3500 18. juni – Voteringer over saker på dagsorden nr. 101 2004

Møte fredag den 18. juni kl. 10 (A) [10:03:43]: Jeg har den ære på vegne av , Jørgen Kosmo, Carl I. Ha- President: J ø r g e n K o s m o gen, Berit Brørby og meg selv å framsette forslag om endringer i Grunnloven med sikte på å innføre en ord- Dagsorden (nr. 102): ning med oppløsningsrett og positiv parlamentarisme, in- 1. Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal- vestitur. budsjett 2004 (Budsjett-innst. S. II (2003-2004), jf. St.meld. nr. 2 Presidenten: Representanten Audun Bjørlo Lysbak- (2003-2004)) ken vil framsette et grunnlovsforslag. 2. Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin- ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [10:04:17]: På veg- folketrygden 2004 ne av representantene Siri Hall Arnøy, Heikki Holmås, (Innst. S. nr. 250 (2003-2004), jf. St.prp. nr. 63 Ågot Valle og meg selv vil jeg sette fram forslag om end- (2003-2004)) ring av § 50 i Grunnloven. Forslaget dreier seg om å end- 3. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- re stemmerettsalderen fra 18 år til 16 år ved - tingsrepresentantene Øystein Djupedal, Heidi Gran- valg. de Røys og om tiltak mot arbeids- ledighet Presidenten: Grunnlovsforslagene vil bli behandlet (Innst. S. nr. 245 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:51 på reglementsmessig måte. (2003-2004)) Representanten vil framsette 4. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- et privat forslag. tingsrepresentantene og om strukturelle endringer for å øke den økonomiske Inga Marte Thorkildsen (SV) [10:04:56]: Jeg tilla- veksten og redusere arbeidsledigheten ter meg å framsette et forslag om å oppheve forbudet mot (Innst. S. nr. 247 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:59 tigging. (2003-2004)) 5. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- Presidenten: Representanten Signe Øye vil framsette tingsrepresentantene Øyvind Vaksdal, Øyvind Kors- et privat forslag. berg og om innføring av redusert avgift for miljøbensin Signe Øye (A) [10:05:22]: På vegne av representan- (Innst. S. nr. 246 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:64 tene Heikki Holmås, , , (2003-2004)) og undertegnede vil jeg frem- 6. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- me forslag om vietnamesiske båtflyktninger bosatt på Fi- tingsrepresentantene , Gjermund lippinene med nære slektninger i Norge. Hagesæter, og Karin S. Woldseth om likebehandling av ukepresse og dagspresse mht. Presidenten: Representanten Per Sandberg vil fram- merverdiavgift sette et privat forslag. (Innst. S. nr. 269 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:73 (2003-2004)) Per Sandberg (FrP) [10:05:53]: På vegne av repre- 7. Referat sentantene Carl I. Hagen, , Karin S. Wold- seth og meg selv vil jeg fremme forslag om tiltak for å Presidenten: Presidenten må be representantene hol- fremme integrering. de seg i salen til vi er ferdige med alle formalia. Vi har noen voteringer som gjenstår fra i går, som vi må ta før vi begynner på dagens kart. Presidenten: Representanten vil Representanten Sigvald Oppebøen Hansen, som har framsette et privat forslag. vært permittert, har igjen tatt sete. Representanten Inge Lønning vil framsette et grunn- Anne Helen Rui (A) [10:06:25]: På vegne av repre- lovsforslag. sentantene , og meg selv vil jeg framsette forslag om tiltak for å styrke vold- Inge Lønning (H) [10:03:00]: Jeg legger med dette tektsofres rettssikkerhet. frem forslag fra representantene Jørgen Kosmo, Inge Lønning, , Ågot Valle, , Berit Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- Brørby og Carl I. Hagen om endringer i Grunnloven mentsmessig måte. §§ 20, 30, 86 og 87 og nye §§ 15 og 82, vedrørende Votering over saker på dagsorden nr. 101 Riksretten. Presidenten: Vi går da til votering over de gjenståen- Presidenten: Representanten Kjell Engebretsen vil de saker på dagsordenen for i går, nr. 101. Vi hadde kom- framsette et grunnlovsforslag. met til sak nr. 29 før voteringsanlegget brøt sammen.

Trykt 7/7 2004 Forhandlinger i Stortinget nr. 233 2004 18. juni – Voteringer over saker på dagsorden nr. 101 3501

Votering i sak nr. 29 Votering i sak nr. 32 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre- Presidenten: Forslag fra stortingsrepresentant Marit presentant André Kvakkestad på vegne av Fremskritts- Arnstad på vegne av Senterpartiet oversendt fra Odelstin- partiet oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2004: gets møte 15. juni 2004 er omgjort til et oversendelsesfor- Forslaget lyder: slag. Forslaget lyder i endret form: «Under henvisning til Grunnloven § 83 ber Stortin- «Det henstilles til Regjeringen å sikre at Statskogs get Høyesterett om en betenkning om følgende i for- inntekter som følge av innløsning av festetomter i hold til Grunnloven §§ 97 og 105: statsallmenning fordeles på samme måte som de inn- 1. Vil det være i strid med Grunnloven å innføre en tekter Statskog har fra festeavgifter i statsallmennin- rett for fester til å kunne kreve å få innløse feste- gen i dag.» tomten uten grunneiers samtykke i forbindelse Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Re- med allerede eksisterende festeavtaler. gjeringen uten realitetsvotering – og anser det som ved- 2. Vil det være i strid med Grunnloven dersom en even- tatt. tuell innløsningssum lovfestes til et bestemt antall ganger festeavgiften uten en individuell prisfastset- Votering i sak nr. 33 telse der også andre forhold blir tillagt vekt.» Her har Senterpartiet varslet at de vil stemme sammen Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre- med Fremskrittspartiet. presentant Inga Marte Thorkildsen på vegne av Sosialis- tisk Venstreparti oversendt fra Odelstingets møte 15. juni 2004: Votering: «Stortinget ber Regjeringen instruere Opplysnings- vesenets fond (OVF) og Statskog slik at avgiftstaket i Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 23 festekontraktene der OVF og Statskog er part, maksi- stemmer ikke bifalt. malt kan settes til 4 000 kroner per mål tomt, i stedet (Voteringsutskrift kl. 10.07.24) for 9 000 kroner som i dag.»

Votering i sak nr. 30 Votering: Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre- Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 89 mot presentant på vegne av Senterpartiet over- 14 stemmer ikke bifalt. sendt fra Odelstingets møte 15. juni 2004: (Voteringsutskrift kl. 10.08.45) «Stortinget ber Regjeringen nedsette et uavhengig ekspertutvalg som skal ha som mandat å vurdere for- holdet mellom Regjeringens forslag til innløsningsrett Votering i sak nr. 34 for tomtefestere og Grunnloven § 105.» Komiteen hadde innstillet:

Stortinget gjev samtykke til at Noreg tek del i ei av- Votering: gjerd i EØS-komiteen om innlemming i EØS-avtala av Forslaget fra Senterpartiet ble mot 7 stemmer ikke bi- avgjerd 626/2004/EF av 31. mars 2004 om vidareføring falt. av rammeprogrammet for kultur (Kultur 2000-program- met).

Votering i sak nr. 31 Votering: Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre- Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme. presentant Marit Arnstad på vegne av Senterpartiet over- sendt fra Odelstingets møte 15. juni 2004: «Stortinget ber Regjeringen på bakgrunn av en Votering i sak nr. 35 evaluering av virkningene av gjeldende tomtefeste- Presidenten: Under debatten har Karin S. Woldseth lov fremme forslag om endringer i tomtefesteloven satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forsla- slik at eiere av boliger eller hytter på festet grunn, get lyder: skal kunne skjermes for urimelige økninger i festeav- «Stortinget ber Regjeringen utsette gjennomførin- giften.» gen av vedtaket om monopol på gevinstautomater. Ek- sisterende oppstillingstillatelser gis forlenget virkning, Votering: slik at inntektene til de frivillige lag og organisasjoner sikres.» Forslaget fra Senterpartiet ble mot 7 stemmer ikke bi- Det vil bli votert alternativt mellom dette forslaget og falt. innstillingen fra komiteen.

S 233 2003–2004 18. juni – 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 3502 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 2004 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin Komiteen hadde innstillet: Sak nr. 5 Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- Dokument nr. 8:69 (2003-2004) – forslag fra stor- tingsrepresentantene Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg tingsrepresentantene Karin S. Woldseth og Ulf Erik og Kenneth Svendsen om innføring av redusert avgift for Knudsen om midlertidig utsettelse av gjennomføringen miljøbensin (Innst. S. nr. 246 (2003-2004), jf. Dokument av monopol på drift av gevinstautomater, for å sikre de nr. 8:64 (2003-2004)) frivillige organisasjoners inntekter inntil ESA har avslut- tet saken – bifalles ikke. Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi- denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 40 minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: Votering: Arbeiderpartiet 25 minutter, Høyre 20 minutter, Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti 15 minut- og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen ter hver, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpartiet, med 85 mot 17 stemmer. Venstre og Kystpartiet 5 minutter hver. (Voteringsutskrift kl. 10.10.02) Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter Presidenten: Det skulle være de voteringene som innlegg av hovedtalerne fra hver partigruppe, etter parla- gjenstod fra gårsdagens møte. mentariske ledere og etter statsministeren og finansmi- Vi går så til dagsorden nr. 102. nisteren samt etter øvrige medlemmer av Regjeringen in- Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil nenfor den fordelte taletid. presidenten foreslå at formiddagsmøtet om nødvendig Videre vil det bli foreslått at de som måtte tegne seg fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 15, til da- på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på gens kart er ferdigbehandlet. inntil 3 minutter. – Ingen innvendinger er kommet mot presidentens – Dette anses vedtatt. forslag, og det anses vedtatt. Etter ønske fra finanskomiteen vil presidenten foreslå Siv Jensen (FrP) [10:13:03] (komiteens leder og at sakene nr. 1–5 behandles under ett – og anser det som ordfører for sakene nr. 1 og 2):Finanskomiteen avgav sin vedtatt. innstilling om revidert nasjonalbudsjett 11. juni. Hensik- ten med budsjettrevidering er å justere budsjettet i for- hold til endringer i økonomiske rammebetingelser eller Sak nr. 1 ved særskilte behov for endringer i bevilgningsvedtak Innstilling fra finanskomiteen om Revidert nasjonal- som er oppstått etter at ordinært budsjett ble vedtatt. budsjett 2004 (Budsjett-innst. S. II (2003-2004), jf. Det er relativt beskjedne endringsforslag Regjeringen St.meld. nr. 2 (2003-2004)) har fremmet, og det bidrar selvsagt til mindre støy og uro om revidert nasjonalbudsjett enn vi har opplevd tidligere. Det er først og fremst det Regjeringen ikke har gjort – det Sak nr. 2 den har unnlatt å gjøre – som kanskje er mest kritikkver- dig. Innstilling fra finanskomiteen om tilleggsbevilgnin- Det er bare å slå fast at regjeringspartiene og Arbei- ger og omprioriteringer i statsbudsjettet medregnet folke- derpartiet, som søker å fremstille seg som hovedmotstan- trygden 2004 (Innst. S. nr. 250 (2003-2004), jf. St.prp. nr. dere i norsk politikk, nå har blitt enige om både statsbud- 63 (2003-2004)) sjettet og revidert nasjonalbudsjett for inneværende år. Det innebærer at disse fire partiene er enige om alt det Sak nr. 3 vesentlige i norsk politikk. Jens Stoltenberg og Arbeider- partiet har gjennom hele vinteren anklaget Regjeringen Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- for ikke å satse tilstrekkelig i kampen mot arbeidsledig- tingsrepresentantene Øystein Djupedal, Heidi Grande het. De har også høylytt kritisert sykehusenes økonomisk Røys og Audun Lysbakken om tiltak mot arbeidsledighet svært vanskelige situasjon og en rekke andre forhold. (Innst. S. nr. 245 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:51 Fremskrittspartiet er enig i at Regjeringen ikke har gjort (2003-2004)) nok på en rekke viktige områder, men det er bare å kon- statere at det ikke var mer enn 1,3 milliarder kr som skul- Sak nr. 4 le til for at Arbeiderpartiet kunne si seg såre fornøyd med situasjonen. Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- Det er ingen grunn til å tro at arbeidsledigheten vil bli tingsrepresentantene Siv Jensen og Per Sandberg om vesentlig redusert som følge av dette forliket. Arbeider- strukturelle endringer for å øke den økonomiske veksten partiet har flere ganger tatt til orde for å endre permitte- og redusere arbeidsledigheten (Innst. S. nr. 247 (2003- ringsreglene. Fremskrittspartiet foreslår det her i dag, 2004), jf. Dokument nr. 8:59 (2003-2004)) men Arbeiderpartiet stemmer imot. Det kommer derfor 18. juni – 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 3503 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin til å bli vanskelig å ta Arbeiderpartiet alvorlig fremover. kraftig som følge av at oljeprisen blir høyere, skal dette Det hjelper lite å sitte og kritisere tingenes tilstand på TV nærmest tas til orientering. når man lar være å rette opp skjevhetene når man faktisk Oljeprisforventningene dreier seg ikke bare om at det har sjansen. Arbeiderpartiet kan ikke fri seg fra å ta et vil bli overført betydelig flere milliarder kroner til Petro- helhetlig ansvar for den økonomiske politikken – for sy- leumsfondet. Det fører også til høyere pris på bensin og kehusøkonomien, for mangel på tilstrekkelige midler til diesel. Regjeringen har kalkulert med inntekter fra ben- kriminalitetsbekjempelse, for skatte- og avgiftspolitik- sinavgift og dieselavgift i det opprinnelige budsjettet. ken, for salg av forsvarseiendommer, for økt passgebyr Men her vises det ikke tilsvarende iver i å korrigere for og rettsgebyr, som særlig rammer dem med dårlig øko- anslagsendringer, fordi dette selvsagt innebærer å gi folk nomi, for skolene, for kommuneøkonomien, i det hele flest en fordel gjennom å redusere både bensin- og tatt alt som er avhengig av bevilgninger fra statens side. dieselavgiften slik at prisen på pumpene blir den som var Fremskrittspartiet konstaterer at verken Regjeringen forutsatt i budsjettet da det ble vedtatt i høst. eller Arbeiderpartiet følger handlingsregelen for bruk av Som jeg sa innledningsvis, er dette revisjon av bud- oljepenger, selv om begge parter søker å fremstille det sjettet, og det innebærer at Fremskrittspartiet ikke har slik. Handlingsregelen kan nå tolkes dit hen at forsvarlig forsøkt seg på en omkamp på flere politiske spørsmål, bruk av oljepenger er det nivået som Regjeringen og Ar- selv om det er flere forhold vi ikke var enig i da budsjet- beiderpartiet til enhver tid blir enige om. tet ble vedtatt. Vi har begrenset oss til å fremme forslag Fremskrittspartiet måtte tåle kritikk da vi la frem vårt på de områder der problemene synes mest akutte. alternative statsbudsjett i høst. Da brukte vi ifølge noen Fremskrittspartiet har først og fremst prioritert kam- altfor mye oljepenger, selv om vi foreslo å investere dem pen mot arbeidsledighet, en forbedring av sykehusenes i veibygging, næringsutvikling og lavere skatter og av- økonomi og økte midler til kriminalitetsbekjempelse. gifter. Da Regjeringen la frem revidert budsjett, brukte Fremskrittspartiet avviser også en rekke av de forslag til de selv like mye. Men da var det selvsagt helt forsvarlig kutt som Regjeringen har fremmet. Noen av kuttene ville og helt nødvendig. vi under en ordinær budsjettbehandling vært politisk enig Uansett er handlingsregelen en merkverdig konstruk- i, men vi er samtidig av den oppfatning at forutsigbarhet sjon, som burde avvikles snarest. Etter Fremskrittsparti- er så viktig at brå og ubegrunnede kutt midt i et budsjett- ets oppfatning er det ikke mulig å bortforklare det faktum år rett og slett ikke er forsvarlig. at staten bare blir rikere og rikere, mens viktige offentli- Det er grunn til fortsatt å bekymre seg for arbeidsle- ge oppgaver ikke blir løst på en tilfredsstillende måte. digheten. Etter Fremskrittspartiets oppfatning ville skat- Vi burde brukt denne unike muligheten til å satse på telettelser gitt viktige tilbudssidestimulanser til økonomi- vårt eget land, skape vekst, skape nye arbeidsplasser, en, som i sin tur ville medført økt vekst og dermed redu- bygge veier og senke skatte- og avgiftstrykket. Men sert arbeidsledighet. Det hadde også vært fornuftig å in- handlingsregelen står i veien, og overskuddet blir større vestere mer i veibygging og næringsutvikling over hele og større. landet. En enkel ting som å forbedre permitteringsregle- Fremskrittspartiet har sett seg lei på den unyanserte fi- ne i tråd med de krav som er kommet fra en rekke nærin- nanspolitiske debatt som oppstår som en konsekvens av ger og fra fagforeningene, ville vært et godt bidrag til at økte utgifter på ett område skal dekkes inn krone for mange av de bedriftene som ellers nå vil måtte gå til opp- krone på et annet område, uavhengig av hvordan denne sigelse. Det blir ikke færre ledige da. kronen brukes, og hvordan den påvirker utviklingen i Jeg registrerer at Arbeiderpartiet i flere offentlige de- norsk økonomi. La meg ta noen eksempler. Regjeringen batter har vært enig i mye av dette, men de må åpenbart er med rette bekymret for økningen i utgiftene over fol- ha endret oppfatning nå, siden de ikke stemmer for flere ketrygden. Men for å balansere budsjettet foreslår de å av disse forslagene i dag. redusere på helt andre budsjettposter fremfor å se på år- Det er vekstevnen som avgjør velferdsutviklingen i saken til veksten i utgiftene. Det er i hvert fall helt sik- Norge. Og der er det avgjørende å fremme verdiskaping kert at det ikke blir færre arbeidsledige, færre trygdede og produktivitet både i offentlig og i privat sektor. Da eller færre sykmeldte av å redusere bevilgningen til as- blir det underlig at Regjeringen avviser behovet for en faltering av veier, kutte i midler til innovasjon og nyska- mer aktiv næringspolitikk og en offensiv og vekstska- ping eller ta den berømte ostehøvelen og kutte litt i hytt pende økonomisk politikk, som nettopp er grunnlaget for og pine på en rekke budsjettposter. å fremme vekst og verdiskaping. Et annet snodig eksempel blir synlig når Regjeringen Vi etterlyser også større strukturelle reformer fra Re- bruker oljepenger for å kompensere for at staten taper gjeringens side – strukturelle reformer som vil effektivi- skatteinntekter. Men de vil ikke bruke den samme meka- sere offentlig sektor og økonomiens virkemåte. Regjerin- nismen overfor alle de kommunene som opplever svikt i gen har lenge sagt at de vil satse på å styrke grunnlaget skatteinntektene. Kommunene må klare seg med mindre for et vekstkraftig næringsliv og økt effektivitet i offent- penger, er svaret fra Regjeringen. lig virksomhet. Men hvor blir det egentlig av de konkrete Et tredje eksempel er når Regjeringen konstaterer at tiltakene? Jeg håper at disse vil komme mer til syne i for- trygdeutgiftene blir høyere enn forutsatt da vi vedtok bindelse med høstens statsbudsjett. budsjettet i høst. Det blir korrigert for ved å kutte på en I revidert budsjett har Regjeringen en bred omtale av rekke andre områder. Men når statens inntekter øker petroleumsbeskatningen. Fremskrittspartiet har over 18. juni – 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 3504 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 2004 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin lengre tid advart mot at petroleumsnæringen kan komme og hva vi skal leve av i dette landet i mange tiår frem- til å møte en negativ utvikling med mindre nødvendige over. grep blir tatt. Så langt er det dessverre bare å slå fast at Helt avslutningsvis vil jeg ta opp de forslag i innstil- det ikke er politisk vilje til handling blant stortingsflertal- lingen som Fremskrittspartiet fremmer enten alene eller let, siden vi allerede er inne i den såkalte forvitringsba- sammen med andre partier. nen. De forslag Regjeringen varsler de vil fremme til høsten, er langt fra tilstrekkelig og vil kun ha marginal Presidenten: Representanten Siv Jensen har tatt opp virkning på aktivitetsnivået på norsk sokkel. Fremskritts- de forslag hun refererte til. partiet har tatt innover seg de anbefalinger som er kom- Det blir replikkordskifte. met fra både oljeselskapene, leverandørindustrien og fag- bevegelsen, og vi mener det er helt nødvendig å endre (A) [10:26:27]: Det er jo nett- særskatten for nye funn. Men dette vil vi komme nærme- opp det Arbeiderpartiet gjør, nemlig å bruke sjansen til å re tilbake til i forbindelse med høstens budsjettbehand- rette opp alvorlige feil ved Regjeringens forslag i revi- ling. dert nasjonalbudsjett, mens Fremskrittspartiet ikke får til Dagens debatt kommer sikkert til å bære preg av et særlig mye i virkelighetens verden ved å sette seg langt iherdig forsøk fra Arbeiderpartiet på å bortforklare det ut på sidelinjen for annen gang når det gjelder budsjettet de nå har gjort i revidert budsjett – eller kanskje det de for i år. Det blir mest penger til bruk i TV-debatter av ikke har gjort. Men det er det ikke mulig å gjøre med den slags opposisjonsvirksomhet. troverdighet. Arbeiderpartiet har lagt seg flat for Regje- Det er interessant å merke seg at representanten Siv ringen. Det er ikke mulig å bortforklare alt det man tid- Jensen angrep Arbeiderpartiet mer enn Regjeringen. Det ligere har varslet at man skal gjøre noe med, men som er vel et ledd i den nye strategien i forhold til å kunne man nå lar være å gjøre noe med når man de facto har komme inn i regjeringskontorene på et senere alternativ sjansen. at hun nå begynner å godblunke til Regjeringen. Jeg ser i Arbeiderpartiets dobbeltkommunikasjon føl- Nå har Fremskrittspartiet ikke tatt seg bryet med å gende: De varsler nødvendigheten av påplusninger både presentere et samlet alternativ, så det er litt vanskelig å få her og der. Det kan vi lese i avisen hver eneste dag, at oversikt over hvor mye mer oljepenger Fremskrittspartiet Arbeiderpartiet ikke er fornøyd verken med kommune- mener det er forsvarlig å bruke i årets budsjett. Men jeg økonomien eller med tingenes tilstand generelt. Men det går ut fra at de til høsten ikke har tenkt å sette seg på si- er siden de skal gjøre noe med det – kanskje neste år, delinjen, men vil bruke det som en treningsøkt for regje- kanskje året etterpå, men ikke nå, ikke nå når de har sjan- ringssamarbeid med Høyre etter valget. Hvor mye olje- sen til å gjøre noe med det. penger har så Fremskrittspartiet tenkt å smøre det sam- Så kan jeg ikke la være å bemerke at Arbeiderpartiet livet i regjeringskontorene med? til enhver tid skaper et inntrykk av at det er motsetninger mellom å redusere skatte- og avgiftstrykket på den ene Siv Jensen (FrP) [10:27:51]: Nei, Arbeiderpartiet siden og å ha klarere prioritering knyttet til økte offentli- har ikke brukt sjansen. Arbeiderpartiet varslet ganske tid- ge utgifter på den andre siden. Samtidig er det et faktum lig at det var nødvendig å plusse på minimum at det har blitt gitt noen milliarder kroner i skattelettelser 700 mill. kr til landets sykehus. Det har de ikke klart. De så langt i denne perioden. Og nå ser det ut til å være greit. kunne ha klart det hvis de hadde gått sammen med Frem- Eller er det slik at vi kan måtte forvente at Arbeiderpar- skrittspartiet og SV under behandlingen av revidert bud- tiet vil øke disse skattene og avgiftene og bringe dem til- sjett. Det gjorde de ikke. bake til det nivå de opprinnelig var på, for å få råd til å fi- Det er ikke slik at vi ikke har fremmet et alternativ til nansiere alle de løftene som de skal innfri siden? Det er revidert. Hvis Svein Roald Hansen hadde lest innstillin- ikke godt å si. gen som ligger på pulten i salen, ville det være lett å se at Jeg har lyst til å slå fast at det ikke er motsetninger Fremskrittspartiet har reversert en del kutt, kommet med mellom å lage et konkurransedyktig skatte- og avgifts- noen påplusninger og noen endringsforslag i forhold til system på den ene siden og samtidig finne rom for riktige det som Regjeringen gjorde. og nødvendige påplusninger der hvor det er en statlig Når det gjelder bruk av oljepenger i forbindelse med oppgave å løse velferdsutviklingen. Det det dreier seg høstens statsbudsjett, vil vi komme tilbake til det. Men om, er å ha en grunnleggende forståelse av at et konkur- jeg vil også minne om en vesentlig ting: Fremskrittspar- ransedyktig skatte- og avgiftsregime skaper grunnlag for tiet er det partiet i denne sal som faktisk også evner å kut- vekst. Det gjør det mulig over tid for staten å hente inn te betydelig i en rekke av de utgiftene som staten i dag flere inntekter fra skatter og avgifter, som en konsekvens har, og som andre kan løse på en mye, mye bedre måte av at hjulene vil gå fortere rundt i økonomien. Jeg synes enn staten. at Arbeiderpartiet med fordel kunne kommet ut av det re- toriske sporet de nå befinner seg på, og begynt å diskute- Torbjørn Hansen (H) [10:29:10]: Fremskrittspar- re dette i en noe mer konstruktiv sammenheng, rett og tiet startet sin merknad om den økonomiske situasjonen slett fordi skatte- og avgiftspolitikken ikke må begrense med å påstå at utviklingen i økonomien slett ikke er så seg til å være et spørsmål om misunnelse i forhold til na- god som det Regjeringen mener. I en annen merknad boen. Det må være et spørsmål om hvordan vi skal leve, skriver Fremskrittspartiet at norsk økonomi har nesten 18. juni – 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 3505 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin ingen vekst. Svartmalingen begynner altså å bli en prak- mot andre parti i denne salen og fått fleirtal for det, og sis for Fremskrittspartiet. dermed òg fått fleirtal for å hindre store kutt i sjukehus- I debatten etter finanstalen 8. oktober 2003 sa repre- sektoren? sentanten Jensen: «Regjeringen anslår veksten i økonomien neste år Siv Jensen (FrP) [19:03:06]: Fremskrittspartiet har til 2,5 pst. Men hvorfor i all verden skulle vi tro på den selv ved flere anledninger fremmet tilsvarende forslag, prognosen?» rett og slett fordi mange av landets sykehus står overfor I Aftenposten 11. februar i år påstod representanten en vanskelig situasjon. Men jeg har lyst til å understreke Jensen at «det knapt går rundt i norsk økonomi». at mange av de utfordringene vi står overfor som en kon- Og i Fremskritt 3. april sier hun: sekvens av hele sykehusreformen, er ikke løst ved bare «Norsk økonomi er inne i en dyster utvikling. Ar- ensidig å putte mer penger inn i sektoren. Det dreier seg beidsledigheten fortsetter å stige, og lønnsomheten i også om å effektivisere og rasjonalisere driften på en god næringslivet svikter.» måte. Jeg tror at vi, selv om flere av oss erkjenner nød- Virkeligheten er jo tvert imot at veksten i år ventes å vendigheten av også å bruke mer penger, rett og slett for- bli godt over 3 pst., fem ganger høyere enn det den var i di konsekvensene av ikke å gjøre det betyr lengre køer, at 2003. Statistisk sentralbyrå spår fortsatt lav rente, lav in- færre pasienter får behandling, også må være ærlige nok flasjon, høyere vekst, bedre lønnsomhet i bedriftene og at til å si at en gjennomføring av en slik omfattende reform ledigheten vil synke. tar tid. Da må vi også ha litt is i magen i forhold til at en Pessimisme er altså blitt Fremskrittspartiets varemer- del av de strukturelle endringene som skal til, må få tid ke i den økonomiske debatten. Kan representanten Jen- til å bli gjennomført. sen si litt om det faglige grunnlaget for disse dystre fram- tidsutsiktene? Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [19:04:17]: I Kristeleg Folkeparti er me veldig fornøgde med innføringa av etis- Siv Jensen (FrP) [19:00:26]: Jeg har også sett hva ke retningslinjer for Petroleumsfondet. I verdssaman- Statistisk sentralbyrå har sagt. I Dagens Næringsliv i dag heng gjer dette at Noreg er heilt i tet. Føremålet med etis- er det lett å se hvilke prognoser de gir for de kommende ke retningslinjer er nettopp å hindra at vår velstand skal år. Ja, renten vil holde seg lav, sier de, men arbeidsledig- føra til ulykke for andre. heten vil reduseres virkelig dramatisk. Den vil komme Når det gjeld etiske retningslinjer for Petroleumsfon- helt ned til 3,8 pst. i 2007. Hvis det er Regjeringens defi- det, har eg behov for å få ei viss presisering av Fram- nisjon av et dramatisk fall i ledigheten, tror jeg ikke vi stegspartiet si haldning. Dei er med på ein samrøystes har samme virkelighetsoppfatning av hva arbeidsledig- merknad frå komiteen der det står at ein ser positivt på at hetsnivået bør ligge på. Regjeringa etablerer etiske retningslinjer, men så går Samtidig slår også Statistisk sentralbyrå fast at det er Framstegspartiet ut av fleirtalet når fleirtalet presiserer at forbruksveksten og oljeinvesteringene som driver økono- det er to grunnleggjande etiske forpliktingar som skal ta- mien. De sier rett ut at det er liten grunn til å tro at den kast vare på gjennom forvaltinga, nemleg å sikra at kom- samme veksten vil finne sted i Fastlands-Norge. Det er mande generasjonar får del i oljeformuen, og å respekte- dette Fremskrittspartiet har advart mot. Vi har hele tiden ra grunnleggjande rettar for dei som vert berørte av verk- sagt at det som er avgjørende for utviklingen i norsk øko- semda til selskapa fondet investerer i. nomi, er at veksten kommer i alle landets små og mel- Eg håpar at Framstegspartiet kan presisera litt korleis lomstore bedrifter. For det er der man til syvende og sist dei ser på denne tematikken? må ansette flere mennesker for at hjulene skal gå rundt. Siv Jensen (FrP) [19:05:27]: Representanten Sør- Heidi Grande Røys (SV) [19:01:46]: Framstegspar- fonn skal være litt forsiktig med å kaste stein i glasshus. tiet og SV har begge 1 milliard til sjukehusa i våre opp- Da et flertall i denne salen fremmet forslag i fjor nettopp legg for revidert nasjonalbudsjett. Siv Jensen var sjølv om å få vurdert og utredet mulighetene for å få innført inne på at sjukehusa er i ein særdeles vanskeleg situa- etiske retningslinjer i Petroleumsfondet, var Fremskritts- sjon. Dessverre får vi ikkje fleirtal for det. SV har difor partiet en del av det. Da stemte Kristelig Folkeparti imot fremma eit forslag om å skubbe på balansekravet til forslaget. Det var altså et helt annet flertall i denne salen helseføretaka til utgangen av 2006 og ikkje 2005, slik som jobbet for å få dette til. Vi var med på det fordi vi som det er no. også ser mulighetene for og nødvendigheten av å kunne Det kom fram på eit styremøte i Helse Vest denne innføre praktiserbare retningslinjer. Og vår vurdering er veka at Helse Vest har eit underskott på 873 mill. kr. På at det Regjeringen har lagt opp til i revidert budsjett, er grunn av balansekravet, som det dessverre ikkje er fleir- godt og dekkende. Vi har altså ikke hatt behov for å skri- tal for å skubbe på, må halvparten av den effektiviseringa ve lange og utfyllende merknader til det, når vi har tatt skje i inneverande år. Det er altså for seint i forhold til Regjeringens vurderinger til orientering. store kutt og mange nedskjeringar i sjukehussektoren å skubbe på balansekravet i statsbudsjettet for 2005. Morten Lund (Sp) [19:06:35]: Det er mange økono- Kvifor stør ikkje Framstegspartiet SV sitt forslag om å miske teorier som er utprøvd under denne regjeringen. skubbe på balansekravet, slik at vi kunne fått eit press Én av teoriene er at store skattekutt til personer gir mode- 18. juni – 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 3506 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 2004 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin rate lønnsoppgjør og dermed økt konkurransekraft for skulle bli enig med regjeringspartiene om revidert bud- bedriftene og økt sysselsetting. Fremskrittspartiet bruker sjett i år. også denne anledningen til å etterlyse store skattekutt For at vi i dag skal ta medansvar også ved revisjon av med denne teorien som begrunnelse. budsjettet, så måtte det flere viktige endringer til. Statsbudsjettet for 2002 gav oss store skattelettelser I budsjettavtalen med regjeringspartiene har Arbeider- med fremskrittspartiprofil. 80 pst. av lettelsene gikk til partiet fått styrket kampen mot ledighet, vi har styrket 20 pst. av de rikeste. I tillegg ble det gitt fritak for utbyt- innsatsen for forskning og nyskaping og bedret sykehus- teskatt som gjorde at det ble utbetalt 41 milliarder kr enes økonomi med en samlet ramme på 1,3 milliarder kr. skattefritt. Lønnsoppgjøret i 2002 ble rekorddyrt – pluss Den største utfordringen vi står overfor i norsk økono- 5,3 pst. Fremskrittspartiet tror likevel på denne teorien, mi, er den høye arbeidsledigheten. Til tross for at norsk så vidt jeg har skjønt. økonomi er inne i en periode med god vekst, har det ikke Hva gikk feil med virkeligheten i 2002, eller er det blitt færre arbeidsledige. Summen av registrerte ledige teorien som er blitt motbevist? og personer på ordinære arbeidsmarkedstiltak har vært stabil siden i fjor høst. Det er også stor usikkerhet knyttet Siv Jensen (FrP) [10:37:47]: Rett skal være rett. Jeg til utviklingen i ledigheten framover. Senest i går anslo kom i skade for å forsnakke meg i mitt forrige replikk- Statistisk sentralbyrå at reduksjonen i ledigheten fram- svar. Regjeringspartiene stemte for i salen, men de var over vil bli liten, ja kanskje bare 0,5 pst. fram til 2006. imot innstillingen slik den lå fra finanskomiteen. Da skulle man tro at Regjeringen i revidert budsjett Jeg er ikke sikker på om jeg oppfattet spørsmålet fra ville satse på en aktiv politikk for å skape nye arbeids- Morten Lund. Men jeg kan fortsatt ikke se at dette er noe plasser og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk. Men den problem, eller at det er noen motsetning mellom det å gi gjorde det motsatte – kuttet i arbeidsmarkedstiltak og skattelettelser og samtidig å ha en klar profil på hvilke kuttet i innsatsen for forskning og nyskaping. Det må satsingsområder man ønsker å styrke, snarere tvert imot. tyde på at Regjeringen sier seg fornøyd med en situasjon Og så må man ikke få seg til å tro at det å gi skattelettel- hvor rundt 100 000 er arbeidsledige. Regjeringen var ser i seg selv ikke vil innebære at også de med høy lønn heller ikke villig til å videreføre de ekstra 6 000 tiltaks- vil få skattelettelser. Det er nå en gang slik at jo mer man plassene som ble opprettet for første halvår i år etter av- tjener, jo mer betaler man i skatt. Vi må ikke prøve å tale mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene. dreie skattedebatten ensidig dit hen at vi sier at de som Arbeiderpartiet mener at det er viktig å hindre at den betaler minst i skatt, skal få størst skattelette. Det kan jo høye arbeidsledigheten nå får lov å bite seg fast. Det er til sjuende og sist ende opp med at man faktisk får en en stor fare for at noen stenges varig ute av arbeidsmar- gave på inntekt man ikke betaler skatt av. kedet, selv om økonomien vokser og renten er lav. Det er Fremskrittspartiet har alltid vært opptatt av å bedre derfor ikke en god strategi å gjøre som Regjeringen: sitte den sosiale profilen i skattesystemet, og det innebærer at og håpe på at det skal ordne seg. Da risikerer vi at mange vi kommer til å fortsette å fremme forslag om å bedre arbeidsledige aldri kommer tilbake i jobb. Arbeiderpar- den sosiale profilen gjennom å øke lettelsene fra bunnen. tiet verken kan eller vil støtte en slik politikk. Jeg er der- for glad for at det i budsjettavtalen med regjeringspartie- ne ble enighet om 4 000 flere tiltaksplasser for andre Presidenten: Replikkordskiftet er omme. halvår 2004 enn det Regjeringen foreslo. På et seminar om arbeidsledigheten i Stortingets fi- Hill-Marta Solberg (A) [10:39:23]: Jeg har mange nanskomite 12. mai i år konkluderte arbeidsdirektøren ganger sagt at i politiske saker hopper Fremskrittspartiet med følgende: rundt, og det er ikke alltid så godt å vite hvor man har «Arbeidsmarkedstiltakene har en positiv effekt på dem. Men på ett område er de absolutt til å kjenne igjen, deltakernes framtidige yrkeskarriere – særlig for per- og det er når de står utenfor innflytelse. Da er de virkelig soner med særskilte problemer på arbeidsmarkedet.» til å kjenne igjen. Og da er det slik vi så representanten Erfaringen viser at målrettet innsats overfor arbeidsle- Siv Jensen i dag, der man står på sidelinjen og roper. Da dige og yrkeshemmede er god samfunnsøkonomi. blir de politiske angrepene både urimelige og nokså unyan- Arbeiderpartiet mener også at ordningen med 42 serte, og faktisk litt vanskelige å ta på alvor. ukers permitteringsrett bør opprettholdes med dagens le- Sist høst, da Fremskrittspartiet, som i sin tid innsatte dighetstall, og vi er fornøyd med at regjeringspartiene er Bondevik II-regjeringen, ikke ville bidra til at statsbud- enig med oss i det. Forslaget om 26 uker, slik det forelå sjettet ble vedtatt og stilte seg selv på sidelinjen, tok Ar- fra Regjeringen, blir dermed avvist. Det hørtes ut som re- beiderpartiet ansvar og forhandlet fram en avtale med re- presentanten Siv Jensen ikke hadde fått med seg dette. gjeringspartiene. Det førte til en styrket innsats i kampen Norge skal være et av verdens mest nyskapende land, mot ledighet, mer til skole og eldreomsorg i kommunene sier Regjeringen. Senest for en uke siden gjentok statsmi- og mer til helse. nisteren det. Det var derfor med stor undring vi måtte konstatere at I arbeidet for innovasjon og nyskaping sier Regjerin- Regjeringen i vår kom til Stortinget med forslag om kutt gen én ting, men den gjør noe annet. Da revidert budsjett på de fleste områdene Arbeiderpartiet prioriterte før jul. ble framlagt, gikk det store rystelser gjennom alle dem Det var derfor langt fra noen selvfølge at Arbeiderpartiet som jobber med innovasjon og nyskaping. 18. juni – 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 3507 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin Det er ikke lenger siden enn 10. februar at nærings- og kan føre til at foretakene må gjennomføre strukturtiltak handelsminister Gabrielsen på en stor konferanse om som ikke har en god helsefaglig begrunnelse, og til inn- Innovasjon 2010 sa følgende: sparinger som vil gå på bekostning av tilbudet til pasien- «For å sikre vår verdiskaping må vi ta et felles løft tene. for innovasjon i hele landet.» Gjennom budsjettavtalen sikret Arbeiderpartiet helse- Det Gabrielsen glemte å si, var at Regjeringen ikke foretakene ½ milliard kr mer i år. Gjennom denne øknin- hadde tenkt å bli med på det løftet. Tvert imot, tre måne- gen håper vi å unngå omstillinger som vil gi dårligere til- der senere kom den med forslag til en rekke kutt i bevilg- bud til pasientene. ningene til innovasjon. Kutt på nærmere 200 mill. kr vil- Det at Regjeringen også i revidert nasjonalbudsjett i år le betydd bråstopp for en rekke prosjekter. foreslo økte egenandeler på helseområdet, føyde seg inn i Når vår tradisjonelle industri sliter, det gjelder både rekken av budsjettforslag fra Bondevik II-regjeringen innenfor fiskeri og innenfor metall, så er det ekstra viktig – aldri et budsjettforslag uten økte egenandeler! Ar- å satse sterkt på at nye arbeidsplasser kan bli etablert. beiderpartiet har i avtalen med regjeringspartiene i vår Regjeringens forslag ville fått særlig store konsekven- fått rettet opp dette. ser for nyetablerere, for gründere og for bedrifter i en tid- Helt til slutt: I revidert budsjett er tømming og heving lig fase. av den islandske tråleren «Gudrun Gisladottir» omtalt. I budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og regje- Etter at revidert budsjett ble lagt fram, har Regjeringen ringspartiene nå i revidert budsjett blir disse kuttene ret- omgjort tidligere beslutning om å heve tråleren, som lig- tet opp. Det blir heller ikke noe av Regjeringens forslag ger sunket i Nappstraumen. Tråleren representerer en om kutt på kompetanseutviklingsprogrammet, på næ- forurensningsfare i et viktig fiskeriområde, og jeg er der- ringsrettet forskning, på fiskeri- og havbruksområdet, på for glad for at et flertall i Stortinget holder fast ved at bå- havforskning og fiskeriforskning eller på verdiskaping ten skal heves. innenfor landbruket og skogbruket. Jeg er glad for at vi Det er viktig at dette blir klargjort før Stortinget går har forhindret disse kuttene i bevilgninger som er viktige fra hverandre. Jeg viser derfor til det omdelte forslag, for forskning og for innovasjon. nr. 73. Jeg tar med dette opp forslaget samt øvrige for- I debatten om skattemeldingen for en uke siden hev- slag i innstillingen som Arbeiderpartiet er med på. det Høyres at Arbeiderpartiet ikke var opptatt av å skape. I dag bør Sanner være glad for at Ar- Presidenten: Representanten Hill-Marta Solberg har beiderpartiet har forhindret den rasering av innsatsen for tatt opp de forslag hun refererte til. nyskaping hans egen regjering la opp til. Det blir replikkordskifte. Jeg er også fornøyd med at det har blitt flertall for Ar- beiderpartiets forslag om en ny vurdering av regelendrin- Jan Tore Sanner (H) [10:48:54]: «Aldri et budsjett- ger i SkatteFUNN. Slik ordningen i dag er utformet, gis forslag uten økte egenandeler», sier representanten Hill- det ikke fradrag for arbeidsinnsats som ikke er lønnet. Marta Solberg. Ja, på seg selv kjenner man andre. Dette medfører at mange små virksomheter, som enkelt- Jeg står her med en liste over alle budsjettforslag hvor personforetak og gründere, ikke kan benytte seg av ord- Arbeiderpartiet har foreslått økte egenandeler – i 1995, i ningen. Det mener Arbeiderpartiet er uheldig. 1996 og i 1997. Og hvis jeg ikke tar helt feil, var det re- Jeg vil helt spesielt nevne de store utfordringene som presentanten Hill-Marta Solberg som da var sosialminis- Årdal og Høyanger i Sogn og Fjordane står overfor. Flere ter, og som var arkitekten bak forslagene om økte egen- hundre industriarbeidsplasser vil bli nedlagt i løpet av andeler. noen få år. Nedbemanningen vil få alvorlige konsekven- Jeg stiller meg helt uforstående til at man karakterise- ser for alle som blir rammet, både ansatte i aluminiums- rer 6 kr mer for et legebesøk som usosialt, samtidig som verkene, familiene deres og lokalsamfunnene. Arbeider- Arbeiderpartiet over natten ønsker å fjerne kontantstøtten partiet mener at Hydro har et ansvar for å bidra til alter- til familier som har tillit til at ordningen skal videreføres, nativ næringsutvikling i Årdal og Høyanger, men at også og som har belaget seg på det. 3 600 kr pr. måned ville staten må bidra aktivt. en familie som hadde forventet å få kontantstøtte, ha be- I budsjettforhandlingene med regjeringspartiene høs- holdt. Det er usosialt. ten 2003 var det derfor et viktig krav at Regjeringen måt- te forplikte seg til en aktiv innsats for å skaffe nye ar- Hill-Marta Solberg (A) [10:50:16]: Det nytter ikke å beidsplasser i Årdal og Høyanger. Så kom Regjeringens bruke statistikk for å bortforklare at den sittende regje- forslag: 5 mill. kr til omstillingsarbeidet. Det er for in- ring har kommet til Stortinget med historiens største øk- genting å regne. I avtalen om revidert budsjett er det nå ning i egenandeler – og har gjort det i de to siste års bud- blitt enighet om å bevilge til sammen 100 mill. kr til en sjettforslag. Heldigvis ble en del av disse kraftige øknin- tiltakspakke for Årdal og Høyanger. 50 mill. kr bevilges gene redusert i budsjettavtalen før jul. i 2004 og resten i statsbudsjettet for 2005. Det er da ikke mening i å bruke tidligere økninger i I Regjeringens omtale av sykehusenes økonomi i bud- egenandeler som argumentasjon for nye økninger! Det sjettet framkommer det at underskuddene i helseforeta- skulle ha vært omvendt! Nettopp fordi Regjeringen kom kene i 2004 ser ut til å bli om lag 1 milliard kr høyere enn med så kraftige økninger i budsjettet for 2003, og med så tidligere antatt. Arbeiderpartiet er bekymret for at dette kraftige økninger i budsjettet for 2004, blir det ekstra me- 18. juni – 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 3508 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 2004 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin ningsløst å foreslå nye økninger i egenandelene også i re- Arbeiderpartiet har sagt seg fornøyd med å rette opp vidert nasjonalbudsjett. noen av de omkampene man vant i fjor. Her finnes ingen Jeg er fornøyd med at regjeringspartiene i Stortinget offensiv mot ledigheten, og bevilgningene til sykehusene har vært med på å reversere de siste økningene. er ikke tilstrekkelige i forhold til det balansekravet som Regjeringen har fredet sammen med Arbeiderpartiet. Presidenten: Siv Jensen – til replikk. Stå på krava, heter det gjerne i arbeiderbevegelsen. Vi Representanten får bare én replikk, siden vi har et de- har vondt for å se at det er det Arbeiderpartiet har gjort battopplegg som dette. (Munterhet i salen) her. Hadde ikke Arbeiderpartiet sett seg bedre tjent med å være mer kravstor i denne runden enn det man har vært Siv Jensen (FrP) [10:51:17]: Konkrete spørsmål til her? representanten Solberg: Hvor mange færre reelt arbeids- ledige tror Arbeiderpartiet det vil bli – som en konse- Hill-Marta Solberg (A) [10:55:18]: I motsetning til kvens av avtalen om revidert budsjett? Neste spørsmål: de tradisjonene som representanten Bjørlo Lysbakken Hvor mange flere arbeidsledige tror Arbeiderpartiet det bærer med seg, har Arbeiderpartiet alltid vært veldig vil bli, som følge av at flere bedrifter nå vil gå til oppsi- opptatt av å få noe til, og vi får faktisk noe til i revidert gelse i stedet for å ta i bruk permittering – som en konse- nasjonalbudsjett – noen viktige ting. kvens av at arbeidsgivernes belastning fortsatt er ti dager, Vi har fått svært mange positive tilbakemeldinger til i stedet for tre, slik det var før jul? Arbeiderpartiets stortingsgruppe fordi vi ikke minst har Siste spørsmål: Når kan vi forvente at Arbeiderpartiet klart å få bort disse meningsløse kuttene i arbeidet for vil gjennomføre alt det de nå lover i dagsavisene rundt nyskaping og etablering av nye arbeidsplasser. Vi har omkring – som de ikke innfrir gjennom reelle forhandlin- også fått veldig mange positive tilbakemeldinger fordi vi ger med regjeringspartiene, nå når de har sjansen? Blir har styrket innsatsen for de arbeidsledige, og vi har fått det først når Arbeiderpartiet kanskje kommer i regjering? positive tilbakemeldinger fordi vi har klart å få en økning Jeg synes det kunne være veldig interessant å høre repre- på ½ milliard kr til sykehusene. Derfor synes jeg at iste- sentanten Solbergs betraktninger om dette. denfor å karakterisere dette som puslete burde SV vært voksne nok, store nok, til å si at ja, her er noen viktige Hill-Marta Solberg (A) [10:52:31]: Nå har ikke ting på plass. I stedet velger man altså å karakterisere Fremskrittspartiet noen omfattende erfaring med å inngå dette som puslete. Det sier jeg meg sterkt uenig i. Det er budsjettavtaler i Stortinget, men noe har de jo. Jeg skal viktige ting som har blitt løst i denne budsjettavtalen. ikke plage representanten Siv Jensen med å repetere hva Fremskrittspartiet den gangen fikk til. For å si det slik: Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [10:56:27]: Først vil eg Det var ikke akkurat noen kioskveltere som kom ut av de seia at det er svært bra at Arbeidarpartiet viste ansvar og budsjettavtalene. Det var uhyre vanskelig å se sammen- medverka til ei ryddig behandling av revidert nasjonal- hengen mellom det Fremskrittspartiet da fikk til, og det budsjett. Men før avtala mellom Arbeidarpartiet og re- som de ellers slår om seg med i stortingssalen og i andre gjeringspartia var eit faktum, sa Arbeidarpartiet til media sammenhenger. Så når Fremskrittspartiets representant at dei ville finansiera sitt alternative reviderte opplegg Siv Jensen massivt angriper avtalen Arbeiderpartiet har med bl.a. sterke kutt i kontantstøtta. inngått med Regjeringen, synes jeg det er ganske me- Eg har grubla ein del på dette. Eg har sikkert spurt om ningsløst. det før, men det er likevel noko eg ikkje heilt får til å gå i Så er det slik at 4 000 tiltaksplasser betyr at 8 000– hop. Meiner Arbeidarpartiet for ramme alvor at dei pri- 10 000 flere personer får mulighet til å prøve seg i ar- mært ønskte meir eller mindre å avvikla kontantstøtta frå beidsmarkedstiltak, fordi det ganske sikkert er større 1. juli i år, med dei konsekvensane det ville få for mange sjanser for at de kommer over i varig arbeid med en slik barnefamiliar? Eg tenkjer då spesielt på dei småbarnsfa- mulighet. Når viktige prosjekter innenfor nyskaping og miliane som har ein økonomi som så vidt går rundt, og nyetablering kan gjennomføres fordi vi får redusert kut- som i aller høgaste grad har basert seg på inntektene frå tene fra Regjeringen, kan det også bli skapt nye arbeids- kontantstøtta. Eg håpar at representanten Solberg kan gje plasser som ellers ikke ville ha kommet. meg ei god og pedagogisk forklaring på dette, for eg må innrømma at eg slit litt med å forstå det. Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [10:53:55]: Det er ikke til å unngå at en kan undres noe over det sprik som Hill-Marta Solberg (A) [10:57:44]: Jeg tror det er en er mellom resultatet av forhandlingene mellom Arbeider- litt for stor utfordring på 1 minutt å gjøre rede for all den partiet og regjeringspartiene, og den radikale profilen uenighet som eksisterer mellom Arbeiderpartiet og som Arbeiderpartiet har markedsført den siste tiden. Kristelig Folkeparti når det gjelder synet på kontantstøt- Det vi har fått på bordet, er et puslete forlik som har ten. Vi er grunnleggende uenige i den ordningen. kostet Regjeringen småpenger, og som attpåtil er saldert Vi er for veldig gode ordninger for barnefamiliene på med det som Høyre og Arbeiderpartiet tidligere har vært alle områder. Men det meningsløse med kontantstøtten er enige om var det fremste kjennetegnet på dyp uansvarlig- at det eneste vilkåret for å få denne støtten er at man ikke het, nemlig å bruke flere oljekroner enn det Regjeringen benytter seg av en barnehageplass. Det synes vi er en har foreslått. feilslått familiepolitikk. Derfor er vi uenig i det. Derfor 18. juni – 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 3509 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin har vi også i våre alternative budsjetter tatt høyde for at At vi inngikk en avtale om at det ikke skulle behand- kontantstøtten ikke skulle videreføres om vår politikk les i forbindelse med revidert, er riktig. At vi ikke kan hadde blitt gjennomført. Det står vi fast ved. Det er et binde Regjeringen i alle andre komiteer fordi vi har en faktum. avtale om budsjettet, er også riktig. Men det som over- Så er jeg litt overrasket over at representanten Sørfonn rasket meg, er hvor om å gjøre det var å få dette igjen- er så fortvilet over at vi kan tenke oss å ta ting fra folk, nom i Stortinget, og at man absolutt, nærmest gjennom et for han representerer jo et parti som gjennom Regjerin- benkeforslag i næringskomiteen, ville bruke det flertallet gen har redusert dagpengene til folk som er arbeidsledi- man hadde sammen med Fremskrittspartiet, for å si opp ge, uten å blunke, og som har tatt fra dem feriepengene avtalen. Det overrasket mange, ikke minst næringen, som og redusert rettighetene f.eks. til arbeidsledige. føler seg fullstendig overkjørt av det politiske flertallet.

Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. (Sp) [10:59:07]: De partiene som i utgangspunktet skulle være hovedmotstandere i Jan Tore Sanner (H) [11:02:23]: Optimismen er til- denne salen, har nå inngått en budsjettavtale både om bake i næringslivet. Den økonomiske veksten blir større statsbudsjettet for inneværende år og om revidert nasjo- enn forventet. Det skapes nye arbeidsplasser, og arbeids- nalbudsjett. Dette burde ikke minst Kristelig Folkeparti ledigheten går ned. Nedgangen i arbeidsledigheten har være særdeles godt fornøyd med, for man har på den må- kommet raskere og vært større enn vi la til grunn da ten unngått en ytterligere høyredreining av politikken statsbudsjettet for 2004 ble vedtatt. ved å holde Fremskrittspartiet utenfor budsjettavtalen. I I går kunne Statistisk sentralbyrå melde at «det ventes så måte er det positivt at også Arbeiderpartiet har tatt an- fortsatt lave renter, lav inflasjon og høyere vekst i norsk svar. økonomi framover». Dette er positivt. Det betyr flere ar- Men man kan ikke la være å undres på hvordan det må beidsplasser, større verdiskaping og mer velferd. føles for Arbeiderpartiet å bli utsatt for det som vi opp- Dette har ikke kommet av seg selv. Selvsagt hjelpes vi levde under behandlingen av revidert. Da tenker jeg på av positive internasjonale konjunkturer. Mer moderate oppsigelsen av fiskeriavtalen, som var et av Regjeringens lønnsoppgjør virker også positivt inn. Men det er heller forslag. Arbeiderpartiet hadde altså forhandlet seg fram ikke tvil om at Regjeringens politikk virker. En stram fi- til en avtale om å beholde avtalen. Da forutsetter jeg at nanspolitikk har bidratt til lavere renter og en mer kon- det var fordi Arbeiderpartiet mente dette oppriktig og ær- kurransedyktig krone. Betydelige skattelettelser har bed- lig og var opptatt av å beholde avtalen. Så opplevde vi ret bedriftenes rammebetingelser. En sterkere satsing på altså at omtrent samtidig som man forhandlet om en bud- forskning, utvikling og innovasjon legger et viktig sjettavtale, satt det andre på et annet rom og skrev forslag grunnlag for fremtidens arbeidsplasser og velferd. Det som ble fremmet i en annen komite allerede før finansko- blir ganske meningsløst når opposisjonen bruker mye av miteen avgav innstilling. sin taletid på små justeringer i revidert, når fasiten etter Da må jeg spørre representanten Solberg: Stoler man i tre år med vår regjering viser at har vært en betydelig øk- det hele tatt på de partnerne man har inngått avtale med? ning i satsingen på forskning og utvikling. Offentlig sek- Og hvorfor vil ikke Arbeiderpartiet vurdere å ta i bruk tor moderniseres for å sette oss bedre i stand til å møte den form for avtale som man selv brukte mens man satt i fremtidens utfordringer. regjering, hvor man ville måtte forhandle før man kunne Det går bedre i Norge. Både bedriftenes og folks for- flytte på et komma? ventninger er positive. Dette står i klar kontrast til det bil- det opposisjonen forsøker å tegne. E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president- Den 23. mai var Jens Stoltenberg høyt på banen og plassen. gav i VG statsminister Bondevik ansvaret for det Arbei- derpartiets leder kalte «streikevåren». Stoltenberg mente at Regjeringen «har forsuret klimaet i arbeidslivet». Nå Hill-Marta Solberg (A) [11:00:40]: Det er jo posi- kjenner vi fasiten: 2004 blir et av de roligste lønnsopp- tivt og hyggelig at også representanten Enoksen peker på gjør på ti år. Og oppgjørene blir gjennomført innenfor de at det at Arbeiderpartiet har vært med på å ta ansvar for forventede rammer. budsjettet for 2004, har hatt en betydning for hva som har Gjennomgangstonen i de tidligere budsjettdebattene i skjedd i politikken. Selvfølgelig er det også slik at denne perioden har vært bekymring for en stigende ar- Senterpartiet og representanten Enoksen er vel kjent med beidsledighet og en lav økonomisk vekst. Nå er vi igjen- hvordan situasjonen var sist høst, da budsjettet var til be- nom nedgangskonjunkturen, raskere og mindre smerte- handling i Stortinget og Fremskrittspartiet raskt meldte fullt enn i tidligere nedgangsperioder. Det slo Statistisk seg ut. sentralbyrå fast i sin analyse nr. 1 i 2004. Der skrev de: Det som har forundret meg aller mest når det gjelder «Arbeidsledigheten økte mindre i denne nedgangs- Regjeringens forslag om oppsigelse av fiskeriavtalen, er konjunkturen enn hva tilfellet har vært i andre ned- hvor om å gjøre det var for statsråd Ludvigsen og Regje- gangskonjunkturer siden 1970-tallet. Med dette ut- ringen å få sagt opp denne avtalen. Det er det fortsatt in- gangspunktet kan en si at stabiliseringspolitikken har gen som skjønner. vært vellykket gjennom 2003.» 18. juni – 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 3510 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 2004 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin La meg minne om den forrige nedgangskonjunkturen. på 25 kr? Særlig tatt i betraktning at det ordinære egen- Da steg arbeidsledigheten sammenhengende fra 1986 og andelstaket holdes uendret, og at det settes ned for stor- frem til 1993, i sju sammenhengende år. Nå har vi kom- forbrukere i tak 2-ordningen. Har Arbeiderpartiet glemt met igjennom nedgangskonjunkturen på en kortere og sin egen historie og gjentatte forslag om økte egenande- mindre smertefull måte. Det viser at det har vært riktig av ler? I 1995 begrunnet daværende sosialminister Hill- Regjeringen å vise fasthet og ansvarlighet i den økono- Marta Solberg forslaget om økte egenandeler med at an- miske politikken. Det har vært krevende i møte med et tall personer med frikort hadde økt fra 138 000 i 1987 til stortingsflertall som lett samler seg om utgiftsforslag, 289 000. Den gangen var det et problem at hele 300 000 men som ikke på noe område er i nærheten av å kunne mennesker var omfattet av den såkalte frikortordningen. finne felles inndekningsforslag. Derfor har det vært vik- Nå er dette tallet tredoblet. I dag er det 900 000 mennes- tig å få til helhetlige avtaler, også i forbindelse med revi- ker som har frikort. En ordning som skulle skjerme de dert nasjonalbudsjett. svakeste og storforbrukerne, er blitt en generell ordning Jeg er glad for at vi unngikk såkalt slalåmkjøring for å som også skjermer folk med svært god råd. få revidert nasjonalbudsjett i havn. Dersom vi hadde måt- Debatten og retorikken har fått en dimensjon som ikke tet belage oss på vekslende støtte, er jeg overbevist om at på noen måte står i forhold til våre forslag. Jeg er over- det ville blitt mye støy og en fare for vesentlig høyere rasket over at opposisjonen ikke er mer opptatt av at vi bruk av oljeinntekter. Avtalen med Arbeiderpartiet bidrar fortsatt har mennesker i vårt land som ikke får nødvendig derfor til å skape ro og forutsigbarhet om budsjettpolitik- hjelp og støtte. På meg virker det som om Arbeiderpartiet ken i 2004. I og med at Arbeiderpartiet og regjeringspar- og Fremskrittspartiet er mer opptatt av å beskytte eksiste- tiene ble enige om budsjettet, var det naturlig at vi også rende velferdsordninger for dem med god råd enn å mål- ble enige om revidert nasjonalbudsjett. rette velferdspolitikken slik at man kan hjelpe dem som Vi hadde imidlertid reelle forhandlinger også med trenger det mest. Fremskrittspartiet. Jeg opplevde disse som seriøse, og at Og når vi først er inne på spørsmålet om hva som er det var en vilje til å bli enige. Avstanden mellom regje- usosialt: Arbeiderpartiet hisser seg opp over å øke egen- ringspartiene og Fremskrittspartiet var imidlertid større andelen for legebesøk med 6 kr, men selv foreslår Arbei- enn avstanden mellom regjeringspartiene og Arbeider- derpartiet, og det er blitt bekreftet i denne debatten, å partiet. fjerne hele kontantstøtten over natten. Det betyr at en fa- Avtalen om revidert nasjonalbudsjett har en totalram- milie som har lagt opp sin økonomi og familiesituasjon me på 1,3 milliarder. 600 mill. kr dekkes inn. I tillegg må – kanskje tatt permisjon fra sitt arbeid eller redusert sin vi bruke 700 mill. kr mer av oljefondet. Dette er imidler- innsats i arbeidslivet – i tillit til at ordningen skulle fort- tid en mindre sprekk enn i fjor, og etter vår oppfatning sette, over natten blir fratatt mer enn 3 000 kr. Det er vesentlig mindre enn hva som kunne blitt resultatet uten etter min oppfatning usosialt. en avtale i Stortinget. Ellers registrerer jeg at Arbeiderpartiet har fremmet et Utgiftene i folketrygden øker. Det er særlig utgiftene forslag om «Gudrun Gisladottir». La meg si at jeg er til sykelønn og uføretrygd som vokser. Regjeringen har mildt overrasket over at Arbeiderpartiet fremsetter dette satt i verk flere tiltak for å begrense veksten, men fortsatt forslaget. Ikke på noe tidspunkt har Arbeiderpartiet dis- stiger sykefraværet, og stadig flere blir uføretrygdet. kutert dette med regjeringspartiene. Hadde Arbeiderpar- Denne utviklingen må snus. tiet vært opptatt av å få bevilget penger til å få hevet bå- Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett har ten, kunne det vært tatt opp i forhandlinger, og så kunne mange ropt høyt og lenge fordi Regjeringen har foreslått vi ha løst det spørsmålet. Det ble sendt et brev fra fiskeri- å dekke inn utgiftsøkningen i folketrygden ved å kutte i ministeren til Stortinget 28. mai, hvor det ble opplyst at andre områder som også har hatt politisk prioritet. Be- båten ikke ville bli hevet, bl.a. fordi Kystdirektoratet ikke handlingen av revidert nasjonalbudsjett har vist at heller kunne finne å anbefale at hevingen skulle fortsette. Med ikke opposisjonen har hatt noen gode alternative kutte- andre ord: Stortinget var vel kjent med disse opplysnin- forslag til dem Regjeringen har presentert. gene før vi inngikk avtalen om revidert nasjonalbudsjett. Skal vi skape rom for økt satsing på samferdsel, skole, Arbeiderpartiet er vel kjent med at det ikke finnes penger lavere skatter og andre viktige områder, må kreftene set- til å heve båten i 2004. Så jeg legger til grunn at dette tes inn på å få ned sykefraværet og å redusere antall forslaget vil bli oversendt Regjeringen, slik at man kan få uføretrygdede. vurdert forslaget i en større sammenheng og ikke minst Dette er ikke bare et budsjettspørsmål. Bak alle talle- sørge for at det blir bevilget penger til heving, hvis det er ne står det et menneske, mennesker som ønsker å bidra, det som er det mest forsvarlige. mennesker som ønsker å være i jobb. Vi har behov for al- Regjeringen står sterkere og tryggere etter denne vå- le. Vi trenger mer arbeidskraft. Derfor må det iverksettes ren. Listen over saker som har gått gjennom Stortinget og flere og nye tiltak for å få flere tilbake i arbeidslivet. samlet støtte, er lang. Ulike partier har bidratt til å skape Både Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet setter på flertall. I sum trekker alle sakene i samme retning. Vi vil autopiloten når Regjeringen foreslår beskjedne justerin- skape nye muligheter og sette Norge bedre i stand til å ger av egenandelene, og roper at det er usosialt. Hva er utnytte mulighetene i en åpen verden. Derfor satses det det som er så usosialt med å øke egenandelen for legebe- på verdiskaping, en bedre skole, større valgfrihet og en søk med 6 kr, eller å innføre en egenandel for fysioterapi moderne og effektiv offentlig sektor. 18. juni – 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 3511 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin Presidenten: Det blir replikkordskifte. brukar Høgre meir oljepengar enn dette. Då er det posi- tivt for norsk økonomi. Bodskapen er framleis den same, (A) [11:12:21]: Vi har merket oss at i ein skal ha ein stram finanspolitikk, og ein skal ha eit dette reviderte budsjettet som nå er framlagt, og som vi stramt budsjett. har til behandling i dag, valgte Regjeringen å gå direkte i Det siste året viser tala at låneveksten til private hus- konfrontasjon med Stortinget på flere saker som den har hald har vore på 117 milliardar kr. Dersom vi ser i for- lidt nederlag på. Det var spesielt å se at de da hadde et hold til lønsutviklinga, er dette i alle fall 70 milliardar kr fundamentalt angrep på mesteparten av ordningen innen- meir enn forholdet mellom løn og gjeld skulle tilseie. for innovasjon og bekjempelse av arbeidsledigheten. Då er mitt spørsmål til representanten Sanner: Korleis Heldigvis skjønte regjeringspartiene dette og kom i for- har det seg at når Framstegspartiet ønskjer å bruke handlinger. Det samlede kuttet som ble framlagt på Inno- 5 milliardar ekstra, skadar dette norsk økonomi, medan vasjon Norge, var bl.a. på ca. 165 mill. kr. Nå er vi kom- når hushalda aukar gjeldsbyrda med 70 milliardar – som met ut med et budsjett som er styrket med ca. går til forbruk – er dette positivt for norsk økonomi? 300 000 mill. kr. Så sier regjeringspartiene og Regjerin- gen at det er viktig å få Norge som verdens mest nyska- Jan Tore Sanner (H) [11:17:04]: Det er flere grun- pende land, og at her må det settes inn virkemidler. ner til at Høyre mener at vi bør være forsiktige med bruk Jan Tore Sanner sa i sitt innlegg at optimismen er til- av oljepengene. Den viktigste grunnen er at oljepengene bake i næringslivet, og at det er bare småjusteringer som er morgendagens pensjoner. Vi er opptatt av forvalteran- har skjedd i dette reviderte budsjettet. Da spør jeg Jan svaret, og at ikke én generasjon skal tømme hele oljefor- Tore Sanner: Var det små justeringer da vi nå fikk Inno- muen. Vi er opptatt av at den skal forvaltes, og at den vasjon Norge på plass, og all innsatsen for å bekjempe også skal være til glede for dem som kommer etter oss. arbeidsledigheten? Og: Kan vi regne med at det til høs- Dernest er vi opptatt av å føre en fast og ansvarlig økono- ten, i hovedbudsjettet i oktober, blir satt inn nye angrep misk politikk. Jeg hadde håpet at Gjermund Hagesæter på disse områdene? hadde merket seg at den politikken har gitt resultater, nemlig at fastheten i den økonomiske politikken har bi- Presidenten: Presidenten er usikker, men skulle Jan dratt til lavere rente, har bidratt til en mer konkurranse- Tore Sanner ha tatt opp et forslag? dyktig kronekurs, som igjen har bidratt til mer optimisme i næringslivet. Jan Tore Sanner (H) [11:14:08]: Jeg kan jo for sik- Vi er ikke med på å eksperimentere med den økono- kerhets skyld gjøre det. miske politikken. Hvis det er slik at Fremskrittspartiet har ambisjoner om å komme i et nærmere samarbeid med Presidenten: Da har representanten Jan Tore Sanner regjeringspartiene, bør de tenke igjennom den siden av tatt opp det forslag han refererte til. sin politikk.

Jan Tore Sanner (H) [11:14:16]: Takk. Det er et Øystein Djupedal (SV) [11:18:26]: Diskusjonen om faktum at den økonomiske veksten i Norge har tatt seg stram finanspolitikk, fasthet, ansvarlighet og en rekke betraktelig opp. Det er et faktum at arbeidsledigheten nå andre uttrykk som ble brukt av representanten Sanner, får går mer ned enn det vi la til grunn da vi ble enige med utvilsomt et komikkens skjær over seg når man ser hva Arbeiderpartiet om en budsjettavtale for 2004. Og det er Regjeringen har gjort gjennom det siste året. Man la først et faktum at den sterke økningen i folketrygdens utgifts- fram et budsjett med 16,5 milliarder kr mer i bruk av ol- side må dekkes inn. Vi har vært åpne hele veien for å dis- jepenger enn det handlingsregelen tilsier, så plusset man kutere andre kutteforslag, men vi har ikke fått veldig på 4,5 milliarder kr som man ikke dekket inn i det ordi- mange seriøse kutteforslag på bordet fra opposisjonen. nære revidert, og på toppen av alt bruker man 700 mill. Jeg vil også vise til at man må kunne heve blikket noe mer nå enn det som man har klart å dekke inn og ikke bare se snevert på budsjettpostene akkurat i mai – 21,7 mill. kr til sammen. 2004 – juni 2004, når faktum er at i løpet av de tre årene Vi fra SV har hele tiden ment at en viss fleksibel bruk sentrum-høyre-regjeringen har sittet, har innsatsen in- av oljepenger er fornuftig. Det betyr at vi har hatt stram- nenfor forskning og utvikling blitt betraktelig økt. Man mere budsjett enn Regjeringen mange ganger, og noen følger om lag den opptrappingsplanen som er lagt, når ganger har vi hatt et mer ekspansivt budsjett, når det har det gjelder forskning, og hvis vi legger til også det som vært nødvendig. Men jeg må si at begrunnelsen for dette gjøres innenfor SkatteFUNN-ordningen, har det vært en var at det var verre i fjor. Hvis vi ikke hadde gjort dette, betydelig økning innenfor forskning og utvikling. hadde Stortinget sikkert sprukket i forhold til dette. Er det det som kalles fasthet, ansvarlighet, i budsjettpolitik- Gjermund Hagesæter (FrP) [11:15:46]: Eg konsta- ken? Blir ikke dette rett og slett litt for komisk? terer igjen at Høgre har eit nokså merkverdig forhold til dette med bruk av såkalla oljepengar. Når Framstegspar- Jan Tore Sanner (H) [11:19:37]: Det er fasthet, og tiet i statsbudsjettet for 2004 foreslo 5 milliardar meir til det er ansvarlighet. Representanten Djupedal kan bare m.a. skatte- og avgiftslette, meinte Høgre at dette ville blåse seg opp så mye han måtte ønske, men jeg synes re- skade norsk økonomi, medan når vi kjem til revidert, alitetene på mange måter taler for seg. Vi kan se på resul- 18. juni – 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 3512 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 2004 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin tatene av Regjeringens politikk, nettopp det at man har Ranveig Frøiland (A) [11:23:39]: Det trengst fleire ført en fast og ansvarlig økonomisk politikk, som har bi- nye arbeidsplassar. Det er for stor arbeidsløyse i Noreg. dratt til lavere rente til glede ikke bare for næringslivet, Næringsminister Gabrielsen reiste land og strand men også for privatpersoner, og som har bidratt til en rundt og oppmuntra til innovasjon og nyskaping, og vi mer konkurransedyktig kronekurs. andre nikka, for det var nødvendig i ein situasjon der ar- Det er ikke slik at vi skryter av at man bruker beidsløysa auka. 700 mill. kr mer i oljepenger etter budsjettavtalen med Så kom revidert nasjonalbudsjett, og kutta kom akku- Arbeiderpartiet, men det er et faktum og en realistisk rat der som næringsministeren hadde sagt at det var nød- konstatering at hvis vi ikke hadde fått denne avtalen, vil- vendig å auka. Vi fekk e-post etter e-post, òg frå folk i le representanten Øystein Djupedal, sammen med Frem- Høgre, der det stod at dei håpa på ein fornuftig opposi- skrittspartiet og Arbeiderpartiet, samlet flertallet om sjon som kunne retta opp alle desse kutta som Høgre mange utgiftsområder som vi allerede har kunnet se i lø- hadde vore med på. pet av denne debatten, innenfor helseområdet og helt ga- I dag har Jan Tore Sanner svara det same på alle rantert innenfor andre områder. Man ville samlet seg om spørsmål som har vorte stilte til han, så eg prøver meg på å øke de offentlige utgiftene, uten samtidig å kunne dek- ein annan vri. Og då spør eg: Meiner representanten Jan ke dem inn. Derfor er det en realistisk konstatering om Tore Sanner at det ikkje var nødvendig med dei fasthet i vår linje, det at vi søkte en avtale fremfor å la det 200 millionane som dei kutta, at det ikkje var nødvendig skure og gå i Stortinget. med pengar til nyskaping og innovasjon, for det trongst ikkje i Noreg? Marit Arnstad (Sp) [11:21:04]: Under henvisning til Jan Tore Sanner (H) [11:24:59]: Representanten en tidligere replikkveksling her som Sanner var involvert Ranveig Frøiland bør ikke være i tvil om at jeg mener at i, kan det være fristende å si: ikke et Høyre-budsjett uten helheten i vårt budsjettforslag er bedre enn helheten i næringslivsfientlige forslag. Så også denne gangen, på til budsjettforslaget med avtalen med Arbeiderpartiet. sammen nærmere 200 mill. kr. I en tid da forskning, ut- Jeg er også litt forundret over at man ensidig knytter vikling og internasjonalisering er viktigere enn noen spørsmålet om innovasjon og nyskaping i næringslivet til gang, i en tid da vi nettopp har flagget Innovasjon Norge bevilgninger over statsbudsjettet. Vi har nylig lagt frem som en langsiktig satsing, er kutt det første man skal stå en plan for innovasjon i Norge, hvor det fremsettes en se- overfor. I en tid da verfts- og leverandørindustrien har rie forslag for å gjøre Norge til et av verdens mest nyska- det vanskelig, er det altså en endring av permitterings- pende land. Da er selvsagt satsing på innovasjon over de reglene, til ulempe for både arbeidstakere og arbeidsgi- offentlige budsjetter ett virkemiddel, men bare ett av vere, det første man skal møte. svært mange virkemidler. Jeg synes man skal, som jeg På bakgrunn av det er det rett og slett grunn til å spør- også har vært inne på i en del andre innlegg, se hva som re representanten Sanner og Høyre: Er de lettet over at nå skjer ute i næringslivet, der optimismen er på vei til- forliket med Arbeiderpartiet har bidratt til å reversere i bake. Men samtidig vil jeg gjerne si at vi har jo aldri lagt alle fall en del av de verste kuttene overfor næringslivet skjul på at vi har vært åpne for å se på andre kutteforslag, som Høyre i regjering bidrog til? andre prioriteringer som ville gjøre at vi kunne satset enda mer på forskning og utvikling og innovasjon. Det Jan Tore Sanner (H) [11:22:10]: Representanten har vi vært åpne for hele tiden. Men vi har jo ikke fått de Marit Arnstad bør fra tid til annen heve blikket over alternativene på bordet. Det eneste forslaget som er lagt budsjettpapirene og se hvordan det står til ute i nærings- frem, er kutt i kontantstøtten. Vi mener at det er usosialt livet. Realiteten er at optimismen er på vei tilbake, at å ta fra familier som har basert sin familiesituasjon og den økonomiske veksten har tatt seg opp, at arbeidsle- økonomi på at man skal motta kontantstøtte. Det mener digheten har begynt å gå ned. Det er et faktum at innsat- vi ville være et galt forslag. sen innenfor forskning og utvikling og innovasjon har økt betraktelig i løpet av disse tre årene. La meg bare Presidenten: Replikkordskiftet er omme. nevne at bevilgningene til forskning og utvikling har økt i løpet av disse tre årene med nesten 3 milliarder kr. Øystein Djupedal (SV) [11:26:41]: La meg starte SkatteFUNN-ordningen har bidratt til 4 milliarder kr i med det som i et lengre historisk perspektiv er det eneste skattelette ved satsing på forskning og utvikling. Bare i som kommer til å bli husket fra dagens debatt og fra da- 2004 bidrog SkatteFUNN-ordningen til at det realiseres gens innstilling. Det er at vi endelig får på plass et etisk 8 milliarder kr mer til forskning i bedriftene, og forsk- regelverk for oljefondet. La meg starte med dette, for ningsfondet har økt fra 10 milliarder kr til 32,8 mil- dette er en historisk beslutning. liarder kr. Det er altså første gang en stat underkaster sine inves- Hvis man av og til evner å heve blikket litt over bud- teringer et etisk regelverk, som betyr at staten har både et sjettpapirene og ser hvordan det faktisk er, og hvordan moralsk og et etisk ansvar for den måten man plasserer linjene har vært gjennom disse årene, vil man se at det pengene sine på. Dette har vært mulig fordi stortingsfler- føres både en aktiv næringspolitikk og en økonomisk po- tallet heldigvis, opprinnelig mot Regjeringens vilje, ned- litikk som gir positive resultater. satte et utvalg, Graver-utvalget, som fastslo at det ikke 18. juni – 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 3513 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin bare var mulig, men også ønskelig at staten hadde den ty- av politikere eller av NGO-er som kan henge ut firmaet pen regelverk for sine investeringer. Det har vært en lang og si: Se her, dette firmaet er det vi investerer sparepen- kamp, som i dag krones med seier. Det har vært masse gene våre i. Det er det ikke snakk om, disse blodpengene harselas. Ulike finansministere fra flere partier, ikke vil vi ikke ha! Det er den dynamikken som vi forhåpent- minst den sittende finansminister, har harselert over dette ligvis har vært med på å starte i dag. og ment at dette var umulig. Men ikke bare var det mu- Erfaringene viser også at etikk og butikk henger lig, det var sågar ønskelig. sammen. Det er ingen grunn til å tro at staten vil tape Det som gjorde at vi fikk til dette, etter denne lange penger på å ha et etisk regelverk. Men om så var at staten kampen, var at SV avslørte at oljefondet investerte i faktisk tapte penger på å la være å investere i et selskap, landminer, i et firma i Singapore. Da hadde Norge akku- så tror jeg hele det norske folk ville si: Takk – de blod- rat startet den store kampanjen for å få et internasjonalt pengene vil vi ikke ha! Vi vil ikke ha pensjonspengene forbud mot landminer. Vi hadde gitt fredsprisen til Jody våre og oljepengene våre investert i selskaper som ikke Williams. Vi var svært stolte av at det internasjonale har en etisk atferd. La meg også si – det har et komikkens samfunnet endelig hadde fått en internasjonal konven- skjær over seg – at vi i dag fremmer et forslag om at også sjon som forbød et bestialsk og grusomt våpen som land- tobakk skal inn i dette. Vi har en regjering som har gjort miner. Så viste det seg at våre egne sparepenger var in- det til en merkesak å kjempe mot tobakk, og som har fått vestert i et firma som produserte dette våpenet, som er Stortingets støtte i dette. Da er det nesten litt vittig at forbudt etter FNs konvensjon. Først da startet snøballen Kristelig Folkeparti i dag vil stemme imot et forslag om så vidt å rulle, og flere så at det kanskje var nødvendig å at tobakk skal inngå i det som oljefondet ikke skal inves- tenke igjennom dette med etikken en gang til. Det startet tere i. Vi kommer til å få rett i dette også. SV kommer til altså en prosess som gjorde at det på et tidspunkt var mu- å vinne dette. Tobakksindustrien kommer til å være ute lig å få nedsatt dette utvalget ledet av professor Graver, av dette i løpet av få år. Vi fremmer et forslag om det i som fastslo det historiske, nemlig at det var både ønske- dag. Vi vet vi blir nedstemt, og Kristelig Folkeparti blir lig og mulig. Det betyr at for første gang vil det nå kunne tatt med buksene nede – men la det bare være. Vi kom- være mulig å få en sammenheng mellom det som er Nor- mer tilbake til dette, og de skal få lov til å rette opp sin ges utenrikspolitikk, og den måten vi håndterer vår store synd ved neste korsvei. rikdom på. I revidert budsjett har vi tre hovedprioriteringer. Den La meg bare ta ett eksempel: Statsministeren har et ene er kampen mot arbeidsledigheten, den andre er syke- prisverdig engasjement mot militærdiktaturet i Burma. husøkonomien, og den tredje er kommuneøkonomien. Han har gjentatte ganger sagt at vi som privatpersoner Jeg la merke til at Jan Tore Sanner skrøt veldig i stad ikke bør investere i selskap som investerer penger i noe av hvor mye bedre det gikk i næringslivet, men det må som understøtter militærregimet i Burma. Samtidig har vel nærmest kunne betraktes som et sitatfusk når han da oljefondet, altså statens egne penger, investeringer i en unnlater å ta med den ene setningen fra SSB, som dreier rekke selskap som investerer i det samme landet. Denne seg om arbeidsledigheten, der det står at «bedringen i ar- dobbeltmoralen er det selvfølgelig over tid ikke mulig å beidsmarkedet er meget beskjeden». Vi kan altså se for leve med, nemlig at statens penger undergraver det som oss at i hele perioden fram til 2007 vil vi ha høy arbeids- er offisiell norsk utenrikspolitikk. Dette vil vi etter da- ledighet – over 100 000. Det betyr at så lenge man tror at gens vedtak få en slutt på. Det betyr at det vil være mu- markedet alene skal skape arbeidsplasser, og at man ikke lig, i hvert fall på noen felt, å få en sammenheng mellom skal ha en aktiv stat, vil man ha en høy arbeidsledighet. statens utenrikspolitikk og det som er investeringsporte- Det vi fra SV ønsker, er at staten skal ta et aktivt ansvar føljen eller investeringsprofilen i oljefondet. for å bidra til at flere mennesker kan bruke sin arbeids- Dette kan på mange måter sette en standard som kan kraft til gagn for seg selv og til gagn for fellesskapet. bli historisk, fordi det vil skape en dynamikk innenfor Heidi Grande Røys vil komme tilbake med utfyllende kapitalismen, nemlig en etisk dynamikk som gjør at også kommentarer om SVs sysselsettingspakke i sitt innlegg. andre etter hvert vil kunne komme inn på dette. Hvis den Men perspektivet må jo hele tiden være dette: Det er vi norske stat med sine tusen milliarder kroner kan gjøre som sitter her, som må prøve å få ledige hender i arbeid, dette, hvorfor kan da ikke Statoil gjøre det? Hvorfor kan for det viser seg at markedet alene ikke vil klare det. ikke Hydro gjøre det? Hvorfor kan ikke Telenor gjøre SV har foreslått ca. 1 milliard kr mer til sykehusene. det? Hvorfor kan ikke tyske, amerikanske, engelske og Vi registrerer med tilfredshet at det i budsjettforliket er danske selskaper gjøre det? Det er jo først når de store 0,5 milliarder, men vi er svært overrasket over at bud- pengene kommer i bevegelse at dette ut fra en etisk be- sjettpartiene ikke har sett på dette med balansekravet. traktning blir problematisk i styrerommene i de store Det er nemlig balansekravet som til sjuende og sist vil multinasjonale selskap som oljefondet har investert i. Vi gjøre at vi også i år vil få feriestengte sykehus, og også i tror at dagens vedtak på mange måter vil sette standarden år vil oppleve store nedskjæringer innenfor sykehussek- for hvordan man om få år vil håndtere penger i andre toren. Det betyr at sykehusene er pålagt å dekke inn dette norske selskap, og kanskje over tid også i utenlandske store akkumulerte underskuddet innen 2006, og at man selskap, der etikk blir kriteriet for det man velger å gjøre også i år vil få akkurat den samme situasjonen som i fjor. i styrerommet. Faren for å bli tatt med buksene nede av Jeg er veldig overrasket over at Arbeiderpartiet ikke har en voksende internasjonal opinion, av en våken presse, sett dette og akseptert det. Den store gjeldsbyrden helse- 18. juni – 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 3514 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 2004 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin foretakene har, vil bli et stort problem og vil nødvendig- Det blir replikkordskifte. vis gå ut over pasientbehandlingen. Vi er også overrasket over at det ikke ligger mer pen- (A) [11:37:17]: Eg synest Djupe- ger til kommunene i dette budsjettet. Og grunnen til det dal var visjonær i omtalen av dei etiske retningslinjene er følgende – gitt den premiss at Stortinget i fjor høst, da for oljefondet, men da budsjettforliket låg føre, brukte vi vedtok det ordinære budsjettet, sa at kommunene skul- han uttrykket «smått», og no var det «beskjedent». le ha en skatteinngang som var en del av kommunenes Dersom ein vel å sjå litt positivt på dette, og samstun- inntekter: Skatteinngangen har blitt vesentlig lavere. Den des bruker litt fotballspråk no i desse EM-tider, får eg eit har faktisk blitt flere milliarder kroner lavere enn det som inntrykk av at SV, og for så vidt òg Framstegspartiet, var forutsatt. Men vi i Stortinget pålegger jo hele tiden heiar veldig på Arbeidarpartiet i kampen mot regjerings- kommunene nye oppgaver. Vi pålegger og forventer at partia. Men forventningane – og håpet – er sannsynlegvis kommunene skal løse oppgavene til beste for befolknin- så store at vi får mest kjeft for at sigeren ikkje blei større, gen, som vi hele tiden er i dialog med. Derfor er det spe- i staden for å få kreditt for alle dei måla vi undervegs har sielt å legge merke til at det altså ikke er lagt inn én krone scora. ekstra til å bygge velferd i norske kommuner, verken i Vi har oppnådd ei styrking av Aetat med 4 000 ar- budsjettforliket eller i det opprinnelige forslaget fra Re- beidsplassar, noko m.a. SV har vore veldig oppteke av i gjeringen. Det betyr at resten av dette året vil bli meget Dokument nr. 8-forslaget om tiltak mot arbeidsløyse. Vi krevende i norske kommuner. Vi vil igjen stå overfor en har styrkt sjukehussektoren med 500 mill. kr, og vi har situasjon som fører til at kommunene vil komme til Stor- greidd å reversere mesteparten av kutta på alt som har tinget til høsten og si: Hør her, vi har simpelthen ikke med nyskaping, næringsutvikling og innovasjon å gjere. penger til alle de lovpålagte oppgavene som Stortinget Er dette smått, må eg da spørje representanten Djupedal ber oss om å ivareta. – eller er det uttrykksforma som kanskje gjer at det blir Alt dette får SV til innenfor et strammere budsjett enn litt smått? det Regjeringen har lagt fram. Det er kanskje litt mor- somt for Regjeringen å registrere det. Vi mener det er Øystein Djupedal (SV) [11:38:39]: Det er klart at vi riktig å ha en stram finanspolitikk nå, simpelthen fordi har en regjering som ikke har noen ambisjoner på vegne det ikke er det private forbruket vi ønsker å stimulere. Vi av fellesskapet. Vi har en regjering som har som hoved- ønsker å stimulere fellesforbruket – fellesforbruket som politikk «hands off» og ikke «hands on». Det er klart at vil bygge velferd. det betyr at ting humper videre. Barnehagekameratene har funnet hverandre igjen i Det forliket Arbeiderpartiet har inngått, er et forlik denne innstillingen med en viktig merknad og en påpe- som går i riktig retning. Det har vi gitt honnør for. Men king til departementet av hva vi forventer at det kommer jeg tror nok at det i mine år på Stortinget ikke er inngått tilbake med til høsten. Dessverre har regjeringspartiene et forlik som er mer beskjedent i økonomisk omfang, og nå ramlet av. Regjeringspartiene var jo med på det store der innholdet stort sett dreier seg om å rette opp de seire- barnehageforliket, om enn motvillig. Nå har de klassiske ne som Arbeiderpartiet vant i den ordinære budsjettbe- barnehagekameratene gått sammen igjen om å gi et på- handlingen. Så kommer Regjeringen og kutter i det, og legg til Regjeringen om å komme tilbake i høstens bud- så får Arbeiderpartiet dyttet noen av pengene tilbake. sjett med en detaljert gjennomgang av barnehageforliket. Ære være Arbeiderpartiet for det. Men det er vanskelig å Barnehageforliket er en enestående suksess, men vi er si at dette var noe annet enn puslete, beskjedent eller bare halvveis. Barnehageforliket har gitt ny optimisme smått. innenfor barnehagesektoren. Det gjør at mange nå har Men det er klart at jeg registrerer, og det skal Ar- fått lavere foreldrebetaling, og vi har fått en utbygging i beiderpartiet på en måte ha honnør for, at de nå reviderer gang, om enn ikke så raskt som vi hadde håpet. Dette er et budsjett de selv har gått inn for, og de har fått en regje- derfor beskjeden fra stortingsflertallet til Regjeringen: Vi ring som har en grunnleggende annen tilnærming til fel- er nødt til å komme videre med barnehageutbyggingen. lesskapet, til å akseptere noen påplusninger på viktige Barnehagereformen er bare halvveis. Vi er ikke i mål en- områder. Det skal de ha. Men det er klart at denne regje- nå, og det betyr at statusrapport og nye tiltak eventuelt ringen har en dagsorden som er veldig forskjellig fra det må komme i statsbudsjettet til høsten. Arbeiderpartiet og SV har. Rudihagen har rett i at vi for- Det budsjettforliket som ble inngått, var meget be- håpentligvis sammen skulle klart noe langt bedre enn det skjedent, om enn i riktig retning. Det dreier seg jo stort Arbeiderpartiet har fått til sammen med Regjeringen. sett om oppretting av usosiale kutt som Regjeringen fore- slår. Vi er glad for den retningen budsjettforliket gikk i, Svein Flåtten (H) [11:40:11]: En aktiv stat skal løse men jeg må nok tillate meg å si at det var svært beskjed- sysselsettingsproblematikken, sier representanten Djupe- ne greier. dal. Men det er vel fortsatt slik at for å få færre ledige må Helt til slutt vil jeg ta opp de forslag som SV har i inn- det skapes nye arbeidsplasser. Det er det neppe noen stillingen, enten alene eller sammen med andre. uenighet om. Regjeringens politikk går nettopp ut på det, bl.a. ved å gi betydelige skattelettelser til næringslivet. Presidenten: Representanten Øystein Djupedal har Men representanten Djupedal har både i saken om skatte- tatt opp de forslag han refererte til. reformen og senere sagt at skattelettelser ikke betyr noe 18. juni – 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 3515 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin for verdiskapingen. Tvert imot, i forslaget til budsjett for gjennom mange år som gjør at vi ikke har lyktes med å få det året som ligger her, vil man heve skattene med opp jernbanen som et alternativ, for mange, til biltrafikk. 3,4 milliarder kr. I vårt alternative budsjett finner vi på ny plass til store Mitt spørsmål til representanten Djupedal er da, bare investeringer innenfor jernbanesektoren for å bedre in- for å bli hjulpet på vei til å forstå: Hvorfor er det bedre frastrukturen for dette kollektivmiddelet, og også for å få for de ledige som trenger nye arbeidsplasser at næringsli- ledige hender i arbeid. Vi har altså over 10 000 ledige vet får ytterligere byrder i form av betydelige skatteøk- bygg- og anleggsarbeidere i Norge som bare står der og ninger, slik SV metodisk og regelmessig går inn for, enn lurer på: Hvorfor i himmelens navn kan ikke bare noen gi at skattekostnadene for norsk næringsliv reduseres? meg en jobb? Det er det vi prøver å gjøre. Det betyr at dette har vært vårt fokus. Vi har hørt hva de fra Flytoget Øystein Djupedal (SV) [11:41:25]: Representanten sier, at dette sannsynligvis vil føre til 10 kr i økt billett- Flåtten kan nok ikke ha lest vårt alternative budsjett sær- pris. Vi mener at det hadde vært en riktigere satsing in- lig nøye, for han ville da sett at næringslivet får lettelser nenfor jernbanesektoren å satse på å bygge ut infrastruk- med SV. Vi foreslår flere omfattende næringslivslettelser turen enn å gå på billettprisen på Flytoget. som bl.a. går på bedre avskrivningsmuligheter og lavere arbeidsgiveravgift. Bjørg Tørresdal (KrF) [11:45:11]: Nå er det sånn at Men vi mener faktisk, og det tror jeg nok store deler SV er grunnleggende uenig i kontantstøtten og derfor av næringslivet også vil være enig i, at det er mange ram- foreslår å fjerne kontantstøtten over natten, fra 1. august. mevilkår som er viktigere enn bare skatt alene. Regjerin- SV vet veldig godt at blant kontantstøttemottakerne er gen har et ensporet fokus: Bare vi får lav nok skatt, så er det studenter, det er aleneforeldre, det er familier med en sikkert næringslivet fornøyd. Men næringslivet blir aldri annen bakgrunn, som kommer fra andre land, det er lav- fornøyd av lav skatt. Historisk viser det seg at de nasjo- inntektsgrupper i fleng. Vi vet at kontantstøtten virker ner som har bygd opp en samfunnskontrakt mellom næ- sosialt utjevnende. Det vet SV også. Like fullt foreslår de ringsliv, stat og borger, er de som har kommet lengst fra den ene måneden til den andre å ikke ta hundrelapper, også i å utvikle et robust og godt næringsliv. Poenget er men å ta tusenlapper fra disse småbarnsfamiliene. Det å at vi er de beste til å understreke akkurat dette. Dette ta over 3 500 kr i måneden fra en familie er mye mer dra- dreier seg om en kontrakt der næringslivet selvfølgelig matisk enn å ta noen hundrelapper på et egenandelskort. må bidra, som vi må bidra, til å bygge barnehager og Er det sånn at SV uten å blunke kan ta fra disse grup- skoler – og alt dette er ting næringslivet også får igjen. pene, fordi SV er prinsipielt uenig i innretningen på støt- Derfor forbauses vi over at man f.eks. i dette budsjettet ten? Og er det sånn at det er mye viktigere å hjelpe små- foretar kutt på forskning og kutt på innovasjon, som er barnsfamiliene, uansett om de har lav eller høy inntekt, noe av det staten må bidra med for å få næringslivet til å når det gjelder barnehage, enn å hjelpe dem som har en vokse, og for å få ledige hender i arbeid. stram økonomi og små barn, og som velger kontantstøt- te? Er det sånn at SV vil hjelpe bare på sine egne premis- ser? Per Erik Monsen (FrP) [11:42:53]: SV har vært flinke til å profilere seg som jernbanepartiet, og vært Øystein Djupedal (SV) [11:46:32]: Jeg er lei meg mindre entusiastiske til veibygging. Fremskrittspartiet for at regjeringspartiene i denne innstillingen har valgt har en helt annen prioritering, men nok om det. ikke å være med på den storstilte satsingen på barnehager Også i dagens innstilling har SV flere forslag om jern- som SV tok initiativet til. Etter omfattende forhandlinger bane, særlig når det gjelder godstrafikk. Det er derfor litt i fjor ble de med, heldigvis, så det betyr at det i utgangs- overraskende at SV aksepterer den store økningen i kjø- punktet var et enstemmig som stod bak satsingen reveisavgift for Gardermobanen. Prismodellen for Flyto- på barnehager. Nå hopper Regjeringen av, og det er jeg get viser at den økningen vil redusere antall reisende med lei meg for. Det betyr at dette nok en gang vil være Stor- 175 000 pr. år. Økningen i avgiften går langt utover det tingets reform, og at det er Stortinget som sørger for den- Jernbaneverket selv har bedt om, og det gis i tillegg tilba- ne storstilte satsingen på barnehager som SV har satset kevirkende kraft. Fremskrittspartiet går imot deler av øk- på. Det er vår hovedprioritet. Og det bør ikke overraske ningen, Senterpartiet går imot hele, mens SV aksepterer noen at SV er imot kontantstøtten. All erfaring med kon- den. Hvorfor? tantstøtten tilsier at de mål som man hadde satt seg, ikke er oppnådd, nemlig mer likestilt samvær med barna ved Øystein Djupedal (SV) [11:44:00]: I tider med stor at en av foreldrene da skulle få mulighet og økonomi til å arbeidsledighet og mange ledige hender er det viktig å være hjemme. bygge ut infrastrukturen i et land. Vi satser massivt på Vi er imot kontantstøtten, vi mener at den skal avvik- jernbane. Jernbanen har gjennom mange, mange år vært les. I dette reviderte budsjettet foreslår vi på nytt – som forsømt. Det betyr at vi har en jernbane som ikke er god vi har foreslått en rekke ganger før, og som også Ar- nok eller konkurransedyktig nok, ikke fordi de mange beiderpartiet foreslår – at disse pengene skal gå til andre som jobber innenfor jernbanen, ikke ønsker at det skal bli deler av budsjettet enn til kontantstøtte. Det betyr at vi bra, men simpelthen fordi materiellet er for dårlig, skin- ønsker å gå videre på den veien, som stortingsflertallet negangen er for dårlig – det er rett og slett forsømmelser har gått inn for, og som Regjeringen var med på: Det vi 18. juni – 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 3516 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 2004 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin har bruk for nå framover, er å bygge ut barnehageplasser Uttrykket eller namnet revidert nasjonalbudsjett er vel til alle som har bruk for det, til en overkommelig pris. ikkje det som reint umiddelbart vekkjer dei sterke ova- sjonane. Revidert nasjonalbudsjett skal først og fremst vera nødvendige justeringar i det vedtekne budsjettet. Morten Lund (Sp) [11:48:02]: I 2003 ble Det hindrar likevel ikkje at dei vedtaka som vert gjorde i 667 mill. kr i gaver til frivillige organisasjoner trukket revidert, er viktige for mange enkeltmenneske, grupper fra på 373 000 selvangivelser. Det er en stor økning fra og bedrifter. de 10 mill. kr som ble gitt med den gamle grensen for Den store utgiftsveksten i trygdeordningane har gjort fradrag. Det viser at skatteincentiv virker. behandlinga av revidert ekstra utfordrande. Likevel er Senterpartiet var positive til den utvidelsen, SV var det funne plass til viktige prioriteringar. Helsesektoren negative. I løpet av 2003 fikk langt flere organisasjoner og rusomsorga er styrkt. Politiet har fått over godkjennelse til å ta imot slike gaver, bl.a. kan alle 100 mill. friske kroner. I Kristeleg Folkeparti gler me oss idrettslag og alle musikkorps nå få slike gaver. over at ordninga med gåvefrådrag vert utvida, slik at Nå står kampen om å få godkjent gaver med skattefra- trussamfunn utan nasjonalt omfang og tilsvarande ikkje- drag til lokale lag uten landsomfattende overbygninger, religiøse livssynsorganisasjonar kjem inn under ordnin- og Regjeringen vil begrense utvidelsen til lag med reli- ga. gion og livssyn som arbeidsfelt. Senterpartiet foreslår å Eit av dei fremste måla til Regjeringa er at den økono- fjerne denne begrensningen. miske politikken skal leggja grunnlaget for ny vekst, for Hvorfor vil ikke SV bidra til at de som driver frivillig gjennom dette å ta vare på eksisterande arbeidsplassar og arbeid på lokalplanet, skal få det litt lettere? skapa nye. Dette er m.a. gjort gjennom budsjett som har lagt grunnlag for både lågare rente og redusert kronekurs. Øystein Djupedal (SV) [11:49:16]: I likhet med Behandlinga av revidert nasjonalbudsjett i dag er eit svært mange hjelper jeg – og min familie – mange lag og nytt steg for å vidareføra det som alt er oppnådd gjennom organisasjoner gjennom frivillige bidrag. Dette gjør jeg denne politiske linja. fordi jeg synes det er verdifullt, og fordi de gjør et verdi- Me ser no at fleire delar av næringslivet rapporterer fullt arbeid som jeg ønsker å støtte. Jeg synes det er posi- om optimisme og ønskjer å tilsetja fleire. Arbeidsløysa tivt at man bidrar til lag og organisasjoner osv. man øns- ser ut til å verta nesten ein halv prosent lågare enn det ker å gi penger til, men jeg har egentlig aldri forstått som vart lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for 2004. Tid- hvorfor staten skal sponse eller subsidiere det. Det at legare erfaringar viser at i starten på ein oppgangskon- man ønsker å bidra på dugnad eller være med på idretts- junktur er næringslivet varsamt med å tilsetja folk. Men laget eller gi penger til Amnesty, er jo enestående. Men etter kvart som oppgangskonjunkturen festar seg, aukar denne koblingen, at dette med å gi penger skal være skat- sysselsetjingsveksten. temotivert – som ordningen i utgangspunktet er – at det Kristeleg Folkeparti er glad for at me fann fram til skal ligge skattemotivasjon i bunnen, har jeg vanskelig gode løysingar saman med Arbeidarpartiet. Avtalen med for å forstå og vanskelig for å akseptere. Arbeidarpartiet var ryddig, og har skapt ro i økonomien Å bruke penger på frivillige organisasjoner er veldig – ryddig fordi også budsjettet for 2004 er gjort opp ved bra. Denne posten har SV fått økt betydelig gjennom ein avtale med Arbeidarpartiet, og ro fordi dette gjev vik- endring av tippenøkkeltilskuddet, noe som gjør at frivilli- tige signal om stabilitet i den økonomiske politikken. ge lag og organisasjoner nå får en helt annen mulighet til Teikneseriar kan av og til gje treffande skråblikk på li- økonomisk støtte enn før. Dette er en objektiv måte å til- vet. I serien «Tommy og Tigeren» seier Tommy at «et dele penger på. Skattemodellen vil føre til en total skjev- godt kompromiss gjør alle like misfornøyde». Sjølv om fordeling når det gjelder hvem som faktisk mottar pen- det er godt sagt og nok har sanningsgehalt også her på ger, og hvem som ikke mottar penger, alt etter hvem som huset, vil eg med tyngd hevda at avtalen om revidert na- er flinkest til å samle inn. Og jeg tror også Morten Lund sjonalbudsjett mellom regjeringspartia og Arbeidarparti- vil være enig i at det ikke er kriteriet for hvem som skal et er ein godt balansert avtale. Det er ein avtale som tek få dette. vare på heilskapen i økonomien, samstundes som han inneheld viktige einskildtiltak innan sysselsetjing, helse, forsking og fornying. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Statens petroleumsfond er, og vil vera, ein viktig del av finansieringa av den norske velferdsstaten. Ved utgan- Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:50:48]: Når revi- gen av året er størrelsen på fondet om lag dert nasjonalbudsjett i dag vert vedteke, legg me bak oss 1 000 milliardar kr – og me veit at fondet vil veksa ytter- endå ein etappe i utøvinga av regjeringa Bondevik II sin legare i åra som kjem. Petroleumsfondet er stort også i økonomiske politikk. internasjonal samanheng. Det fører med seg eit særleg Hovudføringa i Regjeringa sitt forslag til revidert var ansvar når det gjeld forvalting. Plasseringa av fondsmid- kamp for arbeidsplassar og styrking av velferdstilbodet, lane i utlandet kan medverka til haldningar og handlingar særleg innanfor helsesektoren. Gjennom ein ryddig avta- som både moralsk og etisk er forkastelege, eller for å seia le med Arbeidarpartiet vert desse hovudføringane stad- det på ein meir folkeleg måte: Me kan risikera at vår vel- festa og kan setjast ut i livet. ferd vert ein del av andre si ulukke. Derfor er det svært

