Strukturert 94

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Strukturert 94 Innst. S. nr. 94 (2000-2001) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Børge Brende og Erna Solberg om å instruere ligningskontorene i å fastsette ligningstakst på bolig til maksimalt 30 prosent av teknisk verdi eller observerbar markedspris Dokument nr. 8:25 (2000-2001) Til Stortinget SAMMENDRAG råde. Til tross for dette økes boligskatten gjennom økt Da Stortinget våren 1997 behandlet forslag til nytt takstgrunnlag som et prosentvis anslag slik at urettfer- boligtakseringssystem var den daværende regjerings digheten i dagens takstsystem blir enda sterkere. Etter intensjon at det nye takseringssystemet skulle legges til vår mening bør man ikke lenger vente på iverksettelsen grunn fra ligningsåret 2000. Det kan konstateres at vi av et nytt takstsystem før det innføres større muligheter nå er i år 2000 uten at Stortinget har fått seg forelagt et til korreksjon av ligningstakstene for de som følger seg forslag til nytt takseringssystem etter de prinsipper særlig urettferdig behandlet. som ble trukket opp av flertallet i forbindelse med Forslagsstillerne vil vise til at Finansdepartementet behandlingen av Innst. S. nr. 143 (1996-1997). Finans- selv har dokumentert at økningen i takstgrunnlaget har ministeren har i tillegg avklart i et brev 25. oktober vært større enn gjennomsnittlig økning i boligprisene 2000 til finanskomiteen at "Regjeringen har foreløpig siden 1988. Samtidig vet en at den gjennomsnittlige ikke tatt endelig stilling til takseringsløsningen". økningen i boligprisene skjuler en svært geografisk Høyre gikk imot et nytt landsdekkende takserings- ulik utvikling i markedspriser. Prosentvis økning i lig- system fordi Høyre ønsker å fjerne fordelsbeskatnin- ningstakstene medfører derfor en sterkere boligbeskat- gen av egen bolig og formuesskatten. Det takstsystem ning i forhold til reell boligverdi i området hvor bolig- som ble skissert av flertallet ble av dem selv vurdert til prisene har økt lite. I lignings-ABC-en anbefales å gi skattefritak på alminnelige boliger. følgende ligningsfastsettelse for nyoppførte boliger: Flere av stortingspartiene gikk til valg i 1997 på klare "I mange tilfeller vil det trolig passe at ligningsver- løfter om redusert boligskatt. Senterpartiet skulle dien på boliger som er nyoppført i inntektsåret settes til fjerne boligskatten på alminnelige boliger, mens Kris- 20-30 prosent av kostprisen for bygningen og grunnen, telig Folkeparti og Venstre skulle fjerne fordelsbeskat- inklusiv verdien av eget arbeid." ningen av egen bolig. Til tross for dette er den forelø- Forslagsstillerne mener det er behov for at denne pige utviklingen at boligbeskatningen for alminnelige anbefalingen fra lignings-ABC-en gjøres klarere som boliger blitt økt gjennom skattevedtakene for året 1998 klagegrunnlag for boligeiere som har fått større økning og år 2000. Denne økningen er foretatt på et takse- i ligningstaksten enn det markedsutviklingen og ver- ringsgrunnlag som flertallet karakteriserte som føl- distigningen på boligen ellers skulle tilsi. Forslagsstil- gende i Innst. S. nr. 143 (1996-1997): lerne mener fortsatt at boligskattene burde fjernes, men "Flertallet viser til at det derfor er et påtrengende konstaterer at flertallet ikke vil dette. Derfor er det behov for avklaring av takstgrunnlaget slik at likear- påtrengende nødvendig å sikre at urettferdighetene i tede boliger over hele landet verdsettes noenlunde likt. takstsystemet ikke får fortsette lenger og skjerpes for Dagens takseringssystem er høyst utilfredsstillende, og hvert år slik flertallet gjør det nå. må erstattes av et bedre system." Det foreslås derfor at Regjeringen instruerer lig- Fortsatt baseres takstgrunnlaget for beskatning av ningskontorene til å legge til grunn for