12. November 2000 I Folkets Hus, Oslo

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

12. November 2000 I Folkets Hus, Oslo V E D T A K S P R O T O K O L L fra Det norske Arbeiderpartis 58. ordinære landsmøte 9. – 12. november 2000 i Folkets Hus, Oslo. Torsdag 9. november 2000: SAK 1 – ÅPNING Landsmøtet startet kl 11.00. Landsmøtet åpnet med følgende kulturelt program: Gruppa "Baba Yaga" med Annbjørg Lien, feler, Bjørn Ole Rasch, tangenter, Roger Tallroth, gitarer, Rune Arnesen, perskusjon og Hans Fredrik Jacobsen, fløyter framførte forskjellige melodier. Thorbjørn Jagland takket de medvirkende og overrakte en langstilket rose til hver enkelt. Deretter framførte han følgende minnetale: Partifeller. Siden vi sist var samlet til landsmøte i Arbeiderpartiet, har flere av våre sosialdemokratiske venner i inn- og utland gått bort. Lørdag fikk vi meldingen om at stortingsrepresentant Anneliese Dørum er gått bort, etter kort tids sykeleie. Hun var inne i sin fjerde periode som fast representant for Akershus Arbeiderparti på Stortinget, og hadde bak seg nesten 30 år med aktiv politisk innsats. Hun var utdannet adjunkt, og det var mangel på barnehageplass for sønnene hennes som først gjorde at hun engasjerte seg i politikken. I 1971 ble hun medlem av Ullensaker herredstyre, og i 1975 ble hun medlem av Akershus fylkesting. Samtidig ble hun medlem av Arbeiderpartiets kvinnesekretariat, hvor hun ble nestleder i 1981. Anneliese var et varmt menneske, alltid i godt humør, og hun hadde alltid tid til å lytte på folk. Ved Anneliese Dørums bortgang har vi mistet en uredd og engasjert politiker. Ved Aase Lionæs sin bortgang har arbeiderbevegelsen mistet en av sine fremste kvinnelige pionerer. Hun var Arbeiderpartiets kvinnesekretær fra 1936 og medlem av sentralstyret. Senere ledet hun Kvinnebevegelsen fra 1945 til 1953. Hun var den første kvinne i finanskomiteen på Stortinget, første kvinne i Stortingets presidentskap, første kvinnelige medlem og senere leder av Nobelkomiteen, og blant de få kvinnene i FNs hovedforsamling de første årene. Aase var den første norske kvinnen som virkelig gjorde seg gjeldende innen økonomisk politikk og utenrikspolitikk. Hun kjempet utrettelig for kvinners rettigheter, og sto fremst i arbeidet for likelønn og for kvinners rett til å bestemme over egen kropp. F:\ARKIV\1.02\01\000319.DOC 1 Jack Fjeldstad har gått bort. Han fikk ord og tekster til å leve, han skapte gjenkjennelse, engasjement, og glede. Han bidro til at vi vokste litt som mennesker og ble sterkere som fellesskap. I sitt politiske virke var det kultur og kulturspørsmål som opptok han sterkest. Men han manglet ikke forståelse for at det materielle også var viktig for folk. Han visste hva forbedringer i boligstandard, arbeidsmiljø og velferdstilbud betydde. Hans engasjement i arbeiderbevegelsen varte livet ut. Han ble utnevnt til æresmedlem i Arbeiderpartiet i 1994. Med hans bortgang har vi mistet en som bidro med politisk innsikt, og med å legge en verdifull dimensjon til møter og arrangementer – men vi har framfor alt mistet en god venn. Togulykken på Rørosbanen i januar i år, rystet oss alle. I ulykken mistet vi en av våre unge politikere i Hedmark, Ole Edvard Bjørnstad. Ole Edvard ble bare 30 år, men hadde allerede gjort en stor innsats for både AUF og Arbeiderpartiet. Han var nestleder i Hovedutvalg