Masteroppgave-Hauge.Pdf (1.991Mb)

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Masteroppgave-Hauge.Pdf (1.991Mb) Avvik og identitet Ei analyse av diskursar kring den kriminelle innan fengselsinstitusjon, politikk og media Malin S. Hauge Hovudfagsoppgåve i administrasjon- og organisasjonsvitskap Universitetet i Bergen våren 2002 I Forord Det er mange som har vore med på denne turen frå ikkje heilt å vite kvar vegen skulle bringe meg hen, til no straks å vere framme ved endestoppet – og som definitivt skal takkast for det: Oppgåva har tatt form gjennom nokre ned- men flest oppturar. At prosessen for meg har vore så givande og ikkje minst motiverande vil eg først og fremst takke mine to rettleiarar Thorvald Sirnes og Jill M. Loga for. Tusen takk for imponerande fagleg innsikt samtidig med optimisme og engasjement i forhold til prosjektet mitt! Dette har gitt meg ein "driv" og ei stadig lyst til å lære, som har gjort hovudfagsprosessen både kunnskapsrik og spennande. Ikkje minst har kombinasjonen av solid erfaring og konkret og detaljert rettleiing gjort at de har utfylt kvarandre på ein for meg privilegert måte. Takk også til alle som i ei eller anna form har vore bidragsytarar til oppgåva, særleg de som har stilt opp til intervju. Det har vore godt å hatt plass på lille PC-stue; takk til alle der for å ha gjort dagane trivelege og sosiale, og for glimrande avkopling i "kake-kroken". Særleg skal Liv-Inga og Kristin takkast for både humør og oppmuntring frå sidelinja, som utvilsamt har gjort det lettare å takle innspurten. Ei spesiell takk til Solveig, blant anna for å ha lært meg å sette ting i perspektiv (som ikkje handlar om faglege perspektiv…), og til Siri for ei særeigen forståing for oppgåva si tilbliving. Familie både heime og her i Bergen har heile tida gjort det mulig for meg å hugse på at det er fleire ting enn studiar som har vore viktige. Gamle og nye medarbeidarar på Den Stundesløse har også gjort studietida til noko meir, gjennom at eg har fått være del av eit unikt arbeidsmiljø. For oppmuntring og oppretthalding av kaféliv og anna sosialt utanom studiane skal særleg Magnhild, Hanne Grete og Veronica rettast ei stor takk. Og elles medstudentar og andre som utan å ha blitt nemnt her, likevel har betydd masse for meg heile vegen. Likevel kan eg ikkje få uttrykt nok den takka - men mest av alt beundringa - som går til deg Anders. Du har alltid tru på meg, og har vist ei imponerande tålmodigheit i innspurten. Men no er eg straks ved denne turens endestopp – og der er jo du for å hente meg! Malin S. Hauge Bergen, 22.mai 2002 II 1.0 Tema og problemstilling .................................................................................................... 1 1.1 Innleiing........................................................................................................................... 1 1.2 Studien si tilnærming..................................................................................................... 2 1.3 Empirisk datagrunnlag.................................................................................................. 5 1.3.1 Fengselsinstitusjon .................................................................................................... 6 1.3.2 Den politiske arena.................................................................................................... 7 1.3.3 Media......................................................................................................................... 8 1.4 Forholdet mellom teori og empiri............................................................................... 10 1.5 Struktur og innhald for studien .................................................................................. 12 2.0 Teoretisk rammeverk....................................................................................................... 14 2.1 Innleiing......................................................................................................................... 14 2.2 Normalisering og disiplinering. Michel Foucault...................................................... 15 2.2.1 Grunnlagsteoretisk plassering av Foucault ............................................................. 16 2.2.2 Diskursomgrepet, diskursanalyse og ”diskursteori” ............................................... 18 2.2.3 Foucault om makt, kunnskap og sanning................................................................ 20 2.2.4 Arkeologi og genealogi ........................................................................................... 23 2.2.5 Den gale og den kriminelle – om menneskets ”natur”............................................ 24 2.2.5.1 Frå innesperring til asyl.................................................................................... 25 2.2.5.2 Disiplin og straff............................................................................................... 26 2.3 Ulrich Beck og risikosamfunnet.................................................................................. 31 2.3.1 Refleksiv modernisering ......................................................................................... 32 2.3.2 Tillitsomgrepet ........................................................................................................ 32 2.3.3 Politikk og subpolitikk ............................................................................................ 33 2.4 Oppsummering og avsluttande vurdering av teoriane sitt bidrag til analysen...... 34 3.0 Den kriminelle i ein historisk og kulturell kontekst...................................................... 36 3.1 Innleiing......................................................................................................................... 36 3.2 Historisk og moderne identitet.................................................................................... 