Innst. S. Nr. 71 (1999-2000)
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Innst. S. nr. 71 (1999-2000) Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen og Thore Aksel Nistad om å be Regjeringen foreta nødvendige endringer slik at brøytebiler og utrykningskjøretøy unntas fra krav om piggdekkavgift Dokument nr. 8:11 (1999-2000) Til Stortinget SAMMENDRAG åpenbart for enhver at det er betydelig viktigere å tenke I Dokument nr. 8:11 (1999-2000) fremmer stortings- sikkerhet i forhold til utrykningskjøretøy enn på de representantene Anders Anundsen og Thore Aksel avgiftskronene som myndighetene betaler til seg selv. Nistad følgende forslag: Imidlertid tas utrykningskjøretøy med i forslaget for å være på den helt sikre siden. "Stortinget ber Regjeringen foreta de nødvendige endringer slik at brøytebiler og utrykningskjøretøy fri- tas fra avgift på piggdekk." KOMITEENS MERKNADER Som bakgrunn for forslaget blir det vist til at Sam- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- ferdselsdepartementet har tatt til orde for å innføre vir- partiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre kemidler som vil redusere bruken av piggdekk, særlig Myrli, Gunn Olsen, Ola Røtvei og Karl i store byområder. Departementet hevder at det forelig- Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Fremskritts- ger beregninger som viser at det vil være samfunns- partiet, Thore Aksel Nistad og Christop- økonomisk lønnsomt å redusere piggdekkbruken i de her Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, fire største byene. Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Forslagsstillerne viser til at en undersøkelse gjen- H øyre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen nomført av KNA vinteren 1999 viser at de som bruker O ddvard Nilsen, fra Senterpartiet, piggfrie vinterdekk er hyppigere involvert i ulykker Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Ven- enn de som bruker piggdekk. streparti, Inge Myrvoll, og fra Venstre, KNA ser det som ikke hensiktsmessig med gebyr på May Britt Vihovde, har innhentet følgende utta- bruk av piggdekk. Som svenske myndigheter, mener lelse fra Samferdselsdepartementet, datert 18. novem- KNA at det på vegen må være en betydelig andel biler ber 1999: med piggdekk for å rue opp snø og is på vegbanen. "Det vises til brev fra samferdselskomiteen av 3. I flere av landets storbyer er det likevel innført avgift november 1999, vedlagt kopi av dokument nr. 8:11 for bruk av piggdekk kommende vinter. Avgiften ram- (1999-2000). mer alle uavhengig av kjøretøytype og det er sannsyn- Samferdselsdepartementet har gjennom forskrift nr. lig at virkningen vil være en generell nedgang i bruken 437 om gebyr for bruk av piggdekk og tilleggsgebyr av 7. mai 1999 åpnet for at kommunene kan innføre en av piggdekk i storbyene. ordning med betaling av gebyr for bruk av piggdekk Avgiften på bruk av piggdekk rammer også brøytebi- innenfor gjeldende gebyrsone. Ordningen er vedtatt i ler og annet brøytende kjøretøy, noe som kan virke tråd med Stortingets forutsetninger i Innst. S. nr. 273 snodig. (1996-97), jf. St.meld. nr. 37 (1996-97) Norsk veg- og vegtrafikkplan samt lovgrunnlaget for piggdekkgebyr- Ifølge et oppslag i Dagbladet 11. oktober 1999 hev- ordninger i Innst. O. nr. 6 (1997-98), jf. Ot.prp. nr. 13 des det at også utrykningskjøretøy omfattes av avgifts- (1997-98). Til nå har Oslo kommune valgt å innføre plikten fordi det ikke gis dispensasjoner fra denne. Det ordningen med virkning fra 1. desember 1999.11.18 antas at dette må bero på en misforståelse og at det er Bakgrunnen for at det er åpnet adgang for å innføre 2Innst. S. nr. 71 - 1999-2000 piggdekkgebyr, er behovet for å kunne regulere helse- lig nødvendig at om lag 80 pst. av bilene bruker pigg- og trivselsulemper ved piggdekkbruk på en bedre frie dekk i de største byområdene i år 2002. måte. Høye konsentrasjoner av partikler kan utløse Flertallet ber departementet forberede innføring av negative helseeffekter i form av lunge- og luftveissyk- restriksjoner mot bruk av piggdekk fra høsten 1999, dommer. En viktig kilde er piggdekkenes slitasje av med mulighet til å revurdere tidspunktet for innfø- vegdekket og oppvirvling av dette støvet fra vegbanen ring dersom markedsutviklingen tilsier at en når i perioder med bar og tørr veg vinterstid. målet om 80 pst. piggfrie dekk i de store byene innen I arbeidet for å redusere miljøulempene knyttet til år 2002. bruk av piggdekk ble flere virkemidler vurdert; her- Flertallet vil understreke at bedret vintervedlike- under forbud og ulike avgiftsordninger. I St.meld. nr. hold er en nødvendig forutsetning for redusert pigg- 37 (1996-97) er det redegjort for disse virkemidlene. dekkbruk." Departementet foreslo i den sammenheng en pigg- Flertallet slutter seg til at nedgangen i piggbruken i dekkpolitikk basert på en lokal oblatordning. En av storbyområdene i utgangspunktet forsøkes oppnådd årsakene til at departementet ikke anbefalte en for- ved frivillighet. Dersom dette ikke lar seg gjøre, ved at budsløsning var bl.a. at et forbud ikke tar hensyn til målsettingen om anslagsvis 80 pst. piggfri andel i stor- bilistenes varierende behov for dekkutrustning avhen- byområdene i år 2002 