behandling av fordel av å bo i egen bolig, formuesskatt og eiendoms- klager at ligningstakst skal settes til 30 pst. av husets skatt på et takstsystem som er vilkårlig og hvor like tekniske verdi eller observerbar markedspris. boliger behandles ulikt selv innenfor samme boligom- På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: 2 Innst. S. nr. 94 - 2000-2001 "Stortinget ber Regjeringen instruere ligningskonto- m e d l e m m e r viser til begrunnelsen for forslaget som rene om å legge til grunn at klager på dagens lignings- er gjengitt foran, og som di s s e m e d l e m m e r slutter takster skal tas til følge ved at takst maksimalt settes til seg til. 30 prosent av husets tekniske verdi eller 30 prosent av D i s s e m ed l em m e r viser til at finansminister observerbar markedspris hvis dagens ligningstakst Karl Eirik Schjøtt-Pedersen i brev av 6. desember 2000 overgår dette." ikke anbefaler forslaget, blant annet under henvisning til at det er like før fremleggelse av forslag til nytt tak- seringssystem. Regjeringen har ikke tatt stilling til tak- seringsløsning, men d i s s e m e d l e m m e r vil påpeke KOMITEENS MERKNADER at om forslaget har likhetstrekk med det takserings- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- system som Arbeiderpartiet og Senterpartiet vedtok høs- partiet, lederen Dag Terje Andersen, ten 1997, vil det være behov for et omfattende registre- Erik Dalheim, Grethe G. Fossum, Britt ringsarbeid før et nytt system vil være operativt. Hildeng, Ottar Kaldhol, Torstein Rudi- D i s s e m e d l e m m e r mener at dette arbeidet nød- hagen og Signe Øye, fra Fremskrittspar- vendigvis må ta lang tid, og at det kan gå flere år før tiet, Siv Jensen, Per Erik Monsen og dagens tilfeldige og urettferdige system vil bli erstattet Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folke- av et forhåpentlig mer rettferdig system. D i s s e parti, Valgerd Svarstad Haugland, Lars m e d l e m m e r mener derfor at det fortsatt vil være Gunnar Lie og Ingebrigt S. Sørfonn, fra behov for å instruere likningsmyndighetene slik at det Høyre, Børge Brende, Per-Kristian Foss ved klager kan bli satt en mer rettferdig takst. og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, D i s s e m e d l e m m e r viser videre til at finansmi- Odd Roger Enoksen, fra Sosialistisk nisteren påpeker at det vil være ressurskrevende for Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Ven- likningsforvaltningen å innføre adgang til å kreve tak- stre, Terje Johansen, og representanten sten nedjustert. Til det vil d i s s e m e d l e m m e r S t e i n a r B a s t e s e n , viser til svar fra finansministe- bemerke at det for boligeiere er svært ressurskrevende ren av 6. desember 2000 som vedlegges. å betale boligskatt etter en takst som ligger over, og ofte langt over, det som er normalt. Det bør ikke tilleg- K o m i t ee n s f l er t a l l , alle unntatt medlemmene ges vekt at det vil påføre likningsmyndighetene merar- fra Fremskrittspartiet og Høyre, foreslår at saken ved- beid å rette opp et system som er grunnleggende urett- legges protokollen, og viser til sine respektive merkna- ferdig og gir så tilfeldige utslag. Dette gjelder også om der i det følgende. urettferdigheten eventuelt vil rettes opp i et nytt system en gang i fremtiden. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- D i s s e m e d l e m m e r mener at det er av avgjø- tiet, Senterpartiet og Sosialistisk Ven- rende viktighet at et skattesystem oppfattes som rett- s t r e p a r t i viser til at et tilsvarende forslag ble frem- ferdig uansett hvilket skattenivå de ulike partiene met av de samme representantene i Dokument nr. 8:29 ønsker. (1999-2000). D i s s e m e d l e m m e r vil vise til svar- D i s s e m e d l e m m e r viser også til at urettferdig- brev datert 9. februar 2000 fra daværende finansminis- heten i dagens system blir ytterligere forsterket ved at ter Gudmund Restad der han ikke kunne anbefale for- forliket mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene slaget, og brev fra finansminister Karl Eirik Schjøtt- innebærer at likningstakstene heves med 15 pst. i bud- Pedersen datert 6. desember 2000, som er vedlagt inn- sjett for 2001. stillingen, og som heller ikke kan anbefale forslaget. D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende forslag: D i s s e m e d l e m m e r viser til brevet fra finansmi- nisteren, der det blant annet går fram at Finansdeparte- "Stortinget ber Regjeringen instruere ligningskonto- mentet arbeider med oppfølging av Stortingets vedtak rene om å legge til grunn at klager på dagens lignings- til nye takseringsregler, jf. Innst. S. nr. 143 (1996- takster skal tas til følge ved at takst maksimalt settes til 1997). Det er foreløpig ikke tatt stilling til endelig tak- 30 prosent av husets tekniske verdi eller 30 prosent av seringsløsning. observerbar markedspris hvis dagens ligningstakst D i s s e m e d l e m m er viser til at forslaget allerede overgår dette." av en samlet komité er oversendt Regjeringen for å bli vurdert i sammenheng med utforming av nytt takse- D i s s e m e d l e m m e r ønsker å fjerne boligskatten ringssystem. og formuesskatten, men konstaterer at det ikke er fler- tall for å gjøre dette nå, og at det heller ikke er flertall Komiteens medlemmer fra Fremskritts- for å rette opp de mest urimelige utslagene av dagens partiet, Høyre og representanten Steinar system. D i s s e m e d l e m m e r mener derfor at det er B a s t e s e n viser til forslaget fra Børge Brende og viktig å få på plass nye og mer rettferdige takserings- Erna Solberg om å instruere likningskontorene i å fast- regler så snart som mulig, og forventer at det foreslås sette likningstakst på bolig til maksimalt 30 pst.
Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 252
    Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Innst. S. nr. 252. Innstilling fra finanskomiteen om omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet 1998. St.prp. nr. 65 (1997-98). Til Stortinget. 1. INNLEIING frå fleirtal og mindretal, er sett opp i høve til den sum- 1.1 Samandrag men som frå før er løyvd under kvar post. Kom i t e e n viser også til at merknader og framlegg I proposisjonen fremmer Regjeringen et samlet opp- som er lagd fram under behandlinga i komiteen, under legg for behandling av tilleggsbevilgninger som vil bli budsjettpostar som ikkje er behandla i proposisjonen, fremmet våren 1998. Enkelte av bevilgningsforslagene er samla under avsnitt 24 i denne innstillinga. er fremmet i proposisjoner tidligere i år. Andre forslag Framlegga til løyvingsvedtak i denne innstillinga er behandles i egne proposisjoner som fremmes samtidig sett opp i høve til tidlegare løyving for 1998. Kom i - med denne proposisjonen. Sosial- og helsedeparte- teen viser til at innstillingane til St.prp. nr. 63 (1997- mentet fremmer St.prp. nr. 61 Om Nasjonal kreftplan 98), St.prp. nr. 75 (1997-98), St.prp. nr. 76 (1997-98) og plan for utstyrsinvesteringer ved norske sykehus og og St.prp. nr. 78 (1997-98) ikkje var behandla i Stortin- St.prp. nr. 63 Opptrappingsplan for psykisk helse. get då denne instillinga vart avgitt. Under postar i Samferdselsdepartementet fremmer St.prp. nr. 64 Om denne innstillinga, der det og er gjort framlegg om end- en del løyvingsendringarm.v. for 1998. ringar i dei nemnde proposisjonane, har ein i framlegga i denne innstillinga lagt til grunn dei aktuelle tilrådin- 1.2 Merknader frå komiteen gane i dei nemnde innstillingane.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]
  • Strukturert 97.Fm
