2003 2540 Møte Torsdag Den 3. April Kl. 10 President
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
2540 3. april – Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2001–2002 2003 Møte torsdag den 3. april kl. 10 – fra representanten Rune J. Skjælaaen foreligger søk- nad om velferdspermisjon i tiden fra og med 9. april til President: K j e l l En g e b r e t s e n og med 11. april. Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget. Dagsorden (nr. 70) – Det anses vedtatt. 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Første vararepresentant for Østfold fylke, Ane Sofie anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen Tømmerås, er for tiden utenlands og av den grunn for- 2001-2002 hindret fra å møte i Stortinget i tiden fra og med 8. april (Innst. S. nr. 168 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 4 til og med 11. april under representanten Svein Roald (2002-2003)) Hansens permisjon. 2. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor- tingsrepresentant Jan Simonsen om en handlingsplan Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: for å øke sikkerheten for polititjenestemenn 1. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i (Innst. S. nr. 160 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:46 permisjonstiden: (2002-2003)) For Akershus fylke: Harald Espelund 3. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor- For Hedmark fylke: Helge Bjørnsen tingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, Kenneth For Hordaland fylke: Mali Grete Neergaard Aksnes Svendsen og Per Sandberg om å iverksette et prøve- For Oppland fylke: Morten Ørsal Johansen prosjekt for utprøving av elektronisk merking av kjøre- For Rogaland fylke: Inger Lise Aarrestad og Jan Pet- tøy for å effektivisere og modernisere politiets kon- ter Rasmussen trollrutiner For Sør-Trøndelag fylke: Tora Husan (Innst. S. nr. 170 (2002-2003), jf. Dokument nr. 8:57 For Østfold fylke: Morten Olsen (2002-2003)) 2. Mali Grete Neergaard Aksnes, Morten Ørsal Johansen 4. Interpellasjon fra representanten Magnhild Meltveit og Morten Olsen innvelges i Lagtinget for den tid de Kleppa til sosialministeren: møter for representantene Rune J. Skjælaaen, Thore «Dagboka frå ein pasient ved Risenga Bo- og Om- A. Nistad og Svein Roald Hansen. sorgssenter i Asker slik ho er presentert i VG 10. mars d.å., har med rette vekt sterke reaksjonar. Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth vil Det er nærliggjande å setja søkjelyset på kommunane framsette et privat forslag. si rolle og deira ansvar for leiaropplæring og krav til bemanning. Det handlar utan tvil også om kva ram- Karin S. Woldseth (FrP): Jeg vil på vegne av Ulf mer kommunane har til dei oppgåvene dei skal løysa. Erik Knudsen og meg selv fremme forslag om en ord- Denne gongen gjeld det tilhøva ved Risenga Bo- og ning for utleie av kunst og kulturhistoriske gjenstan- Omsorgssenter. I fjor vart graverande forhold ved der. Hovseterhjemmet avdekte. Begge desse institusjon- ane har fått tildelt anbod etter konkurranseutsetjing. I Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle- Sverige ser ein no at fleire kommunar reverserer kon- mentsmessig måte. kurranseutsetjing og privatisering av omsorgstenes- ter. Sak nr. 1 Vil statsråden føreta seg noko for å hindra at eit einsidig fokus på kostnadseffektivitet medverkar til Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om ei lite verdig eldreomsorg?» anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 5. Referat 2001-2002 (Innst. S. nr. 168 (2002-2003), jf. St.meld. nr. 4 (2002-2003)) Presidenten: Det foreligger tre permisjonssøknader: – fra Stortingets delegasjon til Den Interparlamentaris- Presidenten: Etter ønske fra kontroll- og konstitu- ke Unions 108. konferanse i Santiago, Chile, forelig- sjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir be- ger søknad undertegnet av delegasjonens leder, stor- grenset til 10 minutter til hver gruppe og 10 minutter til tingsrepresentant Karin Andersen. Søknaden gjelder medlemmer av Regjeringen. permisjon i tiden fra og med 7. april til og med Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning 11. april for representanten Ola T. Lånke, og i tiden fra til inntil fem replikker med svar etter innlegg fra med- og med 8. april til og med 11. april for representantene lemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Karin Andersen, Svein Roald Hansen, Thore A. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne Nistad, Oddbjørg Ausdal Starrfelt og Finn Martin seg på talerlisten ut over den fordelte taletiden, får en ta- Vallersnes letid på inntil tre minutter. – fra representanten André Kvakkestad foreligger søk- – Dette anses vedtatt. nad om permisjon i tiden fra og med 9. april til og med 11. april for å delta i møter i Europarådets parlamen- Modulf Aukan (KrF) (ordførar for saka):Innstillin- tariske forsamling på Malta ga vi behandlar i dag, om St.meld. nr. 4 for 2002-2003, 2003 3. april – Anmodnings- og utredningsvedtak i stortingssesjonen 2001–2002 2541 dreier seg om Regjeringa si oppfølging av oppmodings- no vil gå bort frå å kunna gjera det slik. Ja, ikkje berre og utgreiingsvedtak frå Stortinget frå førre stortings- det, no vil ein endra prinsippa for kva som er tilstrekke- sesjon. leg oppfølging med tilbakeverkande kraft – «midt i sve- I førre stortingssesjon vart det gjort 140 oppmodings- vet», så å seia. Såleis meiner eg at ein del av kritikken vedtak og ikkje noko utgreiingsvedtak. Hittil i den inne- opposisjonen har samla seg om i einskildsaker, kjem i eit verande stortingssesjonen har det vorte gjort 135 slike noko underleg lys. oppmodingsvedtak her i salen. Vi kan altså slå fast at ta- Personleg må eg seia at eg særleg undrar meg over let på oppmodingsvedtak er på det same høge nivået som dette når det gjeld Arbeidarpartiet. Dette partiet skulle ha det som har vore vanleg dei tre–fire siste åra. erfaringar frå regjeringsposisjon i friskt minne. Ei rask Prinsippet for oppmodingsvedtak er klart. Det er ei gjennomlesing av dei to utgåvene av St.meld. nr. 4 som politisk oppmoding frå stortingsfleirtalet og såleis ein Stoltenberg-regjeringa la fram, viser vel også at det er politisk marsjordre frå Stortinget til Regjeringa. ganske langt frå Arbeidarpartiets praksis i posisjon til Oppmodingsvedtak er ein politisk reiskap som har Arbeidarpartiets lære og prinsipp i opposisjon. Det tru- vorte og vert skipa og forma gradvis, gjennom utviklinga verdsproblemet må det verte opp til Arbeidarpartiet å av konstitusjonell sedvane. Oppmodingsvedtaka kan sjå- løysa sjølv. ast på som ei relativt «mjuk form for instruks», samanlik- Det viktige i denne saka, og som vi alle er samde om, na med meir formelle reglar og instruksar for Regjeringa er at det i alle tilfelle skal vera eksplisitt omtale og opp- gjennom lovvedtak, budsjettvedtak, løyvingsreglement, følging av oppmodingsvedtaka. Dersom Regjeringa vel å Stortingets forretningsorden osb. utsetja gjennomføringa, eller foreslår å oppfylla inten- Hovudregelen for korleis Regjeringa skal halda seg til sjonane på ein noko annan måte, vil eg presisera at da må oppmodingsvedtak, skal det ikkje vera nokon tvil om: det visast både til oppmodingsvedtaket og til Regjeringa Dei skal følgjast opp etter Stortinget sine føresetnader og si oppfølging, slik at Stortinget eventuelt kan korrigera innan dei fristane Stortinget har sett i vedtaka. kursen. Og ser ein seg ikkje i stand til å følgja opp, vel, Dette er heile komiteen samd om. Og sjølv om komi- så kan Regjeringa fremja forslag til vedtak som opphevar teen har delt seg i eit fleirtal og eit mindretal i måten det- det opphavlege vedtaket. Det er lov, og slik må det vera. te er omtalt på, må vi ikkje gjere skilnadene større enn Eg vil òg nemna at ein samla komite viser til Frøiland- dei reelt sett er. utvalet sin rapport, og til at vi snart skal ha denne rappor- Vi som utgjer mindretalet i komiteen på dette punktet, ten til behandling i komiteen og i Stortinget. I denne Høgre og Kristeleg Folkeparti, har vist til at dette er ein samanhengen vonar eg vi kan drøfta oss enda nærmare hovudregel. Vi har òg vist til ein del atterhald som må ta- saman, for å verta mest mogleg samde om kva for spele- kast, og som det er lang praksis for vert tekne av ulike re- reglar som skal gjelda framover for tilhøvet mellom re- gjeringar, uansett parti. gjering og storting. For det første er ein god del av oppmodingsvedtaka Eg vil òg kort illustrera nærmare prinsippa eg har uklart formulerte. Eg viser her til at denne observasjonen nemnt så langt, ved å gå litt inn på nokre av sakene i inn- også er gjord av eit samrøystes Frøiland-utval. Utvalet stillinga. uttaler også at Lat meg først dra fram dei to vedtaka som gjeld Næ- «den rettslige virkningen av Stortingets vedtak som ringsdepartementet, der regjeringspartia i innstillinga har hovedregel bør tolkes innskrenkende. Et vedtak bør vist til at ein ville venta på saka om verkemiddelappara- ikke anses for å pålegge bestemte plikter med mindre tet, som skulle koma frå Regjeringa. Saka, St.prp. nr. 51, det klart og tydelig fremgår av ordlyden og forhistori- vart lagd fram sist fredag, altså 28. mars, slik at det no er en at det er ment slik. Usikkerhet ved denne tolknin- mogleg å seia litt meir om kva vi meiner om oppfølginga gen bør ramme det flertall som har truffet vedtaket». av desse vedtaka. For det andre har ei rad av oppmodingsvedtaka øko- Vedtak nr. 435 er, etter det eg kan sjå, følgt opp i pro- nomiske og administrative konsekvensar når dei skal føl- posisjonen. gjast opp, konsekvensar som verken Stortinget eller Re- Men om vedtak nr. 430, om nye og landsdekkjande gjeringa alltid har full oversikt over når vedtaket vert såkornfond, vil eg seia litt meir. Her ser det ut til at opp- gjort. Det har derfor vore lang og fast praksis at Regjerin- følginga er utsett eller forseinka, og at Regjeringa vil ga skal koma attende til Stortinget i budsjettet med naud- koma tilbake med aktuelle forslag seinast i framlegget til synte løyvingar, gjerne saman med vurderingar av konse- statsbudsjett for 2004.