DOCSLIB.ORG

Strukturert 5.Fm

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Strukturert 5.Fm Innst. S. nr. 5 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer Varamedlemmer: og varamedlemmer til Nordisk Råd For 1-7: 1. Gunn Olsen. 2. Sverre Myrli. 3. Signe Øye. 4. Inger Løite. 5. Tore Nordtun. 6. Gunn Karin Gjul. 7. Torny Pedersen. Til Stortinget For 8-12: 1. Hans Frode Kielland Asmyhr. 2. Kari Kjønaas Kjos. 3. Solveig Horne. 4. Henning Skumsvoll. 5. Vigdis Giltun. BAKGRUNN For 13-15: 1. Erna Solberg. 2. Øyvind Halleraker. 3. Artikkel 47 i samarbeidsavtalen av 23. mars 1962 Gunnar Gundersen. mellom Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige For 16-17: 1. May Hansen. 2. Magnar Lund Bergo. lyder: For 18: Bjørg Tørresdal. For 19: Inger S. Enger. "Rådet består av 87 valgte medlemmer, regjeringsre- For 20: Odd Einar Dørum. presentanter og representanter for Færøyenes og Grøn- lands landsstyrer og Ålands landskapsstyrelse. Valgkomiteen har mottatt forslag fra partigruppene Av medlemmene velger Danmarks folketing 16, Fin- til sammensetning av delegasjonen. lands riksdag 18, Islands allting 7, Norges storting og Sveriges riksdag hver 20 samt Færøyenes lagting og Grønlands og Ålands landsting hver 2. Videre velger KOMITEENS TILRÅDING hver forsamling et tilsvarende antall suppleanter. Under henvisning til foranstående innstiller valgko- Valg av medlemmer og suppleanter foretas årlig og gjelder for tiden inntil neste valg. Ved valgene skal for- miteen til Stortinget å gjøre følgende skjellige politiske meningsretninger gis representasjon i rådet. Bare medlemmer av den forsamling som har vedtak: foretatt valget kan være valgt medlem eller suppleant i rådet. Som medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd Regjeringene, landsstyrene og landskapsstyrelsen utpeker blant sine medlemmer det antall representanter velges for ett år: som de ønsker." Medlemmer: Forrige valg til rådet ble foretatt av Stortinget 1. Berit Brørby. 20. oktober 2005, jf. Innst. S. nr. 4 (2005-2006), og 2. Hill-Marta Solberg. delegasjonen fikk følgende sammensetning: 3. Asmund Kristoffersen. 4. Britt Hildeng. Medlemmer: Berit Brørby, Hill-Marta Solberg, 5. Sigrun Eng. Asmund Kristoffersen, Britt Hildeng, Sigrun Eng, Rei- 6. Reidar Sandal. dar Sandal, Bendiks H. Arnesen, Thore A. Nistad, Jan- 7. Bendiks H. Arnesen. Henrik Fredriksen, Siv Jensen, Karin S. Woldseth, Ib 8. Thore A. Nistad. Thomsen, Kari Lise Holmberg, Ivar Kristiansen, Inge 9. Jan-Henrik Fredriksen. Lønning, Rolf Reikvam, Inge Ryan, Dagfinn Høybrå- 10. Siv Jensen. ten, Dagfinn Sundsbø, Anne Margrethe Larsen. 11. Karin S. Woldseth. 12. Ib Thomsen. 2 Innst. S. nr. 5 – 2006-2007 13. Inge Lønning. 3. Solveig Horne. 14. Kari Lise Holmberg. 4. Henning Skumsvoll. 15. Ivar Kristiansen. 5. Vigdis Giltun. 16. Rolf Reikvam. 17. Inge Ryan. For nr. 13-15: 18. Dagfinn Høybråten. 1. Erna Solberg. 19. Dagfinn Sundsbø. 2. Øyvind Halleraker. 20. Anne Margrethe Larsen. 3. Gunnar Gundersen. Varamedlemmer: For nr. 16-17: For nr. 1-7: 1. May Hansen. 1. Gunn Olsen. 2. Magnar Lund Bergo. 2. Sverre Myrli. 3. Signe Øye. For nr. 18: 4. Inger Løite. Bjørg Tørresdal. 5. Tore Nordtun. 6. Gunn Karin Gjul. For nr. 19: 7. Torny Pedersen. Inger S. Enger. For nr. 8-12: For nr. 20: 1. Hans Frode Kielland Asmyhr. Odd Einar Dørum. 2. Kari Kjønaas Kjos. Oslo, i valgkomiteen, den 11. oktober 2006 Thorbjørn Jagland leder www.stortinget.no www.stortinget.no Lobo Media AS .
