RSK - RIKISSKATTSTJORI------Alþingi i Erindi nr.Þ /3 // * i ° i w D ACSkomudagur n iL V IS U N Alþingi, efnahags- og viðskiptanefnd Reykjavík, 14. apríl 2005 2005030411 Austurstræti 8 150 REYKJAVÍK

Umsögn um frumvarp til laga um breytingu á lögum um tekjuskatt og eignarskatt, 137 mál.

Með bréfi dags. 30. mars 2005 óskar Efnahags- og viðskiptanefnd eftir umsögn embættisins um frumvarp til laga um tekjuskatt og eignarskatt þess efnis að felld verði niður ákvæði þeirra laga um opinbera birtingu og framlagningu álagningarskráa og skattskráa.

Eins og fram kemur í greinargerð með frumvarpinu á birting þessara skráa sér langa forsögu. Auk þeirra forsenda sem sérstaklega eru nefnd í greinargerðinni sem varða formlega málsmeðferð, þ.e. að með framlagningunni fari fram formleg birting opinberrar álagningar og skapaður sé grundvöllur fyrir kærur þriðja manns hafa önnur rök einnig vegið þungt eins og þau að birtingin væri til þess fallin að skapa bæði gjaldendum og skattyfirvöldum virkt aðhald eins og fram kom hjá meiri hluta efnahags- og viðskiptanefndar þegar gerð var breyting á þessum ákvæðum 1984. Þá var ákveðið eins og og við aðrar siðari lagabreytingar að viðhalda birtingarskyldunni þrátt fyrir að kæruheimild þriðja manns væri fallin niður og upp hafi verið tekinn sá háttur að tilkynna skattaðilum bréflega um álagða skatta.

I Noregi voru á síðasta ári gerðar breytingar á lagaákvæðum um birtingu skattskráa. í frumvarpi norska fjármálaráðuneytisins um breytingar á ákvæðum norskra skattalaga um birtingu skattskráa (Ot.prp. nr. 34 (2003-2004) og umsögn fjármálanefndar (finanskomiteen) norska þingsins (Innst. O. nr. 60, 2003-2004), sem fylgir umsögn þessari, um málið er gerð ítarleg greining á forsendum og rökum með og móti birtingu skattskráa og þeim tillögum sem nú eru orðnar að lögum. Varð niðurstaðan sú að halda áfram birtingu skattskráa en þrengja aðgang að þeim einkum hvað varðar fjölmiðlun og notkun í viðskiptalegum tilgangi.

Hinar nýju norsku reglur eru í meginatriðum þessar: • skattskrá er lögð fram einu sinni á ári eftir að álagningu er lokið, • persónuupplýsingar eru takmarkaðar við nafn, fæðingarár og póststöð einstaklinga en kennitölu lögaðila, • í skránni eru upplýsingar um skattstofna og álagða skatta og gjöld • skattskráin liggur frammi á skattstofum til almennrar skoðunar í 3 vikur, • ekki er leyfilegt að taka afrit, ljósrit eða nota rafræn tæki við aflestur af listanum, • ríkisskattstjóri gerir skattskrá aðgengilega á intemetinu þann tíma og hún liggur

AÐSETUR PÓSTFANC KENNITALA SÍMI SÍMBRÉF NETFANC VEFFANC LAUGAVECUR 166 150 REYK|AVIK 540269-6029 563-1100 562-4440 [email protected] www.rsk.is fram m i, • við leit í lista á netinu þarf að gefa upp nafn og póststöð skattaðila, • að beiðni verða upplýsingar úr skattskránum veittar viðkomandi skattaðila, maka hans, dánarbúi, þrotabúi eða dómstól.

I greinargerð norsku ríkisstjómarinnar og fjármálanefndar norska Stórþingsins er gerð nánari grein fyrir þeim samfélagslegu rökum sem framlagning skattskráa hefur byggst á. Eru þar tiltekin ariði svo sem a) að leynd kunni að leiða til getgátna um álagninguna, b) að birtingin feli í sér eftirlit með valdhöfunum og c) að upplýsingar um misræmi á raunverulegum og skattalegum aðstæðum séu til þess fallnar að efla og bæta umræðu um skattareglur. Þar er einnig bent á að það grundvallasjónarmið, að stjómsýsla skuli vera opin og gagnsæ, feli í sér að borgaramir eigi að hafa möguleika á að fá innsýn í ákvarðanir yfirvalda og það að einstakir aðilar geti fylgst með aðgerðum stjómvalda geti aukið réttaröryggi og hindrað óréttlæti. Framlagning skattskrár sé hluti af þeim grundvallarreglum um opna og gagnsæja stjómsýslu sem byggt sé á í stjómsýsluréttinum. Þrátt fyrir þetta megi ekki ganga svo langt í birtingu upplýsinga að eðlilegri persónuvemd verði ógnað. Þróun á þeim vettvangi, breytt og aukin fjölmiðlunartækni og markaðsnotkun upplýsinga úr skattskránum leiði til þess að endurskoða þurfi það fyrirkomulag til staðar var. Verður ekki séð annað en að þessi sjónarmið séu einnig í fiillu gildi hér á landi.

í nefndarálitinu kemur fram að fulltrúar allra flokka nema eins eru sammála um mikilvægi þess að almenningur hafi aðgang að skattskrám og að þær verði áfram opinberar. Meirihluti nefndarinnar, fulltrúar stjómarflokkanna, voru sammála þeim takmörkunum sem settar eru með hinum nýju reglum en flestir aðrir nefhdarmenn voru því andvígir að þrengja aðgang, einkum fjölmiðla, að skattauppýsingum.

Ríkisskattstjóri telur að þrátt fyrir að í greinargerð með því frumvarpi, sem lagt hefur verið fram á Alþingi, sé fjallað ítarlega um marga þætti þessa máls sé þar ekki litið til ýmissa þeirra grundvallaratriða sem málið varða og bent hefur verið á hér að framan með því að vitna til umfjöllunar í norska þinginu og niðurstöðu þess. Verður að ætla að farsælt gæti reynst að verja tíma í að kanna þau atriði betur og leggja heildstætt mat á málefnið á slíkum grunni. Þá má og benda á að vafi kann að leika á því hvort einföld bréfleg tilkynning álagningar í stað opinberrar birtingar álagningarskrár sé fullnægjandi m.t.t. réttaráhrifa.

yVirðingarfyllst

Indriði H Þorláksson

Tilvísanir: 1) Ot.prp. nr. 34, 2003-2004; http://odin.dep.no/fm/norsk/dok/regpubl/otprp/006001-050055/dok-bn.html

Viðhengi: 2) Innst. O. nr. 60, 2003-2004; inno-200304-060.pd http://www.stortinget.no/inno/2003/inno-200304-060.html Innst. O. nr. 60 (2003-2004)

• ,r • - . , t

Ot.prp. nr. 34 (2003-2004)

Innstilling fra finanskomiteen om lov om endringer i skattelovgivinga mv. Innhold

Side Side 1. Innleiing...... 5 3. Hove for liknings- og avgiftsstyres- 1.1 Sam m endrag...... 5 maktene til á krevje kontrollopplys- 1.2 Komiteens merknader ...... 5 ningar frá bankar m.m...... 14 3.1 Sam m endrag...... 14 2. Endringar i reglane om offentleg- 3.2 Komiteens merknader ...... 15 gjering av skattelistene ...... 5 2.1 Sam m endrag...... 5 4. Nye reglar i skattebetalingslova om 2.1.1 Innleiing ...... 5 innhenting av kontrollopplysningar 2.1.2 Bor skattelistene vere offentlege? ...... 6 frá tredjepersonar ...... 15 2.1.3 Kva slags opplysningar bor vere offent- 4.1 Sam m endrag...... 15 lege? ...... 7 4.2 Komiteens merknader ...... 17 2.1.4 Personar med sperra adresse ...... 7 2.1.5 Korleis skal dei offentlege opplys- 5. Endring av reglane for plikta til á ningane gjerast kjende? ...... 7 betale arbeidsgivaravgift for huniani- 2.1.5.1 Forholdet mellom likningslova, offent- tært arbeid i utlandet...... 17 leglova og retningslinene frá departe- 5.1 Sam m endrag...... 17 mentet ...... 7 5.1.1 Innleiing og bakgrunn for lovforslaget . 17 2.1.5.2 Utlegging pá likningskontora og ord- 5.1.2 Gjeldande rett ...... 17 ninga med "várutlegg" ...... 7 5.1.3 Synspunkt frá h^yringsinstansane...... 18 2.1.5.3 Publisering pá Intemett ...... 8 5.1.4 Vurderingar og forslag frá departemen- 2.1.5.4 Masseutlevering ...... 9 tet si side ...... 19 2.1.5.5 Utlevering til pressa ...... 9 5.1.5 0konomiske konsekvensar av forslaget 20 2.1.5.6 Utlevering til foretak som driv adres- 5.2 Komiteens merknader ...... 20 serings- og marknadsforingsverksemd .. 11 2.1.5.7 Utlevering til finansinstitusjonar, for- 6. Endring i artistskattelova...... 22 sikringsverksemd og verksemder som 6.1 Sam m endrag...... 22 driv kredittopplysning ...... 11 6.2 Komiteens merknader ...... 22 2.1.5.8 Utlevering av opplysningar etter at trevekersperioden er omme ...... 12 7. Retting av meirverdiavgiftslova § 63 22 2.1.5.9 Særskilt om skattelistene for uperson- 7.1 Sam m endrag...... 22 lege skattytarar ...... 12 7.2 Komiteens merknader ...... 22 2.1.6 0konomiske og administrative konse- kvensar ...... 12 8. Forslag fra m indretall...... 22 2.2 Komiteens merknader ...... 12 9. Komiteens tilráding...... 22 Innst. O. nr. 60 (2003-2004)