37 3.2.1 Kriminalitetens natur og kultur ............................................................................... 37 3.3 Del I: Strategiar overfor den kriminelle i tidsrommet 1650-1870 ........................... 39 3.3.1 Staten sitt valdsmonopol ......................................................................................... 39 3.3.2 Innesperringshusa på 1600-talet.............................................................................. 40 3.3.2.1 Moglege årsaker til innesperringa .................................................................... 41 3.3.3 1700-talet og tukthusa ............................................................................................. 42 3.3.4 Opplysningstid og klassisisme ................................................................................ 43 3.3.4.1 Reformvilje....................................................................................................... 44 3.3.5 Klassisismen – handlinga er i fokus........................................................................ 45 3.4 Del II: Individuell behandling – ein ny strategi......................................................... 46 3.4.1 Frå handling til person............................................................................................. 46 3.4.2 Legevitskapen si betydning i denne perioden ......................................................... 47 3.4.3 Den humane og effektive straff............................................................................... 48 3.4.4 Behandlingstanken vik for allmennprevensjon....................................................... 49 3.4.5 Behandlingsoptimisme - igjen?............................................................................... 51 3.5 Oppsummerande vurderingar .................................................................................... 52 4.0 Fengselsinstitusjonen og den kriminelle......................................................................... 55 4.1 Innleiing......................................................................................................................... 55 4.2 Kriminalomsorga ......................................................................................................... 56 III 4.2.1 Fengselsvesen.......................................................................................................... 57 4.2.2 Organisatorisk struktur............................................................................................ 58 4.3 Ny Start ......................................................................................................................... 61 4.3.1 Kognitiv psykologi.................................................................................................. 62 4.3.2 Vegen frå Canada til Noreg..................................................................................... 65 4.3.2.1 Teoretisk grunnlag for programmet ................................................................. 68 4.4 Behandlingstanken og Ny Start .................................................................................. 69 4.4.1 Mediemerksemd...................................................................................................... 70 4.5 Kommersialisering ....................................................................................................... 71 4.6 Tilbakefallsproblematikken ........................................................................................ 73 4.7 Ressursar....................................................................................................................... 75 4.7.1 Økonomiske ressursar ............................................................................................. 75 4.7.2 Individuelle ressursar – kunnskap og kompetanse.................................................
Recommended publications
  • Multikulturell Rugekasse
    Multikulturell Rugekasse Fremskrittspartiets argumentasjon om innvandring før valg 1987-2001 Universitetet i Bergen • Institutt for informasjons- og medievitenskap MEVI350 • Masteroppgave medievitenskap • Oskar Hjartåker Vår 2017 1 Tittel: Hentet fra et sitat av Jan Christensen (FrP) som omtalte bydelen sin som en «multikulturell rugekasse» (Ringheim, 2016: 155). Bilde: 21st Century Schizoid Man, lagd av undertegnede. Navnet er hentet fra sangtittelen til en låt av King Crimson. 2 Sammendrag Avhandlingen tar utgangspunkt avistekster fra Aftenposten, Verdens Gang og Stavanger Aftenblad, samt bøker om Fremskrittspartiets historie for å se på sammenhengen mellom Fremskrittspartiets indre konflikter og partiets argumentasjon om innvandring før valg mellom 1987-2001. Den historiske gjennomgangen viser sammenheng mellom konflikter og partiets argumentasjon om innvandring i avisene. Særskilt to konflikter skiller seg ut. Første konflikt ender med Dolkesjø-oppgjøret i 1994, hvor den liberalistiske medlemsmassen i partiet ble sterkt redusert. Den andre går fra Godlia-møtet frem til perioden rundt millenniumskiftet, hvor de upopulære innvandringskritikerne ble kastet ut eller fikk en redusert rolle i partiet. Argumentene til Fremskrittspartiet viser også at partiets representanter ikke utelukkende bruker retorisk argumentasjon om hva som bør gjøres, men også adresserer nåværende verdier, samt hva som har vært. Dette er ikke uvanlig i seg selv, analysen viser der i mot at dette skjer ofte. Samtidig knytter argumentasjonen til Fremskrittspartiet seg til en streng forståelse av statsborgerskap, noe som blir tydeliggjort i argumentasjonen. Fremskrittspartiet bruker tidvis bevisst strategi om stillhet i innvandringsdebatten, for eksempel under innvandringsdebatten i 1991. Implikasjonene for debatten er blant annet underinformering av innvandringsteamet. Her vises det til et eksempel i klartekst som viser svarunnvikelse av spørsmål fra partiet i perioden.
