Innst. S. nr. 97 (2001-2002) Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om åpning av kommersiell fangst av kongekrabbe Dokument nr. 8:6 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG for deltakelse og utøvelse av fangsten er klarlagt før Følgende forslag fremmes i dokumentet: høstens fangstsesong starter. K o m i t e e n er av den oppfatning at fordeling av kvoter mellom Norge og "Stortinget ber Regjeringen utrede og sette i gang til- Russland bør fastsettes slik at man ivaretar det verdi- tak for åpning av kommersiell fangst på kongekrabbe i skapningspotensialet som kan ligge i denne fangsten alle våre tre nordligste fylker (Nordland, Troms og og har merket seg at man fra myndighetenes side på Finnmark)." denne bakgrunn foreslår en kvote på 100 000 krabber i norsk farvann for 2002. K o m i t e e n vil peke på det behovet som foreligger når det gjelder kunnskap om KOMITEENS MERKNADER virkningene av kongekrabbens inntreden i våre far- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- vann og ser positivt på at departementet ønsker å kart- partiet, lederen Olav Akselsen, Jon Olav legge kongekrabbens utbredelse i våre farvann og dens Alstad, Bendiks H. Arnesen og Grethe rolle i spredning av sykdommer, virkninger på bunn- Fossli, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar fauna og effekt på fiskeriene. Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og KOMITEENS TILRÅDING Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstre- parti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kris- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til telig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May- dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt Helen Molvær Grimstad og fra Senter- partiet, Marit Arnstad, viser til at det høsten vedtak: 2000 ble besluttet å innføre ordinær kommersiell fangst av kongekrabbe fra og med årets fangstsesong. Dokument nr. 8:6 (2001-2002) - forslag fra stortings- Det er fremmet forslag til framtidig reguleringsopp- representanten Steinar Bastesen om åpning av kom- legg for kommersiell fangst av kongekrabbe og mersiell fangst av kongekrabbe - vedlegges protokol- k o m i t e e n vil understreke behovet for at kriteriene len. Oslo, i næringskomiteen, den 28. februar 2002 Olav Akselsen Marit Arnstad Ivar Kristiansen leder ordfører sekretær 2 Innst. S. nr. 97 - 2001-2002 Vedlegg Brev fra Fiskeridepartementet v/fiskeriministeren til næringskomiteen, datert 22. januar 2002. Dokument nr. 8:6 (2001-2002) Forslag fra Steinar kort tid bli sendt på høring. Høringsprosessen skal Bastesen om åpning av kommersiell fangst av gjennomføres slik at kriteriene for deltakelse og kongekrabbe utøvelse av fangsten er klarlagt før høstens fangstse- I 1960-årene satte russerne kongekrabbe fra Stilleha- song starter. Ved overgang fra forskningsfangst til ordi- vet ut i havet ved Murmanskkysten for å bygge opp en nær kommersiell fangst, vil det måtte legges andre kri- fangstbar bestand i området. Fra midten av 1970-årene terier til grunn for deltakelse i fangsten enn hva tilfellet ble enkelteksemplarer tatt som bifangst både i russisk har vært tidligere. Hva angår fangstområde er det og norsk farvann. Gjennom den såkalte "Gråsoneavta- naturlig at dette følger område knyttet til store proble- len" mellom Norge og Russland fra 1978, ble det eta- mer med bifangst. blert et generelt fangstforbud av kongekrabbe. Det ble La meg understreke at myndighetene tar kongekrab- registrert en økning av bifangsten av kongekrabbe på beproblematikken på alvor. Det var jo også en av grun- 1980-tallet, men først våren 1992 ble det tatt større nene til å sette i gang et omfattende utredningsarbeid mengder i norsk farvann. på norsk side. Kongekrabben er en ressurs som må På møte i Den blandete norsk-russiske fiskerikom- utnyttes på en bærekraftig måte, men den har utvilsomt misjonen i november 1992 ble partene enige om å også ført med seg plager som er bekymringsfulle. intensivere og koordinere forskningsarbeidet i Norge Arbeidsgruppen har derfor også fremmet forslag til til- og Russland for å kunne gi kommisjonen råd om for- tak for å øke kunnskapen om effekten av kongekrab- valtning av den nye ressursen. bens inntreden i våre farvann. Det foreligger derfor i Bestanden på norsk side har vært stadig økende. gruppens anbefaling forslag om kartlegging av konge- Bestanden har sitt hovedutbredelsesområde langs kys- krabbens utbredelse i våre farvann, kongekrabbens ten av Øst-Finnmark inklusive Tana. Bestanden ser ut direkte eller indirekte rolle i spredning av sykdommer, til å spre seg lenger vestover. Hvor langt vest den vil virkninger på bunnfaunaen, på konkurrerende arter og spre seg er imidlertid ikke forskerne i dag i stand til å effekten på fiskeriene. Fra 18. til 20. februar 2002 vil gi noen indikasjoner på. det i regi av Havforskningsinstituttet, avdeling Siden 1994 har det vært gjennomført en begrenset Tromsø, gjennomføres et ekspertmøte for hvordan forskningsfangst av kongekrabbe, hvor Norge og man kan etablere et program for forskning og overvå- Russland har blitt enige om en totalkvote og delt denne king av de mulige økologiske konsekvensene av kon- likt mellom seg. Totalkvoten har økt fra 22 000 krabber gekrabbens inntreden i våre farvann. i 1994 til 200 000 krabber i 2001. På norsk side har del- Hva angår vårt forhold til Russland når det gjelder takelsen økt fra 4 fartøy i 1994 til 123 fartøy i 2001. I kongekrabbe har vi valgt å følge en strategi hvor vi for- Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjonen høs- valter kongekrabbe ut fra fellesprinsipper. Fra og med ten 2000 ble det besluttet å innføre ordinær kommersi- fangstsesongen 2002/2003 settes kvotene i den respek- ell fangst av kongekrabbe fra fangstsesongen 2002/ tive parts farvann ut fra en beskatningsgrad på 20% av 2003. fangstbare hanner over minstemål. Kommisjonen fast- På norsk side har en arbeidsgruppe bestående av setter m.a.o. en beskatningsgrad og så beregnes kvo- representanter fra næring, forskning, forvaltning og tene i partenes soner ut fra dette. For 2002 gir dette en Finnmark Fylkeskommune fra høsten 2000 gjennom- kvote på 100 000 krabber i norske farvann. Jeg er kjent ført et arbeid for å vurdere den fremtidige forvaltnin- med at mange mener at kvotene bør ligge på et høyere gen av kongekrabbe. Gruppen har fremmet forslag til nivå. Argumentet mot å benytte en høyere beskatnings- fremtidig reguleringsopplegg for fangst av konge- grad er imidlertid at en da risikerer å fiske ut den delen krabbe ved overgang til kommersiell fangst, vurdert av kongekrabben som har en kommersiell verdi. Et bifangstproblematikken, samt problemstillinger knyt- resultat av dette kan bli at norske fiskere bare sitter tet til konsekvenser av kongekrabbens utbredelse for igjen med problemene med bifangst av småkrabbe. En det biologiske mangfold. Gruppens arbeid er nå gjen- slik strategi vil ikke ivareta det verdiskapingspotensia- nomgått i Fiskeridepartementet og saken vil i løpet av let som ligger i utnyttelse av denne ressursen. www.stortinget.no Lobo Media AS www.stortinget.no .