Samfunn Økonomi

2 –2012 • Fanny Voldnes: Folkevalgt styring eller markedsstyring? • Stein Østre: Skattebetalernes penger SAMFUNN • Hallvard Bakke: Mytene om den dynamiske skatte- ØKONOMI& politikken REDAKSJONSRÅDET Bjarne Jensen Fanny Voldnes Nils Aarsæther Professor i offentlig økonomi ved Høgskolen Fanny Voldnes er registrert revisor, cand. Dr.philos., professor ved Universitetet i i Hedmark, avd. for økonomi og ledelses philol og er leder av samfunnsøkonomisk Tromsø, Institutt for sosiologi, statsvitens fag, Rena. Sosialøkonom fra Universitetet i enhet i Fagforbundet. Hennes hoved kap og samfunnsplanlegging. Forskingsfelt: Oslo. Spesielt opptatt av finansiering, styring beskjeftigelse har i mange år vært refor Lokalt demokrati og kommunal planlegging. og planlegging i kommuner og offentlige mene i offentlig sektor og utfordringene de Kva rolle spelar kommunar for lokal velferd, velferdstjenester. Tidligere adm.dir. i har ført med seg for styring, for ansattes samfunnsbygging, næringsutvikling – og som Kommunekreditt, rådmann i Bergen og arbeidsforhold og for opprettholdelse av politisk arena? Kva slags utviklingstendensar Kristiansand, førsteamanuensis ved Høg gode offentlige tjenester til befolkningen. ser vi i kommunane i dag? Aarsæther har skolen i Agder og ansatt i Finans og Sosial Dette arbeidet hun også med i de ti årene arbeidd med dette regionalt, i dei nordiske departementet. Han har skrevet flere bøker hun var ansatt i LO sentralt. landa, og mot russiske og kanadiske kom om KommuneNorge, og har også ledet [email protected] munar. Forskinga på lokaldemokratiet er flere offentlige utredninger om finansiering vidareført gjennom anvendt forsking og og styring av offentlige velferdstjenester. rådgiving. Institutt leder (2005–2009) og Underviser i offentlig økonomi og finansier underviser nå på den samfunnsfaglige plan ing på masterstudiet i offentlig ledelse og leggarutdanninga ved Universitetet i Tromsø, styring (MPA). ved sidan av innsats i vidareutdanning og [email protected] foredragsverksemd. [email protected] Alf-Inge Jansen Ove Gustafsson Magni Melvær Dr.philos., professor emeritus, Universitetet Førsteamanuensis ved Trondheim økono BIBLIOTEKLEDER i Bergen, Institutt for administrasjon miske høgskole. Har statsvitenskap som Arbeider blant annet med forskningsdoku og organisasjonsvitenskap og forsker hovedfag, med spesiell interesse for offentlig mentasjon. Skal være bindeleddet mellom I, Transportøkonomisk institutt, Oslo. politikk og administrasjon, samt velferdspoli forskere og dem som utfører fagfelle Forskningsfelt: Offentlig politikk og for tikk. Forskningsfeltet er konkurranseutset vurderingene av vitenskapelige artikler. valtning, blant annet formingen og etablerin ting. Har gjennom ulike vitenskapelige [email protected] gen av miljøvern som politisk sektor i Norge. artikler tatt opp temaene konkurranse Har sammen med Oddgeir Osland og Atle utsetting av kommunale tjenester og Nyhagen publisert artikler og papers om hvordan dette virker inn på kommunene og klimapolitikken og økologisk moderniser tjenestene. Noen artikler har hatt fokus på ing. Arbeider nå med spørsmål vedrørende styring av organisasjoner i grense området temaer som: Økonomiske instrumenter som mellom offentlig og privat sektor. Dekan ved virkemidler i miljøpolitikken på transport Trondheim økonomiske høgskole i perioden feltet, og Økonomene og offentlig politikk. 2007–2011. Underviser i statsvitenskap og Gjeste forsker og foreleser ved europeiske samfunnsvitenskapelige metode. Underviser universiteter, og har vært medlem av inter og veileder MPAstudenter ved Copen nasjonale, faglige komiteer. hagen Business School. alf[email protected] [email protected] INNHOLD Velferd viktigst Bjarne Jensen . 2 Omstillings kompetanse gir en vellykket norsk forvaltning Gerd Eva . 4 Folkevalgt styring eller markedsstyring? Fanny Voldnes . 6 Er verdiene i norske kommuner i endring? Tor Busch og Grete Wennes . 28 Bruken av finansregnskap i det offentlige Jon Lundesgaard . 32 Skattebetalernes penger Stein Østre . 38 Bokanmeldelse . 49 Når storebror ser deg Christian Kjølaas . 50 Mytene om den dynamiske skattepolitikken Hallvard Bakke . 52 En beretning om blindhet Harry Herstad . 64 SAmfUNN ØKonom& I Redaksjonen avsluttet 9.12.2012 BESØKSADRESSE Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom- ISSN 1893-3009 Keysers gt.15 plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen Inngang Munchs gate seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med Fagredaktør: Bjarne Jensen Opplag: 10 000 0165 Oslo redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager www.fagbladet.no mot pressen. Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 Send tips til [email protected] PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, ADRESSEENDRING 0101 OSLO. Design: Avrio design/Anne Vines [email protected] Telefon 22 40 50 40 Trykkeri: Aktietrykkeriet AS FAGREDAKTØREN Velferd viktigst Norge bruker mye på felles velferdstjenester, men mindre enn vårt velstandsnivå tilsier . Det er blitt vanlig å hevde at vi i Norge bru De siste 20 årene har andelen av syssel ker så mye i offentlig sektor at bedre velferds setting i offentlige velferdstjenester og felles tjenester ikke er et spørsmål om økte ressurser goder utgjort omkring 28 prosent av samlet eller bevilgninger, men å bruke ressursene mer sysselsetting i Norge . Hva innebærer det så effektivt . at ressursbruken til felleskonsumet vårt er en Vår riksrevisor utbasunerte på en stor fast andel av samlet ressursbruk? konferanse nylig at siden norske offentlige ut Hovedtyngden av velferdstjenestene er gifter har passert 1000 milliarder kroner, er individorienterte tjenester i helse og sosial ikke penge eller ressursmangel noe problem . sektoren, og i oppvekst, utdanning og kul Bedre offentlige tjenester dreier seg, også iføl tur . Slike tjenester, enten de drives i offentlig ge ham, om en mer effektiv ressursbruk . eller privat sektor, lar seg ikke effektivisere på samme måte som vareproduksjon i industri, Selvsagt er det viktig at ressursene våre blir landbruk, skogbruk og fiske . brukt mest mulig effektivt . Imidlertid er det Når et land blir mer velstående økono slik at bare litt over halvparten av offentlige misk, går sysselsettingen i de vareproduseren utgifter brukes til offentlig konsum, det vil de næringene ned, mens den øker i de tjeneste si til velferdstjenester i helse og sosialsekto ytende næringene . For eksempel var andelen ren, offentlig skole og utdanning, kulturvirk av sysselsettingen i vareproduserende nærin somhet, politi og rettsvesen, forsvar og andre ger i 1970 ca . 44 prosent, mens den i tjeneste felles goder som hele samfunnet er avhengig av . ytende var 56 prosent . I 2010 var dette endret Resten er overføring av inntekter til pri til henholdsvis 25 og 75 prosent . vate . Storparten gjelder trygdeutbetalinger for å sikre inntekter til dem som ikke lenger Den beste forklaringen har den amerikanske er yrkesaktive, og mottakerne har i stor grad økonomen Baumol gitt . Han tok utgangs selv betalt for det da de var yrkesaktive . Alter punkt i framføringen av en strykekvartett nativet er å organisere dette gjennom private av Mozart . Den krever samme tidsbruk og forsikringer . bemanning i dag som da den ble komponert rundt 1780 . På lignende måte er det for indivi Når det gjelder inntektsoverføringer og dorienterte tjenester i både offentlig og privat offent lige forbruk, ligger Norge på gjen virksomhet . Skal tilbudet økes, samtidig som nomsnittet av den andelen sammenlignbare kvaliteten opprettholdes, må også arbeidsinn OECDland bruker . Dette gjelder også når vi satsen økes . korrigerer for vårt høye bruttonasjonalpro Slik er det ikke med vareproduksjon og dukt som følge av oljeinntektene . tjenester som kan rasjonaliseres, for eksempel 2 Foto: ColourboX gjennom IKTbruk og nytt utstyr . Der har det privat konsum på 4 prosent, mens det offent vært store produktivitetsforbedringer . Derfor lige konsumet bare øker med 2,1 prosent . produserer slike næringer i dag langt mer med en brøkdel av tidligere bemanning . Dermed Hva er viktigst for å bedre befolkningens vel frigis arbeidskraft til individorienterte tjenes ferdsnivå? Størst økning til mat og drikke ter som vi ønsker og har behov for . Denne av varer, biler, feriereiser og frisør, eller til pleie gjørende mekanismen i velstandsutviklingen og omsorgstjenester, helsetjenester, skole og burde være allmennkunnskap i dagens norske utdanning, kultur, politi og rettsvesen? samfunn . Dersom vi spør folk flest, tror jeg at svaret vil bli at de grunnleggende velferdstjenestene Hva betyr det å ha som politikk at andelen er viktigst . Er dette riktig, blir det et paradoks av ressursbruken til velferdstjenester ikke skal at den prioriteringen som våre politikere står øke når vårt inntektsnivå økes? Det betyr at for, med lovmessig sikkerhet fører til det mot vårt private forbruk til bedre mat, flere reiser satte . og restaurantbesøk, dyrere biler og mer til Problemet har særlig sammenheng med frisør tjenester kan øke mer enn det vi bruker finansieringen av offentlige velferdsgoder . til felles helsetjenester, pleie og omsorg, ut Derfor har vi i dette nummeret to artikler som danning og oppvekst . fokuserer på viktige utfordringer i vårt skatte Siden 1990 har det private konsumet økt system . med gjennomsnittlig 3,4 prosent pr . år, mens det offentlige konsumet økte med 2,7 prosent . Bjarne Jensen I 2013 legger regjeringen

Load more