Innst. S. Nr. 265 (2002-2003) Innstilling Til Stortinget Frå finanskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. S. nr. 265 (2002-2003) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen Dokument nr. 8:92 (2002-2003) Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stor- I Nasjonalbudsjettet for 2003 anslo Regjeringen tingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og ledigheten i 2003 til om lag 100 000 personer. Alt tyder Per Sandberg om tiltak for å bedre økonomiens vir- nå på at dette er alt for optimistisk. kemåte, øke den økonomiske veksten og redusere Norsk økonomi er inne i en dyster utvikling. Veksten arbeidsledigheten i bruttonasjonalproduktet (BNP) er svært lav, og lavere enn lagt til grunn i både langtidsprogrammet og bud- sjettet for 2003. Arbeidsledigheten stiger sterkt, bl.a. på Til Stortinget grunn av en rask og uheldig nedbygging og utflagging av norske industriarbeidsplasser. Lønnsomheten i næringslivet svikter og statens skatteinntekter svikter. Situasjonen roper på alt annet enn et strammere bud- SAMANDRAG sjett. Signaler fra finansministeren, senest i Aftenpos- Forslagsstillerne er sterkt bekymret for den voksende ten 7. mars 2003, om at det ikke vil "være rom" for de ledigheten. Ved utgangen av oktober 2002 var det skattelettelser Regjeringen selv har nedfelt løfter om i registrert 76 800 helt ledige, mens det ved utgangen av Sem-erklæringen, er i denne sammenheng ganske ufor- februar 2003 var 92 500 helt arbeidsledige, ifølge ståelige. Det er nettopp i en situasjon med lav vekst, Aetat. Dette tilsvarer 3,9 pst. av arbeidsstyrken. Sam- ledig kapasitet som bl.a. illustreres av den økende menlignet med februar 2002 har den registrerte ledig- ledigheten, at skatte- og avgiftslettelser vil være et heten økt med 20 600 personer eller 29 pst. Arbeidsle- effektivt og nødvendig bidrag til å gi de nødvendige til- digheten i industrien øker, og Aetat anslår at ledigheten budssidestimulanser som kan gi ny vekst i BNP og der- i industrien vil fortsette å stige de neste månedene. med redusert ledighet, økt lønnsomhet og dermed også I følge Aetat har nedgangen i stillingstilgangen vært økte skatteinntekter på sikt. størst innen bygg og anlegg, merkantile yrker og indus- Hovedfokus i den økonomiske politikken bør være triarbeid. Aetats statistikk viser også at ledighetsvek- økt vekst i BNP, som betyr økt vekst i innenlandsk pro- sten har vært tiltakende innen byggearbeid de siste duksjon og inntekt på kort og lang sikt. Økt vekst i månedene, særlig blant tømrere og snekkere og ufag- nasjonens inntekt er viktig for å opprettholde veksten i lært arbeidskraft. Aetat forventer relativt lav aktivitet i privat inntekt. Det er også viktig for å kunne opprett- byggesektoren de nærmeste månedene, og at ledighe- holde veksten i det offentlige tjenestetilbudet. ten i denne sektoren dermed vil fortsette å øke. Forslagsstillerne mener det er galt å påstå at en såkalt I den muntlige spørretimen i Stortinget 16. oktober stram finanspolitikk er nødvendig for å få lavere renter 2002 sa finansminister Per-Kristian Foss følgende: og kronekurs. Den såkalte handlingsregelen er også svært skadelig "Regjeringen er selvfølgelig bekymret for enhver for norsk økonomi, både på kort og lang sikt. Den med- tendens til økning i arbeidsledigheten. Men det er fører en overfokusering på statsbudsjettets løpende grunn til å ikke overdrive de prognoser som legges frem. Vi venter en viss økning i ledigheten i 2003, og overskudd og bidrar til å opprettholde et altfor høyt prognosene tilsier en nedgang igjen i 2004 og 2005. Så skatte- og avgiftstrykk, som legger en kraftig demper det er ikke et varig høyere nivå av vesentlig art som på den økonomiske veksten. prognosene tilsier. Alle tiltak som ligger i budsjettet, er Den statlige sparingen i Statens petroleumsfond er rettet inn mot nettopp å bekjempe ledigheten." enorm. Forslagsstillerne vil redusere sparingen i Petro- 2 Innst. S. nr. 265 – 2002-2003 leumsfondet for å kunne senke skatte- og avgiftsnivået. – Økt oljevernberedskap Dette vil ikke redusere statens muligheter til å finansi- – La distriktene leve - ta hele landet i bruk ere fremtidige pensjoner, da statens inntekter på sikt i – Bredbåndsfond for kommunene mye større grad avhenger av veksten i innenlandsk pro- – SkatteFUNN duksjon og inntekt enn nivået på statlig sparing i Petro- – Grensehandelsavgifter leumsfondet. En reduksjon i skatter og avgifter vil føre – Inntektspolitisk samarbeid til økt vekst i produksjon og inntekt, og dermed utvide – Justissektoren skatte- og avgiftsgrunnlaget. Regjeringen tar ikke inn over seg at norsk økonomi Politiet har også et stort behov for "sivilt ansatte" i vokser svært lite, og at vekstutsiktene i et lengre per- merkantile stillinger. Her finnes det allerede mange spektiv også er lave. Etter forslagsstillernes mening