    Innst. S. nr. 97 (2001-2002) Innstilling fra næringskomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om åpning av kommersiell fangst av kongekrabbe Dokument nr. 8:6 (2001-2002) Til Stortinget SAMMENDRAG for deltakelse og utøvelse av fangsten er klarlagt før Følgende forslag fremmes i dokumentet: høstens fangstsesong starter. K o m i t e e n er av den oppfatning at fordeling av kvoter mellom Norge og "Stortinget ber Regjeringen utrede og sette i gang til- Russland bør fastsettes slik at man ivaretar det verdi- tak for åpning av kommersiell fangst på kongekrabbe i skapningspotensialet som kan ligge i denne fangsten alle våre tre nordligste fylker (Nordland, Troms og og har merket seg at man fra myndighetenes side på Finnmark)." denne bakgrunn foreslår en kvote på 100 000 krabber i norsk farvann for 2002. K o m i t e e n vil peke på det behovet som foreligger når det gjelder kunnskap om KOMITEENS MERKNADER virkningene av kongekrabbens inntreden i våre far- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- vann og ser positivt på at departementet ønsker å kart- partiet, lederen Olav Akselsen, Jon Olav legge kongekrabbens utbredelse i våre farvann og dens Alstad, Bendiks H. Arnesen og Grethe rolle i spredning av sykdommer, virkninger på bunn- Fossli, fra Høyre, Silja Ekeland, Ivar fauna og effekt på fiskeriene. Kristiansen og Michael Momyr, fra Fremskrittspartiet, Øystein Hedstrøm og KOMITEENS TILRÅDING Lodve Solholm, fra Sosialistisk Venstre- parti, Åsa Elvik og Inge Ryan, fra Kris- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, viser til telig Folkeparti, Olaf Gjedrem og May- dokumentet og rår Stortinget til å gjøre slikt Helen Molvær Grimstad og fra Senter- partiet, Marit Arnstad, viser til at det høsten vedtak: 2000 ble besluttet å innføre ordinær kommersiell fangst av kongekrabbe fra og med årets fangstsesong.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 191 S 1999-2000 2000 2847
    Forhandlinger i Stortinget nr. 191 2000 2. mai – Dagsorden 2847 Møte tirsdag den 2. mai kl. 12 Hva vil statsråden gjøre for å sikre at retten til sam- vær med pårørende blir respektert, og hvilke virkemid- President: Lodve Solholm ler vil statsråden ta i bruk overfor sykehus som ikke re- spekterer samværsretten?» Dagsorden (nr. 72): 5. Interpellasjon fra representanten Ivar Kristiansen til 1. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- arbeids- og administrasjonsministeren: komiteen om årsmelding fra styret for Pensjonsordnin- «Etter konkurranseloven er Arbeids- og administra- gen for stortingsrepresentanter for budsjettåret 1999 sjonsdepartementet ankeinstans for vedtak fattet i (Innst. S. nr. 163 (1999-2000), jf. Dokument nr. 9 Konkurransetilsynet. Denne organiseringen fører til at (1999-2000)) konkurransepolitiske hensyn ofte må vike for politiske 2. Interpellasjon fra representanten John I. Alvheim til avveininger. Erfaringen er at konkurransepolitiske sosialministeren: hensyn i praksis settes til side når departementet griper «For en tid siden rapporterte Verdens Gang om 6 pasi- inn. I saker som berører konkurransevridende offentli- enter som ble transportert tilbake til sine hjem etter be- ge tiltak, kan Konkurransetilsynet ikke engang fatte handling på henholdsvis Radiumhospitalet og Riks- selvstendig vedtak, men er henvist til å fremme forslag hospitalet. En av pasientene hadde fått cellegiftbe- til departementet. I slike saker har departementet ek- handling. Turen hjem for en av pasientene tok 8 timer sempelvis brukt hensynet til det kommunale selvstyret med utilfredsstillende muligheter for å innta mat og som begrunnelse for ikke å gripe inn mot klart konkur- drikke og for toalettbesøk. For pasienten som hadde ransehemmende virksomhet. Denne politiseringen av fått cellegift ble politiet hentet da han ville gå av i Pors- norsk konkurransepolitikk betyr at det ikke lenger fin- grunn fordi han ikke orket mer.
