Forhandlinger i Stortinget nr. 232 1999 31. mai – Forslag om tilleggsbev. på kap. 1070. Elektroniske navigasjonshjelpemidler 3471

Møte måndag den 31. mai kl. 12 Etter forslag frå presidenten vart samrøystes vedteke:

President: 1. Søknadene blir behandla straks og innvilga. 2. Vararepresentantane, frå Nordland fylke Bjørnar Dagsorden (nr. 97): Olsen og for Rogaland fylke Torill Haaland Horpe- 1. Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag om til- stad, blir innkalla for å møte i permisjonstida. leggsbevilgning på kap. 1070. Elektroniske naviga- sjonshjelpemidler (Omega) Val av settepresident (Innst. S. nr. 181 (1998-99), jf. St.prp. nr. 55 (1998-99)) 2. Interpellasjon fra representanten Finn Kristian Presidenten: Presidenten vil foreslå at det blir valt ein Marthinsen til justisministeren: settepresident for Stortingets møte i dag – og ser det som «Veitrafikklovens § 3 om grunnregler for trafikk si- vedteke. er: «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågi- Presidenten ber om framlegg på settepresident. vende og varsom så det ikke oppstår fare eller voldes skade». Denne lovbestemmelsen følges opp av straffe- John I. Alvheim (Frp): Jeg foreslår som lovens §§ 238 og 239 som sier at uaktsom bruk av settepresident for dagens møte. motorvogn som resulterer i betydelig skade på legeme eller helbred skal straffes med bøter eller fengsel inntil Presidenten: Det er gjort framlegg om Ursula Evje 3 år. Men dersom uaktsomheten resulterer i en annens som settepresident. – Andre forslag ligg ikkje føre, og død, idømmes fengsel i 3 år eller under særdeles skjer- Ursula Evje er samrøystes vald som settepresident for pende omstendigheter 6 år. Flere saker i media har vist møtet i dag. at fortvilte enkeltpersoner som verken har kjørt for fort eller kjørt i beruset tilstand, blir tiltalt for uaktsomt Statsråd Peter Angelsen la fram drap for ulykker. 5 kgl. proposisjonar (sjå under Referat.) Mener statsråden det kan være grunn til å endre loven slik at det bare blir mulig å straffe for uaktsomt drap (ved Sak nr. 1 bruk av motorvogn) når det er snakk om for høy fart, kjø- ring i beruset tilstand, eller andre grove regelbrudd?» Innstilling fra samferdselskomiteen om forslag om til- 3. Innstilling frå næringskomiteen om forslag frå stor- leggsbevilgning på kap. 1070. Elektroniske navigasjons- tingsrepresentantane Kjell Opseth, Torstein Rudi- hjelpemidler (Omega) (Innst. S. nr. 181 (1998-99), jf. hagen, Terje Knudsen og Øystein Hedstrøm om å leg- St.prp. nr. 55 (1998-99)) gje opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskaps- senter på Fornebu fram for Stortinget (Frp) (ordfører for saken): (Innst. S. nr. 199 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:58 Tiden går, og ting som var moderne og funksjonelle for (1998-99)) noen år siden, er gammeldags og avleggs i dag. Slik er det 4. Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsre- også med det elektroniske navigasjonshjelpemidlet Ome- presentant om kartlegging av vannrør ga. I tillegg til Loran C har vi nå også fått GPS. Frekvense- av eternitt og eventuell kreftfare ved bruk av slike rør ne blir høyere og antennene mindre og mer miljøvennlige. (Innst. S. nr. 156 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:23 Ved noteveksling av 5. november 1971 inngikk norske (1998-99)) og amerikanske myndigheter en avtale om etablering av 5. Referat en stasjon for det amerikanske navigasjonssystemet Omega. Dette var et verdensomspennende system som Presidenten: Stortingets president Kirsti Kolle Grøn- særlig ble brukt til transkontinental flyging, skipsfart og dahl og representantane Fridtjof Frank Gundersen, Erik meteorologiske observasjoner. Dalheim, Steinar Bastesen, Berit Brørby, Helene Falch Omega hadde åtte stasjoner, plassert i forskjellige land/ Fladmark, Bendiks H. Arnesen, Børge Brende, Jørgen kontinenter for å gi best mulig dekning. En av disse stasjone- Kosmo og , som har vore permitterte, har igjen ne ble bygd på Brattland i Lurøy kommune i Nordland fylke. teke sete. Navigasjonssystemet Omega ble etter hvert erstattet Følgjande innkalla vararepresentantar har teke sete: av ny teknologi. Den 30. september 1996 ble avtalen For Akerhus fylke: Lars Rovik Ødegård. mellom USA og Norge sagt opp av amerikanske myn- For Oppland fylke: Fredrik Färber digheter med bindende virkning fra og med 1. oktober For Vestfold fylke: Karin Lian. 1997. Omega-stasjonen må nå rives, noe som da selvføl- Det ligg føre to permisjonssøknader: gelig også medfører avviklingskostnader. – frå Framstegspartiets stortingsgruppe om sjukepermi- Omega-stasjonen består av en senderbygning på 2 2 sjon for representanten Øyvind Vaksdal frå og med 1200 m og en tunerbygning på 323 m som finstiller 2. juni og inntil vidare stasjonens fem ulike frekvenser. Den består også av to – frå representanten Odd Eriksen om permisjon i dagane mindre hytter ved antennefestene på Liatind og Aldra, to 2 2. og 3. juni for å delta ved grunnsteinsnedlegging for bolighus på Brattland, samt en lagerbygning på 160 m i Sametinget i Karasjok Stokkvågen ca. ti kilometer sør for Brattland.

S 232 1998-99 3472 31. mai – Interp. fra repr. Marthinsen om straff ved uaktsom bruk av motorvogn mv. 1999

Antennen består av to separate spenn som krysser Ved synfaring på anlegget høsten 1998 ble det gjort en Aldersundet. Antennefestet på fastlandssiden er lokali- del foruroligende observasjoner. Ved antennefundamentene sert på Liatind ca. 900 moh., og to ulike steder på øya på Liatind var det store rustdannelser på begge antenne- Aldra. Spenn nr.1 har en lengde på ca. 3 500 m, veier spenn. Antennespennet er en wire bestående av mange stål- 17,5 tonn og er festet på Aldertind ca. 730 moh. Spenn tråder som er tvinnet sammen i en kabel. Det ble som følge nr. 2 har en lengde på ca. 3 300 m, veier16,8 tonn og er av rustdannelsene konstatert brudd i flere av disse ståltråd- festet på Aldra ca. 580 moh. Fra antennefestet på Liatind ene. Lignende observasjoner ble også gjort flere steder på går det en wire ned langs fjellsiden til et vinsjhus på wiren som føres ned langs fjellsiden på Liatind. Fra 184 m2 og et 60 m høyt strammetårn med to lodd på ca. ingeniørfaglig hold anbefales det umiddelbar demontering 10 tonn hver. Disse installasjonene strammer og slakker av antenneanlegget – de to antennespennene, antennefunda- antenneledningene etter behov, samt demper for vind- mentene, strammewire, strammetårn og vinsjhus. Det vises press som antennene utsettes for i dårlig vær. til at antenneanlegget på grunn av dets dimensjoner vil kun- Spørsmålet om etablering av Omega-stasjonen, her- ne ha et stort skadepotensial dersom det bryter sammen. under utkast til avtale mellom norske og amerikanske Grunnet varierende værforhold og behov for utstrakt myndigheter, ble lagt frem for Stortinget ved bruk av helikopter ved demonteringen må arbeidet gjen- St.prp. nr. 13 for 1971-72 – Om samtykke til å foreta en nomføres i august måned da værforholdene normalt er noteveksling om inngåelse av en avtale mellom Norge og gunstigst. Jeg går ut fra at Telenor, som har stått for det Amerikas Forente Stater om etablering av en permanent tekniske og velger entreprenøren som skal forestå demon- «Omega» navigasjonsstasjon i Norge, og ved teringen, har vurdert flere entreprenører. Det må foretas Innst. S. nr. 19 for 1971-72 av 20. oktober 1971, som grundige og tidkrevende forberedelser før arbeidet settes i Stortinget gav sin tilslutning til. gang. Siste frist for oppstart av en slik prosess er fra entre- Ifølge denne avtalen forpliktet amerikanske myndig- prenørens side satt til ultimo april. For at denne prosessen heter seg til å dekke alle utgifter i forbindelse med eta- skal kunne startes opp, må det derfor stilles midler til rå- blering, vedlikehold og drift av Omega-stasjonen. Tele- dighet senest ved utgangen av april. Vi er nå kommet til verket skulle stå for den operative driften. slutten av mai, og vedtak om bevilgning fattes først i dag. I 1984 ble det imidlertid fremforhandlet endringer i av- Men jeg forutsetter likevel at arbeidet settes i gang nå. talen som innebar at norske myndigheter fra og med En samlet samferdselskomite slutter seg til forslaget i 1. januar 1986 skulle dekke lønnsutgiftene til stasjonens ni proposisjonen og forutsetter at arbeidet gjennomføres ansatte samt administrasjonskostnader som Televerket had- innenfor de bevilgede 11,3 millioner, og at salg av gjen- de. Disse utgiftene ble ført over Fiskeridepartementets bud- værende eiendomsmasse kommer til fradrag. Jeg forut- sjett kap. 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler post setter også at et mindre forbruk vil posteres som tilfeldi- 71 Tilskudd til personellutgifter, Omega senderstasjon. ge inntekter, kap. 5309 post 29. Dersom avtalen ble sagt opp av en av avtalepartene, fremgår det av avtalen og en teknisk tilleggsavtale til Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 1. denne av 3. januar 1979 at amerikanske myndigheter har (Votering, sjå side 3510) ansvaret for kostnader knyttet til fjerning av radiosendere og nærmere spesifisert støtteelektronikk i senderbygnin- Sak nr. 2 gen. Avtalen regulerer ikke hvilket lands myndigheter som skal ha ansvaret for de resterende og mest omfatten- Interpellasjon fra representanten Finn Kristian de avviklingskostnadene. Dette gjelder bl.a. kostnader til Marthinsen til justisministeren: fjerning av antennefundamentene, demontering av de to «Veitrafikklovens § 3 om grunnregler for trafikk sier: antennene og stramme-/slakkeanordningene til antennen. «Enhver skal ferdes hensynsfullt og være aktpågivende og Fiskeridepartementet legger til grunn, bl.a. på grunnlag varsom så det ikke oppstår fare eller voldes skade.» Den- av vurderinger fra Utenriksdepartementet og regjerings- ne lovbestemmelsen følges opp av straffelovens §§ 238 og advokaten, at disse utgiftene er Norges ansvar. Dette er 239 som sier at uaktsom bruk av motorvogn som resulte- et syn som også samferdselskomiteen deler. rer i betydelig skade på legeme eller helbred skal straffes Foreløpig kostnadsoverslag for riving av anlegget er med bøter eller fengsel inntil 3 år. Men dersom uaktsom- 13 mill. kr. Det har ikke vært lagt inn midler over Fiskeri- heten resulterer i en annens død, idømmes fengsel i 3 år departementets budsjett til dekning av rivingskostnader. eller under særdeles skjerpende omstendigheter 6 år. Fle- Fiskeridepartementet har til og med 1998 bevilget midler re saker i media har vist at fortvilte enkeltpersoner som over kap. 1070 post 71 til dekning av personellutgifter. verken har kjørt for fort eller kjørt i beruset tilstand, blir Restmidler på 2,065 mill. kr er overført til 1999. Restmid- tiltalt for uaktsomt drap for ulykker. ler etter fradrag av kostnader til tilsyn av anlegget frem til Mener statsråden det kan være grunn til å endre loven riving anslås til 1,7 mill. kr, som vil kunne inngå i finansi- slik at det bare blir mulig å straffe for uaktsomt drap (ved eringen av rivingskostnadene. Dette betyr at det er behov bruk av motorvogn) når det er snakk om for høy fart, kjø- for netto 11,3 mill. kr. Til fradrag fra dette kommer even- ring i beruset tilstand, eller andre grove regelbrudd?» tuelle inntekter fra salg av gjenværende eiendomsmasse i tilknytning til Omega-stasjonen, som vil kunne posteres (KrF): Det er utbredt enig- som tilfeldige inntekter, kap. 5309 post 29. het om at bilkjøring må kombineres med aktsomhet og 1999 31. mai – Interp. fra repr. Marthinsen om straff ved uaktsom bruk av motorvogn mv. 3473 hensynsfullhet, slik at sikkerheten og tryggheten blir ens bestemmelse om uaktsomt drap». Komiteen under- ivaretatt. Det gjelder så vel for bilfører og eventuelle pas- streket at «dette heller ikke har vært lovgivers intensjon. sasjerer som for øvrige medtrafikanter og fotgjengere. Etter komiteens oppfatning bør tiltale etter straffeloven Derfor er det viktig at vi har et regelverk som bidrar til at reserveres for de mer kvalifiserte former for uaktsomhet». vår oppmerksomhet og tilstedeværelse skjerpes. Også det Dessuten sa justiskomiteen seg enig med de fleste hø- faktum at vi har altfor mange trafikkulykker med alvorli- ringsinstansene og departementets konklusjon om at det på ge konsekvenser tilsier at vi må prøve alt som kan gjøres daværende tidspunkt ville være tilstrekkelig å justere kra- for å få ned ulykkestallene. Overholdelse av fartsgrenser, vet til den uaktsomhet som bør føre til påtale og dom, uten forbud mot å kjøre i beruset tilstand og etterlevelse av å foreta noen lovendring. Men den uskrevne betingelsen trafikkreglene for øvrig er ment som reguleringer til bes- for å la være å foreta en lovendring var at komiteen regnet te for alle på og langs veiene. Den vanlige bilist kan nok med at påtalemyndigheten ville bringe sin praksis i over- til tider være uenig i de begrensninger som pålegges ensstemmelse med det som var Stortingets forutsetning. Og gjennom skilting, men det fritar allikevel ingen fra å rette det er dette som forårsaker denne interpellasjonen: Er da- seg etter bestemmelsene. gens praksis hos påtalemyndigheten i overensstemmelse Min interpellasjon til justisministeren i dag har ikke til med det som var og fortsatt er Stortingets forutsetning? hensikt å trekke i tvil noen av de nødvendige regulerin- I nevnte stortingsmelding, som ble godkjent i statsråd ger jeg har nevnt. Tvert imot ønsker jeg å bidra til re- den 20. desember 1991, heter det: spekt for lovverket og forståelse av at når vi er så mange «Muligens er pendelen svinget noe langt i disse sakene, som ferdes på og langs veiene, må hver enkelt ta ansvar slik at selv den minste uoppmerksomhet fra en bilfører for at det ikke oppstår fare eller voldes skade. Og et lov- kan føre til påtale og dom for uaktsomt drap. En juste- brudd må få konsekvenser for lovbryteren. ring av påtalemyndighetens praksis i denne retning bør Men jeg forutsetter at påtalemyndighet og domstol innebære at det reageres etter vegtrafikklovens bestem- følger som et prinsipp at den enkelte straffereaksjon i melser i de tilfelle det er svært lite å bebreide bilføre- størst mulig grad er tilpasset den enkelte lovbryter og den ren. Det vil i første rekke være opp til Riksadvokaten å straffbare handling vedkommende har begått. Og det er i treffe avgjørelse om en slik justering.» den sammenheng at jeg ønsker justisministerens vurde- Har så riksadvokaten foretatt en justering i denne ret- ringer av dagens anvendelse av straffeloven § 239 i for- ning? Aftenpostens morgenutgave den 11. august 1995 bindelse med det som benevnes bildrap. inneholder bl.a. et intervju med riksadvokat G. F. Rieber- Jeg er klar over at ulike sider ved uaktsomt drap ved Mohn, hvor han på slutten av intervjuet ifølge avisen sier bruk av motorvogn er viet relativt stor oppmerksomhet i følgende: St.meld. nr. 23 for 1991-92. Det var ved en lovendring «Om ikke lenge går det ut et brev til statsadvokat- 8. juli 1988 at straffeloven fikk tilføyelsen «herunder ved ene med en oppfordring om å finne et mer moderat leie bruk av motorvogn» i § 239. Hensikten fra lovgiverens for å reise tiltale om uaktsomt bildrap. Loven ble skjer- side var å skjerpe reaksjonene ved trafikkovertredelser pet i slutten av 1980-årene, og påtalemyndighet og med døden til følge. Tidligere hadde domstolene reagert domstoler fulgte lojalt opp. hovedsakelig etter vegtrafikkoven og ikke etter straffe- Da politikerne noen år senere fikk se at uaktsomhet loven § 239, selv om det allerede forelå mulighet for å med dødsfølge ofte endte med drapstiltale, også nær dømme etter sistnevnte lovparagraf. I høringsrunden på sagt som følge av bilisters hverdagsadferd, skjedde det lovforslaget den gangen var det ingen som satte seg imot en holdningsendring. strengere straff for uaktsomme bildrap. Riksadvokaten Det kom antydninger fra Stortinget om å forbeholde foreslo imidlertid at «dette burde oppnås ved skjerping drapsbestemmelsen til de mer kvalifiserte tilfeller av av reglene i vegtrafikkloven, ikke gjennom § 239». uaktsomhet. Dét kan det være grunn til å innskjerpe.» Når denne saken fikk så vidt stor oppmerksomhet i Så langt jeg er kjent med, ble det ikke sendt noe brev til nevnte St.meld. nr. 23 bare tre år etter at loven fikk til- statsadvokatene slik intervjuet signaliserte. Derimot ble det legget «herunder ved bruk av motorvogn», skyldtes det sendt brev til Justisdepartementet et snaut år senere. Lovav- at lovendringen hadde ført til langt flere domfellelser enn delingen der svarer i brev av 2. mars 1998 at man for tiden tidligere. Dessuten var de utmålte straffene strengere enn ikke finner det hensiktsmessig å iverksette tiltak med sikte hva de var i tilsvarende saker fra før lovendringen. Det på en endring av straffeloven § 239. Lovavdelingen viser var også fra flere hold reist spørsmål om det er ønskelig å til en kjennelse i Høyesterett den 4. november 1997, hvor ha en rettstilstand som medfører at en bilfører kan bli det er uttalelser som kan tyde på en viss justering av lovan- dømt for bildrap på grunn av en uaktsomhet i trafikken vendelsen i tilknytning til straffeloven § 239 i trafikksaker. som ikke er grov. Det å ha vært årsak til et annet mennes- Med bakgrunn i dette ber riksadvokaten i brev av kes død er en sterk personlig påkjenning i seg selv, og 19. mars 1998 til samtlige statsadvokatembeter, unntatt stempelet drap – selv om det er uaktsomt og ikke forsett- Økokrim, om at statsadvokatene også framover viser lig – er en altfor sterk tilleggsreaksjon. rettsutviklingen på dette område særlig oppmerksomhet. Da justiskomiteen avgav Innst. S. nr. 192 for 1991-92, Noen dramatiske endringer av tiltalepraksis gir det fore- var det tverrpolitisk enighet om at «ikke en hvilken som liggende materiale ikke grunnlag for. helst uoppmerksomhet fra bilførers side som medfører en Det er riktig at lovgiver ikke ønsker en total reverse- ulykke med dødsfall skal resultere i tiltale etter straffelov- ring tilbake til det som gjaldt før endringen i 1988. Men 3474 31. mai – Interp. fra repr. Marthinsen om straff ved uaktsom bruk av motorvogn mv. 1999 samtidig synes praksis å vise at påtalemyndigheten bru- nei på skyldspørsmål etter § 239 selv om vilkårene for ker § 239 oftere enn det Stortinget så for seg da lovend- straffellelse foreligger. I tilfelle hvor føreren ikke er ringen ble vedtatt. I hvert fall kommer det til uttrykk i det påvirket av alkohol er erfaringen at lagretten har svært jeg tidligere har beskrevet. Det som volder mest kvaler, lett for å svare nei selv om det foreligger virkelig farlig er når følelser og rettferdighetssans kommer i konflikt og grov uaktsom kjøring. med drapstiltale på de områder riksadvokat Rieber-Mohn På denne bakgrunn har det nok utviklet seg en beskrev som «bilisters hverdagsadferd». håndhevelsespraksis hvoretter det ikke tas ut tiltale et- Tillat meg å nevne to eksempler på dette: ter § 239 selv om vilkårene egentlig er tilstede.» For ikke så lenge siden ble det satt endelig punktum Norge stod i en særstilling når det gjaldt antall dom- gjennom frifinnelse av en far som var tiltalt nettopp for fellelser for uaktsomt drap. I 1960 førte hvert sjuende bil- drap av sitt barn som falt av traktoren faren kjørte, med drap til domfellelse for uaktsomt drap i Danmark, i Sve- døden til følge. I tillegg til tragedien det er for foreldre å rige og Finland rundt hvert fjerde. I Norge var det tilsva- miste sitt barn, kom tilleggspåkjenningen ved drapstiltale rende tallet én domfellelse på 46 ulykker. Tallet på dom- og vandring i rettsapparatet. fellelser økte noe etter 1960. Men Justisdepartementet la Og senest for en måneds tid siden falt det dom i Agder i 1988 til grunn at den nevnte praksis ikke var vesentlig lagmannsrett etter tiltale ut fra § 239. Tiltalte ble dømt endret, selv i de senere år. for uaktsomt drap til bl.a. ubetinget fengsel. Men det he- Departementet mente at denne praksis var lite tilfreds- ter også i dommen at vedkommende bilfører hadde vært stillende, og at det var behov for å skjerpe bilføreres akt- uoppmerksom i kanskje ett sekund. Derfor la han ikke somhet i trafikken. Det foreslo derfor i 1988 en tilføyelse med en gang merke til at en person begynte å dreie mot i straffeloven § 239 om uaktsomt drap, som fikk Stortin- venstre for å krysse veien og bremset derfor for sent til å gets tilslutning. Det sies nå uttrykkelig i § 239 at også unngå påkjørsel. Farten ble regnet ut til å være 40-45 km/t uaktsomt drap ved bruk av motorvogn rammes. En til- i 50-sonen. svarende endring ble gjort i § 238 om uaktsom grov le- I vanlige folks tenkning vil slike hendelser bli oppfat- gemsbeskadigelse. Samtidig skulle saker om uaktsomt tet som uhell – tragiske riktignok, men like fullt uhell. drap ikke lenger behandles med jury. Lovendringen hadde ingen direkte juridisk betydning. Statsråd Odd Einar Dørum: I årene 1980 – 1987 var Bildrapene var omfattet av §§ 238 og 239 også før lov- det gjennomsnittlig 13 domfellelser for uaktsomt drap i endringen. Formålet var å gi et klart signal om at døds- året. I perioden 1989 – 1994 ble gjennomsnittlig 41 per- ulykker i trafikken oftere enn før skulle lede til tiltale og soner hvert år dømt for uaktsomt drap. Trolig dreide over domfellelse for uaktsomt drap, og at straffen i slike saker 90 pst. av sakene seg om uaktsomt drap i trafikken. An- skulle skjerpes. tallet domfellelser for uaktsomme drap ble altså tredoblet Tredoblingen i antall domfellelser tyder på at straffe- etter 1988. Derfor vil jeg starte med et tilbakeblikk på rettsapparatet tok disse signalene. Mange mente at prak- rettstilstanden før og etter 1988. sis ble for streng. Det skulle ofte nesten ingenting til for å Før 1988 var vi i Norge svært tilbakeholdne med å domfelle. dømme for uaktsomt drap. Det var flere eksempler på at En avgjørelse – Retstidende 1990, s. 1021 – kan tjene retten dømte for overtredelse av vegtrafikkloven § 3 om som et eksempel: En bilist hadde gjort seg skyldig i en uaktsom kjøring, men frifant for uaktsomt drap, til tross kortvarig feilfordeling av oppmerksomheten. Mens han for at kjøringen hadde ført til dødsulykke. kjørte i kø i en fart av 70-80 km/t, festet han oppmerk- Bakgrunnen var nok at saker om uaktsomt drap ble somheten på en motorsyklist som kom i høy hastighet behandlet med jury. Juryen vek trolig tilbake for å døm- inn fra høyre. Bilisten ble derfor for sent klar over at me for uaktsomt drap når uaktsomheten var av en art som køen bremset. Han kjørt inn i bilen foran. En passasjer de fleste bilførere gjør seg skyldig i fra tid til annen. For- ble drept. Bilisten ble dømt for uaktsomt drap. di juryen ikke begrunner sin avgjørelse, kunne frifinnelse Professor dr. juris Johs. Andenæs skriver om dommen vanskelig overprøves. For å unngå en omstendelig lag- i sin bok «Straffen som problem», på sidene 90-91: mannsrettsbehandling unnlot påtalemyndigheten etter «Selv om føreren gjorde seg skyldig i en feil, har hvert i en del saker å ta ut tiltale for uaktsomt drap og jeg»…«vanskelig for å se at det kan rettes noen sub- nøyde seg med en tiltale for uaktsom kjøring. jektiv bebreidelse mot ham. Grunnen til den feilaktige Daværende Eidsivating statsadvokatembeter beskrev, kjøringen og dødsulykken var rett og slett at han ikke med riksadvokatens tilslutning, situasjonen slik: var en god nok sjåfør.» «Ved Eidsivating statsadvokatembeter har det gjen- I St. meld. nr. 23 for 1991-92 Om bekjempelse av kri- nom års praksis bygget seg opp et solid erfarings- minalitet uttalte den daværende regjering på side 121 at grunnlag for hvilke omstendigheter som må foreligge lovendringen i 1988 muligens hadde ført til at pendelen er før lagretten svarer ja på skyldspørsmålet om uaktsomt «svinget noe langt i disse sakene, slik at selv den min- drap ved bruk av motorkjøretøy. Det er to forhold som ste uoppmerksomhet fra en bilfører kan føre til påtale synes å måtte foreligge i kombinasjon, nemlig kjøring og dom for uaktsomt drap». i påvirket tilstand og høy hastighet, eller annen grov Det het videre at det i første rekke vil «være opp til uforsvarlig kjøring. Selv om begge disse forhold fore- Riksadvokaten å treffe avgjørelse om en slik justering». ligger, hender det ikke rent sjelden at lagretten svarer Disse synspunktene fikk tilslutning fra justiskomiteen. 1999 31. mai – Interp. fra repr. Marthinsen om straff ved uaktsom bruk av motorvogn mv. 3475

I brev til departementet i juli 1996 gav riksadvokaten terligere. Men departementet vil holde spørsmålet under uttrykk for at påtalemyndigheten ikke burde ta ansvar for oppsikt, og vil gjøre det også på bakgrunn av den debat- og styre en slik kursendring. I brev av 2. mars 1998 til ten som vi har i dag. Hvis det skulle vise seg at praksis li- riksadvokaten uttalte departementet at det kan synes som kevel ikke finner det rette balansepunkt, vil jeg komme praksis var i ferd med å justere seg. Departementet viste tilbake til spørsmålet om lovendring etter at jeg har vur- særlig til en høyesterettsdom fra 1997 – Retstidende dert det på nytt. 1997, s. 1764 – hvor Høyesterett opphevet en lagmanns- rettsdom som gikk ut på domfellelse for uaktsomt drap i Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg takker statsrå- en trafikksak. Ulykken skjedde i et veikryss hvor den den for svaret, som godt på vei imøtekommer det som jeg domfelte hadde vikeplikt etter høyreregelen. Han oppfat- var ute etter, nemlig å få den vurdering som nå er blitt tet feilaktig den andre bilførerens opptreden slik at han gitt oss. Det er ganske riktig slik som det er sagt med et oppgav sin forkjørsrett. sitat fra Høyesterett: Høyesterett har tidligere uttalt at vikeplikten er abso- «Domfellelse for uaktsomt drap representerer en alvor- lutt – Retstidende 1963, s. 890 – men mente i den forelig- lig karakteristikk av handlinger fra samfunnets side.» gende saken at det kan tenkes unntak. Domsgrunnene var Det er ikke bare en alvorlig karakteristikk. Det opple- ikke tilstrekkelige til å ta standpunkt til lovanvendelsen. ves som et stempel for mennesker på en slik måte at det Men Høyesterett uttalte: kan ta livsviljen og livsmotet fra dem. Spesielt handler «Domfellelse for uaktsomt drap representerer en al- det om personer, slik som jeg har pekt på tidligere, som vorlig karakteristikk av handlingen fra samfunnets si- verken bryter fartsgrenser, kjører i beruset tilstand eller de. Det må derfor gis en grundig beskrivelse av de begår alvorlige lovbrudd av annen karakter. faktiske forhold domfellelsen er basert på slik at anke- Det er med bakgrunn i lovgivers forutsetninger, påtale- domstolen har et forsvarlig grunnlag for å overprøve myndighetens praksis og alminnelige folks virkelighets- lovanvendelsen.» forståelse at jeg meldte denne interpellasjonen til justis- Departementet uttalte i brevet til riksadvokaten at ministeren. Det er ganske riktig at vi her hele tiden vil sammenlignet med tidligere praksis – bl.a. Retstidende befinne oss på områder av skjønnsmessig karakter. Vi vil 1990, s. 1021 – om mannen som var for oppmerksom på ikke komme dit hen at vi har en ferdig fasit som vi kan motorsyklisten som kom fra høyre, kan det synes som slå opp i. Det vil alltid være nødvendig å vurdere den en- Høyesterett er i ferd med å justere sin praksis. Etter de- kelte sak. partementets syn burde man derfor se an Høyesteretts vi- Men det er problematisk når mennesker som ellers er dere praksis før det eventuelt vurderes å sette i verk tiltak lovlydige, ved det som vi i dagligtalen betegner som et med sikte på lovendring. «uhell», ja endog ved, som det står i den lagmannsretts- I mars 1998 sendte riksadvokaten et brev om uakt- dommen som jeg refererte til, ett sekunds uoppmerksom- somt drap i trafikksaker til samtlige statsadvokatembeter. het, får et stempel på seg gjennom tiltale som skjer i for- Der omtales bl.a. dommen fra 1997 og brev fra departe- hold til § 239. Da er det problematisk. Framover tror jeg mentet. Riksadvokaten ber statsadvokatene også i fremti- det vil være viktig at man er enda mer tilbakeholden med den vise rettsutviklingen på dette området særlig opp- å bruke denne lovparagrafen. Jeg er klar over hva statsrå- merksomhet. den svarte på dette, at man synes å ha reversert bruken av Når vi så skal se på situasjonen i dag, etter at jeg har lovparagrafen i forhold til tidligere. Allikevel skjedde det gjort rede for denne historiske bakgrunnen om utviklin- altså for senest en måned siden i Agder lagmannsrett at gen og de foreliggende dokumenter, vil jeg si følgende: man dømte ut fra denne. Etter mitt syn er det i utgangspunktet ikke ønskelig å Jeg håper at debatten i dag også kan klargjøre hva de angi kriterier i loven for når retten skal dømme for uakt- øvrige representantene mener i denne saken. somt drap i trafikken. Spørsmålet om hvor grensen bør gå, er utpreget skjønnsmessig. Grunnlaget for avgjørel- Jan Petter Rasmussen (A): Begrunnelsen for denne sen vil som oftest være best hvis retten fritt kan trekke interpellasjonen har vi fått veldig godt belyst av interpel- inn alle relevante momenter, uten å være bundet av for lanten og også gjennom det som statsråden sa, så det er skarpe retningslinjer i loven. En nærmere lovregulering ikke nødvendig å gå nærmere inn på det. bør derfor bare skje hvis det er absolutt nødvendig. Det blir sagt at stortingspolitikere skal være forsiktige Strafferettsapparatet må gi klare signaler om det store med å involvere seg i enkeltsaker, og når vi gjør det, må vi ansvar som påhviler bilførere. Men jeg er enig med dem i hvert fall være veldig nøye med på hvilken måte vi gjør som har hevdet at praksis etter lovendringen i 1988 var det. Men det vi heller ikke skal miste av syne, er at enhver for streng. Det er ikke rimelig at selv den minste uaktsom- anvendelse av en lov i andre enden har enkeltmennesker het skal føre til domfellelse for uaktsomt drap. Både Høy- og enkeltskjebner. Da må vi heller ikke miste av syne esterett og riksadvokaten har gitt signaler som kan tyde på hvordan dette fungerer i praksis, som når vi i dette tilfelle at praksis er i ferd med å bli justert, slik at det skal mer til tydelig ser at summen av en del enkeltsaker ikke gir det for å domfelle for uaktsomt drap nå enn i årene etter lov- bilde av situasjonen som Stortinget selv har ønsket. endringen i 1988. Dette er en riktig utvikling. Jeg syns det er grunn til å rope et lite varsku når det På denne bakgrunn mener jeg at det ikke nå bør fore- gjelder det som ligger bak interpellasjonen i dag. Det har tas noen lovendringer med sikte på å justere praksis yt- utspilt seg tragedier og personlige kriser for mange som 3476 31. mai – Interp. fra repr. Marthinsen om straff ved uaktsom bruk av motorvogn mv. 1999 har vært involvert. Det er tilfeller, som Finn Kristian si og slik alle andre opptrer, istedenfor å ta utgangspunkt Marthinsen også var inne på, der nære slektninger er i de ideelle skrivebordsteoriene? For denne loven, slik offer og gjerningsperson. Jeg føler at en del av de sakene den er blitt fortolket, har åpenbart ideelle krav som ut- som en er dømt i her, også strider mot folks rettsfølelse. gangspunkt. Det er bare det at det finnes ingen super- I Innst. S. nr. 192 for 1991-92 sier en samlet justis- mennesker. Supermennesket er en oppkonstruert størrel- komite at se på et skrivebord. Alle mennesker må blunke, alle blir «ikke en hvilken som helst uoppmerksomhet fra bilfø- vi trette, og det er umulig for noen av oss å være 100 pst. rers side som medfører en ulykke med dødsfall skal oppmerksomme 100 pst. av tiden, selv om en ideelt sett resultere i tiltale etter straffelovens bestemmelse om burde være det. Det kan skje et uhell, og det kan skje for uaktsomt drap». absolutt alle, inkludert samtlige i denne salen. Da er det Komiteen framhever også at «dette heller ikke har urimelig – og i strid med sunn fornuft – at man skal risi- vært lovgivers intensjon». Konklusjonen den gangen var kere å havne i fengsel sammen med hardhudede krimi- at det ikke var nødvendig med noen lovendring. Nå har nelle og ta den belastningen på toppen av den enorme be- det gått sju-åtte år siden den gang, og mye tyder på at på- lastningen det er å ha forårsaket skade eller død for andre talemyndighetene ikke har brakt dette i samsvar med det mennesker gjennom et uhell. som var Stortingets intensjon. Jeg vet ikke hvordan loven bør endres, eller hvilke ju- Nå hørte jeg statsrådens konklusjon, som gikk på ridiske betegnelser som bør brukes. Men jeg tror det er ikke å gå inn på noen lovjustering eller lovendring nå, nødvendig at stortingspolitikerne som lovgivere gir dette men fremdeles å følge utviklingen for å se om kursen signalet – som kommer fra samtlige partier i dag, etter blir justert. Fra Arbeiderpartiets side vil jeg signalisere det jeg har inntrykk av – om at man skal legge normal- at hvis statsråden og departementet finner det nødven- atferden til grunn og ikke de ideelle kravene, som det er dig å gå inn og lovjustere, er vi innstilt på i dag til og umulig å følge. med å gå så langt. Det har de Arbeiderpartiets fulle til- slutning til. Bjørn Hernæs (H): Interpellanten har reist et viktig Jeg vil i den forbindelse si når det har vært snakket så spørsmål. De fleste av oss har et forhold til bil, i den for- mye om pendelen her i dag, at jeg også er av den oppfat- stand at de aller fleste av oss er brukere av bil. Jeg tror ning at pendelen ikke må svinge helt tilbake igjen. Det det er et underliggende premiss i mye av debatten at vi i fins selvfølgelig fremdeles tilfeller der loven skal anven- reflekterte stunder er klar over at vi, hvis vi er uheldige des i forhold til uaktsomhet i trafikken. en dag, kan komme til å havne i en meget alvorlig situa- sjon som bilførere. (Frp): Ingen må være i tvil om at Nå er det ikke slik, som det er sagt flere ganger her, at uaktsomhet, ikke minst i forbindelse med bilkjøring, må en hvilken som helst uaktsomhet bør føre til påtale. Men straffes og straffes hardt av hensyn til ofrene og de pårø- jeg synes det er veldig vanskelig som politiker å gi klare rende og for å forebygge uaktsom atferd. Det finnes in- føringer om når det bør føre til tiltale, og når det ikke bør gen unnskyldning for en fyllekjører som råkjører og tar føre til tiltale. Uaktsomhet i et sekund, sa interpellanten. livet av andre mennesker. Men det er ikke det denne de- Ja, uaktsomhet i et sekund holder i massevis, hvis uhellet batten dreier seg om. Denne debatten dreier seg om hvor- er ute. 1/10 sekund kan være nok, så hvis vi skal måle dan man skal definere begrepet «uaktsomt». aktsomheten med ur, blir det også en vanskelig situasjon. Jeg fikk tilsendt en sak fra en advokat, hvor en bilkjø- En treåring som falt av en traktor – jeg innrømmer gjerne rer ble dømt for uaktsomt drap under rygging. Han hadde at jeg har kjørt traktor med mine barnebarn på. Jeg vil al- først gått ut av varebilen, kontrollert nøye at det ikke var dri påstå – ikke engang overfor meg selv – at det er spesi- noen mennesker i nærheten bak bilen, satte seg bak rat- elt aktsomt, men at alvoret i det er slik at jeg forhåpent- tet, sjekket i alle speil og begynte meget langsomt og for- ligvis skjerper meg i slike situasjoner. Hvis jeg ikke ville siktig å rygge ut av parkeringsplassen. I mellomtiden tro på det, så får jeg la det være. hadde en person kommet inn i dødvinkelen, og vedkom- Jeg skulle ønske at dette forholdet vi har til bil, ikke mende ble nedkjørt. medfører at vi i vår underbevissthet behandler bilen på Byretten frikjente denne personen med de to legdom- annen måte enn annen «farlig» – jeg har lyst til å bruke mernes stemme, mens fagdommeren ønsket dom. Høyeste- det ordet – redskap. Bil er et alvorlig fremkomstmiddel å rett satte frikjennelsen til side. Andre gangen saken var bruke, men det er få av den moderne teknikkens velsig- oppe i byretten, skjedde nøyaktig det samme: Legdom- nelser som vi er villig til å tilgi så mye skader, også på merne frikjente, fagdommeren ønsket dom. For andre personer, som bilen. Men for å være konkret: Jeg kan gang satte Høyesterett dommen til side. Tredje gangen i ikke se at vi bør ha andre aktsomhetskrav til bruk av bil byretten ble han dømt fordi fagdommeren denne gangen enn det vi f.eks. har – for å ta et tema der statsråden og klarte å få med en av legdommerne. jeg jevnlig utveksler erfaringer – når det gjelder bruken Spørsmålet er da: Står vi ikke her overfor en kollisjon av et gevær. Derfor vil jeg si det slik, i en sak som jeg mellom den folkelige, sunne fornuft og dømmekraft og slett ikke synes det er enkelt å ha en bestemt oppfatning den juridiske ufornuft? Burde ikke uaktsomhetsbegrepet om, at jeg i all hovedsak slutter meg til statsrådens reson- tatt utgangspunkt i at man opptrer annerledes og mindre nementer, og jeg synes at denne saken egner seg til be- forsvarlig enn de vanlige normene i samfunnet skulle til- handling i domstolene innenfor det lovverket vi har. 1999 31. mai – Interp. fra repr. Marthinsen om straff ved uaktsom bruk av motorvogn mv. 3477

