2002 1502 Møte Torsdag Den 7. Februar Kl. 10 President: Jørgen

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

2002 1502 Møte Torsdag Den 7. Februar Kl. 10 President: Jørgen 1502 7. feb. – Etterforskning av seksuelle overgrep mot barn 2002 Møte torsdag den 7. februar kl. 10 – Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt. President: Jørgen Kosmo Dagsorden (nr. 48): Sak nr. 1 1. Innstilling fra justiskomiteen om etterforskning av Innstilling fra justiskomiteen om etterforskning av seksuelle overgrep mot barn seksuelle overgrep mot barn (Innst. S. nr. 76 (2001- (Innst. S. nr. 76 (2001-2002), jf. St.meld. nr. 52 2002), jf. St.meld. nr. 52 (2000-2001)) (2000-2001)) 2. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi- Riksrevisjonens undersøkelse av klagesaksbehand- denten foreslå at debatten blir begrenset til 1 time og 15 lingen ved fylkesmannsembetene minutter, og at taletiden blir fordelt slik på gruppene: (Innst. S. nr. 82 (2001-2002), jf. Dokument nr. 3:12 Arbeiderpartiet 15 minutter, Høyre 15 minutter, (2000-2001)) Fremskrittspartiet 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 3. Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter, Senterpar- vedrørende praktisering av adopsjonsloven tiet 5 minutter, Venstre 5 minutter og Kystpartiet 5 mi- (Innst. S. nr. 81 (2001-2002)) nutter. 4. Referat Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter Presidenten: Representanten Heidi Sørensen vil innlegg fra medlemmer av Regjeringen. framsette et privat forslag. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på Heidi Sørensen (SV): På vegne av representantene inntil 3 minutter . Inge Ryan, Hallgeir H. Langeland og meg selv setter jeg – Det anses vedtatt. fram forslag om bruk av biodrivstoff for å redusere ut- slippene av farlige klimagasser fra transportsektoren. Gunn Karin Gjul (A) (ordfører for saken): Stortings- meldingen om etterforskning av seksuelle overgrep mot Presidenten: Representanten Bendiks H. Arnesen vil barn har i media og på folkemunne blitt omtalt som eta- framsette et privat forslag. blering av Barnekripos. Men de tiltakene som nå settes i gang, er ikke å etablere en ny etterforskningsenhet med Bendiks H. Arnesen (A): På vegne av representante- ansvar for seksuelle overgrep mot barn. Det vi derimot ne Olav Akselsen, Aud Gaundal, Grethe Fossli og meg ønsker, er å styrke det eksisterende avsnittet ved Kripos. selv vil jeg framsette et forslag om å likestille yrkesakti- Men kanskje aller viktigst er å øke kunnskapen og kom- ve fiskere med andre yrkesaktive i samfunnet. petansen i det enkelte politidistrikt. En enstemmig komite stiller seg bak innstillingen. Vi Presidenten: Representanten Karl-Anton Swensen vil står sammen om at politiet de neste åra må opprioritere framsette et privat forslag. dette arbeidet. Politireformen og omorganiseringen av politidistriktene mener Arbeiderpartiet vil bidra til at de Karl-Anton Swensen (Kp): Jeg vil sette frem et for- enkelte politidistrikt får et bedre fagmiljø, og at det fri- slag om krav til troskapsløfte og språk- og samfunns- gjøres ressurser til å prioritere slike saker. kunnskapstest før norsk statsborgerskap innvilges, for å Hele komiteen støtter etableringen av en hospitantord- sikre integrering av innvandrere i det norske samfunn. ning ved Kripos. Dette tilfører Kripos mer ressurser, men samtidig bidrar det på litt lengre sikt til mer kompetanse i Presidenten: Representanten Arne Sortevik vil fram- de enkelte politidistrikt. Kripos skal være det nasjonale sette et privat forslag. kompetansesenteret som politidistrikt kan hente bistand hos gjennom rådgivning eller direkte bistand i den enkel- Arne Sortevik (FrP): På vegne av representantene te sak. Gjermund Hagesæter, Karin S. Woldseth og meg selv vil Antallet registrerte forbrytelser knyttet til incest og jeg fremsette forslag om bygging av alternativ seilings- utuktig