for utdanning i fylket. Da han arbeidet på AUF sentralt var han særlig engasjert i arbeidet for lærlingene. Og han hadde ikke minst et internasjonalt engasjement og var en sterk talsmann for at Norge måtte leve opp til sine internasjonale forpliktelser; gi ly og beskyttelse for mennesker på flukt fra politisk forfølgelse, undertrykkelse og nød. Martin Hoff var en trofast stridsmann for Arbeiderbevegelsen, en som kjempet for de svakes interesser og for fred. Han var fylkessekretær i Hedmark i 17 år. Ved Oddvar Berrefjords bortgang har Arbeiderpartiet mistet en av sine beste venner og støttespillere. Den tidligere justisministeren, som i hele sitt arbeidsliv hadde store tunge samfunnsoppgaver, hadde alltid tid til også å gjøre oppgaver for Arbeiderpartiet. Tidligere stortingsrepresentant Osmund Faremo gikk bort i fjor. Faremo var sterkt engasjert i kampen mot nazismen og fryktet en oppblomstring av nazistiske ideer. I sitt informasjonsarbeid om nazismens grusomheter, trakk han linjene tilbake til sin tid som krigsfange i Tyskland fra 1943 til krigens slutt. La disse stå som representanter for alle de som hadde fortjent en lengre omtale. Elsa Rastad Bråten - tidligere redaktør i Arbeiderkvinnen, statssekretær, stortingsrepresentant og leder i Likestillingsrådet. Henrik Aasarød, tidligere sentralstyremedlem i Arbeiderpartiet, og leder av Norsk Sjømannsforbund. Tormod Jensen, pengeinnsamler for bevegelsen gjennom sin daglige ledelse i A-lotteriet. Arne Grøttum, tidligere 1. nestleder i Norsk Kommuneforbund, og medlem av sentralstyret. Æresmedlem Haldis Charlotte Johanne Havrøy; aktiv i kvinnesekretariatet i sekstiårene, deretter stortingsrepresentant og senere fylkessekretær i Hordaland Arbeiderparti. Tidligere stortingsrepresentant Lars Breie, leder for Riksrevisjonen i 28 år. Ingvald Granum. tidligere ordfører og rådmann i Krødsherad. Kjølv Egeland, tidligere rektor og Kirke- og undervisningsminister. F:\ARKIV\1.02\01\000319.DOC 2 Edvard M. Edvardsen, tidligere stortingsrepresentant fra Rogaland. Oskar Ingemann Øksnes, tidligere statssekretær og landbruksminister. Lars Bakken, tidligere ordfører i Alta, som også gjorde en stor innsats for idrettsbevegelsen. Steinar Fridtjof Dreyer, mangeårig kommunepolitiker og markant skikkelse både i Tromsø og Troms Arbeiderparti. Valter Gabrielsen, stortingsrepresentant fra Finnmark. Kjell Holler, industriminister i Gerhardsenregjeringen 1959-63. Gjennom disse som er nevnt, vil vi minnes alle fra arbeiderbevegelsen som har gått bort de siste to årene. Vi vil også minnes alle de som kjemper for de samme ideer og verdier i andre deler av verden, og som opplever en kamp under langt vanskeligere forhold enn her. La oss spesielt tenke på våre venner i våre søsterparti i Midtøsten, som hver dag kjenner frykten for hva morgendagen vil bringe. Vi tilhører en internasjonal bevegelse. Og sammen med våre venner i andre land skal vi fortsette kampen for frihet, for likhet og for solidaritet. La oss minnes alle med et øyeblikks stillhet. Forsamlingen sang "De unge slekter". Forsanger Vigdis Fossum og Erlend Rasmussen. Thorbjørn Jagland holdt deretter følgende åpningstale: Dette er det viktigste landsmøte jeg har ledet an i. Vi befinner oss i en vanskelig situasjon. Mye står på spill. Men vi må utnytte de muligheter som også finnes. Vi har et parti som alltid tar ansvar