Innst. S. nr. 265 (2002-2003) Innstilling til Stortinget frå finanskomiteen

Dokument nr. 8:92 (2002-2003)

Innstilling frå finanskomiteen om forslag fra stor- I Nasjonalbudsjettet for 2003 anslo Regjeringen tingsrepresentantene Carl I. Hagen, og ledigheten i 2003 til om lag 100 000 personer. Alt tyder om tiltak for å bedre økonomiens vir- nå på at dette er alt for optimistisk. kemåte, øke den økonomiske veksten og redusere Norsk økonomi er inne i en dyster utvikling. Veksten arbeidsledigheten i bruttonasjonalproduktet (BNP) er svært lav, og lavere enn lagt til grunn i både langtidsprogrammet og bud- sjettet for 2003. Arbeidsledigheten stiger sterkt, bl.a. på Til Stortinget grunn av en rask og uheldig nedbygging og utflagging av norske industriarbeidsplasser. Lønnsomheten i næringslivet svikter og statens skatteinntekter svikter. Situasjonen roper på alt annet enn et strammere bud- SAMANDRAG sjett. Signaler fra finansministeren, senest i Aftenpos- Forslagsstillerne er sterkt bekymret for den voksende ten 7. mars 2003, om at det ikke vil "være rom" for de ledigheten. Ved utgangen av oktober 2002 var det skattelettelser Regjeringen selv har nedfelt løfter om i registrert 76 800 helt ledige, mens det ved utgangen av Sem-erklæringen, er i denne sammenheng ganske ufor- februar 2003 var 92 500 helt arbeidsledige, ifølge ståelige. Det er nettopp i en situasjon med lav vekst, Aetat. Dette tilsvarer 3,9 pst. av arbeidsstyrken. Sam- ledig kapasitet som bl.a. illustreres av den økende menlignet med februar 2002 har den registrerte ledig- ledigheten, at skatte- og avgiftslettelser vil være et heten økt med 20 600 personer eller 29 pst. Arbeidsle- effektivt og nødvendig bidrag til å gi de nødvendige til- digheten i industrien øker, og Aetat anslår at ledigheten budssidestimulanser som kan gi ny vekst i BNP og der- i industrien vil fortsette å stige de neste månedene. med redusert ledighet, økt lønnsomhet og dermed også I følge Aetat har nedgangen i stillingstilgangen vært økte skatteinntekter på sikt. størst innen bygg og anlegg, merkantile yrker og indus- Hovedfokus i den økonomiske politikken bør være triarbeid. Aetats statistikk viser også at ledighetsvek- økt vekst i BNP, som betyr økt vekst i innenlandsk pro- sten har vært tiltakende innen byggearbeid de siste duksjon og inntekt på kort og lang sikt. Økt vekst i månedene, særlig blant tømrere og snekkere og ufag- nasjonens inntekt er viktig for å opprettholde veksten i lært arbeidskraft. Aetat forventer relativt lav aktivitet i privat inntekt. Det er også viktig for å kunne opprett- byggesektoren de nærmeste månedene, og at ledighe- holde veksten i det offentlige tjenestetilbudet. ten i denne sektoren dermed vil fortsette å øke. Forslagsstillerne mener det er galt å påstå at en såkalt I den muntlige spørretimen i Stortinget 16. oktober stram finanspolitikk er nødvendig for å få lavere renter 2002 sa finansminister Per-Kristian Foss følgende: og kronekurs. Den såkalte handlingsregelen er også svært skadelig "Regjeringen er selvfølgelig bekymret for enhver for norsk økonomi, både på kort og lang sikt. Den med- tendens til økning i arbeidsledigheten. Men det er fører en overfokusering på statsbudsjettets løpende grunn til å ikke overdrive de prognoser som legges frem. Vi venter en viss økning i ledigheten i 2003, og overskudd og bidrar til å opprettholde et altfor høyt prognosene tilsier en nedgang igjen i 2004 og 2005. Så skatte- og avgiftstrykk, som legger en kraftig demper det er ikke et varig høyere nivå av vesentlig art som på den økonomiske veksten. prognosene tilsier. Alle tiltak som ligger i budsjettet, er Den statlige sparingen i Statens petroleumsfond er rettet inn mot nettopp å bekjempe ledigheten." enorm. Forslagsstillerne vil redusere sparingen i Petro- 2 Innst. S. nr. 265 – 2002-2003 leumsfondet for å kunne senke skatte- og avgiftsnivået. – Økt oljevernberedskap Dette vil ikke redusere statens muligheter til å finansi- – La distriktene leve - ta hele landet i bruk ere fremtidige pensjoner, da statens inntekter på sikt i – Bredbåndsfond for kommunene mye større grad avhenger av veksten i innenlandsk pro- – SkatteFUNN duksjon og inntekt enn nivået på statlig sparing i Petro- – Grensehandelsavgifter leumsfondet. En reduksjon i skatter og avgifter vil føre – Inntektspolitisk samarbeid til økt vekst i produksjon og inntekt, og dermed utvide – Justissektoren skatte- og avgiftsgrunnlaget. Regjeringen tar ikke inn over seg at norsk økonomi Politiet har også et stort behov for "sivilt ansatte" i vokser svært lite, og at vekstutsiktene i et lengre per- merkantile stillinger. Her finnes det allerede mange spektiv også er lave. Etter forslagsstillernes mening er godt utdannede personer som i dag er arbeidsledige. det nødvendig med større ambisjoner om vekst i BNP, Dette betyr at man ikke trenger omskolering før man og dette fordrer en økonomisk politikk som på kort og kan utnytte deres kompetanse og arbeidskraft. Flere mellomlang sikt mobiliserer ressurser og øker effekti- sivile stillinger i politiet vil samtidig bidra til å realisere viteten, og som på lang sikt har ambisjoner om at politireformenes mål om mer politi i gatene, da de som Norge skal være ledende i produktivitetsutviklingen er utdannet som politi, blir frigjort fra merkantile og internasjonalt. administrative kontoroppgaver. Det er nå viktig å unngå at en midlertidig resesjon Det er også store muligheter til å utnytte ledig kapa- avløses av en langvarig stagnasjon. En langvarig stag- sitet ved å utvide og sette fart i ordningen med å la pri- nasjon kan i denne forbindelse defineres som en peri- vate vekterfirmaer stå for fangetransport. Man vil også ode med en BNP-vekst under 1,5 pst. med dette tiltaket kunne få umiddelbare positive effek- Generelle og vedvarende lettelser i beskatningen av ter ved at man får frigjort utdannede politiressurser og arbeidsinntekter er helt nødvendige for å få til betyde- fengselsbetjenter. Dette vil også kreve ekstra ressurser. lige tilbudssideeffekter i norsk økonomi. Det vil gjøre Forslagsstillerne viser til at petroleumsindustrien og det mer lønnsomt å arbeide og vil også medføre mer kraftbransjen nå trenger myndighetsstimulert positiv moderate lønnsoppgjør, sysselsettingen vil øke og pro- motivasjon i form av fremtidsrettede stabile rammebe- duksjonen vil øke. Samtidig vil privat sparing øke, og tingelser, og viser til følgende forslag som ligger til det vil bli lettere for næringslivet å få tilgang på ulike behandling i Stortinget: former for privat kapital. Forslagene som fremlegges er tiltak som supplerer de Bruk av gass i Norge: nødvendige skatte- og avgiftslettelser som må komme "Stortinget ber Regjeringen gjøre utbygging av fra Regjeringens side, minst i den takt og det omfang hovedrørledninger for gass til et myndighetsansvar, og som er varslet i Sem-erklæringen. Forslagene er til dels gjennom et statlig selskap foreta vurderinger, utrednin- kortsiktige virkemidler og til dels langsiktige virke- ger og finansiering av bygging av slik infrastruktur for midler. Forslagene er i det alt vesentlige samfunns- gass." økonomisk lønnsomme og politisk nødvendige også uavhengig av konjunktursituasjonen. "Stortinget ber Regjeringen snarlig fremme en sak Forslagene gjelder følgende områder: for Stortinget med følgende:

