Innst. O. Nr. 7 (2003-2004) Innstilling Til Odelstinget Fra Finanskomiteen
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. O. nr. 7 (2003-2004) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen Ot.prp. nr. 107 (2002-2003) Innstilling fra finanskomiteen om lov om endrin- Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstre- ger i lov 17. juli 1992 nr. 99 om frivillig og tvungen parti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo gjeldsordning for privatpersoner (gjeldsord- Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra ningsloven) Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sør- fonn og Bjørg Tørresdal, fra Senter- partiet, Morten Lund, fra Venstre, May Til Odelstinget Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Stei- nar Bastesen, viser til sine merknader nedenfor under punkt 2.2. 1. INNLEDNING 1.1 Sammendrag Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag 2. NÆRMERE OM FORSLAGET til lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 99 om fri- 2.1 Sammendrag villig og tvungen gjeldsordning for privatpersoner Regjeringen foreslår en bestemmelse i gjeldsord- mv. (gjeldsordningsloven) ny § 4-12 tredje ledd. ningsloven som klargjør at alle offentlige krav, med I forbindelse med behandlingen av Ot.prp. nr. 99 unntak for bøter, kan nedsettes ved å godta et forslag (2001-2002) om endringer i gjeldsordningsloven mv. til en frivillig gjeldsordning, jf. forslaget til ny § 4-12 anmodet Stortinget ved vedtak av 13. desember 2002 tredje ledd. (vedtak nr. 182) Regjeringen om innen 1. juni 2003 å Utgangspunktet vil etter forslaget være at sam- komme tilbake med et forslag til lovregler som gir of- tykke kan gis av det organ som opptrer som kreditor fentlige kreditorer hjemmel til å godta forslag til fri- for kravet og som har meldt kravet i en gjeldsordning. villig gjeldsordning. Forslaget til ny § 4-12 tredje For enkelte krav kan det være hensiktsmessig å gjøre ledd i gjeldsordningsloven er ment å følge opp denne unntak fra dette. Dette kan gjøres ved administrative anmodningen fra Stortinget. retningslinjer eller lignende. Det ligger derfor ikke Forslaget innebærer at offentlige krav, med unn- noen begrensninger i forslaget med hensyn til hvilket tak for bøter, uten hinder av annen lov, forskrift eller offentlig organ som i tilfelle kan samtykke til at kra- enkeltvedtak kan nedsettes ved å godta et forslag til vet omfattes av gjeldsordningen. Innvendingene Sta- en frivillig gjeldsordning. tens innkrevingssentral hadde i høringsomgangen skulle dermed være ivaretatt. 1.2 Komiteens merknader Forslaget medfører ikke at offentlige organer på- Komiteen, medlemmene fra Arbei- legges en handleplikt. Manglende samtykke til en fri- derpartiet, Ranveig Frøiland, Svein villig ordning innebærer imidlertid aksept av forsla- Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein get, jf. gjeldsordningsloven § 4-11 tredje ledd, jf. før- Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra ste ledd. Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Han- Med offentlige krav siktes det til statlige, kom- sen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, munale og fylkeskommunale krav av offentligrettslig fra Fremskrittspartiet, Gjermund Ha- karakter. Bestemmelsen er ikke ment å omfatte krav gesæter, lederen Siv Jensen og Per det offentlige har som er av privatrettslig karakter. Ut 2 Innst. O. nr. 7 – 2003-2004 over kravene til forsvarlig økonomiforvaltning, antas ordninger. Forslaget til ny § 4-12 tredje ledd innebæ- det ikke å ligge noen begrensninger i adgangen for rer at offentlige krav, med unntak av bøter, kan offentlige organer til å samtykke til en frivillig ord- nedsettes ved en frivillig gjeldsordning både når dette ning for offentlige krav som er av privatrettslig ka- strider mot annen lov, forskrift eller enkeltvedtak, og rakter. Bestemmelsen er heller ikke ment å fravike når det ikke foreligger myndighet i særlovgivningen dekningsprivilegier offentlige krav har og som følger til å fravike en lovpålagt plikt til å inndrive hele kra- av gjeldsordningsloven, se gjeldsordningsloven § 4- vet. 8. Det kan reises tvil om slike beslutninger i noen Når det gjelder nedsettelse av bøter som ledd i en tilfeller vil kunne anses som enkeltvedtak etter for- frivillig gjeldsordning, har Justisdepartementet uttalt valtningsloven. I brev av 1. juli 2003 fra Justisdepar- følgende i brev av 1. juli 2003 til Finansdepartemen- tementet uttales blant annet følgende om denne pro- tet: blemstillingen: "Særlige spørsmål oppstår ved en frivillig gjelds- "Det må antas at en rekke av de offentlige krav ordning som kan innebære nedsettelse/ettergivelse av som omfattes av lovforslaget, i sin tid ble fastsatt ved bøter. Situasjonen er her annerledes enn ved tvungen enkeltvedtak. En beslutning fra kompetent offentlig gjeldsordning, der nedsettelse skjer ved rettens kjen- myndighet (i dette tilfellet det organ som opptrer som nelse etter § 5-4, og ikke ved