h 41isíí{itfiii tíí Ocielsfínget Ifii 11oíi!is!\iirniIí*0íi

Ot.prp. nr. 34 (2003-2004)

Innstilling fra finanskomiteen om lov om endrin- Generelt er det berre Regjeringa sine konkrete gar i skattelovgivinga mv. forslag som krev heimel i lov, og til dels Regjeringa sine vurderingar og grunngjevingar knytt til desse, som er beskrivne nedanfor i samandraga under dei Til Odelstinget enkelte punkta. Gjeldande norsk rett, utanlandsk rett, h^yringar o.a. knytt til dei enkelte forslaga, er be- skrivne nærmare i proposisjonen. 1 INNLEIING 1.1 Sammendrag 1.2 Komiteens merknader Regjeringa gjer i proposisjonen framlegg om: Komiteen, medlemmene fra Arbei- derpartiet, Ranveig Fr^iland, Svein - lov om endring i lov 21. november 1952 nr. 2 om Roald Hansen, , Torstein betaling og innkreving av skatt Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra - lov om endring i lov 19. juni 1969 nr. 66 om mer- H^yre, Svein Flátten, Torbj^rn Han- verdiavgift sen, og , - lov om endring i lov 13. juni 1980 nr. 24 om lig- fra Fremskrittspartiet, Gjermund Ha- ningsforvaltning (ligningsloven) gesæter, lederen og Per - lov om endring i lov 13. desember 1996 nr. 87 om Erik Monsen, fra Sosialistisk Venstre- skatt pá honorar til utenlandske artister mv. parti, 0ystein Djupedal, Audun Bj0 rlo - lov om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om Lysbakken og Heidi Grande R0 ys, fra folketrygd (folketrygdloven) Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. S0 r- fonn og Bjorg T^rresdal, fra Senter- I proposisjonen inngár: partiet, Morten Lund, fra Venstre, May Britt Vihovde, og fra Kystpartiet, Stei- - framlegg om endringar i reglane om offentleg- nar Bastesen, viser til sine merknader nedenfor gjering av skattelistene under de enkelte punktene. - framlegg om endringar i h^vet for liknings- og avgiftsstyresmaktene til á krevje kontrollopplys- ningar frá bankar m.m. 2. ENDRINGAR I REGLANE OM - framlegg om nye reglar i skattebetalingslova om OFFENTLEGGJERING AV SKATTE- innhenting av kontrollopplysningar frá tredjeper- LISTENE sonar 2.1 Sammendrag - framlegg om endringar i reglane om arbeids- givaravgift for humanitære organisasjonar 2.1.1 Innleiing - framlegg om mindre endring i artistskattelova Departementet legg fram forslag om endringar i - framlegg om retting av meirverdiavgiftslova reglane om offentleggjering av skattelistene. Hovud- siktemálet med dei endringane som det blir gjort framlegg om, er á styrkje personvemet. Innst. O. nr. 60 - 2003-2004 7

I dei siste ára er skattelistene i aukande grad blitt personane har derimot státt i papirlistene som er blitt brukte i kommersiell verksemd. Nokre av dei som fár lagde ut pá likningskontora. Forslaget frá departe- skattelistene utleverte, tek seg jamvel betalt for á gi mentet inneber at heller ikkje listene pá likningskon- opplysningar om skattytarane vidare, til d0mes pá tora vil innehalde opplysningar om personar med SMS. Ei slik utvikling er ikkje onskjeleg. sperra adresse. Slik departementet ser det, stár ikkje valet nod- vendigvis mellom íullt innsyn pá den eine sida og 2.1.5 Korleis skal dei offentlege opplysningane fullstendig hemmeleghald pá den andre. gjerast kjende?

