Innst. O. Nr. 67 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Finanskomiteen

Innst. O. nr. 67 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen

Ot.prp. nr. 39 (2004-2005)

Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre lover (evaluering av regnskapsloven)

Innhold

Side Side 1. Proposisjonens hovedinnhold ...... 5 3.4.1 Sammendrag ...... 32 1.1 Sammendrag ...... 5 3.4.2 Komiteens merknader ...... 32 1.2 Komiteens merknader ...... 8 3.5 Regnskapspliktige uten økonomisk formål ...... 32 2. Tilpasning av regnskapsloven til 3.5.1 Sammendrag ...... 32 internasjonale regnskapsstandarder ... 9 3.5.2 Komiteens merknader ...... 33 2.1 Innretning av regler om årsregnskap - 3.6 Opplysninger om lønn og annen modell for tilpasning til internasjonale godtgjørelse til ledende personer ...... 33 regnskapsstandarder ...... 9 3.6.1 Sammendrag ...... 33 2.1.1 Sammendrag ...... 9 3.6.2 Komiteens merknader ...... 37 2.1.2 Komiteens merknader ...... 13 3.7 Offentlighet og innsending av 2.2 Grunnleggende regnskapsprinsipper ...... 15 regnskap ...... 38 2.2.1 Sammendrag ...... 15 3.7.1 Sammendrag ...... 38 2.2.2 Komiteens merknader ...... 16 3.7.2 Komiteens merknader ...... 40 2.3 Vurderingsregler ...... 16 2.3.1 Sammendrag ...... 16 4. Organisering av standardsettende 2.3.2 Komiteens merknader ...... 18 organ ...... 40 2.4 Fremmed valuta i årsregnskapet ...... 20 4.1 Sammendrag ...... 40 2.4.1 Sammendrag ...... 20 4.2 Komiteens merknader ...... 41 2.4.2 Komiteens merknader ...... 21 2.5 Konsernregnskap ...... 21 5. Selskapsrettslige tilpasninger og 2.5.1 Sammendrag ...... 21 tilpasninger til offentlig rapportering 42 2.5.2 Komiteens merknader ...... 22 5.1 Selskapsrettslige tilpasninger ...... 42 2.6 Konserndannelse, fusjon og fisjon ...... 22 5.1.1 Sammendrag ...... 42 2.6.1 Sammendrag ...... 22 5.1.2 Komiteens merknader ...... 44 2.6.2 Komiteens merknader ...... 23 5.2 Tilpasninger til offentlig rapportering .... 44 2.7 Resultatregnskap, balanse og kontant- 5.2.1 Sammendrag ...... 44 strømoppstilling ...... 23 5.2.2 Komiteens merknader ...... 45 2.7.1 Sammendrag ...... 23 2.7.2 Komiteens merknader...... 24 6. Overgangsregler og ikrafttredelse ...... 45 2.8 Noteopplysninger ...... 24 6.1 Sammendrag ...... 45 2.8.1 Sammendrag ...... 24 6.2 Komiteens merknader ...... 45 2.8.2 Komiteens merknader ...... 25 7. Økonomiske og administrative konse- 3. Erfaringer med regnskapsloven - behov kvenser ...... 45 for endringer ...... 26 7.1 Sammendrag ...... 45 3.1 Forenklinger for små foretak ...... 26 7.2 Komiteens merknader ...... 46 3.1.1 Sammendrag ...... 26 3.1.2 Komiteens merknader ...... 29 8. Merknader til de enkelte bestemmelser 46 3.2 Regnskapsplikt ...... 29 8.1 Sammendrag ...... 46 3.2.1 Sammendrag ...... 29 8.2 Komiteens merknader ...... 46 3.2.2 Komiteens merknader ...... 31 3.3 Regnskapsåret ...... 32 9. Forslag fra mindretall ...... 46 3.3.1 Sammendrag ...... 32 3.3.2 Komiteens merknader ...... 32 10. Komiteens tilråding ...... 49 3.4 Krav til norsk språk ...... 32

Innst. O. nr. 67 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra finanskomiteen

Ot.prp. nr. 39 (2004-2005)

Innstilling fra finanskomiteen om lov om endrin- om å innføre IFRS som et felles grunnlag for finansi- ger i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. ell rapportering fra børsnoterte foretak i hele EØS- (regnskapsloven) og enkelte andre lover (evalue- området. Denne strategien omfatter også mulighet ring av regnskapsloven) for medlemsstatene for tilpasninger til IFRS for andre enn børsnoterte foretak. Strategiplanen er dels fulgt opp gjennom forordning (EF) nr. 1606/2002 om Til Odelstinget anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS-forordningen). Forordningen pålegger børs- 1. PROPOSISJONENS HOVEDINNHOLD noterte foretak å utarbeide konsernregnskap i samsvar med fullstendige IFRS slik disse regnskapsstan- 1.1 Sammendrag dardene er vedtatt i EU gjennom en egen godkjen- Innledning ningsprosedyre. Medlemsstatene kan videre kreve el- Departementet fremmer i proposisjonen forslag ler tillate at andre konsernregnskap og/eller selskaps- til endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover regnskap utarbeides i samsvar med IFRS-forordnin- som følger opp Stortingets vedtak 19. juni 1998 om å gen. Strategiplanen er videre fulgt opp gjennom be Regjeringen evaluere ny regnskapslov etter tre endringer i EUs regnskapsdirektiver slik at disse ikke regnskapsår, dvs. fra 2002. Forslaget legger til rette skal være til hinder for å tilpasse medlemsstatenes for forenklet anvendelse av de internasjonale regn- regnskapslovgivning til IFRS også utenfor IFRS-for- skapsstandardene International Financial Reporting ordningens område. IFRS-forordningen og endringe- Standards - IFRS - i andre regnskaper enn konsern- ne i regnskapsdirektivene er innlemmet i EØS-avta- regnskapene til børsnoterte foretak. Det fremmes len. også forslag på bakgrunn av en kartlegging av erfa- Lovregler til gjennomføring av IFRS-forordnin- ringene med regnskapsloven siden den trådte i kraft gen er fastsatt i samsvar med forslag fremmet i 1. januar 1999. Ot.prp. nr. 89 (2003-2004). Lovreglene tillater at Forslaget bygger på forslag fremmet av et lovut- også andre regnskapspliktige enn børsnoterte foretak valg oppnevnt av Regjeringen 7. juni 2002 for å gjen- utarbeider konsernregnskap i samsvar med forord- nomføre evalueringen av regnskapsloven (heretter ningen og tillater alle regnskapspliktige å utarbeide omtalt som Regnskapslovutvalget, lovutvalget eller selskapsregnskap i samsvar med forordningen. utvalget) og høringen av utvalgets utredning. Utval- I proposisjonen fremmes forslag om tilpasning til get avga sin endelige utredning 15. august 2003 i IFRS utenfor IFRS-forordningens område. Lovutval- NOU 2003:23 Evaluering av regnskapsloven. get foreslår å gjennomføre tilpasningen ved en rekke endringer i de enkelte bestemmelsene i regnskapslo- Tilpasning til internasjonale regnskapsstandarder ven. Utvalgets forslag innebærer på flere punkter en Det har skjedd en betydelig internasjonal utvik- plikt, og på enkelte andre områder en adgang, til å ling av sentral betydning for norsk regnskapslovgiv- følge IFRS-løsningene. Utvalget forutsetter en ytter- ning siden regnskapsloven ble vedtatt. Dette er særlig ligere tilnærming gjennom nye og endrede norske knyttet til gjennomføringen av EUs regnskapsstrategi regnskapsstandarder. For små foretak foreslås det ad- 6 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 gang, men ikke plikt, til å følge nye IFRS-tilpassede verken fullstendige eller forenklede IFRS. For små løsninger. foretak er det etter departementets vurdering uansett Høringsinstansene er samstemte i behovet for nødvendig å opprettholde muligheten til å følge enk- IFRS-tilpasning i Norge. Det har imidlertid blitt lere regnskapsregler. fremmet en rekke ulike syn på hvordan denne tilpas- Forslaget åpner ikke for enkeltvise valg av regn- ningen nærmere bør gjennomføres. Et klart flertall av skapsløsninger som er ulike i de to systemene. Etter høringsinstansene går inn for IFRS-tilpasning også departementets vurdering er dette nødvendig for å utenfor IFRS-forordningens område. I samsvar med ivareta hensynet til sammenlignbare regnskaper på utvalgets vurdering går disse inn for at det bør legges en forsvarlig måte. Modellen legger videre til rette til rette for å føre årsregnskap i samsvar med vurde- for løpende tilpasning av forskriftene om forenklet ringsprinsippene i IFRS uten å måtte oppfylle alle de anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder til omfattende opplysningskravene etter IFRS. endringer i IFRS. Slik løpende tilpasning vil ikke Flere høringsinstanser har gitt uttrykk for behov være praktisk mulig å gjennomføre ved endringer i for mer fleksibel tilpasning til IFRS enn foreslått av regnskapsloven. utvalget. Disse går inn for at det bør være valgfritt å Standardsetteren IASB (International Acco- følge nye IFRS-tilpassede regnskapsløsninger også unting Standards Board) er i ferd med å utvikle et sett for andre enn små foretak. Andre uttrykker på den an- internasjonale regnskapsstandarder tilpasset mindre nen side bekymring for at de valgmuligheter utvalget foretak ("SME-IFRS"). Departementet anser at disse foreslår, særlig for små foretak, vil svekke kvaliteten standardene kan være aktuelle å fastsette som for- på norsk regnskapsregulering ved at sammenlignbar- skrifter i medhold av den foreslåtte adgangen til å gi heten mellom norske regnskaper vil bli dårligere. forskrifter om forenklet anvendelse av internasjonale Flere høringsinstanser har påpekt at tilpasning gjen- regnskapsstandarder. Både framdriften og innholdet nom lovregulering vil gjøre det vanskelig å sikre til- av dette arbeidet er foreløpig usikker. Forslaget leg- pasning til løpende framtidige endringer i IFRS. ger derfor også til rette for å utvikle egne forskrifter Departementet har merket seg at lovutvalget og om forenkelt anvendelse av IFRS og til å gjøre sær- høringsinstansene mener det er behov for forenklet skilte tilpasninger innen rammen av EUs regnskaps- tilpasning til IFRS utenfor IFRS-forordningens om- direktiver. Departementet legger til grunn at det er råde. Departementet deler dette syn, blant annet ut fra hensiktsmessig at den norske standardsetteren, Norsk at andre regnskapspliktige enn børsnoterte foretak RegnskapsStiftelse, tar del i arbeidet med å utvikle bør ha en mindre kostnadskrevende mulighet til å til- forskrifter om forenklet anvendelse av IFRS. Dette passe seg internasjonale regnskapsstandarder enn å kan f.eks. gjøres ved at Norsk RegnskapsStiftelse følge IFRS-forordningen. Departementet legger vekt fastsetter regnskapsstandarder om forenklet anven- på at dette vil legge til rette for at andre foretak kan delse av IFRS og at disse stadfestes ved forskrifter i utarbeide regnskap etter de samme prinsipper som medhold av regnskapsloven. Dette vil tilsvare IFRS- børsnoterte foretak. forordningens system for godkjenning av regnskaps- Departementet anser imidlertid at de syn som har standarder fastsatt av IASB. framkommet i høringen, tilsier tilpasning til IFRS utenfor IFRS-forordningens område etter en annen Kartlegging av erfaringene med regnskapsloven modell enn den lovutvalget har foreslått. Departe- mentet foreslår at departementet skal kunne gi for- Lovutvalget inviterte en rekke berørte organisa- skrifter om forenklet anvendelse av internasjonale sjoner til å gi innspill om erfaringene med regnskaps- regnskapsstandarder. Forskriftene skal kunne gjøre loven siden den trådte i kraft 1. januar 1999 i en unntak fra de omfattende opplysningskravene som muntlig høring. Tilbakemeldingene i den muntlige følger av fullstendige IFRS. Forskriftene skal i særli- høringen og utvalgets vurderinger tyder på at regn- ge tilfeller også kunne tillate avvik fra regnskapsløs- skapsloven i all hovedsak har fungert tilfredsstillen- ningene (bestemmelsene om innregning og måling) i de. Samtidig viste denne kartleggingen behov for IFRS. endringer av regnskapsloven på enkelte punkter. Det- Som et alternativ skal de regnskapspliktige fort- te er fulgt opp i proposisjonen. satt ha adgang til å utarbeide konsern- og/eller selskapsregnskap i samsvar med gjeldende grunnleg- De enkelte lovforslagene gende regnskapsprinsipper og norsk god regnskaps- Departementet foreslår utvidet adgang til å føre skikk. For dette alternativet foreslås det kun tilpas- årsregnskapet i fremmed valuta. Etter forslaget kan ninger til IFRS innen rammen av de grunnleggende regnskapspliktige benytte sin funksjonelle valuta el- regnskapsprinsippene. Departementet mener, og hø- ler norske kroner som regnskapsvaluta både i kon- ringen har understreket, at tiden ennå ikke er moden sern- og selskapsregnskapet. Funksjonell valuta er for å kreve at andre enn børsnoterte foretak skal følge den valuta virksomheten i hovedsak er knyttet til. Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 7

Departementet foreslår å gjøre permanent over- sene om resultatregnskap, balanse og kontantstrøms- gangsordningen som tillater regnskapsmessig verdi- oppstilling. vurdering av datterselskap, tilknyttet selskap og fel- Departementet foreslår nye notekrav i tilknytning leskontrollert virksomhet etter kostmetoden i tillegg til forslagene om funksjonsinndelt oppstilling av re- til den såkalte egenkapitalmetoden. sultatregnskapet, endringer i konserndefinisjonen, I samsvar med den foreslåtte modellen for tilpas- forskjellig prinsippanvendelse i konsern og selskaps- ning til IFRS, foreslår departementet å oppheve den regnskap samt om fremmed valuta i årsregnskapet. nylig innførte adgangen etter regnskapsloven § 5-8 Det foreslås også visse andre justeringer i gjeldende til å vurdere andre finansielle instrumenter enn mar- notekrav, blant annet at opplysninger om endringer i kedsbaserte finansielle omløpsmidler til virkelig ver- egenkapitalen og egne aksjer kan gis i tilknytning til di i konsernregnskapet, og overføre den til forskrifte- balansen, i noter eller i en egen oppstilling av endrin- ne om forenklet anvendelse av IFRS. For de som velger i egenkapitalen. Det foreslås noe mindre omfat- ger å følge disse forskriftene, vil det i utgangspunktet tende krav for små foretak til å opplyse om aksjonæ- være plikt til å vurdere også slike finansielle instru- rer. menter til virkelig verdi både i konsern- og selskaps- Det foreslås detaljerte krav for børsnoterte fore- regnskapet. Plikten etter regnskapsloven § 5-8 til å tak og allmennaksjeselskaper til å gi spesifiserte no- vurdere markedsbaserte finansielle omløpsmidler til teopplysninger om ytelser til ledende personer. For- virkelig verdi videreføres med visse justeringer. slaget bygger på og oppfyller deler av opplysnings- Departementet foreslår at unntaket fra konsern- kravene i EU-kommisjonens rekommandasjon av regnskapsplikt for morselskap i underkonsern ikke 6. oktober 2004 om et passende regime for godtgjø- skal kunne anvendes av børsnotert foretak. ring av ledere i noterte selskaper. Det foreslås videre at andre enn små foretak skal bekrefte at de ikke har Departementet foreslår å justere konserndefini- hatt utgifter til lønn etc. til ledere dersom det ikke gis sjonen i regnskapsloven § 1-3 i samsvar med den in- noteopplysninger om det (negativ bekreftelse). ternasjonale regnskapsstandarden IAS 27. Justerin- gen gjelder unntakstilfeller der det kan påvises særli- Departementet foreslår visse justeringer i terskelverdier som angir regnskapsplikt for foreninger og ge forhold som tilsier at bestemmende innflytelse enkeltmannsforetak. Økonomiske foreninger likestil- ikke er til stede til tross for at den regnskapspliktige les med samvirkelag (samvirkeforetak) og får ikke eier aksjer som representerer flertallet av stemmene i regnskapsplikt før de har årlig salgsinntekter over to det andre foretaket. millioner kroner. Terskelverdier for antall ansatte Departementet foreslår at konsernregnskapet og presiseres til årsverk. Det foreslås egne bestemmelser selskapsregnskapet skal kunne utarbeides etter for- om at regnskapsplikt som beror på terskelverdier skjellige prinsipper. Det foreslås i tråd med dette å ikke inntrer før terskelverdiene er overskredet to år oppheve plikten for datterselskap som konsolideres på rad. Tilsvarende opphører ikke regnskapsplikten til å utarbeide selskapsregnskap etter samme prinsip- igjen før terskelverdiene er underskredet to år på rad. per som morselskapet. Departementet foreslår adgang til å ha avvikende Departementet foreslår å oppheve bestemmelse- regnskapsår uten å måtte søke om det for regnskaps- ne om såkalt kontinuitetsunntak ved konserndannelse pliktige som driver sesongmessig virksomhet. og fusjon. Disse krever at konserndannelse og fusjon Departementet foreslår adgang til å gi forskrift som er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige in- eller enkeltvedtak om at årsberetningen, på samme teresser skal regnskapsføres ved videreføring av ba- måte som årsregnskapet, skal kunne være på et annet lanseførte verdier (kontinuitet) i stedet for etter trans- språk enn norsk. aksjonsprinsippet (oppkjøpsmetoden). Departementet foreslår at regnskapspliktige uten Departementet foreslår at fisjon av små foretak, økonomisk vinning som formål skal kunne fravike på samme måte som ved fusjon mellom små foretak, bestemmelsene i regnskapsloven om grunnleggende skal kunne gjennomføres til kontinuitet, dvs. at eien- regnskapsprinsipper og oppstilling av resultatregn- deler og gjeld i de fisjonerte foretakene kan viderefø- skapet og balansen når det er i samsvar med god res til balanseførte verdier. regnskapsskikk for slike regnskapspliktige. Slik god Departementet foreslår en funksjonsinndelt opp- regnskapsskikk er forutsatt utfylt gjennom egne stillingsplan for resultatregnskapet. Etter forslaget regnskapsstandarder for regnskapspliktige uten øko- kan de regnskapspliktige velge å benytte denne nye nomisk vinning som formål. oppstillingsplanen eller den gjeldende artsinndelte Departementet foreslår visse endringer i reglene oppstillingsplanen. Departementet foreslår videre en om offentlighet og innsending av regnskap. Det fore- adgang til inndeling av balansen etter likviditet i ste- slås at begjæring om innsyn i regnskapsdokumenter det for inndelingen i anleggs- og omløpsmidler. Det hos den regnskapspliktige kan avslås dersom doku- foreslås også enkelte andre justeringer i bestemmel- mentene er tilgjengelige i Regnskapsregisteret. Det 8 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 foreslås at forsinkelsesgebyr ikke skal løpe i mer enn Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein 26 uker. Det foreslås at solidaransvar for forsinkel- Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra sesgebyr for styremedlemmer mv. skal kunne lempes Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Han- for den enkelte og at ansvaret for den enkelte er be- sen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, grenset til gebyr påløpt fram til vedkommende fra- fra Fremskrittspartiet, Gjermund Ha- trådte sitt verv. På grunn av utvidet adgang til å an- gesæter, lederen Siv Jensen og Per vende avvikende regnskapsår, foreslås det at forsin- Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstre- kelsesgebyr kan begynne å løpe 1. februar i tillegg til parti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo 1. august avhengig av når regnskapsåret avsluttes. Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Departementet foreslår adgang til å gi forskrifter Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sør- om forenklet omregning av inngående balanse ved fonn og Bjørg Tørresdal, fra Senter- endring av regnskapsprinsipp for regnskapspliktige partiet, Morten Lund, fra Venstre, May som ikke lenger følger forenklingene for små foretak. Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Stei- For regnskapspliktige som går over fra å følge be- n a r B a s t e s e n , viser til rettebrev 2. februar 2005 stemmelsene i regnskapsloven til å følge forskrifter fra finansministeren som er vedlagt innstillingen. om IFRS, vil det gjelde egne bestemmelser etter K o m i t e e n viser til at Regjeringens vurderinger og IFRS 1 om første gangs anvendelse av IFRS. Det forslag er nærmere omtalt nedenfor i denne innstillin- foreslås videre at omregning av inngående balanse gen og i Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) om lov om end- kan skje til dagskurs ved endring av regnskapsvaluta. ringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. Som varslet i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) fremmer (regnskapsloven) og enkelte andre lover (evaluering departementet forslag om selskapsrettslige tilpasnin- av regnskapsloven). ger og tilpasninger til offentlig rapportering av kon- K o m i t e e n viser videre til at det generelt kun er sekvenser av å tillate utarbeidelse av selskapsregn- sammendrag av Regjeringens vurderinger og forslag skap i samsvar med internasjonale regnskapsstandar- som er gjengitt nedenfor under de enkelte punkter. der. Departementet foreslår at andre urealiserte ge- Bakgrunnen for lovforslaget, gjeldende norsk rett, vinster enn de som skal resultatføres etter regnskaps- EØS-rett, internasjonale regnskapsstandarder, Regn- loven, ikke skal kunne deles ut til aksjonærene. skapslovutvalgets vurderinger og forslag, høringsut- Aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper som utar- talelser mv. knyttet til de enkelte vurderinger og for- beider selskapsregnskap i samsvar med internasjona- slag, er redegjort nærmere for i Ot.prp. nr. 39 (2004- le regnskapsstandarder, skal sette av slike gevinster 2005) om lov om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 til et fond for urealiserte gevinster som skal være om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte an- bundet egenkapital. I tilknytning til forslaget om å til- dre lover (evaluering av regnskapsloven). late funksjonsinndeling av resultatregnskapet fore- K o m i t e e n viser til at det har skjedd en betyde- slår departementet notekrav som skal ivareta statis- lig internasjonal utvikling på regnskapsområdet si- tikk- og kontrollmyndigheters behov for artsinndelt den regnskapsloven ble vedtatt. EUs regnskapsstrate- informasjon om driftskostnadene. Regnskapspliktige gi om å innføre IFRS som et felles grunnlag for finan- som utarbeider selskapsregnskap etter IFRS-forord- siell rapportering for børsnoterte foretak i hele EØS- ningen og samtidig benytter muligheten etter forord- området, medfører også muligheter for andre regn- ningen til ikke å stille opp resultatregnskapet eller ba- skapspliktige enn børsnoterte foretak for harmonise- lansen i samsvar med oppstillingsplanene i regn- ring med utviklingen på regnskapsområdet i EU. skapsloven, skal etter forslaget utarbeide en egen K o m i t e e n viser ellers til forslag fremmet i Ot.prp. oppstilling av resultatregnskapet og balansen etter nr. 89 (2003-2004), jf. Innst. O. nr. 17 (2004-2005) regnskapslovens regler til bruk for statistikk- og kon- om obligatorisk gjennomføring av fullstendig IFRS i trollmyndigheter. konsernregnskapene til børsnoterte foretak og valgfri Etter forslaget trer loven i kraft fra den tid Kon- gjennomføring i andre regnskaper. gen bestemmer. De enkelte deler av loven kan settes i kraft til ulik tid. Departementet legger opp til å sette K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- lovreglene i kraft raskt, i hovedsak med virkning for mene fra Sosialistisk Venstreparti, mener at en har- regnskapsåret 2005. Adgangen til forenklet anven- monisering på regnskapsområdet er viktig for en liten delse av internasjonale regnskapsstandarder i sel- åpen økonomi som den norske, med en omfattende skapsregnskapet kan ikke settes i kraft før nødvendi- samhandel over grensene. F l e r t a l l e t er positiv til ge endringer i skattelovgivningen er på plass. at IFRS gjøres tilgjengelig for norske selskaper, enten i forenklet eller i fullstendig form, og oppfatter 1.2 Komiteens merknader IFRS som en regnskapsstandard av høy kvalitet. Komiteen, medlemmene fra Arbei- F l e r t a l l e t viser til at Regnskapslovutvalget i derpartiet, Ranveig Frøiland, Svein NOU 2003:23 foreslo en rekke endringer i bestem- Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 9 melser i regnskapsloven, hvorav plikt til å følge for å bedre brukervennligheten. Eksempelvis er det i IFRS-løsninger på en del områder og adgang til å føl- de norske oversettelsene brukt ordet "måleregler" ge slike bestemmelser på andre områder. F l e r t a l - istedenfor "vurderingsregler" som er benyttet i regn- l e t deler Regjeringens oppfatning av at hensynet til skapsloven. sammenlignbare regnskaper begrenser muligheten for valgfrihet innenfor et regnskapsregelverk. Videre Komiteens medlemmer fra Sosialis- deler f l e r t a l l e t vurderingen av at tiden ennå ikke t i s k V e n s t r e p a r t i viser til sine merknader i er moden for å kreve at andre enn børsnoterte foretak Innst. O. nr. 17 (2004-2005). D i s s e m e d l e m m e r skal følge fullstendig eller forenklet IFRS. F l e r t a l - gikk her imot den altfor sterke grad av valgfrihet i ad- l e t støtter på denne bakgrunn hovedprinsippene i gangen til å avlegge regnskap etter ulike standarder Regjeringens forslag, med valgadgang for unoterte som Regjeringen la opp til. D i s s e m e d l e m m e r foretak til å enten følge fullstendig eller forenklet foreslo derfor at alle konsernregnskap skulle under- IFRS, eller fortsatt følge gjeldende regnskapsregler legges plikt til å følge IFRS-forordningen, mens sel- og god norsk regnskapsskikk. skapsregnskap fortsatt skulle avlegges i henhold til F l e r t a l l e t viser for øvrig til sine merknader den gjeldende regnskapsloven. D i s s e m e d l e m - nedenfor under de enkelte punkter. m e r understreker at det er uheldig at norsk nærings- liv og myndigheter skal forholde seg til ulike måter å Komiteens medlemmer fra Frem- avlegge regnskap for samme typer selskap. Dette vil s k r i t t s p a r t i e t viser til at stadig flere norske fore- føre til mindre oversiktlighet og større tilpasnings- tak forholder seg til utenlandske investorer og han- muligheter. D i s s e m e d l e m m e r står fortsatt på delspartnere. Det vil være en konkurransehindring sine forslag fra Innst. O. nr. 17 (2004-2005). om norske regnskaper må føres etter prinsipper som ikke er kjent eller forstått utenfor norske grenser. D i s s e m e d l e m m e r hadde foretrukket moderni- 2. TILPASNING AV REGNSKAPSLOVEN seringslinjen slik Evalueringsutvalget la opp til, og TIL INTERNASJONALE REGNSKAPS- finner det noe underlig at ikke departementet i større STANDARDER grad har fulgt opp utvalgets anbefaling. Fordi d i s s e 2.1 Innretning av regler om årsregnskap - m e d l e m m e r mener moderniseringslinjen, med modell for tilpasning til internasjonale valgfrihet tilrettelagt for tilpasning til IFRS er den regnskapsstandarder beste løsning, fremmer disse medlemmer for- 2.1.1 Sammendrag slag i tråd med dette syn, og går på et viktig område noe lenger enn utvalget ved å tillate verdsettelse til BEHOV FOR YTTERLIGERE TILPASNING TIL virkelig verdi dersom dette kan måles pålitelig. D i s - INTERNASJONALE REGNSKAPSSTANDARDER s e m e d l e m m e r viser til at det bare er Tyskland Departementet fremmet lovforslag til gjennom- som har tilsvarende oppskrivningsforbud som det føring av forordning (EF) nr. 1606/2002 om anven- som ble innført i Norge i 1998, og at en oppskriv- delse av internasjonale regnskapsstandarder (IFRS- ningsadgang vil øke informasjonsverdien i balansen. forordningen) i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004). Etter for- Disse medlemmer vil av kost/nytte-hensyn ordningen skal børsnoterte foretak avlegge konsern- opprettholde forenklede regler for små foretak. regnskap i samsvar med IFRS (slik disse standardene Slik Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) nå foreligger, vil er vedtatt i medhold av forordningen) fra 1. januar disse medlemmer advare mot at de grunnleg- 2005. Etter lovforslaget benyttes videre adgangen et- gende prinsippene i regnskapslovens kapittel 4 blir ter forordingen til å tillate anvendelse av vedtatte mer avvikende i forhold til internasjonale prinsipper IFRS også i konsernregnskapet til andre enn børsno- enn tidligere. D i s s e m e d l e m m e r mener videre terte foretak og i selskapsregnskapet. Utenfor IFRS- IFRS-regelverket er så omfattende at man ikke kan forordningens område er EØS-reglene om regnskap forvente at unoterte foretak uten videre vil følge dette (regnskapsdirektivene) endret slik at de i hovedsak fullt ut. Dersom man ønsker å tilby slike foretak en tillater men ikke krever tilpasning av nasjonale regn- mulighet for IFRS-tilpasning burde dette gjøres gjen- skapsregler til IFRS (se nærmere proposisjonens pkt. nom endringer av enkelte bestemmelser i norsk regn- 3.1.2). skapslovgivning. D i s s e m e d l e m m e r betrakter Utvalget og de høringsinstansene som har uttalt den flersporede løsningen Regjeringen nå legger opp seg om dette framhever også gjennomføring av til som et overgangsregime frem til en fullverdig for- IFRS-forordningen som sentral bakgrunn for å vur- enklet IFRS-løsning eventuelt foreligger. dere ytterligere tilpasninger av regnskapslovgivnin- Disse medlemmer mener for øvrig at depar- gen til de internasjonale regnskapsstandardene IFRS tementet bør påse at terminologien i de norske over- (tidligere IAS). Tilpasning utenfor forordningens settelser av IAS burde harmoniseres med lovverket område kan legge til rette for å føre regnskap i sam- 10 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 svar med vurderingsprinsippene i IFRS uten å måtte IFRS-løsninger i større grad eller fullt ut bør være oppfylle alle de omfattende opplysningskravene etter valgfrie også for andre enn små foretak. Dette gjelder IFRS. Med unntak av LO, går disse høringsinstanse- særlig pliktige avvik fra de grunnleggende regn- ne derfor inn for tilpasning til internasjonale regnskapsprinsippene i regnskapsloven. Andre mener at skapsstandarder også utenfor IFRS-forordningens hensynet til sammenlignbare regnskaper tilsier at det område. åpnes for færre valg i regnskapsføringen enn foreslått Departementet anser at det med den utviklingen av utvalget. Dette gjelder både høringsinstanser som som er beskrevet her er et særlig behov for ytterligere i hovedsak støtter utvalgets tilpasningsmodell og de tilpasning av norsk regnskapslovgivning til interna- som går inn for vesentlige avvik fra denne modellen. sjonale regnskapsstandarder også utenfor IFRS-for- Etter departementets vurdering viser høringen at ordningens område. Departementet mener at det vil det er vanskelig å balansere hensynet til full IFRS-til- være altfor byrdefullt å kreve at andre enn børsnoter- pasning og hensynet til sammenlignbare regnskaper te foretak skal følge alle regnskapsløsninger og opp- innen rammen av moderniseringslinjen. Dette har lysningskrav etter IFRS. Regnskapsregler som skal sammenheng med at moderniseringslinjen, i samsvar gjelde for alle regnskapspliktige må være enklere. med oppbyggingen av gjeldende bestemmelser i For små foretak tilsier en avveining av kostnader og regnskapsloven, legger opp til at valg av regnskaps- nytte flere avvik fra avanserte og omfattende krav et- løsninger kan gjøres enkeltvis. Økt valgadgang innen ter IFRS. regnskapsloven for å sikre adgang til full IFRS-til- Selv om utvalget og nær alle høringsinstansene er pasning, vil svekke det sentrale kvalitetskravet til samstemte i at det er behov for ytterligere tilpasning årsregnskap og god regnskapsregulering om sam- av regnskapsreglene til IFRS også utenfor IFRS-for- menlignbarhet. Utvalgets forslag innebærer en viss, ordningens område, viser høringen at det er ulike syn men ikke vesentlig økt valgadgang for andre enn små på hvordan en slik tilpasning nærmere bør gjennom- foretak. Dette gjelder i hvert fall hvis utvalgets for- føres. Dette omtales i det følgende. slag følges opp av standardsetting i samsvar med utvalgets forutsetning om utvikling av "IFRS-light"- HENSYNET TIL SAMMENLIGNBARE REGNSKAPER standarder. Departementet oppfatter imidlertid at det Utvalgets modell - moderniseringslinjen - inne- er et omfattende ønske blant høringsinstansene om bærer tilpasning av de enkelte bestemmelsene i regn- fortsatt å kunne utarbeide årsregnskap i samsvar med skapsloven for å sikre at disse ikke hindrer anvendel- gjeldende regnskapslov og god regnskapsskikk i til- se av IFRS, der gjeldende bestemmelser ikke åpner legg til å legge til rette for de som ønsker å tilpasse for full tilpasning til IFRS. På viktige punkter fore- seg IFRS. Flere har særskilt framhevet at årsregnska- slår utvalget at IFRS-løsningene skal være pliktige pet fortsatt bør kunne utarbeides i samsvar med gjel- for andre enn små foretak. Dette gjelder særlig avvik dende grunnleggende regnskapsprinsipper. fra sammenstillingsprinsippet som er nødvendige for Utvalget har lagt mindre vekt på hensynet til å oppfylle eiendels- og gjeldsdefinisjonene etter sammenlignbarhet mellom årsregnskap avlagt av IASBs rammeverk, resultatføring av estimatendring, små foretak, og forslaget innebærer til dels vesentlig vurdering og klassifisering av finansielle instrumen- økt adgang for de små foretakene til å velge mellom ter, vurdering av investeringseiendommer, regn- regnskapsløsninger. Departementet mener at sam- skapsføring av utgifter til egen forskning og utvik- menlignbarhet har stor vekt også for årsregnskapene ling, regnskapsføring av konserndannelse og fusjon til små foretak, og er enig med de høringsinstansene og resultatføring av negativ goodwill. For små fore- som mener at utvalgets forslag ikke i tilstrekkelig tak går utvalget gjennomgående inn for å tillate at grad tar hensyn til dette. Departementet legger vekt disse nye regnskapsløsningene skal være valgfrie. På på at forslagene om økt valgadgang for små foretak andre punkter går utvalget inn for at IFRS-løsningen ikke innebærer forenklinger for disse. Hensikten har skal være et alternativ til gjeldende løsning etter snarere vært å tillate gradvis tilpasning til internasjo- regnskapsloven. Dette gjelder særlig vurdering av så- nale regnskapsstandarder. Departementet mener at kalte biologiske eiendeler (eiendeler under vekst) til dette hensynet ikke kan forsvare en vesentlig svek- virkelig verdi, unnlatt avskrivning av goodwill og kelse av sammenlignbarheten mellom årsregnskape- regnskapsføring av investeringer i datterselskap, til- ne til små foretak. knyttet selskap og felleskontrollert virksomhet. Ut- Departementet mener at det ved denne evaluerin- valget foreslår å fortsatt forby oppskrivingsadgangen gen bør tas hensyn til fortsatt adgang til å utarbeide etter IFRS (IAS 16) samt fastere rammer for oppstil- årsregnskap i samsvar med gjeldende grunnleggende ling av resultatregnskapet og balansen enn det som regnskapsprinsipper og vurderingsregler innen ram- kreves etter IFRS (IAS 1). De forslagene som er men av disse også for andre enn små foretak. Etter nevnt her omtales nærmere i pkt. 2.2 til 2.8 nedenfor. departementets syn vil det da ikke være forsvarlig ut Et flertall av høringsinstansene går inn for at nye fra hensynet til sammenlignbarhet samtidig å åpne Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 11 for tilpasning til IFRS etter moderniseringslinjen der endringer i IFRS som kommer i strid med regnskaps- valg i regnskapsføringen kan gjøres enkeltvis. Depar- loven. tementet anser at det er mindre betenkelig å tillate Enkelte høringsinstanser går inn for en generell valg mellom definerte regelsett basert på henholdsvis adgang for de regnskapspliktige til å fravike regn- IFRS og gjeldende bestemmelser i regnskapsloven. skapsloven i tilfeller der det er nødvendig for å sikre Fra høringen oppfatter departementet at særlig Den regnskapsføring i samsvar med IFRS. Disse hørings- norske Revisorforening, Norsk RegnskapsStiftelse, instansene legger vekt på at en slik løsning på en en- Oslo Børs og Ernst & Young tar til orde for en slik to- kel måte vil sikre at de regnskapspliktige alltid vil deling. Departementet legger videre til grunn at løs- kunne følge IFRS også der standardene blir endret i ningen i det vesentlige vil ivareta innvendinger fra strid med en bestemmelse i regnskapsloven. Etter de- andre instanser knyttet til svekket sammenlignbarhet. partementets vurdering bør en slik løsning avvises Departementets forslag i proposisjonen her bygger fordi det ikke vil være tilstrekkelig klart hva en slik på et slikt tosporet system både for små og øvrige adgang innebærer i de tilfellene der IFRS ikke måtte foretak. Gjeldende forenklinger for små foretak vide- være i samsvar med regnskapsloven. Uklarhetene vil reføres. særlig være knyttet til krav om å gi tilleggsopplysninger i samsvar med IFRS og forholdet til helheten i HENSYNET TIL LØPENDE TILPASNING TIL ENDRINGER den aktuelle IFRS-standarden i tilfeller der en end- I IFRS ring gjør at den bare kommer i delvis strid med regn- Både utvalget og et flertall av høringsinstansene skapsloven. En slik løsning basert på adgang til en- legger vekt på at regnskapsreglene bør legge til rette keltvise valg av regnskapsløsning, vil videre legge for løpende tilpasning til endringer i IFRS også uten- ytterligere til rette for svekket sammenlignbarhet (jf. for IFRS-forordningens område. Høringen viser også ovenfor). her ulike syn på hvordan dette hensynet bør ivaretas. Departementet anser at også hensynet til løpende Utvalget legger vekt på å beholde regnskapslo- tilpasning til IFRS ivaretas mer forsvarlig innen et to- ven som en rammelov som angir hovedprinsipper for sporet system som angitt ovenfor basert mer entydig regnskapsføring mens den detaljerte utformingen av på henholdsvis IFRS og regnskapsloven. Modellen regnskapsløsninger bør gjøres i regnskapsstandarder. innebærer et system med to parallelle regelsett. Ett Loven bør som utgangspunkt utformes slik at endrin- regelsett basert på gjeldende bestemmelser i regn- ger i standardene kan skje innen lovens rammer. Ut- skapsloven med forenklinger for små foretak (histo- valget innser selv at framtidige endringer i IFRS like- risk-kost-regnskap) og ett regelsett som består av vel kan komme i strid med bestemmelser i regn- vedtatte IFRS med forenklinger for andre enn børs- skapsloven. Flere høringsinstanser uttrykker bekym- noterte konsern (i retning et verdi-regnskap). Etter ring for om det vil være mulig å sikre løpende tilpas- departementets vurdering gjennomføres denne løs- ning til endringer av IFRS ved endringer i regnskaps- ningen mest hensiktsmessig etter følgende hovedlin- loven. Departementet anser at stadige endringer i jer: regnskapsloven for å sikre løpende samsvar med Det foretas bare i begrenset grad ytterligere til- IFRS kan bli vanskelig å få til i praksis og at det hel- pasninger til IFRS i de enkelte bestemmelsene i regn- ler ikke nødvendigvis er ønskelig. Etter departemen- skapsloven. De grunnleggende regnskapsprinsippene tets vurdering ligger det i dette en svakhet ved utval- i regnskapsloven beholdes uendret. Tilpasninger til gets modell for tilpasning til IFRS. IFRS vurderes innen rammen av gjeldende grunnleg- Flere høringsinstanser er positive til økt bruk av gende regnskapsprinsipper og at regnskapsloven i det forskrifter for å sikre rask og fleksibel tilpasning til vesentlige fortsatt skal foreskrive et transaksjonsba- endringer i IFRS. Utvalget gir generelt uttrykk for at sert historisk-kost-regnskap. Dette er i tråd med hø- forskrifter kan brukes i større grad, men foreslår kon- ringsuttalelsene til Norsk RegnskapsStiftelse, Oslo kret kun en adgang til å gi forskrifter om regnskaps- Børs, LO og Ernst & Young. Samtidig anser departe- føring av finansielle instrumenter begrunnet i at de- mentet at løsningen på en forsvarlig måte ivaretar øn- taljregler som er nødvendige etter regnskapsdirekti- sket uttrykt av en rekke andre høringsinstanser om vene ikke egner seg i loven. Utvalget går mot å gi en fortsatt å kunne utarbeide årsregnskap basert på gjel- forskriftshjemmel som generelt åpner for å fravike dende bestemmelser i regnskapsloven. bestemmelsene i regnskapsloven når det er nødven- Departementet går videre inn for at det samtidig dig for å sikre samsvar med IFRS. I den grad slike fastsettes egne forskrifter om forenklet anvendelse av forskrifter blir gitt, vil det gi et lite tilgjengelig regel- IFRS som skal gjelde i stedet for reglene om årsregn- verk. Departementet legger på samme måte vekt på at skap i regnskapsloven. Løsningen vil tilsvare den hensynet til et tilgjengelig regelverk taler avgjørende som er foreslått for foretak som følger IFRS-forord- mot en generell adgang til å fravike regnskapsloven ningen i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004). Løsningen byg- ved forskrift for å legge til rette for rask tilpasning til ger særlig på høringsuttalelsene til Norsk Regnskaps- 12 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005