Harald Hove (V): Jeg synes at det kan være grunn til at enhver lov dreier seg om enkeltmennesker – ikke skal på bakgrunn av både interpellasjonen, svaret fra statsrå- slås i hartkorn med jeg hadde nær sagt alminnelige for- den og litt av debatten for øvrig å minne om noe som brytere som begår drap. kanskje kan være litt banalt, nemlig at både lovgivning Jeg er klar over forskjellen mellom en uaktsom og en og rettsanvendelse er vanskelig. Det kan også være grunn bevisst villet handling, men jeg vil gjerne oppfordre jus- til å minne litt om arbeidsdelingen mellom lovgiver og tisministeren til, slik som han selv har gitt uttrykk for, å domstoler, at lovgiverens oppgave er å gi de generelle følge disse sakene og se om det er en rettspraksis som nå reglene, de generelle normene, og så er det domstolenes justerer seg i overensstemmelse med det lovgiver gav ut- oppgave å anvende disse rettsreglene. Det kan kanskje trykk for da endringene fant sted i 1988, og det som det være grunn til litt ettertanke knyttet til å fremheve for seg senere ble reagert mot da saken igjen var oppe til behand- selv at lovgivning krever aktsomhet, for å bruke et ord ling i forbindelse med St.meld. nr. 23 for 1991-1992. som har gått igjen i debatten her i dag, og at man må Ministeren har lovet å holde problemstillingen under være aktsom i forhold til de konsekvenser og de signaler oppsikt, og det setter jeg pris på. Jeg tror dette ikke bare man gir gjennom lovendring. er viktig for stortingsrepresentanter, men at det også er Det lå nok en bevisst tanke bak lovendringen i 1988, vesentlig for mennesker rundt omkring i landet vårt. Vi som jeg i og for seg tror det er grunn til å fremheve som er selvfølgelig alle sammen fullstendig klar over, som re- riktig, nemlig at det var et vesentlig poeng å fremheve at presentanten Hernæs gav uttrykk for, at bilen kan være et bil er et særlig farlig redskap, på mange måter på linje farlig redskap, men det er bare det at den da kan få et med skytevåpen, som representanten Hernæs trakk fram. stempel på seg på en slik måte at man helst ikke bør bru- Og vi får vel si at det lovgiver ønsket å få fram ved lov- ke den. Justisministeren representerer kanskje et parti endringen, har man på mange måter lyktes med, nemlig å som ville sett det som en miljøgevinst, uten at jeg ser det få en fokusering på og en sterkere understrekning av bi- som noe stort poeng i denne sammenheng. Bilen er kom- len – det er jo oftest den, selv om det kan være andre met for å bli, og vi bruker den på en fornuftig måte – uten motorkjøretøyer – som et farlig redskap. at vi derved skal risikere å bli drapsmenn. Problemstillingen knyttet til dagens debatt er kanskje: Blir en hørt vel godt? Med andre ord, tok domstolene i Statsråd Odd Einar Dørum: Det interessante er at for stor grad konsekvensen av det som Stortinget ville gi denne justisministeren også har vært samferdselsminis- uttrykk for? Eller er situasjonen den at Stortinget på en ter, og som samferdselsminister lyttet jeg til mange og al- måte ble hørt, men ikke uten videre liker resultatet av det vorlige innlegg om antall ulykker i trafikken – og at dette man ble hørt med? antallet var stigende. Og det var bred tverrpolitisk enig- Jeg deler langt på vei synspunktene til de fleste som het i denne sal om at det var så alvorlig at myndighetene har vært fremme her, at det i og for seg kan være grunn måtte vurdere de fleste virkemidler. Det er det ene bak- til en viss justering, og jeg synes at statsrådens innfalls- teppet i denne saken. vinkel og holdning er dekkende for min på det nåværen- Det andre bakteppet i denne saken er den rettsutvik- de tidspunkt. Men det som er litt av problemet, er at vi ling og forhistorie som er drøftet i interpellasjonen. I det- har uaktsomhet i to ulike lover, vegtrafikkloven og straf- te skjæringspunktet er det ikke bare slik at domstolene feloven, og så har vi en veldig klar oppfatning, kan det skal finne et balansepunkt, det skal være et balansepunkt virke som, om at dette faktisk bør ha litt ulikt menings- i opinionen også. Det som det er enighet om her, er at da innhold – man bruker i debatten her begrepet grov uakt- man i sin tid strammet inn kursen, er det mye som tyder somhet, og så er det faktisk ikke det som står i straffelo- på at man strammet inn for mye. Og så er da kjernespørs- ven § 239, for der står det «Uagtsomhed». Det er nok noe målet: Hvordan finner man balansen? av det som er vanskeligheten. Det er f.eks. uaktsomt hvis man kjører for fort, eller i Til slutt: Jeg er ikke sikker på om jeg ønsker å gi beruset tilstand eller begår andre grove forseelser. Men påtalemyndigheten og riksadvokaten den rollen som en hva er summen av andre grove forseelser? Uten å trekke del her gir uttrykk for. Riksadvokaten skal forholde seg paralleller med denne lovanvendelsen er det det samme di- til lovgivning og rettspraksis og skal eventuelt prøve å lemmaet samferdselsmyndighetene er i når de ved prikk- påvirke den, men tar i begrenset grad retningslinjer fra belastningssystemet skal skille mellom det som er smått, Stortinget på annen måte enn gjennom lovgivning. og det som er stort. Det jobber man med. Jeg tror det er ganske viktig når det gjelder den avklaringen som vil skje i Finn Kristian Marthinsen (KrF): Jeg synes det har forhold til belastninger i veitrafikken – uten at det har noen vært interessant å legge merke til de innleggene som har sammenheng med de bestemmelser vi snakker om i dag – vært holdt, og som i stor grad støtter opp under det syns- at den jobben gjøres. Samtidig er jeg innstilt på å finne ba- punkt at det er farlig når vi i samfunnet vårt får en kolli- lansepunktene, slik at det ikke er slik at enhver uaktsom- sjon mellom folks vanlige rettsfølelse med hensyn til hva het, for å si det slik, skal føre til domfellelse. som er et drap, og hva som kan være et uhell. Jeg tror det Men når jeg sier at jeg vil følge dette, så vil jeg følge er viktig at vi ikke setter disse to tingene i samme bås på det. Og jeg har to speilinger med meg. Jeg har den ene spei- en slik måte at det skapes uklarhet. Det handler også om lingen som representantene i salen i dag har snakket om, at at de personene eller enkeltmenneskene – for det er gan- det skal noe til for å bli tatt for dette. Så har jeg den andre ske riktig som representanten Rasmussen gav utrykk for, speilingen, som også er en del av rettstilstanden i samfun- 3478 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 1999 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget net, nemlig at samfunnet ønsker en trafikksikkerhet. Og da beiderpartiet og Fremskrittspartiet ikke har tilstrekkelig er det selvfølgelig slik, bare for å stadfeste det, at bilen er et tillit til statsråd Sponheims håndtering av saken. Forsla- nødvendig gode i dette land, det er helt selvsagt. Men den get fra representantene Opseth, Rudihagen, Knudsen og er som alle goder noe som medfører ansvar. Det er ofte Hedstrøm som ble fremmet i Dokument nr. 8:58 for slik, som jeg hørte noen kommentere, at man skal ikke bli 1998-99, har som konsekvens at Stortingets vedtak av slått i hartkorn med en alminnelig forbryter. Men poenget 25. februar 1999 om å la Regjeringen innen 1. juni d.å. er når det gjelder lovverket, at det hender at noen og hver utpeke det selskap som sammen med staten skal delta i av oss av og til kan bli slått i hartkorn med andre. utviklingen av Fornebu, blir satt til side. Stortinget skulle Denne justisministeren ble i sin tid bøtelagt for sivil uly- etter forslagets ordlyd overta saksbehandlingen. Statsrå- dighet og ble da slått i hartkorn med andre. Jeg gjorde noe den har uttalt at han kan utpeke selskapet innen 1. juni, galt og måtte selvfølgelig gjøre opp for det. Og det er det hvis nødvendig. som er hele poenget. Men jeg skjønner uttalelsene til repre- Ettersom tiden har gått, har forslagsstillerne imidlertid sentanter som ytrer seg, at man skal ha en kritisk vurdering myknet noe, men de opprettholder likevel standpunktet av det som skjer. Man skal ikke risikere, slik det er gitt ek- om at Regjeringen skal fratas avgjørelsesmyndigheten i sempler på, at enhver blir domfelt uansett hva han har gjort. saken. Ja, det er faktisk bare Høyre i dagens innstilling Dette balansepunktet har jeg sagt at jeg vil følge på ba- som opprettholder standpunktet om å la Regjeringen ut- sis av rettspraksis, det innlegget jeg holdt og debatten i dag, peke det selskap staten skal samarbeide med. og jeg vil ikke følge det på noen passiv måte. Jeg har tenkt I motsetning til regjeringspartiene ble det for meg mer å lytte aktivt til det, men jeg må snakke direkte til Stortin- og mer klart at Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet i get om hvilke to skjæringspunkter som ligger der – noe jeg hvert fall ikke bør utpeke selskapet som skal få delta i ut- også synes representantene hver for seg fikk fram på en viklingen av Fornebu. Forhistorien til denne saken gir ryddig måte. Et eksempel er representanten Simonsen som meg overhodet ingen innskytelse om at det vil være rik- sa: Jeg vet ikke riktig hvordan det skal gjøres, men la oss nå tig å sette IT-bukkene til å passe havresekken på Forne- se hvordan man kan få på plass det som er normalatferden. bu. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ville imidlertid Jeg hørte innlegget, og jeg har hørt andres innlegg om dette ha kontrollen med denne saken, og det har de fått gjen- og tar det med meg i mitt videre arbeid. nom den behandlingen som har funnet sted i komiteen, og som det fremgår av innstillingen. Faktisk er det slik at Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 2. regjeringspartiene er med på å frata Regjeringen avgjø- relsesmyndigheten om hvem som skal bli partner med staten. Men hva er det med forhistorien til denne saken Sak nr. 3 som har fått regjeringspartiene på den tanke at Stortinget Innstilling frå næringskomiteen om forslag frå stor- – les: Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet – vil være tingsrepresentantane Kjell Opseth, , bedre egnet enn Regjeringen til å utpeke samarbeidspart- Terje Knudsen og Øystein Hedstrøm om å leggje oppleg- neren? Det er for meg noe uklart, men at det skyldes sak- get for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på For- lige, velfunderte argument, har jeg veldig vanskelig for å nebu fram for Stortinget(Innst. S. nr. 199 (1998-99), jf. tro. Jeg har i hvert fall ikke hørt dem til nå. Dokument nr. 8:58 (1998-99)) Forslagsstillerne har altså ikke den nødvendige tillit til Sponheim og fremmer et forslag på følgende premiss, si- Presidenten: Etter ønske frå næringskomiteen vil pre- tat fra Dokument nr. 8-forslaget: sidenten gjere framlegg om at debatten blir avgrensa til «Næringsministeren vel altså å ikkje følgje opp 1 time og 40 minutt, og at taletida blir fordelt slik på grup- Stortinget sitt vedtak og stortingsfleirtalet sine presise- pene: ringar. På denne bakgrunn finn ein det naudsynt at Arbeidarpartiet 35 minutt, Framstegspartiet 15 minutt, Stortinget gjennom eiga behandling får kontroll med at Kristeleg Folkeparti 10 minutt, Høgre 15 minutt, Senter- Stortinget sine føresetnader for val av samarbeidande partiet 5 minutt, Sosialistisk Venstreparti 5 minutt, selskap og øvrig gjennomføring er lagt til grunn.» Venstre 10 minutt og Tverrpolitisk Folkevalde 5 minutt. Forslagsstillernes engasjement i denne saken leser jeg Vidare vil presidenten gjere framlegg om at det blir først og fremst som et engasjement for en spesiell løs- gitt høve til replikkordskifte på inntil tre replikkar med ning på selve hovedspørsmålet, nemlig hvem skal råde svar etter innlegg frå hovudtalarane frå kvar partigruppe grunnen på Norges mest attraktive tomt. Hele forhistori- og dei parlamentariske leiarane samt fem replikkar med en til denne saken er en stilstudie i hvordan man i den svar etter innlegg frå medlemmer av Regjeringa. norske politiske andedammen kan lykkes med lobbyvirk- Vidare blir det gjort framlegg om at dei som måtte somhet hvis man bare har de ressurser som skal til. I den- teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei ne saken har sågar en av de konkurrerende tilbyderne taletid på inntil tre minutt. vært konsulent for skiftende arbeiderpartiregjeringer. – Det er vedteke. Det som imidlertid er meget gledelig i saken, er at flertallet ved forrige korsvei ble tvunget til å forlenge Ansgar Gabrielsen (H) (ordfører for saken): Bak- fristen fra 1. april til 1. juni hva gjaldt å innhente alterna- grunnen for at Stortinget igjen har saken om etablering tive anbud. Dette har åpenbart ført til at det i hvert fall er av et IT-senter på Fornebu på dagsordenen, er den at Ar- tre anbud som hver for seg tilfredsstiller alle de krav som 1999 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 3479 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget departementet har stilt, både hva gjelder faglig innhold Når det nå likevel går mot en etablering som forutset- og finansiell tyngde, til å kunne gjennomføre selve pro- ter et massivt statlig eierengasjement, er spørsmålet om sjektet. Jeg har forstått det slik at de hver for seg tilfreds- Regjeringen skulle tatt i bruk sterkere virkemidler for å stiller de krav som er stilt. stoppe dette påfunnet. Vi snakker tross alt om statlig I innstillingen har imidlertid Arbeiderpartiet og Frem- eierskap i den antatt største vekstnæring. Det er etter mitt skrittspartiet noen merknader og pålegg til Regjeringen skjønn helt andre områder som burde påkalle vår interes- som etter mitt skjønn på dette tidspunktet i prosessen virker se for å initiere næringsvirksomhet her i landet, enn i ver- underlige. Jeg har stilt meg det selvfølgelige spørsmålet: dens fremste vekstnæring på Norges dyreste tomt. Hvorfor skal anbydere som hver for seg kan gjennomføre Den saksbehandlingen vi har hatt i denne saken – og oppdraget, slå seg sammen? Jeg skal nøye meg med å stille da mener jeg helt tilbake fra 1994 og fram til i dag – har spørsmålet, og så får den enkelte gjøre sin egen analyse. også i seg elementer som er med på å gjøre rollefordelin- Det er følgende formulering i innstillingen jeg sikter til: gen mellom og regjering utydelig. Jeg tror ikke «Flertallet hadde sett det sterkt ønskelig med en sam- vårt parlamentariske og politiske system bør ha for man- ling av flere interessenter i ett selskap.» ge saker av denne typen. Jeg kan på den ene siden forstå Regjeringen blir videre pålagt i de videre forhandlin- en regjering som ønsker å overleve enhver situasjon i ger å ta opp med tilbyderne muligheten for å få flere til å Stortinget. Men det er viktig at vi ikke utvikler en parla- inngå i et samarbeid for å løse oppgaven. Det kan synes mentarisme hvor man nærmest forutsetter at Regjeringen som om det er et IT-samvirkelag av internasjonal betyd- fremstår som et viljeløst redskap for et skiftende stor- ning Jagland og Hagen skal etablere på Fornebu. En slik tingsflertall. La oss ta oss i vare for at det ikke blir slik at strategi vil jeg sterkt advare mot. Konkurranse aktørene det er reisen som er målet, men at reisen er nødvendig for imellom tror jeg er avgjørende for at staten skal få mest å nå målet. De færreste av dem vi skal prøve å ivareta in- ut av sine verdier nå innledningsvis og kanskje i enda teressene for, vil ha glede av en slik utvikling. større grad for å sikre verdiene på lengre sikt. Det er ikke en politisk styrt IT-elefant vi trenger, men et mangfold av Presidenten: Det blir replikkordskifte. uavhengige selskap og gründere som er villige til å satse egne penger, ikke bare initiativtakere og politikere som Øystein Hedstrøm (Frp): Det er mange ting og mo- først og fremst skal satse skattebetalernes penger. menter i saksordførerens innlegg som jeg kunne ha lyst Da Stortinget den 25. februar 1999 hadde debatt om til å gripe fatt i, men det tillater ikke tiden. denne saken, var det arealet som det var snakk om, i Saksordføreren skal iallfall ha honnør for én ting: Han overkant av 500 dekar. Det var verdien av dette arealet og Høyre har vært konsekvent i denne saken. De har hele med påstående bygninger som skulle være statens andel tiden gått imot statlig deltagelse i IT- og kunnskapssente- av aksjekapitalen i det selskapet som skulle etableres. ret, mens vi andre har forstått at for å utvikle bedrifter i Det fremgår av det fellesforslaget Arbeiderpartiet og Norge og få investorer, gründere og industrialister til å Fremskrittspartiet hadde i Innst. S. nr. 99 for 1998-99, satse kapital, er det ikke galt, særlig når det gjelder forsk- som vi behandlet i februar. Spjøtvoll-utvalget konkluder- ning, utdannelse og etterutdannelse, at staten bidrar med te imidlertid med at 270 dekar ville være tilstrekkelig. noe. Akkurat det skjer over hele den industrialiserte ver- Det vil i så fall halvere størrelsen på det beløp som staten den. Når det gjelder kunnskapssentre som har utviklet skulle inn med i aksjekapital, i og med at det var verdien konkurransedyktighet, har staten bidratt både som tilret- av tomt og bygninger som skulle være statens andel. Det telegger og som krevende kunde. Det har skjedd i Austin er etter Høyres syn meget gledelig at Regjeringen her åp- i Texas, i Silicon Valley og ved en rekke andre IT- og ner for å selge ut ca. halvdelen av de 270 dekar som ut- kunnskapssentre. gjør hele senteret, og det vil selges på det åpne markedet. Men Høyre har markert seg som en sterk motstander Hvis Sponheim får sin vilje gjennom – det får han nok i av dette, til tross for at norsk gründerkapital forsvinner ut den proposisjonen som kommer, men jeg er mer spent på av landet med de rådende rammebetingelser vi har. Jeg behandlingen den får her i huset – vil det ha som konse- vil spørre saksordfører Gabrielsen: Hva er Høyres reelle kvens at vi får et mindre statlig økonomisk eierengasje- alternativ i dagens situasjon – jeg kjenner Høyres pro- ment, noe som vil være helt i tråd med regjeringspartie- gram og primære standpunkt – for å kunne realisere et nes og Høyres primærstandpunkt med hensyn til hvordan IT- og kunnskapssenter på Fornebu, som vi alle er enige denne saken burde ha vært håndtert. om skal realiseres? Vårt utgangspunkt har vært og er at staten burde selge ut området på vanlig måte til den som vil betale mest i Ansgar Gabrielsen (H): Jeg takker representanten forhold til det formålet som selger – altså staten – og re- Hedstrøm for den innledende blomsten om at Høyre iall- guleringsmyndighetene angir. Et statlig eierengasjement fall har vært konsekvent. Det har Høyre og det har Arbei- som det vi nå ser konturene av, kan ikke sies å være i tråd derpartiet vært, på hver sin kant. Regjeringspartiene og med denne regjerings politikk på dette området. Eier- Fremskrittspartiet har veivet litt fram og tilbake etter som skapsmeldingen, som vi behandlet tidligere i denne se- ting har utviklet seg. sjonen, anviser helt andre oppskrifter. Derfor var også Så spør Hedstrøm: Hva skal man gjøre for å få dem til å Regjeringens standpunkt et helt annet hva gjelder statlig satse kapital? En ting er jeg i hvert fall helt sikker på, og eierskap i et IT-senter på Fornebu. det er at de selskapene som nå har inngitt anbud på å være 3480 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 1999 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget med på Fornebu, er mer enn godt nok i stand til å ta hele regjeringspartiene og Høyre seg til de anbefalingene som det eierskapet selv. Ja, noen av dem har en så stor kapital- lå der om hva som burde være statens engasjement: Det base at de kunne bygge tak over hele Fornebu om de øn- skulle avsettes 8 000 m2 i Terminalbygningen, det gjaldt sket det. Den forvaltningskapitalen som de selskapene be- statlig medvirkning i den såkalte inkubatorvirksomheten sitter, trenger ikke staten å bruke milliarder for å kunne ut- osv., men ikke på eiersiden i de selskapene som skulle løse. Det vil de greie på kommersielle vilkår. Det er jeg stå for dette. ikke i tvil om. Vi snakker tross alt om de største industri- Så til dette som på en måte er rosinen i pølsen: Skal konsernene i Norge, vi snakker om de største forsikrings- ikke Stortinget ha rett til å sørge for at stortingsflertallets selskapene, for ikke å si om de største kjøpmennene. Jeg syn blir gjennomført? Selvfølgelig tilligger det Stortin- føler meg overbevist om at uansett hva staten hadde be- gets flertall å gjøre det som er nødvendig for at så skjer. stemt seg for skulle kunne etableres på Fornebu, ville vi Det er slik etter vår parlamentariske skikk at vi har visse greid å selge tomtene til gode priser. Vi ville fått investorer metoder, for å si det slik, for å gjennomføre det. Den me- som var villige til å bruke egne midler for å gjøre dette. toden som er beskrevet i det forslaget som hr. Rudihagen Jeg leser ikke engasjementet til Hedstrøm og Hagen, eller og tre andre har fremmet, er veldig spesiell, for ikke å si for den saks skyld Opseth og Jagland, som et engasjement helt enestående historisk sett – at vi nærmest skulle over- for å sikre seg at det i det hele tatt skjer noe der ute. Det er ta saksbehandlingen. nok helt andre ting som ligger under. Nå har det versert flere muntlige utgaver av hva forsla- Hva har Høyre tenkt å gjøre i forhold til den situasjo- get innebærer, litt avhengig av om man har hørt på Rudi- nen vi er i med at bedrifter forsvinner ut av landet? Det er hagen, Hedstrøm, Hagen eller Jagland. Det har jo variert slik at i næringskomiteen har Høyre og Fremskrittspartiet litt bortigjennom. Derfor blir dette klokelig parkert i denne og til dels regjeringspartiene samlet lagt fram en alterna- innstillingen som vi nå har foran oss. Det som kanskje tiv strategi basert på den eierskapsmeldingen som vi had- hadde vært mer redelig, var kort og godt å si: Hvis ikke de til behandling for ikke lenge siden. Hadde vi fulgt den Sponheim innen en eller annen kort frist gjør det han er oppskriften også i denne enkeltsaken, tror jeg vi faktisk bedt om å gjøre, får man gjøre det som er nødvendig i for- hadde kommet i mål. hold til en statsråd som ikke gjør det han får beskjed om, og ikke foreta slike krumspring som man her har gjort. Torstein Rudihagen (A): Høgre har også ved tidleg- are høve gått høgt på banen i denne saka om spørsmålet Anita Apelthun Sæle (KrF): Representanten Ansgar om etablering av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu. Gabrielsen er svært bekymra for at punkt 1 i vedtaket i Dei har rett nok sagt at dei vil ha eit slikt senter, men al- Innst. S. nr. 99 frå februar i år er sletta. No har ikkje eg dri synt heilt korleis dei kunne tenkje seg eit slikt senter noko imot at iallfall denne regjeringa har store fullmakter, realisert. Samtidig har dei brukt nærmast alle tenkjelege men eg finn det merkeleg at Høgre no synest at det er ein høve til å argumentere mot opplegget til stortingsfleirta- katastrofe at vedtaket frå februar vert sett til side. Høgre let. I den førre debatten her var det faktisk ikkje fritt for stemte då vitterleg imot heile vedtaket i februar, og det at ein harselerte ein del over den urealistiske visjonen gjorde Venstre og Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti som stortingsfleirtalet hadde lagt til grunn. også. Vi meinte då, som no, at dette pålegget om å peika Gabrielsen gjekk også nokså langt i ein insinuasjon for ut samarbeidspartnarar i ei så stor sak med så kort tids- å mystifisere heile prosessen, utan at han dokumenterte frist, var utilrådeleg. Det meiner vi framleis. Er Høgre no noko som helst. Stortingsfleirtalet har heilt sidan budsjett- for det som dei stemte imot i februar? Kristeleg Folke- behandlinga i 1997 klart stått for det same i alle rundar i parti er nøgd med å få rimeleg tid, og at Dokument nr. Stortinget. Vi har sagt at interessentar måtte legge fram ein 8:58 no er borte og gløymt. heilskapleg plan som viste at dei var i stand til å utvikle eit Eg vil elles minna om definisjonen av politikk som senter med dei føresetnadene Stortinget hadde lagt inn. Eit «det muliges kunst». I denne saka er kunsten utøvd og stort nok landområde til at det kunne bli eit internasjonalt moglegheitene no legio. slagkraftig senter måtte avsettast. Terminalbygget skulle takast i bruk gjennom ei leigeavtale osv. Ansgar Gabrielsen (H): Med all respekt for regje- Vi reknar med at Gabrielsen kjenner til den tautrek- ringspartienes evne til kunstnerisk utfoldelse – jeg syns kinga som har vore mellom stortingsfleirtalet og Regje- det er vanskelig å finne noe av det i den innstillingen som ringa. Og eg må da spørje: Meiner ikkje representanten vi har foran oss, og i den seansen som var oppspillet til Gabrielsen, uavhengig av det synet han har, at det er stor- den situasjonen som har ledet hen til denne debatten. Jeg tingsfleirtalet sitt syn som må følgjast, anten - kan ikke riktig få tak i at kunstferdighetene har vært sær- fleirtalet har eit anna syn enn representanten Gabrielsen, lig overveldende. eller det er i tråd med det synet Gabrielsen har, og at det Jeg har aldri betvilt det faktum at Regjeringen skulle da er Stortingets plikt å syte for at det blir gjennomført? forestå utvelgelsen av det selskapet som skulle gjøre den- ne jobben. Forstod jeg Apelthun Sæle rett nå, hadde det Ansgar Gabrielsen (H): Først til hva Høyre har ment aldri vært meningen at Regjeringen skulle gjøre dette. om hva som burde etableres på Fornebu. Forrige gang vi Det må jo tyde på mangelfull evne hva gjelder innenat- behandlet denne saken, den 25. februar i år, på bakgrunn lesing, for det står ganske klart i det opprinnelige vedta- av Innst. S. nr. 99 for 1998-99 til St.meld. nr. 13 sluttet ket fra 25. februar som det henvises til: 1999 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 3481 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget «Stortinget ber Regjeringen om at følgende blir kunnskapssenter av internasjonalt format på Fornebu. gjennomført: Stortinget la likevel inn klåre formuleringar om kva mål 1. Snarest og før 1. juni 1999 utpekes hvilket selskap ein skulle ha for dette arbeidet, og kva innhald senteret som skal få i oppdrag å utvikle og gjennomføre pla- skulle ha. Innst. S. nr. 232 vart handsama i Stortinget den nene om et IT- og kunnskapssenter på Fornebu.» 15. juni 1998. I november same år fremja Regjeringa ei I høringen i komiteen fikk vi bekreftet fra statsråden ny stortingsmelding, St. meld. nr. 13 for 1998-99, den at det var han i stand til å gjøre, hvis nødvendig. Jeg kan andre på eit halvår. Stortingsmeldinga har tittelen «En- ikke se at det skal være noen divergens med hensyn til kelte gjenstående spørsmål i forbindelse med etablering hva man måtte ha ment 25. februar om hvem som skulle av IT-senter på Fornebu». Ein skulle ikkje lese mange forestå utvelgelsen. Jeg må si at alt som har skjedd i et- linjene før ein kunne trekkje den klåre konklusjonen at tertid, og kanskje ikke minst før februar 1999, tilsier at meldinga var ein omkamp på Innst. S. nr. 232, som Stor- den fullmakten til å foreta utvelgelsen bør Regjeringen tinget handsama, som tidlegare sagt, eit halvår tidlegare. fortsatt ha. Som jeg sa, jeg er skeptisk til å sette bukken Regjeringa har sjølvsagt høve til å prøve sitt syn over- til å passe havresekken. Det føler jeg blir situasjonen hvis for Stortinget på nytt. Særleg freistande var det nok sidan det er Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet som skal ut- det var Arbeidarpartiet og regjeringspartia som stod bak peke selskapet. Når vi ser på det engasjementet de har Innst. S. nr. 232 og vedtaket den 15. juni 1998. Når Re- hatt, og det som har foregått både offisielt og uoffisielt, gjeringa tok omkamp overfor Stortinget, må Regjeringa tror jeg at et slikt standpunkt ville være relativt trygt. og den aktuelle statsråden vere budd på at resultatet kan bli at ein får eit meir konkret vedtak i retur. Det var det Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. som skjedde. Handsaminga av Innst. S. nr. 99 for 1998- 99 den 25. februar førte til at handlingsrommet for Re- Kjell Opseth (A): Debatten om Dokument nr. 8:58 er gjeringa vart langt mindre. Det var likevel grunn til å for- ein debatt som ein kan føre langs to tema. For det første vente at Regjeringa etter dette ville følgje opp stortings- kan ein gjere dette til ein debatt om arbeidsdelinga mel- fleirtalet. Så skjedde ikkje. lom storting og regjering. For det andre kan det vere Dette er det grunn til å merke seg, for statsråden og gode grunnar til å gjere dette til ein debatt om kva IT- og alle andre som følgde debatten den 25. februar, kunne kunnskapssenter ein ønskjer på Fornebu, kor viktig det er ikkje vere i tvil om at fleirtalet meinte alvor. Personleg at vi lukkast på Fornebu og kor viktig dette er for verdi- gav eg uttrykk for at eg ville følgje det vidare arbeidet skapinga og dermed velferden i dei komande tiår. med ørneblikk. At departementet sette ned Spjøtvoll-ut- Eg kjem til å konsentrere meg om den første tilnær- valet, har departementet sjølvsagt full rett til, sjølv om minga. Det har både frå stortingsrepresentantar og media det gjekk med dyrebar tid. Krava og retningslinjene av kome sterke utsegner om at Dokument nr. 8:58 er stor- 8. april 1999 som skulle vere grunnlagsmaterialet for til- tingsregjereri. Forslaget har berre eitt føremål: medverke bydarane, var merkeleg nok tufta like mykje på Spjøt- til at Stortinget sine vedtak blir gjennomførte. Kva parla- voll-utvalet si innstilling som Stortinget sine vedtak og mentariske tilstandar ville vi få i dette landet om ulike re- innstillingar. gjeringar kunne setje stortingsvedtak til side? Dei partia som utgjorde fleirtalet, meinte at krava og I denne saka har vi til overmål skriftleg fått dokumen- retningslinjene på fleire punkt ikkje var i samsvar med tert at fagstatsråden har freista overprøve Stortinget si stortingsfleirtalet sitt syn. Det var det også andre som eiga tolking av vedtaket. I det norske parlamentariske gjorde. Representanten Gabrielsen, ordførar for den saka system har vi ikkje hatt nokon systematisk kontroll med vi i dag drøftar, meinte også det. Han sa følgjande til at Stortinget sine vedtak blir etterlevde. Presidentskapet Dagens Næringsliv den 10. april 1999: har sett dette på dagsordenen, og Stortinget har slutta seg «Dette kan vel neppe sies å være direkte i tråd med det til ved handsaminga av Innst. S. nr. 168 for 1998-99, der stortingsflertallet sa.» det m.a. heiter: Stortingsfleirtalet kunne sjølvsagt valt å la saka gå sin «Alle realitetsvedtak som Stortinget gjør, er forplik- gang, og ta eit oppgjer når den kom tilbake til Stortinget i tende for Regjeringen. De aller fleste vedtak binder ei eller anna form. Resultatet kunne blitt forseinkingar og Regjeringen direkte.» kanskje nye omfattande vurderingar vedkomande val av Og vidare heiter det: tilbydar. Fleirtalet valde likevel gjennom eit brev av «Vedtak som har formen «Stortinget ber Regjeringen 14. april å gjere statsråden merksam på at krav og ret- …», er nesten aldri initiert av regjeringen. Mange sli- ningslinjer ikkje var i samsvar med Stortinget sine føre- ke vedtak blir gjort mot stemmene til partiene bak re- setnader, og oppmoda om at nokre punkt vart endra. gjeringen, men en del gjøres enstemmig. Også slike Det vekte stor undring at statsråden valde å stå fast på vedtak er forpliktende for regjeringen.» sitt syn. Statsråd Sponheim avslutta sitt brev av 23. april IT- og kunnskapssenter på Fornebu har vore drøfta i slik: Stortinget ei rekkje gonger. Eg skal like fullt konsentrere «På denne bakgrunn anser jeg at det ikke er grunnlag meg om det som har skjedd frå og med handsaminga av for å gjøre endringer i kravene og retningslinjene.» St.meld. nr. 38 for 1997-98 og Innst. S. nr. 232 for 1997- Det kan ikkje tolkast på annan måte enn at Stortinget 98. Gjennom innstillinga og debatten fekk Regjeringa si eiga forståing av kva vedtaket inneheld, vart overprøvd fullmakt til å arbeide vidare med å etablere eit IT- og av departementet. Dokument nr. 8:58 var det einaste verke- 3482 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 1999 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget middelet som stod att for at Stortinget sin vilje skulle få leg måte. Når vi er i den situasjonen at verdifastsetjinga gjennomslag. Dokument nr. 8: 58 har hatt sin misjon og av staten sine eigedomar på Fornebu i samsvar med kan leggjast ved protokollen. Regjeringa vil no leggje EØS-regelverket ikkje er sett i gang, ville det vere heilt Stortinget sine føresetnader til grunn for det vidare arbei- uansvarleg å velje aktør før 1. juni. Det er den einaste det. Komiteen sitt brev av 26. mai og departementet sitt grunnen til at vi forlèt den 1. juni som frist. Elles kunne svar av same dato gjer dette heilt klårt og tydeleg. heile saka bli utsett ikkje berre eit par månader, men kan- Stortinget vil likevel òg i det vidare arbeidet sjå til at skje ni og kanskje tolv månader, ja for den saks skuld Stortinget sitt syn blir følgt opp. Eg syner til den innstil- over år. Det kan vi ikkje vere med og ta ansvaret for. linga vi i dag drøftar, og til dei tilrådingane vi der har Så til kva for vedtak som er oppheva. Ja, 1. juni rekk fremja. Sidan òg regjeringspartia no står bak forslaga, har vi altså ikkje, fordi det ikkje ligg føre nokon takst. Men eg tru på at saka no vil få ei løysing i samsvar med Stor- det er ikkje nokon særleg tvil om at Arbeidarpartiet øn- tinget sitt syn. Men eg kan forsikre statsråd Sponheim at skjer at vi skal kome i gang i Terminalbygget så fort som vi òg i tida som kjem, vil følgje godt med i kva som skjer råd er. Vi har saman med regjeringspartia no sett fristen i denne saka. Forhistoria gjer det diverre naudsynt. Det er for ein stortingsproposisjon til 1. oktober. Det er klårt at viktig at vi får ei god løysing når det gjeld å etablere eit då er det ikkje så fælt mykje igjen av dette året, og skule- IT- og kunnskapssenter av internasjonalt format på året har starta opp. Men eg håpar inderleg det er semje Fornebu, ikkje minst for verdiskapinga og velferda i lan- mellom Arbeidarpartiet og regjeringspartia om at det det i det neste tusenåret. Eg håpar vi no kan leggje grunn- hastar med å kome i gang, og at ein no ikkje brukar den- laget for eit godt og nært samarbeid mellom Regjeringa ne utsetjinga, som har si årsak i verdifastsetjinga, til òg å og regjeringspartia og dei to største opposisjonspartia i utsetje anna som har med etableringa av kunnskapssente- Stortinget. Det ville kunne bli ei lukkeleg løysing. ret å gjere. Det ville vere særdeles uheldig. Så må eg få lov å seie til representanten Gabrielsen si utsegn kring den oppmodinga vi har kome med når det Ansgar Gabrielsen (H): Representanten Opseth føl- gjeld å ha eit sterkare miljø, både industrielt og finansi- te seg beroliget av at Regjeringen nå – på bakgrunn av elt, bak eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu: Jau, det det brevet som kom til komiteen etter at komiteen hadde er ærleg meint, men eg er fullstendig klår over at dette er stilt noen spørsmål – vil legge Stortingets forutsetninger noko som korkje storting eller regjering kan tvinge på dei til grunn. Det kan tyde på at det nødvendigvis må ha private aktørane. Dei må sjølve sjå den føremonen. Eg foregått en holdningsendring hos statsråden og regje- skulle inderleg ønskje at dei gjorde det, nettopp på grunn ringspartiene, hvis Opseths utsagn er riktig. Og det er det av den verknaden dette har for landet si framtid. for så vidt all mulig grunn til å tro at det er, for når man leser det svarbrevet som statsråden har sendt, kan en få U r s u l a E v j e hadde her overtatt presidentplas- inntrykk av at det er en statsråd som med påholden penn sen. innleder sine fire svar med et ja – ja, ja, ja, ja. Han har fulgt dette med at Eders tale skal være ja, ja og nei, nei. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Men det er noe annet jeg egentlig vil spørre Opseth om. I de opprinnelige visjonene som har ligget til grunn for hele saken, har det vært antydet et arealbehov på 540 Anita Apelthun Sæle (KrF): Punkt 1 i vedtaket frå daa, så vidt jeg minnes. Det er også slik at arealet og byg- 25. februar er no oppheva. Fristen for avgjerd, før den ninger skulle inngå som statens andel i aksjekapitalen. 1. juni, er bytt ut med at Stortinget vert orientert før som- Spjøtvoll-utvalget har imidlertid halvert det de mener er marferien, og at ein forhandlar vidare med tre eller fleire behovet, til ca. 270 daa. I de dokumentene som er sendt aktørar. Det er bra. ut fra Sponheim til dem som har inngitt anbud, er det av Men det er fleire punkt i vedtaket frå februar. I punkt dette arealet på 270 daa tatt ut 125 daa som skal kunne 5 står det at undervisninga skal starta hausten 1999. No selges på det åpne marked, og da antakeligvis til dem vert ikkje samarbeidspartnar – på grunn av vedtak i dag – som vil betale mest. Dette vil definitivt påvirke statens peika ut før til hausten. Det er rimeleg bakvendt å byrja verdier som man går inn med i dette selskapet, og det vil undervisninga utan at samarbeidspartnar er utpeika og bli redusert en del – kanskje bortimot en fjerdedel i for- kontraktar er i orden. hold til de visjonene som har vært lagt til grunn. Er to Kan representanten Opseth stadfesta at dei andre ganger halvering i tråd med det som er Arbeiderpartiets punkta, då spesifikt punkt 5, òg er overprøvde og opphe- syn på hva man bør gå inn med av statlig kapital i dette va i denne saka? Det er kjekt, slik Opseth avslutta, når felles selskapet? lukkelege løysingar kan finnast, og det ynskjer vi, men tilliten har vel ikkje vore heilt på topp i denne saka, og Kjell Opseth (A): Eg vil gje mi tilslutning til repre- difor stiller eg dette spørsmålet. sentanten Gabrielsen når det gjeld Regjeringas haldning til dei spørsmåla som det har vore diskusjon om i sam- Kjell Opseth (A): Det burde ikkje vere tvil hos no- band med krav og retningslinjer, og reknar det for å vere kon om at Arbeidarpartiet meiner det hastar å kome i ute av verda. Men eg vil leggje til at dei tilbydarane som gang med å få etablert eit IT- og kunnskapssenter av in- har meldt seg, på dei mest vesentlege punkta har lagt seg ternasjonalt format. Men vi må gjere dette på ein forsvar- på Stortinget sine føresetnader, så sånn sett kostar det vel 1999 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 3483 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget kanskje ikkje så mykje for statsråden i ettertid å gje seg Så til spørsmålet om dette er det rette å satse på. Ja, det på akkurat det punktet. er iallfall heilt sikkert at vi til denne dag ikkje har lukkast Så til visjonane om areal. Vi har hevda heile tida at vi med å ha eit opplegg som gjer det mogleg å lyfte idear til vil ha eit IT- og kunnskapssenter av internasjonalt format tenester eller produkt. Risikovillig kapital er ikkje nok til å som gjer at vi kan stoppe ein del av IT-flukta og heller gjere nettopp det. Ved at vi no samlar utdanning, forsking trekkje noko til oss. Men vi har overlate til dei som skal og næringsliv på ein stad, med sterke, private aktørar bak vere aktørar saman med staten, sjølve å definere kva dei dette selskapet, er det klart at det vil vere ein garanti for at meiner er nødvendig for å byggje opp eit slikt IT- og ein også får kapital til å lyfte dei gode ideane fram til noko kunnskapssenter – i erkjenninga av at vi ikkje skal gå inn som folk har bruk for og som folk vil kjøpe. Det er jo dette i alle detaljar i sakshandsaminga, noko som representan- som er bakgrunnen for det vi ser både i nabolanda våre og ten Gabrielsen har understreka fleire gonger. Det er viktig elles i Europa – men i Noreg skulle det altså ikkje fungere. at dei som skal satse sine midlar på dette, får eit ord med i Det er ikkje nokon konflikt mellom det sentrale og det lo- laget. Vi har til overmål sagt at når aktøren er utpeikt, skal kale i dette, snarare tvert om. det forhandlast med denne om arealet. Men eg er framleis av den meining at det skal eit visst areal til der ute for at Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. dette skal kunne bli eit slagkraftig IT- og kunnskapssenter av det formatet som vi ser ein del andre land har bygt, og Øystein Hedstrøm (Frp): Fremskrittspartiet er for- som ein del land er i ferd med å byggje opp. nøyd med at det er et bredt flertall i innstillingen som har samlet seg om en felles politisk løsning. Det er bra for et (SV): Jeg skal ikke spørre Kjell prosjekt av de dimensjoner og den varighet denne saken Opseth om han som statsråd hadde funnet seg i en slik egentlig dreier seg om. håndtering av en sak fra Stortingets side, eller om han de- Komiteens innstilling til det Dokument nr. 8-forslag ler Jaglands noe merkelige syn på at dette dreier seg om som Stortinget behandler, er at forslaget vedlegges proto- et forsvar for parlamentarismen. Jeg bare registrerer at kollen. Det er fornuftig og riktig i den situasjonen som er verken flertallet – Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet – inntruffet. Noe av intensjonen med å sette frister har fra eller Regjeringa har mot til å stå på det de egentlig mener vår side vært å få Regjeringen til å få fremdrift i saken og er riktig i denne saken, og det beklager jeg, fordi de vever følge den opp på en akseptabel måte. Da kan det være oss inn i saken på en måte som gjør det umulig å komme nødvendig å sette ting litt på spissen for å få i gang pro- ut av den. sessen og få saken i gjenge. Vi har kommet dit hvor vi Og da kommer jeg til mitt spørsmål. Det dreier seg skulle ha vært for lenge siden. Jeg finner grunn til å un- om hvordan vi skal utvikle IT, kompetanse, utdanning og derstreke at saken har vært preget av vanskelige omsten- forskning i Norge, både i skolesystemet og i bedriftene. digheter, og man har tapt verdifull tid. Det er ingen støtte fra verken bransje eller utdannings- Flertallet har gjentatte ganger understreket betydnin- og forskningsmiljøer for ideen om IT Fornebu. Tvert gen av å komme raskt i gang, og jo lengre tid som går, jo imot mener de at etableringen snarere vil virke mot sin større er faren for at kloke IT-hoder og kapital forlater hensikt i forhold til det vi trenger. Hvorfor er Arbeider- landet. Faren er overhengende for at Norge kommer i partiet fullstendig uinteressert og ignorerer disse innspil- bakleksa, med de negative konsekvenser det innebærer lene fra miljøene som har kompetanse, og som ikke øn- for verdiskapning og velferd. Land som Israel og Irland sker denne løsningen? Skal de tvinges inn i dette samar- har hatt stor suksess med sin industriutvikling innenfor beidet? Hadde det ikke vært bedre å lytte til dem? Og høyteknologiområdene. I Danmark og Sverige går man mener Opseth at IT Fornebu er den eneste mulige måten sammen om å utvikle Øresund-byen som en magnet for å ivareta en framtidsrettet satsing på IT, forskning og ut- nyskapning innenfor informasjons- og bioteknologi, som danning i Norge på? Finnes det virkelig ikke andre meto- kan trekke norske fagmiljøer ut av landet. der å bruke – f.eks. hvis vi hadde realisert verdiene som Norges avstand til Europa kan forsterkes hvis landet ligger i Fornebu, omsatt dem til høyeste markedspris og ikke får etablert et utviklingsmiljø som er tilstrekkelig, brukt pengene i etablerte institusjoner fra grunnskolen og mens det ennå er tid. Med de vedtak som fattes i dag, vil helt opp? Kunne ikke det gitt en desentralisert satsing vi ha et bidrag til å få prosessen inn på riktig spor, selv som hadde vært mye mer framtidsrettet enn den vi får om det har vært kastet bort en del tid, slik vi ser det. In- nå? gen er tjent med at etterbruken av Fornebu skal ligne en evigvarende amerikansk såpeopera. Kjell Opseth (A): For å ta det siste først. Dersom det Fremskrittspartiet regner nå med at saken vil gå bra, er slik at tomtene på Fornebu er så verdifulle som det blir selv om tidsfristene forskyves. Flertallet har sagt at verdi- sagt, så verdifulle at private aktørar nærmast står i kø for en av statens grunn og bygninger avgjøres ved takst, i hen- å gå inn og vere med og utvikle dette tomtelandet, kvifor hold til EØS-regelverket. Dessverre har ikke Regjeringen skal ikkje staten då vere med og investere og kanskje iverksatt denne takseringen som det ble gitt uttrykk for hauste av den gevinsten som dette medfører? Dersom det skulle gjennomføres, og som det hadde vært mulig å av- er slik at kommunedelplan 2 for Bærum blir vedteken holde etter Stortingets behandling av tilleggsmeldingen med den utnyttingsgraden som ligg der, vil eg nesten seie 25. februar i år. Komiteen står nå samlet om et forslag om at det er heilt galt å selje areala i dag. at denne verdifastsettelse skal foretas snarest mulig. 3484 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 1999 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget Situasjonen krever også at de syv tilbyderne får en få flere til å inngå i et samarbeid. Dette har nok blitt noe rettferdig behandling. Da må det legges opp til en for- misforstått i mediene, og det har også vært tatt opp av svarlig og seriøs saksbehandling av hensyn til interessen- saksordføreren i dag. tene, og det tar noe tid. Et bredt flertall har nå samlet seg Det som det legges opp til, er at man selvfølgelig må om forslag som jeg nærmest vil karakterisere som en na- ha en knivskarp konkurranse, men hvis to grupperinger sjonal dugnad for å skape grunnlag for nyskapning i næ- styrker sin konkurransesituasjon ved å slå seg sammen ringslivet. Dette er viktig i en tid der samfunnet er i om- og de derved får en bedre posisjon sammenlignet med de stilling, og der de inntektsgrunnlag vi har hatt, ikke vil ha øvrige konkurrentene, er det fullt akseptabelt. Hvis to samme betydning i framtida. selskaper ser seg tjent med å gå i kompaniskap og det gir Fremskrittspartiets viktigste grunn til å være positiv til store synergieffekter for selskapene og bedrer mulighete- et IT- og kunnskapssenter av internasjonal betydning er ne for et mer slagkraftig IT- og kunnskapssenter, vil det at vi trenger mer verdiskapning i Fastlands-Norge. Vi være et pluss, slik vi ser det. Jeg vil imidlertid understre- trenger flere ben å stå på, og vi må komme ut av råvare- ke at et slik samarbeid ikke må tvinges fram, men må ba- klemma. Norge er en energinasjon med et svært råvare- seres på frivillighet. avhengig næringsliv. Eksportproduktene er stort sett Selv om flere av konkurrentene avviser en slik tanke i standardvarer som omsettes i sterkt svingende globale dag, kan mye endres under marsjen. Slik vi ser det, kan det markeder. Kunnskapsinnsatsen i disse næringer er ikke muligens foreligge et grunnlag for samarbeid mellom Nett- lav, men vi mangler de nye kunnskapsbaserte næringene. verk Fornebu AS og IT Fornebu AS, for der den ene kan Med en riktig utvikling på Fornebu-tomten ser vi en mu- mangle kompetanse og bakgrunn, kan den andre bidra. lighet for at det kan skapes et betydelig næringsliv innen- La meg ta et eksempel: Hakon-Gruppen er en storbru- for de kunnskapsintensive og særlig vekstkraftige næ- ker av data på alt som har med handel å gjøre. Orkla har ringsområder. Og når Stortinget har gått inn for et kunn- en rekke bedrifter som er storbrukere av datasystemer, og skaps- og innovasjonssenter på Fornebu og sagt at det har datautvikling innen sitt konsern. De kan altså ha mu- skal være av internasjonal betydning, er det det som kan lighet til å tilføre Fornebu-senteret både oppdrag, kompe- gi et miljø for næringsutvikling – dels skal det være et tanse og samarbeidsprosjekter. Storebrand er på jakt etter senter for næringsrettet forskning, dels skal det være et å investerte forsikrings- og pensjonspenger fra sine fond senter for utdanning i samspill med omliggende bedrif- i f.eks. gründerbedrifter som kan bli etablert av miljøet ter. Men hovedpoenget er å bidra til nyskapning, altså en på Fornebu. næringspolitisk målsetning. IT Fornebu AS har betydelig kompetanse, kunnskaper Hvorfor har Fremskrittspartiet vært så opptatt av kra- og visjoner om forskningsdelen og utdanningsdelen. De vene som stilles til den private samarbeidspartner? Fordi er i ferd med å utvikle formidling av nettbasert undervis- statens interesser i Fornebu ikke dreier seg om å finne ning, og de er i ferd med å etablere elektroniske klasse- pengesekker i næringslivet for å avlaste staten i finansier- rom rundt om i Norge. Organisering og formidling av ingen av senteret eller overta eiendommene – ideen om et nettbasert utdanning er et viktig ledd i realiseringen av IT- og kunnskapssenter har sitt utspring i det private næ- Fornebu-visjonen og dens regionale dimensjon. Det er ringsliv. Utviklingen av et kunnskapssenter av internasjo- inngått samarbeidsavtaler med the University of Wiscon- nal standard er et politisk viktig nasjonalt løft, men dyna- sin System, Learning Innovation i Madison, University mikken og skaperevnene må komme fra privat sektor. of California, Berkeley Extension og med University of Eiendomsforvaltning og tilgang til kapital er nødven- Washington. Avtalene omhandler tilbud om nettbaserte dig, men ikke tilstrekkelig. De private skal skape et inno- kurs for etter- og videreutdanning som kan spesialtilpas- vasjonsmiljø for næringsutvikling. Dette vil være en kri- ses ulike brukergrupper, for å ha nevnt noe. Så vidt vi tisk faktor i arbeidet. Kapitaleiere må videre ha den nød- kjenner til, er dette noe de andre konkurrentene ikke har vendige kompetanse når det gjelder å vurdere og utvikle særlig erfaring med. Men det er selvsagt selskapene selv ideer til produkter og tjenester som danner grunnlag for – og det vil jeg understreke – som må undersøke hva de nye bedrifter. Vi må være villige til å bringe denne kom- ser som fornuftig. petansen inn i kunnskapsmiljøet. I tillegg må det vektleg- Et bredt flertall, alle partiene i næringskomiteen med ges at de private som deltar i dette kunnskapsmiljøet, unntak av Høyre, ber Regjeringen legge fram en stor- selv driver virksomhet internasjonalt. Det er noe av be- tingsmelding i vårsesjonen der det blir redegjort for sa- grunnelsen for at de krav og retningslinjer som stilles til ken og hvilke selskaper det er aktuelt å forhandle videre de private interessene, er så viktige, slik vi i Fremskritts- med. Stortinget vil der bli orientert om situasjonen og partiet ser det. hva som er Regjeringens vurdering av de, la oss si, tre- Innstillingen er en bekreftelse på at et bredt flertall vil fire aktørene som Regjeringen skal forhandle videre at Stortinget skal ha det avgjørende ord i Fornebu-saken, med. I en sak som dette vil det alltid være ting man vil ha herunder utvelgelsen av samarbeidspartner fra privat mer klarhet i. Så skal Regjeringen legge fram sin range- sektor. Det er en viktig erkjennelse som vi er glade for at ring og det selskapet Regjeringen mener bør få tilslaget, i Regjeringen er med på. en proposisjon til Stortinget senest 1. oktober. Deretter Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har i sine merk- skal Stortinget fatte det endelig vedtak om den videre nader bedt Regjeringen i de forhandlinger som skal fore- fremdrift og om hvilket selskap som skal få oppdraget gå, om å ta opp med de ulike tilbyderne muligheten for å med å gjennomføre og etablere senteret. 1999 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 3485 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget Fremskrittspartiet har tro på at det er gode muligheter vi hadde hatt en mye raskere fremdrift i saken enn det vi for at vi om noen år kan si at vi har et IT- og kunnskaps- har hatt. Jeg vil minne om at IT-meldingen ble behandlet senter av internasjonal betydning her i landet. Oslo-om- i fjor vår. Det er ikke ofte en sak får så mye og så grundig rådet er kanskje det eneste stedet i Norge hvor det er til- behandling i så mange komiteer som nettopp denne sa- strekkelig konsentrasjon av kompetanse, kapital og kun- ken, og det vil jo bli noen føljetonger til før vi er helt fer- der til å utvikle et internasjonalt tyngdepunkt for visse ty- dig med den. per kunnskapsbasert næringsliv. Norge trenger ganske Når representanten Aukan sier at dette er en sak som enkelt et tungt næringsmiljø som kan demme opp for har hatt en utvikling han egentlig ikke forstår, så har det i kunnskapsutflyttingen til utlandet. Det er verdt å legge hvert fall vært vår bakgrunn å se på dette som en helt merke til hvilken internasjonal kunnskapskonsentrasjon normal sak, men vi har lagt opp en strategi. Men Regje- som finnes innen næringer som finans, farmasi, biotek- ringen må sitte med svarteper når det gjelder den lang- nologi og informasjons- og kommunikasjonsteknologi, somme fremdriften, og den situasjonen som Regjeringen med tilsvarende utflytting av konsernhovedkontor. har fått satt saken i. Forhåpentligvis vil forskning og utvikling og interna- Vi må nå vise rettferdighet overfor de syv tilbyderne sjonal virksomhet legges til Norge og Fornebu. Det for- og gi rimelig tid. Så skal vi også ha en avklaring i forhold utsetter at dette senteret er konkurransedyktig og slag- til taksten og EØS-regelverket, for å ha nevnt noe. Det kraftig. Det må bli en skikkelig konkurrent til det som betinger at vi da må ha en noe langsommere fremdrift skjer i Sverige og Danmark med bl.a. Øresund-etablerin- enn det Fremskrittspartiet hadde ønsket seg, for at Norge gen, og det som skjer i en del andre land. Får man dette ikke skal komme i bakleksa konkurransemessig i forhold til, kan Fornebu bli den IT-navlestreng til omverdenen til etablering av en rekke andre konkurransedyktige IT- som landet så sårt trenger. og kunnskapssentre på global basis.