    [Show full text]
  • 2004 464 Møte Torsdag Den 27. Mai Kl. 11.20 President: B E R I T B R Ø
    464 27. mai – Endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven 2004 Møte torsdag den 27. mai kl. 11.20 Siri A. Meling (H) [11:18:56] (ordfører for saken): Regjeringen og et bredt flertall av partiene på Stortin- President: B e r i t B r ø r b y get har ved flere anledninger understreket betydningen av å stimulere til økt satsing på mikro-, mini- og små- Dagsorden (nr. 32): kraftverk, og det er flere grunner til dette. 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om Den ene årsaken er selvfølgelig det faktum at økt endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv kraftproduksjon bidrar til en styrket kraftbalanse. Selv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv. og om det ved denne type kraftverk er snakk om produksjon lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregulerin- av små kraftmengder for hvert enkelt kraftverk, er det al- ger likevel slik at disse samlet sett utgjør viktige bidrag til en (Innst. O. nr. 75 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 54 (2003- styrket kraftbalanse – det er ikke mange dagene siden vi 2004)) diskuterte St.meld. nr. 18, Om forsyningssikkerheten for 2. Referat strøm mv., hvor nettopp mål om økt produksjon ble un- derstreket. I Regjeringens tipunktsliste til tiltak for en bed- ret forsyningssikkerhet var nettopp en styrking av utbyg- Valg av settepresident ging av mini-, mikro- og småkraftverk et av tiltakene, Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en som også et bredt politisk flertall i Stortinget stilte seg settepresident for Odelstingets møter i dag og i morgen. bak.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 31 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Fra Kommunalkomiteen
    Innst. S. nr. 31 (2003-2004) Innstilling til Stortinget fra kommunalkomiteen Dokument nr. 8:117 (2002-2003) Innstilling fra kommunalkomiteen om forslag fra nasjonale konvensjoner på dette området, slik også stortingsrepresentant Jan Simonsen om at alle kommunal- og regionalministeren gir uttrykk for i ved- utlendinger som søker oppholdstillatelse i Norge, lagte brev av 29. september 2003 til Stortingets presi- må underskrive en erklæring om troskap til Norges dentskap. grunnlov og løfte om å følge norske lover Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Til Stortinget Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener forslaget om en "troskapser- klæring" ikke vil ha noen reell funksjon. En person SAMMENDRAG som befinner seg i Norge vil allerede være bundet av I dokumentet fremmes følgende forslag: norske lover. Andre enn norske borgere kan utvises etter gitte vilkår, dersom de begår et lovbrudd. Dette "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nød- gjelder uavhengig av om personen er klar over utvis- vendige lovendringer og/eller foreta nødvendige regel- ningsregelverket eller ikke. Dermed vil ikke en slik endringer, slik at det før en utlending kan få innvilget erklæring ha betydning for praktiseringen av utvis- oppholdstillatelse i Norge, kreves at vedkommende ningsbestemmelsene. Flertallet vil understreke at underskriver en erklæring om troskap til Norges grunn- Norge er forpliktet av både internasjonale konvensjo- lov og overholdelse av norske lover, og om at han er ner og norsk lov til å motta og behandle de asylsøkna- innforstått med at konsekvensene av å bryte norske der som fremmes her i landet. Det er umulig å avvise lover kan bli utvisning." en asylsøknad kun fordi søkeren ikke ønsker å under- tegne en "troskapserklæring".
