DOCSLIB.ORG

Innst. S. Nr. 237 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Innst. S. Nr. 237 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen Innst. S. nr. 237 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer Nybakk: Jan Petter Rasmussen. For Arnesen: Torny og varamedlemmer til den forberedende fullmakts- Pedersen. For Brørby: Sigvald Oppebøen Hansen. For komité Kristoffersen: Rita Tveiten. For Lie: Are Næss. For Woie Duesund: Hilde Frafjord Johnson. For Frost Sterri: Kjellaug Nakkim. For Gabrielsen: Ivar Kristian- Til Stortinget sen. For Røsjorde: Per Sandberg. For Hagen: Lodve Solholm. For Restad: Marit Tingelstad. For Reikvam: Karin Andersen. For Kvassheim: May Britt Vihovde. BAKGRUNN For Bastesen: Inger Stolt-Nielsen. Etter forretningsordenens § 23 skal Stortinget i siste Ved valget i Stortinget 11. juni 2001 ble Kirsti Kolle samling i valgperioden, etter innstilling fra valgkomi- Grøndahl valgt som komiteens leder og Lars Gunnar teen, innen sin midte velge en komité for foreløpig prø- Lie valgt som nestleder. ving av fullmaktene til medlemmene og varamedlem- Stortinget valgte 1. oktober 2001 en fullmaktskomité mene i det nye storting (forberedende full- med 17 medlemmer, med suppleringsvalg senere. maktskomité). Det velges personlige varamedlemmer Denne komiteen, som er valgt for perioden 2001-2005, til komiteens medlemmer. består av følgende medlemmer: Samtidig skal Stortinget også velge komiteens leder Asmund Kristoffersen, leder. Lodve Solholm, andre og nestleder. nestleder. Bendiks H. Arnesen. Steinar Bastesen. Åse Antallet medlemmer i den forberedende fullmakts- Gunhild Woie Duesund. Carl I. Hagen. Ivar Kristian- komité var tidligere fastsatt til 15, men den bestemmel- sen. Ingmar Ljones. Morten Lund. Siri A. Meling. sen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fastsette medlems- Marit Nybakk. Elisabeth Røbekk Nørve. Rolf Rei- tallet på fritt grunnlag. kvam. Heidi Grande Røys. Sonja Irene Sjøli. May Britt Stortinget valgte 11. juni 2001 følgende stortingsre- Vihovde. Signe Øye. presentanter som medlemmer og varamedlemmer til den forberedende fullmaktskomité, jf. Innst. S. nr. 324 Til den ordinære fullmaktskomiteen velges det ikke (2000-2001): varamedlemmer. Grunnen til at komiteen ikke har noen første nestle- Medlemmer: Kirsti Kolle Grøndahl, Jon Olav Alstad, der er at det ikke har vært foretatt suppleringsvalg etter Marit Nybakk, Bendiks H. Arnesen, Berit Brørby, at den som innehadde dette vervet, fratrådte komiteen Asmund Kristoffersen, Lars Gunnar Lie, Åse Gunhild ved inntreden i Regjeringen. Woie Duesund, Siri Frost Sterri, Ansgar Gabrielsen, Valgkomiteen har mottatt forslag fra partigruppene Hans J. Røsjorde, Carl I. Hagen, Gudmund Restad, til medlemmer og personlige varamedlemmer av den Rolf Reikvam, Gunnar Kvassheim, Steinar Bastesen. forberedende fullmaktskomiteen. Varamedlemmer: For Kolle Grøndahl: Kjell Enge- bretsen. For Alstad: Ane Sofie Tømmerås. For 2 Innst. S. nr. 237 – 2004-2005 KOMITEENS TILRÅDING Va l g k o m i t e e n innstiller til Stortinget å gjøre følgende vedtak: Som medlemmer og varamedlemmer til forberedende fullmaktskomité velges: Medlemmer: Personlige varamedlemmer: 1. Berit Brørby, leder Reidar Sandal 2. Asmund Kristoffersen Signe Øye 3. Bendiks H. Arnesen Torny Pedersen 4. Marit Nybakk Sigvald Oppebøen Hansen 5. Sonja Irene Sjøli, nestleder Ingjerd Schou 6. Søren Fredrik Voie Jan Olav Olsen 7. Svein Flåtten Bent Høie 8. Siri A. Meling Kari Lise Holmberg 9. Siv Jensen Per Sandberg 10. Lodve Solholm Carl I. Hagen 11. Karin Andersen Heidi Grande Røys 12. Rolf Reikvam Geir-Ketil Hansen 13. May-Helen Molvær Grimstad Åse Wisløff Nilssen 14. Jan Sahl Odd Holten 15. Ola D. Gløtvold Inger S. Enger 16. Trine Skei Grande 17. Steinar Bastesen Oslo, i valgkomiteen, den 10. juni 2005 Jørgen Kosmo leder www.stortinget.no www.stortinget.no Lobo Media AS .
