DOCSLIB.ORG

Innst. S. Nr. 269 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Fra finanskomiteen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innst. S. Nr. 269 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Fra finanskomiteen Innst. S. nr. 269 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:73 (2003-2004) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- les likt. Kulturpolitiske hensyn tilsier ifølge forslags- tingsrepresentantene Per Erik Monsen, Gjermund stillerne at alle trykte medier fritas for merverdiavgift. Hagesæter, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth Den avgiftsmessige forskjellsbehandlingen av dags- om likebehandling av ukepresse og dagspresse mht. og ukepressen er ifølge forslagsstillerne i strid med helt merverdiavgift sentrale prinsipper i konkurranselovgivningen, og aktører i dagspressen er gitt klart urimelige og urett- messige fordeler i konkurransen med ulike deler av Til Stortinget ukepressen. Alle EU-landene, med unntak av Danmark, har ifølge forslagsstillerne lik merverdiavgiftssats på uke- SAMMENDRAG blader og aviser. Den 28. september 2001 ble Regjeringens mediemel- Avgjørelsen i EFTA-domstolen i sak E-1/01 ding St.meld. nr. 57 (2000-2001) I ytringsfrihetens tje- 22. februar 2002, fastslår ifølge forslagsstillerne at et neste, lagt frem. Stortingsmeldingen omhandler mål og merverdiavgiftsfritak eller en lavere sats som favorise- virkemidler i mediepolitikken. Regjeringens medie- rer norskspråklige bøker, neppe er i tråd med EØS- melding avslører ifølge forslagsstillerne allerede i den avtalen. Videre at det derimot er uproblematisk dersom innledende avgrensningen en fundamental svakhet ordningen er generell, slik at den omfatter alle bøker som fører til at ukepressen i realiteten er utelatt i den som blir omsatt i Norge, hvilket er situasjonen for videre behandling av de spørsmål mediemeldingen bøker i dag. Hva ukeblader og dagspresse angår er omtaler. denne likebehandlingen ifølge forslagsstillerne fravæ- Ukepressen er ilagt 24 pst. merverdiavgift, mens det rende, og således stridende med EØS-avtalen, om man for dagspressen i dag opereres med en 0-sats. Dersom legger en analog tolkning til grunn. hovedbegrunnelsen for merverdiavgiftsfritaket er en På denne bakgrunn fremmer forslagsstillerne føl- støtte til norsk kultur og språk kan man, ifølge forslags- gende forslag: stillerne, ikke argumentere for og forsvare den diskri- mineringen ukepressen er utsatt for. "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om like- Dette kan ifølge forslagsstillerne belyses gjennom behandling av ukepresse og dagspresse med hensyn til følgende forhold: merverdiavgift i forbindelse med budsjettet for 2005." – Ukepressen er en viktig del av det norske skrift- Det vises til dokumentet for en nærmere redegjørelse språk og vurdering fra forslagsstillerne. – Ukepressen er en viktig kulturbærer – Ukepressens betydning for likestilling KOMITEENS MERKNADER – Ukepressen er på linje med dagspressen hva angår Komiteen, medlemmene fra Arbeider- ukepressens betydning for informasjonsinnhenting partiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald og ytringsfrihet. Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudiha- gen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Avgiftspolitisk burde det ifølge forslagsstillerne leg- Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi ges til grunn et prinsipp om at like tilfeller bør behand- Larssen og Jan Tore Sanner, fra Frem- 2 Innst. S. nr. 269 – 2003-2004 skrittspartiet, Gjermund Hagesæter, heten, og at det derfor ikke er grunnlag for et krav om lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, avgiftsmessig likebehandling. fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Komiteens medlemmer fra Høyre, Kris- Heidi Grande Røys, fra Kristelig Folke- telig Folkeparti og Venstre viser til at aviser