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 209 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 209 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 16 (2004-2005) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions parlamentariske forsamling Til Stortinget SAMMENDRAG Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions parlamentariske forsamling for valgperioden 2001-2005 er følgende: Medlemmer Personlige varamedlemmer Finn Kristian Marthinsen (KrF), leder Eli Sollied Øveraas (Sp) Per Ove Width (FrP), nestleder Morten Høglund (FrP) Åge Konradsen (H) Beate Heieren Hundhammer (H) Marit Nybakk (A) Asmund Kristoffersen (A) Rolf Reikvam (SV) Sigrun Eng (A) Komitévervene var fordelt som følger i 2004: Komité Medlem Medlem Politisk komité Finn Kristian Marthinsen Per Ove Width Forsvarskomiteen Marit Nybakk Teknologikomiteen Åge Konradsen PR-komiteen Rolf Reikvam Budsjett-komiteen Marit Nybakk Presidentkomiteen Finn Kristian Marthinsen Den faste komité Finn Kristian Marthinsen Per Ove Width Marit Nybakk Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamenta- og observatørlandene (Danmark, Finland, Irland, Sve- rikerforsamling ble opprettet i 1954 og består av 115 rige og Østerrike). Forsamlingen utarbeider rapporter faste representanter fra de ti medlemslandene (Belgia, og vedtar anbefalinger og uttalelser om forsvars- og Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Luxembourg, Ned- sikkerhetspolitiske spørsmål som oversendes Rådet erland, Portugal, Spania og Storbritannia). I tillegg (regjeringssiden). Forsamlingen møtes til sesjoner to møter representanter for de seks assosierte medlemmer ganger årlig i Paris. (Island, Norge, Polen, Den tsjekkiske republikk, Tyrkia Som assosierte medlemmer deltar de fem norske og Ungarn), de assosierte partnerlandene (Bulgaria, representantene fullt ut under de to årlige sesjonene og Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia, Slovenia) i komitémøtene, men har ikke stemmerett i plenum. De 2 Innst. S. nr. 209 – 2004-2005 fem faste medlemmene av delegasjonen var også med KOMITEENS MERKNADER på ulike komitémøter i løpet av året.
    [Show full text]
  • Forhandlinger I Stortinget Nr. 234 S 1999-2000 2000 3501 Møte Tirsdag
    Forhandlinger i Stortinget nr. 234 2000 13. juni – Dagsorden 3501 Møte tirsdag den 13. juni kl. 12 9. Forslag fra stortingsrepresentant Jørn L. Stang på veg- ne av Fremskrittspartiet oversendt fra Odelstingets President: Kirsti Kolle Grø ndahl møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 75): «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at avtaler Dagsorden (nr. 91): som inngås om overføring av domfelte til Norge ikke 1. Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjons- skal omfatte domfelt som er statsborger i Norge når komiteen om handlingsplan mot barne- og ungdoms- vedkommende også er statsborger av et annet land.» kriminalitet 10.Forslag fra stortingsrepresentant Kari Økland på veg- (Innst. S. nr. 215 (1999-2000), jf. St.meld. nr. 17 ne av Kristelig Folkeparti oversendt fra Odelstingets (1999-2000)) møte 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 70): 2. Innstilling frå familie-, kultur- og administrasjonsko- «Stortinget ber Regjeringen evaluere tomtefestelo- miteen om samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS- ven § 15 og dens praktiske virkning etter 2 år fra ikraft- komiteen nr. 39/2000 om endring av protokoll 31 til tredelse. Resultatet av evalueringen legges fram for EØS-avtala om EFTA/EØS-statane si deltaking i fel- Stortinget som egen sak.» lesskapshandlingsprogrammet om førebyggjande til- 11.Forslag fra stortingsrepresentant Tor Nymo på vegne tak for å kjempe mot vald mot barn, ungdom og kvin- av Senterpartiet oversendt fra Odelstingets møte ner (Daphne-programmet) (2000-2003) 6. juni 2000 (Jf. Innst. O. nr. 70): (Innst. S. nr. 227 (1999-2000), jf. St.prp. nr. 71 (1999- «Stortinget ber Regjeringen gi overgangsregler om 2000)) gradvis forhøyelse av festeavgiften over en periode på 3.