Trykt 1/6 2004 Forhandlinger i Stortinget nr. 234 18. juni – 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 3517 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin (Sørfonn) Eg vil peika på ei av desse løysingane som dei har viktig at Regjeringa no innfører etiske retningslinjer for kome fram til, ein auke i rettsgebyret frå 740 kr til Petroleumsfondet. Dette er eineståande i verdssaman- 845 kr. Det er altså ein auke på 14 pst. Dette vil også gi heng. Gjennom filtrering, uttrekksmekanismar og ei- nesten 100 mill. kr meir til staten. Då er det interessant å garskapsutøving vert det òg gjeve effektive verktøy for å sjå på kven som må betale denne rekninga. Faktum er at oppfylla dei etiske retningslinjene. Etiske retningslinjer ein veldig stor del av denne rekninga blir betalt av dei for Petroleumsfondet er ein viktig siger for alle som er som har økonomiske vanskar. Dersom f.eks. eit penge- opptekne av solidarisk forvalting og ei meir rettferdig krav på 5 500 kr fører til eit tvangssal, vil dette medføre verd. at staten no tek seg betalt for ca. 16 000 kr – altså ein Det føreliggjande forslaget til revidert nasjonalbud- auke på 2 000 kr, som blir ei ekstra belasting for dei som sjett for 2004 er ei vidareføring av Regjeringa sin økono- har dårleg råd. miske politikk for arbeidsplassar, for velferd og for for- Då er mitt spørsmål: Synest representanten Sørfonn nying. det er greitt at det er Fattig-Noreg som betaler rekninga for salderinga av nasjonalbudsjettet? Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:59:42]: Det er ikkje Ranveig Frøiland (A) [11:55:45]: Kristeleg Folke- rett at det er Fattig-Noreg som betalar rekninga, for ikkje parti var lukkelege i haust då regjeringspartia inngjekk noka regjering har gjort så mykje for å kjempa mot fat- budsjettavtale med Arbeidarpartiet, fordi det då vart meir tigdom, både heime og ute, som nettopp vår regjering. pengar til verdiskaping, til å få fleire folk i arbeid, til hel- Når Regjeringa føreslår ein auke i m.a. rettsgebyret, se – og så hindra det ein del usosiale kutt. Så kom revi- har det samanheng med at ein skal skaffa inndekning for dert budsjett, og finansministeren og Regjeringa kutta ulike velferdstiltak og andre gode som må finna si løy- akkurat på desse områda som vi fekk fleirtal for i lag sing i budsjettet. Her må eg berre innsjå at regjeringspar- med Kristeleg Folkeparti i haust. tia, inklusiv Kristeleg Folkeparti, og Framstegspartiet er Jan Tore Sanner bekrefta nettopp at det var ei vilja ut- grunnleggjande usamde. Framstegspartiet løyser alle vikling å kutta i desse postane. Men ved hjelp av den av- problema med å bruka meir pengar frå oljefondet osv., talen som Arbeidarpartiet og regjeringspartia har inngått medan me har ei heilt anna tilnærming til dette. Me mei- no i vår, klarar vi å retta opp igjen desse skeivheitene når ner og har òg faglege belegg for at det ville føra til at det gjeld verdiskaping, arbeid og helse, noko som er heilt økonomien vår ville bli øydelagd, skadelidande. Derfor nødvendig. Eg følte nok at Kristeleg Folkeparti og Sør- må me frå tid til anna gripa til avgiftsauke. fonn var fornøgde med dette, og eg høyrer her at det er ulike vurderingar i Regjeringa og regjeringspartia av om Øystein Djupedal (SV) [12:01:01]: Kristelig Folke- desse tinga er viktige. Men er det slik at revidert budsjett partis forhold til etiske retningslinjer for oljefondet har har vorte betre og Kristeleg Folkeparti lukkelegare etter vært en studie i dobbeltkommunikasjon gjennom mange dette forliket? år. De var altså imot i den innstillingen der finanskomite- en vedtok at det skulle opprettes. Så snudde man i salen, K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt pre- åpenbart fordi det var for pinlig, men man hadde jo ikke sidentplassen. snudd hvis det ikke allerede var flertall i utgangspunktet. Det var mange anledninger tidligere til å prøve å være Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [11:57:08]: Målet på med på dette, men de valgte å ikke være med, sannsyn- lukke er det ikkje alltid så godt å ha tydelege parametrar ligvis litt motstrebende, fordi det var Høyre som hadde på, men i Kristeleg Folkeparti er me svært nøgde med at makten, og som bestemte at det fikk de ikke lov til å me har fått ein budsjettavtale som gjer at Regjeringa sin være med på. Men i dag får vi heldigvis vedtatt denne ty- politikk for nyskaping, innovasjon, arbeidsplassar og pen etisk regelverk. gode velferdstilbod kan vidareførast. Ei sjansesegling Det som da er interessant å legge merke til, er at man ved såkalla slalåmkøyring i Stortinget i samband med re- velger å ikke være med på å inkludere tobakk i dette – to- vidert nasjonalbudsjett ville ha skapt ei heilt anna uvisse. bakk, som Kristelig Folkeparti har hatt som sin merkefi- Sett på denne bakgrunnen er me lukkelege. ende, som de har brukt så mye krefter på – de har sågar Så vil eg igjen presisera at det ikkje er grunnlag for å fått Stortinget til å vedta den mest vidtrekkende røykelov hevda at løyvingane til forsking og utvikling osv. har gått i verden. Likevel kan man fremdeles mene at det er greit ned. Me ligg veldig høgt. Me er omtrent på opptrap- at vi investerer over 4 milliarder norske kroner i de store pingsplanen. Me har i regjeringsperioden vår auka dette internasjonale tobakkselskapene, som det er svært enkelt med milliardbeløp, i tillegg til at SkatteFUNN-ordninga å trekke seg ut av, svært enkelt å administrere. Kristelig er særs vellukka. Folkeparti velger altså nok en gang å ha den samme dob- beltmoralske holdning til dette som man har hatt fra dag Gjermund Hagesæter (FrP) [11:58:24]: Represen- én. tanten Sørfonn snakkar ivrig om dei gode løysingane, som han seier, som regjeringspartia og Arbeidarpartiet Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:02:18]: Det er bety- har kome fram til. deleg empirisk belegg for at når nokon har jobba fram ei