Prinsippet om offentleg innsyn er i seg sj^lv ikkje 2 .1.5.1 F o r h o l d e t m e l l o m likningslova , ein fare for personvemet. Prinsipielt sett er det om- OFFENTLEGLOVA OG RETNINGSLINENE fanget av den informasjonen som blir offentleggjord, FRÁ DEPARTEMENTET kombinert med máten opplysningane blir gjort til- I dag er sporsmálet om rett til innsyn i skatteliste- gjengelege pá, som er urovekkjande. ne regulert i likningslova, offentleglova og retnings- Departementet meiner at dei omsyna som grunn- linene frá departementet. Dette gjer regelverket van- gir ordninga med offentlege skattelister, veg sá tungt skeleg tilgjengeleg. at ein ikkje vil gá inn for á halde skattelistene hem- Offentleglova § 1 forste ledd bestemmer at lova melege. Det bor likevel innforast strengare koyrereg- gjeld "den virksomhet som drives av forvaltningsor- lar for offentleggjering av slike lister. ganer nár ikke annet er bestemt i lov eller i medhold 2.1.3 Kva slags opplysningar ber vere av lov". Offentleglova byggjer sáleis pá eit prinsipp om at det kan gjerast unntak frá lova i anna lov. offentlege? Departementet meiner at det vil vere klargjeran- Departementet fereslár at opplysningar om f0d- de dersom sporsmálet om innsyn i skattelistene blir selsdag og -mánad, gateadresse og skatteklasse ikkje regulert utt0mmande i eller i medhald av likningslo- skal stá i skattelistene. Etter departementet sitt syn er va. Departementet vil ikkje foreslá ei ordning der lik- dette opplysningar som ikkje er strengt nodvendige ningslova og offentleglova gjeld ved sidan av for á realisere dei kontrollformála som ligg til grunn kvarandre, til d0mes slik at offentleglova skal utfylle for offentleggjeringa. At fleire aviser lenge har valt á likningslova. Ei slik loysing vil kunne skape unod- ikkje ta med desse opplysningane nár dei publiserer vendig tvil om kor langt offentleglova rekk nár det listene pá papir eller pá Intemett, er eit argument for gjeld skattelistene. Etter departementet sitt syn er det ei slik innstramming. heller ikkje naturleg á ta inn ei foresegn i offentleglo- Det er mogleg at forslaget kan f0re til at ein del va om at likningslova skal gjelde for innsyn i slike skattytarar kan bli forveksla. Det er likevel vanskeleg lister. á tru at dette blir eit problem som fár noko særleg om- Departementet fareslár derfor at det skal gá fram fang. Nár ein kjenner til báde alder og poststad, vil av likningslova § 8-8 at offentleglova ikkje gjeld det sjeldan vere gmnn til forveksling sj^lv om nam- skattelister. net er det same. Departementet kan heller ikkje sjá at Departementet foreslár ogsá at retningslinene for dette vil gjere det mogleg for maktmenneske á skjule innsyn i og utskrift av skattelistene gitt av departe- seg. mentet 8. august 1991, blir oppheva nár dei nye reg- Opplysningar om fedselsdag og -mánad, gatea- lane trer i kraft. dresse og skatteklasse er opplysningar som lett kan misbrukast nár dei blir stilte saman med okonomisk 2 .1 .5 .2 U t l e g g i n g p á likningskontora o g informasjon om skattytaren. Á fjeme opplysningane ORDNINGA MED "VÁRUTLEGG" frá skattelistene vil gjere det vanskelegare á bmke Departementet foreslár á vidarefore ordninga skattelistene til kriminelle formál. med utlegging av skattelister pá likningskontora. Skal innsynsretten vere reell, er dette minimumshay- 2.1.4 Personar med sperra adresse singar for korleis opplysningane skal gjerast kjende. Departementet fareslár at skattelistene ikkje skal Desse ordningane gir publikum have til á sjekke inn- innehalde nokre opplysningar om personar som har haldet i listene pá ein enkel máte. Samtidig med at ein fatt adressa sperra i medhald av lov om folkeregistre- sikrar retten til innsyn, má ein gá ut frá at slike former ring. Á offentleggjere slike opplysningar kan innebe- for offentleggjering ikkje inneber nokon st0rre risiko re ein tryggingsrisiko for dei det gjeld. Særleg pá for U0nskt distribusjon av opplysningane. mindre stader er det viktig at verken namn, adresse I samband med omorganiseringa i likningsfor- eller poststad gár fram av listene. valtninga har sákalla etatskontor og servicekontor Praksis hos likningsstyresmaktene har til no gátt somme stader teke over nokre av arbeidsoppgávene ut pá at personar med sperra adresse er blitt fjema frá til likningskontora. Departementet fereslár at lik- dei listene som er blitt masseutleverte. Namnet til ningssjefen for kvart distrikt skal kunne bestemme at Innst. O. nr. 60 - 2003-2004 9 blir lagt ut pá nettet, og korleis sokjefunksjonane blir tre grupper som tek imot slike opplysningar i dag, og utforma. som dermed peikar seg ut dersom ein skulle tenkje Skattelistene bor liggje ute pá nettet i den same seg unntak frá hovudregelen. Departementet vil der- perioden som papirlistene er lagde ut pá likningskon- for sjá nærmare pá spersmálet om masseutlevering til tora, det vil seie tre veker. pressa, marknadsfaringsverksemder og bankar, kre- Departementet f^reslár derfor at skattelistene dittopplysningsverksemder og liknande som har kon- skal publiserast pá heimesidene til Skattedirektoratet sesjon i medhald av personopplysningslova § 33. pá Intemett i tre veker. Departementet foreslár vidare at det berre skal vere mogleg med enkeltsok i listene 2 .1 .5 .5 U t l e v e r i n g t i l p r e s s a om ein kjenner namnet og poststaden til skattytaren. Forslaget frá departementet i hoyringsnotatet gjekk ut pá at pressa ikkje skulle fa fleire opplysnin- 2 .1 .5 .4 M asseutlevering gar enn andre. Forslaget i hoyringsnotatet inneber Masseutlevering av opplysningar frá skatteliste- dermed at pressa má S0kje i papirlistene eller i dei lis- ne er nærmare regulert i § 4 i retningslinene frá de- tene likningsstyresmaktene legg ut pá Intemett i tre- partementet, der ein skil mellom utlevering av papir- vekersperioden. Etter dette má pressa vende seg til lister og utlevering av elektroniske lister. likningskontora for á fa opplysningar frá skatteliste- Retningslinene blir tolka slik at alle kan be om og ne. fá utlevert heile skattelista for éin, fleire eller alle Etter departementet si oppfatning er det, som tid- kommunar. Utlevering av lister i elektronisk form legare nemnt, viktig á setje ei grense for kor langt ein kan berre skje til dei som oppfyller vilkára i andre onskjer at spreiinga av skattelisteopplysningar skal ledd om melde- og konsesjonsplikt til Datatilsynet. gá. Departementet 0nskjer á sikre ein betre kontroll Det gjeld ogsá eit unntak for dei som er fritekne for med korleis opplysningane frá skattelistene blir nyt- melde- og konsesjonsplikt, som særleg gjeld pressa. ta. Det er derfor behov for innstrammingar ogsá nár Etter departementet si oppfatning er det 0nskje- det gjeld pressa sin tilgang til opplysningar. leg med storre kontroll, eller oversikt om ein vil, over Dei h0va pressa har til á systematisere opplysnin- spreiinga av opplysningar frá skattelistene. Departe- gane i skattelistene, vil bli noko svekte dersom ord- mentet tenkjer særleg pá opplysningar som er sette ninga med masseutlevering av skattelisteopplysnin- saman pá ein bestemt máte, til domes slik at det kan gar opph^yrer. Departementet meiner at dette ikkje lagast karakteriserande utval av folk med tilleggs- vil vere noka avgjerande innvending mot forslaget, opplysningar om inntekt. I dag har ein lita oversikt dersom dei omsyna som ligg bak 0nsket om offentleg over dei mátane opplysningar frá skattelistene blir innsyn, likevel kan sikrast. brukte pá. Som nemnt i hoyringsnotatet, má derfor Etter departementet si oppfatning vil innsynsret- utgangspunktet vere at masseutlevering ikkje skal ten gá langt nok dersom pressa far h0ve til á sjekke skje med mindre sterke samfunnsmessige omsyn gjer inntekt, formue og skatt til einskildpersonar báde i og seg gjeldande. utanfor dei tre vekene skattelistene er á finne pá lik- I h^yringsnotatet viser departementet til at den ningskontora og pá Intemett. interessa samfunnet har i at visse institusjonar har til- Presseorganisasjonane har i sine hoyringsfráseg- gang til tilstrekkeleg med opplysningar om skattyta- ner lagt vekt pá at dei ikkje lenger kan lage til d0mes rane og dei okonomiske forholda deira, má vegast analysar omkring nullskattytarar, millionærar og mil- opp mot den einskilde si interesse i at skattestyres- liardærar i ulike delar av landet, i ulike yrkesgrupper maktene legg til rette for at opplysningar om ein per- osv. Som d0me pá joumalistikk som vil bli vanskele- son ikkje kan nyttast til formál som ligg utanfor det gare á gjennomfore, er det ogsá nemnt reportasjar om som er formálet med offentleggjeringa, eller som kan inntekter og formuar til pensjonistane og reportasjar truge personvernet. Departementet viser her til dr0f- om og analysar av kommunal serviee i ulike bydelar tinga ovanfor, der departementet gjer framlegg om at i forhold til status, 0konomi osv. i befolkninga. Etter- berre Skattedirektoratet skal kunne publisere skatte- som joumalistane ikkje vil kjenne namnet pá alle dei lister pá Intemett. Om masseutlevering skulle kunne som det vil vere aktuelt á ta med i ei slik unders^king, skje ogsá i framtida, ville spreiinga av skattelisteopp- vil denne typen joumalistikk bli vanskelegare á gjen- lysningane framleis i stor grad kunne skje gjennom nomfore. Intemett utanfor likningsstyresmaktene sin kontroll. Departementet vil presisere at det ogsá i framtida Departementet kan ikkje sjá at slike sterke sam- vil vere mogleg á lage slike analysar som pressa har funnsmessige omsyn gjer seg gjeldande i den grad at vist til at det ikkje lenger vil vere mogleg for dei á la- ordninga med masseutlevering b0r skje pá same má- ge. Det finst reglar om unntak frá teieplikta i lik- ten som i dag. Departementet fareslár derfor at ord- ningslova for forskarar som 0nskjer á lage slike ana- ninga med masseutlevering b0r avviklast. Som de- lysar. Dei forskarane som f&r tilgang til opplysninga- partementet peika pá i hayringsnotatet, er det særleg ne, vil da sj^lve ha teieplikt nár det gjeld dei opplys- Innst. O. nr. 60 - 2003-2004 11