    [Show full text]
  • Kari Lise Holmberg D Agsorden
    2005 4. mars – Dagsorden 1719 Møte fredag den 4. mars kl. 10 monsen oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): President: K a r i L i s e Ho l m b e r g «Stortinget ber Regjeringen på egnet måte komme tilbake med vurdering av bruk av skikkethetsvurde- Dagsorden (nr. 54): ring innenfor høyere utdanning.» 1. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om 9. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig bruk av 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): reinbeiteressursene i Finnmark «Stortinget ber Regjeringen, etter at lovforslag på (Innst. S. nr. 111 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:12 grunnlag av Arbeidslivslovutvalgets utredning (NOU (2003-2004)) 2004:5) er stortingsbehandlet, legge fram sak med 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen vurdering av behovet for egne bestemmelser i lov om vedrørende Riksrevisjonens undersøkelse av virk- universiteter og høyskoler om bruk av åremål og mid- somhetsstyringen ved universitetene lertidige ansettelser.» (Innst. S. nr. 119 (2004-2005), jf. Dokument nr. 3:3 10. Forslag oversendt fra Odelstingets møte 28. februar (2004-2005)) 2005 (jf. Innst. O. nr. 48): 3. Forslag fra stortingsrepresentant Rolf Reikvam på «Stortinget ber Regjeringen fremme sak på egnet vegne av Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet måte om omfanget av etter- og videreutdanningstil- oversendt fra Odelstingets møte 28. februar 2005 (jf. bud som gis ved universiteter og høyskoler, om kost- Innst. O. nr. 48): nader knyttet til tilbudene, hvordan disse finansieres, «Stortinget ber Regjeringen forberede forskrift til samt hva som er kostnadsfrie tilbud sett i forhold til universitets- og høyskoleloven som trekker grensene tilbud der det tas egenbetaling.» mellom tilbud som skal være gratis, og etterutdan- 11.
    [Show full text]
  • Strukturert 36.Fm
    Innst. S. nr. 36 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra stortingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa Dokument nr. 8:109 (2001-2002) Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor- direkte fra det offentlige, men også fra samfunnet for tingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa om øvrig mot disse barna, blir rettet opp. oppnevnelse av en kommisjon for videre forberedel- ser av et nasjonalt krigsbarnoppgjør KOMITEENS MERKNADER Komiteen, medlemmene fra Arbeider- partiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen Til Stortinget Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lede- ren Trond Helleland, Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskritts- SAMMENDRAG partiet, Jan Arild Ellingsen og André Stortingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa har Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, den 10. april 2002 fremsatt følgende forslag: Einar Holstad og Finn Kristian Marthin- sen og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga "Stortinget ber Regjeringen oppnemne ein kommi- Marte Thorkildsen, er kjent med at mange barn sjon som skal vurdere eit særskilt krigsbarnoppgjer. som ble født under eller like etter den andre verdens- Kommisjonen skal vurdere grunnlaget for ei oppreis- krig med norsk mor og tysk far (krigsbarn) hadde en ning mot desse barna og tilrå kva form eit slikt oppgjer meget vanskelig oppvekst. Erkjennelsen av at mange skal ha." krigsbarn har lidd urett, var bakgrunnen for at statsmi- nister Kjell Magne Bondevik i sin nyttårstale 1. januar I begrunnelsen for forslaget vises det til at krigsbar- 2000 beklaget den behandling mange krigsbarn har nas situasjon i Norge i etterkrigstida er et dystert kapit- vært utsatt for i etterkrigstiden. Komiteen viser til at tel i vår nære fortid. Mange tusen barn født med tysk mange krigsbarn uforskyldt har blitt utsatt for ord og far og norsk mor er blitt utsatt for en kollektiv urett som handlinger som har preget oppveksten negativt.