Load more

Recommended publications
  • Normering Av Stedsnavn I Skjæringspunktet Mellom Vedtaksorgan Og Grunneier
    Normering av stedsnavn i skjæringspunktet mellom vedtaksorgan og grunneier En analyse med bakgrunn i klagenemndas behandling av saker fra Midt-Norge i perioden 1992-2008. Illustrasjon: Ørjan Jensen Ingvil Nordland Masteroppgave i nordisk, særlig norsk, språkvitenskap Institutt for lingvistiske og nordiske studier Universitetet i Oslo, våren 2009 1 Bygdens folk har gitt min gård navn, og kaller jeg mig efter gården, er det sambygdingene som mitt navn skyldes. Vi kjenner jo gåten om navnet: ”eg hev det, du brukar det.” (Magnus Olsen 1934:10) 2 FORORD Etter to års studier ved Det juridiske fakultet ved Universitet i Oslo begynte jeg høsten 2003 å studere nordisk, særlig norsk, språkvitenskap på Blindern. På det tidspunktet så jeg ingen åpenbar link mellom rettsvitenskap og språkvitenskap. Det var derfor med stor forundring at jeg i første semester blei kjent med lov om stadnamn i forbindelse med innføringskurset i navnegransking. Denne kombinasjonen mellom juss og språk fatta straks min interesse, og våren 2004 meldte jeg meg på emnet ”Bruk, vern og forvaltning av namn”. Allerede dette semesteret bestemte jeg meg for at masteroppgava mi skulle handle om normering av stedsnavn. 21. oktober 2008 var det åpen høring i Stortingets famlie- og kulturkomité om et representantforslag som gjennom ei endring i lov om stadnamn ønsker å hindre at skrivemåten av et bruksnavn kan endres uten grunneiers samtykke. I pausen fikk jeg anledning til å snakke med komiteens medlem Trine Skei Grande. –Det er ikke mange som får masteroppgava si opp i Stortinget, sa hun da hun fikk vite om avhandlinga mi. Ettersom prosjektet har vært i tankene mine i så lang tid, oppleves det spesielt å levere oppgava akkurat nå som det synes å være politisk enighet om å utrede lov om stadnamn med tanke på ei endring som vil rokke ved sjølve grunnlaget for offentlig stedsnavnnormering.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 361 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Valgkomiteen
    Innst. S. nr. 361 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra valgkomiteen Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlem- Varamedlemmer: For Brørby: Reidar San- mer og varamedlemmer til den forberedende full- dal. For Kristoffersen: Signe Øye. For Arnesen: maktskomité Torny Pedersen. For Nybakk: Sigvald Oppebøen Hansen. For Sjøli: Ingjerd Schou. For Voie: Jan Olav Olsen. For Flåtten: Bent Høie. For Meling: Kari Lise Til Stortinget Holmberg. For Jensen: Per Sandberg. For Solholm: Carl I. Hagen. For Andersen: Heidi Grande Røys. For Reikvam: Geir-Ketil Hansen. For Molvær Grimstad: BAKGRUNN Åse Wisløff Nilsen. For Gløtvold: Inger S. Enger. Etter forretningsordenen § 23 skal Stortinget i siste samling i valgperioden, etter innstilling fra valg- Ved valget i Stortinget 16. juni 2005 ble Berit komiteen, innen sin midte velge en komité for forelø- Brørby valgt som komiteens leder og Sonja Irene pig prøving av fullmaktene til representanter og vara- Sjøli valgt som nestleder. representanter i det nye storting (forberedende full- Stortinget valgte 1. oktober 2005 en fullmaktsko- maktskomité). Det velges personlige varamedlem- mité med 16 medlemmer. Denne komiteen, som er mer til komiteens medlemmer. valgt for perioden 2005–2009, består av følgende Samtidig skal Stortinget også velge komiteens medlemmer: leder og nestleder. Antallet medlemmer i den forberedende full- Berit Brørby, leder. Lodve Solholm, første nestle- maktskomité var tidligere fastsatt til 15, men den der. Sonja Irene Sjøli, andre nestleder. Bendiks H. bestemmelsen er nå tatt ut slik at Stortinget kan fast- Arnesen. Svein Flåtten. Trine Skei Grande. Carl I. sette medlemstallet på fritt grunnlag. Stortinget valgte 16. juni 2005 følgende stor- Hagen. Siv Jensen. Asmund Kristoffersen.