og som er på sitt beste når utfordringene er store. Vi har regjeringsmakt som gir mulighet til å iverksette viktige reformer. Vi har en statsminister som aldri ser mørkt på tingene og som vet hva som kreves av en leder. Jeg er helt sikker på at vi har et landsmøte som vil klargjøre linjene og som vil gi Jens det nødvendige grunnlag for å starte den lange valgkampen slik at han kan fortsette etter valget i 2001. Vi har skiftet statsministerkandidat midt i landsmøteperioden. Situasjonen ble uholdbar for partiet og meg. F:\ARKIV\1.02\01\000319.DOC 3 Jeg ble kritisert for at jeg gikk av som statsminister etter valget i 1997. Det ble hevdet så å si hver dag i to år at jeg skulle ha ventet til min regjering ble kastet i Stortinget eller selv stilt et kabinettspørsmål. Da hadde vi vært uten mulighet til å komme tilbake i regjeringsposisjon i denne stortingsperioden. For den saken som man blir felt på eller går av på i Stortinget, vil forfølge en i årevis. Dette vet Høyre, som gikk av på et kabinettspørsmål i 1986 og har siden ikke kommet seg igjen. Nå er vi tilbake. For meg har makt aldri vært et spørsmål om å få personlig makt. Mitt engasjement i politikken dreier seg om å bidra til at det parti jeg er medlem av, kan være i posisjon til å gjennomføre sine mål. Derfor var det jeg gjorde i februar ikke noe stort offer. Men jeg vil bli trist hvis ikke partiet klarer å samle seg slik at vi kan beholde den regjeringsmakten vi kunne ta tilbake. Hvis vi fortsetter å strides internt, vil vi spille regjeringsmakten over til høyresiden. Det vil være et stort offer. Jeg skal gjøre alt hva jeg kan - for at Jens Stoltenberg forblir statsminister. Han er den beste statsminister Norge kan få. Norge trenger en dynamisk leder i en tid full av dynamikk og forandring - og jeg skal bidra ved å gjøre mitt beste som partileder og utenriksminister, for et land som knapt tidligere har hatt større utfordring på dette området. Vi må klargjøre situasjonen. Den er at Høyre og Fremskrittspartiet kan få flertall på Stortinget. Da får Norge en annen politikk enn flertallet ønsker. For mange av dem som nå sier at de vil stemme på Frp, er ikke enig i Frp’s program. Jeg hører ikke noe sterkt krav om - nedskjæringer i den offentlige velferden - revolusjon i vårt skattesystem der de rike skal betale like mye skatt som de som tjener lite - dramatiske kutt i Norges bistand til utviklingslandene og FN. Det jeg hører, er at folk vil ha - mer velferd - mer rettferdighet - at de støtter en bred solidarisk utenrikspolitikk. Når så mange tror at disse målene kan bli realisert med stikk motsatt politikk, må det være noe galt med oss. Vi må bli flinkere til å lytte til folk og snakke med folk. F:\ARKIV\1.02\01\000319.DOC 4 I desember ifjor spurte vi folk i en statistisk undersøkelse om hvordan de synes utsagnet ”Er lydhøre og lyttende overfor folk” passer på Arbeiderpartiet. Bare 31% mente utsagnet var passende. Tilsvarende spørsmål ble stilt rett foran landsmøtet. Nå er det bare 22% som er enig. Dette er alvorlig. Særlig fordi det skjer i et klima der sosialdemokratisk rettferdighet og solidaritet skulle ha sterk klangbunn. Vi burde være de som klarte å fange opp den sterke og berettigede protest mot det som skjer blant de rikeste her i landet. I stedet blir en av landets rikeste populær på å selge billig bensin noen timer en kveld.
Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 119 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Frå Næringskomiteen
    Innst. S. nr. 119 (2003-2004) Innstilling til Stortinget frå næringskomiteen Dokument nr. 8:131 (2002-2003) Innstilling frå næringskomiteen om forslag fra stor- partiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Sol- tingsrepresentantene Bendiks H. Arnesen, Aud holm, frå Sosialistisk Venstreparti, Åsa Gaundal, Oddbjørg Ausdal Starrfelt, Asmund Elvik og Inge Ryan, frå Kristeleg Folke- Kristoffersen, Gunn Olsen og Reidar Sandal om en parti, Rigmor Andersen Eide og Olaf helhetlig kystpolitikk og kystsamfunnenes utfor- Gjedrem, og frå Senterpartiet, Odd Roger dringer Enoksen, viser til Dokument nr. 8:131 (2002-2003) om å be Regjeringa om å legge fram ei stortingsmel- ding om ein heilskapleg kystpolitikk og kystsamfunna Til Stortinget sine utfordringar. Komiteen vil peike på dei store ressursane som ligg langs kysten vår. Komiteen vil vidare peike på SAMANDRAG kva verdiar dette vil gje til landet om ein utnyttar dei på ein fornuftig og gjennomtenkt måte. Dei ressursane Kystpolitikk er den samlende politikken overfor hele som er fornybar må ein hauste på ein berekraftig måte, kyst-Norge. Den allmenne nasjonale politikken ligger i og ein må tenkje vel igjennom korleis ein utnyttar dei bunnen og er det aller viktigste også for kystområdene. ressursane som ikkje er fornybar. En del kystområder i landet har en positiv utvikling og Komiteen vil òg vise til at kystpolitikk er noko vekst, mens situasjonen i andre av våre kystsamfunn nå mykje meir enn fiskeripolitikk. Som dokumentet nem- er vanskelig, og samfunnene står overfor mange og ner så omhandlar det mykje meir, m.a. fiskeri, havbruk, store utfordringer framover. For å utnytte kystens store landbruk, skipsfart, samferdsel i vidaste forstand, olje, potensial må det satses på det eksisterende næringsliv, gass, reiseliv, mineralutvinning, offentleg tenesteyting, og det må etableres nye bedrifter for derigjennom å øke offentleg forvaltning og struktur, landskapsvern, og verdiskapingen i våre kystsamfunn.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 71 (1999-2000)
    Innst. S. nr. 71 (1999-2000) Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen og Thore Aksel Nistad om å be Regjeringen foreta nødvendige endringer slik at brøytebiler og utrykningskjøretøy unntas fra krav om piggdekkavgift Dokument nr. 8:11 (1999-2000) Til Stortinget SAMMENDRAG åpenbart for enhver at det er betydelig viktigere å tenke I Dokument nr. 8:11 (1999-2000) fremmer stortings- sikkerhet i forhold til utrykningskjøretøy enn på de representantene Anders Anundsen og Thore Aksel avgiftskronene som myndighetene betaler til seg selv. Nistad følgende forslag: Imidlertid tas utrykningskjøretøy med i forslaget for å være på den helt sikre siden. "Stortinget ber Regjeringen foreta de nødvendige endringer slik at brøytebiler og utrykningskjøretøy fri- tas fra avgift på piggdekk." KOMITEENS MERKNADER Som bakgrunn for forslaget blir det vist til at Sam- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- ferdselsdepartementet har tatt til orde for å innføre vir- partiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre kemidler som vil redusere bruken av piggdekk, særlig Myrli, Gunn Olsen, Ola Røtvei og Karl i store byområder. Departementet hevder at det forelig- Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Fremskritts- ger beregninger som viser at det vil være samfunns- partiet, Thore Aksel Nistad og Christop- økonomisk lønnsomt å redusere piggdekkbruken i de her Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, fire største byene. Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Forslagsstillerne viser til at en undersøkelse gjen- H øyre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen nomført av KNA vinteren 1999 viser at de som bruker O ddvard Nilsen, fra Senterpartiet, piggfrie vinterdekk er hyppigere involvert i ulykker Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Ven- enn de som bruker piggdekk.
    [Show full text]
  • Innst. 1 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Fullmaktskomiteen Om Fullmaktene
    Innst. 1 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra fullmaktskomiteen om fullmaktene Innstilling fra fullmaktskomiteen om fullmaktene – en fylkesvis oversikt som viser valglistenes stem- metall og fordelingen av distriktsmandatene (vedlegg 1.2), Til Stortinget – et sammendrag av riksvalgstyrets oppgjør (ved- legg 1.3), – en fylkesvis oversikt over valgte representanter Innledning og vararepresentanter ifølge fylkesvalgstyrenes Den forberedende fullmaktskomité som det 153. og riksvalgstyrets oppgjør (vedlegg 1.4), og storting valgte til å avgi foreløpig innstilling om full- – en statistisk oversikt over avgitte og forkastede maktene for stortingsrepresentantene og deres vara- stemmegivninger og stemmesedler ifølge tall fra representanter på det 154., 155., 156. og 157. stor- fylkesvalgstyrene (vedlegg 1.5). ting, la fram sin innstilling 29. september 2009. Da Stortinget trådte sammen 1. oktober 2009, ble Komiteens merknader følgende representanter valgt til medlemmer av full- K o m i t e e n viser til det som er uttalt i innstillin- maktskomiteen: Anders Anundsen, Bendiks H. gen fra den forberedende komité, og slutter seg til Arnesen, Elisabeth Aspaker, Peter Skovholt Gitmark, dens merknader. Trine Skei Grande, Gunnar Gundersen, Geir-Ketil Hansen, Sigvald Oppebøen Hansen, Line Henriette Komiteens tilråding Holten Hjemdal, Morten Høglund, Gerd Janne Kris- toffersen, Ulf Leirstein, Marit Nybakk, Dag Ole Tei- K o m i t e e n viser til det som er uttalt foran og til gen, Anne Tingelstad Wøien og Marianne Aasen. innstillingen fra den forberedende fullmaktskomité Komiteen valgte samme dag Bendiks H. Arnesen og rår Stortinget til å gjøre slikt som leder, Anders Anundsen som 1. nestleder og Eli- sabeth Aspaker som 2. nestleder. vedtak: Stortinget oversendte i sitt møte 1.