parti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg og abonnementstidsskrifter har en spesielt gunstig ord- Tørresdal, fra Senterpartiet, Morten ning innenfor merverdiavgiftssystemet, nullsatsord- Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og ningen, som innebærer en indirekte subsidiering av fra Kystpartiet, Steinar Bastesen, viser til at denne type virksomhet. Dersom denne ordningen dokumentet er forelagt Finansdepartementet ved set- endres eller avvikles, vil en ordning med økt presse- testatsråd Erna Solberg til uttalelse. Svarbrev av støtte være en alternativ måte å støtte de aviser som er 25. mai 2004 er vedlagt innstillingen. Komiteen har berettiget en slik støtte. En eventuell likebehandling av forelagt innstillingsutkastet for familie-, kultur- og ukepresse og dagspresse vil uansett ha store proveny- administrasjonskomiteen som i brev 10. juni 2004 opp- messige konsekvenser, og spørsmålet bør eventuelt lyste at den ikke har merknader til utkastet. inngå i en bredere vurdering av merverdiavgiftsregel- verket og i tilknytning til budsjettprosesser. Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at debatten om likebe- Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene handling av dags- og ukepresse når det gjelder merver- fra Fremskrittspartiet, fremmer på bakgrunn av sine diavgift, har vært reist i Stortinget en rekke ganger. En respektive merknader ovenfor følgende forslag: slik likebehandling kan gjennomføres på ulike måter, men forslagsstillerne har her ikke tatt stilling til hva "Dokument nr. 8:73 (2003-2004) - forslag fra stor- slags avgiftsregime som skal gjelde for pressen. Et tingsrepresentantene Per Erik Monsen, Gjermund alternativ er å fjerne avgiftsfritaket for aviser og de Hagesæter, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth om tidsskrifter som i dag nyter godt av dette. Et annet er at likebehandling av ukepresse og dagspresse mht. mer- dags- og ukepresse begge får redusert sats, og et tredje verdiavgift - vedlegges protokollen." alternativ at også ukepressen blir fritatt for merverdiav- gift. Komiteens medlemmer fra Fremskritts- partiet viser til at i tillegg til Danmark er Norge det Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- eneste land i vest- og sør-Europa som har ulik merver- tiet, Sosialistisk Venstreparti, Senter- diavgift på løssalgsaviser og ukeblader. I de andre lan- partiet og Kystpartiet understreker at konse- dene behandles dags- og ukepresse likt. kvensene av de to første alternativene vil bli dramatisk Det mest oppsiktsvekkende ved den norske for- for mange aviser, ikke minst lokalaviser, nummer to- skjellsbehandlingen er at det ikke finnes en eneste vel- aviser og de riksdekkende meningsbærende avisene. dokumentert kulturpolitisk eller språklig grunn til for- Dette ville representere et alvorlig tilbakeslag for lokal skjellsbehandlingen. Hovedbegrunnelsen for merver- nyhetsformidling, og for en viktig del av den norske diavgiftsfritaket til dagspressen er at det er en støtte til politiske og kulturelle offentlighet. Disse medlem- norsk kultur og språk, men faktum er at både dagspres- mer ser det som uaktuelt å gå inn for en slik avgiftsøk- sen og ukepressen har betydelig påvirkning på den ning. Disse medlemmer peker på at det tredje alminnelige språkutviklingen. Når vi samtidig vet at alternativet, fritak også for ukepressen, vil innebære en det viktigste er at vi leser og ikke hva vi leser, når det betydelig avgiftslette. Det må foreligge en sterk poli- gjelder å styrke leselysten og leseferdigheten, burde tisk begrunnelse for en slik prioritering. aviser og ukeblader likestilles. Det finnes heller ikke Disse medlemmer viser til at forslagsstillerne noe belegg for å hevde at den språklige kvaliteten er argumenterer med at vi har opplevd en tilnærming av dårligere i ukebladene enn i dagspressen. stoffet i aviser og ukeblader, slik at de i større grad kon- Det må