omgang med barn under 14 år er firedoblet de led fra Hjeltefjorden til Herdlafjorden og videre til Ber- siste 40 åra. I tillegg vet vi at mørketallene for denne ty- gen. pen forbrytelse er høy. De siste ti års økte offentlige fokusering på denne ty- Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- pen overgrep, samtidig som politiets kompetanse i etter- mentsmessig måte. forskningen av slike saker har økt, har gjort at incest og Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil seksuelle overgrep mot barn nå blir avdekket i langt stør- presidenten foreslå at formiddagsmøtet – om nødvendig re grad. – fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 15 til Framveksten av krisesenter, ulike offentlige hjelpetil- dagens kart er ferdigbehandlet. Det gjelder også Odels- tak og lovendringer har også ført til at denne typen krimi- tinget. nalitet i mindre grad er et tabubelagt område. Den krafti- 2002 7. feb. – Etterforskning av seksuelle overgrep mot barn 1503 ge veksten i slike saker gjør at politiet trenger mer kom- har ikke minst vært viktig ut fra de rapportene som vi har petanse og mer ressurser. Flere rapporter har i de siste åra lest i den senere tid, som har påpekt at det er behov for å fortalt oss at etterforskningen av seksuelle overgrep mot styrke og forbedre behandlingen av seksuelle overgreps- barn er komplisert, og at svært mange politikammer og saker. lensmannsdistrikt mangler kunnskap og kompetanse. Ansvaret for etterforskningen av seksuelle overgrep Kvaliteten på etterforskningen er også veldig varierende. mot barn ligger hos politimestrene i de enkelte politidis- Det er heller ikke til å stikke under stol at interessen trikt. Men dette er ingen enkle saker å håndtere for politi- for å påta seg slike oppgaver i politiet har vært liten. et. Det er derfor veldig viktig at disse sakene blir ivaretatt Erfaringen fra de senere år viser at Kripos' kompetan- på en tilfredsstillende måte, og slike saker er svært kom- se benyttes svært ulikt fra politidistrikt til politidistrikt. pliserte og ofte vanskelige å forholde seg til for den en- Antallet bistandsanmodninger er lavt. Kunnskapen om kelte polititjenestemann. Det er derfor god grunn til at bistandsmuligheten er i enkelte tilfeller liten. Dessuten ansatte hos politiet nå får god oppfølging underveis. mener mange at deres egen kompetanse er tilstrekkelig, Enkelte politidistrikt har stor kompetanse på dette fel- og at de ikke trenger hjelp fra Kripos. En enstemmig ko- tet. Men vi skal ikke legge skjul på at det til nå har vært mite mener at det er klart dokumentert at politiet i altfor varierende kvalitet på etterforskningen. I mange tilfeller liten grad benytter Kripos' kompetanse. Vi ber derfor de- skyldes dette at den enkelte polititjenestemann har jobbet partementet utarbeide retningslinjer som pålegger politi- helt alene med saken, og at det ikke har vært noe konti- mestrene å vurdere bistandsanmodninger i hver enkelt nuitet i arbeidet. sak. Politihøgskolen gir undervisning om seksuelle over- Arbeiderpartiet er enig i at rettssikkerhet og ryddig et- grep, både som et ledd i grunnutdanningen og som en del terforskning gjør at man ikke bør etablere tverrfaglig en- av etter- og videreutdanningstilbudet. Muligheten til et- het ved Kripos. Vi mener dette lett vil skape uklare an- terutdanning er verdifull for å sette polititjenestemenn i svarsforhold og sammenblanding av roller ved behand- stand til å forstå problematikken rundt seksuelle over- ling av enkeltsaker. Vi mener det er en god løsning at po- grep. Høyre mener derfor det er viktig det vi har skrevet i litiet etablerer en nærmere kontakt med eksterne merknaden, at polititjenestemenn som er motivert for og fagmiljøer, og at det opprettes en kunnskapsbase over ønsker å delta på etter- og videreutdanningstilbudet ved personer som har den nødvendige kompetanse. Politihøgskolen, skal