Innst. O. Nr. 69 (2003-2004) Innstilling Til Odelstinget Fra Finanskomiteen

Innst. O. nr. 69 (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen

Ot.prp. nr. 52 (2003-2004)

Innstilling fra finanskomiteen om lov om endrin- 1.2 Komiteens merknader ger i lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og Komiteen, medlemmene fra Arbei- finansoppdrag mv. (gjennomføring av forordning derpartiet, Ranveig Frøiland, Svein (EF) 2560/2001 om betalinger på tvers av lande- Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein grensene i euro (euroforordningen) m.m.) Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Han- Til Odelstinget sen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Vidar Ander- sen, Gjermund Hagesæter og lederen 1. PROPOSISJONENS HOVEDINNHOLD Siv Jensen, fra Sosialistisk Venstre- parti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo 1.1 Sammendrag Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Regjeringen fremmer i proposisjonen forslag om Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sør- gjennomføring av Europaparlaments- og Rådsfor- fonn og Bjørg Tørresdal, fra Senter- ordning (EF) nr. 2560/2001 om betalinger på tvers av partiet, Morten Lund, fra Venstre, May landegrensene i euro (euroforordningen). Forordnin- Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Stei- gen er inntatt i EØS-avtalen vedlegg XII. Forordnin- n a r B a s t e s e n , viser til sine respektive merknader gens hovedformål er å regulere gebyrer for betalinger under de enkelte punkter nedenfor. på tvers av landegrensene i valutaen euro. Forordnin- gen inneholder også bestemmelser om informasjonsplikt knyttet til gebyr for innenlandske og grense- 2. GJENNOMFØRING AV EUROFOR- kryssende betalinger, samt bestemmelser om innrap- ORDNINGEN porteringsplikt. Fordningen er inntatt som trykt ved- 2.1 Sammendrag legg til proposisjonen (uoffisiell oversettelse). Regjeringen fremmer også forslag om endring i 2.1.1 Bakgrunnen for lovforslaget sparebankloven og forretningsbankloven knyttet til Europaparlamentet og Rådet vedtok 19. desem- banksjefers adgang til å inneha verv i næringslivets ber 2001 forordning (EF) 2560/2001 om betalinger styrer. Forslaget innebærer at forbudet mot styreverv på tvers av landegrensene i euro (euroforordningen). i næringsvirksomhet bare gjelder i den grad nærings- Forordningen ble innlemmet i EØS-avtalen vedlegg virksomheten har et kundeforhold eller annet forret- XII nr. 3 ved EØS-komiteens beslutning 7. november ningsmessig forhold til banken. 2003 (beslutning 154/2003). Gjennomføringsfristen I tillegg til ovennevnte fremmer Regjeringen et for forordningen i norsk rett er 6. mai 2004. Stortin- forslag om å oppheve kravet om at medlemmer av get er forelagt spørsmålet om innlemmelse i EØS-av- sparebankenes forstanderskap må være bosatt i kom- talen i St.prp. nr. 44 (2003-2004) Om samtykke til munen. Endringen anses nødvendig som følge av godkjennelse av beslutning i EØS-komiteen nr. 154/ Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. 2003 av 7. november 2003 om innlemmelse i EØS- avtalen av forordning om betalinger på tvers av landegrensene i euro (euroforordningen). 2 Innst. O. nr. 69 – 2003-2004

2.1.2 Bakgrunnen for forordningen ter departementets vurdering oppfyller kredittilsyns- Direktiv 97/5/EF om pengeoverføringer på tvers loven kravene til sanksjoner som følger av forordnin- av landegrensene ble vedtatt av EU i 1997. Direktivet gen artikkel 7. gir bestemmelser for foretak som utfører betalings- Artikkel 8 er en revisjonsklausul som fastsetter at overføringer om informasjonsplikt og til hvilken tid Kommisjonen senest 1. juli 2004 skal fremlegge en betalingsoverføringer skal være utført. Videre inne- rapport om anvendelsen av forordningens bestem- holder direktivet bestemmelser om forbud mot at det melser. gjøres fradrag i det overførte beløp for kostnader hos Artikkel 9 første ledd regulerer ikrafttredelsen betalingsmottakeren. Direktivet er gjennomført i for EU-landene. EØS-komiteen