Load more

Recommended publications
  • Kunnskapsdepartementets Historie
    1814–2014 Kunnskapsdepartementets historie KIM GUNNAR HELSVIG 1811 Det Kgl. Frederiks Universitet etableres i Christiania 1814 1. departement opprettes. 1818 1. departement skifter navn til Kirke- og undervisningsdepartementet. 1821 Stortinget etablerer Oplysningsvæsenets Fond. 1826 Første lærerseminar opprettes. 1827 Lov om allmueskolen på landet. 1845 Skoleavdelingen i Kirke- og undervisningsdepartementet får konsulentstilling. 1848 Lov om allmueskolen i byene. 1851 Hartvig Nissen etablerer Selskabet til Folkeoplysningens Fremme. 1860 Lov om allmueskolen på landet. 1865 Hartvig Nissen utnevnes til den første ekspedisjonssjefen i Kirke- og undervisnings- departementets skoleavdeling. 1869 Lov om offentlige skoler for den høyere almenndannelse innfører inndelingen i 6-årig middelskole og 3-årig gymnas. 1882 Kvinner får rett til å ta examen artium. 1884 Kvinner får adgang til universitetet og dermed rett til å ta embetseksamen. 1889 Folkeskolelovene åpnet muligheten for høyere utdannelse for alle, både i byene og på landet. 1890 Kvinner får adgang til offentlige lærerskoler. Den første normalplanen for folkeskolen. 1896 Gymnaslovene etablerte en allmenn høyere skole med to hovedlinjer, real- og engelsklinjen. 1897 Norges landbrukshøgskole opprettes. 1905 Universitetet får sin egen rektor ved Lov om Det Kgl. Frederiks Universitet. 1910 Norges tekniske høgskole opprettes. 1911 Departementet nedsetter den såkalte enhetsskolekomiteen. 1912 Kristine Bonnevie blir Norges første kvinnelige professor. 1814–1914 1922 Norges lærerhøgskole opprettes. Normalplan for landsfolkeskolen. 1925 Normalplan for byfolkeskolen. 1931 Lærerorganisasjonenes skolenemnd nedsettes. 1936 Lov om folkeskolen på landet og Lov om 1940 april Rektor ved Universitetet i Oslo Didrik Arup Seip blir sjef for Kirke- folkeskolen i kjøpstedene. og undervisningsdepartementet under Administrasjonsrådet. 1940 september Professor ved Norges tekniske høgskole Ragnar Skancke blir Kirke- og undervisningsminister i Reichskommisar Terbovens nye regjering.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • Shared Voices Magazine 2013
    The UArctic Magazine SHARED VOICES 2013 Regional, European and Art and Design Global Student Mobility Strengthened by Global mobility is Northern Cultures 06 increasingly important, The Thematic Network but regional mobility should 21 on Arctic Sustainable not be forgotten either. Arts and Design examines how art can help communicate cultural identities in the changing Arctic. Academic Mobility SubZero in Canada Communicating Arctic In remote areas 12 Research Thematic 10 interconnectivity Network: When art and science and partnerships are meet, traditional scientific the key to successful communication becomes education, as Canadian visually inspiring. institutions can attest. Editorial Team Outi Snellman, Lars Kullerud, Scott Forrest, Hannele Palviainen Editor in Chief Field schools in the North: Outi Snellman An Alaskan perspective Managing Editor Scott Forrest From introducing Graphic Design & Layout Puisto Design & Advertising, 27 Arctic perspectives www.puistonpenkki.fi to overcoming challenges, Cover Graphic Alexander Markus Lembke international field schools serve Print Run many educational purposes. 3 000 Printer Erweko Oy, 2013 Printed on Munken Pure by Arctic Paper Cover 170g/m2, contents 90g/m2 The UArctic Magazine Shared Voices 2013 UArctic International Secretariat University of Lapland Box 122 96101 Rovaniemi Finland [email protected] Tel. +358-16-341 341 Fax. +358-16-362 941 www.uarctic.org This magazine has been made possible by funding from the governments of Norway and Denmark, and the University of Lapland. 04 Letter from the President 20 Student Profile: Lars Kullerud Hilkka Kemppi The Nordic Model 05 The True Impact of 21 Art and Design Strengthened Marit Nybakk Circumpolar Mobility by Northern Cultures strongly believes 08 Outi Snellman Timo Jokela that Nordic cooperation has never been better and more 06 Regional, European and 22 Arctic Yearbook & Calotte efficient than now.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 47 (2000-2001)