Stiftelse, Oslo Børs, Næringslivets Hovedorganisa- For det første må regnskapsreglene utenfor sjon og Den norske Revisorforening. Den forenklede IFRS-forordningens område være i fullt samsvar IFRS-versjonen skal etter forutsetningen bygge på med EØS-reglene etter regnskapsdirektivene. EØS- vurderingsprinsippene i IFRS med unntak fra flere av reglene etter regnskapsdirektivene ble endret ved di- de omfattende opplysningskravene i IFRS og med en rektiv 2001/65/EF og direktiv 2003/51/EF for å sikre viss mulighet for å tillate avvikende vurderingsprin- at direktivene ikke skulle være til hinder for å anven- sipper ut fra en avveining av kostnad og nytte. de noen del av IFRS. Det står i fortalen til direktiv Departementet mener at det bør være et mål på 2003/51/EF at endringene vil fjerne all inkonsekvens noe sikt at det skal være plikt for andre enn små fore- mellom regnskapsdirektivene og IAS (IFRS) gjel- tak til å utarbeide årsregnskap i samsvar med IFRS, dende per 1. mai 2002. I enkelte detaljer var det etter enten fullstendige IFRS etter IFRS-forordningen el- dette fortsatt en tilsynelatende motstrid mellom visse ler forenklede IFRS etter forskrifter om forenklet an- bestemmelser i IFRS og regnskapsdirektivene. De- vendelse av internasjonale regnskapsstandarder. partementet legger ut fra dette til grunn at EUs lovgi- Børsnoterte foretak vil ikke kunne anvende forenkle- vende organer (Kommisjonen, Rådet og Parlamen- de IFRS. Små foretak skal, på samme måte som etter tet) gjennom vedtakelsen av direktiv 2003/51/EF har forslaget her, kunne velge mellom å følge bestem- akseptert at slik tilsynelatende motstrid ikke forhin- melsene om årsregnskap i regnskapsloven (inkludert drer full anvendelse av IFRS. forenklingsmulighetene) og forenklede eller ev. full- EU-kommisjonen uttaler følgende om IFRS som stendige IFRS etter IFRS-forordningen. del av nasjonal regnskapslovgivning i et dokument Departementet mener det er behov for å se an er- publisert i november 2003 med merknader til visse faringene med den ordningen som foreslås her og den artikler i IFRS-forordningen og regnskapsdirektivene (dansk): internasjonale utviklingen, og det er derfor ikke hensiktsmessig å angi noen tidsplan for å vurdere IFRS- "Selskaber, der ikke er underlagt IAS-forordnin- plikt som angitt. gen, skal fortsat i deres regnskaber opfylde krav i na- Departementet foreslår etter dette å lovfeste ad- tional lovgivning afledt af regnskabsdirektiverne. gang for departementet til å fastsette forskrifter i Såfremt en given IAS-standard er konsistent med en gennemførelse af regnskabsdirektiverne, kan medhold av regnskapsloven § 3-9 annet ledd om for- medlemsstaterne kræve, at sådanne selskaber anven- enklet anvendelse av de internasjonale regnskaps- der IAS. Et sådant krav kan naturligvis udvides til at standardene som er vedtatt etter IFRS-forordningen. omfatte samtlige IAS og tilhørende fortolkninger." Forskriftene skal kunne gjøre unntak fra opplysningskrav i de internasjonale regnskpasstandardene. European Financial Reporting Advisory Group Forskriftene skal i særlige tilfeller kunne tillate avvik (EFRAG) rådgir EU-kommisjonen og medlemsstate- fra bestemmelser om innregning og måling (vurde- ne bl.a. om nye og endrede standarder i IFRS er i ringsprinsipper), og i så fall foreskrive alternativ samsvar med regnskapsdirektivene. Med unntak for regnskapsføring. et punkt knyttet til IAS 39 om finansielle instrumen- Regnskapspliktige som utarbeider årsregnskap ter, har ikke EFRAG til nå kommet til at det er mot- etter disse forskriftene om forenklet anvendelse av strid mellom IFRS og regnskapsdirektivene. IFRS vil etter forslaget være unntatt fra de samme be- EFRAGs råd til Kommisjonen er offentlige. Departe- stemmelsene om årsregnskap i regnskapsloven som mentet anser at avvik som måtte bli identifisert gjen- foretak som følger IFRS etter IFRS-forordningen. Et- nom råd fra EFRAG til EU-kommisjonen, vil være ter forslaget gjelder dette likevel ikke kravene til opp- praktisk håndterbare å justere for innen forskriftene om forenklet anvendelse av IFRS. stilling av resultatregnskap og balanse, som departementet mener bør kreves anvendt også av foretak For det annet er den internasjonale standardsette- som følger forskriftene om forenklet anvendelse av ren International Accounting Standards Board IFRS. Det vises for øvrig til omtalen i Ot.prp. nr. 89 (IASB) i ferd med å utvikle et sett forenklede IFRS ("SME-IFRS"). IASB tar sikte på å ha ferdig et hø- (2003-2004) pkt. 3.2.5 og regnskapsloven § 3-1 nytt ringsutkast til slike standarder i juni 2005. Endelige tredje ledd. SME-IFRS-standarder vil antakelig ikke kunne fastsettes før i 2006. Departementet anser at disse stan- NÆRMERE OM FORSKRIFTER OM FORENKLET dardene kan være aktuelle å fastsette som forskrifter ANVENDELSE AV INTERNASJONALE REGNSKAPS- i medhold av den foreslåtte adgangen til å gi forskrif- STANDARDER - OVERGANGSORDNING MV. ter om forenklet anvendelse av internasjonale regn- Det er enkelte utfordringer knyttet til utvikling av skapsstandarder. Det vil sikre internasjonal aksept og forskrifter om forenklet anvendelse av internasjonale dessuten bidra til å begrense ressursbruken ved utvik- regnskapsstandarder utenfor IFRS-forordningens lingen av forskriftene. Både framdriften og innholdet område. av dette arbeidet er foreløpig usikkert. Forslaget leg- Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 13

ger derfor også til rette for å utvikle egne forskrifter DEPARTEMENTETS FORSLAG om forenkelt anvendelse av IFRS og til å gjøre sær- Departementet foreslår ut fra vurderingene oven- skilte tilpasninger innen rammen av EUs regnskaps- for at departementet kan fastsette forskrifter om for- direktiver. Departementet anser at regnskapsstandar- enklet anvendelse av internasjonale regnskapsstan- dene om forenklet anvendelse av internasjonale regn- darder slik disse er fastsatt som forskrifter gitt i med- skapsstandarder også i dette tilfellet bør kunne an- hold av regnskapsloven § 3-9 annet ledd. Forskrifte- vendes som grunnlag for forskriftene. I kapittel 4 ne kan gjøre unntak fra opplysningskrav i de interna- nedenfor angis aktuelle fremgangsmåter som inklu- sjonale regnskapsstandardene. Forskriftene kan i derer regnskapsstandarder utviklet av den norske særlige tilfeller tillate avvik fra bestemmelser i stan- standardsetteren, Norsk RegnskapsStiftelse. dardene om innregning og måling, og om nødvendig For det tredje følger det av dette at det neppe vil foreskrive alternativ regnskapsføring. Unntaket i § 3- være mulig å få på plass forskrifter om forenklet an- 1 tredje ledd fra kapittel 6 gjelder ikke. Forskriftene vendelse av IFRS til bruk for regnskapsåret 2005. kan fastsette at også andre unntak etter § 3-1 tredje Departementet legger vekt på at selskapene i børsno- ledd ikke skal gjelde. Det vises til lovforslaget del I terte konsern har et berettiget behov for å kunne føre (regnskapsloven) § 3-9 nytt femte ledd. årsregnskap i samsvar med forenklede IFRS fra sam- Departementet foreslår videre en overgangsregel me tidspunkt som børsnoterte foretak etter IFRS-for- om at regnskapspliktig som er datterselskap i konsern ordningen skal føre konsernregnskap i samsvar med der morselskapet utarbeider konsernregnskap i sam- IFRS vedtatt etter forordningen, 1. januar 2005. De- svar med regnskapsloven ny § 3-9 første ledd eller partementet har i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) foreslått fjerde ledd, for regnskapsår som starter i 2005 kan ut- adgang for andre morselskap til å føre konsernregn- arbeide selskapsregnskap i samsvar med forskrifter skap og alle regnskapspliktige til å føre selskapsregn- gitt i medhold av § 3-9 annet ledd med unntak fra skap i samsvar med IFRS-forordningen. Denne ad- kravene i disse forskriftene til å gi opplysninger i no- gangen tar hensyn til behovet for å redusere kostna- ter til årsregnskapet. Regnskapsloven § 3-1 nytt tred- dene i børsnoterte konsern ved at selskapsregnskape- je ledd om unntak fra bestemmelser i loven for fore- ne i konsernet kan utarbeides etter samme prinsipper tak som utarbeider IFRS-regnskap, skal gjelde tilsva- som konsernregnskapet. Etter departementets vurde- rende. Det skal gis opplysninger i noter til årsregn- skapet i samsvar med regnskapsloven kapittel 7. Det ring vil imidlertid en adgang til å anvende forenklede foreslås at departementet i forskrift skal kunne for- IFRS i disse selskapene bidra vesentlig til å redusere lenge overgangsordningen. Det vises til lovforslaget disse kostnadene ytterligere. Tilsvarende vil gjelde del VI (ikrafttredelse og overgangsregler). for selskaper i konsern der morselskapet benytter den foreslåtte adgangen til å føre konsernregnskap i sam- 2.1.2 Komiteens merknader svar med IFRS-forordningen. I denne situasjonen anser departementet at det vil være forsvarlig med en K o m i t e e n deler Regjeringens vurdering av at overgangsordning som gir adgang for selskapene i det på sikt er et mål at det skal være plikt for andre konsern der morselskapet fører konsernregnskap i enn små foretak å utarbeide årsregnskap i samsvar med IFRS, enten fullstendig IFRS etter IFRS-forord- samsvar med IFRS-forordningen til å anvende ved- ningen eller forskrift om forenklet IFRS. tatte IFRS med unntak av de omfattende notekrave- K o m i t e e n viser til at den internasjonale stan- ne, og i stedet oppfylle notekravene etter regnskaps- dardsetteren International Accounting Standards loven. Departementet legger vekt på at datterselska- Board (IASB) er i ferd med å utvikle et sett forenkle- per i slike konsern vil ha særlige forutsetninger for å de IFRS-regler, og at dette ventes sendt ut på høring følge forenklede IFRS etter en slik overgangsordning i juni 2005 og fastsatt ikke før juni 2006. på en forsvarlig måte. Departementet anser at andre K o m i t e e n deler vurderingen av at disse stan- selskaper og konsern ikke har et tilsvarende behov og dardene kan være aktuelle å fastsette som forskrift forutsetninger for en slik overgangsordning. Disse vil om forenklet IFRS, men viser til at fremdriften og etter forslaget først få adgang til å følge forenklede innholdet i dette arbeidet foreløpig er usikkert. K o - IFRS når det foreligger forskrifter om forenklet an- m i t e e n viser til at forslaget også legger til rette for vendelse av IFRS. å utvikle egne forskrifter om forenklet anvendelse av Det vil vurderes om særskilte forhold knyttet til IFRS, og deler Regjeringens vurdering av at det er overskuddsdeling i forsikring, soliditetsreguleringen hensiktsmessig at den norske standardsetteren kan ta av og tilsynet med finansinstitusjonene og verdipa- del i utviklingen av forskriftene. K o m i t e e n viser pirforetak gjør det nødvendig å foreta særskilt regu- til brev 28. februar 2005 fra finansministeren til Høy- lering som i større grad legger til rette for sammen- res fraksjon hvor det fremkommer at departementet lignbare regnskaper institusjonene imellom. er innstilt på at det vil være nødvendig å utvikle for- 14 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 skrifter uavhengig av IASB-prosjektet, slik at det blir "I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. mulig å få fastsatt slike forskrifter i 2006. (regnskapsloven) gjøres følgende endring: K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag, med unntak av forslag til overgangsregel VI nr. 2 før- VI nr. 2 Overgangsbestemmelser første ledd skal ly- ste ledd. de: Regnskapspliktig som er datterselskap eller mor- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- selskap i konsern der norsk eller utenlandsk morsel- mene fra Fremskrittspartiet, er enig i at det er vanske- skap utarbeider konsernregnskap i samsvar med in- lig å balansere hensynet til full IFRS-tilpasning og ternasjonale regnskapsstandarder etter regnskapslo- hensynet til sammenlignbare regnskaper innen ram- ven § 3-9 første eller fjerde ledd eller tilsvarende be- men av moderniseringslinjen som regnskapslovut- stemmelse i hjemstaten, kan for regnskapsår som valget foreslo. Økt valgadgang for å sikre full IFRS- starter i 2005 utarbeide selskapsregnskap i samsvar tilpasning vil svekke det sentrale kvalitetskravet til med forskrifter gitt i medhold av § 3-9 annet ledd årsregnskapet og god regnskapsregulering om sam- med unntak fra kravene i disse forskriftene til å gi menlignbarhet. F l e r t a l l e t mener at sammenlign- opplysninger i noter til årsregnskapet. Regnskapslo- barhet også er viktig for små foretak. F l e r t a l l e t ven § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende, men slik at støtter derfor forslaget om fortsatt adgang til å utar- regnskapsloven kapittel 6 og 7 likevel gjelder. De- beide årsregnskap i samsvar med gjeldende grunn- partementet kan i forskrift forlenge overgangsordnin- leggende regnskapsprinsipper og vurderingsregler gen." innen rammen av disse både for små og øvrige foretak. Komiteens medlemmer fra Frem- Flertallet mener at hensynet til løpende til- skrittspartiet, Senterpartiet og Kyst- pasning til IFRS ivaretas mer forsvarlig innen et to- p a r t i e t vil påpeke at utarbeidelse av et SME-IFRS- sporet system basert mer entydig på valg mellom regelverk nødvendigvis vil være ressurskrevende, og henholdsvis IFRS med forenklinger og regnskapslo- at en overnasjonal utvikling av slike regler vil være å ven. Bruk av forskrifter kan sikre rask og fleksibel til- foretrekke. Risikoen for at SME-IFRS ikke vil fore- pasning til endringer i IFRS, og f l e r t a l l e t støtter ligge innen tidsrammen er imidlertid betydelig. Nor- derfor at det fastsettes egne forskrifter om forenklet ske unoterte foretak gis da ikke anledning til å følge anvendelse av IFRS. de internasjonalt anerkjente IFRS-løsningene uten å følge det svært omfattende regelverket i enhver de- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- talj. D i s s e m e d l e m m e r merker seg at Departe- mene fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstre- mentet signaliserer en aktiv holdning i forhold til å parti, deler Regjeringens vurdering av behovet for til- sørge for at forenklede regler blir utarbeidet. Det er pasning av norsk regnskapslovgivning til internasjo- videre fornuftig at Norsk RegnskapsStiftelse tar del i nale regnskapsstandarder også utenfor IFRS-forord- arbeidet, men disse medlemmer mener samti- ningens område. Det vil imidlertid være byrdefullt å dig det ville være fordelaktig med en større og brede- kreve at andre enn børsnoterte foretak skal følge alle re sammensetning i stiftelsen, også av ressurshensyn. regnskapsløsninger og opplysningskrav etter IFRS. Disse medlemmer mener videre i tråd med For små foretak tilsier en avveining av kostnader og NHOs høringsinnspill at det også må være hensikts- nytte flere avvik fra avanserte og omfattende krav et- messig at et standardarbeid igangsettes nasjonalt der- ter IFRS. som det åpenbart ikke er hensiktsmessig å legge seg på innholdet i IFRS-SME. Dette er særlig viktig der- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- som IFRS-SME ikke åpner for avvik fra vurderings- mene fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstrepar- reglene, noe som disse medlemmer mener er ti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til hørings- særlig nødvendig i forbindelse med IAS 39. D i s s e innspill fra blant annet NHO som ber om at over- m e d l e m m e r viser til departementets foreslåtte gangsregelen for forenklet IFRS også bør omfatte overgangsordning som omfatter datterselskap i børs- morselskapets selskapsregnskap i konsern som utar- noterte konsern hvor regnskapslovens notekrav kan beider regnskap etter IFRS-forordningen. I tillegg anvendes istedenfor IFRS' omfattende notekrav. Et- bør overgangsregelen også gjelde datterselskap av tersom ordningen bærer preg av å være en overgangs- utenlandsk børsnotert konsern. En slik adgang vil ordning til IFRS-SME, burde den etter d i s s e m e d - medføre at forslaget om overgangsregel gir ytterlige- l e m m e s syn vært tilgjengelig for alle foretak til re forenkling og besparelse for næringslivet. tross for tolkningstvilen dette kan medføre. Et slikt F l e r t a l l e t fremmer på denne bakgrunn følgen- tiltak vil legge forholdene bedre til rette for SME- de forslag: IRFS-tilnærming for norske bedrifter. Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 15

Disse medlemmer er uenig i den vekt som linjen til flertallet i utvalget. D i s s e m e d l e m m e r legges på sammenlignbarhet fra departementets side går imidlertid imot Regjeringens forslag til over- som begrunnelse for ikke å kunne anvende enkelt- gangsordning. Disse medlemmer viser til at Re- standarder valgfritt, særlig i forhold til IAS 39. D i s - gjeringens forslag åpner for at datterselskap i konsern s e m e d l e m m e r mener det er nødvendig at det i hvor morselskapet fører konsernregnskap etter IFRS forbindelse med overgangsreglene for selskapsregn- også skal kunne anvende IFRS. Men til tross for dette skapene i børsnoterte konsern og andre som avlegger skal regnskapslovens notekrav benyttes. D i s s e fullt IFRS regnskap på konsernbasis i forskrift, åpnes m e d l e m m e r viser til at disse notekravene bygger for valgfri anvendelse av IAS fullt ut i selskapsregn- på andre regnskapsprinsipper enn de noteopplysnin- skapene. ger som skal gis etter IFRS. D i s s e m e d l e m m e r Av hensyn til ønsket om å legge bedre til rette for understreker at dette vil gjøre selskapenes regnskaper IFRS-tilpasning går disse medlemmer imot Re- langt mindre oversiktlige. D i s s e m e d l e m m e r gjeringens forslag til overgangsregel VI nr. 2 første går derfor imot Regjeringens forslag til overgangs- ledd, og fremmer følgende forslag: ordning, VI nr. 2 første ledd, og mener at de selskap som velger å benytte seg av IFRS inntil ferdige for- "I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. skrifter foreligger må benytte IFRS-regelverket for (regnskapsloven) gjøres følgende endringer: noteopplysninger.

Ny overgangsregel til regnskapsloven, nr. 2 første 2.2 Grunnleggende regnskapsprinsipper ledd skal lyde: 2.2.1 Sammendrag

2 Overgangsbestemmelser Det vises til vurderingen i pkt. 2.1.1 ovenfor av en modell for tilpasning til internasjonale regnskaps- Regnskapspliktig etter § 1-2 kan for regnskapsår standarder utenfor IFRS-forordningens område. De- som starter i 2005 utarbeide selskapsregnskap i sam- partementet foreslår her at det bare i begrenset grad svar med forskrifter gitt i medhold av § 3-9 annet foretas ytterligere tilpasninger til IFRS i de enkelte ledd med unntak fra kravene i disse forskriftene til å bestemmelsene i regnskapsloven. De grunnleggende gi opplysninger i noter til årsregnskapet. Regnskaps- regnskapsprinsippene i regnskapsloven beholdes loven § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende, men slik uendret. Tilpasninger til IFRS vurderes innen ram- at regnskapsloven kapittel 6 og 7 likevel gjelder. De- men av gjeldende grunnleggende regnskapsprinsip- partementet kan i forskrift forlenge overgangsordnin- per og at regnskapsloven i det vesentlige fortsatt skal gen." foreskrive et transaksjonsbasert historisk-kost-regnskap. Disse forslagene må ses i sammenheng med Komiteens medlemmer fra Frem- forslaget om samtidig å tillate forenklet anvendelse skrittspartiet og Senterpartiet slutter seg av internasjonale regnskapsstandarder etter egne for- subsidiært til forslag fra komiteens flertall, medlem- skrifter utenfor rammen av bestemmelsene i regn- mene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti skapsloven om årsregnskap. og Venstre, til overgangsregel VI nr. 2 første ledd. I samsvar med denne modellen foreslår ikke departementet å følge opp utvalgets forslag om plikt til Komiteens medlemmer fra Sosialis- å fravike sammenstillingsprinsippet når det er i sam- t i s k V e n s t r e p a r t i deler den skepsis til IFRS- svar med god regnskapsskikk. Departementet går systemet som ble framlagt av Regnskapslovutvalgets heller ikke inn for å innføre adgang til å fravike sam- mindretall. Flere sider ved disse reglene er lite hen- menstillingsprinsippet. siktsmessige for mange norske foretak. D i s s e Departementet følger videre ikke opp utvalgets m e d l e m m e r understreker at det er positivt med ri- vurdering om å endre adgangen til å utsette resultat- melig like regnskapsstandarder i ulike land. D i s s e føringen av estimatendring når det er i samsvar med m e d l e m m e r mener likevel det er feil å innføre god regnskapsskikk til en plikt. Det samme gjelder endringer i regelverket som gir større valgfrihet mht. forslaget om å kvalifisere sannsynligheten for at for- regnskapsform enn dagens regnskapslov. D i s s e utsetningen om fortsatt drift er til stede fra "sannsyn- m e d l e m m e r viser i den forbindelse til sine merk- lig" til "overveiende sannsynlig". nader og forslag i Innst. O. nr. 17 (2004-2005). Departementet viser til at forslaget om å tillate Disse medlemmer har derfor som utgangs- ulik prinsippanvendelse i konsernregnskapet og sel- punkt at full IFRS-tilpasning av norsk regnskapslov- skapsregnskapet har fått bred støtte i høringen. De- givning utenfor IFRS-forordningens område ikke er partementet anser at dette forslaget har en begrunnel- ønskelig, fordi dette vil medføre en slik økt valgfri- se ut over hensynet til IFRS-tilpasning utenfor IFRS- het. D i s s e m e d l e m m e r er derfor fornøyd med at forordningens område. En slik adgang vil legge til Regjeringen har valgt å gå vekk fra moderniserings- rette for å utarbeide konsernregnskapet i samsvar 16 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 med IFRS (ev. forenklet IFRS) og selskapsregnska- IFRS. Det vurderes likevel konkret å gjennomføre pet i samsvar med regnskapsloven. Departementet enkelte IFRS-tilpasninger av gjeldende bestemmel- anser at den foreslåtte adgangen til forenklet anven- ser i regnskapsloven innen rammen av et historisk- delse av IFRS vil begrense behovet for en adgang til kost-regnskap og de grunnleggende regnskapsprin- ulik prinsippanvendelse i konsern- og selskapsregn- sippene i regnskapsloven, jf. pkt. 2.1 og 2.2 ovenfor. skapet. Det vil forsterkes ytterligere ved selskaps- Departementet slutter seg på denne bakgrunn til rettslige og skattemessige tilpasninger som skal gi til- utvalgets forslag om å videreføre de generelle vurde- nærmet nøytral effekt av valg av regnskapsregelverk. ringsreglene om omløpsmidler (§ 5-2) og anleggs- Slike selskapsrettslige tilpasninger er foreslått i pkt. midler (§ 5-3). Departementet slutter seg videre til 5.1 nedenfor. Det tas sikte på å foreslå slike skatte- utvalgets forslag om ikke å tillate oppskriving av an- messige tilpasninger tidlig i tredje kvartal 2005, jf. leggsmidler. Departementet uttalte i Ot.prp. nr. 42 omtalen av dette i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) pkt. (1997-98) følgende (s. 120): 3.4.6. Departementet anser likevel at adgang til ulik prinsippanvendelse i konsern- og selskapsregnskapet "Departementet mener at oppskrivningsinstitut- kan forsvares ut fra at det i visse tilfeller kan være et tet ikke har slike trekk som gjør det forenlig med de grunnleggende regnskapsprinsippene, og at det der- berettiget ønske om å anvende forskjellige prinsipper for bør inngå i ny regnskapslov." for å dekke ulike informasjonsbehov. Etter departementets syn vil imidlertid beste praksis fortsatt være Utvalget foreslår at finansieringsutgifter på kapi- lik prinsippanvendelse i konsern- og selskapsregn- tal som kan knyttes til tilvirkning av et anleggsmid- skapet innen samme årsregnskap. del kan kostnadsføres når de påløper, jf. utvalgets Departementet foreslår etter dette at prinsippan- forslag til § 5-4 nytt tredje ledd. Forslaget innebærer vendelsen i konsernregnskap og selskapsregnskap en forenkeling og et begrenset unntak fra sammen- kan være forskjellig. Det vises til lovforslaget del I stillingsprinsippet. Departementet slutter seg til ut- (regnskapsloven) § 4-4 nytt annet punktum. valgets forslag. Departementet går ikke inn for egne bestemmel- Departementet viser til lovforslaget del I (regn- ser i regnskapsloven om årsregnskapets formål og skapsloven) endret § 5-4. brukergrupper. Departementet legger vekt på at et klart flertall av høringsinstansene går mot slik lovfes- VIRKELIG VERDI AV FINANSIELLE INSTRUMENTER ting eller har innvendinger mot utvalgets forslag til utforming av formålsbestemmelsen. Departementet Departementet legger vekt på at hensynet til sam- ser, i likhet med flere høringsinstanser, utvalgets for- menlignbarhet taler mot valgadgang i regnskapslo- slag i sammenheng med bestemmelsen foreslått i ven og at flere høringsinstanser har lagt vekt på mu- Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) om krav til at årsregnska- lighet til fortsatt anvendelse av kostmetoden. Depar- pet skal gi et rettvisende bilde. Departementet mener tementet foreslår derfor, i samsvar med den foreslåtte det vil være uheldig og bidra til unødig uklarhet å modellen for innretning av regnskapsreguleringen, at lovfeste en formålsbestemmelse i tillegg til kravet adgangen til utvidet vurdering av finansielle instru- om rettvisende bilde. De grunnleggende kvalitets- menter til virkelig verdi bør tas ut av regnskapsloven krav til regnskaper om relevans, sammenlignbarhet og overføres til forskriftene om forenklet anvendelse og forståelighet må ligge til grunn for utarbeiding av av IFRS (se om dette pkt. 2.1 ovenfor). Adgang til å regnskapsregler og regnskapsstandarder. På samme følge forenklet IFRS, inkludert IAS 39 om finansielle måte må det legges vekt på vesentlighet og en avvei- instrumenter, vil etter departementets syn være til- ning av kostnader og nytte. Departementet anser ikke strekkelig til å oppfylle EØS-forpliktelsene etter di- at lovfesting av slike hensyn eller brukergrupper vil rektiv 2001/65/EF ("direktivet om virkelig verdi"). kunne bidra til at hensynene blir oppnådd i større Det vises her spesielt til avklaringen av dette i forta- grad. len pkt. 15 til direktiv 2003/51/EF som gjennomfører ytterligere valgfrie tilpasninger til IFRS av regn- 2.2.2 Komiteens merknader skapsdirektivene og den nærmere omtalen i pkt. 3.1.2 i proposisjonen. Departementet foreslår ut fra dette å K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag. oppheve § 5-8 tredje og fjerde ledd. EØS-forpliktelsene etter direktiv 2001/65/EF forutsettes å bli ivare- 2.3 Vurderingsregler tatt gjennom forskriftene om forenklet bruk av IFRS. 2.3.1 Sammendrag Det følger av dette behov for enkelte justeringer i § 7- 17 om noteopplysninger om virkelig verdi av finan- GENERELLE VURDERINGSREGLER sielle instrumenter. Departementet legger opp til en tilpasning til Departementet går inn for at finansielle instru- IFRS, hvor de enkelte bestemmelsene i regnskapslo- menter utenom handelsporteføljen fortsatt skal vur- ven bare i begrenset grad tilpasses ytterligere til deres til kost og ikke virkelig verdi. Det inkluderer Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 17 investering i datterselskap, tilknyttet selskap (associ- hensiktsmessig å avvente en endelig vurdering av ates) og felleskontrollert virksomhet (joint ventures) egenkapitalmetoden til etter den kommende evalue- som etter IAS 39 i enkelte tilfeller kan eller skal vur- ringen av regnskapsloven. deres til virkelig verdi. I Ot.prp. nr. 15 (2003-2004) ga departementet ut- Innen handelsporteføljen foreslår departementet trykk for at det ikke vil være hensiktsmessig å innføre å utvide plikten til virkelig-verdi-vurdering noe ved å en plikt til å anvende egenkapitalmetoden og brutto- fjerne begrensningen til finansielle instrumenter som metoden i selskapsregnskapet før Regnskapslovut- nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2. Departementet valgets endelige utredning av dette i NOU 2003:23 er anser at avgrensningen av hvilke finansielle instru- behandlet, og foreslo at den gjeldende overgangsre- menter som skal vurderes etter bestemmelsen bør gelen videreføres uten tidsbegrensning. fastsettes etter hva som til enhver tid allment aner- Ved innføringen av ny regnskapslov vekket kra- kjennes som finansielle instrumenter sammen med vet om anvendelse av egenkapitalmetoden og brutto- kriteriene om klassifisering som omløpsmiddel, plas- metoden i selskapsregnskapet betydelige reaksjoner. sering i handelsportefølje, notering og likviditet. De- Etter IAS 27 er det ikke adgang til å anvende egenka- partementet går videre inn for å oppheve den formel- pitalmetoden i selskapsregnskapet, med unntak for le begrensingen som ligger i kravet om omsetning på foretak som ikke avlegger konsernregnskap. børs eller i et regulert marked "som nevnt i børsloven Departementet foreslår ut fra dette og i samsvar § 2-1". Etter børsloven § 2-1 kan virksomhet som med utvalgets forslag at investering i tilknyttet sel- børs eller autorisert markedsplass bare drives av fore- skap og datterselskap skal vurderes etter generelle tak som har tillatelse til dette fra departementet. Det vurderingsregler (kostmetoden) eller egenkapitalme- bør klargjøres at bestemmelsen også omfatter finan- toden i selskapsregnskapet. Det "foreslås" å viderefø- sielle instrumenter omsatt på tilsvarende utenlandsk re at investering i tilknyttet selskap skal regnskapsfø- regulert marked. res etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet Departementet viser til lovforslaget del I (regn- (EØS-krav). skapsloven) endret §§ 5-8 og 7-17. Departementet foreslår en endring i definisjonen av tilknyttet selskap i samsvar med utvalgets forslag VIRKELIG VERDI AV IKKE-FINANSIELLE EIENDELER og IAS 28.13a ved at forbeholdet om midlertidig eie Det vises til foregående avsnitt hvor departemen- for tilknyttet selskap tas ut. I stedet fastsettes etter tet, i samsvar med den foreslåtte modellen for innret- forslaget om vurderingsregel at midlertidig investe- ning av regnskapsreguleringen, forslår at adgangen ring ikke kan regnskapsføres i samsvar med egenka- til utvidet vurdering av finansielle instrumenter til pitalmetoden. virkelig verdi tas ut av regnskapsloven og overføres Departementet foreslår at bestemmelsen om fond til forskrifter om forenklet anvendelse av IFRS. De- for vurderingsforskjeller flyttes fra regnskapsloven partementet legger den samme vurderingen til grunn til aksjeloven § 3-3. Se omtale og forslag i pkt. 5.1 for utvidet adgang eller plikt til virkelig-verdi-vurde- nedenfor. ring av andre eiendeler eller gjeld i regnskapsloven. Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) Departementet legger til grunn at vurdering av slike endret § 5-17 og § 10-3 sjette ledd. eiendeler til virkelig verdi strider mot opptjenings- prinsippet og uansett går ut over rammen for en slik DELTAKELSE I FELLESKONTROLLERT VIRKSOMHET historisk kost-modell som forslaget i proposisjonen Ved innføringen av ny regnskapslov vekket som her bygger på i forhold til bestemmelsene i regn- nevnt i avnittet like ovenfor kravet om anvendelse av skapsloven. egenkapitalmetoden og bruttometoden i selskaps- Departementet ønsker på denne bakgrunn ikke å regnskapet betydelige reaksjoner. De innsigelser som åpne for virkelig-verdi-vurdering av investerings- har vært anført mot anvendelsen av egenkapitalmeto- eiendommer (fast eiendom som er investeringsobjek- den i selskapsregnskapet for investeringer i tilknyttet ter og ikke til drift) etter IAS 40 og biologiske eien- selskap og datterselskap, er også gyldige for anven- deler (eiendeler i vekst - i Norge særlig oppdrettsfisk delse av egenkapitalmetoden/bruttometoden ved del- og skog) etter IAS 41. takelse i felleskontrollert virksomhet. Etter IAS 27 er det ikke adgang til å anvende egenkapitalmetoden/ INVESTERING I TILKNYTTET SELSKAP OG bruttometoden i selskapsregnskapet opphevet, med DATTERSELSKAP unntak for foretak som ikke avlegger konsernregn- I Ot.prp. nr. 13 (2000-2001) anså departementet skap. Etter departementets vurdering er det likevel at "den overgangsregelen som gjør egenkapitalmeto- for tidlig å avskaffe metoden i regnskapsloven nå. den valgfri for regnskapsåret 1999, bør utvides til å Departementet foreslår ut fra dette og i samsvar omfatte regnskapsårene 2000 til og med 2003". De- med utvalgets forslag at deltakelse i felleskontrollert partementet ga videre uttrykk for at det ville være virksomhet skal vurderes etter generelle vurderings- 18 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005