fastsetter som nevnt norsk rett ved forskrift 2. juni 1999 nr. 719 om beta- gjennomføringsfristen for EFTA-statene. Gjennom- lingsoppdrag til og fra utlandet. føringsfristen for EFTA-statene er 6. mai 2004. Formålet med direktivet var å forbedre og effek- Etter forordningens artikkel 9 annet ledd kan tivisere tjenestene knyttet til grensekryssende penge- medlemsstater utenfor eurosonen beslutte å utvide overføringer. Direktivet inneholder imidlertid ingen forordningens anvendelsesområde til også å gjelde bestemmelser om kostnadene forbundet med slike den nasjonale valuta. overføringer. Formålet med forordning (EF) 2560/2001 er å 2.1.4 Valg av gjennomføringsform i norsk rett sikre at det indre marked fungerer tilfredsstillende, 2.1.4.1 DEPARTEMENTETS VURDERINGER samt å styrke tilliten til valutaen euro. Forordningen Forordninger må gjennomføres i norsk rett som fastsetter at gebyret for slike betalinger ikke kan være sådan, jf. EØS-avtalen artikkel 7 bokstav a). Et første høyere enn gebyr for betalinger i euro som foretas spørsmål er om forordningen bør gjennomføres ved innenfor en medlemsstat. Forordningen får anvendel- inkorporasjon (dvs. med en henvisning til forordnin- se på grensekryssende betalinger i form av grense- gen) eller ved transformasjon (dvs. at forordningen kryssende elektroniske betalingstransaksjoner, samt inntas i sin helhet som lov eller forskrift). I tråd med grensekryssende pengeoverføringer. Forordningen praksis ved gjennomføring av forordninger, foreslår regulerer ikke vekslingsgebyrer i forbindelse med departementet at euroforordningen gjennomføres overføringen. ved inkorporasjon. Det vises blant annet til at denne gjennomføringsformen vil sikre mest mulig korrekt 2.1.3 Nærmere om forordningens innhold og gjennomføring av denne forordningen i EØS-tilpas- forholdet til norsk rett set form. Artikkel 1 i forordningen angir formålet med be- Når det gjelder den nærmere utforming og plas- stemmelsene, samt anvendelsesområdet. sering av inkorporasjonsbestemmelsen, vises det til Artikkel 2 definerer de sentrale begrepene som er at verken finansieringsvirksomhetsloven eller finans- brukt i forordningen. avtaleloven synes å gi tilstrekkelig lovhjemmel til å Forordningens artikkel 3 gjelder gebyr for gren- gjennomføre forordningen. Spørsmålet er derfor i sekryssende elektroniske betalingstransaksjoner og hvilken lov inkorporasjon bør finne sted. Finan- grensekryssende pengeoverføringer, jf. artikkel 2 sieringsvirksomhetsloven gjelder finansieringsvirk- bokstav a) i) og ii). Grensekryssende sjekker, jf. ar- somhet og finansinstitusjoner. Lovens § 2-13 gir tikkel 2 bokstav a) iii) omfattes ikke. hjemmel til å ta gebyr for finansielle tjenester som Det er i artikkel 4 fastsatt bestemmelser om insti- betalingsoppdrag eller valutaveksling. Dette kan tale tusjonens informasjonsplikt i forhold til ulike typer for å gjennomføre forordningen i finansieringsvirk- av gebyrer. somhetsloven. Departementet har imidlertid kommet Grensekryssende sjekker omfattes også av artik- til at det synes mest naturlig å gi hjemmel til å gjen- kel 4. nomføre forordningen i finansavtaleloven, siden den- Artikkel 5 regulerer tiltak som skal gjøre det let- ne loven allerede regulerer betalingsoppdrag mv. Det tere for institusjonen å utføre grensekryssende beta- er en nær saklig sammenheng mellom de forhold som linger, ved at institusjonen kan kreve å få opplyst reguleres i forordningen og forhold som allerede re- kundens internasjonale bankkontonummer (IBAN) guleres i finansavtaleloven. I tillegg er som nevnt di- og institusjonens identifikasjonsnummer (BIC). rektiv 97/5/EF (som på mange måter er forløperen til For å gjøre det lettere for institusjonene å gjen- euroforordningen) gjennomført med hjemmel i den- nomføre grensekryssende betalinger, pålegger for- ne loven. ordningen i artikkel 6 EØS-statene å oppheve visse Departementet har videre vurdert hvorvidt gjen- forpliktelser i nasjonal lovgivning. nomføringen bør skje i lov eller