Departementet vil derfor ikkje fereslá ei særskilt ter personopplysningslova, vil det vere eit brot pá lo- ordning for pressa. va, som kan m0tast med sanksjonar i medhald av per- sonopplysningslova. 2.1.5.6 U t l e v e r i n g t i l F0RETA K s o m d r iv Datatilsynet peikar i si hayringsfrásegn pá at ADRESSERINGS- OG MARKNADS- konsesjonsplikta som hovudregel er avgrensa til be- F0RINGSVERKSEMD handling av sensitive personopplysningar. Opplys- Departementet viser til omtalen i hoyringsnota- ningar om okonomiske forhold blir i personopplys- tet. ningslova ikkje rekna som sensitive, og det vil derfor Departementet ser det slik at utlevering av infor- berre vere nokre fá tilfelle som vil vere underlagt fa- masjon frá skattelistene til bruk i verksemd som driv rehandskontroll i form av konsesjon. Etter ei fomya med marknadsforing, ligg langt utanfor det som er vurdering har departementet derfor kome til at konse- det opphavlege formálet med offentleggjeringa av sjonsplikta ikkje vil vere eit godt avgrensingskriteri- skattelistene. um. Etter departementet sitt syn er det ikkje liknings- Det er derfor viktig at dei verksemdene som ogsá styresmaktene si oppgáve á leggje forholda til rette i framtida skal fa skattelistene utleverte, er klart defi- for at marknadsforinga til ulike verksemder skal bli nerte. mest mogleg málretta. Det er særleg koplinga mel- Departementet har kome fram til at ingen andre lom personopplysningar og opplysningar om inntekt enn fmansinstitusjonar, forsikringsverksemd og kre- og formue som gjer at departementet ser det som dittopplysningsverksemder, skal kunne fá skatteliste- uheldig at slike verksemder far tilgang til skatteliste- ne utleverte. Dette má derfor kome klart fram i lov- ne. teksten. Bruken av opplysningane skal falgje f0re- Som nemnt under gjennomgangen av gjeldande segnene i personopplysningslova. Opplysningar som rett, kan departementet ikkje sjá bort frá at nokre av er henta inn av kredittopplysningsverksemder, kan dei som far skattelistene, bruker opplysningar om derfor berre brukast ved kredittvurdering. inntekt og formue i marknadsforingsverksemd utan Departementet fiareslár at desse verksemdene at det blir innhenta samtykke írá den einskilde skatt- ogsá skal fá opplysningar om fullt personnummer. ytaren. Slik departementet forstár det, meiner Data- Som departementet skriv i hoyringsnotatet, vil det for tilsynet at slik bruk av opplysningane strir mot per- slike verksemder vere nodvendig á ha opplysningar sonopplysningslova. om personnummeret og gateadressa til skattytarane i Sporsmálet om verksemder skal fa tilgang til tillegg til dei opplysningane som no blir foreslátt opplysningar om til domes adresse, kan eventuelt tekne inn i skattelistene. vurderast i samanheng med gjennomgangen av regla- I dag má skattelistene haldast opp mot andre re- ne om h0ve til á fá opplysningar frá folkeregisteret. gister for at ein skal fá fram god nok identifikasjon Departementet foreslár derfor at heller ikkje for bmk i slik verksemd. Dette er ei tungvint l^ysing, marknadsforingsverksemder skal fá noka særskild som i ein del tilfelle har gjort det vanskeleg for pri- utlevering av skattelister. vatpersonar á fa kreditt. Det bor derfor opnast for á kunne gi desse opplysningane. 2.1.5.7 UTLEVERING TIL FINANSINSTITUSJONAR, Departementet legg til gmnn at desse verksemde- FORSIKRINGSVERKSEMD OG VERKSEMDER ne ogsá i framtida skal dekke kostnaden ved utleve- SOM DRIV KREDITTOPPLYSNING ringa. Etter departementet si oppfatning bor bankar, fi- Departementet foreslár ög ein heimel i lignings- nansinstitusjonar, tilbydarar av forsikringstenester lova § 3-13 nytt sjette ledd for departementet til á gi og feretak som driv kredittopplysningsverksemd forskrifter. ogsá i framtida fa utlevert skattelistene, sá framt opp- Departementet har ogsá sett nærmare pá sp^rs- lysningane er sikra ei trygg behandling. málet om kvar i likningslova ei slik foresegn bor ta- Departementet meiner at det rammeverket som kast inn. Nár desse verksemdene no skal fá fleire personopplysningslova gir, gir god nok tryggleik for opplysningar enn dei som er tekne inn i skattelistene, at andre ikkje kan fa opplysningane utan at reglane i og h0vet til á utlevere skattelistene samtidig er av- personopplysningslova blir felgde. grensa, er det ikkje lenger naturleg at faresegnene om Opplysningane kan da som hovudregel ikkje gi- dette er tekne inn i likningslova § 8-8, som regulerer vast til andre dersom den opplysningane gjeld, ikkje offentleggjering av skattelistene. Departementet mei- har gitt samtykke til det. Kredittopplysningsverk- ner at det no er meir naturleg at foresegnene om dette semder kan etter personopplysningsforskrifta § 4-3 blir tekne inn som eit tillegg til dei andre unntaka frá likevel gi kredittopplysning vidare til "den som har teieplikta i likningslova § 3-13. Departementet f0re- saklig behov for den". Om opplysningane blir gitt til slár derfor at desse reglane blir tekne inn som eit nytt andre enn dei det er hove til á gi opplysningane til et- sjette ledd i likningslova § 3-13. Innst. O. nr. 60 - 2003-2004 13