få mulighet til det, og ikke minst at Arbeiderpartiet ønsker ikke å etablere en regional en- Politidirektoratet må se på kostnadene knyttet til tilbudet het for etterforskning og påtale av saker som gjelder sek- for å finne fram til ordninger som gjør at hvert politidis- suelle overgrep. Vi mener etterforskning av seksuelle trikt prioriterer dette. Utbyttet av etterutdanningen ved overgrep best foretas av det enkelte politidistrikt. Det er Politihøgskolen, ut fra det jeg har hørt av ulike polititje- uansett den lokale polititjenestemann/-kvinne som kom- nestemenn, er veldig bra. Derfor er Høyre glad for at vi mer først til åstedet. Viktig bevissikring må foretas så ble enige om denne merknaden, slik at det vil kunne gjø- tidlig som overhodet mulig. Vi mener derfor at det er yt- re det enklere for flere å delta på dette tilbudet. terst viktig at så mye som mulig av kompetansen ligger i Høyre ser fram til at vi får på plass familievolds- det enkelte politidistrikt. koordinatorer i de enkelte politidistrikt. Gjennom disse En rapport utarbeidet av Åse Texmo og Lisbeth Aar- koordinatorene får vi spisskompetanse på området, og de vik viser at fra 1993 til 1998 ble 80 pst. av de aller alvor- vil også ha et spesielt ansvar for bl.a. håndtering av barn. ligste sakene, gjentatt utuktig omgang med barn under ti Politidistriktene vil få tilført verdifull kompetanse i saker år, henlagt. 11 pst. ble frifunnet, og bare 9 pst. av sakene som ofte er svært vanskelige å håndtere. Når barn er et endte med domfellelse. Hovedårsaken til det store antal- offer, krever det kunnskap og metoder for avhør og be- let henleggelser ble begrunnet med «bevisets stilling», vissikring som på best mulig måte skåner barnet i en dvs. at man ikke anser seg i stand til å føre tilstrekkelig vanskelig situasjon. Derfor
Recommended publications
  • Innst. S. Nr. 119 (2003-2004) Innstilling Til Stortinget Frå Næringskomiteen
    Innst. S. nr. 119 (2003-2004) Innstilling til Stortinget frå næringskomiteen Dokument nr. 8:131 (2002-2003) Innstilling frå næringskomiteen om forslag fra stor- partiet, Øystein Hedstrøm og Lodve Sol- tingsrepresentantene Bendiks H. Arnesen, Aud holm, frå Sosialistisk Venstreparti, Åsa Gaundal, Oddbjørg Ausdal Starrfelt, Asmund Elvik og Inge Ryan, frå Kristeleg Folke- Kristoffersen, Gunn Olsen og Reidar Sandal om en parti, Rigmor Andersen Eide og Olaf helhetlig kystpolitikk og kystsamfunnenes utfor- Gjedrem, og frå Senterpartiet, Odd Roger dringer Enoksen, viser til Dokument nr. 8:131 (2002-2003) om å be Regjeringa om å legge fram ei stortingsmel- ding om ein heilskapleg kystpolitikk og kystsamfunna Til Stortinget sine utfordringar. Komiteen vil peike på dei store ressursane som ligg langs kysten vår. Komiteen vil vidare peike på SAMANDRAG kva verdiar dette vil gje til landet om ein utnyttar dei på ein fornuftig og gjennomtenkt måte. Dei ressursane Kystpolitikk er den samlende politikken overfor hele som er fornybar må ein hauste på ein berekraftig måte, kyst-Norge. Den allmenne nasjonale politikken ligger i og ein må tenkje vel igjennom korleis ein utnyttar dei bunnen og er det aller viktigste også for kystområdene. ressursane som ikkje er fornybar. En del kystområder i landet har en positiv utvikling og Komiteen vil òg vise til at kystpolitikk er noko vekst, mens situasjonen i andre av våre kystsamfunn nå mykje meir enn fiskeripolitikk. Som dokumentet nem- er vanskelig, og samfunnene står overfor mange og ner så omhandlar det mykje meir, m.a. fiskeri, havbruk, store utfordringer framover. For å utnytte kystens store landbruk, skipsfart, samferdsel i vidaste forstand, olje, potensial må det satses på det eksisterende næringsliv, gass, reiseliv, mineralutvinning, offentleg tenesteyting, og det må etableres nye bedrifter for derigjennom å øke offentleg forvaltning og struktur, landskapsvern, og verdiskapingen i våre kystsamfunn.
