Eu I Krise 17
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
2|2012 Standpunkt neitileu.no DAG SEIERSTAD: VIKARBYRÅDIREKTIV: NYTT, GRATIS VETT-HEFTE: Hvordan kan Ap trassar 25 eksempler på vi hjelpe et ei samla EØS-innblanding i Europa i krise? fagrørsle! samfunnet vårt Kommentar, side 3 Side 4 og 5 Side 12 og vedlagt Vett-hefte EØS-KONFERANSEEU I KRISE 17. MARS: Hva er ditt alternativ? • 15. mars legger Alternativ- prosjektet fram sin rapport. Den presenterer åtte ulike alternativ til dagens EØS-avtale. • Nå er det opp til deg, sammen med Nei til EU, partiene og organisasjonene, å sikre at EØS- debatten får driv. • El og IT Forbundet, Fagforbundet, SV og Senterpartiet tar opp hansken. • Nei til EU starter debatten med konferanse lørdag 17. mars. Bli med du og! Lederen og sidene 8-12 Meld deg inn med SMS Send følgende SMS-melding NEITILEU <DITT NAVN OG POSTADRESSE> til 2090 (Kroner 150,-) B-blad. Returadresse: Storgata 32, 0184 Oslo 22. årgang. Opplag: 33 000 | 2 | LEDER Standpunkt | 2-2012 Jeg var tilhenger i 1994, og mener fortsatt prinsipielt at ,, Norge bør være med i EU, som de siste femti årene har bi- dratt til å skape fred i Europa. Men jeg ser ikke noen situa- sjon der det er aktuelt for Norge i dag, og derfor ville jeg måtte tenke meg om to ganger om jeg fikk spørsmålet nå. Utenriksminister Jonas Gahr Støre i Klassekampen 23. januar 2012. Av Heming Olaussen, leder i Nei til EU Tegning Pål Hansen, alias UKRUT.no Den nye EU-debatten: Den som Norge trenger • I Norge sier opptil 80 prosent nei til EU. Det har vært nei-flertall i sju år. • Jens Stoltenberg har avlyst all EU-omkamp for sin del. • I EU er det krise, motsetninger og forvirring. • EU er likevel i praksis på full fart mot en type føderal statsdannelse. Mot dette bakteppet er det et nasjonalt ansvar for norske politikere, organi- sasjoner, media og samfunnet som helhet å redefinere vårt forhold til EU. Medlemskap er uaktuelt, og vil bli det i mange år – kanskje for alltid. Og da snakker vi ikke om «medlemskap», men å inngå i en Europeisk føderalstat og oppløse Norge som suveren stat. Det ansvarlige i denne situasjonen er ikke å slå ring om EØS-avtalen. Det ansvarlige er å stille spørsmålet: Hva ivaretar vitale norske interesser best i forhold til EU i årene framover? For å samarbeide og handle med EU, det skal vi. Det er alle enige om. Da må man også være villig til å se på EUs utvikling, og hvilke konsekvenser denne har og kan ha for Norge. Å forhol- de seg til EU slik Europautredningen har gjort – som en kjent og statisk størrelse – kan fort bære galt av sted. I de siste årene har vi sett et EU som beveger seg raskt bort fra det vi kan gjenkjenne i «den nordiske modellen», oss alkoholreklame på TV, på tross av blant kristenfolket ser vi at kritikken til Brussel, dersom det er politisk vilje og og over i en utvikling der markedsin- at få i det norske samfunnet har ønsket framføres. Dette er nye, og uvante toner mot. Først og fremst må det være vilje og teressene i sterk grad går foran og på det. Det er dette EU som vil at Norge – men det viser at EØS-kritikk er et mye mot til debatt. Parolen om «å slå ring om bekostning av demokratiet og andre skal liberalisere handelen med matvarer bredere fenomen enn Støre vil ha det til. EØS» er ingen åpen invitasjon til en bred sentrale samfunnsverdier. Vi har sett det enda mer, slik at EU kan eksportere mer Meningsmålinger viser et stabilt bilde samfunnsdebatt, men et angstpreget i EUs håndtering av krisa, der tre spor til Norge. Det er dette EU som gjør at av at befolkningen klart foretrekker en forsvar for det bestående. Et konserva- følges: Kutt i levestandard og velferdsgo- norsk politikk på område etter område handelsavtale framfor EØS. tivt svar. Det trengs mer radikale ideer der for vanlige mennesker, tilsidesetting blir mindre og mindre styrt av nasjonale Europautredningen (NOU 2/2012) for å komme i inngrep med en verden i av demokratisk legitimitet ved å presse interesser. Noen eksempler er energilov- viser først og fremst en ting: At det er forandring. Den mest sentrale verdien fram innsetting av EU-lojale statsminis- givning, olje- og gassvirksomheten, dis- behov for kunnskap og debatt om EØS- som må forsvares og videreutvikles er tere i Hellas og Italia, og kraftig overfø- triktspolitikken og likestillingspolitik- avtalens mange tilsikta og utilsikta ideen om folkestyre – demokrati. Det er ring av makt til Brussel på bekostning av ken. For flere konkrete eksempler, se Nei virkninger for det norske samfunn og demokratiet som står i fokus i de mest medlemslandenes autonomi. Det er dette til EUs skriftserie Vett, nr. 1-2012. demokrati. brennende konfliktene i hele verden. Og EU vi skal forhandle med og avtale med i Innsikten i at det er EØS-avtalen som det er som eksempel