    [Show full text]
  • 0823 Bok.Indb
    Markedets eneste DNV-sertifi serte )3LPNQFUBOTFOTBNMFUJFUUIVT testportefølje for seleksjon og utvikling: ¼3FLSVUUFSJOH¼6UWJLMJOHTUKFOFTUFS Shapes personlighetstest og ¼%/7451HPELKFOUUFTUQPSUFGMKF 12 evne- og ferdighetstester XXXBTTFTTJPOP MEASURETOWIN WWWCUT ENO A-AVIS FOTO: MAREN ANNE TERJESEN MAREN FOTO: 13. JUNI 2008 NR. 23 – 21. ÅRGANG – LØSSALG KR 25 Business i India: Per Arnstein Aamot, VÆR GODT Kristiansand Dyrepark: FORBEREDT FRA SOMMERJOBB TIL SJEF SIDE 38 SIDE 26 FOTO:FOTO IMD FOTO: DAG HÅKON HELLEVIK Per Morten Hoff: Kjemper for grønn it SIDE 36 Handelshøyskolen IMD i Sveits er blant de som bruker det norske samarbeidsverktøyet. FOTO: BJØRN SIGURDSØN/SCANPIX Jørgen Kosmo: Eksporterer verktøy Fremst blant likemenn SIDE 4 for bedre samarbeid MER ENN JOBBEN Et norsk psykologmiljø har lyktes med å eksportere et «mangfoldverktøy» «Det er fl aut å være norsk. Det er fl aut å som får folk til å snakke om hvem de er og hvorfor de jobber som de gjør. være medlem av denne Nå står også den berømte handelshøyskolen IMD i Sveits på kundelisten. SIDE 16–18 rikmannsklubben.» SIDE 34 LEDERVERKTØY: SKAP EN LÆRINGSKULTUR I BEDRIFTEN SIDE 28 På jakt etter de beste utenlandskontaktene? Bli med i verdens største bedriftsnettverk! Oslo Handelskammer, en medlemsorganisasjon med nettverk til over 12.000 Handelskamre verden over er der for å hjelpe deg og din bedrift. Som medlem vil du nyte godt av både vårt nettverk og rabatter på våre tjenester: ATA-Carnet, INN-International Network of Norway, markedsundersøkelser og partnersøk med mer. For fl ere fordeler se vår web-side www.chamber.no. Meld deg inn før 31.08 på www.chamber.no og oppgi koden UL06 og du er med i utlodding av et eksklusivt jubileumsfat.
    [Show full text]
  • 2061 2005 Møte Torsdag Den 14. April Kl. 10 President
    2005 14. april – Forslag fra repr. Simonsen om å tillate salg av vin og sterkøl 2061 i butikker i hele åpningstiden Møte torsdag den 14. april kl. 10 Presidenten: Etter ønske fra sosialkomiteen vil presi- denten foreslå at taletiden blir begrenset til 10 minutter til President: E i r i n F a l d e t Kristelig Folkeparti og 5 minutter til hver av de øvrige gruppene. Dagsorden (nr. 68): Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning 1. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stor- til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av tingsrepresentant Jan Simonsen om å tillate salg av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. vin og sterkøl i butikker i hele åpningstiden Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne (Innst. S. nr. 155 (2004-2005), jf. Dokument nr. 8:44 seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid (2004-2005)) på inntil 3 minutter. 2. Debatt om helse- og omsorgsministerens redegjørel- – Det anses vedtatt. se om situasjonen innen det psykiske helsevernet (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 11. april 2005) Harald T. Nesvik (FrP) [10:03:18] (ordfører for sa- 3. Interpellasjon fra representanten Bjarne Håkon ken): Bakgrunnen for debatten som vi har i dag, er et Do- Hanssen til helse- og omsorgsministeren: kument nr. 8-forslag innlevert av representanten Jan Si- «HVPU-reformen var en reform som skulle sikre monsen om å tillate salg av vin og sterkøl i butikker i hele et anstendig liv til mennesker med psykisk utvi- åpningstiden. klingshemming. Psykisk utviklingshemmede er helt Nå har det seg slik at Fremskrittspartiet i komiteen er avhengig av at fellesskapet stiller opp.
    [Show full text]
  • 1999 202 Møte Torsdag Den 18. Februar Kl. 14.00 President: G Unnar
    202 18. feb. – Midlertidig lov om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiv og registre (innsynsloven) 1999 Møte torsdag den 18. februar kl. 14.00 Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter President: G u n n a r S k a u g innlegg av hovedtalerne for hver partigruppe og etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen. Dagsorden (nr. 15) Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på 1. Innstilling fra justiskomiteen om midlertidig lov om talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og re- inntil 3 minutter. gistre (innsynsloven) – Det anses vedtatt. (Innst. O. nr. 30 (1998-99), jf. Ot.prp. nr. 6 (1998-99)) 2. Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortings- Jan Simonsen (Frp) (ordfører for saken): Regjerin- representantene Torbjørn Andersen, Øystein Hed- gen foreslår i denne proposisjonen at det skal gis adgang strøm og Lodve Solholm om lov om endring i lov av til begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og re- 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltnings- gistre. Lovforslaget slår fast at alle norske borgere eller saker (forvaltningsloven). (Endring av § 6 slik at personer hjemmehørende i Norge har rett til innsyn i offentlige tjenestemenn som har ledende posisjoner i hel- opplysninger om vedkommende som er registrert i over- eide offentlige selskap som er part i saken, blir inhabil våkingspolitiets arkiver og registre. For opplysninger på lik linje med representanter for private selskaper.) som er registrert etter ikrafttredelsen av den nye overvåk- (Innst. O. nr. 34 (1998-99), jf.