– Bedre kapitaltilgangen til risikoprosjekter samt sti- 1. Tiltak som sikrer at bygging av gasskraftverk for mulere til fornuftig strukturutvikling og utvikling gitte konsesjoner iverksettes. av kapitalmiljøer 2. Legge forholdene til rette for å gi konsesjoner for – Byggenæringen bygging av gasskraftverk på andre steder i Norge. – Skolesektoren 3. Sikre at alle eksisterende konsesjoner og nye søk- – Samferdselssektoren nader om bygging av gasskraftverk ikke pålegges – Styrke den internasjonale satsingen av Norge som særnorske krav om CO -avgift eller kostnader for turistland 2 bygging av CO -håndteringsanlegg før slike krav – Økt satsing på forskning og utvikling 2 – Styrke den internasjonale eksportinnsatsen også stilles i Europa for øvrig." – Innføre en ordning med statlige utviklingskontrak- ter Vannkraft: – Aetat "Stortinget ber Regjeringen fremlegge en sak for – Asylpolitikken Stortinget med følgende målsettinger: – Heve pleiefaktoren i sykehjemmene, øke beman- ningen og sørge for at omsorgsarbeidere får anled- 1. Sikre teknologinøytrale støtteordninger for økt ning til å arbeide i hele eller tilnærmet hele stillin- kraftproduksjon, for eksempel gjennom skattein- ger der dette er mulig centiver. – Forsvaret 2. Betydelig forenkle konsesjonsreglene for bygging – Matvarehjelp til U-land av små-, mini- og mikrokraftverk. – Bedre rammevilkårene for norske bedrifter - til- 3. Sikre at gjennomgangen av Samlet Plan reduserer passe miljøkravene konsesjonsbehandlingstiden betraktelig for store Innst. S. nr. 265 – 2002-2003 3