    [Show full text]
  • Strukturert 11
    Innst. S. nr. 11. (1998-99) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om svar på private forslag fra Stortinget og Odelstinget til Regjeringen 1. juli 1997 - 30. juni 1998. St.meld. nr. 54 (1997-98). Til Stortinget. SAMMENDRAG 4. Dokument nr. 8:20 (1997-98) - forslag fra repre- sentantene Jan Petersen, Kristin Krohn Devold og St.meld. nr. 54 (1997-98) fremmes under henvisning Trond Helleland behandlet i Stortinget 19. desem- til Stortingets forretningsorden § 12 annet ledd nr. 8 ber 1997 (Innst. S. nr. 53 20 (1997-98)) - bokstav g, som lyder: «Stortinget ber Regjeringen om innføring av Bingo- "(Komiteen skal gjennomgå og gi innstilling til Stor- Lotto for å styrke økonomien i lokalt frivillig kulturar- tinget om ...) beid». g) regjeringens årlige melding om behandlingen av private forslag som er vedtatt oversendt regjeringen til 5. Dokument nr. 8:41 (1997-98) - forslag fra repre- utredning og uttalelse." sentanten Anne Helen Rui behandlet i Stortinget I meldingen gis opplysninger om behandling av 5 28. april 1998 (Innst. S. nr. 142 (1997-98)) - forslag: 1. Dokument nr. 8:52 (1997-98) - forslag fra repre- «Stortinget ber Regjeringen om forbud mot varer og sentantene Grethe G. Fossum og Liv Marit Moland reklame som relaterer seg til narkotika.» behandlet i Stortinget 23. april 1998 (Innst. S. nr. 147 (1997-98), - «Stortinget ber Regjeringen om at angrefristloven KOMITEENS MERKNADER også skal gjelde kjøp og salg via Internett eller andre former for elektronisk handel.» Komiteen, medlemmene fra Arbeider- partiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, 2. Dokument nr. 8:33 (1997-98) - forslag fra repre- lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, sentantene Liv Marit Moland, Jon Olav Alstad og Karita Bekkemellem Orheim behandlet i Stortin- fra Fremskrittspartiet, Carl I.
    [Show full text]
  • Political Motives in Climate and Energy Policy
    A Service of Leibniz-Informationszentrum econstor Wirtschaft Leibniz Information Centre Make Your Publications Visible. zbw for Economics Bruvoll, Annegrete; Dalen, Hanne Marit; M.Larsen, Bodil Working Paper Political motives in climate and energy policy Discussion Papers, No. 721 Provided in Cooperation with: Research Department, Statistics Norway, Oslo Suggested Citation: Bruvoll, Annegrete; Dalen, Hanne Marit; M.Larsen, Bodil (2012) : Political motives in climate and energy policy, Discussion Papers, No. 721, Statistics Norway, Research Department, Oslo This Version is available at: http://hdl.handle.net/10419/192703 Standard-Nutzungsbedingungen: Terms of use: Die Dokumente auf EconStor dürfen zu eigenen wissenschaftlichen Documents in EconStor may be saved and copied for your Zwecken und zum Privatgebrauch gespeichert und kopiert werden. personal and scholarly purposes. Sie dürfen die Dokumente nicht für öffentliche oder kommerzielle You are not to copy documents for public or commercial Zwecke vervielfältigen, öffentlich ausstellen, öffentlich zugänglich purposes, to exhibit the documents publicly, to make them machen, vertreiben oder anderweitig nutzen. publicly available on the internet, or to distribute or otherwise use the documents in public. Sofern die Verfasser die Dokumente unter Open-Content-Lizenzen (insbesondere CC-Lizenzen) zur Verfügung gestellt haben sollten, If the documents have been made available under an Open gelten abweichend von diesen Nutzungsbedingungen die in der dort Content Licence (especially Creative Commons Licences), you genannten Lizenz gewährten Nutzungsrechte. may exercise further usage rights as specified in the indicated licence. www.econstor.eu Discussion Papers Statistics Norway Research department No. 721 • December 2012 Annegrete Bruvoll, Hanne Marit Dalen and Bodil M. Larsen Political motives in climate and energy policy Discussion Papers No.