på demokrati at EU framtida. påfører oss disse samfunnsendringene Det er i denne situasjonen at faller igjennom, og som EØS faller totalt vi verken har ønsket eller etterspurt, Alternativprosjektet legger fram sin igjennom. Hvordan kan man hevde de- Dette EU vedtar lover og regler som er voksende. Først og fremst i fagbeve- alternativrapport om EØS, og viser oss mokratiske idealer og samtidig forsvare i stadig sterkere grad svekker arbeids- gelsen, men også i andre leire. Det er at Norge har en rekke valgmuligheter. EØS-avtalen? Det er umulig. Gjenreis folks og fagbevegelsens stilling, også i svært interessant når ledende folk i FrP EØS er slett ikke den eneste saliggjø- demokratiet og reis debatten om alterna- Norge. Det er dette EU som nå påfører nå stiller spørsmålstegn ved EØS. Også rende veien. Norge kan velge en ny vei tiver til EØS! Standpunkt TIPS OSS! Standpunkt-redaksjonen blir alltid glad for tips fra leserne. E-post: [email protected] | SMS: Send NTEU tips [ditt tips] til 2030 Ansvarlig redaktør: Heming Olaussen Gundersen, Jens Kihl og Kjell Arnestad. Redaksjonen avsluttet: 27.2.2012 Annonser og istikk: Ta kontakt for pris og Redaktør: Sindre Humberset Opplag: 33 000 Medlemskap i Nei til EU informasjon. Budskapet i annonser og istikk Layout: Eivind Formoe Post- og besøksadresse: Storgata 32, koster 290,– kroner pr. år, og kan står for annonsørens regning og trenger ikke Redaksjon: Hildegunn Gjengedal, Marianne 0184 Oslo betales inn til kontonummer være sammenfallende med Nei til EUs syn. Granheim Trøyflat og Dag Seierstad. Kontakt oss: [email protected] 7874 05 01517. Korrektur: Lill Fanny Sæther, Elisabeth Telefon: 22 17 90 20 Trykkansvarlig: Datatrykk KOMMENTAR | 3 Bygge dobbeltspor. «Arbeidsløse franske og spanske anleggsarbeidere kunne få opp farten med å bygge dobbeltspor vi så sårt trenger», skriver Dag Seierstad. Bildet viser et tog lastet med sviller på vei til en jernbaneutbygging i Setúbal i Portugal. FOTO : NUNO MORÃO Hjelp som er hjelp «Norge har bidratt med 55 milliarder kunne få opp farten med å bygge dob- kroner til kriserammede EU-land.» Det Arbeidsinnvandrerne har økt Norges beltspor vi så sårt trenger. har nok de fleste fått med seg. Det som ,, brutto nasjonalprodukt med flere titalls Eksempel 5: Vi kunne støtte oppbyg- ikke fortelles med like store bokstaver, gingen av fagforeninger i østlige EU- er at milliardene er gitt som lån, lån som milliarder hvert år de siste åra. land langt utover det vi gjør i dag. Det krever at regjeringene kutter så det svir ville på sikt gi bedre lønns- og arbeids- både i arbeidslivet og på husholdnings- kommet fra andre nordiske land, men legge: Vi får hjelpe slik at vi her i Norge vilkår der øst og motvirke de mest ek- budsjettene. også de fra land med langt høyere ar- ikke taper på den hjelpen vi gir. Bedre er streme formene for hel- og halvkriminell Utenriksminister Støre begrunna hjel- beidsløshet enn i Norge. vi nok ikke. sosial dumping i land som Norge. pen med at verdens rikeste land ikke kan Arbeidsinnvandrerne har økt Norges Eksempel 1: Når vi tar imot innpå vende ryggen til europeiske land i krise, brutto nasjonalprodukt med flere titalls 100.000 arbeidsinnvandrere fra Polen Det er i denne retningen vi kan bidra, vi men føyde raskt til at vi kom til å tjene på milliarder hvert år de siste åra. Sjøl om vi og Baltikum, tapper vi disse statene som lever i et land med overflod av pen- hjelpen: Lånet skulle jo betales tilbake, antar at de bare øker nasjonalproduktet for arbeidskraft de kunne trenge sjøl. ger «vi ikke kan bruke innenlands», ikke og med renter! Riktignok med lavere med halvparten av det en gjennomsnitt- Helsearbeidere og faglærte anleggs- og «vender ryggen til det kriserammede rente enn kriselanda kunne oppnå på de lig norsk arbeidstaker bidrar med, betyr bygningsarbeidere er for lengst blitt Europa» slik vi halvveis har gjort med vanlige finansmarkedene. dette et tilskudd til norsk økonomi på mangelvare i mange land. Vi kunne IMF-lånet på 55 milliarder kroner! Men hva er vitsen med å gi lån til land minst 40 milliarder kroner i året. finansiere helseutdanning og lærling- Alternativet er som kjent å bruke som allerede har for stor gjeld til at de Gigantlånet på 55 milliarder er – i opplegg i land som nå kutter i alle typer pengeoverfloden til å kjøpe aksjer i euro- klarer å betjene den? Og hva er vitsen hvert fall så langt – ment som et en- utdanning og opplæring. peiske selskap som blir mindre verdt jo med å tvinge land til å kutte på alt som gangsbidrag. De 40 milliardene kommer Eksempel 2: Vi kunne sende langt flere verre det går med Europa. kan kuttes når de trenger vekst for å få som tilskudd til den norske samfunnø- med lidelser som psoriasis og leddgift til Standpunkt folk tilbake i arbeid? konmien hvert år.