    [Show full text]
  • 2005 798 Møte Tirsdag Den 13. Desember Kl. 10 President
    798 13. des. – Bevilgninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under 2005 Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet og Kunnskapsdepartementet Møte tirsdag den 13. desember kl. 10 Sak nr. 1 President: Thorbjørn Jagland Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Norges Banks representantskap Dagsorden (nr. 27): (Innst. S. nr. 48 (2005-2006)) 1. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer Presidenten: Ingen har bedt om ordet. og varamedlemmer til Norges Banks representant- (Votering, se side 841) skap (Innst. S. nr. 48 (2005-2006)) 2. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer Sak nr. 2 og varamedlemmer til Kringkastingsrådet (Innst. S. nr. 49 (2005-2006)) Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer 3. Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer og varamedlemmer til Kringkastingsrådet (Innst. S. nr. 49 og varamedlemmer til styret for pensjonsordningen (2005-2006)) for stortingsrepresentanter (Innst. S. nr. 50 (2005-2006)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. 4. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om bevilg- (Votering, se side 842) ninger på statsbudsjettet for 2006, kapitler under Barne- og likestillingsdepartementet, Kultur- og kirkedepar- tementet og Kunnskapsdepartementet (rammeom- Sak nr. 3 rådene 2 og 3) Innstilling fra valgkomiteen om valg av medlemmer (Budsjett-innst. S. nr. 2 (2005-2006), jf. St.prp. nr. 1 og varamedlemmer til styret for pensjonsordningen for (2005-2006) og St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005- stortingsrepresentanter (Innst. S. nr. 50 (2005-2006)) 2006)) 5. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om sam- tykke til godkjenning av avgjerd i EØS-komiteen Presidenten: Ingen har bedt om ordet. nr. 75/2005 om innlemming i EØS-avtala av avgjer- (Votering, se side 842) dene 845/2004/EF og 846/2004/EF om lenging av fellesskapet sitt program for audiovisuell industri (MEDIA Plus 2006) Sak nr.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 71 (1999-2000)
    Innst. S. nr. 71 (1999-2000) Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Anders Anundsen og Thore Aksel Nistad om å be Regjeringen foreta nødvendige endringer slik at brøytebiler og utrykningskjøretøy unntas fra krav om piggdekkavgift Dokument nr. 8:11 (1999-2000) Til Stortinget SAMMENDRAG åpenbart for enhver at det er betydelig viktigere å tenke I Dokument nr. 8:11 (1999-2000) fremmer stortings- sikkerhet i forhold til utrykningskjøretøy enn på de representantene Anders Anundsen og Thore Aksel avgiftskronene som myndighetene betaler til seg selv. Nistad følgende forslag: Imidlertid tas utrykningskjøretøy med i forslaget for å være på den helt sikre siden. "Stortinget ber Regjeringen foreta de nødvendige endringer slik at brøytebiler og utrykningskjøretøy fri- tas fra avgift på piggdekk." KOMITEENS MERKNADER Som bakgrunn for forslaget blir det vist til at Sam- Komiteen, medlemmene fra Arbeider- ferdselsdepartementet har tatt til orde for å innføre vir- partiet, Sigrun Eng, Eirin Faldet, Sverre kemidler som vil redusere bruken av piggdekk, særlig Myrli, Gunn Olsen, Ola Røtvei og Karl i store byområder. Departementet hevder at det forelig- Eirik Schjøtt-Pedersen, fra Fremskritts- ger beregninger som viser at det vil være samfunns- partiet, Thore Aksel Nistad og Christop- økonomisk lønnsomt å redusere piggdekkbruken i de her Stensaker, fra Kristelig Folkeparti, fire største byene. Rigmor Kofoed-Larsen og Jan Sahl, fra Forslagsstillerne viser til at en undersøkelse gjen- H øyre, Ellen Gjerpe Hansen og lederen nomført av KNA vinteren 1999 viser at de som bruker O ddvard Nilsen, fra Senterpartiet, piggfrie vinterdekk er hyppigere involvert i ulykker Jorunn Ringstad, fra Sosialistisk Ven- enn de som bruker piggdekk.