    [Show full text]
  • FORMAL COMPLAINT VS the KINGDOM of NORWAY 1 by Wilh
    United Nations petition — incomplete report Date: April ……. , 2009 Plaintiff: Surname: Winther First names: Wilhelm Werner Gender: Male Birthplace/-date: NO-Ålesund — May 17, 1963 Nationality: Norwegian Present address: Åsen 4, NO-6270 Brattvåg, Norway Contact information: Norwegian authorities should send their communications/representatives etc to my counsellor in NO-Ålesund, Mr Johs. A ASPEHAUG (P.O Box 837, 6001 Ålesund [PRV: Kipervikg. 5 — ―Grimmergården‖ — Ålesund]). Due to persistent, dangerous and totally illegal harassment and interference from Norwegian authorities, representatives from foreign governments, human rights organizations and tribunals etc should apply couriers satisfyingly identifying themselves as authentic messengers — no letters should be forwarded through, e.g, the official postal services of Norway (i.e ―Posten Norge BA‖) or DHL, and no confidential information should be transferred by telecommunication or direct consultation with aforesaid counsellor (Mr Aspehaug is trustworthy enough, but his office etc ‘ve been unlawfully surveilled by Norwegian author- ities for years). Norwegian authorities are much likely to v.g; obstruct phone calls, steal telefac- similes/letters, erase e-mails and to bug/surveil/eavesdrop clothes, luggage, PCs, calculators, cellular phones, hotel rooms, restaurants, shops, public health facili- ties, libraries, closed sessions, cars/taxicabs, parks and — pet animals etc. 1 FORMAL COMPLAINT VS THE KINGDOM OF NORWAY 1 by Wilh. Werner WINTHER, Norway United Nations petition — incomplete
    [Show full text]
  • Stortingstidende
    2003 1 Stortingstidende inneholdende 148. Stortings forhandlinger 2003–2004 Forhandlinger i Stortinget STORTINGETS SAMMENTREDEN vedtatt av Stortinget 6. og 28. mai og 16. juni 2003, blir gjort gjeldende. – Det anses vedtatt. År 2003 onsdag den 1. oktober kl. 13 trådte Norges Det foreligger en rekke permisjonssøknader: 148. Storting sammen i stortingsbygningen i Oslo. – fra Høyres stortingsgruppe om fødselspermisjon for Første representant for Aust-Agder fylke, Jan Olav representanten Julie Christiansen i tiden fra og med Olsen, tok ordet og uttalte: 1. oktober til og med 19. april 2004 Jeg vil anmode det forrige stortings president, Jørgen – fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om fødselspermi- Kosmo, om midlertidig å lede Stortingets forhandlinger. sjon for representanten Gunn Karin Gjul fra og med 1. oktober og ut Stortingets høstsesjon Jørgen Kosmo (A) (fra salen): Hvis ingen har noe å – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- innvende, vil jeg etterkomme anmodningen. misjon for representanten May-Helen Molvær Grim- stad fra og med 1. oktober og inntil videre J ø r g e n K o s m o inntok så presidentplassen. – fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe om sykeper- misjon for representanten Finn Kristian Marthinsen Presidenten: Fungerende president vil anmode sekre- fra og med 1. oktober og inntil videre tæren for det forrige Storting, Signe Øye, om midlertidig – fra representantene John I. Alvheim, Berit Brørby, Øy- å fungere som sekretær. stein Djupedal, Heidi Larssen, Reidar Sandal og Ivar Østberg om permisjon i tiden fra og med 1. oktober til Det ble deretter foretatt navneopprop. og med 17. oktober – alle for å delta i De forente na- Følgende representanter var fraværende: André sjoners 58.
    [Show full text]