forskrift. Dersom Av artikkel 7 i forordningen følger det at overhol- gjennomføringen skal skje i forskrift, vil brukerne delse av forordningens bestemmelser skal sikres av måtte ledes fra loven via en forskrift til forordningen. effektive, tilpassede og avskrekkende sanksjoner. Et- Dette vil gjøre rettsinformasjonen noe mer kompli- Innst. O. nr. 69 – 2003-2004 3 sert enn om loven gjennomfører forordningen direk- rere enn innenlandstransaksjoner i norske kroner. Et te. Departementet har derfor kommet til at det vil krav om likt gebyr for de to tjenestene kan derfor være mest hensiktsmessig å gjennomføre forordnin- medføre at bankene ikke kan ta priser som gjenspei- gen direkte i finansavtaleloven. ler de faktiske kostnadene. Ettersom de ulike banke- Etter forordningen artikkel 9 kan forordningen ne kan ha ulik mengde grensekryssende betalinger, også gjelde for den enkelte medlemsstats nasjonale vil dette igjen kunne føre til konkurransemessige valuta, dersom medlemsstaten gir Kommisjonen uheldige effekter. melding om dette. Så langt er det bare Sverige som Et av formålene med forordningen er å bidra til har meddelt at forordningen også skal gjøres gjelden- reduserte priser på grensekryssende betalinger i euro. de for svenske kroner. Det kan imidlertid tenkes at Den europeiske banknæringen etablerer nå et system flere medlemsstater vil gi forordningen virkning på som skal gi en mer effektiv gjennomføring av slike sin nasjonale valuta, særlig med tanke på utvidelsen grensekryssende transaksjoner i euro. Systemet vil av EU fra 1. mai 2004. Dersom en bestemmelse om videre redusere kostnadene ved overføringene. Med at forordningens bestemmelser også får virkning på hensyn til grensekryssende betalinger i norske kro- annen valuta enn euro blir plassert i loven, må det ner, finnes det ikke noe tilsvarende system. Selv om foretas lovendring dersom nye medlemsstater med- vi skulle la forordningen få virkning også for norske deler at forordningen får virkning på deres valuta. kroner, kan det på kort sikt ikke forventes mer effek- For å hindre dette, foreslår departementet at denne tive og billigere grensekryssende betalinger i norske delen av inkorporeringen foretas i forskrift, med kroner, rett og slett fordi det ikke finnes en infrastruk- hjemmel i inkorporeringsbestemmelsen i finansavta- tur som gjør dette mulig. På den annen side er det vik- leloven. tig å skape økonomiske incentiver som frembringer Departementet foreslår å plassere hjemmelsbe- endringer i gjeldende infrastruktur. stemmelsen i finansavtaleloven § 9 tredje ledd. Under henvisning til ovennevnte, mener departementet at det er lite hensiktsmessig i denne omgang å 2.1.5 Informasjon på sjekkhefter gjøre forordningen gjeldende for grensekryssende 2.1.5.1 DEPARTEMENTETS VURDERING betalinger i norske kroner. Effekten av å gjøre forordningen gjeldende for norske kroner er for usikker til Departementet er generelt av den oppfatning at at dette bør gjøres på det nåværende tidspunkt. De- opplysningsplikt om kostnader knyttet til bruk av en partementet vil imidlertid følge med i utviklingen i tjeneste vil være et positivt tiltak. Ettersom sjekker de aktuelle gebyrer, og vurdere tiltak - herunder å utstedt i norske kroner ikke er anvendelige i utlandet, gjøre forordningen gjeldende for norske kroner - der- anser departementet likevel at en slik opplysnings- som en ikke får en klar reduksjon i gebyrene innen ri- plikt ikke vil være relevant å innføre i Norge. Depar- melig tid. tementet foreslår derfor at det ikke fastsettes krav om tilleggsopplysninger i samsvar med forordningen ar- 2.1.7 Økonomiske og administrative tikkel 4 nr. 1 annet ledd. konsekvenser 2.1.6 Særlig om forordningen bør gis Det er et sentralt kriterium for deltakelse i infra- anvendelse for norske kroner struktur og systemer innenfor EU at norske banker er regulert i samsvar med reguleringen i EU-landene. 