"Stortinget ber Regjeringen gjennomfore evalue- lighetsloven, desto mer uthules hele offentlighets- ringen av gjeldende regelverk om offentliggjoring av prinsippet. skattelister, herunder vurdere ulike interessenters be- hov for informasjon." Disse medlemmer stotter Regjeringens for- slag om at personer med sperret adresse ikke skal tas I Ot.prp. nr. 34 (2003-04) om endringer i skatte- med i listene. Personer som har behov for beskyttel- lovgivinga mv. folger Regjeringen opp dette arbei- se, for eksempel kvinner som utsettes for trusler om det. vold, kan fa adressen sin sperret. I dag er praksis hos likningsmyndighetene at navn og adresse til personer Flertallet slutter seg til Regjeringens forslag med sperret adresse ikke fremkommer av listene som om endringer i regelverk om offentliggjoring av skat- blir masseutlevert. Navnet pá personene har imidler- telister. tid blitt stáende i papirlistene som legges ut pá lik- Flertallet ser at selv om offentliggjoring av ningskontoret. Dette kan være en risiko for dem det ligninger har lange tradisjoner i Norge, er ikke dette gjelder, og má derfor ikke forekomme. et argument alene for á fortsette med ordningen. Flertallet ser bl.a. hvordan den teknologiske ut- Komiteens medlemmer fra H0 yre, viklingen kan medfore at opplysninger som blir of- Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, fentliggjort gjennom skattelistene kan fá en helt an- Venstre og Kystpartiet erenig i atprinsippet nen kraft og et mye videre nedslagsfelt enn tidligere. om innsyn for allmennheten er viktig, og derfor skal F 1 e r t a 11 e t viser til at hovedsiktemálet med de skattelistene fremdeles være offentlige. Dette er vik- foreslátte endringene er á styrke personvemet. tig fordi hemmelighold kun bidrar til á skape speku- F 1 e r t a 11 e t mener det synes hensiktsmessig at lasjoner mndt ligninger. Disse medlemmer er banker og fmansinstitusjoner kan fa tilgang til opp- ogsá enig i at offentliggjoring representerer en form lysninger for kredittvurdering. Samtidig vil dette for samfunnskontroll med myndighetene som kan være et viktig bidrag og et virkemiddel mot 0kono- fremme debatt rundt skattereglene. misk kriminalitet. Disse medlemmer sier seg videre enig i de innstrammingene som har kommet nár det gjelder Komiteens medlemmer fra Arbei- derpartiet og Sosialistisk Venstreparti omfanget og máten likningsmyndighetene gjar opp- gár imot Regjeringens forslag til innstramminger i re- lysningene kjent pá fordi disse balanseres mot beho- glene for offentliggjoring av skattelistene. Disse vet for innsyn. medlemmer meneratdeteronskeligmedenvide- Disse medlemmer mener skattelistene fort- reforing av dagens praksis. Skattelistene har vært of- satt skal være offentlige, og ser at Regjeringen har fentlige fra 1863. Det er altsá en lang tradisjon for funnet en god balanse mellom á avveie hensynet til ápenhet mndt inntekts- og skatteforhold. Disse ápenhet i ligningsforvaltningen og mulighetene til medlemmer viser til at ordningen med utlegging innsyn pá den ene siden og sentrale personvemhen- av skattelister er blitt grunngitt med at hemmelighold syn pá den andre. Det er grann til á peke pá at ápenhet kan skape grobunn for spekulasjoner omkring arbei- er viktig for á hindre maktmisbruk og urettferdighet, det med ligningen. Dagens ordning representerer en og personhensyn er sentralt for á unngá u^nsket opp- form for samfunnskontroll med styresmaktene. Vide- merksomhet. re vil full offentlighet kunne bidra til debatt om skat- tereglene, dersom det er store avvik mellom virkelige Komiteens medlemmer fra Frem- og skattemessige forhold. skrittspartiet viser til tidligere privat forslag om Disse medlemmer mener at Regjeringens á forby offentliggjoring av skattelister i kombinasjon forslag om at ordningen med masseutleveringer til med en konsesjon for tilgang ved konkret behov. pressen skal opphore, er særlig uheldig. Dette forsla- Disse medlemmererderforpositivtilatRegje- get vil bety at det vil bli langt vanskeligere á lage ringen ná foreslár en viss innstramming i offentlig- joumalistikk som retter s^kelyset mot uheldige for- gjoring av skattelistene, men mener fortsatt at det skjeller og utviklingstrekk i samfimnet. Informasjon ikke er 0nskelig at skattelistene skal være offentlige. om inntekts- og skattemessige forhold er viktig i den Disse medlemmer hadde derfor helst sett at det samfunnsmessige debatten. ble innf0rt et forbud og viser til at listene fortsatt bl.a. Regjeringen foreslár at retten til innsyn bare skal kan misbrukes av kriminelle. Fordi likningstallene i reguleres i ligningsloven, og at offentlighetsloven mange sammenhenger gir et misvisende bilde pá for ikke skal gjelde krav om innsyn i slike saker. D i s s e eksempel hva formuen er, vil heller ikke en offentlig- medlemmer mener at innsyn i offentlige doku- gj0ring av listene være godt egnet for samfunnskon- menter i storst mulig grad bor forankres i offentlig- troll. Disse medlemmer har full tillit til at den hetsloven, og flest mulig unntak b0r kunne leses ut av n^dvendige samfunnskontroll vil bli ivaretatt av lik- denne. Jo flere spesiallover som tilsidesetter offent- ningsmyndighetene. Innst. O. nr. 60 - 2003-2004 15 neskapsmateriale eller pá annan máte preve á kome Det er grann til á tru at bankane vil bli páforte ei seg unna kontroll. viss arbeidsbelastning i samband med behandling av Omsynet til konfidensialitet er eit viktig omsyn krav om innsyn. I dag har bankane arbeid med á slad- som etter departementet si oppfatning er sikra ved at de opplysningar som fialgje av avgrensinga i innsyns- skattestyresmaktene har teieplikt nár det gjeld mot- retten etter gjeldande rett. Dei fareslátte lovendringa- tekne kontrollopplysningar. Vidare er det ein foreset- ne vil fiare til at arbeidet i bankane blir forenkla. Ein nad at skattestyresmaktene berre gjer bruk av inn- reknar derfor med at bankane ikkje vil bli páforte synsretten i tilfelle der det er saklege, kontrollmessi- noka vesentleg meirbelastning som fialgje av forsla- ge grunnar til det. get. Departementet har derfor kome til at forslaget i Departementet fiareslár at endringane tek til á tilstrekkeleg grad tryggjar rettsvernet til skattytarane. gjelde straks. I dette ligg det at departementet ikkje ser noko behov Det visast til proposisjonen for ein nærmare om- for á innfore ei ordning med notifikasjon. tale av forslaga. Ogsá det intemasjonale skattesamarbeidet har ei liknande sentral málsetjing om á etablere ein oppda- 3.2 Komiteens merknader gingsrisiko. Innsynsretten for skattestyresmaktene i Komiteen slutter seg til Regjeringens vurde- heimlandet (gjennom samarbeid med skattestyres- ringer og forslag. maktene i investeringslandet) skal medverke til at midlar plasserte i utlandet og kapitaltransaksjonar til Komiteens medlemmer fra Frem- og frá utlandet blir oppgitt korrekt i skatteoppgávene s k r i 11 s p a r t i e t vil her fremheve den trusselen mot i heimlandet. Dette reknar ein med vil fore til færre effektiv ressursutnyttelse mulig overforbrak av inn- forsok pá unndraging og mindre behov for faktisk henting utgjer. Pá sporsmál om avgifts- og liknings- kontrollinnsats over landegrensene. Ein generell inn- myndighetene ikke kunne betale bankenes kostnad synsrett for norske skattestyresmakter er ein foreset- ved innhenting av opplysningene, svarte Finansmi- nad for at Noreg skal kunne oppíylle sin del av det in- nisteren at det var et etablert prinsipp at disse myn- temasjonale skattesamarbeidet og kunne be utan- digheter ikke betalte for innhenting av dokumenta- landske skattestyresmakter om bankopplysningar sjon. Disse medlemmer mener det snarere bur- vedrerande norske kontohavarar m.m. Tilstrekkeleg de etableres et prinsipp der myndighetene betalte for innsynsrett i norske bankar blir sáleis ogsá ein del av kostnaden de páforte næringslivet ved informasjons- grunnlaget for at det kan utviklast ein tilstrekkeleg innhenting. Dette ville medfiare en sunn behovspre- hog oppdagingsrisiko i samband med unndraging ving av slik ettersp^rsel. over landegrensene. Disse medlemmergárpá denne bakgrunn Omsynet til bankane si arbeidsbelastning i sam- inn for at liknings- og avgiftsmyndighetene má betale band med krav om innsyn kan under dei nemnde fo- et gebyr tilsvarende selvkost ved innhenting av opp- resetnadene ikkje representere noka vesentleg inn- lysninger som ikke er elektronisk arkivert. D i s s e vending mot innsynsretten. Som folgje av dei prakti- medlemmer presiserer at det gjennom haringen serte avgrensingane i innsynsretten har bankane i dag fremkom at dette ville være en forbigáende problem- arbeid med á sladde opplysningar. Nár desse avgren- stilling. singane blir tekne bort, forenklar det ogsá det arbei- Disse medlemmer fremmer folgende for- det bankane har i samband med innsynsordninga. slag: Pá bakgrann av dette gár departementet inn for at "Stortinget ber Regjeringen S0rge for at liknings- det blir etablert ein generell innsynsrett for skattesty- og avgiftsmyndighetene betaler et gebyr tilsvarende resmaktene gjennom klar lovgiving. Heimelen for selvkost ved innhenting av opplysninger som ikke er innsyn má kome inn báde i likningslova og i meirver- elektronisk arkivert." diavgiftslova. Forslaget íar som folgje at likningsstyresmaktene vil ta imot meir utfyllande kontrollopplysningar enn 4. NYE REGLAR I SKATTEBETALINGS- i dag. Dette er ein tilsikta verknad av forslaget og vil LOVA OM INNHENTING AV KON- kunne medverke til at skatte- og avgiftsunndraging TROLLOPPLYSNINGAR FRÁ TREDJE- blir avdekt. Dette vil kunne fore til meirarbeid for lik- PERSONAR ningsstyresmaktene, men pá den andre sida vil for- slaget kunne fore til at opplysningane kan framskaf- 4.1 Sammendrag fast med mindre ressursbrak. Pá bakgrann av dette Finansdepartementet legg i proposisjonen fram reknar ein ikkje med at dei administrative konse- eit forslag om á innfiare reglar om innhenting av kon- kvensane for likningsstyresmaktene vil fa noko sær- trollopplysningar om ein namngitt arbeidstakar eller leg omfang. andre namngitte personar frá tredjemann, utan hinder Innst. O. nr. 60 - 2003-2004 17

