Norwegian Cultural Policy: a Civilising Mission?
Total Page:16
File Type:pdf, Size:1020Kb
Load more
Recommended publications
-
Multikulturell Rugekasse
Multikulturell Rugekasse Fremskrittspartiets argumentasjon om innvandring før valg 1987-2001 Universitetet i Bergen • Institutt for informasjons- og medievitenskap MEVI350 • Masteroppgave medievitenskap • Oskar Hjartåker Vår 2017 1 Tittel: Hentet fra et sitat av Jan Christensen (FrP) som omtalte bydelen sin som en «multikulturell rugekasse» (Ringheim, 2016: 155). Bilde: 21st Century Schizoid Man, lagd av undertegnede. Navnet er hentet fra sangtittelen til en låt av King Crimson. 2 Sammendrag Avhandlingen tar utgangspunkt avistekster fra Aftenposten, Verdens Gang og Stavanger Aftenblad, samt bøker om Fremskrittspartiets historie for å se på sammenhengen mellom Fremskrittspartiets indre konflikter og partiets argumentasjon om innvandring før valg mellom 1987-2001. Den historiske gjennomgangen viser sammenheng mellom konflikter og partiets argumentasjon om innvandring i avisene. Særskilt to konflikter skiller seg ut. Første konflikt ender med Dolkesjø-oppgjøret i 1994, hvor den liberalistiske medlemsmassen i partiet ble sterkt redusert. Den andre går fra Godlia-møtet frem til perioden rundt millenniumskiftet, hvor de upopulære innvandringskritikerne ble kastet ut eller fikk en redusert rolle i partiet. Argumentene til Fremskrittspartiet viser også at partiets representanter ikke utelukkende bruker retorisk argumentasjon om hva som bør gjøres, men også adresserer nåværende verdier, samt hva som har vært. Dette er ikke uvanlig i seg selv, analysen viser der i mot at dette skjer ofte. Samtidig knytter argumentasjonen til Fremskrittspartiet seg til en streng forståelse av statsborgerskap, noe som blir tydeliggjort i argumentasjonen. Fremskrittspartiet bruker tidvis bevisst strategi om stillhet i innvandringsdebatten, for eksempel under innvandringsdebatten i 1991. Implikasjonene for debatten er blant annet underinformering av innvandringsteamet. Her vises det til et eksempel i klartekst som viser svarunnvikelse av spørsmål fra partiet i perioden. -
Annaul Report
1 Annual Report 2007 National Commission on the Status of Women 2 NCSW Annual Report 2007 is also available on the website www.ncsw.gov.pk For any further Information please contact: National Commission on the Status of Women House#39, Street# 56, Sector F-6/4, Islamabad, Pakistan Phone:+92-51-9224875 Fax:+92-51-9224877 Email: [email protected] 3 Contents Foreword About this report International Women’s Day Commemoration Discourses Launching of Research Reports Initiatives Visits of Foreign Delegates Commission’s Meetings Executive Committee’s Meetings Engagements of the Chair Media Coverage 4 5 Foreword Life is a blessing if it is afforded with equity and dignity. A life spent in anguish of inequity and indignity becomes a burden. Women continue to live a life full of strife, exploitation and inequity. This burden weighs over their aspirations. Women of Pakistan enjoy the equal status and a right to a life of dignity according to the Constitution and Islam. Contrarily, these two guarantee nothing much to the female citizens of Pakistan when it comes to equal rights. The majority of women still wait to be recognized as equal partners in life despite of all guarantees, and the responsibilities that they are entrusted with. Women suffer the vagaries of life more than men, and the society continues to treat them with indifference. National Commission on the Status of Women has an ambitious mandate to act as the conscience of the government by reviewing policies and laws and making recommendations thereof. Its most difficult task is to combat the indifference prevalent in the society at every level. -
Beretning 1977-1978 L\