og små utbygginger, og at man vurderer tidligere I statsbudsjettet for 2003: avslåtte utbyggingssaker på nytt." "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å opprette et energi- og petroleumsforskningsfond på 10 Myndighetsansvar i kraftsektoren: mrd. kroner, hvor avkastningen benyttes til teknologisk "Stortinget ber Regjeringen: forskning for å bedre utvinningsgraden, økonomien og sikkerheten på kontinentalsokkelen, samt andre rele- 1. Ta initiativ til at energimyndighetene i de nordiske vante energiforskningsprosjekter." landene i fellesskap samarbeider om tiltak for å sikre den nordiske kraftbalansen og sikre at det frie På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: kraftmarkedet fungerer bedre. 2. Sikre at Statnett som systemansvarlig nettselskap I har virkemidler som gjør dem i stand til å sikre Stortinget ber Regjeringen overføre ansvaret for kraftforsyningen i spesielt kritiske perioder. grunnskolens skolebygninger fra kommunene til sta- 3. Gjøre nødvendige tiltak for å sikre Statnett mulig- ten. I den forbindelse bes Regjeringen sette av midler het til bygging av bedre kraftutvekslingsmekanis- for opprustning av skolebygg og kanalisere disse til mer mot utlandet." områder i landet der det finnes ledig kapasitet i bygge- bransjen. Petroleumsbeskatning: "Stortinget ber Regjeringen legge frem en proposi- II sjon om petroleumsbeskatningen så raskt som mulig Stortinget ber Regjeringen fremskynde byggestart på etter at konklusjonenene fra Kon-Kraft er kjent." byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren som er ferdig prosjektert og klar for igangsetting. I til- HFK-avgiften: legg må Regjeringen bevilge nødvendige midler for å "Stortinget ber Regjeringen om å: ferdigstille påbegynte prosjekter.

1. Gjennomgå erfaringen med dagens ordning med III HFK/PFK-avgifter og fremme sak for Stortinget Stortinget ber Regjeringen øremerke midler til forsk- om nødvendige endringer for å sikre de etablerte ning i universitetssektoren som er av høy internasjonal innsamlings- og informasjonsorganene og redu- kvalitet. sere kostnadene for bransjen. 2. Undersøke omfanget av norske industribedrifter IV som ikke har anledning til å benytte seg av refu- Stortinget ber Regjeringen arbeide for at arbeidsle- sjonsordningen grunnet at HFK/PFK-gassene dif- dige med IKT- utdanning som går på dagpenger, går funderer i deres produksjonsprosesser, samt å inn i skolen som assistenter i den tiden de søker ny jobb inngå utfasingsavtaler med disse for å sikre at nor- innenfor sin utdanning og mottar stønad fra det offent- ske industriarbeidsplasser innenfor denne sektoren lige. Som assistenter i skolen skal de bidra i IKT-opp- kan opprettholdes og at produksjonsprosessene læringen. kan gjøres mer miljøvennlige over noe tid." V Forslagsstillerne viser også til at Stortinget har stemt Stortinget ber Regjeringen bevilge ekstra midler for ned en rekke forslag som ville hatt positive sysselset- å ruste opp verneverdige kirkebygninger. tings- og verdiskapingseffekter. VI Innst. S. nr. 87 (2002-2003) om olje- og gassmeldingen: Stortinget ber Regjeringen utnytte fall i "Stortinget ber Regjeringen nedsette et bredt sam- aktivitetsnivået i byggenæringen ved å fremskynde mensatt utvalg, der oljeindustrien er representert, som allerede vedtatte og nødvendige offentlige prosjekter. skal gjennomgå dagens skatteregime med tanke på å Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til tiltak og forbedre dette i tillegg til å utarbeide skatteincentiver eventuelle tilleggsbevilgninger allerede i forbindelse med hensyn til nisje- og haleproduksjon." med Revidert nasjonalbudsjett 2003.