Presidenten: Det blir replikkordskifte. Inge Lønning (H): Representanten Aukan henspilte på et kjent eventyr av H.C. Andersen. Personlig kunne jeg (KrF): Forslaget frå dei fire represen- tenke meg et litt annet billedspråk, som ville være enda tantane frå Arbeidarpartiet og Framstegspartiet minner mer dekkende for det som så langt har skjedd med den meg om den eine fjøra som vart til fire høns, for så – i det- hittil siste runden i denne sak. Det vi har vært vitne til et- te høvet – igjen å verta redusert til mindre enn ei fjør. Med ter at høyere makter overtok kjøret fra de to representan- andre ord: IT Fornebu har vorte ei heilt ordinær sak, med tene hr. Opseth og hr. Hedstrøm, er at to løver er fusjonert melding og innstilling, slik som i andre saker. Kristeleg til én skinnfell. Det som forbløffer meg lite grann, er at Folkeparti er glad for denne utviklinga. Dette sikrar eit for- regjeringspartiene er blitt så fascinert av dette forløpet at svarleg resultat for etterbruken av den gamle flyplassen. de har insistert på å legge seg ned ved siden av og tråkle Det naturlege spørsmålet til Framstegspartiet vert då: seg sammen til et lappeteppe med denne skinnfellen. Kvifor denne dramatikken, kvifor det store oppstyret? I Representanten Hedstrøm tilbød seg da tidsfristen var ein merknad stiller Framstegspartiet spørsmål om det var utløpt for tilbyderne, at han skulle overta hele saksbe- nødvendig med Spjøtvoll-utvalet for å utarbeida anbods- handlingen og gjennomføre den selv. De smakebiter han dokument for på den måten å gjennomføra Stortinget sin gav til beste fra talerstolen nettopp, gjør at man må prise intensjon med vedtaket frå 25. februar, som er omtala seg lykkelig over at det ikke ble noe av. tidlegare her i dag. Ser ikkje Framstegspartiet at alterna- Det som er grunnleggende gåtefullt i denne sak, er at tivet ville ha vore at departementet hadde gjort dette ar- det man fremstiller som en nasjonalt viktig, fremtidsret- beidet sjølv og dermed brukt tid på både utgreiing og tet sak, skal kjøres på dette eiendommelige spor, at det gjennomføring, og at resultatet dermed ville ha vore my- ikke er mulig å håndtere den etter de vanlige regler for kje meir tidsspille? ansvarsfordeling i vårt parlamentariske system. Eit moment det også er naturleg å spørja om, er: Ser Det som er realiteten bak Dokument nr. 8:58-forsla- ikkje representanten Hedstrøm faren for at staten som se- get, er en åpenbar mistillit til statsråden, men det har man riøs saksbehandlar og tilretteleggjar i store utbyggings- altså ikke ønsket å trekke konsekvensen av. Isteden risi- saker får eit dårleg rykte på grunn av denne Ap- og Frp- kerer vi å måtte gå enda flere runder om denne saken skapte dramatikken? hvor ansvarsforholdet blir pulverisert fordi det er grunn- leggende uklart hvorvidt stortingsflertallet ønsker å styre Øystein Hedstrøm (Frp): Ja, det har vært mange re- etter parlamentarismens prinsipper, dvs. via Regjeringen, aksjoner på dette Dokument nr. 8-forslaget, og fra vår eller om det ønsker å overta Regjeringens rolle. Det had- side har det ikke vært nødvendig med den opphaussing de vært en fordel både for vårt politiske system og for sa- som vi særlig har sett gjennom mediene. Vi har hele ti- ken om man hadde fulgt de normale kjøreregler. den understreket at vi har sett på dette som en helt nor- mal sak. Men jeg vil jo si at det har ligget litt i Frem- Øystein Hedstrøm (Frp): Vi har nå en situasjon i skrittspartiets strategi å sette ting lite grann på spissen Norge, og har hatt det noen år, med mindretallsregjerin- her for å få i gang en normal prosess. Det har vi oppnådd. ger, og i en slik situasjon er det veldig viktig rent gene- Det er et bredt flertall som stiller seg bak den prosedy- relt at regjeringene er mer lydhøre overfor Stortinget. Jeg re som det nå legges opp til, men vi skulle jo ha ønsket at vil også si det slik at det ikke har vært uvanlig at regjerin- 3486 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 1999 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget gen har kommet til Stortinget med en rekke saker. Vi gen får innenfor høyteknologiområdene. Alle burde bli fikk nylig oversendt en sak til næringskomiteen – den fornøyd med en slik løsning. Så hvis to sterke konkurren- passerte statsråd sist uke – som gjaldt en rettet emisjon ter finner tilstrekkelige synergieffekter, utfyller hveran- fra Hydro til Saga. Regjeringen går altså til Stortinget dre og vinner konkurransen – vel å merke med de øvrige med en slik sak – og en rekke andre saker med økono- konkurrentene som er med i bildet – så er det positivt. Da miske implikasjoner, der det finner sted. vil det ikke bare når det gjelder kapital, men også når det I de krav og retningslinjer som er utarbeidet av Næ- gjelder kompetanse og regionale og internasjonale kon- rings- og handelsdepartementet basert på Spjøtvoll-ut- takter, kunne utvikles et slikt senter. valgets innstilling, sier nettopp statsråden at det er en del Jeg vil understreke at hvis det er en helhetlig plan som områder der Regjeringen ikke har fullmakt og må kom- legges til grunn hvis to konkurrenter av disse syv interes- me tilbake til Stortinget. Jeg kunne ramse opp en rekke senter – jeg har ikke fått anledning til å lese alle doku- tilfeller hvor dette har vært vanlig tidligere. Fra Frem- mentene, men jeg forstår at komiteens leder har gjort det skrittspartiets side har vi ikke noe imot at Stortinget har – slår seg sammen, så er det i tråd med stortingsflertallets en sterk innflytelse. vilje. Og under høringen i komiteen med statsråden forle- den dag understreket han nettopp at man ikke skulle Morten Lund (Sp): Representanten Hedstrøm sier at plukke ut godbiter fra forskjellige interessenter, men at Fremskrittspartiet har vært med på å sette saken litt «på utviklingen skulle skje innenfor en helhetlig plan og den spissen her for å få i gang en normal prosess». Det har konkurransedyktigheten som da blir utviklet på Fornebu. han nå fått til, og det er i forhold til vedtaket i Stortinget i februar i år. For statsråden er det som har skjedd, en Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. brakseier, og det er et tilsvarende nederlag for dem som har fremmet dette Dokument nr. 8-forslaget. Anita Apelthun Sæle (KrF): Det har sjeldan vore så Jeg vil litt inn på den merknaden som handler om å få mykje ståk og styr i ei sak før ein pent og pynteleg kjem til flere til å samarbeide, at Regjeringen skal legge arbeidet at Regjeringa sakshandsamar, og Stortinget får saka til be- på flere av de syv, nå kanskje tre av dem, som blir ut- handling når Regjeringa har sagt sitt – altså: som normalt. plukket til å samarbeide. Hedstrøm sier at de har vært Det gleder naturlegvis Kristeleg Folkeparti som eitt av opptatt av å få til en knivskarp konkurranse mellom flere, regjeringspartia at det som kunne likna på mistillit, no er og at det ville være bra for prosjektet innenfor den re- endra til tillit til næringsminister og til Re- kordkorte tiden som er til disposisjon. Så har de etterpå gjeringa. Dramatikken er borte, og utgangspunktet for kommet med anklager mot statsråden om at statsråden denne debatten, nemleg Dokument nr. 8:58 for 1998-99, ødelegger denne konkurransen når det åpnes for at flere vert no lagt ved protokollen og er dermed borte og gløymt. kan utfylle hverandre, ved at Regjeringen kan få til et Sentrum, saman med Høgre, meiner at det private for- samarbeid hvis det er slik at noen ikke har en fullstendig slaget frå Framstegspartiet og Arbeidarpartiet fortener å plan. Ett av punktene i kritikken fra Fremskrittspartiet verta avvist, men resultatet er likevel det same. har vært at en regner med at det kommer inn tilbud som Regjeringa får no tid til ei grundig sakshandsaming, ikke har en helhetlig plan, og at flere blir slått sammen. og punkt 1 i Innst. S. nr. 99 for 1998-99 frå 25. februar er I brevet fra Opseth og Hedstrøm til statsråden står det oppheva. Det er bra for dei sju aktørane som har levert følgende: gode og velgrunna anbod på utbygginga av eit IT-kunn- «Det er en slik samlet plan og evnen til å gjennomføre skapssenter på det som vert kalla Noreg sin indrefilet når den som må danne grunnlag for de forhandlinger sta- det gjeld tomteareal. ten inngår med en tilbyder. Et stykkevis opplegg vil Det er også innlysande at når samarbeidspartnarar til kunne underminere muligheten for å virkeliggjøre det eit IT-senter på Fornebu no fyrst skal veljast til hausten, kunnskapssenteret som er forutsatt.» må punkt 5 i vedtaket frå 25. februar verta utsett. Det er, Så viser det seg at alle syv har en helhetlig plan. Og nå som eg sa i ein replikk her, rimeleg bakvendt å begynna forstår jeg det slik at Hedstrøm vil at en kanskje skal få undervisning i eit bygg før ein har peika ut avtale- de to sterkeste til å slå seg sammen. Spørsmålet mitt er partnarar og i det minste nødvendige ombyggingsplanar da: Vil det øke konkurransen og bedre statens posisjon i er på plass. Eg er glad for at representanten Kjell Opseth de forhandlingene som skal føres, om en får til en slik har stadfesta det, og så kjem vi i gang så fort som råd er. sammenslutning av flere tilbydere? Stortinget vil før sommarferien få seg forelagt ei stor- tingsmelding der framdrifta for eit IT-senter på Fornebu Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg er glad for at komite- vert presentert. Dei aktørane som har levert dei best til- ens leder tok opp nettopp dette spørsmålet, for det trengs passa anboda, vil det verta forhandla vidare med. nok å utdypes litt mer, fordi det delvis har vært misfor- Regjeringa kunne, om det vart forlangt, ha utpeika stått først og fremst av mediene, men også av enkelte av vinnaren i morgon, den 1. juni. Men det er forstandig å Fremskrittspartiets politiske konkurrenter. Jo mer sterkt, forhandla vidare med fleire gode aktørar, både på grunn konkurransedyktig og slagkraftig et senter er som kan av at det enno ikkje har vore mogleg å taksera grunn og etableres på Fornebu, desto bedre for dem som er impli- bygningar på Fornebu. Det kan nemleg ikkje gjerast før sert fra næringslivets side, og desto bedre for den norske 16. juni, når kommunedelplanen for Bærum skal vera stat og for de fremtidige muligheter denne verdiskapin- vedteken, og også på grunn av at saka er rimeleg kom-