Det norske Arbeiderparti BERETNING 1977-1978 L\ Utarbeidet av partikontoret Trykt i Aktietrykkeriet- Oslo Oslo 1979 Innhold INNLEDNING . .. .. .. .. .. .. 5 STATSSTØTTEN TIL DE POLITISKE PARTIENE .. ..... 49 LANDSMØTET 1977 . .. .. .. .. .. 7 Støtte til l.okalt politisk arbeid .. 50 SENTRALSTYRET . .. .. .. .. 9 FAGLIG/POLITISK UTVALG. 51 Sentralstyrets faste utvalg . .. 9 Utvalgets virksomhet . .51 . Sentralstyrets administrasjons- Valgkampen 1977 . .52 . utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. .. 13 Valgkampen 1979 . .52 . Fellesutvalg med LO . .. .. 14 Konferanser . .. .. .. .. .. 53 Sluttord . .. .. .. .. .. .. .. 53 LANDSSTYRET ....." " " " ". 15 STORTINGSVALGET 1977 . 54 LANDSSTYRETS MØTER ...... 17 Valgkampen ... ....... ........ .. 54 Valgresultatet (tabeH) . .. .. .. .. 56 Uttalelser . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 18 1. MAI . ............ .. .... ..... 58 FELLESMØTER . .. """"" " 24 NORDISK SAMARBEID . .. .. 60 SAMARBEIDSKOMITEEN MELLOM LO OG DNA .. .. .. 30 A-LOTTERIET - LOTTERISERVICE A/S . .. .. 67 PARTIETS REPRENSENTASJON I STYRER OG KOMITEER . .. 32 ARBEIDERBEVEGELSENS INTERNASJONALE STØTTE- KOMITE . ......... .. ......... 69 PARTIKONTORET ..... ... ..... 34 ARBEIDERPARTIETS ARSMØTER I FYLKES STORTINGSGRUPPE . .. .. .. 71 ...""" .. "." 36 PARTIENE .".. Gruppa og gruppestyret . .71 Sekretariatet . .72 . PARTIETS DISTRIKTS Tillitsmenn i Stortinget og SEKRETÆRER . .. .. .. .. .. .. .. 37 avdelingene . .. .. .. .. .. .. 72 Stortingsgruppas faglig/politiske ORGANISASJONSSAKER . .. 38 utvalg . .. .. .. .. .. .. .. .. .. 72 Statsbudsjettet -
Strukturert 159.Fm
Innst. S. nr. 159 (2006-2007) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument nr. 8:31 (2006-2007) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om repre- Forslagsstillerne ber derfor om at Stortinget anmoder sentantforslag fra stortingsrepresentantene Olemic Regjeringen om å fremme forslag om hvordan omleg- Thommessen og Trine Skei Grande om omlegging ging av lisensinnbetalingen kan skje slik at hensynet til av lisensinnbetaling til Norsk rikskringkasting lisensbetalerne ivaretas og forholdene rundt lisensinn- (NRK) betalingen klargjøres. Forslagsstillerne ber om at føl- gende premisser legges til grunn ved utarbeidelsen av forslaget: Til Stortinget – Lisensbetaler skal ikke bli påført økte omkostnin- ger eller få svekket sine rettigheter. SAMMENDRAG – Omleggingen må være i tråd med god regnskaps- skikk og i overensstemmelse med berørte lover og Som en følge av at kringkastingsavgiften ble pålagt forskrifter. merverdiavgift, ble Norsk rikskringkasting (NRK) av – Lisensavgiften skal være i tråd med det beløp og ha Stortinget i budsjettproposisjonen for 2005-2006 bedt gyldighet for den periode som til enhver tid fastset- om å sørge for at periodene for innbetalingene skulle tes av Stortinget. følge kalenderåret. Forslagsstillerne viser i denne forbindelse til oppføl- Forslagsstillerne forutsetter at Regjeringen i sin saks- gingen av dette i Budsjett-innst. S. nr. 2 (2006-2007). I fremstilling gir fyllestgjørende opplysninger om øko- den relevante merknaden i inneværende års budsjett- nomiske, administrative og formelle konsekvenser -
Obituaries: Halvdan Koht and Lars Ahnebrink
Obituaries: Halvdan Koht and Lars Ahnebrink Halvdan Koht died in 1965, at the and again as a scholar, and as Nor- age of ninetytwo. In his rich life, wegian Minister of Foreign AfTairs, covering many hields of activity natio- establishing wide contacts with Ame- nal and international, the United rican intellectual life. He spent the States was one of the main formative war years of exile 1941-45 in the powcrs. As a young graduate in thc States, and uscd thcm on writing, 1890s hc went to the University of among others, his book on The Ameri- Leipzig, and studied with two of the can S~iritin Europe, the first attempt pioneers of modern American research to outline the impact of America on in Germany, the historians Erich this side of the Atlantic. hlarcks and Karl Lamprecht. He spent Halvdan Koht did not only know the year 1908-09 in America, - one America: lie loved it. His sober judg- of thc first Scandinavians to go therc mcnt of the less attractive sidcs of for scholarly studies of American civi- American dcvelopmcnt was ncver able lization. Upon his return, as professor to shake his faith in the youthful of History at thc University of Oslo, vigor and powcr of resilience in Ame- he made US ltistory an obligatory rican society. By his death America part of the curriculum, at a time whcn lost one of its staunchest friends in such requirements wcrc far from usual Europe, and (the study of America in in Europe. And in tcaching and the Scandinavian North one of its scholarship lie inaugurated in Norway Founding Fathers. -