    [Show full text]
  • 2004 464 Møte Torsdag Den 27. Mai Kl. 11.20 President: B E R I T B R Ø
    464 27. mai – Endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven 2004 Møte torsdag den 27. mai kl. 11.20 Siri A. Meling (H) [11:18:56] (ordfører for saken): Regjeringen og et bredt flertall av partiene på Stortin- President: B e r i t B r ø r b y get har ved flere anledninger understreket betydningen av å stimulere til økt satsing på mikro-, mini- og små- Dagsorden (nr. 32): kraftverk, og det er flere grunner til dette. 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om Den ene årsaken er selvfølgelig det faktum at økt endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv kraftproduksjon bidrar til en styrket kraftbalanse. Selv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv. og om det ved denne type kraftverk er snakk om produksjon lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregulerin- av små kraftmengder for hvert enkelt kraftverk, er det al- ger likevel slik at disse samlet sett utgjør viktige bidrag til en (Innst. O. nr. 75 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 54 (2003- styrket kraftbalanse – det er ikke mange dagene siden vi 2004)) diskuterte St.meld. nr. 18, Om forsyningssikkerheten for 2. Referat strøm mv., hvor nettopp mål om økt produksjon ble un- derstreket. I Regjeringens tipunktsliste til tiltak for en bed- ret forsyningssikkerhet var nettopp en styrking av utbyg- Valg av settepresident ging av mini-, mikro- og småkraftverk et av tiltakene, Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en som også et bredt politisk flertall i Stortinget stilte seg settepresident for Odelstingets møter i dag og i morgen. bak.
    [Show full text]
  • Annaul Report
    1 Annual Report 2007 National Commission on the Status of Women 2 NCSW Annual Report 2007 is also available on the website www.ncsw.gov.pk For any further Information please contact: National Commission on the Status of Women House#39, Street# 56, Sector F-6/4, Islamabad, Pakistan Phone:+92-51-9224875 Fax:+92-51-9224877 Email: [email protected] 3 Contents Foreword About this report International Women’s Day Commemoration Discourses Launching of Research Reports Initiatives Visits of Foreign Delegates Commission’s Meetings Executive Committee’s Meetings Engagements of the Chair Media Coverage 4 5 Foreword Life is a blessing if it is afforded with equity and dignity. A life spent in anguish of inequity and indignity becomes a burden. Women continue to live a life full of strife, exploitation and inequity. This burden weighs over their aspirations. Women of Pakistan enjoy the equal status and a right to a life of dignity according to the Constitution and Islam. Contrarily, these two guarantee nothing much to the female citizens of Pakistan when it comes to equal rights. The majority of women still wait to be recognized as equal partners in life despite of all guarantees, and the responsibilities that they are entrusted with. Women suffer the vagaries of life more than men, and the society continues to treat them with indifference. National Commission on the Status of Women has an ambitious mandate to act as the conscience of the government by reviewing policies and laws and making recommendations thereof. Its most difficult task is to combat the indifference prevalent in the society at every level.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 80 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) Innhold Side Side 1. Proposisjonens hovedinnhold ........... 5 7.3.3 Østsamisk kultur ................................. 31 7.3.4 De ansattes representasjon i styret ...... 31 2. Bakgrunnen for lovforslaget ............. 6 7.3.5 Overføring av Fjelltjenesten til Statens naturoppsyn ............................ 31 3. Gjeldende rett .................................... 6 7.4 Kommentarer til Regjeringens lovforslag ............................................ 32 4. Noen hovedspørsmål .......................... 6 7.4.1 Til § 1 Lovens formål ......................... 32 4.1 Avgrensning av proposisjonen ............ 6 7.4.2 Til § 2 Lovens virkeområde ................ 33 4.2 Valg av hovedløsning .......................... 6 7.4.3 Til § 3 Forholdet til folkeretten ........... 33 4.3 Bruk av utmarksressursene i Finnmark 8 7.4.4 Til § 4 Sametingets retningslinjer for 4.4 Særlig om reindriften ........................... 9 endret bruk av utmark ......................... 34 4.5 Østsamenes stilling .............................. 9 7.4.5 Til § 5 Forholdet til bestående 4.6 Naturinngrep i samiske bruksområder . 9 rettigheter ............................................ 36 7.4.6 Til § 6 Finnmarkseiendommens 5. Om lovforslaget .................................. 9 rettsstilling ........................................... 37 5.1
    [Show full text]
  • Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 118 L (2009–2010) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om end- sende søknader og bistå søkeren i prosessen fram mot ringer i bidragsinnkrevingsloven og barnelova innkreving av bidraget. Videre åpner 2007-konven- (tilpasninger til Haag-konvensjonen av 2007) sjonen, i motsetning til konvensjonene av 1958 og 1973, for behandling av søknader om fastsettelse av bidrag fra andre land. Konvensjonen innebærer blant Til Stortinget annet en forpliktelse til å bistå andre medlemsstater med opplysninger om partenes navn og adresse og deres økonomiske forhold, selv om det foreløpig ikke 1. Sammendrag foreligger et krav om innkreving av bidrag. Slike opplysninger vil lette og forenkle fastsettingen av bi- 1.1 Proposisjonens hovedinnhold drag i den anmodende staten. De aktuelle opplysnin- Det vil i løpet av vårsesjonen 2010 bli lagt fram gene er underlagt taushetsplikt i henhold til arbeids- en proposisjon der regjeringen ber om Stortingets og velferdsforvaltningsloven § 7, og i punkt 3 i pro- samtykke til ratifikasjon av Haag-konvensjonen av posisjonen her foreslås det endringer i bidragsinnkre- 23. november 2007 om internasjonal innkreving av vingsloven § 2 og en ny § 83 a i barnelova for å legge underholdsbidrag til barn og andre former for under- til rette for å oppfylle opplysningsplikten til andre hold til familie. I den nevnte proposisjonen gjøres det lands sentralmyndigheter etter konvensjonen. rede for det nærmere innholdet av konvensjonen. I En nyvinning i 2007-konvensjonen er at private proposisjonen her tas opp forslag til lovendringer bidragsavtaler på visse vilkår kan anerkjennes og som er nødvendige eller ønskelige ved en tilslutning tvangsinnkreves på tvers av landegrensene.
    [Show full text]
  • Strukturert 159.Fm
    Innst. S. nr. 159 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument nr. 8:31 (2006-2007) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- Forslagsstillerne ber derfor om at Stortinget anmoder sentantforslag fra stortingsrepresentantene Olemic Regjeringen om å fremme forslag om hvordan omleg- Thommessen og Trine Skei Grande om omlegging ging av lisensinnbetalingen kan skje slik at hensynet til av lisensinnbetaling til Norsk rikskringkasting lisensbetalerne ivaretas og forholdene rundt lisensinn- (NRK) betalingen klargjøres. Forslagsstillerne ber om at føl- gende premisser legges til grunn ved utarbeidelsen av forslaget: Til Stortinget – Lisensbetaler skal ikke bli påført økte omkostnin- ger eller få svekket sine rettigheter. SAMMENDRAG – Omleggingen må være i tråd med god regnskaps- skikk og i overensstemmelse med berørte lover og Som en følge av at kringkastingsavgiften ble pålagt forskrifter. merverdiavgift, ble Norsk rikskringkasting (NRK) av – Lisensavgiften skal være i tråd med det beløp og ha Stortinget i budsjettproposisjonen for 2005-2006 bedt gyldighet for den periode som til enhver tid fastset- om å sørge for at periodene for innbetalingene skulle tes av Stortinget. følge kalenderåret. Forslagsstillerne viser i denne forbindelse til oppføl- Forslagsstillerne forutsetter at Regjeringen i sin saks- gingen av dette i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007). I fremstilling gir fyllestgjørende opplysninger om øko- den relevante merknaden i inneværende års budsjett- nomiske, administrative og formelle konsekvenser
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 7 (2008–2009) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 7 (2008–2009) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 7 (2007–2008) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport på forskning for å få frem nordisk spisskompetanse fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for på noen utvalgte områder. I april 2008 tok de nor- 2. halvår 2007–1. halvår 2008 diske statsministrene initiativet til et nordisk globali- seringsforum med representanter for næringsliv, forskning, utdannelse, innovasjon og frivillige orga- Til Stortinget nisasjoner. Formålet var å se på hvorledes de nor- diske landene kan styrke sin internasjonale konkur- ransekraft og samtidig beholde den nordiske vel- SAMMENDRAG ferdsmodellen. Nordisk Råd støtter dette initiativet, Nordisk Råd er en aktiv aktør i regionalt samar- men ønsker en sterkere parlamentarisk deltakelse og beid i Nordens nærområder som Vestnorden, forankring i fremtiden. Barentsregionen, Arktis og Østersjøregionen samt i Arbeidet med å fjerne hindringer mellom de nor- partnerskapet Den nordlige dimensjon. Samarbeidets diske landene har vært prioritert i 2007 og i 2008. mål er å øke fellesskapet mellom de nordiske landene Etter engasjement fra Nordisk Råds side har Minis- og deres befolkninger. Nordisk Råd utøver parlamen- terrådet tatt initiativet til et "Grensehinderforum" som skal identifisere hindringer for innbyggerne og tarisk kontroll overfor Nordisk Ministerråd og næringsliv, særlig når det gjelder arbeid og bosted i behandler og uttaler seg om de forslag som Minister- forskjellige land. Delegasjonen har fulgt opp dette rådet fremlegger for Rådet. For Nordisk Ministerråd arbeidet med møter med justisministeren og arbeids- fremmer Rådet forslag som regjeringene må ta stil- og integreringsministeren for å få fortgang i arbeidet ling til og rapportere tilbake om.