St.meld. nr. 38 (2001-2002) om olje og gasspolitikken: VII "Stortinget ber Regjeringen åpne for at boring i alle- Stortinget ber Regjeringen legge frem et forslag til rede tildelte lisenser kan gjennomføres så snart den forsering av allerede igangsatte veibyggingsprosjekter, pågående konsekvensutredningen for Lofoten- og igangsetting av nye. Det fremmes samtidig et for- Barentshavet er gjennomført, og dersom denne ikke slag om tilleggsbevilgning. påviser vesentlige og nye problemområder. Det forut- settes at dette gjennomføres senest høsten 2003." VIII Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om "Stortinget ber Regjeringen avstå fra å innføre petro- etablering av en ny landsdekkende såkornordning leumsfrie soner i Nordområdene." underlagt SND. 4 Innst. S. nr. 265 – 2002-2003

IX XVI Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om inn- utvidelse av Argentum-modellen både i form av flere stramninger i plikten til å motta tilvist arbeid. fond og til å omfatte både venture- og private equity- fasen. Det bør vurderes å etablere 3 nye fond. XVII Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om X ekstrabevilgninger til UDI slik at de midlertidig kan Stortinget ber Regjeringen utrede opprettelsen av et ansette et større antall saksbehandlere for å minske statlig fond som skal kunne være co-investor for norske restansene i asylsaksbehandlingen. private interesser i forbindelse med utenlandske opp- kjøp eller restrukteringstiltak. XVIII Stortinget ber Regjeringen sørge for at privat sikker- XI hetspersonell benyttes for uttransportering av avviste Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om iverk- asylsøkere i de tilfeller der politiets kapasitet er utnyttet setting av et arbeid i samarbeid mellom staten og pri- fullt ut. vate kapitalmiljøer med sikte på å bygge opp et norsk- basert internasjonalt konkurransedyktig kapitalfor- XIX valtermiljø. Stortinget ber Regjeringen sørge for en heving av pleiefaktoren i sykehjemmene, øke bemanningen og XII sørge for at omsorgsarbeidere får anledning til å Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om: arbeide i hele eller tilnærmet hele stillinger der dette er mulig. a) Oppretting av fire nye Centres of Excellence innen prioriterte områder (biomarin, energi, offshore, XX marin). Stortinget ber Regjeringen gi de samme økonomiske b) Gjennomføring av en kraftig opptrapping av antall forpliktelser til Eurofighter-prosjektet som de forplik- toppforskningsgrupper etter prinsippene i Topp- telser som er gitt til JSF-prosjektet, slik at det er like forskningsprogrammet som omfatter områdene forutsetninger for begge aktører. biologi, medisin, kjemi, fysikk. c) At staten bruker av sin kapitalstyrke til å utvikle XXI ordninger som kan tiltrekke den private kompe- Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet med tente kapitalen som er nødvendig for å kommersi- å få realisert gjenkjøp overfor norsk industri i de pro- alisere de gode forskningsresultatene. sjekter som er gjennomført og i de som er under reali- d) Etablering av "scanning-mekanismer" for å få frem sering. de gode forskningsideene og styrke evnen til kom- mersialisering av forskning, bestående av grupper XXII på 3-5 personer med kompetanse innen satsings- Stortinget ber Regjeringen videreføre delvis bundet områdene. I den forbindelse bør det etableres nye matvarehjelp, og å gjøre en større del av bistandsmid- læringsarenaer hvor gründere, forskere og investo- lene delvis bundet. rer kan møtes. e) Iverksettelse av et norsk rammeprogram på det XXIII biomarine området i et samarbeid med forsknings- Stortinget ber Regjeringen sikre at norske miljøkrav miljøene og den biomarine næringen med sikte på for næringslivet tilpasses samme rammebetingelser å legge grunnlaget for en biomarin kunnskapsin- som i EU og andre konkurrentland. dustri i Norge av internasjonalt format. XXIV XIII Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opp- Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å rettelse av et bredbåndsfond. bevilge 200 mill. kroner til styrking av arbeidet med å styrke norske bedrifters konkurranseevne i internasjo- XXV nale markeder. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om opp- rettelse av et IKT-innholdsfond. XIV Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å XXVI utvikle Bane-Tele til et nytt "Statnett" innenfor bred- Stortinget ber Regjeringen sørge for at enkeltmanns- båndsinfrastruktur. foretak snarest inkluderes i Skatte-FUNN-ordningen.