også være helt åpenbart at det har skjedd enn kurrer om de samme leserne og annonsørene. Disse innholdsmessig tilnærming mellom dagspresse og uke- medlemmer påpeker at det fremdeles er betydelig presse, særlig de senere årene. Tabloidavisenes magasi- forskjell i de redaksjonelle prioriteringer i dags- og ner er f.eks. ikke til å skille fra ukeblader når det gjelder ukepresse. Selv om tabloid-avisene bringer stoff om emnevalg og innhold. tema som også omtales i ukebladene er det en helt Disse medlemmer finner også grunn til å peke annen vektlegging av nyheter, politikk og debatt i dags- på at Konkurransetilsynet flere ganger har uttalt at pressen. Disse medlemmer viser til at en sentral dags- og ukepressen konkurrerer med hverandre og begrunnelse for momsfritaket for aviser nettopp er burde ha de samme rammevilkår. denne spesielle funksjonen som nyhetsformidlere og Det er etter disse medlemmers oppfatning ikke bærere av offentlig debatt. Disse medlemmer holdbart å rangere aviser og ukeblader etter kulturell understreker at også ukepressen er en viktig del av høyverdighet, det finnes gode og dårlige aviser som det norsk offentlighet, og en viktig formidler av norsk finnes gode og dårlige ukeblader. språk. Disse medlemmer er likevel av den oppfat- På denne bakgrunn vil disse medlemmer ning at dags- og ukepresse har ulike roller i offentlig- fremme følgende forslag: Innst. S. nr. 269 – 2003-2004 3 "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om like- KOMITEENS TILRÅDING behandling av ukepresse og dagspresse med hensyn til Komiteen viser til dokumentet og det som står merverdiavgift i forbindelse med budsjettet for 2005." foran og rår Stortinget til å gjøre følgende FORSLAG FRA MINDRETALL v edtak: Forslag fra Fremskrittspartiet: Dokument nr. 8:73 (2003-2004) - forslag fra stor- Forslag tingsrepresentantene Per Erik Monsen, Gjermund Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om like- Hagesæter, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth om behandling av ukepresse og dagspresse med hensyn til likebehandling av ukepresse og dagspresse mht. mer- merverdiavgift i forbindelse med budsjettet for 2005. verdiavgift - vedlegges protokollen. Oslo, i finanskomiteen, den 11. juni
Load more

Recommended publications
  • 2002 388 Møte Torsdag Den 7. November Kl. 10
    388 7. nov. – Forslag fra repr. Svendsen og Monsen 2002 om fjerning av hk-avgiften på motorer for fritidsbåter Møte torsdag den 7. november kl. 10 Dette er en særnorsk avgift som gjør båtmotorer ve- sentlig dyrere her i landet enn i nabolandene. Eksempel- President: Inge Lø nning vis vil avgiften pluss moms utgjøre 11 764 kr av utsalgs- prisen på en 75 hesters påhengsmotor, en motorstørrelse Dagsorden (nr. 12): som er vanlig på en 17–20 fots daycruiser. Dette er en 1. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- betydelig del av utsalgsprisen, og når den samme moto- tingsrepresentantene Kenneth Svendsen og Per Erik ren er tilsvarende billigere i Sverige, vil fristelsen natur- Monsen om fjerning av hk-avgiften på motorer for ligvis være stor til å handle der. Hvor stort problem dette fritidsbåter er, vet vi ikke, men båtbransjen selv hevder at det er et (Innst. S. nr. 13 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:147 problem og fører til en svekkelse av bransjen i Norge. (2001-2002)) Men de viktigste argumentene for å gjøre noe med 2. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- denne særnorske avgiften er de som går på miljø og sik- tingsrepresentantene Karin S. Woldseth, Kenneth kerhet. Tanken ved innføringen av avgiften var å få en Svendsen, Gjermund Hagesæter og Ulf Erik Knud- miljøgevinst ved å dempe salget av utenbordsmotorer. På sen om å forby offentliggjøring av skattelister kort sikt er det mulig at det var resultatet, men på litt (Innst. S. nr. 14 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:150 lengre sikt – og det er der vi er nå – er det ganske klart at (2001-2002)) resultatet har blitt det motsatte.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Partienes Toppkandidaters Erfaring Fra Næringslivet Stortingsvalget 2021
