 i fiskeriene og hvordan globaliseringen og privatiseringen av ressursene påvirker fiskeriene og kystsamfunnene Møte torsdag den 10. februar kl. 10 slaget blir lagt ved protokollen, og at vi tek debatten når vi får stortingsmeldinga til behandling i Stortinget denne President: E i r i n F a l d e t vårsesjonen. Dagsorden (nr. 45): Steinar Bastesen (Kp) [10:05:55]: Jeg ser at komi- 1. Innstilling frå næringskomiteen om forslag fra stor- teen ikke kan slutte seg til forslaget, og at det foreslås å tingsrepresentant Steinar Bastesen om en bredt sam- legge det ved møteboka. Det er for så vidt greit nok. Vi får mensatt kommisjon for evaluering av politiske, juri- anledning til å debattere dette senere, som saksordføreren diske, økonomiske og økologiske forhold i fiskeriene sa, men jeg synes likevel at jeg skal ta ordet og gjøre litt og hvordan globaliseringen og privatiseringen av res- rede for viktigheten av at dette blir debattert og bredt om- sursene påvirker fiskeriene og kystsamfunnene talt av Stortinget. (Innst. S. nr. 95 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:18 Kystpartiet har foreslått at det nedsettes en bredt sam- (2004-2005)) mensatt kommisjon som skal evaluere politiske, juridiske, 2. Innstilling fra samferdselskomiteen om gjennomfø- økonomiske og økologiske forhold i fiskeriene og hvor- ring av E18 Grimstad–Kristiansand som OPS-prøve- dan globaliseringen og privatiseringen av ressursene på- prosjekt med delvis bompengefinansiering virker fiskeriene og kystsamfunnene. (Innst. S. nr. 107 (2004-2005), jf. St.prp.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 114 S 2001–2002 2002 1685 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 114 2002 26. feb. – Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse 1685 Møte tirsdag den 26. februar kl. 10 Presidenten: Kjell Engebretsen er forslått som sette- president. – Andre forslag foreligger ikke, og Kjell Enge- President: E i r i n F a l d e t bretsen anses enstemmig valgt som settepresident for Stortingets møter denne uken. Dagsorden (nr. 55): 1. Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse Utenriksminister Jan Petersen 2. Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stor- overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat). tingsrepresentant Steinar Bastesen om å intensivere arbeidet overfor Storbritannia for å få stengt Sella- Presidenten: Representanten Per Sandberg vil frem- field-anlegget sette et privat forslag. (Innst. S. nr. 80 (2001-2002), jf. Dokument nr. 8:7 (2001-2002)) Per Sandberg (FrP): På vegne av representantene 3. Referat Siv Jensen, Gjermund Hagesæter og meg selv har jeg den ære å fremme forslag om å be Regjeringen gjennomføre Presidenten: Representantene Kjell Engebretsen, Siri tiltak for å sikre fri konkurranse på markedet for kommu- Hall Arnøy, Eirin Faldet, May Britt Vihovde og Torny Pe- nale tjenestepensjonsordninger. dersen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Det foreligger fire permisjonssøknader: Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- fremsette et privat forslag. misjon for representanten Jan Sahl fra og med 26. februar og inntil videre Kenneth Svendsen (FrP): På vegne av Thore A. Ni- – fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermisjon stad og meg selv har jeg den ære og glede å fremme for- for representanten Inger S. Enger fra og med slag om reduserte bompengesatser på riksvei 5, Fjær- 26.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 237 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 237 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer Nybakk: Jan Petter Rasmussen. For Arnesen: Torny og varamedlemmer til den forberedende fullmakts- Pedersen. For Brørby: Sigvald Oppebøen Hansen. For komité Kristoffersen: Rita Tveiten. For Lie: Are Næss. For Woie Duesund: Hilde Frafjord Johnson. For Frost Sterri: Kjellaug Nakkim. For Gabrielsen: Ivar Kristian- Til Stortinget sen. For Røsjorde: Per Sandberg. For Hagen: Lodve Solholm. For Restad: Marit Tingelstad. For Reikvam: Karin Andersen. For Kvassheim: May Britt Vihovde. BAKGRUNN For Bastesen: Inger Stolt-Nielsen. Etter forretningsordenens § 23 skal Stortinget i siste Ved valget i Stortinget 11. juni 2001 ble Kirsti Kolle samling i valgperioden, etter innstilling fra valgkomi- Grøndahl valgt som komiteens leder og Lars Gunnar teen, innen sin midte velge en komité for foreløpig prø- Lie valgt som nestleder. ving av fullmaktene til medlemmene og varamedlem- Stortinget valgte 1. oktober 2001 en fullmaktskomité mene i det nye storting (forberedende full- med 17 medlemmer, med suppleringsvalg senere. maktskomité). Det velges personlige varamedlemmer Denne komiteen, som er valgt for perioden 2001-2005, til komiteens medlemmer. består av følgende medlemmer: Samtidig skal Stortinget også velge komiteens leder Asmund Kristoffersen, leder. Lodve Solholm, andre og nestleder. nestleder. Bendiks H. Arnesen. Steinar Bastesen. Åse Antallet medlemmer i den forberedende fullmakts- Gunhild Woie Duesund. Carl I. Hagen. Ivar Kristian- komité var tidligere fastsatt til 15, men den bestemmel- sen. Ingmar Ljones. Morten Lund. Siri A. Meling. sen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fastsette medlems- Marit Nybakk. Elisabeth Røbekk Nørve. Rolf Rei- tallet på fritt grunnlag.