S 234 2003–2004 18. juni – 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 3518 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 2004 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin god løysing, melder det seg mange på banen etterpå for å Regjeringen varsler det motsatte. De velger det motsatte, ta æra for det som har skjedd, utan at dei har medverka så et opplegg som vil gi dårligere skoletilbud og dårligere synderleg mykje og teke ansvar. Øystein Djupedal og SV eldreomsorg. Regjeringen velger skattelette istedenfor er ikkje noko unntak i så måte, snarare tvert om. velferd. Når det gjeld etiske retningslinjer for Petroleumsfon- Mener representanten Sørfonn det er rimelig at Regje- det og tobakk, veit representanten Djupedal at Bondevik ringen bevisst legger opp til å svekke velferdstilbudet på I-regjeringa hadde eit forslag om dette der regjeringspar- disse områdene og la skolebarn og eldre betale for skatte- tia og SV stod i lag og vart nedstemde i Stortinget. Gra- lettelsene? Eller er han enig med sitt partis fylkesleder i ver-utvalet har vurdert tobakk i høve til dei etiske ret- Troms, Gerd Kristiansen, som sier: ningslinjene. Dei har vurdert for og imot og har konklu- «Det moralsk riktige må være å kutte ut de forslage- dert med at dei i denne omgang ikkje ville føreslå det. ne som søker å tilfredsstille de private lommebøkene. Dette har Regjeringa følgt opp. Men med dei mekanis- Bygg heller opp de offentlige velferdsgodene». mane som ligg i både uttrekk og filtrering osv., er det ik- Hva mener Sørfonn? kje noko i vegen for at ei uetisk, umoralsk investering i tobakksindustri òg fell innafor der, anten det er filtrering Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:07:18]: Nei, sjølv- eller uttrekk. sagt legg ikkje vår regjering opp til å svekkja velferdstil- bodet, og all politisk handling viser det motsette. Nettopp Magnhild Meltveit Kleppa (Sp) [12:03:42]: Det er derfor har kommunesektoren under vår regjering fått ei eit prekært behov for eit betre vedlikehald av mange kyr- betydeleg styrking. Me veit at for inneverande år svikta kjer. Kommunane har ansvaret, og det vekte stor undring skatteanslaget, men samtidig veit me at anslaget for pris- då kommunane fekk eit rundskriv med påminning om veksten for kommunal tenesteyting, den såkalla deflato- akkurat det. Det er ikkje mangel på kunnskap og vilje, ren, er redusert med ¼ prosentpoeng til 3 pst., som ei føl- det er mangel på midlar som gjer at situasjonen er slik. gje av lågare lønsvekst i 2004. Me veit òg at den anslåtte Senterpartiet føreslår i denne innstillinga ei låneord- inntektstveksten for kommunesektoren i 2004 vert den ning til oppussing av kyrkjebygg, i fyrste omgang på høgaste sidan 1997, som ei følgje av gode opplegg gjen- 500 mill. kr, etter same modell som låneordninga for nom budsjettbehandlingane. skulebygg som ein så langt har positive erfaringar med. Sjølv om me ser at kommunesektoren har behov for Enkelte i Kristeleg Folkeparti har teke til orde for å ytterlegare midlar, er det ikkje grunnlag for å seia at ein riva kyrkjer. Er det den generelle holdninga i Kristeleg ikkje har ytt noko til denne sektoren. Snarare tvert imot, Folkeparti? Eller er det slik at dei skuvar dette spørsmå- inga regjering har gjort meir for kommunesektoren enn let føre seg, slik som statsråden gjer no for tida? Kan vår. Kristeleg Folkeparti tenkja seg å følgja opp eit forslag om ei låneordning for å få noko gjort og sikra eit betre Presidenten: Replikkordskiftet er omme. vedlikehald? Morten Lund (Sp) [12:08:54]: Landet trenger en ny, Ingebrigt S. Sørfonn (KrF) [12:04:54]: Represen- næringslivsvennlig flertallsregjering. tanten Meltveit Kleppa peikar på ei veldig aktuell pro- Fylkesordfører Bergsaker i Rogaland representerer blemstilling, som mange har nær inn på livet. Det finst Høyre. Ifølge Stavanger Aftenblad filleristet han Regje- nok ikkje enkle løysingar på dette. Ei låneordning kan ringens kraftige innovasjonskutt i fylkestinget. Han sier vera éi løysing. at «regjeringens forslag kan minne om et kortsiktig be- Eg oppfatta det som eit forsøk på å vera morosam og hov for budsjettinndekning som løses på bekostning av ikkje seriøs, då nokon snakka om å riva kyrkjer. Eg hug- det vi skal leve av i tiårene som ligger foran oss». sar den debatten, og det er vel ei litt romsleg fortolking, En treffende beskrivelse som sammenfatter svært for å seia det slik, av det som vart sagt. Realiteten er at mange bekymrede innspill til finanskomiteen! me ikkje har for mange kyrkjer, men plasseringane kan Slik har det vært hele tiden under denne regjeringen. nok diskuterast, kvar dei kyrkjene ligg. Den passive og næringsfiendtlige økonomiske politikken Korleis ein skal ta vare på kyrkjene, som både er kul- har en prislapp som etter hvert blir svært tydelig. I denne turskattar og gudshus, og halda dei ved like på ein for- omgangen er den økt med 4,5 milliarder kr i form av økt svarleg måte, er ei utfordring som Regjeringa og statsrå- trygdeutgift og skattesvikt. Enn om de milliardene kunne den heilt klart kjem til å sjå nærmare på. Men eg kan ik- vært brukt aktivt for å få folk i varig og verdiskapende kje her og no seia at dette skal løysast på den eller den arbeid. Det er sløsing ikke å følge en slik linje! Hvor stor måten. må regningen bli før Regjeringen lærer? Senterpartiets budsjettopplegg for 2004 ville gitt Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (A) [12:06:09]: Revi- grunnlag for 17 000 årsverk i økt sysselsetting, 6 000 års- dert nasjonalbudsjett er også et forspill til neste års bud- verk innenfor skole og omsorg, 1 000 i vegsektoren, sjett. 4 000 i bygg og anlegg og 6 000 i privat sektor for øvrig. Arbeiderpartiet har allerede gjort klart at vi vil bedre Vi brukte 3,7 milliarder kr utover Regjeringens budsjett- skoletilbudet, bygge ut eldreomsorgen og styrke helsetje- balanse. Fordi Regjeringen nekter å følge en slik syssel- nesten. Derfor vil vi styrke kommunesektorens økonomi. settingslinje, pøser den nå på med 4,5 milliarder oljekro- 18. juni – 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 3519 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin ner for å dekke tap, pluss at egenandeler og gebyrer økes hetene til å utvikle nye arbeidsplasser blir dårligere. Den- og viktige bevilgninger kuttes. Budsjettpartnerne har blitt ne politikken sikrer ikke det vi skal leve av i de neste ti- enige om at situasjonen krever at det brukes ytterligere årene. Det er ikke på dette viset framtidens pensjoner sik- 700 oljemillioner, totalt 5,2 milliarder kr mer enn det res best! som var det absolutt maksimale for fem måneder siden Jeg skal herved få sette fram Senterpartiet forslag. – 1,5 milliarder kr mer enn Senterpartiets balanse, som Jeg ber også om å få rette opp en feil i Innst. S. ble kalt for totalt uansvarlig. nr. 250. På side 232 spalte to nederst skal Senterpartiet ut Hvor er de uløste oppgavene og mulighetene for av merknadens åtte siste linjer, men være med på forslaget verdiskaping som kan gi folk arbeid fort? Hvilke tap kan på neste side. Det handler om Tausambandet i Rogaland. vi oppleve hvis vi ikke får en aktiv næringspolitikk? Senterpartiet har tenkt etter de linjer også i dette bud- Presidenten: Representanten Morten Lund har tatt sjettforslaget. Vi har ikke glemt vinterens debatt om kir- opp de forslag han selv refererte. ker som forfaller, og vil ha en låneordning tilsvarende Korrigeringen i innstillingen er hermed registrert. den vi har for skolebygg. Det blir replikkordskifte. Vi ser at kommunesektoren har et svært gap mellom oppgaver og økonomi. Gapet er økt på grunn av skatte- Tore Nordtun (A) [12:14:29]: Jeg lyttet med inter- svikten. Vi vil bevilge 700 mill. kr for å kompensere det esse til Morten Lunds innlegg og beskrivelsen av Senter- tapet. Med Regjeringens opplegg for sektoren kan mange partiets budsjett, for det budsjettet er ganske ekspansivt. med jobb i skole og eldreomsorg måtte sies opp. Men jeg legger merke til visse merknader som Morten I forhold til Regjeringens forslag øker Senterpartiet Lund har skrevet i innstillingen. Senterpartiet frykter at satsingen på forskning, næringsutvikling og tiltaksar- et lavt rentenivå ser ut til å bli videreført, og det kan føre beidsplasser med 1 680 mill. kr. Dette er 1,3 mil- til, skriver Senterpartiet, en sterk stimulans i norsk øko- liarder kr mer enn i den inngåtte avtalen. Vi bruker nomi. Det synes jeg ikke samsvarer med det Morten 580 mill. kr på veginvesteringer og 500 mill. kr til en dis- Lund sa i sitt innlegg. Det står videre i komitemerknaden triktsrettet låneordning. SND bidrog til å skape fem nye fra Senterpartiets side at det norske arbeidsmarkedet vi- arbeidsplasser for hver million de fikk. ser tegn på hysterese-effekter. Det er en betegnelse jeg I vår næringssatsing inngår også en reduksjon i bedrif- må ha en dypere forklaring på. Menes det at det er hyste- tenes gebyr til Mattilsynet med 100 mill. kr. Det er me- rese-effekter Senterpartiet legger inn i sitt budsjett nå når ningsløst at vi skal være på Europa-toppen i slike gebyr. de skal øke det med så mange arbeidsplasser som de reg- Vi hadde ventet å få støtte til dette fra bl.a. Arbeiderparti- ner med? et. I bladet Kjøttbransjen fra i vinter siteres partiets næ- ringspolitiske talskvinne : Morten Lund (Sp) [12:15:56]: Arbeiderpartiets be- «Jeg håper og tror at behandlingen av revidert na- kymring for ekspansiviteten i vårt budsjett, er jeg litt lei sjonalbudsjett i mai vil bidra til en tilbakeføring av de meg for. Det er synd at vi ikke kunne bli enige om at vi rundt 100 mill. kr som denne bransjen mistet i forbin- akkurat nå, disse årene etter at den nye regjeringen greide delse med budsjettforliket i fjor.» å kjøre næringslivet i Norge nærmest i grøfta, over of- Som kjent har Arbeiderpartiet vært med på de to aktu- fentlige budsjetter skulle kunne bidra med noen milliar- elle budsjettavtalene. der mer og med tro på det å stimulere og hjelpe dem som Permitteringsreglene må være mer langsiktige enn kan skape nye arbeidsplasser med statlig støtte, slik at seks måneder. Vi vil ha 42 ukers periode og tre dagers SND, eller Innovasjon Norge, som det nå heter, kan si ja lønnsplikt som permanent ordning. i stedet for nei. Det hjelper litt, det som Arbeiderpartiet Senterpartiet plusser på 1 milliard kr til helseforetake- har gjort, men det hjelper ikke nok, og det har vi nå etter ne og opptreningssentrene, slik et stort flertall lovet den hvert erfaring for. dagen revidert nasjonalbudsjett ble lagt fram. Det var Det lave rentenivået har ikke fått bedriftene i Norge til faktisk et krav fra hele opposisjonen den dagen. å investere mer. Investeringene har gått dramatisk ned i Veksten i norsk økonomi er nå like stor som i sen- 2002 og 2003, og ennå har de ikke begynt å vokse. Det trumsregjeringens glanstid. Men veksten er forbruksdre- burde vi være bekymret for. Det trengs noe mer enn en vet og gir få nye jobber. Statistikken viser reduserte in- ekspansiv pengepolitikk for å få maskineriet i gang igjen. vesteringer i næringslivet. Husholdningenes kjøpekraft Det ser vi. øker mye: pluss 7 milliarder kr på grunn av lavere rente og 110 milliarder kr på grunn av økte lån det siste året. Per Erik Monsen (FrP) [12:17:25]: Representan- Salget av biler er rekordstort. Prisene på boliger og hytter ten Lund sa noe interessant i begynnelsen av sitt innlegg. er rekordhøge. Det offentlige har så dårlig råd at Regje- Han sa at Norge trenger en ny og mer næringsvennlig re- ringen kutter i bevilgningene til sikkerhetsopplæring for gjering. fiskere og til å markedsføre norske reiselivsmål i utlan- Nå er det jo et regjeringsalternativ som har stått fram i det. Det er fordi dens hovedmål er å gi enda mer privat det siste. Mitt spørsmål er: Hvordan ser representanten kjøpekraft gjennom skattelette. Senterpartiet mener at Lund for seg at en regjering med et sterkt SV vil være i dette er en politikk som raskt vil bygge ned norsk pro- stand til å føre en mer næringsvennlig politikk, og på duksjon og gi oss en permanent høgere ledighet. Mulig- hvilke områder ser han da for seg forbedringer? 18. juni – 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 3520 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 2004 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin Morten Lund (Sp) [12:18:19]: En ny næringslivs- (KrF) [12:22:28]: Senterpartiet har vennlig flertallsregjering med et sterkt senterparti vil nå meldt seg på i skyggeregjeringen, eller skal vi si spø- være en betydelig forbedring i forhold til i dag. Når vi kelsesregjeringen, til Jens Stoltenberg, og vi ser hvordan møter næringslivet med deres henstillinger om å gjøre partiene SV og Senterpartiet ivrer etter å komme nær- noe f.eks. med permitteringsloven, er ikke SV og Senter- mest Jens, mens Arbeiderpartiet ikke helt har vent seg til partiet uenig med dem i det. Når det ønskes betydelig at de kanskje ikke lenger er alene om å være konge på styrking på samferdsel, enten det er i forbindelse med haugen. transportplanen eller det enkelte års budsjett, er det ikke En slik regjering, om de skulle klare å få flertall her i SV og Senterpartiet som holder igjen. Det er det Regje- salen, vil ta bort kontantstøtten og redusere støtten til fri- ringen som har gjort. skoler. Både Giske, Djupedal og Stoltenberg har ganske Når det så gjelder å rette opp skavankene etter det re- klart gitt beskjed om at den ordningen som så mange be- viderte nasjonalbudsjettet nå for Innovasjon Norge, er nytter seg av, skal vekk. Vi ser også at Senterpartiet nå det jo ikke Senterpartiet og SV som er problemet for å få har begynt å snevre inn kontantstøtten ved at bare de som rettet opp det. Vi har plusset på betydelige beløp i for- er hjemme med barna, skal nyte godt av ordningen. Er hold til det, på toppen av de kuttene som er tatt. man eksempelvis student og kan passe barna selv, skal Jeg tror det ikke skulle være den minste kunst å være man miste et viktig økonomisk supplement. Dette minner bedre i forhold til norsk næringsliv enn den regjeringen nok mer om en sosialismens «vi vil bestemme alt for vi har i dag. Erfaringene fra 2002 og 2003 skremmer. deg», og er ikke en tillit til at foreldre ordner sin hverdag slik den passer deres liv best. Er dette en ny linje fra Sen- (SV) [12:19:42]: Jeg vil først terpartiet? Tar de bort fleksibilitet og mangfold og blir oppklare en åpenbar misforståelse. Jeg oppfattet det slik med i en sosialistisk regjering? at representanten Monsen mente at det var SV som skulle være sterk i den nye regjeringen! Morten Lund (Sp) [12:23:57]: Etter at norske velge- Så til spørsmålet. Jeg registrerer at Senterpartiet fore- re i ganske lang tid har hatt mindretallsregjeringer og sett slår 1 milliard kr mer til sykehusene, som for så vidt er hva slags tap det fører med seg, tror jeg at det etter valget den samme summen som SV ønsker å styrke helseforeta- blir vanskelig å unngå at vi får en flertallsregjering. Det kene med. Men jeg ser at presisjonsnivået med hensyn til håper jeg inderlig at vi får, og at noen vil ta ansvar for å styrking ikke er spesielt høyt. Man vil ha det inn i de ge- sitte i en slik regjering. Senterpartiet ønsker det. nerelle rammene. Senterpartiet vil være med hvis vi blir sterke nok og Nå har vi hatt et lønnsoppgjør innenfor sykehussekto- får gjennomslag nok i den politiske plattformen som skal ren der vi ser at enkeltgrupper, altså enkeltleger, har fått legges. Da må også de andre vise vilje til det. Hva poli- en lønnsvekst på mer enn 100 000 kr på et år. Ser Senter- tikken blir på det enkelte området, er ikke så godt å si. partiet behov for å legge skarpere føringer med hensyn til Hvis vi tenker tilbake til forrige valgkamp og ser på det lønnsforhandlingene i helseforetakene, slik at man hind- som var Kristelig Folkepartis standpunkt i diverse saker rer at påplusninger og økte bevilgninger fra Stortinget før valget, og det som ble stående i Sem-erklæringen, ser bare går med til en lønnsfest i helseforetakene, i stedet vi at det kan skje forandringer. for at det brukes målrettet innenfor områder som f.eks. Jeg håper at Senterpartiet ikke forandrer sine politiske psykiatri og rusomsorg, der man kunne ha oppnådd mer standpunkt så mye som det Kristelig Folkeparti har gjort på disse områdene hvor man i dag står for svakt. i denne perioden. Vi har mange ganger vært fortvilet over det, men vi håper at Kristelig Folkeparti også kan Morten Lund (Sp) [12:21:05]: Det trengs større inn- forandre seg tilbake til det de var da vi skrev merknader tekter til helseforetakene. Det tror jeg vi bør bli enige om til langtidsprogrammet før forrige valg. alle i hop når vi ser underskuddstallene fra 2003 som har kommet på bordet. Det monner ikke med 1 milliard kr Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk. ekstra heller, og vi har tidligere framsatt forslag om å slette gjelden de drog med seg fra tidligere. May Britt Vihovde (V) [12:25:22]: For Venstre har I tillegg skulle vi selvfølgelig ha ønsket at Stortinget det viktigaste ved revideringa av budsjettet for 2004 vore kunne ha lagt strenge føringer på lønnsveksten. Vi har i å sikra den utviklinga vi ser når det gjeld nedgangen i ta- dag lagt et forslag på bordet som vil gjøre noe med pen- let på arbeidsledige. Statsbudsjettet som blei lagt fram i sjonsavtalene og sette begrensninger på pensjonsavtale- haust, var svært stramt og hadde som hovudmålsetjing å ne først og fremst i helseforetakene. Folk er fortvilt når sikra eksisterande arbeidsplassar samt å motivera til at de ser hva som har skjedd på disse få årene. Men fordi det blei skapt nye. Difor var det viktig for Venstre at ein helseforetakene ble fristilte helseforetak, mot våre ved revideringa av statsbudsjettet hadde dette som ho- stemmer, er det kanskje begrenset hvilke muligheter en vudmålsetjing. egentlig har. Men vi inviterer i dag Stortinget til å ta fatt Kritikken mot Samarbeidsregjeringa for manglande i akkurat dette punktet. La oss begrense pensjonene innsats for å skapa arbeidsplassar manglar fullstendig rot som direktørene i helseforetakene kan få, til 8G. Ingen i verkelegheita, for høyr no her: Sidan Samarbeidsregje- skal kunne få mer i offentlige pensjoner i Norge, er vårt ringa tok over hausten 2001, har løyvingane til offentleg forslag. FoU-innsats auka med i underkant av 3 milliardar kr. I 18. juni – 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 3521 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin tillegg har vi fått SkatteFUNN-ordninga med ein skatte- byggjeprosjekt. Det må jo vera det fleirtalet meiner med lette på 4 milliardar kr, som utløyser 8 milliardar kr i sin merknad vedkomande bygging av eit nytt fengsel i auka forsking. Kapitalen i Forskingsfondet aukar frå Halden. Politikken til Regjeringa ber frukter. I første 10 milliardar kr i 2001 til 32,8 milliardar kr når vi i dag kvartal blei faktisk soningskøen redusert. vedtek revidert nasjonalbudsjett. Skattelette på mellom Venstre er godt nøgd med eigen innsats både i Regje- 12 milliardar og 13 milliardar kr har også vore vesentleg ringa og på Stortinget denne våren. Stabiliseringspolitik- for at ikkje fleire bedrifter skulle redusera aktiviteten sin ken til Regjeringa verkar i kampen mot den aukande ar- og dermed gjera fleire arbeidsledige. Er dette ein puslete beidsløysa. I Økonomiske analyser nr. 1/2004 skriv SSB: innsats? Nei, president! «Og arbeidsledigheten økte mindre i denne ned- Folketrygda er under press. Veksten i utgiftene til fol- gangskonjunkturen enn hva tilfellet har vært i andre ketrygda tek store delar av den årlege veksten i økonomi- nedgangskonjunkturer siden 1970-tallet.» en og gjer det vanskeleg å finna nødvendige ressursar til Med dette utgangspunktet kan ein seia at stabiliser- andre prioriterte oppgåver. Folketrygdutbetalingane er ingspolitikken har vore vellykka gjennom 2003. Ifølgje 3,2 milliardar kr høgare enn det ein la til grunn i saldert ei arbeidskraftundersøking gjord av SSB stig no syssel- budsjett, og desse auka kostnadene må finansierast. I år setjinga, og ho viser ein oppgang på 12 000 menneske bruker vi 26 milliardar kr på sjukefråvær. Til samanlik- sidan i fjor sommar. Dette viser at politikken til Samar- ning er det meir enn vi bruker på politi, påtalemakt, feng- beidsregjeringa gir resultat. Etter Venstre sitt syn er det å sel, mattryggleik og vegar til saman. Berre auken på få fleire bort frå arbeidsløysekøen det viktigaste akkurat 1,45 milliardar kr sidan salderinga svarer til det vi årleg no. bruker på rettsvesenet i Noreg. Til slutt: I ein situasjon med høg arbeidsløyse er det Det er stor privat rikdom i Noreg, som kombinert med viktig at nokon tar ansvar, og at det blir gitt føreseielege trygderettar og pensjonsforpliktingar som tårnar seg opp, rammer som gjer at næringslivet tør satsa på å skapa nye gjer at ein må våga å forlata tankegangen om at velferds- arbeidsplassar. Vi er glad for at Arbeidarpartiet – ved ordningane skal smørjast likt utover heile befolkninga. handsaminga av statsbudsjettet i haust, og nå ved revi- Dersom eg skal vera litt sjølvkritisk, kan eg vel innrøm- sjon av dette – er med og tek dette ansvaret. ma at ved å subsidiera kvar barnehageplass med 12 000 kr er det mange med god inntekt som har fått ein Presidenten: Det blir replikkordskifte. stor skattelette. Vi må ha ein velferdspolitikk som tek vare på dei som Svein Roald Hansen (A) [12:30:47]: Representan- aller mest treng hjelp frå fellesskapet, og vi må ha eit so- ten Vihovde sa at Venstres viktigste mål var å skape nye sialt ansvar for å sikra alle verdigheit i alle livsfasar. arbeidsplasser. Venstre ynder jo å markedsføre seg som Venstre er godt nøgd med at ein aukar satsinga innan rus- småbedriftenes parti. Men da revidert nasjonalbudsjett omsorga med ytterlegare 100 mill. kr. Auka livskvalitet ble lagt fram, var de største kuttene nettopp på et av de og verdigheit for våre narkomane er ei hjartesak for meg viktigste verktøyene vi har for å få fram nye småbedrifter og Venstre. Denne auken, saman med dei auka løyving- gjennom innovasjon og nyskaping. Det ble møtt med ane som allereie ligg i statsbudsjettet, viser at Samar- både vantro og hoderysting. Innovasjon Norge måtte beidsregjeringa har vilje til å prioritera dei som verkeleg stanse sin saksbehandling, og det kom altså fra en regje- treng hjelp. ring som hevder å legge opp til at Norge skal bli et av Petroleumsfondet skal sikra at framtidige generasjo- verdens mest nyskapende land. Dette er ikke første gang nar skal ta del i den velferda som oljeførekomstane våre nettopp disse postene har fått føle sparekniven når Regje- har gitt oss. Samstundes har fondet ei etisk plikt overfor ringen skal sy sammen budsjettet. Nå blir det ikke noe av dei som blir berørte av verksemdene fondet investerer i. disse kuttene. Jeg går ut fra at representanten Vihovde er Venstre er svært glade for at det siste omsynet no er ma- glad for at Arbeiderpartiet både i høst og nå sørger for at terialisert i form av etiske retningsliner for Petroleums- dette ikke blir satt ut i livet, og at Innovasjon Norge nå fondet. For Venstre er det viktig at ein ikkje berre utøver kan fortsette behandlingen av søknadene. aktiv eigarskap, filtrering og uttrekk, men at vurdering- Venstre kan vel ikke mene at tidligere økninger i be- ane og vedtaka også er offentlege. Venstre er difor svært vilgningene til forskning og utvikling, som representan- tilfreds med at eit fleirtal i komiteen peikar på at det er ten viste til, var blitt så store at det nå var fornuftig å ta viktig med openheit rundt oppfølginga av dei etiske ret- dem litt ned? ningslinene. Openheit vedkomande filtrering og uttak er i tråd med prinsippet om offentlegheit i forvaltinga, samti- May Britt Vihovde (V) [12:32:03]: Eg håpar at re- dig som det vil fremma etisk forvalting. presentanten Hansen er einig med meg i at å ha ein svak- Venstre tek soningskøen på alvor, og arbeidet med å are kronekurs og ei lav rente har vore noko av det vikti- redusera soningskøen blir prioritert høgt av Regjeringa. gaste ein kunne gjera, rett og slett for å få redusert den Regjeringa har både auka kapasiteten ved fengsla og bi- nedbygginga som har vore på mange arbeidsplassar, spe- drege til auka bruk av samfunnsstraff som alternativ sielt langs kysten i konkurranseutsett industri. Når eg vi- straff. Difor undrar det meg at eit fleirtal i denne salen ser til kva denne regjeringa faktisk leverer innanfor forsk- verkeleg meiner at Justisdepartementet ikkje bør vera ing og innanfor SkatteFUNN og Forskningsfondet, er det oppteke av effektiv ressursbruk og kvalitetssikring av for å visa at Regjeringa faktisk tek nyskaping på alvor. 18. juni – 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 3522 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 2004 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin Så får ein eit forslag om eit kutt på 168 mill. kr. Det var ligger bl.a. uttalelser fra et kompetent bergensfirma om kanskje ikkje eit kutt som alle tok bølgja over. Men for å at hevingen kan gjennomføres i løpet av en måned. halda på stramheita i budsjettet og for å kunna dekkja inn Hva mener Venstre om den saken? Støtter Venstre trygdeutbetalingane og dei store sjukefråværskostnade- forslaget? Det står mye i Venstres program om miljø og ne som ligg der, forsvarer faktisk Venstre at det var eit at partiet vil beskytte sårbare fiskeriområder mot for- kutt som var nødvendig for å halda stramheita i budsjet- urensning. Bør «Gudrun Gisladottir» heves og fjernes fra tet. At dette no er reversert, og at ein har funne andre Lofoten, slik at vi unngår at et sårbart fiskeriområde blir kutt, kan for så vidt vera greitt, men det var ikkje akkurat forurenset? dei store inndekningane som låg i Arbeidarpartiet sine forslag heller. May Britt Vihovde (V) [12:37:02]: For 2003 har det blitt løyvt 11 mill. kr til heving av «Gudrun Gisladottir». Per Erik Monsen (FrP) [12:33:24]: Representanten Men det viser seg at desse løyvingane er altfor små. Det Vihovde har gjentatte ganger, i likhet med andre repre- at det har teke lengre tid å få trålaren heva, kjem ikkje av sentanter for regjeringspartiene, kommet med skråsikre sommel, men ugunstige vêrforhold. påstander om at Fremskrittspartiets økonomiske politikk Når fiskeriministeren no seier at det er utruleg kom- ville ført til høyere rente og sterkere krone – senest i re- plisert å heva vraket, men at dei vil fjerna oljen og der- plikkveksling med representanten Solholm på tirsdag. med hindra den utsleppstrusselen som ligg der, så trur Det er altså Regjeringens stramme og ansvarlige fi- Venstre på fiskeriministeren. Det forundrar meg at det nanspolitikk som har ført til lav rente og svakere krone. heller ikkje har kome krav om iallfall å få vita kostnade- Men denne politikken har altså vært å bruke mer penger ne ved det. Det vil bli vesentleg dyrare enn 11 mill. kr, enn Fremskrittspartiet foreslo i sitt alternative budsjett. og eg ville gjerne visst kva ein fekk igjen på miljøsida for Hvordan henger dette sammen? det dette ville kosta. Det kunne kanskje vore meir fornuf- Hvis det er slik at det er Regjeringens politikk som har tig å bruka dei pengane til noko anna som er mykje vik- alt ansvaret, og ikke lave importpriser, internasjonale tigare for miljøet – og la båten liggja der han ligg. konjunkturer osv. – kort sagt at sammenhengene er noe mer kompliserte – må det vel også være slik at det er Re- Rune J. Skjælaaen (Sp) [12:38:11]: I proposisjonen gjeringens politikk som har ansvaret for de mer enn fremmer Regjeringen en rekke forslag til omlegging av 100 000 arbeidsledige? finansieringssystemet for bygging av studentboliger. Forslagene innebærer ikke, slik Senterpartiet ser det, en May Britt Vihovde (V) [12:34:31]: Jo, Regjeringa økt satsing fra Regjeringens side, men kort oppsummert sin politikk verkar. Det å ha ein stram finanspolitikk har et nullsumsspill der spilleregler endres før alle student- faktisk vore med og gjort at vi har trygge arbeidsplassar. samskipnadene har kommet i mål med oppbyggingen. Skulle vi følgt Framstegspartiet sine budsjettforslag – eg Regjeringens forslag om å redusere statstilskuddet og hugsar ikkje talet på milliardar i påplussing i budsjettet heve låneandelen, parallelt med lengre løpetid for lånene, for 2004, men det var eit monaleg tal – hadde vi fått des- vil kunne gi økte kostnader for samskipnadene, som i sin se utgiftene i tillegg til at sjukefråværskostnadene hadde tur vil måtte sende regningen til studentene i form av økt gått opp, trygdeutbetalingskostnadene hadde gått opp, husleie. Mener representanten Vihovde at det er god vel- og skatteinntektene hadde gått ned. Då hadde ein fått ein ferdspolitikk på denne måten å la framtidige studenter bruk av oljefondet og det framtidige pensjonsfondet som måtte bære risikoen for eventuelle økte kostnader ved ut- hadde vore enorm, som hadde gitt feil signal ut i mark- byggingen? naden, og som faktisk hadde gjort at renta hadde gått opp og kronekursen hadde blitt meir ugunstig. Det å føra May Britt Vihovde (V) [12:39:21]: Under høyring- eit stramt budsjett og halda igjen på dei offentlege utgif- ane i finanskomiteen var dette òg eit tema som student- tene er viktig, men det er ikkje Framstegspartiet noko organisasjonane tok opp med oss. Dei syntest faktisk at særleg flinke til, for dei har faktisk milliardinvesteringar dette var ei ordning som på kort sikt verka fornuftig. Ein overalt. fekk bygd fleire studentbustader, men dei signaliserte òg at det låg føre nokre utfordringar på lang sikt når det Geir-Ketil Hansen (SV) [12:35:48]: Representanten gjeld vedlikehaldskostnader, og at dette òg kunne medfø- Hill-Marta Solberg har på vegne av samtlige partier med ra, som representanten Skjælaaen var inne på, auka utgif- unntak av regjeringspartiene fremmet et forslag om at ter for studentane. Dersom målet først og fremst er å få den islandske fabrikktråleren «Gudrun Gisladottir», som bygd fleire bustader, får vi heller ha som målsetjing på ligger på 40 meters dyp i Nappstraumen i Lofoten, blir lang sikt å få gjort noko med stipendandelen, slik at stu- hevet som tidligere forutsatt. Fartøyet sank for to år si- dentane kan møta desse kostnadene, og kanskje vi på sikt den, og det har hele tiden vært en forutsetning at båten kunne prisjustera stipendandelen. skulle heves, fordi den representerer en forurensningsfa- re der den ligger i et sårbart og viktig fiskeriområde i Lo- (Kp) [12:40:30]: Vi kommer tilba- foten. Den burde ha vært hevet for lenge siden. Det er ke til «Gudrun Gisladottir». Den er erklært som vrak der sterkt kritikkverdig at det ikke allerede har skjedd. Det den ligger i Nappstraumen. Ved fjerning av olje og annen politiske ansvaret ligger hos fiskeriministeren. Det fore- forurensningsfare vil den ikke bety noen miljøtrussel, sa 18. juni – 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 3523 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin representanten Vihovde. Departementet skal altså få lov Kystpartiet er dypt bekymret over at flertallet på Stor- til å dumpe vrak i Nappstraumen, det går representanten tinget viser så liten interesse for å la staten bidra med in- Vihovde inn for. Kan alle fiskere som kondemnerer bå- vesteringer i moderniseringen av dette landet. For å nev- ter, også dumpe vrak i sjøen, eller er det bare departe- ne et eksempel: Kystvakten får i dag ca. 700 mill. kr. Det mentet som skal få lov til det? Er det Venstres holdning? er mye mindre enn det staten bruker på morsmålsopplæ- ring. Tenk dere litt om! Kystvakten skal ivareta våre in- May Britt Vihovde (V) [12:41:22]: Nei, det er fak- teresser, realverdiene i havet. De har ikke penger nok til tisk ikkje Venstre si haldning at det skal dumpast vrak å fylle opp tankene så de kan få båtene ut og seile. Vi – korkje her eller der. Vi har vore pådrivarar for og opp- bruker mer penger på morsmålsopplæring. tekne av at ved skipskatastrofar skal vrak fjernast. Men Vi mener at en større del av oljeformuen må benyttes det eg vil seia i denne saka, er at hevinga av dette vraket til hjemkjøp av aksjer i norske bedrifter. Den må brukes kostar mykje meir enn det som ligg i budsjettet, og fiskeri- til en forsering av utbyggingen av vegnettet. Jeg har da ministeren har ikkje fått dei pengane, dei er ikkje løyvde særlig Kyststamvegen og vegstrekninger like til Kirke- på budsjettet. Det har heller ikkje kome forslag i denne nes i tankene. salen om at desse pengane skal løyvast. Dersom ein øn- Man må sikre at hurtigruta forblir en norsk juvel. skjer å ta den auka kostnaden ved å heva vraket, skal ik- Denne ruten er en norsk merkevare og livsnerven for folk kje Venstre motsetja seg det, vi ser at på sikt kan det vera i Nord-Norge vinterstid. Ja, den eneste, iallfall den beste, den beste løysinga. Men så lenge fiskeriministeren seier markedsføreren vi har i utlandet, er hurtigruta. Den må at ved å la vraket liggja der, og ved å ta ut olja, er det ik- bestå som norsk næringsveg. kje nokon forureiningsfare, så trur eg faktisk fiskerimi- Kystpartiet vil investere i utviklingen av de maritime nisteren på det. næringene, vi vil ha pilotprosjektet Stad skipstunnel ut- bygd, vi vil modernisere kraftverkene i landet. Vi vil ha Presidenten: Replikkordskiftet er omme. et helsestell som må tilpasses eldrebølgen som vil rase innover landet. Dette er ikke utopiske prosjekter. Det er Steinar Bastesen (Kp) [12:42:33]: Jeg skal la «Gud- realistiske prosjekter, som vil bidra til at Norge blir en run» ligge i fred. sterkere og mer selvstendig nasjon. Kystpartiet vil gi dette budsjettet en verdikonservativ På denne bakgrunn vil jeg fremme de forslagene som profil. Jeg registrerer at Regjeringen foreslår mange end- Kystpartiet har kommet med i innstillingen. ringer i budsjettene for statlige etater og institusjoner. For øvrig vil jeg avslutte med å si at Kystpartiet er Det er både forstyrrende og frustrerende for bedrifter, imot at Norge skal selges bit for bit. kommuner og statlige etater når Regjeringen i revidert nasjonalbudsjett kommer med mange framlegg om for- Presidenten: Representanten Steinar Bastesen har tatt andringer. opp de forslag han refererte til. Vi er mange her i denne sal som er mye ute blant folk, og vi danner oss et inntrykk av hva de mener. Kanskje er Torstein Rudihagen (A) [12:47:30]: «Norge skal det bare originaler jeg har møtt, men de fleste jeg snakker være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter med, ønsker langsiktighet og forutsigbarhet. De mener og mennesker med pågangsmot og skaperevne har rett og slett at trygghet på dette området må være grunn- gode muligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På laget for at etaten eller bedriften skal kunne se framover viktige områder skal Norge ligge i tet internasjonalt og utvikle seg. når det gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping.» Hva opplever man så? Regjeringen fremmer det ene Dette er Regjeringa sine ord, gjentekne av statsminis- forslaget etter det andre i revidert budsjett, forslag som ter Bondevik så seint som under opninga av Regjeringas betyr kutt. Regjeringen fører en politikk som om landet Innovasjonsforum den 11. juni. Men her er det tydelegvis er i ferd med å bli bankerott. Men det er jo det motsatte lang avstand mellom liv og lære. I Regjeringas framlegg som skjer. Landet har for tiden en historisk god økonomi. til revidert nasjonalbudsjett var det lagt opp til dramatis- Likevel skal det kuttes, likevel skal fiskerne miste sin ho- ke kutt i tiltak og verkemiddel som nettopp skal stimule- vedavtale med staten, likevel skal man stresse norsk næ- re til nyskaping og utvikling av næringslivet. ringsliv. Innovasjon Norge skulle kuttast med 165 mill. kr. I Begrunnelsen er selvsagt at denne regjeringen holder påvente av endeleg behandling i dag har Innovasjon fast ved handlingsregelen og skal presse igjennom store Norge måtta stoppa store delar av kundebehandlinga. skattelettelser, og da særlig til dem med store formuer og Her var kutt i forsking, i verdiskapingsprogram for jord- høye inntekter. og skogbruk – ja på ei rekkje område for næringsutvik- Det blir feil, men det er en pedagogisk god politikk. ling, område som Arbeidarpartiet i sitt budsjettforslag for Høyresiden – som denne regjeringen er en del av – viser 2004 hadde styrkt, og som vi også delvis hadde fått gjen- at de mener alvor med sin politikk. Ja, en kan sannelig si nomslag for i budsjettavtala med regjeringspartia. at høyrepolitikken fungerer. De viser at de prioriterer sto- Trass i at arbeidsløysa held seg på langt over 100 000, re skattelettelser for de rike, på bekostning av en langsik- foreslo ikkje Regjeringa å vidareføre auken i talet på til- tig og fornuftig investering i landet grunnet på en blan- taksplassar som vi fekk til for første halvår. Permitterings- dingsøkonomi som velferden i dette landet er bygd på. perioden vart foreslått redusert frå 42 veker til 26 veker. 18. juni – 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 3524 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 2004 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin Utanom det å styrkje helseforetaka og stoppe auken i ei- derne venter både økt produksjon og økt sysselsetting genandelar var det derfor tiltak for å skape nye arbeids- fremover. Nasjonalregnskapstall for første kvartal i år vi- plassar og ein aktiv arbeidsmarknadspolitikk som Arbei- ser at oppgangen i norsk økonomi fortsetter. Særlig er det darpartiet måtte prioritere i behandlinga av revidert na- sterk økning i husholdningenes etterspørsel, noe som må sjonalbudsjett. ses i sammenheng med det lave rentenivået. I tillegg bi- Dei som står utanom avtala, hevdar at det er beskje- drar sterk oppgang i oljeinvesteringene til å trekke aktivi- dent og smått det som Arbeidarpartiet har oppnådd i for- teten opp i Fastlands-Norge. liket. Men innafor ei ramme på 1,3 milliardar kr har vi I revidert nasjonalbudsjett ble veksten i Fastlands- oppnådd viktige endringar: Vi har fått 4 000 nye tiltaks- Norges BNP anslått til å ta steget fra 0,6 pst. i fjor til plassar og vidareføring av høvet til å permittere tilsette i 3¼ pst. i 2004. Det ventes en vekst i fastlandsøkonomien 42 veker. 376 mill. kr går til å reversere forslag til kutt i på rundt 3 pst. også neste år. De siste prognosene fra Nor- forsking og innovasjon og til å styrkje infrastrukturen. ges Bank og Statistisk sentralbyrå peker også mot at veks- Det blir sett av til saman 100 mill. kr i 2004 og 2005 til å ten i norsk økonomi tar seg klart opp i inneværende år. skape nye arbeidsplassar i Årdal og Høyanger. Helse- Omslaget i fastlandsøkonomien reflekteres i en mer foretaka får 500 mill. kr i auka løyvingar, og det blir in- positiv utvikling også i arbeidsmarkedet. Ifølge Statistisk gen auke i eigenandelane på helse. I avtala er det vidare sentralbyrås arbeidskraftundersøkelse stiger nå sysselset- semje om å halde ved lag pressestøtta, støtta til norsk tingen, og siden bunnen i fjor sommer tyder de siste talle- film og støtta til kjøp av friareal. ne på en sesongjustert oppgang i sysselsettingen på rundt Arbeidarpartiet meiner at det er viktig å hindre at den 12 000 personer. I samme periode har AKU-ledigheten høge arbeidsløysa «bit seg fast». Det er derfor nødvendig avtatt fra 4,7 pst. til 4,3 pst. av arbeidsstyrken. Også den å sørgje for at dei som no er ledige, ikkje blir støytte ut registrerte arbeidsledigheten viser en synkende tendens. av arbeidslivet, men får moglegheit til å styrkje sine kva- Hensynet til konjunktursituasjonen tilsier at man bør lifikasjonar og moglegheiter til aktiv arbeidsinnsats i nye vise tilbakeholdenhet i budsjettpolitikken, slik at man jobbar. Dei arbeidslause må derfor få eit differensiert til- hindrer press på renten og på kronekursen. Lyttende til bod om yrkespraksis, lønstilskot, vikarordningar og ordi- mange innlegg i denne debatten, særlig fra partier som nære opplæringstiltak. Det er verdt å merke seg kva ar- ikke er avtalepartnere med regjeringspartiene nå, får man beidsdirektøren konkluderte med på eit seminar om ar- et inntrykk av at veksten i særlig grad, ja faktisk uteluk- beidsløysa i finanskomiteen 12. mai i år: kende, er avhengig av offentlige bevilgninger. La meg «Arbeidsmarkedstiltakene har en positiv effekt på minne om hva som var norsk næringslivs klare beskjed deltakernes framtidige yrkeskarriere – særlig for per- til politikerne for et år siden: Gjør noe med den sterke soner med særskilte problemer på arbeidsmarkedet.» kronekursen. En eksportindustri kan ikke leve med en Eg merka meg også at ho meinte erfaringane synte at slik sterk kronekurs. Det har vi gjort noe med. Det har målretta innsats overfor arbeidsledige og yrkeshemma er virket. god samfunnsøkonomi. Dernest var beskjeden at rentenivået måtte ned, og det I Arbeidarpartiet sitt alternative statsbudsjett for i år har også virket så det monner. Derfor er det riktig å si at foreslo vi å bruke i overkant av 2,1 milliardar kr meir enn det finnes mange gode utgiftsforslag til mange gode for- Regjeringa til ein aktiv politikk for å skape og sikre ar- mål, men summen av alle de gode utgiftsforslagene gir beidsplassar. I budsjettavtala vart det semje om en ødeleggende næringspolitikk. Det hjelper ikke med 900 mill. kr meir til dette. Arbeidarpartiet kunne derfor støtte til innovasjon og nyskaping hvis bedriften ikke kan ikkje godta Regjeringa sine forslag til kutt på desse om- overleve med de priser som er, med de kostnader som er, råda i revidert nasjonalbudsjett. I avtala med regjerings- og med den kronekurs som eksisterte. partia har vi fått reversert mykje av dette. Dette betyr at Jeg er glad for at det også er full oppslutning om Re- det blir meir til nyetablerarar og verksemder i ein tidleg gjeringens forslag når det gjelder petroleumsbeskatning fase. Løyvingane til kulturbasert næringsliv, Innovasjon og Regjeringens forslag på andre områder, omtalt i petro- Møbel osv. er redda. Satsinga på kulturbasert nærings- leumsmeldingen. Siktemålet med forslagene er å følge verksemd har vi kjempa igjennom her på Stortinget fordi opp Stortingets beskjed om særlig å stimulere investerin- vi veit det har store moglegheiter i seg. Vi ser da òg at ger i marginale felt. Det gjør man ikke ved å stimulere det ligg føre 200 søknader for 90 mill. kr berre for første investeringene i felt med høy profitt, altså ved å redusere halvår i år. særskatten. Sammenhengen skulle være åpenbar. Investeringane i vegnettet vart auka, og vi fekk på Jeg registrerer fra debatten at særlig Fremskrittsparti- plass tiltak for nye arbeidsplassar i Årdal og Høyanger, ets talspersoner har sagt at denne skattedebatten skal der Hydro byggjer ned verksemda si. Dei som verkeleg fortsette. Jeg må understreke hvor uheldig det vil virke ønskjer meir aktiv innsats for nye arbeidsplassar, for dei på den faktiske økonomiske situasjonen i Norge. Det vil arbeidsledige, må kunne sjå at dette betyr mykje. si at selskapene kan ha et sterkt incentiv til å utsette lete- og utbyggingsaktiviteter for å forsterke krisen og styrke Statsråd Per-Kristian Foss [12:52:47]: Ny informa- sin egen argumentasjon, ofte også kalt lobbyvirksomhet. sjon den siste tiden bekrefter bildet av en positiv utvik- Næringens fokus dreies bort fra det som er de store og ling i norsk økonomi. Veksten i innenlandsk etterspørsel viktige utfordringer, nemlig å gjøre noe med kostnadsef- er sterk, og stemningsindikatoren tyder på at industrile- fektivisering og teknologiutvikling. En pågående skatte- 18. juni – 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 3525 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin debatt vil virke dempende på omsetningen av lisenser og Siv Jensen (FrP) [13:00:38]: Jeg må først få lov å kan dermed hindre nødvendig styrking av mangfold og gratulere finansministeren med nye statsrådskolleger. konkurranse. Så til debatten om petroleumsbeskatning. Fremskritts- Denne næringen har, som andre næringer, behov for partiet kommer til å fortsette debatten på dette området stabile og forutsigbare rammevilkår. Forhastede eller og på alle andre politikkområder hvor vi er uenig med kortsiktige skattetilpasninger vil øke risikoen for hyppige Regjeringen. Det er altså ikke slik at finansministeren endringer. Det har vi sett eksempler på, ikke minst fra eller Regjeringen er de som forvalter den eneste sanne britisk sokkel. beskrivelse av virkeligheten. Jeg registrerer at Regjeringen har bred oppslutning Men så til spørsmålet mitt. Finansministeren henviste om de tiltak som nå vil bli gjennomført innenfor petrole- nå nettopp til Statistisk sentralbyrå. De har sagt mye in- umssektoren, og det er viktig at det går inn som et ele- teressant, bl.a. påstår de at investeringene i Fastlands- ment i en langsiktig og forutsigbar politikk. Norge vil ta seg bare litt opp. De påstår at oppgangen i økonomien vil være moderat, og at nedgangen i arbeids- Presidenten: Det blir replikkordskifte. ledigheten vil være moderat. Mitt spørsmål blir da til fi- nansministeren: Deler han også disse betraktningene fra Hill-Marta Solberg (A) [12:57:57]: Det er veldig Statistisk Sentralbyrå, til tross for at deres analyse avvi- bra at vi er kommet ut av den perioden vi hadde med ker noe fra den Regjeringen selv har presentert i budsjett- stagnasjon i økonomien. Det er positivt at det nå er vekst dokumentene? i norsk økonomi, og at vi har lav rente. Det er også posi- tivt at sysselsettingen øker. Det som er foruroligende Statsråd Per-Kristian Foss [13:01:48]: Nei, det er oppe i denne situasjonen, er at selv med økende syssel- ikke slik at Statistisk Sentralbyrås analyse av arbeids- setting er det ikke tilsvarende reduksjon i ledigheten. markedet avviker fra Regjeringens. Som vanlig, dessver- Vi har sett eksempler fra andre lands økonomier, når re, når finanskomiteens leder taler om prognoser, tar hun ledigheten først var kommet på et ganske høyt nivå, at feil. Finanskomiteens leder har gjort det til en spesialitet, selv om økonomien utviklet seg positivt, ble de ledige for å si det slik, å gi prognoser om økonomisk vekst som isolert fra arbeidsmarkedet, og kom aldri inn dit igjen. aldri stemmer, knapt nok i den måneden det gis. Arbeiderpartiet er opptatt av at vi skal ha en veldig ak- Finanskomiteens leder sa vel også – det ble sitert i et tiv politikk for å unngå å komme i den situasjonen i Nor- tidligere innlegg – at hun ikke tror på de økonomiske ge. Det er en risiko for det nå, og vi ser at spådommene prognoser som legges frem av Regjeringen. Vel, vel, om reduksjon i ledigheten er at ledigheten vil gå veldig men da kan hun kanskje tro på andre prognoser som leg- lite ned. ges frem, av Norges Bank, av Statistisk Sentralbyrå osv. Mitt spørsmål til finansministeren er: Er finansminis- De går i nøyaktig samme retning. Etter at revidert nasjo- teren helt trygg på at vi ikke skal komme i en slik situa- nalbudsjett ble lagt frem, har byrået lagt frem sine nye sjon i norsk økonomi at vi til tross for oppgang, gode ti- prognoser både for arbeidsmarked, for økonomisk vekst der og vekst i økonomien får innelåst en ganske stor an- generelt, for prisstigning, osv., og over hele linjen under- del av arbeidsstyrken i arbeidsledighet? bygger de Regjeringens prognoser i revidert. Så får man tro på hva man vil. Men for å si det slik: J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi- Jeg tror det er en fordel at man befinner seg i virkelighe- dentplassen. tens verden. Og velkommen tilbake dit! Statsråd Per-Kristian Foss [12:59:19]: Det er ikke noe tallmessig underlag for å hevde at vi får en innelå- Øystein Djupedal (SV) [13:03:06]: Jeg er også litt sing av en gruppe permanent ledige over lang tid. Gjen- forbauset over den skjønnmalingen av norsk økonomi nomløpshastigheten, hvis man kan bruke det uttrykket, i som finansministeren gjør seg skyldig i. I de konjunktur- køen av arbeidsledige er blitt større nå enn tidligere. tendensene som er lagt fram av byrået, fra i går, heter det Jeg har også lyst til å legge vekt på det som står i Sta- at det bare er en svak bedring av arbeidsmarkedet som vil tistisk sentralbyrås siste gjennomgang av norsk økonomi, bli meget beskjeden. Det heter videre: hvor man har løftet blikket litt og sier: Hva skjer når man «Arbeidsledigheten vil trolig synke svakt, fra er i nedgangsperioder? Da øker ledigheten. Men i den 4,3 prosent i 2004 til 3,8 prosent i 2006, godt over ni- nedgangsperioden vi nå har vært igjennom, har ledighe- vået på 3,2 prosent under forrige høykonjunktur i ten økt mindre enn i tidligere nedgangsperioder. Det har 1998.» altså ikke bitt seg fast en varig høy ledighet. Det betyr at vi skal se for oss en situasjon hele veien Hvis jeg får lov til å henvise til erfaringer i vårt sosial- framover der arbeidsledigheten i løpet av tre år vil være demokratiske naboland Sverige, opplever jo faktisk også på over 100 000. de for tiden en økonomisk vekst, altså en oppgang i øko- Så er det mange ting i norsk økonomi som går bedre. nomien, men samtidig øker ledigheten. Det gjør den ikke Delvis skyldes dette internasjonale konjunkturer, og del- i Norge, så i så måte har man mer å lære ved å se på vis skyldes det nasjonale konjunkturer. I begrenset grad Norge enn ved å se på det sosialdemokratiske Sverige for skyldes dette Regjeringen. Dette fastslås også av byrået, tiden. som henviser til det internasjonale konjunkturbildet. 18. juni – 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 3526 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 2004 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin Min utfordring til statsråden er da følgende: Hvis det net på den måten at da vil jeg henvise til Willochs to siste er riktig at det i mange land eksisterer det som kalles bøker. Det står noe om det der. «jobless growth», altså vekst uten at arbeidsledigheten Hvordan det føles å samarbeide med Arbeiderpartiet? blir markert redusert, mener statsråden det ville være rik- Jo, Arbeiderpartiet har den fordelen at de i alle fall be- tig at man hadde spesielle tiltak for dette i budsjettet til finner seg innenfor virkelighetens verden når det gjelder høsten, for å bli kvitt arbeidsledigheten? handlingsregel og oljepengebruk. Der skiller de seg skarpt fra Senterpartiet, som jo fullstendig har forandret Statsråd Per-Kristian Foss [13:04:24]: Det var en kurs og holdning til bruk av penger siden de sist satt i re- spennende invitasjon fra representanten Djupedal til en gjering. La meg si det – nesten personlig – slik at jeg interessant debatt om «jobless growth». Det beste eksem- kjenner ikke igjen noe fra det gamle Senterpartiet, fra plet i teori og praksis på det motsatte på 1990-tallet har jo Gudmund Restads tid, og jeg har sittet sammen med ham faktisk vært utviklingen i USA, hvor man har hatt en for- i finanskomiteen i åtte år, i det Senterpartiet som nå opp- midabel vekst i økonomien over en lengre periode nesten trer i Stortinget. Det er ikke et fnugg av sammenheng og uten historisk parallell, og hvor den veksten også har ført likhet. Det har jo også økt avstanden til Arbeiderpartiet. til en – sett med amerikanske øyne, og sett med europeis- Jeg har sittet og filosofert litt mens jeg har hørt på inn- ke øyne – veldig sterk vekst i sysselsettingen. Men jeg leggene her, over regjeringskonferansene hos «kaos- skal altså ikke henfalle til å si at vi bare bruker ameri- kameratene» på det tidspunkt de eventuelt overtar regje- kanske erfaringer. ringsmakt. Ja, det er viktig, tror jeg, at man parallelt med å føre en fornuftig økonomisk politikk som gir kronekurs til å Presidenten: Neste replikant er Tore Nordtun – Roga- leve med, som gir moderat rente i forhold til andre land, lands røde fare. (Munterhet i salen) også stimulerer en mer langsiktig omstilling i industrien, eller i konkurranseutsatt næringsliv i det hele tatt, for det Tore Nordtun (A) [13:08:40]: Takk for den beskri- er riktig at næringslivet står overfor andre utfordringer velsen, den satte jeg meget stor pris på. enn bare de innenlandske. Moderate lønnsoppgjør er vik- Jeg lyttet til finansministerens innlegg om oppgangen tig, moderat penge- og finanspolitikk er viktig. Men sam- i norsk økonomi, og det fikk meg til å tenke på: Vil det tidig står man overfor store strukturelle endringer inter- da være så stort behov for å stimulere norsk økonomi nasjonalt, utfordringene fra de «nye» land i Asia: Kina, gjennom mer bruk av penger fra oljefondet? Skal vi følge India osv. Strukturomlegningene i hele skipsbyggingsin- den såkalte handlingsregelen, har vi brukt opp alt det dustrien, for å ta et annet eksempel, krever omstilling, og handlingsregelen tilsier at vi kan bruke, fram til 2010. det er derfor Regjeringen også satser sterkt, sterkere enn Jeg vil høre finansministeren syn på det. For når man noen tidligere regjering, på forskning og utvikling. samtidig kjører en ganske offensiv linje på skattelettel- ser, som også skal komme i høst, til dem som trenger det Marit Arnstad (Sp) [13:05:57]: Dette har til dels minst, hvor skal da kuttene komme? Skal de komme vært våren for samarbeid mellom de såkalte hovedfien- overfor de arbeidsledige, skal de komme på de sosiale dene i norsk politikk. Langtidsplan for Forsvaret og revi- ytelsene, eller skal de komme innenfor kommuneøkono- dert budsjett er vel de to viktigste eksemplene på det. mien? Samtidig har jo Høyre gått svært høyt på banen med en nokså enkel retorikk, vil jeg si, omkring «den røde fare». Statsråd Per-Kristian Foss [13:09:50]: Det er vel Ordbruken minner litt om tonen tilbake i ungdomspo- ikke fullt så dystert som man kunne få inntrykk av, at vi litikken, for å være ærlig, og retorikken får jo stå for seg. har brukt alt vi kan bruke av oljefondet for flere år frem- Men det synes oppriktig talt som om det er ganske enkelt over. Men det er riktig at vi nå ligger i overkant av en for Regjeringen å bli enig med den såkalte hovedmot- 4 pst.-innfasing ved justeringer på revidert budsjett. Vi er standeren, ja langt enklere enn i dialogen de har med bor- noe nærmere 4 pst.-regelen enn det vi var i 2003-budsjet- gerlige partier som Fremskrittspartiet. Replikksvaret til tet, så slik sett er det bra. Jeg hadde jo ønsket et oppgjør Siv Jensen i denne runden bekrefter vel egentlig at det ty- uten mer bruk av oljepenger. Jeg har merket meg Arbei- der på at dialogen med hovedmotstanderen kanskje er derpartiets formaninger om ikke å bruke mer oljepenger, lettere enn med borgerlige kollegaer. men jeg registrerte bare at de var ikke ledende for for- Mitt spørsmål er hvordan det egentlig føles for finans- handlingenes gang her i Stortinget. ministeren og Høyre å inngå en avtale og et forlik med et Oljefondet er jo også påvirket av andre forhold. La parti som Høyre etter hvert har valgt å begynne å kalle meg si det slik at en høy oljepris over tid, en fortsatt høy den røde fare. oljeproduksjon – der vi ikke er i noen forvitringsbane, vi er i en utviklingsbane, oljeinvesteringene øker både i år, Statsråd Per-Kristian Foss [13:07:13]: For å være til neste år og sannsynligvis i 2006 – gir et noe større ærlig må jeg si at jeg oppfattet Siv Jensens hovedinnlegg handlingsrom i budsjettpolitikken i årene fremover. Men egentlig som en kappgang om hvem som er mest sosial- det er viktig at vi allikevel har en handlingsregel, slik at demokratisk, Arbeiderpartiet eller Fremskrittspartiet. Så vi ikke innbiller oss at en høy oljepris en måned eller to i forhold til borgerlig politikk – ja, jeg får bare svare dan- plutselig skal pløyes inn i økonomien, for det er umulig å 18. juni – 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 3527 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin ta det tilbake igjen. Derfor er forutsigbarhet og langsik- 48 mill. kr, vi aukar rassikringspotten med 125 mill. kr, tighet viktig. og vi har ei jernbanesatsing på 285 mill. kr. SV har sjølv- sagt òg ei satsing på enøk og fornybar energi, og vi har Presidenten: Replikkordskiftet er omme. fleire tiltak som kan gi varige arbeidsplassar knytte til Før vi går tilbake til talerlisten vil presidenten opplyse det. Til saman gir ein slik pakke rundt 100 mill. kr til sli- om at det er behov for noen ganske få opprettinger i det ke prosjekt. På denne måten, med desse prosjekta eg her trykte dokument vedrørende sak nr. 2 på dagsordenen. Pre- viser til, vil ein kunne gi ein svært stor auke i syssel- sidenten tillater seg derfor å fremme forslag om noen end- setjinga i bygg- og anleggssektoren. Bygg- og anleggs- ringer, og det vil det bli tatt hensyn til under voteringene. sektoren er blant dei som har absolutt høgast arbeidsløy- se. Sjølv om ho no er i ferd med å gå noko ned i akkurat Heidi Grande Røys (SV) [13:11:48]: I motsetning den sektoren, så er det framleis skyhøg arbeidsløyse der. til Regjeringa er vi i SV svært urolege over den høge ar- Det er då ikkje hjelp i å løyve meir pengar til oppus- beidsløysa. Eg må seie at eg er forundra over den måten sing av skulebygg, om ikkje kommunane har råd til å ta Høgre prøver å bagatellisere situasjonen på, ved å melde sin del, og òg har råd til å drive skulane. Så m.a. for å ta at no går det mykje betre, situasjonen er i ferd med å snu eit løft for Skule-Noreg aukar vi dei frie midlane til kom- – og heilt utan å leggje fram eit einaste aktivt tiltak for å munane med nærare 1,2 milliardar kr. få arbeidsløysa ned. Problemet er at det skjer ikkje så po- Å styrkje kommuneøkonomien og sjukehusa vil, slik sitive ting i forhold til sysselsetjinga som Regjeringa eg var inne på i ein replikk til Siv Jensen, i tillegg til å gi hevdar. oss betre velferdstenester sjølvsagt avhjelpe dei mange Så seint som i går sende SSB ut ei oversikt over kon- arbeidsledige innanfor helse, pleie og omsorg. SSB mel- junkturtendensane for Noreg og slår fast at «bedringen i de i går at arbeidsløysa framleis aukar innanfor desse arbeidsmarkedet er meget beskjeden». Det er såleis ty- sektorane. Det vil eg nesten kalle pinleg, all den tid det er pisk at Jan Tore Sanner i sitt innlegg lét vere å nemne rikeleg med oppgåver å ta fatt i innanfor velferdssektoren nettopp den setninga i samband med alle dei setningane i Noreg. han siterte SSB på. Vi har ei rekkje andre forslag òg, men eg skal ikkje gå Ved utgangen av april var så mange som inn på dei alle. Men det er god grunn til å vise til SV sine 154 400 menneske utan tilfredsstillande tilknyting til ar- merknader og forslag i revidert budsjett. beidsmarknaden – over 90 000 heilt utan arbeid. I staden Sjølv med ei offensiv satsing innser vi dessverre at vi for at desse menneska bidreg positivt gjennom arbeids- ikkje når alle arbeidsledige på kort tid. Difor har vi lagt innsats, kostar dei samfunnet mykje pengar i form av inn ein monaleg auke i talet på tiltaksplassar. SV sitt dagpengeutbetalingar. 11 milliardar kr brukte vi på dag- opplegg har 2 000 fleire ordinære tiltaksplassar og nær pengar i 2003, og det er 3 milliardar kr meir enn i 2002. 3 000 fleire for yrkeshemma. Det er viktig å halde oppe Ekstra ille er det at talet på langtidsledige aukar. Vi har eit høgt tal tiltaksplassar, slik at folk kan ha kontakt med hatt ein auke i talet på langtidsledige på 50 pst. på tre år. arbeidslivet i påvente av at arbeidsmarknaden betrar seg Vi kan ikkje ha det slik. Vi kan ikkje sitje i ro og sjå og dei igjen kan få fast jobb. på ei slik utvikling. SV la difor i mars fram eit Dokument SV har tidlegare føreslått ein nasjonal strategi for å nr. 8-forslag om ei rekkje effektive og offensive tiltak gjere vårt land leiande innanfor solindustri. Vi har i dag mot arbeidsløyse. Kampen mot arbeidsløyse handlar my- 20 pst. av verdsmarknaden for silisiumplater til solcelle- kje om næringspolitikk, og våre forslag tek difor aktive panel, og vi har rundt 500 arbeidsplassar i solindustrien grep for at folk skal kunne skape verdiar heller enn å ta pr. i dag. imot passive ytingar. For å få ned arbeidsløysa på lang Svært gledeleg var det då at det viste seg at ein i revi- sikt må ein ta grep som legg til rette for auka produktivi- dert budsjett kunne slå to fluger i ein smekk og avhjelpe tet. Teknologisk utvikling retta mot framtidsretta produkt krisa i industribygdene Årdal og Høyanger ved å bidra til og marknader må vere ein berebjelke i ei slik satsing. å etablere kanskje så mykje som 250 lønsame arbeids- Forsking, teknologi og kompetanseutvikling skal gi plassar innanfor nettopp den typen framtidsretta grunnlag for lønsame bedrifter i Noreg. Det har ikkje Re- spennande industri. gjeringa skjønt, utover det å bruke retorikk i talar. For- Arbeidarpartiet og Regjeringa skal ha ros for å ha slag til store kutt på forskings- og utviklingmidlar i revi- løyst dette på ein måte som eit samla storting òg har slut- dert budsjett og kutt i budsjetta for Innovasjon Norge vi- ta seg til. Men her ligg det i korta at Hydro må bidra. ser at Regjeringa ikkje har ambisjonar om verken å gjere Hydro må bidra gjennom å gjere sluttpakkane sine om til noko med arbeidsløysa eller å ha ein aktiv næringspoli- å skyte inn i den typen prosjekt. Men eg vil åtvare Regje- tikk. ringa mot å tru at dette einskildgrepet løyser situasjonen SV derimot legg inn ein auke på vel 200 mill. kr til for dei einsidige industristadene i landet. Det Regjeringa forsking og nyskaping, som eit av 12 punkt i ein tiltaks- ikkje har skjønt, bl.a. ved å kome med nye forslag til inn- pakke, og sjølvsagt nullar vi kutta på Innovasjon Norge. stramming i permitteringsreglane, er at det ikkje er slik vi Pakken vår inneheld m.a. ei auka løyving til skulebygg- kan drive industripolitikk. ordninga på 58 mill. kr, noko som vil gi utbygging og re- Nokre gonger er det Stortinget som må rydde opp, habilitering av skulebygg for ytterlegare 2 milliardar kr. setje Regjeringa på plass, reversere kuttforslag og drive Vidare aukar vi løyvingane for sosial bustadbygging med ein aktiv næringspolitikk. 18. juni – 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 3528 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 2004 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president- Vi er i ferd med å gjøre endringer i pensjonssystemet, plassen. og vi ser på skattesystemet. Men vi må gjøre mer. Vi må også se på folketrygdens ordninger på ny. Vi må ha fokus Bjørg Tørresdal (KrF) [13:18:14]: I mai og juni er på gode ordninger for dem som trenger det. Da må vi det tid for revidertbehandling i Stortinget. Jeg, og sikkert også være flinkere til å sile ut dem som ikke trenger det. også de øvrige medlemmene i finanskomiteen, har fått en Vi må videreføre en god sykelønnsordning med full ut- rekke henvendelser der det argumenteres veldig bra for betaling ved sykdom. Skal vi klare det, må ordningene økte bevilgninger. Gode formål trenger mer penger. Til- gjøres mer forpliktende for alle parter, også for arbeids- litsvalgte i partier, lokalpolitikere og talsmenn og -kvin- giver og lege. Målet må være en bredere deltaking i yr- ner fra næringslivet og fra frivillige organisasjoner har keslivet for alle grupper. positive forventninger. For i mange år har det vært slik at Omlegging av velferdsordninger krever politisk mot det å revidere budsjettet har vært å fordele mer penger. og vilje, vilje til tverrpolitisk samarbeid om gode løsnin- Slik er det ikke i år. ger. Det kreves noe mer enn en avtale om tallene i et I flere år på rad har utgiftene økt mer og inntektene budsjett. Å revidere statsbudsjettet handler om tall, om å blitt mindre enn en hadde beregnet. Da blir revideringen trekke fra og legge til. Men det handler også om å revide- å kutte i og omfordele budsjettet. Like fullt fant Regjerin- re politikken. gen dette året å kunne foreslå å bruke mer penger på For Kristelig Folkeparti er det viktig å bidra til en noen viktige områder, som bl.a. til politiet og til rusbe- kursendring og til en politikk for et samfunn der vi har handling. bruk for alle hender og alles innsats. Jeg vil i mitt innlegg rette oppmerksomheten på de økte utgiftene. Regjeringspartiene har sammen med Ar- (A) [13:23:06]: «Norge skal være et av beiderpartiet funnet gode løsninger på den utfordringen. verdens mest nyskapende land der bedrifter og men- Noe er dekt inn, og noe er dekt ved økt bruk av oljepen- nesker med pågangsmot og skaperevne har gode mu- ger. Det er gode løsninger, mye ansvarlighet og lite kon- ligheter til å utvikle lønnsom virksomhet. På viktige flikt i akkurat det. Men det som er alvorlig, er ikke bare områder skal Norge ligge i tet internasjonalt når det de økte utgiftene. Det er en stor utfordring å ta innover gjelder kunnskap, teknologi og verdiskaping.» seg at det er et problem i seg selv at utgiftene øker slik. Disse ord er Bondevik II-regjeringens innovasjonspo- Det handler om mer enn å dekke utgiftene her og nå. Det litiske visjon. De sa at virkemiddelapparatet skulle ha økt er et problem fordi disse pengene kunne ha vært brukt i fokusering på innovasjon. Målet var innovasjon i næ- kommunene til å styrke skole og omsorg ytterligere. De ringslivet over hele landet. Innretningen skulle være kunne ha vært brukt til å bedre rammevilkårene for næ- spissing av virkemidler mot innovasjon og entreprenør- ringslivet ytterligere. De kunne ha gått til enda mer sat- skap, og organiseringen skulle skje ved Innovasjon sing på framtidige arbeidsplasser gjennom å styrke skole Norge og Forskningsrådets Divisjon for Innovasjon. Re- og forskning ytterligere. Vi burde se økninger i milliard- gjeringen la sågar fram en egen plan for en helhetlig inn- klassen når det gjelder de offensive grepene for å skape ovasjonspolitikk. Den het «Fra idé til verdi». og sikre en god framtid for kommende generasjoner. Innovasjon krever samspill mellom næringslivet og Dette hindres vi i fordi vi først må betale regningen for det offentlige. Det kan ikke være slik at det skal være Re- de økte utgiftene. gjeringen som prater og tenker, og næringslivet som be- Det viktigste er likevel ikke å fokusere på de pengene taler. Her må alle bidra. Det foreslåtte kuttet for Innova- vi må ut med, men på hvert enkelt menneske som står sjon Norge var på 188,4 mill. kr. Det høres ikke så mye bak disse tallene. Vi må ta innover oss at det blir stadig ut i utgangspunket, men for alle dem som hadde forhåp- flere som ikke passer i yrkeslivet. Om vi begynner å se at ninger om gode prosjekter, ble det et slag i ansiktet. arbeidsledigheten stabiliseres og reduseres, så må vi ikke Mange aktiviteter var foreslått, bl.a. på reiselivssiden. lukke øynene for at det ved årets revisjon av nasjonal- Vi hadde fått et oppsving i folks reisevirksomhet – og så budsjettet vises tydelig at det er stadig flere mennesker kuttes midlene til profileringen av Norge. Vinterpro- som opplever at samfunnet vårt ikke har bruk for dem, grammet vi hadde planlagt, måtte avlyses – med andre eller at de ikke er effektive eller friske nok til at det er ord, fritt fram for vinterlandet Sverige og ikke vinterlan- lønnsomt å ha dem i arbeid. Dette handler om menneske- det Norge. verd. Betyr dette vinterprogrammet så mye? Ja, faktisk. Det Alle må ha rett til å bli stilt krav til, og til å være med har fått omkring 35 små og mellomstore destinasjoner til og bidra i samfunnet – til å telle med. Vi må ha bruk for å samle seg om et felles kampanjeopplegg sammen med alle! Denne siden av tallene i revidert budsjett forplik- Innovasjon Norge. Alle bidrar. Sist vinter fikk Norge et ter. Det forplikter oss i Kristelig Folkeparti. Denne ut- oppsving, med en besøksvekst på 5,5 pst. Da er det lite fordringen forplikter alle partier. For her kreves det en visjonært å kutte i denne kampanjen. Folk lar seg lokke kursendring. Vi må samarbeide på tvers av partigrense- av gode kampanjer. De destinasjonene som er med på ne for å skape et samfunn der denne trenden snus. Skal denne kampanjen, er avhengige av et felles opplegg. vi beholde et velferdssamfunn for våre barn, skal det Hver for seg har de liten mulighet til å drive storstilt mar- fortsatt være godt å bo i Norge, så må vi øke yrkesdelta- kedsføring utenfor Norge. Innovasjon Norges midler kelsen. skaper dermed ringvirkninger og trekker med seg andre. 18. juni – 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 3529 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin Dette betyr mye for viktige arbeidsplasser i distriktene. I at Regjeringen gir næringslivet gode og forutsigbare tillegg er det viktige kvinnearbeidsplasser. rammebetingelser, at Regjeringen altså gjør noe med år- Like ille var forslaget om kutt i OFU/IFU-kontrakte- sakene til ledigheten, treffer ikke kritikken mål. ne. I en ramme på 149,1 mill. kr – da er øremerkingen til Det var det motsatte som skjedde da Stoltenberg var Eurofighter-programmet trukket fra – skulle en kutte statsminister. Vilkårene for norske bedrifter ble kraftig 70 mill. kr. Innovasjon Norges mål om å skape norske forverret. Renten gikk opp, kronen styrket seg, og skatte- flaggskip i grenselandet mellom norsk og internasjonal ne økte. Men jeg skal gi Arbeiderpartiet rett på ett punkt industri, basert på de beste industriaktørene, ville bli ter- som man har vært inne på: Det er forskjell på hvem som minert. sitter i regjering. Tilbake til posten for landsdekkende innovasjon. Den- Kampen mot det offentlige utgiftspresset er hard. In- ne posten hadde totalt 223,1 mill. kr. Av dette ble det alt- teressegrupper og opposisjonspartier forsøker hver dag å så foreslått å kutte 55 mill. kr. Det er et stort kutt, når en drive utgiftene oppover. Resultatet av ettergivenhet på tenker på hvilke muligheter disse midlene gir. Et lite ek- dette punkt er at man setter over styr resultatene av den sempel er Innovasjon Møbel, som nå er kommet godt i vellykkede økonomiske politikken de siste årene. Og gang. Flere norske møbelbedrifter er med i prosjektet, og selv om revideringen med Arbeiderpartiet har foregått i de har satt i gang et samarbeid for å bedre norsk møbelin- sømmelige former, har også Arbeiderpartiet kastet seg på dustris muligheter til eksport. Det hadde vært utrolig trist utgiftsraidet. Skattelettelsene, som for det meste har gått å kutte, nå når vi endelig var kommet i gang etter en lang til bedriftene for å bedre rammebetingelsene deres og tids planlegging. dermed sikre norske arbeidsplasser, har Arbeiderpartiet Kultur og næring er et annet spennende område. I brukt mange ganger allerede – til pensjoner og andre vel- budsjettet for 2003 fikk Arbeiderpartiet inn 5 mill. kr til ferdsgoder, til samferdsel og kommuner, til skoler og sy- dette formålet. Etterspørselen var stor, og vi fikk økt be- kehus. Regjeringen har altså tross dette presset lyktes i å løpet til 20 mill. kr. Da revidert nasjonalbudsjett kom på holde igjen mot utgiftspresset og mot en til dels populis- bordet, lå det 208 søknader om midler til kultur og næ- tisk opposisjon som vil lure folk til å tro at alle problemer ring. Samlet beløp for disse var 90 mill. kr. Uten å gå inn kan løses ved at det bevilges mer penger, og at alle pro- på hva alle disse søknadene inneholder, kan en trygt si at blemer skal løses av det offentlige. det er et vidt spenn, alt fra medieparker til musikkeksport Fremskrittspartiet prøver å bortforklare, men egentlig og fyropplevelser. må det være litt rart for Fremskrittspartiet å oppleve at Når denne dagen er over, er pengene på plass igjen, det går bedre med norsk økonomi, at Regjeringens poli- heldigvis. Innovasjon Norge og alle de som venter på tikk virker, når de selv i budsjett etter budsjett og i inn- svar på sine søknader, kan puste lettet ut. Her i huset skal legg etter innlegg har hevdet det motsatte, og at det vi se framover. Neste budsjettbehandling er til høsten. egentlig bare er deres eksperimentelle politikk som vil Da må vi bli mer offensive. virke – en modell med lav eller ingen skatt og et høyt for- Kvinnelige arbeidsplasser, kvinnelige gründere i bruk. Jeg er glad for at de ikke har fått gjennomslag for og , har 4 mill. kr i etableringsstøtte, fordelt på det. Kanskje Fremskrittspartiet også er det. hele østlandsområdet. Det gjelder også for mennene. Her Til slutt: Jeg registrerer også at Fremskrittspartiet må det mer til, og vi har gode muligheter i budsjettet for har kommet frem til at revidert budsjett er en budsjett- neste år. revisjon hvor hensikten er å revidere budsjettet, ikke å ta omkamp på utallige politiske spørsmål. De vil heller (H) [13:27:55]: Som også andre har ikke endre rammebetingelsene midt i året. Det er for så gitt uttrykk for, er det gledelig at behandlingen av revi- vidt en ny linje, og det er egentlig ganske godt sagt, dert budsjett er blitt det den burde være, nemlig en revi- men Fremskrittspartiet klarer ikke å gjennomføre det dering av budsjettet og ikke en hel ny budsjettrunde. like godt. Det er også gledelig at revidert budsjett blir vedtatt in- De klarer det stort sett når det gjelder nedskjæringer. nenfor ansvarlige økonomiske rammer. Det næringslivet Der tar de ikke så mange omkamper. Men de tar en haug har bedt om, og det beste bidraget som Regjeringen og med omkamper når det gjelder påplussinger. Men på- Stortinget kan gi i arbeidet for å skape flere og sikrere ar- plussinger er kanskje ikke omkamper, det er bare hygge- beidsplasser, er jo nettopp et stramt budsjett, med lav lig å være snill. Og at det svekker en budsjettdisiplin, er rente, lav inflasjon og konkurransedyktig kronekurs som kanskje ikke så farlig. Da er det bare å bevilge mer pen- følge, og bedring i bedriftenes rammevilkår gjennom ger. Penger til den nåværende generasjon har jo Frem- skatte- og avgiftslettelser. skrittspartiet nok av. Verre kan det nok bli for neste ge- Vi ser at Regjeringens arbeid gir resultater. Optimis- nerasjon. men er tilbake i norsk næringsliv. Arbeidsledigheten vi- ser nedadgående tendens, og folk ser lysere på fremtiden. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presi- Dette må vi ikke skusle bort. dentplassen. Opposisjonen i Stortinget, med Arbeiderpartiet i spis- sen, kommer stadig – også i dag – med kritikk av Regje- Bjarne Håkon Hanssen (A) [13:32:24]: Hvis det er ringen, at den bl.a. gjør for lite for å redusere arbeidsle- én statsråd som har grunn til å juble over budsjettsamar- digheten. Men når vi vet at Regjeringens politikk virker, beidet mellom Arbeiderpartiet og regjeringspartiene, må 18. juni – 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 3530 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 2004 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin det være helseministeren. Det må gjelde både ham som ker. Økningene var etter vår mening også langt på vei et har vært, og ikke minst ham som kommer. brudd på avtalen vi inngikk i fjor høst. For oss var det Helseministeren og norske pasienter kan glede seg derfor helt nødvendig å reversere økningen i egenandeler over at sykehusbudsjettet i sum har blitt styrket med da vi inngikk avtalen om revidert budsjett. Vi er stolte 1 milliard kr utover Regjeringens forslag – først med over at vi lyktes med det. 500 mill. kr i avtalen om statsbudsjettet for 2004, siden med ytterligere ½ milliard nå i revideringen av budsjet- Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en tet. Gjennom nysalderingen av budsjettet før jul fikk taletid på inntil 3 minutter. sykehusene i tillegg 350 mill. kr mer enn det Regjeringen foreslo. (A) [13:36:59]: I forbindelse med revi- Arbeiderpartiet har med dette fått gjennomslag for dert budsjett legger Regjeringen også fram retningslinjer prioriteringer som er helt i tråd med vårt eget alternative for bruk av ultralyd. Nok en gang søker Regjeringen å budsjett for 2004. I tillegg til den ekstra milliarden til stramme inn på dagens praksis. Regjeringen foreslår at sykehusene er helseforetakenes frist for å komme i øko- det skal gis et tilbud om ultralydundersøkelse i 17.–19. nomisk balanse forskjøvet med ett år. Det betyr at helse- uke og ultralydundersøkelse på medisinske kriterier. Det- foretakene ikke skal måtte foreta faglig uforsvarlige end- te er vel og bra, men når det i retningslinjene presiseres at ringer i f.eks. akuttberedskap og fødetilbud fordi økono- bruk av ultralyd utover dette ikke er å regne som god kli- mien tvinger dem til det. nisk praksis, vil dette føre til en innstramning i den eta- Det har vært knyttet mye oppmerksomhet til sykehus- blerte praksis, en praksis som er langt mer omfattende enes økonomi. Mange har følt uro på grunn av planer om enn basert på de to kriteriene som Regjeringen foreslår. kutt i helsetilbud og nedleggelser av sykehusavdelinger. Formuleringene tilsier riktignok ikke at det skal være Selv etter forlikene med Arbeiderpartiet er det klart at forbudt å få tidlig ultralydundersøkelse på andre kriterier, sykehusene får stramme økonomiske rammer. En kan da men formuleringene er slik at de vil fungere som et sterkt levende forestille seg hvordan situasjonen hadde vært press på både gravide, leger og jordmødre til å begrense dersom Regjeringen hadde fått igjennom sitt økonomiske omfanget av ultralyd – for hvilken lege, hvilken jordmor, opplegg for i år. vil våge å handle på et grunnlag som gjennom offentlige For å opprettholde tilliten til helsereformen er det vik- retningslinjer ikke er god klinisk praksis? I beste fall vil tig at helseforetakenes økonomi er i balanse ved utgan- retningslinjene bli praktisert på en veldig ulik måte, og gen av 2005. Stortinget må på sin side sørge for økono- dermed vil tilbudet til gravide også være ulikt, i verste miske rammer som gjør dette til et realistisk mål. Forliket fall en drastisk innstramning. med Arbeiderpartiet bidrar sterkt i så måte. Jeg kan love Slik Arbeiderpartiet ser det, må det være kvinnen som Regjeringen at dette vil være en viktig forutsetning for bærer fosteret, det blivende barnet, som har rett til å få Arbeiderpartiet også i arbeidet med statsbudsjettet senere kunnskap om utviklingen og helsetilstanden. Denne i høst. retten må ikke medikaliseres eller psykologiseres. Ar- Mye er bra i Helse-Norge, men mye kan også bli bed- beiderpartiet mener derfor at et tredje kriterium må inn- re. Det er ingen tvil om at det er nødvendig med endrin- arbeides i retningslinjene, et kriterium som sikrer at kvin- ger og omstillinger i sykehusvesenet. Men disse endrin- ner som ønsker ultralydundersøkelse også tidlig i svan- gene skal ha pasientenes beste som siktemål. De skal gerskapet, skal ha rett til å få dette på et selvstendig være medisinskfaglig begrunnet og ikke et resultat av grunnlag og innenfor den alminnelige svangerskapskon- økonomiske hensyn. trollen. Dette spørsmålet er helt grunnleggende og hand- Når vi så har klart å legge til rette for et større økono- ler om kvinners selvbestemmelsesrett. misk handlingsrom for sykehusene, er det en forutsetning Med ultralydteknologiens muligheter vil det være et at disse pengene virkelig går til drift og til pasientbe- økende behov for kompetanseutvikling. Derfor har et handling. Helseforetakenes styrer og fagforeningene må flertall i finanskomiteen forpliktet seg til økte bevilgnin- ta sitt ansvar for å hindre at det utvikler seg en uheldig ger i det kommende budsjett. Dette er et klart signal til kultur med uforholdsmessig gode lønns- og pensjonsvil- statsråden om å ta hensyn til dette i det kommende bud- kår. sjettarbeidet. Arbeiderpartiet gikk i høst imot Regjeringens forslag om å øke utgiftstaket i folketrygdens frikortordning fra Torbjørn Hansen (H) [13:40:22]: Regjeringen fore- 1 350 kr til 2 500 kr. En så kraftig økning ville ha ram- slo i revidert budsjett å fjerne grunnavgiften på engangs- met alle som har store utgifter til legehjelp og medisiner. emballasje for drikkevarer. Forslaget var delvis dekket I budsjettavtalen med regjeringspartiene fikk vi satt egen- inn gjennom en liten økning i produktavgiften, men gav andelstaket ned til 1 550 kr. likevel en netto avgiftsreduksjon på 300 mill. kr på års- Arbeiderpartiet ble derfor overrasket over at Regjerin- basis. gen i revidert budsjett igjen foreslo økte egenandeler på Drikkevareemballasje ilegges både grunnavgift og helsetjenester. Arbeiderpartiet kunne ikke akseptere for- miljøavgift. Miljøavgiften priser miljøkostnaden ved at slagene om bl.a. økte egenandeler på legehjelp, fysiotera- emballasjen havner som søppel i naturen, men er gradert pi, psykologhjelp og reiser ved fritt sykehusvalg. Dette ut fra returandel – dess høyere returandel, dess lavere var usosiale kuttforslag som ville ramme syke mennes- miljøavgift. Miljøavgiften er 4,36 kr pr. enhet emballasje 18. juni – 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 3531 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin og et kraftfullt virkemiddel for å sikre en høy returandel. mørkt ut. Det er dessverre situasjonen for dei tre tyngste Miljøavgiften gjelder både for gjenbruksemballasje og industrikommunane i Sogn og Fjordane, Flora, Høyanger for engangsemballasje. og Årdal. Grunnavgiften pålegges derimot kun på engangsem- Problema er særleg store fordi dominerande bedrifter ballasje, uavhengig av returandel. Avgiften er en klar innanfor verkstad- og aluminiumsindustrien har fjerna forskjellsbehandling mellom ellers like produkter, betin- eller har varsla at ein skal fjerne hundrevis av arbeids- get av emballasjetype. Grunnavgiften er åpenbart kon- plassar på kort tid. Ved Kleven Florø AS har ca. 500 til- kurransevridende, noe også Konkurransetilsynet har på- sette mist arbeidet i løpet av ca. eit halvt år. I Årdal av- pekt. Konkurransevridningen gir samfunnsmessig tap viklar Norsk Hydro ca. 500 arbeidsplassar i perioden både i form av høyere priser til forbruker og fordi den fram til utgangen av 2006. hemmer aktørene i næringslivet. Grensehandelen med Vi kan trygt seie at velrenommerte industrimiljø vak- hensyn til mineralvann er på nærmere 100 millioner bok- lar. Det skal ikkje mykje empati til for å forstå at proble- ser hvert enkelt år, og det er åpenbart at grunnavgiften på ma set personar og lokale styresmakter på ei hard prøve. 1 kr pr. boks utgjør en vesentlig del av prisforskjellen. Dei tre kommunane har søkt om og fått omstillings- Denne grensehandelen viser med all tydelighet at grunn- status. Det fekk dei faktisk før Norsk Hydro i førstninga avgiften gir tap for forbruker, tap for norsk varehandel og av mai bestemte at 355 arbeidsplassar i Årdal og Høyan- tap for norske mineralvannprodusenter. De importerte ger skal bort innan mars neste år. brusboksene er heller ikke med i retursystemet. Dermed Arbeidarpartiet har teke eit klart standpunkt i denne blir boksene ordinært avfall. Det gir også et tap for miljø- saka. I ein så ekstraordinær situasjon som lokalsamfunna et. er oppe i, må også Regjeringa og Stortinget bidra aktivt Den miljømessige begrunnelsen for å diskriminere en- for å skape ny verksemd. gangsemballasje avgiftsmessig er gått ut på dato. En- To departement har vore involverte i behandlinga av gangsemballasje har høy returandel og blir resirkulert på søknaden om statlege omstillingsmidlar til dei tre kom- miljøvennlig vis. Det er også sider ved bruk av gjen- munane. Regjeringa har foreslått eit mindre beløp til bruksemballasje i forhold til miljøet som er uheldig, bl.a. oppstarting av omstillingsarbeidet i 2004. transportkostnader, energi- og kjemikaliebruk ved vas- Eg minner om at det er søkt om midlar til omstilling king og sikkerhetshensyn forbundet med rengjøring av for perioden 2004–2008. Søknaden er nøktern. For Arbei- flasker. På denne bakgrunn kan man av miljømessige darpartiet er det svært viktig at Regjeringa følgjer opp hensyn ikke forsvare å opprettholde avgiften. med løyving til omstillingsarbeidet i samsvar med den Argumentasjonen mot fjerning av grunnavgiften har planen som er utarbeidd. Det vil vere avgjerande for at først og fremst vært basert på at avgiften beskytter en del kommunane skal kunne lykkast med å få til ny og alter- av aktørene i bryggerinæringen. Det er ikke en holdbar nativ verksemd. argumentasjon. Det at avgiften er konkurransevridende, Den nye avtala mellom regjeringspartia og Arbeidar- er tvert imot et argument for å fjerne den. partiet sikrar ein tiltakspakke til Årdal og Høyanger. Det Det kan også være greit å ha med seg at vårt naboland er positivt, og det legg eit godt grunnlag for det krevjan- Sverige ikke har en slik grunnavgift. Likevel er det en de arbeidet som blir drive for å få til nye industrietable- høy andel gjenbruksemballasje i Sverige. Sverige har ringar. Poenget er at på ei og same tid må det satsast på heller ikke en særlig høyere importandel enn Norge, og to frontar: Omstilling ved hjelp av statlege og fylkes- fjerning av grunnavgiften i Sverige førte heller ikke til kommunale midlar og ein eigen tiltakspakke for Årdal og noen dramatisk omstilling i forhold til bruk av emballa- Høyanger som følgje av den dramatiske nedbygginga sjetype. som Norsk Hydro har vedteke. Samarbeidsregjeringen har som ambisjon å gjennom- Statsminister Bondevik har i skriv til Arbeidarpartiet gå avgiftssystemet med tanke på lettelser, forenklinger si stortingsgruppe 13. mai i år omtalt dei særeigne pro- og opprydding. Sem-erklæringen sier at avgiftene på blema som Flora, Årdal og Høyanger no står oppe i. Eg grensehandelsutsatte varer skal reduseres. Fjerning av vel å tolke statsministeren sine formuleringar som ein er- grunnavgiften tilfredsstiller samtlige av disse kriterier. klært vilje til å følgje opp saka på ein aktiv måte. Arbei- Avtalen med Arbeiderpartiet om revidert budsjett darpartiet legg til grunn at Regjeringa har eit stort enga- medfører at grunnavgiften likevel ikke fjernes i 2004. sjement i omstillings- og fornyingsarbeidet i dei tre in- Derfor er det gledelig at regjeringspartiene fremmer for- dustrisamfunna. slag om at grunnavgiften fjernes med virkning fra 1. januar 2005, og at dette får flertall. Det bidrar til lavere (KrF) [13:47:03]: Finanskomiteens priser for forbruker, mer rettferdig konkurranse, mindre flertallsmerknader om nødnett har reist spørsmål om re- grensehandel og forutsigbare rammevilkår for næringen. gjeringspartiene ikke ser behovet for nytt nødnett. Jeg finner det i denne sammenheng nødvendig å vise til jus- (A) [13:43:38]: Veldig mange tilset- tiskomiteens enstemmige budsjettmerknader fra i fjor: te i norske industribedrifter opplever ein svært krevjande «Komiteen viser til St.meld. nr. 17 (2002-2003) kvardag. Mange av dei er permitterte, endå fleire har Samfunnssikkerhet – Veien til et mindre sårbart sam- mist arbeidet sitt. For dei det gjeld, for familiane deira og funn og til de respektive partiers merknader om nytt di- samfunna rundt desse industrimiljøa, ser det for tida gitalt nødsamband i Innst. S. nr. 9 (2002-2003). 18. juni – 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 3532 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 2004 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin Komiteen mener det er maktpåliggende å påpeke Folkeparti er med på både i denne saken og i andre sa- behovet for et nytt felles samband for nødetatene. I dag ker – hadde vi fått et bedre resultat både for dem som har politi, brannvesenet og helsevesenet begrenset mu- trenger skole, for dem som trenger omsorg og pleie, og lighet for kommunikasjon mellom etatene og mellom for dem som jobber i disse yrkene, for de ville ha blitt ulike geografiske områder innen hver etat. Dette utgjør mindre utslitt og syke. Det ville vært bedre for samfun- etter flertallets mening en sikkerhetsrisiko som det må net, for det hadde kostet mye mindre penger, og vi had- bøtes på i nær framtid. Komiteen vil videre vise til at de fått noe positivt igjen for de pengene vi hadde brukt. dagens analoge radiosamband ikke er avlyttingssik- Jeg tror særlig Kristelig Folkeparti er nødt til å se på på kert. Det er enkelt å avlytte kommunikasjonen med ri- nytt hva de faktisk er med på både i dette budsjettet og i melig utstyr som nå har blitt lovlig. Det bekymrer ko- andre budsjett. Så sier Tørresdal også at vi må bli flin- miteen at det kriminalitetsbekjempende arbeidet van- kere til å sile ut dem som ikke trenger spesielle ordnin- skeliggjøres og at personvernet trues gjennom dette.» ger. Jeg vil anbefale at man også bruker den teknikken Så langt en samlet justiskomite. når man ser på skattepolitikken, for der deler man ut Jeg vil også vise til St.meld. nr. 39 for 2003-2004, mest til dem som trenger det minst. Samfunnssikkerhet og sivilt-militært samband, hvor Re- Så til kommuneøkonomien: For andre året på rad er gjeringen uttaler følgende: det med stor skuffelse jeg må si at Arbeiderpartiet har «Effektiv livreddende og sikker innsats, særlig ved gjort opp revidert nasjonalbudsjett uten å få til én krone store hendelser, har akutt behov for et nytt, forutsigbart til kommunesektoren. Jeg utfordret Arbeiderpartiet i for- og moderne nødnett med stor kapasitet.» … «Brudd i hold til dette i går under debatten om kommuneøkono- sambandet mellom en sambandssentral og tjeneste- mien, og fikk til svar at det var dessverre både feil sak og menn kan føre til farlige misforståelser og er sammen feil dag. med manglende avlyttingssikkerhet et alvorlig hinder Jeg må da spørre om det er sånn at kommuneøkono- for det kriminalitetsforebyggende arbeide.» mien er viktig bare på torsdag og ikke på fredag. Da får Regjeringspartiene tar behovet for nytt nødssamband vi merke oss det. Men det forteller meg at hvis det skal på alvor. Arbeidet med nytt nødnett er grundig utredet, bli en bedring i kommuneøkonomien og vi skal få til det og Regjeringen vil komme tilbake med denne saken i også ved de korsveiene der det gjelder, der man fordeler forbindelse med statsbudsjettet. Jeg vil i den sammen- pengene og slåss om kronene og der det kanskje ikke all- heng peke på at en oppfølging av krav om kryptering av tid er like mye av dem, så trenger man et sterkt SV. analoge systemer ikke nødvendigvis gir det mest fram- tidsrettede nødssamband her i landet. Kostnader knyttet Olav Gunnar Ballo (SV) [13:53:37]: I forbindelse til kryptering av det gamle analoge sambandet vil fort be- med behandlingen av lov om bioteknologi høsten 2003 i løpe seg til 700 mill. kr. Dette vil i stedet være et godt Stortinget oppstod en debatt omkring retningslinjer for startgrunnlag for inngangen til den digitale virkeligheten. bruk av ultralyd i svangerskapet. Det var en rekke fagor- Hele Europa har valgt ny digital teknologi for sine nøds- ganisasjoner som, særlig med utgangspunkt i Regjerin- samband. Dette forplikter Norge ikke minst i forholdt til gens høringsuttalelser, reagerte, fordi man oppfattet at våre nære naboer knyttet opp til grenseoverskridende ak- det forelå klare tegn på innstramming i bruk av ultralyd i sjoner. En vurdering av det såkalte nullalternativet, dvs. svangerskapet. videreføring av eksisterende samband, er et blindspor. En del av de reaksjonene førte til at Regjeringens Det vil sette oss i et underlig lys sammenliknet med våre framlegg ikke inneholdt de samme formuleringene. Men nærmeste naboer. det var i hvert fall en betydelig utrygghet blant organisa- sjonene, og særlig Den Norske Jordmorforening, Den (SV) [13:50:12]: For SV er det vik- norske lægeforening og også Norsk Gynekologforening. tig at vi ved alle korsveier der vi har fått en kake å dele For SV har det vært viktig i forbindelse med behand- på, også sikrer at de som har lite, får en del av denne lingen av bioteknologiloven å ta på alvor de innvendin- kaken. Det er denne regjeringen dessverre svært lite på- gene som har kommet med hensyn til bruk av ultralyd i passelig med. Jeg har lyst til å spørre hva representan- svangerskapet. Vi mener at man skal ha en målrettet ten Bjørg Tørresdal fra Kristelig Folkeparti, som er et bruk, der man skal videreføre det tilbudet som har vært regjeringsparti, mener når hun krever kursendring på imellom uke 17 og 19, at ingen informasjon skal holdes dette området. For det gjorde hun i sitt innlegg i dag. tilbake overfor den gravide, og at den gravide skal – hvis Hun krevde en kursendring, fordi det i dag er for mange det foreligger medisinske indikasjoner for det – ha rett til som blir syke og utstøtt. Hva skal vi gjøre med det? ultralydsundersøkelser i svangerskapet, og undersøkelse- Hva er det vi tror folk blir mindre syke og utstøtt av? ne skal fullt ut refunderes av det offentlige. Tror vi f.eks. det blir færre syke og uføretrygdede med For oss var det også viktig ikke å gjøre det ulovlig å ta en kommuneøkonomi som gjør at det blir færre som nå ultralydsundersøkelser på andre betingelser, men i den skal ta de tunge løftene på sykehjemmene, og at det blir grad den ikke er medisinskfaglig begrunnet, må man i så færre lærere i skolen? SV tror ikke det. SV tror at hvis fall bekoste undersøkelsen selv, noe annet ville være uri- vi hadde brukt en del av den økte rikdommen vi har i melig. Vi ser eksempelvis her i dag at Bjarne Håkon dag, til å gjøre noe med det, framfor økt skattelette til Hanssen nettopp understreker behovet for at det er medi- personer med meget god økonomi – som Kristelig sinskfaglige kriterier som styrer sykehussektoren, noe vi