    Kartlegging av partienes toppkandidaters erfaring fra næringslivet Stortingsvalget 2021 I det videre følger en kartlegging av hvilken erfaring fra næringslivet toppkandidatene fra dagens stortingspartier i hver valgkrets har. Det vil si at i hver valgkrets, har alle de ni stortingspartiene fått oppført minst én kandidat. I tillegg er det kartlagt også for øvrige kandidater som har en relativt stor sjanse for å bli innvalgt på Stortinget, basert på NRKs «supermåling» fra juni 2021. I noen valgkretser er det derfor mange «toppkandidater». Dette skyldes at det er stor usikkerhet knyttet til hvilke partier som vinner de siste distriktsmandatene, og ikke minst utjevningsmandatene. Følgende to spørsmål har vært utgangspunktet for kartleggingen: 1. Har kandidaten drevet egen bedrift? 2. Har kandidaten vært ansatt daglig leder i en bedrift? Videre er kartleggingen basert på følgende kilder: • Biografier på Stortingets nettside. • Offentlig tilgjengelig informasjon på nettsider som Facebook, LinkedIn, Proff.no, Purehelp.no og partienes egne hjemmesider. • Medieoppslag som sier noe om kandidatenes yrkesbakgrunn. Kartleggingen har derfor flere mulige feilkilder. For eksempel kan informasjonen som er offentlig tilgjengelig, være utdatert eller mangelfull. For å begrense sjansen for feil, har kildene blitt kryssjekket. SMB Norge tar derfor forbehold om dette ved offentliggjøring av kartleggingen, eller ved bruk som referanse. Aust-Agder (3+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Svein Harberg H Ja Ja Tellef Inge Mørland Ap Nei Nei Gro-Anita Mykjåland Sp Nei Nei Marius Aron Nilsen FrP Nei Nei Lætif Akber R Nei Nei Mirell Høyer- SV Nei Nei Berntsen Ingvild Wetrhus V Nei Nei Thorsvik Kjell Ingolf Ropstad KrF Nei Nei Oda Sofie Lieng MDG Nei Nei Pettersen 1 Akershus (18+1) Navn Parti Drevet egen bedrift? Vært daglig leder i en bedrift? Jan Tore Sanner H Nei Nei Tone W.
    [Show full text]
  • 2005 1552 Møte Onsdag Den 16. Februar Kl. 10 President
    1552 16. feb. – Muntlig spørretime 2005 Møte onsdag den 16. februar kl. 10 I Norge har utslippene økt med 9 pst. siden 1990, mens vi i forhold til avtalen skulle ha økt utslippene med kun President: J ø r g e n K o s m o 1 pst. Vi er altså på et overforbruk av utslipp på 8 pst. Prognosene sier at utslippene vil øke ytterligere i årene Dagsorden (nr. 47): som kommer. 1. Spørretime Hva vil næringsministeren gjøre for at vi skal få redu- – muntlig spørretime sert utslippene fra norsk næringsliv de neste årene? – ordinær spørretime (nr. 12) 2. Referat Statsråd Børge Brende [10:05:01]: Først vil jeg slutte meg til det som representanten Ryan sa, det er en viktig Presidenten: Representanten Bror Yngve Rahm, som dag når Kyotoprotokollen trer i kraft. Det hadde selvsagt har vært permittert, har igjen tatt sete. vært enda bedre hvis flere av de landene som har ansvar De innkalte vararepresentanter fra Akershus fylke, for de største utslippene, også hadde sluttet seg til proto- Sverre Myrli og Mette Korsrud, har tatt sete. kollen. Men det er slik at de landene som har valgt å rati- Representanten Gjermund Hagesæter vil framsette et fisere den, selvsagt skal forholde seg til det som er Kyoto- privat forslag. protokollens krav. For Norges del er det riktig som repre- sentanten Ryan sier, at det er lagt opp til at Norge faktisk Gjermund Hagesæter (FrP) [10:02:24]: Eg har i dag kan øke sine utslipp med utgangspunkt i 1990 med 1 pst. den gleda på vegner av Per Erik Monsen og meg sjølv å Jeg tror det er få land som kan vise til så mange tiltak fremme forslag om heving av beløpsgrensa for tollfri im- på brede områder i forhold til klimagassutslipp som Nor- port frå 200 kr til 1 000 kr.