XV XXVII Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om iverk- Stortinget ber Regjeringen tilby skatte- og avgiftslet- settelse av statlige utviklingskontrakter. telser for å unngå bruttolønnsøkninger som driver opp kostnader og priser og reduserer konkurranseevnen. Innst. S. nr. 265 – 2002-2003 5

XXVIII eksempel Manpower, for å sørge for nødvendig Stortinget ber Regjeringen, senest i Revidert nasjo- arbeidsformidling og eventuell avlastning med mer- nalbudsjett, om å fremme forslag om kraftige reduksjo- kantile oppgaver. ner i avgiftene på grensehandelsutsatte varer, spesielt alkohol og tobakk. XXXI Stortinget ber Regjeringen fremme nødvendige tiltak XXIX for å redusere konflikter i forbindelse med opprettelse Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om: av nasjonalparker, verneområder og lignende. a) Forsering av utbygging av fengsel i Indre Salten. XXXII b) Omgjøring av Rødbergodden kystfort til midlerti- Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om: dig fengsel. c) Utredning av en løsning med flytende fengsler. a) Forsering av utbygging av fengsel i Indre Salten. d) Utdanning av flere fengselsbetjenter. b) Omgjøring av militæranlegg til midlertidig feng- e) Tillatelse til drift av private fengsler for kortere sel. dommer. c) Utredning av en løsning med flytende fengsler. f) Ansettelse av flere jurister innen politi og d) Utdanning av flere fengselsbetjenter. påtalemyndighet. e) Tillatelse til drift av private fengsler for kortere g) La private selskaper besørge fangetransport. dommer. f) Ansettelse av flere jurister og merkantilt personale XXX innen politi og påtalemyndighet. Stortinget ber Regjeringen bemyndige Aetat til å g) La private selskaper besørge fangetransport. inngå avtaler om bruk av private tjenesteytere, som for

XXXIII På statsbudsjettet for 2003 gjøres følgende endringer:

Kap. Post Formål: Kroner 937 Reiselivstiltak 70 Tilskudd til internasjonal markedsføring, økes med ...... 300 000 000 934 Internasjonaliseringstiltak Eksportfremmende tiltak, økes med ...... 200 000 000

MERKNADER FRÅ KOMITEEN II (2002-2003), jf. St.meld. nr. 2 (2002-2003) Revidert Komiteen, medlemene frå Arbeidarpar- nasjonalbudsjett 2003. tiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Han- Komiteen viser òg til at omtalen og merknadene i sen, , Budsjett-innst. S. II (2002-2003) er konkretisert med og Hill-Marta Solberg, frå Høgre, Svein framlegg under aktuelle postar i Innst. S. nr. 260 (2002- Flåtten, Torbjørn Hansen, 2003), jf. St.prp. nr. 65 (2002-2003) Tilleggsbevilgnin- og , frå Framstegspar- ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet fol- tiet, Gjermund Hagesæter, leiaren Siv ketrygden 2003. Jensen og , frå Sosialis- TILRÅDING FRÅ KOMITEEN tisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Komiteen viser til dokumentet og til det som står Grande Røys, frå Kristeleg Folkeparti, framføre og gjer følgjande Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal, frå Senterpartiet, Morten Lund, frå Ven- framlegg: stre, May Britt Vihovde, og frå Kystpar- tiet, , viser til at dokumentet Dokument nr. 8:92 (2002-2003) - forslag fra stor- 21. mai 2003 vert sendt til finansminister Per-Kristian tingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv Jensen og Per Foss til uttale. Svaret frå finansministeren 22. mai 2003 Sandberg om tiltak for å bedre økonomiens virkemåte, følgjer som vedlegg til denne innstillinga. øke den økonomiske veksten og redusere arbeidsledig- Komiteen viser til omtale og merknader til syssel- heten - vert å leggje ved protokollen. settingspolitikken under kapittel 10 i Budsjett-innst. S.