    Innst. S. nr. 47 (2000-2001) Innstilling frå kommunalkomiteen om forslag frå stortingsrepresentantane Karin Andersen og Hallgeir H. Langeland om å fremja ei tilleggsmelding til St.meld. nr. 39 (1999-2000) om olje- og gassverksemda som skal retta spesiell merksemd på oljearbeidarane sine vilkår og på helse-, miljø- og sikkerhetsaspekt ved arbeid knytta til norsk sokkel Dokument nr. 8:90 (1999-2000) Til Stortinget SAMANDRAG miljø- og sikkerhetsaspektet enda sterkere enn det mel- I dokumentet fremmes følgende forslag: dingen gjør. I dokumentet utdypes følgende områder hvor det er "Stortinget ber Regjeringen fremme en tilleggsmel- knyttet ulike helse-, miljø- og sikkerhetsaspekter til det ding til meldingen om olje- og gassvirksomheten å være oljearbeider offshore: helikoptervirksomheten, (St.meld. nr. 39 (1999-2000)) som retter spesiell opp- arbeidsrelaterte sykdommer, pensjonsalder, 12 timers merksomhet på oljearbeidernes vilkår og på helse-, daglig arbeidstid, bruk av overtid, nattarbeid, hviletid, miljø- og sikkerhetsaspekter ved arbeid knyttet til regelverksendringer, bruk av helsefarlige produkter, norsk sokkel." støy, gasslekkasjer og tilsynsaktiviteten. I dokumentet vises det til at temaet helse, miljø og MERKNADER FRÅ KOMITEEN sikkerhet er omhandlet i St.meld. nr. 39 (1999-2000) Komiteen, medlemene frå Arbeidarpar- om olje- og gassvirksomheten. Men det er fortsatt tiet, leiaren Berit Brørby, Odd Eriksen, behov for å gå grundigere inn i en del konkrete pro- Aud Gaundal, Einar Johansen og Leif blemstillinger sett fra arbeiderens synsvinkel. Streiken Lund, frå Framstegspartiet, Torbjørn i år med krav om lavere pensjonsalder er eksempel på Andersen og Lodve Solholm, frå Kriste- et slikt tema som bør belyses nærmere. Det har fra leg Folkeparti, Ruth Stenersen og Anita ulike parter vært reist ulike spørsmål knyttet til helse, Apelthun Sæle, frå Høgre, Sverre J.
    [Show full text]
  • Årsmelding 2006 13-11-07 11:20 Side 188
    24 - a - Årsmelding 2006 13-11-07 11:20 Side 188 Fortidsminneforeningens gikk tydelig at forventningene til fondet er store blant eiere av fredete hus og anlegg. Fra Stortinget årsmelding 2006 deltok: Gunnar Kvassheim, Venstre, Line Henriette Holten Hjelmdal, Kristelig Folkeparti, Tord Lien, Fremskrittspartiet, Ola Borten Moe, Senterpartiet, Marianne Marthinsen, Arbeiderpartiet, Heidi Søren- sen, Sosialistisk Venstreparti og Øyvind Halleraker, Høyre. Fortidsminneforeningen deltok også med inn- legg under seminaret «Ungdom og kulturminner – Fortidsminneforeningen har hatt kongelig beskyt- Bitene i kulturminnevernets utvikling og historie» terskap siden etableringen i 1844. H.M. Dronning arrangert av Kulturminnefondet på Røros 20.–21. Sonja har vært foreningens høye beskytter siden november, der formålet var å formidle kulturminne- H.M. Kong Olavs død i 1991. Kongehuset utarbei- vernkunnskap fra dem som har arbeidet lenge på det nye retningslinjer for beskytterskap for orga- feltet, til en ny generasjon. Deltakere fra foreningen nisasjoner i 2005. Beskytterskap vil etter dette bli var Elisabeth Seip og Silja Selfors. vurdert jevnlig, og alle ble bedt om eventuelt å søke Fortidsminneforeningen har prioritert kontakt om fortsatt beskytterskap. Fortidsminneforenin- med politikere. I løpet av året har det vært holdt gen har alltid sett det som en stor ære og glede å ha møter på Stortinget med samtlige partifraksjoner i Dronning Sonja som sin beskytter og søkte derfor Energi- og miljøkomiteen. I disse møtene har vi om videreføring av dette. I januar fikk vi, i brev fra vektlagt: Slottet, den gledelige melding at H.M. Dronningen • Det økende kirkeforfallet. fortsatt vil være Fortidsminneforeningens høye be- • Opptrapping av Kulturminnefondet i henhold til skytter. Beskytterskap er gitt for fem år.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om.