    [Show full text]
  • Strukturert 31.Fm
    Innst. S. nr. 31 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra finanskomiteen Dokument nr. 8:4 (2002-2003) Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- "Norges Banks operative gjennomføring av penge- tingsrepresentantene Odd Roger Enoksen, Marit politikken skal i samsvar med første ledd rettes inn mot Arnstad og Morten Lund om at Norges Bank sitt lav og stabil inflasjon. Det operative målet for penge- politikken skal være en årsvekst i konsumprisene som mandat i pengepolitikken presiseres slik at over tid er nær 2,5 %" inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en stabil kronekurs og hensynet til produksjon og sys- Det er måten Norges Bank velger å forstå mandatet selsetting på, som trenger en presisering. I St.meld. nr. 29 (2000- 2001) og i Innst. S. nr. 229 (2000-2001) står det presi- sert at "nær 2,5 %" skal forstås slik at konsumprisvek- Til Stortinget sten som en hovedregel vil ligge innenfor et intervall på +/- 1 prosentpoeng rundt målet for prisstigningen. På denne bakgrunn framsettes følgende forslag: SAMMENDRAG "Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til at Norges Deler av vårt konkurranseutsatte næringsliv er inne i Bank sitt mandat i pengepolitikken presiseres slik at en vanskelig situasjon på grunn av den økonomiske inflasjonsmålet balanseres i forhold til målet om en stabil utviklingen både nasjonalt og internasjonalt. Dagens kronekurs og hensynet til produksjon og sysselsetting." situasjon med høy rente og en sterk krone er særlig pro- blematisk for den eksportrettede industrien. Nesten KOMITEENS MERKNADER daglig kommer det meldinger om nedleggelser og hel eller delvis utflagging av bedrifter. På sikt kan virknin- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- gene på norsk næringsliv bli svært alvorlig.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 19 S 2000-2001 2000 271 Møte Onsdag Den 25. Oktober Kl. 10 President: Kirsti Kolle Gr Ø Ndahl D
    Forhandlinger i Stortinget nr. 19 2000 25. okt. – Muntlig spørretime 271 Møte onsdag den 25. oktober kl. 10 De annonserte regjeringsmedlemmer er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen. President: Kirsti Kolle Grø ndahl De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeld- te ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. – Dagsorden (nr. 8): Vi starter da med første hovedspørsmål. 1. Spørretime - muntlig spørretime Ansgar Gabrielsen (H): Jeg skal få lov å stille et - ordinær spørretime (nr. 2) spørsmål til næringsministeren. 2. Referat I gårsdagens og for så vidt også i dagens Aftenposten ser vi at IT Fornebu-satsingen omtales som buklanding. Presidenten: Representantene Kenneth Svendsen, Nå blir det vel neppe så ille, men vi får nå se. Marit Tingelstad, Torstein Rudihagen, Oddbjørg Ausdal Men mitt spørsmål til statsråden dreier seg om beho- Starrfelt, Astrid Marie Nistad, Ola T. Lånke og Kjellaug vet for statlig kapital i dette. Det er slik at dette senteret, Nakkim, som har vært permittert, har igjen tatt sete. som skulle bli en europeisk spydspiss, skulle være på 600 Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete: dekar. Nå viser det seg at man får kun tak i ca. 300 dekar, For Hedmark fylke: Helge Bjørnsen fordi man ikke vant fram ved å benytte seg av statlige re- For Nord-Trøndelag fylke: Bernt Hågensen guleringsplaner og nærmest ekspropriering fra Stortin- For Østfold fylke: Morten Olsen gets talerstol. Ifølge Eikeland i IT Fornebu sies det at in- vesteringsviljen er fremdeles veldig stor hos aktørene. Mitt spørsmål til statsråd Knudsen er: Er hennes investe- Valg av settepresidenter ringslyst like stor, dvs.