regler, bruttometoden eller egenkapitalmetoden i sel- KLASSIFISERING AV EIENDELER OG GJELD skapsregnskapet. Dette skal gjelde både for foretak Klassifiseringsbestemmelsen i regnskapsloven som avlegger konsernregnskap og for foretak som har betydning både i forhold til verdsettelse og i for- ikke avlegger konsernregnskap. Departementet fore- hold til balanseføring. Etter utvalgets forslag vil dette slår å videreføre at egenkapitalmetoden eller brutto- måtte endres gjennom at vurderingsreglene for finan- metoden ikke skal kunne anvendes for midlertidig in- sielle instrumenter ikke lenger knyttes opp mot en vestering i tilknyttet selskap eller datterselskap, men slik klassifisering. slik at dette tas inn i vurderingsregelen og ikke inngår I motsetning til utvalget forslår departementet i definisjonen av tilknyttet selskap (jf. § 1-4) eller ikke en utvidet virkelig-verdi-vurdering av finansiel- gjennom henvisning til datterselskap som konsolide- le instrumenter, slik at finansielle instrumenter skal res (jf. § 3-8 om konsolideringsutelatelse). vurderes etter de generelle vurderingsreglene med Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) unntak av markedsbaserte finansielle omløpsmidler endret § 5-18 og § 10-3 sjette ledd. som skal vurderes til virkelig verdi (se ovenfor). Etter departementets vurdering er det da verken nødvendig ANDRE VURDERINGSREGLER eller hensiktsmessig å endre bestemmelsene om klas- Flere av høringsinstansene påpeker at dagens be- sifisering av eiendeler i § 5-1 eller gjeld i § 5-13. stemmelser om at utgifter til egen forskning og utvikling kan kostnadsføres bør videreføres uendret. De- 2.3.2 Komiteens merknader partementet slutter seg til disse og viser til departe- K o m i t e e n legger vekt på at hensynet til sam- mentets uttalelse i Ot.prp. nr. 42 (1997-98) pkt. 7.8.5: menlignbarhet taler mot valgadgang både i regnskapsloven og i forskriften om forenklet IFRS. Det "Departementet er i utgangspunktet enig med ut- vises imidlertid til at forslaget til forskrift tillater vis- valget i at kjøpt og egentilvirket forskning og utvikling bør behandles som andre identifiserbare eiende- se avvik fra vurderingsreglene i IFRS. K o m i t e e n ler og føres opp i balansen. Etter departementets syn viser til at IFRS-standardene på enkelte punkter inne- bør det imidlertid legges vesentlig vekt på internasjo- holder til dels kompliserte vurderingsregler som det nale standarder og praksis, som i enkelte tilfelle inne- vil være grunn til å vurdere særskilt om det skal være bærer forbud mot balanseføring. Departementet har adgang til å fravike etter en avveining av kostnader derfor etter en helhetsvurdering kommet til at regnskapsloven bør inneholde en spesiell vurderingsregel og nytte. Det vises blant annet til IAS 39 om regn- om at utgifter til egen forskning og utvikling kan skapsføring av finansielle instrumenter. K o m i t e e n kostnadsføres. Kjøp av forsknings- og utviklings- viser til brev av 28. februar 2005 fra finansministeren resultater skal vurderes etter alminnelige vurderings- til Høyres fraksjon hvor det fremgår at departementet regler. Det legges til grunn at prinsippene for balan- i samarbeid med standardsetter vil vurdere å tillate seføring og kostnadsføring skal utvikles gjennom god regnskapsskikk. I likhet med utvalget legger de- visse avvik fra vurderingsreglene i IAS39 i forskrif- partementet for øvrig til grunn at immaterielle eien- tene om forenklet anvendelse av IFRS. K o m i t e e n deler som kan føres i balansen alltid vil være klassi- støtter dette. Det er viktig at bruk av forenklet IFRS fisert som anleggsmiddel." ikke medfører for store ekstrakostnader for bedriftene. Forskriftene om forenklet IFRS bør legge prak- Departementet anser at denne vurderingen fort- tisk til rette for å benytte seg av dette regelsettet. satt har vekt og at den foreslåtte modellen for innret- K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag ning av regnskapsreguleringen ikke gjør det nødven- med unntak av forslag til regnskapsloven § 5-8 første dig med en full tilpasning til IFRS på dette punktet. ledd. Bestemmelsen hindrer ikke regnskapsføring i samsvar med IFRS. Departementet ønsker på denne bak- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- grunn å videreføre § 5-6 uendret. mene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til Regjerin- Ingen av høringsinstansene har hatt innvendinger gens forslag til regnskapsloven § 5-8 første ledd. mot utvalgets forslag om å videreføre lovbestemmel- se om vurdering av pengeposter i utenlandsk valuta, Komiteens medlemmer fra Frem- jf. § 5-9. Departementet går inn for at bestemmelsen skrittspartiet mener det er en stor svakhet ved videreføres. departementets forslag at man ikke legger opp til å Utvalget foreslår å fjerne gjeldende bestemmelse følge Evalueringsutvalgets forslag i NOU 2003:23 om gjeld, jf. § 5-13. Dette er basert på at utvalget som innebærer en såkalt moderniseringslinje gjen- foreslår å regulere finansielle instrumenter som er nom større tilpasning til den internasjonale utviklin- gjeld i § 5-8 og å regulere klassifisering av gjeld i gen i regnskapsregler. Stortinget ønsket i Innst. O. nr. § 5-1. Departementet har ikke fulgt opp utvalgets for- 61 (1997-1998) klart harmonisering med internasjo- slag på disse punktene (se omtalen ovenfor) Departe- nale prinsipper, og komiteen presiserte at utviklingen mentet ønsker derfor å videreføre gjeldende § 5-13. av "god regnskapsskikk" måtte bygge på en harmoni- Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 19 sering av IAS-reglene som grunnlag for norsk stan- selskap, men dette vil uansett være et problem i over- dardsetting. D i s s e m e d l e m m e r mener en slik gangsfasen mot IFRS-tilnærmig. Dette vil dog bedre retning bør være det alminnelige utgangspunkt for sammenlignbarheten over landegrensene. D i s s e den fremtidige utviklingen av regnskapsloven. Det m e d l e m m e r understreker at en slik verdiregule- forutsettes likevel at forenklingsregler for små fore- ring krever at målbarheten er pålitelig og tar dette inn tak opprettholdes av kost/nytte-hensyn. I tråd med i lovteksten. Forslaget innebærer at et verdiregule- Evalueringsutvalgets forslag i NOU 2003:23 frem- ringsfond etableres i tråd med IAS 16.39 og mer d i s s e m e d l e m m e r følgende forslag: IAS 38.85. På denne bakgrunn fremmer d i s s e m e d l e m m e r følgende forslag: "I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring: "I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring: § 4-1 første ledd nr. 3 nytt annet punktum skal lyde: Unntak fra sammenstillingsprinsippet skal gjøres § 5-3 nytt fjerde, femte og sjette ledd skal lyde: når det er i samsvar med god regnskapsskikk." Eiendom, anlegg, utstyr og immaterielle eiendeler kan verdsettes til virkelig verdi dersom dette kan Disse medlemmer mener det er en særlig måles pålitelig. stor utfordring at IFRS i de senere år er blitt endret Verdireguleringsreserven som er inkludert i slik at en rekke eiendeler verdsettes til en tilnærmet egenkapitalen, kan overføres direkte til opptjent virkelig verdi. Reglene for regnskapsføring av good- egenkapital når reserven realiseres. Hele verdiregule- will er også endret. Slik Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) er ringsreserven kan realiseres ved utrangering eller avlagt opp, vil IFRS og norsk regnskapslovgivning gi hending av eiendelen. Dersom noe av verdiregule- forskjellige løsninger på en rekke områder. ringsreserven realiseres etter hvert som en eiendel Ifølge IAS 8.38 fordeles estimatendringer på av- brukes, er omfanget av den realiserte reserven lik dif- skrivninger over driftsmiddelets levetid. Av hensyn feransen mellom avskrivning basert på eiendelens til IFRS-tilpasning fremmer d i sse medlemmer verdiregulerte balanseførte verdi og avskrivning ba- følgende forslag i tråd med Evalueringsutvalgets lov- sert på eiendelens opprinnelige anskaffelseskost. utforming: Overføring fra verdireguleringsreserve til opptjent egenkapital skal ikke føres over resultatregnskapet. "I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. Dersom kontroll over de fremtidige økonomiske (regnskapsloven) gjøres følgende endring: fordelene fra en immateriell eiendel er oppnådd ved juridiske rettigheter i en begrenset periode, skal den § 4-2 nytt annet ledd skal lyde: utnyttbare levetiden til den immaterielle eiendelen Estimatendringer på avskrivninger på driftsmid- ikke overstige den periode foretaket har de juridiske ler skal fordeles over driftsmiddelets gjenværende le- rettighetene, med mindre de juridiske rettighetene vetid." kan fornyes, og en fornyelse er overveiende sannsynlig." Disse medlemmer viser til at IFRS 5 krever at langsiktige eiendeler som holdes for salg skal D i s s e m e d l e m m e r viser til at IAS 38.54 for- regnskapsføres etter laveste verdis prinsipp. På denne byr balanseføring av forskningsutgifter. Av hensyn bakgrunn fremmer d i s s e medlemmer følgende til IFRS-tilpasning fremmer d i s s e m e d l e m m e r forslag: følgende forslag:

"I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. "I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring: (regnskapsloven) gjøres følgende endring:

§ 5-1 nytt fjerde ledd skal lyde: § 5-6 første ledd skal lyde: Langsiktige eiendeler som holdes for salg skal Utgifter til egen forskning skal kostnadsføres. regnskapsføres etter laveste verdis prinsipp." Små foretak kan kostnadsføre utgifter til egen utvikling." Verdiregulering er tillatt etter IAS 16 og IAS 38. Å tillate verdsettelse til virkelig verdi er imidlertid å Regnskapsloven § 5-3 krever at goodwill skal av- gå lenger enn Evalueringsutvalget, men dog en for- skrives etter en fornuftig avskrivningsplan. Etter nuftig IFRS-tilpasning som vil øke informasjonsver- d i s s e m e d l e m m e r s syn er goodwill en residual- dien i balansen betraktelig. En slik adgang kan gå noe verdi som det ikke er mulig å fastsette en fornuftig på bekostning av sammenlignbarhet mellom norske avskrivningsplan for. IFRS 3.54 forbyr avskrivning 20 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 av goodwill. På denne bakgrunn fremmer d i s s e "I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. m e d l e m m e r følgende forslag: (regnskapsloven) gjøres følgende endring:

"I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. Ny § 5-8b skal lyde: (regnskapsloven) gjøres følgende endring: Biologiske eiendeler kan vurderes til virkelig verdi når virkelig verdi kan måles pålitelig. Det sam- § 5-7 nytt andre ledd skal lyde: me gjelder produkter som er produsert av biologiske Avskrivning av goodwill kan unnlates. Dersom eiendeler, ved tidspunkt for høsting." virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld overstiger anskaffelseskost, skal differansen resultat- Av hensyn til tilpasning til IFRS for investeringer føres på oppkjøpstidspunktet." i datterselskap og tilknyttede selskap og felleskon- trollerte virksomheter, fremmer d i s s e m e d l e m - D i s s e m e d l e m m e r viser til at IAS 39 krever m e r følgende forslag: bruk av virkelig verdi på finansielle instrumenter i langt flere tilfeller enn de som framgår av forslag til "I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. § 5-8 i regnskapsloven. Av hensyn til IFRS-tilpas- (regnskapsloven) gjøres følgende endringer: ning fremmer d i s s e m e d l e m m e r følgende forslag: § 5-17 nytt tredje ledd skal lyde: Et morselskap som avlegger et konsernregnskap, "I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. kan i sitt selskapsregnskap også anvende de spesielle (regnskapsloven) gjøres følgende endring: vurderingsreglene i § 5-8.

§ 5-8 skal lyde: § 5-18 nytt annet ledd skal lyde: Finansielle instrumenter og varederivater Et morselskap som avlegger et konsernregnskap, Finansielle instrumenter og varederivater skal kan i sitt selskapsregnskap også anvende de spesielle vurderes til virkelig verdi når virkelig verdi kan må- vurderingsreglene i § 5-8." les pålitelig. 2.4 Fremmed valuta i årsregnskapet Fond for verdiendringer skal være lik balansefør- te verdiendringer på finansielle instrumenter som i 2.4.1 Sammendrag henhold til § 4-3 annet ledd ikke er resultatført. INNLEDNING Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om regnskapsføring av finansielle instrumen- Med regnskapsvaluta menes her den valuta års- ter og varederivater, herunder om hvilke finansielle regnskapet måles i. Alle transaksjoner regnes om til denne valutaen (jf. transaksjonsprinsippet i regn- instrumenter og varederivater som ikke kan vurderes skapsloven § 4-1 nr. 1) og pengeposter i annen valuta til virkelig verdi. vurderes mot denne valutaen til balansedagens kurs Små foretak kan uten hinder av bestemmelsen i (jf. regnskapsloven § 5-9). Funksjonell valuta er den første ledd, vurdere finansielle instrumenter og vare- valuta som den økonomiske virksomheten i hoved- derivater etter generelle vurderingsregler." sak er knyttet til. Presentasjonsvaluta er den valuta regnskapet presenteres/offentliggjøres i. Investeringseiendommer kan etter IAS 40 som et alternativ til kostpris verdsettes til en høyere virkelig REGNSKAPSVALUTA verdi. På denne bakgrunn fremmer disse med- l e m m e r følgende forslag: Departementet legger vekt på at funksjonell valuta som regnskapsvaluta gir den beste målingen av "I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. årsregnskapet, ved at valutasvingninger uten reell (regnskapsloven) gjøres følgende endring: økonomisk betydning for den regnskapspliktige ikke påvirker målingen i årsregnskapet. På den annen side Ny § 5-8a skal lyde: kan en annen valuta enn norske kroner som regnskapsvaluta, svekke årsregnskapet som grunnlag for Investeringseiendommer kan vurderes til virkelig kontroll og statistikk. I den avveining som har blitt verdi når virkelig verdi kan måles pålitelig." foretatt konkluderer departementet med at dette mothensynet ikke veier tungt nok til å utelukke bruk D i s s e m e d l e m m e r viser til at IAS 41 krever av funksjonell valuta som regnskapsvaluta i sel- at biologiske eiendeler skal måles til virkelig verdi, skapsregnskapet. Departementet anser at selskaps- og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: regnskapet også ved bruk av annen valuta enn norske Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 21 kroner vil kunne benyttes til offentlige kontrollfor- av transaksjoner i norske kroner etter bokføringsreg- mål. lene. Departementet foreslår en bestemmelse om at regnskapsvaluta for årsregnskapet skal være norske 2.4.2 Komiteens merknader kroner eller funksjonell valuta. Morselskap skal etter Komiteens flertall, alle unntatt medlem- forslaget kunne anvende funksjonell valuta i kon- mene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, sernregnskapet og norske kroner i selskapsregnska- Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjerin- pet. gens forslag.

PRESENTASJONSVALUTA Komiteens medlemmer fra Arbei- Departementet mener at det ikke bør innføres derpartiet, Sosialistisk Venstreparti, regler om fritt valg av presentasjonsvaluta, slik det er Senterpartiet og Kystpartiet, mener alle åpnet for i IAS 21. Departementet oppfatter at valg- årsregnskap skal avlegges i norske kroner. Dette av friheten etter IAS 21 er begrunnet med behovet for å hensyn til oversiktlighet. D i sse medlemmer vi- legge til rette for nasjonale krav om regnskapsføring ser til at en slik regel ikke fører til vesentlig merar- i nasjonal valuta. Informasjonshensyn taler etter de- beid eller merkostnader for foretakene, fordi omreg- partementets syn mot valgfri presentasjonsvaluta. ning likevel må gjøres i forbindelse med selvangivel- Hensynet til sammenlignbarhet mellom norske regn- sen. Disse medlemmer fremmer derfor følgen- skaper, kontroll og statistikkhensyn taler for et krav de forslag: om presentasjon i norske kroner. Departementet anser på den annen side at presentasjon i regnskapsva- "I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. lutaen, som etter forslaget kan være funksjonell valu- (regnskapsloven) gjøres følgende endring: ta, gir mest direkte informasjon uten omregning. Vi- §3-4 skal lyde: dere krever EØS-reglene etter fjerde selskapsrettsdirektiv artikkel 50a at medlemsstatene tillater presen- Regnskapsvaluta for årsregnskapet skal være tasjon i ecu (departementet legger til grunn at euro norske kroner. Årsregnskapet kan presenteres i nor- kan anvendes). Dette taler etter departementets syn ske kroner eller euro. for å tillate presentasjon i euro uten samtidig presen- Årsregnskapet og årsberetningen skal være på tasjon i norske kroner. norsk. Departementet foreslår etter dette at både konsern- og selskapsregnskapet skal kunne presenteres i Ny § 7-2 a skal lyde: regnskapsvalutaen, norske kroner eller euro. I sam- Dersom årsregnskapet presenteres i euro, skal svar med direktivet foreslås det bestemmelser i regn- omregningskurser opplyses. skapsloven om at regnskapsvalutaen og omregningskurser skal opplyses i noter, jf. forslaget §§ 7-2a og § 7-35 nytt fjerde ledd skal lyde: 7-35 (små foretak). For å legge til rette for enkel om- Dersom årsregnskapet presenteres i euro, skal regning til norske kroner for kontrollmyndigheter, omregningskurser opplyses." statistikkmyndigheter og andre brukere, foreslås det videre krav om å opplyse tilsvarende omregningskur- 2.5 Konsernregnskap ser til norske kroner. Kravet blir aktuelt for selskapsregnskap presentert i annet enn norske kroner. 2.5.1 Sammendrag Departementet viser til lovforslaget del I (regn- KONSERNDEFINISJON skapsloven) endringene i § 3-4, ny § 7-2a og § 7-35 Departementet slutter seg til utvalgets forslag om nytt fjerde ledd. endret konserndefinisjon slik at regnskapslovens konserndefinisjon blir i samsvar med IFRS. Departe- FORHOLDET TIL BOKFØRINGSREGLENE mentet foreslår et tillegg i den gjeldende konsernde- På bakgrunn av enkelte høringsmerknader, presi- finisjonen som åpner for at det i unntakstilfeller ikke serer departementet at IAS/IFRS gjelder årsregnska- foreligger bestemmende innflytelse til tross for at vil- pet og ikke inneholder regler om bokføring. IFRS- kårene i § 1-3 annet ledd nr. 1 er oppfylt. forordning oppstiller heller ikke rammer for nasjona- Videre legger departementet til grunn at det bør le bokføringsregler. Krav etter bokføringsreglene om opplyses i note når unntakstilfelle som nevnt i en- registrering av transaksjoner i norske kroner, vil såle- dringsforslaget til § 1-3 foreligger. Departementet des ikke kunne være i strid med kravet etter IAS 21 foreslår en bestemmelse om at det i konsernregnska- om å føre årsregnskapet i funksjonell valuta. Dette pet skal opplyses om navnet på foretak der den regn- kravet fordrer imidlertid bokføring i funksjonell va- skapspliktige selv eller gjennom datterselskaper eier luta, ev. som tillegg til særskilt krav om registrering så mange aksjer eller andeler at de representerer fler- 22 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 tallet av stemmene i foretaket, men som ikke er dat- om at regnskapsloven bør åpne for samme mulighet terselskap fordi det ikke foreligger bestemmende som etter IAS 27 hva angår korrigering for vesentlige innflytelse. transaksjoner mv. hvis datterselskap følger annet Departementet viser til lovforslaget del I (regn- regnskapsår enn morselskapet. Departementet slutter skapsloven) § 1-3 annet ledd og § 7-15 nytt femte seg også til forslaget om endring av notekrav i § 7-2 ledd. tredje punktum. Forslaget er i overensstemmelse med krav i syvende selskapsrettsdirektiv artikkel 29 om at KONSERNREGNSKAPSPLIKT det skal opplyses i noter at prinsipper i selskapsregn- Departementet slutter seg til utvalgets forslag om skapet avviker fra anvendte prinsipper i konsernregn- at børsnotert morselskap ikke kan anvende reglene skapet, og at årsaken til avviket skal angis. Departe- om unntak fra konsernregnskapsplikt for morselskap mentet foreslår en tilsvarende bestemmelse om note- i underkonsern. Det samme gjelder forslaget om at krav for små foretak i § 7-35 første ledd tredje punk- morselskap i konsern der et av selskapene i konsernet tum. er børsnotert aldri kan unnlate å utarbeide konsern- Departementet foreslår å presisere et krav om at regnskap. Departementet legger vekt på at det vil selskapsregnskaper som ikke er utarbeidet i samsvar være uheldig om konsernregnskapsplikten ikke er med anvendte prinsipper i konsernregnskapet skal klar i disse tilfellene. Departementet legger også vekt omarbeides for konsolideringsformål i samsvar med på å sikre samsvar mellom regnskapsloven og IFRS. de prinsipper som er anvendt i konsernregnskapet. Departementet foreslår etter dette en bestemmel- Videre foreslår departementet at dersom datter- se om at regnskapspliktig hvis aksjer, andeler, grunn- selskap som konsolideres følger et annet regnskapsår fondsbevis eller obligasjoner noteres på børs, uauto- enn morselskapet, skal konsernregnskapet bygge på risert markedsplass eller tilsvarende regulert marked et delårsregnskap som avgis ved regnskapsårets slutt. i utlandet ikke kan anvende bestemmelser om unntak Dersom avviket er tre måneder eller mindre er det til- fra konsernregnskapsplikt for morselskap i under- strekkelig at datterselskapets årsregnskap korrigeres konsern. for vesentlige transaksjoner og hendelser i mellom- Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) liggende periode. § 3-7 nytt femte ledd. Departementet foreslår også en bestemmelse om at forskjellig prinsippanvendelse i selskapsregnskap KONSOLIDERINGSUTELATELSE og konsernregnskap skal opplyses og begrunnes i Regnskapslovutvalget legger til grunn at regn- konsernregnskapet. skapslovens bestemmelse om konsolideringsutelatel- Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) se ved vesentlige og varige begrensninger, er i kon- § 3-6 nye annet og tredje ledd, § 7-2 nytt tredje punk- flikt med IFRS. I henhold til IFRS er slike begrens- tum og § 7-35 første ledd nytt tredje punktum. ninger å oppfatte som indikasjon på at kontroll ikke eksisterer. Utvalget foreslår at bestemmelsen i regn- 2.5.2 Komiteens merknader skapsloven fjernes, slik at man oppnår samsvar med K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag. internasjonal utvikling. Departementet slutter seg til utvalgets vurdering 2.6 Konserndannelse, fusjon og fisjon og forslag til endring av regnskapslovens bestemmelser om konsolideringsutelatelse. 2.6.1 Sammendrag Departementet foreslår at bestemmelsene om Departementet slutter seg ikke til utvalgets for- konsolideringsutelatelse på grunn av begrensninger i slag om at den regnskapspliktige kan unnlate av- innflytelse og på grunn av at datterselskapet driver skrivning av goodwill. Departementet viser til forsla- vesentlig forskjelligartet virksomhet oppheves. get til modell for innretningen av tilpasning til IFRS, Departementet viser til forslag om endring av der bestemmelsene i regnskapsloven tilpasses IFRS §3-8. innen rammen av gjeldende grunnleggende regnskapsprinsipper, jf. punkt 2.1 ovenfor. Etter departe- UTARBEIDING AV KONSERNREGNSKAP mentets oppfatning er avskrivning av goodwill best i Departementet foreslår at det skal være adgang til samsvar med sammenstillingsprinsippet i § 4-1. forskjellig prinsippanvendelse i selskapsregnskapet Departementet går ikke inn for å åpne for inn- og konsernregnskapet, jf. punkt 2.2 ovenfor. Depar- tektsføring av negativ goodwill og følger ikke opp tementet deler utvalgets vurdering av at regnskapslo- forslaget om at tilordning av anskaffelseskost ved ven må inneholde et krav om omarbeiding av konso- konserndannelse skal omfatte virkelig verdi av iden- liderte foretaks regnskaper når disse ikke er avlagt i tifiserbare eiendeler og gjeld samt goodwill. Etter de- samsvar med anvendte prinsipper i konsernregnska- partementets oppfatning er det ut fra den foreslåtte pet. Departementet deler også utvalgets vurdering modellen for innretning av regnskapsreglene ikke Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 23 hensiktsmessig å endre regnskapslovens system for oppstilling av regnskapsinformasjon etter regnskaps- verdsetting og tilordning. loven er kontantstrømoppstillingen, som skal gi opp- Utvalgets forslag om å videreføre kontinuitets- lysninger om hvordan årets likviditetsutvikling for- unntak ved konserndannelse og fusjon men under deler seg på ulike kilder. henvisning til god regnskapsskikk, er begrunnet med Departementet legger til grunn at for regnskaps- at IFRS-bestemmelsene om sammenslåinger av like- pliktige som utarbeider konsern- eller selskapsregn- verdige interesser er under utvikling og dermed usik- skap etter regnskapsloven § 3-9 som gjennomfører re. Endelig IFRS 3 tillater ikke unntak fra oppkjøps- forordningen om anvendelse av internasjonale regn- metoden. Departementet mener regnskapsloven bør skapsstandarder (IFRS-forordningen), er det ikke ad- tilpasses IFRS i samsvar med transaksjonsprinsippet gang til å oppstille krav om oppstilling av resultat- på dette punktet, og foreslår at gjeldende kontinui- regnskapet etter art. Disse kan også stille opp resul- tetsunntak oppheves. Departementet foreslår at regn- tatregnskapet etter funksjon. Departementet mener at skapsloven § 5-15 om kontinuitetsunntak ved sam- det bør legges til rette for dette også for regnskaps- menslåing av tilnærmet likeverdige interesser opphe- pliktige som ikke følger forordningens system. De- ves. Videre foreslår departementet at § 5-20 om kon- partementet legger vekt på at funksjonsinndeling av tinuitetsunntak ved konserndannelse oppheves. resultatregnskapet for enkelte regnskapsår vil gi en Departementet foreslår å videreføre bestemmel- bedre og mer informativ presentasjon og at regn- sen i § 5-19 første ledd første punktum om at ved skapspliktige med regnskapsbrukere i utlandet kan konserndannelse som gjennomføres ved kjøp av ak- ha behov for å presentere regnskapet på den måten sjer eller andeler mv., skal investeringens anskaffel- som brukerne er vant til. Departementet slutter seg seskost i konsernregnskapet tilordnes datterselska- derfor til utvalgets forslag om å åpne for et valg mel- pets identifiserbare eiendeler og gjeld samt goodwill. lom en arts- og en funksjonsinndeling av resultat- Departementet slutter seg til utvalgets forslag om å regnskapet. Minstekrav til innholdet i henholdsvis oppheve annet punktum om adgang til korrigering av arts- og funksjonsinndelt oppstillingsplan skal fort- tilordningen i regnskapsåret etter konserndannelsen. satt fremgå av bestemmelser i regnskapsloven. Departementet er enig med utvalget i at bestemmel- Regnskapspliktige skal fortsatt ha adgang til å sen er i konflikt med IFRS, og at det er hensiktsmes- presentere resultatregnskap etter art. Regnskapsplik- sig at området overlates til standardsetting. Det fore- tige som presenterer resultatregnskapet etter funk- slås at regnskapsloven § 5-19 annet punktum opphe- sjon skal etter forslaget spesifisere de totale drifts- ves. kostnadene etter art i noter. Spesifikasjonene må gjø- Departementet slutter seg til utvalgets forslag om res etter en fast oppstillingsplan. Noten er nødvendig å fjerne den særskilte bestemmelsen om konsernfu- for å sikre regnskapsbrukerne informasjon om bl.a. sjon i § 5-14 annet ledd. Departementet deler utval- lønnskostnader og for å sikre datagrunnlag for utar- gets oppfatning om at regnskapsføring av slike fusjo- beiding av offisiell statistikk. Noten er videre en til- ner kan utledes av generelle regler og utdypes ved pasning til kravet i IAS 1 om artsinformasjon. god regnskapsskikk. Departementet foreslår endringer i regnskapslo- Departementet er enig med utvalget i at eiendeler ven § 6-1 slik at bestemmelsen omhandler resultat- og gjeld skal kunne videreføres til balanseførte verdier ved fisjon av små foretak. Det legges til grunn at regnskap etter art. Videre foreslår departementet en hensynet til forenklinger for små foretak taler for at bestemmelse om resultatregnskap etter funksjon. Det disse alltid skal kunne velge kontinuitet ved fisjon på foreslås en bestemmelse om spesifikasjon av drifts- samme måte som ved fusjon. Departementet foreslår kostnadene etter art i noter både for små og for øvrige etter dette at eiendeler og gjeld i fisjonerte små fore- foretak i tilfeller hvor driftskostnadene er spesifisert tak kan videreføres til balanseførte verdier. etter funksjon i resultatregnskapet. Departementet viser til lovforslaget del I (regn- Departementet viser til lovforslaget del I (regnskapsloven) § 5-14 (endring), § 5-16 (endring), § 5- skapsloven) om § 6-1 (endringer), ny § 6-1a, ny § 7- 19 (endring) og opphevelsen av § 5-20. 8 b og § 7-38 nytt annet og tredje ledd. I forhold til utvalgets forslag om regnskapsføring 2.6.2 Komiteens merknader av utbytte vil departementet ikke følge utvalgets anbefaling. Som utvalget peker på skal regnskapsførin- K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag. gen av utbytte være i samsvar med god regnskaps- 2.7 Resultatregnskap, balanse og kontant- skikk, som kan åpne for at utbytte kan regnskapsføres strømoppstilling både etter gjeldende norsk praksis og i samsvar med IFRS. Departementet mener det er mest hensiktsmes- 2.7.1 Sammendrag sig om spørsmålet om regnskapsføring av utbytte Oppstillingsplan for resultat og balanse er i dag overlates til standardsetter. Departementet foreslår spesifisert i regnskapsloven §§ 6-1 og 6-2. Den tredje derfor at regnskapsloven § 6-2 første ledd D III nr. 7 24 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 oppheves. Videre vil utvalgets forslag til ny § 6-2 Bestemmelsen i regnskapsloven om konsernets fjerde ledd om adgang til å føre utbytte som kortsik- oppstillingsplan foreslås endret ved at minoritets- tig gjeld i selskapsregnskapet ikke bli fulgt opp av interesser skal oppføres under egenkapital i balansen departementet. og at årsresultat før og etter minoritetsinteresser skal Departementet slutter seg til utvalgets forslag om vises i resultatregnskapet. endring av reglene om krav til egenkapitalspesifika- Departementet viser til lovforslaget del I (regn- sjon, da en slik løsning antas å være i overensstem- skapsloven) om § 3-2 første ledd nytt annet punktum, melse med IFRS. Det foreslås en bestemmelse om at § 6-2 første ledd C I nytt nr. 3 første ledd, C II nr. 1 opptjent egenkapital skal spesifiseres i note. og 2, første ledd D III nr. 7, annet ledd, nytt fjerde Departementet slutter seg videre til utvalgets vur- ledd, § 6-3 første, annet og nytt tredje ledd, § 6-5, dering og forslag med hensyn til oppstilling over § 7-25 nytt første ledd og nytt annet ledd tredje punk- endringer i egenkapitalen. Det foreslås en bestem- tum, § 7-27 og § 7-42 første ledd nytt tredje punk- melse om at årsregnskapet kan inneholde en oppstil- tum. ling av endringer i egenkapitalen. Videre foreslår departementet en bestemmelse om at opplysninger om 2.7.2 Komiteens merknader endringer i egenkapitalen kan gis i oppstillingen i K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag. årsregnskapet som et alternativ til noteopplysning. Departementet er enig i utvalgets vurdering og K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- forslag til å endre reglene om spesifikasjon av be- mene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, holdning av egne aksjer. Departementet fremmer for- Senterpartiet og Kystpartiet, vil generelt understreke slag om å tillate at spesifikasjon kan skje i oppstillin- at informasjon om avsatt utbytte er av offentlig inter- gen over endringer i egenkapitalen eller i note. Det esse. F l e r t a l l e t viser til brev av 28. februar 2005 foreslås også en bestemmelse om slik spesifikasjon fra finansministeren til Høyres fraksjon hvor det for små foretak. fremgår at avsatt utbytte vil bli synliggjort i regnska- Utvalgets forslag om endring av balanseoppstil- pet uavhengig av balanseføringen, ved at styrets for- lingen vil ikke bli fulgt opp på alle punkter. Utvalgets slag til resultatdisponering skal fremgå av årsberet- forslag om § 6-2 første ledd A II nytt nr. 5 om inves- ningen etter regnskapsloven § 3-3 sjuende ledd. teringseiendommer og forslag til oppdeling av første ledd B I i biologiske varer og andre varer blir ikke Komiteens medlemmer fra Arbei- fulgt opp av departementet, da disse forslagene knyt- derpartiet, Sosialistisk Venstreparti, ter seg til IFRS-tilpasninger som ikke foreslås gjen- Senterpartiet og Kystpartiet understreker nomført. Departementet slutter seg heller ikke til ut- at spørsmålet om avsatt utbytte er et spørsmål av stor valgets forslag om unnlatt spesifisering av finansielle offentlig interesse. D i s s e m e d l e m m e r mener instrumenter i første ledd B III. Etter departementets det ikke er nok at avsatt utbytte skal framgå av et sel- oppfatning er det uheldig med en slik begrensning av skaps årsberetning. D i s s e m e d l e m m e r foreslår balansen. derfor at informasjon om hva som er foreslått utdelt Departementet foreslår C I nytt nr. 3 "Annen inn- som utbytte må synliggjøres i regnskapet, og foreslår skudd egenkapital". Departementet foreslår at posten derfor at dette tas inn i regnskapsloven som et notekrav. C II nr. 1 "Fond for vurderingsforskjeller" under av- snittet Egenkapital og gjeld erstattes med "Fond". Disse medlemmer fremmer følgende for- Gjeldende punkt om fond for verdiendringer foreslås slag: opphevet. Departementet foreslår videre en bestem- "I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. melse om at når den regnskapspliktiges forhold tilsier (regnskapsloven) gjøres følgende endring: det, skal det i resultatregnskap og balanse foretas en ytterligere oppdeling av poster og tilføyelser av pos- § 7-25 nytt tredje ledd skal lyde: ter som ikke inngår i oppstillingsplanene. Videre foreslås endring av regnskapslovens bestemmelse Det skal opplyses om foreslått utbytte og kon- om sammenslåing av poster ved at poster, unntatt sernbidrag. poster under egenkapital, skal slås sammen hvis sam- menslåingen fører til et mer oversiktlig årsregnskap. § 7-42 nytt annet ledd skal lyde: Det foreslås også at regnskapspliktige som ikke har Det skal opplyses om foreslått utbytte og kon- økonomisk vinning som formål kan avvike fra opp- sernbidrag. stillingsplanene for resultatregnskap og balanse hvis dette anses som god regnskapsskikk for slike regn- Nåværende annet til femte ledd blir nye tredje til sjet- skapspliktige. te ledd." Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 25