What Is Neo-Liberalism? Justifications of Deregulating Financial Markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note No 6 – 2015
Project note no 6-2015 Pekka Sulkunen What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland © SIFO 2015 Project Note no 6 – 2015 NATIONAL INSTITUTE FOR CONSUMER RESEARCH Sandakerveien 24 C, Building B P.O. Box 4682 Nydalen N-0405 Oslo www.sifo.no Due to copyright restrictions, this report is not to be copied from or distributed for any purpose without a special agreement with SIFO. Reports made available on the www.sifo.no site are for personal use only. Copyright infringement will lead to a claim for compensation. Prosjektrapport nr.6 - 2015 Tittel Antall sider Dato 48 27.10.2015 Title ISBN ISSN What is Neo-liberalism? Justifications of deregulating financial markets in Norway and Finland Forfatter(e) Prosjektnummer Faglig ansvarlig sign. Pekka Sulkunen 11201014 Oppdragsgiver Norges Forskningsråd Sammendrag Rapporten dokumenter at dereguleringen av den norske og finske økonomien først og fremst handlet om politikk og politiske prosesser, og i liten grad begrunnet i økonomisk teori. Heller ikke neoliberal filosofi slik vi kjenner den fra USA og Storbritannia spilte noen stor rolle i de to landene. Isteden handlet det om forestillingen om, og fremveksten av, en ny type velferdsstat med behov for en moralsk legitimering av autonomi. Summary The report documents that the deregulation of the Norwegian and Finnish economy primarily was about politics and political processes, and to a much lesser extent about justifications rooted in economic theory. Nor neoliberal philosophy as we know it from the US and Britain played a major role in the two countries. Instead, it was about the notion, and the emergence of, a new kind of welfare state in need of a moral legitimization of autonomy. -
“Norway Is a Peace Nation”
View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives “Norway is a Peace Nation” Discursive Preconditions for the Norwegian Peace Engagement Policy Øystein Haga Skånland M.A.Thesis, Peace and Conflict Studies Faculty of Social Science UNIVERSITY OF OSLO 20th June, 2008 ii Acknowledgements First and foremost, I would like to thank my supervisor Halvard Leira for his insightful feedback, suggestions, and encouraging comments. Without him keeping me on track and gently prodding me in the right direction, carrying out the analysis would undoubtedly have been an overwhelming task. I am also grateful to Iver B. Neumann, who has read through and given valuable comments on a draft in the finishing stages of the process. I would also like to thank Prof. Jeffrey T. Checkel for an excellent introduction to social constructivism in International Relations, Prof. Werner Christie Mathisen for his course on textual analysis, and Sunniva Engh for introducing me to Norwegian development aid history. You have all inspired me in the choice of perspective and object of study. Writing this thesis would not be possible without support and encouragement to overcome the many small and big challenges I have encountered. I am indebted to my fellow students, particularly Jonathan Amario and Ruben Røsler; my friends; and my parents. Last, but not least, Synnøve deserves my most heartfelt thanks for her patience and loving support. All the viewpoints presented, and all errors and inconsistencies, are solely my own responsibility. Øystein Haga Skånland Oslo, June 2008 iii Table of Content Acknowledgements .............................................................................................................. -
Revival and Society