    [Show full text]
  • Miljøjournalen 11-2005
    NR. 11 • 2005 Energikrav til hus: Kan spare 20 Alta-kraftverk Vegbygging i villmark Kamp om kjemi Tema: Avfall Innhold Leder Boligsparing Naturperler til salgs Energiforbruket kan kuttes kraftig når byggeforskriften revideres. Side 4 Et stort stykke av Hardanger- vidda er til salgs. Nærmere Hastevedtak om Hatteberg bestemt Vestre Vollene med sine To departementer ga klarsignal samme dag. Side 5 146 000 dekar. Prisanslagene svinger fra om lag 100 millioner Fem veier til Bergen kroner til det dobbelte. Såpass må man altså ut med for et Nå kommer Hardangerbrua. Side 6 gedigent stykke naturperle. Med på lasset får man da også sju Utslippskutt, barskogvern hytter, samt jakt- og fiskeret- og atomsikkerhet tigheter, for å nevne noe. Står øverst på lista til lederen av Stortingets energi- og miljøkomité. Side 8 Politikere både på Stortinget og andre steder krever at staten Den nye energi- og miljøkomiteen griper sjansen og kjøper Mer bekymringsfullt er det …på Stortinget finner du på side 9 området for å sikre allmenn- likevel signalet man i så fall heten tilgang, ikke minst til jakt sender til andre eiere av store og Store forventninger til ny regjering og fiske i området. Formålet er verdifulle naturområder. Her er — Vi er profesjonelle optimister, sier Rasmus Hansson. Side 10 utvilsomt prisverdig, og regje- det mulig å få solgt området for ringen har jo allerede punget ut en fantastisk pris til en sikker Tema: Avfall med 30 millioner kroner for 100 betaler. Da vil eiere av utmark meter strandlinje i Oslo, så over det ganske land ha all Stavanger og Sandnes best av storkommunene.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 99 S 2002–2003 2003 1499 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 99 2003 8. jan. – Muntlig spørretime 1499 Møte onsdag den 8. januar 2003 kl. 10 Presidenten: Finn Martin Vallersnes er foreslått som settepresident. – Andre forslag foreligger ikke, og Finn President: I n g e L ø nning Martin Vallersnes anses enstemmig valgt som settepresi- dent for inneværende ukes møter. Dagsorden (nr. 35): Representanten Karin Andersen vil fremsette et privat 1. Spørretime forslag. – muntlig spørretime – ordinær spørretime (nr.7) Karin Andersen (SV): På vegne av representanten 2. Referat Øystein Djupedal og meg sjøl vil jeg sette fram forslag om økt statlig bostøtte og forslag om en kompensasjons- Presidenten: Presidenten tar seg den frihet å ønske ordning til kommuner som får uforutsett store utgifter til alle et godt nytt år og vel møtt til gagns arbeid i vårsesjo- sosialhjelp på grunn av økte strømpriser, for å sikre eldre nen 2003. og vanskeligstilte trygghet for at de vil få hjelp med å be- Representantene Karin S. Woldseth og Torstein Rudi- tale for nødvendig oppvarming. hagen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Det foreligger fem permisjonssøknader: Presidenten: Representanten Siv Jensen vil fremsette – fra Senterpartiets stortingsgruppe om at den innvilge- et privat forslag. de permisjon for representanten Eli Sollied Øveraas endres til sykepermisjon fra og med 8. januar og inntil Siv Jensen (FrP): På vegne av representanten Øy- videre vind Korsberg og meg selv vil jeg sette frem forslag om å – fra Høyres stortingsgruppe om sykepermisjon for re- fjerne elavgift og moms på elektrisitet i perioden presentanten Silja Ekeland fra og med 8. januar og 01.01.03–30.04.03.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Odelstinget Nr. 41 O 2001–2002 2002 573 Møte Mandag Den 30. September Kl. 12 President