2.8 Noteopplysninger rende opplysningskrav og at EUs regnskapsdirekti- 2.8.1 Sammendrag ver ikke krever slik opplysning. Departementet foreslår at § 7-13 tredje ledd opp- INNLEDNING heves. Krav til noteopplysninger har som siktemål å øke regnskapets informasjonsverdi og gjøre den samlede §7-14 IMMATERIELLE EIENDELER regnskapsinformasjon egnet for analyse. Krav til no- Departementet foreslår at utvalgets forslag til teopplysninger fremgår både av regnskapsloven ka- § 7-14 annet ledd om at det skal gis opplysninger om pittel 7 og god regnskapsskikk. forsknings- og utviklingsmuligheter, inntas som krav Departementet legger opp til en annen innretning til opplysninger i årsberetningen i § 3-3. av regnskapsreguleringen enn det som utvalget fore- Departementet viser til lovforslaget del I (regn- slår, jf. pkt. 2.1 ovenfor. Departementets utgangs- skapsloven) § 3-3 annet ledd nytt annet punktum og punkt er at lovens utforming av noteopplysningskrav § 3-3 a annet ledd nytt tredje punktum. i hovedsak videreføres. Departementet legger videre til grunn at kravene til noteopplysninger tilpasses §7-30 ANTALL ANSATTE IFRS ved at notekravene i regnskapsloven ikke skal stride mot opplysningskrav om tilsvarende forhold i Departementet har tidligere uttalt seg om begre- IFRS. Notekravene etter regnskapsloven skal fortsatt pet årsverk og ansatte i forbindelse med terskelverdi- være mindre omfattende enn etter IFRS. er for små foretak. Departementet la da til grunn at Utvalget foreslår at utvidede krav for store fore- ansatte er å forstå som årsverk. Etter departementets tak ikke videreføres. Departementet anser at gjelden- oppfatning synes det hensiktsmessig at årsverk inn- de notekrav for store foretak som viktige og hensikts- føres konsekvent som begrep i regnskapsloven iste- messige for børsnoterte foretak og allmennaksjesel- denfor ansatte. Departementet slutter seg derfor til skaper. Dette sammen med departementets syn om at utvalgets forslag om at det gjennomsnittlige antall krav om noteopplysninger videreføres dersom disse ansatte i regnskapsåret angis i årsverk, jf. lovforsla- ikke er i strid med IFRS, tilsier at kravene videreføres get § 7-30. i loven. Departementet viser til lovforslaget del I (regnskapsloven) § 7-30 første ledd. §7-2 REGNSKAPSPRINSIPPER 2.8.2 Komiteens merknader Når det gjelder adgang til ulik prinsippanvendelse og endring av noteopplysningskravet i § 7-2 vises K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag, det til pkt. 2.5 ovenfor. med unntak av forslag til regnskapsloven § 7-30. Departementet slutter seg til utvalgets syn om at det er behov for et eksplisitt opplysningskrav knyttet Komiteens flertall, alle unntatt medlem- til anvendte prinsipper for inntektsføring. Dette er mene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, begrunnet med prinsippenes sentrale betydning for Senterpartiet og Kystpartiet, deler departementets bedømmelse av foretakets resultat og finansielle stil- oppfatning av at det er hensiktsmessig at årsverk inn- ling, og at den senere tids "regnskapsskandaler" blant føres konsekvent som begrep i regnskapsloven i ste- annet har vært knyttet til anvendte prinsipper for inn- det for ansatte. F l e r t a l l e t mener det er viktig at de tektsføring. regnskapspliktige har en konsistent praksis på rap- Departementet foreslår i likhet med utvalget et porteringen av antall årsverk, og fremmer på denne eget opplysningskrav knyttet til anvendte prinsipper bakgrunn følgende forslag: for inntektsføring. Departementet viser til lovforslaget del I (regn- "I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. skapsloven) § 7-2 første ledd første punktum. (regnskapsloven) gjøres følgende endring: § 7-30 skal lyde: §7-12 ANLEGGSMIDLER Det skal opplyses om antall årsverk som den Det foreslås enkelte tekniske justeringer i denne regnskapspliktige har sysselsatt i regnskapsåret." notebestemmelsen. Komiteens medlemmer fra Arbei- §7-13 VARIGE DRIFTSMIDLER derpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Utvalget viser til at etter § 7-13 tredje ledd skal Senterpartiet og Kystpartiet mener at in- det begrunnes hvorfor nedskrivning ikke er foretatt formasjon om både antall ansatte og antall årsverk er hvis virkelig verdi er lavere enn 90 pst. av balanseført av allmenn interesse. D i s s e m e d l e m m e r frem- verdi. Utvalget opplyser at IAS/IFRS ikke har tilsva- mer følgende forslag: 26 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005

"I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap gjøres sesmetoder som er benyttet og om vesentlige forut- følgende endring: setninger som beregningene bygger på. Det skal vi- § 7-30 skal lyde: dere opplyses i hvilken grad verdsettelsen bygger på ekstern takst. Det skal opplyses om antall årsverk og antall an- Ytterligere opplysninger skal gis i den utstrek- satte i regnskapsåret." ning dette er nødvendig for å bedømme de vurderin- Komiteens medlemmer fra Frem- ger som ligger til grunn for regnskapet. s k r i t t s p a r t i e t viser til sine merknader og lovfor- § 7-17b Virkelig verdi av biologiske eiendeler slag under kapittel 2.3.2 og fremmer korresponderen- de forslag til lovendringer vedrørende notekrav. På Dersom biologiske eiendeler og produkter produ- denne bakgrunn fremmer disse medlemmer i sert av slike vurderes til virkelig verdi, skal det opp- tråd med NOU 2003:23 følgende forslag: lyses om hvilke verdsettelsesmetoder som er benyttet, og om vesentlige forutsetninger som beregninge- "I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. ne bygger på. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer: For hver gruppe av biologiske eiendeler skal det § 7-12 nye pkt. nr. 5 og 6 skal lyde: opplyses om beholdningskvanta ved periodens slutt 5. samlet verdiregulering ved verdsettelse til virke- og gjennomsnittsverdier per enhet. Det skal spesifi- lig verdi seres hvordan beholdningsendringer er fremkommet. For produkter produsert av biologiske eiendeler skal 6. verdiregulering ved verdsettelse til virkelig verdi det opplyses om periodens produksjonskvanta. i regnskapsåret. Ytterligere opplysninger skal gis i den utstrek- ning dette er nødvendig for å bedømme de vurderin- § 7-13 nytt fjerde ledd skal lyde: ger som ligger til grunn for regnskapet." Det skal opplyses om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for verdsettelse til virkelig verdi. Komiteens medlem fra Senterpartiet o g K y s t p a r t i e t mener det er viktig og naturlig at § 7-17 skal lyde: det i tilknytning til årsregnskapet gis opplysninger om utviklingen i sykefravær, og at det også orienteres § 7-17. Virkelig verdi av finansielle instrumenter om tiltak for eventuelle forbedringer i situasjonen. For hver kategori av finansielle instrumenter som D e t t e m e d l e m fremmer følgende forslag: er vurdert til virkelig verdi etter § 5-8, skal det opplyses om anskaffelseskost, virkelig verdi, periodens "I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. resultatførte verdiendring, samt periodens verdiend- (regnskapsloven) gjøres følgende endring: ring ført direkte mot egenkapitalen. Det skal i tillegg gis opplysninger om vesentlige forutsetninger som § 7-30 nytt andre ledd skal lyde: ligger til grunn for vurderingen, samt en spesifika- Det skal opplyses om sykefraværet siste år og ut- sjon av endringer i fond for verdiendringer i løpet av viklingen over de 5 siste år." regnskapsåret. For finansielle derivater som ikke er vurdert til 3. ERFARINGER MED REGNSKAPS- virkelig verdi etter § 5-8, skal det opplyses om virke- LOVEN - BEHOV FOR ENDRINGER lig verdi såfremt denne kan estimeres på en pålitelig 3.1 Forenklinger for små foretak måte. Opplysningene skal gis separat for hver kategori av finansielle derivater. 3.1.1 Sammendrag For finansielle eiendeler vurdert etter § 5-8 første GENERELT OM FORENKLINGER FOR SMÅ FORETAK og annet ledd der balanseført verdi er høyere enn vir- Departementet legger til grunn at reglene for små kelig verdi, skal det opplyses om balanseført verdi og foretak skal være enkle og lite kostnadskrevende for virkelig verdi av den enkelte eiendelen eller en hen- den regnskapspliktige, men at reglene samtidig må siktsmessig gruppering av eiendelene. Det skal gis en ivareta behovet for informasjon til brukerne av regn- begrunnelse for hvorfor nedskrivning ikke er foretatt. skapet. Departementet slutter seg til utvalgets vurde- Begrunnelsen skal inkludere holdepunktene for at ring i utredningen avsnitt 7.5.1 om at regnskapsplik- verdifallet ikke er forbigående. tens innhold ikke bør innskjerpes for små foretak. Nye §§ 7-17a og 7-17b skal lyde: FORENKLINGER VED OVERGANG FRA Å ANVENDE § 7-17a Virkelig verdi av investeringseiendommer FORENKLINGSREGLENE FOR SMÅ FORETAK Dersom investeringseiendommer vurderes til vir- Departementet slutter seg til utvalgets forslag om kelig verdi, skal det opplyses om hvilke verdsettel- forenklinger for overgang fra de forenklede reglene Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 27 for små foretak til regnskapslovens hovedregler. De- I pkt. 2.3 ovenfor foreslår departementet å vide- partementet foreslår at bestemmelser om dette skal reføre bestemmelsen i § 5-1 om klassifisering av ei- kunne gis i forskrift. Departementet foreslår adgang endeler i omløps- og anleggsmidler. Det er da unød- for departementet til å fastsette regler om regnskaps- vendig å følge opp utvalgets forslag om at små fore- føring ved overgang fra gruppen små foretak, jf. for- tak kan unnlate å klassifisere første års avdrag på slag til § 1-6 nytt sjette ledd. Departementet slutter langsiktig gjeld som kortsiktig gjeld. For en nærmere seg til utvalgets forslag til hovedprinsipper for for- vurdering av klassifiseringsreglene vises det til pkt. enkling, jf. utredningen avsnitt 7.5.2. 2.3 ovenfor. Departementet slutter seg til utvalgets forslag om GRUNNLEGGENDE REGNSKAPSPRINSIPPER OG at små foretak fortsatt skal kunne kostnadsføre utgif- REGNSKAPSSTANDARDER FOR SMÅ FORETAK ter til egen produktutvikling. Departementet går i pkt. Departementet slutter seg til utvalgets konklu- 2.3 ovenfor imot utvalgets forslag til endring av § 5- sjon om ikke å foreslå et generelt unntak fra transak- 6. Små foretak vil dermed fortsatt ha adgang til å sjonsprinsippet når det er i samsvar med god regn- kostnadsføre utgifter til produktutvikling i medhold skapsskikk. Det foreslås unntak fra transaksjonsprin- av gjeldende § 5-6. Det foreslås dermed ingen end- sippet ved fisjon av små foretak. Det vises til omtalen ring av bestemmelsen. av forslaget i pkt. 2.6 ovenfor. Departementet slutter seg ikke til utvalgets for- Departementet slutter seg til utvalgets vurdering slag om at finansielle instrumenter og varederivater om adgangen for små foretak til å fravike opptje- skal vurderes etter generelle vurderingsregler, jf. ut- ningsprinsippet og sammenstillingsprinsippet når det valgets forslag til endring av § 5-8. I pkt. 2.3 ovenfor er i samsvar med god regnskapsskikk for små fore- går departementet inn for at flere av bestemmelsene i tak. Departementet er også enig i utvalgets vurdering § 5-8 videreføres, herunder vurderingsregelen for om videreføring av adgang til utsatt resultatføring av små foretak i annet ledd. Departementet foreslår at virkningen av endring av regnskapsestimat. gjeldende bestemmelse for små foretak i § 5-8 annet Departementet slutter seg til utvalgets forslag om ledd videreføres. at små foretak unntas fra bestemmelsen i § 4-1 første ledd nr. 5 om at gevinst og tap resultatføres i samme RESULTATREGNSKAP OG BALANSE FOR SMÅ periode ved sikring. Departementet er enig med ut- FORETAK valget i at kravene til regnskapsføring av sikring sjel- I pkt. 2.7 ovenfor foreslår departementet at fore- den vil være aktuelle for små foretak, og at vurderin- tak kan velge mellom en arts- og funksjonsinndelt gen av om kravene til sikring er tilstede er kompli- oppstillingsplan for resultatregnskapet. Det foreslås sert. Ut fra forenklingshensyn mener departementet i videre enkelte endringer i gjeldende oppstillingspla- likhet med utvalget at adgangen til å unnlate å ta hen- ner. Disse bestemmelsene vil også gjelde for små syn til sikring bør lovfestes. foretak. I pkt. 2.2 ovenfor foreslås det at det ikke lenger skal være krav om ensartet prinsippanvendelse mel- NOTEOPPLYSNINGER FOR SMÅ FORETAK lom konsernregnskap og selskapsregnskap. Departe- Departementet anser at utgangspunktet til utval- mentet slutter seg til utvalgets vurdering om at hen- gets flertall om å fjerne alle notekrav for små foretak synet til forenklinger for små foretak taler for at disse som ikke er pliktige etter EUs regnskapsdirektiver, bør ha rett til å fravike prinsippet om ensartet ikke er en forsvarlig tilnærming til notekrav for små prinsippanvendelse uansett hva som bestemmes for foretak. En reell avveining av kostnader og nytte må, øvrige foretak. Departementet ser ikke gode grunner slik mindretallet i utvalget påpeker, ta utgangspunkt for at loven skal pålegge små foretak en plikt til ens- i opplysninger som må kreves som et minimum for et artet prinsippanvendelse i selskapsregnskap og kon- fullstendig finansregnskap for små foretak. Departe- sernregnskap. mentet har merket seg Skattedirektoratets erfaring med at foretakene legger en svært høy terskel til VURDERINGSREGLER FOR SMÅ FORETAK grunn for å gi noteopplysninger etter det generelle Departementet slutter seg til utvalgets vurdering opplysningskravet i regnskapsloven § 7-1. Departe- av at gjeldende forenklinger videreføres ved at små mentet anser at gjeldende nivå på opplysningskrave- foretak kan ne for små foretak angir en rimelig balanse mellom kostnader og nytte. Etter departementets vurdering er – unnlate å balanseføre forsikrede pensjonsforplik- det her tatt tilbørlig hensyn til de minste regnskaps- telser, pliktige. For flere av de større bedriftene blant de små – unnlate å balanseføre leieavtaler, foretakene, vil noteopplysninger etter det minimum – legge laveste verdis prinsipp til grunn for mar- loven angir lett kunne ligge under det minimum som kedsbaserte finansielle omløpsmidler. bør kreves av et fullstendig regnskap. En forsvarlig 28 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 og lojal anvendelse av det generelle notekravet i § 7- Departementet foreslår, i samsvar med utvalgets 1 vil da være nødvendig. EUs regnskapsdirektiver forslag, å presisere et tilsvarende krav som for øvrige omfatter etter departementets vurdering ikke et full- foretak om å opplyse om anvendte prinsipper for inn- stendig sett notekrav som er egnet for å vurdere min- tektsføring. stekrav for små foretak. Det foreslås tilsvarende opplysningskrav som for Departementet slutter seg i hovedsak til utvalgets øvrige foretak om ulik prinsippanvendelse i konsern- mindretall sin vurdering og forslag jf. proposisjonens og selskapsregnskapet. Notekravet er obligatorisk pkt. 4.2.3. Departementet viser også til at en rekke av også for små foretak etter EUs regnskapsdirektiver. høringsinstansene stiller seg kritisk til forslaget om Det vil bare være aktuelt for små foretak som frivillig forenkling av notekrav for små foretak. utarbeider konsernregnskap. Departementet støtter utvalgets utgangspunkt om Departementet slutter seg til utvalgets forslag om at små foretak som frivillig anvender mer avanserte § 7-36 nytt femte ledd om at små foretak som velger regnskapsløsninger etter de øvrige reglene i regn- å utarbeide konsernregnskap skal opplyse om navnet skapsloven, også må gi slike tilhørende noteopplys- på foretak der den regnskapspliktige selv eller gjen- ninger som er nødvendig for en forsvarlig føring av nom datterselskaper eier så mange aksjer eller ande- årsregnskapet. Dette gjelder for øvrig også enkelte av ler at de representerer flertallet av stemmene i foreta- de gjeldende notekravene for små foretak som kun er ket, men som ikke er datterselskap fordi det klart kan aktuelle for små foretak som frivillig velger en regn- påvises at slikt eierskap likevel ikke gir bestemmen- skapsløsning, for eksempel å avgi konsernregnskap. de innflytelse. Tilsvarende bestemmelse er foreslått Departementet går etter dette mot utvalgets fler- for øvrige foretak i § 7-15 nytt femte ledd. tall sitt forslag om omfattende ytterligere begrensnin- Utvalgets forslag til bestemmelser i §§ 7-37 og 7- ger av spesifikasjoner i noter. Departementet mener 37 a om henholdsvis virkelig verdi av finansielle in- at gjeldende notekrav i regnskapsloven §§ 7-36 åt- strumenter og finansielle derivater ble fremmet i tende ledd (sikkerhetsstillelse i samme konsern), 7- Ot.prp. nr. 15 (2003-2004), og trådte i kraft 1. januar 39 (anleggsmidler), 7-40 annet ledd (hvor stor del av 2004. Det foreslås samme justeringer her som i de til- gjelden som har sikkerhet i den regnskapspliktiges svarende notebestemmelsene for øvrige foretak. eiendeler) og 7-42 annet ledd (opplysninger om ak- Utvalgets forslag til notekrav om henholdsvis sjeeiere) bør opprettholdes. virkelig verdi av investeringseiendommer og biolo- Departementet anser likevel at det vil være for- giske eiendeler er uaktuelle etter forslaget i proposi- svarlig med visse ytterligere forenklinger. Det fore- sjonen. Det vises til pkt. 2.3, hvor departementet kon- slås å oppheve kravet om at det skal opplyses om ret- kluderer med at det ikke skal åpnes for vurdering til tigheter som kan medføre at det blir utstedt nye aksjer virkelig verdi for investeringseiendommer og biolo- med angivelse av hovedtrekkene i vilkår som gjelder giske eiendeler. for retten. Departementet er enig med utvalget i at det Departementet slutter seg til utvalgets forslag om ikke foreligger tungtveiende grunner for å opprett- spesifikasjon av driftskostnader etter art i note for de holde kravet da slike rettigheter sjelden forekommer tilfeller hvor driftskostnadene ikke er spesifisert etter hos små foretak. Departementet foreslår et forenklet art i resultatregnskapet. Det vises til punkt 2.7 oven- og mer overordnet krav ved at aksjeselskap skal opp- for om bakgrunnen for forslaget. Av hensyn til stati- lyse om selskapets 10 i stedet for 20 største aksjeeiere stikkgrunnlaget, foreslås det krav om å spesifisere de og deres eierandeler. Det foreslås at terskelen for å totale driftskostnadene etter art. utelate eiere heves fra aksjeeiere som eier under 1 Departementet følger ikke opp utvalgets forslag prosent av aksjene til de som eier 5 pst. av aksjene. om å unnlate spesifikasjon av fordringer som forfal- Departementet slutter seg til utvalgets forslag om ler senere enn ett år etter regnskapsårets slutt dersom at kravet i § 7-43 om å opplyse om antall ansatte bør det er gitt opplysninger om det i balansen, jf. § 7-40 videreføres, men med tilsvarende endring som for første ledd. Presiseringen er unødvendig i tilegg til øvrige foretak slik at antall ansatte skal angis i års- § 7-1 tredje ledd om at opplysninger kan utelates når verk. de ikke er av betydning for å vurdere stilling og resul- Departementet foreslår på samme måte å videre- tat. føre kravet i § 7-44 til å gi opplysninger om ytelser til Departementet slutter seg til utvalgets forslag om ledende personer. Som utvalget har pekt på kan slike endring av § 7-42 første ledd nytt tredje punktum slik opplysninger ha sentral informasjonsverdi for bru- at små foretak gis adgang til å velge om beholdning kerne av regnskapet. Noen av høringsinstansene har av egne aksjer til pålydende verdi skal vises på egen også pekt på at det ikke er ressurskrevende for den linje under selskapskapital i balansen, spesifiseres i regnskapspliktige å gi disse opplysningene. Departe- note eller i en egen oppstilling av endringer i egenka- mentet legger også vekt på verdien av åpenhet om pitalen. Det vises til omtale i pkt. 2.7 ovenfor om for- ytelser til ledende personer. slag til endring av § 6-2 for øvrige foretak. Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 29

Departementet foreslår en bestemmelse om at "I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. også små foretak skal gi opplysninger om forsknings- (regnskapsloven) gjøres følgende endring: og utviklingsaktiviteter. Departementet legger vekt § 5-10 oppheves. på at slik informasjon er vesentlig også fra små foretak som driver forsknings- og utviklingsaktiviteter. 3.2 Regnskapsplikt Som omtalt under pkt. 2.8 ovenfor foreslås det at dette kravet knyttes til årsberetningens innhold i § 3-3. 3.2.1 Sammendrag Dette vil også gjelde for små foretak. LOVSTRUKTUR OG TILGJENGELIGHET Departementet viser til lovforslaget del I (regn- Hovedkriteriet for regnskapsplikt etter regnskapsloven) om § 1-6 nytt sjette ledd, § 7-35 endret skapsloven er foretaksform. Årsregnskapsplikten føl- første ledd, § 7-36 nytt femte ledd, justert § 7-37, jus- ger av loven § 1-2, som lister opp de foretak som har tert § 7-37 a, § 7-38 nye annet og tredje ledd, § 7-42 regnskapsplikt. Regnskapsloven § 1-2 første ledd nr. endret første og annet ledd og endret § 7-43. 13 angir at regnskapsplikt etter regnskapsloven også kan være fastsatt i særlover. Det er fastsatt regn- 3.1.2 Komiteens merknader skapsplikt etter regnskapsloven i eller i medhold av K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag en rekke lover, blant annet for studentsamskipnader, med unntak av forslag til regnskapsloven § 7-43. helseforetak og lotterivirksomhet. Utvalget legger vekt på hensynet til tilgjengelig- K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- het og foreslår å fastsette i regnskapsloven § 1-2 en mene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, samlet oversikt over alle virksomheter som er regn- Senterpartiet og Kystpartiet, deler departementets skapspliktige etter regnskapsloven eller særlovgiv- oppfatning av at det er hensiktsmessig at årsverk inn- ningen. føres konsekvent som begrep i regnskapsloven i ste- Departementet legger vekt på at en slik bestem- det for ansatte. F l e r t a l l e t mener det er viktig at de melse om regnskapsplikt vil bli stor og uoversiktlig, regnskapspliktige har en konsistent praksis på rap- at endringer i særlovgivningen i slike tilfeller vil porteringen av antall årsverk, og fremmer på denne medføre at også regnskapsloven må endres og at bakgrunn følgende forslag: regnskapsplikt etter særlovgivningen antas å være tilgjengelig og oversiktlig for de aktuelle særregulerte "I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. foretakene. Departementet foreslår derfor ikke å (regnskapsloven) gjøres følgende endring: gjenta i regnskapsloven § 1-2 om regnskapsplikt alle § 7-43 skal lyde: foretak som har regnskapsplikt etter bestemmelser i annen lovgivning. Det skal opplyses om antall årsverk som den regnskapspliktige har sysselsatt i regnskapsåret." TERSKELVERDIER - BELØPSMESSIG GRENSE MV. Komiteens medlemmer fra Arbei- Departementet mener at terskelverdiene i regn- derpartiet, Sosialistisk Venstreparti, skapsloven § 1-2 nr. 4 (ansvarlig selskap), nr. 7 (sam- Senterpartiet og Kystpartiet mener at in- virkelag), nr. 10 (ikke-økonomiske foreninger) og nr. formasjon om antall ansatte og antall årsverk også 11 (enkeltmannsforetak) bør vurderes separat og bør framkomme i regnskapet for små foretak, og konkret i forhold til terskelverdiene som definerer fremmer følgende forslag: små foretak. Ved endringer i terskelverdiene for små foretak etter EØS-reglene, kan det etter forholdene "I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. være grunn til samtidig å vurdere justering av terskel- (regnskapsloven) gjøres følgende endring: verdiene for regnskapsplikt etter § 1-2. Departementet foreslår i likhet med utvalget ad- § 7-43 skal lyde: gang til å gi forskrifter om beregning av eiendelens Det skal opplyses om antall årsverk og antall an- verdi som grunnlag for terskelverdiene for foreninger satte i regnskapsåret." og enkeltmannsforetak. Det foreslås videre tilsvarende adgang til å gi forskrifter om beregning av salgs- Disse medlemmer foreslår å oppheve unn- inntekt og antall ansatte som grunnlag for terskelver- taket små foretak har fra å balanseføre forsikrede diene for ansvarlige selskap og samvirkeforetak. For- pensjonsforpliktelser. I mange små foretak kan slike skriftene skal bidra til sikker identifisering av regn- forpliktelser beløpe seg til betydelige verdier, og dis- skapsplikt både for de aktuelle regnskapspliktige og se bør komme tydelig fram i regnskapet. Å ha overfor Regnskapsregisteret. Hensynet til enkel og om sikt over dette er viktig både for selskapene selv og mulig automatisk identifisering av regnskapsplikt i de ansatte. D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor Regnskapsregisteret, tilsier at forskriftene bør angi at følgende forslag: salgsinntektenes og eiendelenes verdi og antall ansat- 30 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 te fastsettes til beløp/antall registrert av andre forvalt- 3.5 nedenfor om regnskapspliktige uten økonomisk ningsorganer, blant annet skatteetaten, trygdeetaten formål. På samme måte som for økonomiske forenin- og arbeidsmarkedsetaten. Se her også forslag omtalt ger stilles det ikke krav til innbetaling av kapital og nedenfor under pkt. 3.7 om opplysningsplikt for an- medlemmene står ikke ansvarlig for foreningens for- dre forvaltningsorganer til Regnskapsregisteret. pliktelser. Utvalget viser til at innføringen av lotteriloven TERSKELVERDI FOR ANTALL ANSATTE medførte at ikke-økonomiske foreninger som driver Utvalget foreslår å erstatte antall ansatte med an- lotterivirksomhet blir regnskapspliktige, uavhengig tall årsverk i de bestemmelser i gjeldende lov som av foreningens størrelse. Likevel er det mange ikke- inneholder kriterier knyttet til antall ansatte. Departe- økonomiske foreninger uten lotterivirksomhet. Ut- mentet foreslår å følge utvalgets forslag på dette valget foreslår derfor å opprettholde beløpsgrensene punkt ut fra at virksomhetens økonomiske aktivitet for ikke-økonomiske foreninger. best gjenspeiles i antall årsverk. Departementet slutter seg til utvalgets vurderinger på dette punkt, og foreslår å videreføre regn- ØKONOMISKE FORENINGER skapsplikt for store ikke-økonomiske foreninger som har eiendeler med verdi over 20 mill. kroner eller fle- Etter gjeldende rett har samvirkelag med salgs- re enn 20 ansatte. inntekter på mer enn 2 mill. kroner regnskapsplikt. Økonomiske foreninger har regnskapsplikt uansett TERSKELVERDIER FOR ENKELTPERSONSFORETAK størrelse. Økonomiske foreninger driver økonomisk virksomhet på lik linje med andre foretak som for ek- Gjeldende regnskapslov innebærer at enkeltper- sempel ansvarlige selskaper eller aksjeselskaper, det sonsforetak som ikke har eiendeler med verdi over 20 er kun organiseringen som skiller. mill. kroner og ikke har flere enn 20 ansatte er unntatt I NOU 2002:6 om ny lov om samvirkeforetak er fra regnskapsplikt. det foretatt en nærmere vurdering av om det er hen- Det er kun Skattedirektoratet som i høringsrun- siktsmessig å skille mellom samvirkelag og økono- den har hatt ønske om å endre terskelverdiene for en- miske foreninger. Utredningen konkluderer med at keltpersonsforetak, slik at også omsetning tas med det ikke bør legges opp til et slikt skille, og lovforsla- som vilkår når regnskapsplikten vurderes. Departe- get omfatter både økonomiske foreninger og samvir- mentet viser til at det ikke er andre høringsinstanser kelag. Begrepet "samvirkeforetak" brukes som fel- som har kommet med merknader på dette punkt, hel- lesbetegnelse for alle sammenslutninger som faller ler ikke andre representanter for brukergruppene. De- inn under loven. I utredningen foreslås også en sam- partementet foreslår derfor ikke endring på dette ordning av regnskapsplikt, og det foreslås at samvir- punkt. keforetak (selskaper og økonomiske foreninger) skal ha regnskapsplikt dersom foretaket har salgsinntekter INNTREDEN OG OPPHØR AV REGNSKAPSPLIKT på mer enn to millioner kroner. Beløpsgrensen fore- Det følger av gjeldende rett at det for enkelte slås altså videreført, men slik at den utvides til å gjel- grupper foretak er fastsatt størrelseskriterier for når de andre samvirkeforetak. Utvalget støtter forslaget, regnskapsplikt inntrer. Det finnes imidlertid ikke men foreslår å presisere at bestemmelsen omfatter overgangsbestemmelser fra grensene overskrides el- alle økonomiske foreninger. ler underskrides til regnskapsplikten inntrer eller Departementet anser at det vil være forsvarlig å opphører. Dette kan medføre at foretak bare blir utvide terskelen på 2 mill. kroner i salgsinntekt til regnskapspliktige for ett år av gangen, eller slipper økonomiske foreninger. I lys av forslag til ny lov om regnskapsplikt for ett år for så å være regnskapsplik- samvirkeforetak bør regnskapsplikten for samvirke- tig igjen året etter. lag og økonomiske foreninger samordnes og begre- Departementet anser at det er behov for å sikre pet "samvirkeforetak" innarbeides. Departementet mer kontinuerlig regnskapsplikt for foretak på gren- foreslår at samvirkeforetak og økonomiske forenin- sen av terskelverdiene, enten det gjelder inntreden el- ger er regnskapspliktige dersom de i løpet av regn- ler opphør av regnskapsplikt. Departementet slutter skapsåret har hatt salgsinntekter over 2 mill. kroner. seg derfor til utvalgets forslag om å innføre overgangsregler for slike tilfeller. IKKE-ØKONOMISKE FORENINGER Departementet viser til at det i Ot.prp. nr. 89 Et kjennetegn ved ikke-økonomiske foreninger (2003-2004) ble foreslått tilsvarende bestemmelser i er at de ivaretar samfunnsmessige, kulturelle og sosi- forhold til inntreden og opphør og adgangen til å be- ale oppgaver som kanskje ellers ikke ville vært gjen- nytte forenklingsreglene for små foretak. Lovregler i nomført. Virksomheten har ikke et økonomisk for- samsvar med forslaget ble vedtatt 29. november mål. En rekke ulike aktiviteter og virksomhet er or- 2004. Departementet foreslår å utforme regelverket ganisert i foreninger. Se noe nærmere om dette i pkt. på tilsvarende måte her. Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 31