REVIVAL AND SOCIETY An examination of the Haugian revival and its influence on Norwegian society in the 19th century. Magister Thesis in Sociology at the University of Oslo, 1978. By Alv Johan Magnus Grimerud 2312 Ottestad, Norway. Hans Nielsen Hauge, painted in 1800 Contents page Chapter 1: Introduction 3 Chapter 2: Hauge and his times 14 Chapter 3: Hauge and his message 23 Chapter 4: Hauge's work 36 Chapter 5: Revival in focus 67 Chapter 6: Social consequences of the revival 77 Chapter 7: The economic institution 83 Chapter 8: The political institution 95 Chapter 9: The religious institution 104 Chapter 10: Summing up 117 Literature 121 Foreword As I submit this thesis, it remains for me to give a special thank to my two supervisors, associate professor Sigurd Skirbekk and rector Otto Hauglin, for their personal involvement in my work. Our many talks and discussions have influenced this thesis. I also want to thank my fellow students for their constructive criticism during the writing periode. Rev. Einar Huglen has red the material on church history and given valuable corrections. A special thank goes to him. Elisabeth Engelsviken har accurately typed the whole manuscript, and Gro Bjerke has been of great help in drawing the figures. Thanks to both of you. Oslo, April 1, 1978. Alv J. Magnus PS: The painting above shows the only known original portrait of Hans Nielsen Hauge, probably made in Copenhagen in 1800. The English translation is done by Jenefer E. Hough, and the digital version by Steinar Thorvaldsen at Tromsø University College. A final part (Chapter 11-14) is only available in Norwegian, and is not included in this English version. -
Innst. S. Nr. 31 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunalkomiteen
Innst. S. nr. 31 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:117 (2002-2003) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra nasjonale konvensjoner på dette området, slik også stortingsrepresentant Jan Simonsen om at alle kommunal- og regionalministeren gir uttrykk for i ved- utlendinger som søker oppholdstillatelse i Norge, lagte brev av 29. september 2003 til Stortingets presi- må underskrive en erklæring om troskap til Norges dentskap. grunnlov og løfte om å følge norske lover Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Til Stortinget Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener forslaget om en "troskapser- klæring" ikke vil ha noen reell funksjon. En person SAMMENDRAG som befinner seg i Norge vil allerede være bundet av I dokumentet fremmes følgende forslag: norske lover. Andre enn norske borgere kan utvises etter gitte vilkår, dersom de begår et lovbrudd. Dette "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nød- gjelder uavhengig av om personen er klar over utvis- vendige lovendringer og/eller foreta nødvendige regel- ningsregelverket eller ikke. Dermed vil ikke en slik endringer, slik at det før en utlending kan få innvilget erklæring ha betydning for praktiseringen av utvis- oppholdstillatelse i Norge, kreves at vedkommende ningsbestemmelsene. Flertallet vil understreke at underskriver en erklæring om troskap til Norges grunn- Norge er forpliktet av både internasjonale konvensjo- lov og overholdelse av norske lover, og om at han er ner og norsk lov til å motta og behandle de asylsøkna- innforstått med at konsekvensene av å bryte norske der som fremmes her i landet. Det er umulig å avvise lover kan bli utvisning." en asylsøknad kun fordi søkeren ikke ønsker å under- tegne en "troskapserklæring". -
Forhandlinger I Stortinget Nr. 234 S 1999-2000 2000 3501 Møte Tirsdag
Forhandlinger i Stortinget nr. 234 2000 13. juni – Dagsorden 3501 Møte tirsdag den 13. juni kl. 12 9. Forslag fra stortingsrepresentant Jørn L. Stang på veg- ne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets President: Kirsti Kolle Grø ndahl møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 75): «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at avtaler Dagsorden (nr. 91): som inngås om overføring av domfelte til Norge ikke 1. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- skal omfatte domfelt som er statsborger i Norge når komiteen om handlingsplan mot barne- og ungdoms- vedkommende også er statsborger av et annet land.» kriminalitet 10.Forslag fra stortingsrepresentant Kari Økland på veg- (Innst. S. nr. 215 (1999-2000), jf. St.meld. nr. 17 ne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets (1999-2000)) møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 70): 2. Innstilling frå familie-, kultur- og administrasjonsko- «Stortinget ber Regjeringen evaluere tomtefestelo- miteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS- ven § 15 og dens praktiske virkning etter 2 år fra ikraft- komiteen nr. 39/2000 om endring av protokoll 31 til tredelse. Resultatet av evalueringen legges fram for EØS-avtala om EFTA/EØS-statane si deltaking i fel- Stortinget som egen sak.» lesskapshandlingsprogrammet om førebyggjande til- 11.Forslag fra stortingsrepresentant Tor Nymo på vegne tak for å kjempe mot vald mot barn, ungdom og kvin- av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte ner (Daphne-programmet) (2000-2003) 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 70): (Innst. S. nr. 227 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 71 (1999- «Stortinget ber Regjeringen gi overgangsregler om 2000)) gradvis forhøyelse av festeavgiften over en periode på 3. -