Trykt 14/6 1999 Forhandlinger i Stortinget nr. 233 1999 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 3487 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget (Apelthun Sæle) kompetanse frå utlandet, og koma fort nok sånn at det pleks. Ei avgjerd om kven som bør verta samarbeidspart- ikkje vert forbigått av konkurrentar i andre land, f.eks. i nar i IT-kunnskapssenteret på Fornebu, er langt betre kva- Øresund-området? Er representanten sikker på at ein tek litetssikra til hausten enn det som var mogleg å få til under i vare dette som eg no seier, med det vedtaket me gjer i det tidspresset som vedtaket frå februar la på Regjeringa. dag, at senteret altså vert stort og tungt nok og kjem fort Det er tilfredsstillande å sjå at Stortinget vel fornuftige nok, og at me ikkje forskuslar noka moglegheit på grunn løysingar til sist. av denne prosessen? Har Regjeringa så vorte plukka for fullmakter? Er Re- gjeringa vengeklipt? Absolutt ikkje. Rett nok vart det Anita Apelthun Sæle (KrF): Fyrst til dette med mil- vedtatt ei fullmakt 25. februar der Regjeringa skulle pei- liardgåva til Fred. Olsen som vart kalla kontantstøtte i si ka ut samarbeidspartnar på svært kort tid. Fullmakta var tid. Det dreide seg om det bustadarealet som skulle leg- eit urimeleg pålegg om hastverk som vi lika lite – og som gjast til, men som no er utanom IT-senteret, som det bør vi stemde imot. vera. Eg trur at dei som byggjer ut tomter på Fornebu, Kristeleg Folkeparti meiner at på bakgrunn av saka si kjem til å gjera gode pengar. Det er dei vel unnt som får omfang, kor viktig ho er, den offentlege interessa og den store oppgåva, i konkurranse med andre som er på ikkje minst dei økonomiske dimensjonane er det rimeleg den same marknaden. Det er sunt med konkurranse, og at Stortinget får saka i full breidd. Derfor er sentrum med no er den verksam. på fleirtalsforslaget der ein ber om ein stortingsproposi- Regjeringa har aldri meint og aldri sagt – etter mi mei- sjon til hausten. ning – at den ikkje skal fylgja opp stortingsvedtak. Det Regjeringa har alt i sine kravspesifikasjonar varsla at har med vårt parlamentariske system å gjera. Vedtak som ein slik proposisjon i alle høve måtte ha blitt fremma. Og er gjorde i denne salen, skal fylgjast opp av Regjeringa. Regjeringa vil sjølvsagt kvalitetssikra sitt val av partnar Vi har også tankar om at eit IT-senter på Fornebu – det er på Fornebu, slik at draumen som stortingsfleirtalet har jo skrive i fleire stortingsmeldingar – skal verta til nytte om eit «IT- og kunnskapssenter av internasjonal betyd- for næringslivet vårt, særleg det næringslivet som har IT ning», kan verta ein realitet. som basis. Om senteret vert stort, avgjer faktisk nærings- Ei føreseieleg og sakleg vurdering er viktig i den vid- livet sjølv ved om dei vil etablera seg der ute. Eg trur at are prosessen. Det er òg viktig at IT-senteret, med kunn- ein vesentleg del av næringslivet er interessert i Fornebu, skapsutveksling og den beste undervisninga, står klart både på grunn av staden det ligg, og på grunn av sam- tidleg i det nye tusenåret. Det oppnår ein naturlegvis best spelet med andre som dei kan tene på der ute. Derfor kan ved at ein til hausten sluttar seg til Regjeringa si framfor- dette bety noko for norsk næringsliv. handla avtale med dei som er best i stand til å driva eit Det er òg viktig at den kunnskapen som dei små be- slikt senter. driftene får del i ved å etablera seg på Fornebu for eit Eg tilrår det forslaget der sentrumspartia er medfor- kortare tidsrom, vert flytta ut i landet etterpå. Dette kunn- slagsstillarar. skapssenteret må støtta den IT-verksemda som finst i næ- ringsparkar og verksemder rundt i heile landet. Slik vert Presidenten: Det blir replikkordskifte. IT distriktsvennleg.

Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Eg skal la vera å Øystein Hedstrøm (Frp): Representanten Apelthun spørja representanten Apelthun Sæle om ho framleis Sæle og andre fra regjeringsfraksjonen har hele tiden i meiner at Arbeidarpartiet og Framstegspartiet er ute etter denne prosessen vært opptatt av de offentlige utdannel- å gje milliardgåver til Fred. Olsen. sesinstitusjonenes rolle på Fornebu. Også i denne innstil- Men det eg skal seia noko om, er at saka så langt har lingen siterer man fra Spjøtvoll-utvalgets innstilling om handla mest om formalitetar og form, og veldig lite om at det skal være «et samarbeid mellom eksisterende innhald, det prega òg representanten Sæle sitt innlegg no. offentlige utdanningsinstitusjoner». Men under marsjen Det har for så vidt vore naturleg etter kvart som det kom har vi fått skriftlige henvendelser, bl.a. fra Bedriftsøko- klart fram at statsråden ikkje ville fylgja opp det stor- nomisk Institutt og Høgskolen i Oslo, som ønsker å eta- tingsfleirtalet hadde vedteke og uttala. Men no er det alt- blere seg sentralt der ute. Dette er profesjonelle institu- så semje om prosessen vidare, og om premissane som sjoner som kan bidra med ingeniørutdanning. Det kan skal leggjast til grunn for val av aktør. Eg føreset at også være informasjonsledelse, management o.a., spesi- Apelthun Sæle er eining i dette. elt når det gjelder Bedriftsøkonomisk Institutt. De ønsker Regjeringspartia og statsråden har så langt snakka et langt større areal enn de 10 000 dekar som anslås av mest om kva dei er imot, og kva som er problematisk. Spjøtvoll-utvalget. Folk utanfor dette hus har nærmast forstått det sånn at re- Mitt spørsmål til representanten Apelthun Sæle blir: gjeringspartia er imot et IT- og kompetansesenter på For- Skal det på Fornebu gis rom for utdanningstilbud som nebu. Då vil eg spørja: Kva for visjonar har Kristeleg ligger utenfor de helstatlige, eksisterende utdanningsin- Folkeparti og representanten Sæle for eit IT-senter på stitusjoner, f.eks. for Bedriftsøkonomisk Institutt? Fornebu? Kva meiner representanten om påstanden om Når det gjelder de regionale forsknings- og nærings- at senteret må vera stort og tungt nok til å behalda gode parkene, vil jeg anbefale representanten Apelthun Sæle å krefter og høg kompetanse i Noreg og trekkja tilsvarande lese en utredning fra Norsk institutt for by- og region-

S 233 1998-99 3488 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 1999 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget forskning, som sier at resultatene fra disse forskningspar- turlegvis Stortinget at den skulle fylgja opp det Stortinget kene ikke er så gode som man hadde ønsket, og at de i hadde pålagt Regjeringa. Det har ein jobba med seinare stor grad lever av leieinntekter. og fylgt opp til punkt og prikke. Når så fleirtalet i siste augeblink har funne ut at det li- Anita Apelthun Sæle (KrF): Utdaningsinstitusjonane kevel ikkje er nødvendig å halda dei stramme tidsramme- si rolle må vera svært viktig. Det er eit stort fleirtal som ne, er Kristeleg Folkeparti veldig glad for det. Vi meiner er einig i at samarbeidet mellom dei eksisterande utda- at det er bra for saka. Det som er det viktigaste, er at den- ningsinstitusjonane må vera det vi dreg nytte av på For- ne saka vert handsama på ein skikkeleg måte, slik at den nebu. Næringslivet, som er utgangspunktet, må få del i riktige samarbeidspartnaren vert vald i dette store pro- den kunnskapen som finst og kan skaffast fram ved ut- sjektet som skal setjast i gang ute på Fornebu. Regje- danningsinstitusjonane i Noreg. ringspartia har ikkje noko imot at Stortinget vert orientert Eg har sjølv gått gjennom BIs bedriftsøkonomistudi- ved ei melding før sommarferien i ei så stor og viktig sak um og fann det svært interessant og nyttig – eit godt stu- – snarare tvert om. Vi meiner vidare at det er rimeleg at dieopplegg. Eg har sjølv ikkje noko imot at også private, Stortinget får seg forelagt saka i si fulle breidd i ein pro- frie høgskular skal ha moglegheit til å koma med sine til- posisjon til hausten, slik vi også har sagt i dei kravspesi- bod til næringslivet vårt. Naturlegvis skal dei det! Men fikasjonane som Regjeringa har lyst ut saka med. det må avgjerast i forhandlingar, om dei er etterspurde, Elles vil eg ta opp det forslaget som sentrumspartia er og om det er dei som har den nødvendige kunnskapen. medforslagsstillarar til. Eg la inn eit godt ord for det i Førebels er det vel Universitetet i Oslo som er inne i bile- stad. No er det også tatt opp. tet. Men her er det naturlegvis moglegheiter for alle som har kompetanse, å bidra med. Knowhow må vera styrande Presidenten: Representanten Apelthun Sæle har tatt når det gjeld kven som skal få ein fot innafor. opp det forslag hun selv refererte til. Replikkordskiftet er omme. (H): Det denne saken handler om, er ganske enkelt om forutsetningene i Stortingets vedtak Morten Lund (Sp) (komiteens leder): Uttrykket «opp fra februar er fulgt opp eller ikke. Alt det andre er egent- som en løve og ned som en skinnfell» er en situasjonsbe- lig sekundært i denne saken – også spørsmålet om datoer. skrivelse som jeg har tenkt på ved flere anledninger un- Slik saken etter hvert har utviklet seg, spesielt etter at derveis i behandlingen av dette forslaget i Stortinget, og statsråd Sponheim hadde svart bekreftende på de mest ikke minst i media. Nå synes jeg det er viktigst å konstate- kompliserte spørsmål om Stortingets forutsetninger var re at det er bred enighet i Stortinget om den videre saks- fulgt opp, lå det an til å bli et spørsmål om hvordan re- gang, og det er en brakseier for statsråden og for sen- presentantene Opseth og Hedstrøm skulle være i stand til trumspartiene. Den videre saksbehandling blir nå helt i å foreta en mykere landing enn det de la opp til til å be- samsvar med det statsråden skisserte i møtet med næ- gynne med. Men etter at de nevnte to representanter har ringskomiteen. Regjeringspartiene er selvsagt med på de fått fronter med et flertall i saken, som på mange måter forslag som støtter statsrådens skisse til framdrift. Vi tåler nå er blitt brakt på plass i de meget løse påstander i dette godt at Høyre påstår at de ikke skjønner at slikt går an. – etter min oppfatning – pinlige Dokument nr. 8-forsla- Men jeg vil stille et spørsmål – selvfølgelig teoretisk – get, ser vi isteden at saken i siste runde snur på en aldeles til Høyre: Hvis en Høyre-statsråd skulle forsvare en sak i uventet måte. Stortinget som fikk en slik støtte – det er selvfølgelig Mitt spørsmål til representanten Apelthun Sæle må også teoretisk – ville da Høyre gått imot den støtten og bli: Hva kommer det av? Hva er det som har skjedd i ti- formulert egne forslag? Jeg tror vi kan konstatere at Høy- den fra februar til slutten av mai, som gjør at det i dag re på nytt er skuffet over at det heller ikke når det gjelder kun er Høyre som står bak forslaget om at det er Regje- denne saken, er krisestemning i Stortinget. ringen som skal peke ut hvilket selskap som skal få i Komiteen er enstemmig i sin dom om at det framsatte oppdrag å utvikle og gjennomføre planene for et IT- og forslaget om å gjøre Stortinget til et saksbehandlingsor- kunnskapssenter på Fornebu? Det kunne ha vært meget gan, skal legges dødt. I tillegg er det enighet om at den interessant å få vite hva det er som gjør at man i siste run- tidligere fastsatte fristen, 1. juni, for å velge aktør skal de svikter statsråden i en sak som han virkelig kunne ha forlenges til 1. oktober. Så vidt jeg husker, var det en kommet godt ut av. Isteden bidrar man til å så tvil om enda kortere frist Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet hele saken, som forhåpentligvis avsluttes i dag, i hvert opererte med da saken var til behandling i Stortinget i fe- fall nå før sommeren. bruar, men den fristen ble også forlenget. Representanten Opseth sier i dag at det er helt uan- Anita Apelthun Sæle (KrF): Fyrst må eg få roa re- svarlig å velge aktør før 1. juni fordi EØS-avtalen hin- presentanten med at vi sjølvsagt ikkje sviktar statsråd drer en så rask verdifastsettelse. Men 6. mai, da dette Do- Sponheim – overhodet ikkje! Saka er ganske enkelt og kument nr. 8-forslaget ble innlevert, tenkte han ikke på greitt rodd i land. det. Jeg konstaterer derfor at EØS-alvoret siger innpå. I februar hadde vi eit forslag i seks punkt som Høgre Kritikken fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet og sentrumspartia stemde imot. Likevel var det fleirtal mot Regjeringen har vist seg å være uten grunnlag. Det for det, og Regjeringa ved statsråd Sponheim lovde na- er sju tilbydere som har levert planer som er i samsvar 1999 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 3489 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget med Stortingets forutsetninger på alle de punktene der kunnskapssenter på Fornebu. Også i St.meld. nr. 38 for forslagsstillerne påstod at departementet hadde bedt dem 1997-98 var det enighet om at det måtte avsettes et områ- legge andre forutsetninger til grunn. De påstandene var de som var stort nok til at det kunne bli et internasjonalt uten grunnlag. Forslagsstillerne er rause nok til å uttryk- slagkraftig senter, at staten skulle delta i utviklingen med ke tilfredshet med statsrådens håndtering av saken så sine eierandeler, og at terminalbygget skulle stilles til langt, endog med planene for det videre arbeid. Det enes- disposisjon, og det var enighet om forutsetninger for te som mangler, er en bønn om forlatelse. samhandling med regionale miljø. Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet har vært særlig Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet fulgte dette opp i opptatt av at alle tilbud skulle være helhetlige og kunne stå Innst. S. nr. 99 for 1998-99. Da skjer det noe merkelig på egne ben. Man var visstnok redd for at Regjeringen igjen: sentrumspartiene hopper av. skulle lage et samarbeid mellom flere, slik at deres egen Hva er det i flertallsinnstillingen i dag som Senterparti- påståtte favoritt ikke nådde opp. Det viser seg at alle sju et tidligere ikke har vært med på? Og hva vil egentlig Sen- oppfyller dette kravet. Da skjer det merkelige at Arbeider- terpartiet med et IT- og kompetansesenter på Fornebu? partiet og Fremskrittspartiet pålegger Regjeringen å under- søke om de beste tilbyderne vil kunne inngå et samarbeid. Morten Lund (Sp): Sentrumspartiene støtter et na- Er det et nytt forsøk på å legge til rette for en bestemt til- sjonalt IT- og kompetansesenter på arealet på Fornebu. byder, har mange spurt. Jeg tror ikke det vil være mulig. Vi ønsker å være med og påvirke det som skjer rundt det Regjeringen skal før vår sommerferie legge fram en senteret, for å få en balanse mellom dette nasjonale sen- melding om de tilbydere og de tilbud som velges ut for teret og det som ellers skjer rundt omkring i landet, og videre forhandlinger, og så skal Regjeringen legge fram for at dette skal være et senter til det beste for næringsliv, en proposisjon før 1. oktober. Der skal Regjeringen pre- undervisning og kompetanseoppbygging i hele landet. Vi sentere sitt valg av utbyggere for videre forhandlinger og ønsker at statens ressurser, det som vi går inn med i den- andre konklusjoner som Stortinget må kjenne til og god- ne saken, skal være til beste for det senteret, men også til kjenne. Det vil nok etter en slik ordinær saksbehandling beste for hele landet. Dette gjelder store verdier, og vi bli mye verre å stemme for et annet valg av utbygger enn ønsker en forsvarlig behandling av denne saken, nettopp Regjeringens – om noen skulle ønske det. for å sikre det som jeg sa. Vi ønsker det skal behandles Som sagt: Jeg tror ikke noen partier tar sjansen på for forretningsmessig riktig, og vi ønsker at det skal være en åpen scene å avsløre at de ikke vil følge Stortingets forut- konkurranse mellom alle dem som kan bidra, ikke minst setninger og de alminnelige forretningsprinsipper som mellom undervisningsinstitusjonene rundt omkring i lan- gjelder i store og små utbyggingssaker i dette samfunnet, det. Poenget med å nedsette Spjøtvoll-utvalget var at vi selv om det vil være to år til neste valg når vi kommer til- skulle få en vurdering av dette på det tidspunktet, og ikke bake til denne saken. komme med det etterpå. Jeg synes vi har kommet godt i I innstillingen ligger det igjen en kritikk av Regjerin- gang, men det er altså nødvendig å bruke tid. gen for at det ble brukt tid på det såkalte Spjøtvoll-utval- Regjeringen har hele tiden lagt opp til å følge de tids- get. Det synes jeg er merkelig, for det må være en viktig frister som den er blitt pålagt fra Stortinget. Vi er fornøy- forutsetning som ligger der, både for vårt og departemen- de med at vi nå får en bedre tidsfrist og får en bedre be- tets videre arbeid med saken. handling av den biten som står igjen. Så bare en liten bemerkning til dette med at taksering ikke er blitt igangsatt. Det er så vidt jeg skjønner, slik at Inge Lønning (H): Representanten Lund omtalte det taksering ikke kunne vært igangsatt før etter 18. mai, da som skjer i Stortinget i dag, som en «brakseier» for Re- tilbudene kom inn, fordi en ikke visste hvilke tilbydere gjeringen. Da er man blitt rimelig smålåten, må jeg si. som ville være involvert, og derfor kunne komme i skade Det som er oppnådd så langt, er at man har fått bremset for å oppnevne en takstnemnd med inhabile folk. Å av- litt på de aller mest utålmodige og fremfusende når det slutte taksten før en kommunedelplan er ferdig, skal også gjelder tidsaspektet, først ved en forskyvning fra 1. april være umulig, sies det. I teorien kan det tenkes at en i en til 1. juni, og dernest en forskyvning fra 1. juni til 1. ok- kommunedelplan kan si at dette området ikke kan bebyg- tober. Det er i og for seg bra. Men til gjengjeld har regje- ges, eller at utnyttingsgraden blir en helt annen enn den ringspartiene selv, helt frivillig og med åpne øyne, i inn- som har vært lagt til grunn for arbeidet så langt. stillingen fra komiteen kjøpt stortingsregjereriet som prinsipp, i en sak hvor det etter all normal arbeidsforde- Presidenten: Det blir replikkordskifte. ling mellom regjering og storting er Regjeringens ansvar å treffe en beslutning, nemlig om hvem som er best skik- Mimmi Bæivi (A): Det er, som representanten Mor- ket av dem som har meldt sin interesse for å bygge ut på ten Lund sa, mye merkelig som har skjedd i denne saken, Fornebu. Der har man gått med på at dette skal Stortinget og en av de merkelige tingene er jo at det virker som om overta. Jeg har svært vanskelig for å forstå hva som er representanten Lund ikke helt har fått med seg det som begrunnelsen for dette. Så sent som i februar var det alles har skjedd i komiteen. oppfatning her i salen at det skulle være Regjeringens Helt fra budsjettbehandlingen i 1997 har det vært en oppgave å treffe den beslutningen. bred enighet mellom Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet Hvorfor har regjeringspartiene nå lagt seg på rygg og og sentrumspartiene om å etablere et nasjonalt IT- og akseptert at det ikke er Regjeringen som skal ha denne av- 3490 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 1999 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget gjørelsesmyndighet? På hvilken måte anser representan- Morten Lund (Sp): Til spørsmålet om taksering. Jeg ten Lund dette for å være en «brakseier» for Regjeringen? nevnte i innlegget mitt hvorfor det ikke har vært igang- satt, at vi ville være sikre på at vi fikk en uavhengig Morten Lund (Sp): Jeg prøvde i mitt innlegg å få takstnemnd, der ingen av medlemmene i nemnda var til- Høyre-representantene i salen til å prøve å sette seg inn i knyttet tilbydere, og i tillegg at takstgrunnlaget i form av den teoretiske situasjon at det var en Høyre-statsråd som en kommunedelplan skulle være klart. Regjeringen har var blitt utsatt for denne kritikken som Lars Sponheim er gjort det klart at det var det opplegget som ble ønsket blitt utsatt for, at det ble framsatt et dokumentforslag fra ført, og har igangsatt det arbeidet. Det forslaget som lig- et flertall i Stortinget som på punkt etter punkt sa at det ger her om at det skal igangsettes, er egentlig unødven- og det av det som Stortinget hadde sagt, ikke var oppfylt. dig, men vi er også med på det. Så kommer det tilbake en innstilling fra næringskomite- Når det gjelder taksering, verdifastsetting, kjører Re- en i Stortinget, der det samme flertallet, med tilslutning gjeringen et sikkert løp. Vi er sikre på å slippe de forsin- fra sentrumspartiene, sier om forlatelse, med unntak av at kelser som vi kunne ha fått om et medlem i takstnemnda det er brukt tid på det såkalte Spjøtvoll-utvalget. Det er hadde blitt erklært ugild. Da tror jeg vi måtte ha begynt det jeg kaller en «brakseier». Det er ikke antydning til helt forfra igjen. Vi kjører nå et sikkert løp, og jeg vil på- krisestemning i denne innstillingen. Høyre og mange an- stå at vi ikke har tapt tid fordi vi uansett måtte ha ventet dre har sagt at det var det i det dokumentforslaget som på behandlingen i Bærum. Takstgrunnlaget vil, slik jeg ble levert inn. forstår det, bli ferdig tidsnok til at vi kan få de nødvendi- Regjeringen skal legge fram sitt valg av tilbyder før ge avtaler på bordet innen 1. oktober. 1. oktober, og det er i samsvar med det som står i krav- spesifikasjonene som næringsdepartementet har sendt ut Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. til dem som kommer med tilbud: «…økonomiske disposisjoner Regjeringen ikke har Karin Andersen (SV): SV har aldri latt seg trekke fullmakt til å gjøre på egen hånd vil måtte legges fram inn i dette spillet rundt IT Fornebu fordi vi i utgangs- for Stortinget for beslutning.» punktet har ment at det er en dårlig idé. Det mener vi Det ser ut som om det er en rekke slike disposisjoner fremdeles, og det har vi fått støtte for fra forskningsmil- av den karakter i de beslutningene som nå må tas. jøer, fra bransjen og fra utdanningsinstitusjonene. Når vi nå har vært vitne til dette litt merkelige vårslep- Øystein Hedstrøm (Frp): Det som fikk meg til å gri- pet som har skjedd i år, er det grunn til å gjøre seg en del pe ordet på nytt, var representanten Lunds interesse for tanker. Laushestene, som jeg ser noen aviser har omtalt takseringen, og at det ikke har vært avholdt taksering representantene Hedstrøm og Opseth som, de har nå over eiendommene på Fornebu. vrinsket fra seg og har stilt seg på plass, men jeg tror ikke Jeg hadde saken oppe i Stortingets spørretime i forrige de er særlig gode å ha med i det femspannet som nå har uke, og fikk som begrunnelse fra statsråd Sponheim at utviklet seg mellom Regjeringen, regjeringspartiene, Ar- det ikke var avholdt takst fordi takstfolkene muligens beiderpartiet og Fremskrittspartiet. Jeg tror vi vil få enda kunne vært tilknyttet noen av tilbyderne som kom med flere runder i denne saken før den er i havn. sitt tilbud først 18. mai. Og det andre var at man ville Jeg syns det har vært en ganske flau forestilling fra vente til kommunedelplan 2 var behandlet i Bærum kom- både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, men også fra munestyre 16. juni. Regjeringen, og jeg oppfatter det som om Arbeiderpartiet Det er da rettelig slik at man kan finne takstfolk uten- og Fremskrittspartiet må være rimelig desperate for å for disse miljøene, så det ser jeg på som et vikarierende sørge for at den ene tilbyderen de ville ha, skal bli valgt. argument. Det er også mulig – hvis den informasjon jeg Og krisestemningen som nå har blitt skapt, har de skapt har fått fra EØS-jurister er riktig, og det har jeg grunn til for å piske regjeringspartiene på plass i saken. Dessverre å tro – at man kan justere en slik verdivurdering i etter- ser det ut til at de langt på vei har lyktes i det. kant hvis kommunedelplanen og utnyttelsesgraden skulle Vi har brukt masse tid, ressurser og oppmerksomhet bli endret, uten notifisering til EØS. Det har vært fullt på en fra før dårlig sak. Det hadde vært riktigere og ryd- mulig, slik jeg ser det, å avholde taksten tidligere. Under digere om en både fra Regjeringens side og fra flertallets enhver omstendighet betyr Regjeringens unnlatelse av å side hadde mannet seg opp til å gjøre det en mente var innhente takst at Regjeringen med åpne øyne valgte en riktig, og så ta konsekvensene av det. fremgangsmåte som ville måtte utløse en notifikasjon til Det er også merkelig å være vitne til at de som sloss ESA og dermed 10-12 måneders utsettelse, uten at Stor- mest for Gardemo-vedtaket, som var for å trekke utvik- tinget ble gjort oppmerksom på dette. Tvert imot gav lingen nord- og østover, nå er de som står i spissen for å statsråden uttrykk for at Regjeringen ville følge Stortin- motvirke dette best mulig: ved å etablere det de håper gets 1. juni-frist – det vil jeg understreke – uten å påpeke skal bli en enorm motmagnet på Fornebu, og ved å late at en utvelgelse av denne dato ville forsinke saken ved at som det går an å drive desentralisert IT-utvikling ved å ESA må inn i bildet. klumpe mest mulig av dette sammen på Fornebu. Mitt spørsmål til Morten Lund blir: Mener han man Det viktigste og beste hadde vært om man hadde solgt kan forsvare at man ventet med dette til Stortinget selv tomta og brukt pengene på å innføre IT i skolen på en skik- påpeker forholdet? kelig måte, brukt pengene på utdanning og forskning, og på 1999 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 3491 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget å bygge opp de miljøene vi har, som er gode, og som virke- rer eg i dag at sentrumspartia har same motivasjon. Mei- lig samarbeider med bransjen. Det er det ingen som har ner SV at Noreg er betre tent med Øresund som vårt nær- slåss for. Det har ikke vært noen slik visjon, eller noen idé aste IT-kunnskapssenter av dette kaliberet enn at private, om å satse på dette gjennom det systemet vi har etablert for i samarbeid med staten, går i lag for å etablera eit slikt det. Det er synd, for dette burde skje i offentlig regi, det senter på Fornebu, til nytte for heile Noreg? burde skje med kraft, og det burde skje med minst like stor statlig ressursinnsats som det nå legges opp til på Fornebu. Karin Andersen (SV): SV har gjennom mange år Da ville vi også hatt rimelig kontroll over hva vi hadde fått, fremmet forslag om satsing på skole, forskning og utvik- og vi hadde vært sikre på å få en desentralisert satsing. ling innenfor dette området, noe som Arbeiderpartiet Men dess dårligere ideen er, dess mer makt brukes ikke har villet være med på å følge opp. Hadde man fulgt det, og dess større blir innsatsen for å få den gjennom- de forslag SV har kommet med, hadde vi vært mye len- ført, koste hva det koste vil. IT Fornebu er en avsporing ger enn vi er i dag, i satsingen på IT, både i det ordinære av en viktig og avgjørende sak: hvordan vi skal bygge skoleverket, i forsknings og utdanningsinstitusjonene – opp og sørge for å sikre IT-utdanning, -forskning og og også i næringslivet. Vi har også satt av penger til slik -kompetanse i Norge. Framtida når det gjelder disse vik- satsing gjennom vår næringssatsing, uten at noen partier tige spørsmål, ligger ikke i lobbymiljøer og i kapitalinte- har lagt noe særlig vekt på det. resser, men i å styrke og satse på den offentlige skolen, Det er ikke nødvendig at dette knytter seg til et spesi- på forskning og utvikling, og på å styrke samarbeidet elt sted, og at det stedet heter Fornebu. En slik satsing mellom disse og næringslivet. kan man gjøre på de etablerte utdannings- og forsknings- Jeg lurer på hva som vil skje med Arbeiderpartiets og institusjonene vi har. Og det er en samlet IT-bransje og et Fremskrittspartiets engasjement i saken hvis nå noen an- samlet Utdannings-Norge som sier at denne måten å løse dre enn IT Fornebu – som har vært krumtappen i dette, og dette på ikke er den beste. Dette minner meg om da Nor- som, slik jeg forstår det, på en eller annen måte har klart å ge adopterte vekstsentertankegangen i 1960-årene, som overbevise disse partiene så til de grader at de ikke er vil- var en forskningsidé som oppstod i Frankrike, og som re- lig til å høre på noen andre argumenter – skulle vise seg å fererte seg til langt større befolkningskonsentrasjoner være de beste, og får gjennomført denne ideen? Vil saken enn det vi hadde på noe sted i Norge på den tiden. Den da være like god og like viktig? Det er vi meget spent på, adopterte man, forvandlet den om til norsk virkelighet, og vi venter på fortsettelsen i denne saken. og endte opp med masse små satsinger, som ikke virket SV ønsker at forslaget avvises. SV har vært imot eta- noe sted – med noen få unntak. Det gjør man også nå. bleringen, og kommer også til å stemme mot de andre Nei, SV ønsker ikke at det er Øresund-satsingen som forslagene som er fremsatt. skal bli den viktigste satsingen for IT i Norge. Vi ønsker en desentralisert satsing på de forskningsmiljøene vi har. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Det mener vi hadde vært en mye bedre løsning, og der har vi bransjen og hele Utdannings-Norge med oss. Rita Tveiten (A): Eg kan forsikra representanten An- dersen om at det er etablering av eit IT-kunnskapssenter på Presidenten: Den reglementsmessige tid for formid- Fornebu som er det viktigaste for oss, ikkje kva aktør som dagsmøtet er straks omme. Presidenten vil foreslå at mø- får tilslaget. Det får verta resultatet av ein grundig prosess. tet fortsetter til replikkordskiftet er over, og at nytt møte Eg synest dette tyder på at SV er dei som er mest de- settes kl. 18. – Det anses vedtatt. sperate i denne saka, og dei fornektar seg heller ikkje denne gongen som museumsvaktarar. For me ser no etter Øystein Hedstrøm (Frp): Intensjonen med det slag- kvart planlagt etablert store IT-sentrer fleire plassar i Eu- kraftige senteret som skal etableres på Fornebu, er at det ropa. Irland, som er eit lite land, har vorte stor på dette skal ha positive ringvirkninger til distriktene. Det er fak- området. Sverige og Danmark går i lag om å utvikla eit tisk en forutsetning fra flertallets side, og det er et vedtak kraftfullt IT-senter i Øresund-området, og hovudaktørane om det tidligere i saken. ser trongen for å få bygd opp eit tyngdepunkt for utvik- Så til denne myten som representanten fra SV forsø- ling og nyskaping av produkt og tenester på IKT-sida. ker å holde i live, om at Arbeiderpartiet og Fremskritts- Sams for desse landa er at dei er medlemer i EU og såleis partiet skulle ha klistret seg til en spesiell interessent. Det skulle stå sterkt, men sjølv dei ser at her må det satsast er ikke første gang representanten Andersen kommer både nasjonalt og internasjonalt. Noreg står åleine og med uriktige påstander i denne sal. IT Fornebu har en treng av alle grunnar å satsa for å halda på gode krefter mengde dyktige gründere og industrialister. Vi har Sel- og høg kompetanse på dette feltet i Noreg, samt å kunna vaag-gruppen, som var med på å bygge hjem til tusener trekkja til seg spesialkompetanse frå utlandet. av nordmenn på 1950- og 1960-tallet. Vi har også andre Det er vel kjent at SV har gått imot ei slik etablering som har vært verdifulle gründere og industrialister, som ut frå frykt for at dette skal øydeleggja for utdanningsin- er interessert i å investere sine egne penger i Norge, og vi stitusjonane i landet elles. Men har det gått SV hus forbi har Orkla og Hakon og andre grupperinger som vil være at etableringa av eit IT-kunnskapssenter på Fornebu har med i denne knivskarpe konkurransen. På bakgrunn av som føresetnad at dei skal spela på lag med utdannings- de krav og retningslinjer og den konkurransen som skal institusjonane og næringslivet i heile landet? Og no høy- finne sted, finnes det ingen grunn til å tro at noen gruppe- 3492 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 1999 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget ring skal prioriteres framfor de andre. Det må være de ha tatt kroner og øre, rubbel og bit, og pløyd inn i de ge- som er dyktigst, de som har de beste kunnskaper og den nerelle skolebudsjettene, og så ville problemet vært løst. beste kompetanse og helhet innenfor den plan som skal Så enkel kan den politiske virkelighet ikke være. legges til grunn, som skal vinne fram. Jeg må derfor Representanten Andersen kjenner vel også til at det er spørre representanten Andersen: Hvorfor forsøker hun å gode erfaringer i Norge for at et samarbeid mellom høy- holde liv i en usann myte om at Fremskrittspartiet og Ar- teknologimiljøer, både på bedriftssiden og forskningssi- beiderpartiet prioriterer en spesiell gruppering på Forne- den, og universitetsmiljøene gir gode resultater. Vi har bu? Hva er hensikten med det? UNIK, universitetsstudiene på Kjeller, som har eksistert i mange år, og som dokumenterer at det er en fornuftig tan- Karin Andersen (SV): Det er hele sakens karakter og ke at man kan utnytte veilederkapasiteten i disse høytek- behandling som har gjort at denne myten lever videre, og nologimiljøene. Og nå er det faktisk slik at Universitets- det Dokument nr. 8-forslaget som nå er fremmet, er vel kan- rådet og Høyskolerådet har sagt at det kan være en fornuf- skje et av de beste bidragene til at denne myten lever videre. tig idé når man får dimensjonert dette på en naturlig og SV og jeg har ikke ønsket denne løsningen. Vi har realistisk måte, å utnytte de samarbeidsmulighetene som ikke hatt noen grunn til å holde myten i live, for vi har også vil komme på Fornebu. Det er også stort sett det som rett og slett ønsket at denne saken ikke skulle bli gjen- ligger i Spjøtvoll-utvalgets innstilling. Er ikke SV i stand nomført, fordi vi mener den er dårlig. Det vi har sett ikke til å se at Spjøtvoll-utvalgets innstilling bringer dette ned minst i de siste rundene vi har vært vitne til, er at når det på jorda og gjør det til et mulig interessant prosjekt? ser ut til, at det prosjektet man i utgangspunktet hadde ønsket seg, kanskje ikke skulle bli det som får tilslaget, Karin Andersen (SV): Hvis IT Fornebu blir etablert, så slutter man å snakke mest om konkurranse mellom og det er det stor sannsynlighet for at det blir, ser ikke miljøene og begynner å snakke om samarbeid mellom SV bort fra at det kan komme positive ting ut av det. Vi dem. Det er mange ting som kan få en til å undre seg når har ingenting imot et samarbeid mellom forskningsmiljø- Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, som i denne saken er, høyskolemiljøer og dette miljøet hvis det kommer, og har slått seg sammen så til de grader, har vært lite opptatt ønsker i så fall at det skal utvikle seg slik at høyskolemil- av hvor mye penger man setter inn i prosjektet, hvem jøene og forskningsmiljøene ellers ikke blir utarmet, men som egentlig får det, og av å ha en gjennomtenkt og kan få noe nytte av det. Det skulle bare mangle! Mitt og grundig plan utover den visjonen som IT Fornebu er, og SVs poeng er bare at vi tror en slik satsing hadde vært om hvordan dette best skal kunne gjennomføres, slik at mye riktigere og blitt bedre til nytte for forskningsmiljø- man oppnår det man sier man ønsker. Intensjonen er at ene, høyskolene og næringen, og derved også for landet, «dette skal ha positive ringvirkninger til distriktene», sier hvis den hadde blitt gjort på en annen måte. Hedstrøm. Ja, jeg hører de gjentar det. De gjentar det Så til om det er så enkelt at man bare kan selge tomte- gang på gang, men det blir ikke virkelighet av den grunn, ne og bruke pengene i skolen, og at det er den beste løs- særlig ikke når Hedstrøm i sitt innlegg før i dag snakket ningen. Selvfølgelig er det viktig hva dette området skal om at dette skal skje der utviklingen skjer best og lettest brukes til. Og SV har fra denne talerstolen før sagt at vi av seg sjøl fra før. Det betyr i sentrum det, og det betyr at mener området først og fremst bør brukes til boligtomter. man først skal gjøre seg stor og sterk i sentrum, og så En tidligere leder i Høyre, og også statsminister i Norge, skal man desentralisere ting utover. På den måten har det uttalte det samme i radioen i dag tidlig. Han mente at næ- faktisk ikke fungert før, og det kommer heller ikke til å ringer som nå ønsker å etablere seg på Fornebu, heller fungere i denne saken. burde etablere seg f.eks. i Bjørvika, løse ut også andre tomter i mer sentrale områder og la folk som bor litt lite Inge Lønning (H): Jeg deler representanten Ander- egnet til, heller få hus på områder der det er mer attrak- sens vurdering av nivået på det amatørskap som har vært tivt å bo. Slike tanker går det an å dele. Men det er nok utvist i denne saken fra alliansen mellom Arbeiderpartiet ikke slik at inntekter fra salg av områdene på Fornebu vil og Fremskrittspartiet. Jeg deler også hennes beskrivelse være tilstrekkelige for en satsing på IT, verken i grunn- fra et replikkordskifte tidligere i denne debatten, at det skolen eller oppover i høyskolesystemet og i forsknings- praktisk talt er umulig å finne noen kompetent person, miljøene. Det skal nok mer til! Men den satsingen tror det være seg i bransjen, IT-bransjen, eller i utdannings- jeg faktisk vi er nødt til å få ved hjelp av en større offent- miljøene, som mener at denne gigantforestillingen om lig finansiering uansett om IT Fornebu blir etablert eller det store internasjonale prosjekt har noen jordledning. ikke. Jeg tror ikke en slik løsning vil være tilstrekkelig, Men på samme tid har jeg problemer med å skjønne at slik at vi må satse på å sette flere offentlige midler inn i SV selv kan ta så lett på det underliggende problem at systemet for at det skal bli vellykket. man ganske enkelt sier at hadde man solgt tomtene uten å si noe om hvilket formål de skulle brukes til, kunne man Presidenten: Formiddagsmøtet er dermed omme.