I forhold til nyetablerte foretak viser utvalget til vedmannen reflekterer hele aktiviteten i det indre sel- at en utsettelse av regnskapsplikt kan ha uheldige skap. Dette gjør at virksomheten blir vanskelig å kon- virkninger i forhold til illojale tilpasninger, og fore- trollere dersom regnskapsplikten bortfaller. Selv om slår at nyetablerte foretak ikke skal omfattes av disse det indre selskap ikke skal opptre utad, mener depar- reglene. Departementet slutter seg til dette. Det fore- tementet at rimelige kontroll- og informasjonshensyn slås at foretak som har drevet virksomhet i mer enn tilsier at det er riktig å opprettholde kravet om regn- ett år er regnskapspliktig først når vilkår om å over- skapsplikt for indre selskap. skride beløpsgrenser eller grense for antall ansatte er Departementet vil derfor opprettholde regn- oppfylt to år på rad. Departementet foreslår videre at skapsplikten for indre selskap. foretak som har hatt regnskapsplikt, men som et enkelt år ikke oppfyller vilkår om å overskride beløps- UTENLANDSKE FORETAK MED VIRKSOMHET PÅ grenser eller grense for antall ansatte, er regnskaps- NORSK KONTINENTALSOKKEL SOM HAR ÅRSREGN- pliktig inntil forholdet gjentar seg to år på rad. SKAPSPLIKT I henhold til gjeldende rett er utenlandske foretak REGNSKAPSPLIKTIGE UNDER TILSYN AV som utøver eller deltar i virksomhet her i landet eller KREDITTILSYNET på norsk kontinentalsokkel og som er skattepliktig til Utvalget ble bedt om å vurdere begrenset regn- Norge regnskapspliktige. Utvalget foreslår at års- skapsplikt for foretak som er under tilsyn av Kredit- regnskapsplikten for utenlandske foretaks virksom- tilsynet, men som drives i en foretaksform som ellers het på norsk kontinentalsokkel, unntatt petroleumsut- ville gitt begrenset regnskapsplikt. Slike tilsynsplik- vinning og rørledningstransport, oppheves, og at det tige kan være eiendomsmeglere, inkassovirksomhet innføres en hjemmel i ligningsloven til at Sentral- og autoriserte regnskapsførere. skattekontoret for utenlandssaker kan pålegge revi- Foretak som er under tilsyn av Kredittilsynet sjonsplikt for denne virksomheten knyttet til oppga- oppbevarer ofte betrodde midler som tilhører kunde- veplikten til skattemyndighetene. ne, slik at tillitsforholdet til kundene er svært viktig. Sentralskattekontoret for utenlandssaker, med Slike tilsynspliktige bør derfor ha årsregnskapsplikt støtte fra Skattedirektoratet, uttaler at forslaget må uavhengig av størrelse. Departementet slutter seg anses svært uheldig. Sentralskattekontoret viser blant derfor til utvalgets forslag om å opprettholde regn- annet til at det i de senere år har vært en bedret regnskapsplikten for disse. skapskvalitet hos selskapene på norsk sokkel, og at dette sannsynligvis vil bedres ytterligere dersom REGNSKAPSPLIKT FOR INDRE SELSKAP regnskapsplikt opprettholdes. Sentralskattekontoret viser videre til at innholdet i begrepet "utøver eller Indre selskap er et selskap som ikke fremstår som deltar i virksomhet her i riket" er avklart i rettspraksis sådant overfor tredjemann, jf. selskapsloven § 2-1. og ligningspraksis, og at årsregnskapsplikt er viktig Indre selskap er altså en selskapsform som gjelder for å få et korrekt skatteregnskap som grunnlag for mellom partene, som kalles hovedmann og stille del- ligning av virksomheten. Sentralskattekontoret viser taker(e). En stille deltaker er ifølge selskapsloven også til at skattelovens regler om tidfesting for regn- § 1-2 en deltaker i et selskap der det er avtalt at del- skapspliktige viser til regnskapsloven. Reglene om takelsen ikke skal framtre utad og at deltakeren bare årsregnskap er viktig som supplement til skatteloven har begrenset ansvar med en fastsatt sum. Etter dette for å sikre en mest mulig riktig tidfesting av kostna- vil det alltid være hovedmannen som representerer der og inntekter. selskapet utad, både i forhold til kreditorer, ansatte Departementet legger avgjørende vekt på de for- osv. hold Sentralskattekontoret for utenlandssaker og Hovedmannens regnskapsplikt reguleres av Skattedirektoratet har påpekt, og vil opprettholde regnskapsloven på vanlig måte. Det indre selskapet regnskapsplikt for utenlandske selskaper med virk- har regnskapsplikt etter § 1-2 første ledd nr. 4 med somhet på norsk sokkel. mindre selskapet oppfyller noen av unntaksbestem- Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) melsene etter loven. Indre selskap er i medhold av endret §§ 1-1 første ledd, 1-2 første ledd og nytt an- forskrift 16. desember 1998 nr. 1234 fritatt fra plik- net ledd og del V (ny stiftelseslov) endret § 62 nr. 9. ten til å sende inn regnskapet til Regnskapsregisteret. Departementet viser til at Skattedirektoratet har 3.2.2 Komiteens merknader påpekt at regnskapsplikt for indre selskap blant annet K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag. er viktig i forhold til ligningstekniske og kontroll- messige hensyn. Selv om postene for indre selskap Komiteens medlemmer fra Arbei- skal fremgå av hovedmannens regnskap, har det erfa- derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og ringsmessig vist seg at det er svært ulik praksis med K y s t p a r t i e t viser til sine merknader og forslag hensyn til i hvilken grad regnskapsføringen hos ho- under punkt 2.8.2. og 3.1.2. 32 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005

3.3 Regnskapsåret slaget skal departementet ved forskrift eller enkelt- 3.3.1 Sammendrag vedtak kunne bestemme at årsregnskapet eller årsbe- retningen kan være på et annet språk. Etter gjeldende rett kan departementet gjøre unn- Departementet viser til lovforslaget del I (regn- tak fra bestemmelsen om at regnskapsåret er kalen- skapsloven) § 3-4 nytt tredje ledd. deråret. Denne hjemmelen er delegert til Skattedirek- toratet, og unntak kan gis etter søknad. Praksis i for- 3.4.2 Komiteens merknader hold til slike søknader er at avvikende regnskapsår K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag bare gis til foretak med sesongmessig virksomhet og til regnskapsloven § 3-4 tredje ledd første punktum. der regnskapsavslutning 31. desember derfor ville gi vesentlig dårligere informasjon. K o m i t e e n s f l e r t a l l , alle unntatt medlem- Utvalgets forslag innebærer at det åpnes for avvi- mene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, kende regnskapsår for foretak med sesongmessig Senterpartiet og Kystpartiet, slutter seg til Regjerin- virksomhet dersom dette øker årsregnskapets infor- gens forslag til regnskapsloven § 3-4 tredje ledd an- masjonsverdi. Utvalget foreslår dermed å lovfeste en dre punktum. adgang til å anvende avvikende regnskapsår i samsvar med Skattedirektoratets dispensasjonspraksis. Komiteens medlemmer fra Arbei- Det foreslås at avvikende regnskapsår kun kan benyt- derpartiet, Sosialistisk Venstreparti, tes dersom foretaket har sesongmessig virksomhet Senterpartiet og Kystpartiet mener det er et som gjør at avvikende regnskapsår øker årsregnska- viktig prinsipp at årsregnskap og årsberetning for pets informasjonsverdi. Forslaget innebærer derfor norske selskap skal avlegges på norsk, og at andre ingen åpning for at alle foretak kan benytte avviken- språk eventuelt må komme i tillegg. D i s s e m e d - de regnskapsår. Slik forslaget er utformet er det rela- l e m m e r viser til at høringsuttalesen fra LO datert tivt få foretak som vil få mulighet til å benytte avvi- 11. februar 2005 uttrykker det samme krav. D i s s e kende regnskapsår. Departementet påpeker at ut- m e d l e m m e r vil på denne bakgrunn ikke gi for- gangspunktet fremdeles vil være at regnskapsåret skriftsadgang for departementet til å gi unntak fra ho- følger kalenderåret. vedkravet i § 3-4 tredje ledd, og vil stemme mot siste Utvalget foreslår videre å flytte unntaket for dat- setning i § 3-4 tredje ledd. terselskaper av utenlandske foretak fra gjeldende forskrift til regnskapsloven. Departementet slutter seg 3.5 Regnskapspliktige uten økonomisk formål til utvalgets forslag. Departementet foreslår etter dette at avvikende 3.5.1 Sammendrag regnskapsår kan benyttes dersom dette på grunn av Utvalget viser til at flere instanser har, fra og med sesongmessig virksomhet øker årsregnskapets infor- høring om regnskapslovutvalgets innstilling i NOU masjonsverdi. Regnskapspliktig som er filial eller 1995:30 og videre framover, bedt om forenklinger og datterselskap av utenlandsk foretak kan benytte avvi- unntak for ikke-økonomiske foreninger og stiftelser. kende regnskapsår for å ha samme regnskapsår som Særlig har det vært lagt vekt på at man ønsker at den det utenlandske foretaket. hjemmel som ligger for å gi regler som utfyller eller Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) fraviker loven, skal benyttes. Dette kom også fram endret § 1-7. ved utvalgets muntlige høring 8. oktober 2002. De høringsinstanser som har uttalt seg i saken, gir i ho- 3.3.2 Komiteens merknader vedsak støtte til utvalgets forslag, både når det gjel- K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag. der spørsmål om oppstillingsplan og avvik fra de grunnleggende prinsippene om transaksjon, opptjen- 3.4 Krav til norsk språk ning og sammenstilling. Departementet har merket seg dette og viser til at 3.4.1 Sammendrag ved utforming av gjeldende regnskapslov har det Utvalgets flertall foreslår at bestemmelsen om at vært et siktemål at reglene skal gi best mulig infor- årsberetningen skal være på norsk endres. Det fore- masjon om selskapets inntjening. Departementet er- slås en forskriftsadgang for unntak fra krav om norsk kjenner, som også utvalget påpeker, at dette er godt språk i årsberetningen, slik at dersom det er behov for egnet når virksomheten har et økonomisk formål, endringer som følge av "transparency"-direktivet, med fokus på nettopp inntjening, men organisasjoner kan slike bestemmelser gis i forskrift. - regnskapspliktige uten økonomisk vinning til for- Departementet viser til at forslaget har fått bred mål - kjennetegnes imidlertid av at det ikke er inntje- støtte i høringen og slutter seg til utvalgets vurdering. ning som er hovedformålet. Departementet foreslår at årsregnskap og årsberet- Departementet legger videre til grunn at organi- ning som utgangspunkt skal være på norsk. Etter for- sasjoner vil ha en noe annerledes sammensetning av Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 33 brukergruppene sammenlignet med andre regnskaps- stemmelse) for organisasjoner uten økonomisk for- pliktige. Organisasjoner har ikke eiere/investorer, mål. Departementet slutter seg til dette. dette er dermed ikke en relevant brukergruppe. For Departementet viser til utvalgets drøftelse av fra- foreninger er medlemmer en sentral brukergruppe. vik fra de grunnleggende prinsippene om transak- Organisasjoner har ofte også bidragsytere (offentlige sjon, opptjening og sammenstilling. Departementet og private) og bidragsmottakere som sentrale bruker- slutter seg til utvalgets forslag om at regnskapsplikti- grupper. Kunder i tradisjonell forstand er ikke en re- ge som ikke har økonomisk vinning som formål kan levant brukergruppe for organisasjoner. Departemen- fravike de grunnleggende prinsippene om transak- tet slutter seg til utvalgets vurdering i spørsmålet om sjon, opptjening og sammenstilling, jf. regnskapslo- regnskapspliktens omfang. ven § 4-1 første ledd nr. 1, 2 og 3, når dette kan anses Brukergruppenes informasjonsbehov og regn- som god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige. skapspliktige uten økonomisk formål som regnskaps- Etter forslaget gjelder ikke dette for regnskapsplikti- produsenter er etter departementets oppfatning sen- ge som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 1, 2 og 4. Det vi- trale temaer ved vurdering av regnskapsreglene, her- ses til lovforslaget del I (regnskapsloven) § 4-1 nytt under behov for unntak/forenklinger og/eller spesiel- tredje ledd. le fortolkninger for regnskapspliktige organisasjo- Departementet foreslår i samsvar med utvalgets ner. vurdering ikke særskilte krav til tilleggsopplysninger Oppstillingsplanene, med ønske om mulighet for i noter eller årsberetning for regnskapspliktige uten aktivitetsbasert resultatregnskap, er nevnt av flere in- økonomisk formål. Det anses mest hensiktsmessig at stanser. Statistisk sentralbyrå ga imidlertid uttrykk veiledning gis gjennom utvikling av god regnskaps- for at det er meget viktig at en obligatorisk artsinndelt skikk. oppstillingsplan beholdes også for disse regnskaps- Departementets utgangspunkt er at regnskapslo- pliktige. Departementet slutter seg til utvalgets for- vens alminnelige bestemmelser legges til grunn, med slag om at regnskapspliktige som ikke har økono- innarbeiding av unntak og forenklinger i de berørte misk vinning som formål kan avvike fra oppstillings- paragrafer. Unntak og forenklinger gis med forutset- planene i §§ 6-1, 6-1a og 6-2, når dette kan anses som ning av nærmere utdyping og avgrensning i god god regnskapsskikk for slike regnskapspliktige. Be- regnskapsskikk. Lovbestemmelsene suppleres av stemmelsene gjelder etter forslaget i første rekke for god regnskapsskikk for denne kategorien regnskaps- foreninger og stiftelser uten økonomisk vinning som pliktige. Departementet viser til at utvalget på flere formål. Det vises til lovforslaget del I (regnskapslo- områder ser behov for veiledning i god regnskaps- ven) § 6-3 nytt tredje ledd. skikk i en egen standard for regnskapspliktige uten Departementet legger til grunn at dersom infor- økonomisk formål. En slik standard er en forutset- masjonen til statistikkformål ikke framgår direkte av ning for å gi de foreslåtte unntak et reelt og konkret regnskapsoppstillingene, kan det finnes alternative innhold. Standardsetter oppfordres derfor å gi utvik- måter å oppfylle dette på. Departementet legger i ling av en egen regnskapsstandard for regnskapsplik- denne forbindelse stor vekt på at det ikke er ønskelig tige uten økonomisk formål høy prioritet. Krav fra å øke de totale byrdene for dem som omfattes av rap- bevilgende myndigheter, Innsamlingskontrollen eller porteringsplikten. Departementet viser til at utvalget Lotteritilsynet bør kunne bidra til å sikre grunnlag for på flere områder ser behov for veiledning i god regn- at en slik standard må aksepteres som uttrykk for god skapsskikk i en egen standard for regnskapspliktige regnskapsskikk. uten økonomisk formål. Dette vil etter departementets oppfatning også gjelde her, og standardsetter bes 3.5.2 Komiteens merknader spesielt å merke seg denne problemstillingen ved ut- K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag. viklingen av en egen regnskapsstandard for regnskapspliktige uten økonomisk formål. 3.6 Opplysninger om lønn og annen godtgjørelse Når det gjelder konsernregnskap har utvalget til ledende personer kommet til at det ikke er behov for en strammere 3.6.1 Sammendrag praksis hvor fortolkningen av bestemmende innflytelse omfatter konstellasjoner utenom de "ordinære" OPPLYSNINGER OM YTELSER I REGNSKAPSÅRET TIL konsernforhold, dvs. når en organisasjon har hel- el- LEDENDE PERSONER ler deleide datterselskaper og hvor konsernregn- Rekommandasjonen om etablering av et passen- skapsplikten gjelder fullt ut på samme måte som for de regime for lederlønninger for børsnoterte foretak andre regnskapspliktige. Utvalget ser heller ikke som ble vedtatt av EU-kommisjonen 6. oktober 2004 gode grunner for å pålegge konsernregnskapsplikt gir anbefalinger om opplysninger som skal gis om for horisontale konsern (at to eller flere selskaper har godtgjørelser og andre ytelser til ledelsen i foretaket. felles ledelse i henhold til avtale eller vedtektsbe- Etter anbefalingen skal opplysningene gis i årsregn- 34 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 skapet, noter til årsregnskapet eller i en egen godtgjø- som foreligger. Departementet slutter seg derfor til ringsrapport. Anbefalingen gjelder børsnoterte fore- utvalgets vurdering av at det ikke er riktig å lempe på tak. Opplysningskravene omfatter foretakets ledere i omfanget av informasjonsplikten med hensyn til sli- administrasjonen, samt medlemmer i styre, kontroll- ke opplysninger for de foretak som er omfattet av komité og andre ledelsesorganer (for eksempel godt- opplysningsplikten etter gjeldende rett. På denne gjøringskomité, revisjonskomité og valgkomité). Re- bakgrunn foreslår departementet å gjøre rekomman- kommandasjonen punkt 5 fastsetter kravene som stil- dasjonen gjeldende for børsnoterte foretak og all- les til individuelle opplysninger om lønninger og an- mennaksjeselskaper. dre godtgjørelser. Rekommandasjonen omfatter ikke medlemmer Sammenlignet med gjeldende opplysningskrav av bedriftsforsamlingen. Departementet foreslår like- om ytelser til ledende personer, er anbefalingen fra vel å inkludere medlemmer i bedriftsforsamlingen i Kommisjonen mer detaljert i sine krav til informa- persongruppen som omfattes av forslaget om ytterli- sjon. Dette gjelder særlig informasjon knyttet til ak- gere opplysningskrav. Bedriftsforsamlingen er om- sjer, opsjoner og opsjonsprogrammer (punkt 5.4 i an- fattet av dagens opplysningskrav for store foretak, og befalingen), samt pensjonsforpliktelser relatert til en- departementet anser at dette bør videreføres. Etter keltpersoner omfattet av opplysningskravene (punkt gjeldende rett er det imidlertid ikke krav om at opp- 5.5). Anbefalingen er imidlertid også mer detaljert i lysninger om godtgjørelse etc. spesifiseres for det en- forhold til opplysningskravene knyttet til godtgjørel- kelte medlem av bedriftsforsamlingen. Departemen- ser. I tillegg innebærer anbefalingen at kravene skal tet ser ikke behov for å innføre krav om informasjon spesifiseres for hver enkelt ledende ansatt og hvert om ytelser til de individuelle medlemmene av dette enkelt medlem av styret, kontrollkomité og andre le- organet, og foreslår derfor at opplysningene ikke skal delsesorganer. spesifiseres på de enkelte medlemmene i bedriftsfor- Departementet legger vekt på at det i den senere samlingen. tid har vært økt fokus på informasjon om lederløn- Forslaget om å gjøre rekommandasjonens krav til ninger i børsnoterte foretak. Departementet anser at opplysninger om de individuelle godtgjørelsene og anbefalingen er en viktig oppfølging av Winter-grup- andre fordeler som gis til ledende ansatte og medlem- pens rapport om modernisering av selskapslovgiv- mer av styret og kontrollkomité gjeldende for børs- ningen i EU. Rapporten vurderer blant annet regn- noterte foretak og allmennaksjeselskaper, innebærer skapsretten. Opplysningskravene vil sikre general- at det stilles mer detaljerte krav til opplysninger om forsamlingen innsyn i selskapets lederlønnspolitikk ytelser til ledende personer enn det som følger av og individuelle fastsettelse av ytelser til ledende per- gjeldende rett. Det gjør det hensiktsmessig å skille ut soner, noe som er viktig for selskapets aksjonærer. Et kravene til disse foretakene i en egen bestemmelse. slikt opplysningskrav vil imidlertid også gi investo- Forslaget til ny § 7-31b er ment å gjennomføre punkt rer og andre bedre innsyn i foretaket. 5 i rekommandasjonen. Av hensyn til å sikre ensartet Rekommandasjonen åpner for at opplysninger gjennomføring av kravene i rekommandasjonen fore- om ytelser til de individuelle personer i ledelsen (re- slås hele punkt 5 inntatt som lovtekst. Dette vil sikre kommandasjonen punkt 5) kan fremgå enten av års- et sikkert grunnlag for opplysningspliktene som en regnskapet, i noter til årsregnskapet eller i en egen ikke tilsvarende kan oppnå gjennom selvregulering rapport om godtgjørelser. Gjeldende krav til opplys- blant foretakene eller anbefalinger. ninger om lederlønninger er som nevnt fastsatt i no- I forslaget til ny § 7-31b fjerde ledd reguleres tekrav i regnskapsloven. Departementet anser det krav til opplysninger om ledende personers innehav hensiktsmessig å videreføre dette, og utvide notekra- av aksjer eller andeler i selskapet og rettigheter til vene etter regnskapsloven i samsvar med det som føl- disse. Bestemmelsen i § 7-26 regulerer også notekrav ger av anbefalingen fra Kommisjonen. om antall aksjer eller andeler i foretaket og rettigheter Kommisjonens rekommandasjon omfatter bare til slike. § 7-26 tredje og fjerde ledd regulerer imid- børsnoterte foretak. Departementet foreslår imidler- lertid innehav av slike aksjer eller andeler og rettig- tid at tilsvarende krav til opplysninger som stilles i heter til slike uavhengig av hvordan disse er ervervet, rekommandasjonen stilles til børsnoterte foretak og og ivaretar derfor til dels andre formål enn det forsla- allmennaksjeselskap. Harmoniseringshensyn kan get til § 7-31b skal ivareta. Departementet anser der- tale for at rekommandasjonen kun gjøres gjeldende for at bestemmelsen i § 7-26 bør opprettholdes slik for børsnoterte foretak. Departementet legger imid- den står. lertid vekt på at utviklingen går i retning av skjerpede Forslaget til ny § 7-31b omfatter også krav til krav til opplysninger om ledende personers godtgjø- opplysninger om lån, forskuddsbetalinger og sikker- relser og andre fordeler. Fastsettelse av godtgjørelser hetsstillelser til ledende personer. Dette er etter gjel- til ledende ansatte og opplysninger om dette er tema dende rett regulert i § 7-32. Bestemmelsen i § 7-32 i en rekke av de corporate governance-anbefalingene første ledd annet punktum om krav til spesifiserte Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 35 opplysninger for de enkelte medlemmer av styret og Det tilsier et særlig behov for åpenhet om lederes de enkelte ledende ansatte for store foretak foreslås ytelser for å sikre at slike forhold som kan ha betyd- tatt ut, ettersom børsnoterte foretak og allmennaksje- ning for styringen av foretaket er kjent for dets inter- selskap foreslås regulert i en egen bestemmelse. Kra- essenter. Dette har ikke vekt for andre ansatte. Depar- vene som stilles i § 7-32 annet ledd gjelder for øvrig tementet anser ikke at årsregnskapet bør anvendes for uansett også for børsnoterte selskap og allmennaksje- å avdekke lønnsforskjeller, herunder om visse ansatte selskap. tjener mer enn daglig leder. Som utvalget påpeker må LO uttrykte i den muntlige høringen et ønske om dette antas å være utslag av konkurranse om etter- at utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser spurt kompetanse hos de aktuelle ansatte. Hensynet og annen godtgjørelse skulle spesifiseres for daglig til god foretaksstyring taler ikke med vekt for spesi- leder og hvert enkelt styremedlem. Dette forslaget fiserte opplysninger om godtgjørelse av særlig høyt- gjaldt generelt for alle regnskapspliktige foretak. Ut- lønnede ansatte. Departementet går ikke inn for slike valget viste til at dette måtte vurderes opp mot per- opplysningskrav i årsregnskapet. sonvernhensyn for den enkelte, i tillegg til rent kon- Etter forslag fra LO går utvalget inn for at det kurransemessige hensyn for foretakene. Ettersom det innføres et krav om negativ bekreftelse med hensyn ikke er stilt slike spesifikasjonskrav til enkeltindivi- til opplysninger om godtgjørelse til ledende personer. der i fjerde selskapsrettsdirektiv, kom utvalget til at Forslaget innebærer at det for hver kategori av ytelser det ikke var riktig å foreslå ytterligere innskjerpede eller avtaler som omfattes av regnskapsloven § 7-31 regler i Norge sammenlignet med direktivet, utover første ledd første punktum og annet ledd skal gis en det som allerede fremgår av gjeldende regelverk. negativ bekreftelse for hver av de aktuelle kategorier De hensyn som taler for en innskjerping av opp- ledende personer dersom foretaket ikke har hatt slike lysningskravene til børsnoterte foretak og allmenn- utgifter eller inngått nevnte avtaler. Utvalget viser til aksjeselskap har etter departementets vurdering ikke at et slikt krav vil ha en disiplinerende effekt og skape tilsvarende vekt for andre foretak. Departementet større fokus rundt hvorvidt opplysningene i notene er slutter seg etter en avveining av nytte og kostnader til fullstendige i forhold til de krav som stilles. Forslaget utvalgets vurdering på dette punkt. omfatter ikke små foretak. LO foreslo videre at det bør inntas en bestemmel- Departementet slutter seg til utvalgets vurdering, se i regnskapsloven om at det i note til konsernregn- og foreslår at det innføres et slikt krav om negativ be- skapet skal opplyses om konsernets utgifter til hono- kreftelse. Departementet anser det imidlertid hen- rarer og godtgjørelse til hvert enkelt medlem av sty- siktsmessig at et slik krav innføres for alle opplysnin- rene i mor- og datterselskaper. Utvalget stiller spørs- ger som skal gis etter forslaget § 7-31 første og annet mål ved både om det er hensiktsmessig og om det er ledd slik bestemmelsen nå lyder etter forslaget. Det praktisk mulig med en slik opplisting av informasjon. foreslås tilsvarende krav for opplysninger etter for- Videre stilles spørsmål ved nytteverdien av slik in- slaget til ny § 7-31b. Et slikt krav vil øke foretakenes formasjon i regnskapet. Departementet vurderer det bevissthet rundt denne typen informasjon, og vil for- slik at merarbeidet og kostnadene foretakene påføres hindre at slik informasjon utelates i notene. Departe- ved at det stilles slike opplysningskrav er større enn mentet anser videre at et slikt krav ikke vil kreve det som må antas å være nytteverdien, og foreslår uforholdsmessig mye ressurser i de enkelte foretak derfor ikke en slik bestemmelse. Forslaget om å gjen- sammenlignet med de fordelene et slikt krav vil gi. nomføre Kommisjonens rekommandasjon innebærer for øvrig at det foreslås at det for ledende ansatte og OPPLYSNINGER OM YTELSER TIL LEDENDE PERSONER medlemmer i styret, bedriftsforsamling og kontroll- I FRAMTIDIGE PERIODER - RETNINGSLINJER FOR komité skal gis opplysninger om lønn og andre ytel- SELSKAPETS LEDERLØNNSPOLITIKK ser disse har mottatt fra selskap i samme konsern. I nevnte Dokument nr. 8:136 (2001-2002) fore- I Dokument nr. 8:136 (2001-2002) Forslag fra slås utvidede krav om å opplyse i årsberetningen om stortingsrepresentantene Jens Stoltenberg og Kristin gjeldende holdning til avlønning av ledende ansatte. Halvorsen om tiltak for å oppnå større åpenhet og be- Utvalget sluttet seg delvis til dette forslaget, og fore- vissthet om lederlønninger foreslås det å innføre krav slo å ta inn en bestemmelse om dette i § 7-31. Utval- om at det skal opplyses om eventuelle andre ansatte get foreslo imidlertid at personkretsen som skulle som har ytelser på linje med eller høyere enn ytelser omfattes av slik informasjon skulle avgrenses til dag- til daglig leder. Utvalget skiller i sin vurdering mel- lig leder, samt bare gjøres gjeldende for selskap med lom utvidet informasjon om ytelsene til de som har noterte verdipapirer og allmennaksjeselskap. mulighet til å ha innflytelse over selskapet og øvrige Justisdepartementet sendte 24. oktober 2003 ut et ansatte, og viser til at dette forhold også er reflektert høringsnotat der det foreslås krav om at styret i all- i gjeldende bestemmelser. Departementet legger vekt mennaksjeselskaper skal foreslå retningslinjer for på tilliten til foretaket og til styringen av foretaket. fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til daglig 36 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 leder og andre ledende ansatte, som skal godkjennes og allmennaksjeselskap i §§ 7-31 og 7-32 viderefø- på generalforsamlingen hvert år. Det foreslås videre res. at allmennaksjeselskaper skal pålegges å gi opplys- Departementet anser det hensiktsmessig å behol- ninger om slike retningslinjer enten i årsberetningen, de definisjonen "store foretak". Det vises til at depar- i noter til årsregnskapet eller i en egen rapport om tementet under punktet "Opplysninger til ledende ytelser til ledende personer. Det er i høringsnotatet personer" ovenfor foreslår å opprettholde gjeldende ikke tatt stilling til den nærmere utformingen av opp- opplysningskrav og i tillegg innføre detaljerte krav til lysningskravet, men Justisdepartementet ber hø- opplysninger om ytelser til ledende personer i store ringsinstansene uttale seg om dette. Høringsforslage- foretak. ne er basert på rapporten "A moderen Regulatory Departementet foreslår å presisere at andre enn Framework for Company Law in Europe" avgitt av børsnoterte foretak og allmennaksjeselskaper bare EU-kommisjonens ekspertgruppe i 2002 (Winter- regnes som store foretak dersom det er gitt forskrift rapporten). Denne rapporten er bakgrunnen for Kom- om det. Den gjeldende bestemmelsen i § 1-5 har vært misjonens nå fastsatte rekommandasjon. ansett som noe uklar på dette punktet. Departementet Ettersom Justisdepartementet har satt i gang et mener det bør beholdes en mulighet til å gi slike for- arbeid med å vurdere oppfølging av rekommandasjo- skrifter. Det legges imidlertid ikke konkret opp til å nen når det gjelder godkjenning av retningslinjer for fastsette slike forskrifter. lederlønnspolitikk (rekommandasjonen punkt 4), an- Departementet slutter seg for øvrig til utvalgets ser Finansdepartementet at de tilhørende opplys- vurdering om at valg av allmennaksjeselskap som ningskravene om politikk for ytelser til ledende per- selskapsform bør ha konsekvenser for anledningen til soner i rekommandasjonen punkt 3 bør behandles i å velge regnskapslovens forenklingsregler, og at allmennaksjeselskaper derfor bør omfattes av gruppen oppfølgingen av Justisdepartementets forslag. For- øvrige foretak uansett størrelse. Departementet fore- slaget i nevnte Dokument nr. 8:136 (2001-2002) og slår derfor å tilføye dette i regnskapsloven § 1-6, vurderingen av oppfølging av anbefalingen fra Kom- samt å oppheve § 1-5. misjonen henger sammen, og hvorvidt slike krav skal stilles, og i hvilken form og for hvilke selskap det SÆRLIG OM OPPLYSNINGER I KONSERNREGNSKAPET eventuelt skal stilles krav om opplysninger om leder- lønnspolitikk vil mer hensiktsmessig vurderes i for- Utvalgets mindretall foreslår et nytt femte ledd i bindelse med denne høringen. Det fremmes derfor § 7-31 om at det skal opplyses om hvilke ledende ikke forslag til oppfølging av rekommandasjonen personer og styremedlemmer i mor- og datterselska- punkt 3 og punktet om informasjon i årsberetningen per som har flere verv eller oppdrag i konsernet og om selskapets holdning til avlønning av ledende an- hvor i konsernet de eventuelt har slike verv. satte i Dokument nr. 8:136 (2001-2002). Justisdepar- Departementet finner ikke å kunne foreslå et slik tementet legger opp til å fremme lovforslag med opp- opplysningskrav. Departementet viser til at et slikt følging av rekommandasjonen våren 2005. krav vil kunne medføre store kostnader og merarbeid for konsernet, og at dette ikke oppveies av nytten ved I Dokument nr. 8:136 (2001-2002) foreslås vide- slik informasjon. re at det skal fastsettes krav om at delårsrapporten for børsnoterte foretak skal inneholde en prognose på DEPARTEMENTETS FORSLAG omfanget av ytelser til daglig leder for inneværende regnskapsår. Departementet foreslår at allmennaksjeselskap Etter departementets vurdering vil forslaget gi en og børsnoterte selskap skal opplyse om samlet godt- rekke uheldige konsekvenser som avgjørende taler gjørelse og andre fordeler gitt til ledende ansatte og mot et slikt opplysningskrav. For det første vil dette til medlemmer av henholdsvis styret, bedriftsforsam- kunne avsløre selskapets resultatforventning eller lingen, kontrollkomiteen og andre valgte selskapsor- kursforventing. Videre vil forslaget kunne avsløre ganer. Opplysningene skal videre gis spesifisert for de enkelte ledende ansatte og de enkelte medlemmer forretningshemmeligheter, samt at det vil være uhel- av selskapsorgan som nevnt med unntak av bedrifts- dig ved bytte av daglig leder eller før lønnsforhand- forsamlingen, og skal omfatte alle slike personer som linger med daglig leder. Departementet foreslår der- har hatt ansettelsesforhold eller verv for selskapet i for å ikke følge opp forslaget til prognose for omfang løpet av regnskapsåret. Opplysninger om godtgjørel- av ytelser til daglig leder. se skal minst omfatte:

GRUPPEN STORE FORETAK – den totale lønn vedkommende har mottatt eller Utvalget foreslår i sin utredning at gruppen store opptjent for tjenester ytt i løpet av regnskapsåret, foretak faller bort som egen gruppe, men slik at de herunder eventuelle møtehonorar vedtatt av ge- særskilte kravene som stilles til børsnoterte foretak neralforsamlingen, Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 37

– lønn og andre ytelser vedkommende har mottatt Tilsvarende krav om negativ bekreftelse foreslås fra selskap i samme konsern, også for opplysninger etter § 7-31. Det vises til for- – godtgjørelse i form av overskuddsdeling eller bo- slag til nytt fjerde ledd i § 7-31. nusutbetalinger og grunnen til at slike ytelser er Departementet viser til lovforslaget del I (regn- gitt, skapsloven) §§ 1-5, 1-6, 7-31, 7-31a og 7-31b. – betydelig eller vesentlig tilleggsgodtgjørelse for spesielle tjenester utenfor de normale funksjoner 3.6.2 Komiteens merknader for en leder, K o m i t e e n viser til at det i den senere tid har – vederlag betalt eller skyldig personer som nevnt i vært økt fokus på informasjon om lederlønninger i første ledd i forbindelse med avslutning av anset- børsnoterte foretak. Rekommandasjonen om rappor- telsesforholdet eller vervet, og tering av ytelser til ledende personer som ble vedtatt – beregnet verdi av totale fordeler i annet enn kon- av EU-kommisjonen 6. oktober 2004 er mer detaljert tanter, som anses som godtgjørelse. enn gjeldende opplysningskrav i regnskapsloven. I tillegg innebærer anbefalingen at kravene skal spesi- Departementet forslår også at det skal gis opplys- fiseres for hver enkelt ledende ansatt og for hvert en- ninger om aksjer, opsjonsrettigheter og opsjonspro- kelt medlem av styret, kontrollkomité og andre ledel- grammer som minst skal omfatte: sesorgan. Bedre informasjon om lederlønninger vil kunne være positivt både av allmenne interesser og av hensyn til selskapenes aksjonærer. K o m i t e e n – antall aksjeopsjoner tilbudt eller aksjer gitt av støtter derfor Regjeringens forslag om å utvide note- foretaket i løpet av regnskapsåret, og vilkårene kravene etter regnskapsloven i samsvar med det som for å benytte disse, følger av anbefalingen, samt at dette kravet gjøres – antall aksjeopsjoner som er innløst i løpet av gjeldende for børsnoterte foretak og allmennaksjesel- regnskapsåret. For hver av disse skal det opply- skap. ses om antall aksjer involvert og om innløsnings- K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag kurs eller verdien av rettighetene i aksjeincentiv- med unntak av forslag til regnskapsloven § 7-31 b ordningen ved regnskapsårets slutt, fjerde ledd. – antall aksjeopsjoner som ikke er innløst ved regn- skapsårets slutt, innløsningskurs, forfallstids- Komiteens flertall, alle unntatt medlem- punkt og hovedbetingelsene for utøvelse av ret- mene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti tighetene, og Senterpartiet, viser til at regnskapsreglene i IFRS – betingelser for eksisterende aksjeopsjoner i løpet 2 krever opplysninger om tildelte, og ikke om tilbud- av regnskapsåret. te opsjoner. F l e r t a l l e t viser til brev datert 28. februar 2005 fra finansministeren til Høyres frak- Videre foreslår departementet at det skal gis opp- sjon, hvor det fremgår at det kan være mulig å av- lysninger om pensjonsordninger. Dersom pensjons- grense opplysningskravet om opsjoner til tildelte op- ordningen er en ytelsesbasert ordning, foreslås at sjoner. F l e r t a l l e t mener opplysninger om tildelte opplysningene skal omfatte endringer i vedkommen- opsjoner gir relevant og tilstrekkelig informasjon og des opptjente rettigheter under ordningen i løpet av fremmer på denne bakgrunn følgende forslag: regnskapsåret. Har selskapet en pensjonsordning som er innskuddsbasert, foreslår departementet at det "I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. skal det gis opplysninger om foretakets innskudd (regnskapsloven) gjøres følgende endring: som i løpet av regnskapsåret er betalt eller skyldig for Ny § 7-31 b fjerde ledd nr. 1 skal lyde: hver enkelt person som nevnt i første ledd. 1. antall aksjeopsjoner som er tildelt eller aksjer Videre foreslår departementet at det skal opply- som er gitt av foretaket i løpet av regnskapsåret, ses om lån, forskuddsbetalinger og sikkerhetsstillel- og vilkårene for å benytte disse." ser selskapet eller andre selskap i konsernet har gitt til personer som er omfattet av første ledd annet Komiteens medlemmer fra Arbei- punktum, herunder hvilke vilkår som gjelder, av- derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og dragsplan, utestående beløp og rentesatsen. S e n t e r p a r t i e t slutter seg til Regjeringens forslag Når en eller flere av opplysningene som nevnt i til regnskapsloven § 7-31 b fjerde ledd nr. 1. bestemmelsen her ikke gis fordi personer som nevnt D i s s e m e d l e m m e r fremmer derfor følgende i første ledd ikke har mottatt godtgjørelsen eller for- forslag: delen, foreslår departementet at det skal bekreftes særskilt at opplysningene er utelatt av denne årsak. "I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. Det vises til forslag til § 7-31b. (regnskapsloven) gjøres følgende endring: 38 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005

Ny § 7-31 b fjerde ledd nr. 1 skal lyde: taljerte bestemmelser om opplysningskrav for leder- 1. antall aksjeopsjoner som er tilbudt eller aksjer lønninger, hvilket også evalueringsutvalget i hoved- som er gitt av foretaket i løpet av regnskapsåret, sak mente var tilstrekkelig. D i sse medlemmer og vilkårene for å benytte disse." viser også til at ytterligere detaljerte opplysninger om lederlønninger sannsynligvis er lønnsdrivende. Etter D i s s e m e d l e m m e r støtter forslag til endrin- Regjeringens forslag vil dette nå også gjelde for alle ger i regnskapsloven som vil innebære bedre oversikt ledende ansatte i norske allmennaksjeselskaper. over lønn og annen godtgjørelse til ledere. D i s s e D i s s e m e d l e m m e r er av personvernhensyn m e d l e m m e r er av den oppfatning at tiltakene bur- skeptisk til for detaljerte opplysninger, og mener mer de gått lenger. Disse medlemmer mener således detaljerte krav i regnskapsloven ikke nødvendigvis at regnskapslovgivningen bør pålegge alle selskaper øker regnskapets informasjonsverdi. D i s s e m e d - å redegjøre for selskapets holdninger og prognoser l e m m e r viser også til Finansdepartementets brev til om den fremtidige lederlønnsutviklingen i årsberet- Fremskrittspartiets stortingsgruppe av 16. februar ningen og delårsrapporten. Det må også opplyses om 2005 hvor departementet innrømmer at man ikke har ansatte som har ytelser på linje med eller høyere enn oversikt over om, hvordan og i hvilken grad rekom- ytelser til daglig leder. Det må videre opplyses om le- mandasjonens innhold vil bli implementert i andre dende personer som har mer enn ett verv eller opp- EØS-land. drag i konsernet og hvor i konsernet disse opererer. Det vises for øvrig til Dokument nr. 8:136 (2001- 3.7 Offentlighet og innsending av regnskap 2002) Forslag fra Jens Stoltenberg og Kristin Halvor- 3.7.1 Sammendrag sen om tiltak for å oppnå større åpenhet og bevissthet om lederlønninger, og behandlingen av dette doku- OFFENTLIGHET OG INNSENDING mentet i Innst. S. nr. 247 (2001-2002). Departementet slutter seg til utvalgets vurdering D i s s e m e d l e m m e r fremmer følgende for- om at en utvidet innsendingsplikt vil være et effektivt slag: kontrollmiddel for å påse at regnskapsplikten faktisk "Stortinget ber Regjeringen legge fram endringer overholdes. Videre er det en fordel at allmennheten i regnskapsloven § 3-3 syvende ledd slik at redegjø- gis likt innsyn i og tilgang til regnskapsdokumentene. relsen i årsberetningen også skal omfatte en oriente- Departementet er også enig med utvalget i at en utvi- ring om selskapets gjeldende holdning til avlønning delse av innsendingsplikten ikke vil påføre regn- av ledende ansatte og om forventet utvikling i disse skapspliktige økte byrder av betydning, da det er ytelsene i kommende år, jf. § 7-31." selve regnskapsplikten som er byrdefull og ikke innsendingsplikten. Departementet legger ut fra dette "Stortinget ber Regjeringen gjøre endringer i opp til å oppheve de unntakene fra innsendingsplik- børsforskriften § 6-5 slik at det fastsettes krav om at ten som er fastsatt i forskrift 16. desember 1998 nr. delårsrapporten skal inneholde en prognose på om- 1234. fanget av ytelser til daglig leder for inneværende Departementet mener likevel at det kan være be- regnskapsår, jf. regnskapsloven § 7-31. Prognosen hov for å beholde adgangen etter regnskapsloven § 8- skal være basert på forhold på balansedagen." 2 fjerde ledd for departementet til å fastsette forskrift om å unnta visse regnskapspliktige fra innsendings- "Stortinget ber Regjeringen legge fram endringer plikten selv om normalordningen skal være at inn- i bestemmelsene i regnskapslovens kapittel 7 på en slik måte at det i alle relevante bestemmelser fastset- sendingsplikten følger regnskapsplikten. Departe- tes krav om at dersom andre ansatte har ytelser på lin- mentet viser til forslaget i pkt. 3.2 ovenfor om at in- je med eller høyere enn ytelser til daglig leder, skal dre selskaper fortsatt skal ha regnskapsplikt. Depar- disse opplyses." tementet vil, dersom forslaget blir vedtatt, vurdere nærmere om indre selskaper fortsatt bør være unntatt "Stortinget ber Regjeringen legge fram endringer fra innsendingsplikten, jf. argumenter som er gjengitt i bestemmelser i regnskapsloven kapittel 7 på en slik fra utvalgets vurdering i pkt. 4.8.3 i proposisjonen. måte at det i alle relevante bestemmelser fastsettes Departementet slutter seg til Brønnøysundregis- krav om at dersom ledende personer har mer enn ett trenes vurdering om at den regnskapspliktige rent verv eller oppdrag i selskapet, så skal dette opplyses faktisk kan unnta regnskapsdokumentene fra innsyn sammen med en angivelse av hvor disse opererer i gjennom å utsette innsendelsen til 1. august. Depar- selskapet." tementet foreslår, i tråd med utvalgets forslag, å presisere at regnskapspliktige etter innsending kan hen- Komiteens medlemmer fra Frem- vise til innsyn hos Regnskapsregisteret. Departemen- s k r i t t s p a r t i e t viser til at det allerede i dag er de- tet støtter ikke utvalgets forslag om å oppheve adgan- Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 39 gen for enhver til å kreve innsyn i regnskapsdoku- Departementet legger til grunn at vedtak i sak om mentene hos den regnskapspliktige. ettergivelse eller individuelt fritak fra ansvaret for Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) forsinkelsesgebyr vil være et forvaltningsvedtak med § 8-1 tredje ledd nytt tredje punktum. klagerett etter reglene i forvaltningsloven. Departe- mentet slutter seg til utvalgets vurdering av at det FORSINKELSESGEBYR ikke er hensiktsmessig å gjøre fritaksordningen av- Departementet slutter seg til utvalgets vurdering hengig av aksept fra de øvrige solidarskyldnerne. av at det bør innføres en grense for når forsinkelses- Departementet følger ikke opp utvalgets forslag gebyret skal slutte å løpe. Departementet legger til om at forsinkelsesgebyr starter å løpe 7 måneder etter grunn at en slik ordning vil gi en fornuftig balanse, regnskapsårets utløp for regnskapspliktige med avvi- samtidig som ordningen fortsatt vil ha funksjon som kende regnskapsår. Departementet legger vekt på et pressmiddel for innsending. Departementet legger synspunktene fra Brønnøysundregistrene om at en vekt på at erfaringer ved Regnskapsregisteret viser at slik regelendring forutsetter ressurskrevende endrin- det uansett størrelsen på fastsatt gebyr nesten ikke ger i bl.a. registrenes datasystemer. Departementet kommer inn regnskaper senere enn 26 uker etter at legger til grunn at omfattende tilpasninger vil bli forsinkelsesgebyret begynte å løpe. Departementet nødvendig som følge av at det blir mange nye start- foreslår etter dette at forsinkelsesgebyret maksimalt tidspunkt for gebyrpåløpning med påfølgende opp- beregnes for 26 uker. følgning av enheter og solidarskyldnere. Departe- Departementet er enig med utvalget i at det ikke mentet forventer ikke at antallet regnskapspliktige er hensiktsmessig å gradere gebyrbeløpet ut fra fore- som anvender avvikende regnskapsår vil øke til en takets størrelse eller form. Det fremmes heller ikke stor andel av de regnskapspliktige som følge av end- forslag om differensiert maksimalgrense. Departe- ringer i regelverket som foreslås i pkt. 3.3 ovenfor. mentet legger vekt på at de fleste enhetene som ikke Departementet mener at en tilpasning til utvalgets overholder innsendingsfristen er små foretak. forslag vil kreve uforholdsmessig store ressurser. Med bakgrunn i at gebyret først innkreves når det For at det likevel ikke skal gå alt for lang tid før har sluttet å påløpe, foreslår departementet at ansva- forsinkelsesgebyr begynner å løpe, foreslår departe- ret for fremtidig forsinkelsesgebyr ikke videreføres. mentet at gebyrberegningen starter 1. august for fore- Departementet slutter seg til utvalgets forslag om tak med balansedag fra 1. juli til 31. desember mens at gebyrberegningen for den enkelte solidarskyldner gebyrberegningen skal starte 1. februar for foretak bør stanse fra det tidspunktet vedkommende fratrer. med årsavslutning fra 1. januar til 30. juni. Brønnøy- Departementet er enig med utvalget i at det kan virke sundregistrene har opplyst at de kan håndtere to sta- urimelig om gebyrberegningen skal fortsette å løpe tiske tidspunkter for gebyrberegning. også etter at vedkommende ikke lenger er i reell po- Departementet foreslår at innsendingsplikten til sisjon til å se til at innsendingsplikten blir oppfylt. Regnskapsregisteret er 1. februar i året etter regn- Departementet slutter seg til utvalgets forslag om skapsåret for regnskapspliktig med regnskapsår som at ansvaret for solidarisk ansvarlig styremedlem mv. avsluttes fra 1. januar til 30. juni. For regnskapsplik- for forsinkelsesgebyr begrenses til gebyr som er på- tig med regnskapsår som avsluttes fra 1. juli til løpt på det tidspunktet vedkommende fratrer sitt 31. desember, skal gebyret fortsatt begynne å løpe verv. 1. august året etter. Departementet mener i likhet med utvalget at Departementet er enig med Brønnøysundregis- Regnskapsregisteret bør ha en mulighet til å innvilge trene i at en effektiv bruk av forsinkelsesgebyr forut- individuelle fritak fra styremedlemmenes solidaran- setter at Regnskapsregisteret har tilstrekkelige virke- svar for forsinkelsesgebyr. Evalueringen har avdek- midler for å fastslå om enheter har regnskaps- og inn- ket et behov for slike individuelle fritak der særlige sendingsplikt, og at det i denne sammenheng kan omstendigheter hos den aktuelle solidarskyldner til- være nødvendig å innhente opplysninger fra andre sier at vedkommende ikke bør avkreves forsinkelses- offentlige etater mv. Betydningen av dette vil øke gebyr; omstendigheter som ikke tilsier at gebyret desto mer ved utvidelse av innsendingsplikten. De- som sådan blir ettergitt. Eksempelvis kan det tenkes partementet ser at det kan være en praktisk mulighet at vedkommende er i en spesielt vanskelig situasjon å innhente opplysninger om for eksempel virksomhe- på grunn av sykdom, sosiale eller økonomiske for- tens salgsinntekt fra Skattedirektoratet eller oversikt hold. Individuelle fritak skal etter forslaget kunne over antall ansatte fra Arbeidsgiver/arbeidstakerre- gjøres i samsvar med reglene for ettergivelse av ge- gisteret. Denne type opplysninger kan ha avgjørende byr (dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det). betydning for om terskelverdier for regnskapsplikt er Det foreslås at Regnskapsregisteret skal kunne overskredet. Per i dag er det begrensninger i de aktu- frita den enkelte solidarskyldner fra solidaransvaret i elle etaters opplysningsplikt som gjør at Regnskaps- samsvar med reglene for ettergivelse av gebyr. registeret ikke kan innhente slike opplysninger til- 40 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 strekkelig effektivt. Videre legger departementet til at nektingsvedtak som beskrevet i utredningen pkt. grunn at Regnskapsregisteret kan ha behov for å inn- 18.5.4 oppfyller kriteriene for å bli ansett som enkelt- hente opplysninger om foretak som har regnskaps- vedtak etter forvaltningsloven. plikt som følge av virksomhetens art - eksempelvis advokatvirksomhet, apotek - eller fordi det er en type 3.7.2 Komiteens merknader foretak som er underlagt tilsynsorgan, blant annet K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag. Lotteritilsynet og Kredittilsynet. Departementet viser også til forslaget i pkt. 3.2 ovenfor om adgang til å presisere terskelverdier for regnskapsplikt i forskrift 4. ORGANISERING AV STANDARD- slik at de kan identifiseres automatisk av Regnskaps- SETTENDE ORGAN registeret på bakgrunn av opplysninger fra andre eta- 4.1 Sammendrag ter. Departementet foreslår at departementet gis ad- Etter regnskapsloven § 4-6 skal registrering av gang til i forskrift å bestemme at forvaltningsorgan regnskapsopplysninger og utarbeidelse av årsregn- skal gi opplysninger til Regnskapsregisteret som er skap foretas i samsvar med god regnskapsskikk. God egnet til å fastslå regnskapsplikt overfor selskaper et- regnskapsskikk skal ligge til grunn for all regnskaps- ter selskapsloven, samvirkeforetak, økonomiske for- føring etter norsk rett. Innholdet i fastsatte regn- eninger, andre foreninger og enkeltpersonsforetak. skapsstandarder har i praksis hatt stor betydning for Det vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) normen god regnskapsskikk. § 8-3 første ledd første og tredje punktum, annet ledd Standardsetting i Norge har siden 1989 skjedd i første og nytt tredje punktum og tredje ledd nytt an- regi av Norsk RegnskapsStiftelse (NRS). net punktum og ny § 9-3. Utvalget går ikke inn for at fastsetting av norske regnskapsstandarder i framtiden overlates til et offentlig organ. Det legges vekt på gode erfaringer med TVANGSAVVIKLING VED FOR SEN/MANGLENDE Norsk RegnskapsStiftelse. Erfaringer under endrede INNSENDING TIL REGNSKAPSREGISTERET rammer der børsnoterte foretak ikke lenger skal følge Departementet slutter seg til utvalgets vurdering standardene i konsernregnskapet, tilsier imidlertid en av og konklusjon om at reglene om tvangsavvikling ny vurdering etter "for eksempel tre regnskapsår". ikke bør utvides til å omfatte andre organisasjonsfor- Utvalget har vurdert om nye rammer som nevnt mer enn aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper. tilsier en annen sammensetning av det standardsettende organ for å sikre at standardene fortsatt aner- kjennes som god regnskapsskikk. Utvalget mener det ANMERKNING I ENHETSREGISTERET må legges vekt på representativ deltakelse fra sentra- Departementet er enig med Brønnøysundregis- le interessegrupper (de regnskapspliktige, regnskaps- trene i at en regel om anmerkning i Enhetsregisteret brukere, revisorer, akademikere og små foretak) samt ved manglende innsending forutsetter at de innsen- regnskapsfaglig kompetanse. Utvalget mener at det dingspliktige kan identifiseres sikkert. Videre er de- framover kan være et større behov for at Finansde- partementet av den oppfatning at de hensyn som kan partementet, som ansvarlig departement for regn- begrunne utvalgets forslag er ivaretatt også med da- skapslovgivningen, har en observatør i det standard- gens ordning. I dag anmerkes det i Enhetsregisteret settende organet. om Regnskapsregisteret har mottatt og godkjent års- Utvalget anser at en forsvarlig og åpen prosess i regnskap for det respektive år. Anmerkningen foretas standardsettingen må være nødvendig og tilstrekke- med hjemmel i enhetsregisterloven § 6 annet ledd. lig for å konstatere en slik aksept av standardene at de Hvis innsendingsplikten ikke oppfylles vil dette må anses som uttrykk for god regnskapsskikk. Utval- fremgå ved at anmerkningen knytter seg til årsregn- get mener at det ved norske regnskapsstandarder som skap fra et tidligere regnskapsår. Denne ordningen er basert på en internasjonal regnskapsstandard er til- fungerer etter departementets oppfatning effektivt og strekkelig med en forenklet prosess, i og med at prak- er tilstrekkelig til å ivareta de hensyn som utvalget sis er sikret gjennom pliktig anvendelse i konsern- har pekt på. Departementet slutter seg ikke til utval- regnskapet til børsnoterte foretak. gets forslag om anmerkning i Enhetsregisteret ved Utvalget legger vekt på at gode standarder er i manglende innsending. regnskapsbrukernes (gode regnskaper) og de regnskapspliktiges (lavere kapitalkostnader) interesse. KLAGEADGANG Samtidig mener utvalget at det "også er et offentlig Departementet mener det er unødvendig å presi- ansvar å legge forholdene til rette for en mest mulig sere særskilt i regnskapsloven at en avgjørelse om å korrekt regnskapsavleggelse". Utvalget anser "at det nekte registrering av innsendte dokumenter skal reg- vil være rimelig med en deling av finansieringen av nes som enkeltvedtak. Departementet legger til grunn standardsetterens virksomhet mellom det offentlige, Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 41 næringslivet og de stiftende organisasjoner". Utval- med et kompetent regnskapsfaglig miljø kunne yte get anser videre at det vil "være hensiktsmessig at verdifulle bidrag og påvirke regnskapsløsningene. standardsetter for å få offentlig støtte, må framlegge Departementet deler utvalgets vurdering av hva en årsplan for virksomheten for den kommende peri- som bør kreves av en forsvarlig prosess for fastset- ode. Fagdepartementet vil kunne knytte betingelser ting av regnskapsstandarder. Det må legges vekt på til støtten blant annet gjennom godkjenning av års- representativ deltakelse fra sentrale interessegrupper planen". (de regnskapspliktige, regnskapsbrukere, revisorer, Departementet slutter seg i hovedsak til utvalgets akademikere og små foretak) samt regnskapsfaglig vurderinger. kompetanse. Ut fra de beskrevne endringer i ramme- Departementet legger vekt på at et fortsatt aktivt ne for et standardsettende organ, kan det framover vi- og kompetent standardsettende organ vil være av stor dere være en samlet fordel at Finansdepartementet betydning for å sikre faste rammer for god regnskaps- har en observatør i det standardsettende organet. rapportering. Samtidig endres rammene for standard- Departementet legger vekt på at utredningen og setting vesentlig når børsnoterte foretak fra 2005 skal høringen har vist at standardsettingen i Norsk Regn- utarbeide konsernregnskap i samsvar med de interna- skapsStiftelse har fungert godt og har vært et viktig sjonale regnskapsstandardene IFRS og ikke etter nor- bidrag til utviklingen av forsvarlige rammer for norsk ske regnskapsstandarder. Funksjonen til den norske regnskapsavleggelse. Departementet anser at det i standardsetteren blir da i mer utpreget grad å ivareta den situasjonen ikke er hensiktsmessig å overføre an- samfunnets interesse i faste rammer for regnskaps- svaret for standardsetting til et (eventuelt nyoppret- tet) offentlig organ. Departementet anser også at det rapportering. Det må antas å bidra til lavere transak- er rimelig at regnskapsbransjen og næringslivet gjen- sjonskostnader for næringslivet og vanskeliggjøre nom sine organisasjoner tar et ansvar for utviklingen gjennomføringen av økonomisk kriminalitet. En av regnskapsstandarder gjennom aktive bidrag til det norsk standardsetter forutsettes videre i proposisjo- standardsettende organet. Det er etter departementets nen å fastsette regnskapsstandarder for foretak uten syn en styrke ved standardsettingen i Norge at bi- økonomisk formål (se pkt. 3.5 ovenfor). Slike stan- dragsyterne til Norsk RegnskapsStiftelse har vist en darder kan bidra til å sikre kontroll med bruk av be- slik vilje. Fortsatt standardsetting i et frittstående or- vilgede og innsamlede midler. Standardsetteren bør gan legger etter departements syn best til rette for sli- også bidra med innspill (i høringer mv.) til utviklin- ke aktive bidrag. gen av internasjonale regnskapsstandarder i the Inter- Departementet viser til utvalgets vurdering av at national Accounting Standards Board (IASB). endrede rammer for standardsetting sammen med at Departementet legger til grunn at det er hensikts- forsvarlige rammer for utarbeidelse av årsregnskap messig at den norske standardsetteren kan ta del i ar- også er et offentlig ansvar, tilsier offentlige bidrag til beidet med å utvikle forskrifter om forenklet anven- det standardsettende organet. Slike bidrag vil kreve delse av IFRS. Dette kan f.eks. gjøres ved at den nor- en konkret budsjettprioritering. ske standardsetteren fastsetter regnskapsstandarder Departementet vil evaluere forholdet for stan- om forenklet anvendelse av IFRS og at disse stadfes- dardsetting og forskrift når reglene har virket i noen tes ved forskrifter i medhold av regnskapsloven. Det- tid. te vil tilsvare IFRS-forordningens system for godkjenning av regnskapsstandarder fastsatt av IASB. 4.2 Komiteens merknader En annen mulighet kan være å fastsette hovedprinsip- K o m i t e e n viser til at standardsetting i Norge pene og minstekrav til opplysninger i forskriftene og siden 1989 har skjedd i regi av Norsk RegnskapsStif- at den norske standardsetteren utfyller disse med telse, og at Regnskapslovutvalget legger vekt på regnskapsstandarder om forenklet anvendelse av gode erfaringer med denne måten å fastsette norske IFRS, uten at disse stadfestes som forskrifter. I så fall regnskapsstandarder på. Gode standarder er både i må forskriftene angi at grunnlaget for slike standar- regnskapsbrukernes og i de regnskapspliktiges inter- der er et krav om god regnskapsskikk. En slik løsning esse. K o m i t e e n deler Regjeringens vurdering av at vil tillempe regnskapslovens system. Det kan også den norske standardsetteren bør ta del i det videre ar- tenkes kombinasjoner av de to skisserte metoder. beidet med å utvikle forskrifter om forenklet anven- Som nevnt i pkt. 2.1 ovenfor kan det bli aktuelt å delse av IFRS. Det er hensiktsmessig med en repre- basere forskrifter om forenklet anvendelse av inter- sentativ deltagelse fra sentrale interessegrupper som nasjonale regnskapsstandarder på slike forenklede regnskapspliktige, regnskapsbrukere, revisorer, aka- standarder utarbeidet av IASB, "SME-IFRS". Selv demikere og små foretak samt regnskapsfaglig kom- om forskriftene baseres på "SME-IFRS", kan det vise petanse. K o m i t e e n ser det som fornuftig at Finans- seg å være ønskelig med enkelte tilpasninger i de nor- departementet har en observatør i det standardsetten- ske forskriftene. Også her vil en norsk standardsetter de organet. K o m i t e e n viser også til Regnskapslov- 42 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 utvalgets vurdering av at endrede rammer for stan- den. Metodene innebærer inntektsføring både av ut- dardsetting sammen med at forsvarlige rammer for delt og ikke utdelt andel av resultatet i det selskapet utarbeidelse av årsregnskap også er et offentlig an- investeringen gjelder. Forslag om justeringer i det til- svar, tilsier offentlige bidrag til det standardsettende knyttede kravet om avsetning til et bundet fond for organet. vurderingsforskjeller vurderes under punktet "fond K o m i t e e n slutter seg på denne bakgrunn til for vurderingsforskjeller" nedenfor. Regjeringens vurderinger i proposisjonen. Etter IFRS (IAS 21) skal årsregnskapet føres i foretakets funksjonelle valuta. Det foreslås i proposi- Komiteens medlemmer fra Frem- sjonen en tilsvarende adgang etter regnskapsloven, skrittspartiet og Kystpartiet vil understre- jf. pkt. 2.4 ovenfor. Føring av selskapsregnskapet i en ke at det ville være fordelaktig med en større og bre- annen valuta enn norske kroner kan ha konsekvenser dere sammensetning i Norsk RegnskapsStiftelse, for fri og bundet egenkapital. Dette omtales under også av ressurshensyn. punktet "fremmed valuta" nedenfor.

FOND FOR UREALISERTE GEVINSTER 5. SELSKAPSRETTSLIGE TILPASNINGER Departementet viser til utvalgsflertallets vurde- OG TILPASNINGER TIL OFFENTLIG ring av at urealiserte gevinster knyttet til annet enn fi- RAPPORTERING nansielle instrumenter bør være bundet egenkapital. 5.1 Selskapsrettslige tilpasninger Flertallet går inn for at urealiserte gevinster knyttet til 5.1.1 Sammendrag finansielle instrumenter bør være fri egenkapital. Ut- valgets forslag knytter seg til forslagene om å åpne INNLEDNING for vurdering av finansielle instrumenter, investe- De regnskapsmessige vurderingsreglene påvirker ringseiendommer og biologiske eiendeler (landbruk, årsresultatet og egenkapitalen. Disse størrelsene i sel- havbruk og skogbruk) til virkelig verdi i samsvar skapsregnskapet danner grunnlag for beregning av fri med IFRS. Utvalget foreslår ikke oppskrivningsad- og bundet egenkapital for aksjeselskaper og allmenn- gang i samsvar med adgangen til verdiregulering av aksjeselskaper, jf. beskrivelsen i pkt. 6.1.1 i proposi- anleggsmidler etter IFRS. I proposisjonen foreslås sjonen. det tilpasning til IFRS utenfor IFRS-forordningens I Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) har departementet område etter en annen modell enn den som er fore- foreslått adgang til å anvende de internasjonale regn- slått av utvalget. Modellen innebærer en adgang til å skapsstandardene IFRS i samsvar med forordning følge forenklede IFRS etter egne forskrifter, mens (EF) nr. 1606/2002 (IFRS-forordningen) i konsern- det ikke åpnes for utvidet anvendelse av virkelig ver- og selskapsregnskapet (for børsnoterte foretak er an- di eller oppskrivning i de enkelte bestemmelsene i vendelsen i konsernregnskapet pliktig). I proposisjo- regnskapsloven (se pkt. 2.1 ovenfor). Departementet nen her foreslås det videre en generell adgang til å mener at en naturlig konsekvens av dette bør være at fastsette forskrifter om forenklet anvendelse av disse urealiserte gevinster knyttet til utvidet anvendelse av internasjonale regnskapsstandardene i konsern- og virkelig verdi og oppskrivning etter IFRS skal være selskapsregnskapet. Det vises til omtalen i pkt. 2.1 bundet egenkapital. Dette inkluderer vurdering til ovenfor. virkelig verdi av andre finansielle instrumenter enn Anvendelse av IFRS innebærer utvidet plikt eller markedsbaserte finansielle omløpsmidler etter regn- adgang, til regnskapsmessig vurdering av visse eien- skapsloven § 5-8. Departementet legger vekt på at ut- deler og gjeldsposter til virkelig verdi i forhold til det byttegrunnlag bør være tilnærmet likt i selskaper som som følger av regnskapsloven, og til en form for opp- fører årsregnskap i samsvar med IFRS og de som føl- skrivning av anleggsmidler kalt verdiregulering. Det ger regnskapsloven og norsk god regnskapsskikk. foreslås ikke tilsvarende utvidet adgang til regn- Departementet legger også vekt på de forhold utval- skapsføring som nevnt i de enkelte bestemmelsene i get mener taler for at urealiserte gevinster skal være regnskapsloven. Forslag om nøytralisering av konse- bundet egenkapital. kvenser for fri og bundet egenkapital av å anvende Innen IFRS-forordningens område er det begren- oppskriving (verdiregulering) og virkelig verdivur- set adgang til å fastsette særskilte regnskapsregler, dering i samsvar med IFRS vurderes under punktet inkludert spesifisering av bundne fond. IFRS-forord- "fond for urealiserte gevinster" nedenfor. ningen omfatter imidlertid ikke selskapsrettslige reg- Både regnskapsloven og IFRS tillater vurdering ler om fri og bundet egenkapital. Departementet an- av investeringer i datterselskaper, tilknyttede selska- ser at dette forholdet gjør det nødvendig å fastsette per og felleskontrollert virksomhet (joint ventures) bestemmelser om avsetning til bundne fond i aksje- etter den såkalte egenkapitalmetoden eller (for felles- lovgivningen og ikke i regnskapsloven. Hensynet til kontrollert virksomhet) den beslektede bruttometo- spesifisering i balansen ivaretas likevel også innen Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 43

IFRS ved kravet etter IAS 1 om at fond skal spesifi- lert virksomhet etter egenkapitalmetoden eller brut- seres i balansen under egenkapital. tometoden. Avsetning av ikke utdelt resultatandel fra Departementet foreslår etter dette krav om at ak- slike investeringer til et bundet fond er nødvendig et- sjeselskap og allmennaksjeselskap skal ha et fond for ter EØS-reglene etter regnskapsdirektivene og er urealiserte gevinster. Dersom selskapet vurderer ei- fastsatt i regnskapsloven § 5-17 tredje ledd nr. 4, jf. endeler til virkelig verdi, skal det etter forslaget sette også § 6-2 C II nr. 1. Som utvalget påpeker, har regle- av til fondet en positiv differanse mellom balanseført ne om avsetning til fondet i enkelte henseender vært verdi av hver enkelt eiendel eller gruppe av eiendeler uklare og kompliserte å forholde seg til. Det vises og deres anskaffelseskost hensyntatt effekten av ut- også til Ot.prp. nr. 13 (2000-2001) kapittel 4 der det satt skatt. Dette skal gjelde tilsvarende ved vurdering legges opp til en endelig vurdering om anvendelse av av gjeld til virkelig verdi. Selskapet skal avsette til egenkapitalmetoden og fond for vurderingsforskjel- fondet på samme måte dersom det ved verdiregule- ler i forbindelse med evalueringen av regnskapslo- ring (oppskrivning) eller på annen måte regnskapsfø- ven. Etter utvalgets analyse er det særlig egenkapital- rer eiendeler til en verdi som overstiger anskaffelses- transaksjoner og transaksjoner mellom morselskap kost. og datterselskap der det oppstår interngevinst som Plikten til å avsette til fond for urealiserte gevin- skaper problemer. Utvalget har utformet et forslag til ster omfatter etter forslaget ikke differanser som løsning som høringsinstansene ikke har hatt merkna- nevnt knyttet til vurdering av: der til. På samme måte som for fond for urealiserte gevinster, bør kravet til avsetning til fond for vurde- – finansielle instrumenter i samsvar med regn- ringsforskjeller fastsettes i aksjelovgivningen. skapsloven § 5-8, Departementet foreslår etter dette å overføre kra- – pengeposter i utenlandsk valuta, vene til avsetning til fond for vurderingsforskjeller til – eiendeler som nevnt i § 8-1 første ledd nr. 2 eller bestemmelser i aksjeloven og allmennaksjeloven om – andre poster når det er fastsatt i forskrift gitt av at fond for vurderingsforskjeller er bundet egenkapi- departementet. tal. Etter forslaget skal selskapet sette av til fondet en positiv differanse mellom investeringenes balanse- Fondet skal kunne løses opp når og i den grad førte verdi og deres anskaffelseskost dersom selska- grunnlaget for avsetningen ikke lenger er til stede. pet regnskapsfører selskapsinvesteringer i dattersel- Det foreslås videre at departementet skal kunne skap, tilknyttet selskap eller felleskontrollert virk- gi forskrifter om beregning av differansen som nevnt somhet etter egenkapitalmetoden eller bruttometo- over. den. En forskjell som skyldes gevinst ved transaksjon Departementet foreslår videre en adgang for de- mellom investor og et selskap regnskapsført etter partementet til å fastsette forskrifter om at en annen egenkapitalmetoden kan etter forslaget unnlates av- verdi enn balanseført verdi av tingsuttak kan legges satt til fond for vurderingsforskjeller. En slik for- til grunn i forhold til nærmere angitte utdelinger. For- skjell skal til enhver tid ikke være større enn inves- slaget må ses i sammenheng med og forutsetter ved- tors gjenværende urealiserte gevinst. takelse av Justisdepartementets forslag i Ot.prp. nr. Det vises til lovforslaget del III (aksjeloven) og 29 (2004-2005) om endringer i forsikringsavtalelo- IV (allmennaksjeloven) endret § 3-3. ven mv. om at balanseført verdi av tingsuttak legges til grunn i forhold til beløpssmessige utdelingsbe- grensninger i aksjeloven og allmennaksjeloven. Det FREMMED VALUTA er en fare for at hensikten med det forslaget ikke vil bli tilstrekkelig ivaretatt med tingsuttak av eiendeler Det vises til forslag i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) som vurderes til virkelig verdi ved anvendelse av in- pkt. 3.4.6 om at departementet i forskrift kan gi regler ternasjonale regnskapsstandarder (IFRS) i selskaps- om beregning av fri og bundet egenkapital når års- regnskapet og som gir bidrag til fond for urealiserte regnskapet er ført i en annen valuta enn norske kro- gevinster. ner, jf. lovforslaget del V (aksjeloven) og del VI (all- Det vises til lovforslaget del III (aksjeloven) og mennaksjeloven). En slik bestemmelse vil være nød- IV (allmennaksjeloven) ny § 3-3 a, § 3-6 tredje ledd vendig og tilstrekkelig også i forhold til selskaper nytt annet punktum og merknadene til bestemmelse- som fører årsregnskap i annen valuta enn norske kro- ne i kapittel 9. ner etter bestemmelser foreslått i proposisjonen her.