    [Show full text]
  • Kari Lise Holmberg D Agsorden
    2005 4. mars – Dagsorden 1719 Møte fredag den 4. mars kl. 10 monsen oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): President: K a r i L i s e Ho l m b e r g «Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake med vurdering av bruk av skikkethetsvurde- Dagsorden (nr. 54): ring innenfor høyere utdanning.» 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 9. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig bruk av 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): reinbeiteressursene i Finnmark «Stortinget ber Regjeringen, etter at lovforslag på (Innst. S. nr. 111 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:12 grunnlag av Arbeidslivslovutvalgets utredning (NOU (2003-2004)) 2004:5) er stortingsbehandlet, legge fram sak med 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vurdering av behovet for egne bestemmelser i lov om vedrørende Riksrevisjonens undersøkelse av virk- universiteter og høyskoler om bruk av åremål og mid- somhetsstyringen ved universitetene lertidige ansettelser.» (Innst. S. nr. 119 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:3 10. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar (2004-2005)) 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): 3. Forslag fra stortingsrepresentant Rolf Reikvam på «Stortinget ber Regjeringen fremme sak på egnet vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet måte om omfanget av etter- og videreutdanningstil- oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. bud som gis ved universiteter og høyskoler, om kost- Innst. O. nr. 48): nader knyttet til tilbudene, hvordan disse finansieres, «Stortinget ber Regjeringen forberede forskrift til samt hva som er kostnadsfrie tilbud sett i forhold til universitets- og høyskoleloven som trekker grensene tilbud der det tas egenbetaling.» mellom tilbud som skal være gratis, og etterutdan- 11.
    [Show full text]
  • Oluf Langhelle WTO-Forhandlingene: Norske Fiskeri – Og Landbruksinteresser I Skyggen Av Utviklingslandene
    Ingen del av denne rapporten kan reproduseres i noen form uten skriftlig tillatelse fra Rogalandsforskning ©. RF – Rogalandsforskning. http://www.rf.no Oluf Langhelle WTO-forhandlingene: Norske fiskeri – og landbruksinteresser i skyggen av utviklingslandene RF Rapport 2005/088 Prosjektets tittel: Fiskerinæringen, landbruket og WTO- forhandlingene, fase II Oppdragsgiver: Norges forskningsråd Forskningsprogram: Marked og samfunn ISBN: 82-490-0358-6 Gradering: Åpen RF - Rogalandsforskning er sertifisert etter et kvalitetssystem basert på NS - EN ISO 9001 Ingen del av denne rapporten kan reproduseres i noen form uten skriftlig tillatelse fra Rogalandsforskning ©. Forord Denne rapporten utgjør sluttrapporten på et prosjekt som i realiteten tjuvstartet med deltakelse på WTOs ministerkonferanse i Seattle i 1999, men med formell prosjektstart i 2000. Fokus i første del av prosjektet - spenningen mellom fiskeri- og landbruksinteressene i de internasjonale forhandlingene i WTO – er videreført i denne rapporten. Første del av prosjektet ble avsluttet med en prosjektrapport (Langhelle, 2001). Den foregående rapporten kan med fordel ses i sammenheng med denne. Det har på mange måter vært et sammenhengende prosjekt i en fase to fra 2002. Rapportene skiller seg fra hverandre ved at denne rapporten i større grad har fokus på utviklingen i de internasjonale forhandlingene. Også denne rapporten har likevel ”to-nivå spill” som en sentral del av analyseverktøyet. Denne rapporten hadde ikke vært mulig å skrive uten omfattende hjelp og støtte fra en rekke institusjoner og personer. Norges forskningsråd har finansiert arbeidet med rapporten gjennom forskningsprogrammet Marked og samfunn. Utenriksdepartementet har stilt opp på intervjuer, forespørsler og vært behjelpelige med å sette oss i kontakt med andre lands delegasjoner. En spesiell takk går den norske delegasjonen i Genève som tok godt imot oss høsten 2004.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 157 S 2000-2001 2001