    [Show full text]
  • Statens Eierberetning 2014
    STATENS EIERBERETNING 2014 Statsrådens forord Innhold Monica Mælandw næringsminister Contents Innhold 2 Statsrådens forord 3 Omfang og hovedtall 5 Sentrale saker Nordisk Institutt for Odontologiske Materialer AS 94 for staten som eier 9 Norfund 95 Norges sjømatråd AS 96 Statsrådens forord 3 Kategori 3 – Forretningsmessige Norsk Helsenett SF 97 Avkastning og finansielle verdier 13 Omfang og hovedtall 5 mål og andre spesifikt definerte mål Norsk rikskringkasting AS 98 Sentrale saker for staten som eier 9 Aerospace Industrial Maintenance Norway SF 64 Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS 99 Avkastning og finansielle verdier 13 Argentum Fondsinvesteringer AS 65 Norsk Tipping AS 100 Nøkkeltall Nøkkeltall økonomisk utvikling 19 Eksportfinans ASA 66 Petoro AS 101 Andre forhold 25 Electronic Chart Centre AS 67 Rogaland Teater AS 102 økonomisk utvikling 19 Omstilling: Hvorfor, hvordan og til hva? 34 GIEK Kredittforsikring AS 68 Simula Research Laboratory AS 103 Verdiskapende styrearbeid 37 Investinor AS 69 Siva - Selskapet for Industrivekst SF 104 Kommunalbanken AS 70 Space Norway AS 105 Andre forhold 25 NSB AS 71 Statnett SF 106 Posten Norge AS 72 Statskog SF 107 Omstilling: Statkraft SF 73 Staur gård AS 108 Kategori 1 – Forretningsmessige mål Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS 74 Trøndelag Teater AS 109 Ambita AS 44 UNINETT AS 110 Hvorfor, hvordan og til hva? 34 Baneservice AS 45 Universitetssenteret på Svalbard AS 111 Entra ASA 46 AS Vinmonopolet 112 Verdiskapende styrearbeid 37 Flytoget AS 47 Mesta AS 48 Kategori 4 – Sektorpolitiske
    [Show full text]
  • 2004 464 Møte Torsdag Den 27. Mai Kl. 11.20 President: B E R I T B R Ø
    464 27. mai – Endringer i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven 2004 Møte torsdag den 27. mai kl. 11.20 Siri A. Meling (H) [11:18:56] (ordfører for saken): Regjeringen og et bredt flertall av partiene på Stortin- President: B e r i t B r ø r b y get har ved flere anledninger understreket betydningen av å stimulere til økt satsing på mikro-, mini- og små- Dagsorden (nr. 32): kraftverk, og det er flere grunner til dette. 1. Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om lov om Den ene årsaken er selvfølgelig det faktum at økt endringer i lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv kraftproduksjon bidrar til en styrket kraftbalanse. Selv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom mv. og om det ved denne type kraftverk er snakk om produksjon lov 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsregulerin- av små kraftmengder for hvert enkelt kraftverk, er det al- ger likevel slik at disse samlet sett utgjør viktige bidrag til en (Innst. O. nr. 75 (2003-2004), jf. Ot.prp. nr. 54 (2003- styrket kraftbalanse – det er ikke mange dagene siden vi 2004)) diskuterte St.meld. nr. 18, Om forsyningssikkerheten for 2. Referat strøm mv., hvor nettopp mål om økt produksjon ble un- derstreket. I Regjeringens tipunktsliste til tiltak for en bed- ret forsyningssikkerhet var nettopp en styrking av utbyg- Valg av settepresident ging av mini-, mikro- og småkraftverk et av tiltakene, Presidenten: Presidenten vil foreslå at det velges en som også et bredt politisk flertall i Stortinget stilte seg settepresident for Odelstingets møter i dag og i morgen. bak.