FOND FOR VURDERINGSFORSKJELLER 5.1.2 Komiteens merknader Det vises til forslaget i pkt. 2.3 ovenfor om ad- K o m i t e e n viser til problemstillinger tatt opp gang men ikke plikt til å vurdere investeringer i dat- av Norsk RegnskapsStiftelse og Den norske Revisor- terselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrol- forening vedrørende selskapsrettslige og skattemes- 44 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 sige konsekvenser ved ubytte og konsernbidrag. skilt statistikkrapportering av regnskapsinformasjon. K o m i t e e n viser til brev datert 28. februar 2005 fra For de som likevel benytter muligheten etter IFRS- finansministeren til Høyres fraksjon, hvor det frem- forordningen til å stille opp resultatregnskapet og ba- går at forslag til nødvendige endringer i skatte- og lansen på en annen måte må det innhentes standardi- ligningsloven vil bli fremmet i egen odelstingspropo- sert regnskapsinformasjon til statistikkproduksjon. sisjon i løpet av 2005, og at det tas sikte på at tilpas- Departementet anser at den minst byrdefulle løsnin- ningene i skatte- og ligningslovgivningen skal ha gen da vil være et krav om å utarbeide en egen resul- virkning for inntektsåret 2005. K o m i t e e n viser vi- tat- og balanseoppstilling i samsvar med oppstillings- dere til at det kan være uheldige innlåsningseffekter planene i regnskapsloven som skal sendes til Regn- som følge av at IFRS har andre regler for resultat- og skapsregisteret sammen med årsregnskapet. balanseføring av utbytte og konsernbidrag som ikke På den måten vil en unngå å etablere et system tillater inntektsføring hos morselskap eller investor i med separat rapportering til statistikkmyndighetene tilknyttet selskap før utbyttet/konsernbidraget er ved- og andre instanser. Etter departementets oppfatning tatt. K o m i t e e n ser positivt på at departementet leg- vil en plikt til å utarbeide egen resultat- og balanse- ger opp til å vurdere det nærmere behovet for tilpas- oppstilling være mindre byrdefullt for de regnskaps- ninger i regelverket i forbindelse med den nevnte pliktige ved at resultat- og balanseoppstillingen skal gjennomgangen av skatte- og ligningslovgivningen. sendes inn til Regnskapsregisteret på lik linje med K o m i t e e n slutter seg på denne bakgrunn til årsregnskapet, slik at de regnskapspliktige ikke behø- Regjeringens forslag. ver å forholde seg til andre offentlige organer. Plikten til å utarbeide egen resultat- og balanse- 5.2 Tilpasninger til offentlig rapportering oppstilling til statistikk- og kontrollformål vil bare 5.2.1 Sammendrag være aktuell for regnskapspliktige som velger å utarbeide selskapsregnskap etter IFRS-forordningen. De- RESULTAT- OG BALANSEOPPSTILLING TIL BRUK FOR partementet mener det er grunn til å anta at få regn- OFFENTLIG KONTROLL OG STATISTIKK skapspliktige vil benytte denne adgangen framfor den foreslåtte adgangen til å utarbeide selskapsregn- Som omtalt under pkt. 3.7 i proposisjonen kan skap etter forskrifter om forenklet anvendelse av in- regnskapspliktige som utarbeider selskapsregnskap etter IFRS-forordningen ikke pålegges å følge opp- ternasjonale regnskapsstandarder, jf. pkt. 2.1 oven- stillingsplanene etter regnskapsloven. Standardisert for. For disse gjelder ikke begrensningene etter regnskapsinformasjon er et sentralt grunnlag for utar- IFRS-forordningen, og det vil være et krav om at de beiding av offisiell statistikk, bl.a. nasjonalregnska- følger oppstillingsplanene i regnskapsloven. Videre pet. Standardiserte krav til spesifikasjon av resultat- antar departementet at muligheten etter forslaget om regnskap og balanse legger til rette for effektiv utnyt- å slippe statistikkrapportering ved å følge oppstil- telse av regnskapsdata fra et stort antall regnskaps- lingsplanene i regnskapsloven, vil være et klart in- pliktige. Det er en forutsetning for elektronisk hånd- sentiv til å følge disse oppstillingsplanene. Departe- tering av årsregnskaper som er innsendt til Regn- mentet antar derfor at det foreslåtte kravet om resul- skapsregisteret. For de regnskapspliktige, norske tat- og balanseoppstilling til bruk for offentlig kon- næringsdrivende, innebærer denne utnyttelsen av troll og statistikk vil være aktuelt kun for et helt be- regnskapsdata til statistikkproduksjon en klar lettelse grenset antall regnskapspliktige. av rapporteringsbyrdene. Slike data er nødvendige Departementet anser at standardiserte oppstillin- for å utarbeide sentral nasjonal statistikk. Alternati- ger av resultatregnskapet og balansen også kan være vet er å pålegge de næringsdrivende særskilt innrap- nyttig for kontrollmyndigheter, og foreslår derfor at portering av regnskapsdata til statistikkmyndighete- de foreslåtte oppstillingene også skal være tilgjenge- ne. Det er nødvendig å sikre slik standardisert regn- lige for slike myndigheter. Disse oppstillingene kan skapsinformasjon også for de regnskapspliktige som imidlertid ikke være allment tilgjengelig. Det vil bry- etter IFRS-forordningen ikke kan pålegges å følge te med EØS-reglene etter IFRS-forordningene. De- oppstillingsplanene i regnskapsloven i selskapsregn- partementet har vurdert om oppstillingene bør revi- skapet. Departementet legger vekt på at dette behovet sorbekreftes, men har kommet til at nytten ved det dekkes uten unødige byrder for de aktuelle regn- ikke kan forsvare kostnadene for de regnskapsplikti- skapspliktige. Det viktigste tiltaket etter forslaget her ge. Revisorbekreftelse er ikke påkrevet av statistikk- er i så måte å gjennomføre at oppstillingsplanene et- hensyn og kontrollmyndighetene vil ha et revidert ter regnskapsloven oppfyller de krav som stilles etter årsregnskap å forholde seg til. IFRS. Det er således ingen hinder for de regnskaps- Departementet foreslår etter dette at regnskapspliktige som utarbeider selskapsregnskap etter IFRS- pliktige som i henhold til regnskapsloven § 3-9 tredje forordningen fra å benytte oppstillingsplanene i regn- eller fjerde ledd utarbeider selskapsregnskap i sam- skapsloven. For disse er det ikke nødvendig med sær- svar med internasjonale regnskapsstandarder fastsatt Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 45 i medhold av § 3-9 annet ledd skal utarbeide egen re- 6. OVERGANGSREGLER OG sultatoppstilling og balanseoppstilling utenfor års- IKRAFTTREDELSE regnskapet i samsvar med kapittel 6 og i tilfelle spe- 6.1 Sammendrag sifikasjon av driftskostnadene i samsvar med § 7-8 b. Dette kravet skal ikke gjelde dersom den regnskaps- Overgangsregler pliktige i selskapsregnskapet har stilt opp resultat- Departementet foreslår overgangsbestemmelser regnskapet og balansen i samsvar med bestemmelse- om forenklet omregning ved endring av regnskaps- ne i kapittel 6 og i tilfelle i samsvar med § 7-8 b. valuta og om adgang til å gi forskrifter om regnskaps- Det foreslås at bestemmelsene om innsendings- føringer ved overgang fra gruppen små foretak. Det plikt i § 8-2 første ledd, forsinkelsesgebyr i § 8-3 og vises til lovforslaget del I (regnskapsloven) § 1-6 innkreving av forsinkelsesgebyr i § 8-4 skal gjelde femte ledd og § 3-4 første ledd tredje punktum. tilsvarende for resultat- og balanseoppstillingen. Det foreslås også en overgangsordning for for- Videre foreslår departementet en bestemmelse enklet anvendelse av internasjonale regnskapsstan- om at Regnskapsregisteret ikke kan gjøre innholdet darder. Det vises til omtalen i pkt. 2.1 ovenfor. kjent for andre enn kontrollmyndigheter og myndig- Departementet foreslår at departementet skal heter som utarbeider offisiell statistikk. kunne fastsette andre overgangsbestemmelser. Det Departementet viser til lovforslaget del I (regn- vises til lovforslaget del VI nr. 2 annet ledd. skapsloven) ny § 9-2. Ikrafttredelse FREMMED VALUTA Departementet legger opp til at bestemmelsene i I pkt. 2.4 ovenfor slutter departementet seg til ut- loven settes i kraft raskt, i hovedsak med virkning fra valgets forslag om at funksjonell valuta skal kunne 1. januar 2005. benyttes som regnskapsvaluta. Noen av høringsin- Overgangsordningen om forenklet anvendelse av stansene har pekt på at en annen valuta enn norske internasjonale regnskapsstandarder kan ikke tre i kroner kan svekke årsregnskapet som grunnlag for kraft uten at det er gjennomført skattemessige tilpas- kontroll og statistikk. For den nærmere vurdering ninger. Departementet tar sikte på å foreslå endringer som ligger til grunn for departementets forslag vises i skattelovgivningen slik at lovregler kan tre i kraft det til avsnitt 3.4.6 i proposisjonen. med virkning for inntektsåret 2005. Vurderingen her er den samme som for anvendelse av fullstendig AVVIKENDE REGNSKAPSÅR IFRS etter IFRS-forordningen. Det vises til omtalen I pkt. 3.3 ovenfor slutter departementet seg til ut- av dette i Ot.prp. nr. 89 (2003-2004) pkt. 3.4.6 (s. 24- valgets forslag om å tilføye en bestemmelse i regn- 26). skapsloven § 1-7 om at annet regnskapsår enn kalen- deråret kan benyttes dersom det, på grunn av sesong- 6.2 Komiteens merknader messig virksomhet, øker årsregnskapets informasjonsverdi. Departementet slutter seg også til utval- K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag. gets forslag om at bestemmelsene om at datterselskap K o m i t e e n viser til sine merknader under pkt. av utenlandsk foretak kan velge avvikende regn- 2.1.2 ovenfor der k o m i t e e n går imot Regjeringens skapsår, flyttes fra forskrift til regnskapsloven § 1-7. forslag til overgangsregel VI nr. 2 første ledd. Skattedirektoratet har i sin høringsuttalelse pekt på at avvikende regnskapsår kun bør tillates ved forskrift, hvor det klart framgår hvilke kriterier som skal 7. ØKONOMISKE OG ADMINISTRATIVE legges til grunn. Skattedirektoratet begrunner dette KONSEKVENSER blant annet i kontrollhensyn. Departementets avvei- 7.1 Sammendrag ning av de ulike momentene framgår av punkt 4.4.5 i Forslagene som fremmes i proposisjonen antas proposisjonen. ikke å medføre økte kostnader av betydning eller økte administrative byrder for de regnskapspliktige eller 5.2.2 Komiteens merknader for det offentlige. K o m i t e e n slutter seg til Regjeringens forslag. Forslagene til innretning av regnskapsreguleringen presentert i pkt. 2.1 ovenfor inkluderer adgang til forenklet anvendelse av de internasjonale regnskapsstandardene IFRS. Etter departementets vurdering legger forslaget til rette for vesentlige besparelser for selskaper i konsern der morselskapet utarbeider konsernregnskap i samsvar med fullstendig IFRS etter EØS-reglene om dette (se omtalen av IFRS-forord- 46 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 ningen i pkt. 2.1.1 i proposisjonen og i Ot.prp. nr. 89 skapsregisteret. Merkostnader forutsettes dekket (2003-2004)). innenfor gjeldende budsjettrammer. For statistikk- De grunnleggende regnskapsprinsipper viderefø- og kontrollmyndighetene legger tilleggsrapporterin- res etter departementets forslag, og vil ikke innebære gen til rette for fortsatt standardisert håndtering av økte kostnader eller administrative byrder. Etter for- regnskapsinformasjon. slaget kan små foretak fravike det grunnleggende Forslagene om offentlighet og innsending av prinsippet om sikring. Denne forenklingen vil kunne regnskap (se pkt. 3.7 ovenfor) legger til rette for en- gi besparelser for enkelte små foretak. kel håndtering av regnskapsdokumenter i Regn- Forslag til endringer i vurderingsreglene vil etter skapsregisteret. Forslagene medfører etter departe- departementets vurdering ikke innebære økte kostna- mentets vurdering ikke vesentlige økonomiske eller der eller administrative byrder for de regnskapsplik- administrative konsekvenser. tige. Forslaget om å gjøre permanent den gjeldende Forslagene fremmet i kapittel 5 ovenfor om sel- overgangsordningen om at det ikke er plikt til å an- skapsrettslige tilpasninger er aktuelle for foretak som vende egenkapitalmetoden og bruttometoden i sel- velger å følge internasjonale regnskapsstandarder el- skapsregnskapet, gir besparelser i forhold til å vide- ler å anvende egenkapitalmetoden/bruttometoden. reføre slik plikt. Forslagene medfører på den måten ikke økonomiske Forslagene om adgang til å regnskapsføre i frem- eller administrative konsekvenser. med valuta og en noe utvidet adgang til å ha et avvi- Forslagene i kapittel 6 ovenfor om overgangsreg- kende regnskapsår, antas å gi en viss svekkelse av ler fremmes for å gi administrative lettelser. årsregnskapet som kontrollgrunnlag for skattemyndighetene og andre kontrollmyndigheter. Det vises til 7.2 Komiteens merknader avveiningen av dette i pkt. 2.4 og 3.3 ovenfor. K o m i t e e n viser til at forslagene i proposisjo- Forslagene om endringer som gjelder konsern- nen ikke antas å medføre økte kostnader av betydning regnskap, fusjon og fisjon (se omtalen i pkt. 2.5 og eller økte administrative byrder for de regnskapsplik- 2.6 ovenfor) antas ikke å medføre vesentlige økono- tige eller for det offentlige. Forslaget om forenklet miske eller administrative konsekvenser. Forslaget anvendelse av IFRS ventes å legge til rette for vesent- om adgang for små foretak til å videreføre balanse- lige besparelser for selskaper i konsern der morsel- førte verdier i fisjonerte selskaper (pkt. 3.1 ovenfor) skapet utarbeider konsernregnskap i henhold til full- innebærer en forenkling som antas å gi besparelser og stendig IFRS. K o m i t e e n mener det er viktig at det lette de administrative byrdene for små foretak som ikke legges unødvendige økonomiske byrder på næ- fisjonerer. ringslivet, og at tilpasningen av finansiell rapporte- Departementet foreslår at det gis valg mellom en ring for norske foretak til regelverket i EØS-området arts- og funksjonsinndeling i oppstillingsplanene i gjøres på en smidig og kostnadseffektiv måte. samsvar med en slik adgang etter IFRS og EUs regnskapsdirektiver. Adgangen medfører ikke økonomis- 8. MERKNADER TIL DE ENKELTE ke eller administrative konsekvenser. BESTEMMELSER Krav til noteopplysninger endres ikke vesentlig, 8.1 Sammendrag og vil etter departementets oppfatning ikke medføre økonomiske eller administrative konsekvenser for de Kapittel 9 i proposisjonen inneholder merknader regnskapspliktige eller for det offentlige. Det foreslås til de enkelte bestemmelser det fremmes forslag om. nye og mer omfattende opplysningskrav for allmenn- 8.2 Komiteens merknader aksjeselskaper og børsnoterte foretak om ytelser til ledende personer. For disse foretakene medfører for- K o m i t e e n tar dette til etterretning. slaget en økt administrativ byrde. For foretak som utarbeider selskapsregnskap i 9. FORSLAG FRA MINDRETALL samsvar med IFRS-forordningen, og som benytter Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstre- adgangen etter denne til ikke å følge kravene til opp- parti, Senterpartiet og Kystpartiet: stilling av resultatregnskapet og balansen i regn- Forslag 1 skapsloven kapittel 6, foreslås det krav om særskilt regnskapsrapportering til Statistisk sentralbyrå. Til- I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. leggsrapporteringen kan unngås ved å følge oppstil- (regnskapsloven) gjøres følgende endringer: lingsplanene i regnskapsloven, noe IFRS ikke er til hinder for. Ut fra dette medfører ikke kravet økono- § 3-4 skal lyde: miske eller administrative konsekvenser for de regn- Regnskapsvaluta for årsregnskapet skal være skapspliktige. Håndteringen av tilleggsrapportene vil norske kroner. Årsregnskapet kan presenteres i nor- medføre administrative konsekvenser for Regn- ske kroner eller euro. Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 47

Årsregnskapet og årsberetningen skal være på Forslag 4 norsk. Stortinget ber Regjeringen gjøre endringer i børs- forskriften § 6-5 slik at det fastsettes krav om at del- § 5-10 oppheves. årsrapporten skal inneholde en prognose på omfanget av ytelser til daglig leder for inneværende regnskaps- Ny § 7-2 a skal lyde: år, jf. regnskapsloven § 7-31. Prognosen skal være Dersom årsregnskapet presenteres i euro, skal basert på forhold på balansedagen. omregningskurser opplyses. Forslag 5 § 7-25 nytt tredje ledd skal lyde: Stortinget ber Regjeringen legge fram endringer Det skal opplyses om foreslått utbytte og kon- i bestemmelsene i regnskapslovens kapittel 7 på en sernbidrag. slik måte at det i alle relevante bestemmelser fastsettes krav om at dersom andre ansatte har ytelser på lin- §7-30 skal lyde: je med eller høyere enn ytelser til daglig leder, skal Det skal opplyses om antall årsverk og antall an- disse opplyses. satte i regnskapsåret. Forslag 6 § 7-35 nytt fjerde ledd skal lyde: Stortinget ber Regjeringen legge fram endringer Dersom årsregnskapet presenteres i euro, skal i bestemmelser i regnskapsloven kapittel 7 på en slik omregningskurser opplyses. måte at det i alle relevante bestemmelser fastsettes krav om at dersom ledende personer har mer enn ett § 7-42 nytt annet ledd skal lyde: verv eller oppdrag i selskapet, så skal dette opplyses Det skal opplyses om foreslått utbytte og kon- sammen med en angivelse av hvor disse opererer i sernbidrag. selskapet.

Nåværende annet til femte ledd blir nye tredje til sjet- Forslag fra Fremskrittspartiet, Senterpartiet og te ledd. Kystpartiet: Forslag 7 § 7-43 skal lyde: Ny overgangsregel til regnskapsloven, nr. 2 første Det skal opplyses om antall årsverk og antall an- ledd skal lyde: satte i regnskapsåret. 2. Overgangsbestemmelser Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Regnskapspliktig etter § 1-2 kan for regnskapsår Venstreparti og Senterpartiet: som starter i 2005 utarbeide selskapsregnskap i samsvar med forskrifter gitt i medhold av § 3-9 annet Forslag 2 ledd med unntak fra kravene i disse forskriftene til å I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. gi opplysninger i noter til årsregnskapet. Regnskaps- (regnskapsloven) gjøres følgende endring: loven § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende, men slik at regnskapsloven kapittel 6 og 7 likevel gjelder. De- Ny § 7-31 b fjerde ledd nr. 1 skal lyde: partementet kan i forskrift forlenge overgangsordnin- 1. antall aksjeopsjoner som er tilbudt eller aksjer gen. som er gitt av foretaket i løpet av regnskapsåret, og vilkårene for å benytte disse. Forslag fra Fremskrittspartiet: Forslag 8 Forslag 3 Stortinget ber Regjeringen legge fram endringer I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. i regnskapsloven § 3-3 syvende ledd slik at redegjø- (regnskapsloven) gjøres følgende endringer: relsen i årsberetningen også skal omfatte en oriente- ring om selskapets gjeldende holdning til avlønning § 4-1 første ledd nr. 3 nytt annet punktum skal lyde: av ledende ansatte og om forventet utvikling i disse Unntak fra sammenstillingsprinsippet skal gjøres ytelsene i kommende år, jf. § 7-31. når det er i samsvar med god regnskapsskikk. 48 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005

§4-2 nytt annet ledd skal lyde: Departementet kan i forskrift gi nærmere bestem- Estimatendringer på avskrivninger på driftsmid- melser om regnskapsføring av finansielle instrumen- ler skal fordeles over driftsmiddelets gjenværende le- ter og varederivater, herunder om hvilke finansielle vetid. instrumenter og varederivater som ikke kan vurderes til virkelig verdi. § 5-1 nytt fjerde ledd skal lyde: Små foretak kan uten hinder av bestemmelsen i første ledd, vurdere finansielle instrumenter og vare- Langsiktige eiendeler som holdes for salg skal derivater etter generelle vurderingsregler. regnskapsføres etter laveste verdis prinsipp. Ny § 5-8a skal lyde: § 5-3 nytt fjerde, femte og sjette ledd skal lyde: Investeringseiendommer kan vurderes til virkelig Eiendom, anlegg, utstyr og immaterielle eiende- verdi når virkelig verdi kan måles pålitelig. ler kan verdsettes til virkelig verdi dersom dette kan måles pålitelig. Ny § 5-8b skal lyde: Verdireguleringsreserven som er inkludert i Biologiske eiendeler kan vurderes til virkelig egenkapitalen, kan overføres direkte til opptjent verdi når virkelig verdi kan måles pålitelig. Det sam- egenkapital når reserven realiseres. Hele verdiregule- me gjelder produkter som er produsert av biologiske ringsreserven kan realiseres ved utrangering eller av- eiendeler, ved tidspunkt for høsting. hending av eiendelen. Dersom noe av verdireguleringsreserven realiseres etter hvert som en eiendel § 5-17 nytt tredje ledd skal lyde: brukes, er omfanget av den realiserte reserven lik differansen mellom avskrivning basert på eiendelens Et morselskap som avlegger et konsernregnskap, verdiregulerte balanseførte verdi og avskrivning ba- kan i sitt selskapsregnskap også anvende de spesielle sert på eiendelens opprinnelige anskaffelseskost. vurderingsreglene i § 5-8. Overføring fra verdireguleringsreserve til opptjent egenkapital skal ikke føres over resultatregnskapet. § 5-18 nytt annet ledd skal lyde: Dersom kontroll over de fremtidige økonomiske Et morselskap som avlegger et konsernregnskap, fordelene fra en immateriell eiendel er oppnådd ved kan i sitt selskapsregnskap også anvende de spesielle juridiske rettigheter i en begrenset periode, skal den vurderingsreglene i § 5-8. utnyttbare levetiden til den immaterielle eiendelen ikke overstige den periode foretaket har de juridiske § 7-12 nye pkt. nr. 5 og 6 skal lyde: rettighetene, med mindre de juridiske rettighetene 5. samlet verdiregulering ved verdsettelse til virke- kan fornyes, og en fornyelse er overveiende sannsynlig verdi lig. 6. verdiregulering ved verdsettelse til virkelig verdi i regnskapsåret. § 5-6 første ledd skal lyde: Utgifter til egen forskning skal kostnadsføres. § 7-13 nytt fjerde ledd skal lyde: Små foretak kan kostnadsføre utgifter til egen utvik- Det skal opplyses om hvilke forutsetninger som ling. er lagt til grunn for verdsettelse til virkelig verdi. § 5-7 nytt andre ledd skal lyde: § 7-17 skal lyde: Avskrivning av goodwill kan unnlates. Dersom § 7-17. Virkelig verdi av finansielle instrumenter virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld overstiger anskaffelseskost, skal differansen resultat- For hver kategori av finansielle instrumenter som føres på oppkjøpstidspunktet. er vurdert til virkelig verdi etter § 5-8, skal det opplyses om anskaffelseskost, virkelig verdi, periodens § 5-8 skal lyde: resultatførte verdiendring, samt periodens verdiendring ført direkte mot egenkapitalen. Det skal i tillegg Finansielle instrumenter og varederivater gis opplysninger om vesentlige forutsetninger som Finansielle instrumenter og varederivater skal ligger til grunn for vurderingen, samt en spesifika- vurderes til virkelig verdi når virkelig verdi kan må- sjon av endringer i fond for verdiendringer i løpet av les pålitelig. regnskapsåret. Fond for verdiendringer skal være lik balansefør- For finansielle derivater som ikke er vurdert til te verdiendringer på finansielle instrumenter som i virkelig verdi etter § 5-8, skal det opplyses om virke- henhold til § 4-3 annet ledd ikke er resultatført. lig verdi såfremt denne kan estimeres på en pålitelig Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 49 måte. Opplysningene skal gis separat for hver kate- 10. KOMITEENS TILRÅDING gori av finansielle derivater. K o m i t e e n viser til proposisjonen og til det For finansielle eiendeler vurdert etter § 5-8 første som står foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt og annet ledd der balanseført verdi er høyere enn virkelig verdi, skal det opplyses om balanseført verdi og vedtak til lov virkelig verdi av den enkelte eiendelen eller en hensiktsmessig gruppering av eiendelene. Det skal gis en om endringer i lov 17. juli 1998 nr. 56 om begrunnelse for hvorfor nedskrivning ikke er foretatt. årsregnskap m.v. (regnskapsloven) og enkelte andre Begrunnelsen skal inkludere holdepunktene for at lover (evaluering av regnskapsloven) verdifallet ikke er forbigående.

Nye §§ 7-17a og 7-17b skal lyde: I § 7-17a Virkelig verdi av investeringseiendommer I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer: Dersom investeringseiendommer vurderes til virkelig verdi, skal det opplyses om hvilke verdsettel- § 1-1 første ledd skal lyde: sesmetoder som er benyttet og om vesentlige forutsetninger som beregningene bygger på. Det skal vi- Loven gjelder regnskapspliktige som nevnt i § 1- dere opplyses i hvilken grad verdsettelsen bygger på 2 første ledd nr. 1 til 12 som er hjemmehørende i Nor- ekstern takst. ge, samt regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første Ytterligere opplysninger skal gis i den utstrek- ledd nr. 13. ning dette er nødvendig for å bedømme de vurderinger som ligger til grunn for regnskapet. § 1-2 første ledd nr. 4 annet strekpunkt skal lyde: – selskap som ikke er partrederi og som i året har § 7-17b Virkelig verdi av biologiske eiendeler hatt mindre enn fem millioner kroner i salgsinn- Dersom biologiske eiendeler og produkter produ- tekt og et gjennomsnittlig antall ansatte færre sert av slike vurderes til virkelig verdi, skal det opp- enn fem årsverk dersom antallet deltakere ikke lyses om hvilke verdsettelsesmetoder som er benyt- overstiger fem og ingen av deltakerne er juridisk tet, og om vesentlige forutsetninger som beregninge- person med begrenset ansvar, ne bygger på. For hver gruppe av biologiske eiendeler skal det § 1-2 første ledd nr. 7 skal lyde: opplyses om beholdningskvanta ved periodens slutt 7. samvirkeforetak og økonomiske foreninger som i og gjennomsnittsverdier per enhet. Det skal spesifi- året har hatt salgsinntekter over to millioner kro- seres hvordan beholdningsendringer er fremkommet. ner, For produkter produsert av biologiske eiendeler skal det opplyses om periodens produksjonskvanta. § 1-2 første ledd nr. 9 oppheves. Nåværende nr. 10 til Ytterligere opplysninger skal gis i den utstrek- 14 blir nye 9 til 13, der nr. 9 og 11 skal lyde: ning dette er nødvendig for å bedømme de vurderinger som ligger til grunn for regnskapet. 9. andre foreninger som i året har hatt eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller et gjen- Forslag fra Senterpartiet og Kystpartiet: nomsnittlig antall ansatte høyere enn 20 årsverk, 11. enhver som driver enkeltpersonforetak og som i Forslag 9 året samlet har hatt eiendeler med verdi over 20 I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. millioner kroner eller et gjennomsnittlig antall (regnskapsloven) gjøres følgende endring: ansatte høyere enn 20 årsverk,

§ 7-30 nytt andre ledd skal lyde: § 1-2 nye fjerde til sjette ledd skal lyde: Det skal opplyses om sykefraværet siste år og ut- Foretak som er omfattet av første ledd nr. 4, 7, 9 viklingen over de 5 siste år. eller 11 og som har drevet virksomhet i mer enn ett år, er regnskapspliktig først når vilkår om å overskride beløpsgrenser eller grense for antall ansatte er oppfylt to år på rad. Foretak som har hatt regnskapsplikt etter første ledd nr. 4, 7, 9 eller 11, men som ett år ikke oppfyller vilkår om beløpsgrense eller antall ansatte, har fortsatt regnskapsplikt fram til vilkårene ikke er oppfylt to år på rad. 50 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005

Departementet kan i forskrift gi regler om bereg- Nåværende annet og tredje punktum blir nye tredje ning av salgsinntekter og eiendelenes verdi etter før- og fjerde punktum. ste ledd nr. 4, 7, 9 og 11. § 3-3 a annet ledd nytt tredje punktum skal lyde: § 1-3 annet ledd skal lyde: Det skal gis opplysninger om forsknings- og Regnskapspliktig etter § 1-2 som ikke faller inn utviklingsaktiviteter. under § 1-2 første ledd nr. 11 eller 13, er morselskap hvis vedkommende på grunn av avtale eller som eier § 3-4 skal lyde: av aksjer eller andeler har bestemmende innflytelse § 3-4. Regnskapsvaluta, presentasjonsvaluta og språk over et annet foretak. En regnskapspliktig skal anses å ha bestemmende innflytelse hvis vedkommende: Regnskapsvaluta for årsregnskapet skal være 1. eier så mange aksjer eller andeler i et annet fore- norske kroner eller den valuta virksomheten i hoved- tak at de representerer flertallet av stemmene i det sak er knyttet til (funksjonell valuta). Morselskap kan andre foretaket, med mindre det i særlige unn- anvende funksjonell valuta i konsernregnskapet og takstilfeller klart kan påvises at slikt eierskap li- norske kroner i selskapsregnskapet. Ved endring av kevel ikke gir bestemmende innflytelse, eller regnskapsvaluta kan omregning skje til kursen på 2. har rett til å velge eller avsette et flertall av med- gjennomføringstidspunktet. lemmene i det andre foretakets styre. Årsregnskapet kan presenteres i norske kroner, euro eller regnskapsvalutaen. § 1-4 første ledd annet punktum skal lyde: Årsregnskapet og årsberetningen skal være på norsk. Departementet kan ved forskrift eller enkelt- Betydelig innflytelse skal normalt anses å fore- vedtak bestemme at årsregnskapet og/eller årsberet- ligge når den regnskapspliktige eier så mange aksjer ningen kan være på et annet språk. eller andeler at de representerer minst 20 prosent av stemmene i foretaket. § 3-6 annet og tredje ledd skal lyde: § 1-5 nr. 3 skal lyde: Selskapsregnskap som ikke er avlagt i samsvar med anvendte prinsipper i konsernregnskapet, skal 3. andre regnskapspliktige dersom det er fastsatt i for konsolideringsformål omarbeides i samsvar med forskrift gitt av departementet. de prinsipper som er anvendt i konsernregnskapet. Dersom datterselskap følger et annet regnskaps- § 1-6 femte ledd skal lyde: år enn morselskapet, skal konsernregnskapet bygge Departementet kan i forskrift fastsette regler om på et delårsregnskap som avgis ved regnskapsårets regnskapsføringen ved overgang fra gruppen små slutt. Er avviket tre måneder eller mindre, er det til- foretak. strekkelig at datterselskapets årsregnskap korrigeres for vesentlige transaksjoner og hendelser i den mel- § 1-7 første og annet ledd skal lyde: lomliggende perioden. Regnskapsåret er kalenderåret. Avvikende regn- skapsår kan benyttes dersom dette på grunn av se- § 3-7 nytt femte ledd skal lyde: songmessig virksomhet øker årsregnskapets infor- Regnskapspliktig hvis aksjer, andeler, grunn- masjonsverdi. Regnskapspliktig som er filial eller fondsbevis eller obligasjoner noteres på børs, autori- datterselskap av utenlandsk foretak, kan benytte av- sert markedsplass eller tilsvarende regulert marked i vikende regnskapsår for å ha samme regnskapsår utlandet, kan ikke anvende unntaksbestemmelsene et- som det utenlandske foretaket. ter denne paragrafen. Den regnskapspliktiges første regnskapsår, første avvikende regnskapsår eller siste avvikende regn- § 3-8 første ledd skal lyde: skapsår kan være kortere eller lengre enn 12 måne- Et datterselskap skal utelates fra konsolideringen der. Regnskapsåret kan likevel ikke i noe tilfelle etter § 3-2 tredje ledd hvis aksjene eller andelene i være lengre enn 18 måneder. datterselskapet er anskaffet med sikte på midlertidig eie og holdes i påvente av salg. § 3-2 første ledd nytt annet punktum skal lyde: Årsregnskapet kan i tillegg inneholde en oppstil- § 3-9 nytt femte ledd skal lyde: ling av endringer i egenkapitalen. Departementet kan gi forskrift om forenklet anvendelse av internasjonale regnskapsstandarder et- § 3-3 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: ter forskrifter fastsatt i medhold av annet ledd. I for- Det skal gis opplysninger om forsknings- og skriften kan det gjøres unntak fra opplysningskrav i utviklingsaktiviteter. de internasjonale regnskapsstandardene. Forskriften Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 51 kan i særlige tilfeller tillate avvik fra bestemmelser i skal vurderes etter egenkapitalmetoden i konsernde internasjonale regnskapsstandardene om innreg- regnskapet. Egenkapitalmetoden kan likevel ikke an- ning og måling, og om nødvendig fastsette alternativ vendes for midlertidig investering i tilknyttet selskap. regnskapsføring. Unntaket i § 3-1 tredje ledd fra ka- Investering i datterselskap skal vurderes etter pittel 6 gjelder ikke. Forskriften kan fastsette at også egenkapitalmetoden eller generelle vurderingsregler andre unntak etter § 3-1 tredje ledd ikke skal gjelde. i selskapsregnskapet. Egenkapitalmetoden kan likevel ikke anvendes for midlertidig investering i datter- § 4-1 annet ledd nytt annet punktum skal lyde: selskap. Små foretak kan fravike det grunnleggende prinsippet om sikring, jf. første ledd nr. 5. § 5-17 tredje ledd nr. 4 oppheves.