    [Show full text]
  • Carl I. Hagen D Agsorden (Nr. 52): 1. Innstilling Fra Familie- Og K
    1562 9. mars – Forslag fra repr. Siv Jensen, Knudsen og Amundsen om forbud mot ekteskap mellom 2006 fetter og kusine og heving av aldersgrensen for familiegjenforening med ektefelle Møte torsdag den 9. mars kl. 10 Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- mentsmessig måte. President: C a r l I . H a g e n Dagsorden (nr. 52): Sak nr. 1 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om forslag Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Ulf Erik fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Ulf Erik Knud- Knudsen og Per-Willy Amundsen om forbud mot ek- sen og Per-Willy Amundsen om forbud mot ekteskap teskap mellom fetter og kusine og heving av alders- mellom fetter og kusine og heving av aldersgrensen for grensen for familiegjenforening med ektefelle familiegjenforening med ektefelle (Innst. S. nr. 102 (Innst. S. nr. 102 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:3 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:3 (2005-2006)) (2005-2006)) 2. Referat Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomite- en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi- Presidenten: Representanten Arne Sortevik vil frem- nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og sette et privat forslag. inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled- Arne Sortevik (FrP) [10:03:05]: På vegne av repre- ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som sentantene Per Sandberg, Bård Hoksrud og meg selv har måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, jeg fornøyelsen av å sette frem forslag om å etablere en får en taletid på inntil 3 minutter.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 252
    Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Til Stortinget. 1. INNLEIING frå fleirtal og mindretal, er sett opp i høve til den sum- 1.1 Samandrag men som frå før er løyvd under kvar post. Kom i t e e n viser også til at merknader og framlegg I proposisjonen fremmer Regjeringen et samlet opp- som er lagd fram under behandlinga i komiteen, under legg for behandling av tilleggsbevilgninger som vil bli budsjettpostar som ikkje er behandla i proposisjonen, fremmet våren 1998. Enkelte av bevilgningsforslagene er samla under avsnitt 24 i denne innstillinga. er fremmet i proposisjoner tidligere i år. Andre forslag Framlegga til løyvingsvedtak i denne innstillinga er behandles i egne proposisjoner som fremmes samtidig sett opp i høve til tidlegare løyving for 1998. Kom i - med denne proposisjonen. Sosial- og helsedeparte- teen viser til at innstillingane til St.prp. nr. 63 (1997- mentet fremmer St.prp. nr. 61 Om Nasjonal kreftplan 98), St.prp. nr. 75 (1997-98), St.prp. nr. 76 (1997-98) og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus og og St.prp. nr. 78 (1997-98) ikkje var behandla i Stortin- St.prp. nr. 63 Opptrappingsplan for psykisk helse. get då denne instillinga vart avgitt. Under postar i Samferdselsdepartementet fremmer St.prp. nr. 64 Om denne innstillinga, der det og er gjort framlegg om end- en del løyvingsendringarm.v. for 1998. ringar i dei nemnde proposisjonane, har ein i framlegga i denne innstillinga lagt til grunn dei aktuelle tilrådin- 1.2 Merknader frå komiteen gane i dei nemnde innstillingane.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Velferdskonferansen 2012 - Programutkast Bekreftelse Er Mottatt Fra De Oppførte Personene, Med Mindre Annet Er Oppgitt