    [Show full text]
  • Innst. O. Nr. 80 (2004-2005) Innstilling Til Odelstinget Fra Justiskomiteen
    Innst. O. nr. 80 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget fra justiskomiteen Ot.prp. nr. 53 (2002-2003) Innstilling fra justiskomiteen om lov om rettsforhold og forvaltning av grunn og naturressurser i Finnmark fylke (finnmarksloven) Innhold Side Side 1. Proposisjonens hovedinnhold ........... 5 7.3.3 Østsamisk kultur ................................. 31 7.3.4 De ansattes representasjon i styret ...... 31 2. Bakgrunnen for lovforslaget ............. 6 7.3.5 Overføring av Fjelltjenesten til Statens naturoppsyn ............................ 31 3. Gjeldende rett .................................... 6 7.4 Kommentarer til Regjeringens lovforslag ............................................ 32 4. Noen hovedspørsmål .......................... 6 7.4.1 Til § 1 Lovens formål ......................... 32 4.1 Avgrensning av proposisjonen ............ 6 7.4.2 Til § 2 Lovens virkeområde ................ 33 4.2 Valg av hovedløsning .......................... 6 7.4.3 Til § 3 Forholdet til folkeretten ........... 33 4.3 Bruk av utmarksressursene i Finnmark 8 7.4.4 Til § 4 Sametingets retningslinjer for 4.4 Særlig om reindriften ........................... 9 endret bruk av utmark ......................... 34 4.5 Østsamenes stilling .............................. 9 7.4.5 Til § 5 Forholdet til bestående 4.6 Naturinngrep i samiske bruksområder . 9 rettigheter ............................................ 36 7.4.6 Til § 6 Finnmarkseiendommens 5. Om lovforslaget .................................. 9 rettsstilling ........................................... 37 5.1
    [Show full text]
  • Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. 307 L (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 118 L (2009–2010) Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om end- sende søknader og bistå søkeren i prosessen fram mot ringer i bidragsinnkrevingsloven og barnelova innkreving av bidraget. Videre åpner 2007-konven- (tilpasninger til Haag-konvensjonen av 2007) sjonen, i motsetning til konvensjonene av 1958 og 1973, for behandling av søknader om fastsettelse av bidrag fra andre land. Konvensjonen innebærer blant Til Stortinget annet en forpliktelse til å bistå andre medlemsstater med opplysninger om partenes navn og adresse og deres økonomiske forhold, selv om det foreløpig ikke 1. Sammendrag foreligger et krav om innkreving av bidrag. Slike opplysninger vil lette og forenkle fastsettingen av bi- 1.1 Proposisjonens hovedinnhold drag i den anmodende staten. De aktuelle opplysnin- Det vil i løpet av vårsesjonen 2010 bli lagt fram gene er underlagt taushetsplikt i henhold til arbeids- en proposisjon der regjeringen ber om Stortingets og velferdsforvaltningsloven § 7, og i punkt 3 i pro- samtykke til ratifikasjon av Haag-konvensjonen av posisjonen her foreslås det endringer i bidragsinnkre- 23. november 2007 om internasjonal innkreving av vingsloven § 2 og en ny § 83 a i barnelova for å legge underholdsbidrag til barn og andre former for under- til rette for å oppfylle opplysningsplikten til andre hold til familie. I den nevnte proposisjonen gjøres det lands sentralmyndigheter etter konvensjonen. rede for det nærmere innholdet av konvensjonen. I En nyvinning i 2007-konvensjonen er at private proposisjonen her tas opp forslag til lovendringer bidragsavtaler på visse vilkår kan anerkjennes og som er nødvendige eller ønskelige ved en tilslutning tvangsinnkreves på tvers av landegrensene.
    [Show full text]
  • Innst. 105 S (2009–2010) Innstilling Til Stortinget Fra Familie- Og Kulturkomiteen
    Innst. 105 S (2009–2010) Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen Prop. 36 S (2009–2010) kap. 231 Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om end- POST 60 DRIFTSTILSKUDD TIL BARNEHAGER, ringer i statsbudsjettet for 2009 under Kunn- OVERSLAGSBEVILGNING skapsdepartementet Departementet foreslår å redusere bevilgningen med 233,5 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at fylkesmennenes rapportering av 12. september 2009 Til Stortinget viser et lavere behov for driftstilskudd enn tidligere anslått. 1. Sammendrag POST 61 INVESTERINGSTILSKUDD, OVERSLAGS- 1.1 Forslag til endringer i statsbudsjettet for BEVILGNING 2009 Fylkesmennenes rapportering av 12. september 1.1.1 Kap. 231 Barnehager 2009 indikerer at behovet for investeringstilskudd vil bli mindre enn anslått i Revidert nasjonalbudsjett for I statsbudsjettet for 2009 er det lagt til rette for 2009. Departementet foreslår derfor å redusere etablering av 11 500 heltidsplasser som er antatt å gi bevilgningen med 30 mill. kroner. plass til 9 600 flere barn i barnehage, jf. Innst. S. nr. 355 (2008–2009) og St.prp. nr. 67 (2008–2009). Rap- POST 64 TILSKUDD TIL MIDLERTIDIGE LOKALER, portering fra kommunene viser at om lag 264 400 OVERSLAGSBEVILGNING barn går i barnehage per 20. september 2009. Ved årsskiftet er det forventet at om lag 268 000 barn vil Departementet foreslår å redusere bevilgningen ha plass i barnehage. Dette er en vekst på om lag med 17 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at fyl- 6 000 barn fra 15. desember 2008. Forventet kapasi- kesmennenes rapportering av 12. september 2009 tetsvekst i 2009 er om lag 7 750 heltidsplasser. Fyl- indikerer et lavere behov for tilskudd til midlertidige kesmennene, som fatter vedtak om tilskudd til etable- lokaler enn tidligere anslått.