for skatteetaten, slik at dei same kontrollopplysnín- Finansdepartementet meiner at eventuelle uklare gane berre blir innhenta ein gong. punkt i regelverket som folgde av den nemnde for- Departementet foreslár at endringane tek til á skrifta no er fjema, gjennom den endringa som Sosi- gjelde straks. aldepartementet gjorde i forskrifta for áret 2003 etter Det visast til proposisjonen for ein nærmare om- tilráding frá Finansdepartementet. Departementet ser tale av forslaga. likevel at ei endring i praksis i trád med det gjeldande regelverket kan páfore misjonsselskapa ei særleg stor 4.2 Komiteens merknader belastning, ettersom dei gjennom ei árrekkje har stelt seg som om dei ikkje hadde avgiftsplikt. Misjonssel- Komiteen slutter seg til Regjeringens vurde- skapa har i særleg grad avgrensa h0ve til á finansiere ringer og forslag. ei slik avgift. Med bakgmnn i desse vurderingane sende Finansdepartementet i desember 2003 ut pá hoyring eit forslag til endring av reglane som gjeld 5. ENDRING AV REGLANE FOR PLIKTA plikta for misjonsselskap og kyrkjelydar til á betale TIL Á BETALE ARBEIDSGIVARAVGIFT arbeidsgivaravgift for utsende misjonærar. FOR HUMANITÆRT ARBEID I UTLAN- DET Under hoyringa kom det mange reaksjonar pá at ein berre gav fritak for plikta til á betale arbeidsgiva- 5.1 Sammendrag ravgiíit for dei med religios tilhoyrsle. Mange av h0y- 5.1.1 Innleiing og bakgrunn for lovforslaget ringsinstansane fann det underleg at anna humanitært arbeid ikkje skulle fritakast frá arbeidsgivaravgift, og I folketrygdlova § 23-2 forste ledd heiter det at la fram forslag om at ein burde jamstelle alle dei or- arbeidsgivaren "skal betale arbeidsgiveravgift av ganisasjonane som driv humanitært arbeid i utlandet. lonn og annen godtgjorelse for arbeid og oppdrag i og Finansdepartementet seier seg samd med fleirta- utenfor tjenesteforhold som han plikter á innberette". let av hoyringsinstansane pá dette punktet, og legg Plikta til á betale arbeidsgivaravgift er generell, med dette fram eit forslag om ei avgrensa endring av og gjeld med mindre det er gjort særskilde unntak. regelverket for arbeidsgivaravgift, slik at misjonssel- Dette gjeld ogsá om arbeidet er utfort i utlandet av ein skap, kyrkjelydar og humanitære organisasjonar arbeidar som bur der. Det synest likevel á ha vore ei ikkje skal betale arbeidsgivaravgift for personar ut- viss forvirring kring reglane, noko som har f rt til at 0 stasjonerte i meir enn to ár i utlandet for á drive hu- norske misjonsselskap gjennom ei árrekkje ikkje har manitært arbeid der. Forslaget omfattar ikkje næ- betalt arbeidsgivaravgift for utsende misjonærar. I ringsverksemd eller arbeid innanlands. Innst. O. nr. 46 (2001-2002), som blei gitt i samband med at den nye eittársregelen i skattelova blei vedte- 5.1.2 Gjeldande rett ken, var det ein uttalt foresetnad at ein fekk ei avkla- ring av regelverket pá dette omrádet, og at misjons- Etter folketrygdlova § 23-2 forste ledd skal ein selskapa ikkje skulle bli urimeleg skadelidande pá arbeidsgivar i Noreg betale arbeidsgivaravgift av grunn av uklare reglar. Finanskomiteen uttalte under lonn og anna godtgjersle for arbeid som han pliktar á pkt. 3.2: rapportere. Dette gjeld ogsá om arbeidet er utf^rt i ut- landet av ein medarbeidar som bur der. Plikta til á "Komiteen viser til omtalen av arbeidsgiverav- svare arbeidsgivaravgift av ytingar til personar som gift i proposisjonen [Ot.prp. nr. 50 (2001-2002)] bur i utlandet, folgjer plikta til á rapportere lonnsut- unkt 6.15.1 brev fra Finansdepartementet til finans- omiteen 19. april 2002 gjores det ytterligere rede for betalingar, slik det f0lgjer av likningslova § 6-2 og reglene om arbeidsgiveravgift etter folketrygdloven tilh^yrande forskrift 19. november 1990 nr. 932. med forskrifter. Det fremgár at Sosialdepartementet Oppgáveplikta omfattar all utbetaling av arbeids- har gitt forskrift 25. januar 2002 forankret i Stortin- godtgjersle, og det er ikkje noko vilkár at den som gets trygdevedtak for 2002, og at forskrift med tilsva- yter betalinga, sjolv er skattepliktig, eller at mottaka- rende innhold har vært gitt ogsá for tidligere ár. Vi- dere fremgár det at denne forskriften har en ordlyd ren má vere skattepliktig. Forskrifta gjer ikkje unntak som er "mindre heldig" idet den forutsetter at det fin- for norske misjonærar eller andre personar som driv nes unntak fra plikten til á betale arbeidsgiveravgift, humanitært arbeid i utlandet. men at et slikt unntak, etter det departementet kjenner til, faktisk ikke eksisterer. Av forskrift 19. november 1990 nr. 932 f^lgjer Komiteen viser til at de uklare forskriftsbestem- det at det er gjort unntak frá rapporteringsplikta for melsene kan ha bidratt til á skape usikkerhet knyttet lonn og anna godtgjersle for arbeid dersom utbetalin- til omfanget av plikten til á betale arbeidsgiveravgift gane skal belastast rekneskapen for den faste drifts- o.l., og at praktiseringen av reglene dermed kan ha staden til ei norsk bedrift i eit land Noreg har skatte- blitt uensartet. Komiteen forutsetter at de aktuelle uklarhetene íjemes, og at avgiftspliktige og skattyte- avtale med. Dei fleste humanitære arbeidarar opp- re ikke blir lidende urimelig unaer at myndighetene held seg truleg i land som Noreg ikkje har skatteav- har laget uklare regler." tale med. Dessutan er ikkje humanitært arbeid næ- Innst. O. nr. 60 - 2003-2004 19 sjonar av religies art. SkL ser det som ei oppsmuld- brukar selektive avgiftslempingar som statsst0nad til ring av reglane om ein lagar særskilde reglar for visse særskilde interesser eller særskilde grupper. NHO grupper innanfor kategorien velgjerdsorganisasjonar kan derfor pá prinsipielt grunnlag ikkje gá inn for for- og allmennyttige organisasjonar. SkL foreslár at der- slaget. som det skal gjerast ei endring, sá má i staden folke- trygdlova § 23-2 áttande ledd endrast ved at dei be- 5.1.4 Vurderingar og forslag frá departementet lopsgrensene som er sette for velgjerdsorganisasjo- si side nar og allmennyttige institusjonar, blir auka til eit ak- Likningsstyresmaktene har avdekt svikt i mi- septabelt nivá. Da kan ein forankre regelendringa i sjonsselskapa si rapportering og innbetaling av ar- skatteevneprinsippet. beidsgivaravgifit for utsende misjonærar. Styresmak- Skattedirektoratet har denne merknaden til for- tene reagerte etter at det blei gjennomfart bokettersyn slaget: hos eitt av misjonsselskapa. Der blei det avdekt at det ikkje hadde vore betalt arbeidsgivaravgift eller gjen- "Finansdepartementets forslag innebærer at re- gelverket pá dette omrádet blir ytterligere komplisert nomf^rt lonnsrapportering for misjonærane. og dermea vanskeligere á hándtere for ligningsmyn- Den avdekte svikten i rapportering og innbeta- dighetene. Etatens erfaring tilsier at et unntak fra ar- ling av arbeidsgivaravgift frá misjonsselskapa si side beidsgiveravgiftsnlikten for en gruppe lett vil fore til for misjonærar utstasjonerte i utlandet, f rte til at Sta- en rekke grensedragningsproblemer. I denne sam- 0 menheng kan bl.a. nevnes sporsmál om hva som skal vanger tingrett den 2. april 2003 sa dom i sak mellom regnes som misionsorganisasjon, religios menighet eit misjonsselskap og Staten v/Rogaland fylkesskat- og humanitært eller filantropisk arbeií" tekontor. I dommen la retten til grunn at misjonssel- skapet er arbeidsgivaravgiftspliktig for utsende mis- Vidare skriv direktoratet: jonærar. Dommen er anka inn for Gulating lag- mannsrett, og ein reknar med at han blir behandla "For misjonærer som oppholder seg i et annet E0S-land, vil trygdeforholaene, og dermed plikten hausten 2004. til á betale sosiale avgifter, f^lge reglene i Radsfor- Misjonsselskapet har mellom anna st0tta seg til at ordning Œ0F) nr. 1408/71. Direktoratet har forstátt det har vore ein langvarig praksis for at misjonssel- disse reglene slik at de innebærer at en person er om- skap ikkje har mátta svare arbeidsgivaravgift for ut- fattet av trygdelovgivningen enten i Norge (som plik- tig trygdet) eller i utlandet. Dersom et avgiftsfritak sende misjonærar. Det er nok rett som misjonsselska- for misjonærer bare skal omfatte personer som er fri- pet hevdar, at misjonsselskapa gjennom ei árrekkje villig trygdet i Norge, forstár vi det slik at alle ar- verken har rapportert l^nn eller svart arbeidsgivarav- beidstakere i E0S-land vil falle utenfor. gift for utsende misjonærar. Dette har ikkje vore (...) Etter direktoratets oppfatning b0r det gjores medvite godkjent av likningsstyresmaktene. Innbeta- oppmerksom [pál i forarbeidene til en eventuell lov- endring at et fritak for arbeidsgiveravgift ikke gjelder ling av arbeidsgivaravgift byggjer pá sjolvdeklare- i de tilíeller det foreligger avgiftsplikt i et annetE0S- ring, og likningstyresmaktene held seg til dei opplys- land etter reglene i Rádsforordnmg (E0F) nr. 1408/ ningane som arbeidsgivaren sjolv gir. Styresmaktene 71. er i denne samanhengen i farste omgang kommune- (...) Dersom et eventuelt avgiftsfritak utformes kasseraren. Det er dermed forst ved ein kontroll eller slik at det ogsá vil omfatte personer som oppholder seg i et annet E0S-land, má aet páses at de nye regle- eit bokettersyn at styresmaktene kan oppdage slik ne ikke er i strid med E0S-avtalen." manglande betaling av arbeidsgivaravgift. Eit anna argument misjonsselskapa har nytta til I tillegg til desse merknadene har Skattedirekto- fordel for den praksisen dei har f0lgt, er knytt til den ratet ogsá nokre merknader til korleis ein skal rekne árlege forskrifta gitt av Sosialdepartementet om av- ut lengda av opphaldet i utlandet. gifter til folketrygda for misjonærar og andre som er Handels- og Servicenæringens Hovedorganisa- opptekne i folketrygda i medhald av folketrygdlova sjon (HSH) stottar forslaget. HSH meiner likevel at § 2-8 - frivillig medlemskap i trygda. Denne forskrif- forslaget b0r utvidast til á gjelde for alle frivillige or- ta regulerer særskilde trygdeavgiftssatsar for den per- ganisasjonar som har arbeidarar i utlandet utstasjo- songruppa som er omfatta av forskrifta. Forskrifta er, nerte der i meir enn to ár. i samband med skattevedtaka, blitt vedteken med li- Landsorganisasjonen i Norge (LO) kan ikkje kelydande ordlyd kvart ár fram til 2003. Etter § 1 i godta ei slik særskild behandling av religi^se organi- forskrifta slik ho var fram til 2003, skal dei særlege sasjonar, og foreslár derfor at regelendringa blir gjort satsane berre gjelde nár arbeidsgivaren ikkje pliktar á gjeldande for báde religi^se og humanitære organisa- betale arbeidsgivaravgift og dessutan ikkje tek pá seg sjonar. á betale ei slik avgift. F^resegna har dermed ikkje Næringslivets Hovudorganisasjon (NHO) peiker sj^lv gitt noko fritak frá betaling av arbeidsgivarav- pá at reglane for arbeidsgivaravgift er generelle, og at gift, men det kan sjá ut til at ho har hatt som fereset- det lenge har vore ei avgiftspolitisk linje at ein ikkje nad at det er bestemt andre stader i regelverket at mi- Innst. O. nr. 60 - 2003-2004 21