    Forhandlinger i Odelstinget nr. 41 2002 30. sep. – Referat 573 Møte mandag den 30. september kl. 12 8. lov om endringer i lov 16. juni 1972 nr. 47 om kontroll med markedsføring og avtalevilkår President: Å got Valle (markedsføringsloven) (Besl. O. nr. 56 (2001- 2002)) Dagsorden (nr. 38): 9. lov om endringer i skatteloven (ny ettårsregel) 1. Referat (Besl. O. nr. 54 (2001-2002)) 10. lov om endringer i lov 10. juni 1988 nr. 40 om fi- Statsrå d Erna Solberg overbrakte 19 nansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kgl. proposisjoner (se under Referat). mv. (omdanning av sparebanker til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap) (Besl. O. nr. 55 Sak nr. 1 (2001-2002)) 11. lov om endringer i lov 9. mars 1973 nr. 14 om Referat vern mot tobakksskader (Besl. O. nr. 66 (2001- 1. (148) Lagtingets presidentskap melder at Lagtinget 2002)) har antatt Odelstingets vedtak til 12. lov om forbrukerkjøp (forbrukerkjøpsloven) 1. lov om endringar i skatte- og avgiftslovgivinga (Besl. O. nr. 67 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 92 (2001-2002)) 13. lov om endringer i lov 4. februar 1960 nr. 2 om 2. lov om endringar i lov 4. juni 1954 nr. 2 om sprit, borettslag og lov 23. mai 1997 nr. 31 om eiersek- brennevin og isopropanol til teknisk og vitenska- sjoner (eierseksjonsloven) (Besl. O. nr. 87 pelig bruk m.v. (Besl. O. nr. 93 (2001-2002)) (2001-2002)) 3. lov om endringar i lov 8. juni 1984 nr. 59 om for- 14. lov om endringer i utlendingsloven (Besl. O. dringshavernes dekningsrett (dekningsloven) nr. 61 (2001-2002)) (Besl. O. nr. 94 (2001-2002)) 15.
    [Show full text]
  • Talepunkter PK Jun 2013
    De fire viktigste representantforslagene Høyre, Frp og KrF støtter: 1. Øke den statlige finansieringen av videreutdanning for lærere (Dok 8:145 S (2009- 2010)). 2. En helhetlig gjennomgang av vilkårene for enkeltpersonforetak/selvstendig næringsdrivende (Dok 8:85 (2009-2010)). 3. Styrking av miljø- og klimaarbeidet i kommunene (Dok. 8:114 (2009-2010)). 4. En bedre rusbehandling. 24timers behandlingsgaranti etter avrusning. (Dok. 8:56 (2009-2010). Fire representantforslag fremmet av Venstre hvor Høyre, Frp og KrF i ettertid har støttet forslaget: 1. Femårig mastergradsbasert lærerutdanning (Dok. 8:70 (2012-2013)). 2. Tiltakspakke for å begrense og bekjempe fattigdom blant barn (Dok 8:2 (2009-2010)). 3. 25 % reduksjon i næringslivets administrative kostnader knyttet til regler og skjemavelde (Dok 8:174 (2009-2010) 4. Et bedre kollektivtilbud i byområdene med hyppigere avganger og lavere takster. (Dok 8:113 (2009-2010). Fire representantforslag Venstre skal ha gjennomslag for i en ny regjering. 1. Øke antallet med doktorgrad og sikre flere karriereveier i skolen (Dok 8:27 (2012- 2013)) 2. Omfordeling av barnetrygden (Dok. 8:9 (2012-2013)) 3. Kapitalreform for økt innovasjon og entreprenørskap (Dok 8:72 (2011-2012)) 4. Vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja (Dok 8:35 (2012-2013)) 30 Venstre-gjennomslag ved et nytt flertall I Stortingsperioden 2009-2013 har Venstres to stortingsrepresentanter fremmet totalt 75 egne representantforslag. 18 i sesjonen 2009-2010. 24 i sesjonen 2010-2011, 19 i sesjonen 2011-2012 og 14 i sesjonen 2012-2013. I tillegg har Venstres representanter sammen med andre partier fremmet ytterligere 44 representantforslag (hvorav 29 er felles fra alle fire opposisjonspartiene).