Møtet hevet kl. 15.05. 1999 Em. 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 3493 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget Møte måndag den 31. mai kl. 18 ring i denne saken. Svaret er altså at en har laget et opp- legg som innebærer at det er reell konkurranse, og en har President: Lodve Solholm fått et politikerstyrt opplegg innenfor helhetlige rammer. Jeg synes det er svært positivt at det nå har meldt seg Dagsorden: Sakene på dagens kart (nr. 97) flere solide interessenter. Det gjør at Regjeringen kan velge en god løsning, og at en kan gjøre det uten å ha fa- Presidenten: Representanten , som har siten klar på innerlommen. Jeg er overbevist om at Re- vore permittert, har igjen teke sete. gjeringen også på dette området gjør en så god jobb at Stortinget kan gå i godt merket løype når saken kommer Ein heldt fram med handsaminga av hit til høsten. Hva er det som har skjedd siden sentrumspartiene nå sak nr. 3 kan leve med den løsningen som denne saken ser ut til å Innstilling frå næringskomiteen om forslag frå stor- få i Stortinget i dag, er det spurt. For det første har det tingsrepresentantane Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, hele veien vært klart at viktige elementer i denne saken Terje Knudsen og Øystein Hedstrøm om å leggje oppleg- skulle til behandling i Stortinget. Dessuten er det slik at get for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på For- med den prosessen som nå foreskrives, så overtar ikke nebu fram for Stortinget (Innst. S. nr. 199 (1998-99), jf. Stortinget saksbehandlingen, slik som det i en fase lå an Dokument nr. 8:58 (1998-99)) til. Dessuten er det – og det er viktig – for første gang på to år brakt den nødvendige orden i denne saken med flere (V): Det er positivt at behandlin- likeverdige konkurrenter som altså har samme mulighet gen av Dokument nr. 8:58-forslaget viste at det ikke var til å bli valgt. grunnlag for å fremme forslaget, langt mindre for å vedta Valg og prosess skal skje i åpent terreng, og det skal det. Forslaget reises ikke i dag, og begrunnelsen som lig- tas den nødvendige tid for å få dette i havn. Fremskritts- ger i forslaget, gjentas ikke i merknadene. Ja, begrunnel- partiet og Arbeiderpartiet har i en merknad sagt at det må sen og argumentasjonen der er forsvunnet som dugg for være en målsetting å få ulike interessenter til å samarbei- solen. de. Da næringsministeren på et tidspunkt antydet at det Forslaget skulle åpenbart bidra til å innsnevre – gjerde kunne være formålstjenlig, raste representantene Opseth inn – handlingsrommet for statsråden. Resultatet har på og Hedstrøm og bebudet at statstråden skulle følges med vesentlige områder blitt det motsatte – økt handlingsrom ørneblikk. Og folk som har lang fartstid i denne sal, vet for statsråden og Regjeringen. En kan slå fast av den be- at når Opseth truer med å følge en sak med ørneblikk, så handling denne saken har fått og av den korrespondanse er det alvor! Nå tenker Arbeiderpartiet og Fremskritts- som har vært mellom næringskomiteen og statsråden, at partiet i de samme baner. De antyder at det kan være ak- det ikke på noe punkt er brudd med Stortingets forutset- tuelt med et samarbeid, men nå er situasjonen den at vi ninger. Det er således ikke rett når representanten Opseth står overfor anbydere som har gitt så komplette bidrag at i dagens debatt sier at behandlingen har dokumentert at det ikke lenger synes å være like aktuelt. statsråden ikke har fulgt opp. Det får et rituelt preg uten Det er sagt at i denne saken har vi sett at Regjeringen substans slik det er fremført her i dag. tilpasser seg det meste. Det er feil. I denne saken har vi Hovedærendet for Regjeringen har vært å bidra til at sett at det har betydning hvem som sitter i regjeringsposi- det kan bli reell konkurranse. Andre politiske miljøer har sjon. Vi har fått reell konkurranse og politikerstyrte ram- vært mindre opptatt av dette. De har ikke kunnet forstå mer. Nå gjør Stortinget om vedtak og innrømmer Regje- behovet for reell konkurranse når løsningen allerede er å ringen bedre tid. Det er positivt. finne mellom permene til IT Fornebu. Her har nærings- ministeren tatt grepet, og han har lyktes. Presidenten: Det vert replikkordskifte. Det er positivt at det i denne prosessen er lagt rammer for interessentene som melder seg, som er politikerbe- Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): Fleirtalet har aldri stemt. I dette arbeidet har Spjøtvoll-utvalget gitt viktige valt aktør i denne saka, det motsette vert ikkje sant same bidrag. Det er laget et opplegg i kontakt med universi- kor mange gonger det vert gjenteke. Og eg synest det er tets- og høgskolemiljøene. For oss i Venstre er det særde- litt uverdig, når me no har kome til ei semje om korleis les viktig. Jeg registrerer også av merknadene at Arbei- me skal gå fram framover, at dei same påstandane, som derpartiet og Fremskrittspartiet ser på dette som en unød- er direkte feil, vert gjentekne. Eg må seia at eg er ganske vendig omvei, og det sier vel en del om hvordan en be- forvirra etter å ha høyrt på sentrumspartia i denne debat- trakter betydningen av å spille på lag med disse miljøene. ten, og ein kan lura på om det er grunnlag for den semja I dagens debatt sa Høyre-representanten Inge Lønning som innstillinga uttrykkjer. at Spjøtvoll-utvalget bringer dette ned på jorden og gjør Fyrst sa Morten Lund tidlegare i dag at dette var ein det til et mulig positivt prosjekt. Lønning har rett. Det var braksiger for statsråden, og at fleirtalet på ein måte har et viktig grep å bringe Spjøtvoll-utvalget inn i arbeidet bede statsråden om orsaking. Og så seier Kvassheim at med denne prosessen. Samtidig gir han en del av svaret det viser seg at det ikkje var grunnlag for dette forslaget. på det Høyres representanter har spurt om i dag og etter- Dette er faktisk heilt feil! Det er det motsette som er til- lyst, hva som er igjen av Regjeringens grep og priorite- fellet. Me stilte tre spørsmål til statsråden, og han bekref- 3494 Em. 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 1999 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget ta at han ville fylgja opp Stortingets vedtak og føresetna- sentanten Lønning bekreftet at det hadde positiv betyd- der. Det som er sagt i dag, kunne gje grunnlag for å tru at ning at statsråd Sponheim la opp til at Spjøtvoll-utvalget det ikkje vil verte tilfellet. Og eg vil gjerne ha stadfesting skulle komme med innspill i denne prosessen for å få nær frå representanten Kvassheim som medlem av Venstre, kontakt med høgskole- og universitetsmiljøene. Det er eit av regjeringspartia, på at me ikkje får nye rundar frå altså to konkrete eksempler på at Regjeringen har nådd regjeringspartia og/eller statsråden der ein vel å ikkje fyl- fram med sine prioriteringer. gja opp det fleirtalet i Stortinget har sagt. I motsett fall Så var det spørsmålet om hva jeg ville gi av råd i for- må vi få det på bordet i dag, og då kan det vere at situa- hold til merknaden som går på at en skal medvirke til at sjonen faktisk er litt dramatisk enno. ulike interessenter samarbeider. Mitt råd er at en foreleg- ger disse interessentene som en skal forhandle med, den Gunnar Kvassheim (V): I den grad det her var et henstillingen. Men jeg vil også legge til at jeg allerede spørsmål, gikk det på om Regjeringen kan bekrefte at har registrert at disse aktørene har meldt tilbake at det sy- den vil følge opp Stortingets føringer for behandling av nes å være lite aktuelt. Og det er de som må ha det avgjø- denne saken. Svaret på det er et entydig ja. Det jeg vektla rende ordet i denne sammenheng. Det har vi gjennom de- i mitt innlegg, var at den avklaringen ikke har kommet batten i dag også fått oppklart at både Fremskrittspartiet nå, den har ligget der i flere måneder. Og som saksordfø- og Arbeiderpartiet mener. Dette er ingen diktat, men en rer Gabrielsen så treffende sa, etter at statsråden hadde anmodning om å reise en problemstilling. vært i komitehøringen, flyttet han ikke på et komma, han stod som en påle. Altså har statsråden hatt en posisjon Karin Andersen (SV): I debatten rundt denne saken her i flere måneder, og det har vært en misforståelse at blir det brukt mest krefter på og er det mest interesse Regjeringen prøvde å trenere stortingsvedtaket og kjøre rundt uenighet om både detaljer og kanskje litt større et annet løp. Det har blitt avklart gjennom behandlingen i spørsmål mellom politiske partier i Stortinget og i forhold komiteen at så ikke er tilfellet, og det er tilfredsstillende. til Regjeringen. Det kan sikkert være interessant, selv om det er litt vanskelig fra vårt ståsted nå i hvert fall å få tak i Ivar Kristiansen (H): Jeg har tidligere i dag gitt ut- hva den egentlige uenigheten mellom Regjeringen og re- trykk for at det var særdeles skuffende at regjeringsparti- gjeringspartiene og Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet ene har latt seg ydmyke i siste runde i denne saken av nå går på. Det er det litt vanskelig å få tak i. Det virker på flertallet, bestående av Arbeiderpartiet og Fremskritts- meg som om regjeringspartiene er skremt inn i folden av partiet. Det har vært de som sitter nokså nær rundt Regje- det spillet som har foregått, og har kjøpt hele pakka. Men ringen, som sågar har uttalt det postulat at dette ville ha overfor signaler som kommer utenfra til denne salen, fra vært en god sak for Regjeringen å gå av på. Det har de da tunge miljøer som både flertallet og Regjeringen burde slettes ikke trengt etter at det kom fram at samtlige forut- lytte mye til, f.eks. rektor Kaare Norum på Universitetet i setninger som Stortinget hadde lagt til grunn, var fulgt Oslo, som kommer med signaler om at dette faktisk er en opp. Flertallet satt bare igjen med det reneste løskrutt. feil satsing, velger flertallet og også Regjeringen å lukke Men mitt spørsmål til Kvassheim går på følgende: Når ørene fullstendig. Kaare Norum skriver i en kronikk i Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vil ha mer enn én in- Dagbladet at dette er en avsporing av en viktig debatt. teressent til å gå sammen med staten i dette nye selskapet – Diskusjonen burde heller gå på hva en skal satse på av man ser altså gjerne at to eller flere går sammen – hvilken forskning og deretter forskningsbasert undervisning og marsjordre er det da Kvassheim ser for seg at han skal be industri. Debatten burde ikke dreie seg om hvor det skal Sponheim om å følge opp i denne saken? Det kan åpne for ligge, bygg ut det gode vi har! Kan Kvassheim på vegne at selskap som langt fra er blant de beste, nå får lov å delta av regjeringspartiene, forhåpentligvis, forklare hvorfor i utviklingen av dette selskapet, et meget uforpliktende så- dette signalet og svært mange andre signaler fra både dant. Man reduserer konkurransen, og man kan sitte igjen bransjen og utdanningsmiljøene overhodet ikke blir tillagt med helt andre forutsetninger enn det som anbudsåpnin- vekt, mens det politiske spillet om Regjeringen og mel- gen bar bud om. Hvilket råd vil Kvassheim komme til å gi lom regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og Fremskritts- sin nære partifelle Sponheim i denne saken? partiet fullstendig overskygger det viktige innholdet i sa- Og så til slutt: Jeg forstår først i dag hva Steensnæs ken, nemlig hvordan vi skal sørge for å komme på banen mente på Kristelig Folkepartis landsmøte da han gav ut- når det gjelder IT, forskning og utdanning? trykk for at Regjeringens historie så langt måtte og burde skrives med gullskrift, når man tillater seg her i dag å ru- Gunnar Kvassheim (V): Nå er vi i den situasjonen at brisere denne saken som en brakseier for Regjeringen. vi ikke kjenner den endelige aktør som skal i gang med å bygge opp dette IT-senteret på Fornebu. Vi kjenner hel- Gunnar Kvassheim (V): På to viktige punkter har ler ikke de komponentene som senteret skal bestå av. Jeg det framkommet i debatten i dag at behandlingen av sa- syns derfor det er altfor tidlig å konkludere med at dette ken har hatt praktisk betydning. For det første har det vil ha stor negativ virkning. Min ambisjon er tvert imot å grep som statsråden og Regjeringen har tatt, ført til at det bidra til at vi får en etablering som bidrar til å få en of- ble reell konkurranse fordi en nå rent tidsmessig la til ret- fensiv på et område hvor det ligger store muligheter. te for det. Jeg antar at Høyre erkjenner at det er slik, og at Men det er viktig å ha med seg en del av de motfore- de er tilfreds med det. I debatten i dag har i tillegg repre- stillinger som er kommet fra høyskole- og universitets- 1999 Em. 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 3495 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget miljø, nettopp for å unngå å få en utforming på dette som stedet å søke når virksomheten skal ekspandere eller fin- svekker andre miljø. Det var derfor Spjøtvoll-utvalgets ne samarbeidspartnere internasjonalt. innstilling var så viktig. Jeg føler meg trygg på at i den Selvfølgelig skal vi samarbeide med dansker og sven- videre håndtering av disse spørsmålene vil kontakten sker, men skal vi virkelig stille oss slik at norske virk- med høyskole- og universitetsmiljø samt et ønske om å somheter som vil ekspandere, må reise til København? få et senter som kan spille på lag med andre deler av lan- Vi bør ha kraft nok, kompetanse nok, kapital nok og ini- det, og ikke mot andre deler av landet, være viktige ele- tiativ nok til å etablere slike muligheter i Norge. Derfor menter når Regjeringen tar sin avgjørelse. har vi understreket at et IT- og kompetansesenter må være av internasjonalt format. En helhetlig plan og et Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. samarbeid mellom statlig og privat kapital er nødvendig for å få dette til. Thorbjørn Jagland (A): Stortinget er nå tilbake om- Dette har hele tiden vært utgangspunktet til stortings- trent der vi var i fjor vår i denne saken. Det nye er at næ- flertallet, og til å begynne med var faktisk også sentrums- ringsministeren nå har forpliktet seg til å følge opp Stor- partiene med på den opprinnelige innstilling. Jeg er glad tingets intensjoner og vedtak på alle områder. Hvorfor i senteret nå kan etableres på de vilkår et flertall i Stortin- all verden denne lange omveien? Det burde være opplagt get har bestemt. Industrisysselsettingen går nå ned igjen at Stortingets vedtak følges opp. Slik var det dessverre for første gang på fem år. Vi mistet 22 000 industriar- ikke – ikke før nå, noe som viser at forslaget vi i dag dis- beidsplasser i fjor. Vår oljeavhengighet øker. Det bekref- kuterer, hadde sin virkning. Dette forslaget dreier seg tes av det fremlagte reviderte nasjonalbudsjett. ikke om hvorvidt Stortinget skal overta Regjeringens Det er på tide at næringsministeren tar tak i denne ut- oppgaver, men om Stortingets vedtak skal følges opp. Nå fordringen. Derfor er det bra at spørsmålet om et IT-sen- skjer det. Da har Arbeiderpartiet oppnådd det vi ville. ter på Fornebu bringes tilbake til utgangspunktet. Sammensmeltingen av informasjonsteknologi, tele- kommunikasjon og multimedia har skapt en ny IT-næ- Presidenten: Det blir replikkordskifte. ring. I tillegg er IT en avgjørende vekst- og konkurranse- faktor i tradisjonelt næringsliv. Utviklingen går svært fort. Anita Apelthun Sæle (KrF): Det er bra at Dokument Teknologien gjør at bedrifter, hvis de vil, kan dele opp nr. 8:58 no vert vedlagt protokollen og er borte. Men eg sin virksomhet på flere land. Men realiteten er at mange synest at medlemene frå Arbeidarpartiet er litt pompøse nye vekstbedrifter søker seg til «klynger» og plasserer når dei saman med Framstegspartiet skriv i merknads seg tett sammen. De ønsker å være del av et faglig miljø, form at ein smule forseinking for eit IT-senter på Forne- ha personlig kontakt og adgang til kvalifisert arbeids- bu, som elles hadde altfor stram tidsramme, «kan få al- kraft. Dette er grunnen til at IT- og kunnskapssenteret ut- vorlige konsekvenser for verdiskaping og velferd». No vikles med staten som partner i mange land. gjentok representanten Jagland det alvorlege ved denne Norge må derfor ha en helhetlig IT-politikk som fore- forseinkinga. Det synest eg minner om «faren for hus og bygger at ny teknologi gir nye forskjeller i samfunnet, og hjem», som det heller ikkje vart noko av. som sikrer vår konkurransekraft. Meiner representanten Jagland alvorleg at det å ha ei Det må også være et hovedmål å beholde viktig IT- forsvarleg saksbehandling og ta tilbydarane, som jo er kompetanse her hjemme og trekke på kompetanse fra ut- mange, på alvor, har konsekvensar for velferda i Noreg? landet. Men dette er ikke en selvfølge. Tvert imot er det en IT-undervisning vert det i alle høve i Noreg. Det er det stor fare for at teknologi og kunnskap kan gå ut av landet. våre undervisningsinstitusjonar som skal ta seg av, sjølv I vårt nabolag bidrar Øresundbroen til at Malmø- og om undervisninga på Fornebu tidlegast kan starta opp når København-området bindes sammen. Her skal det byg- vi skriv år 2000. ges kompetanse og etableres næringsliv over et bredt Vidare ynskjer Arbeidarpartiet at selskapa skal slå seg spekter. Danskene og svenskene planlegger et IT-vekst- saman for å verta endå sterkare. Vil representanten Jag- senter med staten som motor. Målet er å danne klynger land stadfesta at det må det vera opp til selskapa sjølve å av kompetanse og næringsvirksomhet, slik at de kan kon- avgjera, fordi dei er private selskap i Noreg? kurrere med andre byregioner i Europa. Planen er at IT-vekstsenteret skal romme en IT-høy- Thorbjørn Jagland (A): Det fikk alvorlige konse- skole og en forskerpark som bl.a. skal bistå mindre IT- kvenser for arbeidsledighet og velferd den gangen vi lot virksomheter i oppstartfasen og være en felles ramme om industrien gå inn i problemer. Industrisysselsettingen større IT-virksomheters etablering i det som kalles Øre- sank. Det fikk ganske store konsekvenser for landet vårt. staden. Jeg tror vi bør minnes det. Telia er allerede i gang med å etablere seg der. Dan- Når det gjelder forsvarlig saksbehandling, er jo fak- marks Radio har uttrykt ønske om å etablere et nytt, sam- tum: Det var opprinnelig et bredt flertall i Stortinget som let mediehus. Lykkes danskene og svenskene, vil dette ville dette. Så sender næringsministeren en oppfølgings- bli et område med en enorm vekstkraft og trekkraft. De melding til Stortinget, som flertallet reagerte meget sterkt vil selvfølgelig gjerne ha norsk IT-kompetanse med. Den på. Det sendes ut krav og retningslinjer når det gjelder danske næringsministeren sier bl.a.: For mange norske etablering av senteret, som flertallet mener er i strid med IT-virksomheter vil Øresund-regionen være det naturlige det som ble formulert i Stortinget, og det blir sendt et brev 3496 Em. 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 1999 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget fra flertallet om dette. Næringsministeren påstår at flertal- gen av dette Dokument nr. 8-forslaget – et brev som fler- let tar feil. Først nå, under behandlingen av Dokument nr. tallet nå finner tilfredsstillende. Det gjelder at det skal 8-forslaget, svarer næringsministeren det han burde ha være en helhetlig plan for dette, at Terminalbygget skal svart på det opprinnelige brevet som ble sendt fra flertal- tas i bruk, og at man ikke i utgangspunktet innsnevrer bo- let. Jeg kaller ikke dette for forsvarlig saksbehandling. ligarealet som skal være til disposisjon der ute. Disse for- Men nå har saken kommet inn på rett spor. Jeg er overbe- holdene har vært grunnleggende hele tiden, spesielt gjel- vist om at hvis vi somler mer med dette nå, kan det få der det en helhetlig plan og at man skulle kunne bruke de store konsekvenser for Norge, fordi det er så mange andre eksisterende bygningene, slik at det ikke skulle gå lang, magneter som trekker teknologi og kompetanse til seg i lang tid før man kunne komme i gang med noe. Det er våre dager. Jeg vil bare referere til hva som skjer i Øre- tidsaspektet som hele tiden har vært det avgjørende for sund-regionen. Men det er mange andre eksempler også, Arbeiderpartiet i denne saken. Og da er jeg glad for at det så jeg tror det haster med å komme i gang. Flertallet hand- brevet kom fra næringsministeren. Det jeg til dags dato let slik det gjorde, nettopp for at vi ikke skulle miste mer ikke skjønner, er hvorfor han ikke kunne ha svart dette da tid enn det som allerede er mistet i denne saken. flertallet sendte sitt brev den 14. april. Hadde han da svart det som han til slutt svarte, hadde denne saken vært Jan Petersen (H): Mesteparten av Jaglands innlegg ute av verden. Da hadde det ikke vært noe Dokument nr. var argumenter som var sentrale i debatten i februar. Jeg 8-forslag. Så greit er det. kan godt forstå at Jagland gjerne vil gjennomføre den de- batten en gang til, ikke den vi nå står overfor, som altså Karin Andersen (SV): Først til det Jagland sluttet sitt dreier seg om et konkret Dokument nr. 8-forslag, som innlegg med, nemlig at han var glad for at saken nå var han selv endog har karakterisert som nødvendig for å slå brakt «tilbake til utgangspunktet». Jeg må be represen- ring om parlamentarismen. tanten Jagland om å forklare hva han mener med det. Be- Etter nå å ha lyttet til både Jagland og Kvassheim før tyr det at de føringene som nå er lagt, er slik at Arbeider- ham, må jeg ærlig innrømme at jeg er sterkt i tvil om hva partiet mener at man har skreddersydd opplegget til den Arbeiderpartiet og regjeringspartiene egentlig er enige om. milde grad at man er helt sikker på hvilken interessent Husk at forslaget som ligger til grunn for behandlingen i det er som skal gå av med seieren? dag, ble fremmet fordi flertallet mente at Regjeringen had- Så snakket Jagland om at IT-næringen danner «klyn- de trenert saken, at de hadde opptrådt i strid med Stortin- ger», og at dette er utgangspunktet for å satse på en idé om gets forutsetninger, og at de ikke hadde fulgt opp Stortin- IT-Fornebu, og han sa at det bygges opp slike miljøer gets anvisninger. Så står det også ganske klart i innstillin- rundt omkring i verden, og det er riktig. Men de fleste av gen at Høyre og regjeringspartiene mener at næringsminis- disse klyngene er det næringen sjøl og utdanningsinstitu- teren har dokumentert at de kravspesifikasjonene som han sjonene som i utgangspunktet har tatt initiativet til. En an- har fremsatt, er innenfor Stortingets forutsetninger. Det har nen viktig sak å ha med seg er at hvis man tar ideer som også Kvassheim gjort klart i dag; han har sagt at dette har oppstår et annet sted, og forsøker uten å gjøre for mye med vært klart i flere måneder allerede, altså lenge før denne be- dem, å omsette dem til norsk virkelighet, kan man bomme handling som nå er satt i gang, i det hele ble startet opp. fullstendig på målet. Det har skjedd før når norske politi- Hvis det er slik at Jagland mener at næringsministeren kere har adoptert ideer fra andre land og prøvd å gjennom- har foretatt et tilbaketog, vil jeg gjerne spørre om han føre dem i Norge. Da har de ikke blitt spesielt gode. kunne være så snill å fortelle meg på hvilke punkter næ- Er det ikke slik når man skal bygge opp et IT-senter i ringsministeren har foretatt et tilbaketog, hvor han altså Norge og bygge opp IT-kompetanse og -utdanning, at ikke har opptrådt i overensstemmelse med Stortingets man må ta utgangspunkt også i norsk virkelighet, i norsk forutsetninger, og hvor han ikke legger sin anbudsinnby- IT-bransje, i norske utdannings- og forskningsmiljøer? I delse til grunn. Hvis det er slik at vi nå skal legge annet denne saken er det overhodet ikke foregått på denne må- til grunn enn det anbudsinnbydelsen gikk ut på, hvilket ten. Og er det ikke også slik at hvis man ønsker å bruke forhold mener Jagland at de aktuelle tilbydere har kom- dette som et desentralisert virkemiddel – det har bl.a. Ar- met til? Da har de jo budt på noe de ikke er bedt om å by beiderpartiet gått inn for – må man ha en satsing som er på, etter stortingsflertallets oppfatning. Realiteten er vel desentraliserende i sitt vesen og ikke sentraliserende i sitt at man her har frafalt knallharde premisser for et forslag, vesen? men så har man glemt å gjøre noe med selve konklusjo- nen, nemlig at Stortinget skal ha saken tilbake igjen. Thorbjørn Jagland (A): Når jeg sier at saken er brakt «tilbake til utgangspunktet», er det fordi man nå får Thorbjørn Jagland (A): Jeg kunne for så vidt svare gjennomført stortingsflertallets vilje, som også sentrums- med hva Høyres saksordfører for denne saken sa da krav partiene var med på. Utgangspunktet var jo at flertallet og retningslinjer ble sendt ut. Han sa da at dette neppe ikke syntes det var noen god idé at staten bare skulle av- kunne være i samsvar med stortingsflertallets oppfatning. hende disse tomtene uten å forsøke å få etablert noe næ- Det var også stortingsflertallets oppfatning den gangen. ringsvirksomhet knyttet til IT ute på Fornebu. Det var ut- Men næringsministeren benektet dette forholdet. gangspunktet i fjor vår, og vi er tilbake der nå. At det så Næringsministeren skrev imidlertid under behandlin- har vært mye argumentasjon à la det som replikanten nå gen av denne saken i Stortinget – altså under behandlin- kom med, får vi bare ta som en parentes, tror jeg, i norsk 1999 Em. 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 3497 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget industrihistorie. Jeg tror det i ettertid vil bli oppfattet som De sju anbyderne har et selvfølgelig, grunnleggende krav relativt smålig. på en seriøs og forsvarlig saksbehandling. Det har ikke vært noe forsøk på å forfordele noen i det- For det tredje: Det var nødvendig med en avklaring te. Men det er et faktum at noen har prøvd å drive fram når det gjelder visse formuleringer i Dokument nr. 8-for- ideer og få til samarbeid. Nå er vi alle glade for at vi har slaget, som påstanden om at krav og retningslinjer skulle fått flere på banen, og kunne man også få noen av dem til være i strid med eller avvike fra Stortingets behandling å samarbeide, ville det være det aller beste for landet. og vedtak i denne saken, videre at næringsministeren Poenget har vært å prøve å koble sammen nærings- ikke skulle ha fulgt opp Stortingets vedtak og stortings- virksomhet, forskning og utdanning i noe nytt, som man flertallets presiseringer. har klart å få i stand i ganske mange andre land, og som Dette er alle alvorlige påstander. Gjennom brev fra har vært avgjørende for næringsutvikling i mange land. næringsministeren til næringskomiteen datert 26. mai i år Det som skjer nå, er jo en sentralisering, for nå suges ble det fyllestgjørende gjort rede for at departementet på arbeidskraft opp fra hele landet, fordi man ikke er i stand alle punkter har forholdt seg til de vedtak og premisser til å utdanne mange nok. Studenter kjøpes opp lenge før som er lagt av Stortinget i denne sammenheng. De alvor- de er ferdige, til de sentrale områdene. Det er hvis man lige påstander i Dokument nr. 8-forslaget blir ikke gjen- klarer å utdanne mange nok og få driv i denne virksomhe- tatt i innstillingen fra komiteen. Det er det etter vår me- ten, at man faktisk kan klare å få til desentralisering ute. ning heller ikke grunnlag for, og dermed har vi fått en til- Jeg tror at denne saken har vært satt ganske mye på fredsstillende, men også helt nødvendig oppklaring på hodet i lang tid. dette vesentlige punktet. Det er altså lagt opp til en behandling av denne viktige Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. saken som bringer den inn på et rett spor, og som vi der- for for vår del, fra Kristelig Folkepartis side, ikke har Einar Steensnæs (KrF): Trass de ulike tilnærminger noen problemer med å stille oss bak. Jeg merker meg til denne problemstillingen, også gjennom det siste innleg- også at både Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet nå ut- get, fra representanten Jagland, ser det ut som om Stortin- trykker glede over at det har meldt seg flere anbydere til get iallfall kan samle seg om ett felles synspunkt, nemlig å bygge ut et IT- og kompetansesenter, men jeg vil be- at en nå er fornøyd med at behandlingen av denne saken merke at flertallet i utgangspunktet på ingen måte hadde kan bli gjennomført på en betryggende og saklig forsvarlig tilrettelagt for en slik saksbehandling. måte. Debatten om et IT-senter på Fornebu var nemlig i Når det gjelder Høyres merknader og forslag, der de ferd med å spore helt av. I stedet for å få en debatt om uttrykker full tillit til at Regjeringen vil kunne ta de nød- selve gjennomføringen av IT- og kunnskapssenteret, fikk vendige beslutninger i saken, og også i utgangspunktet vi en formaldebatt med parlamentariske undertoner om skulle være best egnet til å gjøre seg opp en kvalifisert forståelse av Stortingets vedtak, om kravspesifikasjon og mening i saken, har jeg selvfølgelig ingen problemer med retningslinjer, om tillit til Regjeringens og næringsministe- å slutte meg til det så langt tilliten til Regjeringens vurde- rens håndtering av den videre saksbehandling. ringsevne angår. Hovedpoenget er imidlertid ikke at et I forhold til Stortingets vedtak av 25. februar i år gjorde stortingsflertall ønsker en avgjørelse i saken. Det er greit. også innholdet i det fremlagte Dokument nr. 8-forslaget Vår hovedinnvending har for det første vært rettet mot en det helt nødvendig å få en avklaring på vesentlige punkter prosedyre der Stortinget syntes å overta både utrednings- med hensyn til forslagsstillernes vurderinger og påstander. ansvar og saksbehandling på en måte som gjorde ansvars- For det første: En opprydding når det gjelder forståel- forholdene uklare mellom storting og regjering, og dessu- sen av arbeids- og oppgavefordeling mellom storting og ten at de knappe tidsfristene kunne gjøre både Regjerin- regjering. Det er regjeringen som må ha ansvaret for å gens og Stortingets saksbehandling helt uforsvarlig. saksbehandle og forberede en politisk beslutningsprosess Sett på denne bakgrunn har jeg vanskelig for å skjøn- i Stortinget. Stortinget har verken saksbehandlingskapasi- ne hvorfor ikke også Høyre kunne være med og danne tet eller den nødvendige faglige innsikt til å legge til rette flertall for den behandlingsmåte som det nå er bred enig- for et politisk beslutningsgrunnlag. En annen sak er det het om i Stortinget. selvfølgelig at det står Stortinget helt fritt å etterprøve re- Det har vel vært en tendens til en slags historieskriv- gjeringens vurderinger og konklusjoner på alle punkter. ning her, om hvem som hadde feil og hvem som kunne For det andre: Det skal settes av nødvendig tid til en nyte seierens frukter. La nå det være. Det viktigste er, et- forsvarlig saksbehandling både fra Regjeringens side og ter alle disse viderverdigheter og anslag til unødvendig her i Stortinget. Stortingets vedtak av 25. februar i år og dramatikk, å få denne saken inn på et riktig, forsvarlig de detaljerte krav som fremgår av det fremlagte Doku- spor. Det er jeg for min del glad for. Det bør også et sam- ment nr. 8-forslaget, går jo ikke i hop. Jeg er glad for at let storting være glad for. forslagsstillerne også selv har innsett at det å be om at Regjeringen skal legge alle avtaler og kontrakter og ved- Presidenten: Det blir replikkordskifte. tak fram for Stortinget til endelig godkjenning før iverk- setting, slik det lød, ikke kunne gjennomføres på en for- Torstein Rudihagen (A): Det er vel kanskje ikkje svarlig måte innen de tidsfrister som var satt. Det at vi pent å prøve å ta lykka frå denne regjeringa, for det er vel har kommet til enighet om dette, er selvfølgelig positivt. som salig Ibsen seier i Villanden: «Tar De livsløgnen fra 3498 Em. 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 1999 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget et gennemsnitsmenneske, så tar De også lykken fra ham saken inn på et riktig spor og fått den konkurransen vi med det samme.» ønsker oss om disse viktige arealene. Så får konklusjo- Det er slik at nokon har stussa over korleis denne regje- nen trekkes når Regjeringen kommer til Stortinget med ringa heng i hop og korleis den står ut med nederlag etter sin proposisjon. nederlag – særleg gjeld det nokre av dei partia som er med og dannar regjeringsgrunnlaget. Men det er lett å forstå når Jan Petersen (H): Jeg må innrømme at jeg synes mitt representanten Morten Lund karakteriserer det som har poeng fra replikken til Jagland, nemlig at det er vanskelig skjedd nå, som «en brakseier» for Regjeringa, ein braksi- å forstå at regjeringspartiene og Arbeiderpartiet og Frem- ger for næringsministeren. Er det slike episodar som er skrittspartiet er enige med hverandre, også står etter den sigrar, forstår eg godt at dei på ein måte kan heise flagget replikkvekslingen jeg nettopp har hørt. og seie at dei har vunne ein god del i regjeringsposisjon. Jeg forstår veldig godt at Steensnæs var bekymret for Lat meg stutt få summere opp noko av dette: Allereie den meget sterke kritikken, med parlamentariske førin- attende i 1997, da vi behandla budsjettet for 1998, vart ger, som han sier, som lå i Dokument nr. 8-forslaget. Det det sagt ein god del om dette IT- og kunnskapssenteret var jo helt klart mangel på tillit til Sponheim. Jeg husker som Stortinget ville ha på Fornebu. Så vart dette følgt godt at vi deltok i en fjernsynsdebatt hvor Steensnæs sa opp gjennom ei stortingsmelding, nr. 38, i mai i fjor, der at på dette punktet var flertallet nødt til å rydde opp i sin det bl.a. frå Regjeringa si side vart lagt opp til at areala kritikk, som han uttrykte det der. Nå har jeg inntrykk der skulle seljast ut utan nokon som helst føringar. Dette av at siden det ikke står noe i innstillingen, mener godtok ikkje stortingsfleirtalet; vi pressa ting på plass Steensnæs at det er ryddet opp i denne kritikken. både når det galdt areal og ein god del andre føresetna- Jeg er enig med Steensnæs i at det er ganske oppsikts- der. Så vart det følgt opp att med ei ny stortingsmelding, vekkende at flertallet, som fremmet forslag med alvorli- St.meld. nr. 13 for 1998-99, om gjenståande spørsmål, ge parlamentariske konsekvenser, som Steensnæs sier, i der næringsministeren på mange måtar på ny tok ein om- det hele tatt unnlater å kommentere det forholdet når inn- kamp med Stortinget. Da måtte vi gå så langt at vi i ved- stilling i saken skal fremmes. Dette kunne man kanskje taks form styrte nærmast både tidsprosessen og gjeremå- legge til side, hvis det ikke hadde vært for at Thorbjørn la framover. Men i debatten sa næringsministeren faktisk Jagland umiddelbart før Steensnæs’ innlegg faktisk gjen- at han var usamd i Stortingets opplegg. Så følgde han tok tre punkter hvor han mente det var grunnlag for kri- opp med nokre retningslinjer som går på tvers av stor- tikken. Og da har man ikke lagt det hele ned. Da har man tingsvedtaket, og så må Stortinget på nytt presse ting på jo sagt at det er statsråden som har forandret oppfatning plass. Er dette å oppfatte som ein siger for Regjeringa? på det området og lagt seg ned i forhold til hva flertallet har gitt seg på. Einar Steensnæs (KrF): Representanten Rudihagen Det hadde vært greiere for oss andre om man nå var fortsetter sin historieskrivning og er opptatt av at syns- rimelig klar over hvem som egentlig hadde gitt seg – punkter blir ført til protokolls, slik at det i ettertid kan ikke fordi det har noe med det politiske spill å gjøre, men prøves hvem som kan feire seierens frukter i dette. Jeg fordi dette har noe med hva slags IT-senter vi egentlig var så vidt inne på det i mitt innlegg, og jeg syns egentlig skal få. For hvis det nå er så klar usikkerhet om hva at den debatten er rimelig uinteressant. Det er foreløpig grunnlaget er, må vi jo stille spørsmålet: På hvilket kommet kommentarer til uttrykk i pressen, og fra dem grunnlag har egentlig firmaene budt? Er det på grunnlag som følger Stortinget – og de kommentarene er nokså en- av Sponheims regler eller Opseths regler? tydige – om hvem som har måttet bøye av og hvem som Dette synes jeg er veldig tydelig når det gjelder bolig- har måttet justere sine standpunkter i forhold til det Do- delen. Her snakkes det fra Sponheims side om 30 bolig- kument nr. 8-forslaget som foreligger. Jeg tror det er et enheter og 200 studenthybler, men fra Jaglands side vir- historisk slitesterkt synspunkt som vil stå seg, men la his- ker det altså som om man må opp i de 1 300 boligene. Og torien få dømme. da er mitt spørsmål: Mener virkelig Steensnæs at Regje- Det som er viktig, er at det som stod i Dokument nr. ringen til syvende og sist kan gå inn for et senter som alt- 8-forslaget, ikke gjentas. Som jeg sa i mitt innlegg, hadde så gir en utbygging på 1 300 boliger? det parlamentariske undertoner, der en hevdet at både krav og retningslinjer på flere punkt skulle være i strid Einar Steensnæs (KrF): På ett punkt vil jeg være med eller avvike fra Stortingets behandling og vedtak i meget klar og presis, og det gjelder forholdet til de to al- saken, og at næringsministeren ikke skulle ha fulgt opp vorlige setningene ført inn i Dokument nr. 8-forslaget. Stortingets vedtak og stortingsflertallets presiseringer. Det er ikke gjentatt. Det er godt nok for oss. Selve Doku- Det var alvorlige påstander. ment nr. 8-forslaget hadde det som utgangspunkt og rei- Jeg vil også legge til at gjennom den saksbehandling ste den problemstillingen, og hadde det blitt gjentatt, som næringsministeren la opp til, har vi fått sju anbydere hadde vi hatt en parlamentarisk situasjon som måtte av- som har meldt seg til å bygge ut IT Fornebu. Jeg vil gjen- klares. Når det ikke gjentas, er det godt nok for oss. ta at det ikke var mulig med det opplegget som stortings- Så gjelder det det som Thorbjørn Jagland har gjentatt flertallet hadde for tidsfrister og videre fremdrift i denne her, nemlig påstandene om at de tre punktene i høringene saken. Nå uttrykker alle glede over at dette har skjedd. i næringskomiteen ikke skulle hatt noen betydning for Jeg håper at vi kan samle oss om dette viktige. Vi har fått konkurransen som er gjennomført. Der er det i våre 1999 Em. 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 3499 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget merknader klart skrevet inn at de sju anbyderne med Re- Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. gjeringens utgangspunkt likevel har holdt seg innenfor rammen av det som har vært konkurransen, og at alle sju Jon Olav Alstad (A): Mange timers debatt nok en- derfor kan være med i sluttløpet. Det er avklarende. Det gang, ikke fordi sakens innhold har endret seg, men fordi indikerer vel også at det næringsministeren har sendt ut statsråd Sponheim har satt seg i en situasjon hvor Stortin- av krav og retningslinjer for konkurransen, har vært i tråd get har sett seg nødt til å ta rollen som førerhund. Det sy- med stortingsflertallets formuleringer. De har ikke kun- nes vi er synd, men må man, så må man. net påpeke at det har vært noen avvik fra det som ble lagt Det har hele tiden vært rimelig klart at statsråden ikke inn som en forutsetning, i forhold til det som faktisk ble delte flertallets syn hva gjelder etableringen på Fornebu, sendt ut. Hadde det vært påpekt – og her har jo Arbeider- men det er med interesse vi har fulgt statsrådens holdning partiet og Fremskrittspartiet lagt betydelig engasjement i når det gjelder å se bort fra klare vedtak og intensjoner. og vekt på dette – ja, så måtte det jo ha avleiret seg i at i Vårt utgangspunkt i denne saken har vært at når man hvert fall ett anbud lå utenfor næringsministerens spesifi- står overfor forslag til omstillinger eller nye ideer, bør de kasjon. Ingen lå utenfor. Det mener jeg viser til fulle at vurderes ut fra to synsvinkler. For det første: Hva kan det næringsministeren på alle punkt har fulgt opp det stor- nye bringe av positive og negative forhold? Og for det tingsflertallet har lagt til grunn for anbudsinnbydelsen. andre: Hva skjer hvis vi ikke går inn for det nye eller ikke foretar den foreslåtte omstillingen? Det siste spørs- målet er kanskje minst like viktig som det første. Kjell Opseth (A): Til representanten Steensnæs vil eg Etter mitt syn unnlater de som er mest negative i den- gjerne få lov å seie at når det gjeld spørsmålet om kven ne saken, å stille det siste spørsmålet. For det er jo ikke som har lagt vekt på kva når det gjeld å gje inn desse an- slik at bare vi sier nei til tung statlig medvirkning, vil det boda, kan det vere like nært å tru at dei som har gjeve inn være problemfritt. Et IT- og kunnskapssenter vil komme tilboda, har lagt vekt på Stortinget sine føresetnader. under enhver omstendighet. Men det var i og for seg ikkje det eg bad om ordet til. For Arbeiderpartiet har det hele tiden vært avgjørende Frå parlamentariske leiarar for regjeringspartia blir det at staten kan være aktivt med og forme deler av sentret, no gjentekne gonger forsøkt å stille spørsmål ved om slik at føringene fra Stortinget virkelig kan bli en realitet. I brevet frå næringsministeren av 26. mai er ei stadfesting motsatt fall tror jeg det vil være all grunn til å frykte både av det vi har meint heile tida, nemleg at krav og retnings- sentralisering og støvsuging av Distrikts-Norge for kom- liner som vart utsende av næringsministeren, ikkje var i petanse. At staten er aktivt og tungt med, er den beste ga- samsvar med Stortingets vedtak nettopp på dei punkta rantien for at sentret virkelig utvikler seg slik myndighete- som no næringsministeren seier ja til. Og om det no er ne og dermed høyskolene og universitetene ønsker. slik at regjeringspartia spring frå næringsministerens Arbeiderpartiet har ikke tatt standpunkt til hvilke pri- brev, ja, då er vi om lag akkurat like langt. Og det vil eg vate interessenter som skal stå for etableringen. Det er ha avklart før denne debatten tek slutt. Står ein ved det heller ikke vår oppgave. Det har hele tiden vært vår for- næringsministeren har skrive i brev av 26. mai, eller gjer utsetning. IT Fornebu har vist hva som kan være mulig å ein det ikkje? få ut av et slikt senter av positiv effekt, både for landet som helhet og for distriktene. Andre kan kanskje gjøre Einar Steensnæs (KrF): Det næringsministeren skrev, det bedre? det skrev han som skrevet står! At vi stiller oss bak dette, Flertallet ber i hvert fall Regjeringen snarest å foreta er selvfølgelig rett og slett fordi vi mener at det er sam- en verdifastsettelse av eiendommen, slik at man kommer menheng når det gjelder de retningslinjene som nærings- videre i saken, og at man forsetter forhandlinger med tre ministeren sendte ut etter vedtaket av 25. februar i år og eller flere interessenter på denne tiden. Arbeiderpartiet det som faktisk nå også presiseres i brevet til komiteen, håper at når vi debatterer denne saken neste gang, kan vi hvor han i fire punkter svarer bekreftende ja på alle konsentrere oss om sakens innhold og ikke statsrådens spørsmål. Det stiller vi oss selvfølgelig bak, fordi vi me- holdning til Stortingets vedtak. ner det er en sammenheng i det. Nå vil jeg legge til at en nasjonal strategi for IT ikke Men at det er ulik oppfatning av de tre punktene, har bare kan ses ut fra denne saken. Vi har lang tradisjon for jo våre medlemmer i næringskomiteen også i sine merk- at nasjonale og lokale myndigheter drar i samme retnin- nader slått fast, at en har «ulik forståelse av disse tre gen, og kanskje spesielt i denne saken ser vi at mye av punktene», men at en har registrert at dette det samme skjer. Det tenkes på samme måte i en del «ikke har hatt noen betydning for konkurransen som kommuner og regioner over hele landet. Dermed er det er gjennomført og at de aktuelle tilbyderne på basis av mulig å gjennomføre det som var utgangspunktet, å be- regjeringens kravspesifikasjoner har levert tilbud i nytte IT også som god distriktspolitikk. Derfor var det samsvar med Stortingets vedtak». overraskende at spesielt sentrumspartiene før helgen Det er det jeg forholder meg til. Når alle de sju anby- gikk imot den elektroniske motorveien som Arbeiderpar- derne har levert inn anbud i tråd med Stortingets vedtak, tiet har foreslått. Det er negativt for bedrifter i distrikte- skulle det mer enn tydelig nok vise at det næringsminis- ne, og det er negativt for distriktenes muligheter til å dra teren har gjort, er å forholde seg lojalt til Stortingets ved- veksler på f.eks. KS, som kan bruke kompetanse og det tak og beslutning. elektroniske systemet som det framtidige IT-senteret ut- 3500 Em. 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 1999 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget vikler, til å organisere f.eks. fjernundervisning for lan- glemme. Ikke minst er spørsmålet: Hva ligger egentlig dets kommuneansatte. fortsatt i «den store statlige deltakelsen»? Vi skal ikke For å lykkes i den strategien som et IT-senter på For- være i tvil om at slik opplegget er, er vi i ferd med å få en nebu er en del av, må vi klare å ta vare på både de bedrif- betydelig statlig deltagelse i næringsvirksomhet i Norge. tene og de sentrene som er bygd opp over hele landet. Vi At Arbeiderpartiet gjør det, er jo ikke så underlig, men at ser at enkelte vurderer å flytte ut av distriktene nå, nettopp Fremskrittspartiet gjør det, er mer enn underlig. Og det er fordi det ikke er lagt til rette for at de skal få utvikle seg i ekstra underlig fordi Fremskrittspartiet har forsøkt å tegne distriktene. Dette er den største trusselen mot at dette skal to bilder av seg selv i løpet av dette året. Det ene er at de bli en god distriktsnæring. Sånt kan skje når ikke sen- har sagt det samme om politiske spørsmål i 15 år. Det sa trumspartiene engang er i stand til å legge en god, nasjo- Carl I. Hagen på fjernsynet forrige uke. Og jeg må ærlig nal strategi, men bare er opptatt av å begrense statens del- talt si at på dette punktet har de ikke sagt det samme. Her takelse og dermed risikerer å vingeklippe distriktene. er det en politisk saltomortale. Det partiet som en gang gikk knallhardt mot statlig deltagelse, går nå uten noen Jan Petersen (H): Da denne saken var oppe som en form for utredning inn for en av de største statlige delta- del av referatet for en tid tilbake, sa jeg at det var en besyn- gelser i næringsvirksomhet som vi noensinne har hatt. Det derlig sak, og jeg må nok si at den er blitt enda mer besyn- har ikke partiet sagt i 15 år. derlig nå, ikke minst etter å ha lyttet på både Fremskritts- Så har dessuten Carl I. Hagen forsøkt å skape et bilde partiets, Arbeiderpartiets og regjeringspartienes oppfat- til, nemlig at alle de tanker han har tenkt, har han til en- ning av hvem av dem som egentlig har vunnet, og hvem hver tid tenkt først. Og jeg må nok si til Fremskrittsparti- som har bakket ned. Hvis man noensinne skulle definere et et at den tanken som her fremmes om den store statlige bevegelig mål, tror jeg det må være IT Fornebu-saken, for deltagelse, er en tanke sosialistene har tenkt først. At her har jammen tingene beveget seg, og uklarhetene er man nå tenker annerledes, det får så være, men da kan fortsatt det som står igjen som det karakteristiske. man ikke si at man har sagt det samme i 15 år. Men jeg må si at jeg ikke tror det er noen rimelig tvil Det er derfor åpenbare kursskifter vi her står overfor. om at det er Stortingets største og neststørste parti som Og det vi da ser, er det Fremskrittspartiet vi har sett i gjennom sitt Dokument nr. 8-forslag har satt i gang en mange år, som hopper og spretter litt rundt i det politiske prosess som de slett ikke hadde tenkt igjennom, og at de terrenget. lever etter den ganske lykkelige setning at veien blir til mens du går. U r s u l a E v j e hadde her overtatt presidentplas- Realiteten er at de fremmet massiv kritikk i sitt Doku- sen. ment nr. 8-forslag som de ikke har gjentatt, og som Ste- ensnæs meget korrekt sa hadde klare konstitusjonelle fø- Presidenten: Det blir replikkordskifte. ringer. Det som er realiteten, er at næringsministeren i sitt brev ikke har endret en tøddel på det anbudsgrunnlag Kjell Opseth (A): Det er mange som hevdar at Høgre som de to partiene så kritisk omtalte. Det er jo realiteten. er på sidelinja i norsk politikk, og i denne saka får vi til Det flertallspartiene har ønsket å realisere, var fullt mulig overmål dokumentert desse utsegnene. Høgre har ikkje i å realisere innenfor de forutsetninger som næringsminis- det heile synspunkt på korleis ein skal utvikle ei næring teren trakk opp. Det sier bare en ting, nemlig at hele dette som vi alle veit er ei framtidsnæring. I tilfelle det i det hei- Dokument nr. 8-forslaget var en eneste stor misforståel- le skal vere noka utvikling på dette området, skal det eine se, fordi det har ikke vært nødvendig å endre på oppleg- og aleine skje på privat initiativ i ei tid der vi ser at stadig gene for å få til det som flertallet ønsker seg. fleire nasjonar finn det nødvendig med tett partnarskap Det flertallet derfor gjør, og det bærer innstillingen mellom privat og statleg kapital for å møte slike utfordrin- helt tydelig bud om, er at de simpelthen ønsker å glemme gar. Og så i ein debatt der dette er svært viktig, set høgre- hele kritikken. Men jeg må nok si at hvis man først hadde representanten Inge Lønning seg stort sett til å fronte saka. ønsket å glemme hele kritikken, synes jeg også man like Eg meiner å seie at etter det som skjedde i formiddagsmø- godt kunne glemme kritikkens konklusjon, nemlig at tet, dreg eg framleis ikkje i tvil representanten Inge Løn- Stortinget skal sette i gang saksbehandlingen. Man skal ning sine teologiske kunnskapar, men eg begynner å lure huske på at den konklusjonen kom jo fordi flertallet man- litt på hans teoretiske kunnskapar, for det er ikkje nokon gler tillit til at næringsministeren og Regjeringen gjør særleg tvil om at det nok skal meir til enn fromme, gode den jobben som de ønsket at de skulle gjøre. Konklusjo- og kjappe kommentarar i ei sak som denne. nen har de beholdt, men de har glemt selve premisset. Spørsmålet mitt til representanten Petersen er: Kvifor Jeg sa at uklarhetene er det gjennomgående her, og er Høgre imot eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu det må jeg nok si at jeg fortsatt synes de er. Hvis det altså som det no viser seg at eit stort fleirtal av dei verkeleg er slik at hvorvidt det blir 30 boliger eller 1 300 boliger, store norske verksemdene gjerne vil ha – og gjerne vil ha er et uvesentlig og uavklart spørsmål, står det for meg i samarbeid med staten, og kanskje nettopp difor? Då må som en ganske avgjørende uklarhet i en så stor sak. det vere ein brest i Høgre si industripolitiske tenking. En annen ting som er uklar, er: Hva mener egentlig partene med punkt 6 i vedtaket fra 25. februar? Her tror Jan Petersen (H): Jeg synes det var særdeles oppløf- jeg også det ligger ting som enkelte av partene vil ønske å tende at Opseth nå velger å gå tilbake til og snakke om 1999 Em. 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 3501 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget selve innholdet i saken, slik vi gjorde den 25. februar, og Og når det gjelder utskjellingen og kritikken av Frem- ikke gjøre et eneste forsøk på å redde dette pinlige Doku- skrittspartiet fra Høyres leders side, tar jeg det med knu- ment nr. 8-forslaget som han selv har satt sin underskrift sende ro. Vi har alltid stått på at det er en offentlig opp- under. Og det er vel et uttrykk for at også Opseth har for- gave å sørge for en skikkelig utdanning av det norske stått at dette var et forslag uten grunnlag. folk, og det har ganske enkelt ikke hr. Petersen oppfattet Når det så gjelder de spørsmålene han fant å ville stille, når det gjelder prosjektet på Fornebu. vil jeg for det første si at vi nettopp i debatten 25. februar, som Opseth da åpenbart ikke husker, gjorde rede for hvor- Jan Petersen (H): Jeg må si at den siste kommenta- dan vi ønsker å utvikle dette senteret. Her vil man se at vi ren fra Hagen er helt åpenbart useriøs. For det det dreier har to hovedkomponenter med hensyn til etterutdanningen seg om, er ikke om staten skal stå for utdannelse, det vet – det gjelder det de offentlige institusjonene skal inn med, Høyre som utdannelsesparti meget godt, og vi har en po- og det gjelder det som private engasjementer skal inn med. litikk for det området. Men det som har vært spørsmålet, Men det som er poenget med dette opplegget, er at det tar og som hr. Hagen aldri har greid å svare på enda så man- høyde for markedets reaksjoner på det som kommer ut. ge ganger vi har diskutert dette, er hvorfor man skal inn Det som ikke minst er problemet med Opseths forslag, er med denne store statlige industrireisingen. Og nettopp de store boligdelene, som de riktignok snakker mindre og det at han nå ikke snakker om dette, tyder på at han er på mindre om, men som fortsatt ligger under der, og som ikke vei ut av det. Men når hr. Hagen sier dette, er det muli- bør være der. gens fordi han oppfatter alle innvendinger mot det han si- Opseths problem er selvfølgelig – han kan rette alle er, som utskjelling av seg selv, og jeg synes at Frem- mulige innvendinger mot Høyre – at IT-næringen selv skrittspartiet, som Stortingets nest største parti, på dette kanskje er den aller fremste kritikeren av denne ideen punktet burde vise noe mer modenhet. hans. Det er jo hans første problem. Det er liksom den Så til selve hovedpoenget med Hagens innlegg. Det er gammeldagse industrireisingen som Opseth har vokst jo flertallet selv som gjennom vedtaket i februar har be- opp i, som fortsatt preger hans virkelighet. Men ved inn- stemt hvordan saksbehandlingen skulle være. Så fant de gangen til et nytt årtusen blir en gammeldags kraftsosia- ut, fordi de rettet knallhard kritikk mot statsråden, at de list litt avleggs. måtte legge om saksbehandlingen. I mellomtiden har de glemt den knallharde kritikken, men de har altså blitt stå- Carl I. Hagen (Frp): Jeg tenkte jeg først skulle stille ende igjen med selve konklusjonen fra denne knallharde Høyre-lederen noen spørsmål om dette med det parla- kritikken, nemlig at de vil at Stortinget skal overta saksbe- mentariske system og de synspunkter hr. Gabrielsen og handlingen. Dette er en helt konkret vurdering av den sa- delvis hans partikollega Inge Lønning kom med i formid- ken vi står overfor. Og jeg er meget forbauset over at hr. dagsmøtet, og høre om Høyre-leder Jan Petersen er enig i Hagen spør meg om generelle parlamentariske prinsipper dem. I så måte vil Stortinget, hvis det blir gjennomført, nettopp på bakgrunn av dette. Det det dreier seg om – jeg gå usedvanlig gode tider i møte, fordi ca. 80 pst. av saks- ville faktisk gitt flertallet det råd – er at de burde stått ved mengden i dette hus da ikke ville eksistere lenger. Og vi den behandlingsmåten som de vedtok den 25. februar. vil i hvert fall ikke få oss forelagt en sak som det vi har Det er noe underlig ved Hagens innlegg. Noen ganger fått fra næringsministeren om bruk av eierrettighetene i lurer jeg faktisk på om han husker hva han vedtok den Norsk Hydro i forbindelse med en aksjeemisjon eller til- 25. februar. bud, for det er jo sånne småting som ligger under Regje- ringens fullmakter og som Stortinget selvsagt ikke skal Carl I. Hagen (Frp): La meg først minne represen- blandes borti. Er det virkelig slik at Høyre mener at Stor- tanten Petersen om at dette er et replikkordskifte etter tingets innflytelse skal begrenses så enormt at vi aldri hans innlegg, og ikke mitt, i og med at han sier at jeg bur- skal ta stilling til de virkelig store sakene? En sånn stor de svart på hans spørsmål når jeg tok replikk for å stille sak er selvsagt utvelgelsen av det selskapet eller den sel- ham spørsmål. Bare for å oppklare det. skapskonstruksjon som skal stå for byggingen, gjennom- Og så husker jeg godt vedtakene fra 25. februar i seks føringen, ledelsen og etableringen av et IT- og kunn- punkter. De var helt greie, inntil noen begynte å tolke det skapssenter på Fornebu i henhold til Stortingets vedtak. at Regjeringen utpeker det selskapet som skal få i opp- Hr. Petersen later som om dette Dokument nr. 8-forsla- drag å etablere kunnskapssenteret, dit hen at det ikke get ikke har betydd noe. Det har fått på skinner, på normal skulle legges frem for Stortinget til behandling og god- måte, denne saken, og da er det selvsagt Stortinget som til kjennelse. Det var den uklarheten som bl.a. regjerings- slutt skal fatte vedtak om hvilket selskap eller hvilken sel- partiene og hr. Petersen skapte, at når Regjeringen skulle skapskonstruksjon som skal ha nettopp det oppdraget. Det gjøre den ordinære jobben, tolket man det dit hen at sa- er det det har vært noe tvil om. Det er det ikke lenger noen ken ikke skulle tilbake til Stortinget, som jo er en helt tvil om. Regjeringen skal utføre sitt helt ordinære saksar- normal foreteelse, og som selvsagt lå i kortene. Da ble beid og komme med sine anbefalinger i en proposisjon, og det nødvendig med et Dokument nr. 8-forslag for å sette så er det Stortinget som treffer den endelige beslutning. dette på plass. Det var i litt skarpe formuleringer, slik at Dette Dokument nr. 8-forslaget var nødvendig for å få det når det til slutt kom til enighet mellom regjeringspartie- på plass. Kan ikke hr. Petersen i hvert fall se at vi har opp- ne, Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, så hadde alle et nådd det med Dokument nr. 8-forslaget? eller annet de kunne si de hadde vunnet frem med. Det 3502 Em. 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 1999 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget var derfor det var litt skarpe formuleringer, slik at også blering av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu og om Regjeringen skulle bli fornøyd, når de til slutt var med på organiseringen av dette. Ikke minst fordi Regjeringen i det som var det viktigste å bli med på. St.meld. nr. 13 hadde foreslått et noe annet opplegg enn Det hr. Petersen ikke har oppfattet når det gjelder IT- det Stortinget til slutt vedtok den 25. februar, har det vært undervisning, er at det er intet som går så fort som utvik- avgjørende for Regjeringen å følge opp Stortingets ved- lingen der. Og skal de som driver med IT-undervisning, tak så presist og hurtig som mulig. være på topp og følge med i tiden, så må de samtidig som På disse tre månedene er det utformet et detaljert kon- de underviser, også jobbe i IT-bedrifter. For hvis man har kurransegrunnlag innenfor rammen av Stortingets ved- fått sin utdannelse for fire år siden, er man akterutseilt. tak, og det er gjennomført en konkurranse om å legge Det er nettopp kombinasjonen av det private, dynamiske fram den beste planen. Jeg er glad for at mange har tatt innslag og den offentlige delen som skal stå for undervis- imot utfordringen om å delta i konkurransen, og at det ningen, koblingen her, som er en av de positive og for- ved fristens utløp, den 18. mai, ble levert inn flere seriøse nuftige tingene. Der er det i hvert fall klart at hr. Petersen og gode planer for utviklingen av Fornebu-senteret. leder et konservativt parti, for de lever bare i gamle dager I innstillingen som behandles her i dag, legges det opp og er ikke i stand til å fornye seg inn i det neste årtusen – til at Regjeringen innen den 1. juni skal ta stilling til hvil- eller 1999, som vi nå er i. ke aktører en vil forhandle videre med. Slik saken har ut- viklet seg, tror jeg det er en bedre løsning enn å skulle be- Jan Petersen (H): Med utgangspunkt i det siste må slutte hvem som har den aller beste planen innen den 1. jeg få minne Hagen om at det eneste jeg sa om Frem- juni, som jo er i morgen. Blant tilbudene som interessen- skrittspartiet, var at de nå var nødt til å bestemme seg – tene har levert inn, er det flere planforslag som er så gode for enten har de foretatt en politisk kursendring, og det er og så seriøse at det er mest forsvarlig å ta med flere av i og for seg greit nok, eller så er dette det samme som de dem i videre forhandlinger. Jeg tror det vil skape det best har sagt i 15 år. Jeg sier bare at det er ikke slik at Frem- mulige grunnlaget for til slutt å kunne velge en av dem. skrittspartiet her har vist noen klar linje, det er nettopp En grunn er at denne saken gjelder store verdier som denne 180 graders snuingen, eller saltomortalen eller hva er fellesskapets eiendom. Det er i seg selv en viktig man vil, til fordel for stor statlig industrireising som er det grunn for videre forhandlinger, ettersom en her skal nye. Og det er helt greit, men da kan man ikke samtidig si komme fram til samarbeidsformer som både gir det beste at man har sagt det i 15 år. Det må også Hagen akseptere. IT-senteret, og som også sikrer en forsvarlig forvaltning Ellers må jeg ærlig innrømme at Hagen nå improvise- av eiendommer til mange hundre millioner kroner. Det er rer ganske fritt, for det han påstår, er faktisk at de ansatte det økonomiske aspektet. i bedriftene der ute, nærmest – ja, det er et krav til dem – Gjennom forhandlinger må staten også sikre seg at de også skal drive en del av undervisningen. Det gir meg en mange andre forutsetninger Stortinget har lagt til grunn noe nærmere forklaring på punkt 6 i vedtaket av 25. fe- for senteret, vil bli realisert. Det gjelder ikke minst at bruar, som foreløpig har vært ganske uklart. Men jeg er senteret skal fungere i et samspill som styrker regionene ikke sikker på om denne føringen, som er ganske kon- og ikke svekker dem. Videre skal senteret ha de nødven- kret, i virkeligheten også deles av alle i flertallet. dige kvaliteter for å hevde seg internasjonalt, og de eta- Ellers vil jeg gjerne si at hans poeng om at det ikke har blerte offentlige utdanningsinstitusjonene skal ha kon- vært klart hvordan saken skal behandles, synes jeg er mer troll med egen virksomhet på Fornebu. Det trengs for- enn underlig. Det står nemlig i punkt 1 i vedtaket fra 25. handlinger for å være sikker på at tiltalende og kreative februar: «Snarest og før 1. juni 1999 utpekes hvilket sel- forslag i tilbydernes plandokumenter lar seg gjennomfø- skap som skal få i oppdrag…» Utpekes kan bare bety én re i praksis og blir gjennomført i praksis. ting, nemlig at da får den som skal gjennomføre det, vite at Jeg synes likevel det er rett å presisere at Regjeringen han skal gjennomføre det, og at det har bindende virkning. var beredt til å følge opp ordlyden i Stortingets opprinne- Hvis flertallet hadde ment at saken skulle tilbake igjen lige vedtak av 25. februar; at en allerede nå skulle utpeke til Stortinget, ville de selvsagt sagt det, men det gjorde de hvilket selskap som skal få i oppdrag å utvikle og gjen- altså ikke. Så her er det flertallet som har ombestemt seg nomføre planene om et IT- og kunnskapssenter på Forne- når det gjelder sak. bu. Det ville imidlertid gjort de videre forhandlinger mer Ellers er jeg enig med Hagen på ett punkt, nemlig at krevende og medført en større risiko for at disse forhand- det ikke var han som holdt innlegg. Ja, det er faktisk en lingene ikke ville ført fram. av manglene ved denne debatten at Carl I. Hagen er den Det har vært fokusert mye på EØS-reglene om kon- eneste parlamentariske lederen som ikke fremstiller seg kurransevridende statsstøtte i debatten om Fornebu-sen- her for å holde et innlegg, og så få replikkordskifte etter teret. Jeg synes det er viktig å få fram at disse reglene seg. Det kan jeg imidlertid godt forstå at han har valgt ikke er der som en ubegrunnet formell begrensning av ikke å gjøre. (Munterhet i salen) statens handlefrihet, men at de er til for å sikre at en aktør i markedet ikke gis særbehandling av staten. Disse regle- Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over. ne er altså med og sikrer konkurransen i næringslivet. Arbeidet med å fastsette takst for statens eiendommer Statsråd Lars Sponheim: Det er nå drøyt tre måne- på Fornebu vil skje i samsvar med EØS-reglene og bli der siden Stortinget fattet flere vedtak om prosess for eta- gjennomført så raskt som mulig. Takst vil bli gjennom-