giftspliktige og skattytere ikke blir lidende urimelig medlemmer viser til at en viktig forutsetning for under at myndighetene har laget uklare regler". dette er at vi har et konkurransedyktig skattesystem for nordmenn som tar arbeid i utlandet. Komiteens flertall, alleunntatt Sosialistisk Disse medlemmer fremmerderforfolgende Venstreparti, st0tter derfor Regjeringens forslag om á forslag: endre reglene for plikten til á betale arbeidsgiverav- gift for misjonsorganisasjonenes arbeid i utlandet. "Stortinget ber Regjeringen legge fram en gjen- Etter flertallets vurdering skaper dette tydelige nomgang av hvor konkurransedyktig skattesystemet og klare regler, samtidig som misjonsorganisasjone- er for nordmenn som tar arbeid i utlandet." ne ikke blir urimelig skadelidende. Flertallet viser til at Regjeringen foreslár at Medlemene i komiteen frá Sosialis- fritaket for á betale arbeidsgiveravgift ogsá gjores tisk Venstreparti visertildesse medleme- gjeldende for humanitære organisasjoner som driver n e sitt prinsipielle syn om á gi 0konomisk statte til religiost, humanitært eller filantropisk arbeid i utlan- organisasjonar og foremál ein er for, gjennom direkte det. Flertallet slutter seg til dette forslaget, og tilskott l^yvd i statsbudsjettet og ikkje gjennom utho- st0tter likebehandlingen av religi^se organisasjoner ling av skatte- og avgiftsregelverket. Desse med- og andre humanitære organisasjoner. Flertallet lemene viser til at Regjeringa ög ser ut til á dele viser til at humanitære organisasjoner ikke har hatt dette synet, m.a. i Innst. S. nr. 122 (2003-2004) der fi- samme uklarheter hva angár forskrifter, og f^lgelig nansministeren i brev til finanskomiteen av 9. februar har betalt arbeidsgiveravgift. F 1 e r t a 11 e t viser til at 2004 skriv at: Regjeringens forslag til lettelse derfor f0rer til en re- ell bedre okonomisk situasjon for disse organisasjo- "Omsynet til eit enkelt skattesystem talar for at nene, og at provenyanslaget er 5 mill. kroner. F 1 er- ein b0r unngá frádrag i inntekt som ikkje har direkte t a 11 e t vil ogsá understreke at endringen i loven ikke samanheng med á opptene inntekta. For á sikre st0rst gjelder næringsvirksomhet eller innenlands arbeid. mogleg samanheng mellom faktisk inntekt og skatte- pliktig inntekt, bor okonomisk st0tte til spesielle for- F 1 e r t a 11 e t viser til at Regjeringens forslag kun mál normalt gjevast gjennom direkte st0tte framfor innebærer fritak for personer som er utstasjonert i særskilte frádrag i inntekt. Som hovudregel vil ogsá mer enn to ár. F 1 e r t a 11 e t st0tter dette forslaget, og st0tta vere meir málretta dersom den vert gitt gjen- peker pá at en slik langsiktighet sikrer historisk kon- nom direkte st0tte enn gjennom særskilte frádrag el- tinuitet i personens arbeid i utlandet. F 1 e r t a 11 e t vi- ler andre særordningar í skattesystemet." ser videre til at dette er i samsvar med den praksis or- Finansministeren skriv i brev av 10. mars 2004 til ganisasjonene tidligere har lagt til grunn. Flertal- let deler videre Regjeringens syn pá praktiseringen Sosialistisk Venstreparti at grxmnen til at Regjeringa av to-ársregelen, der regelen tar til á gjelde fra dag en, no likevel har fremja forslag om fritak for plikta til á sá fremt en kan vise til at oppholdet er ment á vare i betale arbeidsgivaravgift for humanitært arbeid i ut- minst to ár. landet, er at Finanskomiteen i Innst. O. nr. 46 (2001- 2002) uttala a t: Komiteens medlemmer fra Frem- "Komiteen forutsetter at de aktuelle uklarhetene skrittspartiet og Kystpartiet sier seg enig i fjemes, og at avgiftspliktige og skatteytere ikke blir behovet for avklaring i regelverket og stotter derfor lidende urimelig under at myndigheten har laget forslaget om fritak for arbeidsgiveravgift for misjo- uklare regler." nærorganisasjoner og humanitære organisasjoner. Disse medlemmer synes imidlertid at et Desse medlemene kan ikkje sjá at denne slikt fritak ogsá b0r vurderes for alle andre som job- merknaden skal leie til eit forslag om lovendring med ber mer enn 2 ár i utlandet og fremmer derfor folgen- verknad frá 1. januar 2004, og vil peike pá at i alle de forslag: fall d e s s e m e d 1 e m e n e var av den oppfatning at organisasjonane ikkje skulle lide urimeleg for den "Stortinget ber Regjeringen legge fram en vurde- tida styresmaktene hadde vedtatt uklare reglar, altsá ring om innf^ring av fritak for arbeidsgiveravgift for burde merknaden leie til eit forslag med verknad for alle som har arbeidsopphold pá mer enn 2 ár i utlan- fortid. Regjeringa skriv sjolv i Ot.prp. nr. 34 (2003- det." 2004) at eventuelle uklare punkt i regelverket som folgde av den nemnde forskrifta no er fjema. Dá vert Disse medlemmer ser det som svært posi- det fordesse medlemene vanskeleg á skjone tivt at norske arbeidstakere kan fa intemasjonal erfa- korleis Regjeringa kan hevde at forslaget til lov frem- ring ved á ta arbeid i utlandet og er opptatt av á legge ja i denne proposisjonen, og som ikkje har tilbakevir- forholdene best mulig til rette for dette. Disse kande kraft, teyser utfordringa for dei organisasjonar Innst. O. nr. 60 - 2003-2004 23

