Innst. S. nr. 36 (2002-2003) Innstilling til Stortinget fra stortingsrepresentant

Dokument nr. 8:109 (2001-2002)

Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor- direkte fra det offentlige, men også fra samfunnet for tingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa om øvrig mot disse barna, blir rettet opp. oppnevnelse av en kommisjon for videre forberedel- ser av et nasjonalt krigsbarnoppgjør KOMITEENS MERKNADER Komiteen, medlemmene fra Arbeider- partiet, , Anne Helen Til Stortinget Rui og , fra Høyre, lede- ren , Carsten Dybevig og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskritts- SAMMENDRAG partiet, og André Stortingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa har Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, den 10. april 2002 fremsatt følgende forslag: og Finn Kristian Marthin- sen og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga "Stortinget ber Regjeringen oppnemne ein kommi- Marte Thorkildsen, er kjent med at mange barn sjon som skal vurdere eit særskilt krigsbarnoppgjer. som ble født under eller like etter den andre verdens- Kommisjonen skal vurdere grunnlaget for ei oppreis- krig med norsk mor og tysk far (krigsbarn) hadde en ning mot desse barna og tilrå kva form eit slikt oppgjer meget vanskelig oppvekst. Erkjennelsen av at mange skal ha." krigsbarn har lidd urett, var bakgrunnen for at statsmi- nister Kjell Magne Bondevik i sin nyttårstale 1. januar I begrunnelsen for forslaget vises det til at krigsbar- 2000 beklaget den behandling mange krigsbarn har nas situasjon i Norge i etterkrigstida er et dystert kapit- vært utsatt for i etterkrigstiden. Komiteen viser til at tel i vår nære fortid. Mange tusen barn født med tysk mange krigsbarn uforskyldt har blitt utsatt for ord og far og norsk mor er blitt utsatt for en kollektiv urett som handlinger som har preget oppveksten negativt. Også samfunnet må rette opp. Det er snart 60 år siden 2. ver- komiteen beklager dette og tar sterkt avstand fra den denskrig tok slutt. Forslagsstilleren mener at det såle- urett som er begått mot krigsbarn. des er på høy tid at denne saken kommer til sin ende. Komiteen viser til at Regjeringen høsten 1998 ga Forslagsstilleren understreker at det tidligere har Norges Forskningsråd i oppdrag å utarbeide en kunn- kommet frem at slett ikke alle krigsbarna er interes- skapsstatus om krigsbarnas situasjon. Dette skjedde serte i at det blir "rippa opp" i denne delen av krigshis- fordi man ønsket mer kunnskap om krigsbarnas opp- torien. Dette bør likevel ikke være til hinder for en vekst. Videre ønsket man å undersøke påstander om gjennomgang for de mange som ennå sliter med vonde bl.a. offentlig underslag av midler, trakassering og minner og påkjenninger. maktovergrep. Komiteen mener forskning er viktig Høsten 2001 ble det ført en rekke rettssaker mot sta- for å få frem krigsbarnas historie og belyse i hvilken ten hvor krigsbarn gikk til sak fordi de mente at staten grad krigsbarn har vært offer for offentlige overgrep. var ansvarlig for den fornedrende behandlingen de Komiteen er kjent med at Forskningsrådets rapport hadde vært utsatt for. Saksøkerne fikk ikke medhold. ”Fiendens barn?” ble avgitt sommeren 1999, og at Forslagsstilleren mener Stortinget må ta sin del av denne peker på flere problemstillinger som forutsetter ansvaret for å se til at den uretten som er gjort både nærmere utredning. På bakgrunn av denne rapporten