    [Show full text]
  • Landsmøtet 1998-Beretning
    DET NORSKE ARBEIDERPARTI Beretning for perioden 01.07.1998 - 30.06.2000 Utarbeidet av partikontoret 2 3 INNHOLD INNLEDNING ................................................................................................................................ 7 LANDSMØTET 1998 .................................................................................................................... 7 SENTRALSTYRET ..................................................................................................................... 13 SENTRALSTYRETS SAMMENSETNING ..........................................................................................................14 VIRKSOMHETEN .................................................................................................................................................14 FASTE UTVALG ......................................................................................................................... 28 KOMMUNALPOLITISK UTVALG......................................................................................................................29 ELDREPOLITISK UTVALG .................................................................................................................................29 FORUM OG RÅD ........................................................................................................................ 30 SAMEPOLITISK RÅD ..........................................................................................................................................30 ARBEIDS-
    [Show full text]
  • Carl I. Hagen D Agsorden (Nr. 52): 1. Innstilling Fra Familie- Og K
    1562 9. mars – Forslag fra repr. Siv Jensen, Knudsen og Amundsen om forbud mot ekteskap mellom 2006 fetter og kusine og heving av aldersgrensen for familiegjenforening med ektefelle Møte torsdag den 9. mars kl. 10 Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle- mentsmessig måte. President: C a r l I . H a g e n Dagsorden (nr. 52): Sak nr. 1 1. Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om forslag Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Ulf Erik fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Ulf Erik Knud- Knudsen og Per-Willy Amundsen om forbud mot ek- sen og Per-Willy Amundsen om forbud mot ekteskap teskap mellom fetter og kusine og heving av alders- mellom fetter og kusine og heving av aldersgrensen for grensen for familiegjenforening med ektefelle familiegjenforening med ektefelle (Innst. S. nr. 102 (Innst. S. nr. 102 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:3 (2005-2006), jf. Dokument nr. 8:3 (2005-2006)) (2005-2006)) 2. Referat Presidenten: Etter ønske fra familie- og kulturkomite- en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi- Presidenten: Representanten Arne Sortevik vil frem- nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og sette et privat forslag. inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anled- Arne Sortevik (FrP) [10:03:05]: På vegne av repre- ning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som sentantene Per Sandberg, Bård Hoksrud og meg selv har måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, jeg fornøyelsen av å sette frem forslag om å etablere en får en taletid på inntil 3 minutter.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 102 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Justiskomiteen
    Innst. S. nr. 102 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen Dokument nr. 8:21 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stor- sammenheng med flere ting; antall fritidsbåter har økt tingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Akselsen, betydelig de seinere årene, båtene blir større og større, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Gunn det samme gjelder motorene. I tillegg har mange svært Karin Gjul om obligatorisk opplæring av førere av avansert utstyr som er komplisert å bruke. I tillegg til at fritidsbåter en del av båtførerne ikke har kunnskaper nok i forhold til å føre båt, så spiller nok også bruk av alkohol en rolle i en del av ulykkene. Til Stortinget I EU skal det nå være under arbeid et felles opplegg for obligatorisk båtføreropplæring, flere land i Europa har allerede innført opplæringen. SAMMENDRAG Stortingsrepresentantene Grethe Fossli, Olav Aksel- KOMITEENS MERKNADER sen, Bendiks H. Arnesen, Svein Roald Hansen og Komiteen, medlemmene fra Arbeider- Gunn Karin Gjul, har den 11. november 2004 fremmet partiet, Gunn Karin Gjul, Anne Helen følgende forslag: Rui og Knut Storberget, fra Høyre, lede- ren Trond Helleland, Linda Cathrine "Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om obli- Hofstad og Ingjerd Schou, fra Frem- gatorisk båtføreropplæring." skrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folke- I begrunnelsen for forslaget vises det til at de fleste parti, Einar Holstad og Finn Kristian ulykker med fritidsfartøyer er forårsaket av høy fart, Marthinsen, og fra Sosialistisk Venstre- bruk av rusmidler, manglende redningsutstyr og man- parti, Inga Marte Thorkildsen, viser til det glende maritim kompetanse. fremlagte forslaget i Dokument nr.