2.1.6.1 DEPARTEMENTETS VURDERING Gjennomføringen av forordningen i norsk rett åpner Innledningsvis bemerkes at forordningen kun re- for at norske banker kan delta i systemer som kan gi gulerer nivået på gebyrer mv. som knytter seg til mer effektiv gjennomføring av grensekryssende overføringer av euro og eventuelt overføring av nor- transaksjoner i euro. Dette kan gi grunnlag for redu- ske kroner over landegrensene, og ikke nivået på serte kostnader for bankene forbundet med slike eventuelle vekslingsgebyrer. Dette reduserer trolig grensekryssende betalinger i euro. Det kan dermed den praktiske betydningen av spørsmålet om forord- være en fordel for norske banker å være underlagt eu- ningen også skal gjøres gjeldende for norske kroner. roforordningen slik at de bedre kan konkurrere om Forordningen artikkel 4 krever imidlertid at veks- kunders grensekryssende betalingsoppdrag i euro. lingsgebyrer skal oppgis på forhånd. Prisen kundene må betale for slike transaksjoner for- Departementet er av den oppfatning at forordnin- ventes også å bli redusert som følge av regulering av gen ikke bør utvides til også å omfatte norske kroner. gebyrnivået. Departementet antar at den forventede Departementet viser i denne sammenheng til prinsip- kostnadsreduksjonen som følger av tilgangen til mer pet om at kunden skal betale for faktiske kostnader. effektive systemer gjør at innføring av regulering av Dette er et viktig prinsipp for å hindre kryssubsidie- gebyrnivået ikke vil føre til økt kryssubsidiering. ring. Grensekryssende betalinger i norske kroner må Alle norske banker kan allerede i dag identifise- antas å være mer ressurskrevende og dermed noe dy- res ved BIC (Bank Identifier Code) og alle konti ved 4 Innst. O. nr. 69 – 2003-2004 hjelp av IBAN (International Bank Account Num- lerede inneholder bestemmelser som gir slike unntak, ber). Dette innebærer at en del av det praktiske arbei- se sparebankloven § 19 annet ledd og forretnings- det som involverer den enkelte bank allerede er gjen- bankloven § 10 annet ledd. Det er derfor ikke hen- nomført, slik at det ikke gjenstår store kostnader for- siktsmessig å følge opp Banklovkommisjonens forbundet med slik omlegging. slag i sparebankloven og forretningsbankloven på dette punkt. 2.2 Komiteens merknader K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag. 3.1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser Den foreslåtte endringen i bestemmelsen om 3. BANKSJEFERS ADGANG TIL Å INNEHA banksjefers adgang til å inneha verv i næringslivets VERV I NÆRINGSLIVETS STYRER styrer antas ikke å ha økonomiske eller administrati- 3.1 Sammendrag ve konsekvenser. 3.1.1 Bakgrunn for forslaget 3.2 Komiteens merknader I Banklovkommisjonens utredning nr. 4, NOU K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag. 1998:14 Finansforetak mv., er det foreslått endringer i regelverket om finansforetakenes organer, herunder ledende ansattes adgang til å inneha styreverv i næ- 4. OPPHEVING AV BOSTEDSKRAVET ringslivet. FOR SPAREBANKERS FORSTANDER- Regjeringen fremmer forslag om endring av spa- SKAP rebankloven og forretningsbankloven for så vidt gjel- 4.1 Sammendrag der banksjefer og bestyrere av avdeling eller filial sin adgang til å inneha styreverv i næringslivet atskilt fra 4.1.1 Bakgrunn for forslaget de av forslagene fra Banklovkommisjonen som ennå EFTAs Overvåkningsorgan (ESA) tok i brev ikke er fremmet. 31. oktober 2001 opp spørsmålet om bostedskravet for medlemmer av sparebankenes forstanderskap et- 3.1.2 Departementets vurderinger ter sparebankloven § 8 sjette ledd er i samsvar med EØS-avtalen. Overvåkningsorganet ga uttrykk for at Departementet viser til at habilitetsbestemmelse- et slikt bostedskrav kan være diskriminerende og der- ne i forretningsbankloven og sparebankloven har en med i strid med EØS-avtalen. Regjeringen viser vi- viktig funksjon i forhold til å sørge for at bankvesenet dere til at et slikt bostedskrav ikke er foreslått videre- er uavhengig i forhold til øvrig næringsliv. Departe- ført av Banklovkommisjonen i NOU 1998:14. mentet er imidlertid av den oppfatning at Banklov- kommisjonens