Trykt 14/6 1999 Forhandlinger i Stortinget nr. 234 1999 Em. 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 3503 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget (Statsråd Sponheim) Er det ikkje slik at vi kunne risikert å få saka inn for ESA ført i sommer etter at kommunestyret i Bærum har be- dersom vi hadde gått vidare med berre ein aktør? handlet kommunedelplan 2 for området. En vedtatt kom- munedelplan som fastsetter hva eiendommene kan Statsråd Lars Sponheim: Representanten Opseth utnyttes til, er et nødvendig grunnlag for å kunne fastslå bad meg svare på spørsmålet om hvem som er best skik- eiendommenes verdi. ket til å tolke et stortingsvedtak. Det vil det nok alltid Regjeringen vil, i tråd med de framsatte forslag til ved- være ulike meninger om, men det er i alle fall Regjerin- tak, legge fram en stortingsmelding om status og opplegg gens plikt å legge til grunn Stortingets vedtak og tolke og for videre forhandlinger innen vårsesjonens slutt. Innstil- etterleve det etter beste evne. Det har også Regjeringen lingens forslag til vedtak om at saken legges fram i en gjort i denne saken. Og skulle kritikken framsatt i Doku- stortingsproposisjon senest den 1. oktober er også i sam- ment nr. 8-forslaget også kommet fram i innstilling til svar med det forbehold Nærings- og handelsdepartemen- Stortinget i dag, hadde vi nok stått overfor en mer proble- tet har tatt i sine krav og retningslinjer fra den 8. april. Her matisk stortingsbehandling enn det vi nå gjør. Da hadde opplyses det om at «økonomiske disposisjoner Regjerin- nok flere enn bare jeg vært representant fra Regjeringen i gen ikke har fullmakt til å gjøre på egen hånd, vil måtte den indre ring. Men legg merke til det som er sagt om legges fram for Stortinget for beslutning». Proposisjonen dette forholdet av flertallet fra Arbeiderpartiet og Frem- vil også inneholde Regjeringens vedtak om samarbeids- skrittspartiet i innstillingen i dag, og det kan jeg slutte partner og opplegg for IT- og kunnskapssenteret. meg til. Der sies det: Etter min vurdering er det ingen av forslagene til vedtak «Flertallet viser til at Dokument nr. 8:58 (1998-99) her i dag som endrer på den fremgangsmåte de ulike tilby- blant annet ble fremmet fordi det hadde oppstått for- derne har blitt forespeilet og lagt til grunn for sin deltakelse skjellig oppfatning mellom Stortingets flertall og Re- i konkurransen om Fornebu-senteret. Det er viktig, fordi gjeringen om forståelsen av vedtaket av 25. februar.» staten må oppfattes som en forutsigbar part i slike saker. Tiden etterpå har vist at det her har vært en ulik opp- Jeg har merket meg at flertallet i innstillingen sier at de fatning, men Regjeringen har lagt til grunn Stortingets «er noe usikre på nødvendigheten » av Spjøtvoll-utvalget, vedtak fra 25. februar og tolket det etter beste evne. Jeg og at dette kostet tid. Etter min vurdering er arbeidet som er meget tilfreds med at interessentene som har konkur- er utført i departementene fra den 18. mai og fram til i rert på grunnlag av krav og retningslinjer, også har holdt dag, et resultat av de detaljerte retningslinjene Spjøtvoll- seg klart innenfor både dem og det som er Stortingets utvalget la grunnlaget for, innenfor rammene av Stortin- vedtak. gets vedtak av den 25. februar. Uten et slikt konkret kon- Jeg kan bekrefte at de svarene jeg har gitt til komite- kurransegrunnlag ville Regjeringen stått overfor et svært en, og som er trykt i dagens innstilling på siste side, selv- omfattende og vanskelig evalueringsarbeid. sagt skal etterleves. Det er på alle punktene et helhetlig Spjøtvoll-utvalget gav også planene om Fornebu-sen- opplegg. Det gjelder spørsmålet der Regjeringen inviter- teret en sterkere faglig forankring i våre universitets- og te til å slutte seg til sine krav og retningslinjer, det gjelder høyskolemiljøer. Jeg vil tro at en slik faglig forankring forutsetningen om at bruken av Terminalbygget skal leg- sammen med den omfattende, åpne debatten og den reel- ges til grunn, og det gjelder også spørsmålet om at arealet le konkurransen som er gjennomført, gjør at vi vil få et må være gjenstand for forhandlinger. Når det gjelder IT- og kunnskapssenter på Fornebu som det vil være spørsmålet om vi ville kunne få problemer med EØS om bred oppslutning om. vi først valgte ut én interessent og så startet takseringsar- beid, er svaret ja, da ville vi komme til å få problemer. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Det sa også næringsministeren i et svar til Stortinget i samband med behandlingen den 25. februar. Derfor vil Kjell Opseth (A): Det var lite i statsråd Sponheim vedtak som fattes i dag, også bringe oss inn i et riktig sitt innlegg som krev vidare oppklåring, men det kan jo spor i forhold til EØS-behandlingen. vere noko i det statsråden ikkje sa, som det kan vere grunn til å spørje om. Øystein Hedstrøm (Frp): Jeg vil gjerne uttrykke noe Diskusjonen i dag har m.a. gått på kven som er best som svært få av de som har holdt innlegg i dag, har snak- skikka til å tolke Stortinget sitt vedtak, om det er stor- ket om. Vi bør alle være glade for at det nå står en rekke tingsfleirtalet sjølv eller om det er statsråd Sponheim og gründere, industrialister og investorer som vil investere i departementet og kanskje òg representantar frå regje- Fastlands-Norge og i milliardklassen – det antydes 2, 4, 5 ringspartia. Det er viktig at vi no på tampen av debatten og 6 milliarder – og det er ganske lenge siden sist. Dette får avklårt om statsråden vil følgje opp krava og ret- storting har mest vært opptatt av å diskutere alle de milli- ningslinjene slik det går fram av brev av 26. mai, når det ardene fra norske investorer som går ut av landet, at det gjeld desse tre punkta i det vidare arbeidet, eller om dette tallet er langt høyere enn det utlendinger investerer i er eit forsøk på å omgå dette gjennom tolking. Det er Fastlands-Norge. ikkje tvil om at fleirtalsinnstillinga i dag byggjer heilt og Jeg er litt bekymret på bakgrunn av de signaler som fullt på dei føresetnader som framgår av brev av 26. mai. kom fra Regjeringen da næringskomiteen i vinter be- Så litt til dette med verdifastsetjing. Eit av vedtaka i handlet eierskapsmeldingen og næringsmeldingen. Det februar er framleis ikkje sett i verk, og eg spør statsråden: var jo litt kosmetikk, det skal jeg innrømme, men noe