Trykt 1/6 2004 Forhandlinger i Stortinget nr. 235 18. juni – 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 3533 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin (Ballo) Svein Flåtten (H) [13:59:05]: Det siste året har det naturligvis er helt enig i. Skulle det være andre faktorer, vært en betydelig debatt rundt rammebetingelsene for ville man få en ressursbruk som var ufornuftig. den norske petroleumsvirksomheten, med særlig fokus Regjeringen legger nå fram retningslinjene overfor på skattenivået. Næringen selv har lagt ned et stort arbeid Stortinget, men det var for SV viktig, før de ble lagt i vurderingen av petroleumsvirksomhetens rammevilkår. fram, å gå en runde på nytt med fagorganisasjonene og Det er derfor svært tilfredsstillende at Regjeringen i revi- de som er satt til å praktisere retningslinjene til daglig. Vi dert budsjett har gått inn i en svært grundig analyse og er svært glad for å kunne konstatere at både Den Norske presentert dette bredt for Stortinget. Jordmorforening, Legeforeningen og Norsk Gynekolog- Norsk petroleumsvirksomhet vil være i en fallende forening understreker at de er godt fornøyd med ret- kurve uansett de nærmeste tiår. Men i øyeblikket er akti- ningslinjene slik de er nå, at de er klargjørende, og at viteten stor og investeringene høye, og muligheten for en man får til en videreføring av de retningslinjene som har myk landing er absolutt til stede. Det er derfor gledelig at vært til nå. I tillegg kvalitetssikres undersøkelser der det Regjeringen varsler en aktivitetspakke for best mulig å er behov for fosterdiagnostikk, slik at man kan være sik- opprettholde virksomheten. De viktigste tiltakene er øk- ker på å møte personell som har de nødvendige kvalifika- ning av leteaktiviteten, økt utvinning fra eksisterende felt sjonene, og som gjør at undersøkelsen har den faglige og ikke minst å redusere kostnadsnivået på norsk konti- forankring den bør ha. Det gjør at vi tror at man i sum nentalsokkel, et arbeid hvor aktørene selv spiller en ve- kommer styrket ut både innenfor den alminnelige svan- sentlig rolle. gerskapsomsorgen og også ved videre henvisning til spe- De tiltakene Regjeringen har foreslått, har som sikte- sialist, med de retningslinjer som foreligger i dag. punkt å øke konkurransen for å få flere nye aktører, gi de SV er derfor glad for å kunne støtte retningslinjene nye økt likestilling i forhold til de eksisterende og lette slik de er nå, og tror at dette vil være med på å styrke omsetningen av lisenser. På skattesiden vil selskaper som svangerskapsomsorgen generelt. går med underskudd, kunne få skatteverdien av letekost- Takk for oppmerksomheten. nadene utbetalt. Vi går også inn for en forsering av fri- inntekten til 7,5 pst. i fire år fra nåværende 5 pst. i seks Presidenten: Det var så greit, så. år. Dette vil nettopp bedre lønnsomheten etter skatt av in- vesteringer i haleproduksjon og når det gjelder økt utvin- Steinar Bastesen (Kp) [13:56:48]: Det største pro- ning på eksisterende felt. blemet i norsk økonomi er at flertallet på Stortinget har Komiteens leder fra Fremskrittspartiet sa i sitt hoved- plassert oljeinntektene i utenlandske aksjer, og at penge- innlegg i dag at hun tok innover seg bransjens anbefalin- verdien har fått større betydning i norsk økonomi enn re- ger i denne saken. Men det er også grunn til å ta innover alverdien. seg den utredning som Regjeringen har foretatt i denne Aksjespekulasjon med innbyggernes oljeinntekter har saken. Da vil man se at det norske petroleumsskattesyste- ikke vært noen suksess, selv om verdien har økt siste met er slik innrettet at man ved en normalavkastning på året. Det er en altfor usikker investering. Stadig flere prosjektene har en beskatning omtrent som på land. Man økonomer mener at store investeringer i utenlandske sel- skjermes fra særskatt gjennom gunstige fradragsordnin- skaper og minimale investeringer i Fastlands-Norge er en ger. Men når avkastningen blir særlig høy, kommer sær- mislykket politikk. skatten på 50 pst. i tillegg. Særskatten gir dermed staten Samfunnsforskere mener at presset om stadig færre ekstrainntekter og en større del av grunnrenten ved svært kommuner ikke er noen løsning hvis man vil ha rimelige- lønnsomme prosjekter, mens de mer normalt lønnsomme re kommunale tjenester. prosjektene slipper særskatt. Risikoen ved bransjens eget De seneste dagene er det blitt foreslått at jeg skal bli forslag er derfor at de svært lønnsomme blir enda mer trønder. Men jeg tror ikke det heller vil styrke verken lønnsomme, og at det ikke får den virkning som man norsk økonomi eller kommuneøkonomien. Nei, jeg ønsker for aktiviteten. etterlyser større respekt for dem som prøver å holde Norsk sokkel er i ferd med å bli moden. De store pro- hjulene i gang, og som prøver å opprettholde den sys- sjekters tid er forbi, og mye av de gjenværende ressurser selsetting vi har, på tross av nedskjæringer og stadig befinner seg i små og mindre lønnsomme prosjekter. Da verre rammebetingelser. Vedtaket om nettolønninger blir det riktig politikk, slik også Regjeringen har lagt til er et famøst vedtak som kan føre til at tusenvis mister rette for, at man prioriterer de marginalt lønnsomme pro- jobben. sjektene med skattelettelser og andre aktiviteter. Man til- Det er viktig for norsk økonomi at vi har livskraftige passer altså skattesystemet til den typen prosjekter som bedrifter rundt om i hele landet. Dette må komme til ut- man antar gjenstår. Man henvender seg til og stimulerer trykk når Stortinget behandler budsjettet i dag. aktørene på de små og mindre lønnsomme prosjekter i Til slutt vil jeg si at Kystpartiet er imot at Norge skal stedet for å stimulere dem som allerede er store og lønn- selges bit for bit. somme.

Presidenten: Der kom det! Det var godt presidenten E i r i n F a l d e t hadde her overtatt president- minte deg på det i går. plassen.

S 235 2003–2004 18. juni – 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 3534 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 2004 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin Marit Arnstad (Sp) [14:02:17]: Finansministeren legg hadde den 367 m3 marin diesel samt 10 m3 smøreol- var i sitt replikksvar til Senterpartiet opptatt av at han je. Kystverket opplyser at den sannsynligvis ennå har om ikke kjente igjen Senterpartiet. Jeg har lyst til å kommen- bord ca. 275 m3 diesel. tere det. Jeg må også si at jeg synes det er vanskelig å Miljøverndepartementet fattet vedtak om at fartøyet kjenne igjen Høyre. skulle tømmes for olje av rederen innen 15. oktober 2002 Hvor er det blitt av det gode, gamle, verdikonservati- og heves innen 1. mai 2003. Da rederen ikke hadde en ve Høyre som var opptatt av en anstendig balanse tilfredsstillende framdrift, besluttet Kystdirektoratet i mellom offentlige investeringer og privat forbruk? Hvor samråd med Fiskeridepartementet å iverksette en statlig har det blitt av det Kåre Willochske Høyre som refser aksjon for å heve fartøyet og fjerne det. grådighetskulturen? Hvor har det blitt av det gode, gamle Dårlig vær og mer kompliserte tekniske utfordringer Høyre som lyttet og støttet næringslivet i distriktene? enn forutsatt medførte at fartøyet først i mai i år ble reist Hvor har det blitt av det Høyre som anså både kapitaltil- opp på havbunnen. Det ble da konstatert at fartøyet had- gang, offentlige virkemidler og langsiktighet som viktig i de en flenge på ca. 35 meter i opptil 2–3 meters bredde. I næringspolitikken? tillegg ble det konstatert andre store skader på skroget, Vi får stadig besøk, også i Senterpartiet, av Høyre- som hull inn til maskinrommet, hull i et av lasterommene ordførere langs kysten som spør seg om det samme. Hvor og hull inn til to dieseltanker. I tillegg er det avdekket har det blitt av det Høyre? Nå er det eneste mantraet lekkasjer i de av fartøyets tanker som skulle fylles med Høyre har igjen i næringspolitikken: skattelette, skatte- luft for oppdrift ved heving. lette. Så hvis det er slik at Høyre har vanskelig for å kjen- Dette medførte at den hevingsmetoden som ble valgt, ne igjen Senterpartiet, må jeg si at det også fra vår side er ikke lenger kunne benyttes. Kystdirektoratet som fag- vanskelig å kjenne igjen det gamle Høyre. myndighet klassifiserte nå fartøyet som et vrak, og Re- Jeg tror at nettopp balansen mellom det private for- gjeringen meddelte Stortinget i brev av 28. mai i år at bruket og de offentlige investeringene er et viktig mo- den anbefaling som det var redegjort for i revidert nasjo- ment. Her har dagens samfunn et problem. Det ligger et nalbudsjett, ikke lenger var praktikabel. Risikoen for yt- problem i det at det private forbruket øker så sterkt at det terligere forurensing og forsøpling på grunn av olje og faktisk skjer til fortrengsel både i forhold til behov i of- last ville være for stor. fentlig sektor og i forhold til investeringer i verdiskaping Derfor valgte Regjeringen å iverksette tiltak for tøm- i Norge. Det er også en av grunnene til at Senterpartiet ming av oljen, og det er undertegnet kontrakt om dette. står for et budsjettforslag i dag som er mer ekspansivt når Dette arbeidet kommer i gang om få dager og er å anse det gjelder offentlig etterspørsel enn det Arbeiderpartiet som nødvendig, uavhengig av vrakets videre skjebne. og regjeringspartiene står for, fordi vi må ha en annen ba- Tømming av olje samt tiltak for å ivareta eventuelle lanse framover i forholdet mellom offentlige investerin- forsøplingsproblemer knyttet til lasten, særlig plast og ger og privat forbruk. Det må være en økt vilje til å løse papp, vil bli ivaretatt innenfor den budsjettramme som oppgaver innenfor helse, eldreomsorg, næringsliv og Kystverket har, og som blir vedtatt i dag. skole. Det er imidlertid ikke budsjettdekning for heving av Så har jeg lyst til å knytte et par korte kommentarer til vraket. I så måte er det ikke mulig å imøtekomme forsla- forslag nr. 74, fra Senterpartiet, som omhandler et tak på get til vedtak om heving uten at Stortinget bevilger nød- pensjoner innenfor det offentlige. I løpet av det siste året vendige ressurser. Jeg konstaterer imidlertid at forslaget har vi alle ropt høyt og har villet ha noe gjort i forhold til som ligger på bordet, reflekterer en dyp bekymring for en del av de pensjonsavtalene vi har sett innenfor offent- den forurensningsfare forslagsstillerne mener er til stede, lig sektor. Ingenting har skjedd. For et par dager siden og som de målbærer gjennom forslaget. Min oppfølging fikk vi også beskjed om at ingenting er gjort i forhold til vil være å foreta nye vurderinger knyttet til både den tek- de store pensjonene som ble gitt når det gjelder Helse niske stand fartøyet er i, og hvilken risiko som er knyttet Sør. Da er det på tide at man snart nedfeller noen klare til en heving, inkludert risikoen for at fiskelasten skulle retningslinjer for pensjon innenfor det offentlige. Vi har slippe fritt ut av vraket hvis vraket ikke tåler påkjennin- retningslinjer for lønn og lønnsøkning innenfor det of- gene ved heving. fentlige, vi har retningslinjer for alle andre ytelser i det Når disse tekniske og miljømessige vurderingene er offentlige enten det er reise, diett eller naturalytelser, og gjort og oljen er fjernet, vil det være naturlig at Regjerin- da må det også snart finnes en standard for hvilke pen- gen i budsjettet for 2005 kommer tilbake til saken i form sjonsrettigheter og hvilket tak man skal ha for pensjons- av et eventuelt budsjettforslag. Kostnadene vil sannsyn- avtaler innenfor det offentlige. Det er bakgrunnen for ligvis være relativt høye, sett i forhold til det allerede Senterpartiets forslag. medgåtte.

Statsråd Svein Ludvigsen [14:05:21]: «Gudrun Gisla- Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [14:08:32]: Det er dottir» grunnstøtte og sank i juni 2002 på ca. 40 meters nødvendig å si noe mer om sykehusøkonomien mot dybde utenfor Vestvågøy. Dette var et islandsk kombi- slutten av denne debatten. Vi har gjentatte ganger fått nert snurpe- og fabrikkskip på 2 332 dødvekttonn og en framstilling av at forliket mellom regjeringspartiene med en lengde på 71 meter. Den var lastet med 875 tonn og Arbeiderpartiet nærmest løser de inndekningspro- frossen fiskefilet, delvis innpakket i plast og papp. I til- blemer som sykehusene og de regionale helseforetake- 18. juni – 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 3535 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin ne står overfor. Da er det nødvendig å si at det relativt gjort rede for den prosessen som innebærer at båten fort- åpenbart ikke er tilfellet. Vi er nå i en situasjon hvor vi satt ikke er kommet opp. etter å ha sett den nye sykehusreformen i aksjon en tid Saken omtales for Stortinget i revidert, og det foreslås har fått et system av gjensidig ansvarsfraskrivelse både en bevilgning på 19 mill. kr. I et brev til Stortinget den fra politikernes side – som kan vise til styrene i de re- 28. mai sier statsråden at han har gjort om beslutningen gionale foretakene og sende ballen dit – og fra styrene, om at båten skal heves. Han gjør ikke på noen måte rede som er i en situasjon der de kan fremme kuttforslag for hva kostnadene ved å heve båten er. Det Svein Lud- uten å være utsatt for noen form for direkte påvirkning vigsen sier i sitt innlegg, som kommentar til det forslaget fra folk og fra ansatte, på samme måte som folkevalgte som ligger på bordet til Stortinget i dag, innebærer etter politikere var da sykehusene var et fylkeskommunalt min oppfatning – hvis ikke jeg misforstår Ludvigsen – at ansvar. denne båten ikke kan heves i sommer. I revidert nasjo- Det vi har sett, er imidlertid at dette har utløst et vold- nalbudsjett peker departementet selv på at det er proble- somt lokalt engasjement mange steder. Det har ført til at matisk, og at det også er store merkostnader ved å gjen- mange av de kuttforslagene som har vært fremmet, ikke nomføre operasjonen tømming og heving i flere etapper. har fått de konsekvenser som de ville fått hvis de var blitt Hvis departementet skal komme tilbake til Stortinget i gjennomført fullt ut. Nå begynner imidlertid den økono- budsjettet til høsten for å ta endelig beslutning om he- miske situasjonen å bli såpass alvorlig i flere av foretake- ving, betyr det jo at fartøyet må ligge en vinter til. Lud- ne at selv om det ikke er noen tvil om at det finnes poten- vigsen er fullt ut kjent med at det er den siste vinteren sial for å gjøre ting bedre mange steder, har man regnin- som bl.a. har påført fartøyet de store skadene man nå ser. ger det ikke er mulig å dekke innenfor de rammer som nå Det hadde selvfølgelig vært å foretrekke at Stortinget ligger på bordet. Da er vi i den situasjonen at en økning nå i forbindelse med revidert kunne ha gitt den bevilg- på 0,5 milliarder kr, som blir banket igjennom i dag, ning som var nødvendig for å få gjennomført hele opera- selvfølgelig er et steg i riktig retning. Men det er ikke i sjonen. Men det har ikke Stortinget fått forutsetninger nærheten av å være nok, fordi det kombineres med at Ar- for, i og med at departementet bare sier i et brev at de har beiderpartiet og regjeringspartiene bekrefter at kravet om ombestemt seg. De gjør heller ikke rede for kostnadene balanse innen utgangen av 2005 skal stå ved lag. Dette ved å heve fartøyet, selv om det er veldig sannsynlig at balansekravet gjør i praksis at det som bevilges ekstra i det blir kostnader utover de 19 mill. kr som blir bevilget i dag, blir mye mindre verdt. Jeg er særlig forundret over dag. at dette ikke er blitt tatt tak i verken fra Arbeiderpartiets Det Regjeringen får klar beskjed om fra Stortingets eller fra Fremskrittspartiets side, når man tidligere f.eks. flertall i dag, er at ut fra de miljømessige vurderingene fra representanter for Arbeiderpartiet offentlig har sagt at som før er gjort, og de anbefalingene som er kommet fra dette var noe man ønsket å se på. Statens forurensningstilsyn, mener man at det er riktig å Det er også tatt flere enkeltinitiativ fra SVs side i dette heve dette fartøyet som ligger så utsatt til. Da må Regje- budsjettet, f.eks. når det gjelder skjevfordeling mellom ringens oppgave være å gjøre det, og så får den komme helseregionene, noe jeg er forbauset over at ikke flere til Stortinget ved første anledning for å skaffe nødvendig partier har sluttet seg til. Blant annet har en samlet vest- budsjettdekning for det denne operasjonen koster. Stor- landsbenk, fordi Helse Vest er den regionen som kom- tinget er ikke gitt forutsetninger i dag for å bevilge annet mer dårligst ut, sagt at man ønsker å gjøre noe med dette. enn de 19 mill. kr som statsråd Ludvigsen i utgangspunk- Når vi nå har foreslått en raskere og fullstendig utjev- tet hadde lagt inn i budsjettforslaget. ning, har vi ikke fått støtte fra andre enn Senterpartiet. Det samme gjelder våre forslag om en økt satsing på Hans Gjeisar Kjæstad (H) [14:15:14]: Enigheten behandlingen av rusmiddelavhengige. Der er det åpen- mellom Regjeringen og Arbeiderpartiet er en seier for re- bart at kapasiteten ikke er god nok, uten at dette er blitt vidert nasjonalbudsjett som institutt. Forandringene er prioritert i forliket. moderate i forhold til Regjeringens forslag. Revidert na- Det har vært sagt flere ganger i dag at det som nå gjø- sjonalbudsjett er ikke ment å være et alternativt statsbud- res, skal bidra til at man unngår omstillinger som rammer sjett. Det bør heller ikke være en omkamp om statsbud- pasientbehandlingen. Det er sagt til tross for at vi vet at sjettet. Det er et faktum som ikke alltid har vært like det ikke er tilfellet, og at flertallet i dag vedtar noe som åpenbart, vil jeg si etter å ha observert tidligere RNB- man med åpne øyne vet ikke kommer til å være tilstrek- runder i Stortinget. kelig for å unngå den type omstilling. Regjeringens økonomiske politikk kan fortsette med bare små justeringer. Kristelig Folkeparti, Høyre og Hill-Marta Solberg (A) [14:11:58]: Statsråd Lud- Venstre har tatt belastningen med en stram finanspoli- vigsens innlegg fikk meg til å be om ordet igjen. Jeg må tikk. Stram finanspolitikk er synonymt med å være anti- bare peke på det faktum at det i dag faktisk er på dagen to populistisk. Det har ikke vært uten politiske omkostnin- år siden den båten som har blitt det eneste spenningsmo- ger å være den politiske kraft i Norge som må si nei til mentet i denne debatten om revidert, forliste i Lofoten. dusinvis av gode gaver til velgere, som opposisjonen Det var den 18. juni for to år siden. kappes om å regissere. Det kan være fristende for noen Dette er en sak som er i ferd med å utvikle seg til en og hver å gi mer i barnehagesaker, pensjonssaker og egen- skandale på mange måter. Nå har statsråd Ludvigsen andelssaker. Så hvorfor velger regjeringspartiene den 18. juni – 1) Rev. nasj.budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 3536 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon. vekst mv. 2004 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin tunge vei? Vi gjør det fordi det på intet område er vikti- tak. Det vi vet, er at noen er i en slik prekær situasjon at gere å lykkes enn når det gjelder arbeidsplassene våre. de faktisk er nødt til å rømme hjemmefra, fordi liv og Det gjelder så fundamentale behov som selvrespekt, helse er truet. Noen av disse kvinnene, som det stort sett trygghet og sosial sikkerhet. Og hva er arbeidsplassenes gjelder, må søke seg til et krisesenter. Krisesentrene har forutsetninger? Det gjelder i første rekke arbeidsgivernes en dårlig økonomi, og i Oslo vet vi at det er et krisesenter handlingsrom. Regjeringen har sørget for at inflasjonen som spesielt tar imot kvinner fra minoritetsmiljøer som er under kontroll, den har sørget for en konkurransedyk- må rømme fra tvangsekteskap og konflikter i familien. tig krone og høster nå økonomisk vekst som alle progno- Dette krisesenteret står nå i fare for å bli nedlagt. SV har ser tyder på skal fortsette. Arbeidsledigheten har vært la- forsøkt å legge inn 2 mill. kr i denne revideringen, og det vere enn i tidligere nedgangskonjunkturer og går gradvis skulle jo ikke være vanskelig for noe parti å greie å finne ned. Ved neste valg vil Regjeringen vise velgerne en inndekning for det, for å kunne greie å berge dette krise- oppskrift som virker. Det er viktig å gi enkeltmennesket senteret. Vi oppfordrer jo disse jentene til å komme seg beskjed om at det er behov for det. Arbeid til stadig flere ut av en slik situasjon, og vi vet at de er helt alene når de er jobb nr. 1, og dette er Regjeringens adelsmerke. gjør det. Vi vet at de er nødt til å ha tak over hodet, og at de er nødt til å ha noen til å beskytte seg. Skal vi nå sitte her og revidere dette budsjettet med alle disse pengene, Jan Tore Sanner (H) [14:17:19]: Representanten og ikke greie å finne disse to millioner kronene for å ber- Hill-Marta Solberg begrunner sin manglende vilje til å ge dette tilbudet til disse jentene? For SV er det totalt etterkomme fiskeriministerens forsiktige anmodning ubegripelig at verken Regjeringen, Arbeiderpartiet eller med at Stortinget ikke har hatt forutsetning for å foreta Fremskrittspartiet er med på dette. Det er faktisk bare nødvendig bevilgning for å få skipet hevet. Det er ikke Kystpartiet som kan tenke seg å være med på dette for- riktig. slaget. Jeg vil be litt for dette. Jeg tror at hvis vi skal kun- Stortinget ble i et brev 28. mai informert om at en he- ne – for å si det slik – se oss sjøl i speilet etterpå, må vi ving ville innebære betydelige merkostnader. I tillegg er vite at vi i hvert fall har berget det ene krisetiltaket som det også fremført andre argumenter knyttet til den risiko- disse trenger, over sommeren og fram til et nytt budsjett en som vil foreligge ved en eventuell heving, som be- der vi får en ny finansieringsordning for krisesentrene på grunnelse for Regjeringens konklusjon. plass. Vi må greie å bevilge de to millioner kronene i Med andre ord hadde det vært fullt mulig, hvis repre- dag. Jeg tror ikke at det vil true verken budsjettbalansen sentanten Hill-Marta Solberg hadde ønsket det, å ta opp eller Norges økonomi totalt sett. dette spørsmålet i de forhandlingene som foregikk om revidert nasjonalbudsjett, og å få foretatt de nødvendige Øystein Djupedal (SV) [14:22:15]: Representanten bevilgninger for å kunne heve båten. Men her fremføres Kjæstad sa akkurat nå at kampen mot arbeidsledighet var det også andre vesentlige argumenter fra fiskeriminister- Regjeringens adelsmerke. Det er vel en god begrunnelse ens side, nemlig at det er nødvendig også å få vurdert den for hvorfor vi har avskaffet adelen for mange år siden i risikoen som er knyttet til en eventuell heving. Norge. Maken til adelsmerke er det vanskelig å tenke seg Jeg vil be representanten Solberg om igjen å vurdere når vi har en arbeidsledighet på over 100 000. Og som om det ikke vil være fornuftig, ikke bare av en budsjett- prognosene dessverre viser, skal den være på over messig årsak, men også ut fra en vurdering av risikoen på 100 000 – hvis Regjeringen får det som den vil – i alle år den miljømessige siden, at fiskeriministeren får mulighet framover til 2007. Det betyr altså et misbruk av mennes- til å foreta den vurderingen som han bad om i sitt inn- kelig arbeidskraft som det ikke finnes maken til, og hvis legg. dette da er adelsmerket, så sier det mye om at vi bør skif- te ut denne regjeringen i 2005. Karin Andersen (SV) [14:19:05]: Jeg registrerer at Det som gjorde at jeg tok ordet, var denne diskusjo- representanten Tørresdal fra Kristelig Folkeparti ikke har nen rundt «Gudrun Gisladottir» og den fullmakten som tenkt å svare på hva en dreining av sosialpolitikken skal Regjeringen gis i dag. Situasjonen er den at denne tråle- bety, og om det skal være en dreining vekk fra Høyres ren har ligget to år på havets bunn og bør heves. Saken gjerrige behovsprøving av dem som har minst, over til å har vært litt fram og tilbake også i dette hus. Det har hele hjelpe folk som har det vanskelig, slik at man kan gjen- tiden vært en forutsetning fra SVs side at det var tilstrek- vinne helse, og slik at man kan greie å få en jobb, for den kelig med penger for å heve denne båten. Det finnes altså som tror at man blir frisk og får jobb av å bli fattig, må en bevilgning på 19 mill. kr til dette. At Kystverket og tro om igjen. Ellers er det vel slik at den nye sosial- og statsråden nå trekker dette i tvil, er en annen skål, og vi arbeidsministeren, så vidt jeg har skjønt, skal fortelle oss har, sammen med et flertall i denne sal, følt behov for å hva dette går ut på. Jeg vil si det slik at der har Kristelig gi en fullmakt til at båten skal heves. Hvilke budsjettmes- Folkeparti svært mye å gå på for tida. Det skal ikke mye sige konsekvenser dette på lengre sikt får, får Stortinget til for å gjøre det bedre. komme tilbake til. Det finnes en bevilgning i dag som må Det er et punkt i denne revideringen som utgjør lite benyttes. Hvis man trenger ytterligere bevilgning utover penger, men som betyr uendelig mye for dem det gjelder. dette, så er det i dag gitt en fullmakt til at statsråden kan Det står på side 229 i innstillingen, hvis en skulle være komme tilbake til Stortinget, og et flertall vil da se posi- interessert i å bla det opp. Det heter Tilskudd til krisetil- tivt på en slik bevilgning. Det som er viktig, er at hevin- 18. juni – 1) Rev. nasj. budsj. 2) Tilleggsbev., omprioriteringer i statsbudsj. mv. 3) Forslag fra repr. Djupedal, 2004 Grande Røys, Lysbakken om tiltak mot arb.ledighet 4) Forslag fra repr. S. Jensen og Sandberg om økt økon.vekst mv. 3537 5) Forslag fra repr. Vaksdal, Korsberg, Svendsen om redusert avgift for miljøbensin gen skjer i løpet av sommermånedene. Å la det vente til Det er heller ingen fullmakt, det er et uttrykk for et ønske høsten, betyr at det vil gå et helt nytt år, med kanskje som statsråden har sagt at han vil følge opp etter beste uheldige konsekvenser for vraket der det ligger, i forhold evne. til forurensing. Derfor er det at Stortinget i dag gir denne Det eksisterer en adgang til å fremme kongelig reso- fullmakten. Det betyr etter mitt skjønn at statsråden ikke lusjon om bevilgning i løpet av sommerferien når Stor- trenger å gjøre noe mer hokuspokus ut av dette enn at tinget ikke er samlet. Det skal imidlertid kun gjelde denne fullmakten her blir gitt, og at Stortinget i så fall får uforutsette utgifter for staten. Etter denne debatten og komme tilbake til hvor mye penger det vil dreie seg om. etter den brevvekslingen som har funnet sted forut for Etter det jeg forstår, er det en overkommelig sum. Så vidt behandlingen, kan ingen hevde at dette er en uforutsett jeg vet, dreier det seg om noen titalls millioner. Det vil bevilgning. kanskje koste mer, men uansett vil det i forhold til den Det har vært sagt at Stortinget eller partiene ikke har forurensningsfaren tråleren faktisk representerer, være vært forelagt et behov for bevilgning for en eventuell he- overkommelig. Det betyr etter mitt skjønn at det ikke er vingsoperasjon. Jeg erindrer iallfall at SV har spurt om nødvendig med noen ytterligere presisering av dette fra det og har fått et svar fra Fiskeridepartementet hvor det stortingsflertallets side, fordi fullmakten etter mitt står at det ikke foreligger noe bindende anbud på en skjønn, som sagt, er mer enn god nok til at statsråden kan eventuell heving, men at det dreier seg om beløp i stør- gjøre det han blir bedt om. relsesordenen flere titalls millioner, og det kan bli mer. Det var også det representanten Djupedal nylig bekreftet Presidenten: Hill-Marta Solberg har hatt ordet to gan- i sitt innlegg. Men jeg kan også bekrefte at Arbeiderpar- ger og får ordet til en kort merknad. tiet heller ikke har spurt om noe bevilgningsbehov ved eventuelle videre operasjoner. Nå er dette med en bevilg- Hill-Marta Solberg (A) [14:24:52]: Jeg finner det ning i løpet av sommeren vel ikke det mest akutte proble- nødvendig å be om ordet etter å ha hørt på representanten met. Som fiskeriministeren har redegjort for, er det Kyst- Sanners innlegg, der han er forundret over at temaet ikke verket som har det faglige ansvaret for å svare på om en er tatt opp i budsjettforhandlingene. Det som virkelig er eventuell heving vil være miljømessig forsvarlig. Jeg an- forunderlig i denne saken, er at regjeringspartiene over- tar at Stortinget ikke vil pålegge fiskeriministeren en he- hodet ikke har forholdt seg til saken. De har ikke kom- ving som faglig sett frarådes, en heving på et tidspunkt mentert statsrådens brev, ikke kommentert flertallsmerk- hvor oljen i vraket ikke er tømt. Men jeg registrerer at naden i innstillingen der flertallet gir uttrykk for at de er forslagsstiller ønsker at man skal komme tilbake ved uenig i statsrådens beslutning. De har valgt å lukke øyne- første mulige anledning, og det vil vi selvfølgelig forsøke ne, se bort fra hele saken og håpe på at det skulle bli stille å gjøre. om «Gudrun Gisladottir». Men det var å håpe på for me- get! Siv Jensen (FrP) [14:29:38]: Noe av dilemmaet her Det er ganske merkelig å høre at representanten San- etter finansministerens innlegg er at Stortinget ikke kan ner nå gir uttrykk for at det hadde jo bare vært å ta opp fatte et bevilgningsvedtak som lyder «flere titalls millio- spørsmålet, så kunne man ha ordnet opp i nødvendige be- ner kroner». Vi må ha et beløp, ellers kan vi ikke foreta vilgninger. Ja, hva er da nødvendige bevilgninger? Stor- en ren bevilgning. Uansett kan ikke jeg se at det forslaget tingets dilemma er at vi ikke er blitt forelagt det. Jeg vil, som er fremmet av et flertall i salen, strider mot Stortin- som representanten Djupedal gjorde for litt siden, gi ut- gets eget reglement, og Stortinget står slik sett fritt til å trykk for vår vilje i denne saken og gi statsråden og Re- vedta det forslaget hvis Stortinget ønsker det. Men jeg gjeringen fullmakt til å gjennomføre operasjonen. Så må har likevel en viss sympati for det fiskeriministeren sa fra Stortinget ved første anledning – Stortinget går fra hver- denne talerstol for ikke lenge siden. andre i dag, så vi har ikke anledning i neste uke – komme Mitt spørsmål til statsråden er om han – i stedet for det tilbake til endelig bevilgning. han selv antydet – vil kunne legge frem en egen sak om dette som kan komme uavhengig av statsbudsjettet for Hans Gjeisar Kjæstad (H) [14:26:23]: Arbeidsle- 2005, slik at Stortinget får anledning til å behandle dette digheten i et samfunn kan ikke bare vurderes ut fra total- spørsmålet raskere og uavhengig av å vente på alle bud- tallene. Det er også et spørsmål om hvorledes arbeidsle- sjettfrister. Da vil det være mulig for Fremskrittspartiet å digheten hadde utviklet seg uten denne regjeringens poli- revurdere sin støtte til det forslaget som er omdelt i salen, tikk, f.eks. hvis SVs våryre finanspolitikk hadde fått lov under forutsetning av at statsråden bekrefter at han har til å få flertall i denne sal, og hva som hadde blitt resulta- oppfattet intensjonen hos et flertall i dette hus, ikke minst tet av det. SVs våryre finanspolitikk, den kjenner som basert på den flertallsmerknaden som ligger i innstillin- kjent ingen sesong. gen til revidert budsjett. Hvis statsråden kan bekrefte sine hederlige intensjoner i denne saken, bekrefte at han vil Statsråd Per-Kristian Foss [14:27:16]: Jeg vil for gjøre dette og raskt komme med en egen sak, vil vi enten ordens skyld bare gjøre oppmerksom på at ifølge Stortin- vurdere å anbefale de øvrige forslagsstillerne å gjøre det- gets bevilgningsreglement kan ikke bevilgning skje ved te om til et oversendelsesforslag, alternativt vurdere ikke at man gir fullmakt til bevilgninger. Stortinget bevilger. å støtte forslaget, basert på den informasjonen statsråden Det forslag som foreligger, er ikke et bevilgningsvedtak. nettopp gav. 3538 18. juni – Forslag fra repr. Monsen, Hagesæter, Knudsen og Woldseth om likebehandling 2004 av ukepresse og dagspresse mht. merverdiavgift Statsråd Svein Ludvigsen [14:31:43]: Som jeg rede- gående innlegg. Den bevilgningen som ligger i revidert gjorde for i mitt forrige innlegg, tar jeg innover meg den nasjonalbudsjett, er gått med til den operasjonen vi hadde bekymring som forslaget reflekterer, og den oppfatning i gang med heving, og det vi må iverksette med hensyn som er om miljørisikoen. På den annen side er fartøyets, til tømming av olje for å minimalisere miljørisikoen. Så eller vrakets, tilstand slik at Kystverket som fagmyndig- det beløpet er brukt. Enhver operasjon utover det må vi het mener at vi bør foreta tømming av oljen før vi even- ha en egen bevilgning for. Slik jeg leser bevilgningsre- tuelt gjør noe mer med vraket. Derfor har vi iverksatt det. glementet, og slik Regjeringen vurderer det, må vi kom- Så er det slik, som jeg redegjorde for i mitt innlegg, at me til Stortinget med et forslag. Det er det ikke mulig å kostnadene ved disse operasjonene, det som er gjennom- gjøre før Stortinget er samlet i oktober. Da har jeg for- ført og det som skal gjøres nå, er det dekning for innen- søkt å være imøtekommende i forhold til den anmodning for det vedtaket som blir gjort i dag, og de budsjetter som som kom fra Siv Jensen. Det er den praktikable måten Kystverket har. Men en hevingsoperasjon utover det kre- jeg ser vi kan håndtere dette på. ver ekstra bevilgninger. Jeg har ikke oppgitt eller nevnt noe tall, og det er fordi Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene jeg ikke har noe ønske om fra Stortingets talerstol å indi- nr. 1–5. kere overfor eventuelle anbydere hvilket beløp vi anser (Votering, se side 3540) for å være aktuelt. Men som jeg sa i mitt innlegg, vil ikke det være uvesentlige kostnader i forhold til det som alle- rede er gått med. Sak nr. 6 Jeg oppfatter det fortsatt slik at det ikke er mulig for meg å iverksette tiltak uten et bevilgningsvedtak i Stortin- Innstilling fra finanskomiteen om forslag fra stor- get. Det representanten Siv Jensen spør om, er om vi kan tingsrepresentantene Per Erik Monsen, Gjermund Hage- fremme en egen sak utenom budsjettproposisjonen. Det er sæter, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth om likebe- mulig, og det vil vi vurdere å gjøre, slik at vi i mellomtiden handling av ukepresse og dagspresse mht. merverdiavgift får gjort de faglige og tekniske vurderingene av vrakets til- (Innst. S. nr. 269 (2003-2004), jf. Dokument nr. 8:73 stand og de miljømessige risikoer. Når fagmyndighetene (2003-2004)) har kommet med sin anbefaling, vil vi komme tilbake til Stortinget med et eventuelt forslag om heving, og om de Audun Bjørlo Lysbakken (SV) [14:36:57] (ordfø- bevilgninger som da vil være nødvendige. rer for saken): Finanskomiteen har hatt Dokument nr. 8:73 fra Fremskrittspartiet til behandling, og det har Presidenten: Øystein Djupedal har hatt ordet to gan- også vært forelagt Finansdepartementet, ved settestatsråd ger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til , til uttalelse. 1 minutt. Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet, innstiller på at forslaget vedlegges protokollen uten at noe nærmere Øystein Djupedal (SV) [14:34:00]: To korte merk- vedtak gjøres i denne omgang. Flertallet har imidlertid nader skal jeg rekke. Det ene var «SVs våryre finanspoli- noen ulike tilnærmingsmåter til og begrunnelser for det- tikk», som jeg egentlig syntes var et godt uttrykk. Hvis te. SV, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet står det gir uttrykk for vår utålmodighet, at vi ikke kan tolere- sammen om en merknad der utgangspunktet for likebe- re over 100 000 arbeidsledige, så er det riktig. Da skal handling slås fast ikke å være til stede, mens regjerings- jeg love å være konstant våryr hele året, for dette kan vi partiene har sitt eget utgangspunkt for å være med i fler- aldri akseptere eller tolerere fra SVs side. tallet. Det andre var «Gudrun Gisladottir» en gang til. Jeg Ett av problemene ved det forslaget som er framlagt, må si at jeg forbauses høylig over Siv Jensens opptreden er at det ikke tydelig angir hvordan en eventuell likebe- her. Hvis man er med på et fellesforslag som dette, så er handling mellom dagspresse og ukepresse skulle gjen- man med på dette fellesforslaget. Det å utsette dette til en nomføres. Dette kan tenkes gjort på tre måter. Den ene ny sak, betyr at den tidligst kan legges fram for behand- måten er å fjerne fritaket for aviser og de tidsskrifter som ling i oktober. Da er hele sommeren gått, hvilket var po- fritaket i dag omfatter. Den andre måten å gjøre det på vil enget med dette forslaget. Den tråleren bør ikke ligge en være en felles redusert sats for dags- og ukepresse – det ny vinter i stormen i Nord-Norge, så måten å behandle har vært nevnt en sats på 6 pst. eller 12 pst., som er van- dette på fra Siv Jensens side er svært useriøs. Vi fra vår lig i en del andre land. Det tredje alternativet vil være et side føler ikke noe annet behov enn å gi statsråden den fritak for både dags- og ukepressen. fullmakten som ligger i dette forslaget. Det ligger Problemet ved ikke å angi nærmere hvilken av disse 19 mill. kr der, og det er en betydelig start for å få til det- modellene man ønsker seg, er at de gir seg svært ulike ut- te. Hvis det viser seg at det trengs mer enn det, slik som slag. Det vil være veldig stor forskjell på en modell som det framkom i svar til SVs gruppe, er vi beredt til å være innebærer en avgiftsøkning for dagspressen, og en mo- med og bevilge dette. dell som bare innebærer en reduksjon for ukepressen. Særlig de to første modellene, altså enten en full fjerning Statsråd Svein Ludvigsen [14:35:19]: Jeg følte bare av fritak eller en felles redusert sats, vil gi seg dramatiske behov for å presisere det som jeg har sagt i mine to fore- utslag både for lokalaviser mange steder rundt om i lan- 2004 18. juni – Forslag fra repr. Monsen, Hagesæter, Knudsen og Woldseth om likebehandling 3539 av ukepresse og dagspresse mht. merverdiavgift det, for nr. 2-avisene i flere av byene og for de riksdek- giften, og at en eventuell subsidiering bør skje på andre kende meningsbærende avisene. måter. Det har vært påpekt både fra forslagsstillerne og fra En likebehandling av aviser og ukepresse kan gjøres regjeringspartienes side at en måte å bøte på dette på, kan på ulike måter. Et alternativ er å fjerne nullsatsordningen være økt pressestøtte. Det ser vi på som en farlig vei å gå, for aviser, et annet alternativ er at dags- og ukepressen fordi pressestøtten er et langt mer uforutsigbart virke- begge får en redusert sats, og en tredje mulighet er at middel enn et merverdiavgiftsfritak, og fordi vi senest også ukepressen får en nullsatsordning. Jeg synes, i lik- denne sommeren har sett at pressestøtten er en ordning het med saksordføreren, at det er litt underlig at forslags- som det stadig er politisk kamp om, og som gjør at stillerne ikke sier noe om hvilken løsning de ønsker, i og rammevilkårene for mange mediebedrifter blir svært ufor- med at de ulike alternativene åpenbart har ganske for- utsigbare. skjellig virkning. Det er SVs oppfatning – og vi har fått støtte for det sy- Regjeringspartiene viser i sin merknad til at dersom net fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kystpartiet – at ordningen med nullsats for aviser skal endres eller avvik- det er så vidt store forskjeller mellom dags- og ukepresse les, vil en ordning med økt pressestøtte kunne være en al- både når det gjelder samfunnsmessig funksjon og oppga- ternativ måte å støtte de aviser på som er berettiget til en ver, områder som redaksjonelt stoff og prioritering, hvil- slik støtte. ken type annonsører som annonserer i disse ulike medie- En eventuell likebehandling av ukepresse og dags- ne, og også lesergrupper, at det ikke er naturlig ut fra presse vil uansett ha store provenymessige konsekvenser konkurransemessige hensyn å si at det er grunnlag for og og bør eventuelt inngå i en bredere vurdering av merver- en nødvendighet at disse likebehandles avgiftsmessig. diavgiftsregelverket og i tilknytning til budsjettprosesser. Man kan selvfølgelig reise en egen diskusjon om på Regjeringspartiene går derfor inn for at forslaget skal hvilket nivå merverdiavgiften på ukepressen bør ligge, vedlegges protokollen. men det er en annen debatt. Vi har som utgangspunkt at det er viktig å verne om Per Erik Monsen (FrP) [14:43:49]: Den 28. septem- fritaket for dagspressen, at dagspressen har en egen og ber 2001 ble Regjeringens mediemelding, I ytringsfrihet- viktig samfunnsmessig funksjon som ikke på samme ens tjeneste, lagt fram. I meldingen står det at den på et måte ivaretas av ukepressen, og at det derfor er grunnlag generelt grunnlag skal omhandle mål og virkemidler i for å si at disse to kan behandles forskjellig. mediepolitikken, og virkemidlene inkluderer den direkte Med det vil jeg anbefale flertallets innstilling. pressestøtten, regelverket for statsannonsering og mer- verdiavgiftsfritaket for aviser. Torbjørn Hansen (H) [14:41:12]: Denne saken Meldingen viser til Dagspresseutvalgets gjennomgå- handler om dagens forskjellsbehandling av ukeblader og else av de samme problemstillingene. I Dagspresseutval- aviser i merverdiavgiftssystemet, og forslaget går ut på å gets innstilling forutsettes det uttrykkelig at departemen- be om en likebehandling. Ukepressen er ilagt ordinær tet på selvstendig grunnlag skal foreta en vurdering av 24 pst. merverdiavgift, mens dagspressen altså har en så- spørsmålene omkring ukepressen og ileggelse av mer- kalt nullsats. verdiavgift, fordi utvalget ut fra sitt mandat ikke fant det Spørsmålet om full avgiftsplikt for ukeblader ble vur- naturlig å ta stilling til om ukepressen også burde bli fri- dert i forbindelse med at merverdiavgiftsloven ble inn- tatt for moms, eller få en lavere sats. ført i 1970. Nullsatsen for aviser kom til på samme tids- I mediemeldingen sier Regjeringen at den legger av- punkt. gjørende vekt på de vurderinger som ble gjort av Dags- Nullsatsen innebærer at virksomheter med aviser og presseutvalget, uten å foreta en egen vurdering av moms- abonnementstidsskrifter ikke skal beregnes for utgåen- spørsmålet i forhold til ukepressen. Dette betyr at uke- de merverdiavgift på vederlaget for avisen eller tids- pressen ikke er tatt med i en samlet vurdering, verken i skriftet, samtidig som virksomheten har full fradragsrett Dagspresseutvalget eller i mediemeldingen. Heller ikke for inngående merverdiavgift på sine anskaffelser. Det- spørsmålet om konkurransevridning er vurdert. te er en spesielt gunstig ordning, som innebærer en in- Det burde være tydelig for alle at det har skjedd en til- direkte subsidiering gjennom merverdiavgiftssystemet nærming mellom ukepressen og dagspressen når det gjel- av denne type virksomhet. Omfanget av subsidieringen der innhold. Særlig for de store løssalgsavisene er dette er i en utredning av Foreningen Norsk Ukepresse og tydelig, hvor livsstilsrelatert underholdningsstoff har fått Advokatfirmaet Steenstrup, basert på situasjonen i en stadig større plass, spesielt i helgene. Konkurransetil- 1997, anslått til om lag 1 milliard kr. Til sammenlig- synet er helt klare på dette, og sier i et brev til departe- ning kan det nevnes at omfanget av den noe mer målret- mentet at løssalgsaviser og ukeblader konkurrerer med tede ordningen med pressestøtte i 2004 er på 307 mill. hverandre både om lesere og annonsører, og at de fram- kr, altså rundt en tredjedel av subsidieringen i merver- står som alternativer til hverandre og burde ha samme diavgiftssystemet. rammevilkår. Det kan også nevnes at Skatteutvalget foreslo å opp- Når det gjelder betydningen for språkutvikling, lese- heve ordningen med nullsats for aviser. Til dette uttalte lyst og leseferdighet, er det ingenting som tyder på at avi- utvalget at det ikke kunne se at det var noen gode grun- ser er viktigere enn ukeblader. I Vest-Europa er det i til- ner for å ha denne formen for subsidiering i merverdiav- legg til Norge bare Danmark som har en forskjellsbe- 3540 18. juni – Voteringer 2004 handling. Alle andre land behandler aviser og ukeblader Votering i sak nr. 2 likt, med en momssats som varierer fra 0 pst. til 22 pst. Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 75 Dette er noe av bakgrunnen for at Fremskrittspartiet forslag. Det er har tatt opp denne saken. Etter vårt syn bør like tilfeller – forslagene nr. 1 og 2, fra Hill-Marta Solberg på vegne behandles likt, og vi kan ikke finne verken kulturpolitis- av Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet ke eller språklige argumenter for å opprettholde en for- – forslag nr. 3, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts- skjellsbehandling. partiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet Jeg registrerer med en viss tilfredshet at regjeringspar- – forslag nr. 4, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre, tiene i sin merknad velger å ikke argumentere mot forsla- Kristelig Folkeparti og Venstre get, men nøyer seg med å vise til de provenymessige – forslag nr. 5, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts- konsekvensene og en bredere vurdering av merverdiav- partiet og Sosialistisk Venstreparti giftsregelverket. De ønsker også å knytte det til budsjett- – forslag nr. 6, fra Siv Jensen på vegne av Fremskritts- prosessen. Det samme gjør statsråden i sitt brev. Når hun partiet, Senterpartiet og Kystpartiet konkluderer med at hun ikke vil støtte forslaget på det – forslagene nr. 7 og 8, fra Øystein Djupedal på vegne av nåværende tidspunkt, tar jeg det som et tegn på at det vil Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet bli mulig å finne en løsning på et senere tidspunkt, even- – forslagene nr. 9–11, fra Siv Jensen på vegne av Frem- tuelt i forbindelse med en gjennomgang av hele merver- skrittspartiet og Senterpartiet diavgiftsregelverket – for øvrig en gjennomgang som er – forslagene nr. 12 og 13, fra Øystein Djupedal på veg- særdeles påkrevd. ne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet Til slutt vil jeg ta opp mindretallsforslaget fra Frem- – forslagene nr. 14–19, fra Siv Jensen på vegne av skrittspartiet. Fremskrittspartiet og Kystpartiet – forslagene nr. 20–24, fra Øystein Djupedal på vegne Presidenten: Representanten Per Erik Monsen har tatt av Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet opp det forslaget han refererte til. – forslagene nr. 25–32, fra Siv Jensen på vegne av Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 6. Fremskrittspartiet (Votering, se side 3580) – forslagene nr. 33–49, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti J ø r g e n K o s m o gjeninntok her presidentplas- – forslagene nr. 50–52, fra Morten Lund på vegne av sen. Senterpartiet og Kystpartiet – forslagene nr. 53–60 og 74, fra Morten Lund på vegne Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte av Senterpartiet presidenten: Da er vi klar til å votere over sakene – forslagene nr. 61–72, fra Steinar Bastesen på vegne av nr. 1–6 på dagens kart. Kystpartiet – forslag nr. 73, fra Hill-Marta Solberg på vegne av Ar- Votering i sak nr. 1 beiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre- parti og Senterpartiet Komiteen hadde innstillet: – forslag nr. 75, fra presidenten. Forslagene er inntatt i innstillingen, med unntak av St.meld. nr. 2 (2003-2004) – Revidert nasjonalbud- forslagene nr. 73–75, som er omdelt i salen. sjett 2004 – vedlegges protokollen. Det voteres først over forslagene nr. 61–72, fra Kyst- partiet. Votering: Forslag nr. 61 lyder: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endrin- ger:

Kap. Post Formål Kroner 259 Kompetanseutviklingsprogrammet 70 (NY) Stipendordning for distriktsungdom, bevilges med ...... 10 000 000 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet: 50 Statstilskudd, forhøyes med ...... 83 466 000 fra kr 2 395 468 000 til kr 2 478 934 000 269 Norges musikkhøgskole 50 Statstilskudd, forhøyes med ...... 7 900 000 fra kr 118 085 000 til kr 125 985 000 274 Statlige høgskoler 50 Statstilskudd, forhøyes med ...... 26 500 000 fra kr 6 904 590 000 til kr 6 931 090 000 2004 18. juni – Voteringer 3541

Kap. Post Formål Kroner 279 Norges veterinærhøgskole 50 Statstilskudd, forhøyes med ...... 13 800 000 fra kr 193 496 000 til kr 207 296 000 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334) 71 Filmtiltak m.m., kan overføres, kan nyttes under post 50, forhøyes med ...... 5 000 000 fra kr 25 335 000 til kr 30 335 000 451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451): 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 7 538 000 fra kr 483 367 000 til kr 475 829 000 551 Regional utvikling og nyskaping 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, kan overføres, forhøyes med ... 18 000 000 fra kr 977 150 000 til kr 995 150 000 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571): 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ...... 2 000 000 000 fra kr 28 506 225 000 til kr 30 506 225 000 62 Nord-Norge-tilskudd, forhøyes med ...... 50 000 000 fra kr 1 112 156 000 til kr 1 162 156 000 63 Regionaltilskudd, forhøyes med ...... 20 000 000 fra kr 552 511 000 til kr 572 511 000 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 572 post 64, forhøyes med ...... 50 000 000 fra kr 2 750 408 000 til kr 2 800 408 000 66 (NY) Tilskudd til musikkskoler, bevilges med ...... 10 000 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572): 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ...... 200 000 000 fra kr 9 697 405 000 til kr 9 897 405 000 62 Nord-Norge-tilskudd, forhøyes med ...... 30 000 000 fra kr 419 545 000 til kr 449 545 000 64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571 post 64, forhøyes med ...... 50 000 000 fra kr 1 207 592 000 til kr 1 257 592 000 1062 Kystverket (jf. kap. 4062) 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, forhøyes med ...... 53 000 000 fra kr 27 400 000 til kr 80 400 000 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket 74 (NY) Tilskudd til økologisk landbruk, bevilges med ...... 10 000 000 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) 21 Miljøovervåkning og miljødata, nedsettes med ...... 2 000 000 fra kr 89 188 000 til kr 87 188 000 1637 EU-opplysning 71 (NY) Opplysningsarbeid om Euratom, bevilges med ...... 3 000 000 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625) 50 Nyskaping, fond, nedsettes med ...... 30 000 000 fra kr 223 050 000 til kr 193 050 000 2600 Trygdeetaten 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 17 500 000 fra kr 4 723 211 000 til kr 4 705 711 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 79 (NY) Tilskudd til opplæring i bruk av hest i terapi og rehabilitering, bevilges med . 3 000 000 3907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907) 1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR, settes ned med ...... 1 000 000 fra kr 104 400 000 til kr 103 400 000»

Forslag nr. 62 lyder: vegsektoren likestilles i forhold til drift og investerin- «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- ger, og at merverdiavgiftssatsen settes til 0 for begge.» budsjettet for 2005 om å komme tilbake til Stortinget med forslag om at den offentlige havnesektoren og 3542 18. juni – Voteringer 2004

Forslag nr. 63 lyder: Forslag nr. 69 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor- «Stortinget bed Regjeringa koma attende med tinget med forslag til et fond for å sikre norsk eierskap framlegg om at staten tek over ansvaret for kyrkjene.» over landets ressurser og selskaper.» Forslag nr. 70 lyder: Forslag nr. 64 lyder: «Stortinget ber Regjeringen vurdere om driftsbyg- «Stortinget ber Regjeringa koma attende med fram- ninger i tilknytning til fiskeriene kan sidestilles med legg gjennom ein eigen stortingsproposisjon eller ei driftsbygninger i landbruket i § 81 i plan- og bygnings- eiga stortingsmelding – korleis opplæringa i sidemål loven.» kan styrkjast, serleg for dei som hev nynorsk som side- mål.» Forslag nr. 71 lyder: «Stortinget ber Regjeringen utrede hvorledes man Forslag nr. 65 lyder: kan sikre at fiskeriinteressene blir bedre ivaretatt i «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at plan- og bygningssakene, særlig med tanke på at plan- man sikrer norsk eierskap over hurtigruterederiene, og og bygningsmyndighetene må pålegges å innhente ut- at anbudshavere fra EU-området gis et påslag i anbu- talelser fra fiskerimyndighetene og fiskeriinteressene det på 20 pst. i forbindelse med anbudsinnhentingen ved regulering/tiltak som skjer i elvemunninger, for hurtigrutedriften.» strandsoner og sjøarealer. Utredningen bør også om- fatte vurdering av om reguleringer og tiltak som skjer Forslag nr. 66 lyder: i elvemunninger, strandsoner og sjøarealer krever tilla- «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- telse fra fiskerimyndighet, jf. plan- og bygningsloven budsjettet for 2005 legge frem opplegg for opprettel- § 95 annet ledd.» sen av et fond av Petroleumsfondet for at man sikrer norsk eierskap over norske ressurser, herunder sam- Forslag nr. 72 lyder: funnsviktige selskaper og institusjoner ved at man be- «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- nytter midler fra Petroleumsfondet.» budsjettet for 2005 sette av 450 mill. kroner til et fond for etableringer av høyteknologisk industri i kommu- Forslag nr. 67 lyder: ner med svært ensidig industri.» «Stortinget ber Regjeringen utrede en fritaksord- ning fra eller en kompensasjonsordning for utgifter til Votering: drivstoffavgift for manntallsførte fiskere som benytter seg av fartøyer registrerte i merkeregisteret med ben- Forslagene fra Kystpartiet ble mot 1 stemme ikke bi- sinmotor, og at denne utredningen legges fram i for- falt. bindelse med statsbudsjettet for 2005.» Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 53–60 Forslag nr. 68 lyder: og forslag nr. 74, fra Senterpartiet. «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- budsjettet for 2005 komme tilbake med forslag til Forslag nr. 53 lyder: hvordan man kan forby eller forhindre at det gjennom- «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endrin- føres salg av kvoterettigheter innen fiskeriene.» ger:

Kap. Post Formål Kroner 251 Fagskoleutdanning 70 Teknisk fagskole, forhøyes med ...... 10 000 000 fra kr 266 187 000 til kr 276 187 000 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ...... 702 800 000 fra kr 28 506 225 000 til kr 29 209 025 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ...... 177 546 000 fra kr 9 697 405 000 til kr 9 874 951 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 382 200 000 fra kr 14 722 904 000 til kr 15 105 104 000 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 198 700 000 fra kr 8 345 294 000 til kr 8 543 994 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 174 500 000 fra kr 7 320 357 000 til kr 7 494 857 000 2004 18. juni – Voteringer 3543

Kap. Post Formål Kroner 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 140 100 000 fra kr 5 406 185 000 til kr 5 546 285 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 123 200 000 fra kr 5 222 286 000 til kr 5 345 486 000 844 Kontantstøtte 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 856 post 60, nedsettes med .... 307 000 000 fra kr 2 852 195 000 til kr 2 545 195 000 852 Adopsjonsstøtte 70 Tilskudd til foreldre som adopterer barn fra utlandet, overslagsbevilgning, forhøyes med 4 000 000 fra kr 15 928 000 til kr 19 928 000 1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 2 000 000 fra kr 53 888 000 til kr 55 888 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ...... 5 000 000 fra kr 34 503 000 til kr 39 503 000 1594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594) 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med 60 000 000 fra kr 2 887 740 000 til kr 2 947 740 000 73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71, forhøyes med 35 000 000 fra kr 27 050 000 til kr 62 050 000 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 1 219 574 000 fra kr 6 429 797 000 til kr 5 210 223 000 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 5325 og 5625) 71 Internasjonalisering og profilering, forhøyes med ...... 70 000 000 fra kr 295 100 000 til kr 365 100 000 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, forhøyes med ...... 150 000 000 fra kr 154 100 000 til kr 304 100 000 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger 71 Engangsstønad ved fødsel og adopsjon, overslagsbevilgning, forhøyes med ...... 8 000 000 fra kr 404 745 000 til kr 412 745 000 2650 Sykepenger: 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, forhøyes med ...... 1 405 000 000 fra kr 25 940 000 000 til kr 27 345 000 000 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410): 1 Rettsgebyr, forhøyes med ...... 95 500 000 fra kr 1 180 968 000 til kr 1 276 468 000 5501 Skatter på formue og inntekt 72 Fellesskatt, forhøyes med ...... 425 000 000 fra kr 108 850 000 000 til kr 109 275 000 000 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv. 70 Avgift, forhøyes med ...... 120 000 000 fra kr 134 788 000 000 til kr 134 908 000 000 5526 Avgift på alkohol 71 Produktavgift på brennevin, vin m.m., forhøyes med ...... 79 000 000 fra kr 5 444 000 000 til kr 5 523 000 000 72 Produktavgift på øl, forhøyes med ...... 53 000 000 fra kr 3 798 000 000 til kr 3 851 000 000 5555 Sjokolade- og sukkervareavgift 70 Avgift, forhøyes med ...... 50 000 000 fra kr 991 000 000 til kr 1 041 000 000» 3544 18. juni – Voteringer 2004

Forslag nr. 54 lyder: Forslag nr. 58 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å videreføre frita- «Det innføres en avgift på sukker som er tilsatt i ket for elavgift for skinnegående transport, fiskeindus- produksjonen: kr 2,44 pr. kilo tilsatt sukker.» trien og oppdrettsnæringen.» Forslag nr. 59 lyder: Forslag nr. 55 lyder: «Stortinget ber Regjeringen i nasjonalbudsjettet for «Stortinget ber Regjeringen innføre minstesats på 2005 å legge fram forslag til utforming av en ordning 0,45 øre pr. kWh for den produksjonsrelaterte delen av med kvantumsavhengig fritak for produktavgiften for elforbruket i landbruksnæringen.» produsenter eller virksomheter av alkoholfrie drikke- varer.» Forslag nr. 56 lyder: «Stortinget samtykker i at det spares inn til sammen Forslag nr. 60 lyder: 300 mill. kroner på departementenes drifts- og investe- «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at ord- ringsutgifter (postene 1-49, unntatt post 24), samt på ningen med skattefritak for gaver til frivillige organi- nettobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis full- sasjoner omfatter alle allmennyttige og ikke-kommer- makt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. sielle organisasjoner, og at også gaver som går direkte Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og til et lokallag skal gi rett til fradrag.» Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med Nysalderingen av budsjettet for 2004. Innsparingen tas Forslag nr. 74 lyder: foreløpig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter «Stortinget ber Regjeringen endre retningslinjene med 300 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler for pensjoner i det offentlige slik at maksimum pen- og poster, tilbakeføres 300 mill. kroner til kap. 2309.» sjon ikke kan overstige 8G (454 888 kroner i 2003).»

Forslag nr. 57 lyder: Votering: «Stortinget ber Regjeringen om å unnta Høyanger aluminiumsverk fra økningen av påslaget på nettarif- Forslagene fra Senterpartiet ble mot 6 stemmer ikke fen fra 0,8 til 1,0 øre/kWh, siden dette er det eneste bifalt. aluminiumsverket som vil bli rammet av denne av- giftsøkningen.» Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 50– 52, fra Senterpartiet og Kystpartiet.

Forslag nr. 50 lyder: «I Statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endrin- ger:

Kap. Post Formål Kroner 254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254) 70 Tilskudd til studieforbund, forhøyes med ...... 10 000 000 fra kr 164 448 000 til kr 174 448 000 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440): 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ...... 170 000 000 fra kr 5 649 733 000 til kr 5 819 733 000 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) 90 (NY) Låneordning for oppussing av kirkebygg, bevilges med ...... 500 000 000 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 4040) 70 Tilskudd til støtte til fiskeriene, kan overføres, forhøyes med ...... 5 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 55 000 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 31, post 33 og post 72, forhøyes med ...... 300 000 000 fra kr 4 460 200 000 til kr 4 760 200 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres, forhøyes med 5 000 000 fra kr 32 000 000 til kr 37 000 000 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) 90 (NY) Norsk kulturminnefond, bevilges med ...... 200 000 000 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1631 post 1, nedsettes med ...... 8 981 000 fra kr 3 120 231 000 til kr 3 111 250 000 2004 18. juni – Voteringer 3545

Kap. Post Formål Kroner 2415 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak 75 Marint innovasjonsprogram, kan overføres, forhøyes med ...... 10 000 000 fra kr 10 000 000 til kr 20 000 000 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap 51 (NY) Tapsfond distriktsrettet ordning, bevilges med ...... 100 000 000 90 (NY) Distriktsrettet låneordning, bevilges med ...... 400 000 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ...... 499 000 000 fra kr 10 770 000 000 til kr 10 271 000 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten: 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl., forhøyes med ...... 100 000 000 fra kr 582 601 000 til kr 682 601 000 4115 Mattilsynet (jf. kap. 1115) 1 Gebyr og analyseinntekter m.m., forhøyes med ...... 28 000 000 fra kr 654 206 000 til kr 682 206 000»

Forslag nr. 51 lyder: «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor- tinget i forbindelse med statsbudsjettet for 2005 med Votering: en grundig utredning av finansieringssystemet for stu- Forslagene fra Senterpartiet og Kystpartiet ble mot 7 dentboliger og en samlet plan for realisering av flere stemmer ikke bifalt. og billigere studentboliger.»

Forslag nr. 52 lyder: Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 33–47 «Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til å og forslag nr. 49, fra Sosialistisk Venstreparti. endre regelverket for budsjettarbeidet slik at de lang- siktige gevinstene ved forebygging kan bli tatt hensyn Forslag nr. 33 lyder: til, og at Stortinget derved kan bidra effektivt til å sti- «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endrin- mulere forebyggende virksomhet.» ger:

Kap. Post Formål Kroner 152 Bistand til Midtøsten 78 Regionbevilgning for Midtøsten, kan overføres, forhøyes med ...... 20 000 000 fra kr 140 500 000 til kr 160 500 000 224 Fellestiltak i grunnopplæringen 61 Tilskudd til opplæring innenfor kriminalomsorgen, forhøyes med ...... 11 000 000 fra kr 103 897 000 til kr 114 897 000 240 Frittstående skoler mv.: 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, nedsettes med ...... 247 000 000 fra kr 1 879 889 000 til kr 1 632 889 000 310 Tilskudd til trossamfunn m.m. og private kirkebygg 75 Tilskudd til private kirkebygg, nedsettes med ...... 2 500 000 fra kr 8 780 000 til kr 6 280 000 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334): 22 Flyttekostnader – Medietilsynet, nedsettes med ...... 7 000 000 fra kr 7 000 000 til kr 0 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440): 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ...... 121 500 000 fra kr 5 649 733 000 til kr 5 771 233 000 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520): 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med ...... 250 500 000 fra kr 1 167 500 000 til kr 1 418 000 000 551 Regional utvikling og nyskaping: 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, forhøyes med ...... 58 500 000 fra kr 977 150 000 til kr 1 035 650 000 3546 18. juni – Voteringer 2004

Kap. Post Formål Kroner 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ...... 919 800 000 fra kr 28 506 225 000 til kr 29 426 025 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ...... 422 546 000 fra kr 9 697 405 000 til kr 10 119 951 000 582 Skoleanlegg 60 Rentekompensasjon, kan overføres, nedsettes med ...... 500 000 fra kr 240 500 000 til kr 240 000 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 416 344 000 fra kr 14 722 904 000 til kr 15 139 248 000 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 216 084 000 fra kr 8 345 294 000 til kr 8 561 378 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 197 028 000 fra kr 7 320 357 000 til kr 7 517 385 000 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 155 996 000 fra kr 5 406 185 000 til kr 5 562 181 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 125 248 000 fra kr 5 222 286 000 til kr 5 347 534 000 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning, nedsettes med ...... 43 900 000 fra kr 3 469 910 000 til kr 3 426 010 000 80 Syketransport, nedsettes med ...... 500 000 fra kr 839 035 000 til kr 838 535 000 844 Kontantstøtte 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 856 post 60, nedsettes med . 1 017 000 000 fra kr 2 852 195 000 til kr 1 835 195 000 909 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk 71 Tilskudd til fergerederier i utenriksfart i NOR, overslagsbevilgning, nedsettes med 135 000 000 fra kr 270 000 000 til kr 135 000 000 1040 Fiskeristøtte og strukturtiltak (jf. kap. 4040) 70 Tilskudd til støtte til fiskeriene, kan overføres, forhøyes med ...... 5 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 55 000 000 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF), nedsettes med ...... 10 600 000 fra kr 294 000 000 til kr 283 400 000 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres, nedsettes med ...... 2 400 000 fra kr 39 000 000 til kr 36 600 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyes med ...... 122 500 000 fra kr 181 300 000 til kr 303 800 000 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, forhøyes med ...... 250 000 000 fra kr 1 863 404 000 til kr 2 113 404 000 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) 70 Grunnstøtte til frivillige miljøvernorganisasjoner, forhøyes med ...... 10 000 000 fra kr 26 077 000 til kr 36 077 000 75 Miljøvennlig byutvikling, kan overføres, forhøyes med ...... 5 000 000 fra kr 3 000 000 til kr 8 000 000 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) 50 Basisbevilgninger til miljøforskningsinstituttene, forhøyes med ...... 5 000 000 fra kr 89 586 000 til kr 94 586 000 60 (NY) Miljøvern, kartlegging og overvåking, bevilges med ...... 3 000 000 1426 Statens naturoppsyn (jf. kap. 4426) 30 Tiltak i nasjonalparkene, kan overføres, forhøyes med ...... 2 000 000 fra kr 10 791 000 til kr 12 791 000 2004 18. juni – Voteringer 3547

Kap. Post Formål Kroner 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ...... 5 000 000 fra kr 34 503 000 til kr 39 503 000 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres, forhøyes med ...... 25 000 000 fra kr 32 405 000 til kr 57 405 000 73 Forebyggende tiltak mot rovviltskader og omstillingstiltak, kan overføres, for- høyes med ...... 10 000 000 fra kr 32 000 000 til kr 42 000 000 74 Tilskudd til friluftslivstiltak, kan overføres, forhøyes med ...... 4 000 000 fra kr 10 520 000 til kr 14 520 000 78 Friluftsrådenes landsforbund og interkommunale friluftsråd, kan overføres, for- høyes med ...... 2 000 000 fra kr 5 300 000 til kr 7 300 000 1432 Norsk kulturminnefond (jf. kap. 4432) 50 Til disposisjon for kulturminnetiltak, forhøyes med ...... 5 000 000 fra kr 13 000 000 til kr 18 000 000 90 (NY) Fondskapital, bevilges med ...... 50 000 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 2 500 000 fra kr 190 282 000 til kr 192 782 000 77 (NY) PCB-informasjon, bevilges med ...... 2 000 000 79 (NY) Ny miljøteknologi, bevilges med ...... 5 000 000 1590 Aetat (jf. kap. 4590) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 50 000 000 fra kr 1 926 870 000 til kr 1 976 870 000 1594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594) 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, forhøyes med ...... 100 000 000 fra kr 1 905 339 000 til kr 2 005 339 000 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med ...... 175 000 000 fra kr 2 887 740 000 til kr 3 062 740 000 1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4710) 47 Nybygg og nyanlegg, kan overføres, nedsettes med ...... 250 000 000 fra kr 1 595 341 000 til kr 1 345 341 000 1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 4760) 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ...... 700 000 000 fra kr 7 399 256 000 til kr 6 699 256 000 1792 Norske styrker i utlandet (jf. kap. 4792) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 20 000 000 fra kr 700 000 000 til kr 680 000 000 1800 Olje- og energidepartementet 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 10 000 000 fra kr 106 339 000 til kr 96 339 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ...... 4 000 000 fra kr 31 900 000 til kr 27 900 000 70 Internasjonalisering av petroleumsvirksomheten, kan overføres, nedsettes med ..... 5 000 000 fra kr 16 000 000 til kr 11 000 000 71 Tilskudd til Norsk Oljemuseum, forhøyes med ...... 1 000 000 fra kr 4 000 000 til kr 5 000 000 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 22 000 000 fra kr 157 424 000 til kr 135 424 000 1820 Norges vassdrags- og energidirektorat (jf. kap. 4820 og 4829) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 6 000 000 fra kr 231 254 000 til kr 225 254 000 22 Sikrings- og miljøtiltak i vassdrag, kan overføres, forhøyes med ...... 17 000 000 fra kr 69 250 000 til kr 86 250 000 3548 18. juni – Voteringer 2004

Kap. Post Formål Kroner 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 70 (NY) Tilskudd til el-sparing i private husholdninger, bevilges med ...... 10 000 000 71 (NY) Bioenergi, bevilges med ...... 10 000 000 76 (NY) Tilskudd utskifting av PCB-armaturer i bedrifter, kan overføres, bevilges med 10 000 000 2309 Tilfeldige utgifter: 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 1 192 574 fra kr 6 429 797 000 til kr 5 237 223 000 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med ...... 6 000 000 fra kr 66 054 000 til kr 72 054 000 32 Prosjektering av bygg, kan overføres, forhøyes med ...... 26 000 000 fra kr 54 991 000 til kr 80 991 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ...... 414 000 000 fra kr 10 770 000 000 til kr 10 356 000 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 78 Opptreningsinstitusjoner m.fl., forhøyes med ...... 2 500 000 fra kr 582 601 000 til kr 585 101 000 2752 Refusjon av egenbetaling: 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, forhøyes med ...... 204 000 000 fra kr 2 779 195 000 til kr 2 983 195 000 2755 Helsetjeneste i kommunene mv.: 70 Refusjon allmennlegehjelp, forhøyes med ...... 4 000 000 fra kr 2 131 000 000 til kr 2 135 000 000 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410): 1 Rettsgebyr, forhøyes med ...... 128 200 000 fra kr 1 180 968 000 til kr 1 309 168 000 4 Lensmennenes gebyrinntekter, forhøyes med ...... 105 000 000 fra kr 175 742 000 til kr 280 742 000 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 440): 1 Gebyrer, forhøyes med ...... 10 000 000 fra kr 264 540 000 til kr 274 540 000 4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320) 2 Diverse gebyrer, forhøyes med ...... 37 700 000 fra kr 294 300 000 til kr 332 000 000 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350) 1 Kjøreveisavgift, nedsettes med ...... 21 000 000 fra kr 41 400 000 til kr 20 400 000 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ...... 103 200 000 000 2 Driftsutgifter ...... -21 025 000 000 3 Lete- og feltutviklingsutgifter ...... -1 100 000 000 4 Avskrivninger ...... -14 300 000 000 5 Renter av statens kapital ...... -7 200 000 000 Sum ...... 59 575 000 000 5501 Skatter på formue og inntekt 72 Fellesskatt, forhøyes med ...... 25 000 000 fra kr 108 850 000 000 til kr 108 875 000 000 5536 Avgift på motorvogner m.m. 76 Avgift på bensin, forhøyes med ...... 130 000 000 fra kr 9 070 000 000 til kr 9 200 000 000 77 Avgift på mineralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift), forhøyes med 70 000 000 fra kr 4 535 000 000 til kr 4 605 000 000

Trykt 7/7 2004 Forhandlinger i Stortinget nr. 236 2004 18. juni – Voteringer 3549

Kap. Post Formål Kroner 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet 80 Utbytte, Statnett SF, forhøyes med ...... 25 000 000 fra kr 450 000 000 til kr 475 000 000»

Forslag nr. 34 lyder: – Iverksettelse av strakstiltak i fjordområdene der for «Stortinget ber Regjeringen i budsjettet for 2005 eksempel lusemengden blir så stor at oppdrett er en legge inn tilskuddsmidler til bygging av 1 000 nye stu- klar trussel mot villaks. dentboliger.» – Etablering av strenge forvaltningsregimer for lusebe- handling og rømmingstiltak, slik som 0,1 voksen Forslag nr. 35 lyder: hunnlus per laks i anleggene som tiltaksgrense. «Stortinget ber Regjeringen i forslag til statsbud- – At standard for rømningsikre anlegg (NYTEK), skal sjett for 2005 fremme forslag om opprettelse av for- gjelde fra 1. januar 2006. sterkede mottak i løpet av våren 2005.» – Ved brudd på regelverket, så skal straffen være kraftig bot, og ved gjentatte brudd skal oppdrettskonsesjonen Forslag nr. 36 lyder inndras. «Innsparingsfullmakt – Flytting av oppdrettsanlegg ut av villakssonene.» Stortinget samtykker i at det spares inn 173 mill. kroner på Forsvarets budsjett. Regjeringen gis full- Forslag nr. 40 lyder: makt til å foreta den endelige fordelingen av beløpet. «Stortinget ber Regjeringen bidra til opprettelsen Innsparingen spesifiseres på kapitler og poster, og og driften av et Skandinavisk Rovviltsenter i Trysil og Stortinget orienteres om fordelingen i forbindelse med prosjektet Rovdyr i Nord, som skal være et 3-årig pi- Nasjonalbudsjettet for 2005. Innsparingen tas forelø- lotprosjekt innen rovdyrforvaltning i Nord-Troms.» pig ved å redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 173 mill. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og Forslag nr. 41 lyder: poster, tilbakeføres 173 mill. kroner til kap. 2309. «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- Stortinget samtykker i at det spares inn 100 mill. budsjettet for 2005 legge fram forslag til planer og kroner på departementenes driftsutgifter (postene 1- budsjetter slik at Friluftslivets år 2005 bidrar til en fol- 29, unntatt post 24) med unntak av helseforetakene og kelig mobilisering og synliggjør friluftslivets sam- forsvaret. Regjeringen gis fullmakt til å foreta den en- funnsmessige betydning.» delige fordelingen av beløpet. Innsparingen spesifise- res på kapitler og poster, og Stortinget orienteres om Forslag nr. 42 lyder: fordelingen i forbindelse med nasjonalbudsjettet for «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til til- 2004. Innsparingen tas foreløpig ved å redusere kap. tak som gjør det lønnsomt for FRIFO og Friluftsråd å 2309 Tilfeldige utgifter med 100 mill. kroner. Når be- samle inn søppel i friområder i forbindelse med forslag løpet er fordelt på kapitler og poster, tilbakeføres 100 til statsbudsjettet for 2005.» mill. kroner til kap. 2309.» Forslag nr. 43 lyder: Forslag nr. 37 lyder: «Stortinget ber Regjeringen om i forbindelse med «Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for etableringen av etiske retningslinjer for Petroleums- 2005 om å foreslå ytterligere økt påslag i nettariffen fondet i andre halvår 2004, og utrede tilsvarende etiske som kan styrke ENOVAs finansiering.» retningslinjer for anvendelse i statlige selskaper, priva- te selskaper med staten som direkte eier eller deleier og for Petoros forvaltning av statens eierandeler i utvin- Forslag nr. 38 lyder ningslisenser.» «Stortinget ber Regjeringen iverksette et program og en statlig støtteordning for miljøkulverter over Forslag nr. 44 lyder: tungt trafikkerte veier i tettbygde strøk for å bedre luft- «Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endringer i Stor- kvalitet, arealutnyttelse og framkommelighet for gang tingets vedtak av 26. november 2003 om avgift på ben- og sykkel.» sin for budsjetterminen 2004: § 1 første ledd bokstav a og b skal lyde: Forslag nr. 39 lyder: a. For blyholdig bensin: kr 5,01, «Stortinget ber Regjeringen komme med de nød- b. For blyfri bensin: kr 4,13.» vendige forslag og tiltak slik at Stortinget kan behand- le saken om nasjonale laksevassdrag og laksefjorder Forslag nr. 45 lyder: senest våren 2005. Regjeringens forslag og tiltak bør «Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endringer i Stor- basere seg på: tingets vedtak av 26. november 2003 om avgift på mi-

S 236 2003–2004 3550 18. juni – Voteringer 2004

neralolje til fremdrift av motorvogn (autodieselavgift) rentebeskatningen blir opprettholdt. Tiltakene frem- for budsjetterminen 2004: mes i forbindelse med statsbudsjettet for 2005.» Fra 1. juli 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 betales avgift til statskassen med kr 3,37 Votering: pr. liter mineralolje til fremdrift av motorvogn. For mi- neralolje til fremdrift av motorvogn som inneholder Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble med 88 0,005 pst. vektandel svovel eller mindre, betales avgift mot 14 stemmer ikke bifalt. med kr 3,00 pr. liter.» (Voteringsutskrift kl. 14.57.20)

Forslag nr. 46 lyder: Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 48, fra «Stortinget ber Regjeringen legge til rette for at Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder: Oslo fengsel kan bygge et aktivitetsbygg i tråd med «Stortinget ber Regjeringen sørge for at helseforetake- foreliggende planer.» ne har sine regnskaper i balanse innen utgangen av 2006.» Forslag nr. 47 lyder: Senterpartiet har varslet at de støtter dette forslaget. «Stortinget ber Regjeringen foreta en gjennomgang av anstalter i Norge for å kartlegge hvilke behov man har for utbedringer de neste ti år, og i denne sammen- Votering: heng se på muligheten for å finne alternativer til lukke- de soningsplasser i tråd med den kunnskapen vi nå har Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble med 82 mot om fangebefolkningen i Norge.» 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.57.40) Forslag nr. 49 lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreslå petroleums- Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 25– skatteendringer eller andre tiltak som fremmer og mu- 32, fra Fremskrittspartiet. liggjør samfunnsøkonomisk lønnsom bruk av CO2-in- Forslag nr. 25 lyder: jeksjon for å oppnå økt utvinningsgrad av olje, uten at «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endrin- det gis generelle skatteletter og slik at den totale grunn- ger:

Kap. Post Formål: Kroner 223 Videregående opplæring 60 Tilskudd til landslinjer, forhøyes med ...... 12 000 000 fra kr 137 403 000 til kr 149 403 000 240 Frittstående skoler mv. 71 (NY) Kapitaltilskudd, bevilges med ...... 10 000 000 251 Fagskoleutdanning 70 Teknisk fagskole, forhøyes med ...... 18 800 000 fra kr 266 187 000 til kr 284 987 000 254 Tilskudd til voksenopplæring (jf. kap. 3254) 71 Tilskudd til fjernundervisning, forhøyes med ...... 5 000 000 fra kr 15 720 000 til kr 20 720 000 270 Studier i utlandet og sosiale formål for elever og studenter 75 Tilskudd til bygging av studentboliger, kan overføres, forhøyes med ...... 10 000 000 fra kr 170 158 000 til kr 180 158 000 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) 50 Overføring til Norges forskningsråd, forhøyes med ...... 1 000 000 000 fra kr 606 205 000 til kr 1 606 205 000 95 (NY) Fondskapital, bevilges med ...... 4 000 000 000 440 Politidirektoratet politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ...... 140 000 000 fra kr 5 649 733 000 til kr 5 789 733 000 455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 1 300 000 fra kr 342 085 000 til kr 340 785 000 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 15 000 000 fra kr 441 253 000 til kr 456 253 000 2004 18. juni – Voteringer 3551

Kap. Post Formål: Kroner 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ...... 842 800 000 fra kr 28 506 225 000 til kr 29 349 025 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 60 Oppstartstilskudd, kan overføres, forhøyes med ...... 17 100 000 fra kr 2 114 000 000 til kr 2 131 100 000 743 Statlige stimuleringstiltak for psykisk helse 62 Tilskudd til psykisk helsearbeid i kommuner, kan overføres, forhøyes med ...... 50 000 000 fra kr 1 598 821 000 til kr 1 648 821 000 75 Tilskudd til styrking psykisk helsearbeid, kan overføres, forhøyes med ...... 50 000 000 fra kr 1 304 972 000 til kr 1 354 972 000 937 Reiselivstiltak 70 (NY) Tilskudd til markedsføringstiltak i utlandet, bevilges med ...... 200 000 000 1020 Havforskningsinstituttet 1 Driftsutgifter, reduseres med ...... 3 000 000 fra kr 216 620 000 til kr 213 620 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 72, forhøyes med ...... 120 000 000 fra kr 5 834 700 000 til kr 5 954 700 000 30 Riksvegsinvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 31, post 33 og post 72, forhøyes med ...... 600 000 000 fra kr 4 460 200 000 til kr 5 260 200 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 30 Statlige erverv, båndlegging av friluftsområder, kan overføres, nedsettes med ...... 14 000 000 fra kr 32 405 000 til kr 18 405 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ...... 69 000 000 fra kr 10 770 000 000 til kr 10 701 000 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt, forhøyes med ...... 60 000 000 fra kr 661 000 000 til kr 721 000 000 5536 Avgift på motorvogner m.m. 76 Avgift på bensin, nedsettes med ...... 1 250 000 000 fra kr 9 070 000 000 til kr 7 820 000 000 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), nedsettes med 940 000 000 fra kr 4 535 000 000 til kr 3 595 000 000 5559 Avgift på drikkevareemballasje 70 Grunnavgift på engangsemballasje, nedsettes med ...... 146 000 000 fra kr 527 000 000 til kr 381 000 000»

Forslag nr. 26 lyder: Forslag nr. 29 lyder: «Stortinget ber Regjeringen foreta den endelige for- «Stortinget ber Regjeringen snarest legge frem sak delingen av tilleggsbevilgningen på 700 mill. kroner om konsekvenser og bakgrunn for fjerning av knekk- slik at kommunesektorens økonomiske situasjon ikke punkt i Statens Pensjonskasse og grunnlaget for ikke å blir svekket i forhold til vedtatte budsjetter for 2004.» gjøre endringen gjeldende for de som allerede var pen- sjonister, etter at pensjonistenes organisasjoner har Forslag nr. 27 lyder: hatt saken til høring.» «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag på tiltak som gjør det mer attraktivt å anvende norsk ar- Forslag nr. 30 lyder: beidskraft ved midlertidig arbeidsopphold i utlandet.» «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- budsjettet for 2005 avklare økonomisk støtte/garantier Forslag nr. 28 lyder: for OL-søknad og arrangement.» «Grensen for tollfri import heves til kr 1 000 fra 1. januar 2005.» 3552 18. juni – Voteringer 2004

Forslag nr. 31 lyder: FoU-aktivitet innenfor bioteknologi. Det etableres et «1. Stortinget ber Regjeringen fremme sak om strategisk fond for bioteknologiforskning med en startkapital på forvaltning og innenlandsk anvendelse av deler av 1 mrd kroner. Petroleumsfondet for å styrke norsk næringsliv. 10. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å øke 2. Stortinget ber Regjeringen fremme sak om å legge den offentlige ressursinnsatsen for å stimulere norsk grunnlaget for internasjonal finansindustri basert i IKT-nærings konkurransedyktighet. Norge for å håndtere deler av Petroleumsfondet. 11. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å 3. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om utvi- styrke den eksisterende oljevernberedskap og etablere delse og forenkling av Skatte-FUNN-ordningen, samt nye oljeverndepoter der dette er nødvendig. etablering av ytterligere skattestimulerende ordninger 12. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som sikrer for forskning og utvikling. at norske miljøkrav for næringslivet tilpasses samme 4. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om harmo- rammebetingelser som i EU og andre konkurrent- niseringer og forenklinger av næringslovgivningen. land.» 5. Stortinget ber Regjeringen utrede og fremme forslag om endringer i lovgivning og regelverk for å harmoni- Forslag nr. 32 lyder: sere norske rammebetingelser med internasjonale «Stortinget ber Regjeringen med jevne mellomrom rammebetingelser for alle norske næringer som er i en legge frem oppdaterte analyser av situasjonen for pe- internasjonal konkurransesituasjon. troleumsindustrien, og herunder synliggjøre om de 6. Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere innfø- gjennomførte endringer har virket etter hensikten.» ring av næringspolitiske prioriteringer som favorise- rer utvikling og satser offensivt på Norges naturlige Votering: og utviklede komparative fortrinn. 7. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om bed- Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 86 mot 16 ring av kapitaltilgangen til risikoprosjekter samt sti- stemmer ikke bifalt. mulere til fornuftig strukturutvikling og utvikling av (Voteringsutskrift kl. 14.58.01) kapitalmiljøer. 8. Stortinget ber Regjeringen endre rammevilkårene for Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 20– GIEK slik at risikomandatet for langtidsfinansiering 24, fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet. økes, deltagelse i byggefinansiering ved rammer for byggelån innføres, samt at rammer for betalingsgaran- Forslag nr. 20 lyder: tier økes. «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endrin- 9. Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å øke ger: den offentlige ressursinnsatsen for å stimulere til økt

Kap. Post Formål Kroner 273 Statlige kunsthøgskoler 50 Statstilskudd, forhøyes med ...... 11 954 000 fra kr 224 784 000 til kr 236 738 000 840 Tilskudd til krisetiltak 60 Tilskudd til kommuner til krisetiltak, overslagsbevilgning, forhøyes med ...... 2 000 000 fra kr 77 592 000 til kr 79 592 000 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) 72 Miljøverntiltak i nordområdene, kan overføres, forhøyes med ...... 1 000 000 fra kr 7 000 000 til kr 8 000 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 70 Tilskudd til kalking og lokale fiskeformål, kan overføres, forhøyes med ...... 10 000 000 fra kr 86 200 000 til kr 96 200 000 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med ...... 4 000 000 fra kr 92 780 000 til kr 96 780 000 74 Fartøyvern, kan overføres, forhøyes med ...... 10 000 000 fra kr 19 004 000 til kr 29 004 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 39 Opprydningstiltak, kan overføres, forhøyes med ...... 10 000 000 fra kr 50 880 000 til kr 60 880 000 2004 18. juni – Voteringer 3553

Kap. Post Formål Kroner 1570 Arbeidstilsynet (jf. kap. 4570) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 6 500 000 fra kr 266 770 000 til kr 273 270 000 1790 Kystvakten (jf. kap. 4790) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 20 000 000 fra kr 693 574 000 til kr 713 574 000»

Forslag nr. 21 lyder: loven, med inntil 1,5 mill. kroner over kap. 500 «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med for- post 1.» slag til statsbudsjett for 2005 gjøre rede for hvordan staten administrerer den boligmassen som gjelder virk- Forslag nr. 24 lyder: somheter som får sin hovedfinansiering på statsbud- «Stortinget ber Regjeringen utrede hvordan likestil- sjettet, og hvilke følger det har og kan ha for virksom- ling av merverdiavgiftsregelverket for jernbane og vei heter at husleie, vedlikehold og investeringer blir be- kan oppnås, i forbindelse med nasjonalbudsjettet for lastet de enkelte fagbudsjetter, i forhold til en budsjett- 2005. Utredningen skal inneholde en vurdering av å politikk der Statsbygg får dekke kostnader til husleie, frita investeringer i jernbaneinfrastruktur for merver- vedlikehold og investeringer direkte over statsbudsjet- diavgift, og å oppheve fritaket for investeringer i vei- tet etter behov.» sektoren.»