2 Innst. S. nr. 36 – 2002-2003

fikk Forskningsrådet i oppdrag å sette i gang et større individuelle oppreisningen, ønskes også vurdert. forskningsprosjekt om krigsbarnas oppvekstforhold. Videre ber komiteen Regjeringen utrede hvordan Prosjektet startet opp i 2001 og skal gå over en tre års samfunnets beklagelse overfor de krigsbarn som har periode. Komiteen er kjent med at det er lagt til rette lidd særlig overlast generelt kan komme til uttrykk. for delrapporter underveis. Komiteen ber Regjeringen om å komme tilbake til Komiteen viser til brev fra Sosialdepartementet av Stortinget med fremlegg om erstatningsoppgjør så 3. mai 2002 vedrørende forslaget i Dokument 8:109 raskt som mulig og fortrinnsvis i løpet av 2003. (2001-2002). Brevet er inntatt som vedlegg til denne Uavhengig av hvordan Regjeringen velger å organi- innstillingen. sere arbeidet, ber komiteen om at krigsbarnas orga- Komiteen deler Regjeringens vurdering av at det nisasjoner involveres i dette. er behov for ytterligere kunnskap om krigsbarnas opp- Komiteen fremmer følgende forslag til vedtak: vekst og ser det som viktig at forskningsarbeidet vide- reføres. Like fullt vil komiteen påpeke at det alle- 1. Stortinget ber Regjeringen utrede alternative for- rede foreligger en del dokumentasjon vedrørende slag til erstatningsordninger som en kompensasjon krigsbarnas oppvekst mv. ; for eksempel Lars Borgers- til de krigsbarn som er påført særlige lidelser, tap ruds ”Overlatt til svenske myndigheter”. Ikke minst har og urimeligheter som følge av at de er krigsbarn. enkeltpersoner gjennom historier fra deres oppvekst, Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til bidratt til slik kunnskap. erstatningsoppgjør så raskt som mulig og fortrinns- Komiteen viser til at det i Dokument 8:109 (2001- vis i løpet av 2003. 2002) foreslås oppnevnt en kommisjon som skal vur- 2. Stortinget ber Regjeringen om at den igangsatte dere et særskilt krigsbarnoppgjør, og at kommisjonen forskning vedrørende krigsbarna fortsetter. skal vurdere både grunnlaget for oppreisning for disse barna og tilrå hvilken form et slikt oppgjør skal ha. KOMITEENS TILRÅDING Intensjonen bak forslaget om oppnevning av en krigs- Komiteen viser til dokumentet og til det som står barnkommisjon er, slik komiteen forstår det, å ta et foran og rår Stortinget til å gjøre slikt moralsk, økonomisk og endelig oppgjør med den urett som har blitt mange krigsbarn til del. Komiteen slut- vedtak: ter seg til en slik intensjon. Komiteen mener det er viktig at beslutningen om I et oppgjør og hvilken form dette skal ha, ikke trekkes Dokument nr. 8:109 (2001-2002) - forslag fra stor- for langt ut i tid. Av den grunn ser ikke komiteen tingsrepresentant Magnhild Meltveit Kleppa om opp- behovet for å nedsette en egen kommisjon. nevnelse av en kommisjon for videre forberedelser av Utgangspunktet for en eventuell erstatning må være et nasjonalt krigsbarnoppgjør – vedlegges protokollen. særlig overlast som følge av at man er krigsbarn, og ikke i seg selv det forhold at man er krigsbarn. Komi- II teen er kjent med at krigsbarna har ulike historier å fortelle om sin oppvekst. Enkelte har i begrenset grad Stortinget ber Regjeringen utrede alternative forslag lidd overlast, mens andre forteller om gjentatte og til erstatningsordninger som en kompensasjon til de grove overgrep. Det må etter komiteens oppfatning krigsbarn som er påført særlige lidelser, tap og urime- tas hensyn til disse ulikhetene ved vurderingen av ligheter som følge av at de er krigsbarn. erstatningsspørsmålet og ved utformingen av en erstat- Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til ningsordning. erstatningsoppgjør så raskt som mulig og fortrinnsvis i Komiteen ber Regjeringen på egnet måte utrede løpet av 2003. hvordan et individuelt økonomisk oppgjør for de krigs- barna som har vært utsatt for særlig urett, kan gjen- III nomføres. Muligheten for å benytte eksisterende billig- Stortinget ber Regjeringen om at den igangsatte forsk- hetserstatningsordning som et virkemiddel i den ning vedrørende krigsbarna fortsetter.

Oslo, i justiskomiteen, den 21. november 2002

Trond Helleland Finn Kristian Marthinsen Jan Arild Ellingsen leder ordfører sekretær

Innst. S. nr. 36 – 2002-2003 3

Vedlegg

Brev fra Sosialdepartementet (v/statsråden) til justiskomiteen, datert 3. mai 2002

Dokument nr. 8:109 - forslag fra stortingsrepresen- Samarbeidsregjeringen vil videreføre den linje de tant Magnhild Meltveit Kleppa om oppnemning av tidligere regjeringer har fulgt. Det synes ikke hensikts- ein krigsbarnkommisjon for vidare førebuing av messig å ta stilling til opprettelse av en kommisjon før eit nasjonalt krigsbarnoppgjer vi har det kunnskapsgrunnlaget som forskningen kan Sosial- og helsedepartementet ba under den forrige frembringe. Denne kunnskapen må danne grunnlag for Bondevikregjeringen høsten 1998, Norges Forsknings- å vurdere videre tiltak overfor gruppen. råd om en kunnskapsstatus om krigsbarna (barn født i Utfordringen ligger i å finne fram til konkrete og tref- Norge i krigsåra, med norsk mor og tysk/østerriksk fende kriterier som kan danne grunnlag for en rettfer- far). Bakgrunnen for oppdraget var den økende opp- dig ordning. Det er samarbeidsregjeringens syn at vi merksomheten om krigsbarna og deres oppvekst etter fortsatt trenger mer konkret viten. Slik kunnskap vil krigen. Det var satt fram påstander om bl.a. offentlig også være nødvendig for en eventuell kommisjon. Jeg underslag av midler, trakassering og maktovergrep. vil derfor komme tilbake til spørsmålet om oppfølgin- Krigsbarnas organisasjoner krevde offentlig gransking, gen etter hvert som et mulig grunnlag for tiltak kan og økonomisk og moralsk oppreising. vurderes. Eventuell oppnevning av en kommisjon for å Forskningsoppdraget går over en treårsperiode, med forberede et særskilt krigsbarnoppgjør bør etter regje- oppstart 2001. Det finansieres av Barne- og familiede- ringens syn ses i den sammenheng. partementet og Sosialdepartementet.