b. verdipapirforetak (jf. lov av 19. juni 1997 nr. 2. Pálegg til selskap, forening, innretning eller or- 79 om verdipapirhandel § 1-4) og andre som ganisasjon rettes til styret, og sendes hvert med- har penger til forvaltning, og lem i rekommandert brev. Tvangsmulkten kan c. pensjonskasser inndrives sá vel hos medlemmene av styret som plikt til á gi opplysninger om innskudds- og hos selskapet, foreningen, innretningen eller or- gjeldskonti som navngittperson, bo, selskap eller ganisasjonen. innretning har eller disponerer i vedkommende 3. Pálegget kan páklages til Skattedirektoratet institusjon. Ved innhenting av opplysninger etter innen 3 uker. forste og andre punktum plikter de á gi opplys- 4. Mulkten tilfaller statskassen. ninger om underbilag og transaksjoner, her- 5. Skattebetalingsloven § 33 gjelder ved inndriving under hvem som er parter i transaksjonene. av tvangsmulkt ilagt etter denne bestemmelsen. 2. Enhver som utferer eller har utfort arbeid eller 6. Departementet, eller den det gir fullmakt, kan i oppdrag for arbeidsgiveren, plikter pá samme særlige tilfeller ettergi pálept mulkt. vilkár som i nr. 1 ferste punktum á gi opplysnin- ger om sitt tjenesteforhold eller oppdrag knyttet II til arbeidsgiveren. Endringane under I trer i kraft straks. 3. Nœringsdrivende plikter pá samme vilkár som i nr. 1 forste punktum á gi opplysninger om ethvert B. ekonomisk mellomværende som vedkommende har eller har hatt med arbeidsgiveren, nár opp- vedtak til lov lysningene knytter seg til begge parters virksom- om endringar i lov 19. juni 1969 nr. 66 om het. Det kan kreves opplysning om og spesifisert merverdiavgift oppgave over varelevering og -kjop, tjenester, vederlag og andre forhold som knytter seg til I lov av 19. juni 1969 om merverdiavgift gjer ein mellomvœrendet og oppgjeret for dette (dette desse endringane: gjelder ogsá omsetning som er skjedd gjennom mellommann). I 4. Ogsá skattefogden og den som har fátt fullmakt § 48 f^rste ledd skal lyde: fra skattefogden eller skatteoppkreveren til á foreta bokettersyn etter §47, kan kreve opplys- Finansinstitusjoner (jf. lov lO.juni 1988 nr. 40 ninger etter nr. 1, nr. 2 og nr. 3 i denne bestem- om finansieringsvirksomhet § 1-3) og andre som dri- melsen. ver utlánsvirksomhet eller láneformidling som næ- ring, verdipapirforetak (jf. lov 19. juni 1997 nr. 79 Ny § 47b skal lyde: om verdipapirhandel § 1-4) og andre som har penger til forvaltning og pensjonskasser plikter pá avgifts- § 47b myndighetenes forlangende á gi opplysning om 1. Den som fár pálegg om á gi opplysninger etter navngitt næringsdrivendes midler som has til forvalt- § 47a, kan klage over pálegget dersom vedkom- ning og om avkastning av disse, om innskudds- og mende mener at han ikke har plikt eller lovlig ad- gjeldskonti, deposita og andre okonomiske mellom- gang til á etterkomme pálegget. værende med navngitt næringsdrivende. Opplys- 2. Klage, som kan vœre muntlig, má fremsettes ningsplikten etter ferste punktum omfatter ogsá opp- straks nár den pálegget angár er til stede, og el- lysninger om underbilag og annen dokumentasjon til lers innen tre dager. transaksjoner, herunder hvem som er parter i trans- 3. Den som har gitt pálegget, skal enten omgjore aksjonene. Postoperatorer plikter pá avgiftsmyndig- det, eller snarest mulig legge klagen frem for hetenes forlangende á gi opplysninger om pengefor- nærmeste overordnede forvaltningsorgan til av- sendelse ved verdibrev for navngitt person, bo, sel- gjorelse. skap eller innretning. 4. Ligningsloven §§ 3-6 nr. 4 og 3-7 gjelder tilsva- rende. § 63 forste ledd ferste punktum skal lyde: Det skal ikke betales avgift ved innf^rsel av varer Ny § 47c skal lyde: som nevnt i § 5 forste ledd nr. 3, § 5 b fieirste ledd nr. § 47c 4 bokstav d, § 16 forste ledd nr. 7, 8 og 14 og § 17 1. Skattedirektoratet og skattefogden kan pálegge forste ledd nr. 1. den som ikke har etterkommetplikten til á gi opp- lysninger etter § 47a, á oppfyllesinplikt under en II daglig lopende tvangsmulkt. Endringane under I tek til á gjelde straks. Innst. O. nr. 60 - 2003-2004 25

minnelig ettersyn i tre uker. Ligningssjefen kan teloven §2-1 annet ledd for á anses som bosatt, er bestemme at skattelisten ogsá skal legges ut pá oppfylt. Trukket skatt etter denne lov § 7 omgjores da annet kontor hvor ligningskontoret er represen- til forskudd pá skatt etter skattebetalingsloven, men tert. Utlegging av skatteliste kunngjores. Det er bare for sá vidt gjelder trukket skatt i det inntektsáret ikke tillatt á kopiere, fotografere eller á benytte artisten blir ansett som bosatt i riket. Trukket skatt et- elektroniske hjelpemidler for á avlese opplysnin- ter§ 7 i inntektsár fer artisten ble skattemessig bosatt ger i den utlagte skattelisten. i riket, anses som endelig skatt uten ligning. Skattedirektoratet kan gjore skattelisten til- gjengeligpá Internett i den perioden listen er lagt II ut pá ligningskontoret. Sak i denne listen kan bare gjennomferes nár skattyters navn og post- Endringa under I trer i kraft straks, med verknad sted oppgis. Skattedirektoratet gir nærmere ret- frá og med inntektsáret 2004. ningslinjer om hvordan slikpublisering skal skje. Pá anmodning skal opplysninger fra skatte- E. listen om den enkelte skattyter gis skriftlig til ham selv, ektefelle, dodsbo, konkursbo eller domstol. vedtak til lov Slike opplysninger kan ogsá i rimelig utstrekning gis skriftlig til andre. Den som onsker opplysnin- om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folke- ger, má oppgi skattyters navn og poststed. Skat- trygd (folketrygdloven) tedirektoratet kan gi nærmere retningslinjer om utlevering av slike opplysninger. I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd 4. Departementet kan gi forskrifter til utfylling av (folketrygdloven) gjer ein denne endringa: bestemmelsene her. I II § 23-2 niande ledd skal lyde: Endringane under I tek til á gjelde straks. Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godt- D. gj^relse for arbeid i utlandet nár arbeidet er utfort av en utenlandsk arbeidstaker som ikke er medlem i vedtak til lov trygden. Det skal heller ikke betales arbeidsgiverav- gift av godtgjorelse for religiest, humanitært eller fl- om endring i lov 13. desember 1996 nr. 87 om skatt lantropisk arbeid utfort av person utstasjonert i ut- pá honorar til utenlandske artister m.v. landet av misjonsselskap, menighet eller humanitær organisasjon, nár oppholdet i utlandet varer i minst I lov av 13. desember 1996 nr. 87 om skattpáho- to ár. Departementet kan i forskrift avgrense avgifts- norar til utenlandske artister m.v. gjer ein denne end- fritaket etter andre punktum og gi regler til utfylling ringa: og gjennomforing av det.

I II § 1 andre ledd skal lyde: Endringa under I trer i kraft straks, med verknad Skatteplikt etter denne lov faller bort, og avleses frá og med 1. januar 2004. av skatteplikt etter skatteloven, nár vilkárene i skat-

Oslo, i finanskomiteen, den 25. mars 2004

Siv Jensen Bjorg Tarresdal leder ordfarer