Forslag nr. 22 lyder: Votering: «Stortinget ber Regjeringen om å forsere tempoet på opprydding av forurensa grunn og havbunn gjen- Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet nom statlige bidrag og forurensningslovens tvangs- ble med 87 mot 15 stemmer ikke bifalt. midler. Regjeringen skal også forsere arbeidet med (Voteringsutskrift kl. 14.58.23) kartlegging av forurensede havner og fjordbasseng.» Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 14– Forslag nr. 23 lyder: 19, fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet. «Stortinget ber Regjeringen å kompensere Førde kommune og Flora kommune for inntektsbortfall av Forslag nr. 14 lyder: endringer i Ot.prp. nr. 1 (2003-2004), eiendomsskatte- «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endrin- ger:

Kap. Post Formål: Kroner 243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, forhøyes med ...... 14 758 000 fra kr 583 380 000 til kr 598 138 000 260 Universitetet i Oslo 21 (NY) Spesielle driftsutgifter, bevilges med ...... 1 000 000 261 Universitetet i Bergen 21 (NY) Spesielle driftsutgifter, bevilges med ...... 4 000 000 410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 49 606 000 fra kr 1 168 254 000 til kr 1 217 860 000 432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) (jf. kap. 3432) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 300 000 fra kr 127 312 000 til kr 127 612 000 442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 6 800 000 fra kr 195 696 000 til kr 202 496 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 461 200 000 fra kr 14 722 904 000 til kr 15 184 104 000 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 239 700 000 fra kr 8 345 294 000 til kr 8 584 994 000 3554 18. juni – Voteringer 2004

Kap. Post Formål: Kroner 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 210 500 000 fra kr 7 320 357 000 til kr 7 530 857 000 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 167 100 000 fra kr 5 406 185 000 til kr 5 573 285 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 140 200 000 fra kr 5 222 286 000 til kr 5 362 486 000 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket 71 Tilskudd til verdiskapingstiltak i skogbruket, kan overføres, nedsettes med ...... 5 400 000 fra kr 39 000 000 til kr 33 600 000 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 919 574 000 fra kr 6 429 797 000 til kr 5 510 223 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 72 Refusjon tannlegehjelp, forhøyes med ...... 3 900 000 fra kr 519 994 000 til kr 523 894 000 2752 Refusjon av egenbetaling 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2, forhøyes med ...... 12 000 000 fra kr 99 000 000 til kr 111 000 000 2755 Helsetjeneste i kommunene mv. 71 Refusjon i fysioterapi, kan nyttes under post 62, forhøyes med ...... 20 000 000 fra kr 1 228 000 000 til kr 1 248 000 000»

Forslag nr. 15 lyder: VI «Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med bud- Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn sjettet for 2005, å legge frem forslag om en redusert el- (autodieselavgift): avgift med et proveny på 400 mill. kroner.» § 1 første ledd skal lyde: Fra 1. juli 2004 skal det i henhold til lov 19. mai Forslag nr. 16 lyder: 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas- «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å sen med kr 1,23 pr. liter mineralolje til framdrift av fjerne avgiften på HFK/PFK-gasser i statsbudsjettet motorvogn. For mineralolje til framdrift av motorvogn for 2005, samt legge frem en sak for Stortinget om som inneholder 0,005 pst. vektandel svovel eller min- samarbeid med bransjen vedrørende effektive tiltak for dre, betales avgift med kr 0,88 pr. liter. For svovelfri å begrense bruk og utslipp av HFK/PFK.» diesel betales kr 0,81 pr. liter.»

Forslag nr. 17 lyder: Forslag nr. 19 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om at sjømannsfradraget gjeninnføres for ansatte på flytt- en avgiftsreduksjon på svovelfri bensin og svovelfri bare innretninger i virksomhet på andre lands sokler. autodiesel slik at disse kvaliteter får en utsalgspris som Forslaget legges frem i forbindelse med statsbudsjettet ikke er høyere enn tilsvarende svovelholdig drivstoff.» for 2005.»

Forslag nr. 18 lyder: Votering: «I Stortingets vedtak VIII om Særavgifter til stats- Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet ble kassen for budsjetterminen 2004 nr. 3 Avgifter på mo- med 85 mot 17 stemmer ikke bifalt. torvogner gjøres følgende endringer: (Voteringsutskrift kl. 14.58.52) V Avgift på bensin: § 1 første ledd skal lyde: Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 12 og Fra 1. juli 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 13, fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskas- sen på bensin. Avgift betales med følgende beløp pr. li- Forslag nr. 12 lyder: ter: «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring: a) for blyholdig bensin: kr 3,30 pr. liter b) for blyfri bensin: kr 2,46 pr. liter c) for svovelfri bensin betales kr 2,34 pr. liter. 2004 18. juni – Voteringer 3555

Kap. Post Formål Kroner 2752 Refusjon av egenbetaling 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2, nedsettes med ...... 58 000 000 fra kr 99 000 000 til kr 41 000 000»

Forslag nr. 13 lyder: Votering: «Stortinget ber Regjeringen sørge for den nødven- Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti og Senterpar- dige finansieringen på 10 mill. kroner over en 5-årspe- tiet ble med 82 mot 20 stemmer ikke bifalt. riode til en fullstendig restaurering av borgruinen (Voteringsutskrift kl. 14.59.10) Steinvikholm.» Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 9–11, fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet.

Forslag nr. 9 lyder: «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Kap. Post Formål: Kroner 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350) 7 Betaling for bruk av Gardermobanen, forhøyes med ...... 10 300 000 fra kr 72 300 000 til kr 82 600 000»

Forslag nr. 10 lyder: Votering: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om Forslagene fra Fremskrittspartiet og Senterpartiet ble en avgiftsfri kvote på 3 mill. liter mineralvann i forbin- med 80 mot 22 stemmer ikke bifalt. delse med budsjettet for 2005.» (Voteringsutskrift kl. 14.59.28) Forslag nr. 11 lyder: Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 7 og 8, «Ny kjøreavgift for Flytoget settes til 17,90 kroner fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet. pr. togkilometer.» Forslag nr. 7 lyder: «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Kap. Post Formål Kroner 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 72 Kjøp av riksvegferjetjenester, kan overføres, kan nyttes under post 23 og post 30, forhøyes med ...... 2 500 000 fra kr 1 155 000 000 til kr 1 157 500 000»

Forslag nr. 8 lyder: Votering: «Stortinget ber Regjeringen utelukke Petroleumsfon- Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet det fra investeringer i tobakksindustrien i forskriftene og Kystpartiet ble med 81 mot 21 stemmer ikke bifalt. som skal utarbeides for å hjemle de etiske retningslinje- (Voteringsutskrift kl. 14.59.48) ne.» Presidenten: Vi skal så votere over forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kystpartiet. Forslaget lyder: «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endring:

Kap. Post Formål Kroner 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 31 Rassikring, kan overføres, kan nyttes under post 30, forhøyes med ...... 200 000 000 fra kr 181 300 000 til kr 381 300 000» 3556 18. juni – Voteringer 2004

Votering: Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget Forslaget fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og Kyst- lyder: partiet ble med 79 mot 23 stemmer ikke bifalt. «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endrin- (Voteringsutskrift kl. 15.00.15 ) ger:

Kap. Post Formål Kroner 700 Helsedepartementet (jf. kap. 3700) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 10 330 000 fra kr 97 356 000 til kr 107 686 000 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU (jf. kap. 4023) 70 Tilskudd fiskeriforskning, kan overføres, nedsettes med ...... 3 000 000 fra kr 45 740 000 til kr 42 740 000»

Votering: Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre- Votering: parti ble med 72 mot 30 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 15.00.35) Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre bifaltes med 54 mot 48 stemmer. Presidenten: Vi skal så votere over forslag nr. 4, fra (Voteringsutskrift kl. 15.01.02) Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med stats- Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Frem- budsjettet for 2005 fremme forslag om å avvikle skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kystpartiet. grunnavgiften for engangsemballasje fra 1. januar Forslaget lyder: 2005.» «I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endrin- Fremskrittspartiet har varslet at de støtter forslaget. ger:

Kap. Post Formål Kroner 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75, forhøyes med ...... 3 100 000 fra kr 1 555 922 000 til kr 1 559 022 000 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1710) 47 Salg av eiendom, forhøyes med ...... 115 000 000 fra kr 130 000 000 til kr 245 000 000»

Votering: Ultralydsundersøkelser i den alminnelige svanger- skapskontroll omfatter: Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre- – Rutineundersøkelse i uke 17-19. parti og Kystpartiet ble med 71 mot 31 stemmer ikke bi- – Ultralydsundersøkelser på medisinske indikasjoner. falt. – Ultralydsundersøkelser (også tidlig i svangerskapet) (Voteringsutskrift kl. 15.01.33) etter ønske fra den gravide eller etter anbefaling fra lege/jordmor.» Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Senterpartiet har varslet at de støtter disse to forslage- Votering: ne. Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet med ble 59 mot 42 stemmer ikke bifalt. Morten Lund (Sp) (fra salen): Vi støtter bare forslag (Voteringsutskrift kl. 15.02.07) nr. 2. Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Ar- Presidenten: Da voterer vi først over forslag nr. 1. beiderpartiet, Fremskrittspartiet og Kystpartiet. Forslaget Forslaget lyder: lyder: «Stortinget ber Regjeringen innarbeide følgende i «Stortinget ber Regjeringen fremme en sak i stats- departementets retningslinjer for ultralydundersøkel- budsjettet 2005 som vurderer mulighetene for å kom- ser: 2004 18. juni – Voteringer 3557

binere verftenes behov for oppdrag med restaurering viktig fiskeriområde, blir hevet som tidligere forut- av gamle stålbåter.» satt.» Presidenten foreslår at forslaget oversendes Regjerin- gen uten realitetsvotering. – Det anses vedtatt. Votering: Det skulle være de forslagene som vi skulle votere Forslaget fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og over før vi voterer over innstillingen. Kystpartiet ble med 53 mot 48 stemmer ikke bifalt. I den etterfølgende votering er partiene, i tråd med det (Voteringsutskrift kl. 15.02.21) som har vært praksis i lengre tid ved behandlingen av re- vidert nasjonalbudsjett, innstilt på å avstå fra den stem- Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 73, megivning de normalt ville foreta, ved den endelige vote- fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven- ringen. Dette for at vi skal slippe en svært tidkrevende og streparti og Senterpartiet. til dels komplisert votering hvor resultatet likevel er gitt. I dag har vi dessuten et tilleggsmoment: Vi bør nok ikke Hill-Marta Solberg (A) [15:02:57]: Etter å ha hørt utfordre voteringsanlegget unødig! på debatten i dag knyttet til dette forslaget har det kom- Presidenten vil understreke den selvfølgelige forutset- met fram at det er et klart flertall for forslaget, men etter ning at når partiene aksepterer en slik voteringspraksis, først å ha lyttet til anmodningen fra statsråden om overs- skal dette ikke bli brukt mot et parti ved en senere anled- endelse og deretter også fra medforslagsstiller Frem- ning. skrittspartiet ønsker vi at forslaget skal oversendes. På Før vi voterer over innstillingens forslag til vedtak, vil grunn av anmodningene om å legge debatten til grunn, presidenten ta opp forslag nr. 75, som er framsatt av pre- foreslår jeg at forslaget oversendes. sidenten. Bakgrunnen for dette forslaget er nødvendige justeringer som følge av vedtak som Stortinget gjorde i Presidenten: Da er forslaget omgjort til et oversendel- går kveld vedrørende inneværende års budsjett, og som sesforslag, og teksten lyder i endret form: det naturlig nok ikke er tatt hensyn til i de aktuelle kapit- «Det henstilles til Regjeringen å sørge for at tråle- ler og poster i det foreliggende forslag til vedtak. ren «Gudrun Gisladottir» som ligger sunket i Napp- straumen og representerer en forurensningsfare i et Forslag nr. 75 lyder:

«Kap. Post Formål Kroner 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732): 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 238 450 000 fra kr 14 727 504 000 til kr 14 965 954 000

Kap. Post Formål Kroner 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732): 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 107 700 000 fra kr 8 346 494 000 til kr 8 454 194 000

Kap. Post Formål Kroner 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732): 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 116 250 000 fra kr 7 322 157 000 til kr 7 438 407 000

Kap. Post Formål Kroner 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732): 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 92 100 000 fra kr 5 406 785 000 til kr 5 498 885 000 3558 18. juni – Voteringer 2004

Kap. Post Formål Kroner 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732): 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 64 200 000 fra kr 5 222 586 000 til kr 5 286 786 000

Kap. Post Formål Kroner 2652 Medisinsk rehabilitering mv.: 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, nedsettes med...... 300 000 000 fra kr 8 697 000 000 til kr 8 397 000 000

Kap. Post Formål Kroner 2655 Uførhet: 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med ...... 800 000 000 fra kr 15 693 000 000 til kr 16 493 000 000

Kap. Post Formål Kroner 2655 Uførhet: 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med ...... 600 000 000 fra kr 23 220 000 000 til kr 23 820 000 000

Kap. Post Formål Kroner 2655 Uførhet: 74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med ...... 250 000 000 fra kr 867 000 000 til kr 617 000 000

Kap. Post Formål Kroner 2755 Helsetjeneste i kommunene mv.: 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, forhøyes med ...... 20 000 000 fra kr 1 242 000 000 til kr 1 262 000 000

Kap. 2421 benevnes Innovasjon Norge (jf. kap. 5325 Presidenten: Det vil da bli votert over innstillingen fra og 5625).» komiteen, med unntak av XIX.

Komiteen hadde innstillet: Votering: Forslaget fra presidenten bifaltes enstemmig. I statsbudsjettet for 2004 gjøres følgende endringer:

Kap. Post Formål Kroner 1 H. M. Kongen og H. M. Dronningen 50 Det Kgl. Hoff, forhøyes med ...... 4 000 000 fra kr 107 545 000 til kr 111 545 000 20 Statsministerens kontor (jf. kap. 3020) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 600 000 fra kr 55 602 000 til kr 56 202 000 21 Statsrådet (jf. kap. 3021) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 2 000 000 fra kr 103 279 000 til kr 105 279 000 41 Stortinget (jf. kap. 3041) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, forhøyes med ...... 200 000 fra kr 573 330 000 til kr 573 530 000 2004 18. juni – Voteringer 3559

Kap. Post Formål Kroner 100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 3100) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ...... 2 000 000 fra kr 5 865 000 til kr 3 865 000 101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 3101) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 3 580 000 fra kr 764 224 000 til kr 767 804 000 102 Særavtale i utenrikstjenesten 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 1 445 000 fra kr 135 224 000 til kr 136 669 000 115 Presse-, kultur- og informasjonsformål 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 2 000 000 fra kr 20 271 000 til kr 18 271 000 70 Tilskudd til presse, kultur- og informasjonsformål, kan overføres, nedsettes med ..... 2 925 000 fra kr 37 569 000 til kr 34 644 000 116 Deltaking i internasjonale organisasjoner 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, nedsettes med ...... 10 000 000 fra kr 741 093 000 til kr 731 093 000 71 Finansieringsordningen under EØS-avtalen, kan overføres, nedsettes med ...... 210 000 000 fra kr 278 000 000 til kr 68 000 000 72 Finansieringsordningen i det utvidede EØS, kan overføres, nedsettes med ...... 45 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 5 000 000 73 Norsk finansieringsordning i det utvidede EØS, kan overføres, nedsettes med ...... 45 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 5 000 000 140 Utenriksdepartementets administrasjon av utviklingshjelpen 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 5 000 000 fra kr 204 441 000 til kr 199 441 000 141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 7 000 000 fra kr 147 527 000 til kr 154 527 000 143 Utenriksstasjonene 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 2 000 000 fra kr 365 032 000 til kr 363 032 000 162 Overgangsbistand (gap) 70 Overgangsbistand (gap), kan overføres, nedsettes med ...... 45 600 000 fra kr 450 000 000 til kr 404 400 000 163 Nødhjelp, humanitær bistand og menneskerettigheter 71 Humanitær bistand og menneskerettigheter, kan overføres, nedsettes med ...... 10 000 000 fra kr 1 201 500 000 til kr 1 191 500 000 164 Fred, forsoning og demokrati 70 Fred, forsoning og demokratitiltak, kan overføres, nedsettes med ...... 2 000 000 fra kr 298 400 000 til kr 296 400 000 71 ODA-godkjente land på Balkan og andre ODA-godkjente OSSE-land, kan overføres, nedsettes med ...... 10 000 000 fra kr 922 000 000 til kr 912 000 000 165 Forskning, kompetanseheving og evaluering 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 5 000 000 fra kr 97 500 000 til kr 102 500 000 166 Tilskudd til ymse tiltak 70 Ymse tilskudd, kan overføres, nedsettes med ...... 5 000 000 fra kr 27 600 000 til kr 22 600 000 167 Flyktningetiltak i Norge, godkjent som utviklingshjelp (ODA) 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ...... 112 600 000 fra kr 805 800 000 til kr 918 400 000 3560 18. juni – Voteringer 2004

Kap. Post Formål Kroner 197 Bistand til ikke-ODA-godkjente land og internasjonale miljøtiltak 76 Tilskudd til internasjonale klima- og miljøtiltak, kan overføres, nedsettes med ...... 2 000 000 fra kr 32 116 000 til kr 30 116 000 200 Utdannings- og forskningsdepartementet (jf. kap. 3200) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 2 685 000 fra kr 159 787 000 til kr 157 102 000 202 Statlig utdanningsadministrasjon (jf. kap. 3202) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 4 275 000 fra kr 90 753 000 til kr 95 028 000 226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ...... 680 000 fra kr 430 634 000 til kr 429 954 000 232 Statlige skoler med opplæring på videregående nivå (jf. kap. 3232) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 2 400 000 fra kr 84 895 000 til kr 87 295 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, nedsettes med ...... 3 950 000 fra kr 3 950 000 til kr 0 70 (NY) Tilskudd til kjøp av dykkeropplæring, bevilges med ...... 10 500 000 96 (NY) Aksjekapital, bevilges med ...... 100 000 240 Frittstående skoler mv. 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ...... 3 000 000 fra kr 1 879 889 000 til kr 1 882 889 000 243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 3243) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 21, nedsettes med ...... 242 000 fra kr 583 380 000 til kr 583 138 000 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ...... 30 000 000 fra kr 41 337 000 til kr 71 337 000 248 Særskilte IKT-tiltak i utdanningen 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70, nedsettes med ...... 20 455 000 fra kr 111 765 000 til kr 91 310 000 249 Andre tiltak i utdanningen 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ...... 9 000 000 fra kr 6 758 000 til kr 15 758 000 256 VOX – Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 3256) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 1 631 000 fra kr 46 910 000 til kr 45 279 000 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ...... 1 808 000 fra kr 13 978 000 til kr 12 170 000 258 Forskning, utviklingsarbeid og fellestiltak i voksenopplæringen 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ...... 5 000 000 fra kr 47 325 000 til kr 42 325 000 260 Universitetet i Oslo 50 Statstilskudd, nedsettes med ...... 7 314 000 fra kr 3 010 566 000 til kr 3 003 252 000 261 Universitetet i Bergen 50 Statstilskudd, nedsettes med ...... 4 281 000 fra kr 1 762 136 000 til kr 1 757 855 000 262 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 50 Statstilskudd, forhøyes med ...... 77 647 000 fra kr 2 395 468 000 til kr 2 473 115 000 263 Universitetet i Tromsø 50 Statstilskudd, nedsettes med ...... 2 615 000 fra kr 1 076 238 000 til kr 1 073 623 000 2004 18. juni – Voteringer 3561

Kap. Post Formål Kroner 264 Norges handelshøgskole 50 Statstilskudd, nedsettes med ...... 567 000 fra kr 233 537 000 til kr 232 970 000 265 Arkitekthøgskolen i Oslo 50 Statstilskudd, nedsettes med ...... 199 000 fra kr 81 859 000 til kr 81 660 000 268 Norges idrettshøgskole 50 Statstilskudd, nedsettes med ...... 257 000 fra kr 106 000 000 til kr 105 743 000 269 Norges musikkhøgskole 50 Statstilskudd, forhøyes med ...... 7 613 000 fra kr 118 085 000 til kr 125 698 000 273 Statlige kunsthøgskoler 50 Statstilskudd, forhøyes med ...... 10 954 000 fra kr 224 784 000 til kr 235 738 000 274 Statlige høgskoler 50 Statstilskudd, forhøyes med ...... 9 726 000 fra kr 6 904 590 000 til kr 6 914 316 000 278 Norges landbrukshøgskole 50 Statstilskudd, nedsettes med ...... 1 084 000 fra kr 446 385 000 til kr 445 301 000 279 Norges veterinærhøgskole 50 Statstilskudd, forhøyes med ...... 13 330 000 fra kr 193 496 000 til kr 206 826 000 281 Fellesutgifter for universiteter og høgskoler (jf. kap. 3281) 73 Tilskudd til internasjonale programmer, forhøyes med ...... 3 200 000 fra kr 62 550 000 til kr 65 750 000 79 Ny universitetsklinikk i Trondheim, kan overføres, nedsettes med ...... 80 300 000 fra kr 617 984 000 til kr 537 684 000 282 Privat høgskoleutdanning 70 Tilskudd, nedsettes med ...... 1 387 000 fra kr 571 244 000 til kr 569 857 000 285 Norges forskningsråd 52 Forskningsformål, nedsettes med ...... 25 000 000 fra kr 1 158 254 000 til kr 1 133 254 000 286 Fondet for forskning og nyskaping (jf. kap. 3286) 95 (NY) Fondskapital, bevilges med ...... 1 000 000 000 288 Internasjonale samarbeidstiltak (jf. kap. 3288) 72 Internasjonale grunnforskningsorganisasjoner, nedsettes med ...... 25 565 000 fra kr 145 188 000 til kr 119 623 000 73 EUs rammeprogram for forskning, kan overføres, forhøyes med ...... 44 030 000 fra kr 570 000 000 til kr 614 030 000 328 Museums- og andre kulturvernformål (jf. kap. 3328) 70 Det nasjonale museumsnettverket, forhøyes med ...... 7 460 000 fra kr 397 587 000 til kr 405 047 000 334 Film- og medieformål (jf. kap. 3334) 75 Medieprogram, kan overføres, forhøyes med ...... 2 800 000 fra kr 10 000 000 til kr 12 800 000 341 Presteskapet 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 725 000 fra kr 626 009 000 til kr 625 284 000 342 Nidaros domkirke m.m. 40 (NY) Vestfrontplassen, arkeologiske utgravninger m.m., kan overføres, bevilges med 9 500 000 41 (NY) Erkebispegården, riksregaliene, kan overføres, bevilges med ...... 4 500 000 3562 18. juni – Voteringer 2004

Kap. Post Formål Kroner 400 Justisdepartementet (jf. kap. 3400) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 433 000 fra kr 198 035 000 til kr 197 602 000 410 Tingrettene og lagmannsrettene (jf. kap. 3410) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 394 000 fra kr 1 168 254 000 til kr 1 167 860 000 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ...... 10 000 000 fra kr 77 492 000 til kr 87 492 000 414 Domsutgifter 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 700 000 fra kr 72 757 000 til kr 73 457 000 430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 3430) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 10 350 000 fra kr 1 656 916 000 til kr 1 667 266 000 60 Refusjoner til kommunene, forvaringsdømte mv., kan overføres, nedsettes med ...... 35 800 000 fra kr 58 140 000 til kr 22 340 000 440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 3440) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, forhøyes med ...... 120 000 000 fra kr 5 649 733 000 til kr 5 769 733 000 441 Oslo politidistrikt (jf. kap. 3441) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440 post 1, nedsettes med ...... 20 000 000 fra kr 1 211 133 000 til kr 1 191 133 000 442 Politihøgskolen (jf. kap. 3442) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 6 500 000 fra kr 195 696 000 til kr 202 196 000 451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 3451) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 15 938 000 fra kr 483 367 000 til kr 467 429 000 455 Redningstjenesten (jf. kap. 3455) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 1 800 000 fra kr 342 085 000 til kr 340 285 000 460 De særskilte etterforskningsorganene 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 1 500 000 fra kr 6 767 000 til kr 8 267 000 466 Særskilte straffesaksutgifter m.m. 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 6 300 000 fra kr 560 000 000 til kr 553 700 000 468 Kommisjonen for begjæring om gjenopptakelse av straffesaker (jf. kap. 3468) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 1 400 000 fra kr 7 000 000 til kr 8 400 000 470 Fri rettshjelp (jf. kap. 3470) 71 Fritt rettsråd, forhøyes med ...... 12 000 000 fra kr 226 500 000 til kr 238 500 000 471 Statens erstatningsansvar 70 Erstatning til voldsofre, overslagsbevilgning, forhøyes med ...... 12 800 000 fra kr 62 160 000 til kr 74 960 000 474 Konfliktråd 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 2 800 000 fra kr 35 820 000 til kr 38 620 000 475 Bobehandling 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 21 000 000 fra kr 84 028 000 til kr 63 028 000 500 Kommunal- og regionaldepartementet (jf. kap. 3500) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 2 200 000 fra kr 165 700 000 til kr 163 500 000 2004 18. juni – Voteringer 3563

Kap. Post Formål Kroner 21 Spesielle forsknings- og utredningsoppdrag, kan overføres, forhøyes med ...... 3 500 000 fra kr 10 600 000 til kr 14 100 000 50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd, nedsettes med ...... 3 500 000 fra kr 18 000 000 til kr 14 500 000 520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 3520) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 3 555 000 fra kr 441 253 000 til kr 444 808 000 21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, forhøyes med ...... 201 500 000 fra kr 1 167 500 000 til kr 1 369 000 000 521 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere (jf. kap. 3521) 71 Kunnskapsutvikling, kan overføres, nedsettes med ...... 5 000 000 fra kr 48 250 000 til kr 43 250 000 524 Utlendingsnemnda (jf. kap. 3524) 21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling, nedsettes med ...... 3 500 000 fra kr 9 700 000 til kr 6 200 000 526 Nasjonale minoriteter 90 (NY) Romanifolkets fond, bevilges med ...... 75 000 000 551 Regional utvikling og nyskaping 60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, kan overføres, forhøyes med ... 55 000 000 fra kr 977 150 000 til kr 1 032 150 000 61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan over- føres, nedsettes med ...... 3 500 000 fra kr 295 000 000 til kr 291 500 000 571 Rammetilskudd til kommuner (jf. kap. 3571) 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ...... 142 800 000 fra kr 28 506 225 000 til kr 28 649 025 000 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner (jf. kap. 3572) 60 Innbyggertilskudd, forhøyes med ...... 37 546 000 fra kr 9 697 405 000 til kr 9 734 951 000 573 Kompensasjon til fylkeskommuner ved statens overtakelse av ansvaret for spesialist- helsetjenesten 60 (NY) Tilskudd til sletting av gjeld mv., bevilges med ...... 82 000 000 574 Økonomisk oppgjør ved endringer i ansvaret for barnevern, familievern og rusom- sorg 60 Tilskudd til sletting av gjeld, forhøyes med ...... 100 446 000 fra kr 180 250 000 til kr 280 696 000 581 Bolig- og bomiljøtiltak 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger, kan overføres, nedsettes med 36 500 000 fra kr 702 000 000 til kr 665 500 000 78 Tilskudd til utvikling av bomiljø, boligforvaltning og boligpolitikk, kan overføres, nedsettes med ...... 5 000 000 fra kr 36 000 000 til kr 31 000 000 582 Skoleanlegg 60 Rentekompensasjon, kan overføres, nedsettes med ...... 58 500 000 fra kr 240 500 000 til kr 182 000 000 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 60 Oppstartingstilskudd, kan overføres, nedsettes med ...... 41 400 000 fra kr 2 114 000 000 til kr 2 072 600 000 63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og avdrag, nedsettes med ...... 151 000 000 fra kr 1 283 400 000 til kr 1 132 400 000 620 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ...... 433 000 fra kr 58 420 000 til kr 57 987 000 700 Helsedepartementet (jf. kap. 3700) 3564 18. juni – Voteringer 2004

Kap. Post Formål Kroner 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 8 330 000 fra kr 97 356 000 til kr 105 686 000 701 Forskning 50 Norges forskningsråd mv., nedsettes med ...... 3 000 000 fra kr 120 085 000 til kr 117 085 000 702 Helse- og sosialberedskap 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 860 000 fra kr 44 504 000 til kr 43 644 000 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt (jf. kap. 3710) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 1 000 000 fra kr 350 744 000 til kr 349 744 000 719 Helsefremmende og forebyggende arbeid 21 Spesielle driftsutgifter til helsefremmende og forebyggende tiltak i helse- og sosial- sektoren mv., kan overføres, nedsettes med ...... 310 000 fra kr 13 258 000 til kr 12 948 000 720 Sosial- og helsedirektoratet (jf. kap. 3720) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 3 000 000 fra kr 396 956 000 til kr 393 956 000 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ...... 2 300 000 fra kr 48 156 000 til kr 45 856 000 721 Statens helsetilsyn 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 1 000 000 fra kr 60 823 000 til kr 59 823 000 722 Norsk pasientskadeerstatning (jf. kap. 3722) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 1 400 000 fra kr 60 152 000 til kr 58 752 000 723 Pasientskadenemnda (jf. kap. 3723) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 1 400 000 fra kr 15 229 000 til kr 16 629 000 724 Statens helsepersonellnemnd og tilskudd til personelltiltak 21 Tilskudd til personell i allmennlegetjenesten og i tannhelsetjenesten, nedsettes med 2 900 000 fra kr 48 933 000 til kr 46 033 000 60 Tilskudd til rekruttertingsplanen, nedsettes med ...... 1 000 000 fra kr 58 905 000 til kr 57 905 000 61 Tilskudd til turnustjenesten, nedsettes med ...... 2 000 000 fra kr 120 550 000 til kr 118 550 000 727 Tannhelsetjenesten 21 Forsøk og utviklingsarbeid innen tannhelsetjenesten, nedsettes med ...... 700 000 fra kr 16 200 000 til kr 15 500 000 728 Forsøk og utvikling mv. 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ...... 5 630 000 fra kr 109 659 000 til kr 115 289 000 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732) 21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan overføres, nedsettes med ...... 5 890 000 fra kr 29 399 000 til kr 23 509 000 70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 71, 72, 73, 74 og 75, forhøyes med ...... 3 600 000 fra kr 1 555 922 000 til kr 1 559 522 000 71 Tilskudd til Helse Øst RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 238 450 000 fra kr 14 722 904 000 til kr 14 961 354 000 72 Tilskudd til Helse Sør RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 107 700 000 fra kr 8 345 294 000 til kr 8 452 994 000 73 Tilskudd til Helse Vest RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 116 250 000 fra kr 7 320 357 000 til kr 7 436 607 000

Trykt 7/7 2004 Forhandlinger i Stortinget nr. 237 2004 18. juni – Voteringer 3565

Kap. Post Formål Kroner 74 Tilskudd til Helse Midt-Norge RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 92 100 000 fra kr 5 406 185 000 til kr 5 498 285 000 75 Tilskudd til Helse Nord RHF, kan overføres, forhøyes med ...... 64 200 000 fra kr 5 222 286 000 til kr 5 286 486 000 77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning, nedsettes med 47 900 000 fra kr 3 469 910 000 til kr 3 422 010 000 90 Lån til investeringsformål i helseforetak, forhøyes med ...... 750 000 000 fra kr 2 000 000 000 til kr 2 750 000 000 744 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede 70 Fagenhet for tvungen omsorg, forhøyes med ...... 22 000 000 fra kr 32 230 000 til kr 54 230 000 751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak (jf. kap. 3751 og 5577) 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ...... 11 000 000 fra kr 26 540 000 til kr 15 540 000 70 Tilskudd, forhøyes med ...... 4 750 000 fra kr 59 084 000 til kr 63 834 000 842 Statlig forvaltning av familievernet (jf. kap. 3842) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, nedsettes med ...... 1 000 000 fra kr 139 226 000 til kr 138 226 000 844 Kontantstøtte 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 856 post 60, forhøyes med ..... 193 000 000 fra kr 2 852 195 000 til kr 3 045 195 000 855 Statlig forvaltning av barnevernet (jf. kap. 3855) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 70, nedsettes med ...... 19 500 000 fra kr 1 734 000 000 til kr 1 714 500 000 856 Barnehager 60 Driftstilskudd til barnehager, overslagsbevilgning, kan nyttes under kap. 844 post 70, nedsettes med ...... 215 000 000 fra kr 8 933 340 000 til kr 8 718 340 000 65 Skjønnsmidler til barnehager, forhøyes med ...... 11 000 000 fra kr 485 000 000 til kr 496 000 000 858 Barne-, ungdoms- og familieforvaltning (jf. kap. 3858) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 78 000 000 fra kr 15 876 000 til kr 93 876 000 868 Forbrukerombudet (jf. kap. 3868) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 225 000 fra kr 14 581 000 til kr 14 806 000 900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 3900) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 825 000 fra kr 142 806 000 til kr 141 981 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...... 2 165 000 fra kr 33 800 000 til kr 35 965 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner, nedsettes med ...... 1 000 000 fra kr 17 000 000 til kr 16 000 000 71 Tilskudd til Skipsfartens beredskapssekretariat, nedsettes med ...... 3 200 000 fra kr 3 200 000 til kr 0 72 (NY) Tilskudd til beredskapsordning, bevilges med ...... 3 700 000 901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 3901) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 100 000 fra kr 176 200 000 til kr 176 300 000 908 Skipsregistrene (jf. kap. 3908) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 1 100 000 fra kr 8 000 000 til kr 9 100 000 922 Norsk Romsenter (jf. kap. 3922)

S 237 2003–2004 3566 18. juni – Voteringer 2004

Kap. Post Formål Kroner 50 Tilskudd, forhøyes med ...... 2 000 000 fra kr 272 000 000 til kr 274 000 000 934 Internasjonaliseringstiltak 70 Eksportfremmende tiltak, kan overføres, nedsettes med ...... 700 000 fra kr 12 000 000 til kr 11 300 000 74 Tilskudd til Nordisk Prosjekteksportfond, forhøyes med ...... 700 000 fra kr 3 000 000 til kr 3 700 000 95 Innskudd i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD), forhøyes med ...... 2 000 000 fra kr 27 600 000 til kr 29 600 000 950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656) 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...... 10 000 000 fra kr 11 500 000 til kr 21 500 000 96 Aksjer, forhøyes med ...... 10 414 820 000 fra kr 1 225 000 000 til kr 11 639 820 000 1030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 4030) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 300 000 fra kr 244 420 000 til kr 244 720 000 1062 Kystverket (jf. kap. 4062) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45, forhøyes med ...... 6 067 000 fra kr 801 030 000 til kr 807 097 000 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ...... 110 500 000 fra kr 3 400 000 til kr 113 900 000 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overføres, nedsettes med ...... 10 000 000 fra kr 27 400 000 til kr 17 400 000 1070 Loran-C (jf. kap. 4070) 70 (NY) Tilskudd til utbygging og drift av Loran C, kan overføres, bevilges med ...... 1 914 000 1100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 4100) 96 (NY) Kjøp av aksjer i Såvarelaboratoriet AS, bevilges med ...... 4 080 000 1115 Mattilsynet (jf. kap. 4115) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 122 920 000 fra kr 1 030 976 000 til kr 1 153 896 000 1137 Forskning og utvikling 50 Forskningsaktivitet, nedsettes med ...... 4 000 000 fra kr 148 020 000 til kr 144 020 000 1141 Kjøp av forvaltningsstøtte innen miljø- og næringstiltak i landbruket 51 Forvaltningsstøtte, utvikling og kunnskapsformidling i skogbruket, Skogforsk, ned- settes med ...... 100 000 fra kr 13 426 000 til kr 13 326 000 96 (NY) Kjøp av andeler i Biopolis BA, bevilges med ...... 100 000 1143 Statens landbruksforvaltning (jf. kap. 4143) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 3 000 000 fra kr 144 647 000 til kr 141 647 000 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres, nedsettes med ...... 1 000 000 fra kr 1 036 000 til kr 36 000 1146 Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (jf. kap. 4146) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 100 000 fra kr 62 749 000 til kr 62 649 000 96 (NY) Kjøp av aksjer, bevilges med ...... 100 000 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket 50 Tilskudd til Landbrukets Utviklingsfond (LUF), nedsettes med ...... 9 000 000 fra kr 294 000 000 til kr 285 000 000 1320 Statens vegvesen (jf. kap. 4320) 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overføres, kan nyttes under post 30 og post 72, nedsettes med ...... 80 000 000 fra kr 5 834 700 000 til kr 5 754 700 000 2004 18. juni – Voteringer 3567

Kap. Post Formål Kroner 30 Riksveginvesteringer, kan overføres, kan nyttes under post 23, post 31, post 33 og post 72, forhøyes med ...... 80 000 000 fra kr 4 460 200 000 til kr 4 540 200 000 1330 Særskilte transporttiltak 74 (NY) Kompensasjon for el-avgift for elektrifisert skinnegående transport, bevilges med ...... 12 000 000 1350 Jernbaneverket (jf. kap. 4350) 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overføres, forhøyes med ...... 10 300 000 fra kr 72 300 000 til kr 82 600 000 30 Investeringer i linjen, kan overføres, kan nyttes under post 23, nedsettes med ...... 35 000 000 fra kr 1 863 404 000 til kr 1 828 404 000 1351 Persontransport med tog 70 Kjøp av persontransport med tog, forhøyes med ...... 20 000 000 fra kr 1 416 000 000 til kr 1 436 000 000 1400 Miljøverndepartementet (jf. kap. 4400) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 7 000 000 fra kr 154 947 000 til kr 147 947 000 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ...... 2 000 000 fra kr 47 185 000 til kr 45 185 000 71 Internasjonale organisasjoner, forhøyes med ...... 2 500 000 fra kr 33 457 000 til kr 35 957 000 1410 Miljøvernforskning og miljøovervåkning (jf. kap. 4410) 21 Miljøovervåkning og miljødata, nedsettes med ...... 3 000 000 fra kr 89 188 000 til kr 86 188 000 51 Forskningsprogrammer m.m., nedsettes med ...... 3 000 000 fra kr 120 018 000 til kr 117 018 000 1427 Direktoratet for naturforvaltning (jf. kap. 4427) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 500 000 fra kr 72 964 000 til kr 72 464 000 33 Statlige erverv, barskogvern, kan overføres, nedsettes med ...... 101 893 000 fra kr 101 893 000 til kr 0 34 Statlige erverv, nasjonalparker, kan overføres, forhøyes med ...... 2 500 000 fra kr 5 100 000 til kr 7 600 000 1429 Riksantikvaren (jf. kap. 4429) 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer, kan overføres, kan nyttes under post 21, forhøyes med ...... 1 000 000 fra kr 92 780 000 til kr 93 780 000 1441 Statens forurensningstilsyn (jf. kap. 4441) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 1 500 000 fra kr 190 282 000 til kr 188 782 000 39 Opprydningstiltak, kan overføres, nedsettes med ...... 5 000 000 fra kr 50 880 000 til kr 45 880 000 78 Tilskudd til energiutnyttelse fra avgiftspliktige sluttbehandlingsanlegg for avfall, kan overføres, nedsettes med ...... 37 500 000 fra kr 37 500 000 til kr 0 1465 Statens kjøp av tjenester i Statens kartverk 21 Betaling for statsoppdraget, kan overføres, forhøyes med ...... 10 000 000 fra kr 321 323 000 til kr 331 323 000 1471 Norsk Polarinstitutt (jf. kap. 4471) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 1 500 000 fra kr 105 707 000 til kr 107 207 000 1500 Arbeids- og administrasjonsdepartementet (jf. kap. 4500) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 1 500 000 fra kr 170 178 000 til kr 171 678 000 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ...... 433 000 fra kr 84 977 000 til kr 84 544 000 3568 18. juni – Voteringer 2004

Kap. Post Formål Kroner 1522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 4522) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 2 000 000 fra kr 189 737 000 til kr 191 737 000 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ...... 3 300 000 fra kr 31 070 000 til kr 27 770 000 1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ...... 406 404 000 fra kr 5 097 074 000 til kr 4 690 670 000 70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse, overslagsbevilgning, nedsettes med ...... 5 146 000 fra kr 62 118 000 til kr 56 972 000 1544 Boliglån til statsansatte 90 Lån, overslagsbevilgning, nedsettes med ...... 2 400 000 000 fra kr 2 800 000 000 til kr 400 000 000 1546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 4546) 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, nedsettes med ...... 47 000 000 fra kr 101 600 000 til kr 54 600 000 1547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 4547) 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ...... 5 348 000 fra kr 72 552 000 til kr 77 900 000 1550 Konkurransetilsynet (jf. kap. 4550) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 225 000 fra kr 64 149 000 til kr 63 924 000 1572 Petroleumstilsynet (jf. kap. 4572) 21 Spesielle driftsutgifter, nedsettes med ...... 1 000 000 fra kr 13 590 000 til kr 12 590 000 1576 Pionerdykkerne i Nordsjøen 1 (NY) Driftsutgifter, kan overføres, bevilges med ...... 4 000 000 70 (NY) Tilskudd til pionerdykkerne, overslagsbevilgning, bevilges med ...... 268 000 000 71 (NY) Tilskudd til Nordsjødykker Alliansen mv., kan overføres, bevilges med ...... 2 000 000 72 (NY) Tilskudd til Norsk Oljemuseum, kan overføres, bevilges med ...... 10 000 000 1580 Bygg utenfor husleieordningen 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med ...... 25 000 000 fra kr 743 777 000 til kr 718 777 000 1581 Eiendommer til kongelige formål (jf. kap. 4581) 31 (NY) Gjenoppbygging av veksthuset, bevilges med ...... 14 600 000 1582 Utvikling av Fornebuområdet 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, forhøyes med ...... 2 929 000 fra kr 2 690 000 til kr 5 619 000 1590 Aetat (jf. kap. 4590) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 40 000 000 fra kr 1 926 870 000 til kr 1 966 870 000 1594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 4594) 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, forhøyes med ...... 200 000 000 fra kr 1 905 339 000 til kr 2 105 339 000 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak, kan overføres, kan nyttes under post 70, forhøyes med ...... 35 000 000 fra kr 2 887 740 000 til kr 2 922 740 000 73 Investeringer i skjermede tiltak, kan overføres, kan nyttes under post 71, forhøyes med ...... 10 000 000 fra kr 27 050 000 til kr 37 050 000 1600 Finansdepartementet (jf. kap. 4600) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 3 000 000 fra kr 222 639 000 til kr 219 639 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med ...... 1 433 000 fra kr 25 270 000 til kr 23 837 000 2004 18. juni – Voteringer 3569