    Velferdskonferansen 2012 - Programutkast Bekreftelse er mottatt fra de oppførte personene, med mindre annet er oppgitt. Mandag 21. mai 10.00 – 10.10: Åpning Kulturinnslag: Sara Ramin Osmundsen 10.10 – 12.30: Ulikhet og sosialt opprør Verden over foregår det en omfattende kamp om fordelingen av samfunnets ressurser og de verdiene som skapes gjennom arbeid. Fordelingen av verdiene i samfunnet er nært knyttet til demokratisk styring, omfordeling gjennom skattesystemet og eksistensen av universelle offentlige ytelser som kommer alle til gode. I siste instans dreier det seg om fordelingen av økonomisk og politisk makt. Navn: Sue Christoforou, The Equality Trust Josefin Brink, Riksdagsmedlem Vänsterpartiet Rolf Aaberge, seniorforsker SSB Politikerdebatt- Finanspolitiske talspersoner: Knut Storberget (AP) (bekreftet), Jan Tore Sanner (H) (ikke bekreftet), Inga Marte Thorkildsen (SV)(bekreftet), Per Olaf Lundteigen (SP) (bekreftet), Borghild Tenden (V) (ikke bekreftet), Torstein Dahle (Rødt) (bekreftet), Kjetil Solvik Olsen (Frp) (ikke bekreftet), Hans- Olav Syversen, (Krf) (ikke bekreftet) Møteleder: Nina Hansen, journalist og forfatter Lunsj 13.30 – 15.30: Parallellseminar A A1: Forskjells-Norge Økonomisk utjevning kommer ikke av seg selv. Det er resultat av en samfunnsmessig kamp. I Norge, som i mange andre land, førte denne kampen til oppbygging av en omfattende offentlig sektor, et skattesystem som omfordeler og et sentralt lønnsforhandlingssystem som har bidratt til at inntekt fordeles jevnere. Utviklingen av universelle tjenester ga like rettighetter til utdanning, helsetjenester og sosiale ytelser for alle, samt lik tilgang til grunnleggende infrastruktur. Hvordan har utviklingen vært i Norge? Hva er situasjonen i dag? Hva er grepene for en rettferdig fordeling? Navn: (Avventer booking til plenumsinnlederne er på plass for å sikre at dette seminaret skiller seg fra plenumsinnledninga.
    [Show full text]
  • Politisk Regnskap for 2010
    VENSTRES STORTINGSGRUPPE POLITISK REGNSKAP 2010 Miljø, kunnskap, nyskaping og fattigdoms- bekjempelse Oslo, 23.06.10 Dokumentet finnes i klikkbart format på www.venstre.no 2 1. STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe består i perioden 2005-09 av Trine Skei Grande (Oslo) og Borghild Tenden (Akershus). Trine Skei Grande er representert i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og kontroll- og konstitusjonskomiteen. Borghild Tenden er representert i finanskomiteen. Abid Q. Raja har møtt som vararepresentant for Borhild Tenden i perioden 1. til 16. oktober 2009, 30. november til 5. desember 2009 og fra 17. til 25. mars 2010. Stortingsgruppa har seks ansatte på heltid. 2. VIKTIGE SAKER FOR STORTINGSGRUPPA Venstres stortingsgruppe har valgt noen områder hvor vi mener det er behov for en mer offensiv og tydligere kurs. Ved siden av å forsvare liberale rettigheter har Venstres stortingsgruppe denne perioden derfor prioritert kunnskap, miljø og selvstendig næringsdrivende. Denne prioriteringen er synlig både i Venstres alternative budsjetter, i forslag som er fremmet på Stortinget og spørsmål som er stilt til statsrådene. I tillegg har Venstres stortingsgruppe vist at vi vil prioritere mer til dem som trenger det mest; både gjennom representantforslag for å bekjempe fattigdom hos barn, en bedre rusbehandling og et bedre barnevern. Venstre fremmet også et eget forslag om en velferdsreform som ble behandlet sammen med samhandlingsreformen. På Venstres landsmøte tidligere i år pekte Venstres nyvalgte leder, Trine Skei Grande, på fem utvalgte områder som vil være Venstres hovedprioritet den kommende tiden. Hun lovet at Venstre skal prioritere en milliard mer årlig til lærere, forskning, selvstendig næringsdrivende og småbedrifter, jernbane og for å bekjempe fattigdom.