    [Show full text]
  • Innst. S. Nr. 209 (2004-2005) Innstilling Til Stortinget Fra Utenrikskomiteen
    Innst. S. nr. 209 (2004-2005) Innstilling til Stortinget fra utenrikskomiteen Dokument nr. 16 (2004-2005) Innstilling fra utenrikskomiteen om årsrapport fra Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions parlamentariske forsamling Til Stortinget SAMMENDRAG Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske unions parlamentariske forsamling for valgperioden 2001-2005 er følgende: Medlemmer Personlige varamedlemmer Finn Kristian Marthinsen (KrF), leder Eli Sollied Øveraas (Sp) Per Ove Width (FrP), nestleder Morten Høglund (FrP) Åge Konradsen (H) Beate Heieren Hundhammer (H) Marit Nybakk (A) Asmund Kristoffersen (A) Rolf Reikvam (SV) Sigrun Eng (A) Komitévervene var fordelt som følger i 2004: Komité Medlem Medlem Politisk komité Finn Kristian Marthinsen Per Ove Width Forsvarskomiteen Marit Nybakk Teknologikomiteen Åge Konradsen PR-komiteen Rolf Reikvam Budsjett-komiteen Marit Nybakk Presidentkomiteen Finn Kristian Marthinsen Den faste komité Finn Kristian Marthinsen Per Ove Width Marit Nybakk Den vesteuropeiske unions (VEUs) parlamenta- og observatørlandene (Danmark, Finland, Irland, Sve- rikerforsamling ble opprettet i 1954 og består av 115 rige og Østerrike). Forsamlingen utarbeider rapporter faste representanter fra de ti medlemslandene (Belgia, og vedtar anbefalinger og uttalelser om forsvars- og Frankrike, Tyskland, Hellas, Italia, Luxembourg, Ned- sikkerhetspolitiske spørsmål som oversendes Rådet erland, Portugal, Spania og Storbritannia). I tillegg (regjeringssiden). Forsamlingen møtes til sesjoner to møter representanter for de seks assosierte medlemmer ganger årlig i Paris. (Island, Norge, Polen, Den tsjekkiske republikk, Tyrkia Som assosierte medlemmer deltar de fem norske og Ungarn), de assosierte partnerlandene (Bulgaria, representantene fullt ut under de to årlige sesjonene og Estland, Latvia, Litauen, Romania, Slovakia, Slovenia) i komitémøtene, men har ikke stemmerett i plenum. De 2 Innst. S. nr. 209 – 2004-2005 fem faste medlemmene av delegasjonen var også med KOMITEENS MERKNADER på ulike komitémøter i løpet av året.