Oslo, i finanskomiteen, den 14. juni 2003

Siv Jensen Torstein Rudihagen leiar ordførar 6 Innst. S. nr. 265 – 2002-2003

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til finanskomiteen, datert 22. mai 2003

Finanskomiteens behandling av Dokument nr. 8:92 og effekten av pengepolitikken på kronekursen. Det er (2002-2003) Forslag fra stortingsrepresentantene her en må søke løsningene. Utvalget vil ikke anbefale Carl I. Hagen, Siv Jensen og Per Sandberg om tiltak tiltak som støtter enkeltbransjer og enkeltvirksomheter. Med lavere lønnsvekst kan pengepolitikken slakkes for å bedre økonomiens virkemåte, øke den økono- opp. Da faller renten og kronen vil kunne svekkes." miske veksten og redusere arbeidsledigheten Holden II-utvalget peker på at lønnsdannelsen må 1 innrettes slik at den bidrar til en så lav og stabil arbeids- Jeg viser til brev fra Stortingets finanskomité av ledighet som mulig. Dette innebærer ifølge utvalget at 21. mai 2003 om Dokument nr. 8:92 (2002-2003) For- lønnsdannelsen må realisere en nominell lønnsvekst slag fra stortingsrepresentantene Carl I. Hagen, Siv mer på linje med handelspartnerne og i tråd med Jensen og Per Sandberg om tiltak for å bedre økonomi- inflasjonsmålet. ens virkemåte, øke den økonomiske veksten og redu- I erklæringen fra Kontaktutvalget 22. januar forplik- sere arbeidsledigheten. Jeg inviteres i brevet til å tet partene i arbeidslivet seg til å arbeide for å få komme med innspill til finanskomiteens behandling av lønnsveksten i Norge mer på linje med utviklingen hos saken. våre handelspartnere. Det var også enighet om at den Forslagene i Dokument nr. 8:92 er mange og omfat- samlede lønnsveksten i de delene av næringslivet som ter mange sider ved den økonomiske politikken og også er utsatt for konkurranse fra utlandet skulle være norm- andre politikkområder. Jeg har fått svært kort tid til givende for rammene i de øvrige oppgjørene. Dette vil vurdere disse spørsmålene, og jeg finner det derfor van- være et viktig bidrag for å motvirke konkurranseevne- skelig å gå inn på hvert enkelt av dem. Regjeringens svekkelsen og legge grunnlaget for ytterligere lettelser økonomiske politikk er nylig blitt bredt presentert i i pengepolitikken. Det er i så måte gledelig at St.meld. nr. 2 (2002-2003) Revidert nasjonalbudsjett lønnsoppgjørene for 2003 så langt synes å bli gjennom- 2003, og jeg viser til omtalen i denne meldingen. I til- ført i tråd med Kontaktutvalgets erklæring. legg vil jeg legge vekt på følgende: Som følge av utsikter til lavere prisvekst i tiden fram- over enn tidligere antatt, har Norges Bank siden desem- 2 ber 2002 redusert renten fire ganger med til sammen 2 Forslagsstillerne er sterkt bekymret for den voksende prosentpoeng. I markedet er forventninger om en ytter- arbeidsledigheten. Dette er en bekymring jeg deler. ligere rentenedgang på 1-1¼ prosentpoeng gjennom Derfor presenterte Regjeringen Revidert nasjonalbud- resten av 2003. sjett 2003 under overskriften "Et budsjett for å sikre og Det er viktig at vi i finanspolitikken ikke foretar oss skape arbeidsplasser". noe som legger hindringer i veien for ytterligere rente- Det er særlig det konkurranseutsatte næringslivet nedsettelser. Om dette uttalte Holden-utvalget: som nå sliter. Gjennom det siste året har sysselsettin- gen i industrien avtatt med 8 000 personer, og kapasi- "Utvalget vil advare sterkt mot å åpne opp for en sys- tematisk sterkere økning i bruken av oljeinntekter enn tetsutnyttingen er på det laveste nivået siden undersø- det som følger av handlingsregelen. Det vil kunne føre kelsen startet i 1974. Industriinvesteringene ser ut til å til sterk krone og svekket konkurranseevne, og bidra til falle kraftig både i år og neste år etter å ha ligget på et for rask nedbygging av konkurranseutsatt sektor." høyt nivå de siste årene. Situasjonen for industrien må særlig ses i sammenheng med en sterkt svekket kost- Regjeringens reviderte budsjettforslag for 2003 vil nadsmessig konkurranseevne og at markedene for nor- virke om lag nøytralt på aktiviteten i økonomien, målt ske eksportprodukter har utviklet seg svakt de siste ved endringen i den strukturelle, oljekorrigerte bud- årene som følge av den svake konjunktursituasjonen sjettbalansen. Den reelle, underliggende veksten i internasjonalt. statsbudsjettets utgifter fra 2002 til 2003 er nær null. Den bekymringsfulle situasjonen i konkurranseutsatt Etter Regjeringens vurdering er det reviderte bud- sektor er bakgrunnen for at Regjeringen i samarbeid sjettforslaget for 2003 godt tilpasset den økonomiske med partene i arbeidslivet ble det satt ned to utvalg i situasjonen. Innretningen av budsjettpolitikken må ta fjor høst. Det første utvalget, satt ned under Kontaktut- hensyn til at pengepolitikken nå har fått en klar rolle i valget, ble ledet av Arbeids- og administrasjonsminis- å stabilisere den økonomiske utviklingen. Budsjettpo- teren og skulle forberede mellomoppgjøret 2003. Det litikken og pengepolitikken må virke sammen for å andre utvalget, som var et partssammensatt ekspertut- skape en stabil utvikling i økonomien. Skal vi sikre valg ledet av Steinar Holden, skulle vurdere utfordrin- langsiktig balanse i norsk økonomi og unngå en kost- gene for konkurranseutsatt sektor og lønnsdannelsen i nadsbestemt og mer langvarig økning i arbeidsledighe- årene framover. Holden-utvalget uttalte følgende om ten, må lønnsveksten bli mer på linje med utviklingen utfordringene for konkurranseutsatt sektor: hos våre handelspartnere. I tillegg må kronekursen vende tilbake til et nivå som sikrer en langsiktig balan- "Problemene konkurranseutsatt sektor nå opplever sert utvikling i norsk økonomi. Potensialet og behovet har først og fremst sammenheng med lønnsdannelsen for lavere rente og svakere krone er fortsatt betydelig. Innst. S. nr. 265 – 2002-2003 7