Årsmelding 2013
ÅRSMELDING 2013 1 ÅRSMELDING 2013 ÅRSMELDING ÅRSMELDING ÅRSMELDING ÅRSMELDING Reisen til Brann på Vedtak i regjerin- julestjernen Hovedscenen. Det gen om at Kultur- begynner å brenne departementet Sommerteater på spilles for første 2012 Kirsten Flagstad Amerikansk kritiker- Nationaltheatret. gang. Forfatteren under forestillingen skal gjennomføre debuterer på ros i Washington. For første gang får er Sverre Brandt, Isfuglen. På scenen en KS1-utredning Nationaltheatret i Liv Ullmann regis- Nationaltheatrets publikum tilbud om teatrets økono- sto bla Wenche Foss (kvalitetssikring av rollen som Amfiscenen åpnes og Per Aabel, og konseptvalget) ved serer ved National- Hedda Gabler å se teater tidlig i misjef. Aase Bye Teatret skaffer seg Hanne Tømta tjenestepiken Nuri i med forestillin- salen var fullsatt. Stein Winge åpner Nationaltheatret i theatret for første spiller for et be- august, og Sørgeforestilling spilte den første igjen et fast orkes- ansettes som operaen Lavland av gen Beretning 9. oktober 1980 Alle kom heldigvis den første Ibsen- forbindelse med gang, og setter geistret amerikansk Forvandlingen av 1946 i forbindelse med Eugène D`Albert. Sonja. ter med 24 musike- 2008 andre kvinnelige opp Onkel Vanja 1990 festivalen. publikum under Franz Kafka trekker for et akademi av velberget ut, men rehabilitering og 8. august 2013 Henrik Ibsens død. re. Oslo kommune teatersjef i 2008. av Anton Tsjekhov 23. desember 1924 23. festivalen Nordic 4. juni offentliggjor- fulle hus i sommer- ga 125.000 kroner i Franz Kafka, en bygningen fikk modernisering av Ellen Horn var med et stjerne- Cool i Washington. de et enstemmig varmen. monolog med Arne omfattende skader. teatret i et femtiårs- 26. februar 2013 Bjørn Bjørnson, støtte mot at orkes- første kvinne ut i Bang-Hansen. -
Strukturert 102.Fm
Innst. S. nr. 102 (2007-2008) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Dokument nr. 8:107 (2005-2006) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om for- Forslagsstillerne ønsker at meldingen tar for seg flere slag fra stortingsrepresentantene Karin S. Wold- forhold, herunder blant annet seth, Olemic Thommessen, May-Helen Molvær Grimstad og Trine Skei Grande om å bedre vilkå- – tilgang til frie midler rene og rammebetingelsene for frivillig sektor – gjennomgang av inntektsmulighetene – regelverket rundt merverdiavgift – beløpsgrensene for arbeidsgiveravgiftsfritak for Til Stortinget lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig insti- tusjon eller organisasjon – skattefritak på gaver til frivillige formål SAMMENDRAG – rapporterings- og registreringsplikter – tildelingsvilkår og tildelingsprosedyrer ved tilde- Forslagsstillerne viser til at de frivillige organisasjo- ling av offentlige midler med fokus på forholdet nene utgjør en viktig del av samfunnet vårt. Tall fra mellom driftsstøtte og prosjektbaserte støtteord- 2002 viste at frivillig arbeid sto for 115 000 årsverk. ninger Det var sysselsatt 66 000 årsverk i sektoren, og den – krav om særskilt kompetanse for å kunne tilby/ hadde en omsetning nær 40 mrd. kroner, eller 3,7 pst. utføre oppdrag, drive vedlikehold, servering osv. av bruttonasjonalproduktet (BNP). – krav til lokaliteters standard Det vises videre til at flere av våre offentlige vel- – hvordan organisasjonenes mulighet for å markeds- ferdsordninger har sin opprinnelse i det frivillige arbei- føre seg og nå ut til potensielle givere kan bedres det. Forslagsstillerne ønsker seg en samfunnsutvikling – trygdemottakeres mulighet til ulønnet deltakelse i som innebærer at det tas vare på og videreutvikler det organisasjonslivet arbeidet som gjennom generasjoner er båret frem av – mulighetene for å gjøre deltakelse i frivillig arbeid idealisme.