    [Show full text]
  • E Irin F Aldet D Agsorden (Nr. 45): 1. Innstilling
    1516 10. feb. – Forslag fra repr. Bastesen om en kommisjon for evaluering av pol., jur., økon. og økol. forhold 2005 i fiskeriene og hvordan globaliseringen og privatiseringen av ressursene påvirker fiskeriene og kystsamfunnene Møte torsdag den 10. februar kl. 10 slaget blir lagt ved protokollen, og at vi tek debatten når vi får stortingsmeldinga til behandling i Stortinget denne President: E i r i n F a l d e t vårsesjonen. Dagsorden (nr. 45): Steinar Bastesen (Kp) [10:05:55]: Jeg ser at komi- 1. Innstilling frå næringskomiteen om forslag fra stor- teen ikke kan slutte seg til forslaget, og at det foreslås å tingsrepresentant Steinar Bastesen om en bredt sam- legge det ved møteboka. Det er for så vidt greit nok. Vi får mensatt kommisjon for evaluering av politiske, juri- anledning til å debattere dette senere, som saksordføreren diske, økonomiske og økologiske forhold i fiskeriene sa, men jeg synes likevel at jeg skal ta ordet og gjøre litt og hvordan globaliseringen og privatiseringen av res- rede for viktigheten av at dette blir debattert og bredt om- sursene påvirker fiskeriene og kystsamfunnene talt av Stortinget. (Innst. S. nr. 95 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:18 Kystpartiet har foreslått at det nedsettes en bredt sam- (2004-2005)) mensatt kommisjon som skal evaluere politiske, juridiske, 2. Innstilling fra samferdselskomiteen om gjennomfø- økonomiske og økologiske forhold i fiskeriene og hvor- ring av E18 Grimstad–Kristiansand som OPS-prøve- dan globaliseringen og privatiseringen av ressursene på- prosjekt med delvis bompengefinansiering virker fiskeriene og kystsamfunnene. (Innst. S. nr. 107 (2004-2005), jf. St.prp.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 114 S 2001–2002 2002 1685 Møte
    Forhandlinger i Stortinget nr. 114 2002 26. feb. – Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse 1685 Møte tirsdag den 26. februar kl. 10 Presidenten: Kjell Engebretsen er forslått som sette- president. – Andre forslag foreligger ikke, og Kjell Enge- President: E i r i n F a l d e t bretsen anses enstemmig valgt som settepresident for Stortingets møter denne uken. Dagsorden (nr. 55): 1. Utenriksministerens utenrikspolitiske redegjørelse Utenriksminister Jan Petersen 2. Innstilling fra utenrikskomiteen om forslag fra stor- overbrakte 2 kgl. proposisjoner (se under Referat). tingsrepresentant Steinar Bastesen om å intensivere arbeidet overfor Storbritannia for å få stengt Sella- Presidenten: Representanten Per Sandberg vil frem- field-anlegget sette et privat forslag. (Innst. S. nr. 80 (2001-2002), jf. Dokument nr. 8:7 (2001-2002)) Per Sandberg (FrP): På vegne av representantene 3. Referat Siv Jensen, Gjermund Hagesæter og meg selv har jeg den ære å fremme forslag om å be Regjeringen gjennomføre Presidenten: Representantene Kjell Engebretsen, Siri tiltak for å sikre fri konkurranse på markedet for kommu- Hall Arnøy, Eirin Faldet, May Britt Vihovde og Torny Pe- nale tjenestepensjonsordninger. dersen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Det foreligger fire permisjonssøknader: Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen vil – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- fremsette et privat forslag. misjon for representanten Jan Sahl fra og med 26. februar og inntil videre Kenneth Svendsen (FrP): På vegne av Thore A. Ni- – fra Senterpartiets stortingsgruppe om sykepermisjon stad og meg selv har jeg den ære og glede å fremme for- for representanten Inger S. Enger fra og med slag om reduserte bompengesatser på riksvei 5, Fjær- 26.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 237 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 237 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer Nybakk: Jan Petter Rasmussen. For Arnesen: Torny og varamedlemmer til den forberedende fullmakts- Pedersen. For Brørby: Sigvald Oppebøen Hansen. For komité Kristoffersen: Rita Tveiten. For Lie: Are Næss. For Woie Duesund: Hilde Frafjord Johnson. For Frost Sterri: Kjellaug Nakkim. For Gabrielsen: Ivar Kristian- Til Stortinget sen. For Røsjorde: Per Sandberg. For Hagen: Lodve Solholm. For Restad: Marit Tingelstad. For Reikvam: Karin Andersen. For Kvassheim: May Britt Vihovde. BAKGRUNN For Bastesen: Inger Stolt-Nielsen. Etter forretningsordenens § 23 skal Stortinget i siste Ved valget i Stortinget 11. juni 2001 ble Kirsti Kolle samling i valgperioden, etter innstilling fra valgkomi- Grøndahl valgt som komiteens leder og Lars Gunnar teen, innen sin midte velge en komité for foreløpig prø- Lie valgt som nestleder. ving av fullmaktene til medlemmene og varamedlem- Stortinget valgte 1. oktober 2001 en fullmaktskomité mene i det nye storting (forberedende full- med 17 medlemmer, med suppleringsvalg senere. maktskomité). Det velges personlige varamedlemmer Denne komiteen, som er valgt for perioden 2001-2005, til komiteens medlemmer. består av følgende medlemmer: Samtidig skal Stortinget også velge komiteens leder Asmund Kristoffersen, leder. Lodve Solholm, andre og nestleder. nestleder. Bendiks H. Arnesen. Steinar Bastesen. Åse Antallet medlemmer i den forberedende fullmakts- Gunhild Woie Duesund. Carl I. Hagen. Ivar Kristian- komité var tidligere fastsatt til 15, men den bestemmel- sen. Ingmar Ljones. Morten Lund. Siri A. Meling. sen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fastsette medlems- Marit Nybakk. Elisabeth Røbekk Nørve. Rolf Rei- tallet på fritt grunnlag.