Kap. Post Formål Kroner 50 Overføring fra Finansmarkedsfondet, nedsettes med ...... 9 860 000 fra kr 9 860 000 til kr 0 70 (NY) Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet, bevilges med ...... 9 860 000 95 (NY) Finansmarkedsfondet, bevilges med ...... 5 553 000 1610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) 1 Driftsutgifter, forhøyes med ...... 3 300 000 fra kr 918 200 000 til kr 921 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ...... 6 000 000 fra kr 48 100 000 til kr 54 100 000 1618 Skatteetaten (jf. kap. 4618) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1631 post 1, nedsettes med ...... 28 981 000 fra kr 3 120 231 000 til kr 3 091 250 000 21 Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning, forhøyes med ...... 14 000 000 fra kr 63 000 000 til kr 77 000 000 22 Større IT-prosjekter, kan overføres, forhøyes med ...... 17 100 000 fra kr 43 300 000 til kr 60 400 000 1620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 4620) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 3 000 000 fra kr 352 149 000 til kr 349 149 000 1631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 4631) 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 1618 post 1, forhøyes med ...... 2 200 000 fra kr 163 892 000 til kr 166 092 000 1632 Kompensasjon for merverdiavgift 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, nedsettes med ...... 46 703 000 fra kr 1 669 121 000 til kr 1 622 418 000 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, forhøyes med ...... 4 550 000 000 fra kr 42 736 000 000 til kr 47 286 000 000 1810 Oljedirektoratet (jf. kap. 4810) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 10 000 000 fra kr 157 424 000 til kr 147 424 000 21 Spesielle driftsutgifter, forhøyes med ...... 1 000 000 fra kr 54 600 000 til kr 55 600 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 50 Overføring til Energifondet, nedsettes med ...... 35 000 000 fra kr 95 000 000 til kr 60 000 000 74 Naturgass, kan overføres, nedsettes med ...... 15 000 000 fra kr 19 000 000 til kr 4 000 000 1827 Miljøvennlig gassteknologi 21 (NY) Spesielle driftsutgifter, kan overføres, bevilges med ...... 1 000 000 95 (NY) Fondskapital, b e v i l g e s med ...... 2 000 000 000 1830 Energiforskning (jf. kap. 4829) 70 Internasjonale samarbeids- og utviklingstiltak, kan overføres, nedsettes med ...... 1 000 000 fra kr 9 400 000 til kr 8 400 000 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 978 074 000 fra kr 6 429 797 000 til kr 5 451 723 000 2410 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 5310) 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 15 000 000 fra kr 275 844 000 til kr 260 844 000 45 (NY) Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, overslagsbevilgning, bevilges med ...... 15 000 000 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ...... 245 700 000 fra kr 2 741 300 000 til kr 2 987 000 000 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med ...... 104 400 000 fra kr 3 555 600 000 til kr 3 660 000 000 3570 18. juni – Voteringer 2004

Kap. Post Formål Kroner 71 Andre stipend, overslagsbevilgning, nedsettes med ...... 12 300 000 fra kr 741 300 000 til kr 729 000 000 72 Rentestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med ...... 208 700 000 fra kr 1 091 700 000 til kr 883 000 000 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning, nedsettes med ...... 3 000 000 fra kr 460 000 000 til kr 457 000 000 90 Lån til Statens lånekasse for utdanning, overslagsbevilgning, forhøyes med ...... 2 127 800 000 fra kr 12 750 200 000 til kr 14 878 000 000 2412 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 5312 og 5615) 72 Rentestøtte, nedsettes med ...... 1 000 000 fra kr 29 000 000 til kr 28 000 000 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, nedsettes med ...... 101 000 000 fra kr 13 504 000 000 til kr 13 403 000 000 2421 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf.kap. 5325 og 5625) 50 Nyskaping, fond, nedsettes med ...... 13 000 000 fra kr 223 050 000 til kr 210 050 000 70 Administrasjon, forhøyes med ...... 3 500 000 fra kr 192 800 000 til kr 196 300 000 75 (NY) Tilskudd til dekking av tap på risikolåneordningen, bevilges med ...... 12 400 000 95 Innskuddskapital, forhøyes med ...... 587 483 000 fra kr 10 000 000 til kr 597 483 000 2425 Innovasjon Norge og fylkeskommunene 74 (NY) Dekning av tap på risikolån og garantier, bevilges med ...... 50 000 000 2440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 5440) 22 (NY) Fjerningsutgifter, overslagsbevilgning, bevilges med ...... 10 000 000 30 Investeringer, nedsettes med ...... 200 000 000 fra kr 19 700 000 000 til kr 19 500 000 000 50 Overføring til Statens petroleumsforsikringsfond, nedsettes med ...... 187 000 000 fra kr 1 300 000 000 til kr 1 113 000 000 2442 Disponering av innretninger på kontinentalsokkelen 70 Tilskudd, overslagsbevilgning, forhøyes med ...... 110 000 000 fra kr 60 000 000 til kr 170 000 000 2445 Statsbygg (jf. kap. 5445) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ...... -2 368 270 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 999 002 000 3 Avskrivninger ...... 467 902 000 4 Renter av statens kapital ...... 3 113 000 5 Til investeringsformål ...... 718 400 000 6 Til reguleringsfondet ...... -284 749 000 Sum ...... -464 602 000

30 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres, forhøyes med ...... 5 000 000 fra kr 66 054 000 til kr 71 054 000 31 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres, nedsettes med ...... 25 000 000 fra kr 1 159 185 000 til kr 1 134 185 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ...... 8 400 000 fra kr 71 930 000 til kr 80 330 000 2465 Statens kartverk (jf. kap. 5491 og 5603) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ...... -446 323 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 431 619 000 3 Avskrivninger ...... 12 232 000 4 Renter av statens kapital ...... 3 204 000 Sum ...... 732 000 2004 18. juni – Voteringer 3571

Kap. Post Formål Kroner 2470 Statens Pensjonskasse 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ...... -303 453 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ...... 234 058 000 3 Avskrivninger ...... 17 550 000 4 Renter av statens kapital ...... 1 294 000 6 Til investeringsformål ...... 5 000 000 Sum ...... -45 551 000

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, forhøyes med ...... 5 000 000 fra kr 19 278 000 til kr 24 278 000 2530 Fødselspenger og adopsjonspenger 70 Fødselspenger til yrkesaktive, overslagsbevilgning, forhøyes med ...... 275 000 000 fra kr 8 655 690 000 til kr 8 930 690 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ...... 164 000 000 fra kr 10 770 000 000 til kr 10 606 000 000 2543 Ytelser til yrkesrettet attføring 70 Attføringspenger, overslagsbevilgning, forhøyes med ...... 450 000 000 fra kr 8 330 000 000 til kr 8 780 000 000 71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning, nedsettes med ...... 240 000 000 fra kr 2 000 000 000 til kr 1 760 000 000 2600 Trygdeetaten 1 Driftsutgifter, nedsettes med ...... 47 500 000 fra kr 4 723 211 000 til kr 4 675 711 000 2650 Sykepenger 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning, forhøyes med ...... 1 450 000 000 fra kr 25 940 000 000 til kr 27 390 000 000 73 Tilretteleggingstilskudd, nedsettes med ...... 15 000 000 fra kr 107 700 000 til kr 92 700 000 2652 Medisinsk rehabilitering mv. 70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning, nedsettes med ...... 300 000 000 fra kr 8 697 000 000 til kr 8 397 000 000 2655 Uførhet 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med ...... 800 000 000 fra kr 15 693 000 000 til kr 16 493 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning, forhøyes med ...... 600 000 000 fra kr 23 220 000 000 til kr 23 820 000 000 74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med ...... 250 000 000 fra kr 853 000 000 til kr 603 000 000 2661 Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler mv. 76 Bedring av funksjonsevnen, andre formål, forhøyes med ...... 2 500 000 fra kr 64 000 000 til kr 66 500 000 2711 Diverse tiltak i spesialisthelsetjenesten 72 Refusjon tannlegehjelp, nedsettes med ...... 1 100 000 fra kr 519 994 000 til kr 518 894 000 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt, forhøyes med ...... 33 000 000 fra kr 661 000 000 til kr 694 000 000 2751 Legemidler mv. 70 Legemidler, forhøyes med ...... 117 000 000 fra kr 8 085 000 000 til kr 8 202 000 000 72 Sykepleieartikler, forhøyes med ...... 50 000 000 fra kr 1 020 000 000 til kr 1 070 000 000 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, forhøyes med ...... 202 000 000 fra kr 2 779 195 000 til kr 2 981 195 000 3572 18. juni – Voteringer 2004

Kap. Post Formål Kroner 71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2, nedsettes med ...... 70 000 000 fra kr 99 000 000 til kr 29 000 000 2755 Helsetjeneste i kommunene mv. 70 Refusjon allmennlegehjelp, forhøyes med ...... 2 000 000 fra kr 2 131 000 000 til kr 2 133 000 000 71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, forhøyes med ...... 20 000 000 fra kr 1 228 000 000 til kr 1 248 000 000 2790 Andre helsetiltak 70 Bidrag, lokalt, forhøyes med ...... 3 000 000 fra kr 478 000 000 til kr 481 000 000 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100) 96 Tilbakeføring av aksjeinnskudd i Nytt fra Norge AS, nedsettes med ...... 9 200 000 fra kr 9 200 000 til kr 0 3101 Utenriksstasjonene (jf. kap. 101) 2 Gebyrer – utlendingssaker, nedsettes med ...... 2 800 000 fra kr 14 300 000 til kr 11 500 000 3243 Kompetansesentra for spesialundervisning (jf. kap. 243) 1 Inntekter ved oppdrag, forhøyes med ...... 30 000 000 fra kr 41 164 000 til kr 71 164 000 60 Betaling fra kommuner og fylkeskommuner, nedsettes med ...... 717 000 fra kr 717 000 til kr 0 3256 VOX – Voksenopplæringsinstituttet (jf. kap. 256) 1 Inntekter ved oppdrag, nedsettes med ...... 1 808 000 fra kr 9 863 000 til kr 8 055 000 2 Salgsinntekter mv., nedsettes med ...... 25 000 fra kr 1 065 000 til kr 1 040 000 3410 Rettsgebyr (jf. kap. 410) 1 Rettsgebyr, forhøyes med ...... 170 500 000 fra kr 1 180 968 000 til kr 1 351 468 000 4 Lensmennenes gebyrinntekter, forhøyes med ...... 112 700 000 fra kr 175 742 000 til kr 288 442 000 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning (jf. kap. 430) 3 Andre inntekter, forhøyes med ...... 500 000 fra kr 5 710 000 til kr 6 210 000 4 (NY) Tilskudd, bevilges med ...... 1 350 000 3440 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten (jf. kap. 440) 1 Gebyrer, forhøyes med ...... 34 000 000 fra kr 264 540 000 til kr 298 540 000 3 (NY) Salgsinntekter, bevilges med ...... 1 500 000 6 Gebyr – utlendingssaker, nedsettes med ...... 11 200 000 fra kr 57 200 000 til kr 46 000 000 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter (jf. kap. 450) 1 Inntekter av arbeid, forhøyes med ...... 5 000 000 fra kr 47 576 000 til kr 52 576 000 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap (jf. kap. 451) 1 Gebyrer, nedsettes med ...... 6 500 000 fra kr 96 878 000 til kr 90 378 000 3474 Konfliktråd 1 (NY) Diverse inntekter, bevilges med ...... 2 800 000 3520 Utlendingsdirektoratet (jf. kap. 520) 4 Refusjon av ODA-godkjente utgifter, forhøyes med ...... 112 640 000 fra kr 654 000 000 til kr 766 640 000 3571 Tilbakeføring av forskudd (jf. kap. 571) 90 Tilbakeføring av forskudd, nedsettes med ...... 23 500 000 fra kr 28 000 000 til kr 4 500 000 2004 18. juni – Voteringer 3573

Kap. Post Formål Kroner 3900 Nærings- og handelsdepartementet (jf. kap. 900) 70 (NY) Tilbakeføring stiftelseskapital fra Norsk Romsenter, bevilges med ...... 2 000 000 3901 Styret for det industrielle rettsvern (jf. kap. 901) 6 (NY) Diverse inntekter, bevilges med ...... 100 000 3907 Sjøfartsdirektoratet (jf. kap. 907) 4 Gebyrer for skip i NIS, nedsettes med ...... 7 000 000 fra kr 46 500 000 til kr 39 500 000 3939 Støtte til skipsbygging (jf. kap. 939) 50 Tilbakeføring fra fond for støtte ved skipskontrakter, forhøyes med ...... 300 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 350 000 000 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656) 95 (NY) Tilbakeføring av Statens Bankinvesteringsfond, bevilges med ...... 11 114 820 000 96 Salg av aksjer, forhøyes med ...... 9 587 100 000 fra kr 10 000 000 til kr 9 597 100 000 4030 Fiskeridirektoratet (jf. kap. 1030) 7 (NY) Laboratorieinntekter, bevilges med ...... 300 000 10 (NY) Gebyr kvalitetskontroll, bevilges med ...... 5 625 000 11 (NY) Avgift fiskefôrkontroll, bevilges med ...... 790 000 4100 Landbruksdepartementet (jf. kap. 1100) 2 (NY) Salg av diverse til Såvarelaboratoriet AS, bevilges med ...... 1 000 000 4115 Mattilsynet (jf. kap. 1115) 1 Gebyr og analyseinntekter m.m., forhøyes med ...... 128 000 000 fra kr 654 206 000 til kr 782 206 000 2 (NY) Øvrige driftsinntekter, bevilges med ...... 3 000 000 4145 Jordskifterettene (jf. kap. 1145) 1 Saks- og gebyrinntekter, nedsettes med ...... 3 657 000 fra kr 12 657 000 til kr 9 000 000 4320 Statens vegvesen (jf. kap. 1320) 2 Diverse gebyrer, forhøyes med ...... 47 700 000 fra kr 294 300 000 til kr 342 000 000 4 (NY) Tilgodehavende fra fylkeskommunene, bevilges med ...... 19 400 000 4350 Jernbaneverket (jf. kap. 1350) 7 Betaling for bruk av Gardermobanen, forhøyes med ...... 22 100 000 fra kr 72 300 000 til kr 94 400 000 4522 Statens forvaltningstjeneste (jf. kap. 1522) 4 Inntekter – Norsk lysingsblad, nedsettes med ...... 3 300 000 fra kr 15 541 000 til kr 12 241 000 4546 Yrkesskadeforsikring (jf. kap. 1546) 1 Premie yrkesskadeforsikring, forhøyes med ...... 139 231 000 fra kr 58 419 000 til kr 197 650 000 4547 Gruppelivsforsikring (jf. kap. 1547) 1 Premieinntekter gruppelivsforsikring, forhøyes med ...... 6 016 000 fra kr 27 604 000 til kr 33 620 000 4572 Petroleumstilsynet (jf. kap.1572) 3 Refusjon av tilsynsutgifter, forhøyes med ...... 1 500 000 fra kr 50 700 000 til kr 52 200 000 6 Refusjoner/ymse inntekter, forhøyes med ...... 1 200 000 fra kr 900 000 til kr 2 100 000 4594 Arbeidsmarkedstiltak (jf. kap. 1594) 60 Refusjon fra Verdal kommune, forhøyes med ...... 500 000 fra kr 1 000 000 til kr 1 500 000 4600 Finansdepartementet (jf. kap. 1600) 2 (NY) Diverse refusjoner, bevilges med ...... 1 000 000 4610 Toll- og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) 4 (NY) Gebyr for registrering av småbåter, bevilges med ...... 6 000 000 3574 18. juni – Voteringer 2004

Kap. Post Formål Kroner 4618 Skatteetaten (jf. kap. 1618) 1 Utleggs- og tinglysingsgebyr (Namsmannen), forhøyes med ...... 2 424 000 fra kr 16 576 000 til kr 19 000 000 5 Gebyr for utleggsforretninger, forhøyes med ...... 2 077 000 fra kr 6 423 000 til kr 8 500 000 4620 Statistisk sentralbyrå (jf. kap. 1620) 1 Salgsinntekter, nedsettes med ...... 1 000 000 fra kr 3 000 000 til kr 2 000 000 4631 Senter for statlig økonomistyring (jf. kap. 1631) 1 Økonomitjenester, nedsettes med ...... 800 000 fra kr 13 400 000 til kr 12 600 000 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg (jf. kap. 1710) 47 Salg av eiendom, forhøyes med ...... 165 000 000 fra kr 130 000 000 til kr 295 000 000 4810 Oljedirektoratet (jf. kap. 1810) 3 Refusjon av tilsynsutgifter, nedsettes med ...... 1 500 000 fra kr 11 000 000 til kr 9 500 000 6 Ymse inntekter, nedsettes med ...... 1 200 000 fra kr 1 200 000 til kr 0 10 Refusjoner, nedsettes med ...... 11 000 000 fra kr 11 000 000 til kr 0 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) 90 Avdrag, forhøyes med ...... 1 906 000 000 fra kr 5 410 000 000 til kr 7 316 000 000 91 Tap og avskrivninger, nedsettes med ...... 12 000 000 fra kr 693 000 000 til kr 681 000 000 93 Omgjøring av studielån til stipend, forhøyes med ...... 82 000 000 fra kr 1 627 000 000 til kr 1 709 000 000 5312 Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 90 Avdrag, nedsettes med ...... 209 000 000 fra kr 8 873 000 000 til kr 8 664 000 000 5316 Kommunalbanken AS 70 Garantiprovisjon, nedsettes med ...... 239 000 fra kr 13 800 000 til kr 13 561 000 5320 Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (jf. kap. 2420) 95 Tilbakeføring av innskuddskapital, forhøyes med ...... 587 483 000 fra kr 10 000 000 til kr 597 483 000 5325 Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 2421 og 5625) 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning, forhøyes med ...... 21 300 000 fra kr 5 000 000 til kr 26 300 000 5343 Statens varekrigsforsikring 50 Avvikling, forhøyes med ...... 50 000 000 fra kr 110 000 000 til kr 160 000 000 5440 Statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten (jf. kap. 2440) 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter ...... 103 200 000 000 2 Driftsutgifter ...... -21 200 000 000 3 Lete- og feltutviklingsutgifter ...... -1 100 000 000 4 Avskrivninger ...... -14 300 000 000 5 Renter av statens kapital ...... -7 200 000 000 Sum ...... 59 400 000 000

30 Avskrivninger, nedsettes med ...... 1 600 000 000 fra kr 15 900 000 000 til kr 14 300 000 000 2004 18. juni – Voteringer 3575

Kap. Post Formål Kroner 80 Renter av statens kapital, forhøyes med ...... 400 000 000 fra kr 6 800 000 000 til kr 7 200 000 000 5445 Statsbygg (jf. kap. 2445) 39 Avsetning til investeringsformål, forhøyes med ...... 8 400 000 fra kr 710 000 000 til kr 718 400 000 5446 Salg av eiendom, Fornebu 2 Refusjoner og innbetalinger – Fornebu, forhøyes med ...... 2 929 000 fra kr 4 690 000 til kr 7 619 000 5460 Garanti-Instituttet for Eksportkreditt (jf. kap. 2460) 50 Tilbakeføring fra risikoavsetningsfond for SUS/Baltikum-ordningen, forhøyes med ...... 2 800 000 fra kr 5 000 000 til kr 7 800 000 5465 Statens kartverk (jf. kap. 2465, 5491 og 5603) 1 (NY) Salg av anleggsmidler, bevilges med ...... 11 000 000 5470 Statens Pensjonskasse (jf. kap. 2470) 30 (NY) Avsetning til investeringsformål, bevilges med ...... 5 000 000 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap. 2445-2490) 30 Avskrivninger, forhøyes med ...... 9 232 000 fra kr 494 352 000 til kr 503 584 000 5501 Skatter på formue og inntekt 72 Fellesskatt, nedsettes med ...... 15 000 000 fra kr 108 850 000 000 til kr 108 835 000 000 5521 Merverdiavgift og avgift på investeringer mv. 70 Avgift, forhøyes med ...... 35 000 000 fra kr 134 788 000 000 til kr 134 823 000 000 5541 Avgift på elektrisk kraft 70 Forbruksavgift, forhøyes med ...... 467 500 000 fra kr 4 420 000 000 til kr 4 887 500 000 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall 70 Avgift på sluttbehandling av avfall, nedsettes med ...... 35 000 000 fra kr 664 000 000 til kr 629 000 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer 82 Av innenlandske verdipapirer, forhøyes med ...... 29 900 000 fra kr 100 000 til kr 30 000 000 86 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, nedsettes med ...... 130 000 000 fra kr 2 530 000 000 til kr 2 400 000 000 5607 Renter av boliglånsordningen til statsansatte 80 Renter, nedsettes med ...... 198 000 000 fra kr 578 000 000 til kr 380 000 000 5615 Renter fra Den Norske Stats Husbank (jf. kap. 2412) 80 Renter, nedsettes med ...... 463 000 000 fra kr 5 042 000 000 til kr 4 579 000 000 5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410) 80 Renter, nedsettes med ...... 379 700 000 fra kr 3 847 700 000 til kr 3 468 000 000 5618 Innskuddskapital i Posten Norge AS 80 (NY) Utbytte, bevilges med ...... 241 000 000 5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS 80 Renter, nedsettes med ...... 70 200 000 fra kr 476 500 000 til kr 406 300 000 5625 Renter og utbytte fra Nytt innovasjons- og internasjonaliseringsselskap (jf. kap. 2421 og 5325) 80 Renter på lån til statskassen, nedsettes med ...... 23 500 000 fra kr 485 000 000 til kr 461 500 000 81 Rentemargin, risikolåneordningen, nedsettes med ...... 2 000 000 fra kr 2 000 000 til kr 0 3576 18. juni – Voteringer 2004

Kap. Post Formål Kroner 5630 Aksjer i Norsk Eiendomsinformasjon as 80 Utbytte, nedsettes med ...... 1 000 000 fra kr 8 500 000 til kr 7 500 000 5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning (jf. kap. 950 og 3950) 80 Utbytte, forhøyes med ...... 100 200 000 fra kr 7 471 800 000 til kr 7 572 000 000 5680 Utbytte fra statsforetak under Olje- og energidepartementet 80 Utbytte, Statnett SF, forhøyes med ...... 68 000 000 fra kr 450 000 000 til kr 518 000 000 5685 Aksjer i Statoil ASA 80 Utbytte, forhøyes med ...... 89 000 000 fra kr 5 133 000 000 til kr 5 222 000 000 5701 Diverse inntekter 73 Refusjon fra bidragspliktige, nedsettes med ...... 200 000 000 fra kr 755 000 000 til kr 555 000 000 80 Renter, nedsettes med ...... 20 000 000 fra kr 60 000 000 til kr 40 000 000

Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekt under under Videre var innstillet: kap. 900 post 21 kap. 3900 post 2 kap. 900 post 22 kap. 3900 post 2 II kap. 901 post 1 kap. 3901 post 6 Merinntektsfullmakter kap. 907 post 22 kap. 3907 post 3 1. Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i kap. 914 post 22 kap. 3914 post 1 2004 kan: 5. Stortinget samtykker i at Landbruksdepartementet i overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekt 2004 kan: under under kap. 100 post 1 kap. 3100 post 5 overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekt under under 2. Stortinget samtykker i at Justisdepartementet i 2004 kap. 1115 post 1 kap. 4115 post 2 kan: 6. Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekt 2004 kan: under under kap. 430 post 1 kap. 3430 post 4 overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekt under under 3. Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2004 kap. 1313 post 1 kap. 4313 post 2 kan: 7. Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2004 overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekt kan: under under kap. 700 post 1 kap. 3700 post 2 overskride bevilgningen mot tilsvarende merinntekt kap. 703 postene 60 og 70 kap. 3703 post 3 under under under kap. 1600 post 1 kap. 4600 post 2 4. Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- mentet i 2004 kan: III Omdisponeringsfullmakt Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2004 kan omdisponere mellom kap. 140 Utenriksdeparte- 2004 18. juni – Voteringer 3577 mentets administrasjon av utviklingshjelpen post 1 1355 BaneService post 70 Tilskudd til drift, mot tilsva- Driftsutgifter, kap. 141 Direktoratet for utviklingssamar- rende innsparing under kap. 1350 Jernbaneverket post 23 beid (NORAD) post 1 Driftsutgifter og kap. 143 Uten- Drift og vedlikehold. riksstasjonene post 1 Driftsutgifter i forbindelse med om- organiseringen av bistandsforvaltningen. V Tilsagnsfullmakter IV 1. Stortinget samtykker i at Kommunal- og regionalde- Fullmakt til utgiftsføring uten bevilgning partementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye 2004 kan utgiftsføre uten bevilgning driftsutgifter som tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende gjelder interimselskapet for BaneService under kap. beløp:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 551 Regional utvikling og nyskaping 61 Næringsrettede utviklingstiltak, kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift 215,0 mill. kroner 581 Bolig- og bomiljøtiltak 75 Boligtilskudd til etablering, utbedring og utleieboliger ...... 199,1 mill. kroner 586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser 60 Oppstartingstilskudd ...... 1 471,4 mill. kroner

2. Stortinget samtykker i at Fiskeridepartementet i 2004 men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, ansvar ikke overstiger følgende beløp:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1040 Fiskeristøtte og strukturtitak 71 Tilskudd til strukturtiltak for kapasitetstilpasning av fiskerflåten ...... 8,741 mill. kroner 1062 Kystverket 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg ...... 30,0 mill. kroner

3. Stortinget samtykker i at Miljøverndepartementet i men slik at ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitt bevilgning, ikke overstiger følgende beløp:

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1400 Miljøverndepartementet 141,7 mill. kroner 78 Miljøtiltak i nikkelverkene på Kola ...... 1427 Direktoratet for naturforvaltning 32 Statlige erverv, fylkesvise verneplaner ...... 52,5 mill. kroner 33 Statlige erverv, barskogvern ...... 122,1 mill. kroner 1429 Riksantikvaren 72 Vern og sikring av fredete og bevaringsverdige kulturminner og kulturmiljøer 8,5 mill. kroner 74 Fartøyvern ...... 8,0 mill. kroner

4. Stortinget samtykker i at Arbeids- og administrasjons- tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende departementet i 2004 kan gi tilsagn om tilskudd utover beløp: gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye

Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1594 Arbeidsmarkedstiltak 70 Ordinære arbeidsmarkedstiltak ...... 536,595 mill. kroner 71 Spesielle arbeidsmarkedstiltak ...... 568,304 mill. kroner

VI 1. garantere for inntil 38,1 mill. USD for å dekke de for- Garantifullmakter pliktelser Norsk Romsenter har inngått i forbindelse Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- med legging av fiberkabel til Svalbard. mentet i 2004 kan: 3578 18. juni – Voteringer 2004

2. garantere for inntil 10 mill. USD for å dekke Norsk 1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter Romsenters betalingsforpliktelser til Radarsat Inter- eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper. national i forbindelse med deltakelse i jordobserva- 2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forval- sjonsprogrammet Radarsat 2. ter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike 3. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av garantier for inntil 313 mill. kroner for lån til realin- andeler i nye selskaper. vesteringer og driftskapital, hvorav 273 mill. kroner er øremerket til fiskerinæringen, men slik at total ramme XII for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 448 mill. Kapitaloverføring kroner. Dersom garantirammen ikke lar seg utnytte, Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- kan inntil 17 mill. kroner av tapsfondet tilknyttet mentet i 2004 kan overføre egenkapitalen i Norges Eks- garantiene nyttes til andre formål innen rammen av portråd fratrukket stiftelseskapitalen, og egenkapitalen i kap. 2421 Innovasjon Norge post 50 Nyskaping, fond. Norges Turistråd til Innovasjon Norge som innskuddska- pital. VII Tilføyelse av stikkord Stortinget samtykker i at stikkordet: XIII 1. «kan overføres» tilføyes bevilgningen under kap. 334 Fullmakt til fordeling Film- og medieformål post 22 Flyttekostnader Stortinget samtykker i at statlige virksomheters utgif- – Medietilsynet, i statsbudsjettet for 2004. ter til elavgift i 2004 kompenseres med til sammen 2. «kan overføres» tilføyes bevilgningen under kap. 907 157,5 mill. kroner. Regjeringen gis fullmakt til å foreta Sjøfartsdirektoratet post 72 NOX-reduksjonsprogram, den endelige fordelingen av beløpet. Kompensasjonen i statsbudsjettet for 2004. spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget orienteres 3. «kan overføres» tilføyes bevilgningen under kap. om fordelingen i forbindelse med nysalderingen av stats- 1580 Bygg utenfor husleieordningen post 70 Hoved- budsjettet for 2004. Kompensasjonen bevilges foreløpig stadsaksjonen i statsbudsjettet for 2004. ved å øke kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 157,5 mill. 4. «kan overføres» tilføyes bevilgningen under kap. kroner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, redu- 1581 Eiendommer til kongelige formål post 30 seres kap. 2309 med 157,5 mill. kroner. Ekstraordinært vedlikehold, Bygdø kongsgård, i stats- budsjettet for 2004. XIV 5. «overslagsbevilgning» tilføyes bevilgingen under Kap. 4115 Avgifter på matproduksjon kap. 1441 Statens forurensningstilsyn post 76 Refu- Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endringer i Stortingets sjonsordninger i statsbudsjettet for 2004. vedtak av 9. desember 2003 om avgifter på matproduk- sjon for budsjetterminen 2004: VIII Endring av kapittelbetegnelse § 1 nr. 10 skal lyde: Stortinget samtykker i at kap. 2415 i statsbudsjettet Avgift på importerte råvarer, unntatt fisk, med en sats for 2004 endrer betegnelse fra «SND, fiskeri- og andre på 1,43 pst. regionalpolitiske tiltak» til «Innovasjon Norge, fiskeri- og andre regionalpolitiske tiltak». § 1 nr. 11 skal lyde: Avgift på importerte ferdigvarer og halvfabrikata, IX unntatt fiskevarer, med en sats på 0,88 pst. Unntak fra bevilgningsreglementet § 4 Stortinget samtykker i at kap. 283 Meteorologisk in- stitutt får unntak fra bevilgningsreglementet § 4 fra 1. ja- § 1 ny nr. 12 skal lyde: nuar 2005. Avgift på importert fisk og fiskevarer med en sats på kr 15,90 pr. tonn. X Nettoføring av refusjoner XV Stortinget samtykker i at Helsedepartementet i 2004 Kap. 5536 post 72 Årsavgift kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 732 Re- Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endring i Stortingets gionale helseforetak post 80 Syketransport, refusjoner fra vedtak av 26. november 2003 om årsavgift for budsjett- helseforetakene av utgifter til syketransport. terminen 2004: XI Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter § 4 skal lyde: Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdeparte- Avgift som ikke er betalt innen forfall, forhøyes med mentet i 2004 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å: kr 250. For kjøretøy som nevnt i § 1 annet ledd, forhøyes 2004 18. juni – Voteringer 3579 avgiften med kr 50. Departementet kan gi forskrifter om om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for innkrevingen av tilleggsavgiften. 2004 ikke overstiger 270 000 kroner i 2004.

XVI XVII Kap. 5541 post 70 Forbruksavgift på elektrisk kraft Kap. 5548 post 70 Avgift på hydrofluorkarboner (HFK) Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endringer i Stortingets og perfluorkarboner (PFK) vedtak av 26. november 2003 om forbruksavgift på elek- Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endring i Stortingets trisk kraft for budsjetterminen 2004: vedtak av 26. november 2003 om avgift på hydrofluor- karboner (HFK) og perfluorkarboner (PFK) for budsjett- § 1 skal lyde: terminen 2004: Fra 1. juli 2004 skal det i henhold til lov 19. mai 1933 nr. 11 om særavgifter betales avgift til statskassen med § 3 bokstav g skal lyde: 9,67 øre pr. kWh på elektrisk kraft som leveres her i lan- Gjenvinnes. det. En redusert sats på 0,45 øre pr. kWh benyttes for leve- XVIII ring av kraft: Kap. 5700 post 71 og 72 Trygdeavgift og andre avgifter a) til industri, bergverk, produksjon av fjernvarme og ar- til folketrygden beidsmarkedsbedrifter som utøver industriproduk- Fra 1. juli 2004 gjøres følgende endring i Stortingets sjon. Den reduserte satsen omfatter elektrisk kraft som vedtak av 26. november 2003 om produktavgift til folke- benyttes i forbindelse med selve produksjonsproses- trygden for fiskeri-, hval- og selfangstnæringen for bud- sen, og sjetterminen 2004: b) i Finnmark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, II første punktum skal lyde: Skjervøy og Storfjord. Produktavgiften skal være 4,2 pst. for annet halvår Avgift skal også betales ved uttak av elektrisk kraft til 2004. eget bruk. Departementet kan gi forskrifter om nærmere av- XX grensning av avgiftsplikten. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake i statsbud- sjettet for 2005 med en detaljert gjennomgang av gjen- nomføringen av barnehagereformen når det gjelder det § 2 første ledd bokstav a og b skal lyde: totale økonomiske bildet av sektoren, innføringen av a) er produsert ved energigjenvinningsanlegg og leveres maksprisen, utbyggingstakten av nye barnehageplasser, direkte til sluttbruker, økonomisk likeverdig behandling av private og kommu- b) er produsert i aggregat med generator som har merke- nale barnehager, søskenmoderasjon, inntektsgradering ytelse mindre enn 100 kVA og leveres direkte til slutt- og barn med spesielle behov. bruker, Nåværende bokstav c – e blir stående. XXI Stortinget samtykker i at det spares inn til sammen § 2 første ledd nye bokstaver f – l skal lyde: 58,5 mill. kroner på departementenes drifts- og investe- f) brukes til kjemisk reduksjon eller i elektrolyse, metal- ringsutgifter (postene 1-49, unntatt post 24), samt på net- lurgiske og mineralogiske prosesser, tobudsjetterte virksomheter. Regjeringen gis fullmakt til g) leveres energiintensive foretak i treforedlingsindustri- å foreta den endelige fordelingen av beløpet. Innsparin- en som deltar i godkjent energieffektiviseringspro- gen spesifiseres på kapitler og poster, og Stortinget ori- gram. Fritaket gjelder kraft etter § 1 annet ledd bok- enteres om fordelingen i forbindelse med nysalderingen stav a, av budsjettet for 2004. Innsparingen tas foreløpig ved å h) leveres veksthusnæringen, redusere kap. 2309 Tilfeldige utgifter med 58,5 mill. kro- i) leveres til bruk i driften av verneverdige fartøy, muse- ner. Når beløpet er fordelt på kapitler og poster, tilbake- umsjernbaner eller tekniske anlegg og kulturelle kul- føres 58,5 mill. kroner til kap. 2309. turminner på museumssektoren, j) er produsert i mottrykksanlegg, XXII k) leveres husholdninger og offentlig forvaltning i Finn- Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbud- mark og følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, sjettet for 2005 komme med vurderinger av regelendrin- Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy ger som medfører at også ulønnet arbeid skal kunne tas og Storfjord, med i fradragsgrunnlaget i SkatteFUNN. l) leveres til andre enn husholdninger og offentlig for- valtning i Finnmark og følgende kommuner i Nord- XXIII Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nord- Stortinget ber Regjeringen sørge for at Sjøfartsdirek- reisa, Skjervøy og Storfjord, såfremt fordelen av frita- toratet gjeninnfører ordningen med gebyrfritak for verne- ket sammen med bagatellmessig støtte gitt i vedtak verdige fartøyer. 3580 18. juni – Ad endringer i Regjeringens sammensetning m.m. 2004

XXIV Votering i sak nr. 5 Stortinget ber Regjeringen videreføre autorisasjons- Komiteen hadde innstillet: ordningen for regnskapsførere med uendret organisering. Dokument nr. 8:64 (2003-2004) – forslag fra stor- Votering: tingsrepresentantene Øyvind Vaksdal, Øyvind Korsberg og Kenneth Svendsen om innføring av redusert avgift for Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. miljøbensin – vedlegges protokollen. Presidenten: Det vil så bli votert over innstillingen til XIX, hvor Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har vars- Votering: let at de ønsker å stemme imot. Komiteens innstilling bifaltes enstemmig Komiteen hadde innstillet: Votering i sak nr. 6 XIX Presidenten: Under debatten har Per Erik Monsen satt Stortinget slutter seg til de fremlagte retningslinjene fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget for bruk av ultralyd i svangerskapsomsorgen og viser til lyder: at følgende omfattes av retningslinjene for ultralydunder- «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om li- søkelser i den alminnelige svangerskapsomsorgen: kebehandling av ukepresse og dagspresse med hensyn – Rutineundersøkelser i uke 17-19. til merverdiavgift i forbindelse med budsjettet for – Ultralydundersøkelser på medisinske indikasjoner. 2005.» – Ultralydundersøkelser ut over dette har kvinner mu- Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn- lighet for både før og etter ordinær svangerskapsun- stillingen fra komiteen. dersøkelse, men en slik undersøkelse vil ikke være medisinskfaglig begrunnet og derfor ikke refusjons- Komiteen hadde innstillet: berettiget. Dokument nr. 8:73 (2003-2004) – forslag fra stor- Votering: tingsrepresentantene Per Erik Monsen, Gjermund Hage- sæter, Ulf Erik Knudsen og Karin S. Woldseth om like- Komiteens innstilling bifaltes med 60 mot 42 stemmer. behandling av ukepresse og dagspresse mht. merverdiav- (Voteringsutskrift kl. 15.06.28) gift – vedlegges protokollen.

Votering i sak nr. 3 Votering: Komiteen hadde innstillet: Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen Dokument nr. 8:51 (2003-2004) – forslag fra stor- med 84 mot 16 stemmer. tingsrepresentantene Øystein Djupedal, Heidi Grande (Voteringsutskrift kl. 15.08.11) Røys og Audun Lysbakken om tiltak mot arbeidsledighet – vedlegges protokollen. Presidenten: Det skulle være voteringene i sakene på dagens kart. Votering: Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. Ad endringer i Regjeringens sammensetning m.m. Presidenten: Før presidenten går over til neste sak, vil Votering i sak nr. 4 han lese opp en meddelelse fra Statsministerens kontor. Fra Statsministerens kontor foreligger følgende brev Komiteen hadde innstillet: til Stortinget, datert 18. juni 2004: Det første brevet lyder: Dokument nr. 8:59 (2003-2004) – forslag fra stor- «I statsråd for H.M. Kongen holdt på Oslo slott tingsrepresentantene Siv Jensen og Per Sandberg om 18. juni 2004 kl. 1100 er bestemt: strukturelle endringer for å øke den økonomiske veksten Statsråd Einar Steensnæs og Statsråd og redusere arbeidsledigheten – vedlegges protokollen. gis avskjed i nåde fra sine embeter som medlemmer av Kongens råd fra 18. juni 2004 kl. 14.00. Votering: Statssekretær Thorhild Widvey utnevnes til statsråd og overtar styret av Olje- og energidepartementet fra Komiteens innstilling bifaltes enstemmig. 18. juni kl. 14.00.

Trykt 7/7 2004 Forhandlinger i Stortinget nr. 238 2004 18. juni – Ad endringer i Regjeringens sammensetning m.m. 3581

Siviløkonom Knut Arild Hareide utnevnes til stats- informasjonsenheten i Sosialdepartementet og Tariff- råd og overtar styret av Miljøverndepartementet fra rettseksjonen i Kommunal- og regionaldepartementet 18. juni kl. 14.00. fra 18. juni 2004 kl. 14.00. Følgende statssekretærer gis avskjed i nåde fra Statsråd Ansgar Gabrielsen overtar styret av Helse- 18. juni 2004 kl. 14.00: departementet fra 18. juni 2004 kl. 14.00. Statsråd Ga- Statssekretær Eirik Lae Solberg, Arbeids- og admi- brielsen overtar fra samme tidspunkt ansvaret for å be- nistrasjonsdepartementet styre Seksjon for kommunalpolitikk, Seksjon for tje- Statssekretær Eldbjørg Thorsøe, Arbeids- og admi- nester og Seksjon for fellessaker i Sosialpolitisk avde- nistrasjonsdepartementet ling i Sosialdepartementet. Statssekretær Kristin Ravnanger, Helsedeparte- Statsråd Børge Brende overtar styret av Nærings- mentet og handelsdepartementet fra 18. juni 2004 kl. 14.00, Statssekretær Lars Jacob Hiim, Miljøverndeparte- med unntak av Seksjon for IT-sikkerhet og infrastruk- mentet tur og Seksjon for e-handel og informasjonsøkonomi i Statssekretær Oluf Ulseth, Nærings- og handelsde- Avdeling for IT-politikk og Seksjon for næringsrettet partementet offentlig konkurransepolitikk i Avdeling for nærings- Statssekretær Helle Hammer, Nærings- og handels- regulering og skipsfart. departementet Statsråd Morten Andreas Meyer får ansvaret for Statssekretær Øyvind Håbrekke, Olje- og energide- moderniseringssaker. Han fortsetter å bestyre de deler partementet av Arbeids- og administrasjonsdepartementet som Statssekretær Jan Otto Risebrobakken, Sosialdepar- ikke er overført til statsråd Dagfinn Høybråten. Stats- tementet råd Meyer overtar videre fra 18. juni 2004 kl. 14.00 an- Statssekretær Thorhild Widvey, Utenriksdeparte- svaret for å bestyre Seksjon for IT-sikkerhet og infra- mentet struktur og Seksjon for e-handel og informasjonsøko- Følgende utnevnes til statssekretærer fra 18. juni nomi i Avdeling for IT-politikk og Seksjon for næ- 2004 kl. 14.00: ringsrettet offentlig konkurransepolitikk i Avdeling Statssekretær Kristin Ravnanger for statsråd Dag- for næringsregulering og skipsfart i Nærings- og han- finn Høybråten delsdepartementet. Assisterende direktør Helge Eide for statsråd Dag- Statsråd Dagfinn Høybråten fratrer etter søknad fra finn Høybråten stilling som direktør for Rikstrygdeverket (trygdedi- Statssekretær Jan Otto Risebrobakken for statsråd rektør). Han omplasseres og stilles til rådighet for Ar- Ansgar Gabrielsen beids- og administrasjonsdepartementet for spesielle Politisk rådgiver Elisabeth Aspaker for statsråd oppdrag ut gjenstående del av åremålsperioden. Ansgar Gabrielsen For de statsråder og statssekretærer som er ansatt i Statssekretær Lars Jacob Hiim for statsråd Børge staten holdes stillingene åpne for dem så lenge de er Brende statsråder og statssekretærer. Dersom de er tilsatt i åre- Avdelingsdirektør Tone Skogen for statsråd Børge målsstilling, forskyves utløpet av åremålet med en pe- Brende riode tilsvarende den tid de har gjort tjeneste som stats- Statssekretær Eirik Lae Solberg for statsråd Morten råd eller statssekretær. Andreas Meyer Tone Skogen gis permisjon fra embetet som avde- Statssekretær Oluf Ulseth for statsråd Thorhild lingsdirektør i Olje- og energidepartementet for den tid Widvey hun innehar embetet som statssekretær i Nærings- og Statssekretær Øyvind Håbrekke for statsråd Knut handelsdepartementet. Olje- og energidepartementet Arild Hareide kan beslutte at hun ikke skal ha oppgaver som kommer Statssekretær Helle Hammer konstitueres som i et direkte rådgivningsforhold til politisk ledelse i en statssekretær for statsråd Per-Kristian Foss fra 18. juni periode på inntil 3 måneder etter fratreden som politi- 2004 kl. 14.00 og ut den tid statssekretær Kari Elisa- ker. beth Olrud Moen er innvilget fødselspermisjon.» Landbruksdepartementets navn endres til Land- Det andre brevet lyder: bruks- og matdepartementet, forkortet LMD. Endrin- «I statsråd for H.M. Kongen holdt på Oslo slott gen iverksettes fra det tidspunkt Statsministerens kon- 18. juni 2004 kl. 1100 er bestemt: tor bestemmer. Statsråd Dagfinn Høybråten overtar ansvaret for ar- Delegasjon til Landbruks- og matdepartementet til beids- og sosialsaker. Han gis ansvaret for å bestyre å foreta de endringer i forskrifter, avtaler, instrukser og Arbeidsmiljø- og sikkerhetsavdelingen, Arbeidsavde- bestemmelser som nødvendig følger av navneendrin- lingen og Inntektspolitisk stab i Arbeids- og adminis- gen. trasjonsdepartementet og Trygdeavdelingen, Admi- Fiskeridepartementet endrer navn til Fiskeri- og nistrasjons- og budsjettavdelingen, Seksjon for levekår kystdepartementet, forkortet FKD. Endringen iverk- og Seksjon for alkohol- og narkotikapolitikk i Sosial- settes fra det tidspunkt Statsministerens kontor be- politisk avdeling, Samordningsprosjektet, Statsråds- stemmer. seksjonen, Departementsrådens kontor og Presse- og

S 238 2003–2004 3582 18. juni – Referat 2004

Delegasjon til Fiskeri- og kystdepartementet til å Hall Arnøy om tiltak for å begrense bruken av do- foreta de endringer i forskrifter, avtaler, instrukser og pingmidler blant barn og unge (Dokument nr. 8:89 bestemmelser som nødvendig følger av navneendrin- (2003-2004)) gen.» 7. (257) Forslag fra stortingsrepresentantene Ola D. Presidenten foreslår at de refererte brevene vedlegges Gløtvold og Eli Sollied Øveraas om lovmessig å for- protokollen – og anser dette som vedtatt. by erverv, besittelse og bruk av dopingmidler (Doku- ment nr. 8:84 (2003-2004)) Enst.: Nr. 6 og 7 sendes justiskomiteen. Sak nr. 7 8. (258) Forslag fra stortingsrepresentantene May Referat Hansen og Inga Marte Thorkildsen om å innføre en ny avhørsmodell av barn som er utsatt for, eller er vit- 1. (251) Forslag fra Jørgen Kosmo, Inge Lønning, ne til en traumatisk krisesituasjon (Dokument Lodve Solholm, Ågot Valle, Odd Holten, Berit Brør- nr. 8:86 (2003-2004)) by og Carl I. Hagen om endringer i Grunnloven Enst.: Sendes justiskomiteen, som forelegger sitt §§ 20, 30, 86 og 87 og nye §§ 15 og 82 (Riksretten) utkast til innstilling for familie-, kultur- og adminis- (Dokument nr. 12:1 (2003-2004)) trasjonskomiteen til uttalelse før innstilling avgis. 2. (252) Forslag fra Jens Stoltenberg, Jørgen Kosmo, 9. (259) Forslag fra stortingsrepresentantene Ågot Val- Carl I. Hagen, Berit Brørby og Kjell Engebretsen om le og Siri Hall Arnøy om tiltak for å øke valgdeltakel- endringer i Grunnloven §§ 15 (ny), 20, 23, 82 (ny), sen (Dokument nr. 8:83 (2003-2004)) 86 og 87 med sikte på å innføre en ordning med opp- Enst.: Sendes kontroll- og konstitusjonskomiteen. løsningsrett og positiv parlamentarisme (investitur) 10. (260) Forslag fra stortingsrepresentantene Audun (Dokument nr. 12:2 (2003-2004)) Bjørlo Lysbakken, Åsa Elvik og Heikki Holmås om 3. (253) Forslag fra Siri Hall Arnøy, Heikki Holmås, aleneboende og aleneforsørgeres levekår, og mulige Audun Bjørlo Lysbakken og Ågot Valle om endring tiltak for å bedre disse (Dokument nr. 8:88 (2003- av § 50 i Grunnloven (stemmerettsalder 16 år ved 2004)) stortingsvalg) (Dokument nr. 12:3 (2003-2004)) Enst.: Sendes sosialkomiteen. Enst.: Forslagene nr. 1–3 blir under presidentens 11. (261) Forslag fra stortingsrepresentantene Kristin ansvar å bekjentgjøre ved trykken for å komme til av- Halvorsen, Øystein Djupedal og Kjetil Bjørklund om gjørelse på første, annet eller tredje storting etter nes- at Norge skal gå inn for våpenembargo og andre for- te valg. mer for sanksjoner mot Israel, og bidra til en interna- 4. (254) Forslag fra stortingsrepresentantene Per Sand- sjonal debatt om dette (Dokument nr. 8:87 (2003- berg, Torbjørn Andersen, Ulf Erik Knudsen, Øyvind 2004)) Vaksdal og Øyvind Korsberg om å begrense fylkes- Enst.: Sendes utenrikskomiteen. kommunens/fylkesmannens innsigelsesrett i kom- munale plan- og arealsaker, samt gjennomgang av Presidenten: Da gjenstår det for presidenten å takke klagetilgangen av politiske vedtak (Dokument alle medlemmer av Stortinget, Stortingets ansatte og også nr. 8:90 (2003-2004)) presselosjen for det samarbeidet som vi har hatt i innevæ- Enst.: Sendes energi- og miljøkomiteen. rende stortingssesjon. Det har vært interessant og utford- 5. (255) Forslag fra stortingsrepresentantene May rende, og Stortinget har gjort vedtak i de saker som er Hansen og Inga Marte Thorkildsen om opprettelse av framlagt for Stortinget. Jeg håper alle sammen vil få en krisesenter for barn i de fem barnevernsregionene god og flott sommerferie og holder seg friske og møter til (Dokument nr. 8:85 (2003-2004)) aktiv innsats den 30. september. Da skal vi behandle Enst.: Sendes familie-, kultur- og administrasjons- grunnlovsforslag, og da må alle møte! Takk for nå og god komiteen. ferie. 6. (256) Forslag fra stortingsrepresentantene , May Hansen, Sigbjørn Molvik og Siri

Møtet hevet kl. 15.20.

Trykt 7/7 2004