Representantforslag 159 S (2009–2010) Fra Stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders B
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Representantforslag 159 S (2009–2010) fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Jan Tore Sanner, Elisabeth Aspaker og Trond Helleland Dokument 8:159 S (2009–2010) Representantforslag fra stortingsrepresentantene mes svært hardt, og at hjelpetilbudet til dem på ingen André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Jan Tore måte er tilstrekkelig. Man hører altfor ofte om ung- Sanner, Elisabeth Aspaker og Trond Helleland dom som havner på skråplanet. Det gjelder rusmis- om bedre forebyggende tiltak, tidligere og tydeli- bruk, kriminalitet, sosial og arbeidsmessig margina- gere reaksjon for å hindre unges rekruttering til lisering og psykiske problemer. Det synes som om de kriminalitet som trenger støtte og oppfølgning, i stor grad ender opp som kasteballer i et system preget av lite sam- handling og uklar ansvarsfordeling og hvor frivillige Til Stortinget og private ikke nyttes så godt som de bør. Det er vik- tig å ansvarliggjøre unge som utvikler problematferd. Individuell tilpasning og ansvarliggjøring er å vise Bakgrunn det enkelte barn eller den enkelte ungdom respekt, og bidra til å hindre permanente klientforhold. Å satse Samfunnet har mye å tjene på å stanse rekrutterin- på effektiv forebygging av rusmisbruk og/eller psy- gen til kriminalitet på et tidligst mulig tidspunkt. kiske problemer og mindre frafall i skolen er, etter Unge kriminelle må møtes med reaksjoner som helt forslagsstillernes mening, en god investering mot klart viser hva som er uakseptabel adferd. Dette skjer fremtidig kriminalitet. i for liten grad i dag. Fornuftig utformede straffereak- Regjeringen har som målsetting å forebygge bed- sjoner overfor yngre lovbrytere vil ha betydelig pre- re og reagere raskere. Dette er en målsetting det er ventiv effekt. Forebyggende arbeid handler både om vanskelig å være uenig i, men forslagsstillerne kon- hvordan man forhindrer at tidligere kriminelle begår staterer imidlertid at det ikke er tatt nødvendige grep ny kriminalitet, og hvordan man motarbeider at unge for å sikre at alle barn og unge som begår lovbrudd, utfører kriminelle handlinger for første gang. Krimi- møtes med en tydelig reaksjon. Å sette klare grenser nalitet må følges opp med raske og kontante reaksjo- for denne gruppen innebærer at samfunnet sender et ner fra samfunnets side. Arbeid og utdanning er sen- klart signal om at slik atferd ikke er akseptabel. Barn trale elementer for å unngå at unge havner i et liv med og ungdom må få vite at de har trådd over en grense, kriminalitet og rus. Ikke minst advarer forslagsstiller- samtidig som det er viktig å understreke at dette må ne mot en utglidning i kampen mot narkotikaomset- gjøres på en måte som ikke stigmatiserer den enkelte ning og misbruk av narkotiske stoffer. Forslagsstil- og som bygger den enkeltes selvrespekt. Forslagsstil- lerne ønsker en konsekvent nulltoleranse mot all bruk lerne legger til grunn at tydelig, rettferdig og tidlig av narkotika. Dette vil redusere antallet unge som be- grensesetting innebærer at man viser omtanke og re- går kriminalitet. spekt for barn og ungdom ved at man ansvarliggjør I Norge vokser de fleste barn og unge opp med den enkelte. Det gir den enkelte større mulighet for å trygghet og god omsorg. Et godt utbygd velferdssys- håndtere vanskelige situasjoner senere i livet. tem, kombinert med trygge oppvekstvilkår i familie- Forslagsstillerne mener derfor at det må stilles ne sikrer de aller fleste en trygg og god oppvekst. krav om hurtigbehandling hos politiet i saker som in- Samtidig ser man at det mindretallet av barn og ung- volverer unge lovbrytere. Tilbud om konfliktrådsbe- dom som faller utenfor i det norske samfunnet ram- handling bør bli obligatorisk i alle saker som involve- 2 Representantforslag 159 S – 2009–2010 rer barn under 15 år. Konfrontasjon mellom offer og til at det vil være hensiktsmessig at det utarbeides gjerningsmann er viktig for at den som har forbrutt klarere felles retningslinjer, og at det fra departemen- seg, skal evne å sette seg inn i offerets situasjon. Kon- tets side utøves større grad av tilsyn med etableringen fliktrådsbehandling gir dessuten den unge mulighet og praktiseringen av SLT i kommunene. Forslagsstil- til å avtale hvordan man kan gjøre opp for seg. Som lerne mener det er behov for å eliminere lokal usik- ledd i den videre oppfølging av disse barna bør den kerhet om hva SLT innebærer og forutsetter at det tas enkelte få rett til en mentor som skal følge og veilede hensyn til den enkelte kommunes behov for å tilpasse den unge over tid for å motvirke utvikling av en kri- SLT-modellen til sine spesifikke lokale utfordringer. minell løpebane. Forslagsstillerne anmoder derfor Stortinget om å be En god utdanningspolitikk er et viktig forebyg- regjeringen intensivere informasjons- og oppføl- gende tiltak mot kriminalitet. En god skole setter gingsarbeidet overfor kommunene for å sikre at flere eleven i sentrum og anerkjenner den enkeltes behov kommuner etablerer en velfungerende SLT-ordning. for å få undervisning tilpasset sine talenter og