Finanspolitikken må ikke motvirke lettelser i pengepo- Såkornfondene vil bidra til å styrke tilgangen på litikken. såkornkapital nettopp i denne tidlige fasen av bedrifte- Framtidig verdiskaping i norsk økonomi avhenger av nes utvikling. På samme måte som de eksisterende omstillingsevne, og Regjeringen har styrket innsatsen såkornfondene skal fondene være privat eid. Forret- for næringsrettet forskning ved at skattefradragsord- ningsmessige beslutninger vil dermed fattes av de pri- ningen for FoU i år er utvidet til å omfatte alle bedrifter. vate eierne. Statens bidrag vil være ansvarlige lån til Regjeringen satser på nyskaping og har nylig lagt fram fondene og risikoavlastning i form av at inntil 25 pst. en egen proposisjon om det næringsrettede virkemid- av lånene kan avskrives ved tap på enkeltprosjekter. delapparatet, jf. St.prp. nr. 51 (2002-2003). Her legges Det er foreslått å bevilge 100 mill. kroner til tapsfond det opp til at både nærings- og regionalpolitikken skal og 400 mill. kroner i ansvarlig lån. Forslaget er en opp- ha økt fokus på innovasjon. Det foreslås også å opprette følging av etableringen av en ny distriktsrettet en ny enhet for innovasjon og internasjonalisering. låneordning under SND i statsbudsjettet for 2003, hvor Enheten baseres på SND, SVO og Norges Eksportråd. det ble bevilget 75 mill. kroner i tapsfond og 500 mill. Regjeringen har i forbindelse med Revidert nasjonal- kroner i lånemidler (dvs. 15 pst tapsfond). Denne låne- budsjett foreslått å etablere fire nye regionale såkorn- ordningen skal delfinansiere lønnsomme prosjekter i fond. Det er i de første fasene av bedriftenes utvikling distriktene. at det ofte er vanskelig å hente inn risikovillig kapital. www.stortinget.no Lobo Media AS