Forhandlinger I Stortinget Nr. 162 S 1999-2000 2000
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Forhandlinger i Stortinget nr. 162 2000 9. mars – 1) Energipolitikken 2) Forsl. fra repr. Johnsen, Petersen og Sanner 2423 om snarlig tilrettelegg. for etabl. av gasskraftverk innenfor rammen av Kyotoavtalen Møte torsdag den 9. mars kl. 10 mer og 50 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: President: Hans J. Rø sjorde Arbeiderpartiet 60 minutter, Fremskrittspartiet 25 mi- nutter, Kristelig Folkeparti 25 minutter, Høyre 20 minut- Dagsorden (nr. 59): ter, Senterpartiet 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om energi- 10 minutter, Venstre 10 minutter og representanten Bas- politikken tesen 5 minutter. (Innst. S. nr. 122 (1999-2000), jf. St.meld. nr. 29 Utover den fordelte taletid til gruppene vil presidenten (1998-1999), unntatt kap. 8 om Kraftkontrakter med foreslå at det blir gitt anledning til et tillegg på inntil 10 industrien; og forslag oversendt fra Stortinget 13. ok- minutter til statsministeren, etter anmodning. tober 1999) Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning 2. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag fra til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter stortingsrepresentantene Jan Johnsen, Jan Petersen og innlegg fra hovedtalerne for hver partigruppe samt etter Jan Tore Sanner om snarlig tilrettelegging for etabler- innlegg fra medlemmer av Regjeringen og tre replikker ing av gasskraftverk innenfor rammen av Kyotoavtalen med svar etter innlegg fra de parlamentariske lederne. (Innst. S. nr. 123 (1999-2000), jf. Dokument nr. 8:47 Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på (1998-1999)) talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på 3. Referat inntil 3 minutter. Kristin Halvorsen – til debattopplegget. Presidenten: Representantene May Britt Vihovde og Jan Johnsen, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Kristin Halvorsen (SV): Med den interesse som den- Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete: ne saken har, syns jeg ikke det er rimelig å begrense re- For Akershus fylke: André Kvakkestad og Helge Høva plikkordskiftet etter de parlamentariske lederne til tre re- For Oppland fylke: Kjell Ivar Fossnes plikker. Jeg foreslår derfor at det gis adgang til inntil fem For Vestfold fylke: Karin Lian replikker, og ikke tre replikker, etter de parlamentariske Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søk- ledernes innlegg. nad om sykepermisjon for representanten Einar Olav Skogholt fra og med 9. mars og inntil videre. Presidenten: Presidenten har forholdt seg til ønsket fra den relevante komite. Med salens samtykke vil presi- Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: denten kunne akseptere det forslag som Kristin Halvorsen 1. Søknaden behandles straks og innvilges. nå har foreslått. 2. Vararepresentanten, Erling Brandsnes, innkalles for å – Hvis ingen motsetter seg dette, er forslaget til de- møte i permisjonstiden. battopplegg med den endringen at det blir adgang til fem 3. Erling Brandsnes innvelges i Lagtinget for den tid han replikker, og ikke tre replikker, etter de parlamentariske møter for representanten Einar Olav Skogholt. lederes innlegg, vedtatt. Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomite- Øyvind Vaksdal (Frp) (ordfører for saken): Regjering- en vil presidenten foreslå at sakene nr. 1 og 2 behandles en la våren 1999 fram St.meld. nr. 29 for 1998-99, den under ett – og anser det for vedtatt. såkalte energimeldingen. I meldingen gis det en gjen- nomgang av sentrale forutsetninger, mål og strategier for energipolitikken, energiforsyningen i Norge, ulike tekno- Sak nr. 1 logier for produksjon av energi, politikk for omlegging Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om energipo- av energibruk og energiproduksjon, det norske kraftmar- litikken (Innst. S. nr. 122 (1999-2000), jf. St.meld. nr. 29 kedet og energipolitiske utfordringer. (1998-1999), unntatt kap. 8 om Kraftkontrakter med in- Det er i meldingen gitt en oppsummering av fram- dustrien; og forslag oversendt fra Stortinget 13. oktober skrivninger av energiforbruket fram til 2020 basert på 1999) Energiutvalgets beregninger, jf. NOU 1998: 11, Energi- og kraftbalansen mot 2020. Regjeringen legger i meldingen opp til en energipoli- Sak nr. 2 tikk som skal bygge på at miljømålene vil bestemme pro- Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om forslag fra duksjonsmulighetene. Det legges vekt på å føre en aktiv stortingsrepresentantene Jan Johnsen, Jan Petersen og politikk for å begrense energiforbruket. Økt produksjon Jan Tore Sanner om snarlig tilrettelegging for etablering må ifølge Regjeringen i større grad baseres på nye forny- av gasskraftverk innenfor rammen av Kyotoavtalen bare energikilder, og det hevdes at en omlegging av energi- (Innst. S. nr. 123 (1999-2000), jf. Dokument nr. 8:47 politikken må gjøres på en måte som er effektiv og sam- (1998-1999)) tidig akseptabel for velferden. Regjeringen vil stimulere til å utvikle fornybare energi- Presidenten: Etter ønske fra energi- og