    [Show full text]
  • Media – En Selvstendig Politisk Aktør?
    Media – en selvstendig politisk aktør? En analyse av tre avisers dekning av to valgkamper. Av Sigmund Haugedal Hovedoppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Våren 2004 2 2 3 Forord En lang og lærerik prosess er avsluttet. Arbeidet har vært både krevende og utfordrende, men samtidig morsomt og interessant. Jeg vil først og fremst rette en stor takk til min veileder Bernt Aardal, som med sine kommentarer og faglige oppfølging har hjulpet meg med å stake ut kursen underveis. Likeledes vil jeg takke Rune Karlsen for gode faglige innspill og suverent overblikk, særlig mot slutten av oppgaven. Korrekturleserne Cathrine Brekka og Børge Romsloe fortjener også en stor takk som med sine oppmerksomme øyne og røde penn har hjulpet til med å pynte på fremtoningen av dette produktet. Sist, men ikke minst, takk til min samboer Tonje Magnussen Kolsrud for å ha vist tålmodighet, og for å ha støttet meg gjennom hele hovedoppgaveprosessen. På tross av at mange personer har hjulpet meg i arbeidet med denne hovedoppgaven, er sluttresultatet, med de eventuelle mangler og feil det måtte inneholde, ene og alene mitt ansvar. Sigmund Haugedal Oslo, 11. mars 2004 3 4 1. KAPITTEL: INTRODUKSJON ............................................................................................................. 6 1.1 INNLEDNING OG PRESENTASJON AV TEMA .............................................................................................. 6 1.2 BETRAKTNINGER RUNDT FORHOLDET POLITIKK OG MEDIA....................................................................
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 112. (1998-99)
    Innst. S. nr. 112. (1998-99) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om nedsettelse av et utvalg for vurdering av nærings- og samfunnsmessige konsekvenser av kulturminneloven. Dokument nr. 8:17 (1998-99). Til Stortinget. Forslagsstilleren viser i dokumentet til at praktise- land, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, ring av kulturminneloven ofte utøves på en meget rigid viser til vedlagt brev fra departementet hvor det frem- måte og at dette kan føre til at prosjekter forsinkes, for- går at det i forbindelse med behandlingen av St.meld. dyres eller stoppes helt. nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig Videre vises det til at kulturminner i dag blir ødelagt utvikling, jf. Innst. S. nr. 150 (1997-98), ble vist til at i stor målestokk over hele landet fordi folk ikke tør kulturminnepolitikken aldri har vært offentlig utredet i melde fra pga. en streng forvaltning av loven, og at sin helhet. Problemene med å ta vare på kulturarven dette i realiteten er å gjøre kulturminnearbeidet, nasjo- medfører behov for en grundig vurdering av mål og nalt og lokalt, en bjørnetjeneste. strategier. På bakgrunn av dette ble det vedtatt å ned- Følgende forslag fremmes: sette et offentlig utvalg som skal utrede mål og strate- gier i kulturminnepolitikken. "Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg som K o m i t e e n mener det er naturlig og hensiktsmessig skal vurdere konsekvensen av kulturminneloven sett at de forhold som tas opp vedrørende nærings- og sam- på bakgrunn av registrert ulovlig aktivitet, samt de funnsmessige konsekvenser av kulturminneloven inn- nærings- og samfunnsmessige konsekvenser loven og går i det arbeidet dette utvalget skal utføre.
    [Show full text]
  • Strukturert 35.Fm
    Innst. S. nr. 35 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen St.prp. nr. 14 (2002-2003) Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudiha- sette i kraft en overenskomst mellom Kongeriket gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Norge og Kongeriket Sverige om særskilte bestem- Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi melser for å unngå dobbeltbeskatning ved bygging, Larssen og Jan Tore Sanner, fra Frem- vedlikehold og drift av grensebro som inngår i Den skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, nye Svinesundsforbindelsen, undertegnet i Stock- lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, holm 22. oktober 2002 fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- Til Stortinget parti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten SAMMENDRAG Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, slutter seg Den 22. oktober 2002 ble det i Stockholm underteg- til Regjeringens forslag om at Stortinget gjør vedtak net en særskilt avtale mellom Norge og Sverige for å om å gi samtykke til å sette i kraft overenskomsten. unngå dobbeltbeskatning ved bygging, vedlikehold og drift av grensebro som inngår i Den nye Svinesundsfor- KOMITEENS TILRÅDING bindelsen. Samtykke til undertegning ble gitt ved kon- gelig resolusjon av 18. oktober 2002. Komiteen viser til proposisjonen og til det som Overenskomsten vil i tre i kraft den fjortende dagen står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt etter at begge stater har gitt hverandre skriftlig beskjed om at de nødvendige konstitusjonelle skritt er tatt for at vedtak: overenskomsten kan tre i kraft. Overenskomsten får virkning for skatter av inntekt og formue vedrørende Stortinget samtykker i å sette i kraft en overenskomst det første inntektsåret som følger etter det året den trer mellom Kongeriket Norge og Kongeriket Sverige om i kraft.
    [Show full text]