forut- setninger. Man må stille krav om at de voksne i sko- Frivillige med genuin vilje til å utgjøre en forskjell len tilpasser undervisningen slik at hver enkelt elev gis reell mulighet til læring og mestring. På den må- Frivillige organisasjoner, enkeltpersoner og men- ten får barnet et grunnleggende verktøy for å bidra nesker i ulike interessefellesskap representerer verdi- positivt til eget liv og samfunnet for øvrig. Forslags- fulle krefter og ressurser som kommer barn og unge stillerne vil peke på at norsk skole har en alvorlig fra- til gode. Disse bidrar, etter forslagsstillernes oppfat- fallsproblematikk i videregående opplæring. Det vi- ning, til en gunstig maktfordeling i samfunnet. De er ser seg at nær 84 prosent av alle innsatte under 25 år en utfordrer til staten, og de bidrar til innovasjon og i norske fengsel ikke har fullført videregående opp- utvikling av tilbudet til barn og unge. De har en nær- læring. I tillegg opplever mange innsatte vanskelig- het til problemstillingene og lokalmiljøet, og har ofte heter med å ta grunnleggende utdanning i fengsel. en genuin vilje til å gjøre en forskjell. Dette gjelder Politiet kommer i kraft av sine oppgaver i nær også i forbindelse med tilbakeføring av innsatte i nor- kontakt med barn og unge som er i risikosonen for å ske fengsel. Forslagsstillerne ser på frivillige organi- utvikle, eller videreutvikle, en kriminell løpebane og sasjoner og motiverte enkeltpersoner som et uvurder- ser svært ofte symptomene på adferdsproblemer på et lig bidrag til det forebyggende arbeidet. Frivillige og tidlig tidspunkt. Politiets oppgaver og virkemidler er private bidrar sterkt til å hindre at enkeltmennesker i imidlertid ikke nødvendigvis de mest treffsikre for å det hele tatt utvikler en kriminell løpebane, men ikke forebygge adferdsproblemer eller kriminell løpeba- minst bidrar disse til å hindre tilbakefall der hvor inn- ne. Å ansvarliggjøre barn og ungdom til å bli lovly- satte i møtet med det ordinære offentlige hjelpeappa- dige borgere krever innsats lenge før disse kommer i ratet ikke opplever å få en bistand som tar innover seg politiets søkelys. situasjonen de er i. En rekke av de tilbakeføringstil- takene som fungerer best i dag, er initiert, og dels fi- Samordning av lokale kriminalitetsforebyggende nansiert, av frivillige organisasjoner og ildsjeler. Ved tiltak (SLT) å målrette tilbudene mot mindre grupper av tidligere innsatte oppnås bedre rehabilitering enn det som har Fortsatt har kun et mindretall av norske kommu- vist seg mulig å oppnå gjennom fengslenes tilbakefø- ner etablert forpliktende og velfungerende SLT-sam- ringsarbeid. Forslagsstillerne registrerer dessverre at arbeid som er forankret politisk. SLT må forankres de frivillige i praktisk politikk ikke møter den respekt lokalt, men erfaringen viser at det foreligger en rekke de fortjener i møtet med den sittende rød-grønne re- felles problemstillinger. I praksis oppstår det gjerne gjeringen. uformelle hindringer for et effektivt samarbeid så lenge aktørene er usikre på den ytre, formelle ram- Bekjempelse av narkotika men for samarbeidet, herunder vises det spesielt til taushetspliktsproblematikken. Forslagsstillerne viser Omfanget av narkotikamisbruk er et stort sam- til at man i enkelte kommuner har diskutert taushets- funnsproblem. Tollvesenets og politiets beslag av plikten i årevis uten løsning, til skade for det forebyg- narkotika utgjør kun en liten andel av den totale gende arbeidet. Videre viser det seg flere steder at ar- mengden som innføres. Samtidig meldes det fra poli- beidet er svært personavhengig og at det er store ut- tiet at omsetningsprisen på narkotika til brukerne i li- fordringer knyttet til å implementere en samarbeids- ten grad påvirkes av beslagene som gjøres. Dette gir tankegang i hele kommunen og alle dens virksomhe- et godt bilde på hvor omfattende problemet er. Om- ter. Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) setningen av narkotiske stoffer på verdensbasis er utfører et viktig arbeid, men det er behov for større enorm. Anslag fra nasjonalregnskapet i 2008 tilsier at grad av veiledning og informasjonsutveksling om det årlig brukes nesten 2 mrd. kroner på narkotika i «best practice» for å sikre at flere kommuner etable- Norge. Innførsel og salg bidrar med store pengesum- rer et fungerende samarbeid. Forslagsstillerne viser mer til den organiserte kriminaliteten. Bekjempelse Representantforslag 159 S – 2009–2010 3 av narkotika er derfor også bekjempelse av organisert Økt bruk av konfliktråd og stormøte kriminalitet. Forslagsstillerne ser videre at konfliktråd er et Narkotika misbrukes i alle samfunnslag og alle godt tiltak og mener at dette tilbudet bør etableres i deler av landet. Fra de helt unge som røyker hasj for alle kommuner, og at bruken av stormøte og restora- første gang, via kokainmisbrukende i arbeidslivet til tive justice som metode bør gjøres tilgjengelig for eldre misbrukere som har vært avhengige i svært lang alle konfliktrådene i landet. Forslagsstillerne legger tid. Bak hele industrien står bakmenn som tjener pen- imidlertid til grunn at møter mellom offer og gjer- ger uansett. Bekjempelsen av narkotika må derfor ningsmann skal skje på offerets premisser.