forslag ivaretar de hensyn som bør 4.1.2 Departementets vurderinger ivaretas, og foreslår derfor å endre forretningsbankloven og sparebankloven i tråd med kommisjonens På bakgrunn av henvendelsen fra ESA vurderer forslag. Departementet viser også til at en endring i departementet det slik at det er hensiktsmessig å tråd med forslaget vil kunne gjøre flere kvalifiserte fremme forslag om endring av bostedskravet i spare- personer tilgjengelige for styreverv. Spesielt vil den bankloven § 8 sjette ledd. Etter departementets syn kunne føre til økt rekruttering av kvinnelige styre- vil lovbestemmelsen etter omstendighetene kunne ha medlemmer, ettersom flere kvinner i dag innehar le- diskriminerende virkninger i strid med EØS-avtalen dende stillinger i bankene, og dermed har vært for- artikkel 4. På bakgrunn av utviklingen de senere år, hindret fra å ta styreverv i næringslivet. Eventuelle er ikke tilknytningen mellom lokalsamfunn og spare- interessekonflikter kan etter omstendighetene også banken av en slik art at det er naturlig å kreve - i lovs søkes regulert i bankens interne retningslinjer og den form - at det skal være lokal representasjon i bankens generelle oppfølgingen av disse. Det vises i den for- organer. Departementet anser endringen som ukon- bindelse også til habilitetsbestemmelsene i spare- troversiell, og foreslår derfor å endre sparebanklo- bankloven § 18 og forretningsbankloven § 17. vens bestemmelser slik at kravet om bosetting eller Banklovkommisjonens forslag er knyttet til fi- virke i kommunen i loven § 8 sjette ledd blir opphe- nansforetak generelt. Når det gjelder forslaget om å vet. gjøre unntak for stilling eller verv knyttet til virksom- het som banken midlertidig driver, og forslaget om å 4.1.3 Økonomiske og administrative gjøre unntak dersom forretningsforbindelsen er av konsekvenser begrenset betydning og styret i finansforetaket god- Den foreslåtte opphevingen av bostedskravet for kjenner vervet eller stillingen, viser departementet til sparebankers forstanderskap antas ikke å ha økono- at både sparebankloven og forretningsbankloven al- miske eller administrative konsekvenser. Innst. O. nr. 69 – 2003-2004 5

4.2 KOMITEENS MERKNADER gjelder som lov med de tilpasninger som følger av K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag. vedlegg XII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øv- rig. Departementet kan gi forskrift om at disse reg- lene også gjelder for annen valuta. 5. MERKNADER TIL DE ENKELTE BESTEMMELSER II 5.1 Sammendrag I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres Det vises til proposisjonen for merknader til de følgende endringer: enkelte bestemmelser. § 8 sjette ledd skal lyde: 5.2 Komiteens merknader Til medlemmer og varamedlemmer kan bare vel- Komiteen tar dette til orientering. ges myndige personer. § 19 første ledd skal lyde: 6. KOMITEENS TILRÅDING Ledende ansatt i en sparebank kan ikke være an- K o m i t e e n har for øvrig ingen merknader, vi- satt i eller medlem av styret i foretak som har et kun- ser til proposisjonen og rår Odelstinget til å gjøre deforhold til eller annet forretningsforhold til ban- slikt ken.

vedtak til lov III I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker om endringer i lov 25. juni 1999 nr. 46 om skal § 10 første ledd lyde: finansavtaler og finansoppdrag mv. (gjennomføring av forordning (EF) 2560/2001 om betalinger på tvers Ledende ansatt i en forretningsbank kan ikke av landegrensene i euro (euroforordningen) m.m.) være ansatt i eller medlem av styret i foretak som har et kundeforhold til eller annet forretningsforhold til I banken. I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag skal § 9 tredje ledd nye annet og tredje IV punktum lyde: Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. EØS-avtalen vedlegg XII nr. 3 (forordning (EF) Kongen kan gi overgangsregler. nr. 2560/2001) om grensekryssende betalinger i euro

Oslo, i finanskomiteen, den 29. april 2004

Siv Jensen Torbjørn Hansen leder ordfører