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 252
    Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Til Stortinget. 1. INNLEIING frå fleirtal og mindretal, er sett opp i høve til den sum- 1.1 Samandrag men som frå før er løyvd under kvar post. Kom i t e e n viser også til at merknader og framlegg I proposisjonen fremmer Regjeringen et samlet opp- som er lagd fram under behandlinga i komiteen, under legg for behandling av tilleggsbevilgninger som vil bli budsjettpostar som ikkje er behandla i proposisjonen, fremmet våren 1998. Enkelte av bevilgningsforslagene er samla under avsnitt 24 i denne innstillinga. er fremmet i proposisjoner tidligere i år. Andre forslag Framlegga til løyvingsvedtak i denne innstillinga er behandles i egne proposisjoner som fremmes samtidig sett opp i høve til tidlegare løyving for 1998. Kom i - med denne proposisjonen. Sosial- og helsedeparte- teen viser til at innstillingane til St.prp. nr. 63 (1997- mentet fremmer St.prp. nr. 61 Om Nasjonal kreftplan 98), St.prp. nr. 75 (1997-98), St.prp. nr. 76 (1997-98) og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus og og St.prp. nr. 78 (1997-98) ikkje var behandla i Stortin- St.prp. nr. 63 Opptrappingsplan for psykisk helse. get då denne instillinga vart avgitt. Under postar i Samferdselsdepartementet fremmer St.prp. nr. 64 Om denne innstillinga, der det og er gjort framlegg om end- en del løyvingsendringarm.v. for 1998. ringar i dei nemnde proposisjonane, har ein i framlegga i denne innstillinga lagt til grunn dei aktuelle tilrådin- 1.2 Merknader frå komiteen gane i dei nemnde innstillingane.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 123 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Fra Stortingets Presidentskap
    Innst. S. nr. 123 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra Stortingets presidentskap Dokument nr. 8:5 (2003-2004) Innstilling fra Stortingets presidentskap om forslag komitéhøringer som hovedregel skal være åpne, og at fra stortingsrepresentantene Ågot Valle og Trine innkalling til alle komitémøter skal inneholde dagsor- Skei Grande om registreringsordning for lobby- den og kunngjøres før møtet ved oppslag i stortings- virksomhet i Stortinget bygningen. I brev 5. mars 2001 til komiteene ba Presi- dentskapet om at innkalling til komitémøter med dagsorden gjøres offentlig kjent ved oppslag på gangen Til Stortinget utenfor komitérommet samt utlegging på Ekspedi- sjonskontoret. Videre uttalte Presidentskapet at den SAMMENDRAG offentlige møteinnkallingen med dagsorden skal inne- holder opplysninger om høringer og om hvem som skal I dokumentet fremmes følgende forslag: møte til høring. I brev 1. februar 2002 til komiteene gjentok Presidentskapet denne anmodningen og presi- "Det utarbeides forslag til en registreringsordning for serte at den gjelder både åpne og lukkede høringer. I til- dem som oppsøker Stortinget på vegne av seg selv eller legg ba Presidentskapet om at åpne høringer blir kunn- andre for å påvirke Stortinget i saker som er til behandling." gjort elektronisk på Internett, med de samme opplysningene. Ifølge premissene har lobbyvirksomhet blitt en sta- I Innst. S. nr. 284 (2000-2001) fant et samlet Presi- dig viktigere del av politiske beslutningsprosesser, noe dentskap ikke grunn til å foreslå innført en ordning som har både positive og negative sider. Det politiske med registrering av lobbyister som oppsøker Stortin- systemet er under stadig økende press av sterke profe- get. Presidentskapet fant at kunngjøring om hvem som sjonsinteresser, ulike former for organiserte særinter- møter til komitéhøringer, ivaretar en del av intensjo- essser og maktkonsentrasjon i næringslivet.
    [Show full text]