miljøkomite- kilder gjennom et utviklingsprogram, med en utbygging en vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 ti- av vindkraft på 3 TWh pr. år, og med vannbåren varme S 162 1999-2000 2424 9. mars – 1) Energipolitikken 2) Forsl. fra repr. Johnsen, Petersen og Sanner 2000 om snarlig tilrettelegg. for etabl. av gasskraftverk innenfor rammen av Kyotoavtalen basert på fornybare energikilder, varmepumper og spill- befolkede områder. Vi kan ikke sammenlikne oss med varme på 4 TWh pr. år innen 2010. For å nå disse målene f.eks. Danmark, hvor det bor mer enn 6 millioner men- vil Regjeringen bruke 5 milliarder av befolkningens skat- nesker på et område på størrelse med Finnmark. te- og avgiftskroner. Fremskrittspartiet vil ikke være med på å bruke 5 mil- Regjeringen vil også føre en aktiv politikk for å be- liarder av befolkningens skatte- og avgiftskroner på den- grense energiforbruket og redusere avhengigheten av ne håpløse satsingen. Vi vil heller ta i bruk mer av våre elektrisk oppvarming. Her vil en ta i bruk økte avgifter enorme gassressurser i Norge, og legge forholdene til ret- for å nå målet. Dette er allerede påbegynt i og med at te for bruk av gass i industrien både som energibærer og budsjettavtalen med Arbeiderpartiet sist høst medførte en råstoff, i samferdselssektoren og til bruk i husholdninger. økning i elavgiften. Her ligger det et enormt potensial for verdiskaping og in- Det er gjennom flere år skapt en myte i Norge om at vi dustriutvikling. er noen store sløsere av energi. Dette er ikke riktig. I en Vi vil også legge forholdene til rette for bruk av gass oversikt fra NVE, som riktignok er tilpasset samme kli- til kraftproduksjon. Dette vil i tillegg til å bedre den na- ma, viser det seg at energiforbruket i norske husholdnin- sjonale forsyningssituasjonen og verdiskapingen i Norge ger faktisk er mindre enn gjennomsnittet i EU, og mindre også være god miljøpolitikk. Dette har sin bakgrunn i at enn i eksempelvis Danmark. forurensningen fra fremtidige gasskraftverk i Norge vil Norge framstår i dag som en energistormakt med en være langt mindre enn det som spys ut fra de sterkt foru- produksjon på nærmere 3 000 TWh i form av kraft, olje rensende kullkraftverkene i Danmark og resten av Euro- og gass, og vi greier bare å bruke 7-8 pst. av dette selv. I pa. Flere av disse sterkt forurensende kullkraftverkene i europeisk sammenheng sitter vi i dag på 30 pst. av vann- Danmark skulle jo etter planen vært nedlagt, men norsk kraftproduksjonen, vi har over 45 pst. av gassreservene import har bidratt sterkt til at de fortsatt er i drift. Og hva og 75 pst. av oljereservene. For å sette det hele i et per- vil skje når disse engang blir nedlagt? Jo, uten utbygging spektiv utgjør vi altså mindre en 1 pst. av befolkningen i av gasskraftverk kan vi komme til å oppleve at vi må im- det samme området. portere kraft til Norge som er basert på norsk gass som er Det er på bakgrunn av dette grunn til å stille følgende eksportert til Europa. Da vil vi bruke store mengder ener- spørsmål: Hvorfor i all verden skal ikke det norske folk gi på å frakte gassen fra Norge til eksempelvis Tyskland få bruke noe av denne enorme energirikdommen vi har eller Holland. I tillegg må vi ikke glemme det enorme for å kompensere for de ulempene vi har med å bo i et energitapet vi vil få i overføringsnettet ved å få kraften land med et kaldt klima? Er det så galt at vi bruker noen tilbake, og verdiskapingen vil skje på utenlandske hen- av de naturgitte ressursene vi har for å kompensere for der. Dette kan umulig være god energi-, miljø- eller næ- noen våre naturgitte ulemper? ringspolitikk. Bygging av gasskraftverk er den eneste Norge har nå gjennom flere år måttet importere store fornuftige veien å gå for at energistormakten Norge også mengder kraft fra sterkt forurensende kullkraftverk i i fremtiden skal ha industriutvikling og verdiskaping på Danmark, selv i såkalte normalår. Dette varierer selvsagt norske hender, slik at vi kan trygge velstanden for vår be- fra år til år på grunn av varierende nedbørsmengde og folkning. temperatur. Etterspørselen etter energi, også i form av Fremskrittspartiet vil legge forholdene til rette for en kraft, har imidlertid vært stigende. Regjeringens enorme slik utvikling, og vi vil derfor ikke støtte Regjeringens og kostbare satsing på fornybare energikilder og vannbå- satsing i energimeldingen, som ikke kan karakteriseres ren varme, vil ikke på noen måte imøtekomme etterspør- som noe annet enn et kostbart luftslott. selen etter energi verken i dag eller i framtiden. Vi vil Jeg vil med dette sette fram forslag nr. 1, på vegne av fortsatt være avhengig av import av store mengder sterkt Fremskrittspartiet og Høyre, og forslagene nr. 7, 8 og 9, forurensende kullkraft, og det er planlagt flere kabler til på vegne av Fremskrittspartiet. På bakgrunn av de be- Europa for å imøtekomme dette. tenkninger som er framkommet fra Justisdepartementets Det er et faktum at produksjon av kraft ved hjelp av lovavdeling og den usikkerhet dette har medført, vil jeg vindmøller ikke vil monne i denne sammenhengen, og at ikke sette fram forslag nr.