    [Show full text]
  • Dok 3-7 Innsigelser I Plansaker
    Dokument 3-serien Dokument 3:7 (2018–2019) 3:7 Dokument Riksrevisjonens undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker Dokument 3:7 (2018–2019) Bakgrunn og mål for undersøkelsen. Funn og anbefalinger. Denne publikasjonen finnes på Internett: www.riksrevisjonen.no Trykte eksemplarer kan bestilles fra Departementenes sikkerhets- og seviceorganisasjon www.publikasjoner.dep.no tlf. 22 24 99 60 ISBN 978-82-8229-451-5 Forsideillustrasjon: Flisa Trykkeri AS. Dokument 3:7 (2018–2019) Riksrevisjonens undersøkelse av behandling av innsigelser i plansaker BAKGRUNN OG MÅL FOR UNDERSØKELSEN Innsigelsesinstituttet skal bidra til å ivareta nasjonale og vesentlige regionale interesser i arealplanleggingen. Eksempler på dette er jordvern, strandsone, naturmangfold, reindrift, folkehelse, barn og unges interesser, kulturminner, trafkksikkerhet og skredfare. Det er risiko for at fere slike hensyn ikke ivaretas godt nok. Målet med undersøkelsen har vært å vurdere hvordan nasjonale og vesentlige regionale interesser blir ivaretatt i kommunal arealplanlegging, med hovedvekt på hvordan innsigelsesinstituttet fungerer som verktøy for å ivareta disse interessene. Undersøkelsen omfatter perioden 2013–2017, med hovedvekt på årene 2015–2017. Funn og anbefalinger Bruken av innsigelsesinstituttet Fylkesmennenes samordning av Riksrevisjonen anbefaler som verktøy for å ivareta nasjonale innsigelser sikrer ikke tilstrekkelig Kommunal- og moderniseringsdepartementet å interesser er strammet inn: åpenhet og forutsigbarhet • vurdere om behandlingen av innsigelser
    [Show full text]
  • Strukturert 97.Fm
    Innst. S. nr. 97 (2001-2002) Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om åpning av kommersiell fangst av kongekrabbe Dokument nr. 8:6 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG for deltakelse og utøvelse av fangsten er klarlagt før Følgende forslag fremmes i dokumentet: høstens fangstsesong starter. K o m i t e e n er av den oppfatning at fordeling av kvoter mellom Norge og "Stortinget ber Regjeringen utrede og sette i gang til- Russland bør fastsettes slik at man ivaretar det verdi- tak for åpning av kommersiell fangst på kongekrabbe i skapningspotensialet som kan ligge i denne fangsten alle våre tre nordligste fylker (Nordland, Troms og og har merket seg at man fra myndighetenes side på Finnmark)." denne bakgrunn foreslår en kvote på 100 000 krabber i norsk farvann for 2002. K o m i t e e n vil peke på det behovet som foreligger når det gjelder kunnskap om KOMITEENS MERKNADER virkningene av kongekrabbens inntreden i våre far- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- vann og ser positivt på at departementet ønsker å kart- partiet, lederen Olav Akselsen, Jon Olav legge kongekrabbens utbredelse i våre farvann og dens Alstad, Bendiks H. Arnesen og Grethe rolle i spredning av sykdommer, virkninger på bunn- Fossli, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar fauna og effekt på fiskeriene. Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og KOMITEENS TILRÅDING Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstre- parti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kris- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til telig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May- dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt Helen Molvær Grimstad og fra Senter- partiet, Marit Arnstad, viser til at det høsten vedtak: 2000 ble besluttet å innføre ordinær kommersiell fangst av kongekrabbe fra og med årets fangstsesong.