    [Show full text]
  • Media – En Selvstendig Politisk Aktør?
    Media – en selvstendig politisk aktør? En analyse av tre avisers dekning av to valgkamper. Av Sigmund Haugedal Hovedoppgave i statsvitenskap Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo Våren 2004 2 2 3 Forord En lang og lærerik prosess er avsluttet. Arbeidet har vært både krevende og utfordrende, men samtidig morsomt og interessant. Jeg vil først og fremst rette en stor takk til min veileder Bernt Aardal, som med sine kommentarer og faglige oppfølging har hjulpet meg med å stake ut kursen underveis. Likeledes vil jeg takke Rune Karlsen for gode faglige innspill og suverent overblikk, særlig mot slutten av oppgaven. Korrekturleserne Cathrine Brekka og Børge Romsloe fortjener også en stor takk som med sine oppmerksomme øyne og røde penn har hjulpet til med å pynte på fremtoningen av dette produktet. Sist, men ikke minst, takk til min samboer Tonje Magnussen Kolsrud for å ha vist tålmodighet, og for å ha støttet meg gjennom hele hovedoppgaveprosessen. På tross av at mange personer har hjulpet meg i arbeidet med denne hovedoppgaven, er sluttresultatet, med de eventuelle mangler og feil det måtte inneholde, ene og alene mitt ansvar. Sigmund Haugedal Oslo, 11. mars 2004 3 4 1. KAPITTEL: INTRODUKSJON ............................................................................................................. 6 1.1 INNLEDNING OG PRESENTASJON AV TEMA .............................................................................................. 6 1.2 BETRAKTNINGER RUNDT FORHOLDET POLITIKK OG MEDIA....................................................................
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 112. (1998-99)
    Innst. S. nr. 112. (1998-99) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag fra stortingsrepresentant Steinar Bastesen om nedsettelse av et utvalg for vurdering av nærings- og samfunnsmessige konsekvenser av kulturminneloven. Dokument nr. 8:17 (1998-99). Til Stortinget. Forslagsstilleren viser i dokumentet til at praktise- land, og fra Venstre, Gunnar Kvassheim, ring av kulturminneloven ofte utøves på en meget rigid viser til vedlagt brev fra departementet hvor det frem- måte og at dette kan føre til at prosjekter forsinkes, for- går at det i forbindelse med behandlingen av St.meld. dyres eller stoppes helt. nr. 58 (1996-97) Miljøvernpolitikk for en bærekraftig Videre vises det til at kulturminner i dag blir ødelagt utvikling, jf. Innst. S. nr. 150 (1997-98), ble vist til at i stor målestokk over hele landet fordi folk ikke tør kulturminnepolitikken aldri har vært offentlig utredet i melde fra pga. en streng forvaltning av loven, og at sin helhet. Problemene med å ta vare på kulturarven dette i realiteten er å gjøre kulturminnearbeidet, nasjo- medfører behov for en grundig vurdering av mål og nalt og lokalt, en bjørnetjeneste. strategier. På bakgrunn av dette ble det vedtatt å ned- Følgende forslag fremmes: sette et offentlig utvalg som skal utrede mål og strate- gier i kulturminnepolitikken. "Stortinget ber Regjeringen nedsette et utvalg som K o m i t e e n mener det er naturlig og hensiktsmessig skal vurdere konsekvensen av kulturminneloven sett at de forhold som tas opp vedrørende nærings- og sam- på bakgrunn av registrert ulovlig aktivitet, samt de funnsmessige konsekvenser av kulturminneloven inn- nærings- og samfunnsmessige konsekvenser loven og går i det arbeidet dette utvalget skal utføre.
    [Show full text]