samtykke fra kreditore- kreditor) om å akseptere at kravet reduseres, vil der- ne. for kunne være et enkeltvedtak etter forvaltningslo- Vi antar at ettergivelsen må anses som en form ven (fvl.) § 2 første ledd bokstav b. Også der fastset- for benådning. Kompetansen til å benåde bøter som telse av kravet i sin tid ikke var et enkeltvedtak - kra- er ilagt ved dom, ligger hos Kongen i statsråd, jf. vets størrelse fulgte f.eks. direkte av en forskrift - vil Grunnloven § 20, og kan ikke delegeres. Heller ikke en individuell korreksjon av kravet kunne være et en- kan det ved lov gjøres unntak fra kompetansereglene keltvedtak. Dette har iallfall betydning der vedkom- i Grunnloven § 20. Ettergivelse av bøter ilagt ved mende myndighet gir uttrykkelig samtykke til forsla- dom som ledd i en frivillig gjeldsordning må derfor get til gjeldsordning." trolig skje av Kongen i statsråd. Vi antar at dette er en upraktisk fremgangsmåte i praksis. Videre vil en slik Regjeringen finner ikke gode grunner for at for- fremgangsmåte kunne reise vanskelige spørsmål som valtningslovens saksbehandlingsregler vedrørende vi ikke har hatt anledning til å vurdere nærmere i den- enkeltvedtak skal komme til anvendelse i denne type ne omgangen, for eksempel om forholdet til den sub- saker der det offentlige, som en av flere kreditorer, sidiære fengselsstraffen. De beste grunner taler der- for for at det i § 4-12 tredje ledd gjøres unntak for bø- ser grunnlag for en frivillig gjeldsordning. Den priva- ter. Den prinsipielle forskjellen mellom bøter og te parten vil være interessert i en slik nedsettelse, og andre pengekrav kan også tale for et slikt unntak. vil følgelig ikke ha samme behov for forvaltningslo- Situasjonen er riktignok en noe annen for bøter vens rettssikkerhetsgarantier. Heller ikke avslag bør ilagt ved forelegg og ved forenklet forelegg. Siden være enkeltvedtak selv om rettssikkerhetshensyn disse bøtene ikke er ilagt ved dom, omfattes de ikke av Kongens enekompetanse etter Grunnloven § 20. I gjør seg sterkt gjeldende. Det passer best med gjelds- tillegg er det uttrykkelig regulert at henholdsvis ordningsprosessen at en da beveger seg over til spørs- "overordnet påtalemyndighet" og "påtalemyndighe- målet om tvungen gjeldsordning og ikke avventer ut- ten" kan oppheve et forelegg til gunst for den siktede, fallet av en forvaltningsklage. jf straffeprosessloven § 258, vegtrafikkloven § 31 b, fritids- og småbåtloven § 42 og tolloven § 68. Frem- I forslaget til § 4-12 nytt tredje ledd tredje punk- gangsmåten ved nedsettelse av boten som ledd i en tum foreslås det på denne bakgrunn å presisere at en gjeldsordning ville eventuelt måtte være at påtale- avgjørelse om at et forslag til en frivillig gjeldsord- myndigheten opphever forelegget eller det forenkle- ning skal godtas, ikke er å anse som enkeltvedtak et- de forelegget og utferdiger et nytt med en lavere bot. ter forvaltningsloven. Men det kan reises spørsmål ved hvor naturlig det er at påtalemyndigheten på denne måte omgjør en ilagt Regjeringen mener at det av hensyn til en forsvar- straff av hensyn til den bøtelagtes økonomi. Uansett lig økonomiforvaltning, kan være behov for å gi nær- vil det etter vårt syn være uheldig om man i forhold mere retningslinjer for hvordan statlige, kommunale til reglene om frivillig gjeldsordning skulle sondre og fylkeskommunale forvaltningsorganer skal be- mellom bøter ilagt ved dom på den ene siden og bøter ilagt ved forelegg eller forenklet forelegg på den an- handle krav i forhold til gjeldsordninger. Økonomire- dre." glementet for staten, fastsatt ved kongelig resolusjon 26. januar 1996, og de tilhørende Funksjonelle krav til Finansdepartementet er enig i Justisdepartemen- økonomiforvaltningen i staten, fastsatt av Finansde- tets vurdering, og Regjeringen foreslår at det gjøres partementet 24. oktober 1996 med endringer av unntak for bøter uavhengig av hvordan de er ilagt. 23. august 2001, inneholder bestemmelser om hvor- Normalt vil offentlige kreditorer ikke kunne fra- dan statlige forvaltningsorganer skal følge opp inn- vike en lovpålagt plikt til å inndrive hele kravet uten tektskrav. Finansdepartementet vil vurdere å ta inn at det foreligger særskilt hjemmel. Manglende hjem- nærmere retningslinjer for behandlingen av statlige mel har derfor i mange tilfeller hindret offentlige kre- krav i forhold til gjeldsordning i det omtalte regelver- ditorer fra å kunne gi samtykke til frivillige gjelds- ket. Departementet antar at også kommuner og fyl- Innst. O. nr. 7 – 2003-2004 3 keskommuner kan ha behov for å gi tilsvarende regler kale forhold, og at beløpet således kan være større el- og retningslinjer. Departementet mener imidlertid at ler mindre enn 85 pst. av minstepensjonen. det ikke er nødvendig å gi slike regler i forskrift. Regjeringen antar at forslaget ikke vil få økono- K o m i t e e n viser til at veiledende satser for miske og administrative konsekvenser av betydning. livsopphold under gjeldsordning