    Forhandlinger i Stortinget nr. 157 2001 21. mars – Muntlig spørretime 2339 Møte onsdag den 21. mars kl. 10 Det er bred enighet om at det er nødvendig med refor- mer i petroleumssektoren for å øke verdiskapingen, slik President: Hans J. Rø sjorde at vi kan få mer ut av Nordsjøen. Nå er imidlertid norsk politikk så fragmentert at det er sterkt ønskelig å bygge Dagsorden (nr. 66): bred enighet som kan stå seg. 1. Spørretime Jeg har forstått det slik at også statsministeren har - muntlig spørretime ønsket å få til en bred enighet mellom flere partier, men - ordinær spørretime (nr.17) det synes nå plutselig å være oppgitt fra Arbeiderpartiets 2. Referat side. Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvorfor har han Presidenten: Den innkalte vararepresentanten for nå gitt opp sin idé om at vi bør få en bred enighet om pe- Vest-Agder fylke, Anne Berit Andersen, har tatt sete. troleumspolitikken? Statsminister Jens Stoltenberg: Mitt og Regjerin- Valg av settepresident gens hovedmål med den omleggingen av det statlige eier- Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en skapet som vi har lagt fram for Stortinget, har dels vært å settepresident for Stortingets møte i dag – og anser det få til en bedre og mer effektiv forvaltning av olje- og som vedtatt. gassressursene på norsk sokkel. Derfor mener vi at noe Presidenten ber om forslag på settepresident. bør forvaltes mer aktivt av selskapene, og det har vi fore- slått. Men i tillegg har det vært å sikre statens, felles- Carl I. Hagen (Frp): Jeg tillater meg å foreslå Per skapets, inntekter, fordi dette er inntekter som vi bruker Ove Width.
    [Show full text]
  • (Nr. 97): 1. Innstilling Fra Kirke
    2002 12. juni – Forslag fra repr. Djupedal, Elvik, Reikvam og Vaggen Malvik 3041 om innføring av Teknologiavtalene Møte onsdag den 12. juni kl. 10 forholdet gjelder arbeidet med en bred, nasjonal strategi for teknologi og forskning, et arbeid som snart bør være President: Jø rgen Kosmo klart til presentasjon. Det andre forholdet dreier seg om EØS-avtalen; en innføring av teknologiavtaler eller lig- Dagsorden (nr. 97): nende ordninger vil være i strid med EØS-regelverket. 1. Innstilling fra kirke-, utdannings- og forsknings- Disse representantene peker også på at teknologiavta- komiteen om forslag fra stortingsrepresentantene ler nok var et egnet virkemiddel i tidligere utviklingsfa- Øystein Djupedal, Åsa Elvik, Rolf Reikvam og Ingvild ser på norsk kontinentalsokkel, men at dette trolig ikke er Vaggen Malvik om innføring av Teknologiavtalene et egnet virkemiddel i dagens situasjon og heller ikke for (Innst. S. nr. 222 (2001-2002), jf. Dokument fremtiden. Disse medlemmer understreker likevel betyd- nr. 8:103 (2001-2002)) ningen av satsing på forskning og utvikling for å utvikle 2. Innstilling fra justiskomiteen om fremtidig organise- norsk fagkompetanse innenfor petroleumsvirksomheten. ring av tinglysing i fast eiendom Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet støtter in- (Innst. S. nr. 221 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 13 tensjonen fra forslagsstillerne om å styrke petroleumsre- (2001-2002)) latert forskning og utvikling. Også disse medlemmene 3. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor- viser til at den totale innsatsen innenfor dette området er tingsrepresentant Jan Simonsen om tiltak for å be- lav sett i lys av de totale utfordringer norsk petroleums- grense bruk av kniv til å skade andre mennesker næring står overfor.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Strukturert 94 Tore