    [Show full text]
  • Innst. 326 S (2010–2011) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. 326 S (2010–2011) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument 8:111 S (2010–2011) Innstilling fra justiskomiteen om representantfor- Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, slag fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Trine Skei Grande, Anders B. Werp og Kjell Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johan- Ingolf Ropstad om endring av norske myndighe- sen, Åse Michaelsen og lederen Per ters håndtering av saker om barnebortføring Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Til Stortinget Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til repre- sentantforslag fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Trine Skei Grande, Anders B. Werp og Kjell 1. Sammendrag Ingolf Ropstad om endring av norske myndigheters håndtering av saker om barnebortføring. Stortingsrepresentantene Solveig Horne, Trine K o m i t e e n mener at det av hensyn til barnet er Skei Grande, Anders B. Werp og Kjell Ingolf Rop- viktig med tilgang til effektive virkemidler som kan stad fremmet 14. mars 2011 følgende forslag: påskynde retur av barnet. K o m i t e e n vil under- streke kompleksiteten i disse sakene og viktigheten «Stortinget ber regjeringen gjennomføre de nød- av et godt internasjonalt samarbeid. vendige tiltak som vil medføre at Komiteen vil vise til at norske myndigheter fører en aktiv politikk for å forhindre internasjonale – staten stanser innkreving på vegne av barnebort- barnebortføringer og arbeider aktivt for å bidra til en førere løsning på disse vanskelige sakene. K o m i t e e n – bidrag fra norsk forelder med foreldreansvar ikke viser til brev fra justisministeren av 8.
    [Show full text]
  • Overgrep Og Sexkjøp I Norsk Politikk Innhold
    Medieanalyse: Overgrep og sexkjøp i norsk politikk Innhold Innledning Side 3 Viktigste funn Side 4 Helge Solum Larsen Side 5 Henning Skumsvoll Side 7 Rune Øygard Side 9 Bård Hoksrud Side 11 Trond Birkedal Side13 Jan Birger Medhaug Side 15 Terje Søviknes Side 17 Medietrykk Side 19 Den aktuelle politikeren som kilde Side 20 Fokus – partiet eller politikeren? Side 21 Debattstoff om sakene Side 22 Mediekritikk Side 23 Ulik behandling utfra partitilhørighet? Side 24 Metodebeskrivelse Side 25 Innledning Denne medieanalysen er utført av Retriever Norge på oppdrag fra SKUP (Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse), som et bidrag til Skup-konferansen 2012. Retriever er Nordens ledende leverandør av nyhetsovervåkning, verktøy for redaksjonell research og medieanalyse. Selskapet er heleid av NTB og svenske TT. Medieanalysen tar for seg mediedekningen av seks overgrepssaker og én sexkjøpssak i norsk politikk de siste ti årene. For hver av sakene er et tidsrom på tre uker analysert. Perioden er de tre første ukene etter at hver av de involverte politikerne ble navngitt i mediene. 23 av landets toneangivende aviser utgjør kildegrunnlaget for analysen (se s. 25 for en mer utdypende metodebeskrivelse). Analysen tar for seg forhold som forskjell i medietrykk, anonymisering, i hvilken grad de involverte politikerne selv fikk komme til orde i mediene og flere andre forhold. En vesentlig problemstilling som belyses er hvorvidt det kan spores en forskjell i hvordan mediene har behandlet de ulike politikerne utfra partitilhørighet. Her er det imidlertid viktig å presisere at det er umulig å slå fast eller utelukke en slik tendens basert på en medieanalyse. Derimot kan analysen fungere som et underlag for en informert debatt omkring mediedekningen av denne typen sakskomplekser.
    [Show full text]