oppnås, vil det bli nødvendig å gig av bosted og kjøremønster. Et forbud ville derfor ta i bruk lovhjemmelen. trolig måtte kombineres med dispensasjoner for flere Flertallet viser til at det for tida er en betydelig over- trafikantgrupper med særlig behov for piggdekk, hvil- gang fra piggdekk til piggfrie dekk i storbyområdene ket igjen ville kunne medføre omfattende saksbehand- og har videre merket seg at Statens vegvesen, Norges ling og betydelige administrative kostnader. Automobilforbund (NAF) og andre bilorganisasjoner Ordningen med Oslo kommune nå har innført inne- har iverksatt kampanjer for å få flere til å kjøre pigg- bærer at både brøytebiler og utrykningskjøretøy fort- fritt. Flertallet ser på dette arbeidet som særdeles posi- satt lovlig kan benytte piggdekk mot at det betales et tivt, og ber departementet støtte opp om arbeidet slik at gebyr for miljøulempen bruk av piggdekk medfører. Et en forsøker å unngå å ta lovhjemmelen i bruk ved at hovedprinsipp bak ordningen er da også at forurenser piggfriandelen i storbyene er 80 pst. i 2002. skal betale. Når ovennevnte forskrift ikke åpner for å Flertallet viser til behovet for økt vintervedlikehold i dispensere fra gebyrplikten, er dette fordi forurensnin- forbindelse med økt bruk av piggfrie dekk; også på det gen ved bruk av piggdekk vil være den samme uavhen- kommunale og fylkeskommunale vegnettet, hvor det gig av hvilket motiv eller behov som ligger bak den vil være påkrevet med en intensivert innsats i vinter- aktuelle bruken av piggdekk i hvert enkelt tilfelle. vedlikeholdet. Samferdselsdepartementet vil for øvrig påpeke at Stor- Flertallet forutsetter at departementet i nært samar- tinget tidligere er gjort kjent med at ordningen ville beid med de fire største bykommunene legger opp til kunne medføre økte kostnader for offentlige myndig- nødvendige tiltak for å bedre friksjonsforholdene på heters kjøretøy som av ulike grunner vil bruke pigg- kommunale veger i og omkring disse byene. dekk mot betaling, jf. Ot.prp. nr. 13 (1997-98). Flertallet slutter seg for øvrig til lovforslaget." Skal målet om å bedre byluften i de store byene nås, må miljøhensyn prioriteres. Etter Samferdselsdeparte- Disse medlemmer legger fortsatt dette til grunn. mentets oppfatning er det også viktig å holde fast ved Disse medlemmer er av den oppfatning at det prinsippet om at forurenser skal betale for den miljø- bør vises fleksibilitet i forhold til spesielle kjøretøy- ulempe forurensningen medfører. Et system med fritak fra gebyrplikten for ulike grupper kjørende vil ikke grupper med bruk av slike gebyrer. være i tråd med et slikt prinsipp. I tillegg vil det kunne Disse medlemmer vil derfor støtte forslaget om innebære vanskelige avveininger og økte administra- unntak fra gebyr på bruk av piggdekk for brøytebiler sjonskostnader." og utrykningskjøretøy, samt for funksjonshemmede med parkeringsbevis for forflytninghemmede. Komiteens medlemmer fra Arbeiderpar- tiet viser til Innst O. nr. 6 (1997-1998), hvor komite- Komiteens medlemmer fra Kristelig ens flertall uttalte: Folkeparti, Senterpartiet og Venstre viser "Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpar- til at departementet i sin uttalelse understreker at det tiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre Myrli, Gunn ikke er forbud mot bruk av piggdekk i noen del av lan- Olsen, Ola Røtvei og Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, fra det og fastholder det generelle prinsippet om at foru- Kristelig Folkeparti, Rigmor Kofoed-Larsen og Jan renser skal betale miljøkostnadene. Dette bør også Sahl, fra Senterpartiet, Jorunn Ringstad, fra Sosialis- gjelde ved bruk av piggdekk, og departementet ønsker tisk Venstreparti, Inge Myrvoll og fra Venstre, May Britt Vihovde, viser til Innst. S. nr. 273 (1996-1997) derfor ikke å innføre unntak fra piggdekkgebyret for hvor komiteens flertall uttalte følgende: brøyte- og utrykningskjøretøyer. D i s s e m e d l e m - "Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpar- mer stiller seg i utgangspunktet bak denne hovedrege- tiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre len, men mener det er grunn til å vurdere om det er hen- og Kristelig Folkeparti, er tilfreds med at departe- mentet i 1997 vil fremme forslag om nødvendig lov- siktsmessig å la kjøretøyer som av helt åpenbare hjemmel for å innføre oblatordninger for å få ned grunner ikke kjører piggfritt være underlagt denne for- piggdekkbruken i de største byområdene. Ettersom skriften. D i s s e m e d l e m m e r er imidlertid mer det i dag er en betydelig overgang til piggfrie dekk, bekymret for hensynet til bilister med funksjonshem- er flertallet enig i at landets bilister først skal få en ninger som gjør bilen til eneste mulige framkomstmid- sjanse til frivillig å gå over til piggfrie dekk. Depar- tementet må følge utviklingen i overgangen til pigg- del. Dersom disse i tillegg har vanskelig adkomst til frie dekk nøye. Flertallet viser til at for å følge opp hjem eller arbeid av en slik art at piggdekk er nødven- den nye forskriften til forurensningsloven, er det tro- dig for framkommeligheten, har de ingen mulighet til Innst. S. nr. 71 - 1999-2000 3 å velge bort gebyret ved andre transportløsninger.