    Innst. S. nr. 94. (1998-99) Innstilling fra samferdselskomiteen om samtykke til godkjenning av EØS-komiteens be- slutning nr. 91/98 av 25. september 1998 om endring av vedlegg XI i EØS-avtalen om telekommunikasjonstjenester. St.prp. nr. 12 (1998-99). Til Stortinget. Sammendrag Norsk lovgivning er i hovedsak i overensstemmelse Ved EØS-komiteens beslutning nr. 91/98 av 25. sep- med direktivet, men det er nødvendig med enkelte tember ble europaparlaments- og rådsdirektiv 97/67/ endringer. EF om felles regler for utvikling av et indre marked for Direktivet fastsetter for det første at brev som inne- posttjenester i Fellesskapet og forbedring av disse holder bøker, kataloger, aviser og tidsskrifter ikke skal tjenestenes kvalitet, tatt inn i EØS-avtalen. Regelver- gå inn under eneretten. Postloven har ikke denne avg- ket vil gå inn i EØS-avtalen vedlegg XI om telekom- rensning av begrepet. Videre inneholder direktivet en munikasjonstjenester. øvre vektgrense på 20 kg for universelle posttjenester. Det har særlig vært uenighet om graden av liberali- Postloven har en øvre vektgrense på 25 kg for sering av det indre marked for posttjenester, og resulta- landsdekkende postsendinger. tet ble at det vedtatte direktivet ikke medfører en Direktivet har også en vektgrense for brevpost i uni- omfattende liberalisering av postmarkedet. verselle posttjenester på 2 kg. Postloven har i dag ingen Formålet med direktivet er å skape felles ramme-bet- vektgrense for formidling av brevpost. ingelser for alle postoperatører i det indre marked og Forslag til gjennomføring av beslutningen i norsk sikre allmennheten landsdekkende tilbud av rett er forelagt Stortinget i en egen odelstingsproposis- grunnleggende posttjenester av god kvalitet og til jon fra Samferdselsdepartementet om endringer i post- rimelige priser.
    [Show full text]
  • 1999 3513 Møte Tirsdag Den 1. Juni Kl. 10 President
    1999 1. juni – Forslag fra repr. Gundersen og Simonsen om å sikre fri organisasjonsrett for arbeidstagere 3513 Møte tirsdag den 1. juni kl. 10 Tom Thoresen (A): Jeg foreslår Oddbjørg Ausdal Starrfelt. President: Kirsti Kolle Grøndahl Presidenten: Oddbjørg Ausdal Starrfelt er foreslått Dagsorden (nr. 98): som settepresident. – Andre forslag foreligger ikke, og 1. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor- Oddbjørg Ausdal Starrfelt anses enstemmig valgt som tingsrepresentantene Fridtjof Frank Gundersen og Jan Si- settepresident for dagens møte. monsen om å sikre fri organisasjonsrett for arbeidstagere (Innst. S. nr. 187 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:36 Sak nr. 1 (1998-99)) 2. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor- Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor- tingsrepresentant Steinar Bastesen om at det ved eta- tingsrepresentantene Fridtjof Frank Gundersen og Jan blering av asylmottak skal være en politisk behandling Simonsen om å sikre fri organisasjonsrett for arbeidsta- i det enkelte kommunestyre før etableringen skjer gere (Innst. S. nr. 187 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:36 (Innst. S. nr. 189 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:40 (1998-99)) (1998-99)) 3. Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra stor- Odd Eriksen (A) (ordfører for saken): La meg først tingsrepresentantene Lodve Solholm, Torbjørn Ander- få lov til å rette opp en feil i innstillingen på side 2, § 2, sen og Vidar Kleppe om å avvikle fylkeskommunen der den riktige ordlyden i § 2 skal være: som selvstendig forvaltningsnivå «Arbeidstager har full frihet til å stå tilsluttet den (Innst. S. nr. 188 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:43 fagforening han måtte ønske eller til å stå utenfor en- (1998-99)) hver fagforening».
    [Show full text]