S 234 1998-99 3504 Em. 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 1999 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget som i realiteten ville bety noe for at vi skal få flere ar- som her ligger av muligheter til å få ringvirkninger i dis- beidsplasser, bedrifter og verdiskaping i Fastlands-Nor- triktene, til å trekke arbeidskraft fra utlandet og til Norge ge, manglet, det var helt tydelig slik som jeg og Frem- og ikke bare suge inn fra resten av landet. Det er avgjø- skrittspartiet ser det. Det var mest en administrering av rende, og der er det ingen av interessentene som skiller en næringspolitikk for utflytting fra landet, og det ser vi seg ut i å være best. Det er tre som konkurrerer meget likt jo en rekke praktiske eksempler på. på dette punktet. Det var noe i Sponheims innlegg som det kunne være greit å få en oppklaring på. Han sa at innenfor den helhet- Ansgar Gabrielsen (H): I de forskjellige innlegg i lige planen, hvor det nå skal utvikles et IT- og kompetan- dag er det mange som har begynt med å si at det er mye å sesenter, var det viktig å styrke regionene, og at vi også glede seg over – og det «gledes», holdt jeg på å si, både skulle hevde oss internasjonalt. Det er riktig, det er ikke på den ene og den andre siden av bordet. Da jeg hørte bare snakk om det fysiske Fornebu. Internasjonale be- Steensnæs hadde ordet, var det et ord som rant meg i hu, drifter skal trekkes til Norge, og det skal etableres et nett- å trå vannet. Det er også en måte å overleve på når en lig- verk med regionene. Vil statsråden i sine samtaler med ger der. de aktuelle interessentene be om at disse til høsten frem- Jeg må si at et interessant spørsmål, som er blitt mer legger konkrete resultater av sine regionale og interna- interessant jo flere som har hatt ordet, er dette forhold: sjonale satsinger? Og videre: Hvor stor vekt legger Re- Regjeringspartiene sier at det ikke er slik at statsråden gjeringen på denne typen spørsmål sammenlignet med har endret oppfatning mellom det brevet av 14. april som planene for det fysiske Fornebu (presidenten klubber) ble sendt som svar til Fremskrittspartiet og Arbeiderpar- når det gjelder forhandlingene med de interessentene tiet, og det brevet som er av 26. mai. Et av mine spørsmål (presidenten klubber igjen) som skal være kapable til å til statsråden er om han deler regjeringspartienes utsagn i utvikle dette IT- og kunnskapssenteret? dag om at det ikke står noe annet i brevet av 26. mai enn det som stod i det brevet som var sendt som det opprin- Presidenten: Presidenten må henstille til representan- nelige svarbrev. Jeg er klar over at det er to tolkninger, ten å overholde den taletid han har fått tildelt. Fremskrittspartiets og Arbeiderpartiets på den side og re- gjeringspartienes på den andre, men har statsråden den Statsråd Lars Sponheim: Representanten Hedstrøm oppfatning at det i realiteten er det samme som står i de gir uttrykk for glede over at vi i dag står i en situasjon to brevene? hvor det er flere gode interessenter som ønsker å investe- Så til et annet spørsmål, som jeg synes det skulle vært re og satse på dette spennende nærings-, kunnskaps- og interessant å få et ja- eller nei-svar på. Det gjelder den utdanningsprosjektet knyttet til IT på Fornebu. Det tenkte situasjon at dette Dokument nr. 8-forslaget ikke standpunktet deler jeg. Det har vært sagt i dagens debatt hadde foreligget. Ville da statsråden i den proposisjon at dette nå er inne på et normalt spor. Hva er det egentlig som skulle fremmes for Stortinget om de spørsmål som som gjør at vi er i en annen situasjon i dag enn det vi har Regjeringen ikke har fullmakt til å forestå avgjørelse i, vært på noe annet tidspunkt hvor dette har vært diskutert ha tatt med dette som gikk på hvilket selskap som skulle i Stortinget? Jo, det er det forhold at vi i dag er kjent med få utbyggingen – eller ikke? Altså underforstått: Var det at det her er gode og likeverdige konkurrenter, og ingen statsrådens oppfatning 25. februar at også det skulle av- ligger spesielt foran andre. Det gjør at dette stilles i et litt gjøres av Stortinget? annet lys, og det er jeg helt enig med representanten Hed- strøm i at vi skal være glad for. Men det var ikke situa- Statsråd Lars Sponheim: Til det første spørsmålet, sjonen for et år siden. Da var det én gruppe som definerte som jeg i og for seg har svart på i mitt første svar: Jeg alt dette alene, og som hadde et kjempeforsprang – ingen legger til grunn det som i dag står i stortingsinnstillingen tvil om det, og mange var opptatt av at det forspranget fra flertallet – Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet – var det viktig å ta vare på. Jeg har ikke sagt at det gjelder hvor de peker på at grunnlaget for Dokument nr. 8-for- her i salen, men i samfunnsdebatten for øvrig, president! slaget var at det hadde oppstått forskjell i oppfatning I dag er vi i en situasjon hvor vi har tre interessenter som mellom Stortingets flertall og Regjeringen om hvordan er meget gode, og Regjeringen har da i behandling rett dette vedtaket skulle tolkes. Det må jo alle som følger før kveldsmøtet begynte i dag, for å holde fristen 1. juni, samfunnsdebatten, forstå, at her har det tydeligvis vært plukket ut tre interessenter å gå videre med. Hvis det har forskjellig oppfatning. Jeg opplever at vi, gjennom det noen interesse, skal jeg kort nevne at det er Nettverk For- som har skjedd, og gjennom de svar jeg har gitt, nå kan si nebu AS, IT Fornebu AS og Fornebu Technoport. Dem at det ikke lenger er så store ulikheter i oppfatning av hva vil det bli forhandlet videre med i den prosessen som nå som ligger i krav og retningslinjer for dette senteret. Så starter. Dette vil også Stortinget bli orientert nærmere om kan man selvsagt reflektere over om det var nødvendig å – bakgrunnen for utvelgelsen av disse og hvilke kvalite- gå den veien for å kunne komme til at oppfatningen ikke ter som ligger bak disse interessentene – i en stortings- var så ulik som det den var på et punkt. Det får ettertiden melding som vil komme før Stortinget tar sommerferie. I ha en mening om. Det er slik at når debatter tilspisser de forhandlinger som starter, er det helt åpenbart at det seg, blir det fort avstander, og når to kraftgutter fra Vest- vil bli lagt meget sterk vekt på ikke bare det fysiske an- landet møtes, kan det bli harde tak av det. Jeg ser ikke legg av bygninger og konsepter på Fornebu, men på hva bort fra at vi ved en annen måte, ved å ha kommunisert i 1999 Em. 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 3505 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget en tidlig fase, kunne ha gjort klart at det her ikke var så ter, og å ta det beste ut av folk og interessenter. Jeg tror veldig stor forskjell i oppfatning. Det har i alle fall denne faktisk det vil vise seg når stortingsmeldingen kommer behandlingen nå vist. og en får anledning til å gå inn i de tilbudene som her er Jeg er veldig klar på at alt det jeg har svart, er i sam- lagt fram, at denne konkurransen faktisk har skjerpet og svar med det jeg hele tiden har lagt til grunn i kravspesi- bedret de konseptene som er der, betydelig. Det tror jeg fikasjonene. Der synes det å være en noe annen oppfat- det er grunnlag for å få fram. Da har vi det beste utgangs- ning. Det har vi fått avklart gjennom dette, og det viktige punktet. Det har faktisk ikke vært der før. med hensyn til denne behandlingen sett i ettertidens lys, Så til dette med tidsfaktoren. Det er klart at dette er tror jeg er at Stortinget og Regjeringen nå gir seg noe be- komplisert og det har tatt tid. Men jeg skal igjen minne dre tid til å gå videre med tre interessenter. De er så gode, om at det helt avgjørende poenget her – og det har faktisk har såpass ulike kvaliteter, at det ville ikke, tror jeg, gitt vært kjent veldig lenge, det har vært kjent ved hver stor- det beste resultatet om Regjeringen gjennom sitt vedtak i tingsbehandling – er at vi er avhengig av Bærum kom- dag måtte ha bestemt seg for en av dem. Jeg tror denne munes behandling av reguleringsplanen for å kunne fina- prosessen vil sikre det beste resultatet, og det tror jeg vil lisere, eller gjøre siste del av dette for å komme i gang. være det viktige gjennom denne behandlingen. Vi er jo på sett og vis i den situasjonen at vi i dag også venter på å få vedtatt en reguleringsplan der ute for å få Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A): For tida er det altså en takst, og på det viset få fastsatt verdien og laget den sju interessenter som har meldt seg til det aktuelle sente- endelige organisasjonen rundt dette. ret på Fornebu. Næringslivet har etter kvart vist stor inter- esse for dette prosjektet, men interessa hjå statsråd Spon- Ansgar Gabrielsen (H): I min første replikk stilte jeg heim og hans regjering har dessverre sete langt inne. Men statsråden to spørsmål. Han svarte på det ene, men unnlot det er bra at dette kjem no, og ein kan gjenta at me i å svare på det andre. Det spørsmålet var som følger: Sett Arbeidarpartiet faktisk er svært positive til at det er så at dette Dokument nr. 8-forslaget ikke hadde vært frem- mange interessenter. Det stadfestar det me har sagt heile met? Det ville for det første betydd at vi hadde unngått tida, at dette er viktig. Men prosessen har teke lang tid, og denne debatten, men premissen som da måtte ha vært til tid er veldig viktig generelt i eit samfunn i stadig raskare stede, var at det var en felles oppfatning hos flertallet og omvelting og spesielt på denne sektoren. Ser ikkje statsrå- Regjeringen av hva som lå i Innst. S. nr. 99, som vi be- den at me kan ha tapt verdifull tid i forhold til konkurre- handlet i denne salen 25. februar. rande prosjekt i naboland eller andre land i Europa? Mitt spørsmål er: Var det statsråd Lars Sponheims og Så må eg spørja om statsråden sitt innlegg inneber at Regjeringens oppfatning den 25. februar 1999 at Regje- han igjen seier at hans tolking er riktigare enn stortings- ringen eller Stortinget skulle velge ut det samarbeidssel- fleirtalet si tolking, at han opplever at han står fritt til å tol- skapet som skulle inn på Fornebu – en tolking på bak- ka Stortinget sitt vedtak. Eg opplevde iallfall at det vart grunn av innstillingens og forslagets ordlyd og den de- hengande i lufta. Då er me i tilfelle tilbake til den 23. april, batten som fulgte den 25. februar? Spørsmålet er altså: då statsråden svara fylgjande på eit brev frå Stortinget: Var det statsrådens oppfatning at det var Stortinget som «På denne bakgrunn anser jeg at det ikke er grunnlag skulle fatte beslutningen om samarbeidspartner, eller at for å gjøre endringer i krav- og retningslinjene.» det var Regjeringen? Jeg håper det var klart. Har me kome i ein situasjon der stortingsfleirtalet må gå inn og fortelja statsråden korleis ein tolkar og kva ein meiner med sine eigne vedtak, og kan risikera at statsrå- Statsråd Lars Sponheim: Det var i alle fall Regjerin- den opplever at han står friare enn det som ligg i premiss- gens og statsrådens klare oppfatning den 25. februar at her ane i denne saka? var det ikke mye å gå på når det gjaldt tidsfristen 1. juni. Det betød at vi ganske omgående kastet oss rundt og la et Statsråd Lars Sponheim: Det er veldig bra for ut- løp for å kunne oppfylle dette vedtaket innen 1. juni. Det viklingen av dette senteret at det har meldt seg så mange har i denne saken, både ved direkte ordbruk og ganske nær interessenter. Mye av det arbeidet som er lagt ned fra Re- ordbruk, vært raslet med ordet mistillit, men aldri inne i gjeringens side, har vært viktig for å få fram mange inter- denne sal. Det har vært gjort ute, og det har også vært essenter. Jeg legger uten videre til grunn, og jeg har ikke knyttet til fristen 1. juni. Da sier det seg selv at Regjerin- noen grunn for å mene noe annet, at et samlet storting er gen la seg betydelig i selen for å kunne gjøre ferdig jobben glad for at vi har hatt en reell konkurranse, og at det har innen 1. juni. Som jeg har sagt, var vi også beredt til det. kommet fram gode interessenter som det nå skal arbeides Men når vi nå har valgt dette løpet som gjør det mulig å gå videre med. Alle som har fulgt min argumentasjon gjen- videre med tre interessenter, er det klart det beste for ut- nom det siste halvannet året i dette spørsmålet, vet at jeg viklingen av selve senteret. Det må være det viktigste tross har vært genuint opptatt av at når det gjelder så store alt, og ikke selve prosedyren og saksbehandlingen. spørsmål, så viktige oppgaver i samfunnet som å spille Så til det konkrete spørsmålet om hvordan jeg og Re- en rolle fra privat sektor i utviklingen av dette, er det vik- gjeringen tenkte rundt utvelgelsen. Det var faktisk slik at tig å ha en reell konkurranse. få uker etter dette vedtaket utformet vi de endelige krav- Samarbeid er bra, men det er også viktig i en konkur- spesifikasjonene. Der tok vi klart forbehold om at vi måt- ranse om å komme fram med gode ideer og gode konsep- te komme tilbake til Stortinget for å få gjort vedtak som 3506 Em. 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 1999 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget Regjeringen ikke hadde fullmakt til å gjøre. Det er inter- vil valget være enkelt: En statsråd må følge stortingsved- essentene orientert om gjennom det konkurransegrunnla- tak. Og det har vært uklart om statsråden i dette tilfellet get vi stod overfor. Her er det mange sammensatte spørs- ville gjøre det. Nå avklarer statsråd Sponheim i sitt brev mål, og det er store beløp involvert. Det er derfor åpen- til næringskomiteen de spørsmålene, og dermed skulle bart at Regjeringen må legge fram for Stortinget en bred den siden av saken være på sporet. sak hvor alt dette kommer fram. Det vil nå bli gjort gjen- Så til den andre siden av dette: innholdet i et IT- og nom en proposisjon, hvor alle de økonomiske størrelsene kunnskapssenter og de sidene ved det som har skapt den og resultatet av de forhandlingene som skal foregå gjen- uklarheten vi har hatt de siste ukene. Mange rundt om- nom sommeren og tidlig høst, legges fram for Stortinget. kring i landet har hatt kritiske innvendinger mot en slik Da vil Stortinget på vanlig måte få seg forelagt de vedtak storsatsing på et IT- og kunnskapssenter på det som er kalt som Regjeringen ønsker at Stortinget skal fatte. den beste tomta i landet, i kjernen av det sterkeste press- området i Norge. Det er ikke slik at samspill mellom næ- Ansgar Gabrielsen (H) (fra salen): President! Kan ringsliv, forskning og utdanning innenfor IT-området er jeg få ordet til en åpenbar misforståelse? – Det må være oppfunnet gjennom planene om et IT-senter på Fornebu. den mest åpenbare misforståelsen i debatten. Bekymringen har dreid seg om flere forhold. Vil et slikt senter tappe andre deler av landet for folk med viktig kom- Presidenten: En åpenbar misforståelse? petanse? Vil et slikt senter medføre en subsidiering av IT- satsing på Fornebu framfor andre steder i landet? Og vil et Ansgar Gabrielsen (H) (fra salen): Det er en åpenbar slikt senter gå på bekostning av midler til forskning og ut- misforståelse fra statsråd Lars Sponheim. danning ved allerede etablerte institusjoner og etablerte næringsparker på IT? Jeg forstår den bekymringen som er Presidenten: Den må være åpenbar! kommet til uttrykk. Derfor er det viktig at vi har hatt og har en skikkelig debatt. Men at det skulle bli et nærings- Ansgar Gabrielsen (H): Misforståelsen er helt åpen- senter innenfor IT på Fornebu, er for lengst avklart. Og bar. Jeg spurte ikke om hva statsråden oppfattet flere ikke bare det. Det fikk også oppslutning fra både Høyre og uker etter den 25. februar, ei heller hva som står i krav- sentrumspartiene sammen med Arbeiderpartiet og Frem- spesifikasjonene om hva som måtte til Stortinget. Det er skrittspartiet, selv om det ikke alltid høres slik ut. jo helt åpenbart at det som Regjeringen ikke hadde full- Prosessen dreier seg nå om innholdet i dette senteret, makt til, måtte man til Stortinget med. Det må man i en- om hvordan det skal utformes. Mye av det ligger klart i hver sammenheng. Det jeg spør om, er: Hva var statsrå- Stortingets vedtak, men mye skal også utformes i drøftin- dens oppfatning den 25. februar 1999 hva angår om det gene mellom staten og de private aktørene. Etter mitt syn var Regjeringen eller Stortinget som skulle fatte beslut- er vi nå i ferd med å få et resultat som imøtekommer mye ningen om hvilken samarbeidspartner staten skulle ha for av den bekymringen som er uttrykt fra distriktene utenfor utviklingen av IT-senteret på Fornebu? Oslo. Det er mulig å få til et senter som arbeider med og ikke mot IT-miljøene rundt omkring i Norge. Det er mu- Statsråd Lars Sponheim: Jeg har vanskelig for å se lig å få til et IT-senter som skaper ringvirkninger i resten at det var en åpenbar misforståelse, for jeg mener jeg av landet, istedenfor å suge aktivitetene inn. Det er mulig svarte på det. Regjeringen la til grunn at dette måtte tilba- å få til et senter hvor man utløser mye privat kapital til en ke til Stortinget, og når Stortinget får dette sakskomplek- større IT-satsing enn man ellers ville ha fått, uten at den- set tilbake til endelig vedtak, er det selvsagt opp til Stor- ne IT-satsingen får subsidiefordeler framfor IT-industrier tinget å overprøve Regjeringen på de punkter det måtte andre steder. Det er også mulig å få til et senter hvor ut- gjøre. Regjeringen kommer til å fatte sine vedtak på dette danningen dreier seg om etter- og videreutdanning og punkt, også på utvelgelse, og så vil alt sammen legges topputdanning, hvor de eksisterende offentlige utdan- inn i en proposisjon som vil gå til Stortinget innen de ningsinstitusjonene har styringen, slik Stortinget etter in- tidsfrister som i dag blir fastsatt. itiativ fra Arbeiderpartiet klart har sagt. Den videre pro- sessen vil avklare om disse ideelle målsettingene blir Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. oppfylt. Nå er det viktig at alle gode krefter forener seg for å ut- (A): Det er sagt tidligere her i dag at nytte de fordelene et slikt senter kan gi, og motvirke de fa- dette kan være to debatter. Det kan være debatten om for- rene for sentralisering som senteret også kan innebære. Det holdet mellom Stortinget og Regjeringen, og det kan er avhengig av de drøftingene som en skal inn i med de par- være debatten om innholdet i et IT- og kunnskapssenter tene som statsråden nå har valgt ut. Det innebærer også at på Fornebu. vi fortsatt må satse på IT-utdanning og IT-forskning andre Den første debatten kan det ikke herske noen tvil om steder i landet, og her har den nåværende regjering ikke konklusjonen av, uansett syn på Fornebu. Det må være gått i bresjen. Tvert imot har det vært Stortinget som her slik at Stortingets uttrykte vedtak skal følges av nærings- har gått foran, også etter initiativ fra Arbeiderpartiet. Det er ministeren. Man kan være skeptisk til sider ved senteret de satsingene som til sjuende og sist kommer til å avgjøre på Fornebu, men samtidig varme tilhengere av parlamen- om IT-forskningen og IT-utdanningen andre steder i landet tarismen. Og settes de to hensynene opp mot hverandre, vil få muligheter til å utvikle seg videre. 1999 Em. 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 3507 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget Statsråd Sponheim har nå ballen. Det er sagt mye om serte både prosessen og tidsplanen for vidare gjennomfø- prosessen og spillet rundt dette. Vi får bruke samme filo- ring, ein detaljeringsgrad som skulle ha vore unødig om sofien som fotballandslaget. Det er ikke stilen og estetik- næringsministeren og Regjeringa hadde vist vilje til å ken som er det vesentlige, det er resultatet som teller. følgje opp det som Stortinget tidlegare hadde sagt. Stor- Statsråden kjenner spillereglene. Han vet hvor målet står. tingsfleirtalet følgde her berre opp det som tidlegare had- Spiller han nå fornuftig, kan det bli et meget godt resultat de vore sagt, men nå hoppa sentrumspartia av. I debatten uten at flere gule kort blir nødvendig. Han har allerede om innstillinga viste statsråd Sponheim på ny uvilje mot fått ett, og hans regjeringssjef kjenner veldig godt til kon- fleirtalet sitt opplegg. Han sa rett ut at han var ueinig i sekvensene av to gule kort i samme kamp. fleirtalet si løysing. Når så Næringsdepartementet sende ut krav og retningslinjer for eit senter som av stortings- Torstein Rudihagen (A): Det har vorte to hovudtema fleirtalet vart oppfatta som å gå på tvers av stortingsfleir- omkring etableringa av eit IT- og kunnskapssenter på talet sine føresetnader, måtte fleirtalet handle som det Fornebu: Det eine er sjølve senteret, om vi vil ha eit IT- gjorde. og kunnskapssenter, i tilfelle kvifor, og korleis det skal Gjennom behandlinga av dette Dokument nr. 8-forsla- organiserast. Det andre er næringsministeren og Regje- get i komiteen, og ved høyring og brev frå næringsminis- ringa sin vilje til å følgje opp og gjennomføre stortings- teren har det vorte klarlagt at Stortinget sine føresetnader fleirtalets merknader og vedtak. nå vil bli følgde opp. I så måte har det synt seg å vere eit Dokument nr. 8:58 og innstillinga som vi nå debatte- svært nyttig forslag. Når vi ber om at saka kjem attende rer, handlar om det siste. Men debatten om sjølve sente- til endeleg behandling i Stortinget seinast 1. oktober, er ret går òg sin gang både her og i media. Det er derfor òg heller ikkje det i motstrid til at Regjeringa sjølv har vars- grunn til å seie litt om dette. la at den ville legge fram for Stortinget ei sak om økono- På Fornebu vil det bli ny vekst og utvikling i landets miske disposisjonar som Regjeringa ikkje har fullmakt til mest sentrale område, med den sentraliseringa som even- å gjere. Og Sponheim stadfesta her i eit svar til represen- tuelt måtte ligge i det, heilt uavhengig av oppretting av tanten Gabrielsen at han òg den 25. februar hadde plan- eit IT- og kunnskapssenter. Spørsmålet er om staten bør lagt å legge dette fram for Stortinget. Eg trur nok kanskje ha ei hand på rattet når det gjeld noko av det som her skal at dette var litt overraskande for Høgre å høyre – nærast skje, med å delta med sine areal og bygg for å få til noko ei sjokkoppleving – og det undergrev mykje av den argu- som landet verkeleg treng. Ei slik deltaking vil òg vere mentasjonen som saksordføraren har hatt mot dette ved- god økonomisk forvalting av staten sine eigedomar. Vi taket, som også er lagt opp i komiteen, nemleg at ein skal treng ei verdiskaping og ny næringsutvikling i Fastlands- få ein proposisjon seinast 1. oktober. Og sidan vi fort Noreg. I alt dette blir kunnskap, kompetanse og bruk av kjem på etterskot i forhold til andre land, og slik situasjo- ny teknologi nøkkelfaktorar. På Fornebu har vi mogleg- nen nå er, er det rettast at ein går vidare med tre eller flei- heita til å utvikle eit nærings-, utdannings- og forskings- re interessentar etter 1. juni for å unngå meldeplikt til miljø som er av internasjonal verdi, og her er det private ESA og for å gi betre rom for saksbehandlinga. interessentar som vil delta med kapital og kompetanse. Nå håpar eg at alle legg godviljen til for å kome i mål Det visste vi frå før, og det vart forsterka etter anbods- med dette senteret så raskt som mogleg. runden, som nå viser mange interessentar. Men mange var det, særleg frå Høgre og SV, som i debatten Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en 25. februar harselerte med heile idéen. taletid på 3 minutter. Dette senteret skal ikkje konkurrere med eksisterande miljø og regional utvikling, tvert imot. Det skal bidra til å Ansgar Gabrielsen (H): Aller først skal jeg ta opp styrke desse miljøa. Konkurransen er ikkje mellom For- forslagene nr. 2 og nr. 3, som er gjengitt i innstillingen. nebu og resten av landet, konkurransen er mellom Noreg Denne saken og denne debatten vi har i dag, kan man og andre land. vel si drukner i det man kan kalle formaliteter rundt selve Når saka har endt opp med det forslaget som vi nå be- saken. Realitetene i saken ble for så vidt avgjort handlar, så er det slik eg ser det, eit resultat av ei lang 25. februar hva gjelder på hvilken måte dette skulle gjø- tautrekking mellom stortingsfleirtalet og Regjeringa om res. De seks punktene angir ganske konkret det som dette senteret. Allereie i budsjettbehandlinga i 1997 vart Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet da mente. Nå har det etablert eit fleirtal for å få til eit internasjonalt attrak- det i ettertid vært en viss ulik tolking, hvis en skal formu- tivt IT- og kunnskapssenter på Fornebu der staten skulle lere seg forsiktig, mellom statsråden og stortingsflertallet delta aktivt. I St.meld. nr. 38 for 1997-98, om IT-kompe- av hva dette innebærer. Men partene skal visstnok ha gitt tanse i eit regionalt perspektiv, la Regjeringa m.a. opp til hverandre tilstrekkelig konsesjon gjennom denne debat- at tomtene burde bydast ut på den opne marknaden utan ten, slik at det råder en slags borgfred sommeren over, til særskilde føringar. Dette godtok ikkje stortingsfleirtalet. vi får denne proposisjonen i oktober. Vi la inn ei rekkje føresetnader som sentrumspartia òg Det har vært spørsmål om hva det er Høyre vil, og var med på. Behandlinga av St.meld. nr. 13 for 1998-99, man har spurt hverandre om hva det er man vil. Denne om gjenståande spørsmål i forbindelse med etablering av debatten, denne innstillingen og hele oppspillet til debat- IT-senter på Fornebu, vart likevel ein ny omkamp, som ten har først og fremst gått på selve saksbehandlingen. resulterte i at stortingsfleirtalet nå i vedtaks form presi- Men for å gjenta hva det er Høyre vil på Fornebu: Vi vil 3508 Em. 31. mai – Forslag frå repr. Opseth, Rudihagen, Terje Knudsen og Hedstrøm om å leggje 1999 opplegget for oppretting av eit IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram for Stortinget det samme nå som vi mente 25. februar, der vi i Innst. S. dig, har bl.a. Rudihagen sagt i innlegget før meg. Jeg er nr. 99 stod sammen med regjeringspartiene om hva som helt enig i det. Man burde altså ha utredet dette grundige- der burde gjøres. Det var at det skulle etableres 8 000 m2 re og hatt litt mer faglig edruelighet før man gikk inn i for undervisning i Terminalbygget, som staten skulle stå dette. som eier av og i samarbeid med utdanningsinstitusjonene SV har vært imot dette hele tida, men vi har faktisk stå for. I tillegg skulle det etableres en inkubatorvirksom- følt oss trygge på at Regjeringa bedre ville klare den van- het for nyskaping. For øvrig mente vi 25. februar – og skelige øvelsen det er å få noe fornuftig ut av dette enn Høyre mener det samme i dag – at private aktører er mer det stortingsflertallet, med sitt ville kjør i denne saken, enn kapable til og interessert i å forestå den utbyggingen ville klare. Og det trur vi faktisk fremdeles. som stortingsflertallet nå har pålagt Regjeringen å jobbe for skal bli en 50-50-affære på Fornebu. Jeg ser ikke det L o d v e S o l h o l m hadde her igjen teke over nødvendige i dette for å realisere idéen om et IT Fornebu, presidentplassen. gjerne med internasjonal betydning, slik flertallet pleier å formulere seg. Jan Petersen (H): Dette har vært en ganske eiendom- Jeg må imidlertid også føye til nå på slutten av debat- melig debatt, og den har også hatt innslag av at represen- ten at jeg synes kanskje regjeringspartiene i innstillingen tantene etter hvert – tror jeg – har vært offer for visse erin- og for så vidt delvis i denne debatten har sørget for at dringsforskyvninger. Når jeg hørte Hagen, og nå senere Sponheim har fått en dårligere dag enn han strengt tatt Rudihagen, fikk man nærmest inntrykk av at Regjeringen fortjente på bakgrunn av den innsatsen som han har gjort ville komme til å fremme en sak for Stortinget. Statsråden gjennom våren hva angår denne saken. var – jeg holdt på å si – forbilledlig uklar på det punktet Opseth uttrykte at han var glad for tilbaketoget som føl- av hensyn til flertallet, men det er helt åpenbart at den ge av det stortingsflertallet i dag går inn for. Det har jeg re- ikke har tenkt det. Når jeg sier det, er det fordi en viktig gistrert. Jeg registrerte også den uenigheten som i hvert forutsetning fra flertallets side var at aktiviteten skulle fall er under overflaten, og som jeg har en viss innsikt i komme i gang til høstsemestret, dvs. at denne saken måtte hva egentlig dreier seg om. Det skal bli meget interessant å ha vært fremmet i løpet av denne vårsesjonen, men selv se utviklingen her, det som skrives inn i den proposisjonen den listen som er publisert 28. mai, har ingen anmeldelse som skal behandles her til høsten – hvor mye som skal fra Regjeringens side om at en slik sak skal bli fremmet. kullkastes, og hvor mye som ikke skal kullkastes. Det er én sak fra Nærings- og handelsdepartementet som står igjen, og det er elektronisk handel. Så nå tror jeg at vi Karin Andersen (SV): Det er klart, etter hvert som rett og slett skal slutte å finne på ting i ettertid. denne debatten skrider fram, at debatten dreier seg om hvem det er som skal være kongen på haugen. Jeg er ikke Harald Hove (V): Jeg ønsker på bakgrunn av debat- så helt sikker på om jeg klarer å være dommer i det, men ten om IT Fornebu å ta opp et par litt mer prinsipielle jeg har filosofert litt omkring hva som ville ha skjedd hvis spørsmål som jeg synes det kan være riktig å komme statsråd Sponheim hadde kommet til Stortinget med for- med noen merknader til. slag om å bruke lengre tid, slik som vi nå kommer til å gå Det er for det første spørsmålet om tolking av stor- inn for, om å forhandle med flere interessenter enn én, og tingsvedtak. Det har vært satt fram som et utsagn hevet gå videre med det, slik vi nå kommer til å gå inn for, og over diskusjon at et flertall selv er best kvalifisert til å om det kanskje hadde vært riktig at noen av disse interes- skulle tolke et vedtak – nærmest at en forslagsstiller selv sentene også skulle samarbeide hvis de ønsket det. Hvis er best kvalifisert til å skulle fortolke det forslaget som er statsråden hadde kommet til Stortinget med et slikt for- satt fram. I ett perspektiv kan det selvfølgelig være noe i slag, hadde Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet vært det. Men situasjonen er den at et vedtak fattet av Stortin- opptatt av å lytte til de gode argumentene for dette, og get, skal gjennomføres av andre enn Stortinget selv. Re- gått med på det, eller hadde de da også vært mest opptatt gelmessig vil det være Regjeringen, statsråden og ansatte av å være kongen på haugen? Jeg tror de hadde vært det. i forvaltningen som skal gjennomføre et vedtak, og da er Men nå later Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet som man ganske klart avhengig av å gjennomføre det vedta- om det var disse tingene, som vi nå kommer til å vedta, ket basert på vedtaket selv og på de premisser som det er som dette Dokument nr. 8-forslaget de har lagt fram, mulig relativt entydig å tolke inn fra komiteinnstillingen handler om, og det gjør det vitterlig ikke. Dokument og det som sies i Stortinget. Jeg tror det er litt viktig å nr. 8-forslaget handler om den gamle pakka som ble ved- framheve dette. For hvis Stortinget aksepterer en forstå- tatt i februar, og som har vist seg å ha svakheter. Den har else av at forslagsstillere – og for den slags skyld flertal- større svakheter enn de punktene som blir rettet opp i dag, let i Stortinget – har en slags førsterang til å skulle kunne men det er svakheter, og det har saken hatt hele tiden. fortolke og forstå et stortingsvedtak, så vil det lett kunne SVs håp er at saken kanskje blir bedre etter hvert. føre en på gale veier. Man vil av og til måtte bli veldig på Men det er litt forstemmende å oppleve at flertallet nå vakt for finformuleringer i komiteinnstillinger, for den nidkjært forfølger detaljer i en upresis visjon som skulle saks skyld, hvis man legger avgjørende vekt på merkna- ha vært langt bedre gjennomtenkt og faglig forankret i en der i en innstilling. plan for utvikling av dette viktige området enn det den Ved siden av forslagets tekst og for så vidt de premis- har vært. En detaljregulering som burde vært unødven- ser man åpent kan finne i innstilling og i debatt, vil fak- 1999 Em. 31. mai – Forslag fra repr. Bastesen om kartlegging av vannrør i eternitt mv. 3509 tisk et ganske viktig element være statsrådens innlegg i ledningene. Siden 1976 har det i Norge ikke vært tillatt å stortingsdebatten. For å ta to elementer som er viktige i benytte innvendig ubeskyttet asbestsementrør ved nyan- forhold til vår sak, nevnte statsråd Sponheim i debatten legg av ledningsnett. Komiteen viser også til at det ved 25. februar at han bl.a. ville nedsette Spjøtvoll-utvalget, håndtering og sanering av slikt ledningsnett er klare be- hvilke arbeidsoppgaver han hadde tiltenkt Spjøtvoll-ut- stemmelser for å ivareta miljø og helse. valget, og han nevnte også eksplisitt at det var problem- Faglige og helsemessige vurderinger vedrørende for- stillinger knyttet til EØS-regelverket som måtte håndte- holdet mellom asbest og drikkevann har bl.a. helseminis- res videre. Det er klart at dette er viktige premisser i for- teren vist til ved spørretimespørsmål, og han har der kom- hold til forståelsen av et stortingsvedtak. met inn på at det er ulike vurderinger som er gjort, både Det har vært uenighet om en del av forståelsen, og det fra Statens institutt for folkehelse og Kreftregisteret, og at er positivt at man har fått en avklaring av dette mellom man har sett på årsaken til ulike kreftforekomster, bl.a. as- stortingsflertallet og statsråden. Men det er en avklaring best. Det er helt klart at asbestfibre ved inhalasjon fra luft som har skjedd, hvor ikke noen a priori stod i forkant. kan være kreftfremkallende og utvikle asbestose, lunge- Helt til slutt: Brevet fra representantene Opseth og kreft og asbestkreft i bukhinnen. Det er sannsynliggjort at Hedstrøm var et brev fra to stortingsrepresentanter, det yrkeseksponering for asbestfibre via luft kan medføre var ikke et brev fra Stortinget. kreft i andre organer, bl.a. fordøyelsesorganene. Men det er også, bl.a. gjennom en stor undersøkelse, som gjerne Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3. blir kalt fyrvokterstudien, fra 1993, påvist at asbest i vann (Votering, sjå side 3510) ikke skal være farlig og kreftfremkallende. Det ble der vist til at disse fyrvokterne brukte vann som hadde et as- bestinnhold som var 10 000 ganger høyere når det gjaldt Sak nr. 4 antall fibre, enn noe annet drikkevann, og at man ikke Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortings- kunne finne forhøyet kreftrisiko hos dem. representant Steinar Bastesen om kartlegging av vannrør Komiteen er kjent med at det de senere år har vært en av eternitt og eventuell kreftfare ved bruk av slike rør nedgang i antall kilometer asbestsementrørledning – (Innst. S. nr. 156 (1998-99), jf. Dokument nr. 8:23 (1998- mellom 4 000 og 6 000 km hadde vi tidligere her i lan- 99)) det. Nå er det igjen drøyt 3 000 km asbestsementrørled- ning, hvilket utgjør om lag 10 pst. av den samlede led- Presidenten: Etter ønske frå sosialkomiteen vil presi- ningslengden. Folkehelsa registrerer nå vannverkene og denten foreslå at debatten blir avgrensa til 55 minutt, og har fra 1998 en årlig oppdatering. at taletida blir fordelt slik at Arbeidarpartiet får 20 minutt Komiteen er glad for at dette følges opp kontinuerlig, og dei øvrige gruppene 5 minutt kvar. og med den vurdering som gjøres nå, bl.a. av Folkehelsa Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje blir gitt og også gjennom den undersøkelse og forskning som har høve til replikkordskifte etter dei enkelte innlegga, og at vært gjort av Kreftregisteret og andre, mener vi at dette dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte spørsmålet som forslagsstilleren her tar opp, er godt ivare- taletida, får ei taletid på inntil 3 minutt. tatt, og at vi har en god og forsvarlig overvåking. Dermed – Det blir sett som vedteke. foreslår en samlet komite at saken vedlegges protokollen.