    [Show full text]
  • Utklippsregister
    UTKLIPPSREGISTER FOR SAMARBEIDSUTVALGET FOR VELFORENINGER I HAMAR. OPPDATERT 9. SEPT .2011. OPPDATERT 12.OKT. 2011. OPPDATERT 9.DES. 2011 OPPDATERT 28.JAN.2012. OPPDATERT 20.FEB.2012 REGISTERET HAR NOEN AV DE SAMME TEMA SOM DOKUMENTREGISTERET FOR SAMARBEIDSUTVALGET. I TILLEGG KOMMER TEMA SOM BERØRER SAMARBEIDSUTVALGETS ARBEIDSFORMÅL OG HENSIKT. REGISTERET HAR HENVISNINGER TIL KILDER, OG DET ER SORTERT PÅ DATOER. FOR Å SPARE TID. SKRIVES REGISTERET MED STORE BOKSTAVER. DET ER DERFOR HELLER IKKE HENVIST TIL OM UTKLIPPET ER NOTERT PÅ FLERE TEMA. FRA 2011 SNUR OPPSETTET MED DE SISTE KLIPP ØVERST, DET KOMMER STORE OG små BOKSTAVER OG HENVISNINGER TIL FLERE TEMA DET ER HOVEDSAKELIG 3 KILDER TIL DETTE UTKLIPPSREGISTERET: HAMAR ARBEIDERBLAD, HAMAR DAGBLAD OG AFTENPOSTEN. DET ER SUPPLERT MED ANDRE LOKALAVISER OG ANNEN RIKSPRESSE, SÆRLIG VG OG DAGBLADET. NOEN UTSKRIFTER FRA MEDIA PÅ NETT ER OGSÅ TATT MED. DET UNDERSTREKES AT UTKLIPPSREGISTERET ALLTID VIL UTGJØRE ET BEGRENSET UTVALG. DET FORELIGGER ET PAPIRLAGER FLERE ÅR TILBAKE. NÅ ER STOFFET AV DET SISTE, HENTET FRA HØSTEN 2010 OG TIL NÅ HØSTEN /VINTEREN 2011 OG INN I 2012. DET ER MENINGEN Å LEGGE DETTE UTKLIPPSREGISTERET INN PÅ HJEMMESIDENE TIL SAMARBEIDSUTVALGET FOR VELFORENINGER I HAMAR FØR VALGET HØSTEN 2011. ETTER NYTTÅR , I JANUAR 2012, VIL REGISTERET BLI SNUDD, DET VIL SI AT DE SISTE UTKLIPP KOMMER ØVERST I HVERT TEMA. REGISTERET ER PÅ FORSØKSSTADIET, OG DET ER USIKKERT OM DET BLIR FOR ARBEIDSKREVENDE Å FØLGE OPP OVER TID. EN OPPDATERING BETYR IKKE NØDVENDIGVIS AT ALT STOFF ER KOMMET MED. DET FORELIGGER ET STORT PAPIRLAGER. IDE OG RETTIGHETER TIL DETTE REGISTERET TIL HØRER GUNNAR W.
    [Show full text]
  • Landbrukets Plass I Stortingspartienes Prioriteringer
    Landbrukets plass i stortingspartienes prioriteringer En gjennomgang av enkelte saker i perioden 1997-2001 Odd Lutnæs Kortnotat 4 - 2001 NORGES BONDELAG ~ _No_rs___ k __~ ~ Landbrukssamvirke Landbrukets Utredningskontor Schweigaardsgt. 34C Pb 934 7 Grønland N-0135 OSLO 1lf 22 05 47 00 Fax: 22 17 23 11 E-post: [email protected] http://lu.landbrnk.no Forord Norges Bondelag ønsket årette oppmerksomheten mot stortingspartienes håndte1ing av enkelte viktige landbrukspolitiske saker i stortingsperioden 1997-2001. Landbrukets Utredningskontor har på den bakgrunn tatt for seg et utvalg saker, og sett nærmere på hvordan disse er blitt håndte1t i Stortinget. Utvalget av enmer og saker for gjennomgangen har skjedd i samarbeid med Norges Bondelag. Vi vil få takke de ansatte ved stortingsarkivet for rask og god hjelp for å framskaffe nødvendig informasjon for å få ferdigstilt notatet. Kortnotatet er ført i penn av Odd Lutnæs ved Landbrukets Utredningskontor, som også står ansvarlig for de opplysninger, slutninger og beh·aktninger som kommer fram i notatet. Vi takker Norges Bondelag for et interessant oppdrag. Oslo, juli 2001 Hanne Eldby Prosjektkoordinator Side l Innhold 1 mNLEDNING ..... ... ....... .. ............................... " .. " ....... " ....... " ... "" ....... .... " .. "." ....... ... 1 1.1 DET LANDBRUKSPOLITISKE KOMPROMISSET - LANDBRUKSMELDTNGEN """""."""".". 1 1.2 NORSK LANDBRUKSPOLITIKK M ER SAMMENSATT ENN SOM SÅ"""".""."."""".".""."" 2 1.3 LITT NÆRMERE OM VALGT METODE OG BRUKA V KILDER """" """"""""""""."""""" 2 2 SAKER TIL DRØFTING
    [Show full text]