    [Show full text]
  • GENERAL ELECTIONS in NORWAY 9Th September 2013
    GENERAL ELECTIONS IN NORWAY 9th September 2013 European Elections monitor The rightwing wins the general elections in Norway The rightwing forces won the general elections that took place in Norway on 9th September. The Corinne Deloy Conservative Party (H) chaired by former Local Affairs and Regional Development Minister (2001- Translated by Helen Levy 2005), Erna Solberg won 26.8% of the vote and 48 seats (+ 18 in comparison with the previous elections on 14th September 2009). The Progress Party (FrP) a populist party led by Siv Jensen won 16.4% of the vote and 29 seats (-12). The Christian Democratic Party (KrF), led by Knut Arild Hareide won 5.6% of the vote and 10 seats (=); the Liberal Party (V) chaired by Trine Skei Grande Results won 5% of the vote and 9 seats (+ 7). Together the rightwing won 54% of the vote and 96 of the 169 seats in the Storting the only cham- ber of parliament. The Labour Party (DNA), led by outgoing Prime Minis- ment coalition chaired by Childcare, Equality and Social ter Jens Stoltenberg who can be pleased at having Integration Minister Audun Lysbakken won 4.1% of the retained its position as the country’s leading party won vote and 7 seats (-4). 30.8% of the vote and 55 seats (-9). The Centre Party The last seat went to the Green Party (MDG) which (Sp), a member of the outgoing government coalition, won 2.8% of the vote. led by Local Affairs Minister Liv Signe Navarsete won Turnout totalled 71.4% i.e. -5 points in comparison 5.5% of the vote and 10 seats (-1) and the Socialist with the general election that took place on 14th Sep- Left Party (SV) also a member of the outgoing govern- tember 2009.
    [Show full text]
  • Representantforslag 159 S (2009–2010) Fra Stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders B
    Representantforslag 159 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Jan Tore Sanner, Elisabeth Aspaker og Trond Helleland Dokument 8:159 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene mes svært hardt, og at hjelpetilbudet til dem på ingen André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Jan Tore måte er tilstrekkelig. Man hører altfor ofte om ung- Sanner, Elisabeth Aspaker og Trond Helleland dom som havner på skråplanet. Det gjelder rusmis- om bedre forebyggende tiltak, tidligere og tydeli- bruk, kriminalitet, sosial og arbeidsmessig margina- gere reaksjon for å hindre unges rekruttering til lisering og psykiske problemer. Det synes som om de kriminalitet som trenger støtte og oppfølgning, i stor grad ender opp som kasteballer i et system preget av lite sam- handling og uklar ansvarsfordeling og hvor frivillige Til Stortinget og private ikke nyttes så godt som de bør. Det er vik- tig å ansvarliggjøre unge som utvikler problematferd. Individuell tilpasning og ansvarliggjøring er å vise Bakgrunn det enkelte barn eller den enkelte ungdom respekt, og bidra til å hindre permanente klientforhold. Å satse Samfunnet har mye å tjene på å stanse rekrutterin- på effektiv forebygging av rusmisbruk og/eller psy- gen til kriminalitet på et tidligst mulig tidspunkt. kiske problemer og mindre frafall i skolen er, etter Unge kriminelle må møtes med reaksjoner som helt forslagsstillernes mening, en god investering mot klart viser hva som er uakseptabel adferd. Dette skjer fremtidig kriminalitet. i for liten grad i dag. Fornuftig utformede straffereak- Regjeringen har som målsetting å forebygge bed- sjoner overfor yngre lovbrytere vil ha betydelig pre- re og reagere raskere.
    [Show full text]