§ 4-1 tredje ledd skal lyde: I § 5-18 skal prografoverskriften lyde: Regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 nr. 9, 10 eller Deltakelse i felleskontrollert virksomhet 11 og som ikke har økonomisk vinning som formål, kan fravike de grunnleggende prinsippene om trans- § 5-18 første ledd skal lyde: aksjon, opptjening og sammenstilling, jf. første ledd Dersom to eller flere deltakere ved avtale i felles- nr. 1, 2 og 3, når dette kan anses som god regnskaps- skap kontrollerer en virksomhet (felleskontrollert skikk for slike regnskapspliktige. virksomhet), skal deltakelse i virksomheten regn- skapsføres etter generelle vurderingsregler, brutto- § 4-4 første ledd nytt annet punktum skal lyde: metoden eller egenkapitalmetoden i selskapsregn- Prinsippanvendelsen i konsernregnskapet og selskapet. Deltakelse i felleskontrollert virksomhet skal skapsregnskapet kan være forskjellig. regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Midlertidig delta- § 5-4 nytt tredje ledd skal lyde: kelse i felleskontrollert virksomhet kan likevel ikke regnskapsføres etter egenkapitalmetoden eller brut- Finansieringsutgifter på kapital som kan knyttes tometoden. til tilvirkning av et anleggsmiddel kan kostnadsføres når de påløper. § 5-18 annet ledd annet punktum oppheves.

§ 5-8 første ledd skal lyde: § 5-19 første ledd annet punktum oppheves. Finansielle instrumenter og varederivater skal vurderes til virkelig verdi dersom de § 5-20 oppheves. 1. er klassifisert som omløpsmiddel, 2. inngår i en handelsportefølje med henblikk på vi- § 6-1 skal lyde: deresalg, § 6-1. Resultatregnskap etter art 3. omsettes på børs, autorisert markedsplass eller Resultatregnskapet etter art skal ha følgende tilsvarende regulert marked i utlandet, og oppstillingsplan: 4. har god eierspredning og likviditet. 1. Salgsinntekt § 5-8 tredje og fjerde ledd oppheves. Nåværende 2. Annen driftsinntekt femte ledd blir nytt tredje ledd. 3. Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer § 5-14 annet ledd oppheves. 4. Endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler § 5-15 oppheves. 5. Varekostnad 6. Lønnskostnad § 5-16 skal lyde: 7. Avskrivning på varige driftsmidler og immateri- § 5-16. Fusjon og fisjon av små foretak elle eiendeler 8. Nedskrivning av varige driftsmidler og immateri- Ved fusjon mellom eller fisjon av små foretak elle eiendeler kan eiendeler og gjeld i de fusjonerende eller fisjo- 9. Annen driftskostnad nerte foretakene videreføres til balanseførte verdier. 10. Driftsresultat 11. Inntekt på investering i datterselskap og tilknyttet § 5-17 første og annet ledd skal lyde: selskap Investering i tilknyttet selskap skal vurderes etter 12. Inntekt på andre investeringer egenkapitalmetoden eller generelle vurderingsregler 13. Renteinntekt fra foretak i samme konsern i selskapsregnskapet. Investering i tilknyttet selskap 14. Annen finansinntekt 52 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005

15. Verdiendring av finansielle instrumenter vurdert § 6-2 første ledd C II nr. 1 skal lyde: til virkelig verdi 1. Fond 16. Nedskrivning av finansielle eiendeler 17. Rentekostnad til foretak i samme konsern 18. Annen finanskostnad § 6-2 første ledd C II nr. 2 oppheves. Nåværende nr. 3 blir nytt nr. 2. 19. Ordinært resultat før skattekostnad 20. Skattekostnad på ordinært resultat 21. Ordinært resultat § 6-2 første ledd D III nr. 7 oppheves. Nåværende nr. 22. Ekstraordinære poster 8 blir nytt nr. 7. 23. Skattekostnad på ekstraordinære poster 24. Årsresultat § 6-2 annet ledd skal lyde: Salgsinntekt etter første ledd nr. 1 skal ikke om- Beholdning av egne aksjer skal føres opp til påly- fatte skatter og avgifter direkte knyttet til salget. Før- dende på egen linje under posten selskapskapital el- ste ledd nr. 11 og 12 skal spesifisere resultatandel fra ler spesifiseres i note eller i oppstillingen av endrin- investering vurdert etter egenkapitalmetoden eller ger i egenkapitalen. bruttometoden.

Ny § 6-1 a skal lyde: § 6-2 nytt fjerde ledd skal lyde: § 6-1 a. Resultatregnskap etter funksjon I stedet for en oppstillingsplan etter første ledd Resultatregnskapet etter funksjon skal ha følgen- kan den regnskapspliktige inndele eiendeler og gjeld de oppstillingsplan: etter likviditet dersom opplysningene er spesifisert 1. Salgsinntekt på tilsvarende måte som etter første ledd, og dette gir 2. Kostnad solgte varer mer relevante og pålitelige opplysninger. 3. Brutto resultat 4. Distribusjonskostnader § 6-3 første, annet og nytt tredje ledd skal lyde: 5. Administrative kostnader Når den regnskapspliktiges forhold tilsier det, 6. Driftsresultat skal det i resultatregnskap og balanse foretas en ytter- 7. Inntekt på investering i datterselskap og tilknyttet ligere oppdeling av poster og tilføyelser av poster selskap som ikke inngår i oppstillingsplanene. 8. Inntekt på andre investeringer Poster, unntatt poster under egenkapital, skal 9. Renteinntekt fra foretak i samme konsern slås sammen hvis sammenslåingen fører til et mer 10. Rentekostnad til foretak i samme konsern oversiktlig årsregnskap. 11. Annen finansinntekt Regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd 12. Annen finanskostnad nr. 9, 10 eller 11, og som ikke har økonomisk vinning 13. Verdiendring av finansielle instrumenter vurdert som formål, kan avvike fra oppstillingsplanene i § 6- til virkelig verdi 1, § 6-1 a og § 6-2, dersom dette anses som god regn- 14. Ordinært resultat før skattekostnad skapsskikk for slike regnskapspliktige. 15. Skattekostnad på ordinært resultat 16. Ordinært resultat § 6-5 første ledd nytt tredje punktum skal lyde: 17. Ekstraordinære poster 18. Skattekostnad på ekstraordinære poster I resultatregnskapet vises årsresultat før og etter 19. Årsresultat minoritetsinteresser. Salgsinntekt etter første ledd nr. 1 skal ikke omfatte skatter og avgifter direkte knyttet til salget. Før- Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum. ste ledd nr. 7 og 8 skal spesifisere resultatandel fra investering vurdert etter egenkapitalmetoden eller § 7-2 første ledd første punktum skal lyde: bruttometoden. Det skal gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper, herunder prinsipper for inntektsfø- § 6-2 første ledd A III nr. 7 og nytt nr. 8 skal lyde: ring og omregning av utenlandsk valuta. 7. Obligasjoner 8. Andre fordringer § 7-2 første ledd tredje punktum skal lyde: Forskjellig prinsippanvendelse i selskapsregn- § 6-2 første ledd C I nytt nr. 3 skal lyde: skap og konsernregnskap skal opplyses og begrunnes 3. Annen innskutt egenkapital i konsernregnskapet. Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 53

Ny § 7-2 a skal lyde: kan påvises at slikt eierskap likevel ikke gir bestem- § 7-2 a. Regnskapsvaluta og presentasjonsvaluta mende innflytelse, jf. § 1-3 annet ledd nr. 1. Det skal opplyses om de forhold som påviser at slikt eierskap Dersom årsregnskapet presenteres i en annen likevel ikke gir bestemmende innflytelse. valuta enn regnskapsvalutaen, skal regnskapsvalutaen og omregningskurser opplyses. I selskapsregnskapet skal det opplyses om tilsvarende omregningskur- § 7-17 første ledd første punktum skal lyde: ser til norske kroner. For hver kategori av finansielle instrumenter og varederivater som er vurdert etter § 5-8, skal det opp- Ny § 7-8 b skal lyde: lyses om anskaffelseskost, virkelig verdi og perio- § 7-8 b. Spesifisering av driftskostnader etter art dens resultatførte verdiendring. Dersom driftskostnadene ikke er spesifisert etter sin art i resultatregnskapet, skal spesifikasjon foretas § 7-17 første ledd tredje punktum oppheves. etter følgende oppstilling: § 7-17 tredje ledd tredje punktum skal lyde: 1. Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer 2. Endring i beholdning av egentilvirkede anleggs- Begrunnelsen skal inkludere holdepunktene for midler at verdifallet er forbigående. 3. Varekostnad 4. Lønnskostnad § 7-19 første ledd første punktum skal lyde: 5. Avskrivning på varige driftsmidler og immateri- For hver post under eiendeler skal det opplyses elle eiendeler om fordringer som forfaller senere enn ett år etter 6. Nedskrivning på varige driftsmidler og immateri- regnskapsårets slutt. elle eiendeler 7. Annen driftskostnad § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende. § 7-25 nytt første ledd skal lyde: Opptjent egenkapital skal spesifiseres. I § 7-12 skal innledningen til første ledd lyde: For hver post under varige driftsmidler og imma- Nåværende første ledd blir nytt annet ledd, der nytt terielle eiendeler skal det opplyses om: tredje punktum skal lyde: Opplysningene kan i stedet gis i oppstillingen av § 7-12 første ledd nr. 1 skal lyde: endringer i egenkapitalen. 1. anskaffelseskost med spesifikasjon av balanse- førte finansieringsutgifter knyttet til egentilvir- § 7-27 nytt første ledd skal lyde: kede anleggsmidler. Dersom egne aksjer ikke vises på egen linje under selskapskapital i balansen, må spesifikasjon gis i § 7-13 første ledd første punktum skal lyde: note eller i oppstillingen av endringer i egenkapita- For hver post under varige driftsmidler skal det len. opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan. Nåværende første ledd blir nytt annet ledd.

§ 7-13 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd § 7-30 skal lyde: blir nytt tredje ledd. Det skal opplyses om antall årsverk som den § 7-14 første ledd skal lyde: regnskapspliktige har sysselsatt i regnskapsåret. For hver post under immaterielle eiendeler skal § 7-31 første ledd annet punktum oppheves. økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan opplyses. § 7-31 fjerde ledd skal lyde: § 7-15 nytt femte ledd skal lyde: Når en eller flere opplysninger som nevnt i første I konsernregnskapet skal det opplyses om navnet eller annet ledd ikke gis fordi den regnskapspliktige på foretak der den regnskapspliktige selv eller gjen- ikke har hatt utgifter til lønn, pensjonsforpliktelser nom datterselskaper eier så mange aksjer eller ande- eller annen godtgjørelse til daglig leder, medlem av ler at de representerer flertallet av stemmene i fore- styret eller bedriftsforsamlingen, skal det opplyses taket, men som ikke er datterselskap fordi det klart særskilt om dette. 54 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005

Ny § 7-31 a skal lyde: tidspunktet og hovedbetingelsene for å utøve ret- § 7-31 a. Godtgjørelse til revisor tighetene, 4. betingelser for eksisterende aksjeopsjoner i løpet Det skal opplyses om godtgjørelse til revisor og av regnskapsåret. hvordan godtgjørelsen er fordelt på lovpålagt revi- For ytelsesbaserte pensjonsordninger skal det sjon, andre attestasjonstjenester, skatterådgivning minst opplyses om endringer i den enkeltes opptjente og andre tjenester utenfor revisjonen. Honorarer for rettigheter etter ordningen i løpet av regnskapsåret. andre tjenester utenfor revisjonen skal spesifiseres For innskuddsbaserte pensjonsordninger skal det for vesentlig forskjellige tjenester. Opplysningene minst gis opplysninger om innskudd i ordningen som skal også omfatte godtgjørelse til foretak som revisor foretaket i løpet av regnskapsåret har betalt eller er har et særskilt samarbeid med. blitt skyldig for hver person som er omfattet av første ledd. Ny § 7-31 b skal lyde: Det skal opplyses om lån, forskuddsbetalinger og sikkerhetsstillelser selskapet eller andre selskap i § 7-31 b. Ytelser til ledende personer i store foretak konsernet har gitt til personer som omfattet av første Store foretak skal opplyse om samlet godtgjørel- ledd, herunder hvilke vilkår som gjelder, avdrags- se og andre fordeler som er gitt til de enkelte ledende plan, utestående beløp og rentesatsen. ansatte og de enkelte medlemmene av henholdsvis Opplysningene etter paragrafen her og i tilfelle styret, kontrollkomiteen og andre valgte selskapsor- også opplysningene etter § 7-31 og § 7-32 første ganer med unntak av bedriftsforsamlingen. ledd, kan i stedet for i noter gis i en rapport om godt- Det skal videre gis opplysninger for hver person gjørelse til ledende personer. Rapporten skal inngå i omfattet av første ledd som har hatt ansettelsesfor- årsberetningen. hold eller verv for selskapet i løpet av regnskapsåret spesifisert i samsvar med tredje til sjette ledd. § 7-32 første ledd tredje punktum oppheves. Opplysninger om godtgjørelse eller honorarer skal minst omfatte: § 7-35 første ledd skal lyde: 1. den totale lønn vedkommende har mottatt eller Det skal gis opplysninger om anvendte regn- opptjent for tjenester ytt i løpet av regnskapsåret, skapsprinsipper, herunder prinsipper for inntektsfø- herunder eventuelle møtehonorarer vedtatt av ring og omregning av utenlandsk valuta. Endringer i generalforsamlingen, hvilke prinsipper som anvendes skal begrunnes. For- 2. godtgjørelse og fordeler vedkommende har mot- skjellig prinsippanvendelse i selskapsregnskap og tatt fra foretak i samme konsern, konsernregnskap skal opplyses og begrunnes i kon- 3. godtgjørelse i form av overskuddsdeling eller bo- sernregnskapet. Det skal gis opplysninger om og be- nusutbetalinger og grunnen til at slike ytelser er grunnelse for eventuell sikringsvurdering, jf. § 4-1 gitt, nr. 5. 4. betydelig eller vesentlig tilleggsgodtgjørelse for spesielle tjenester utenfor de normale funksjoner § 7-35 nytt fjerde ledd skal lyde: for en leder, 5. betalt eller skyldig vederlag til hver tidligere ad- Dersom årsregnskapet presenteres i en annen ministrerende direktør og styreleder i regnskapsvaluta enn regnskapsvalutaen, skal regnskapsvaluta- året i forbindelse med avslutning av vedkommen- en og omregningskurser opplyses. I selskapsregnska- des ansettelsesforhold eller verv, og pet skal det opplyses om tilsvarende omregningskur- 6. beregnet verdi av totale fordeler i annet enn kon- ser til norske kroner. tanter som anses som godtgjørelse. Opplysninger om aksjer, opsjonsrettigheter og § 7-36 nytt femte ledd skal lyde: opsjonsprogrammer skal minst omfatte: 1. antall aksjeopsjoner som er tildelt eller aksjer I konsernregnskapet skal det opplyses om navnet som er gitt av foretaket i løpet av regnskapsåret, på foretak der den regnskapspliktige selv eller gjen- og vilkårene for å benytte disse, nom datterselskaper eier så mange aksjer eller ande- 2. antall aksjeopsjoner som er innløst i løpet av ler at de representerer flertallet av stemmene i fore- regnskapsåret. For hver av disse skal det opply- taket, men som ikke er datterselskap fordi det klart ses om antall aksjer som er innløst og om innløs- kan påvises at slikt eierskap likevel ikke gir bestem- ningskursen eller verdien av rettighetene i aksje- mende innflytelse, jf. § 1-3 annet ledd nr. 1. insentivordningen ved regnskapsårets slutt, 3. antall aksjeopsjoner som ikke er innløst ved Nåværende femte til åttende ledd blir nye sjette til ni- regnskapsårets slutt, innløsningskursen, forfalls- ende ledd. Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 55

§ 7-37 første ledd første punktum skal lyde: § 8-1 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde: For hver kategori av finansielle instrumenter og Slik begjæring kan avvises dersom dokumentene varederivater som er vurdert etter § 5-8, skal det opp- er tilgjengelige i Regnskapsregisteret. lyses om anskaffelseskost, virkelig verdi og periodens resultatførte verdiendring. § 8-3 første og annet ledd skal lyde: Dersom årsregnskap, årsberetning og revisjons- § 7-37 første ledd tredje punktum oppheves. beretning som skal sendes til Regnskapsregisteret ikke er avsendt før 1. august i året etter regnskaps- § 7-37 annet ledd tredje punktum skal lyde: året, skal den regnskapspliktige betale forsinkelses- Begrunnelsen skal inkludere holdepunktene for gebyr inntil innsendingsplikten er oppfylt, men ikke at verdifallet er forbigående. for mer enn 26 uker. Er regnskapsåret avsluttet på en dato fra 1. januar til 30. juni, er innsendingsfristen § 7-37 a første ledd første punktum skal lyde: etter første punktum 1. februar. Forsinkelsesgebyr Det skal gis opplysninger om egenskaper ved og ved innsendingsplikt etter § 8-2 annet ledd påløper omfang av finansielle derivater som er vurdert til vir- ikke før tidligst en måned etter at det utenlandske kelig verdi etter § 5-8 første ledd, fordelt på klasser foretaket skal offentliggjøre årsregnskapet i henhold av derivater. til reglene for dette i hjemstaten. Departementet kan i forskrift gi regler om forsinkelsesgebyr. I § 7-38 skal paragrafoverskriften lyde: Dersom påløpt forsinkelsesgebyr ikke betales innen tre uker etter påkrav fra Regnskapsregisteret, § 7-38. Spesifisering av resultatregnskapet svarer den regnskapspliktiges styremedlemmer solidarisk for påløpt gebyr. Har ikke den regnskapsplik- § 7-38 nye annet og tredje ledd skal lyde: tige styre, svarer deltakerne eller medlemmene og Dersom driftskostnadene ikke er spesifisert etter daglig leder solidarisk for gebyret. Solidarskyldners sin art i resultatregnskapet, skal spesifikasjon foretas ansvar etter dette ledd er begrenset til gebyr påløpt etter følgende oppstilling: fram til vedkommende fratrådte sitt verv. 1. Endring i beholdning av varer under tilvirkning og ferdig tilvirkede varer § 8-3 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde: 2. Endring i beholdning av egentilvirkede anleggs- Regnskapsregisteret kan helt eller delvis frita midler personer fra solidaransvar etter annet ledd i samsvar 3. Varekostnad med reglene for ettergivelse av gebyr. 4. Lønnskostnad 5. Avskrivning på varige driftsmidler og immateri- Ny § 9-2 skal lyde: elle eiendeler 6. Nedskrivning på varige driftsmidler og immateri- § 9-2. Resultat- og balanseoppstilling til bruk for elle eiendeler offentlig kontroll og statistikk 7. Annen driftskostnad Regnskapspliktig som i henhold til § 3-9 tredje el- § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende. ler fjerde ledd utarbeider selskapsregnskap i samsvar med internasjonale regnskapsstandarder fast- § 7-42 første ledd tredje punktum skal lyde: satt i medhold av § 3-9 annet ledd, skal utarbeide en egen resultatoppstilling og balanseoppstilling uten- Dersom egne aksjer ikke vises på egen linje un- for årsregnskapet i samsvar med kapittel 6 og i tilfel- der selskapskapital i balansen, må spesifikasjon gis i le spesifikasjon av driftskostnadene i samsvar med note eller i oppstillingen av endringer i egenkapita- §7-8 b. len. Kravet etter første ledd gjelder ikke dersom den § 7-42 annet ledd skal lyde: regnskapspliktige i selskapsregnskapet har stilt opp resultatregnskapet og balansen i samsvar med be- Aksjeselskap skal opplyse om selskapets 10 stør- stemmelsene i kapittel 6 og i tilfelle i samsvar med ste aksjeeiere og deres eierandeler. Opplysning om §7-8 b. aksjeeiere som eier under 5 prosent av aksjene kan Bestemmelsene i § 8-2 første ledd, § 8-3 og § 8-4 utelates. gjelder tilsvarende for resultat- og balanseoppstilling som skal utarbeides etter denne paragraf. Regn- § 7-43 skal lyde: skapsregisteret kan ikke gjøre innholdet kjent for an- Det skal opplyses om antall årsverk som den dre enn kontrollmyndigheter og myndigheter som ut- regnskapspliktige har sysselsatt i regnskapsåret. arbeider offisiell statistikk. 56 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005

Ny § 9-3 skal lyde: forskjell skal til enhver tid ikke være større enn inves- § 9-3. Offentlig organs opplysningsplikt til tors gjenværende urealiserte gevinst. Regnskapsregisteret Ny § 3-3 a skal lyde: Departementet kan ved forskrift bestemme at for- § 3-3 a. Fond for urealiserte gevinster valtningsorgan skal gi opplysninger til Regnskapsre- gisteret som er egnet til å fastslå regnskapsplikt etter Selskapet skal ha et fond for urealiserte gevin- § 1-2 første ledd nr. 4, 7, 9 eller 11 og annet til fjerde ster. Dersom selskapet vurderer eiendeler til virkelig ledd. Forskriftene kan fastsette at opplysningene skal verdi, skal det sette av til fondet en positiv differanse gis uten hinder av taushetsplikt. mellom balanseført verdi av hver enkelt eiendel eller gruppe av eiendeler og deres anskaffelseskost under § 10-1 tredje ledd blir nytt første ledd som skal lyde: hensyn til effekten av utsatt skatt. Dette gjelder tilsvarende ved vurdering av gjeld til virkelig verdi. Sel- For regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd skapet skal avsette til fondet på samme måte som et- nr. 5 til 11 eller 13, kan departementet gi forskrift ter annet punktum dersom det ved verdiregulering el- som utfyller eller fraviker kapittel 3 til 7 og som unn- ler på annen måte regnskapsfører eiendeler til en tar regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd nr. verdi som overstiger anskaffelseskost. 13 fra regnskapsplikt. Plikten til å avsette til fond for urealiserte gevinster omfatter ikke differanser etter første ledd knyttet § 10-3 sjette ledd oppheves. Nåværende åttende ledd til vurdering av: blir nytt sjette ledd. 1. finansielle instrumenter i samsvar med regnskapsloven § 5-8, 2. pengeposter i utenlandsk valuta, II 3. eiendeler som nevnt i § 8-1 første ledd nr. 2, I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker gjøres 4. andre poster når det er fastsatt i forskrift gitt av følgende endringer: departementet. Fondet kan løses opp når og i den grad grunnla- § 8 a første ledd første punktum skal lyde: get for avsetningen ikke lenger er til stede. De innskytere som har og i de siste seks måneder Departementet kan i forskrift gi regler om bereg- har hatt et innskudd i banken på minst 500 kroner, ning av differansen etter første ledd. velger hvert år så mange medlemmer av forstander- skapet og varamedlemmer som vedtektene bestem- § 3-6 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde: mer. Departementet kan i forskrift fastsette at en annen verdi kan legges til grunn i forhold til nærmere § 9 første ledd bokstav b oppheves. angitte utdelinger.

Nåværende § 9 første ledd bokstav c blir ny bokstav b. IV III I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer: I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) gjøres følgende endringer: § 3-3 skal lyde: § 3-3. Fond for vurderingsforskjeller § 3-3 skal lyde: Selskapet skal ha et fond for vurderingsforskjel- § 3-3. Fond for vurdreringsforskjeller ler. Dersom selskapet regnskapsfører selskapsinves- Selskapet skal ha et fond for vurderingsforskjel- teringer i datterselskap, tilknyttet selskap eller felles- ler. Dersom selskapet regnskapsfører selskapsinves- kontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden el- teringer i datterselskap, tilknyttet selskap eller felles- ler bruttometoden, skal selskapet sette av til fondet en kontrollert virksomhet etter egenkapitalmetoden el- positiv differanse mellom investeringenes balanse- ler bruttometoden, skal selskapet sette av til fondet en førte verdi og deres anskaffelseskost. En forskjell positiv differanse mellom investeringenes balanse- som skyldes gevinst ved transaksjon mellom investor førte verdi og deres anskaffelseskost. En forskjell og et selskap regnskapsført etter egenkapitalmeto- som skyldes gevinst ved transaksjon mellom investor den, kan selskapet unnlate å avsette til fondet. En slik og et selskap regnskapsført etter egenkapitalmeto- forskjell skal til enhver tid ikke være større enn inves- den, kan selskapet unnlate å avsette til fondet. En slik tors gjenværende urealiserte gevinst. Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 57

Ny § 3-3 a skal lyde: V § 3-3 a. Fond for urealiserte gevinster I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring Selskapet skal ha et fond for urealiserte gevin- (bokføringsloven) skal § 18 nr. 2 tredje ledd lyde: ster. Dersom selskapet vurderer eiendeler til virkelig § 1-2 annet og tredje ledd. Nåværende fjerde til verdi, skal det sette av til fondet en positiv differanse sjette ledd blir nye annet til fjerde ledd. mellom balanseført verdi av hver enkelt eiendel eller gruppe av eiendeler og deres anskaffelseskost under VI hensyn til effekten av utsatt skatt. Dette gjelder tilsva- 1. Ikrafttredelse rende ved vurdering av gjeld til virkelig verdi. Sel- skapet skal avsette til fondet på samme måte som et- Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. De ter annet punktum dersom det ved verdiregulering el- enkelte bestemmelsene i loven kan settes i kraft til ler på annen måte regnskapsfører eiendeler til en ulik tid. Kongen kan i forskrift fastsette virknings- verdi som overstiger anskaffelseskost. tidspunkt for bestemmelsene i loven del I. Plikten til å avsette til fond for urealiserte gevinster omfatter ikke differanser etter første ledd knyttet 2. Overgangsbestemmelser til vurdering av: Regnskapspliktig som er datterselskap eller mor- 1. finansielle instrumenter i samsvar med regn- selskap i konsern der norsk eller utenlandsk morsel- skapsloven § 5-8, skap utarbeider konsernregnskap i samsvar med in- 2. pengeposter i utenlandsk valuta, ternasjonale regnskapsstandarder etter regnskapslo- 3. eiendeler som nevnt i § 8-1 første ledd nr. 2, ven § 3-9 første eller fjerde ledd eller tilsvarende be- 4. andre poster når det er fastsatt i forskrift gitt av stemmelse i hjemstaten, kan for regnskapsår som departementet. starter i 2005 utarbeide selskapsregnskap i samsvar Fondet kan løses opp når og i den grad grunnla- med forskrifter gitt i medhold av § 3-9 annet ledd get for avsetningen ikke lenger er til stede. med unntak fra kravene i disse forskriftene til å gi Departementet kan i forskrift gi regler om bereg- opplysninger i noter til årsregnskapet. Regnskapslo- ning av differansen etter første ledd. ven § 3-1 tredje ledd gjelder tilsvarende, men slik at regnskapsloven kapittel 6 og 7 likevel gjelder. De- § 3-6 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde: partementet kan i forskrift forlenge overgangsordnin- Departementet kan i forskrift fastsette at en an- gen. nen verdi kan legges til grunn i forhold til nærmere Departementet kan fastsette andre overgangsbe- angitte utdelinger. stemmelser.

Oslo, i finanskomiteen, den 17. mars 2005

Siv Jensen Torbjørn Hansen leder ordfører 58 Innst. O. nr. 67 – 2004-2005

Vedlegg

Brev fra Finansdepartementet v/statsråden til Stortingets kontor, datert 2. februar 2005.

Korrigering av lovforslag i Ot.prp. nr. 39 (2004- 3 Regnskapsloven § 1-7 2005) Ved lovforslaget del I (regnskapsloven) § 1-7 an- Finansdepartementet fremmet 17. desember net ledd har det ikke vært meningen å oppheve gjel- 2004 Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) om lov om endrin- dende annet punktum. Dette bør derfor føyes til lov- ger i lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. forslaget § 1-7 annet ledd (uten kursiv), slik: "Regn- (regnskapsloven) og enkelte andre lover (evaluering skapsåret kan likevel ikke i noe tilfelle være lengre av regnskapsloven). enn 18 måneder." Departementet ønsker å gjøre Stortinget opp- merksom på tre punkter i lovforslaget som bør vurderes korrigert. 4 Regnskapsloven § 3-3 Lovforslaget del I (regnskapsloven) § 3-3 femte 1 Regnskapsloven § 1-2 ledd nytt annet punktum, skal være annet ledd nytt I lovforslaget del I (regnskapsloven) § 1-2 nytt annet punktum. fjerde ledd er det en trykkfeil. Ordet "gir" skal erstattes med "gi". 5 Regnskapsloven § 3-9 Lovforslaget del I (regnskapsloven) § 1-2 annet I lovforslaget del I (regnskapsloven) § 3-9 nytt til fjerde ledd forutsetter opphevelse av gjeldende an- femte ledd er det en trykkfeil. I annet punktum skal net og tredje ledd i samsvar med lov 19. november ordet "forskriftene" erstattes med "forskriften". 2004 nr. 73 om bokføring (bokføringsloven) § 18 nr. 2. Etter forskrift 19. november 2004 nr. 1531 trer bokføringsloven § 18 i kraft 1. januar 2006. Departe- 6 Regnskapsloven § 5-8 mentet legger i Ot.prp. nr. 39 (2004-2005) pkt. 7.2 I lovforslaget del I (regnskapsloven) er ved en opp til at bestemmelsene i loven settes i kraft raskt, i feil § 5-8 tredje og fjerde ledd ikke foreslått opphe- hovedsak med virkning fra 1. januar 2005. Dette for- vet, slik det er forutsatt i proposisjonen pkt. 3.3.2 (på drer en teknisk justering av lovforslaget, som kan s. 40). Dette kan rettes ved følgende tilføyelse i lov- gjennomføres slik: forslaget del I: i. I lovforslaget del I (regnskapsloven) endres "§ 1- "§ 5-8 tredje og fjerde ledd oppheves. Nåværende 2 annet til fjerde ledd skal lyde:" til "§ 1-2 nye femte ledd blir nytt tredje ledd." fjerde til sjette ledd skal lyde:" ii. Lovforslaget tilføyes en ny del V om endringer i 7 Regnskapsloven § 7-13 bokføringsloven, som kan lyde: I lovforslaget del I (regnskapsloven) er ved en "V feil § 7-13 tredje ledd ikke foreslått opphevet, slik det er forutsatt i proposisjonen pkt. 3.8.2 (på s. 80). Dette I lov 19. november 2004 nr. 73 om bokføring (bokfø- kan rettes ved følgende tilføyelse i lovforslaget del I: ringsloven), skal § 18 nr. 2 tredje ledd lyde: "§ 1-2 annet og tredje ledd. Nåværende fjerde til "§ 7-13 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd sjette ledd, blir nye annet til fjerde ledd." blir nytt tredje ledd." iii. Nåværende del V (ikrafttredelse og overgangsbe- 8 Regnskapsloven § 7-35 stemmelser) blir ny del VI. Lovforslaget del I (regnskapsloven) § 7-35 første ledd tredje punktum (små foretak) bør samordnes med den tilsvarende bestemmelsen i lovforslaget § 7- 2 Regnskapsloven § 1-6 2 første ledd tredje punktum (øvrige foretak). Det bør Lovforslaget del I (regnskapsloven) § 1-6 nytt på samme måte vurderes å føye til "i konsernregnska- sjette ledd, skal være § 1-6 nytt femte ledd. pet". Innst. O. nr. 67 – 2004-2005 59

9 Regnskapsloven § 7-42 10 Aksjeloven § 3-6 I lovforslaget del I (regnskapsloven) foreslås et I lovforslaget del III (aksjeloven) § 3-6 tredje nytt tredje punktum i § 7-42 første ledd. Departemen- ledd nytt annet punktum er det en trykkfeil. Ordet tet presiserer at gjeldende § 7-42 første ledd tredje "om" skal tas ut. punktum foreslås opphevet, jf. omtalen i proposisjonen pkt. 4.2.5 s. 103 første spalte nest siste avsnitt. Dette kan presiseres ved å stryke ordet "nytt" i den foreslåtte lovbestemmelsen.