er godt utdannede personer som i dag er arbeidsledige. det nødvendig med større ambisjoner om vekst i BNP, Dette betyr at man ikke trenger omskolering før man og dette fordrer en økonomisk politikk som på kort og kan utnytte deres kompetanse og arbeidskraft. Flere mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effekti- sivile stillinger i politiet vil samtidig bidra til å realisere viteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at politireformenes mål om mer politi i gatene, da de som Norge skal være ledende i produktivitetsutviklingen er utdannet som politi, blir frigjort fra merkantile og internasjonalt. administrative kontoroppgaver. Det er nå viktig å unngå at en midlertidig resesjon Det er også store muligheter til å utnytte ledig kapa- avløses av en langvarig stagnasjon. En langvarig stag- sitet ved å utvide og sette fart i ordningen med å la pri- nasjon kan i denne forbindelse defineres som en peri- vate vekterfirmaer stå for fangetransport. Man vil også ode med en BNP-vekst under 1,5 pst. med dette tiltaket kunne få umiddelbare positive effek- Generelle og vedvarende lettelser i beskatningen av ter ved at man får frigjort utdannede politiressurser og arbeidsinntekter er helt nødvendige for å få til betyde- fengselsbetjenter. Dette vil også kreve ekstra ressurser. lige tilbudssideeffekter i norsk økonomi. Det vil gjøre Forslagsstillerne viser til at petroleumsindustrien og det mer lønnsomt å arbeide og vil også medføre mer kraftbransjen nå trenger myndighetsstimulert positiv moderate lønnsoppgjør, sysselsettingen vil øke og pro- motivasjon i form av fremtidsrettede stabile rammebe- duksjonen vil øke. Samtidig vil privat sparing øke, og tingelser, og viser til følgende forslag som ligger til det vil bli lettere for næringslivet å få tilgang på ulike behandling i Stortinget: former for privat kapital. Forslagene som fremlegges er tiltak som supplerer de Bruk av gass i Norge: nødvendige skatte- og avgiftslettelser som må komme "Stortinget ber Regjeringen gjøre utbygging av fra Regjeringens side, minst i den takt og det omfang hovedrørledninger for gass til et myndighetsansvar, og som er varslet i Sem-erklæringen. Forslagene er til dels gjennom et statlig selskap foreta vurderinger, utrednin- kortsiktige virkemidler og til dels langsiktige virke- ger og finansiering av bygging av slik infrastruktur for midler. Forslagene er i det alt vesentlige samfunns- gass." økonomisk lønnsomme og politisk nødvendige også uavhengig av konjunktursituasjonen. "Stortinget ber Regjeringen snarlig fremme en sak Forslagene gjelder følgende områder: for Stortinget med følgende: – Bedre kapitaltilgangen til risikoprosjekter samt sti- 1. Tiltak som sikrer at bygging av gasskraftverk for mulere til fornuftig strukturutvikling og utvikling gitte konsesjoner iverksettes. av kapitalmiljøer 2. Legge forholdene til rette for å gi konsesjoner for – Byggenæringen bygging av gasskraftverk på andre steder i Norge. – Skolesektoren 3. Sikre at alle eksisterende konsesjoner og nye søk- – Samferdselssektoren nader om bygging av gasskraftverk ikke pålegges – Styrke den internasjonale satsingen av Norge som særnorske krav om CO -avgift eller kostnader for turistland 2 bygging av CO -håndteringsanlegg før slike krav – Økt satsing på forskning og utvikling 2 – Styrke den internasjonale eksportinnsatsen også stilles i Europa for øvrig." – Innføre en ordning med statlige utviklingskontrak- ter Vannkraft: – Aetat "Stortinget ber Regjeringen fremlegge en sak for – Asylpolitikken Stortinget med følgende målsettinger: – Heve pleiefaktoren i sykehjemmene, øke beman- ningen og sørge for at omsorgsarbeidere får anled- 1. Sikre teknologinøytrale støtteordninger for økt ning til å arbeide i hele eller tilnærmet hele stillin- kraftproduksjon, for eksempel gjennom skattein- ger der dette er mulig centiver. – Forsvaret 2. Betydelig forenkle konsesjonsreglene for bygging – Matvarehjelp til U-land av små-, mini- og mikrokraftverk. – Bedre rammevilkårene for norske bedrifter - til- 3. Sikre at gjennomgangen av Samlet Plan reduserer passe miljøkravene konsesjonsbehandlingstiden betraktelig for store Innst. S. nr. 265 – 2002-2003 3 og små utbygginger, og at man vurderer tidligere I statsbudsjettet for 2003: avslåtte utbyggingssaker på nytt." "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 Myndighetsansvar i kraftsektoren: mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk "Stortinget ber Regjeringen: forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre rele- 1. Ta initiativ til at energimyndighetene i de nordiske vante energiforskningsprosjekter." landene i fellesskap samarbeider om tiltak for å sikre den nordiske kraftbalansen og sikre at det frie På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: kraftmarkedet fungerer bedre. 2. Sikre at Statnett som systemansvarlig nettselskap