Ola D. Gløtvold (Sp) (ordfører for saken): Som bak- Reidun Gravdahl (A): Det er flere årsaker til kreft. grunn for forslaget viser forslagsstilleren til at en rekke Flere undersøkelser viser klart at det er en sammenheng vannverk rundt om i Norge har vannrør av eternitt, og at mellom inhalasjon av asbestfibre fra luft og utvikling av dette stoffet er klassifisert som meget kreftfremkallende. asbestose, lungekreft og asbestkreft i lunge og bukhinne. Forslagsstilleren ønsker at en får en kartlegging av led- Dette ble vi oppmerksom på for mange år siden, og det er ningsnettet, og at det også blir foretatt en undersøkelse tatt strenge forholdsregler. Man skulle derfor tro at også som kan påvise sammenhengen mellom eternitt i vannrør drikkevann som renner i asbestholdige rør, kunne medfø- og kreft. re slike helsefarer. Derfor har det vært foretatt omfatten- Denne saken har i ulike former vært oppe et utall gan- de undersøkelser når det gjelder virkningen av asbest ger, bl.a. som spørretimespørsmål. En kan vise til helse- som er inntatt gjennom fordøyelseskanalen. Store befolk- ministerens brev til sosialkomiteen av 22. mars 1999, der ningsgrupper som har mottatt betydelige mengder as- det bl.a. påpekes at Statens institutt for folkehelse allere- bestfibre gjennom drikkevann, viser ingen tegn til over- de i 1981 ble pålagt av daværende sosialminister å vie hyppighet av noen form for kreftsjukdom i forhold til spørsmål om eventuell sykdomsforekomst i relasjon til kontrollgrupper. asbest og drikkevann spesiell oppmerksomhet, og at in- Om lag en femtedel av det samlede ledningsnettet for stituttet har fulgt dette nøye opp. drikkevann går gjennom slike rør. Det er en fullstendig Komiteen er samlet i synet på at det er ønskelig å ta oversikt over dette i Folkehelsas register, og den blir år- vannrør av eternitt eller asbestsementrør, som det gjerne lig oppdatert, slik at vi kan få oversikt over de utskift- heter, ut av bruk i vannforsyningssammenheng over sikt. ningene som blir gjort. Det er nettopp ved arbeid med as- En slik sanering skjer da også i stor grad, bl.a. på grunn bestholdige materialer at noen kan utsettes for fare. Der- av faren for korrosjon og dermed svekking av styrken på for er det strenge regler for bedrifter og arbeidsfolk som 3510 Em. 31. mai – Voteringer 1999 skal utføre jobben. Bedriften skal være godkjent, og ar- Jeg var ikke klar over den store fyrvokterstudien som beidstakerne skal ha gjennomgått kurs om håndtering og er foretatt. Samtlige fyr i dette landet har jo eternittak, og sikkerhet. Dette er fastslått i forskriftene til arbeidsmiljø- det er ikke sementeternittak, men vanlige eternittak. De loven når det gjelder asbest. aller fleste fyrene har samlet regnvann i sisterner. Jeg fø- Jeg har vært i kontakt med Fellesforbundets eksperter ler meg nokså beroliget når en undersøkelse av samtlige på området, som ivaretar rørleggernes interesser, og med av disse fyrvokterne viser at de ikke har utviklet kreft på overlegen på yrkesmedisinsk avdeling på RiT i Trond- grunn av dette, for tross alt er jo de vannrørene sement- heim, som av flere ble oppgitt å inneha kompetanse om belagt innvendig. asbestholdige materialer. Han sa akkurat det samme som Men lovverket som nå er vedtatt om arbeid med asbest, Folkehelsa, noe som er omtalt av departementet, og som må være galt når man må kle seg som en månemann for å framgår av innstillingen fra komiteen. plukke bordkledning av huset sitt og ta vekk takplater, når På sikt vil alle disse rørene skiftes ut, men det er ingen de i realiteten bare kan skylles med vann, og så er proble- grunn til engstelse med hensyn til faren ved å ha slike met løst. Jeg tror det må ses på lovverket generelt. Hvis as- rør. Det er ikke mange saker som er undersøkt og kartlagt best er så ufarlig at man faktisk kan drikke asbest, da er det så grundig og fulgt så nøye som denne. Derfor var komi- noe som ikke stemmer i forhold til det som er praksis i dag. teens medlemmer veldig enige om behandlingen av den- Jeg har et lite apropos til slutt. På båter var det vanlig å ne saken, at det ville være riktig å vedlegge den protokol- bruke sliteringer med litt asbestinnhold for å holde hylsa len. tett, altså i stemrøret der propellakslingen går ut, men det ble forbudt på grunn av kreftfare! Slike idiotiske utslag Steinar Bastesen (TF): Jeg takker komiteen for en kan det bli når regelverket blir laget altfor strengt. Jeg har grundig og samvittighetsfull utredning av dette spørsmå- aldri i min tid hørt om en båt som har fått kreft i hylsa! let. Dette er et spørsmål som opptar en stor del av Norges Jeg takker komiteen for det arbeidet som er utført. befolkning. Som komiteen slår fast, har betydelige deler av ledningsnettet i Norge bestått av asbestrør. Jeg tok Presidenten: Presidenten vil peike på at ordet «idio- opp dette spørsmålet nettopp fordi jeg har fått henvendel- tisk» ikkje er eit parlamentarisk uttrykk. ser fra en rekke folk, spesielt ute i distriktene, som rett og Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 4. slett var redd for at kreft som oppstår, kunne ha sitt ut- (Votering, sjå side 3511) gangspunkt i slike asbestrør. Komiteen har nå gått nøye gjennom dette, og konsta- Etter at det var ringt til votering i 5 minutt, sa terer at det bare er 3 400 km med asbestrør igjen. Men presidenten: Stortinget går då til votering over sakene det gjelder jo vannverk med over 100 abonnenter, vann- på dagens kart. verk med under 100 abonnenter er ikke registrert. Det er sannsynligvis tusenvis av kilometere som ligger der og- Votering i sak nr. 1 så. Derfor har jeg i forslaget mitt med at det burde foretas en kartlegging av samtlige ledningsnett i landet. Komiteen hadde tilrådd:

På statsbudsjettet for 1999 gjøres følgende endring:

Kap. Post Formål Kroner 1070 Elektroniske navigasjonshjelpemidler 71 Tilskudd til personellutgifter, Omega senderstasjon b e v i l g e s med ...... 11 300 000

Votering: Det blir først votert over forslaga frå Høgre, vidare al- ternativt mellom tilrådingas I og forslaget frå Kristeleg Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Venstre, deretter blir det votert over resten av tilrådingas framlegg til vedtak. Presidenten: I sak nr. 2 ligg det ikkje føre noko vote- Det blir opna for røysteforklaringar. ringstema. Ansgar Gabrielsen (H): Jeg vil anbefale Høyres gruppe, og for så vidt alle andre, å stemme for forslagene Votering i sak nr. 3 nr. 1, 2 og 3 og for II, og stemme imot I, III og IV. Presidenten: Under debatten er det sett fram tre for- slag. Det er Karin Andersen (SV): Jeg vil tilrå SVs gruppe å – forslag nr. 1, frå Anita Apelthun Sæle på vegner av stemme for forslagene nr. 1 og 2, for II og imot resten. Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Venstre – forslaga nr. 2 og 3, frå Ansgar Gabrielsen på vegner av Anita Apelthun Sæle (KrF): Eg vil tilrå Kristeleg Høgre Folkeparti sine representantar og for så vidt heile sen- 1999 Em. 31. mai – Referat 3511 trum å røysta for forslag nr. 1, der vi sjølve er forslags- II. stillarar, dessutan for II, III og IV og imot resten. Stortinget ber Regjeringen snarest foreta verdifast- settelse av statens eiendommer på Fornebu i henhold til Presidenten: Forslag nr. 2, frå Høgre, er teke opp til EØS-regelverket. votering. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen utpeke hvilket eller Votering: hvilke selskap som skal få i oppdrag å utvikle og gjen- nomføre planene om et IT- og kunnskapssenter på For- Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. nebu, basert på den anbudsinnhenting og den kravspesifikasjon som Regjeringen selv har utført.» Vidare var tilrådd:

Votering: III. Stortinget ber Regjeringen legge frem en stortings- Forslaget frå Høgre vart med 84 mot 23 røyster ikkje melding i vårsesjonen 1999 der Regjeringen redegjør for vedteke. status i saken og hvilke selskaper Regjeringen vil for- (Voteringsutskrift kl. 20.30.38) handle videre med. Presidenten: Forslag nr. 3, frå Høgre, er teke opp til IV. votering. Forslaget lyder: Stortinget ber Regjeringen legge fram en egen pro- «Stortinget ber Regjeringen snarest mulig legge posisjon om saken for Stortinget senest 1. oktober 1999. frem en proposisjon for Stortinget om de økonomiske disposisjoner vedrørende etablering av et IT- og Presidenten: Her har Høgre og Sosialistisk Venstre- kunnskapssenter på Fornebu, som Regjeringen mener parti varsla at dei vil røyste imot. den ikke har fullmakt til å gjøre på egen hånd.»

Votering: Votering: Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 84 mot 22 Forslaget frå Høgre vart med 89 mot 15 røyster ikkje røyster. vedteke. (Voteringsutskrift kl. 20.32.15) (Voteringsutskrift kl. 20.31.01)

Komiteen hadde tilrådd: Votering i sak nr. 4 I. Komiteen hadde tilrådd: Dokument nr. 8:58 (1998-99) – forslag fra stortings- representantene Kjell Opseth, Torstein Rudihagen, Terje Dokument nr. 8:23 (1998-99) – forslag fra stortings- Knudsen og Øystein Hedstrøm om å legge opplegget for representant Steinar Bastesen om kartlegging av vannrør oppretting av et IT- og kunnskapssenter på Fornebu fram av eternitt og eventuell kreftfare ved bruk av slike rør – for Stortinget – vedlegges protokollen. vedlegges protokollen.

Presidenten: Her har Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet og Venstre sett fram følgjande forslag: Votering: «Dokument nr. 8:58 (1998-99) – forslag fra Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken. stortingsrepresentantene Kjell Opseth, Torstein Rudi- hagen, Terje Knudsen og Øystein Hedstrøm – om å be Regjeringen legge alle avtaler, kontrakter og vedtak Sak nr. 5 fram for Stortinget til endelig godkjenning før iverk- Referat setting – avvises.» Det blir votert alternativt mellom tilrådinga til I og 1. (224) Tilleggsbevilgning til særlig rådgivning i for- forslaget frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senterpartiet bindelse med utforming av statens engasjement i pe- og Venstre. troleumsvirksomheten (St.prp. nr. 80 (1998-99)) Samr.: Blir send energi- og miljøkomiteen. 2. (225) Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige Votering: tariffområdet 1999 m.v. (St.prp. nr. 77 (1998-99)) Ved alternativ votering mellom tilrådinga frå komiteen Samr.: Blir send familie-, kultur- og administra- til I og forslaget frå Kristeleg Folkeparti, Høgre, Senter- sjonskomiteen. partiet og Venstre vart tilrådinga vedteken med 55 mot 52 3. (226) Samtykke til godkjenning av EØS-komiteen røyster. sitt vedtak nr. 43/1999 av 26. mars 1999 om endring (Voteringsutskrift kl. 20.31.32) av vedlegg XVIII i EØS-avtala (Helse og sikkerhet på arbeidsplassen, arbeidsrett og lik behandling av kvin- Vidare var tilrådd: ner og menn) (St.prp. nr. 79 (1998-99)) 3512 Em. 31. mai – Referat 1999

Samr.: Blir send familie-, kultur- og administra- 5. (228) Trygdeoppgjeret 1999 (St.prp. nr. 78 (1998-99)) sjonskomiteen som legg sitt utkast til tilråding fram for Samr.: Blir send sosialkomiteen. utanrikskomiteen til utsegn før tilråding blir lagd fram. 6. (229) Ålesund kommune sender skriv datert 7. mai 4. (227) Kapitalutvidelse i Norsk Hydro ASA som ledd 1999 med uttalelse fra formannskapet om investe- i et tilbud om å overta Saga Petroleum ASA (St.prp. ringskostnadene for realisering av det nasjonale ju- nr. 81 (1998-99)) gendstilsenteret i Ålesund Samr.: Blir send næringskomiteen som legg sitt ut- Samr.: Blir lagt ved protokollen. kast til tilråding fram for energi- og miljøkomiteen til utsegn før tilråding blir lagd fram.

Møtet slutt kl. 20.35.